KJELLER ER HELE NORGES FLYPLASS! 1912–2020

Avinor og Luftfartstilsynet: Forslag til program for introduksjon av elektrifiserte fly i kommersiell luftfart INNSPILL til «Forslag til elflyprogram»

VERDIFULL INFRASTRUKTUR FOR FRAMTIDEN! INNSPILL Forslag til elflyprogram

«Samferdselsdepartementet (SD) har gitt og Luftfartstilsynet i oppdrag å utvikle forslag til et program for innfasing av elektrifiserte fly i Norge».

S ALPHA ELECTRO: Pipistrel Alpha Electro var det første elektriske motorflyet i Norge, med baser­ på Gardermoen og Kjeller. Flyet hadde «first flight» for pressen 18. juni 2018 på Gardermoen­, med fartøysjef Dag Falk-Petersen og passasjer statråd Ketil Solvik-Olsen.

2 KJELLER 108 år – 1912–2020 «Programmet skal utformes i henhold til Utredningsinstruksen, hvilket i praksis betyr at det skal anbefales mål, tiltak og virke­ midler for innfasing av elektrifiserte fly».

KJELLER 108 år – 1912–2020 3 INNSPILL Forslag til elflyprogram

S 100% ELEKTRISK: Olav Mosvold Larsen fra Avinor sammen med stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland (H) før flygning i Pipistrel Alpha Electro LN-ELA i 2018.

4 KJELLER 108 år – 1912–2020 KJELLER 108 år – 1912–2020 5 I. infra. u...

”UI.

.I

...l .—

an.... '.

II. l..J. ..T

..* ...... J.Fr

H.

H ul...... —.I—

..... l11 IoJILJI1 ka......

.au... n.. .lu-511. f...-......

...ur . ! r i ? '" I

III- n..

5:34.! l.": flå-...

{I _ IF f . ). 1-1-

; .1 f '. .r' I 1'. I H l- '5. IJ. I I

p- "! 5 Ji f i, i l ' ". . .T :l

'I =!

J 'N.

ll. l. I} LI-

.hu—..—

A' I g.] '!- P .

1'.

I i” "1 6. I..

11,7— INNSPILL Forslag til elflyprogram

S TAKEOFF: Testpilot Anders Håkensen­ i DH82A Tiger­ Moth ­LN-ADC passerer­ LSK og Åråsen etter takeoff på bane 12 lørdag 10. ­august 2013.

8 KJELLER 108 år – 1912–2020 Det vises til invitasjon fra Samferdelsdepartementet om innspill til «Forslag til program for introduksjon av elektrifiserte fly i kommersiell luftfart».

Kjeller har vært base for det første elektriske motorflyet, Pipistrel Alpha ­ Electro­, fra sommeren 2018 til høsten 2019. En lang rekke politikere, nærings­topper og andre interesserte inn- og utland er blitt invitert til Kjeller for testflygninger med LN-ELA.

Samferdselsdepartementet har ifølge «Forslag til elflyprogram» opplyst at forslaget/rapporten «sammen med blant annet NOU 2019:22 «Fra status­ symbol til allemannseie – norsk luftfart i forandring» og rapporten «Teknologi ­ for bærekraftig bevegelsesfrihet og mobilitet» fra Ekspertutvalget for «Europas teknologi ­og fremtidens transportinfrastruktur levert 27.06.19, skal inngå kulturminneår 2018 markerer som grunnlag for omtale av elektrifisering av luftfarten i Stortingsmeldingen et vendepunkt i om Nasjonal Transportplan (NTP) som kommer våren 2021. Det begrenser Europas sta­ dig økende imidlertid ikke Regjeringens mulighet til å fremme forslag­ som er relevante kulturarv­ for elektrifisering av luftfarten for Stortinget før ny NTP legges frem». bevegelse. […] Tids­punktet for handling er nå!» Flere utredninger og rapporter fra myndighetene tar ikke for seg helheten innen­ luftfarten. Det er derfor svært positivt at FOU 2019:22 nettopp etterlyser­ en ny strategiplan for hele luftfarten. Mye av aktivitetene innen allmenn­flysegmentet har stor betydning innen rekruttering, utdanning, trening­ og mestring. Det er av avgjørende betydning at allmennflysegmentet rustes kraftig opp i årene framover til å møte nye utfordringer og behov.

Ifølge ledelsen i Avinor er det «behov for et forsterket ­nettverk av småfly­ plasser rundt og andre større byer i Norge».

KJELLER 108 år – 1912–2020 9 INNSPILL Forslag til elflyprogram

S ELFLY: Øyvind Nyberg flyr selv Pipistrel Q GLEDE: Barnehagebarn og S INSPIRASJON: Kjeller flyplass er en av de Virus. Her foran Alpha Electro som var det ansatte fra Krabat barnehage største og viktigste inspirasjonsparkene vi har i første 100% elektriske motorflyet i Norge. ­stortrives på Kjeller. Norge. Her RR232 «RAB» i norske farger i 2016.

10 KJELLER 108 år – 1912–2020 Allmennflysegmentet kan styrkes ved å etablere et nytt statlig selskap, eventuelt­ et søsterselskap til Avinor‚ som får ansvar for å ivareta eksisterende småflyplasser og anlegg, samtidig som ny infrastruktur i form av flyplasser planlegges, prosjekteres og etableres.

Det kan eksempelvis finansieres med 2–3 prosent av flyseteavgiften. Slik kan småflyvirksomheten styrkes år for år.

Flyplassene på , Kjeller og Bømoen kan inngå som nasjonal «Kjeller flyplass infrastruktur­ i det nye selskapet. Salget av 91 dekar fra AIM til Aspelin kan bli og skal Ramm høsten 2016 bør også reverseres. bli et nasjonalt og internas­ jonalt fyrtårn Det er sannsynlighet for at nye flysystemer vil skape helt nye bransjer, som knyttet til åpner for nye tilbringertjenester til de store flyplassene. Dette vil være en ny norsk luftfarts­ historie». type «hub», som kan ligge utenfor TMA, men nær offentlig transport. Kjeller er et godt eksempel på en ideell framtidsrettet løsning på dette behovet. Styreleder Per Harald Grue i Norges Kulturminne­vern under åpningen av Flydagen på Kjeller 3. juni 2018

KJELLER 108 år – 1912–2020 11 INNSPILL Forslag til elflyprogram

S FLYDAGEN: Flydagen på Kjeller ble Q Filmfestival: TopGun med Tom Cruise var hovedattraksjon da arrangert for 30. gang i 2018. Her et bilde Filmfestivalen­ AERO ble arrangert på Kjeller for første gang i 2018. fra 2011.

12 KJELLER 108 år – 1912–2020 Litt om kulturarven og infrastrukturen på Kjeller flyplass;

Kriteriene for vern av flyplassen overlapper med kriteriene for vern av flyplassen­ som kulturlandskap. Det handler med andre ord om et historisk og særpreget landskap i et stadig ekspanderende urbant miljø. Kjeller er en «grønn lunge», et levende flyhistorisk museum og springbrett for et av Norges­ største forsknings- og innovasjonsmiljøer.

Norges Kulturvernforbund vil sikre at «Kjeller flyplass kan bli og skal bli et nasjonalt og internasjonalt fyrtårn knyttet til norsk luftfarthistorie».

Som arnested for norsk flygning har Kjeller vært sentral i pionértiden Regjeringen og etableringen­ av norsk luftfart, luftsport og luftmakt. oppfordrer alle til å tenke nytt og være mer in­ Norsk Luftseiladsforening inviterte til «Landsinnsamling til Luftflaate» i novative, skape ny teknologi­, 1912 og finansieringen­ av Hærens to første fly av typen Maurice Farman nye løsninger Longhorn MF.7, en lastebil og øvrig utstyr til oppstart av flyoperasjoner. og nye virksom­ Første treningsflygninger­ på Kjeller fant sted 21. september 1912 med heter som på sikt kan erstatte­ oppvisninger­ påfølgende dag. deler av dagens oljeinntekter­.

De første to årene fra 1912 til 1914 ble Hærens flyvevesen og armeens flyveplass­ på Kjeller etablert og driftet med midler fra landsinnsamlingen og private­ bidragsytere i regi av Norsk Luftseiladsforening.

Roald Amundsen var som kjent første flyelev på Kjeller og tok landets første internasjonale flysertifikat (kalt ‘Patent’) 11. juni 1914. Flygningene på Kjeller­ gjorde det mulig for Roald Amundsen og hans besetninger å tenke nytt og utradisjonelt­ i kappløpet for å være først på Nordpolen.

Det resulterte i svært dristige ekspedisjonsflygninger med Dornier Do J Wal

KJELLER 108 år – 1912–2020 13 INNSPILL Forslag til elflyprogram

«Kjeller Flyhistoriske Forening (KFF) ble stiftet i 1994 og har som mål å ivareta unike luftfartshistoriske ­verdier på Kjeller, samt etablering av et bedriftsmuseum for Luftforsvaret­ Logistikkorganisasjon/FLO Kjeller og Flyfabrikken/AIM Norway».

14 KJELLER 108 år – 1912–2020 I 2019 feirer Kjeller flyplass 107 år og 70 år med jetjagerfly­! Flydagene/Kjeller Airshow arrangeres 16. juni 2019. Foto: Forsvaret/FLO Kjeller/KFF

KJELLER 108 år – 1912–2020 15 INNSPILL Forslag til elflyprogram

s BIRDDOG: Niels Mykleby flyr Cessna­ Q LANDING: Jan Mayen og Kjeller har Norges to eneste feltflyplasser i Birddog – et av våre populære og sjeldne Forsvaret­. Rullebanen på Kjeller ble anlagt i 1949, og var ferdig anlagt og god- veteranfly­ på Kjeller. kjent dagen før Vampire B-AT landet 22. oktober. Landingen markerte starten på jetalderen på Kjeller.

16 KJELLER 108 år – 1912–2020 N24 og N25 i 1925 og flygningen over Nordpolen natt til 12. mai 1926 med luftskipet Norge.

Allerede som første flyelev på Kjeller var målet for Roald Amundsen klart. Han var overbevist om å utnytte flygningens muligheter for å komme først til Nordpolen­. 12 år etter de første flygningene på Kjeller lyktes han med dristige­ planer og en stor porsjon heltemot.

Nå kan Kjeller­ Polpunktet ble passet 12. mai 1926 kl 02:20 og et norsk, italiensk og flyplass bli en test om våre amerikansk­ nasjonalflagg ble kastet ned mot isen. Det var første gang et politikere har luftfartøy­ gjennomførte en flygning mellom Europa og Amerika over Arktis­. evnen til å tenke nytt, og se nye Etter 72 timers­ flygning under delvis dramatiske forhold krasjlandet luftskipet­ muligheter, ved Teller i Alaska. eller fortset­ ter å holde fast i tidligere Det var 25 år etter at Roald Amundsen og hans besetninger­ hadde erobret­ LSK-triangel- Sydpolen. Roald Amundsens personlighet og meritter inspirerte nasjonale­ «drømmer» med storstilt storheter som Bernt Balchen og Thor Solberg. utbygging­ av boligblokker midt på den Før, under og etter 1. verdenskrig 1914–1918 vokste aktiviteten på Kjeller nest eldste fly­ betydelig, med store utvidelser i areal samt etableringen av nye hangarer plassen i verden og andre­ bygg. Store deler av datidens flyplassområde ble tatt i bruk som – en uerstattelig verdensarv. landings­plasser, som var vanlig med flytyper på 1920- og 1930-tallet.

«Flyplassen Kjeller ble utvidet og stelt; i september 1935 var den blitt 1000 m lang og 800 m bred», skriver Vera Henriksen i Luftforsvarets Historie Bind 1 «Fra opptakt til nederlag».

‘Kjeller – Hele Norges flyplass’ mener en bevaring av Kjeller bør innbefatte dagens lengde på rullebanen for å sikre aktiv­ bruk av kulturarven og samtidig

KJELLER 108 år – 1912–2020 17 INNSPILL Forslag til elflyprogram

S DEN YTRE FLYVEPLASS (DYF): Den ytre flyveplass (DYF) med Q FIESELER STORCH: Tor Nørstegård med Hundremeteren­ og -hangaren var arnestedet for norsk luft- ‘First Flight’ med Fieseler Storch LN-WNS makt, i samme område som i dag kalles Småflyhavna. 7. oktober­ 2017 på Kjeller flyplass.

18 KJELLER 108 år – 1912–2020 gi plass til videreutvikling­ av området på flyplassens premisser­. En forkorting av lengden på rullebanen vil dessuten føre til tilsvarende redusert­ sikkerhet­. De fleste hovedsteder i Europa har sentrumsnære flyplasser­. Kjeller flyplass ­har i alle år hatt og har fortsatt stor betydning for utviklingen av kunnskapsmiljøer­ lokalt, regionalt og nasjonalt.

Enkel tilgang til en rullebane med tilstrekkelig lengde, og som ikke er til hinder for annen trafikk på en hovedflyplass som Gardermoen, er en reserve Flere partier og også for landets sikkerhet og beredskap. Dette er forhold som naturlig bør politikere lokalt har markert seg tillegges vekt i en vernevurdering, og hensynstas på samme måte som NVEs sterkt for en flomsonekart over flyplassområdet i aksen mellom og . storstilt byut­ vikling av Kjeller flyplass. Det Begrepet sjeldenhet er unektelig gjeldende for Kjeller i flere sammenhenger. har ikke man­ Flyplassen har i snart 107 år vært vært en viktig base for Luftforsvaret, glet på gode anledninger og landets­ sikkerhet og beredskap. Historien til Kjeller er preget av drømmer, invitasjoner for dristighet, mot og innsatsvilje. Kulturminner fra annen verdenskrig har fram å tilegne seg kunnskaper til i dag sjelden oppnådd den historiske verdi og status de fortjener. og historisk innsikt om den Den ytre flyveplass (DYF) fra 1916 var som baser for taktisk militær flygning­ enestående luftfarts­ med hovedflyverkstedet, også kalt Ole Reistad-hangaren. Området var historiske et prioritert­ mål for amerikansk bombeangrep 18. november 1943 og fikk kultur­arven på Kjeller. betegnelsen­ ‘Target B’ under det britiske bombeangrepet 29. april 1944.

Som bevaringsverdige kulturminner i tilknytning til Kjeller flyplass kan nevnes en sjøflyhavn ved Nitelva (Kjeller Vest), tidlig anlagt i enden av dagens­ rullebane­, landingsbaner og treningsområder ved både den indre og ytre flyveplass, bunkere, bevarte bombekratre ved den såkalte «månetoppen», mitraljøsestillinger­, antiluftvern-posisjoner og sågar flere fangeleirer. Spor etter dette finnes fremdeles innenfor og utenfor flyplassen.

KJELLER 108 år – 1912–2020 19 INNSPILL Forslag til elflyprogram

Kjeller flyplass er verdens nest eldste flyplass med med kontinuerlige flyaktiviteter i over 106 år. Kjeller flyplass er arnestedet for norsk flygning og norsk militær luftmakt.

S STORFLOM: Kjeller flyplass var de første årene stadig utsatt for flom, her under en storflom i 1920 like etter at Hundremeteren­ (ses helt til venstre) og de 10 flyskurene (inntil Fetveien midt på bildet) til Flyskolen tilhørende Hærens flyvevesen­ var bygget og tatt i bruk. Foto: Forsvaret/KFF.

20 KJELLER 108 år – 1912–2020 Landsindsamling til luftflaate» ble i 1912 initiert av Norsk Luftseilads­ forening for innkjøp av to fly av typen Maurice Farman MF.7 Longhorn. Flyene ble innkjøpt før etablering av Hærens flygevæsen i 1913.

KJELLER 108 år – 1912–2020 21 INNSPILL Forslag til elflyprogram

S F-16: Testpilot for F-16 og F-35 på Kjeller, Eskil Amdal, fløy rS TAKTISK TRENING: Taktisk trening på bakken var som oppvisnings­pilot på Fighting Falcon F-16 686 i løpet av vanlig før pilotene ved Flyskolen og Flybataljonen ved 2012 – 100-årsjubileumsåret for norsk luftfart og luftmakt. Hærens flyvevesen gjorde seg klare til å ta av.

22 KJELLER 108 år – 1912–2020 Til sist kan nevnes behovet for bevaring av etterkrigstidens og nyere tids kulturminner­, herunder bygninger, landingsflater, rullebane og taksebaner med tilhørende installasjoner og objekter.

Den omfattende flyaktiviteten på Kjeller før, under og etter 2. verdenskrig bidro til en sterk utvikling for forsknings- og teknologimiljøene på stedet. «Rittmester Virksomheten på Kjeller gjennom flere tiår har hatt en enorm betydning for Henrik Thaulow utviklingen av dagens luftforsvar. var den første som kom i luften (i 12 minutter) Dette viser et stort behov for å ta en samlet vurdering av de nasjonale på Kjeller, og det skjedde lørdag verneverdier­ knyttet til flyplassen og som naturlig kan inngå som konkrete 21. september eksempler­ i Regjeringens kulturminnemelding til Stortinget. 1912. Løytnant Sejersted fikk også en tur, og Det blir for omfattende å ta med underliggende temaer og detaljer til de deretter tok overnevnte vernepunkter i dette innspillet. En ytterligere presisering av Thaulow flere småturer, og vernepunktene­ i dette innspillet kan legges fram. han avsluttet med søndagens begivenhet da Andre synspunkter og løsningsforslag: han som den For å skape attraksjoner med kulturhistoriske verdier bør fredede bygninger første norske og arealer på Kjeller i størst mulig inngå i en helhet. En videreutvikling av om­ flyver tok en fly­ tur over hoveds­ rådet bør skje på flyplassens premisser, til beste for våre neste generasjoner. taden og Bygdø Kongsgaard».

Se seksjonen DEL 3 Prosjekt ‘Restart Kjeller’ med arkitekttegninger til Ole A. Kilde: Oberst Krogness og kartillustrasjonen ­«Restart Kjeller» som er basert på kronikken Knut Kinne til journalist og forfatter Cato Guhnfeldt i Aftenposten 25. november 2018 der han oppfordrer til å tenke nytt om framtiden til Kjeller flyplass.

Flyplassområdet bør ivareta sammenhengen mellom de ulike deler av flyplassen­ og det åpne landskapet.

KJELLER 108 år – 1912–2020 23 INNSPILL Forslag til elflyprogram

Q F-16: Testpilot for F-16 og F-35 på Kjeller, Eskil rS DEN YTRE FLYVEPLASS: Taktisk avdeling og seinere Sønden- Amdal, fløy som oppvisnings­pilot på Fightin­g fjeldske Flyveavdeling (SFA) ved Hærens flyvevesen ble i 1935 utvidet Falcon F-16 686 i løpet av 2012 – 100-års­ til Flybataljonene­ med jagevinger, speidevinger og bombevinger som jubileumsåret for norsk luftfart og luftmakt. opererte­ over 30 fly fra Den ytre flyveplass (DYF) på Kjeller Aerodrome.

24 KJELLER 108 år – 1912–2020 En bevaring av eksisterende rullebane vil sikre at aktivitetene ved den indre­ og ytre flyveplass kan videreutvikles til å bli et opplevelsessenter og en inspirasjonspark­ for hele landet, med operativ drift av et levende flymuseum­ sammen med en levende historisk flyplass. «Kaptein Sem- Jacobsen var da på feltmanøv­ Slik vil det være mulig for flyklubber og organisasjoner på Kjeller eren, og han å opprettholde­ mye av sin drift, sitt virke, med aktiv og variert bruk av kom først til Kjeller onsdag kulturminner­. Det gir en bærekraftig og langsiktig bruk i form av et nasjonalt 25. septem­ opplevelsessenter­ og kulturelt «fyrtårn». ber (og satte skandinavisk høyderekord og En bevaring av hele Kjeller flyplass er i overenstemmelse med innspillet fra distanserekord). seksjon for kulturminnevern i fylkeskommune som ble oversendt til Etter middag­ pause (og tele­ Riksantikvaren 28. november 2018. gramutveksling) fortsatte Sem-Jacobsen Et levende flygende museum med dagens lengde på rullebanen vil over Oslo mot opprettholde­ sikkerheten og gi grunnlag for etableringen av veteranflysenter, Bygdøy­ kongs­ gård, ‘hvor luftfartøyvernsenter og et nytt nasjonalt senter for elektriske/hybride fly og han landet framtidige luftfarkoster. elegant utenfor hagegjerdet på kongsgården’. Gjennom nytekning og gode samarbeidsløsninger kan det skapes solide Sem-Jacobsen økonomiske­ rammebetingelser og et stort synergipotensiale, også på tvers av fortsatt så til Skaugum, for å fagmiljøer og landegrenser. Dette åpner for nye muligheter for universitets­- hilse på Wedel- og kunnskapsmiljøer med økt satsing på forskning og innovasjon. Jarlsberg og takke for gaven. Og her ble det Egne arbeidsgrupper bør etableres for å studere hvilke løsninger som velges gjestebud og to for vern og bruk av historiske flyplasser både i Norge og andre land. overnattinger».

Kilde: Oberst Vår konklusjon: En fredning av hele det eksisterende flyplassområdet på Knut Kinne Kjeller­ vil sikre en infrastruktur som hele Norge trenger i framtiden for å møte utfordringer og behov i henhold til ‘Forslag til elflyprogram‘.

KJELLER 108 år – 1912–2020 25 INNSPILL Forslag til elflyprogram

S MOTH 125 «JUUL»: 26. mars 2019 er det 90 år siden DH60M Moth med byggenummer 711-800 rullet ut fra de Havilland-fab- rikken i Stag Lane i England og sendt til Melbourne. Verdens første serieproduserte Metal Moth fikk registrering VH-UKC i mai 1929, samme år som det vant i The Western Australian Centenary East–West Contest som gikk tvers over hele Australia mellom Sidney og Perth. Bilder over fra arrangementet til Kjeller Flyhistoriske Forening (KFF) med «roll-out» av DH60M 9. mai 2017; Jan Bratland (fra venstre), Dag Ove Christoffersen, Rik Kolff, Juul Furulund og Helge Storflor.

26 KJELLER 108 år – 1912–2020 Konklusjon: Vår konklusjon; Hele det eksisterende flyplassområdet på Kjeller­ bør fredes.

Det vil sikre en verdiifull infrastruktur som hele Norge trenger for å møte ut­ fordringer og behov omtalt i ‘Forslag til elflyprogram’.

‘Kjeller – Hele Norges flyplass’ støtterogså Riksantikvarens uttalelser som innleder ny praksis der forhold knyttet til bevaring av kulturarven må prioriteres­ høyere og initielt inngå i planleggingsprosesser, såvel lokalt, regionalt­ som nasjonalt. Riksantikvaren bør også få et større ansvar for å vurdere ­hva som er av statlig behov når det gjelder infrastruktur her til lands.

Vi gir også vår oppslutning til innspillet fra Seksjon for kulturminnevern i Akershus­ fylkeskommune hvor de betegner forslag om bevaring og fredning av bare halve rullebanen som en «risikabel strategi», og hvor de tar til orde for å beholde et samlet flymiljø på Kjeller flyplass også i framtiden.

En fredning i form av oppstykking av området vil være lite gunstig for en samlet­ utvikling av flyplassområdet hvis målet er å styrke attraksjonsverdiene­ og den museale aktiviteten i kombinasjon med operativ drift.

Kjeller flyplass utgjør en verdensarv med kontinuerlige flyaktiviteter i snart 107 år, med enestående historie, store mengder med materialer og dokumentasjon­ som kan ivaretas og bearbeides til formidling.

En fredning av Kjeller flyplass er mulig takket være Forsvarets omfattende aktiviteter på området. Flyplassen fremstår som et spennende autentisk, kompakt og intakt miljø».

KJELLER 108 år – 1912–2020 27 INNSPILL Forslag til elflyprogram

KFF har i over 10 år arrangert Den kulturelle skolesekken (DKS) i samarbeid med kultur­ seksjonen i kommune. I 2018 ble for første gang DKS gjennomført på vårparten og omlag 750 elever fra hele Skedsmo fikk ny kunnskap og historisk innsikt om Kjeller.

28 KJELLER 108 år – 1912–2020 Hos KFF får elever i 10. klasse nærkontakt med DH60M Moth 125, DH82A Tiger­ Moth, Fairchild Cornell og CF-104 Starfighter 755 som opererte som «interceptor­ aircraft» (avskjæringskampfly) under den kalde krigen.

KJELLER 108 år – 1912–2020 29 . PE.I..iF ...... c...... El. €£$-...i”. I...... 1...-... I.... l ll . _._ ll.

....M.. . ..

.. ._. ?..-it....f ...... Ln :F.”_ . ...—I- ...... l...... lå...... sh.-.. .. :...—...i.. . .1 ...... w..m...... t-.... +1.1.l.‘

. .. .. har...... F.u . . %...... " ...... L...... r...... - t...... q. . . . -...-. . all l. l] . .- In.-. .

.v...... F. . ..u...... l.-..m..l....lw...... lu man...... I; h. ».. . .L. l . da)—I....J.H.; - . .

.. .- Jar......

.- H %......

.. Y"...

!. .. l.ll.l f...... DEL 2 Europa Nostra med opprop INNSPILL Forslag til elflyprogram

«Kulturarven er unik og uerstattelig.­ Men den er ofte sårbar og til og med i fare. Derfor er det vår felles oppgave å bevare denne skatten for å over- føre den til videre glede og (gjen)bruk for fremtidige generasjoner. Vi må KULTURARV FOR EUROPAS FREMTID

FORORD Dette oppropet får sin inspirasjon og legitimitet fra eksper­ Europas kulturminneår 2018 markerer et vendepunkt i Euro­ tisen, entusiasmen og engasjementet til alle disse kvinner pas stadig økende kulturarvbevegelse. Vi må bruke på denne og menn som bryr seg om kulturarv (materiell, immateriell og satsingen til å erkjenne og videreføre vår felles kulturarvs posi­ digital), og som vier sin ekspertise, tid og energi, som profes­ tive kraft og våre felles verdier for å binde sammen Europas jonelle eller frivillige, til å sikre overføringen av denne kultur­ innbyggere og samfunn, og for å gi en dypere mening til hele arven for fremtidige generasjoner. Den økonomiske verdien det europeiske prosjektet. Tidspunktet for handling er nå! av deres arbeid er betydelig. Den sosiale og kulturelle verdi er uvurderlig. Oppropet fra Berlin ble presentert 22. juni 2018 på European Cultural Heritage Summit i Berlin. Tre organisasjoner var «Berlin: opprop til handling» bygger også på innspill og støtte vertskap for møtet, nemlig EUROPA NOSTRA – kulturarvens fra EYCHs nasjonale koordinatorer, medlemmer av EYCH Stake­ stemme i Europa, Den tyske kulturarvkomiteen (DNK) – som holders Committee, så vel som medlemmer av the European koordinerte det europeiske kulturminneåret i Tyskland og Den Heritage Alliance 3.3. prøyssiske kulturarvstiftelsen (SPK), basert i Berlin. Nå inviterer vi alle som bryr seg om Europas fortid, nåtid og Innenfor rammene til Det europeiske kulturminneåret (EYCH) fremtid til å underskrive, støtte og dele «Berlin: opprop til samlet dette første europeiske kulturarvtoppmøtet som ble handling» med mange. holdt i Berlin fra 18.–24. juni 2018 mange enkeltmennesker og organisasjoner fra hele Europa. Blant dem var represent­ anter fra institusjoner, foreninger, stiftelser og universiteter, BERLIN: OPPROP TIL HANDLING så vel som fra religiøse samfunn og steder, alle som arbeider VI, ENKELTMENNESKER, ORGANISASJONER OG INSTITUSJONER med kulturarv; arkitekter, museumsansatte, konservatorer og … som har signert dette oppropet er klare til å ta det felles ans­ håndverkere, kunstnere, private eiere av historiske bygninger varet som ligger i ved den kraften og det potensialet som ligger og kulturarvsteder, forskere og lærere, representanter fra i vår felles kulturarv for å fremme et fredeligere, blomstrende, offentlige myndigheter eller finansielle institusjoner, entre­ inkluderende og rettferdig Europa. prenører, gründere, (kunst)historikere, journalister, fotografer, studenter og unge frivillige, sammen med kulturministre, ord­ Vi har i dag, under det pågående europeiske kulturmin­ førere fra historiske byer, medlemmer av europeiske, nasjonale neåret, en enestående mulighet til å påvirke diskusjonen om­ og regionale parlamenter, representanter fra EU-institusjoner, kring fremtidens Europa. Stilt overfor så mange utfordringer, samt Europarådet, UNESCO og ICCROM og mange europeiske til og med trusler, mot de europeiske kjerneverdier, kan ikke kulturarvnettverk. denne debatten bare dreie seg om forhold knyttet til politikk,

32 KJELLER 108 år – 1912–2020 DEL 2 Europa Nostra med opprop

forsterke­ de nødvendige ­ menneskelige­ og finansielle ­ressursene­ og investere i å fremme ferdigheter ­og kapasitet for å sikre høy faglig bevaring­, utvikling­ og overføring av vår kulturarv­, både fysisk og digitalt». KULTURARV FOR EUROPAS FREMTID

økonomi eller sikkerhet. Vi må «endre tonen» i fortellingen utvikling og en kilde til styrket sosial tilhørighet, så vel som en om Europa. Vi må plassere vår felles kulturarv der den hører kilde til et stort antall meningsfylte stillinger, både direkte og hjemme, i sentrum av Europas politikk og prioriteringer. indirekte. Kulturarven gir harmoni og skjønnhet til det miljøet som om­ HVORFOR? FORDI … gir oss, både det menneskeskapte og det naturlige, og styrker Vår kulturarv er den som gjør oss til europeere slik det kom­ på den måten vår trivsel og vår livskvalitet. mer til uttrykk i våre varierende og felles verdier, kulturer og Mens vi gjentar – i dette året som markerer den universelle minner. Derfor er kulturarven den virkelige manifisteringen menneskerettighets-erklæringen 70-årsjubileum – at retten av Europas «Samhold gjennom mangfold» og den hjelper oss til kulturarv er en grunnleggende menneskerettighet, og mens å motstå de splittende kreftene som er en trussel mot vårt vi bekrefter nok en gang – i dette europeiske kulturminneåret samfunn. – vårt engasjement for prinsippene utarbeidet i et stort antall Vår kulturarv bærer i seg flere lag av vår identitet, den relevante politiske dokumenter som allerede er tatt i bruk av lokale, regionale, nasjonale og europeiske. Disse lagene er alle mange europeiske og internasjonale organisasjoner, er tiden i forbindelse med hverandre de forsterker hverandre og er i nå inne for å overføre disse prinsippene til effektiv handling stadig utvikling. med konkrete resultater for Europa og dets innbyggere: Vår kulturarv gir oss opplevelsen av tilhørighet til lokalsam­ funnet og en følelse av samhørighet og solidaritet med Europa. HANDLING 1 Vår kulturarv binder sammen generasjoner slik den kommer UTARBEIDELSEN AV EN EUROPEISK HANDLINGSPLAN FOR til uttrykk i kryssbefruktninger og grenseoverskridende bev­ KULTURARVEN egelser av folk og ideer gjennom generasjoner av delt historie. Vi oppfordrer til en ambisiøs europeisk handlingsplan Dette er utgangspunktet for en ærbødig og berikende dialog som en varig arv fra det europeiske kulturminneåret. Denne og gjensidig påvirkning innenfor og mellom samfunn i Europa, handlingsplanen, som allerede er bekjentgjort i det nylig men også med andre kulturer i verden. vedtatte New European Agenda for Culture, må forberedes Vår kulturarv fungerer som en bro mellom vår fortid og og implementeres med full deltagelse og engasjement fra fremtid. Det gjør det mulig for oss å lære av og bygge på våre alle relevante offentlige og private interessenter, inkludert kulturelle tradisjoner og historie, samtidig som den hjelper oss det sivile samfunnet. Den må også være helhetlig og samkjørt å lege våre sår og reparere fortidens skader. Kulturaven opp­ med andre sentrale EU-politiske planer og prioriteringer, helt muntrer samtidig den pågående kreativitet og innovasjon. Den på linje med de siste EU beslutninger. Vi refererer til mål og er en kilde til videre læring og inspirasjon og en basis for aktiv retningslinjer for områder som sosial tilhørighet, utvikling av og ansvarlig deltagelse i samfunnet. by- og land, miljø, maritim- og turisme-politikk, bærekraftige Vår kulturarv er også en viktig ressurs for en bærekraftig mål og tilpasning til klimaendringer, forskning og innovasjon,

KJELLER 108 år – 1912–2020 33 INNSPILL Forslag til elflyprogram

«Det europeiske kulturminneåret­ har styrket den politiske satsingen­ og en bred mobilisering for kulturminner­ i Europa­. Vi må nå befeste ­og ytterligere­ styrke­ synergiene­

digital politikk, utdannelse og fagopplæring, og naturligvis; HANDLING 4 ungdommen. Denne handlingsplanen må dessuten ha en BEVARE OG VIDEREFØRE DET UERSTATTELIGE sterk ytre dimensjon siden EU også må ta globalt ansvar og Kulturarven er unik og uerstattelig. Men den er ofte sårbar vende seg mot partnere både innenfor og utenfor EUs grenser. og til og med i fare. Derfor er det vår felles oppgave å bevare Handlingsplanen bør derfor være i samsvar med Europarådets denne skatten for å overføre den til videre glede og (gjen) Faro Convention on the Value of Cultural Heritage for Society bruk for fremtidige generasjoner. Vi må forsterke de nødven­ og dets nylige European Heritage Strategy for the 21st century dige menneskelige og finansielle ressursene og investere i å og med The UN Agenda 2030 for Sustainable Development. fremme ferdigheter og kapasitet for å sikre høy faglig bevaring, utvikling og overføring av vår kulturarv, både fysisk og digitalt. HANDLING 2 I denne prosessen må vi involvere universiteter og forskn­ ANERKJENNE KULTURARV SOM EN PRIORITET FOR EUROPEISK ingsmiljø, utvikle innovative forretningsmodeller og stimulere POLITIKK OG BEVILGNINGER kreative synergier mellom kulturarv og kunstfag. Vi bør også For å støtte den fremtidige europeiske handlingsplanen, anerkjenne verdien av immaterielle uttrykk for vår arv som oppfordrer vi EU- institusjonene til fullt ut å anerkjenne stadig utvikles og beriker samfunnet og bomiljøet vårt. kulturarv som en strategisk prioritet i sine forestående poli­ tikkprogrammer og i EUs nye flerårige finansielle rammeplaner HANDLING 5 (2021-2027). Dette vil bidra til den hardt tiltrengte invester­ INVESTERE I FORNYELSE AV KULTURMINNER MED KVALITET ing i Europas menneskelige og kulturelle kapital og fremme Vi må trygge nødvendige investeringer, både private og Europas verdier. Samtidig forplikter vi oss alle til å fortsette offentlige, rettet mot kvalitetsmessig fornyelse kulturmin­ med å heve bevisstheten om de mange verdiene og fordelene ner i vårt lokalmiljø, byer og distriktene basert på kreativitet, kulturarven har for Europa. Dette er spesielt med hensyn til nyskapning og tilpasset gjenbruk. Dette må være stimulert det forestående valget av EU-parlament i mai 2019, og den av prinsippene som ble uttrykket i den «Baukultur» som ble påfølgende utnevnelsen av en ny EU-kommisjon. uttrykt i Davos Declaration tatt i bruk ved begynnelsen av Det europeiske kulturminneåret, og forsterket gjennom aktiv delt­ HANDLING 3 agelse fra borgere og deres samfunns-organisasjoner. I denne BYGGE BROER MELLOM LOKALE, NASJONALE OG EUROPEISKE sammenheng ønsker vi velkommen kreative og respektfull STYRINGSNIVÅ samhandling mellom beskyttelsen av bygget kulturarv og mod­ De forskjellige styringsnivåene er nøkkelen til å frigjøre erne bidrag til vårt bygningsmiljø, som utgjør morgendagens kulturarvens fulle potensial som en strategisk ressurs for sam­ kulturarv. funn, økonomi, kultur og miljøet. Derfor oppfordrer vi alle eu­ ropeiske stater, regioner og byer til å utarbeide en helhetlig og HANDLING 6 ambisiøs politikk og handlingsplaner for kulturarven. Vi vil også FREMME BEDRE KUNNSKAP OG DYPERE FORSTÅELSE anspore dem til å fremme sin dialog og samarbeid med rel­ Kulturarven må få en bredere plass innenfor undervisning, evante europeiske og internasjonale organisasjoner samt med både formelt og uformelt, på alle alderstrinn. Dette vil stim­ sivilsamfunnet. Slik sikrer vi at politikken og handlingsplanene ulere til et sterkere engasjement hos publikum for å ta vare som de forskjellige styringsnivåene – fra lokale, nasjonale og på og overføre kunnskap om vår kulturarv. Særlig bør opp­ europeiske – tar i bruk, utfyller hverandre og henger sammen. merksomheten rettes mot utdannelse i historie og i tolknin­

34 KJELLER 108 år – 1912–2020 DEL 2 Europa Nostra med opprop mellom­ et bredest mulig utvalg av offentlige og private ­interessenter­, inklusive­ relevante europeiske ­ og nasjonale ­organisasjoner og det sivile­ samfunn»­.

gen av kulturarven i en bredere sammenheng med Europas fortid, nåtid og fremtid. Det vil utstyre Europas innbyggere og «…vi gjentar – spesielt våre barn og unge med de nødvendige verktøy for å oppnå en dypere forståelse av de pågående uenighetene og meningsutvekslingene innenfor Europa og mellom Europa i dette året som og andre kulturer i verden. Alle disse aktivitetene vil bidra til å bygge bedre og mer meningsfylte forbindelser mellom folk og stedene de bor, arbeider og besøker. Dette vil også gjøre markerer den det lettere å forstå, respekter og inkludere nye innbyggere i Europa. universelle men- HANDLING 7 BYGGE VIDERE PÅ DEN ETABLERTE SATSINGEN Det europeiske kulturminneåret har styrket den politiske neskerettighets- satsingen og en bred mobilisering for kulturminner i Europa. Vi må nå befeste og ytterligere styrke synergiene mellom et bredest mulig utvalg av offentlige og private interessenter, erklæringen inklusive relevante europeiske og nasjonale organisasjoner og det sivile samfunn. For å oppnå dette må vi finne frem til en bedre oppskrift for en mer permanent plattform for å samle 70-årsjubileum kunnskap, bygge kapasitet og samordne støtten til den euro­ peiske kulturarven. – at retten til Berlin, 22 Juni 2018

Berlin: Opprop til handling kan signeres online kulturarv er en på Europa Nostras hjemmeside:

www.europanostra.org/berlin-call-action grunnleggende menneske­ rettighet…»

KJELLER 108 år – 1912–2020 35

O R F

KJE &

A

N

E I X R T

G P E N O R E R A DEL 3 Prosjektplan ‘Restart Kjeller’

O U R C H I EL L L D

E R

E R

N

T R S N T I O 100%

«Samling i bånn, gutter!» Ole Reistad RESTART KJELLER

O U O R R F C H E I KJ L L L D

E R

E

R &

N A

N

E I X R T

G P E O T N R S E N R A T I O

Bli med i dugnaden! KJELLER – HELE NORGES FLYPLASS Fredningsforslag fra Riksantikvaren 4. oktober 2018

Riksantikvar Jørn Holme tok personlig initiativ til prosessen for bevaring og fredning av Kjeller flyplass. Hans utkast til fredn­ ingsforslag av flyplassen ble lagt fram dagen før han gikk av og ga stafettpinnen videre til første kvinnelige Riksantikvar, Hanna Geiran. Foto: Kjeller Aerodrome

Riksantikvar Jørn Holme med GAVEPAKKE TIL OSS ALLE

«Det tok ennu 5 år – helt Ikke alle kjenner til at Hærens flyvevesen kom i gang i 1912–1913 til sommeren 1914 før Stortinget­ gav den første i privat­ regi, godt hjulpet av Norsk Luftseiladsforening, forløper til bevilgning til flyvemateriell for vår hær. Imidlertid hadde Norges­ Luftsportforbund (NLF), i oppstart av det som i dag utgjør vi da allerede i 2 år drevet flyveøvelser med materiell innkjøpt og vedlikeholdt for forsvarsgrenen­ Luftforsvaret og norsk luftmakt. private midler». I fem år (1909–1913) avviste Stortinget forslag til bevilgninger for studier av flyveteknikk, trening av piloter, investeringer og drift av norsk militær flygning. Flypioner og grunnleggeren av Kjeller flyplass Einar Sem-Jacobsen­ fortelle historien om oppstarten og de første årene til Hærens flyve­ vesen i boken «Skedsmos historie» av Halvor Haavelmo. I 2019 er det 110 år siden de føste to stortingsproposisjonene for å få «flyvningen innført i vår hær» falt i Stortinget, samme året som Norsk Luftseiladsforening ble stiftet. Landsinnsamlingen i regi av Norsk Luftseiladsforening skaffet de to første flyene til Hærens flyvevesen og finansierte oppstarten av Luftforsvaret­ og norsk luftmakt i 1912–1913. Riksantikvarens fredningsforslag for Kjeller flyplass åpner for nye planer i framtiden på Kjeller. Med opplevelsessenter og museums­ park kan Kjeller utvikles til å bli Romerikes nye store turistattraksjon. Fredningsforslaget­ for Kjeller flyplass fra Riksantikvar Jørn Holme kan vise seg å bli en gavepakke til barn og unge i hele Norge! «Roald Amundsen var en kunnskapsrik og eventyrlysten mann som sprengte grenser. Dagens skoleelever trenger disse egenskapene­ for å kunne lykkes i framtidens samfunn», forteller lærere og prosjektledere­ ved Kjeller Kunnskapssenter. Forslag til museumspark

Kronikk Aftenposten 25.11.2018

Journalist og forfatter Cato Guhnfeldt Illustrasjon av Ole A. Krogness OPPLEVELSESSENTER 0163 O U Ki O R R 0160F C rk H 0216 e

I ve

F EL L ( J ( e i

e tve K L ( 0114 El D

( ien n ve 0164 E R

Glab n E akkv 0169 01540155 R 0018 eien g &

N v 0237 A 0206 0207

e

i N e 0017 0019 0217 0166 n 0236 0208 E I 6028

X 0170 R Kj 0209 T e

0052 l l 02040205 G P e rs 0203 0210 E 0245 O T t

0156 N R S u

01E57 N ve

( (

R O KJELLER FLYPLASS (

A T I (

i (

0051 ( e

(

n (

( 0215 (

0039 0202 0239 ( ( ( 0510 Verdens nest eldste yplass – arnested for Luftforsvaret og norsk luftmakt (

0108 ( (

0123 (

0047 0068 0071 ( 0045 ( 0049 ( 0046 0067 ( 0212 ( 0038 0050 0072 6029 0037 Anlagt som forsvarsverk 7 år etter unionsoppløsningenMi med Sverige laveien FLYBYGGING/0036 0002 n 0035 ie 0030 e v s 0034 0001 ii Privat nansiert oppstart 1912–1913 med stort bidrag fra HKH Kong Haakon R TUNGT VEDLIKEHOLD Ins 0852 0033 0069 titu ttv 0032 n eie 0011 ie n e v 0031 a Flyfabrikken/ 6027 n Første norske militære ygninger 1.–25. sept. 1912 1056 ra 0079 0027 G 0061 0513 Flyskolen 0059 under arméens store høstøvelse ved Heradsbygd 1058 0029

0025 0013 TARGET A Første testygningern og display på Kjeller 21.–22. sept. 1912 e i Lil ve jev 0026 eien 0852 im 6028 e h t UTDANNING/ t 0015 le 0012 S Hop’n’pop mellom DIF og DYF inntil felles bane i 1935 TRENINGSFLYGNING0010 n ie 0014 e v o 1052 sn 0057 0852 rd 0057 DIF 0009 o N Skedsmo kommune: 0058 0007 0512 0505 Den INDRE 0006 0008 Kjeller videreutvikles 0852 Flyskolen 1057 0003 G 0003 å 1053 se v en ik som opplevelsessenterbakk yveplass v iol F 0063 1062 e Fiolb 25 y ie akk 0056 n en 1060 0004 og turistattraksjon

0064 n e 0086 i e v 0851 e Stort potensial n

g e Elveleiet Sogna r B for kulturturisme

n e i

LUFTMAKT ve e r d l KAMPKRAFT Si Fotobygget og

Flybataljonene fotavtrykket til

(

(

(

(

(

( (

( Garnisonsvingen Ole Reistad-hangaren/ 30 y 0082 ( ( ( Hovedyverkstedet/ ( 0073 ( ( ( ( ( ( ( ( Garnisonsvingen/Sø Ba ( ru ( 0074 ( TARGET B m d ( te e ( År rra v ( 0507 e å sse i s e Nyev Hundremeterenn n e ie n

Den INDRE yveplass (DIF) Flyplassområdet Den YTRE yveplass (DYF)i e V sammen med kvadrat

s h er foreslått områdefredet for Flyskolen til med landingsbane øst-vest medic d a R av tysk tarmac) etter §19 med bygninger Hærens yvåpen fotavtrykket til Hundremeteren.ie h p DYF So F (RA1 markert rødt). med skoley som Fotobygget og kvadrat med tysk e t So ve Den YTRE i g e n n Bombemål A Kaje, Moth og tarmaca (RA2 markert rødt) er ve ie under WW2 Tiger Moth foreslåttn fredet etter §15. yveplass Bombemål B under WW2 Inventarkart 023102 KJELLER

a t Skedsmo kommune Kj a e g ll r MO Oslofjord e o rg ± a St Copyright © 2018 Forsvarsbygg /// Flybataljonen /// DIN lokaleta yplass 1:5 000

Grunnkart: n Norge digitalt ie NORWAY (KAN) /// airbattalion.com ve a gata r El iring Ve 0 50 100o vega Fe stby Utleietejenester 0 50 100 l ta gata F ulvper 11.07.2011 MetMereter

F:\Utleie\Utleietjenester\Forvaltning\GIS\Kart_prosjekter\MO_Oslofjord\023102\invkart_2011.mxd 0163 O U Ki O R R 0160F C rk H 0216 e

I ve

F EL L ( J ( e i

e tve K L ( 0114 El D

( ien n ve 0164 E R

Glab n E akkv 0169 01540155 R 0018 eien g &

N v 0237 A 0206 0207

e i N e 0017 0019 0217 0166 n 0236 0208 E I 6028

X 0170 R Kj 0209 T e

0052 l l 02040205 G P e rs 0203 0210 E 0245 O T t

0156 N R S u

01E57 N ve

( (

R O KJELLER FLYPLASS (

A T I (

i (

0051 ( e

(

n (

( 0215 (

0039 0202 0239 ( ( ( 0510 Verdens nest eldste yplass – arnested for Luftforsvaret og norsk luftmakt (

0108 ( (

0123 (

0047 0068 0071 ( 0045 ( 0049 ( 0046 0067 ( 0212 ( 0038 0050 0072 6029 0037 Anlagt som forsvarsverk 7 år etter unionsoppløsningenMi med Sverige laveien FLYBYGGING/0036 0002 n 0035 ie 0030 e sv 0034 0001 ii Privat nansiert oppstart 1912–1913 med stort bidrag fra HKH Kong Haakon R TUNGT VEDLIKEHOLD Ins 0852 0033 0069 titu ttv 0032 n eie 0011 ie n e v 0031 a Flyfabrikken/ 6027 n Første norske militære ygninger 1.–25. sept. 1912 1056 ra 0079 0027 G 0061 0513 Flyskolen 0059 under arméens store høstøvelse ved Heradsbygd 1058 0029

0025 0013 TARGET A Første testygningern og display på Kjeller 21.–22. sept. 1912 e i Lil ve jev 0026 eien 0852 im 6028 e h t UTDANNING/ t 0015 le 0012 S Hop’n’pop mellom DIF og DYF inntil felles bane i 1935 TRENINGSFLYGNING0010 n ie 0014 e v o 1052 sn 0057 0852 rd 0057 DIF 0009 o N Skedsmo kommune: 0058 0007 0512 0505 Den INDRE 0006 0008 Kjeller videreutvikles 0852 Flyskolen 1057 0003 G 0003 å 1053 se v en ik som opplevelsessenterbakk yveplass v iol F 0063 1062 e Fiolb 25 y ie akk 0056 n en 1060 0004 og turistattraksjon

0064 n e 0086 i e v 0851 e Stort potensial n

g e Elveleiet Sogna r B for kulturturisme

n e i

LUFTMAKT ve e r d l KAMPKRAFT Si Fotobygget og

Flybataljonene fotavtrykket til

(

(

(

(

(

( (

( Garnisonsvingen Ole Reistad-hangaren/ 30 y 0082 ( ( ( Hovedyverkstedet/ ( 0073 ( ( ( ( ( ( ( ( Garnisonsvingen/Sø Ba ( ru ( 0074 ( TARGET B m d ( te e ( År rra v ( 0507 e å sse i s e Nyev Hundremeterenn n e ie n

Den INDRE yveplass (DIF) Flyplassområdet Den YTRE yveplass (DYF)i e V sammen med kvadrat s h er foreslått områdefredet for Flyskolen til med landingsbane øst-vest medic d a R av tysk tarmac) etter §19 med bygninger Hærens yvåpen fotavtrykket til Hundremeteren.ie h p DYF So F (RA1 markert rødt). med skoley som Fotobygget og kvadrat med tysk e t So ve Den YTRE i g e n n Bombemål A Kaje, Moth og tarmaca (RA2 markert rødt) er ve ie under WW2 Tiger Moth foreslåttn fredet etter §15. yveplass Bombemål B under WW2 Inventarkart 023102 KJELLER

a t Skedsmo kommune Kj a e g ll r MO Oslofjord e o rg ± a St Copyright © 2018 Forsvarsbygg /// Flybataljonen /// DIN lokaleta yplass 1:5 000

Grunnkart: n Norge digitalt ie KJELLER AIRPORT NORWAY (KAN) /// airbattalion.com ve a gata r El iring Ve 0 50 100o vega Fe stby Utleietejenester 0 50 100 l ta gata F ulvper 11.07.2011 MetMereter

F:\Utleie\Utleietjenester\Forvaltning\GIS\Kart_prosjekter\MO_Oslofjord\023102\invkart_2011.mxd 0163 O U Ki O R R 0F160 C rk H 0216 e

I ve

F EL L ( J ( e i

e tve K L ( 0114 El D

( ien n ve 0164 E R

Glab n E akkv 0169 01540155 R 0018 eien g &

N v 0237 A 0206 0207

e

i N e 0017 0019 0217 0166 n 0236 0208 E I 6028

X 0170 R Kj 0209 T e

0052 l l 02040205 G P e rs 0203 0210 E 0245 O T t

01N56 R S u

E0157 N ve

( (

R O RESTART KJELLER (

A T I (

i (

0051 ( e

(

n ( (

Restart Kjeller – Restart Norge – framtidig opplevelsespark0215 og turistattraksjon i verdensklasse (

0039 0202 0239 ( ( ( 0510 (

Sikkerhetssone 0108 ( (

0123 (

0047 0068 0071 ( 0045 ( 0049 ( Helikopterbase 0046 0067 ( 0212 ( 0038 0050 Teknologisenter0072 og motor6029 for utviklingen av regionen 0037 Mi laveien 0036 0002 n Hall0035 3 ie 0030 e Teknologisenter – vedlikehold v s 0034 0001 ii R Senter for utvikling og tester Ins 0852 Hall 40033 0069 titu FMA Luftkapasiteter/FLO ttv Flyhistorisk kulturpark 0032 n eie Sikkerhetssone B1 0011 ie n e KFF Bedriftsmuseum v 0031 a Fra ‚ypionérenes tid til 2. verdenskrig 6027 n RA1 1056 Forsvarets Museer ra 0079 0027 G Veteran‚ysenter – Kjeller Flyhistoriske Kulturpark D 0061 0513 Driftsenheter for ENKJ 0059 Luftfartøyvernsenter – Landsforeningen for Luftfartøyvern (LFL) 1058 0029 Brann & beredskap Den Kulturelle Skolesekken (DKS) B1: Vedlikehold hangar 0025 B1: Flydyktige veteran‚y

0013 n e i Lil ve jev E Parkområde 0026 eien 0852 im 6028 e h t t Inspirasjonspark 0015 le 0012 S DIF 0010 Innovasjon, inkubasjon og startup n ie Aktivitets- og simulatorsenter – Sikkerhetssone Parkområde Den INDRE H7 0014 e v 7 0 å r – J e t a l d e r e n – n y r u l l e b a n e f o r L u f t f o r s v a r e t o g L F K 1 9 4 9 – 2 0 1 9 o 1052 sn Inspirasjon, rekruttering, mestring og trening ‚yveplass rd 005700570852 0009 o B1 N Internasjonalt senter for elektriske/hybride ‚y 0058 H80007 0512 Kunnskapsbyen Lillestrøm 0505 0006 0008 Hotell & café 0852 0003 1057 B2 0003 G B2: Pioner‚yå fra 1940 1053 se v en ik akk H9 Krigs‚yene v iolb 0063 1062 e Fiol F C ie bakk n en 0056 Grøntareal – parkområde – gresstripe veteran‚y 1060 Flightline 0004 B3 Sikkerhetssone Utdanningssenter 0064 n e 0086 i UNIK Universitetsentere v Forslag til hangarer for ‚yklubber08 og51 ‚yskoler med taksebaner e Utdanning – nForskning g e r H6 InternasjonaltB springbrett Frodig våtmarks- F B3: Tyske Luftwa˜e i Norge n e område i – habitat for ve e Sikkerhetssone Landbruk Grøntareal Parkområde Rødlistede arter r d l rødlistede OpplevelsesparkSi arter DYF H5 Kulturturisme

Den YTRE Flyterminal (

(

(

( Parkområde Habitat for rødlistede arter Geværstillinger «Druer» fra WW2 Romfartssenter (

( ‚yveplass (

( B4 Institutt for energiteknikk (IFE) HundremeternK JE L L E R 0082 RA2 Kontorhotell & café ( ( B ( ( 0073 Restaurant ( ( ( ( ( ( ( ( Sø Ba ( ru Den INDRE yveplass (DIF) ( Den YTRE yveplass (DYF) 0074 ( m d ( te e ( År rra v ( 0507 Framtidssenterå s e A se i s er foreslått områdefredet e med landingsbane øst-vest med fotavtrykket til v n n e Flyuniversitetie G n etter §19 med bygninger Hundremeteren. Fotobygget og kvadrat av tysk i e Flyklubb/‚yskoler V Habitat for

s h c rødlistede Treningssenter (RA1 markert rødt). tarmac (RA2 markert rødt) er foreslått fredet etteri §15. d a H12 R Forsvarets Forskningsintstitutt (FFI) humler ie Bombemål A under WW2 Bombemål B under WW2 h RA3 p B4: Luftforsvarets ‚y

So F etter 1945e t So ve i g e n n a ve H11 Forslag om MUSEUMSPARK ie n (Cato Guhnfeldt 25.11.2018) H10 H BYGG 4 (H7) BYGG 3 (H8) BYGG 2 (H6) BYGG 1 (H5) Inventarkart 023102 KJELLER

a t Skedsmo kommune Kj a e g Luftforsvarets Tyske Luftwa–e Pionér y frall 1940 Flydyktige veteran y r MO Oslofjord e o rg ± a St t 1:5 000 y etter 1945 i Norge 1940–1945 Krigs yenea Vedlikehold hangar Grunnkart: n Norge digitalt ie ve a gata r El iring Ve 0 50 100o vega Fe stby Utleietejenester 0 50 100 l ta gata F ulvper 11.07.2011 MetMereter

F:\Utleie\Utleietjenester\Forvaltning\GIS\Kart_prosjekter\MO_Oslofjord\023102\invkart_2011.mxd 0163 O U Ki O R R 0F160 C rk H 0216 e

I ve

F EL L ( J ( e i

e tve K L ( 0114 El D

( ien n ve 0164 E R

Glab n E akkv 0169 01540155 R 0018 eien g &

N v 0237 A 0206 0207

e i N e 0017 0019 0217 0166 n 0236 0208 E I 6028

X 0170 R Kj 0209 T e

0052 l l 02040205 G P e rs 0203 0210 E 0245 O T t

01N56 R S u

E0157 N ve

( (

R O RESTART KJELLER (

A T I (

i (

0051 ( e

(

n ( (

Restart Kjeller – Restart Norge – framtidig opplevelsespark0215 og turistattraksjon i verdensklasse (

0039 0202 0239 ( ( ( 0510 (

Sikkerhetssone 0108 ( (

0123 (

0047 0068 0071 ( 0045 ( 0049 ( Helikopterbase 0046 0067 ( 0212 ( 0038 0050 Teknologisenter0072 og motor6029 for utviklingen av regionen 0037 Mi laveien 0036 0002 n Hall0035 3 ie 0030 e Teknologisenter – vedlikehold sv 0034 0001 ii R Senter for utvikling og tester Ins 0852 Hall 40033 0069 titu FMA Luftkapasiteter/FLO ttv Flyhistorisk kulturpark 0032 n eie Sikkerhetssone B1 0011 ie n e KFF Bedriftsmuseum v 0031 a Fra ‚ypionérenes tid til 2. verdenskrig 6027 n RA1 1056 Forsvarets Museer ra 0079 0027 G Veteran‚ysenter – Kjeller Flyhistoriske Kulturpark D 0061 0513 Driftsenheter for ENKJ 0059 Luftfartøyvernsenter – Landsforeningen for Luftfartøyvern (LFL) 1058 0029 Brann & beredskap Den Kulturelle Skolesekken (DKS) B1: Vedlikehold hangar 0025 B1: Flydyktige veteran‚y

0013 n e i Lil ve jev E Parkområde 0026 eien 0852 im 6028 e h t t Inspirasjonspark 0015 le 0012 S DIF 0010 Innovasjon, inkubasjon og startup n ie Aktivitets- og simulatorsenter – Little Norway Sikkerhetssone Parkområde Den INDRE H7 0014 e v 7 0 å r – J e t a l d e r e n – n y r u l l e b a n e f o r L u f t f o r s v a r e t o g L F K 1 9 4 9 – 2 0 1 9 o 1052 sn Inspirasjon, rekruttering, mestring og trening ‚yveplass rd 005700570852 0009 o B1 N Internasjonalt senter for elektriske/hybride ‚y 0058 H80007 0512 Kunnskapsbyen Lillestrøm 0505 0006 0008 Hotell & café 0852 0003 1057 B2 0003 G B2: Pioner‚yå fra 1940 1053 se v en ik akk H9 Krigs‚yene v iolb 0063 1062 e Fiol F C ie bakk n en 0056 Grøntareal – parkområde – gresstripe veteran‚y 1060 Flightline 0004 B3 Sikkerhetssone Utdanningssenter 0064 n e 0086 i UNIK Universitetsentere v Forslag til hangarer for ‚yklubber08 og51 ‚yskoler med taksebaner e Utdanning – nForskning g e r H6 InternasjonaltB springbrett Frodig våtmarks- F B3: Tyske Luftwa˜e i Norge n e område i – habitat for ve e Sikkerhetssone Landbruk Grøntareal Parkområde Rødlistede arter r d l rødlistede OpplevelsesparkSi arter DYF H5 Kulturturisme

Den YTRE Flyterminal (

(

(

( Parkområde Habitat for rødlistede arter Geværstillinger «Druer» fra WW2 Romfartssenter (

( ‚yveplass (

( B4 Institutt for energiteknikk (IFE) HundremeternK JE L L E R 0082 RA2 Kontorhotell & café ( ( B ( ( 0073 Restaurant ( ( ( ( ( ( ( ( Sø Ba ( ru Den INDRE yveplass (DIF) ( Den YTRE yveplass (DYF) 0074 ( m d ( te e ( År rra v ( 0507 Framtidssenterå s e A se i s er foreslått områdefredet e med landingsbane øst-vest med fotavtrykket til v n n e Flyuniversitetie G n etter §19 med bygninger Hundremeteren. Fotobygget og kvadrat av tysk i e Flyklubb/‚yskoler V Habitat for s h c rødlistede Treningssenter (RA1 markert rødt). tarmac (RA2 markert rødt) er foreslått fredet etteri §15. d a H12 R Forsvarets Forskningsintstitutt (FFI) humler ie Bombemål A under WW2 Bombemål B under WW2 h RA3 p B4: Luftforsvarets ‚y

So F etter 1945e t So ve i g e n n a ve H11 Forslag om MUSEUMSPARK ie n (Cato Guhnfeldt 25.11.2018) H10 H BYGG 4 (H7) BYGG 3 (H8) BYGG 2 (H6) BYGG 1 (H5) Inventarkart 023102 KJELLER

a t Skedsmo kommune Kj a e g Luftforsvarets Tyske Luftwa–e Pionér y frall 1940 Flydyktige veteran y r MO Oslofjord e o rg ± a St t 1:5 000 y etter 1945 i Norge 1940–1945 Krigs yenea Vedlikehold hangar Grunnkart: n Norge digitalt ie ve a gata r El iring Ve 0 50 100o vega Fe stby Utleietejenester 0 50 100 l ta gata F ulvper 11.07.2011 MetMereter

F:\Utleie\Utleietjenester\Forvaltning\GIS\Kart_prosjekter\MO_Oslofjord\023102\invkart_2011.mxd .-

I

._":lr

—' — — -£FI W h' If— . 1 - z. .' ' i I.- g- a." . J' -

1--

l . " .H'. 1-3...— -.-

'I

...?

* 1 ' pi - . .. ;... _ "iq—Wir.ur —- '.

..".- .-. . _': _. .l- "L.-.- * .»l' . ..*- -- . !. å: _I .. r .- ..-t-..**. L

DEL 4 Prosjektplan ‘Restart Kjeller’ __

. ..r ., —- fn *

., Jf. ... IrIJI.

.-.,...

. Ill

.. .r DEL 4 Prosjektplan ‘Restart Kjeller’ «Jeg opplevde som barn å få besøke­ «Little Norway». Hva jeg der møtte av mot og innsatsvilje står fremdeles som et levende minne og lysende eksempel».

HKH Kong Harald om Little Norway: «MOT OG INNSATSVILJE»

«På restene av det nedkjempede Hærens og Marinens­ Flyvåpen opp­ stod treningsleiren «Little Norway» i Canada. Den kom til å virke som en fakkel for samling av nordmenn med det ene mål for øyet: igjen et fritt Norge! Slik møttes de; sjøfolk, hvalfangere, nordmenn i utlandet og ungdom som langs de forunderligste veier hadde tatt seg frem til denne norske utpost. Jeg opplevde som barn å få besøke «Little Norway». Hva jeg der møtte av mot og innsatsvilje står fremdeles som et levende minne og lysende eksempel. Ut fra treningsleiren oppstod, innenfor rammen av , norske flyskvadroner i rask rekkefølge. I tillegg kom mange flygere i tjeneste ved britiske avdelinger. Gnisten som hadde kalt hver enkelt til handling, satte spor. Både innsats og resultater fortjener heder. Men det krevde mye og det kostet. Tapene var store. Ved krigens avslutning kunne likevel Flyvåpenet vende hjem i forvissning om at oppgavene var løst. «De løp sammen. Og Gjennom dette bokverket blir Flyvåpenet satt i en større sammen­ prinsens eskorte av ameri­ kanske detektiver måtte heng, noe som vil utfylle vår historie om krigens skjebnesvangre år, jo løpe med. En morgen kom prinsen opp og vekket og knytte forsvarsgrenen til den inspirasjon den ga til holdninger og Reistad. Det var tidlig. – Kom deg nå opp Reistad, motstandsvilje ­som etterhvert vokste frem i Norge». ropte prins Harald, – nå skal vi ut og mosjonere de HKH Kong Harald, Det Kongelige Slott kjukke politiene! Forord til boken av Vera Henriksen – Det var en guttunge med «Luftforsvarets Historie – Bind 2 både fres og humør, lo Fem år i utlegd Juni 1940–mai 1945» Reistad». Fra eksemplar nr Utgitt av Aschehoug 2 av boken «Ole Reistad». 4

ENFG FAGERNES

ENSM STARMOEN ENHA HAMAR

ENRV REINSVOLL HASLEMOEN

KONGSVINGER

ENEG ENGM EGGEMOEN GARDERMOEN MAARUD OSL BANE3? GULLI MIKRO

HAGA ENKJ KJELLER KILEN KROGSTAD? FORNEBU BYGDØY?

ENHS HOKKSUND ENSI SKI

VESTBY MIKRO ENNO NOTODDEN

ENRY ENRK RAKKESTAD ENJB JARLSBERG

ENSN ENTO GEITERYGGEN TORP

0 30 km Reisetid fra Oslo S ** Tog/buss Personbil 1. Kjeller flyplass ENKJ 0:27 min 0:23 min 22,4 km 2. OSL GA-terminal Gardermoen ENGM 0:45 min 0:43 min 50,8 km t 3. Krogstad (Sørum/) *** – 1:09 min 0:37 min 34,7 km t 4. Moss lufthavn Rygge ENRY 1:44 min 0:52 min 65,1 km t 5. lufthavn Torp ENTO 1:57 min 1:20 min 118 km t 6. Jarlsberg flyplass Tønsberg ENJB 2:06 min 1:10 min 98,5 km t 7. Hamar lufthavn Stafsberg ENHA 2:08 min 1:38 min 129 km t 8. Notodden flyplass ENNO 2:57 min 1:43 min 117 km t 9. Starmoen flyplass Elverum ENSM 3:12 min 1:53 min 148 km t 10. Eggemoen flyplass **** ENEG 3:39 min 1:07 min 63,6 km t 11. Skien lufthavn Geiteryggen ENSN 3:46 min 2:00 min 138 km

Tilfredsstiller ikke kravene* som er satt kravene* ikke Tilfredsstiller t 12. Rakkestad flyplass ENRK 5:53 min 1:12 min 78,6 km

* Krav til reiseavstand fra Oslo sentrum til ny flyplass ble satt til 30 min, seinere utvidet til 60 min. ** Valg av raskeste rute i Google Maps *** Bussforbindelsen mellom Lillestrøm stasjon–Krogstad er i dag 1 avgang i timen. Det vil være omlag 1–2 km å gå fra busstopp til flyplass. **** Buss/tog Oslo S–Hønefoss stasjon: 2:34 min. Framtidsrettet løsning uten Kjeller: OSL GA T.+3. RULLEBANE 11 flyplasser og NLF-forslaget på Krogstad OSL GA-terminalen­ er vurdert utfra reise­tider fra Oslo S med tog/buss og personbil. OSL GA-terminalen med 3. rullebane med 3. rullebane på Gardermoen anses som trekkes nå fram beste og mest aktuelle løsning uten Kjeller­. Oversikten har tatt hensyn til målet i NTP som­ «permanent­, (2014–2023] som forutsetter at all økning dedikert­ og elastisk ­ (SSB framberegner­ dobling til tredobling­ av folketallet­ fram mot 2050) i «person­ løsning» for små- transport i de store byene skal tas med flytrafikken på kollektiv, sykkel og gange». SD har lagt som premiss for Oslo Economics­ at det ikke skal sentrale­ ­Østlandet vurderes et 0-alternativ (Kjeller­ flyplass). uten Kjeller Kjeller­ flyplass­ tar gull i kåringen ­av allmenn­flyplasser ­på Østlandet ­i 2019 (uten OSL GA-Terminal)­

Beste allmennflyplass: KJELLER

15 flyplasser på sentrale Østlandet er vurdert ­ ut fra 12 kriterier­; Sikkerhet/beredskap, nødlandings­muligheter, brukernytte, utbygd ­ infrastruktur, hangarfasiliteter­, offentlig­ kommunikasjon­ samt kjøreavstander til Oslo og Gardermoen. I tillegg er flyplassene gitt­ verdier ­ for kulturarv, potensial som turist­attraksjon og mulighet til økt kulturturisme. Forslaget fra NLF i 2017 om å etablere­ en flyplass­ på kommune­ grensen mellom­ Sørum og Fet i Akershus fylke er ikke her vurdert­ i forhold til planutkast utover en angitt banelengde på 1 000 ­meter og dagens forhold. Det opplyses at Krogstad er planlagt ­ midt på et myrområde (Kjellermyra) og planer er tatt ut av kommuneplanen, to forhold som Oslo Economics ikke har nevnt i sin rapport utført som (haste)oppdrag­ for Samferdselsdepartementet.­ wvwvwwvwvwglwwwv -MATRISE969300099039009 FOR ØSTLANDET o @@@@0@®00@0@90®. (*- a o . (° ”(93 «ix$ 0 v {b «35‘ «36°1+ 0@@@@@@@@Q@@®®@$6 å) Dc} &&& {‘3 's så" =s— .. ®@@©®©@@©@@@®®@ ©00600©0©60©©®©01. (56) KJELLER flyplass @0©¢¢©@©©@@@@@©02. (58) Sandefjord Lufthavn TORP

03. (53) Moss Lufthavn RYGGE

04. (51) HAMAR lufthavn Stafsberg

05. (4911ARLSBERG flyplass

06. (4?) EGGEMOEN flyplass

07. (45) NOTODDEN flyplass

OB. (44) Skien Lufthavn GEITERYGGEN

09. (43) MARRUD flyplass

10. (41) RAKKESTAD flyplass

11. (40) STARMOEN Hyplass

12. (39) HOKKSUND flyplass

13. (35) SKI flyplass

14. (30) REINSVOLL flyplass

15. (21)KROGSTAD (Sørumx'Fat) *

.ASSER PÅ ESTLANDET — {Q 20190121 * NLFs FDRSLAG TIL NY FL‘I’PLASS «Hurtig reaksjon og koordinerings­ evne var avgjør­ende. Man måtte ende opp et par hundre meter bak fiendens fly – og begge beveget seg jo med rundt 700 km/t».

Svein Heglund tok initiativ til flymuseum: JAGERESS UNDER KRIGEN

Utdrag av en samtale som journalist Tor Richvoldsen ­ Svein Heglund (1918–1998) var den norske flyveren som kunne skilte hadde med Svein Heglund i april 1990 – 50 år etter med flest nedskutte fiendtlige fly under andre verdens­krig: 16 1/3 angrepet­ på Norge i 1940. luftseire,­ 5 antagelig nedskutte og 4 ½ skadet. – I 1942 var tyskerne på topp. Da kunne de og vi ligge som bisver­ mer og lure på hverandre før vi braste sammen. De var virkelig gode – angrepslystne­ og teknisk briljante. Det skjedde ikke så mye i krigen den gangen, bortsett fra i luften og i Afrika. Men så kom invasjonen­ i Russland, og vi merket med en gang at det ble færre tyske toppflyvere. Selvsagt ble vi selv også bedre... Ikke desto mindre erfarte vi, gang på gang, hvor sårbare såvel de «Ved utseilingen fra Bordeaux ­ble vi bombet amerikanske som britiske bombeflyene var. Våre Spitfire-fly hadde av en formasjon Heinkel 111, og i Kanalen ble vi ikke lengre rekkevidde enn at vi kunne eskortere dem til og fra angrepet av en Junkers 88 som ble forfulgt av en tyskegrensen­. Spitfire. Dette var for mitt vedkommende avgjørende – Jeg husker særlig amerikanernes­ angrep på kulelagerfabrikkene i for valg av krigs­tjeneste». Regensburg. På hjemturen var Den engelske kanal så full av amerikan­ ske flyvrak at man nesten kunne gå tørrskodd over. På slutten av sin I dag er jo jagerflyvere ofte eldre karer opp i 30- og 40-årene. militære­ karriere­ var han generalmajor og Dengang­ regnet vi en mann for å være nokså passe når han var sjef for Luftforsvarets ­ forsyningskommando­ over 25. Vi hadde ikke så mange hjelpemidler. Hurtig reaksjon og på Kjeller. På 1980- og tidlig 1990-tallet tok han koordineringsevne­ var avgjørende. Man måtte ende opp et par hundre til orde for et flymuseum på Kjeller, med planer, meter bak fiendens fly – og begge beveget seg jo med rundt 700 km/t. tegninger, prosjektering og innsamlingsaksjon til – Det krevde en voldsom beregning. Man fikk ikke fres på dette før et anlegg med nærhet til rullebanen. etter lang krigserfaring, bemerker ­Svein Heglund. l :- ; ' .:irl

l- _ ' " l. . !. .—

.- 'I I - F'- tl '."‘ :., ._-. . _ l.. L . .. . J ..; ' L ' ' _K._I_-;! ' ~- ." . . ' .

'a :1: ' r '- . -_ ' '. I. I l. . . l .- li‘ "' ' ' I . a" ' " "l.

'I' . -. " . Jr?! . .. .1 -‘- I I.- ' I L tvh". ' I I. .

'5 .-F—

.ul'

l..- DEL 4 Prosjektplan ‘Restart Kjeller’ O

&" A .r“

/

1‘. G

I /, \\

.Il. .—'!'.

i O U O R R F C H E I KJ L L L D

E R

E

R &

N A

N

E I X R T

G P E O T N R S E N R A T I O

Tekst og foto: KJELLER – hele norges flyplass

kjellerairport.com INNSPILL Forslag til elflyprogram

RESTART 2020

100%