Severdigheter Og Turtips I Nannestad Kommune

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Severdigheter Og Turtips I Nannestad Kommune Severdigheter og turtips i Nannestad kommune Severdigheter Nannestad bygdemuseum Museet ble åpnet i 2007 og ligger sentralt i Midtbygda, ved siden av Biblioteket og Servicekontoret. Historielaget har fått et moderne museum med mange gamle gjenstander og flotte samlinger, takket være en unik gave fra Tore Solheim. Museet har en fast utstilling, og varierende temautsillinger. Nannestad historielag bruker museet til å utvikle sin interesse og aktivitet innenfor lokalhistorien i bygda, og gir befolkningen mulighet til å bli kjent med sin egen historie. Den mystiske Vigsteinen På garden Vigstein nord for Kneppe i Moreppen, står den mystiske Vigsteinen. Litt lenger øst er det flere gravhauger. Vig betydde på gammalnorsk: strid, kamp. Steinen kan være reist til minne om en strid. Mye tyder på at stedet også kan ha vært gravplass for et større distrikt i et småkongerike før vikingtiden. Det skal ha skjedd mystiske tildragelser i forrige århundre i forbindelse med Vigsteinen. Fjerning av steinen betydde ulykke, ifølge et sagn. Den ble likevel fjernet. Buskapen ble syk og flere dyr døde. En mystisk skikkelse påla bonden å sette steinen på plass. Det ble sett lysglimt rundt steinen i flere netter etter at den kom tilbake på plassen sin. Siden har vigsteinen fått stå i fred med sin mystikk og skjulte historie. Råsjøen Historien om skogssamfunnet er 300 år tilbake i tid. Området var en viktig arbeidsplass med seter, skogbruk, egen kraftstasjon, skoghusvære og staller. I dag er stedet knutepunkt for friluftsliv med sommer- og vinteraktiviteter. Borhaugkampen Ved garden Borhaug i Bjerke på nordsiden av den eldgamle ferdselsvegen mellom Nannestad og Hadeland, ligger bygdeborgen Borhaugkampen fra folkevandringstiden (ca. 300-600 2 e.Kr.). Nannestadsokningene søkte tilflukt her når omstreifende folkegrupper plyndret og herjet i bygda. De tok da med seg husdyr, fôr og mat opp i borgen. Oppholdet kunne vare i lang tid. Ved angrep forsvarte de seg med rullestein og enkle våpen. Borhaugkampen er skiltet fra Gamle Hadelandsveg. Økrisetra Økrisetra ligger på Romeriksåsen. En 7 km lang seterveg starter fra Økern gård. Økrivegen (skiltet). Det er skiltet til gravrøyser, kølgroper og setertufter langs veien. Gruvene ved Engelstadvangen Bergverksaktieselskapet Norge hadde flere gruver i området ved Engelstadvangen i Romeriksåsen. Forekomster av sink var kjent fra slutten av 1800-tallet. Gruvedriften startet i 1907 og opphørte i 1913, mye på grunn av første verdenskrig. På det meste arbeidet 150 mann i gruvene. Fritid Landskapet i Nannestad er variert og gir gode muligheter for friluftsliv både sommer og vinter. Romeriksåsen/Nordåsen Romeriksåsen ligger langs hele vestsiden av kommunen. Her finnes et rolig skoglandskap med bølgende åser og med innslag av innsjøer. Romeriksåsen byr på rike muligheter for friluftsliv sommer og vinter. Her finnes gamle setre, setervanger og ruiner. Gravrøyser fra bronse- og jernalder, rester og kølmiler, kølgroper og slagg hauger fra jernutvinning med myrmalm kan man også se. Fremfor alt – en allsidig natur med storlagen utsikt i alle himmelretninger. Områdene er rike på både bær og sopp, og det er mange fiskevann. Stier og veger gir fine turmuligheter sommerstid, og vinterstid gir stabile snøforhold og et godt utviklet løypenett gode muligheter for skiturer. DNT har hytte ved Bekkestua, Råbjørn og på Snellingen. Vinterstid er Råsjøstua og Bekkestua åpen for servering. I Nordåsen er det flere merkede stier, mange fiskevann og elver. Her finner du Honsjøhytta og Marifjellhytta som begge er åpne året rundt. 3 Fiske Områdene i Romeriksåsen/Nordåsen er rike på små og store fiskevann. De fleste vann har både ørret og abbor. Leira har over 20 fiskearter. Tangetjernet og Fløyta har fiskerampe for rullestolbrukere. Adkomst Tangetjernet: Avkjøring til Sjonken fra Åsvegen, veg opp mot Råbjørn - skiltet. Adkomst Fløyta: bomveg fra Gamle Hadelandsveg - skiltet. Turmuligheter Bading Lima i sørenden av Hurdalsjøen har en langgrunn badeplass velegnet for barn. Plassen har toalettbygg. Det finnes flere fine badeplasser i Leira mellom Stråtjern og Hombledalen. Lenger nede i elva ligger de beste badeplassene ved Krokfoss og Fossfossen. Stordammen i Åsgreina har også badeplass. Kano og båt Leira er godt egnet for kanopadling på hele strekningen mellom Vålaug og utløpet. Kanoen må bæres forbi en del av fossene i elva. Noen steder lager trær som henger ut i elva, en ekstra utfordring. Det er tilrettelagt for padling i Leira fra Hombledalen bru og ned til Krokfoss. Det er også mulig å starte fra Eksvad bru (lengre syd), da unngår man de største strykene. Strekningen tar omtrent tre timer å padle. Det kan være krevende å padle ved høy vannstand. Kanoen må 4 bæres noen ganger, men det er kun korte strekninger, og lett terreng. Husk godkjent redningsvest. I de sørlige delene av Leira er det mulig å bruke mindre båter. Hurdalsjøen byr på gode muligheter for båtliv. Sykkel på Romeriksåsen Utgangspunkt: Øyungsvegen i Holter/Eltonåsen. Turen går langs skogsbilveg inn i Holter almenning. Etter ca 10 km kommer man forbi Storøyungen, hvor det er fint å bade og fiske. Derfra lett stigning opp mot Engelstadvangen. I området rundt Engelstadvangen er det rester etter gruvedrift. Hvis det er ønskelig med en kort sykkelrunde kan man ta til høyre like før Engelstadvangen og ned Gruvelia. ”Veien” ned Gruvelia er bratt og dårlig slik at sykkelen må trilles i perioder. To gruver kan sees fra veien. Ønsker man en lengre tur – kan man sykle mot Hakkim. Der er det flere fine hus og hytter. Ved Hakkim er det to muligheter: for de som vil sykle ekstra langt, ta vestover mot vestenden av Råsjøen (forbi flere fine vann) eller langs Råsjøen til østenden. Man kan også sykle rett nordover fra Hakkim til Råsjøen – forbi flere idylliske vann med bra fiskemuligheter. Ved Råsjøen ligger ”Jaktslottet” og Råsjøstua – en serveringshytte i vinterhalvåret, Her anbefales en liten stopp, men det er privat eiendom, så vis respekt. (Ønsker man en spesiell opplevelse kan man ta kontakt med eier: Sissel og Thomas Fearnley). For noen år tilbake ble filmen Bør Børson spilt inn her. Videre ned til Bjertnessjøen (drikkevannskilde), langs vestsiden og forbi Sjonken til Nannestad allmenning. Fylkesveien sørover mot Eltonåsen igjen. Turene er fine for overnatting i telt. Rundtur på sykkel i Maura: Lang runde Fra Maura sykler man vestover mot Roa/Lunner. Ta av fra Hadelandsvegen mot høyre – Kvennsjøvegen, forbi Asakskogen (bomveg) og videre til Kvennsjøen. Det er en del stigning forbi Kvennsjøen. Videre i lett terreng utover mot Øyangen og ned til Sandsnesseter. Fra Sandsnesseter er det to muligheter tilbake: FV 120 langs Hurdalssjøen tilbake til Maura. 5 Skogsbilveg fra Sandsnesseter og sørover opp til Nordåsen (en del stigning) forbi Dansehella ned til Maura sentrum. Begge ca 45 km. Kort runde Turen starter i Maura sentrum følger Holkebyvegen oppover forbi Sollia, Dansehella og ned til Sandsnesseter. Derfra følger man FV 120 sørover langs Hurdalsjøen til Stensgård kirke og sykler inn til høyre mot Pettersbråten. Da kommer man inn igjen på FV 120 ved Herstua. Videre går turen vestover, tilbake til utgangspunktet i Maura sentrum. Ca 27 km. Vi henviser også til Skiforeningen sine nettsider for mange flere turtips på sykkel. www.skiforeningen.no/marka/sykkel Fotturer: Raudfjellet/Bekkestua Utgangspunkt: Øyungsvegen-Eltonåsen. Turen starter på en liten skogsbilvei mot Raudfjell (424 moh), hvor det er god utsikt fra flere steder utover mot Nannestad, Gjerdrum og Ullensaker. På den rette årstiden finnes det vanligvis mye bær i dette området. Skogsbilveien går ikke helt til toppen, men man kan ta en avstikker på en sti opp hvis det er ønskelig. Fra enden av veien fortsetter det en sti nordvestover som treffer blåmerket sti. Her tar man til venstre (vestover) og følger blåmerkene til Bekkestua. Fra Raudfjell til Bekkestua og videre er det småkupert fint terreng. På Raudfjell har det tidligere vært krigsvarde. Bonnmyra -Raudfjell - 3 km. Bonnmyra - Bekkestua - 8 km. Kringlervangen-Håkensbrenna-Økrisætra- Råbjørn Utgangspunkt: Eskerud på Åsvegen ca. 1,5 km nord for Nannestad almenning (avkjøring til Sjonken), 4,4 km syd-vest fra Bjørke kirke (langs fylkesvegen). Blåmerket sti fra fylkesvegen ved Eskerud. Stien går oppover i lia (vestover). Etter ca 4 km kommer man til Kringlervangen og etter 6,5 km til Økrisætra, hvor det er foretatt en omfattende restaurering av bygninger. Fra Kringlervangen via Håkensbrenna til Økrisætra er det utsiktspunkt. Fra Økrisætra kan man fortsette stien videre til Råbjørn eller ned til Vombakken. Her er det flere muligheter. Bruk kart! Eskerud - Kringlervangen 4 km Eskerud - Råbjørn 9 km. Ekskerud - Økrisætra 6,5 km. 6 Rondanestien På grunn av en beverdemning i Hæra og også ellers en del meget blaute partier langs Hæra, legges Rondanestien gjennom Nannestad midlertidig. Dette for at brukere av stien skal slippe ubehagelige opplevelser med vanskelig fremkommelighet på deler av stien. For å kunne bruke litt tid på en eventuell ny rute gjennom Nannestad er det derfor laget en «kriseløsning». Den nye traséen Grindaker-Nordmokorset beskrives her. Disse endringene gjør at Rondanestien gjennom Nannestad blir ca. 5 km kortere. Grindaker- Laumbkrysset (1800m). Videre rett frem på Breenvegen til gml. Morud skole (1500 m). Sving til høgre og følg Vollaugvegen 550 m til RV 120, Nannestadvegen, ved Coop X-tra. Derfra følger du gang/sykkelveg til venstre langs miljøgata i Maura 500 m til rundkjøring og videre på gang/sykkelveg nordover langs Mauravegen mot Nordmokorset. Etter 1100 er det slutt på gang/sykkelveger og en må derfor gå langs asfaltert veg 2700 m. Fra Nordmokorset fortsetter en 300 meter mot Dal. Her kommer du inn på den opprinnelige Rondanestien mot Eidsvoll grense. Ravineområdet - Romerike landskapsvernområde Opparbeidet P-plass 100 meter øst for Scandic Oslo Airport hotell – følg skilting. Landskapsvernområdet ble opprettet ved kongelig resolusjon av 01.11.85. Verneområdet er på 5000 dekar og ligger i kommunene Nannestad og Ullensaker. Her har elver og bekker skåret seg dypt ned i løsmassene og laget et landskap med særlig markerte raviner. I 1993 ble det åpnet en ca 5 km lang tursti gjennom deler av området.
Recommended publications
  • Innspill Til Supplerende Vern, Oslo Og Viken Februar 2019 Områdenavn
    Innspill til supplerende vern, Oslo og Viken Februar 2019 Områdenavn Kommune Fylke Alnaelva Oslo Oslo Alnsjøen Oslo Oslo Askerelva N for E18 Asker Akershus Benkenmyra Eidsvoll Akershus Borøya Bærum Akershus Breidmåsan Fet Akershus Breidsjøen Oslo Oslo Breimosan, Kongsrudtjern Skedsmo Akershus Brønnøya Asker Akershus Brøstadvangmyra Eidsvoll Akershus Børterelva Enebakk Akershus Dikemarksvannene og Oppsjø Asker/Lier Akershus/Buskerud Engervann Bærum Akershus Finnerud Oslo Oslo Finnsrudvannet, Brendsrudvannet, Hogstadvannet og Asker Akershus Fosstjern-Bensekulpen Ski Akershus Gjersrudtjern Oslo Akershus Gjødingelva med Prestegårdsmyrene Hurdal Akershus Grenimåsan og Flakstadmåsan Nes/Ullensaker Akershus Grottenveien Oslo Oslo Gåsungene Bærum Akershus Hillertjennmåsan/Hillertjenna Aurskog-Høland Akershus/Østfold Holtekilen Bærum Akershus Hurdalselvedelta/Høverelva Hurdal Akershus Hurdalssjøen S Nannestad Akershus Hvalstrand bad Asker Akershus Hvalstrand V Asker Akershus Isdammer i Asker: Syverstaddammene, Bårsruddammen, Einedammen, Østenstaddammene, Arnestaddammen Asker Akershus Kalvøya sør inkl. Kalvøykalven Bærum Akershus Kampå Nes Akershus Kjennstjernet Vestby Akershus Kjølen Aurskog-Høland Akershus Koiatangen Asker Akershus Kråkholmen Asker Akershus Langslora og Dalsbekken Ski/Ås/Oppegård Akershus Langtjernmyr, Gaupesteinmarka Ski Akershus Leira Kringler-Evjebråten Nannestad Akershus Leira syd for Leirsund Skedsmo/Fet Akershus Malmøya sydvest Oslo Oslo Mjær N Enebakk Akershus Montebello 11 Oslo Oslo Nakholmen Oslo Oslo Nesodden vest Nesodden
    [Show full text]
  • Referat Styremøte (Pdf)
    Sør-Gardermoen 15. april 2011 ØRU-styrets medlemmer: Ordfører/rådmann Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Fylkesordfører/fylkesrådmann i Akershus Referat 15. april 2011. Tid: Kl 0900 -1130 Sted: Tunet Dagsorden : Sak nr.: 32/11 GODKJENNING AV SAKSLISTE............................................................... 2 Sak nr.: 33/11 LEVERANDØRUTVIKLING....................................................................... 2 Sak nr.: 34/11 REFERAT FRA STYREMØTE – 25.03.11 ................................................. 2 Sak nr.: 35/11 REFERAT FRA RÅDMANNSMØTE 11.04.01 ........................................... 2 Sak nr.: 36/11 INFORMASJON FRA AKERSHUS FYLKESKOMMUNE........................ 3 Sak nr.: 37/11 ØRIKS ÅRSMELDING................................................................................. 3 Sak nr.: 38/11 ØRUS ÅRSMELDING 2010......................................................................... 3 Sak nr.: 39/11 BREV OM SELLAFIELD............................................................................. 4 Sak nr.: 40/11 FORSLAG TIL NY BOSETTINGSORDNING FOR FLYKTNINGER - HØRINGSUTTALELSE ............................................................................. 4 Sak nr.: 41/11 OPPDATERING ÅRSKONFERANSEN ...................................................... 4 Sak nr.: 42/11 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION GLOMMA 2016 – 2021- HØRINGSUTTALELSE ........ 5 Sak nr.: 43/11 EVENTUELT................................................................................................
    [Show full text]
  • Flomsonekart Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira Og Vorma
    Flomsonekart Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira og Vorma Fetsund, Frogner, Leirsund, Lillestrøm, Rælingen, Sørumsand, Vormsund, Årnes 83 2016 RAPPORT Rapport nr 83-2016 Flomsonekart Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira og Vorma Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Monica Bakkan Forfattere: Demissew K. Ejigu, Camilla M. Roald, Ahmed R. Naserzadeh Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: 1000-års flomsone. Illustrasjon: Simon Oldani. Ortofoto (Geovekst) ISBN 978-82-410-1536-6 ISSN 1501-2832 Sammendrag: Det er utarbeidet flomsoner for 20-, 200- og 1000-årsflom langs Glomma inkl. samløpet med Vorma, samt Leira og Nitelvas utløp ved nordre Øyeren. Grunnlaget for flomsonene er flomberegninger, vannlinjeberegninger, tverrprofiler samt terrengmodell. Emneord: Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira, Vorma, Vormsund, Årnes, Sørumsand, Lillestrøm, Fetsund, Rælingen, flom, flomberegning, vannlinjeberegning, flomsone, GIS, terrengmodell Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Oktober 2016 2 Innhold Forord .................................................................................................. 6 Sammendrag ....................................................................................... 7 1 Innledning ..................................................................................... 8 1.1 Formål ..............................................................................................8 1.2 Bakgrunn ..........................................................................................8
    [Show full text]
  • Biologisk Overvåking I Vannområde Leira-Nitelva 2014 Leira Ved Frogner Bru 2014
    RAPPORT L.NR. 6816-2015 Biologisk overvåking i Vannområde Leira-Nitelva 2014 Leira ved Frogner bru 2014. Foto: T. F. Moe F. T. Leira ved Frogner bru 2014. Foto: Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Internett: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato 6816-2015 06.05.2015 Biologisk overvåking i Vannområde Leira-Nitelva 2014 Prosjektnr. Undernr. Sider 14314 33 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Jonas Persson Ferskvannsbiologi Fri Therese Fosholt Moe Hanne Edvardsen Geografisk område Trykket Nikolai Friberg Akershus NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Vannområde Leira-Nitelva Eli Marie Fuglestein Sammendrag Som en del av overvåkingen av vassdragene Nitelva og Leira med tilløpsbekker kartla NIVA i 2014 effekter av forsuring og eutrofiering/organisk belastning på vannlevende organismer på 24 utvalgte lokaliteter. Økologisk tilstand ble beregnet i henhold til vannforskriften ved hjelp av de biologiske kvalitetselementene begroingsalger (PIT/AIP), heterotrof begroing (HBI), vannplanter (TIc) og bunndyr (ASPT/Raddum2). Undersøkelsene viser at 2 av 7 stasjoner i Nitelva og 1 av 17 stasjoner i Leira når målet om god eller svært god økologisk tilstand i henhold til vannforskriften (Tabell 10). Det er de øvre delene av vassdragene som oppnår best økologisk tilstand, til tross for at det her vises noen effekter av forsuring på begroingsalgene.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Edelkreps I Vannområde Leira-Nitelva 2018
    UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Storgt.55, 1870 Ørje Tlf: 90550982 E-post: [email protected] Rapportens tittel: Kartlegging av edelkreps i Vannområde Leira-Nitelva 2018 – Leira med sidebekker Rapport nr: 13/2018 Dato: 13/11/18 Forfatter: Pål Sindre Svae Oppdragsgiver: Vannområde Leira - Nitelva Emneord: Edelkreps, Leira, Gjermåa, Rotua, biotop, trusler, tiltak, Kverndalsbekken, Tveia biotopforbedring. Sammendrag: Krepsebestanden i Leira, Gjermåa, Rotua og sidebekker ble vurdert sommer/høst 2018. Det ble prøvekrepset 45 lokaliteter for å registrere krepsens tilstedeværelse, samt vurdert potensielle trusler og tiltak mot disse på alle lokalitetene. Krepsebestanden er samlet sett liten, men det er lokaliteter som har relativt høye tettheter av kreps. I Leira finnes det kreps på noen av lokalitetene hvor det er satt ut kreps tidligere. I Gjermåa ble det kun funnet en kreps på en lokalitet, også denne lokaliteten har utsetting tidligere. I Rotua ble det ikke funnet kreps. Tveia var eneste sidebekken ellers som det ble funnet kreps. UAØ foreslår videre undersøkelser og tiltak for å øke krepsebestanden på flere av lokalitetene. Noen av sidebekkene hadde så liten vannføring i 2018 at de ikke prioriteres for videre arbeid. UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Innhold Forord ......................................................................................................................................... 3 Metode ......................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Blaker • Frogner • Sørum Nr. 1 • 2021 56. Årgang En Inkluderende Kirke Vår Prost – Torstein Lalim Tømmerruta –
    Menighetsbladet nr. 1 • 2021 56. årgang Blaker • Frogner • Sørum God påske! Les om: En inkluderende kirke Ord til deg Ungdommer i Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi menighetspraksis Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde Vår prost – Torstein Lalim 1.Peters brev 1,3 Tømmerruta – opplevelser i nærmiljøet Leder Menighetsbladet for Blaker, Frogner og Sørum Anne Utkommer med 4 nummer i året Søbye Redaksjon: Anne Søbye (red), Heidi Schmidt, Bente Elisabeth Bjørnstad Ryen og Gunnar Sem Kristiansen Mot vår i nærmiljøet Kontonr.: 1813.24.45482 Grafisk produksjon: 07 Media – 07.no Vi er fortsatt inne i en rar tid med mye begrensninger. Vi er ANNONSEPRISER mer hjemme, og bruker nærmiljøet i mye større grad enn før. Annonseprisene er kr. 1700,- for Vi ser fram til å kunne ha større frihet, kunne samles flere og vi den minste annonsen (1 spalte) og har lyst til å reise igjen. Men når vi kommer så langt, kanskje vi kr. 3200,- for den største (2 spalter). også kan ta med oss videre det positive, og fortsette å utforske Opplag: 7000 flere opplevelser lokalt. I dette Menighetsbladet finner du in- STOFF TIL MENIGHETSBLADET formasjon om Tømmerruta – en rekke muligheter i Glommas Tips oss gjerne om aktuelle saker omgivelser. Det er flere av disse jeg aldri har besøkt. Så det er eller arrangementer! Stoff til det neste bladet vel på tide! må være i redaksjonen innen 9. april Fint om dere leverer stoffet til Menighetsbladets e-postadresse: Artikkelen om Tømmerruta har vi velvilligst fått av redaksjo- [email protected] nen i Menighetsbladet for Fet og Dalen.
    [Show full text]
  • Kjeller-Flyplass.Pdf
    KJELLER ER HELE NORGES FLYPLASS! 1912–2020 Avinor og Luftfartstilsynet: Forslag til program for introduksjon av elektrifiserte fly i kommersiell luftfart INNSPILL til «Forslag til elflyprogram» VERDIFULL INFRASTRUKTUR FOR FRAMTIDEN! INNSPILL Forslag til elflyprogram «Samferdselsdepartementet (SD) har gitt Avinor og Luftfartstilsynet i oppdrag å utvikle forslag til et program for innfasing av elektrifiserte fly i Norge». S ALPHA ELECTRO: Pipistrel Alpha Electro var det første elektriske motorflyet i Norge, med baser på Gardermoen og Kjeller. Flyet hadde «first flight» for pressen 18. juni 2018 på Gardermoen , med fartøysjef Dag Falk-Petersen og passasjer statråd Ketil Solvik-Olsen. 2 KJELLER 108 år – 1912–2020 «Programmet skal utformes i henhold til Utredningsinstruksen, hvilket i praksis betyr at det skal anbefales mål, tiltak og virke­ midler for innfasing av elektrifiserte fly». KJELLER 108 år – 1912–2020 3 INNSPILL Forslag til elflyprogram S 100% ELEKTRISK: Olav Mosvold Larsen fra Avinor sammen med stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland (H) før flygning i Pipistrel Alpha Electro LN-ELA i 2018. 4 KJELLER 108 år – 1912–2020 KJELLER 108 år – 1912–2020 5 I. infra. u... ”UI. .I ...l .— an.... '. II. l..J. ..T ..* ...... J.Fr H. H ul... .....—.I— ..... l11 IoJILJI1 ka...... .au... n.. .lu-511. f...-...... ...ur . ! r i ? '" I III- n.. 5:34.! l.": flå-... {I _ IF f . ). 1-1- ; .1 f '. .r' I 1'. I H l- '5. IJ. I I p- "! 5 Ji f i, i l ' ". .T :l 'I =! J 'N. ll. l. I} LI- .hu—..— A' I g.] '!- P . 1'. I i” "1 6. I.. 11,7— INNSPILL Forslag til elflyprogram S TAKEOFF: Testpilot Anders Håkensen i DH82A Tiger Moth LN-ADC passerer LSK og Åråsen etter takeoff på bane 12 lørdag 10.
    [Show full text]
  • Grunnvann I Nannestad Kommune
    Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de kommunene som har størst behov i henhold til GiNs målsetting. I A-kommunene gjøres det feltarbeid, mens det ikke gjøres feltarbeid i B-kommunene. Der baseres vurderingene på eksisterende materiale og kunnskaper om forholdene uten at ny viten innhentes. Rapportens innhold vil derfor i regelen bære preg av om den omhandler en A-kommune eller en B-kommune. Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM RAPPORT Tlf. (07) 90 40 11 Telefax (07) 92 16 20 Rapport nr. 92.080 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Nannestad kommune Forfatter: Oppdragsgiver: Aud M. Snekkerbakken Miljøverndepartementet J. Ragnhildstveit, T. Nordahl-Olsen Norges geologiske undersøkelse Fylke: Kommune: Akershus Nannestad Kartbladnavn (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Hamar 1915-1 Eidsvoll, 1915-2 Ullensaker, Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 13 Pris: 50,00 Kartbilag: Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: Juni 1991 20.08.02 63.2521.26 Sammendrag: Nannestad kommune har ønsket å få vurdert mulighetene for grunnvannsforsyning i tilknytning til eksisterende kildeområde til tre av sine vannverk. Nannestad kommune er A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende grunnlagsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig i forhold til oppgitt vannbehov. Det er med bakgrunn i oppgitt pe og et vannbehov på 350 liter/pers/døgn funnet et behov for hver av vannverkene på 16,2 l/s.
    [Show full text]
  • Sørum Under Okkupasjonen 1940–45
    Sørum under okkupasjonen 1940–45 Okkupasjonshistorisk utvalg i Blaker og Sørum Historielag, med Kåre Sæther som leder og Svein Sandnes som redaktør, ga i november 1999 ut denne boka, som dokumenterer så godt som mulig okkupasjonstida i Blaker og Sørum 1940–45. Her er utdrag fra boka. Til salgs i Blaker og Sørum Historielag. 1 Innholdsfortegnelse Tyske tropper inntar Blaker ........................................................................................................................ 3 Tyske tropper inntar Rånåsfoss .................................................................................................................. 4 Tyske tropper inntar Frogner ..................................................................................................................... 5 Kampene ved Roverud ............................................................................................................................... 6 Den første motstandsbevegelsen i Sørum ................................................................................................. 7 En skjebnesvanger likvidering .................................................................................................................... 8 Arrestasjon av motstandsfolk i Sørum ....................................................................................................... 9 Førerprinsippet innføres i kommunen ..................................................................................................... 10 Tyske soldatforlegninger i Sørum ............................................................................................................
    [Show full text]
  • Blaker Og Sørum Historielag
    lokalhistorien, ja kanskje i større grad for den enn for rikshistorien, er det viktig å ta Artikler nr. 5 – 2001 – 7. årgang Bakkeplanering – en endring http://sorum.historielag.no av kulturlandskapet vare på de levende kildene, de som var med På godt og vondt er bakkeplanering en når det skjedde. forflatning av kupert leirlandskap. Ingen Det er jordbrukspolitikken som er ført andre tiltak har satt så tydelige synlige spor i etter krigen og de moderne maskinene som terrenget. Bulldozeren beredet grunnen for både skapte behovet og gjorde det mulig å den ”tekniske revolusjonen” i jord-bruket sette i gang omfattende planering med etter krigen. Den første planeringen kan bulldozer. Formålet med bakke-planeringen tidfestes til 1951. Lite er planert i 1990- var å gjøre brattlendte og kuperte arealer årene. I flere tiår var det lav rente og høy skikket for maskinell jordbruksdrift. prisstigning. Lenge lønte det seg å investere. ”Den som intet vover intet vinner” var en Noen konsekvenser av bakkeplanering siker økonomisk leveregel. Etter planering vil vi få fram undergrunns- Rasjonaliseringen førte til økt ensidighet. jord med Korn erstattet ku også i kuperte leirjords- - lite innhold av organisk materiale. områder. Planeringen var et slags symbol på - dårlig strukturutvikling. de store forandringene i jordbruket den siste - lite plantenyttbart vann. I områder med generasjonen. forsommertørke kan lite nyttbart vann i I 1980-årene økte renta, og for- spireperioden begrense oppspiringen og urensingene fra landbruket kom i fokus. utvikling av et beskyttende plantedekke. Mye tydet også på at 1990-årene og det nye - under det ”løse” topplaget er vann- årtusenets jordbruk ville bli preget av lavere ledningsevnen liten.
    [Show full text]
  • Register Over Kulturminner Og Kulturmiljøer I Sørum Kommune
    Register over kulturminner og kulturmiljøer i Sørum kommune Vedlegg til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sørum 2017 - 2021 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Sørum 2017-2021 Innhold Vurdering av kulturminner og kulturmiljøer ..................................................................................... 3 Innledning ........................................................................................................................................... 3 Bevaringskategorier for kulturminnevernplan for Sørum kommune................................................... 4 Tegnforklaring til kartene .................................................................................................................... 4 Kulturminner regulert til bevaring ....................................................................................................... 5 5.1. Frogner og Vesterskaun .............................................................................................................. 9 5.1.1. Hekseberg .............................................................................................................................. 11 5.1.2. Frogner og Melvoll.................................................................................................................. 14 5.1.3. Lindeberg ............................................................................................................................... 22 5.1.4. Arteid og Vilberg ....................................................................................................................
    [Show full text]
  • Information Sheet on Ramsar Wetlands (RIS) – 2009-2012 Version
    Designation Date: 24/07/85 Ramsar Site no. 307 Information Sheet on Ramsar Wetlands (RIS) – 2009-2012 version Available for download from http://www.ramsar.org/ris/key_ris_index.htm. Categories approved by Recommendation 4.7 (1990), as amended by Resolution VIII.13 of the 8th Conference of the Contracting Parties (2002) and Resolutions IX.1 Annex B, IX.6, IX.21 and IX. 22 of the 9th Conference of the Contracting Parties (2005). Notes for compilers: 1. The RIS should be completed in accordance with the attached Explanatory Notes and Guidelines for completing the Information Sheet on Ramsar Wetlands. Compilers are strongly advised to read this guidance before filling in the RIS. 2. Further information and guidance in support of Ramsar site designations are provided in the Strategic Framework for the future development of the List of Wetlands of International Importance (Ramsar Wise Use Handbook 7, 2nd edition, as amended by COP9 Resolution IX.1 Annex B). A 3rd edition of the Handbook, incorporating these amendments, is in preparation and will be available in 2006. 3. Once completed, the RIS (and accompanying map(s)) should be submitted to the Ramsar Secretariat. Compilers should provide an electronic (MS Word) copy of the RIS and, where possible, digital copies of all maps. 1. Name and address of the compiler of this form: FOR OFFICE USE ONLY. Miljøfaglig Utredning AS commissioned by Norwegian DD MM YY Directorate for Nature Management, Tungasletta 2, 7485 Trondheim Tlf +47 73580500 Fax: +47 73580501 Designation date Site Reference Number E-mail: [email protected] 2. Date this sheet was completed/updated: March 2012 3.
    [Show full text]