Nannestad Sentrum Områdeplan Planbeskrivelse

NANNESTAD SENTRUM OMRÅDEPLAN

Forslag til områderegulering iht. pbl § 12-2 PLANBESKRIVELSE

Plan–ID:14-08

Planens dato: 20.01.2017 Revisjon planbeskrivelse 06.11.2018

Vedtatt av kommunestyret: 00.00.0000

Eksisterende situasjon

Nytt planforslag

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Sammendrag …………………………………………………………………………………………………….. 05

2 Bakgrunn 2.01 Hensikten med planen …………………………………………..…………………………….……..……… 05 2.02 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold …………………….………………..…………….…………….. 05 2.03 Tidligere vedtak i saken ………………………………………………………..……………..………….... 05 2.04 Utbyggingsavtaler ……………………………...………………………………...... …………..…… 05 2.05 Krav om konsekvensutredning? ……………………………..……………..……………………………… 05

3 Planprosessen 3.01 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, ev. planprogram ……………………….………………..… 05 3.02 Delutredninger ………………………………..……………………………….………….………………..… 06 3.03 Anbefalinger fra plansmien Konsept ”2030 Nannestad”…………………………….…………………… 07

4 Planprosess, planstatus og rammebetingelser 4.01 Nasjonale forventninger………………………..….………………………………………….………..……. 07 4.01.02 Statlige planretningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging…………………… 07 4.01.03 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og ungdoms rettigheter……….…………….. 07 4.01.04 Rikspolitiske retningslinjer for kjøpesentre……….……..…………………………….…….. 08 4.02 Statlige retningslinjer for klima og energi…………………………………………………………….….. 08 4.02.02 Statlige retningslinjer for støy…………………………………………..…………………….. 08 4.03 Regionale planer og strategier……………….…………………………………………………………….. 08 4.03.01 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus…………………………….…….. 08 4.03.02 Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljø………………………………………….…….. 09 4.03.03 Fylkesplan. for handelsvirksomhet…………………………….…………………………….. 09 4.04 Kommunale planer 4.04.01 Kommuneplan for Nannestad...... 09 4.04.02 Gjeldende reguleringsplaner …………………………………………………………..……... 10 4.04.03 Temaplaner/kommunedelplaner …………………………………………………..……… 14

5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold ...... 14 5.01 Beliggenhet ………………………………………………………………………….…………………….…. 14 5.01.01 Avgrensning og størrelse på planområdet ………………………………………..…….……. 14 5.02 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk …………………………………………………….…………. 15 5.03 Stedets karakter …………………………………….……………………………………………..………... 16 5.03.01 Eksisterende bebyggelse ……………………………………………………………………… 16 5.04 Landskap ……………………………………………………………………………...... …………. 18 5.04.01 Topografi og landskap…………………………………………………………….…………..… 18 5.04.02 Solforhold ……………………………………………………………………………………….. 18 5.04.03 Lokalklima ………………………………………………………………….………………..….. 18 5.04.04 Grønnstruktur …………………………………………………………………………………… 18 5.05 Kulturminner og kulturmiljø ……………………………………...…………………………………………. 18 5.06 Naturverdier ………………………………………………………………………………………………….. 18 5.07 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder …………………………………………………………. 18 5.08 Landbruk ……………………………………………………………………………………….…..………… 18 5.09 Trafikkforhold………………………………….………………………………………………….………...…. 19 5.09.01 Kjøreatkomst og vegsystem ………………………….…………………..…………….……. 19 5.09.02 Trafikkmengde …………………………………………………………………..……..………. 19 5.09.03 Ulykkessituasjon………..……………………………………..……………………….……….. 19 5.09.04 Trafikksikkerhet for myke trafikanter ……………………….…………………..……………. 19 5.09.05 Kollektivtilbud..……………………………………………………………………….…..………. 19 5.10 Barns og ungdoms interesser ………………………………………………..…………………………... 19 5.11 Sosial infrastruktur ……………………………………...……………………………..……………………. 20 5.11.01 Skolekapasitet ……………………………………………………….…………………………. 20 5.11.02 Barnehagedekning ……………………………………………….……..….…………………. 20 5.11.03 Annen sosial infrastruktur …………………………………………….…………….…………. 21 5.12 Universell tilgjengelighet ………………………….…………………………………………….…………. 21 5.13 Teknisk infrastruktur ……………………………………………………………………………..…………. 21 5.13.01 Vann og avløp ………………………………………………….………………………………. 21 5.13.02 Elforskyning………………………………………..…………………………………………….. 21 5.13.03 Energiforsyning og alternativ energi, fjernvarme m.m …………………………….………. 22

5.14 Grunnforhold …………………………………………………………………………………..……………. 22 5.14.01 Stabilitetsforhold ……………………………………………………………….………………. 22 5.14.03 Rasfare ……………………………………………………………..…………………………… 22 5.15 Støyforhold ……………………..…………………………………………...…………………………….…. 23 5.16 Luftforurensing …………………………………………………………………………………….………….23 5.17 Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) ……………………………………………………………. 23 5.17.01 Risiko matrise………………………………………..………………………………………..…. 24 5.17.02 Rasfare ……………………………………………………………………………………….….. 24 5.17.03 Flomfare …………………………………..………………………………………………….…. 24 5.17.04 Støy …………………………………….……………………………….…………………..……. 24 5.17.05 Luftforurensning……………………..…………..…………………………………………..…... 24 5.17.06 Beredskap og ulykkesrisiko…..……………………………………….…………………..……. 24 5.17.07 Andre relevante ROS temaer…………………………………………………………………... 24 5.18 Boliger ……………………………………………………………..…………..………………………….…. 24 5.19 Næring ………………………………………………………………………………………………..………. 25 5.20 Analyser/ utredninger………………………………………………………………..………………….……. 25

6 Beskrivelse av planforslaget 6.01 Planlagt arealbruk …………………….……………………………………………………………………. 27 6.01.01 Reguleringsformål …………………………………..…………………………….……………. 27 6.02 Hovedintensjoner ………………………….………………………………..………………………………. 27 6.03 Planavgrensninger ………………………………………………………………………………………….. 28 6.04 Områdeinndelinger …………………….……………………………………………………………………. 29 6.05 Bebyggelsens plassering og utforming …………………….…………………..…………………………. 30 6.05.02 Grad av utnytting %-BYA………………….………………………………………..…....…… 33 6.05.03 Antall m2 BTA næringsarealer…………………….…….……………...... …… 33 6.05.04 Antall boliger………………………………………………………………….………………… 33 6.05.05 Bomiljø kvalitet ………………………………………………………………..……………….. 33 6.06 Sol- skyggediagram …………………………………………………………………………………………. 33 6.07 Parkering ………………………………………………………….………………………………..………. 35 6.08 Tilknytning til infrastruktur ……………………………………………………………………………….… 35 6.09 Trafikkløsning ………………………………………………………………………………………………. 35 6.09.01 Tilknytning til overordnet vegnett ……………………………………………………..………. 35 6.09.02 Varelevering……………..………………..…………………………………………..………… 35 6.10.03 Tilgjengelighet for gående og syklende ……………..…………………………….…………. 35 6.10.04 Felles atkomstveger, eiendomsforhold …….…..……………………………………………. 35 6.10 Planlagte offentlige anlegg ……………….…………………………..……………………………………. 35 6.11 Miljøoppfølging………….………..……………………………………………………………..……………. 35 6.12.01 Miljøtiltak …………………………………………..………….………………..………………. 35 6.12 Universell utforming ………………………………………………………………………………..………. 35 6.12.01 Krav som er stilt ……………………….…………………………..……………………………. 35 6.13 Uteoppholdsareal …………………………………………………………………………………..………. 36 6.13.01 Lekeplasser ……………………………………………………………………………….……. 36 6.13.02 Ivaretakelse av eksisterende og evt. ny vegetasjon …..…………………………….………. 36 6.14 Biologisk mangfold ……………………………………………………………………………………..……. 36 6.14.01 Naturmiljøet………..…………………………………….………………..………….…………. 36 6.14.02 Krav om utomhusplan………………………………………………….………………………. 37 6.15 Landbruksfaglige vurderinger ……………………………….……………………….……………………. 37 6.16 Kollektivtilbud …………………………………………………….……………….....………………………. 37 6.17 Kulturminner ………………………………………………….……………………..…………………….…. 37 6.17.01 Løsninger i forhold til kulturminner …………………………….…………………….………. 37 6.17.02 Revidert reguleringsplan ...... …………………………….…………………….………. 38 6.18 Plan for vann- og avløp samt tilknytning til offentlig nett …………………………………………..……. 38 6.19 Plan for avfallshenting…..…………………………..………………………………………………………. 38

7 Virkninger av planforslaget ………………………………..…………………………………………………. 38 7.01 Overordnede planer…………………………………………………..……..………………….……………. 38 7.02 Landskap ……………………………………….……………………...…….………………….……………. 38 7.03 Stedets karakter ……………………………………………………………………………………………… 38 7.04 Byform og estetikk …………………………………………………….……………………………………. 38 7.05 Kulturminner og kulturmiljø, ev. verneverdi ……………………..……………….………………………. 38 7.06 Forholdet til naturmangfold………………………………………………………….………………………. 39 7.06.01 Naturverdier ……………………………………………………………..……………………. 39 7.06.02 Biologisk mangfold…………………………………………………….………..………………. 39 7.06.03 Verdifull vegetasjon…………………………………………………….…………….…………. 39 7.07 Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk ……………………..………..…………………………………. 39 7.08 Trafikkforhold/ Støy…………….…………………....…………………………………..…..………………. 39 7.08.01 Trafikkøkning/reduksjon…………………..………………..…………….……………………. 39 7.08.02 Kollektivtilbud …..…………………………………………………….…………………………. 40 7.09 Barn og unges interesser …………………………………………………………………………..………. 40 7.10 Skolekapasitet………………………………………………………..………………………………………. 40 7.11 Barnehagekapasitet ………..…..……………………….…………………....…………………………. 41

8 Konsekvensutredning …..………………………………………………………….…………………………. 41

9 Innkomne innspill ………….……...... ……………………………. 42 9.1 Nannestad kommunes kommentarer til innspill til planarbeidet ved varsel om oppstart ...... 51 9.2 Plankonsulentens kommentarer til innspill ved 1.gangs høring...... 53

1 SAMMENDRAG Nannestad kommunestyre vedtok 09.12.2014 planprogrammet for Områdeplan for Nannestad sentrum. Arkitektkontoret GASA AS er engasjert av Nannestad kommune til å utforme forslag til Områdeplanen

2 BAKGRUNN 2.01 Hensikten med planen Nannestad kommune opplever sterk vekst i forbindelse med etableringen og utvidelsen av Oslo Lufthavn. Med forankring i kommuneplanen har Nannestad kommune vedtatt å utvikle Nannestad sentrum til et kommunesenter med handelstilbud og offentlig / privat tjenesteyting.

Områdeplanen omfatter 110 daa og skal legge grunnlaget for en strukturert og helhetlig planlagt utvikling av kommunesenter. Nannestad sentrum er utpekt som kommunesenter / kollektivknutepunkt i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Nannestad sentrum er det eneste stedet i Nannestad hvor det kan tillates kjøpesenter på mer enn 3.000m 2.

Hensikten med områdeplanen er å etablere et robust plangrunnlag for framtidige detaljreguleringer som sikrer helhetlige løsninger for tettstedet, samtidig som private utbyggere sikres mulighet til å utvikle sine eiendommer i samsvar med markedets muligheter. Kommunen har, i henhold til planprogrammet gjennomført geotekniske, arkeologiske og trafikale utredninger. Arbeidet med områdereguleringen er forankret i kommuneplanen og anbefalinger fra plansmien Konsept «2030 Nannestad».

Kommunen vil legge til rette for at Nannestad sentrum utvikles som et attraktivt tettsted for boliger, handel og næring, kollektivknutepunkt og kommunesenter med basis i stedets historie og karakter. Planen skal bidra til å redusere den bilbaserte handelslekkasjen. I tillegg skal det legges til rette for møteplasser og kulturtilbud.

2.02 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Nannestad kommune er forslagsstiller og arkitektkontoret GASA AS er benyttet som ekstern konsulent for planarbeidet. Planområdet innbefatter både offentlige og private eiendommer.

2.03 Utbyggingsavtaler Det foreligger utbyggingsavtaler for de nyere områdene som er utbygd innenfor planområdet. Nannestad kommune finner ikke et praktisk grunnlag for utarbeidelse av en felles utbyggingsavtale for hele området da det delvis består av eksisterende bygningsmasse. Finansiering av nødvendig infrastruktur og opparbeidelse / vedlikehold av tilgrensende fellesarealer må derved avklares gjennom rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler knyttet til de kommende detaljreguleringer

2.04 Krav om konsekvensutredning I henhold til plan- og bygningsloven § 4-2 skal reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn konsekvensutredes. Denne planen har et omfang og virkninger som gjør at krav om konsekvensutredninger utløses. Det er derfor vedtatt et planprogram og gjennomført utredning av der fastsatte tema.

3 PLANPROSESSEN

3.01 Medvirkning, varsel om oppstart og planprogram Varsel om oppstart av planarbeid ble varslet i lokalavisene, på kommunens hjemmeside og med brev til offentlige og private instanser, samt berørte parter i september 2014. Forslag til planprogram ble samtidig lagt ut på høring. Frist for å komme med merknader og synspunkter, både til planprogrammet og til varslingen, ble satt til 6.november 2014.

Det ble i alt mottatt 11 høringsuttalelser og innspill, hvorav 4 uttalelser er fra offentlige instanser.

Planprogrammet for Områdeplan Nannestad sentrum ble vedtatt i kommunestyret 09.12.2014.

Plan- og utviklingsutvalget vedtok 07.02.17 å legge områdereguleringsplan for Nannestad sentrum ut til høring og offentlig ettersyn, jf. plan- og bygningsloven § 12-10. Frist for uttalelser ble satt til 19.04.2017. Det kom inn til sammen 20 uttalelser/innspill til planen: fem fra grunneiere / beboere innenfor planområdet, tre fra kommunens virksomheter / enheter, ett innspill fra politisk parti, tre innspill fra grunneiere/utbyggere, to innspill fra styrer, råd og utvalg i Nannestad kommune og seks innspill/innsigelser fra overordnede myndigheter. Alle uttalelser/innspill er oppsummert og besvart i punkt 9.2 av plankonsulenten. 6 På bakgrunn av innspill og merknader, samt innsigelse fra Akershus fylkeskommune ift. kulturminner/gravhauger, har det vært nødvendig å omarbeide planforslaget. Endringene var så vidt omfattende at planforslaget ble i Plan- og utviklingsutvalgets møte 12.06.2018 vedtatt lagt ut på ny høring/offentlig ettersyn med høringsfrist 08.08.2018 og med forlenget frist til 07.09.2018.

01.11.2018 ble det sendt ut en begrenset høring vedrørende fortau langs Prestmosvegens sørside. Disse ble hørt i saken: Statens vegvesen, Akershus fylkeskommune og grunneier av BB5/gnr.27, bnr.490-491.

Den begrensede høringen omhandler fortau langs Prestmosvegens sørside/utvidelse av planområdet. Å få opprettet dette fortauet vil gi sammenhengende forbindelse for myke trafikanter fra Nannestad sentrum til Midtbygda barnehage. Denne delen av fortausløsning er også viktig for å oppnå sammenhengende fortau (på sikt), fra boligområdene sør for Prestmosvegen til Nannestad sentrum.

Reguleringsplan Utsnitt av revidert forslag, begrenset høring. Utsnitt av forslag som har vært på høring

Utsnittene over viser endringene som er gjort i planen:

• Planavgrensningen er endret til å gjelde fra midt veg Prestmosvegen og til å omfatte hele bredden av fv120 videre ut fra midt veg Prestmosvegen. • Fortau og sykkelbane er forlenget langs fv120 og fortau og grøft langs Prestmosvegen er regulert inn. Byggegrense er flyttet innover på BB5 slik at byggegrensen er 4m fra formålsgrense i hht. kommunens vegnorm. Det ser for øvrig ikke ut til at dette påvirker det totale utbyggingsarealet betraktelig da noe av arealet som i dag benyttes til fortau vil inngå i utbyggingsområdet. Arealet er beregnet til 3,2daa i begge planforslagene. Vi ser for øvrig av illustrasjonsplanen at bygningsmassen ikke er endret som konsekvens av forslaget.

Det er avholdt møter med berørte grunneiere og aktører for å ivareta deres behov og ønsker i den videre utvikling av Nannestad sentrum. I tillegg er Elevenes kommunestyre orientert om planene og elevrådet ved ungdomsskolen har kommet med innspill som ble drøftet i møte med kommunen og konsulenten.

3.02 Delutredninger Det ble i planprogrammet vurdert behov for utredning innenfor spesifikke tema, og følgende utredninger er gjennomført: a) Geotekniske forhold b) Flomfare og håndtering av overvann/hydrologi c) Arkeologiske forhold d) Trafikkanalyse

I tillegg er det utført støyanalyse, biologisk registrering og en egen risiko- og sårbarhetsanalyse.

Delutredningene er vedlagt planforslaget. Områdeplanen for Nannestad sentrum har vært utviklet parallelt med detaljregulering for utvidelse av Nannestad ungdomsskole, kommunehus og Smedstuen (boliger). Disse to planprosessene er koordinert med områdeplanen, med sikte på å etablere et felles overordnet grep for Nannestad sentrum.

7 3.03 Anbefalinger fra plansmien Konsept ”2030 Nannestad” Nannestad kommune engasjerte arkitektfirmaet Pir II til å bidra i kommunens arbeid med å utvikle et helhetlig grep for Nannestad sentrum. Det ble utarbeidet en tettstedsanalyse og gjennomført to plansmier med involverte parter og andre interesserte. Plansmien resulterte blant annet i disse vurderingene/anbefalingene:

• Teiealleen må endres slik at den brukes mer som park/ promenadestrøk. • Trafikk gjennom Teiealleen bør dempes • Hverdagshandel bør etableres ved Teievegen for å være lett tilgjengelig og ikke utsette resten av sentrum for økt trafikk. • Utviklingen av S14, nord for Teievegen, skal vurderes utbygget i faser. • Utbygging av nytt omsorgssenter ved Gråbeinstigen og utvidelse/ rehabilitering av eksisterende kommunehus og ungdomsskole gir mulighet til å etablere nye offentlige rom. • Det fokuseres på løsninger som binder sentrum sammen til en enhet.

4 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER

4.01 Nasjonale og statlige rammebetingelser 4.01.01 Nasjonale forventninger Kommunal- og moderniseringsdepartementet har 12.6.2015 fastsatt nasjonale forventninger for kommunens planlegging. Målet er å sikre: Gode og effektive planprosesser • Planlegging for bærekraftig areal- og samfunnsutvikling • Planlegging for attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder

4.01.02 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlige planretningslinjer brukes for å konkretisere de nasjonale forventningene til planleggingen og markere nasjonal politikk på viktige områder i planleggingen. Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transport-planleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling.

Det har i planarbeidet vært fokus på god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planen skal legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Det planlegges for sammenhengende gang- og sykkelveger som skal gjøre det enkelt å bevege seg innenfor tettstedet ved sykkel og gange. Nannestad sentrum skal være kommunens kollektivknutepunkt og det er i planen vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. Det legges også vekt på gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet. Infrastruktur og framkommelighet for kollektivtrafikken er prioritert i planleggingen. I planleggingen er det tatt hensyn til overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Det er i planen tatt høyde for universell utforming og tilgjengelighet for alle.

4.01.03 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Følgende skal vies spesiell oppmerksomhet når det gjelder krav til fysisk utforming: a) Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. b) I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: - er store nok og egner seg for lek og opphold - gir mulighet for ulike typer lek til ulike årstider - kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, ungdom og voksne.

Områdeplanen definerer ulike plasser for lek til ulike aldersgrupper. Planen definerer veger, bebyggelse, friområder og viktige eksisterende og nye gangforbindelser til friluftsområder, lekeplasser og større idrettsplasser og bygg. Uteområdene er differensiert i lokalisering, areal, utforming og tilpasset ulike aldersgrupper. Nærområdene er lokalisert på terreng som er egnet for uteaktiviteter og i nær tilknytning til etablerte skogs- og turområder inntil planområdet. Planen foreslår sikre gang- og sykkelveger gjennom planområdet og sikring av fotgjengeroverganger ved opparbeidelse av nye veger og ved endring av Teievegen fra kommunal veg til fylkesveg. Eksisterende gangvegforbindelser til skolen opprettholdes og det etableres nye holdeplasser for hensiktsmessige og sikre adkomster. 8 4.01.04 Rikspolitiske retningslinjer for kjøpesentre Målet med den rikspolitiske bestemmelsen om kjøpesentre er å styrke by- og tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling med byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer eller ønsker å bruke bil. Det overordnede og langsiktige målet er å utvikle bærekraftige og robuste by- og tettstedsstrukturer som også bidrar til å redusere klimagassutslippene. I forskriften fastlegges at kjøpesentre bare kan etableres eller utvides i samsvar med retningslinjer i godkjente regionale planer. I områder som ikke omfattes av slike regionale planer vil kjøpesentre større enn 3000 m² bruksareal ikke være tillatt.

Det planlegges et kjøpesenter i tilknytning til eksisterende nær-senter med til sammen ca. 10.000 m2 BTA. En slik størrelse er avstemt mot det lokale markedsgrunnlaget.

Lokaliseringen er sentral i Nannestad sentrum med direkte kontakt til nye planlagte holdeplasser for buss. Dette er i samsvar med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner.

Målet er å styrke by- og tettstedsentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg og hindre handelslekkasjer til nærliggende handelssteder. Planen vil også bidra til effektiv arealbruk, slik at inngrep i landbruks-, natur- og friluftsområder blir redusert.

4.02.01 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging.

Formålet med disse statlige planretningslinjene er å: a. sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. b. sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. c. sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp.

Områdeplanen legger grunnlag for en konsentrert utbygging og styrker Nannestad sentrum med flere boliger og funksjoner. Denne konsentrerte bebyggelse med god tilknytning til kollektivnettet vil bidra til å redusere klimagasser. I tillegg er det tilknytningsplikt til eksisterende fjernvarmeanlegg basert på miljøvennlige energiformer.

4.02.02 Retningslinjer for støy i arealplanleggingen Støy er et miljøproblem som rammer svært mange mennesker. Støy bidrar til redusert velvære og mistrivsel, og påvirker derfor folks helsetilstand.

Formålet med denne retningslinjen er å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder gjennom å: • anbefale etablering av støysoner som skal sikre at støyutsatte områder rundt eksisterende støykilder synliggjøres • gi anbefalinger om hvor bebyggelse med støyfølsom bruksformål ikke bør etableres, og hvor etablering bare kan skje med særlige avbøtende tiltak • gi anbefalinger for støygrenser ved etablering av nye støykilder, slik at disse lokaliseres og utformes med tanke på å hindre nye støyplager

Støyberegninger og antatt økning i støy er lagt til grunn for plassering av ny bebyggelse og uteområder.

Bebyggelsen vil skape støyskygger for tilliggende uteområder slik at de forskriftsmessige støykrav fra Miljødirektoratet tilfredsstilles. For innendørs støy gjelder kravene i bygg-teknisk forskrift som setter krav til utforming av utsatte fasader i ny bebyggelse.

4.03 Regionale planer og strategier

4.03.01 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur. Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernete regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport

9 Områdeplanen samsvarer med de mål og strategier er nedfelt i den regionale planen. Nannestad er en del av et prioritert vekstområde i Akershus og følger opp strategien satt i regional måloppnåelse. I planprosessen har det vært nært samarbeid med Statens vegvesen og Ruter for å få til gode trafikkløsninger og kollektiv trafikkavvikling. Planen videreutvikler eksisterende og foreslår nye forbindelseslinjer mellom eksisterende og nytt sentrum som bedrer sammenhenger i bystrukturen og som vil føre til høyere utnytting av kollektivtransporten. Områdeplanen foreslår konsentrert boliger og arbeidsplasser i sentrum som har som mål å være robust i en periode fram til 2030.

4.03.02 Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer - Spor for framtiden Offentlige forvaltning har et særskilt ansvar for å sikre at de nasjonale målene for kulturminnevernet oppfylles. Myndighet og forvaltningsansvar for kulturminner er fordelt mellom stat, fylkeskommune og kommuner

Ved arkeologisk registrering er det innenfor planområdet påvist automatisk fredete kulturminner i form av to gravhauger fra jernalder idnr. 39363 (tidligere kjent) og idnr. 214611, samt et aktivitetsområde med fire produksjonsgroper, to lag og to stolpehull. Hva som har vært produsert i disse gropene var det ikke mulig å finne ut av, men det har involvert brenning av en god del ved. Tilstedeværelsen av skjørbrent stein i en ellers steinfri undergrunn indikerer at stein har blitt tilført området, og har hatt betydning for produksjonen på lokaliteten. Lokaliteten ble undersøkt med utvidet registrering.

4.03.03 Fylkesplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur Akershus fylkeskommune har startet arbeidet med en regional plan for handel, service og senterstruktur. Planen skal utarbeides som en regional plan etter reglene i Plan- og bygningslovens kapittel 8, og skal erstatte fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur fra 2001.

Den nye regionale planen skal være et styringsgrunnlag for stat, fylke, kommuner og næringsliv. Hensikten med planen er å styrke utviklingen av byer, tettsteder og sentrumsområder i Akershus.

Nannestad kommune legger til grunn at en revidert plan vil ivareta behovet for å styrke Nannestad sentrum med tilhørende handelsvirksomhet.

4.04 Kommunale planer

4.04.01 Kommuneplan for Nannestad 2013-2029 Planen består av en samfunnsdel og en arealdel med bestemmelser, retningslinjer og plankart. Gjeldende kommuneplan ble vedtatt 29.10.2013, og endret 10.06.2014 og 19.02.2016. Kommuneplanens visjon, Nannestad - Romerikes beste bokommune , bygger på kommunens muligheter til å bevare og videreutvikle Nannestads fortrinn med attraktive boligområder, varierte rekreasjonsmuligheter, kultur- og foreningsliv og privat og offentlig tjenestetilbud.

Den gjeldende kommuneplanen for Nannestad bygger i stor grad på de vurderinger og utredninger som ble gjennomført i utarbeidelsen av forrige plan. Arealbruken er i stor grad videreført. Den skal sikre tilstrekkelig med næringsarealer og legge til rette for en befolkningsvekst på drøyt 3.000 innbyggere mot år 2029. Samtidig skal planen sikre kommunens verdifulle jordbruksarealer og viktige naturverdier.

Kommuneplanen legger til rette for stor boligbygging i årene som kommer. Boligbyggingen, med 100–120 boenheter i året, forventes å fordele seg slik mellom kommunens tettsteder: Nannestad sentrum 40 %, Maura 20 %, Åsgreina 20 %, Holter/Eltonåsen 20 %.

Det er startet rullering av kommuneplanen. Kommunestyret vedtok 02.05.2108 at forslag til kommuneplan for Nannestad 2018-2035, samfunnsdelen, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i medhold av Plan- og bygningslovens § 11-14. Nannestad kommune ønsker særlig innspill på planforslagets fokusområder, som omhandler folkehelse, oppvekst, befolkningsvekst og samfunnsutvikling, miljø, regionale utfordringer og muligheter, og tjenesteproduksjon og kommuneøkonomi og forslag til strategier innenfor disse områdene. Høringsfristen er satt til 15.06.2018.

10 I følge fremdriftsplanen som er lagt frem, skal ny kommuneplan være vedtatt innen utgangen av 2018.

Kartutsnitt fra gjeldende kommuneplan

4.04.02 Gjeldende reguleringsplaner Områdeplanen for Nannestad sentrum overlapper tidligere reguleringsplaner og det er foreslått nye plangrenser inn mot reguleringsplaner som ligger inntil den nye områdereguleringen. Dette skaper reguleringer med entydig formål og bestemmelser. Dette gjelder følgende reguleringsplaner/bebyggelsesplaner:

Planident G-02 Søndre del av Preståsen med omgivelser Vedtatt 16.12.68 Planident G-52 Barnehage i Nannestad sentrum Vedtatt 07.09.98 Planident 99-19 Nannestad sykehjem m/tilliggende områder og kommunale bygg Vedtatt 28.06.99 Planident G-26-E2 Nannestad sentrum Vedtatt 13.06.00 Planident 00-16 Nannestad sentrum, felt BFK 9 Vedtatt 07.11.00 Planident 14.06 Nannestad ungdomsskole og kommunehus Vedtatt 27.10.15 Planident 14-01 Moe/Smedstuen/Nygård og Alleen Vedtatt 07.07.16

Utsnitt av planID G-26-E2 - Nannestad sentrum

PlanID 01-03 - Alléen i Nannestad sentrum - Illustrasjonsplan

PlanID 14-01 - Moe/Smedstuen/Nygård/Alleen

PlanID 14-06 - Nannestad kommunehus og ungdomsskole (tilgrensende plan)

4.04.03 Temaplaner/kommunedelplaner Planarbeidet er vurdert i henhold til følgende temaplaner/kommunedelplaner: - Trafikksikkerhetsplanen, vedtatt 2018 - Energi- og klimaplan for Nannestad kommune - Boligsosial handlingsplan - Helse- og omsorgsplan - Beredskapsplanen - Strategisk næringsplan - Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet - Kommunedelplan for ivaretakelse av naturmangfold, landskapsformer og naturtyper, herunder raviner - Kommunedelplan for kulturminner

5 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 5.01 Beliggenhet Nannestad sentrum har geografisk og transportmessig god forbindelse med de store arbeidsplasskonsentrasjonene rundt hovedflyplassen og regionsenteret Jessheim.

Planens avgrensning er markert med stiplet linje på plankartet og utgjør i alt 109 daa. En sentrumsutvikling innenfor planområdet vil forskyve tyngdepunktet i Nannestad sentrum mot nord/vest. Teievegen vil da bli en sentral sentrumsgate med publikumsrettede funksjoner i tilknytning til kollektive transportmidler.

Varslet plangrense Revidert plangrense Endelig plangrense

5.01.01 Avgrensning og størrelse på planområdet

Ved kunngjøring av oppstart av reguleringsarbeidet, og høring av forslag til planprogram, ble planområdets størrelse angitt til 105 da. Etter innkommet høringsuttalelse ble planområdet utvidet med eiendommen gnr/bnr 27/24 ("Kiwi-gården"). I løpet av planprosessen er planområdet i tillegg blitt tilpasset tilgrensende detaljplaner, og justert iht. dialog med Statens vegvesen, slik at planområdet nå omfatter ca. 110 da (109.7 m2)

Det justerte planområdet grenser i øst til Teiealleen og Fv 529 Preståsvegen, men inkluderer gnr/bnr 27/24 ("Kiwi-gården"). Avgrensningen er lagt i de nevnte veienes regulerte senterlinje for å forenkle grensesnittet og unngå unødvendig overlapping av gjeldene reguleringsplaner på østsiden av veiene. I syd grenser planområdet mot friområdet / parken og bygdemuseet som inngår i gjeldende planID 14-06 Nannestad kommunehus og ungdomsskole. I vest følger avgrensningen eiendomsgrenser langs vestsiden av Fv 120 Nannestadveien, med nødvendige utvidelser for å sikre areal til framtidig bussholdeplass og alternativ rundkjøring i krysset Fv 120 x Teievegen. I nord grenser planområdet mot Prestmosen FUS barnehage og Nannestad sykehjem. Det er foreslått en trasse for offentlig gang-/ sykkelvei gjennom det tilgrensende offentlige friområdet ”100meters skogen”.

15 5.02 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Dagens arealbruk: 1. Planområdet inneholder byggeområder med boliger, kombinerte bygg for bolig og næring og offentlige formål. 2. Trafikkområder med kjøreveg, busslommer, kjørbar gangveg, gang- sykkelveg/gågate/fortau, kollektivterminal / taxi og parkering. 3. Friområder med gangsti, vegetasjon og «100-meterskog» 4. Fareområder knyttet til ras- og skredfare 5. Spesialområder: Frisiktsone 6. Planområdet grenser i vest til jordbruksareal og i sør mot ungdomsskolens uteområde.

Planens begrensning er markert med rød linje på flyfoto.

5.02 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Dagens arealbruk er :

1. Byggeområder 4. Friområder • Boliger • Offentlig Friområde • Bolig og/eller forretning/kontor • Vegetasjonsskjerm • Offentlige eller privat tjenesteyting • Offentlig Park • Energianlegg

2. Landbruksområder 5. Fareområde • Jordbruk • Ras- skredfare

3. Offentlige trafikkområder 6. Spesialområder • Offentlig og privat kjøreveg • Frisiktsone • Kjørbar gangveg (off. eller privat) • Offentlig gang- sykkelveg/ gågate/ fortau • Offentlig Buss stasjon-taxi 7. Fellesområder • Offentlig og privat parkering • Felles avkjørsel/ parkering • Annen off. veigrunn • Felles lekeareal for barn

5.03 Stedets karakter

Illustrasjon av eksisterende situasjon

Nannestad sentrum, kalt Teiebyen fra gammelt av, har vært et grendesamfunn med røtter tilbake til 1813. Teiebyen strekker seg fra Gråbeinstigen i nord til Sandvang i sør (sør for kommunehuset), med bebyggelse langs Teiealleen og Ekervegen.

Området rundt Gråbeinstigen er et av de eldre boligområdene innenfor tettstedet, utbygd i perioden 1930-50. Gråbeinstigen følger et tråkk som antakelig er adskillig eldre enn nåværende bebyggelse. Her finnes en variert bygningstypologi. Hovedsakelig to etasjes eneboliger på romslige tomter.

Sentrum er omgitt av veisystemer/ innfartsårer på de fleste sider men ligger inntil et friområde i sør mot eksisterende ungdomsskole. Det er store karakteristiske ravineområder i øst og vest.

Nannestad sentrum fremstår i dag som et småskalasted med innslag av større, nyere bygningsmasse med boliger mot øst og ny kombinert bebyggelse for handel og bolig mot vest. Uteområdene preges av store parkeringsplasser.

Teievegen skiller mellom eneboliger og omsorgsboliger i nord og sentrumsbasert bebyggelse i sør.

5.03.02 Eksisterende bebyggelse I dag preges Nannestad sentrum sør for Teievegen av ulik bebyggelse langs og mellom Teiealleen og Nannestadvegen/ fv 120. Bebyggelsen består av 2-3 etasjes hus med eksponert betong og teglkledning. Deler av den eldre bebyggelsen mot Teiealleen har en karakter av arkitektonisk kvalitet mens bebyggelsen innenfor mot vest er av ulike varianter. Området ble kåret til Romerikes fineste tettsted en tid tilbake.

Inntil planområde i syd ligger Nannestad Bygdemuseum oppført i 2007.

Nærings- kontorarealer langs Teiealleen Nærings- kontorarealer langs Teiealleen

Nannestad torg Næring og boliger ved Nannestad REMA 1000

Boligbebyggelse ved Teiealleen Boligbebyggelse ved Smestuvegen

Teievegen Omsorgsboliger ved Teieveg en

Eneboliger ved Teievegen Eneboliger ved Teievegen

18 5.04.01 Topografi og landskap Landskapet omkring Nannestad sentrum preges av store ravineområder, spesielt mot øst og vest. Hovedinntrykket er at sentrum ligger i et jordbrukslandskap, hvor det er dyrka mark og gårdsbebyggelse inntil og delvis inne i området. Ravinene er skogbevokst og danner slik en ramme om hele området. Selve planområdet heller svakt fra nord til sør fra kote 196 til kote 194. Landskapet preges ellers av omkringliggende vegsystemer som gir et relativt klart definert sentrumsområde.

5.04.02 Solforhold Planområdet er orientert nord-sør mellom fv. 120 og Teiealleen. Området heller svakt mot sør med godt solinnfall på hele området. Eksisterende bebyggelse i 3-4 etasjer kaster rimeligvis skygger på tilhørende uteområder.

5.04.03 Lokalklima Sentrumsområdet fremstår som åpent, uten mye vegetasjon og kan derfor til tider være utsatt for kald vind og trekk. En bevissthet ift plassering/orientering av ny bebyggelse og beplantning kan bidra til å oppnå et bedre lokalklima.

5.04.04 Grønnstruktur Det er tydelige grønnstrukturer inntil planområdet både fra nord og sør. I nord ligger ”100meters- skogen” som en buffer mellom barnehagen og sykehjemmet. Deler av denne grønnstrukturen ligger innenfor det aktuelle planområdet. I sør ligger et stort grøntområde mellom Teiealleen, Nannestadvegen/fv. 120, og ungdomskolen.

Teiealleen fremstår med trær av ulik størrelse og kvalitet.

5.05 Kulturminner og kulturmiljø Det er funnet 3 fornminner i området nord for Teievegen. Disse er merket på reguleringskartet og 2 har status som verneverdige med de reguleringsmessige forhold dette innebærer (hensynssone).

Det er ingen registrerte bygninger fra før 1900 innenfor planområdet. Imidlertid er det 7 registreringer av bygninger med meldeplikt ved rivning (rød trekant) i umiddelbar nærhet til området.

Gravhaugene ID 39353 og 214611 er fredet i medhold av kulturminneloven § 4j.«Ingen må – uten at det er lovlig etter § 8 – sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eler på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje», jf. kulturminneloven § 3, første ledd.

Gravhauger har høy opplevelsesverdi for lokalmiljøet. Fylkesrådmannen ber kommunen utforme områdereguleringsplanen slik at gravhaugene bevares. Det må etableres en hensynssone med tilstrekkelig luft omkring haugene. Hensynssonen må dessuten ha bestemmelser knyttet til seg som sikrer haugene varig skjøtsel og vern. Fylkesrådmannen anbefaler at kommunen tar kontakt med kulturminnemyndighetene i det videre planarbeidet, slik at man finner gode, felles løsninger. Vi never for ordens skyld at fylkeskommunen kan fremme innsigelse til planforslaget, dersom kommunen ikke tar tilstrekkelig hensyn til kulturminneverdiene i det videre planarbeidet.

Produksjonsområde ID214246 er fullstendig gjennomgravd og dokumentert ved registrering. Det vil ikke være nødvendig å sikre lokaliteten bevaring i planforslaget. Lokaliteten legges inn på plankartet som et bestemmelsesområde uten hensynssone. Når planen legges ut til offentlig ettersyn vil fylkeskommunen gi formell dispensasjon fra kulturminneloven, slik at kommunen står fritt til å disponere arealet - såfremt arealdisposisjonen er forenlig med vern av de to gravhaugene.

5.06 Naturverdier Hoveddelen av området er bebygd og har ingen vesentlige registrerte naturverdier. I nord ved Midtbygda barnehage ligger en «100-meterskog». Dette området skal i hovedsak opprettholdes. Det er for øvrig utført egen biologisk undersøkelse av området, som følger som vedlegg til saken.

5.07 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk, uteområder Eksisterende sentrum fremstår i dag som et senter med enkeltstående bygg med tilhørende store parkeringsarealer. I nord opp mot Nannestad sykehjem ligger ”100meterskogen” som er merket som friområde i kommuneplanen. I direkte tilknytning til planområdet ligger Nannestad stadion med ballbaner, idrettsanlegg og skate-bane. Mellom planområdet og ungdomsskolen ligger store grasarealer som har stor rekreasjonsverdi .

5.08 Landbruk Det er ingen landbruksinteresser direkte knyttet til planområdet.

19 5.09 Trafikale forhold

5.09.01 Kjøreatkomst / vegsystem Nannestad sentrum har kjøreadkomst fra Nannestadvegen/fv.120 på vestsiden og Teiealleen på østsiden. I nord går Teievegen i øst-vestlig retning. Denne er nylig omklassifisert til fylkesveg og Teiealleen er omklassifisert til kommunal veg.

5.09.02 Trafikkmengde Det er i samarbeid med Statens vegvesen og ÅF Consult gjennomført trafikktellinger langs veger og i tre kryss i Nannestad sentrum i januar 2016. Det er på grunnlag av dette gjennomført en trafikkanalyse/utredning. Trafikkmengden tilsier god kapasitet på vegnettet slik det framstår i dag. De største trafikkstrømmene kommer fra nord, langs fv. 120, for så å følge Teievegen og Preståsvegen videre mot Piperudkrysset (E16).

Illustrasjon fra trafikkanalysen .

5.09.03 Ulykkessituasjon/trafikksikkerhet for myke trafikanter Området er per dato i stor grad utformet slik at gående og syklende kan ferdes trygt. Det er ikke registrert ulykker av alvorlig omfang de senere år. Imidlertid er det viktige strekninger i tilknytning til området som mangler fortau/sykkelveg og veglys. Økt fokus på universell utforming innebærer at planen må legge til rette for at innbyggere med funksjonsnedsettelse kan forflytte seg i området, noe som også innebærer bedret gatebelysning og vintervedlikehold.

5.09.04 Kollektivtilbud Nærmeste bussholdeplass, bussterminalen ved Nannestad torg, ligger midt i planområdet.

Busstilbudene har i det siste blitt endret. Per i dag er det følgende ruter fra Nannestad torg: Rute 420 mot Oslo lufthavn – videre til Oslo – 4 avganger/time Rute 410 mot Eltonåsen – videre til Gardermoen (og Oslo) – 1 avgang/time

Nannestad torg / Nannestad videregående skole trafikkeres av ca. 15 skoleruter som er åpne for alle, men går bare på skoledager.

Kollektivtilbudet for Nannestad sentrum kan derfor karakteriseres som godt og med korte gangavstander til bussholdeplasser.

5.10 Barn og unges interesser Planområdet grenser i sør til ungdomsskolens uteområde som blant annet benyttes til kroppsøvingsformål og som uformell møteplass. Dette området foreslås videreført i de aktuelle reguleringsplaner. Det er også uformelle lekeområder som grenser til planområdet. Midtbygda barnehage vil fortsatt ha tilgang til sin «100-meterskog». 20 Elevrepresentanter fra ungdomsskolen har kommet med innspill om at de savner steder der ungdom kan møtes og et «moderne» kjøpesenter som genererer folkeliv og et godt handelstilbud.

5.11 Sosial infrastruktur Nannestad kommune legger til grunn en befolkningsvekst i samsvar SSBs prognosealternativ HHMH når kommunen beregner behov for sosial infrastruktur knyttet til barnehager, skoler og bygningsmasse knyttet til helse og omsorg. Planforslaget kan medføre utbygging av et samlet antall boliger på ca. 700 over en lengre tidsperiode. Disse nye boligene vil imidlertid bli planlagt og bygd ut fra markedsmessige vurderinger hos utbyggerne. Boligbygging innenfor planområdet vil bidra til den befolkningsvekst mot 2040 som kommunen forventer.

5.11.01 Skolekapasitet Nannestad kommune har per dato 1.219 elever på barnetrinnet og 494 elever på ungdomstrinnet. I følge SSBs befolkningsframskriving vil den samlede etablerte kapasitet på barnetrinnet være tilstrekkelig fram mot 2025.

Elevtallet ved Preståsen skole har variert i perioden fra 2000 fram mot 2016. Skolen hadde 336 elever i skoleåret 2001-02, mens det sank til 288 i skoleåret 2004-05 for så å stige til 344 i skoleåret 2015-16.

Skolen har en kapasitet når det gjelder klasserom til å romme 475 elever og har derved god kapasitet. Elevtallsvirkningen av en utbygging innenfor planområdet vil avhenge sterkt av alderssammensetningen blant de nye beboerne i de sentrumsnære leilighetene. En framtidig utbygging av Engelsrudhagen og Bjørkåsen vil etter all sannsynlighet ha en større betydning for elevtallet ved Preståsen skole. Ved framtidige rulleringer av kommuneplanen vil framtidig behov for utvidelse av eksisterende og/eller bygging av nye barneskoler bli vurdert.

Når det gjelder ungdomstrinnet, er kommunen i ferd med å rehabilitere / utvide Nannestad ungdomsskole med 7 parallelle klasser slik at den kan ivareta den forventede vekst i elevtallet fram mot 2030. En fortsatt utbygging innenfor områdeplanen vil derfor ikke innebære økt behov for kapasitet på ungdomstrinnet.

5.11.02 Barnehagedekning Nannestad kommune har drøyt 730 innbyggere i alderen 1-5 år. Kommunen har per dato en viss overkapasitet når det gjelder barnehageplasser. I følge SSB vil antallet barn i barnehagealder stige til ca. 970 fram mot 2030. Kommunen er i ferd med å utarbeide en egen plan knyttet til framtidig struktur og utbygging av barnehager. Det 21 er avsatt tomter til barnehage i de utbyggingsområder hvor dette er aktuelt, blant annet Engelsrudhagan, men ikke innenfor områdeplanen.

5.11.03 Annen sosial infrastruktur Nannestad kommune står overfor en stor vekst i den eldre del av befolkningen. Allerede i 2027 forventes antall innbyggere 80 år og eldre å være fordoblet fra dagens 339.

Erfaringer fra boligbyggingen i Nannestad sentrum de seneste årene viser at en stor del av disse leilighetene er kjøpt av seniorer. Leilighetene er universelt utformet og gir gode muligheter for at beboerne kan bo der livet ut, eventuelt med bistand fra hjemmebaserte tjenester. Disse beboerne vil imidlertid etterspørre ulike offentlige og private tjenester som med fordel kan etableres / utvides innenfor planområdet.

En andel av disse innbyggerne vil ha behov for bemannet omsorgsbolig eller sykehjemsplass. Innenfor områdeplanen er det derfor avsatt areal til nye omsorgsboliger. I tillegg vil det, utenfor planområdet, være mulig å utvide sykehjems-kapasiteten ved behov.

5.12 Universell tilgjengelighet Lovverket stiller krav til universell utforming av både bebyggelse og utearealer. Disse lovkravene er ivaretatt ved de nyeste byggene innenfor planområdet og forutsettes ivaretatt ved videre utbygging.

5.13 Teknisk infrastruktur

5.13.01 Vann og avløp Det er etablert tilstrekkelig kapasitet knyttet til vann og avløp for den nye bebyggelse som forventes å komme innenfor planområdet. Dette innebærer et økt antall abonnenter som innenfor en selvkostmodell kan dele på kommunens samlede utgifter knyttet til disse tjenester.

5.13.02 Elforsyning Hafslund Nett har ansvar for strømtilførsel til planområdet. Kommunen har i forbindelse med planarbeidet ikke mottatt noen signaler om at det er manglende kapasitet inn i området. Imidlertid må områdeplanen ta hensyn til etablert infrastruktur knyttet til strømforsyningen. Det enkelte utbyggingsprosjekt svarer selv for kostnadene knyttet til framføring av strøm til eget område.

Distribusjonsnettet er forsynt fra Garder transformatorstasjon i Ullensaker kommune og Dal transformatorstasjon i Eidsvoll kommune. Høyspentnettet er bygget for 24 kV, men drives på 22 kV. Nettet består av en blanding av både luft- og kabelnett.

5.13.03 Energiforsyning for øvrig Statkraft Varme har fjernvarmekonsesjon i Nannestad sentrum. Fjernvarmeanlegget ble ferdigstilt i 2004, og satt i drift i begynnelsen av 2005. I løpet av 2008 har nettet blitt utvidet slik at kunstgressbanen nå er tilkoblet. Konsesjonshaver har opplyst at både fjernvarmenettet og biokjelen har kapasitet til å øke varmeleveransen, slik at nye kunder kan tilkobles uten at det må gjøres store investeringer i fjernvarmenettet eller energisentralen.

5.14 Grunnforhold NGUs løsmassekart viser at hele planområdet ligger under marin grense. Løsmassene består av hav- og fjordavsetning med stor mektighet. Grunnen i området består generelt av et lag med friksjonsmasser over leire til stor dybde. Leira er bløt til middels fast og stedvis meget sensitiv/kvikk. Det er registrert innskutte lag av antatt sand/silt i flere av borepunktene. Basert på utførte poretrykksmålinger antas at grunnvannstanden i planområdet ligger ca. 2-3 m under terreng. Grunnvannstanden vil normalt variere med årstidene og klimatiske forhold.

5.14.01 Stabilitetsforhold Norconsult har utført en vurdering av områdestabilitet i henhold til NVEs veileder 7/2014. Deler av planområdet er vurdert som aktsomhetsområder, det vil si at det i disse områdene potensielt kan være fare for skred i kvikkleire/sprøbruddmaterialer. Avgrensning av aktsomhetsområdene er vist på kart. Kartet viser også tidligere kartlagte faresoner. Rapporten fra Norconsult er vedlagt planforslaget. Hensynssonene er markert på plankartet og det er innarbeidet bestemmelser i planen som ivaretar de forhold som er beskrevet i rapporten.

5.14.02 Rasfare Rapporten fra Norconsult viser at økt bygging innenfor definerte aktsomhetsområder kan utløse skred i raviner vest og øst for planområdet. Disse potensielle faremomentene håndteres ved at det gis bestemmelser om ytterligere geotekniske undersøkelser og vurderinger ved detaljregulering innenfor aktsomhetsområdene. Dette kan innebære behov for stabilisering av tilstøtende raviner.

5.15 Støyforhold Nannestad sentrum ligger utenfor de offisielle støysonene knyttet til fly- og vegtrafikk langs hovedvegnettet. Det er ingen næringsvirksomhet som genererer støy av betydning for innbyggerne.

Støy fra aktuelle veger innenfor planområdet er utredet av ÅF Infrastruktur AS. Det er beregnet lydnivå fra vegtrafikk innenfor planområdet for eksisterende situasjon og for en fremtidig utbygget situasjon år 2030.

Resultatene er presenter som støysonekart med gjeldende grenseverdier i henhold til retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442:2012.

Beregningsresultatene viser at det for dagens situasjon ikke finnes bygninger for støyfølsomt bruk innom planområdet som ligger i rød støysone, men en del av bygningene ligger i gul støysone. Utførte beregninger for fremtidig situasjon viser at det innenfor planområdet finnes både nye og eksisterende bygninger med støyfølsomt bruk i rød støysone langs Nannestadvegen, Teievegen og Preståsvegen.

Når en fasade er i rød sone, anbefales normalt ikke boligbygg eller bygg til annen støyømfintlig bruk. I bysentrum og nær kollektivknutepunkter kan det i henhold til T-1442 likevel bygges boliger. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Kommunen bør stille konkrete krav til ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål.

Trafikkstøyberegning 2016

5.16 Luftforurensing De viktigste kildene til lokal luftforurensing er knyttet til vedfyring og vegtrafikk. Det er ikke gjennomført målinger som indikerer at det er helseskadelige nivåer knyttet til NOX eller svevestøv innenfor planområdet.

Nye bygninger forventes i all hovedsak å bli oppvarmet med en kombinasjon av fjernvarme og elektrisitet. Det innebærer at det ikke forventes økt innhold av svevestøv i lufta knyttet til lokal forbrenning.

24 5.17 Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Området inneholder boliger, offentlig og privat tjenesteyting samt handel. Vegsystemene ligger innenfor en sone med 30 km/t fartsgrense. Det er, grunnet relativt lav trafikkbelastning, trygge ferdselsårer for gående og syklende. Det er ikke registrert alvorlige hendelser eller ulykker innenfor området.

5.17.01 Risikomatrise, alle relevante forhold skal vurderes Det er utført en ROS-analyse som følger som eget vedlegg.

5.17.02 Rasfare Det er ikke knyttet rasfare til snøskred eller steinsprang i tilknytning til planområdet. Imidlertid kan oppføring av ny bygningsmasse påvirke områdets stabilitet med mulighet for utglidninger mot ravineområder vest og øst for planområdet. Denne risiko håndteres ved at det er fastsatt hensynssoner som omfatter deler av planområdet. Ytterligere geotekniske undersøkelser utføres ved detaljregulering .

5.17.03 Flomfare Det er ingen større vannveger innenfor planområdet, men det er bekker som har utløp mot tilgrensende raviner. Ved ekstrem nedbør kan disse bekkene føre til erosjon og ras i disse ravinene. De kompenserende tiltak er knyttet til at det stilles krav om lokal overvannshåndtering som sikrer en jevn vannføring i eksisterende vannveger.

5.17.04 Støy Lokal støy er i størst grad generert av lokal trafikk, større sosiale arrangementer og ved anleggsarbeid innenfor området. Støy fra vegtrafikk blir håndtert ved krav til utforming av bygninger og uterom. Støy fra anleggsarbeid kan reguleres ved krav til at støyende arbeidet ikke skal foregå på kvelds- og nattetid eller i helger. Støy fra sosiale arrangementer må håndteres ved tillatelser fra kommunen knyttet til det enkelte arrangement.

En støykilde som ligger utenfor kommunens direkte kontroll er eventuelle framtidige belastninger knyttet til flystøy som følge av endret trafikkmengde eller endrede traseer for inn- og utflyging.

5.17.05 Luftforurensing og forurensing i grunnen Luftkvaliteten innenfor planområdet oppleves som god – uten at det er foretatt konkrete målinger knyttet til effekten av lokale forurensningskilder. De topografiske og meteorologiske forhold innebærer en god utskifting av luft. Oppvarming av bygninger skjer ved bruk av fjernvarme hvor utslipp blir overvåket og renset. I tillegg nyttes strøm til oppvarming og kjøling.

Det kan være forurenset grunn knyttet til eksisterende bensinstasjon og nedgravde oljetanker. Videre har det vært mindre private søppelfyllinger nord i planområdet som kan inneholde miljøfarlig avfall.

5.17.06 Beredskap og ulykkesrisiko Den interkommunale brann- og redningstjenesten har en brannstasjon i umiddelbar nærhet til planområdet og kan være på plass i løpet av maksimalt 10 minutter ved brann eller andre alvorlige hendelser. Det interkommunale brannvesenet har utstyr for å håndtere de fleste oppdrag. Ambulanse og politi kan ha noe lengre responstid.

Ulykkesrisikoen har historisk vært lav grunnet områdets størrelse, befolkningsgrunnlag og funksjon.

5.17.07 Andre relevante ROS tema Den største sårbarheten er av kommersiell og funksjonell art ved at området de seneste 20 årene har fått redusert sin rolle som handels- og servicedestinasjon for innbyggerne i Nannestad kommune. Netthandel og kjøpesenter med regionalt markedsgrunnlag har redusert mulighetene for lokal handel annen næringsvirksomhet. Digitalisering av tjenester har redusert behovet for fysisk tilstedeværelse, eksempelvis innen bank og post. Sentralisering av politiets funksjoner er det siste eksempel på at kommunesenter av denne typen mister viktige funksjoner.

5.18 Boliger Leilighetsbygg: Det er etablert til sammen 89 leiligheter innenfor planområdet fordelt på disse byggene:

• 22 omsorgsboliger i Teietunet • 29 leiligheter på Ekertunet (REMA 1000) • 46 leiligheter på Nannestad torg I tillegg er det 23 boliger i småhusbebyggelsen beliggende nord i planområdet.

25 5.19 Næring Drøyt 40 næringsdrivende er representert innenfor planområdet knyttet til slike virksomheter: • Bensinstasjon • Serveringsvirksomhet • Dagligvarebutikker • Detaljhandel • Teknisk tjenesteyting / Konsulenttjenester • Eiendomsutvikling / Eiendomsdrift • Advokattjenester • Begravelsesbyrå • Frisører • Kjøreskole • Administrasjonskontor: Entreprenører / Viken Skog • Legekontorer / Tannlege / Fysioterapi / Manuellterapi / Velvære / Helsestudio • Økonomisk tjenesteyting / Konsulenttjenester Det offentlige er representert med slike tjenester innenfor planområdet: • Tannhelse • Nav • Bibliotek

5.20 Analyser/ utredninger Som følge av innspill /pålegg fra overordnede myndigheter er disse analyser og utredninger gjennomført:

• Arkeologiske registreringer : Planområdet inneholder 3 fornminner som ivaretas på plankart (hensynssoner) og i bestemmelser i samsvar med pålegg fra Akershus fylkeskommune. • Geotekniske undersøkelser: Planområdet grenser til raviner i øst og vest som kan påvirkes av større utbyggingsprosjekter innenfor planområdet. Det er lagt inn hensynssoner med planbestemmelser i planforslaget. • Overvann: Det er utarbeidet en rapport som beskrives hvordan overvann kan håndteres lokalt. Bestemmelser er innarbeidet i planforslaget. • Trafikkanalyse: Trafikkanalysen viser dagens trafikkmengder og kryssbelastninger, samt de samlede virkninger av forventet utvikling fram mot 2030 innenfor planområdet og tilstøtende områder. Vegløsningene innenfor planområdet er utformet for å ivareta den forventede trafikkvekst knyttet til biltrafikk, kollektivtrafikk, gange og sykkel. • Trafikkstøy: Det er utarbeidet en rapport som viser dagens støysoner langs vegene, samt støysoner for 2030 basert på forventet trafikkvekst. Støysonene er kartfestet og nødvendige bestemmelser er innarbeidet i planforslaget. Alle rapporter er vedlagt planforslaget.

26 6 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET

Eksisterende situasjon Planf orslaget fra sydvest

Ny pla n fra syd vest Ny plan fra nord vest

Ny plan fra nord øst Ny Teievegen og kjøpesenter

Nytt kjøpesenter og felles oppholdsrom Nytt fellesrom

6.01 Planlagt arealbruk

6.01.01 Reguleringsformål Områdeplanen har som mål å utvikle Nannestad sentrum til et funksjonelt og hyggelig sentrum ved å legge til rette for boligutvikling, næringsutvikling og gode uteområder samt å ivareta trafikk, parkering og gang/ sykkelveier på en fornuftig måte.

1. Byggeområder (pbl 2008 § 12-5 nr.1) 2. Samferdselsanlegg (pbl 2008 §12-5 nr.2) • Boligbebyggelse • Kjøreveg • Kombinert bolig forretning • Fortau • Kombinert bolig/ forretning/ kontor • Torg • Kombinert vei og torg • Gang sykkelvei • Gangvei/ gangareal/gågate • Sykkelvei, sykkelfelt • Kollektivholdeplass • Parkering • Parkeringshus- anlegg • Annen veigrunn

3. Grønnstruktur (pbl 2008 §12-5 nr.3) 4. Hensynssoner (pbl § 12-6) • Grønnstruktur • Faresone ras og skredfare • Friområde- lek • Båndlegging, kulturminner • Annen veigrunn

6.02 Hovedintensjoner

Enkelt beskrevet inneholder den nye Områdeplanen for Nannestad sentrum 4 viktige funksjoner

1. Etablering av nytt/utvidet kjøpesenter sentralt i sentrumsområdet. 2. Opparbeidelse av et nytt bilfritt torg/møteplass sentralt i sentrumsområdet. 3. Forsterkning av eksisterende og etablering ny gangforbindelse nord- sør fra Nannestad ungdomsskole til Nannestad sykehjem via nytt kjøpesenter. 4. Endring av eksisterende Teievegen til ny by- og sentrumsgate, (”Teiegata”).

6.03 Planavgrensninger

Ny plangrense skiller tydlig mellom eksisterende og ny regulering med entydige formål og kapasitet.

29 6.04 Områdeinndelinger

Planområdet er underdelt i 14 delområder som vist på illustrasjonen med ulike innhold, bebyggelse og kapasitet.

6.05 Bebyggelsens plassering og utforming

Felt BB1 Boligformål-11,3 da Felt BB1 reguleres til boligområde. Boligene er regulert i 4 etasjer med deler av bebyggelsen i 5 etasjer. Bebyggelsen er organisert rundt felles tun/uteområder. Det kan tillates ”strøksvennlige” næringsaktiviteter i 1 etg.

Hovedatkomsten til boligene i BB1 er fra Gråbeinstigen i syd.

Felt BB2 Boligformål -5,1 da Felt BB2 er regulert til boligformål. Bebyggelsen er regulert i 4-5 etasjer organisert rundt et felles tun. Adkomst/vei er foreslått fra Gråbeinstigen i syd.

Felt BB3 boligformål- 7,9 da Felt BB3 er regulert til boligformål. Boligene er regulert i 3-5 etasjer. Det kan tillates ”strøksvennlige” næringsaktiviteter i 1 etasje. Adkomst til BB3 er fra Gråbeinstigen i nord.

Det er registrert 3 automatisk fredede kulturminner i området. To av de registrerte funnene er gravhauger som båndlegges etter lov om kulturminner. Båndleggingssonen er 5 meter rundt hver gravhaug. Haugene vil bli liggende i boligenes felles grøntområde og vil dermed bli eksponert for allmenheten. Det tredje kulturminnet er et ”aktivitetsområde” som er undersøkt ved registrering. Det er ikke stilt ytterligere vilkår slik at planen er iht. vedtaket.

Felt B/F/K1 1,8 da og B/F/K2- 0,7 da Felt B/F/K1 og B/F/K2 er regulert til kombinert formål boliger/forretning/kontor. Bebyggelsen er regulert med næring i 1 etg. og med overliggende boliger i 4 etasjer. I detaljregulering av områdene kan vurderes kombinert formål i de to nederste etasjene. Økonomiadkomst/varelevering skal skje på baksiden fra nye veier KV2 og KV3. Forretningene i 1 etasje skal ha aktive fasader og kundeinnganger ut mot Teievegen.

Felt BB4 -6,7 da Felt BB4 er regulert til boligformål. Felt BB4 inneholder eksisterende omsorgsboliger i 2 etasjer. Planen legger opp til mulig ytterligere utvidelse av eksisterende kapasitet omsorgsboliger, men kan også utvikles som ordinære familieboliger. De nye byggene kan tillates i 4 etasjer.

Felt BB5 -3,72 da Felt BB5 er regulert til boligformål. Adkomst fra Prestmosvegen.

Felt B/F1-3,9 da Felt BF1 reguleres til dagens situasjon med næring, Rema 1000 og parkering i 1 etasje samt parkering på søndre del av området. Det er boliger i 1-3 etasjer og parkering.

Felt B/F/K3 -11,9 da Felt B/F/K3 reguleres til boliger, forretning og kontor. Eksisterende Nannestad torg har næring i 1 etasje og 3 etasjer med overliggende boliger og eventuelt kontorer. Nytt/ utvidet kjøpesenter har samme organisering av funksjonene. Forretninger i kjøpesenteret skal ha aktive fasader og kundeinnganger ut mot Teievegen og Teiealleen. Planen tillater 4-5 boligetasjer og 6 etasjer mot hovedatkomsten til Nannestad sentrum fra nordøst som et markeringspunkt i den nye planen.

o _P1- 1,9 da Deler av eksisterende parkering på bakkeplan reguleres til offentlig parkeringshus i 4-5 etasjer med adkomst fra Ekervegen. Eiendommen eies av Nannestad kommune.

Felt B/F/K4 -1,9 da Eksisterende bussterminal legges ned og reguleres til kombinert formål bolig/forretning/kontor. Næring/forretning i 1 etasje med 3 overliggende boligetasjer. Forretningene skal ha aktive fasader og kundeinnganger ut mot Ekervegen. Mellom byggeområdet og Ekervegen forslås en offentlig markparkering. Mot nord og øst er det regulert til felles parkering/ parkeringshus.

Felt B/F/K5 1,2 da Deler av Granås eiendom er regulert til forretning/kontor i 1 etasje og boliger, eventuelt kontor over i 3 etasjer. Bebyggelsen skal ha aktive fasader og innganger både mot torget og Ekervegen. Utearealet mellom områdene B/F/K5 og B/F/K6 er regulert til o_T1 offentlig torg.

Felt B/F/K6 -2,5 da Deler av Granås eiendom er regulert til forretning og kontor i 1 og 2 etasje med boliger i 3-4 etasje. Deler av utearealet er regulert til o_T1 offentlig torg. Bebyggelsen skal ha aktive fasader og innganger både mot torget og Teiealleen.

Felt B/F/K7 -3,5 da «KIWI tomta» er regulert med forretning i 1 etasje og med overliggende boliger i 3 etasjer.

6.05.02 Grad av utnytting %-BYA Planen foreslår ulik utnyttelse på de ulike tomtene avhengig av innhold og lokalisering. Maks tillatt % BYA er angitt i plankartet for hvert byggeområde.

6.05.03 Antall m2 BTA næringsarealer Eksisterende næringsarealer 10097 m2 BTA Nye næringsarealer 11449 m2 BTA Totalt 21546 m2 BTA

6.05.04 Antall boliger, leilighetsfordeling Planen inneholder totalt ca 750 boliger inkludert eksisterende boliger avhengig av endelig boligstørrelser /boligmiks

Eksisterende boliger 4494 m2 BTA Nye boliger 63571 m2 BTA Til sammen 68065 m2 BTA

6.05.05 Bomiljø kvalitet Planen legger opp til gode - sol og lysforhold i boligene og i boligområdenes felles uterom. Leilighetene får ulik kvalitet som følge av lokalisering, størrelse, uteareal og sol- utsikt. Innenfor planområdet etableres felles friområder, offentlige møteplasser og et nettverk av gang/sykkelveier. Eksisterende grønnstrukturer oppgraderes langs kjøreveiene. Boligene har lett adgang til felles offentlige utearealer, turveisystemer og idrettsanlegg utenfor planområdet.

6.06 Sol- og skyggediagram

Juli kl 09 Juli kl 12 34

Juli kl 18 Juli kl 15

April/okt kl 09 April/okt kl 12

April/okt kl April/okt kl 18 Nannestad sentrum områdeplan, soldiagrammer . Arkitektkontoret GASA AS

6.07 Parkering Det er beregnet 1,2 P-plasser pr. bolig i nye boliganlegg. 1 P- plass skal være i parkeringskjeller under bakken og 0,2 P-besøksplasser pr. leilighet på bakkeplan. Parkeringskjeller skal ha adkomst fra hovedatkomst veiene og bør være samlet mens besøksparkering kan fordeles på bakkeplan ved hvert hus. Planen foreslår ny parkering i Teiealleen og at det etableres et parkeringshus nært nytt kjøpesenter og eksisterende REMA 1000.

6.08 Tilknytning til infrastruktur Planområdet knytter seg til Fv 120 og Fv 529 med forbindelse til E16 i nord og øst.

6.09 Trafikkløsning Planområdet ligger omsluttet av eksisterende veinett. Hovedendringene er at Teievegen blir omgjort til fylkesveg og Teiealleen fra fylkesvei til kommunal veg. Gråbeinstigen oppgraderes til kommunal veiklasse A1 med tosidig fortau. Lengden på bussholdeplassene i Teievegen, og foreslått holdeplass for skolebuss i Ekervegen, er tilpasset situasjonen. Det er benyttet busslomme med 17 m inn- og utkjøringslengde tilsvarende HB- N100, fig.E.38. busslommer med utbedringsstandard. Årsaken er at det ikke er plass til 20 meter inn- og utkjøringslengde. Veiene er utarbeidet etter retningslinjer gitt av Statens vegvesen i HB-N 100- Veg og gateutforming og HB-V121 Geometrisk utforming av veg og gatekryss, og felles kommunal veinorm for kommunene på Romeriket. Det etableres ny rundkjøring i krysset mellom Fv 120 og Teivegen.

6.09.01 Tilknytning til overordnet vegnett Eksisterende vegnett innenfor planområdet har tilknytning til E16 i nord fra Nannestadvegen Fv120 og fra Preståsvegen i øst. 6.09.02 Varelevering Varelevering vil skje fra alle eksisterende og nye adkomstveier. Konkret varelevering bestemmes ved utarbeidelse av detaljreguleringer. Det er regulert inn økonomiadkomst fra KV2 og KV3 til byggeområdene B/F/K1 og B/F/K2, slik at varelevering ikke skal skje fra Fv 529.

6.09.03 Tilgjengelighet for gående og syklende Det etableres fortau ved alle eksisterende og nye veier innenfor den nye områdeplanen. Eksisterende gang/ sykkelveger forbedres og tilpasses nytt forslag til gang/ sykkelveisystem. Det etableres et sentralt gang/sykkelveisystem fra nytt torg til Nannestad sykehjem. Etter anmodning fra Statens vegvesen er eksisterende offentlig gang/ sykkelveg langs Fv 120 sikret areal til en eventuell framtidig oppgradering med separate felt for gang og sykkel.

6.09.04 Felles atkomstveger, eiendomsforhold Foreslåtte vegforbindelser berører private eiendommer nord for Teievegen.

6.10 Planlagte offentlige anlegg Det er planlagt et offentlig torg sentralt i planen som tangerer eksisterende og oppgradert tverrforbindelse mellom Fv 120 og Teiealleen.

6.11 Miljøtiltak Det skal utarbeides en miljøplan og miljø- handlingsplan for området som skal tre i kraft ved detaljreguleringer. Foreslått bebyggelse i illustrasjonsplanen er plassert i forhold til lyddemping av trafikkstøy i uterommene. Reguleringen forholder seg til Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplansaker der T-1442 skal følges.

6.12 Universell utforming Planen legger til rette for Universell utforming med likeverdig tilgjengelighet til offentlige bygg og krav til tilgjengelighet i nye boliger i henhold til TEK 10 og Sintef/byggforsk publikasjon 220.311 sjekkliste.

6.12.01 Beskrive hvilke krav som er stilt Krav til tilgjengelighet i nye boliger. Krav til Universell utforming av offentlige bygg. Krav til Universell utforming for uteområder.

6.13 Uteoppholdsareal Planen legger opp til flere uteoppholdsarealer med ulike størrelser, utforminger og tilgjengelighet. I boligområdene nord for Teievegen er boligene organisert rundt felles tun og som danner kvartaler i boligområdet. Det reguleres inn et offentlig friområde i forbindelse med gravhaugene i det ene kvartalet. Planen viser boliger over nytt utvidet kjøpesenter tilsvarende eksisterende senter med felles uteoppholdsplasser på beplantet takplan for kjøpesenteret. Alle disse uterommene vil få halvoffentlig/privat karakter. Det foreslås en park/torg/møteplass sentralt i planen som skal være offentlig tilgjengelig for beboerne i Nannestad og spesielt i Nannestad sentrum. Denne skal ha karakter av et offentlig rom som skal fungere som en møteplass for ulike aktiviteter og der ulike aldersgrupper kan møtes.

6.13.01 Lekeplasser Planen legger opp til lekeplasser på ulike nivåer og for ulike aldersgrupper. Det vil bli stilt krav om nærmere redgjørelse for lokalisering og utforming av lekeplasser ved utarbeidelse av detaljreguleringer.

6.13.02 Ivaretakelse av eksisterende og evt. ny vegetasjon Det er et mål at all vegetasjon/trær som det er nødvendig og riktig å bevare skal beholdes. Dette gjelder særlige trær syd for eksisterende Nannestad torg og deler av eksisterende trær i Teiealleen. En faglig vurdering av trærnes verneverdi skal legges til grunn. Eksisterende trerekker suppleres. Nye trerekker etableres langs Teiealleen.

6.14 Biologisk mangfold Det er gjennomført biologiske undersøkelser tilknyttet planområdet utført av Nannestad kommune, kommunal forvaltning. Det er samlet inn opplysninger fra de nasjonale kunnskapsdatabasene for naturmangfold og foretatt en befaring i planområdet.

6.14.01 Naturmiljøet Planområdet syd for Teievegen ansees å ha tilnærmet ingen biologisk verdi.

Innenfor sentrum, syd for Teievegen er det imidlertid registrert løvtrær både av enkelttrær og rekker av trær. Dette bryter opp landskapets monotoni og er viktige landskapselementer i det nære landskapsbildet. Løvtrærne utgjør også habitater for vanlige fuglearter.

Nord for Teievegen er det småhusboliger med kantvegetasjon langs vegene, samt hageareal. I nordøstre del av området er det ett grøntområde med et lite skogholt. Skogen domineres av ung skog av bjørk, rogn, gran og noen eldre furu- og grantrær. Det finnes innslag av spredde og plantede hagetrær og planter, inkludert flere svartelistede arter. Området vurderes å ha liten biologisk verdi.

I Artskart ligger det inne registreringer av fugle- og humlearter ( se figur). Den rødlistede humlearten gresshumle er registrert rett utenfor planområdet.

Utsnitt fra Artskart 1. Blåmeis 2. Steinhumle 37 3. Gresshumle ( nær truet) , Lundhumle, Markgjøkhumle, markhumle, Åkerhumle, Enghumle, Trehumle, Aurorasommerfugl.

Naturtyper Det er ikke registrert noen verdifulle naturtyper innenfor planavgrensningen, men på begge sider er det registrert naturtypen ravinedal. Bevaring av naturmiljø og solitære trær bestemmes i detaljplanen.

6.14.02 Krav om utomhusplan og rekkefølgebestemmelse Det vil bli stilt krav om utomhusplan og rekkefølgebestemmelser ved utarbeidelse/innsending av detaljreguleringer for hvert delområde.

6.15 Landbruksfaglige vurderinger Områdeplanen berører/ endrer ikke temaer vedrørende landbruk. Eksisterende geotekniske undersøkelser viser at foreslått ny bebyggelse ikke fører til tiltak utover planområdet og tilliggende jordbruksarealer.

6.16 Kollektivtilbud Eksisterende bussterminal ved Fv 120 nedlegges etter anbefaling fra Statens vegvesen og Ruter. Det etableres nye bussholdeplasser i Teiegata for ordinær busstrafikk med direkte adkomster til nytt kjøpesenter og nye foreslått bolig- og omsorgsboliger. På anmodning fra Ruter, er det sikret areal til busslommer. Det er foreslått en egen holdeplass for skolebuss sør i Ekernvegen. Alternativt kan denne etableres på vestsiden av Teiealleen nede ved ungdoms-/ barneskolen. Ved Nannestad VGS er det i dag etablert holdeplass for skolebuss. Her kan skolebussene til alle skolene stå på vent, i den grad det er behov for oppstillingsplass.

6.17 Kulturminner Det er gjort arkeologiske registreringer med funn i planområdet nord for Teievegen. Disse er merket på kartet og framtidig bebyggelse er plassert i forskriftsmessig avstand fra dem. (Se pkt. 6.05 Bebyggelsens plassering og utforming).

6.17.01 Løsninger i forhold til kulturminner

De arkeologiske registreringene er lagt inn som felter markert på kartet

6.17.02 Revidert reguleringsforslag Det er gjort vesentlige endringer i reguleringsplanen i samarbeid med kommunen, arkitekt og Akershus Fylkeskommune. Arbeidet har bestått i flere arbeidsmøter der Akershus Fylkeskommune og arkitekt har kommet fram til en revidert regulering som bedre sikrer og synliggjør de automatisk fredede kulturminnene. Det er i tillegg gjort endringer i reguleringsbestemmelsene som skal fjerne en tidligere varslet mulig innsigelse til planen.

6.18 Plan for vann- og avløp samt tilknytning til offentlig nett Nannestad sentrum har tilfredsstillende kapasitet knyttet til vann- og avløp.

Det vil på et tidspunkt være behov for å styrke vannforsyning inn i området, dette ivaretas av Nannestad kommune i egen regi. Det er allerede bygget ny 400 mm vannledning fra Rustadmoen og fram til Nannestad kirke, videre framføring av denne ledningen til Nannestad sentrum gjennomføres ved behov.

I tråd med kommuneplanens bestemmelser om lokal overvannshåndtering vil dette bli fulgt opp ved detaljregulering av de enkelte delfelt. Opprydding av eksisterende overvannsløsninger, som i dag drenerer ut til raviner i sør og vest, vil bli ivaretatt av Nannestad kommune.

6.19 Plan for avfallshenting I henhold til den lokale Forskrift om renovasjon med gebyrregulativ, gjeldende fra 1.1.2012 gjelder følgende for sentrale områder. I sentrale områder skal oppsamlingsløsningen være basert på nedgravde avfallsbrønner eller stasjonære avfalsug. Avfallsbrønner skal ha innvendig sekk og løsningen skal være tilrettelagt for tømming med vanlig renovasjonskjøretøy. Stasjonære avfallsug tømmes med konteinerbil. Avfallsbrønner og avfallsug anlegges, eies, vedlikeholdes og driftes av abonnenten. Løsningene skal godkjennes av kommunen i forbindelse med søknad om rammetillatelse.

Kommentar: I Nannestad kommune har vi i dag ikke løsninger basert på avfallsug. Avfallsug er i utgangspunktet komplekse og kostnadskrevende løsninger som krever et stort antall abonnenter på lite område. Kommunen vurderer at denne type løsning i liten grad vil være aktuell i Nannestad sentrum.

7. VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET

7.01 Overordnede planer Områdeplanen for Nannestad sentrum er i tråd med og følger de mål og retningslinjer som er satt opp i de overordnede planer som er angitt under eksisterende forhold i planbeskrivelsen. Dette gjelder statlige- og rikspolitiske retningslinjer, regionale planer, fylkesdelplaner og jordvernstrategier for Akershus.

Den nye områdeplanen er foreslått slik at tilliggende /eksisterende og nye foreslåtte reguleringer ikke overlapper hverandre med entydige reguleringsformål og reguleringsbestemmelser.

7.02 Landskap Landskapet blir ikke endret da bebyggelsen er foreslått meget konsentrert og med en utvidelse/fortetting av eksisterende sentrum.

7.03 Stedets karakter Stedets karakter vil bli endret som følge av mer konsentrert bebyggelse i gjennomsnittlig 4 etasjer, et større kjøpesenter og med et nytt samlingstorg midt i den nye planen. Bebyggelsen nord for Teievegen blir vesentlig endrer fra eneboliger i 1-2 etasjer til boligblokker i 4 etasjer.

7.4 Byform og estetikk Det er ikke laget en egen veileder for estetisk utforming av det nye Nannestad senteret i forbindelse med utarbeidelse av områdeplanen.

7.05 Kulturminner og kulturmiljø, ev. verneverdi Innenfor planområdet ligger Lunheim samt to gravhauger. I vedlegg til Kommunedelplan for kulturminner er Lunheim omtalt (den er derimot ikke omtalt i hoveddokumentet). Huset ble bygget i ca. 1927 – 1928, men har senere blitt til-/påbygd og senere totalrenovert. 39 Vurderingene som ble gjort under registreringen i forbindelse med utarbeidelse av Kommunedelplanen for kulturminner, viser at Lunheim har middels verdi for de fleste kriteriene (Autentisitet, Sjeldenhet, Miljøverdi/Str.verdi, Arkitektonisk, Representativitet, Lokal identitet, Historisk kilde, Pedagogisk anv., Verneklasse). Etter en helhetlig vurdering gjort i forbindelse med utformingen av områdeplanen, har det blitt konkludert med at Lunheim ikke skal bevares. Gravhaugene innenfor planområdet blir ivaretatt. Det har vært god dialog mellom plankonsulent, Fylkeskommunen og kommunen vedrørende hvordan disse skal ivaretas på best mulig måte.

7.6 Forholdet til naturmangfold Det er ikke registrert spesielle naturmangfold som har påvirket arbeidet med områdeplanen.

7.06.01 Naturverdier Området syd for Nannestad sykehjem er i kommuneplanen avsatt til grøntområdet. Deler av dette området er foreslått omregulert til offentlig tjenesteyting omsorgsboliger.

7.06.02 Biologisk mangfold Det er ikke påvist biologisk mangfold av noe slag som har konsekvenser for planarbeidet.

7.06.03 Verdifull vegetasjon I selve sentrumsområdet er det tatt hensyn til bevaring eksisterende trerekke syd for Nannestad torg. Dette er store karakteristiske trær som vil opprettholde viktige vegetasjonsinnslag i det nye torget. Eksisterende trær vest for det nye torget må vike plass for ny bebyggelse og nytt veisystem fra Ekervegen til Fv 120.

7.07 Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk Alle eksisterende forbindelseslinjer fra sentrum til turområder, idrettsanlegg og rekreasjonsområder er beholdt og forsterket i den nye planen.

7.08 Trafikkforhold/ Støy

Det er utarbeidet en støyrapport som vedlegg til områdeplanen. Tegningen viser trafikkstøyberegning for forventet trafikksituasjon år 2030. Støyberegningen viser at foreslått bebyggelse fører til støydempende tiltak i planlagte felles utearealer..

7.08.01 Trafikkøkning/reduksjon

Den utbyggingen som er planlagt vil ha stor betydning for trafikkavviklingen i området. I morgenrushet blir det kø i rundkjøringen ved tilfartene i Teieveien og Preståsvegen. Dette på grunn av økt trafikk i Teievegen og økt venstresvingende trafikk fra tilfarten i Preståsvegen og mot Smedstuvegen.

I ettermiddagsrushet er Nannestadvegen T-kryss med Teievegen kritisk i tilfarten fra Teievegen og det dannes kø som kan blokkere nabokryss ved Ekervegen. Som en alternativløsning kan Nannestadvegens T-kryss med Teievegen gjøres om til rundkjøring. Da blir køen kortere og risikoen for å blokkere krysset ved Ekervegen reduseres.

7.08.02 Kollektivtilbud Eksisterende bussterminal ved Nannestad torg legges ned etter anbefaling fra Statens vegvesen og Ruter. Linje 848 trafikerer strekningen Nannestad-Skedsmokorset-Lillestrøm. I rushtimer er det 2 avganger i timen på linje 848. Linje 855 trafikerer strekningen Maura-Nannestad Torg-Gardemoen-Bermoen-Jessheim. Linje 855 har ekstraturer mellom de 2 avganger i timen i rushtimer. Boliger i området rundt Gråbeinstigen har kun omtrent 200 m til bussholdeplassen Nannestad sykehjem, der busslinje 855 stanser.

Nannestad Barne- og ungdomsskole og Nannestad videregående skole trafikkeres av omtrent 15 skolelinjer som er åpne for alle, men disse går bare på skoledager.

Det etableres en ny bussholdeplass på hver side av ny Teievegen som erstatning for eksisterende bussterminal. Kollektivtilbudet for Nannestad sentrum kan derfor karakteriseres som godt på grunn å korte gangavstander til bussholdeplasser og et relativt godt kollektivtrafikktilbud.

7.9 Barn og unges interesser Det etableres nærlekeplasser for de mindre barna direkte i tilnytning til boligområdenes uteområder. Det reguleres et feles friområde ved BB1 iht. Nannestad kommunens vedtekter. Etablering av nye gang- sykkelveier/forbindelser øker tilgjengeligheten til omliggende idrettsbygg og aktiviteter. Planen tilfredstiller ungdommenes uttrykte ønsker om et mer moderne senter, med bedre tilbud og plasser der ungdom kan kan samles

7.10 Skolekapasitet Skolen har en kapasitet når det gjelder klasserom til å romme 475 elever og har derved god kapasitet. Elevtallsvirkningen av en utbygging innenfor planområdet vil avhenge sterkt av alderssammensetningen blant de nye beboerne i de sentrumsnære leilighetene. En framtidig utbygging av Engelsrudhagen og Bjørkåsen vil etter all sannsynlighet ha en større betydning for elevtallet ved Preståsen skole. Ved framtidige rulleringer av kommuneplanen vil framtidig behov for utvidelse av eksisterende og/eller bygging av nye barneskoler bli vurdert. Når det gjelder ungdomstrinnet, er kommunen i ferd med å rehabilitere / utvide Nannestad ungdomsskole med 7 parallelle klasser slik at den kan ivareta den forventede vekst i elevtallet fram mot 2030.

En fortsatt utbygging innenfor områdeplanen vil derfor ikke innebære økt behov for kapasitet på ungdomstrinnet. 41 7.11 Barnehagekapasitet Nannestad kommune har drøyt 730 innbyggere i alderen 1-5 år. Kommunen har per dato en viss overkapasitet når det gjelder barnehageplasser. I følge SSB vil antallet barn i barnehagealder stige til ca. 970 fram mot 2030. Kommunen er i ferd med å utarbeide en egen plan knyttet til framtidig struktur og utbygging av barnehager. Det er avsatt tomter til barnehage i de utbyggingsområder hvor dette er aktuelt, blant annet Engelsrudhagen, men ikke innenfor områdeplanen

8 KONSEKVENSUTREDNING

8.01 Konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredninger Det er laget en konsekvensutredning som vedlegg til reguleringen.

Oppsummering av konsekvenser og virkninger Konsekvensutredningen tar for seg kun ett alternativ til utbyggingsplan fren til 2030.

Tema Oppsummering av virkninger 01 Overordnede planer og mål Planen for Nannestad sentrum er i tråd med planprogrammet datert 9.12.2014 med innhold av nye boliger, næringsarealer og felles sosiale møteplasser for beboerne. Et attraktivt tettsted for handel og næring i tilknytning til kollektivknutepunkt. Planen er i samsvar med rikspolitiske retningslinjer og forhold til kommunale planer og målsettinger. 02 Stedsutvikling og byplan Nannestad sentrum videreføres med dagens struktur og forsterkes/ tydeliggjøres som sentrum og i overgangen mot tilliggende områder. 03 Trafikk Det beregnes økt trafikkmengde med ny foreslått bebyggelse selv om kollektivtilbudet forsterkes. Planen vil ha stor betydning for trafikkavviklingen i området. Etablering av en rundkjøring i Teievegen/ Nannestadvegen vil forbedre trafikkavviklingen. 04 Kulturminner Det er registrert to fredede kulturminner i planområdet som er overført til plankartet med foreskrevne bevaringssoner og revidert/hensyntatt i bebyggelsesplanen. 05 Grunnforhold Deler av planområdet er vurdert som aktsomhetsområder. Det vil si at i disse områdene potensielt kan være fare for skred i kvikkleire/snøbruddmaterialer. Videre finnes det tidligere kartlagte faresoner som berører deler av planområdet. 06 Tekniske installasjoner Tekniske installasjoner medregnes å koples til eksisterende nett, eventuelt utbedring/forbedring av eksisterende nett der det er nødvendig. 07 Støy Det er utarbeidet støyrapporter på eksisterende og ny foreslått bebyggelse i sentrumsplanen. Nødvendig støyskjerming må forholde seg til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442. 08 Luft Det etterstrebes å planlegge med verdier innenfor grenseverdiene for luftforurrensning. 09 Sol-skygge Sol- og skyggediagram viser sol/ skyggediagrammer juli og April/ Okt kl 9, 12, 15 og 18. Det er gode solforhold i forhold til en ny og tettere sentrum. Detaljer vedrørende sol- skyggeproblematikk vil bli grundigere behandlet gjennom arbeidet med detalj reguleringsplanene. 10 Risiko og sårbarhet Det er ingen spesielt registrerte risiko og sårbarhetsforhold rund utvikling av planområdet. Det mest aktuelle forholdet er rund bygging i delmråder utsatt for rasfare og sikring av personell og publikum i de ulike utbyggingsfasene. 11 Sosiale og økonomiske Positiv konsekvens for nytt byliv, handel/ økonomi og virkninger sysselsetting. Planen tilrettelegger for aktiviteter og felles uteområder som var etterspurt av ungdommer gjennom tilbakemelding av planoppstart. 12 Anleggsperioden Forslagstiller vil legge til rette for begrensninger av ulemper i nærområdet gjennom informasjon og retningslinjer gitt ved konkret utførelse.

9 INNKOMNE INNSPILL TIL PLANARBEIDET VED VARSEL OM OPPSTART

9.01 Merknader til varsel om oppstart Det er 11 innspill til «Varsel om oppstart av planarbeidet».

01. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 02. Høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune. 03. NVE’s innspill ved varsel om oppstart. 04. Høringsuttalelse fra Ruter AS. 05. Uttalelse fra Hafslund nett til varsel om oppstart planarbeid. 06. Statens vegvesen Region øst. 07. Johs. Granaas Eiendom AS. 08. Opplysningsvesenets fond. 09. Forum for natur og friluftsliv Akershus 10. Innspill fra Nannestad historielag. 11. Innspill fra Nannestad ungdomsskole

01. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus . Vi viser til brev fra Nannestad kommune av 26.09.2014. Fylkesmannens rolle i planprosessen er å formidle overordnede føringer innenfor våre fagområder og se til at nasjonale og regionale mål og retningslinjer blir ivaretatt i planarbeidet. Fylkesmannen har vurdert varslet planarbeid ut fra regionale og nasjonale hensyn innenfor våre ansvarsområder. Basert på den oversendte informasjon har vi ingen konkrete merknader. Aktuelle overordnede føringer for kommunal planlegging som for øvrig skal vurderes og ivaretas i planen, er listet opp i Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 10. April 2014 ( www.fmoa.no , under ”plan og bygg, arealforvaltning”) samt ”Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging” av 24.06.2011 ( www.planlegging.no )

02. Høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune . Det vises til oversendelse datert 30.09.14 av varsel om igangsatt reguleringsarbeid i henhold til plan- og bygningsloven § 12-8. Formålet med planen er å regulere til sentrumsformål som handel, kontor, bolig, inkludert vegsystemer, parkering, fellesarealer og offentlig tjenesteyting. Tiltaket er vurdert ut fra fylkesmannens rolle som regional planmyndighet og som fagmyndighet for kulturminnevern. Fylkesrådmannen har følgende merknader til varselet:

Planprosessen Medvirkning Plan- og bygningsloven legger vekt på medvirkning. Spesielt gjelder det grupper som ofte faller utenfor planprosessen. Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å ta et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegning, herunder barn og unge. For å sikre reell medvirkning er det viktig at disse gruppene blir involvert tidligst mulig i planprosessen.

Regionalt planforum Regionalt planforum utgjør en arena for drøfting av planer under arbeid. I plansaker der interesser for flere regionale instanser blir berørt, bør planene meldes opp i regionalt planforum for drøfting. Det er særlig viktig at dette gjøres tidlig i planarbeidet.

Viktige regionale interesser Samordnet areal- og transportplanlegging. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er under arbeid. Planarbeidet har som mål å bidra til et bærekraftig utbyggingsmønster og transportsystem. Planprogrammet, som ble vedtatt juni 2012, fastsetter at hovedutfordringen knyttet til areal- og transportplanlegging er å redusere det totale reisebehovet gjennom et mer areal- og transporteffektivt utbyggingsmønster, og øke andel reiser som skjer med gang- sykkel- eller kollektivtransport. Fylkesmannen mener det er viktig å legge opp til en høy arealutnyttelse for å bidra til å nå målene i det regionale planarbeidet. For forhold som gjelder fylkesvei viser fylkesrådmannen til uttalelse fra Statens vegvesen Region øst.

Parkering Fylkesrådmannen mener begrensning i parkeringsdekning er et egnet virkemiddel for å stimulere til bruk av gange-, sykkel- og kollektivtransport fremfor bilbruk. Dette er særlig viktig for arbeids- og kundeintensive virksomheter, som genererer et stort transportbehov. Fylkesmannen anbefaler at det fastsettes parkeringsbestemmelser som angir maksimumsnormer, og at disse er strenge.

Fylkesmannen vil også anbefale at det i bestemmelsene stilles krav om anlegg for sykkelparkering . ( Sykkelparkeringsplassene bør fortrinnsvis være under tak nær inngangspartiet.)

Automatisk fredede kulturminner . Området er befart 31.10.2014. Det er fra tidligere kjent en gravhaug i planområdet (ID 39353 i kulturminedatabasen Askeladden). Haugen som trolig stammer fra jernalderen- er beskrevet som 12 m i diameter og 2 meter høy. Kulturminnet er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4j. Fylkesrådmannen anmoder om at gravhaugens plassering angis på plankartet med en hensynssone d. Gravhaugen ligger inne i dagens bebyggelse. For å sikre relt vern er det viktig at det settes av tilstrekkelig omkringliggende areal som sikringssone. Sikringssonen skal også sikre tilstrekkelig rom rundt haugen, slik at den forblir synlig og tilgjengelig for allmenheten. Sikringssonen omkring haugen skal markeres med hensynssone c.

Hensynssonene må ha bestemmelser som sikrer kulturminnet mot tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemmer dette, eller fremkalle fare for at dette kan skje (jf. Kulturminneloven § 3 og 6). Det bør dessuten utformes bestemmelser som sikrer kulturminnet fysisk mot inngrep under en eventuell byggefase. Dersom forslaget til regulering ikke ivaretar disse punktene vil fylkesrådmannen vurdere å fremme innsigelse til planforslaget ved offentlig ettersyn.

Den registrerte gravhaugen, og andre arkeologiske lokaliteter i området omkring Nannestad sentrum, indikerer at det er potensiale for å finne ytterligere arkeologiske spor uten synlig markering i grunnen. Fylkesrådmannen vil således kreve arkeologisk registrering av planområdet i henhold til kulturminneloven §9. Planområdet består i dag av forretningsbygg, eneboliger og et mindre skogsområde. Behovet for registreringer vil være avhengig av transformasjon og fremtidig arealutnyttelse i dagens småhusbebyggelse. Dersom husene skal rives, vil det være behov for undersøkelser i en del bestående haver. Fylkeskommunen ønsker derimot å begrense dette i områder hvor det bare foregår mindre endringer. Den videre reguleringsprosessen må avklare omfanget av registrering. På bakgrunn av det tilsendte materialet er registrering anslått til 1-3 ukeverk. Våre kostnader vurdert til inntil kr 90 000, eksklusiv innmåling av funnsteder og utgifter til eventuelle radiologiske dateringer. Tiltakshaver må i deler av perioden også stille gravemaskin med fører og bekoste dette. Det tas forbehold om at funn av fornminner kan medføre at en fullstendig registrering ikke lar seg gjøre innenfor stipulert tid. All erfaring tilsier at avklaring av forholdet til fornminner bør gjøres tidligst mulig i planprosessen. Hvis registreringen først gjennomføres ved offentlig ettersyn, kan dette medføre behov for forlenget høringsfrist. Kommunen er ansvarlig for at forhold til automatisk fredete kulturminner er avklart før planen vedtas.

Nyere tids kulturminner Det er ingen registrert kulturminner fra nyere tid innenfor det foreslått planområdet. Dette utelukker imidlertid ikke at det kan være kulturminneverdier innenfor området. Nannestad holder på å utarbeide kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Vi anbefaler derfor at områdereguleringen for Nannestad sentrum samkjøres med kulturminneplanen slik at ikke avgjørelser om eventuelle kulturminneverdier tas i forkant av det som vil bli kulturminneplanens vurderinger og anbefalinger. Det anbefales derfor at vurderingen av planområdets kulturminneverdier gjøres i samarbeid med den som utarbeider kulturminneplanen. Det bør avgjøres om det er objekter innenfor planområdet som skal bevares gjennom hensynssoner og/ eller bestemmelser. Det bør også vurderes om det skal utarbeides bestemmelser som ivaretar hensynet til eventuelle kulturminner i umiddelbar nærhet til planområdet.

Barn og unges interesser Fylkesmannen minner om utfyllende bestemmelser og retningslinjer i Nannestad kommuneplan, hvor det fastslås at barn og unges interesser skal ivaretas i planarbeidet. Fylkesrådmannen vil minne om ”Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Her fremholdes i pkt. 5

” Følgende skal vises spesiell oppmerksomhet når det gjelder krav til fysisk utforming:

a. 44 Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene:

• er store nok og egner seg for lek og opphold. • gir mulighet for ulike typer lek til ulike årstider. • kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir mulighet for samhandling mellom barn, ungdom og voksne.

c. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller fremtidens behov ikke blir oppfylt. Fylkesrådmannen vil anbefale at det i reguleringsbestemmelsene stilles krav om at leke- og fellesarealene skal være ferdig opparbeidet før det gis ferdigattest/ brukstillatelse til boligene.

Leke- og fellesarealer bør anlegges på steder med gode solforhold og siktlinjer fra boligområdene. Fylkesmannen vil anbefale at det etableres trygge ferdselsforbindelser for myketrafikanter før utbyggingen er ferdigstilt.

Universell utforming Det er et nasjonalt mål å sikre at planleggingen virker inkluderende, slik at alle kan benytte bebyggelse og uterom på en likestilt måte. Fylkesrådmannen viser til at prinsippet om universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i plan- og bygningsloven § 1-1, og § 12.-7 nr. 4 som omhandler bestemmelser i reguleringsplaner.

Fylkesmannen viser til de utfyllende bestemmelsene i Nannestad kommuneplan, og forutsetter at disse følges opp i det videre arbeidet. Kommunen må vurdere om det i planen skal stilles krav om at en definert andel av boligene skal utformes med livsløpsstandard.

Klima og energi Fylkesmannen vil anbefale at muligheten for fjernvarmeanlegg utredes.

Fylkesmannens vurdering På bakgrunn av det tilsendte materialet, mener fylkesrådmannen at tiltaket er i samsvar med vedtatt kommuneplan og gjeldende regionale planer, og har ingen ytterligere merknader.

03. NVE’s innspill ved varsel om oppstart.

Områder med marine avsetninger- kvikkleire Hele planområde befinner seg i et område med tykke marine avsetninger ( jf. NGU1s løsmassekart, www.ngu.no ). Deler av planområdet befinner seg i tillegg innenfor ei kartlagt faresone for kvikkleireskred. Ved planlegging av tiltak og bebyggelse innenfor kartlagte faresoner i forhold til kvikkleireskred, hvor områdestabiliteten ikke er nærmere utredet, må dette gjøres som en del av planprosessen. Sikkerhetsnivå er gitt i byggeteknisk forskrift (TEK 10) § 7-3 med veiledning. En geoteknisk utredning av reell fare skal skje senest på reguleringsplannivå, og skal inneholde en dokumentasjon av områdestabiliteten for faresonen jf. NVE’s retningslinjer 2/2011- Flaum. Og skredfare i arealplaner og NVE’s veileder 7/2014 – Sikkerhet mot kvikkleireskred. Det må fremgå av utredningen at det vil være tilfredstillende sikkerhet både i anleggsfasen og permanent. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives, virkningen av dem dokumenteres og de må innarbeides i reguleringsplanen. Kriterier og prosedyre for geoteknisk utredning går fram av NVE1s veileder 7/2014.

45 Vi gjør oppmerksom på at før det kan planlegges byggetiltak eller terrenginngrep i alle områder med marine avsetninger (jf. NGU’s løsmassekart, www.ngu.no ) , også utenfor kartlaget faresoner, må det dokumenteres at grunnen er stabil eller lar seg stabilisere. Om det avdekkes kvikkleire i et område, må geoteknisk ekspertise vurdere hele kvikkleiresonen i tråd med det som er beskrevet over.

I mottatte forslag til planprogram står det følgende i forhold til geotekniske forhold: ” I følge NGU’s skredatlas ligger Nannestad sentrum og de største delene av S14 utenfor områder hvor det er fare tilknyttet kvikkleire. Imidlertid ligger en liten trekant sør for krysset mellom fv. 120 og Prestmosvegen i et område som er markert som fargegrad lav tilknyttet til kvikkleire. Det må bemerkes at NGU’s markering er grovmasket, slik at det kan være mindre områder med kvikkleire også utenfor de arealer som er avmerket på NGU’s kart.” Vi presiserer i denne forbindelse at det kan finnes kvikkleire i alle områder med marine avsetninger. Forskjellen mellom ei faresone og andre områder er at en i ei faresone normalt vet at det finnes kvikkleire. En bør være spesielt oppmerksom på de geotekniske forholdene og kvikkleire nettopp i områder som Nannestad sentrum fordi en her ligger så nært opp til flere faresoner, og at det derfor også er større sannsynlighet for å finne kvikkleire utenfor de kartlagte områdene. Mottatte varsel gjelder en områdereguleringsplan. Dersom det viser seg at det er kvikkleire innenfor planområdet vil dette gi vesentlige føringer for arealbruken/ tiltak innenfor området. At disse forholdene avklares på områdereguleringsplannivå vil gi god forutsigbarhet både for kommunen og tiltakshaver/ utbygger. Det er verd å merke seg at dersom det skulle være behov for risikoreduserende tiltak kan det vise seg at disse må gjennomføres også utenfor det varslede planområdet. En nærmere geoteknisk analyse av planområdet allerede nå vil avklare om reguleringsplanen kan gjennomføres innenfor tekniske, økonomiske og miljømessig akseptable rammer.

Vi gjør også oppmerksom på at kartlagte faresoner skal avmerkes som hensynssone på plankartet jf. Pbl § 12- 6, og tilknyttes bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak. Våre retningslinjer NVE 2/2011 og NVE 7/2014 ligger tilgjengelig på www.nve.no/arealplan , og vi ber om at disse legges til grunn i det videre planarbeidet.

04. Høringsuttalelse fra Ruter AS. Ruter er positive til planene til transformasjon som innebærer høyere utnyttelsesgrad i Nannestad sentrum. Det videre planarbeidet må sikre tilgjengelighet og fremkommelighet til og for kollektivtrafikken.

05. Uttalelse fra Hafslund nett til varsel om oppstart planarbeid. Situasjon Hafslund Nett som nettselskap har elektriske anlegg i det omtalte reguleringsområdet. Bebyggelse eller tiltak som kommer i konflikt md våre anlegg må tas hensyn til i det videre planarbeidet. Det vedlegges ikke kartunderlag ved informasjon om oppstart av reguleringsplaner. Ved oppstart av prosjektering kan aktøren som skal utføre prosjekteringen ta kontakt med Hafslund Nett for bestilling av digitalt kartunderlag, ref. Gravemelding.no For kabelpåvisning kontakt med Geomatikk tlf. 09146.

Avstand og andre forhold til eksisterende anlegg

Generelt Det må ikke iverksettes tiltak som medfører redusert adkomst til Hafslund Nett sine anlegg på området. Det må heller ikke gjøres inngrep i terreng som medfører endring av overdekningen over kabler. Oppfylling av terreng under kraftledninger og tiltak som reduserer stabiliteten til fundamenteringen av kraftledningsmaster eller andre aktiviteter for øvrig som medfører brudd på gjeldende forskrifter om elektriske anlegg.

Distribusjonsnett (24 > Spenning > 1kv) Høyspenningslinjen (24-1kv) har et byggeforbudsbelte på 7,5m til nærmeste bygningsdel (terrasse, takutspring, vedd etc.) fra hver side av masterekkenes senterlinje, totalt 15m (jmf. Gjeldende forskrifter for elektriske forskyningsanlegg FEF § 6.4 ( 6 meter fra ytterste leder). Ingen bebyggelse kan tillates innenfor definert byggeforbudssone. Statens strålevern anbefaler videre at det ved nye tiltak i enkelte tilfeller benyttes større avstand til nærmeste bygning en byggeforbudsbeltet. Dersom det tillates tiltak innenfor de anbefalte avstander, er dette ikke Nettselskapets ansvar.

Avstand fra nettstasjonen (transformator kiosk) til nærmeste bygningsdel er minimum 5m

Støy fra transformator- og nettstasjoner. Dersom det finnes transformator- eller nettstasjoner på eller nær ved reguleringsområdet, kan disse medføre noe støy. Eventuelle ulemper og skjermingstiltak for planlagt bebyggelse, er i denne forbindelse, ikke netteiers ansvar.

Omlegging av nett, kostnader Bebyggelse eller andre tiltak som planlegges/ etableres slik at de kommer i konflikt med eksisterende elanlegg genererer tiltak. Dersom elanlegg må endres, legges om eller flyttes, utføres dette etter nærmere avtale. Tiltakshaver må dekke alle kostnader i forbindelse med slike tiltak. Omlegg av elektrisk anlegg krever at Hafslund Nett varsles på et tidlig tidspunkt. Tiltakshaver skaffer rettigheter til fremføring av nettanleggene i ny trase. Rettigheter til fremføring av nettanleggene foretas etter de standardvilkår Nettselskapet til enhver tid benytter.

Kaspasitet på eksisterende strømnett For planlegging av strømforsyning til nye anlegg, må det tas tidlig kontakt med Nettselskapet slik at nødvendige tiltak kan planlegges, for deretter igangsettes. Det presiseres at på nåværende tidspunkt ikke er tatt stilling til hvilke tiltak som må iverksettes eller om det er kapasitet i det eksisterende nett. Dette gjøres først etter at konkrete effektbehov er meldt inn til Nettselskapet. Effektbehovets størrelse vil være avgjørende for om effekten kan hentes fra eksisterende nett eller om det er behov for avsettelse av plass/ areal til ny nettstasjon eller nye lednings-/ kabelanlegg.

Nye strømforskyningsanlegg

Generelt Alle nye, eller endring av eksisterende elanlegg skal bygges iht. gjeldende forskrifter, bransjepublikasjoner og Nettselskapets spesifikasjoner. Nettselskapet bestemmer plassering/ sted for utbyggers tilknytningspunkt for strømforskyningen.

Nettstasjoner Dersom det er behov for ny€ nettstasjon(er) ifm. Tiltaket vil størrelse på nettstasjon(er) og transformator(er) dimensjoneres etter utbyggers dokumenterte behov . Om nettstasjon(er) kan plasseres som en frittstående enhet eller i et rom i bygning, er Bl.a. avhengig av de stedlige forhold/begrensninger i plass og størrelsen på den effekt som skal leveres. For bygg med effektbehov større enn 800 kW ref. Spenning 400V og 500 kW ref. Spenning 230V, skal nettstasjonen som hovedregel plasseres i bygget med hovedtavle ved siden av. Det tas forbehold om mulige endringer i byggekrav, frem til det tidspunkt strømtilknytningen bestilles av Nettselskapet.

Dersom ny nettstasjon etableres som frittstående nettstasjon er nødvendig areal normalt 10m2. Arealets lengste side skal ikke være mindre enn 4m. Nettstasjonen skal ikke plasseres mindre enn 5m fra nærmeste bygning, og det skal være mulig å komme til nettstasjonen med kranbil (med støttebein).

Ved etablering av nettstasjon(er) forutsettes det at Nettselskapet gis permanente rettigheter til drift, vedlikehold, og adkomst. Dette i henhold til de standardvilkår Nettselskapet til enhver tid benytter. Rettighetene skal kunne tinglyses på aktuelle eiendom.

Luftledings- og kabelanlegg For strømforskyning av ny bebyggelse i området, må det etableres nytt strømforskyningsnett. En forutsetning for etablering av strømforskyningsanlegg er at disse anleggene gis fullt rettsvern på den grunn der de etableres. Høyspennings luftledningsanlegg kan bare etableres på arealer der det er mulig å erverve stetsevarige rettigheter til Nettselskapet for plassering, bygging, drift og vedlikehold av anleggene. Rettighetene skal dokumenteres i egne overenskomster som tinglyses.

Lavspennings luftledningsanlegg og lavspennings kabelanlegg krever kun fremføringsnett.

Normalt blir veigrunn brukt til fremføring av strømnettet til de enkelte kunders bygg. Dersom Nettselskapet ikke kan erverve rettigheter på veigrunn må det avsettes egne arealer, parallelt med veier for fremføring av lednings- eller kabelanlegg for strømforsyningen. Disse rettighetene skal ha fullt rettsvern.

Anleggsbidrag Den eller de som utløser tiltaket i strømforskyningsnettet, både flytting, nyanlegg og forsterkning, må sjekke kostnadene med tiltaket iht. kontrollforskriftens § 17-5 og iht. Nettselskapets gjeldende retningslinjer for praktisering av anleggsbidrag. Tiltak iverksettes ikke, uten bestilling fra tiltakshaver.

06. Statens vegvesen Region øst. Vi viser til kommunens oversendelse datert 26.09.2014.Det varsles oppstart av arbeid med områdereguleringsplan for Nannestad sentrum. Samtidig er forslag til planprogram lagt ut på høring.

Planområdet er på 110 da og avgrenses av fv. 120 mot vest og fv. 529 mot øst. Mot nord og syd er planavgrensningen vist syd for bussterminalen og nord ved Prestmosvegen. Hensikten med planen er å regulere området til sentrumsformål; handel, kontor og bolig samt vegsystemer, parkering, fellesarealer og offentlig tjenesteyting. Arealbruken er iht. gjeldende kommuneplan for Nannestad.

Forslag til planprogram synes å ivareta de fleste utredningstemaene som berører vårt myndighetsområde. Vi kan imidlertid ikke se at støy er nevnt som et utredningstema og forutsetter at dette tas inn for utredning i den videre planprosessen. Videre forutsetter vi at det gjøres kapasitetsvurderinger for de kryssene som inngår i planområdet.

Det pågår en omklassifisering av Nannestad sentrum der Teiealleen klassifiseres til kommunal veg og Teievegen til fylkesveg. Vi forutsetter at dette legges inn som en premiss i det videre planarbeidet.

07. Johs. Granaas Eiendom AS. Nannestad kommune har i brev av 22.09.2014 til Teiegården AS varslet oppstart av områdeplanlegging i Nannestad sentrum. Frist for merknader og synspunkter som kan ha betydning for planarbeidet og høringsuttalelser til planprogrammet, er 06.11.2014.

Dette innspillet gis på vegne av Johs. Granås eiendom AS. Det er så langt mulig redigert med den todelingen som invitasjonen legger opp til.

Merknader og synspunkter som kan ha betydning for planarbeidet

Avgrensningen Det er etter hvert fremmet og vedtatt flere større og mindre reguleringsplaner i Nannestad sentrum. Den som i senere tid har hatt størst samlet betydning, er planen vedtatt 27.01.2000. Denne favnet om hele det daværende Nannestad sentrum begrenset av rv. 120 fv. 120 i vest, -teievegen i nord og Smedstuvegen i øst. Vi mener å huske at på den tiden samsvarte med sentrumsformålet i dagjeldende kommuneplan. Det er forståelig at kommuneplanens område S14 nord for Teievegen nå er tatt inn i områdereguleringen. Dette fordi sammenhengen som det uttrykkes ønsker om bl. A. I planprogrammet, da ville bli bedre ivaretatt. Arealet mellom Teiealleen og Smedstuvegen blir fortsatt gjenstand for delreguleringer og dette ”kvartalet” kommer dermed lett i utakt med planleggingen av sentrum som helhet. Johs. Granås Eiendom AS eier gjennom sitt selskap Teiegården as ”KIWI- gården”, gnr. 27 bnr. 24, nettopp i dette kvartalet og vil utvikle eiendommen i takt med tiden og øvrige bebyggelse. Denne ligger meget sentralt i aksen kollektivterminalen-torget- idrettshallen/videregående skole og er dermed sterkt knyttet til den varslede områdereguleringen i vest og viktige målpunkt utenfor planområde i øst. Vår eiendom sammen med de andre i ”kvartalet” mellom Teiealleen og Smedstuvegen, burde derfor inngått i områdereguleringen. Det samme gjelder for så vidt også for detaljreguleringen av ”Utvidelse av Nannestad ungdomsskole og kommunehus”, selv om avhengigheten her ikke er så tydelig.

Vedlagt følger et ønsket forslag til avgrensning. Med mindre dette ikke blir fulgt, understrekes viktigheten av god overordnet samordning, med nedfelling i detaljerte gjennomførbare løsninger.

Noen planforutsetninger Kjernen i Nannestad sentrum når det gjelder handel og kontor/service, må fortsatt være mellom fv. 120/ Teievegen/Smedstuvegenslik at det i lang tid er tilrettelagt for. I anbefalingen fra plansmien ”Konsept 2030 Nannestad” foreslås bl.a. at hverdagshandel bør etableres ved Teievegen ” for å være lett tilgjengelig og ikke utsette resten av sentrum for økt trafikk”. Dette må oppfattes dit hen at nyetablering av hverdagshandel skal ligge sør for Teievegen. Sentrumsformålene nord for denne, i S14, kan gjerne være tjenesteyting, instanser og institusjoner rundt offentlige rom, men ikke handelsvirksomhet i konkurranse med dagens og framtidas virksomheter i kjerneområdet. Det er den eneste måten å forme et funksjonelt og kraftig sentrum på. Med en god del leiligheter oppover i etasjene i både S14 og resten av kommuneplanens sentrumsområde for den saks skyld, skapes det liv og kundegrunnlag slik målet er.

Dagens reguleringsbestemmelser åpner for 4 etasjer og dette er brukt som eksempel i planprogrammet. Johs. Granås Eiendom AS går inn for at etasjetallet kan økes til både 5 og 6 forutsatt at de høyeste ligger i ”indre del” 48 vest og øst for Teiealleen. Dette vil underbygge ytterligere ønsket om alleen som ” lett tilgjengelig, grønt promenadestrøk- og aktivitetsakse”. 5 til 6 etasjer her vil i liten grad hemme lys og utsikt for øvrige deler av sentrumskjernen.

I 2002/2003 utarbeidet vi sammen med Nannestad kommune en bebyggelses- og gatebruksplan for omgivelsene rundt Teiealleen. Denne er i prinsippet samsvarende med tankene som nå presenteres av plansmien- begrenset trafikk med lommer for kantparkering i Teiealleen, opphøyd bred krysningssone i aksen torget- idrettshallen/ videregående skole og trygge fotgjengertraseer nord-øst. Intensjonene gjennom varslingsmaterialet samsvarer med dette og synes slik sett å være greit for vår del. Et minus er imidlertid at den viktige fotgjengerforbindelsen øst-vest vil forbli uavklart grunnet planavgrensningen. Nannestad kommune anbefales derfor å revurdere avgrensningen og ta tidligere planer fram igjen hva angår dette punktet.

Johs. Granås Eiendom AS påpeker spesielt at adkomst- parkeringsspørsmålet er særlig aktuelt for disponeringen av eiendommene gnr. 27 bnr. 91 og 221. Her er de grunnleggende forutsetningene med parkering i kjeller lagt for lang tid tilbake og det er regulert en høy utnyttelse som gjerne kan økes ytterligere. Eiendommene representerer ikke en parkeringsreserve for resten av sentrum slik situasjonen i dag kan oppfattes å gi inntrykk av. Det minnes derfor om at de resterende felles regulerte parkeringsarealer må opparbeides, ettersom REMA 1000 har fått anledning til å disponere deler av dagens kollektivparkering.

Eiendom og samarbeid Vedlagt følger et kart som viser Johs. Granås Eiendom AS’ eiendommer i sentrum. Som det ses, dreier det seg om betydlige arealer med meget sentral beliggenhet. Selskapets utvikling videre er tuftet på gjeldende plan for Nannestad sentrum 2000. Det må derfor påses at områdereguleringen ikke begrenser muligheter, men heller åpner for nye forhold til denne. Johs. Granås Eiendom AS ser fram til nær kontakt videre.

Høringsuttalelser til planprogrammet Planprogrammet er omfattende og favner om de lokale og overordnede utredningstemaer som følger av slik planlegging. Johs. Granås eiendom AS har likevel noen merknader til enkelte forutsetninger som er gjort og føringer som er beskrevet.

Om planarbeid og organiseringen: Nannestad sentrum skal utvikles til å være et attraktiv tettsted for handel og næring, kollektivknutepunkt og kommunesenter- alle riktige og viktige funksjoner. Det ventes ikke at planprogrammet skal angi løsninger, men det må likevel påpekes og gjentas at funksjonene som handelssenter og kollektivknutepunkt betinger langt bedre ordning og tilrettelegging enn tilfelle er i dag. Det er sterkt fokus på bruk av kollektive reisemidler og da må de regulerte felles parkeringsplassene ved dagens terminal tas vare på og reserveres for de reisende. Det legges opp til en omfattende organisasjon med politiske og administrative styringsgrupper, administrativ arbeidsgruppe og ekstern referansegruppe. Denne sistnevnte er ikke minst viktig- det har meget stor betydning at de aktuelle grunneierne og utviklerne har det nødvendige ”eierskapet” til planverket. Dette er strengt tatt en premiss for å få ting til. Johs. Granås eiendom AS sier seg interessert i å delta i en slik referansegruppe.

Planbeskrivelsen- virkninger og forhold til andre planer. Eksempelet med 50% BYA og 4 etasjer kan ligge i bunnen som et regnegrunnlag, men dette må suppleres med virkningene av alternative U-grader. 5 og 6 etasjer bør vurderes i den sentrale delen både øst og vest for Teiealleen. En økt utnyttelse her vil stemme godt med overordnede føringer og kunne gi bebyggelsen åpne rom med lys og utsikt for alle etasjene. Planprogrammet forutsetter parallell oppfølging av detaljreguleringen av Nannestad ungdomsskole og kommunehus og tilsvarende for Smedstuen området. Forutsatt tett samordning kan dette sikre det nødvendige helhetlige grep i sentrum. Det ses likevel som en åpenbar mangel at ikke hele sentrumsdelen øst for Teiealleen og vest for Smedsuvegen blir regulert samtidig. I planprogrammet vises til kommunens vedtak 10.06.2014 av ”Områdeplan for Engelsrudhagen boligområde”. Denne er relevant nok, men det er like viktig å få med ” Reguleringsplan for Bjørkåsen” vedtatt 26.11.2007. Denne har samme potensiale i antall enheter som planen for Engelsrudhagen og utbyggingen her vil derfor i samme grad påvirke trafikkbildet og aktiviteten i sentrum.

Kommuneplanens føringer og plansmiens anbefalinger i ”Konsept 2030 Nannestad”. Arealdelen i kommuneplanen ivaretar helheten ved at den favner hele sentrum, det samme gjelder plansmiens onsept. Dette er betryggende, men planprogrammet omfatter som nevnt bare arealene vest for Teiealleen. Plansmiens anbefalinger harmonerer bra med tidligere reguleringer, samarbeidsprosjektet fra 2002/2003 og fra ” Forum Nannestad sentrum” for få år tilbake. Aksen bussterminalen – torget- idrettshallen/videregående er fortsatt ansett som viktig øst-vest.

Teiealleen er på nytt gradert opp som publikumsgate og tonet ned som kjøreveg. Smedstuvegen anses i konseptet som en helt nødvendig forbindelse for å betjene sentrumsboligene i øst, KIWI, og idrettsanleggene/videregående skole. Planprogrammet synes så langt å signalisere en videreføring av tidligere planverk og det er bra. Hva angår S14 og bebyggelsen der, støttes den transformasjon som foreslås over tid. Som nevnt i innspillet foran, ses det som meget uheldig om forretningsvirksomhet tillates i S14. Dette vil svekke det bestående sentrum og samtidig virke forstyrrende på trafikkbildet og da spesielt på sikkerheten for mjuke trafikanter. Utviklingen av omsorgssenter og øvrige sentrale servicefunksjoner kombinert med sterk boligutnyttelse synes å være riktig vei å gå.

Kommuneplanbestemmelsene, overordnede føringer og framdriftsplan Kommuneplanbestemmelsene og de kjente temakravene i overordnede føringer vil etter programmet bli ivaretatt. Det reises imidlertid spørsmål om det ikke er vel tidlig å definere enkelte kriterier som grunnlag for etterfølgende beregninger, for eksempel for trafikkavvikling. Det synes nødvendig med ytterligere utredning av sammenheng mellom arealbruk og transport, ikke minst for Nannestad sentrum som kollektivknutepunkt, tilhørende behov for parkering ved terminalen osv. Ettersom det regulerte området Bjørkeåsen ( B15, B16, B39) er uteglemt med et volum tilsvarende Engelsrudhagen (B40)- for så vidt også kommuneplanens boligområde B18- bør det så avgjort gjøres en separat trafikkanalyse der alle forholder ivaretatt. Forutsatt at aktuelle grunneiere/utviklere blir trukket med på råd når planen i realiteten utformes, har Johs. Granås Eiendom AS ikke flere merknader til planprogrammet.

08. Opplysningsvesenets fond.

Vi har ingen merknader til mottatt varsel på dette stadiet i planprosessen. Det tas imidlertid forbehold om å komme tilbake med kommentarer og innspill i det videre planarbeidet og vi ber om å bli kontaktet underveis i prosessen dersom tiltaket kommer i berøring med grunn der Opplysningsvesenets fond er hjemmelshaver.

09. Forum for natur og friluftsliv Akershus FNF- Akershus takker for tilsendt høringsdokument med høringsfrist 06.11.2014 og har samlet en rekke tilbakemeldinger fra våre medlemsorganisasjoner.

FNF- Akershus synes at Nannestad kommune har utarbeidet et godt utkast planprogram for Nannestad sentrum, men savner mer fokus på konkrete virkemidler får og bevarte friluftsinteressene til den ”ny” befolkningen som skal bo i dette sentrumsområdet. Svært mange av momentene til denne planen er i direkte samsvar med FNF- Akershus sine mål. Virkemidlene er ikke godt beskrevet om hvordan målet om økt aktivitet i befolkningen gjennom bruk av friluftsområder er ikke godt nok beskrevet i planen. Det kan være:

Alle innbyggere skal ha mindre en 250 m til nærmeste turvei. Disse turveien bør kunne ha en forbindelse til marka. Som et ledd i dette bør det kartlegges tilgangen til tur- og skiløyper og andre friluftslivsverdier. Resultatet av denne kartleggingen bør vedlegges kommunedelplanen for å forsterke friluftsverdiene ved eventuelle fremtidige byggesøknader i området.

At utbygginger må legge til rette for ”Nærskog”. Dette er en skog i barns oppvekstmiljø som kan ha tumleplass. Nærskogen gir naturlige lekeapparater som gir balansetrening og mestring. Dette er det ytre klasserom for skoler og barnehager. Det er beskrevet godt arealdelen på disse plassene og det er bra. Men det er ikke gitt spesielle føringer utover dette.

Det er behov for en løkke der folk kan møtes å bedrive ikke organiserte aktiviteter

Kollektivtrafikk til turområder bør være en forutsetning, og ikke et alternativ.

Der det lages gang og sykkelstier bør dekke være av en slik karakter at de kan brukes av rullestolbrukere og andre med nedsatt funksjons evne.

10. Innspill fra Nannestad historielag.

Teiebyen- grendesamfunn med tradisjoner. Opprinnelig har dette grendesamfunnet røtter tilbake til 1813. Noe av det eldste er revet, noe består, iblandet med nytt i skjønn forening. Hver plass og hvert hus har sin historie. Alle slags mennesker har levd her, og alle sosiale sjikt i samfunnet har vært representert, doktor, skredder, skomaker, smed, graver, baker, kjøpmann. Geografisk kan vi si at Teiebyen strekker seg fra Gråbeinstigen i nord til Sandvang i sør, med bebyggelse langs Teiealleen, danner så en linje langs Ekervegen tilbake til Gråbeinstigen.

Området rundt Gråbeinstigen er et av de eldre boligområdene innenfor tettstedgrensene, utbygd i perioden 1930-50. Gråbeinstigen følger et tråkk som antakelig er adskillig eldre enn nåværende bebyggelse. Her finnes en variert bygningstypologi. Hovedsakelig to etasjes eneboliger på romslige tomter.

Lunheim (27/31) Huset ble bygget i ca. 1927-1928. Opprinnelig liten golvflate på 7x8 meter og en liten veranda på nord og sørsiden. Omtrent samtidig ble første del av ”grisehuset” bygd. 2, del noe senere. Huset ble for første gang panelt i 1949. Hønsehus ble visstnok kjøpt av Edon Jahr i Åsgreina tidlig på 50-tallet. Revet ned fra Jahrtunet og bygd opp igjen på Lundheim som da fikk et skikkelig tun. De første årene etter 1949 ble stedet drevet som et lite småbruk med griser, høns og dyrking av jordbær. Etter at bensinstasjonen åpnet i begynnelsen av 50- tallet ble det i stedet opparbeidet en svært stor hage. Dette var en svært vakker hage med mange frukttrær og prydbusker. Mange av trærne som ble plantet er nå så store så hagen mer fremstår som parklignende. Det er bøketrær, lindtrær, alm, eik, osp, lønn og noen frukttrær, prydeple, rosenhagtorn, mengder med sjasmin og syrin pluss mye annet. I 1959 ble verandaen på sørsiden revet og nytt tilbygg i 1 etasje pluss terrasse satt opp. I 1972 ble tilsvarende gjort på nordsiden. Nytt tak og 2 etasje på tilbygget ble satt opp og huset fikk da et helt annet utseende. I 2012/2011 ble huset totalrenovert.

Småbruket skiller seg ut og gir et godt blikkfang fra Ekervegen, en grønn lunge. Stedet har bevart noe av det tidstypiske for denne perioden og bør tas vare på.

11. Innspill fra Nannestad ungdomsskole Vi i elevrådet ved Nannestad Ungdomsskole har hatt møter angående det pågående prosjektet ”Nannestad 2030”. Sammen med Anders Sunde fra Samhandling og forebyggende virksomhet og barn og unges representant John Rønning har vi forberedt noen forslag til forandringer i Nannestad sentrum. Dette er forandringer vi håper kan være med på å gjøre Nannestad mer moderne og et bedre sted å oppholde seg for barn og voksne i alle aldre. Situasjonen er at sentrumsområdet blir i dag ikke brukt av noen, annet enn til å parkere. Dette er fordi det ikke frister så mye å oppholde seg der, det er ikke noe å gjøre. Det ser hverken pent eller moderne ut, og all plassen der blir brukt til parkering.

Vi ønsker da at all parkering mellom biblioteket og bussholdeplassen blir fjernet, og at man bygger en park der. Parken vil da erstatte den kjedelige, grå parkeringsplassen og vil bli en grønn og frodig del av ”nye” Nannestad. Denne parken vil vi gjerne skal være et møtepunkt for folk i kommunen. Da kan vi trenge et sted å spise, kanskje en scene eller flere oppholdsarealer med sitteplasser og bord.

Det grønne området mellom bussholdeplassen og ungdomskolen er i dag delt i to av en bilvei. Den veien går tvers over gressplenen nord for Nannestad Ungdomsskole er bre en hindring. –den avgrenser to områder, og er unødvendig med tanke på at det ikke er så mye trafikk over veien. I tillegg er det en risiko for barn og unge som leker og oppholder seg der. Likevel kunne det være praktisk med en gangvei for skoleelever til og fra skolen. Vi ønsker at dette området skal være tilrettelagt for aktiviteter, som for eksempel en basketballbane, fotballmål, minigolf eller frisbee-golf. Alle disse spennende aktivitetene kommer til å være med på å fremme folkehelsa i Nannestad kommune, sentrum kommer også til å bli et sentrum.

Bussholdeplassen i Nannestad er godt plassert, men sikkert ikke godt ivaretatt. Det er risiko for at bussene og elevene kolliderer ved innkjøringen, dette er fordi elevene skrår rett over til holdeplassene, bussene kjører litt for fort og det er liten plass til å svinge. For å unngå dette kan for eksempel bussholdeplassen utvides og det kan settes opp gelendre mellom bussholdeplass og gangvei på nordsiden. Gangveien bør ikke slutte der den gjør i dag, men den bør fullføres.

I ”nye” Nannestad vil vi ikke ha mer av de gamle bygningene som består av betong og murstein. Når det bygges nytt vil vi ha lyse bygninger, med masse glass for å gi en mer moderne følelse og et lysere bilde av Nannestad. Samtidig er det viktig at de nye bygningene står i stil med de andre. I dag gir de gamle byggene en mørk og innelukket følelse, noe som ikke frister så veldig å være rundt. Disse nye bygningene må inneholde noe, og i Nannestad er det i dag begrenset med næringsdrivende. Flere ønsker da klesbutikker og trivelige kafeer med 51 uteservering. Det er også et ønske om et større treningstilbud, men ikke nede i en kjeller. Og mange ungdommer ønsker et flerbruksbygg, som da flyttes fra kjelleren ved skolen til et sted i sentrum.

3.04 Nannestad kommunes kommentarer til innspill til planarbeidet

01. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Administrasjonen registrerer med tilfredshet at fylkesmannen ikke har merknader knyttet til planprogrammet når det gjelder de regionale og nasjonale mål og retningslinjer.

Innspillet innebærer ikke behov for endring av planprogrammet

02. Høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune. Administrasjonen registrerer med tilfredshet at fylkesrådmannen mener at tiltaket er i samsvar med vedtatt kommuneplan og gjeldende regionale planer og registrerer at fylkeskommunen anbefaler kommunen å følge de bestemmelser og retningslinjer som er nedfelt i kommuneplanens arealdel når det gjelder universell utforming, krav til lekeareal med videre. Det vises for øvrig til plansmien konsept ”2030 Nannestad” hvor disse tema er utførlig behandlet.

Administrasjonen tar videre til etterretning at Fylkesrådmannen krever arkeologiske registrering av planområdet iht. kulturminneloven § 9 innenfor en stipulert ramme på 1-3 ukeverk / 90. 000 kr pluss innmåling av funnsteder og utgifter til eventuelle radiologiske dateringer. Administrasjonen tar til etterretning at tiltakshaver i deler av perioden også selv må stille gravemaskin med fører og bekoste dette.

Administrasjonen tar til orientering av dette planarbeidet sentrum bør samkjøres med kulturminneplanen, og vil sørge for at utredninger knyttet til kulturminneplanen prioriterer å utrede dette området tidlig i sin planprosess.

Planprogrammet vil bli oppdatert i samsvar med innspillet.

03. NVE’s innspill ved varsel om oppstart. Administrasjonen tar til etterretning at NVE krever disse utredninger i forbindelse med planarbeidet:

1. En utredning av områdestabiliteten for hele planområdet j.fr. Byggteknisk forskrift ( TEK 10) § 7-3 med veiledning. Kartlagte faresoner skal avmerkes som hensynssone på plankartet.

2. For deler av planområdet som ikke vil få krav om detaljregulering i etterkant, skal det gjennomføres en geoteknisk utredning av reell fare og og skal inneholde en dokumentasjon av områdestabiliteten for faresonen jf. NVEs retningslinjer 2/2011- Flaum- og skredfare i arealplanar og NVEs veileder 7/2014- Sikkerhet mot kvikkleireskred.

Planprogrammet vil bli oppdatert i samsvar med innspillet.

04. Høringsuttalelse fra Ruter AS . Administrasjonen tar innspillet til orientering og vil, i det videre planarbeid, vektlegge framkommelighet for kollektivtrafikken.

Innspillet innebærer ikke behov for endring av planprogrammet.

05. Uttalelse fra Hafslund nett til varsel om oppstart planarbeid. Innspillet viser i stor grad til forhold som må ivaretas ved utarbeidelse av plankart og bestemmelser for områdeplanen. Planforslaget må sikre disse forhold: 1. Det må ikke iverksettes tiltak som medfører redusert adkomst til Hafslund Nett sine anlegg i området. 2. Det må heller ikke gjøres inngrep i terrenget som medfører endringe av overdekningen over kabler. 3. Høyspenningslinjen (24-1kv) har et byggeforbudsbelte på 7,5 m til nærmeste bygningsdel ( terrasse, takutspring, vegg etc.) fra hver side fra masterekkenes senterlinje, totalt 15 m.

4. Avstand fra nettstasjon (transformator kiosk) til nærmeste bygningsdel er minimum 5m. 5. Eventuell støy fra eksisterende eller planlagte transformator-/ nettstasjoner innenfor planområdet hensyntas ved lokalisering og utforming av nye tiltak.

Administrasjonen tar til etterretning gjeldende retningslinjer for praktisering av anleggsbidrag når utbyggingstiltak utløser behov for flytting, nyanlegg og forsterkning av strømforsyningsnettet.

Innspillet innebærer ikke behov for endring av programmet.

06. Statens vegvesen Region øst. Innspillet tas til etterretning på denne måte 1. Støy tas inn som utredningstema i det endelige romprogram og ivaretas i den videre planprosessen. 2. Det vil bli- ved bruk av ekstern kompetanse- gjort kapasitetsvurderinger for de kryssene som inngår i planområde. 3. Det legges inn som en premiss i det videre planarbeidet at det pågår en omklassifisering i Nannestad sentrum der Teiealleen klassifiseres til kommunal veg og Teievegen til fylkesvei.

Planprogrammet vil bli oppdatert i samsvar med innspillet.

07. Johs. Granaas Eiendom AS. Administrasjonen ser svært positivt på innspillet fra Johs. Granås eiendom AS da det i stor grad ivaretar kommunens strategier for Nannestad sentrum og anbefalingene fra plansmien ”2030 Nannestad”. Administrasjonen deler oppfatningen om at planområdet ideelt burde vært utvidet, men viser til at det er vedtatt/ under utarbeiding reguleringsplaner langs Teiealleen og kommunehus/ungdomsskoler. Administrasjonen ser imidlertid svært positivt på å innlemme ”KIWI- gården” Gnr 25 Bnr 24 i områdeplanen for å sikre god utvikling av denne eiendommen samt styrke forbindelseslinjen mellom videregående skole, sentrumsfunksjonene og kollektivterminalen. Administrasjonen anbefaler derfor denne endringer i planavgrensningen: 1. Planavgrensningen for Områdeplan Nannestad sentrum utvides slik at eiendommen Gnr. 27 Bnr. 24 ( KIWI- gården) innlemmes i områdeplanen.

Øvrige innspill fra Johs. Granaas eiendom AS tas med i det videre arbeid med områdeplanen. Alle berørte grunneiere/ aktører innenfor planområdet inviteres til tett dialog i hele planprosessen.

Planavgrensningen vil bli oppdatert i samsvar med innspillet. Øvrige tema fra innspillet- eksempelvis trafikkanalyse og tomteutnyttingsgrad- vil bli behandlet i den videre planprosess.

08. Opplysningsvesenets fond. Opplysningsvesenets fond vil bli orientert om planprosessen på linje med de øvrige hjemmelshavere innenfor planområdet.

09. Forum for natur og friluftsliv Akershus Innspillet fra Forum for natur- og friluftsliv-Akershus er i stor grad vært tema for plansmien Konsept ”2030 Nannestad” hvor gangforbindelser (internt og ut av planområdet), torgdannelser og parkområder er illustrert innenfor planområdet. Anbefalinger og illustrasjoner fra plansmien vil bli brukt i det videre planarbeid.

Innspillet innebærer ikke behov for endringer av planprogrammet.

10. Innspill fra Nannestad historielag . Innspillet fra Nannestad historielag viser et stort engasjement for og god kunnskap om viktige kulturminner som bør tas hensyn til i den videre utvikling av Nannestad sentrum. Forholdet til SEFRAK- registrerte bygninger og arkeologiske forhold er omtalt i planprogrammet. Verneverdi vs. Utbyggingsverdi av Lunheim (Gnr. 27 Bnr. 31) vil være et viktig tema når plankartet for området skal utarbeides. Administrasjonen vil ta med innspill knyttet til Skivulstadparken i det videre planarbeidet. De øvrige bygninger/ historisk viktige områder ligger utenfor områdeplanens område og bør derfor også behandles i det pågående arbeid med kulturminneplanen.

Innspillet innebærer ikke behov for endring av planprogrammet. 53

9.2 Plankonsulentens kommentarer til innspill ved 1.gangs høring

Innholdsfortegnelse Innspill fra huseiere / beboere innenfor planområdet 1 Innspill fra Beboere i Ekervegen 5 - dokument 2016/3524-14 2 Høringsuttalelse fra Øivind Mangerud – dokument 2016/3524-21 3 Høringsuttalelse fra Solveig og Rogeir Emblemsvåg – dokument 2016/3524-25 4 Høringsuttalelse fra Gro og Bjørn Terje Holen-Rønning – dokument 2016/3524-26

Innspill fra kommunens virksomheter / enheter 5 Innspill fra Midtbygda barnehage - dokument 2016/3524-22 6 Innspill Nannestad ungdomsskole - dokument 2016/3524-39 7 Innspill fra driftsstyret ved Nannestad ungdomsskole - dokument 2016/3524-40

Innspill fra politiske partier 8 Innspill fra Nannestad Høyre - dokument 2016/3524-23

Innspill fra grunneiere/utbyggere 9 Innspill fra Salutaris Eiendom AS – dokument 2016/3524-20 10 Innspill fra Nannestad næringslivsforum – dokument 2016/3524-27 11 Innspill fra Johs. Granås Eiendom AS (JGE) - dokument 2016/3524-32

Innspill fra styrer, råd og utvalg i Nannestad kommune 12 Innspill fra Rådet for funksjonshemmede – dokument 2016/3524-18 13 Innspill fra Eldrerådet – dokument 2016/3524-19

Innspill / innsigelser fra overordnede myndigheter 14 Foreløpig innspill fra Akershus fylkeskommune – dokument 2016/3524-34 15 Innspill NVE – dokument 2016/3524-35 16 Innspill fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus – dokument 2016/3524-36 17 Innspill fra Statens vegvesen dokument – dokument 2016/3524-38 18 Foreløpig administrativ innsigelse: Akershus fylkeskommune – dokument 2016/3524-42 19 Innspill fra Ruter AS – dokument 2016/3524-44

Ett innspill fra grunneiere/beboere innenfor planområdet har blitt uteglemt i oppsummeringen. Dette innspillet er svart ut i saksframlegget. 1

Innspill fra Beboere i Ekervegen 5 - dokument 2016/3524-14 Oppsummering av innspillet: Bekymring for bokvaliteten: Nye bygg kan redusere utsikten mot kulturlandskapet og Romeriksåsen og det vil bli støy under anleggsperioder. Konsulentens vurderinger og kommentarer til innspill

Dette tilsier en bymessig fortetning med blant annet boliger med høy kapasitet. Flere boliger i sentrum vil redusere/miste utsikten mot kulturlandskapet og Romeriksåsen som en naturlig følge av en ønsket fortetningen. Arkitektene har lagt vekt på at solforholdene for boligene og uterommene skal bli gode og at det legges til rette for at adkomstveger, gang-sykkelveier sikrer god tilgjengelighet til kulturlandskapet og Romeriksåsen.

Forventet anleggsstøy i byggeperioden vil bli behandlet i den enkelte byggesak.

Ref: Illustrasjonsplan

54 ------2

Høringsuttalelse fra Øivind Mangerud – dokument 2016/3524-21 Oppsummering av innspillet: Støtter innleggene som kom fram i åpent møte 29. mars, om mer variert bebyggelse og mulighet for mer enn 4 etasjer. Anbefaler et signalbygg på felt BB5 for de som kommer nordfra på Rv.120. Det ligger kun 2 boliger et godt stykke mot nord, slik at det er eventuelt få som blir berørt av mindre sol.

Konsulentens vurderinger og kommentarer til innspill

I forbindelse med utarbeidelsen av områdeplanen for det nye Nannestad sentrum er det i tilbakemeldingen fra høringsuttalelsen ønske om en vurdering av planens foreslåtte byggehøyder. Foreslåtte høyder i reguleringen tilsvarer 4 etasjer både for nærings- og boligdelen bortsett fra hjørnebygningen mellom Teiealleen og Teievegen som er foreslåt i 5-6 etasjer. Denne bygningen skal markere det nye Nannestad sentrum fra hovedadkomsten i Prestmosvegen fra øst.

Planen har som intensjon å skape et nytt sentrum i Nannestad med tyngdepunkt i Teievegen eller «Teiegata» som skal fremstå som det kommersielle, trafikkmessige og kollektivbaserte knutepunktet i den nye planen. Eksisterende kollektivterminal er foreslått lagt ned og nye kollektivholdeplasser er lokalisert på begge sider av «Teiegata». Dette vil skape bymessige relasjoner og uttrykk i Nannestad og vil forhåpentligvis føre til en konsentrasjon av mennesker og aktiviteter som vil skape liv i det nye sentrum.

Eksisterende bygninger nord for Teievegen består i dag av eneboliger i en-to etasjer og en gruppebolig i to etasjer mot Prestmosvegen og Teievegen. Hele dette området er foreslått transformert til bebyggelse i 4 etasjer. Bebyggelsen sør for Teievegen består av næringsbygg i en, to til 4 etasjer med en blanding av nærings- og boligbebyggelse.Ny boligbebyggelse øst for Teiealleen er i 4 etasjer. Eksisterende skolebygg og rådhus/administrasjonsbygning mot sør er i to etasjer. Det er en tydelig nedtrapping av bygningsvolumene/ høyder fra nord til sør for Teievegen.

Arkitekten har vurdert en høyere utnyttelse/ høyder i det nye gateforløpet/tyngdepunket i Teievegen men er sterkt advart av Akershus Fylkeskommune som har truet med innsigelse til planen på grunn av bebyggelsens nærhet til to avdekkede kulturminner/ gravhauger mot nord. Våre illustrasjoner og soldiagrammer viser også at en generell økning til 5 etasjer fører til uheldige sol- og lysforhold i viktige gater og uterom og bygningene vil få en karakter og uttrykk som kan/vil virke noe fremmed i Nannestad.

Vi foreslår derfor at deler av bygningene nord og syd får innslag av bygninger i 5 etasjer innenfor det området som er markert på vedlagte illustrasjon. Vi foreslår at bygninger innenfor disse områdene kan ha 40% med 5 etasjes bygg. Det er foreslått et markeringsbygg i 5-7 etasjer i starten på Teivegen som skal markere det nye Nannestad sentrum Det vil da være opp til administrasjonen å vurdere/kreve dokumentasjon på konsekvensene av dette forslaget ved en bebyggelsesplan og søknad.

Ref: Illustrasjonsplan

------3

Høringsuttalelse fra Solveig og Rogeir Emblemsvåg – dokument 2016/3524-25 Oppsummering av innspillet: Ønske om utvikling av Nannestad sentrum: Vi ser positivt på utvikling i Nannestad sentrum og ønsker å gi dere positiv tilbakemelding på tiltaket. Flott! Ønske om å beholde utsikt mot vest: Det vi reagerer på er innestengingen av Nannestad torg, mange av oss som bor der er eldre Nannestadborgere, som er redd vi vil miste mye solgang, utsikt, rom og med dette trivsel. 55 I henhold til planen, så er det primært bygg 0 P1 (parkeringshus) og sekundert bygg B/F/K4, vi reagerer negativt på og vil protestere mot. Forslag om park i stedet for parkeringshus : Om vi kan komme med ett forslag, så hvorfor ikke ha der en park der hvor grunnen er utrygg. «Teieparken». Slik vi ser det, så ligger området godt til rette for en slik arena, i vest, solrikt og til liten sjenanse for den tenkte nye bebyggelse i nord og øst. Nannestad torg vil da få en åpning mot vest som vil ha en stor betydning for beboerne der. (Kanskje en ute scene der, som kan være en arena under Nannestad-dagene, 17. mai og andre engasjement.) Majoriteten av beboerne som tiltrekkes sentrumsnære områder er ofte eldre som ønsker det mer sentralt og lettvint. En park/kultur- arena der, som beboere og andre kunne bruke til trivsel, samvær/ rekreasjon etc., vil ha stor betydning for området. Bygda vil bli grønnere!

Konsulentens vurderinger og kommentarer til innspill

Den nye områdeplanen for Nannestad sentrum har som målsetting å skape et urbant sentrum med handel, næring og boliger. Næringsdelen i planen tar utgangspunkt i eksisterende senter som må styrkes og videreutvikles for å hindre eksisterende handelslekkasjen til Jessheim. Byutviklingen vil skje innenfor planområdets begrensning.

Arkitekten har i samarbeid med kommunen og Ruter foreslått nedleggelse av eksisterende bussterminal for å etablere en bygate med bussholdeplasser i den nye Teievegen som blir hovednerven i det nye Nannestad sentrum. Dermed frigjøres den kommunale tomt for eksisterende bussterminal som vil ha en verdi som tilfaller kommunen for å kunne bidra med sine kommunale oppgaver ved gjennomføring av reguleringsplanen.

Arkitektene har redusert deler av eksisterende bakkeparkering innenfor planområdet og er oppmerksom på at det avsettes et rimelig antall parkeringsplasser i sentrum ved full utbygging av sentrumsområdet.

Det er derfor foreslått å bygge et parkeringshus som har kapasitet når et fullt utbygget Nannestad sentrum er realisert innen 2030.

Det er i Områdeplanen foreslått fjernet det store parkeringsarealet syd for eksisterende sentrum som vil bli transformert til et bymessig torg/ møteplass fritt for biler.

Denne byparken ligger inntil eksisterende grønne park mellom nytt sentrum og eksisterende Nannestad ungdomsskole.

Ref: Illustrasjonsplan. 56 ------4

Høringsuttalelse fra Gro Holen-Rønning og Bjørn Terje Holen-Rønning – dokument 2016/3524-26 Oppsummering av innspillet: 1. Kartfesting av friområde: Avmerket og foreslått grøntareal (f F1), bør innenfor område BB1 fritt kunne plasseres, uten å låses fast til en bestemt plassering. Så lenge kommunens krav til arealstørrelse, tilgjengelighet og helhet tilfredsstilles igjennom detaljplan for det aktuelle området, bør en fristillelse være fullt mulig. Utbygger bør likedan få mulighet til å utnytte grunnen under friarealet til å anlegge parkering og/eller betjene de tilstøtende boenhetenes behov for service/ vedlikehold og parkeringsbehov. 2. Tillatt BYA: Planlagt BYA av de regulerte områdene nord for sentrum, nærmere bestemt BB1, BB2, BB3, BB4 og BB5, (ihht reguleringskart) viser en BYA som ikke overskrider 35% på de fleste reguleringsområdene. Sett i lys av at kommunen ønsker en fortetting, og samtidig setter av større arealer til park og rekreasjon (f F1), og i tillegg beholder grønne lunger som området øst for Midtbygda barnehage («100 meterskogen») I tillegg beholdes friarealet i tilknytting til Sykehjemmet ( sørvest for denne) - vil det være naturlig å tillate en høyere utnyttelsesgrad. En økning på 5-15% ( 40-50% BYA totalt.) vil være ønskelig og samtidig gjøre området mere attraktivt å bygge ut. 3. Byggehøyder: Ved å tillate at f eks. en gitt prosentandel av byggene innenfor hvert reguleringsområde tillates, bygd inntil henholdsvis 6, 5 og 4 etasjer. Vil det være med på å skape en variasjon som er ønskelig både for beboere og utbyggere. At man lar hvert reguleringsområde inneha flere bygg som gir et økt inntjeningspotensiale, vil man også se at utbyggingstempoet ikke avtar, hvert område vil da fremstå som attraktive å bygge ut, slik at man får den ønskede fremdriften i hele sentrumsområdet.

Konsulentens vurderinger og kommentarer til innspill.

1. Kartfesting av friområdet

I forbindelse med innspill fra Gro og Bjørn Terje Holen-Rønning og Akershus fylkeskommune er reguleringsplanen vesentlig endret der tidligere foreslått felles grøntområde/ lekeplass innenfor området BB1 er flyttet og samlokalisert med de to påviste gravhaugene i byggeområdet BB2 og BB3. Disse gravhaugene er avsatt til bevaring i planen og vil sammen med grøntarealet danne en betydelig grønn lunge i den foreslåtte nye boligbebyggelsen.

2. Tillat BYA

Arkitektene har foreslått en BYA som varierer fra BB1 35% til BB2 50% i boligområdet nord for Teievegen. BB1 er foreslått til 35% for å nedskalere utnyttelsen fra Teievegen til barnehagen i nord.

Det er utarbeidet mye grunnlagsmaterialet som illustrasjoner av bygg og uteområder og sol-skyggediagrammer dokumentere ønsket kvalitet på planforslaget. En høyere BYA vil føre til redusert kvalitet på de foreslåtte uteområdene og kan føre til hindring av intensjonene om en fortetting med kvalitet.

3. Byggehøyder

Arkitekten har vurdert en høyere utnyttelse/ høyder i det nye gateforløpet/tyngdepunktet i Teievegen men er sterkt advart av Akershus Fylkeskommune som har truet med innsigelse til planen på grunn av bebyggelsens nærhet til to avdekkede kulturminner/ gravhauger mot nord. Våre illustrasjoner og soldiagrammer viser også at en generell økning til 5 etasjer fører til uheldige sol- og lysforhold i viktige gater og uterom og bygningene vil få en karakter og uttrykk som kan/vil virke noe fremmed i Nannestad.

Vi foreslår derfor at deler av bygningene nord og syd får innslag av bygninger i 5 etasjer innenfor det området som er markert på vedlagte illustrasjon. Vi foreslår at bygninger innenfor disse områdene kan ha 40% med 5 etasjes bygg. Det er foreslått et markeringsbygg i 5-7 etasjer i starten på Teivegen som skal markere det nye Nannestad sentrum. Det vil da være opp til administrasjonen å vurdere/kreve dokumentasjon på konsekvensene av dette forslaget ved en bebyggelsesplan og søknad.

Ref: Regulerings-og Illustrasjonsplan 57 ------5 Innspill fra kommunens virksomheter / enheter

Innspill fra Midtbygda barnehage - dokument 2016/3524-22 Oppsummering av innspillet: Barnehagen viser til at «fylkesmannen minner om utfyllende bestemmelser og retningslinjer i Nannestad kommuneplan, hvor det fastslås at barn og unges interesser skal ivaretas i planarbeidet. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Det forutsettes blant annet at arealene gir mulighet for ulike typer lek til ulike årstider. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt tidligere for å møte dagens el. fremtidens behov, ikke blir oppfylt». Vi ber om at den planlagte gang- og sykkelveien som er tenkt på skrå over deler av skogen, blir lagt utenom skogen, slik at skogen som er igjen, kan bevares til barnas fordel. Den betyr mye for dem og oss som jobber i Midtbygda barnehage.

Konsulentens vurderinger og kommentarer til innspill

Arkitekten har lagt vekt på å etablere nye lek- og oppholdsarealer med ulik karakter og for alle aldersgrupper. I boligområdet nord for Teivegen er det avsatt arealer til nærlekeplasser nær inngangene til hver bolig for de minste og oppholdsarealer for eldre for å styrke samholdet i det nye boligområdet.

Det er etablert et stort grøntareal ved eksisterende gravhauger som skal fungere som et område for lek, fritid og felles samlingspunkt for beboerne og besøkende.

Det er foreslått en gang- sykkelvei fra det nye sentrum via «100meters skogen» til Nannestad alders- og sykehjem. Dette er en intern kommunikasjonsvei som skal sikre en trygg og sikker forbindelse til og viktige og sentrale funksjoner i planen.

Vi er også av den oppfatning av lekemulighetene for barnehagen ikke blir forringet da et stort uteområde ikke vil bli påvirket og i tillegg at gangforbindelsen vil styrke sikkerheten for lekende barn.

Ref: Regulerings- og illustrasjonsplan.

------6

Innspill Nannestad ungdomsskole - dokument 2016/3524-39 Oppsummering av innspillet: Nannestad ungdomsskole har følgende innspill til reguleringsplanen for Nannestad sentrum: Skolen er positiv til at friområdet beliggende nord for skolen og sør for Nannestad Torg ikke berøres av planen og bevares slik det er i dag. Skolen er bekymret for flytting av bussterminal. Planen legger opp til at elever som tar skolebuss og elever som tar rutebuss har forskjellige av- og påstigningssteder. • Elever som tar rutebuss får lenger vei å gå til/fra bussen og vil også være nødt til å krysse trafikkert vei på Teievegen. Skolen er bekymret for både tidsaspektet ved dette og trafikksikkerheten til disse elevene. • Bussoppstillingsplass i Teiealleen ser ikke ut til å ta høyde for oppstilling av nødvendig antall busser. Det er spesielt viktig at det er plass til alle bussene etter skoletid siden alle elevene kommer samtidig til bussen. Da er det viktig at det ligger til rette for at bussene kan stå ferdig oppstilt på holdeplassen når elevene kommer. Skolens ønsker at bussholdeplasser fortsatt er i nærheten og med trygg gangvei til skolen.

Konsulentens vurderinger og kommentarer til innspill

Planen skal legge til rette for sikker trafikkløsninger for av- og påstigning og kryssing av den nye Teievegen. Dette kan skje ved etablering av fartsdempende tiltak for biler og busser, lyskryss og gode markeringer av fotgjengeroverganger.

Planen legger opp til gode gang- og sykkelveier internt i den nye planen slik at gangforbindelsen fra bussholdeplasser til skolen er tydelig og sikker. Arkitekten er ikke bekymret for avstanden fra buss til skole.

Det er også vurdert om muligheten for direkte avsetting av elever ved hver skole for skolebussene.

Ref: Reguleings- og illustrasjonsplan.

------7

Innspill fr driftsstyret ved Nannestad ungdomsskole - dokument 2016/3524-40 Oppsummering av innspillet: Driftsstyret ved Nannestad Ungdomsskole har gitt innspill til skolens administrasjon i denne høringsprosessen og støtter administrasjonens innspill.

Konsulentens vurderinger og kommentarer til innspill

Vi viser til våre kommentarer til innspillet over for punkt. 6

------8

Innspill fra politiske partier

Innspill fra Nannestad Høyre - dokument 2016/3524-23 Oppsummering av innspillet: Om avgrensing av planområdet: Om formålet med områdereguleringen er å skape et tiltalende og fremtidsrettet Nannestad sentrum, må man vurdere å båndlegge større arealer enn hva forslaget tilsier. Nannestad Høyre mener at kommunen i denne fasen allerede må åpne for båndlegging av arealer som ligger på vestsiden av sentrum før ravinene. I tillegg bør arealene rundt Nannestadhallen og Nannestad videregående skole utnyttes og sees på som en del av sentrumsplanen på østsiden, slik at det tenkes en helhetlig plan. Om byggehøyder: Nannestad Høyre er opptatt av å ha en områderegulering med langsiktig perspektiv for både næringsliv og innbyggere. Som entreprenører og fylket indikerer, ikke minst for at tilbudet skal være et alternativ til dagens tilbud og planer rundt sentre som Råholt, Kløfta og Jessheim, må det planlegges bebyggelse i flere høyder enn hva dagens planforslag signaliserer. Om busstilbud: Målsetningen er å tilrettelegge for bedre og mer attraktivt kollektivtilbud. Fremlagt plan tar ikke tilstrekkelig hensyn til en god nok utvidelsesmulighet for fremtidens buss tilbud.

Konsulentens vurderinger og kommentarer til innspill

Om avgrensning av planområdet 59 Arkitekten forholder seg til kommunens politisk vedtatte og overleverte planbegrensninger for den nye Områdeplanen. En utvidelse av planområdet vil føre til mulig omregulering av omstridte områder og etter stor sannsynlighet føre til forsinkelser i en ønsket planprosess.

Arkitekten er av den oppfatning at det er fullt mulig å lage egne reguleringsplaner for områdene både på vest og østsiden av planområdet uten at de viktigste hovedtrekkene i sentrumsplanen forringes.

Om byggehøyder

Vi foreslår derfor at deler av bygningene nord og syd får innslag av bygninger i 5 etasjer innenfor det området som er markert på vedlagte illustrasjon. Vi foreslår at bygninger innenfor disse områdene kan ha 40% med 5 etasjes bygg. Det er foreslått et markeringsbygg i 5-7 etasjer i starten på Teivegen som skal markere det nye Nannestad sentrum. Det vil da være opp til administrasjonen å vurdere/kreve dokumentasjon på konsekvensene av dette forslaget ved en bebyggelsesplan og søknad.

Om busstilbud

Eksisterende bussterminal ved Nannestad torg legges ned etter anbefaling fra Statens vegvesen og Ruter.

Linje 848 trafikerer strekningen Nannestad-Skedsmokorset-Lillestrøm. I rushtimer er det 2 avganger i timen på linje 848. Linje 855 trafikerer strekningen Maura-Nannestad Torg-Gardemoen-Bermoen-Jessheim. Linje 855 har ekstraturer mellom de 2 avganger i timen i rushtimer. Boliger i området rundt Gråbeinstigen har kun omtrent 200 m til bussholdeplassen Nannestad sykehjem, der busslinje 855 stanser.

Nannestad Barne- og ungdomsskole og Nannestad videregående skole trafikkeres av omtrent 15 skolelinjer som er åpne for alle, men disse går bare på skoledager.

Det etableres en ny bussholdeplass på hver side av ny Teievegen som erstatning for eksisterende bussterminal. Kollektivtilbudet for Nannestad sentrum kan derfor karakteriseres som godt på grunn av korte gangavstander til bussholdeplasser og et relativt godt kollektivtrafikktilbud.

Bussholdeplassene i Teievegen vil bli planlagt etter Ruters krav og anvisninger.

Ref: Regulerings- og illustrasjonsplan.

------9

Innspill fra grunneiere/utbyggere

Innspill fra Salutaris Eiendom AS – dokument 2016/3524-20 Oppsummering av innspillet: Nannestad sentrum trenger hurtig en vekstmotor som kan gi synergier til sanering og utvikling av arealene innenfor det definerte område. Dette løses optimalt ved å innlemme eiendommen gnr 27, bnr 305 på inntil 69 100 m2 som avsattes til byggeområde for kjøpesenter, samt leilighetsprosjekt (Grunneier Jørn Lindholm, Nannestadveien 252, 2030 Nannestad) 60

Konsulentens vurderinger og kommentarer til innspill

Den foreslåtte eiendommen ligger utenfor planområdet og vil ikke bli kommentert.

------10

Innspill fra Nannestad næringslivsforum – dokument 2016/3524-27 Oppsummering av innspillet: Plangrep: Viktig med en overordnet og konkret utbyggingsplan som samler sentrum rundt en akse. Sentrum er i dag utviklet med for mye luft og fortetting er derved nødvendig for å skape en god sentrumsopplevelse. Samlingspunkter: En aktiv park og et synlig kulturliv er nødvendig for å samle mennesker. Variasjon i byggehøyder og levende fasader : Varierte byggehøyder – ut over 4 etasjer – viser hvor sentrum er. Kollektivtilgjengelighet: Bussforbindelsene må vurderes og alternativ holdeplass og vegtrasé bør utredes. Foreslått løsning tar for mye plass i sentrum og kan ødelegge mulighetene for gateliv. Utbygging i faser: Det bør benyttes rekkefølgekrav for å sikre at arealene i sentrum er bebygd før mer perifere områder bygges ut. Gode arkitektoniske løsninger: Friske øyne fra alternative arkitektmiljøer kan skape en god og helhetlig plan for sentrum.

Konsulentens vurderinger og kommentarer til innspill

Plangrep

Arkitekten er enig i Nannestads næringslivsforums vurderinger og som er hensynstatt i den nye planen.

Samlingspunkter

Arkitekten har lagt vekt på flere og ulike samlingspunkter for folk i ulike aldere og med ulike interesser.

Den foreslåtte byparken er lagt til eksisterende gangforbindelser som er forsterket og videreført i den nye planen. Arkitekten er enig i at et synlig kulturliv er nødvendig for å samle mennesker og at det er opp til Nannestad kommune å foreslå kulturaktiviteter, finne lokalisering og sørge for bevilgninger til dette formålet.

Variasjon i byggehøyder og levende fasader

Vi foreslår derfor at deler av bygningene nord og syd får innslag av bygninger i 5 etasjer innenfor det området som er markert på vedlagte illustrasjon. Vi foreslår at bygninger innenfor disse områdene kan ha 40% med 5 61 etasjes bygg. Det er foreslått et markeringsbygg i 5-7 etasjer i starten på Teivegen som skal markere det nye Nannestad sentrum. Det vil da være opp til administrasjonen å vurdere/kreve dokumentasjon på konsekvensene av dette forslaget ved en bebyggelsesplan og søknad om tillatelse.

Kollektivtilgjengelighet

Arkitekten har vurdert faren for plasskrevende bussholdeplasser og har minimalisert nødvendig plass opp mot Ruters anvisninger og nødvendig busskapasitet. Vi er av den oppfatning at styrking og opparbeidelse av Nannestadvegen er et av planens hovedgrep som vil understreke endring av Nannestadvegen til

«Nannestadgata» som en sentral sentrumsgate.

Utbygging i faser

Arkitekten forholder seg til kommunens holdninger mht. bruk av rekkefølgekrav.

Gode arkitektoniske løsninger

Arkitekten har laget en fleksibel regulering med ulike innspill og muligheter innenfor hvert byggefelt.

Vi har laget illustrasjoner på kjente hustyper og som er nylig oppført i Nannestad sentrum som er lett å forholde seg til og være gjenkjennelig i en beslutningsfase. Det er opp til de ulike tiltakshaverne å sende inn byggesøknader og kommunens ansvar for en eventuell godkjenning.

Ref: Regulerings- og illustrasjonsplan.

------11

Innspill fra Johs. Granås Eiendom AS (JGE) - dokument 2016/3524-32 Oppsummering av innspillet: Generelle betraktninger: Positivt med krav om detaljregulering av delområder. Dette gir mulighet for at delfeltene/kvartalene kan få en god struktur og framstå med et helhetlig uttrykk. Kote- og byggehøyder: Det bør gis mulighet for mer enn 4 etasjer (5-6) i kjernen av sentrumsområdet, blant annet for å sikre økonomien i det enkelte prosjekt med kostbare krav om parkeringskjellere. Byggegrenser bør avklares i detaljreguleringen. Nødvendig fleksibilitet : Områdeplanen bør gi tilstrekkelig fleksibilitet og forutsigbarhet for utviklere av sentrumseiendommer. Adkomst til feltene B/FK5 og B/F/K6: Områdeplanen må vise adkomst til disse feltene. Byggehøyder for feltene B/FK5 og B/F/K6: JGE ber om at inntil 6 etasjer for disse feltene. Felles friområde og torg: JGE finner det urimelig at det skal avsettes 1,9 daa til slike formål på JGEs eiendom. Friområdet og torget må derfor slås sammen og begrenses vesentlig i størrelse. Høyder og utnyttelse i felt B/F/K7: JGE krever at det tillates å bygge 5-6 etasjer på dette feltet.

Konsulentens vurderinger og kommentarer til innspill

Generelle betraktninger 62 Arkitekten deler innspillets generelle betraktninger.

Kote- og byggehøyder

Vi foreslår derfor at deler av bygningene nord og syd får innslag av bygninger i 5 etasjer innenfor det området som er markert på vedlagte illustrasjon. Vi foreslår at bygninger innenfor disse områdene kan ha 40% med 5 etasjes bygg. Det er foreslått et markeringsbygg i 5-7 etasjer i starten på Teivegen som skal markere det nye Nannestad sentrum. Det vil da være opp til administrasjonen å vurdere/kreve dokumentasjon på konsekvensene av dette forslaget ved en detaljregulering og søknad om tillatelse.

Byggegrenser

Byggegrenser er beregnet avklart i detaljreguleringen bortsett fra områder med absolutte krav til byggegrenser.

Nødvendig fleksibilitet

Arkitekten tar nødvendig fleksibilitet til etterretning og mener dette er hensynstatt i reguleringen selv om ikke dette ønsket er konkret definert i innspillet.

Adkomst for feltene B/F/K5 og B/F/K6

Revidert plan vil vise adkomst til disse områdene.

Felles friområde og torg

Det foreslåtte felles friområde og torg har tidligere vært en stor sammenhengende parkeringsplass.

Det har vært et sterkt ønske i planprosessen å endre dette bildet til fordel for et levende og sikkert felles friområde/torg. Argumentet har vært at område i dag er et strategisk knutepunkt i eksisterende gangforbindelser i planområdet og at det ligger til rette for en videreutvikling og forsterkning av dette nettverket. Området ligger sentralt i den nye planen og har gode forutsetninger til å tilfredstille et felles ønske om et godt og sikkert felles uterom. Det er laget sol- og skyggediagrammer for denne delen av planområdet. Arkitekt ønsker derfor å opprettholde plasstørrelsen.

Det er foreslått erstatning for eksisterende parkeringsplasser lagt til Teiealleen og Ekervegen på vestsiden av ny bebyggelse B/F/K5

Høyder og utnyttelse i felt B/K/K7

Det er foreslått %BYA= 50% og maks gesims k+ 201 som tilsier næringsarealer i første etasje med 3 overliggende boligetasjer. Område ligger mellom eksisterende boligbebyggelse i 4 etasjer mot nord og foreslått ny boligbebyggelse i 4 etasjer mot sør.

Arkitekt hevder at BYA=50% er maksimal utnyttelse for dette området for å sikre tilfredstillende utearealer både for næringsdelen og boligene. Høyden vil bli litt høyere enn tilliggende boliger på grunn av høyere næringsareal i 1 etasje.

63 Ref: Regulerings- og illustrasjonsplan, Bilag 1-8

Adkomst til BFK 5 og 6 Arkitekten viser adkomst til felt BFK 5 og 6 i revidert reguleringsplan Dybden på torget / friområdet vurderes redusert. Arkitekt ønsker ikke å endre på torgets størrelse og viser overleverte til sol- og skyggediagrammer. 1. Torg og friområdet slås sammen til ett formål. 2. Utbygging av B/F/K7 kan ikke skje før ravinen er sikret (hensynssone).

------12

Innspill fra styrer, råd og utvalg i Nannestad kommune

Innspill fra Rådet for funksjonshemmede – dokument 2016/3524-18 Oppsummering av innspillet: Rådet for funksjonshemmede stiller seg positiv til sentrumsplanlegging av Nannestad sentrum. Rådet er opptatt av universell utforming; at gang-/fortausareal har faste dekker som egner seg for barnevogner. Hørsels – syns – bevegelseshemmede framfor design fokus med steinbelegg, blomsterkasser og annen estetikk som er til hinder for bevegelses – hørsels – og synshemmede. Rådet ber om å bli fortløpende hørt etter hvert som de enkelte detaljprosjekteringer skrider frem.

Konsulentens vurderinger og kommentarer til innspill

Arkitekten har tatt hensyn til Universell utforming i planlegging av uteområdene. Det er ca 1m fall fra planområdet i nord til sør noe som muliggjør oppfylling av dette hensynet . En detaljert reguleringsplan og søknad om tillatelse skal vise at kravet til Universell utforming er oppfylt.

Administrasjonen må sørge for informasjon til Rådet for funksjonshemmede ved videre detaljprosjektering.

Ref: Regulerings- og illustrasjonsplan.

------13

Innspill fra Eldrerådet – dokument 2016/3524-19 Oppsummering av innspillet: • Eldrerådet ser behovet for at det i planarbeidet med områdeplanen for Nannestad sentrum legges til rette for bevegelseshemmede i hele sentrumsområdet. • Legge til rette for åpent grønt område som innbyr til sosial samling – som benker og beplantning, med en universell utforming. • Vi ser viktigheten av gode parkeringsmuligheter i tilknytning til handelsnæring og bevegelseshemmede.

Konsulentens vurderinger og kommentarer til innspill 64 Områdeplanen har lavt stigningsforhold som vil sikre krav til Universell utforming ved en detaljregulering/ søknad om tillatelse.

Planen legger opp til grønne områder som innbyr til sosial samling med mulighet for etablering av benker og beplantninger.

Det er planlagt parkeringsmuligheter for bevegelseshemmede i nærheten til handel/næring ved Teiealleen og Ekervegen.

Ref: Regulerings- og illustrasjonsplan.

------14

Innspill / innsigelser fra overordnede myndigheter

Foreløpig innspill fra Akershus fylkeskommune – dokument 2016/3524-34 Oppsummering av innspillet: 65 Vedrørende kulturminnene: Gravhaugene i BB2 og BB3 må plasseres i en større grønt- eller friområde, hvor arealformålet sikrer offentlig tilgang (altså hverken i et byggeområde eller som privat uteareal). Over arealformålet må det ligge hensynssoner som sikrer kulturminnene reelt vern og tilstrekkelig rom: Plankartets Hensynssone d (H730_1 og _2) dekker selve gravminnet og den automatiske sikringssonene på 5 meter utenfor kulturminnet. Dette er korrekt utformet i plankartet. Vi ber likevel om at reguleringsbestemmelsen som hører til 5.3 spisses, f. eks.: «Fredet gravhaug. Det er forbudt å sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme gravminnene eller fremkalle fare for at dette kan skje.» I området omkring de to gravhaugene må det legges en utvidet hensynssone c (sosi-kode H570). Hensynssonen må ha en bestemmelse som sikrer vern av miljøet mellom og omkring kulturminnene , eksempelvis: «Vern av kulturmiljø omkring fredete gravhauger. Innenfor hensynssonen må det ikke gjennomføres varige terrengendringer eller gjøres infrastrukturtiltak, etableres byggverk og andre installasjoner som kan virke utilbørlig skjemmende på kulturminnene. Det stilles krav om en detaljert utomhusplan, som skal utformes i samråd med, og godkjennes av regional kulturminneforvaltning.) Størrelsen på hensynssonen, byggegrensen og plasseringen av bygningene må tilpasses til hverandre. Planen må utformes slik at det sikres offentlig tilgang til, og tilstrekkelig rom omkring gravhaugene – slik at disse kommer til sin rett og forblir lesbare kultur-/landskapselementer. Slik planforslaget er utformet i dag er dette ikke tilstrekkelig sikret. Fylkesrådmannen varsler at vi vil kunne fremme en innsigelse til planen, dersom vi ikke finner en bedre løsning i fellesskap. Gravhaugene skal som sagt ligge i område med arealformål grønt- eller friluftsområde. Det vil kanskje være mulig å flytte friområdet f_F1 til gravhaugene og utvide dette? Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at det ikke kan plasseres lekeapparater på selve gravhaugene, eller slik at de skjemmer kulturminnene. Bebyggelse må trekkes lenger vekk fra haugene. I dag ligger byggegrensen på to sider bare 2-5 meter fra haugenes sikringssone (hensynssone d). Normalt størrelse på en hensynssone c er 20-50 meter til hver side av kulturminnet den skal beskytte, men dette er avhengig av terrenget og formingen av bygg omkring. Jeg vil ikke spesifisere én avstand, men ser gjerne på konkrete forslag fra dere fram mot uttalefristen. Vi har forståelse av hensynssonen nødvendigvis må bli mindre i sentrum av Teiebyen enn i spredtbygde strøk. Det avgjørende vil være mulighetene for å skape en god helhet og balanse mellom utbygging og tilrettelegging av friområdet. Noen elementer som bør vurderes er: • Høyden og bredden på husene som ligger inn mot gravhaugene. Rekken B/F/K1 og B/F/K2 selv veldig massiv ut. • Tilgang til publikum og innslipp av lys (det ser veldig skyggefullt ut på perspektivstudiene). Kan man eventuelt trappe ned byggehøyden inn mot kulturminneområdet? • Må haugene bygges inn på alle sider, eller kan noen sider kan være mer åpne og tilgjengelige? Kan man f.eks. sikre god vegetasjonsskjerming mot bebyggelse som ligger tett på? • Hvordan arealet omkring opparbeides og tilrettelegges. Vi oppfordrer kommunen å bruke kulturminnene som en positiv ressurs i det videre arbeidet med å skape et godt utemiljø i tettstedet (jf. retningslinjen om kvalitetskrav til arealutvikling (R7) i Samordnet areal- og transportplan for Oslo og Akershus). • Krav om tilrettelegging og skjøtsel av kulturminnene kan også legges inn i bestemmelsene. Dersom kommunen f.eks. ønsker å sette opp informasjonsskilt om haugene eller andre arkeologiske funn i Teiebyen kan fylkesrådmannen bidra med tekst/illustrasjoner. • Fylkesrådmannen ønsker ikke at arealet mellom gravhaugene deles av en vei. Andre innspill: Mye av området består i dag av småhus som på sikt skal transformeres. Det har vært utfordrende å gjennomføre arkeologiske registreringer i private hager. Plane bør derfor inneholde en generell bestemmelse som omhandler hva som skjer dersom man avdekker ukjente automatisk fredet kulturminner under anleggsarbeidet. Offentlig myndighet vil normalt dekke kostnadene til dokumentasjon av slike funn. Eksempelvis: «Fylkesrådmannen gjør oppmerksom på at det kan være ukjente fornminner i området. Alle fornminner er fredet, også slike som ikke er registrert. Dersom man under anleggsarbeidet avdekker fornminner i grunnen – eksempelvis groper med trekull og skjørbrent stein – skal arbeidet straks stanses i den utstrekning det berører fornminnet eller dets sikringssone på fem meter. Rette myndighet, Akershus fylkeskommune, skal varsles i henhold til kulturminneloven § 8, andre ledd.» Vår planavdeling har ellers et innspill vedrørende parkering, som det kan være verdt å merke seg samtidig: Kommunen legger opp til et minimumskrav om én parkeringsplass per boenhet under bakken og en maksimal parkeringsdekning på 1,2 parkeringsplasser per boenhet. I høringsuttalelsen anbefaler vi en maksimumsnorm og at disse skal være strenge. 66 Planavdelingen etterlyser en totaloversikt over hvor mange parkeringsplasser det legges det opp til i sentrum. Kommunen bør tallfeste summen av privat og offentlig parkering. Kan kommunen etablere sambruksordninger? Er det behov for mye gateparkering og flateparkering når man etablerer parkeringshus? Eventuelt: trenger man et parkeringshus?

Konsulentens vurderinger og kommentarer til innspill

Høyden og bredden på husene som ligger inn mot gravhaugene. Rekken B/F/K1 og B/F/K2 ser veldig massiv ut. Arkitekten har fulgt Fylkesmannens og kommunens føringer for ønske om byutvikling rundt kollektive knutepunker og i tråd med ”Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging” av 12.6.2015.

Ref. Fylkesmannens merknader Areal og transport Fylkesmannen vil berømme kommunen for en godt utarbeidet plan som legger opp til en høy utnyttelse i Nannestad sentrum/Teigebyen i tråd med overordnede føringer. Områdereguleringen ser ut til å følge opp regional plan for areal og transport på en god måte og legge til rette for god arealutnyttelse i Nannestad sentrum.

Tilgang til publikum og innslipp av lys (det ser veldig skyggefullt ut på perspektivstudiene). Kan man eventuelt trappe ned byggehøyden inn mot kulturminneområdet? Arkitekt har endret formål, byggegrenser og illustrasjoner til reguleringen rundt gravhaugene. Det er nå etablert et nært samarbeid mellom arkitekt og AKF for å finne en god løsning på bebyggelsen rundt gravhaugene slik at varsel om mulig innsigelse kan fjernes i den videre plansaken. Arkitekt har laget illustrasjoner og forslag til revidert bebyggelse med større avstand til gravhaugene slik at gravhaugene eksponeres bedre i det nye reguleringsforslaget.

Må haugene bygges inn på alle sider, eller kan noen sider kan være mer åpne og tilgjengelige? Kan man f.eks. sikre god vegetasjonsskjerming mot bebyggelse som ligger tett på? Gravhaugene er nå integrert i et større felles grøntareal på 40/50 m x100 m med en bebyggelsesplan som fremhever gravhaugene. Eksponeringen i byplanen er ivaretatt med forslag til langsgående gangveier på begge sider av gravhaugene. Adkomst fra Teievegen er foreslått mellom to sentrumsbygg som skal fungere som en lydbuffer for uterommene iht. Plan- og bygningslovens regler for lydreduserende tiltak.

Eventuell vegetasjonsskjerming vil bli bestemt i detaljreguleringen.

Hvordan arealet omkring opparbeides og tilrettelegges. Vi oppfordrer kommunen å bruke kulturminnene som en positiv ressurs i det videre arbeidet med å skape et godt utemiljø i tettstedet (jf. retningslinjen om kvalitetskrav til arealutvikling (R7) i Samordnet areal- og transportplan for Oslo og Akershus). Arkitekt er av den oppfatning at AFK’s kommentarer vil bli oppfylt i den reviderte reguleringsplanen. Krav om tilrettelegging og skjøtsel av kulturminnene kan også legges inn i bestemmelsene. Det tas til orientering at dersom kommunen f.eks. ønsker å sette opp informasjonsskilt om haugene eller andre arkeologiske funn i Teiebyen kan fylkesrådmannen bidra med tekst/illustrasjoner.

Krav om tilrettelegging og skjøtsel av kulturminnene kan også legges inn i bestemmelsene. Dersom kommunen f.eks. ønsker å sette opp informasjonsskilt om haugene eller andre arkeologiske funn i Teiebyen kan fylkesrådmannen bidra med tekst/illustrasjoner. Arkitekt videreformidler dette til kommunen

Fylkesrådmannen ønsker ikke at arealet mellom gravhaugene deles av en vei. Arkitekt har fjernet tidligere foreslåtte veien mellom gravhaugene.

Andre innspill

Arkitekt videreformidler dette til kommunen ved en detaljregulering og i byggefasen.

Planavdelingen

Arkitekt er av den oppfatning at disse forhold ikke berører gravhaugene og strengt tatt ligger utenfor AFK’s mandat for uttalelse.

Ref: Regulerings- og illustrasjonsplan

------15

Innspill NVE – dokument 2016/3524-35 Oppsummering av innspillet: NVEs merknader ved offentlig ettersyn - Områderegulering for Nannestad sentrum - Nannestad kommune, Akershus Det vises til oversendelse av 21.04.2017. Kvikkleire Planområdet består av tykke marine avsetninger, jf. NGUs løsmassekart (www.ngu.no). Før det kan planlegges byggetiltak eller terrenginngrep i områder med marine avsetninger, må det dokumenteres at grunnen er stabil eller lar seg stabilisere. NVE viser til forslag til reguleringsbestemmelser §§ 5.2., 7.7. og 8.1.2. Vi minner om at den reelle faren for kvikkleireskred (områdeskred) skal avklares senest på reguleringsplannivå. Det er altså ikke anledning til å utsette avklaringen når det gjelder områdeskred til byggesaksbehandlingen, og dette må fremkomme tydelig av reguleringsbestemmelsene til områdereguleringsplanen. NVE viser til geoteknisk rapport fra Norconsult av 21.09.2015 (dok. nr. 5152479-2), der det er vurdert at et ev. skred i ravineskråning vest for planområdet kan berøre deler av planområdet. NVE anbefaler at planområdet utvides vestover til også å omfatte nødvendig areal til skredsikring, slik det er gjort for områdereguleringsplan for Engelsrudhagen i øst. Vi viser også til geoteknisk rapport fra Øvre Romerike Prosjektering (ØRP) av 05.09.2013 vedr. oppfyllingsplan for raviner i Engelsrudhagen. Det bør fremkomme av områdereguleringsplanen for Nannestad sentrum at det er nødvendig med rekkefølgebestemmelser for detaljreguleringsplan øst i planområdet (B/F/K7) som sikrer at det ikke blir gitt tillatelse til bygging før nødvendig sikringsarbeider i raviner i Engelsrudhagen er gjennomført. Overvann – vassdrag og erosjon Erosjonssikring I Norconsults utredning av overvannshåndtering (datert 22.09.2015) er det pekt på utfordring knyttet til erosjonsskader i raviner ved utløpet av overvannsledninger. Det foreslås derfor at ravinene bør erosjonssikres for å unngå videre skader og erodering ved nedbørtilfeller. Men omfang og krav til erosjonssikring fremkommer ikke av reguleringsplanen. Når det gjelder erosjonssikring av raviner vest for planområdet, mener NVE at dette er naturlig å se i sammenheng med ev. skredsikring av aktuelle raviner, jf. våre merknader til utvidelse av planområdet. 68 Da Engelsrudhagen ligger i umiddelbar nærhet øst for områdereguleringsplan for Nannestad sentrum, og en del overvann fra sistnevnte planområde ledes ut til raviner som skal fylles opp/sikres (jf.områdereguleringsplan for Engelsrudhagen), er det viktig at løsninger for overvannshåndtering (herunder også flomveier) og skredsikring koordineres mellom områdene. Påslipp til vassdrag Overvannsrapporten fra Norconsult anbefaler at utløp utformes slik at overvannsmengder ikke økes ved utløp til resipienter/vassdrag, men NVE kan ikke se at det er stilt krav om dette i reguleringsplanen. Dette bør sikres gjennom bestemmelser til områdereguleringsplan for Nannestad sentrum, fordi overvannshåndteringen og påslipp til vassdrag er en utfordring som må løses på overordnet nivå (områdereguleringsplan). Vi kan heller ikke se at det er gjort noen vurdering av kapasiteten vassdragene har til å ta imot ev. økt overvann. Oppsummert anbefaler NVE følgende før områdereguleringsplanen vedtas: • Ikke gi åpning for å avklare hensyn til kvikkleireskred/områdeskred til byggesaksnivå. • Utvidelse av planområdet. • Utrede behovet for erosjonssikring av raviner. • Koordinere påslipp av overvann til vassdrag (herunder også flomveier) fra områdereguleringsplan for Nannestad sentrum med påkrevet skredsikringstiltak i raviner i Engelsrudhagen. • Dokumentere overflateavrenningen fra planområdet etter utbygging, påslipp av overvann til vassdrag (inkl. flomveier) og vurdering av kapasitet i vassdragene nedstrøms påslippsområdene.

Konsulentens vurderinger og kommentarer til innspill

• Svar fra Geotekniker 26.02.18 Vi har utført innledende grunnundersøkelser og vurdering av potensiell fare for kvikkleireskred. Boringene indikerer at det finnes kvikkleire/sprøbruddmateriale i grunnen, og topografien tilsier at det potensielt kan være skredfare. Dette er bakgrunnen for at deler av området er definert som aktsomhetsområde med hensyn til kvikkleireskred. Ekstra grunnboringer kan gi ytterligere avklaringer. Etter vår vurdering er det imidlertid sannsynlig at supplerende boringer og laboratorieundersøkelser vil bekrefte at det finnes kvikkleire/sprøbruddmateriale i grunnen, og at det i tillegg til boringer vil være behov for stabilitetsberegninger for å avklare om det er reel skredfare.

• Dersom supplerende boringer og laboratorieundersøkelser viser at det ikke finnes kvikkleire/sprøbruddmateriale i grunnen kan sikringssonen fjernes. Som beskrevet over vurderes dette som lite sannsynlig. • • Dersom det er reel skredfare vil det neppe være aktuelt å utføre tiltak som gjør at hele faresonen kan fjernes. For å tillate utbygging innenfor en faresone er det tilstrekkelig å dokumentere at sikkerheten tilfredsstiller gjeldende krav, med eller uten stabiliserende tiltak. Eksempel på tiltak kan være oppfylling i bunnen av en ravine. Selv om tiltaket gir tilstrekkelig sikkerhet til at utbygging kan tillates, vil ikke nødvendigvis faresonen kunne fjernes.

• Utbygging av KIWI må koordineres med Engelsrudhagen for å sikre en god løsning med overvannsbasseng som hindrer erosjon nedstrøms.

------16

Innspill fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus – dokument 2016/3524-36 Oppsummering av innspillet: Vi viser til brev fra Nannestad kommune av 21.4.2017. Overordnede føringer som skal vurderes og ivaretas i kommunal planlegging er listet opp i Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 1. mars 2017 samt i ”Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging” av 12.6.2015. Fylkesmannen har med fokus på prioriterte politikkområder vurdert planforslaget, og har følgende konkrete merknader knyttet til nasjonale og viktige regionale interesser. 69 Fylkesmannens merknader Areal og transport Fylkesmannen vil berømme kommunen for en godt utarbeidet plan som legger opp til en høy utnyttelse i Nannestad sentrum/Teigebyen i tråd med overordnede føringer. Områdereguleringen ser ut til å følge opp regional plan for areal og transport på en god måte og legge til rette for god arealutnyttelse i Nannestad sentrum. Jordvern og matproduksjon Ny bussholdeplass langs fv. 120 samt en eventuell rundkjøring i krysset mellom fv. 120 og fv.529 Teievegen vil medføre noe omdisponering av fulldyrka jord. Vi forutsetter at inngrep i dyrka jord begrenses mest mulig og at matjordlaget tas vare på. Forurensning I planbeskrivelsen står det at det er mistanke om forurenset grunn innenfor planområdet. Vi vil minne om at bygging- og graving i forurenset grunn krever en godkjent tiltaksplan i henhold til forurensningsforskriften kapittel 2. Det er tiltakshaver som er ansvarlig for å utarbeide en tiltaksplan, og den skal sendes til kommunen for godkjenning. Parkering Fylkesmannen finner det svært positivt at kommunen fokuserer på parkering i denne planen, og at parkeringsplasser i hovedsak skal ligge under bakken. Fylkesmannen fraråder å legge til rette for parkering på bakkeplan i Nannestad sentrum. Disse områdene bør heller benyttes til andre formål som vil gjøre sentrum mer attraktivt. Fylkesmannen gir faglige råd om å fastsette strenge maksimumsnormer for parkering for forretnings-, kontor- og næringsvirksomhet i denne planen. Vi mener at det vil gi et tydelig signal og nødvendig forutsigbarhet med tanke på framtidig detaljregulering innenfor området.

Konsulentens vurderinger og kommentarer til innspill

Areal og transport

Arkitekt har notert at planforslaget er i tråd med Fylkesmannens føringer.

Jordvern og matproduksjon

Planen berører i liten grad fulldyrka jord ved etablering av ny rundkjøring og følgende bussholdeplass.

Arkitekt videreformidler denne kommentaren til kommunen for å sikre hensynstakende ved gjennomføring av tiltakene.

Forurensning

Arkitekt videreformidler dette til kommun ved godkjenning av tiltaksplaner.

Parkering

Arkitekten er av den oppfatning at foreslått parkeringsnorm er i tråd med Fylkesmannens kommentarer.

Foreslått parkering på bakkeplan er erstatning for eksisterende parkering ved næringsarealene og er nødvendig for å kunne tilfredstille et fungerende næringssenter.

Ref: Regulerings- og illustrasjonsplan. 70 ------17

Innspill fra Statens vegvesen dokument – dokument 2016/3524-38 Oppsummering av innspillet: Vi viser til oversendelse datert 21.04.2017 fra Nannestad kommune, der forslag til områdereguleringsplan for Nannestad sentrum legges ut til offentlig ettersyn. Nannestad kommune har vedtatt å utvikle Nannestad sentrum til et kommunesenter, med handelstilbud, tilbud om offentlig og privat tjenesteyting og med tilrettelegging for møteplasser og kulturtilbud. Sentrumsområdet grenser mot fv. 120 i vest og mot Teiealleen i øst. Teievegen, som er en tverrforbindelse innen sentrumsområdet, er nylig omklassifisert fra kommunal veg til fylkesveg (fv. 529) og Teiealleen er omklassifisert fra fylkesveg til kommunal veg. Teievegen planlegges som en sentrumsgate, med bussholdeplasser og publikumsrettede funksjoner. Planforslaget viser også fortau og gang-/sykkelvegnett i sentrumsområdet. Det er gjennomført tettstedsanalyse og to plansmier for videreutvikling av Nannestad sentrum. Det er også, i henhold til Pbl § 4-2, gjennomført konsekvensutredning for: • Geotekniske forhold • Flomfare og håndtering av overvann/hydrologi • Arkeologiske forhold • Trafikkanalyse • Støyanalyse • Biologiske forhold Veg- og kollektivtiltak: På et møte mellom Nannestad kommune, Ruter, GASA Arkitekter AS og Statens vegvesen, den 19.05.2016, ble det enighet om en prinsippløsning for vegsystem og kollektivtilbud i sentrumsområdet. Arealplanen viser bussholdeplasser langs fv. 120 og en mulig ombygging av dagens T-kryss, mellom fv. 120 og fv. 529, til rundkjøring. Nye bussholdeplasser, langs fv. 120 og fv. 529, vil erstatte dagens bussterminal ved fv. 120. Bussterminalen foreslås, i samråd med Ruter og Statens vegvesen, omregulert til sentrumsformål. Dagens bussterminal har to adkomster fra fv. 120. Planforslaget viser at Ekervegen, en kommunal veg som ligger ca 70 meter fra og går parallell med fv. 120, forlenges frem til fv. 120, via en av disse. Løsningen ble avklart på ovennevnte møte 19.05.2016. Trafikkanalysen viser at et utbedret T-kryss, i fv. 120 x fv. 529, vil ha tilstrekkelig kapasitet i overskuelig fremtid. Planforslaget viser likevel, som nevnt ovenfor, en mulig fremtidig ombygging av dagens T-kryss til rundkjøring. Vi savner en vurdering av spørsmålet om rundkjøring, og mangler en full beregning av hvilke konsekvenser en rundkjøring vil ha for hovedvegen fv. 120. Ved ombygging av dagens T-kryss er det også mulig å vurdere kanalisering i stedet for rundkjøring. Et kanalisert kryss kan innebære behov for å reservere mer areal til vegformål vest for dagens fv. 120. En slik løsning vil gi bedre kryssingsmuligheter for fotgjengere, som da kan benytte trafikkøy på veg til busslomme for sørgående busstrafikk. Et eget «bussfelt» ut i krysset er uheldig, så løsningen krever at vegen snevres inn til ett kjørefelt før fotgjengerkryssingen. Detaljregulering og utarbeiding av byggeplan: Det er ikke utarbeidet teknisk detaljplan for utbedring av kryss, bygging av rundkjøring eller nye bussholdeplasser langs fv. 529 eller fv. 120, men planforslaget stiller krav om detaljregulering for alle delområder, med tilhørende infrastruktur, før utbygging kan skje jf. planbestemmelsenes pkt. 2.1.2 «Plankrav» og pkt. 8 «Bestemmelser om detaljregulering». Det er viktig at teknisk detaljplan utarbeides som grunnlag for detaljreguleringsplan. Dette for å sikre at byggeplan kan utarbeides, og bygging gjennomføres, i henhold til en gjeldende detaljreguleringsplan. Planens bestemmelser pkt. 7.3 sikrer at vegtiltak i tilknytning til fylkesvegnettet skal bygges i henhold til en byggeplan som er godkjent av Statens vegvesen, og at veg- og trafikkanlegg som berører fylkesveg skal være ferdig opparbeidet og godkjent av Statens vegvesen før det gis igangsettingstillatelse for bebyggelse. Støy: 71 Det er gjennomført en trafikkstøyvurdering, og planens bestemmelser pkt. 2.1.11 «Støy» krever at gjeldende retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442-2016 eller de til enhver tid gjeldende forskrifter, vedtekter og retningslinjer gjøres gjeldende for byggeområder innenfor planen. Det stilles krav om dokumentasjon ved detaljregulering og at nødvendige støytiltak skal være gjennomført før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Frisikt og byggegrense: Arealplanen og planbestemmelsenes regulerer frisikt jf. planbestemmelsenes pkt. 5.1 «Sikringssoner-frisikt (H140)»: «Frisiktsoner i kryss mellom kjøreveger, mellom gang- /sykkelveger og fortau, er markert på plankartet. Frisiktsoner ved avkjørsler fastsettes i detaljregulering. Frisiktsoner skal være fri for sikthindringer høyere enn 0,5 m over hovedvegens nivå.» Planforslagets arealplan viser 20 meter målsatt byggegrense mot fv. 120. Langs fv. 529 ser det ut til at byggegrensen sammenfaller med formålsgrensen som ligger ca 10 meter fra vegmidte. Geotekniske forhold: Det er utarbeidet rapport om «Grunnundersøkelser», om «Utredning av overvannshåndtering» og om «Innledende vurderinger av områdestabilitet». Rapportene vitner om at prosjektet er inne i en tidlig reguleringsfase. Den potensielle skredfaren blir forklart, aktsomhetsområder blir påvist og, i utredning av overvannshåndteringen, blir det anbefalt tiltak for å unngå erosjonsproblemer. Det må gjennomføres en mer detaljert vurdering av aktsomhetsområdene, med omfattende grunnundersøkelser, stabilitetsanalyse, tiltakstype og erosjonssikring når områdene skal detaljreguleres jf. planbestemmelsenes pkt. 5.2 «Faresoner- ras- og skredfare (H310)». Kostnader: Det er ikke avsatt midler til de forslåtte tiltak på fylkesvegnettet i fylkeskommunens handlingsplan for de nærmeste år. For å sikre gjennomføring samtidig med utbygging av tilstøtende områder er det derfor viktig å sikre nødvendig finansiering i fra utbyggerne. Konklusjon: Forslag til områderegulering for Nannestad sentrum ser ut til å legge et godt grunnlag for videre planlegging og utbygging av sentrumsområdet. Vi ønsker at rundkjøring skal vurderes opp mot et kanalisert kryss i videre detaljreguleringsarbeid jf. ovennevnte, og har ellers ingen merknader til planforslaget.

Konsulentens vurderinger og kommentarer til innspill

E-post 26.02 fra Anne KKathe Andresen

• Av erfaring får vi ikke gjennomslag hos SVV når det gjelder å få satt ned fartsgrenser. Kommunen har eksempelvis gjentatte ganger forsøkt å få satt ned fartsgrensene i Maura hvor det har vært stor utbygging og befolkningsvekst de siste årene. Vi har ikke fått gehør for dette hos SVV.

Administrasjonen anser derfor at å få senket fartsgrensen i strekningen fra kirka til Bahusvegen, i et område hvor det ikke har vært noen utvikling på lange tider, som usannsynlig. Vi må derfor gå ut fra dagens fartsgrense.

• Rundkjøring etableres etter krav fra Statens Vegvesen.

• Bussfilene er revidert og avsluttes før rundkjøringen, godkjent i E-post av 26.02.18 fra Ruter Ref: Regulerings- og illustrasjonsplan

------18

Foreløpig administrativ innsigelse: Akershus fylkeskommune – dokument 2016/3524-42 Oppsummering av innspillet: Viser til oversendelse datert 21.4.2017 av reguleringsplan til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningsloven § 12-10. 72 Hensikten med områdeplanarbeidet er å etablere et plangrunnlag for framtidige detaljreguleringer som sikrer helhetlige løsninger for Nannestad sentrum. Planforslaget omfatter dagens sentrumsområde og legger til rette for en transformasjon av store deler av områdets 110 daa. Kommunen ønsker å stimulere til handel, offentlig/private tjenester, møteplasser og boligutvikling. Tiltaket er vurdert ut fra fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet og som fagmyndighet for kulturminnevern. Fylkesrådmannen viser til tidligere uttalelser til varsel, 6.11.2014, og 16.05.2016 ved oversendelse av den arkeologiske registreringsrapporten. Vi har følgende merknader til offentlig ettersyn: Samordnet areal- og transportplanlegging Den regionale planen legger til rette for at bolig- og arbeidsplassveksten i kommunen skjer innenfor prioriterte vekstområder. Områdeplanen legger til rette for en langsiktig boligvekst på ca 700 boliger i sentrum. Nannestad sentrum/Teigbyen innehar et godt kollektivtilbud og fylkesrådmannen mener det er positivt at kommunen legger opp til en arealutnyttelse i sentrum som bidrar til å nå målene i det regionale planarbeidet. For forhold som gjelder fylkesvei viser fylkesrådmannen til uttalelse fra Statens vegvesen Region øst. Automatisk fredete kulturminner Gjennom arkeologiske registreringer er det påvist to gravhauger (ID 39353 og 214611) i byggeområdene BB2 og BB3. Gravhaugene er foreslått avsatt til bevaring. Kulturminnene og en sikringssone på 5 meter er påført hensynssone d (H730_#). Et annet fornminneområde, ID214246, er undersøkt og dokumentert ved registrering. I det sistnevnte området har fylkesrådmannen signalisert at man kan tillate utbygging uten vilkår om nærmere arkeologiske undersøkelser. Planen må utformes slik at arealformål, bygningsvolum, byggegrenser og størrelsen på hensynssonene for bevaring av kulturminner tilpasses hverandre. Det må sikres offentlig tilgang til gravhaugene som skal bevares, og det må settes av tilstrekkelig rom omkring disse - slik at de kommer til sin rett og forblir lesbare kulturelementer i landskapet. Slik planforslaget er utformet i dag er dette ikke tilstrekkelig sikret. Fylkesrådmannen fremmer derfor en administrativ innsigelse til planforslaget. Dersom planforslaget ikke forbedres vesentlig på dette punktet vil vi fremme saken for fylkesutvalget med forslag om innsigelse. Dersom fylkesutvalget ikke fremmer innsigelse, vil saken bli oversende til Riksantikvaren, som selvstendig innsigelsesmyndighet for automatisk fredete kulturminner. Fylkesrådmannen ber om at planen endres på følgende punkter (jf. vårt foreløpige innspill til kommunen 7. mai 2017): Gravhaugene i BB2 og BB3 må plasseres i en større, sammenhengende grønt- eller friområde hvor arealformålet sikrer offentlig tilgang (altså hverken i et byggeområde eller som privat uteareal). Arealet mellom gravhaugene kan ikke deles av en kjørevei. Over arealformålet må det ligge hensynssoner som sikrer kulturminnene reelt vern og tilstrekkelig rom. Plankartets Hensynssone d (H730_1 og _2) dekker selve gravminnet og den automatiske sikringssonene på 5 meter utenfor kulturminnet. Dette er korrekt utformet. Vi ber likevel om at reguleringsbestemmelsen som hører til 5.3 spisses, f. eks.: «Fredet gravhaug. Det er forbudt å sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme gravminnene eller fremkalle fare for at dette kan skje.» I området omkring de to gravhaugene må det legges en utvidet hensynssone c (sosi-kode H570). Hensynssonen må ha en bestemmelse som sikrer vern av miljøet mellom og omkring kulturminnene, eksempelvis: «Vern av kulturmiljø omkring fredete gravhauger. Innenfor hensynssonen må det ikke gjennomføres varige terrengendringer eller gjøres infrastrukturtiltak, etableres byggverk og andre installasjoner som kan virke utilbørlig skjemmende på kulturminnene. Det stilles krav om en detaljert utomhusplan, som skal utformes i samråd med, og godkjennes av regional kulturminneforvaltning.» Bebyggelse i planforslaget må trekkes lenger vekk fra haugene. Det må skapes en bedre helhet og balanse mellom utbygging og tilrettelegging av friområdet. • Høyden og bredden på husene som ligger inn mot gravhaugene bør vurderes. I planforslaget som foreligger er rekken B/F/K1 og B/F/K2 veldig massiv. Fylkesrådmannen oppfordrer til at utbyggingen gjøres mer variert. • Tilgangen for publikum må sikres på en enkel måte. • Ut fra perspektivstudiene som foreligger blir gravhaugene liggende veldig skyggefullt. Kan man eventuelt trappe ned byggehøyden inn mot kulturminneområdet, eller bryte husrekkene for å sikre mer lysinnsipp? • Videre bør man unngå at gravhaugene bygges inn på alle sider. Kan man f.eks. sikre god vegetasjonsskjerming mot bebyggelse som ligger tett på? • Man bør tenke nøye gjennom hvordan arealet omkring opparbeides og tilrettelegges. Vi oppfordrer kommunen å bruke kulturminnene som en positiv ressurs i det videre arbeidet med å skape et godt og 73 variert utemiljø i tettstedet (jf. retningslinjen om kvalitetskrav til arealutvikling (R7) i Samordnet areal- og transportplan for Oslo og Akershus). • Krav om tilrettelegging og skjøtsel av kulturminnene kan også legges inn i bestemmelsene. Dersom kommunen f.eks. ønsker å sette opp informasjonsskilt om haugene eller andre arkeologiske funn i Teiebyen kan fylkesrådmannen bidra med tekst/illustrasjoner. Planen bør inneholde en generell bestemmelse som omhandler hva som skjer dersom man avdekker ukjente automatisk fredet kulturminner under anleggsarbeidet, eksempelvis: «Fylkesrådmannen gjør oppmerksom på at det kan være ukjente fornminner i området. Alle fornminner er fredet, også slike som ikke er registrert. Dersom man under anleggsarbeidet avdekker fornminner i grunnen – eksempelvis groper med trekull og skjørbrent stein – skal arbeidet straks stanses i den utstrekning det berører fornminnet eller dets sikringssone på fem meter. Rette myndighet, Akershus fylkeskommune, skal varsles i henhold til kulturminneloven § 8, andre ledd.» Fylkesrådmannen har overfor kommunen understreket ønsket om en dialog for å løse kulturminneutfordringene i planen. Vi vurderer og diskuterer gjerne nye tegninger som måtte foreligge underveis i denne prosessen. Nyere tids kulturminner I vår uttalelse til varsel av områdereguleringen anbefalte vi at arbeidet ble samkjørt med utarbeidelsen av kommunedelplanen for kulturminner slik at eventuelle ukjente kulturminneverdier innenfor sentrum ble kartlagt og kunne ivaretas. I den nylig vedtatte kommunedelplanen for kulturminner (2016) står det at Lunheim (gbnr 27/31) ble bygget mot slutten av 1920-tallet. Stedet ble en stund drevet som et lite småbruk, men på begynnelsen av 1950-tallet ble det i stedet opparbeidet en stor hage. Dette var en svært vakker hage med mange frukttrær og prydbusker. Selv om huset har gjennomgått endringer opp gjennom 1900-tallet forteller det noe om Teiebyens utvikling og framvekst. Kulturminneplanen sier videre at området er, og har vært, under stort utbyggingspress, og det er viktig å ta vare på den eldre bygningsmassen som finnes i området.

I saksframlegget fra kommunen kommenteres det fra forslagsstiller at fylkeskommunen i sin uttalelse til varsel skrev at det ikke er registrerte kulturminner fra nyere tid innenfor forslaget til planavgrensning. Ut fra ønsket om å utvikle Teievegen til en urbant utformet hovedgate har forslagsstiller derfor foreslått å prioritere utviklingsverdien av eiendommen Lunheim framfor bevaring. Fylkeskommunen ønsker her å minne om at vi i vår uttalelse skrev at det er ingen registrerte kulturminner fra nyere tid innenfor planområdet, men at dette ikke utelukker at det kan være kulturminneverdier innenfor området. Vi uttalte videre at dette burde utredes videre gjennom arbeidet med kulturminneplanen, noe som også er gjort.I Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (2015) skal det legges til rette for ivaretakelse av viktige blågrønne strukturer, kulturminner og kulturmiljøer (Retningslinje R7), også innenfor sentrumsområder. For kommunesentre som Nannestad kan kulturminner av lokal verdi være like viktig for utvikling av et godt kommunesenter med identitet og særpreg som kulturminner av regional og nasjonal verdi. Gjennom den relativt ferske kommunedelplanen for kulturminner har kommunen skaffet seg en god oversikt over disse kulturminnene og har dermed mulighet til å integrere også lokale kulturminner i utviklingen av kommunen. Da Lunheim innehar lokale kulturminneverdier er det kommunens ansvar å foreta en vurdering av bevaring kontra utvikling på eiendommen. Handel, service og senterstruktur Planen skal bidra til å redusere den bilbaserte handelslekasjoen og legger til rette for en utvidelse av eksisterende senter til ca 10 000 kvm. BTA. Det er positivt at kommunen ønsker å gjøre grep for å redusere biltrafikken. Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus, er under utarbeidelse. Planen legger vekt på å bygge opp om de prioriterte vekstområdene ved at lokalisering av varehandel bidrar til ønsket utviklingsretning og ønsket sentrumsutvikling. Viser til gjeldende fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service fra 2001 og retningslinje 3.4 for etablering og utvidelse av kjøpesentre. Retningslinjene baseres på at etablering/utvidelse av kjøpesentre skal skje på en måte som bygger opp under målsettingene for utviklingen av senterstrukturen i fylket generelt. For kjøpesentre som vil få en størrelse på mer enn 3.000 kvm. innebærer dette at det må dokumenteres behov for en slik etablering ut fra dekningsgraden for handel og status for det senteret hvor etableringen skal skje. Fylkesrådmannen anbefaler at det i planbestemmelsene stilles krav om at det skal foreligge dokumentasjon for behov for en utvidelse av eksisterende kjøpesenter. Parkering Kommunen legger i bestemmelsene opp til et minimumskrav om én parkeringsplass per boenhet under bakken og en maksimal parkeringsdekning på 1,2 parkeringsplasser per boenhet på bakkeplan. Fylkeskommunen viser til rapporten Grunnlag for parkeringspolitikk i Akershus som er utarbeidet i samarbeid med TØI. Fylkesrådmannen anbefaler kommunen å tallfeste summen av privat og offentlig parkering i områdereguleringen og anbefaler kommunen å vurdere om det er mulig å etablere sambruksordninger for parkering i sentrum. Det er positivt at kommunen legger opp til parkering under bakken, men kommunen bør vurdere hvorvidt det er nødvendig å tilrettelegge for bakkeparkering i sentrum. Fylkesrådmannens vurdering 74 Fylkesrådmannen fremmer en foreløpig administrativ innsigelse til planforslaget på bakgrunn av konflikt med bevaring av to gravhauger i BB2 og BB3. Det må sikres offentlig tilgang til gravhaugene som skal bevares, og det må settes av tilstrekkelig rom omkring disse - slik at de kommer til sin rett og forblir lesbare kulturelementer i landskapet. Dersom planforslaget gjennom videre dialog ikke forbedres på dette punktet, vil fylkesrådmannen fremme saken for fylkesutvalget med forslag om innsigelse. Dersom fylkesutvalget ikke fremmer innsigelse, vil saken bli oversende til Riksantikvaren, som selvstendig innsigelsesmyndighet for automatisk fredete kulturminner. Fylkesrådmannen ber om å få oversendt et nytt planforslag med en større hensynssoner, samt nye illustrasjonsplaner og perspektivtegninger til gjennomsyn før vi tar endelig stilling til planforslaget.

Konsulentens vurderinger og kommentarer til innspill

• Arkitektkontoret GASA AS arbeider med revidert plangrep i nært samarbeid med AFK. Det utarbeides ny illustrasjonsplan med perspektivskisser og soldiagrammer.

• Gasa AS har laget og oversendet retningslinjer/bestemmelser for antall etasjer i ulike områder. • • Boligparkering er beregnet av Gasa AS med maks. 0,2 på bakkeplan pr leilighet.

Samordnet areal- og transportplanlegging Arkitekt har endret krysset mellom FV 120 og Teievegen fra en T-kryss løsning til en rundkjøring. Automatisk fredete kulturminner Arkitekt har endret planen rundt automatisk fredede kulturminner i samarbeid med AFK Nyere tids kulturminner Arkitekt er av den oppfatning at overordnede føringer for ønsket bymessig fortetning bør prioriteres til fordel for bevaring av nyere tids kulturminner. Handel, service og senterstruktur Arkitekt videreformidler til kommunen Akershus Fylkeskommunes anbefalinger at det dokumenteres behov for et kjøpesenter større enn 3000 m2. Parkering Arkitekt videreformidler til kommunen om kommunen bør vurdere hvorvidt det er nødvendig å tilrettelegge for parkering i sentrum.

------19

Innspill fra Ruter AS – dokument 2016/3524-44 Oppsummering av innspillet: Vi viser til ovennevnte sak. Ruter har tidligere gitt innspill i planprosessen, men vi kan dessverre ikke se at alle innspill er ivaretatt. • Det er en forutsetning for nytt terminalområde at alternativ løsning med rundkjøring i krysset Fv120 x Teievegen etableres. Uten rundkjøring her vil ikke gateterminalen fungere da buss ikke har mulighet til å snu noen annen plass. • Ruter mener reguleringsbestemmelsene må sikre at det foreslåtte terminalområdet med nevnte rundkjøring er opparbeidet før dagens arealer tas i bruk til andre formål. • Gateterminalens må utformes slik at det minimum er plass til 2 busser i hver retning, som kan kjøre inn/ut uavhengig av hverandre. Den foreslåtte utformingen gir ikke plass til dette når det reguleres inn grøntanlegg på holdeplass ut mot hvert kryss.

Konsulentens vurderinger og kommentarer til innspill 75 Det er en forutsetning for nytt terminalområde at alternativ løsning med rundkjøring i krysset Fv120 x Teievegen etableres. Uten rundkjøring her vil ikke gateterminalen fungere da buss ikke har mulighet til å snu noen annen plass.

Arkitekt har endret foreslått T-kryss til ny rundkjøring.

Ruter mener reguleringsbestemmelsene må sikre at det foreslåtte terminalområdet med nevnte rundkjøring er opparbeidet før dagens arealer tas i bruk til andre formål.

Arkitekt har videreformidlet dette til kommunen

Gateterminalens må utformes slik at det minimum er plass til 2 busser i hver retning, som kan kjøre inn/ut uavhengig av hverandre. Den foreslåtte utformingen gir ikke plass til dette når det reguleres inn grøntanlegg på holdeplass ut mot hvert kryss Arkitekt har mottatt godkjennelse fra RUTER av 26.02.18 vedrørende revidert plan for terminalområdet.