Averstad Verdi: 3 Referanse: Lønnve, O. J. 2020. Naturverdier for lokalitet Averstad, registrert i forbindelse med prosjekt Fuktskog 2019. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: https://biofokus.no/narin/?nid=7622)

Referansedata Fylke: Prosjekttilhørighet: Fuktskog 2019 Kommune: , Inventør: OJL H.o.h.: 100-200 moh Vegetasjonsone: sørboreal Areal: 245 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon

Sammendrag Undersøkelsesområdet ble kartlagt den 14. oktober 2019 av Ole J. Lønnve (BioFokus) i forbindelse med kartlegging av fuktskog i Oslo, Akershus og Østfold i 2019, i regi av Miljødirektoratet. Det avgrensete forvaltningsforslaget ligger vest for Averstad gård vest for Kløfta i Ullensaker kommune i Akershus (). Området inkluderer delar av elva Leira, og noe kommuner. Hele undersøkelsesområdet ble kartlagt, unntatt den smale stripen langs Leira på Gjerdrum-siden. Denne ble kun avstandsbedømt. Området har fattig berggrunn, men spesielt marine løsmasser dekker hele området. Skogen vokser på høy bonitet, og det - betydlig innslag boreale løvtrær som bjørk, osp, rogn og selje. Av edelløvtrær ble hassel og hegg registrert. Hassel kun sparsomt tilstede i de øvre kantområdene mot øst. Sannsynligvis kan også spisslønn forekomme. Samlet anses området - de 2) omfatter gammel granskog i tilknytning til lisidene. Begge lokalitetene er gitt verdig som viktige naturtyper (B). Skogstrukturen er preget av større partier med spesielt død granved i langs bekkedalene og lisidene. Også død løvved - dels til forholdsvis lite nedbrutte læger. Kontinuiteten til elementet død ved vurderes til middels. Omtrent dekker mellom en fjerdedel og en tredjedel av forvaltningsforslaget av den biologisk viktige naturtypen gammel som yngre, og innen forvaltningsforslaget er det partier med ung skog. Det er registrert enkelte rødlistearter og signalarter på død ved. Potensialet for ytterligere interessante artsforekomster tilknyttet død ved vurderes som forholdsvis godt. Både for rødlistede vedlevende sopp på granved og insekter. Artsmang- foldet vurderes til lokalt til regionalt verdifullt. De største kvalitetene ved området er kombinasjonen av områdets beliggenhet (Lavlandet på Østlandet), forekomsten av relativt lite påvirket skog på høy bonitet og død ved-mengden. Basert på registreringene vurderes forvaltningsforslaget til til 3 poeng. Forvaltningsforslaget vil i høy grad bidra til inndekning av mangler i skogvernet (Framstad et al. 2017). Området dekker i skog og god restaureringspotensial på grunn av høy produktivitet.

Feltarbeid Feltarbeidet ble utført den 14. oktober 2019 av Ole J. Lønnve (BioFokus). Hele undersøkelsesområdet ble kartlagt.

Tidspunkt og værets betydning Det var lettskyet oppholdsvær under kartleggingen. Forholdene var derfor gunstig. Dog er tidspunktet ganske seint, hvilket

Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet er valgt ut for kartlegging i forbindelse med kartlegging av fuktskog i Oslo, Akershus og Østfold i 2019, i regi av Miljødirektoratet.

Tidligere undersøkelser Deler av området ble først kartlagt i 2000 (Gaarder 2000). Det ble da avgrenset en lokalitet med gråor-heggeskog langs Leira (Averstad, BN00007530). Lokaliteten ble da gitt verdi som viktig (B). Loklaiteten ble på bakgrunn av en kartlegging i 2015 revidert. Beskrivelsen ble oppdatert og avgrensning justert. Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger langs elva Leira, nord-vest for gåden Averstad ved Kløfta i Ullensaker kommune i Akershus (Viken). Kommunegrensen mot Gjerdrum går langs Leira, og litt av undersøkelsesområdet (smal stripe) ligger i Gjerdrum kommune, på motsatt side av Leira.

Naturgrunnlag

Geologi

Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: sørboreal . Undersøkelsesområdet ligger i sin helhet i Sørboreal vegetasjonssone

Klima Nedbørsmessig ligger undersøkelsesområdet i en region der det i snitt faller mellom 700 og 1200 mm. nedbør i året. For- holdsvis varme somre og kalde vintre er generelle trekk i denne regionen.

Økologisk variasjon Den økologiske varisjonen vurderes samlet sett til **. Spennet i vegitasjonstyper er ikke veldig stort, men det er en del mindre bekkertil de øverste partiene av lisedene mellom disse dalenme. På mindre skala går de mindre bekkene i svinger, Vindfall av ulik alder, der rotsystemene er røsket opp, skaper også variasjoner i terrenget. Uten at dette er målt, kan man også anta at det er en luftfuktighetsgradient fra dalbunnene og langs Leira opp til de øverste partiene av lisidene.

Vegetasjon og treslagsfordeling dominerer, og i feltsjiktet er det store partier med bregnen strutseving. Flommarkskog er en rødlistet naturtype, og er i h. t. Rødlista for arter (2018) vurdert som sårbar (VU). I lisider ned mot Leira og andre mindre bekker inngår partier med lågutvegetasjon (B1) i de øvre delene. I dalbunnene langs bekker kommer det inn tildels store partier med høgstaudeskog med utforming gran-utforming. Høgstadegranskog er en rødlistet naturtype, og er i h. t. Rødlista for arter (2018) vurdert som sårbar (VU).

Skogstruktur og påvirkning Barskogen i området kan karakteriseres som biologisk gammel. Dette er imidlertid skog på høy bonitet, og skogen vil derfor relativt rask oppnå gammelskogskarakter, selv om den ikke nødvendigvis er veldig gammel. Det er mye død ved, spesielt av gran, i ulike nedbrytningsstadier over større partier. Død ved vurderes derfor til ***. Kontinuiteten til dette elem- tet vurderes imidlertid til **, da det er mest av død ved som er midels nedbrutt. Også tildels sterkt nedbrutte læger såvel - gen vurderes til **. Edelløvtrær mangler stort sett, og boreale løvtrær dominerer løvresjiktet. Gran er neppe veldig gammel (anslått til mellom 70-100 år hos de groveste trærne), men likefullt biologisk gammel nok til at det har dannet seg betydlig - yngelse. Parameteren gamle bartrær vurderes derfor til **. Gamle læøvtrær, spesielt av selje og osp, men også bjørk fore- og hassel forekommer fåtallig i yttergrensene av forvaltningsforslaget. Prametern gamle edelløvtrær vurderes derfor til 0. Området har vært brukt som beite i eldre tider, og hogst har vært utført. Enkelte gamle stubber vitner om dette. De øverste delene av forvaltningsforslaget er imidlertid en del påvirket av ymse hogstinngrep og området grenser mot et par hogst- drenerer ned i området, er dessuten påvrket i overkant (lagt i rør), og ravinesystemene som sådan har tidligere vær større, men har blitt redusert pga. bakkeplaneringer. Samlet gis imidlertid forvaltningsforslaget **.

Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Averstad. Nummereringen referer til inn- tegninger vist på kartet. 1 Averstad 1 Naturtype: Flommarksskog - Flompåvirket oreskog Areal: 26daa BMVERDI: B

Innledning: Lokaliteten er registrert i den 14. oktober 2019 av Ole J. Lønnve, BioFokus, i forbindelse med kartlegging av fuktskog i Oslo, Akershus og Østfold i 2019, i regi av Miljødirektoratet. Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet i tråd med nyeste versjon av faktaark for natur- typen fra 2014, og etter NiN-systemet (Halvorsen et al., 2015). Rødlistestatus for arter følger Norsk rødliste fra 2015 (Henriksen og Hilmo 2015), og rødlistestatus for naturtyper følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2018 (Artsdatabanken 2018). Avgrensningen er basert på er tidligere avgrenset som gråor-heggskog, og gitt verdi som viktig naturtype (B) (Gaarder 2000). I 2015 ble lokaliteten kartlagt på nytt. På bakgrunn av denne kartleggingen ble er avgrensningen noe justert og beskrivelsen revidert. Etter kartleggingen i 2019, ble på nytt lokalitetsbeskrivelse- og avgrensning oppdatert og justert. Bl.a. på grunn av at deler tidligere avgrensning var etter 2015 hogd. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i et mindre ravinesystem i tilknytning til elva Leira ved Averstad vest for Kløfta i Ullensaker kommune. Lokaliteten ligger til dels i en liside ned mot Leira. Leira utgjør grensen mot Gjerdrum kommune. Berggrunnen består av fattige bergarter men med et tykt lag av hav- og fjordavsetninger oppå. Lokaliteten avgrenses i øst og sør av jordbruksland og annen skogsmark og i vest mot Leira. En mindre bekk og fuktdrag drenerer gjennom lokaliteten fra øst. - grensningen kan også karakteriseres som utforming liskog og raviner. Gråor er dominerende treslag, men det er også et betydelig innslag mye av arealet. Øverst i lisidene forekommer partier med lågurtvegetasjon. Liljekonvall, teiebær og markjordbær inngår i disse. Også leddved forekommer i lisidene. I de mer fuktige partiene inngår bl.a. mjødurt, enghumleblom, sølvbunke, stornesle, engsoleie, skogsnelle grove osp og selje står stedvis i lisidene. Død ved av gran, til dels enkelte grove læger og i ulike nedbrytningsstadier, forekommer spredt og i partier. Enkelte grove ospelæger og gadd, til dels med spettehull, forekommer spredt. Sannsynligvis har det vært drevet en eller annen form for hogst innenfor avgrensningen i tidligere tider. I følge opplysninger gitt i eldre beskrivelse, ble området fremdeles brukt til beite for kyr på slutten av 1990-tallet. Pr. 2019 er denne bruken for lengst opphørt, men gamle gjerder står fremdeles. Artsmangfold: Svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) (NT i h. t. Norsk rødliste for arter, 2015) ble funnet på en granlåg i 2019 og den forholdsvis uvanlige røykkjuken (Bjerkandera fumosa) ble funnet på en ospelåg i 2015. Røykkjuke er ifølge Artskart pr. 2020 ikke kjent fra andre lokaliteter i Ullensaker kommune og er uvanlig på for øvrig. I tillegg ble rustkjuke (P. ferruginosus) og hyllekjuke (P. høyt potensial for enkelte insektgrupper, spesielt tovinger og enkelte grupper herbivore insekter (sommerfugler, biller, plantesugere og planteveps) knyttet til denne type skog. Fremmede arter: Ingen registrert, men spesielt rødhyll kan forekomme innenfor avgrensningen. Rødhyll er i h. t. Fremmedartlista (2018) vurdert til en art med svært høy risiko for spredning i norsk natur (SE). Bedre kartlegging av fremmedarter bør gjennomføres. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten må sees i sammenheng med andre tilsvarende lokaliteter knyttet langs Leira og i regionen forøvrig. Verdivurdering: Lokaliteten skårer høyt på størrelse. Lokaliteten vurderes til middels på artsmangfold, middels til høyt på tilstand og påvirk- ning. Lokaliteten vurderes til middels på parameteren landskapsøkologi. Samlet sett vurderes lokaliteten til en viktig naturtype (B), men i øvre sjikt av denne verdien. Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel er ikke nødvendig for å opprettholde verdiene til lokaliteten.

2 Arvestad 2 Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog Areal: 62daa BMVERDI: B

Innledning: Lokaliteten er registrert i den 14. oktober 2019 av Ole J. Lønnve, BioFokus, i forbindelse med kartlegging av fuktskog i Oslo, Akershus og Østfold i 2019, i regi av Miljødirektoratet. Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet i tråd med nyeste versjon av faktaark for natur- typen fra 2014, og etter NiN-systemet (Halvorsen et al., 2015). Rødlistestatus for arter følger Norsk rødliste fra 2015 (Henriksen og Hilmo 2015), og rødlistestatus for naturtyper følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2018 (Artsdatabanken 2018). Avgrensningen er basert på overlapper noe med tidligere avgrenset lokalitet Averstad (BN00007530). Imidlertid er grensene til denne lokaliteten justert, og disse grenser i stedet til hverandre. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i et mindre ravinesystem i tilknytning til elva Leira ved Averstad vest for Kløfta i Ullensaker kommune. Lokaliteten utgjør et par lisider ned mot Leira i vest og en liten bekk i øst. Leira utgjør grensen mot Gjerdrum kommune. Mot nord grenser lokaliteten mot en mindre bekk og annen skogsmark. Mot øst grenser den mot annen skog og til en viss grad dyrket- og kulturpåvirket mark. Berggrunnen består av fattige bergarter men med et tykt lag av hav- og fjordavsetninger oppå. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten utgjøres av gammel granskog med utforming gammel lavlandsgranskog. Enkelte partier, spesielt i sør av avgrensningen, kan karakteriseres som blandingsskog. Gran er dominerende treslag, men det er også stedvis og i enkelte partier et betydelig innslag av løvtrær, spesielt selje, men også bjørk, osp og rogn. I randsonene av lokaliteten ned mot bekken og Leira kommer det inn gråor. Øverst i lisidene forekommer partier med lagurtvegetasjon. Liljekonvall, teiebær og markjordbær inngår i disse. Også leddved forekommer i lisidene. I de mer fuktige partiene langs bekken inngår høgstaudevegetasjon med bl.a. storbregner, mjødurt, enghumleblom, sølvbunke, stornesle, engsoleie, skogsnelle og skogsvinerot. Artsmangfold: Rynkesinn (Phlebia centrifuga) (NT i h. t. Norsk rødliste for arter, 2015) ble funnet på en granlåg. I tillegg ble rustkjuke Lokaliteten har også sannsynligvis et forholdsvis høyt potensial for enkelte insektgrupper, spesielt tovinger og enkelte grupper herbivore insekter (f.eks. sommerfugler, biller, plantesugere og planteveps) knyttet til denne type skog. Fremmede arter: Ingen registrert, men spesielt rødhyll forekommer ganske sannsynlig innenfor avgrensningen. Rødhyll er i h. t. Frem- medartlista (2018) vurdert til en art med svært høy risiko for spredning i norsk natur (SE). Bedre kartlegging av fremmedarter bør gjen- nomføres. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten må sees i sammenheng med andre tilsvarende lokaliteter knyttet til raviner i regionen. Det er gjort Verdivurdering: Lokaliteten skårer middels på størrelse, lokaliteten vurderes til middels på artsmangfold og tilstand. Samlet sett vurderes lokaliteten til en viktig naturtype (B). Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel er ikke nødvendig for å opprettholde verdiene til lokaliteten

Artsmangfold Innenfor forvaltningsforslaget er det registrert enkelte rødlistede vedsopper (rynkeskinn og svartsonekjuke, begge vurdert interessante moser som skvulpemose forekomme. Området vurderes dessuten til å ha et betydelig potensial for insekter, både med hensyn på artsmangfold generelt, og sjeldne og/eller rødlistede arter spesielt. Enkelte undersøkelser i ravine- gir potensial for en rekke vedlevende insekter, f.eks. biller. Også arter knyttet til ulike treslag og urtevegetasjonen kan være tallrike i denne type miljøer. Området vurderes forøvrig til å ha en viktig funksjon for vilt, spesielt fugl. Samlet sett vurderes artsmangfoldet til **.

Tabell: Artsfunn i Averstad. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfun- net ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste- Totalt antall Funnet i kjerne-om- status av art råde (nr)

Karplanter Actaea spicata trollbær 1 1

Lonicera xylosteum leddved 1 1

Matteuccia struthiopteris strutseving 1 1

Stachys sylvatica skogsvinerot 1 1

Sopper Bjerkandera fumosa røykkjuke 1 1

Ganoderma applanatum 1 1

Inonotus radiatus orekjuke 1 1

Ischnoderma benzoinum tjærekjuke 1 1

Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke 2 2

Phellinus ferruginosus rustkjuke 1 1

Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 1 1

Phellinus viticola hyllekjuke 1 1

Phlebia centrifuga rynkeskinn NT 1 1

Avgrensing og arrondering Averstad har en relativt god arrondering hvor mesteparten av aktuell eldre skog er inkludert. Imidlertid er forvaltningsforsla- get forholdsvis lite av størrelse. Mot øst grenser forvaltningsområdet mot dyrket mark og hogstpåvirket skog, ungskog og forvaltningsforslaget må sees i lys av andre områder i nærheten langs Leira.

Andre inngrep er utelatt av forvaltningsforslaget.

Vurdering og verdisetting Averstad er et middels til dårlig arrondert (*), og et forholdsvis lite område (**), med middels grad av yttre påvirkning i det siste. Mestepartene av arealet er urørt av nye inngrep (**). Som følge både av nye vindfall, ustabile lisider og høy produk- tivitet er det forholdsvis mye død ved i området (***). Kontinuiteten i død regnes som middels (**). Grana er neppe veldig gammel (øvre alder sannsynligvis mellom 70 og 100 år). Imidlertid er området høyproduktivt, slik at trærne blir biologisk gamle raskere enn på lavere bonitet. Som følge av dette vurderes gamle bartrær til **, gamle løvtrær til * og og gamle granskog samt generelt i denne type miljøer, spesielt insekter. Skogområdet faller inn under den generelle mangelen “gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i nemoral, boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone” i lista over prioriterte mangler for skogvernet i Norge. Skogområdet men også gammel granskog rik på død ved. Områder som dette, er svært viktig for en rekke rødlistede arter. Det foreslåtte forvaltningsområdet har imidlertid lite utvidelsespotensial, men må sees i sammenhegn med tilsvarende områder langs Leira og i regionen forøvrig. Samlet sett vurderes forvaltningsområdet som regionalt verdifult (3 poeng).

Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Averstad. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er Kjerneområde Urørt- Død ved Død Gamle Gamle Gamle Tre- Topo- Vegeta- Rik- Arter Stør- Arron- Samlet het mengde ved bar- løv- edel- slags- sjons- het relse dering verdi kontin. trær trær løvtrær fordeling variasjon variasjon 1 Averstad 1 ** ** ** ** ** 0 ** * * ** ** - – ** 2 Arvestad 2 ** ** ** ** ** 0 * * * ** ** - – ** Samlet ** *** ** ** * 0 ** ** ** *** ** ** * 3 vurdering

Mangeloppfyllelse Flommarkskog er vurdert til en naturtpe med høy grad av udekket vernebov i Oslo og Akershus (Viken). Gammel barskog - deres derfor til høy mangeloppfyllelse m.h.p. mangelnaturtyper. Forvaltningsforslaget skårer middels på størrelse, og den får derfor derfor ** for parameteren generelle mangler. Restureringspotensialet for det av arealet som ikke har naturtype- verdi vurderes til ***. Skogen står på høy bonitet, og den vil derfor relatrivt raskt restidures etter inngrep.

Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Averstad. Mangelnaturtyper: Høy mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Middels mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Høy mangeloppfyllelse Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: Høy mangeloppfyllelse Figur: Blå sirkel angir området Averstad sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al. 2017 i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes."

**** & **** & **** & ingen-lav mangeloppfyllelse middels mangeloppfyllelse høy mangeloppfyllelse

*** & *** & *** & ingen-lav mangeloppfyllelse middels mangeloppfyllelse høy mangeloppfyllelse

** & ** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse middels mangeloppfyllelse høy mangeloppfyllelse

* & * & * & ingen-lav mangeloppfyllelse middels mangeloppfyllelse høy mangeloppfyllelse

0 & 0 & 0 & ingen-lav mangeloppfyllelse middels mangeloppfyllelse høy mangeloppfyllelse

Referanser Blindheim, T., Gammelmo, Ø., Høitomt, T., Klepsland, J., Lønnve, O. J., Olberg, S. og Olsen, K. M. 2018. Kartlegging av arter i raviner i kommune 2017. BioFokusrapport 2018-7. Stiftelsen BioFokus. Oslo. Geir Gaarder 2000. Biologisk mangfold i Ullensaker kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2000:14

163 M Enger

" "

"

"

Elverud"

"

M Hvam" 126

" Averstad 143"M

"

Bilder fra området Averstad

Parti fra lokaliteten, 2015. Foto: Ole J. Lønnve Parti fra lokaliteten, 2019 Foto: Ole J. Lønnve

Flatkjuke, 2015. Foto: Ole J. Lønnve Parti fra lokaliteten, 2019 Foto: Ole J. Lønnve