161216 OH Et Museum Blir Til Et Hundreaarsminne
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
26 Fredag 16. desember 2016 HELG Denne artikkelen er ikke skrevet av en journalist i Agderposten, og er derfor ikke fri og uavhengig journalistikk. Artikkelen er i sin helhet laget av en ekstern bidragsyter. INNSENDT Vi har funnet innholdet interessant for våre lesere, og publiserer det derfor redigert og tilrettelagt av redaksjonen. Det betales ikke honorar for slike artikler. Et museum blir til – For 100 år siden ble et nytt museum eta- blert i Grimstad. Ibsenhuset og Grimstad Bymuseum åpnet dørene den 6. juni 1916, samme dag som Grimstad by fei- ret sine første 100 år. Dette skjedde på tross av intern spild, FAKTA som ikke kan fortelles fullgodt, ettersom det ble fjernet noen sider av Ibsen-komi- teens forhandlingsprotokoll. 100-årsju- I HISTORISK LYS bileet er likevel en gyllen anledning til å b Under denne vignetten skriver se på hvordan dette museet ble til. historikere og andre fagfolk på Agder om spørsmål de brenner Et jubileum for jubileet for. Spalten er et samarbeid mel- Museets 100-årsjubileum faller sammen lom Aust-Agder museum og arkiv, med 200-årsjubileet for Grimstad by. HIFO Agder og Agderposten. Men dette var delvis tilfeldig. Grimstads jubileum ga et pådriv for et museum. b Har du tips og ideer kontakt Med bakgrunn i at Henrik Ibsen hadde oss på e-post: kristoffer.vadum@ vært apotekerlærling i byen i sin ung- aama.no eller redaksjonen@ag- dom, startet en selvoppnevnt komite ar- derposten.no beidet med et Ibsen-museum allerede i 1909. Dette ble etterfulgt av et kommu- nalt initiativ for opprettelsen av et bymu- seum. Det var en passende politisk sat- Blant folk i Grimstad kunne bymuseet sing for en by som skulle fylle 100 år. oppleves som en sterk identitetsskaper Det hadde riktignok lenge vært museum og bidra til å gi tilhørighet, men det lå i byen. Dahlske skole (etablert 1796) had- likevel stor symbolverdi i Ibsen (på lin- de sin samling. De tidligste museer her i je med sjøfartshistorien) som interna- landet hadde gjerne tilknytning til skole- sjonalt fenomen og referanseramme. ne og ble ansett som dannelses- og ut- danningsinstitusjoner. Arendal Skoles Catilinahuset offentlige Bibliothek og Museum som ble Ibsen-komiteens plan var å kjøpe og etablert i 1832, er et tidlig eksempel på innrede Ibsenhuset i Storgata til muse- dette. um. Her var Ibsen lærling under apo- Ibsenhuset og Grimstad Bymuseum kom teker Reimann 1843/44-47. Det ble satt til å ta over deler av samlingene til Dahl- i gang mange tiltak for å samle inn ske skole, men er ellers et museum som penger til huskjøpet. Det ble bl.a. ar- står i en nyere tradisjon. I Grimstad er det rangert soirée i Kristiania og sommer- lokal patriotisme som danner bakgrun- fest på Rønnes i Fjære. Underveis i Ib- nen for museet, løsrevet fra skolene og sen-komiteens arbeid viste det seg at bibliotekene. også det andre apoteket, Catilinahuset, var til salgs. Dette skapte interne kon- Å synes i verden flikter. Fire blad er klippet ut fra for- Arbeidet med Ibsen-minnene i Grimstad handlingsprotokollen. Derfor er det og Fjære kan settes i sammenheng med ikke er mulig å finne referater mellom turismen. Malermester Hans Hansen, 24. august 1909 og 28. juni 1911. I mø- med pennenavnet «Rep», startet en tu- tet den 28. juni 1911 refereres det riktig- ristforening for Grimstad og omegn i nok til hva «den engere komite» har ar- 1908. Han tok initiativ til å få reist Terje beidet med siden sist. Det var også i Vigen-bautaen ved Fjære kirke, som ble dette møtet at medlemmene så nær avduket i 1906. «Rep» var også med i Ib- som «Rep» og muligens en mann til, sen-komiteen som planla museet. tilsluttet seg planen om å kjøpe Catili- Det var nok interesse for Ibsens litteratur nahuset. Dette var Hus 13, Østregate 2. (særlig «Terje Vigen»), men i minnepoli- Ibsen var medhjelper her fra 1847-50. tikken var hans tilknytning til Grimstad Dagens adresse er Henrik Ibsens gate aller viktigst. Ibsen-minnene kunne vi- 14. ses tilreisende, og sette Grimstad på kar- tet nasjonalt og internasjonalt. Det vakte 5000 kroner begeistring i byen da kirke- og undervis- Den 31. august 1914 ble huset kjøpt for ningsminister Jørgen Løvland i sin åp- 5000 kr., hvorav 1000 kr. kontant, re- ningstale den 6. juni, uttrykte at Grim- sten i pantobligasjoner. Til både Ibsen- stad med sitt Ibsen-hus hadde fått et og bymuseet kom det inn gaver. Mest verdensminne. kjent er vel gaven fra Henrik Ibsens TETT I TETT: Folkemassen utenfor Ibsenhuset på åpningsdagen. Bildekortet viser avdukingen av Gustav Vigelands Ibsen-byste den 6. juni Fredag 16. desember 2016 27 HELG et hundreårsminne Folkemassen utenfor Ibsenhuset på åpningsdagen. Bildekortet viser avdukingen av Gustav Vigelands Ibsen-byste den 6. juni 1906. FOTO: G. L. 28 Fredag 16. desember 2016 HELG APOTEKET: Utsalg i Ibsenhuset. Eier: Aust-Agder museum og arkiv, Ibsen-museet. SKISSE B): Av Louis Lacomblé 1917. Utsnitt av vaktrommet for å støtte under Christopher IBSENS SPISESTUE: Den gang den var lokalisert i Ibsenhusets 2. etasje i Grimstad. Eier: Aust-Agder museum og arkiv, Ibsen-museet. Dues hukommelse. Eier: Aust-Agder museum og arkiv, Ibsen-museet. Grimstad forstås som tidstypisk når det maceutiske Forening, som hadde overtatt Lacomblé forela ham mål og beskrivelser gjelder forvaltning av gjenstandssamlin- det fra apoteker Arntzens enke. Beholder- av møblene som museet mente hadde sønn, Sigurd. Han fordelte eiendommer gen. Alle gjenstander museet hadde i sine ne til urtene måtte skaffes fra andre ste- stått i vaktrommet den gang. Due skulle etter faren til kommunene i Kristiania, samlinger, ble stilt ut. Man hadde ingen der og noe inventar måtte nyproduseres. altså framkalle for sin erindring de to væ- Skien og Grimstad. Til Grimstad kom spi- magasiner og så heller ikke noe behov for Arbeidet med vaktrommet – hvor Ibsen relsene i Grimstad 67 år tilbake i tid. Det sestueinventaret som hadde stått i Kristi- det. I 1920-årene begynte det å bli trangt hadde fått tilvist seng, stol, bord, hvor var ikke en lett oppgave, enda Due var ania. I tillegg fikk Grimstad frakk, floss- om plassen i bymuseet. Museumsstyret han skrev og studerte og var sammen med høyst åndsfrisk. I et brev datert den 15. ja- hatt, paraply, blekkhus, briller med ønsket et nybygg. Heller ikke da var tan- venner – ble for alvor forsøkt dokumen- nuar 1917, skriver Lacomblé til Karl O. futteral, duk, fotografier. ken å etablere magasin for samlingene. Et tert en tid etter åpning. Det kan være Knutson i Ibsen-komiteen: nybygg skulle først og fremst gi plass til verdt å stoppe opp ved rekonstruksjonen «For at hjelpe Due´s hukommelse, had- flere utstillinger. av dette bakværelset. de jeg skisset vedlagte perspectiviske teg- I takt med samtiden ninger av værelset og innredet det som Den 16. juli 1914 ankom Ibsens spisestu- han hadde beskrevet det for mig, da jeg einventar med dampskipet Tvedestrand. Vaktrommet Hollenderen var sidst oppe hos ham, og javel; da han Inventaret ble umiddelbart brakt til Cati- Det er fort gjort å glemme at vaktrommet I 1916 ble museet besøkt av en maler og saa tegning A, saa kom der et smil i hans linahuset, enda bygget ikke var formelt i Ibsen-museet er et dikterhjem. Mange grafiker av hollandsk opprinnelse, men ansigt. Ja, akkurat saa, der stod sengene, overdratt museet. kunstnerhjem er blitt museer: kunstneren med bopel i Kristiania. Han het Louis La- og der pulten.» «Møblerne er plaseret, saavidt gjørligt, ble båret ut av huset ved livets slutt, og comblé (1862-1928). Museet kom senere til paa samme Maate, som det stod i Digte- museet kunne flytte inn. For mange mu- å gi ham et oppdrag. I hovedstaden skul- rens Bolig – Arbinsgate 1, Kristiania. Man seer har det riktignok ikke vært slik. Det- le grafikeren intervjue Ibsens gamle venn Underbenklærne har, med Henvendelse til Eierne av den- te gjelder også for Ibsenhuset i Grimstad. og grimstadværing Christopher Due om Videre stiller Lacomblé spørsmål om ska- ne Gaard, forsøkt at erholde Tapeterne i Både i selve apotekets utsalg og i bak- hvordan apoteket og vaktrommet var inn- pet som var skissert i tegning A): Ibsens Spiseværelse; men da Lejligheten værelset – kalt vaktrommet – hadde det redet på Ibsens tid. «Kan de ikke huske nogen anledning at senere var oppudset, var disse ikke læn- etter Ibsens tid blitt satt opp nytt veggpa- Due hadde stilt vennlig opp da det i han brukte skapet? Saa tænkte han et ger at erholde.» nel. Dette ble fjernet under forarbeidet. 1909 ble tale om å gi ut hans Ibsen-erind- ögonblick. Javel, han hadde seet, at han Ut i fra hva Anne Eriksen skriver i boka Det originale inventaret fra apoteket fikk ringer i bokform, til inntekt for museet. satte ind kopper der; han fik jo sin frokost Museum: En kulturhistorie, bør museet i man etter sigende tilsendt fra Norges Far- Nå i 1917 var han museet til hjelp igjen. og aftensmad sendt op til sig, og da han Fredag 16. desember 2016 29 HELG VAKTROMMET: Med gjenstander også fra tiden da Ibsen var blitt en berømthet. Eier: Aust- Agder museum og arkiv, Ibsen-museet. Den gang den var lokalisert i Ibsenhusets 2. etasje i Grimstad. Eier: Aust-Agder museum og arkiv, Ibsen-museet. SKISSE A): Av Louis Lacomblé 1917. Utsnitt av vaktrommet i retning mot sjøen. Eier: Aust- Agder museum og arkiv, Ibsen-museet. var færdig, saa satte han ind i skapet.” ner. Due benektet dette og tilføyde at gar- senhuset og Grimstad Bymuseum aldri til selve apoteket får publikum se hvor sen- Men hvortil mer brukte han skapet? Ja, diner heller ikke var så vanlig den gang. å få. tral latin kunne være i hverdagen i det huskede han ikke.