DOCSLIB.ORG

Ibsen I Skien

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

IBSEN I SKIEN HENRIK IBSEN SKIEN NORWAY 6 Stockmanngården 8 Altenburggården 11 Ibsenparken 12 Festiviteten 13 Teater Ibsen 15 Ibsenhuset 16 Rottejomfruen 18 Kunstgaven 19 Ibsenfamiliens gravsteder 20 Ibsentrappa 22 Snipetorp 24 Arven etter Henrik Ibsen i dag 26 Venstøp - Henrik Ibsen Museum 31 Kart 2 Vi vandrer med freidig mot, Vårt sinn er lett og rapp vår fot; i høyden oppad mot fjellet, i dypet til fosseveldet, la veien gå hvor hen den vill, vi vandrer frem med sang og spill. Vi vandrer med freidig mot, 1853 ab ab ab Henrik Ibsen er en av verdens mest spilte dramatikere. Han ble født i Skien 20.mars 1828 av foreldrene Knud og Marichen Ibsen. Henrik Ibsen hadde hele sin barndom i Skien. På Henrik Ibsens tid var Skien en livlig handelsby med 3000 innbyggere. Både på mors- og farssiden tilhørte han byens mektigste handelsfamilier. En stor bybrann i 1886 la Skien sentrum i ruiner, og det Skien som gjorde så inntrykk på Henrik Ibsen som barn ble borte. I dag har Skien over 53 000 innbyggere og er en levende kultur- og handelsby. Det eneste autentiske bymiljøet etter Henrik Ibsens tid finnes i dag i Snipetorp. I tillegg er barndoms- hjemmet på Venstøp museum. I mange av stykkene finnes spor etter oppveksten hans i Skien. Og det finnes spor etter Henrik Ibsen over hele byen. 5 Stockmanngården Henrik Ibsen ble født i Stockmanngården i 1828 og bodde her fram til 1831. Faren til Henrik Ibsen, Knud Ibsen, grunnla en forretning i Stockmanngården i 1825. Forretningen var en blandet detaljhandel som solgte alt mulig. Han importerte varer fra fjerne land: Druebrennevin, hvitvin og rødvin fra Bordeaux, bomullsstoffer, ullvarer og garn fra London, og fra Altona i Tyskland fikk han lerretsstoffer. Han solgte også glassvarer, kammer av elfenben og horn, messinggjenstander, speil, kniplinger, blyanter , optiske instrumenter og silkevarer. Den opprinnelige Stockmanngården, som lå ved dagens handelstorg – gikk tapt ab under bybrannen i 1886. ab ab b ab b b b b b b b b b b b b bb b b b b b b b b b b b b b b b b b b Henrik Ibsens egnebb erindringer i «Fra Skienb til Rom». 17.01.1881: b b b b b b b bengang da gaderne i minb fødeby Skien for en del år sidenb fik navneb – eller kanske de bare blevb omdøbte – nød jeg den ære bat få en b b b b Dgade opkaldtbb efter mig. Således har ialfaldb aviserne berettet, og jeg harb hørt det sammeb af troværdige rejsende. bEfter deres forklaring b b b b b b b 6 b b b b b b b bb b b b b b b b b b b b b b b b b b b bb b b b b b b b b b b b b b b b b b b bb b b b b b ab ab b ab b b b b b b b b b b b b b b b b Stokmanngården, Telemarkb Museums bildesamling b b skulde denneb gade strække sig fra torvetb ned imod havnen ellerb «Muddringen». Men hvis detteb opgivende er rigtigt, såb skønner jeg ikke b b af hvilken grund gaden kom til at bære mit navn; thi jeg er ikke født i den gade og har aldrig boet der. Jeg er derimod født i en gård ved b torvet, Stockmanns gård,b som den dengang kaldtes.b Denne gård lå lige imodb kirkens forside med den højeb trappe og det ansélige tårn.b Til b b højre forb kirken stod byens gabestokb og til venstre lå rådstuen medb arrestrum og «dårekisten».b b b b b b b 7 b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b Altenburggården I 1831 flyttet familien Ibsen til den herskapelige Altenburggården, moren Marichen Ibsens barndomshjem. Her holdt Marichen og Knud Ibsen staselige selskaper der andre velstående familier var invitert. Gjestene kom anstigende med hest og vogn, i sine fineste klær, og ble traktert med den beste mat og drikke, servert av husets tjenestefolk. De satt ved pent pyntede bord, og det ble holdt taler, røkt sigar og skålt i champagn e. I 1835 mistet familien nesten hele sin formue, Altenburggården med innbo ble auksjonert bort, og familien måtte flytte til land stedet Venstøp, fem kilometer ab utenfor byen. ab ab ab Den opprinnelige Altenburggårdenb gikk også tapt under bybrannen.b b b b b b b b b b b b bb b b b b b b b b b b b b b b b b b b Den fjerde side afbb torvet indtoges af latinskolenb og borgerskolen. Kirkenb ligger frit i midten.b Dette prospekt var såledesb den første vue over b b b verden, som fremstillede sig for mine øjne. Altsammen arkitektur; intet grønt; intet landlig frilands-landskab. Men over dette firkantede b rumb af sten og træ fyldtes luften,b så lang dagen var, af dæmpetb drønnendeb sus fra Langefos og fra Klosterfossenb og fra de mangeb andre b b b b faldende vande, bbog gennem fosseduren skar bfra morgen til kveld noget, bder ligned hvasse,b snart hvinende, snart stønnendeb kvindeskrig. b b b b b b b 8 b b b b b b b bb b b b b b b b b b b b b b b b b b b bb b b b b b b b b b b b b b b b b b b bb b b b b b ab ab b ab b b b b b b b b b Altenburggården til venstre.b b b b b b b Telemarkb Museums bildesamling b b Det var bde hundrede sagblade, somb arbejdede ude ved fossene. bNår jeg siden læste om guillotinenb måtte jeg altid tænkeb på disse sagblade. b b Kirken var naturligvis byens staseligste bygværk. Dengang Skien en julaften i slutningen af forrige århundrede ved uforsigtighed af en b tjenestepige blev stukkenb i brand, så brændte denb daværende gamle kirke også.b Tjenestepigen blev, som rimeligtb kunde være, henrettet.b b b Men byen,b som genopbyggedes medb lige og brede gader i de bakkedragb og dalsænkninger,b hvori den ligger, fik ved denb anledning en ny b b b b b 9 b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b ab ab ab b ab b b b b b b b b b b Ibsenparken 20.mars 1928. b b bb b b b b Telemark Museums bildesamlingb b b b b b b b b b b b b b kirke, om hvilkenbb beboerne med en viss stolthedb påstod at den var af gulb hollandsk klinker,b at den var opført af enb københavnsk bygmester, b b b samt at den akkurat ligned kirken på Kongsberg. Disse fortrin forstod jeg ikke dengang tilbørligt at skatte; men hvad der magtfuldt bed b b b sigb fast i min opmærksomhedb det var en hvid, diger, sværlemmetb engel, bsom til hverdags svæved højtb oppe under hvælvingen medb en skål i b b hænderne, men bbsom om søndagen daled sagteligb ned iblandt os når derb skulde døbesb børn. b b b b b b b b 10 b b b b b b b bb b b b b b b b b b b b b b b b b b b bb b b b b b b b b b b b b b b b b b b bb b b b b b Ibsenparken Parken ble anlagt i Skien sentrum etter bybrannen i 1886. I anledning Henrik Ibsens 70-årsdag i 1898 fikk parken navnet Henrik Ibsens Plass, og i dag går den under navnet Ibsenparken. Her står flere skulpturer “Henrik Ibsen 1828–1906” av Dyre Vaa “Bukkerittet ” av Svein Tore Kleppan “Hedvig og Vildanden, Eyolf og Mopsemann” av Svein Tore Kleppan ab “Herregud, en kan da ikke gjøre noe bedre enn å ab leke i denne velsignede verden”. ab b b Lille Eyolf b b b b b b b b b b b b b b b b Foto: Tom Riis b b Næsten bmere end den hvide engel indeb i kirken beskæftiged migb dog den sorte puddelhund,b som holdt til øverst oppe ib tårnet, hvor b b vægteren råbte om natten. Den havde glorøde øjne; men den kom ikke ofte tilsyne; ja egentlig viste den sig, så vidt jeg ved, bare en eneste b gang. Det var en nytårsnat,b just som vægteren råbteb et ud af gluggen på tårnetsb fremside. Da kom den sorteb puddelhund op af tårntrappenb b b bag ham,b stod stille, bare så på hamb med de gloende øjne, slet bikke andet, men på hodet stupteb vægteren udigennem tårngluggenb lige ned b b b b b 11 b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b Festiviteten ble åpnet den 20. mars 1891 som byens kulturhus. Henrik Ibsen var selv invitert til åpningen, men kunne dessverre ikke komme.
Recommended publications
  • Resultatliste

    Resultatliste

    Resultatliste HelteRennet2012 Rauland, Telemark 04.02.2012 Plass Navn Klubb Startnr Tid Etter D16-17 1 Mette Liset IL ivrig 51 3:22:14 2 Såve-maria Rørnes Sveinson Vinje IL 52 4:01:31 39:17 Antall 2 Påmeldte: 2 Startende: 2 Ant. poster 3 D18-19 1 Sigrid Lid Byggland Høydalsmo 53 3:31:39 Antall 1 Påmeldte: 3 Startende: 1 Ant. poster 3 D20-24 1 Inger Anita Tollehaug IF Eiker Kvikk 60 3:26:00 2 Camilla Abelsen Stridsklev NTNUI 59 3:44:27 18:27 3 Matilda Maria Davidsson Fjöllhalli - Rauland 56 4:11:20 45:20 4 Oda Erika Løvmo NOTEAM 58 4:12:56 46:56 Antall 4 Påmeldte: 5 Startende: 4 Ant. poster 3 D25-29 1 Bodil Engeset Kroken IL 62 3:25:53 2 Nina Lofstad NOTEAM 67 3:38:49 12:56 3 Kjersti Wie Bull I.L. Heming 61 3:39:49 13:56 4 Linn Elna Elise Lennartsson Ik stern 66 3:52:45 26:52 5 Annie Inga Maria Lennartsson NOTEAM 65 3:53:08 27:15 6 Ingeborg Smehus Skinnes Jentene fra Ørsta 68 4:06:45 40:52 7 Lise Lotte Sande Koivunen NOTEAM 64 4:22:45 56:52 Antall 7 Påmeldte: 11 Startende: 8 Ant. poster 3 D30-34 1 Anette Foss Lia Høvikjogg 77 2:59:31 2 Anne Bekkhus ulvik 72 3:14:29 14:58 3 Gro Siljan Hjukse BK ski 74 3:17:49 18:18 4 Anne Holmberg NOTEAM 75 3:20:43 21:12 5 Ane Ingeborg Heskestad NOTEAM 76 3:49:13 49:42 6 Pia Robertsen Team Sterke-Nils 876 3:54:07 54:36 7 Tine Raisbæk Midt-Telemark 79 4:01:46 1:02:15 8 Jeanett Bergan KLP BIL/Skiforeningen 868 4:18:04 1:18:33 9 Marte Finne Tiller NOTEAM 82 4:26:50 1:27:19 10 Dina Thorstensen NOTEAM 81 5:01:42 2:02:11 Antall 10 Påmeldte: 14 Startende: 10 Ant.
  • 161216 OH Et Museum Blir Til Et Hundreaarsminne

    161216 OH Et Museum Blir Til Et Hundreaarsminne

    26 Fredag 16. desember 2016 HELG Denne artikkelen er ikke skrevet av en journalist i Agderposten, og er derfor ikke fri og uavhengig journalistikk. Artikkelen er i sin helhet laget av en ekstern bidragsyter. INNSENDT Vi har funnet innholdet interessant for våre lesere, og publiserer det derfor redigert og tilrettelagt av redaksjonen. Det betales ikke honorar for slike artikler. Et museum blir til – For 100 år siden ble et nytt museum eta- blert i Grimstad. Ibsenhuset og Grimstad Bymuseum åpnet dørene den 6. juni 1916, samme dag som Grimstad by fei- ret sine første 100 år. Dette skjedde på tross av intern spild, FAKTA som ikke kan fortelles fullgodt, ettersom det ble fjernet noen sider av Ibsen-komi- teens forhandlingsprotokoll. 100-årsju- I HISTORISK LYS bileet er likevel en gyllen anledning til å b Under denne vignetten skriver se på hvordan dette museet ble til. historikere og andre fagfolk på Agder om spørsmål de brenner Et jubileum for jubileet for. Spalten er et samarbeid mel- Museets 100-årsjubileum faller sammen lom Aust-Agder museum og arkiv, med 200-årsjubileet for Grimstad by. HIFO Agder og Agderposten. Men dette var delvis tilfeldig. Grimstads jubileum ga et pådriv for et museum. b Har du tips og ideer kontakt Med bakgrunn i at Henrik Ibsen hadde oss på e-post: kristoffer.vadum@ vært apotekerlærling i byen i sin ung- aama.no eller redaksjonen@ag- dom, startet en selvoppnevnt komite ar- derposten.no beidet med et Ibsen-museum allerede i 1909. Dette ble etterfulgt av et kommu- nalt initiativ for opprettelsen av et bymu- seum.
  • Dickens After Dickens, Pp

    Dickens After Dickens, Pp

    CHAPTER 2 Nordic Dickens: Dickensian Resonances in the Work of Bjørnstjerne Bjørnson Kathy Rees, Wolfson College, University of Cambridge On 19 March 1870, the Illustrated London News reported on the last of Charles Dickens’s farewell readings at St. James’s Hall (‘Mr. Chas Dickens’s Farewell Reading’ 301). Three weeks later, Norsk Folkeblad featured this same article, translated into Norwegian (‘Charles Dickens’s Sidste Oplaesning’ 1). At that time, the editor of Norsk Folkeblad was the 38-year-old journalist, novelist, and playwright Bjørnstjerne Bjørnson. He recognised the importance of this event and, unlike his English counterpart, he made it front-page news. Bjørnson reproduced both the iconic image of the famous writer at his reading desk and the words of Dickens’s brief curtain speech wherein he bade farewell to his adoring public. Dickens’s novels and journals had long been widely read in Norway, first in German and French translations, later in Danish or Swedish. Sketches by Boz (1836) was popular because of its representation of English customs, especially among the lower classes: one of its tales, ‘Mr Minns and his Cousin’, was included on the English syllabus of Norwegian schools from as early as 1854 (Rem 413). American Notes (1842) was also much discussed on account of the rising numbers of Norwegian emigrants crossing the Atlantic.1 Written Danish and Norwegian were virtually the same language in the How to cite this book chapter: Rees, K. 2020. Nordic Dickens: Dickensian Resonances in the Work of Bjørnstjerne Bjørnson. In: Bell, E. (ed.), Dickens After Dickens, pp. 35–55.
  • Norwegian Nationalism Or Pan-European Production? : Peer Gynt at Bergen’S Den Nationale Scene

    Norwegian Nationalism Or Pan-European Production? : Peer Gynt at Bergen’S Den Nationale Scene

    This is a repository copy of Norwegian nationalism or pan-European production? : Peer Gynt at Bergen’s Den Nationale Scene. White Rose Research Online URL for this paper: https://eprints.whiterose.ac.uk/75037/ Version: Accepted Version Article: Olive, Sarah Elizabeth (2013) Norwegian nationalism or pan-European production? : Peer Gynt at Bergen’s Den Nationale Scene. TDR : The Drama Review. pp. 176-179. ISSN 1531-4715 Reuse Items deposited in White Rose Research Online are protected by copyright, with all rights reserved unless indicated otherwise. They may be downloaded and/or printed for private study, or other acts as permitted by national copyright laws. The publisher or other rights holders may allow further reproduction and re-use of the full text version. This is indicated by the licence information on the White Rose Research Online record for the item. Takedown If you consider content in White Rose Research Online to be in breach of UK law, please notify us by emailing [email protected] including the URL of the record and the reason for the withdrawal request. [email protected] https://eprints.whiterose.ac.uk/ Peer Gynt by Henrik Ibsen. Dir. Kjersti Horn. Den Nationale Scene, Bergen. 30 June 2012. Abstract: For Den Nationale Scene’s Peer Gynt, directed by Kjersti Horn, audiences were promised a ‘controversial, vital and nightmarish version of the original play’, an experience of it ‘from a completely new angle’, as well as a show which speaks to universal human concerns. This review evaluates the extent to which these two objectives were achieved, with particular reference to ongoing European politics and the aesthetic traditions of contemporary European theatre.
  • Resultatliste

    Resultatliste

    Resultatliste Helteløpet 04.09.2011 Plass Navn Klubb Startnr Tid Etter HL Kort Løype MT Kvinner 1 Pia Sofie Måbø Stathelle Ski/team 20 1:03:27 2 Kristine Ringsjø Tufte Stathelle Ski/team 25 1:09:02 05:35 3 Amalie Amundsen Grenland Ski 2 1:09:10 05:43 4 Thrine Måbø Stathelle Ski 19 1:10:29 07:02 5 Stine Bjørbæk Melum/grenland Ski 8 1:11:45 08:18 6 Kari Riis Olesen NOTEAM 21 1:13:53 10:26 7 Elin Årseth NOTEAM 247 1:14:01 10:34 8 Hege Kaasa Gransherad 14 1:15:42 12:15 9 Sidsel Bjørbæk Melum 6 1:17:34 14:07 10 Elin Folseraas NOTEAM 13 1:19:36 16:09 11 Cathrine Løvgren NOTEAM 16 1:23:10 19:43 12 Siri Beate Tufte NOTEAM 257 1:24:54 21:27 13 Ann-karin Høimyr Bjørbæk NOTEAM 9 1:27:37 24:10 14 Annette Fagerberg NOTEAM 12 1:29:33 26:06 15 Jenny Bakke Il Dyre Vaa 28 1:30:42 27:15 16 Erle Tufte NOTEAM 258 1:33:07 29:40 17 Elisabeth Aanestad NOTEAM 1 1:33:08 29:41 18 Aslaug Aspheim Team Høyanfjellet 3 1:33:21 29:54 19 Bente Stoa Bjerke NOTEAM 5 1:38:25 34:58 20 Ann Helen Brekka Eide NOTEAM 11 1:40:10 36:43 21 Heather Lousie Mason NOTEAM 17 1:41:45 38:18 22 Anniken Michelle Larsen Bækkelaget SK 15 1:41:47 38:20 23 Birgitte Rusten NOTEAM 23 1:52:36 49:09 24 Kristine Sønning NOTEAM 24 1:52:37 49:10 25 Marianne Brekka Bråthen NOTEAM 10 1:56:29 53:02 Antall 25 Påmeldte: 30 Startende: 26 Ant.
  • Henrik Ibsen's Use Of

    Henrik Ibsen's Use Of

    Henrik Ibsen’s use of ‘Friluftsliv’. by Dag T. Elgvin Presented at the conference: «Henrik Ibsen: The birth of ‘friluftsliv’ – a 150 years Celebration», North Trøndelag University College, Sept. 14th – 19th 2009 Summary This paper intends to explore Henrik Ibsen's concept of "Friluftsliv", as he incorporated it into his writing. Henrik Ibsen (1828-1906) is probably best known for his plays, which cast light over existential human issues. Freedom in life and obligations in marriage society, how one chooses right from wrong, and how one realizes his own talents and abilities, all are fundamental in his works. The concept "Friluftsliv" appears no more than two times in his writings, once in a play and once in a poem. 1 Both were written in a period when Ibsen was struggling to find his life's purpose. The poem "On The Heights" is considered to have a biographical strain (Hemmer, 2003). The poem's main character chooses a free life in the wilds of nature and away from the village in which he grew up. Ibsen chose to be a writer, to experience his freedom in this fashion, instead of following the wishes of his father, a pharmacist, who wanted his son to follow in his footsteps. In fact, Ibsen moved from Norway to Italy in 1864, when he was 36 years old, where he lived for 27 years. Henrik Ibsen's meaning with "Friluftsliv" might best be interpreted as the total appreciation of the experience one has when communing with the natural environment, not for sport or play, but for its value in the development of one's entire spiritual and physical being.

  • SUMMER 2009 K R a M E L E T - T S E W Welcome to Kviteseid Med Morgedal Og Vrådal

    WEST-TELEMARK S U M M E R 2 0 0 9 Welcome to Kviteseid med Morgedal og Vrådal Activities, adventure, culture and tradition Kviteseid, Morgedal, Vrådal – an exciting part of Telemark • KVITESEIDBYEN Kilen Feriesenter (campsite) Kviteseidbyen is an idyllic village by Beautifully situated by lake Flåvatn, the Telemark Canal. It is a lively and about 30 km from Kviteseid village. pleasant commercial and local Cabins for rent. Beach, water slide, government centre, with some forty boats for rent, fast food restaurant. companies involved in most lines of tel. +47 35 05 65 87 www.kilen.as business. The canal boat Victoria visits the harbour during the summer. The FOOD AND BEVERAGES harbour is also open to tourist boats, Waldenstrøm Bakeri (bakery shop) and is free of charge. Washing machi - tel. +47 35 05 31 59 ne, toilets, shower facilities and septic Bryggjekafeen (cafeteria on the wharf) tanks are available. The tourist office tel. +47 95 45 15 46 on the wharf is a WiFi hotspot. Straand Restaurant www.kviteseidbyen.no tel. +47 35 06 90 90 ATTRACTIONS TOURIST INFORMATION Kviteseid Folk Museum Kviteseid Tourist Information and Kviteseid old church Kviteseid bryggje (the wharf) Outdoor museum with 12 old buil - tel. +47 95 45 15 46 dings. Kviteseid old church is a Romanesque stone church, dating TAXI from the 12th century. Opening hours: Kviteseid taxi, tel. +47 94 15 36 50 11:00-17:00, every day 13 Jun- 16 Aug • MORGEDAL – the cradle of modern tel. +47 35 07 73 31/35 05 37 60 skiing. A visit to Morgedal will take you www.vest-telemark.museum.no straight into the history of skiing, from the days of the pioneers to modern times.
  • Ibsen På Film | 159 Ibsen-Museet Lørdag Kl

    Ibsen På Film | 159 Ibsen-Museet Lørdag Kl

    IBSEN PÅ FILM | 159 IBSEN-MUSEET LØRDAG KL. 13.00 Fra filmen A Doll’s House fra 1973 med Jane Fonda som Nora og David Warner som Torvald Helmer. Regi: Joseph Losey, GB/Frankrike. From the film A Doll’s House from 1973 with Jane Fonda as Nora and David Warner as Torvald Helmer. Directed by Joseph Losey, UK/France. SKUESPILL FOR KAMERA Norsk filminstitutt viser utstillingen «Skuespill for kamera The Norwegian Film Institute is organising the exhibi- – Ibsen på film» på Ibsen-museet i Grimstad under Kort- tion «Ibsen on Screen» at the Ibsen Museum in Grimstad filmfestivalen. Lørdag åpnes utstillingen med en innled- during the Norwegian Short Film Festival. It will open with ning av Ibsen-biograf Robert Ferguson. a lecture by Ibsen biographer Robert Ferguson. I forbindelse med at det i år er hundre år siden Henrik Ibsen døde In connection with this year’s 100th Anniversary of Henrik Ibsen’s viser Norsk filminstitutt et tilbakeblikk på noen av filmproduksjone- death, the Norwegian Film Institute will show a retrospective of ne som har sitt utspring i dramatikerens verk. Utstillingen starter some of the films adapted from the playwright’s work. The exhibi- med Victor Sjöströms filmatisering av Terje Vigen fra 1916. Denne tion opens with Victor Sjöström’s 1916 adaptation of Terje Vigen, filmatiseringen befinner seg i en særstilling, fordi den tar utgangs- unique among the exhibited films because it is adapted from a punkt i et dikt og fordi den er den eneste av Ibsen-filmatiseringene poem. It is also the only Ibsen adaptation that can be said to have som kan sies å ha fått klassikerstatus.
  • Resultatliste

    Resultatliste

    Resultatliste HelteRennet2012 Offisiell liste Rauland, Telemark 04.02.2012 Plass Navn Klubb Startnr Tid Etter D16-17 1 Mette Liset IL ivrig 51 3:22:14 2 Såve-maria Rørnes Sveinson Vinje IL 52 4:01:31 39:17 Antall 2 Påmeldte: 2 Startende: 2 Ant. poster 1 D18-19 1 Sigrid Lid Byggland Høydalsmo 53 3:31:39 DNS Anne Margit Urbø Åmdal IL 55 0 Sigrid Lauvik Lyngdal Åmdal IL 54 Antall 3 Påmeldte: 3 Startende: 1 Ant. poster 1 D20-24 1 Inger Anita Tollehaug IF Eiker Kvikk 60 3:26:00 2 Camilla Abelsen Stridsklev NTNUI 59 3:44:27 18:27 3 Oda Erika Løvmo NOTEAM 58 4:12:56 46:56 DNS Henriette Gleditsch NOTEAM 57 Antall 4 Påmeldte: 4 Startende: 3 Ant. poster 1 D25-29 1 Bodil Engeset Kroken IL 62 3:25:53 2 Nina Lofstad NOTEAM 67 3:38:49 12:56 3 Kjersti Wie Bull I.L. Heming 61 3:39:49 13:56 4 Linn Elna Elise Lennartsson Ik stern 66 3:52:45 26:52 5 Annie Inga Maria Lennartsson NOTEAM 65 3:53:08 27:15 6 Ingeborg Smehus Skinnes Jentene fra Ørsta 68 4:06:45 40:52 7 Matilda Maria Davidsson Fjöllhalli - Rauland 56 4:11:20 45:27 8 Therese Thue Hvattum Åheim Il 63 4:19:32 53:39 9 Lise Lotte Sande Koivunen NOTEAM 64 4:22:45 56:52 0 Jannike Tvenge Neset IL 70 56:52 DNS Maria Finne Mathisen NOTEAM 886 DNS Anette Tvenge Neset IL 69 Antall 12 Påmeldte: 12 Startende: 9 Ant.
  • The 35Th Norwegian Short Film Festival

    The 35Th Norwegian Short Film Festival

    35 The 35th Norwegian Short Film Festival Kortfilmfestivalen 2012 Katalog for den 35. Kortfilmfestivalen, Utgiver/Publisher: Grimstad 13.–17. juni 2012 Kortfilmfestivalen, Filmens Hus Dronningens gate 16, NO-0152 Oslo Design: Eriksen / Brown Med Celine Wouters Telefon/Phone: +47 22 47 46 46 Basert på en profil av Yokoland E-mail: [email protected] Short Film | Documentary | Music Video Trykk: Zoom Grafisk AS E-mail: [email protected] Papir: Munken Lynx 130 g. Satt i Berthold Akzidenz Grotesk www.kortfilmfestivalen.no Grimstad 13.6 – 17.6 2012 ProgramProgramProgram WednesdayWednesdayWednesday 13 13 13thth Juneth June June ThursdayThursdayThursday 14 14 14thth Juneth June June FridayFridayFriday 15 15 15thth Juneth June June SaturdaySaturdaySaturday 16 16 16thth Juneth June June SundaySundaySunday 17 17 17thth Juneth June June NKNK NK NorskNorskNorsk kortfilm/Norwegian kortfilm/Norwegian kortfilm/Norwegian Short Short Short Film Film Film CatilinaCatilinaCatilina PanPanPan VesleVesleVesle HestetorgetHestetorgetHestetorgetOtherOtherOther Venues Venues Venues CatilinaCatilinaCatilina PanPanPan VesleVesleVesle HestetorgetHestetorgetHestetorgetRicaRicaRica Hotel Hotel Hotel RicaRicaRica Hotel Hotel Hotel OtherOtherOther Venues Venues Venues CatilinaCatilinaCatilina PanPanPan VesleVesleVesle HestetorgetHestetorgetHestetorgetRicaRicaRica Hotel Hotel Hotel OtherOtherOther Venues Venues Venues CatilinaCatilinaCatilina PanPanPan VesleVesleVesle HestetorgetHestetorgetHestetorgetRicaRicaRica Hotel Hotel Hotel OtherOtherOther Venues Venues
  • Ibsen - Chronology

    Ibsen - Chronology

    Ibsen - Chronology http://ibsen.nb.no/id/1431.0 1828 Henrik Johan Ibsen born on March 20th in Stockmannsgården in Skien. Parents: Marichen (née Altenburg) and Knud Ibsen, merchant. 1835 Father has to give up his business. The properties are auctioned off. The family moves to Venstøp, a farm in Gjerpen. 1843 Confirmed in Gjerpen church. Family moves to Snipetorp in Skien. Ibsen leaves home in November. Arrives in Grimstad on November 29th to be apprenticed to Jens Aarup Reimann, chemist. 1846 Has an illegitimate child by Else Sophie Jensdatter, one of Reimann’s servants. 1847 Lars Nielsen takes over ownership of the chemist’s, moving to larger premises. 1849 Ibsen writes Catiline. 1850 Goes to Christiania to study for the university entrance examination. Catiline is published under the pseudonym Brynjolf Bjarme. Edits the Students’ Union paper Samfundsbladet and the satirical weekly Andhrimner. First Ibsen staging in history: the one-act The Burial Mound is performed at Christiania Theatre on September 26th. 1851 Moves to Bergen to begin directing productions at Det norske Theatre. Study tour to Copenhagen and Dresden. 1853 First performance of St. John’s Night. 1854 First performance of The Burial Mound in a revised version. 1855 First performance of Lady Inger. 1856 First performance of The Feast at Solhaug. Becomes engaged to Suzannah Thoresen. 1857 First performance of Olaf Liljekrans. Is appointed artistic director of Kristiania Norske Theatre. 1858 Marries Suzannah Thoresen on June 18th. First performance of The Vikings at Helgeland. 1859 Writes the poem "Paa Vidderne" ("Life on the Upland") and the cycle of poems "I billedgalleriet" ("At the Art Gallery").
  • Ibsen´S Childhood Home Venstøp Near Skien HENRIK

    Ibsen´S Childhood Home Venstøp Near Skien HENRIK

    Ibsen´s childhood home Venstøp near Skien HENRIK IBSEN (1828-1906) The dramatist Henrik Ibsen published his last drama, "When We Dead Awaken", in 1899, and he called it a dramatic epilogue. It was also destined to be the epilogue of his life´s work, because illness prevented him from writing more. For half of a century he had devoted his life and his energies to the art of drama, and he had won international acclaim as the greatest and most influential dramatist of his time. He knew that he had gone further than anyone in putting Norway on the map. Henrik Ibsen was also a major poet, and he published a collection of poems in 1871. However, drama was the focus of his real lyrical spirit. For a period of many hard years, he faced bitter opposition. But he finally triumphed over the conservatism and aesthetic prejudices of the contemporary critics and audiences. More than anyone, he gave theatrical art a new vitality by bringing into European bourgeois drama an ethical gravity, a psychological depth, and a social significance which the theatre had lacked since the days of Shakespeare. In this manner, Ibsen strongly contributed to giving European drama a vitality and artistic quality comparable to the ancient Greek tragedies. It is from this perspective we view his contribution to theatrical history. His realistic contemporary drama was a continuation of the European tradition of tragic plays. In these works he portrays people from the middle class of his day. These are people whose routines are suddenly upset as they are confronted with a deep crisis in their lives.