Hvordan Har Vi Det I Frogn? Oversikt Over Helsetilstand Og Faktorer Som Påvirker Folkehelsa Folkehelserapporten for Frogn Kommune 2018

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hvordan Har Vi Det I Frogn? Oversikt Over Helsetilstand Og Faktorer Som Påvirker Folkehelsa Folkehelserapporten for Frogn Kommune 2018 Hvordan har vi det i Frogn? Oversikt over helsetilstand og faktorer som påvirker folkehelsa Folkehelserapporten for Frogn kommune 2018 Arbeid og utdanningsnivå ............................. 38 Undervekt, overvekt og fedme ..................... 92 1 INNHOLD Økonomi ....................................................... 47 Diabetes ........................................................ 93 3 Fysisk og sosialt miljø ............................................. 51 Muskel- og skjelettplager ............................. 94 Bakgrunn .......................................................................... 1 Fysisk miljø .................................................... 52 Hjerte- og karsykdommer ............................. 95 Folkehelseprofilen 2017 ................................. 4 Sosialt miljø ................................................... 58 KOLS .............................................................. 96 Ungdataundersøkelsen .................................. 4 4 Skader og ulykker ................................................... 68 Kreft .............................................................. 98 Kommune-NM ................................................ 5 Samfunnssikkerhet og beredskap ................. 69 Demens ......................................................... 99 Hva tenker innbyggerne om kommunen? ...... 7 Skader og ulykker .......................................... 70 Tannhelse ................................................... 100 Kommune 3.0 – Fra servicesamfunn til fellesskapssamfunn ...................................................... 7 4.2.2 Drukningsulykker .......................................... 71 7 Referanser ............................................................ 102 Sosiale helseforskjeller ................................... 8 4.2.3 Arbeidsulykker .............................................. 71 5 Helserelatert atferd ................................................ 72 Sammendrag .................................................................... 9 1 Befolknings-sammensetning .................................. 10 Influensavaksine ........................................... 73 Innbyggertall og befolkningsutviklingen ...... 11 Bruk av antibiotika ........................................ 73 Befolkningsprognoser ................................... 12 Bruk av smertestillende midler ..................... 74 Aldersgrupper og sammensetning ............... 13 Kosthold ........................................................ 75 Netto inn- og utflytning ................................ 14 Fysisk aktivitet ............................................... 78 Årlige fødselsrater ........................................ 15 Seksuell helse ................................................ 79 Familiesammensetning................................. 15 SØVN .............................................................. 81 Samlivsstatus ................................................ 18 Tobakk ........................................................... 82 Innvandrere .................................................. 20 Alkohol og rusmidler ..................................... 83 2 Oppvekst og levekår............................................... 21 6 Helsetilstand ........................................................... 86 Boliger .......................................................... 22 Forventet levealder ....................................... 87 Barnehage .................................................... 28 Dødelighet og tidlig død ................................ 88 Grunnskole ................................................... 31 Psykosomatiske plager blant ungdom .......... 89 Videregående opplæring (VGS) .................... 37 Psykiske lidelser ............................................ 90 Innhold Bakgrunn Sammendrag 1 Befolknings- 2 Oppvekst 3 Fysisk og 4 Skader og 5 Helserelatert 6 Helsetilstand Referanser sammensetning og levekår sosialt miljø ulykker atferd 1 Det er viktig med et langsiktig folkehelsearbeid fordi beslutningene som tas i dag har en betydning for samfunns- og miljøforholdene i lang tid fremover, og dermed også helsen til BAKGRUNN de neste generasjoner. Folkehelseloven Kommuneplanen i Frogn Skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse herunder utjevner sosiale En kommuneplan er et overordnet styringsverktøy, og skal bidra til å se helhet, løfte helseforskjeller (§ 1). Dette vil si at man gjennom en bred samfunnsmessig tilnærming skal blikket og tenke langsiktig. gjøre noe med de ulike påvirkningsfaktorene i samfunnet som kan ha innvirkning på folkehelsen. Planen skal legge til rette for ønsket utvikling i kommunen, og klargjøre planoppgaver som bør startes opp eller videreføres. Det er da en forutsetning å ha en folkehelserapport som Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge, forebygge beskriver de viktigste utfordringene. sykdom og skader, og utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og fremmer felleskap, trygghet, inkludering og deltakelse (§ 3). I perioden 2013-2025 er det bestemt at Frogn skal satse på følgende fire Dette arbeidet retter seg mot befolkningen eller deler av befolkningen, ikke satsningsområder: enkeltindivider med identifisert risiko. - Klima og energi – redusere energiforbruk/utslipp av klimagasser Hvorfor folkehelserapport? - Livskvalitet og folkehelse - Stedsutvikling med gode stedskvaliteter, bo- og nærmiljøer God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive - Næringsutvikling og verdiskaping folkehelseutfordringer og ressurser, og nødvendig for å planlegge og gjennomføre tiltak. Alle disse satsningsområdene er med på å påvirke folkehelsen i seg selv, samtidig er Folkehelseloven (§ 5) med forskrift (Forskrift om oversikt over folkehelsen) stiller derfor livskvalitet og folkehelse et eget satsningsområde. krav til kommuners og fylkeskommuners oversikt. Et oversiktsdokument skal minimum utarbeides hvert fjerde år og vi skal med det: - Ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer - Beskrive utfordringer og ressurser Med utfordringene som fremkommer i folkehelserapporten, eventuelt supplert med informasjon fremkommet i perioden mellom fireårsdokumentene, skal kommunen fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet (kommunens folkehelsepolitikk) ( jf. Folkehelseloven § 6 annet ledd). Det er opp til kommunen å ta stilling til hvorvidt det skal utformes en egen folkehelseplan, eller om mål og strategier på folkehelseområdet skal synliggjøres gjennom øvrige planer. I FIGUR 1 FOLKEHELSEARBEIDET I KOMMUNER. Frogn er det bestemt at overordnede mål og strategier på folkehelseområdet skal fastsettes gjennom kommuneplanens samfunns- og arealdel. Innhold Bakgrunn Sammendrag 1 Befolknings- 2 Oppvekst 3 Fysisk og 4 Skader og 5 Helserelatert 6 Helsetilstand Referanser sammensetning og levekår sosialt miljø ulykker atferd 2 Overordnet mål for livskvalitet og folkehelse i kommuneplan for perioden 2013-2025 er at Innholdet i Folkehelserapporten: «Aktiviteter og rammebetingelser som fremmer livskvalitet og folkehelse er innarbeidet i alle Frogn kommunes virksomheter og planverktøy». I dokumentet er det krav om å ha opplysninger om og vurderinger av: - Befolkning - Oppvekst- og levekårsforhold - Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø1 - Skader og ulykker - Helserelatert atferd - Helsetilstand Dette vil være hovedområdene i rapporten, som igjen vil ha undertemaer kalt fokusområder. Disse temaene er ment å dekke bredden av forhold som har betydning for befolkningens helse, og temaene kan relateres til modellen til Whitehead og Dahlgren (figur 2). Frogn kommune har skrevet et Temanotat om folkehelse hvor dette står beskrevet nærmere. Temanotatet er ment som et underlagsnotat for kommuneplanen for å synliggjøre hva folkehelse er, hvilke styrker og hvilke utfordringer vi har i Frogn kommune mer utdypende innenfor utvalgte folkehelseområder og hvorfor det er viktig å samarbeide om folkehelsearbeidet. Dokumentene er gjensidig utfyllende. FIGUR 2 PÅVIRKNINGSFAKTORER PÅ HELSE OG LIVSKVALITET. DAHLGREN OG WHITEHEAD 1991 1 Inngår under fysisk og sosialt miljø Innhold Bakgrunn Sammendrag 1 Befolknings- 2 Oppvekst 3 Fysisk og 4 Skader og 5 Helserelatert 6 Helsetilstand Referanser sammensetning og levekår sosialt miljø ulykker atferd 3 Begrepsforklaringer: Konfunderende faktor: Bakenforliggende faktorer, eller konfunderende faktorer kan forsterke eller svekke den målbare virkningen av en årsaksfaktor. Dette kan for eksempel være når man ønsker å sammenlikne antallet hoftebrudd i to befolkninger. Dersom den ene befolkningen er eldre enn den andre, kan en konfunderende faktor da være alderssammensetningen i befolkningen, da vi vet at flere eldre opplever hoftebrudd enn den yngre befolkningen. Et annet eksempel kan være at man finner at vindrikking fører til bedre helse. En konfunderende faktor kan da være at den gruppen som drikker mest vin er de som har en høyre sosioøkonomisk status, da vi vet at denne faktoren påvirker helsen direkte. Derfor er det viktig å korrigere for slike konfunderende faktorer, slik at resultatene ikke påvirkes av disse. Standardisering er her brukt for å betegne at det er gjort en korrigering i tallene for virkningene av ulikheter i sammensetningen av forskjellige befolkningsgrupper som skal sammenlignes, og som ikke har noe å gjøre med de forholdene som skal studeres. Det er i rapporten kommentert under tabeller og figurer dersom det er korrigert statistisk for ulik sammensetning
Recommended publications
  • Edu Immigration ACCEPTED.Pdf (882.2Kb)
    ARTICLE Does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform / Henning Finseraas, Øyvind Søraas Skorge, Marte Strøm VERSION: POST PRINT/GREEN OPEN ACCESS This document is the author’s post print (final accepted version). The document is archived in the institutional archive of Institute for Social Research. The final publication is available in: Electoral Studies 2018, / DOI: 10.1016/j.electstud.2018.06.009 does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform∗ Henning Finseraas,y Øyvind Skorge,z and Marte Strømx Accepted for publication in Electoral Studies July 2, 2018 Abstract Empirical research consistently finds that people with high education have more liberal immigration attitudes. To what extent this relationship reflects a causal effect of education is, however, largely unknown. We rely on the staggered introduction of a major Norwegian education reform to get exogenous variation in respondents’ level of education. The reform lifted the bottom of the education distribution by increasing the compulsory years of education by two years. We find no significant differences in immigration attitudes between those who were educated in the old and the new education system. Our results suggest that if education has a causal effect on immigration attitudes, it is likely to operate on other education margins. ∗We would like to thank seminar participants at the Institute for Social Research, Frisch Center for Economic Research, and University of Bergen for comments on a previous draft of the paper. Funding from the Research Council of Norway is acknowledged (grant no. 270687). yInstitute for Social Research, Oslo, P.O. Box 3233 Elisenberg, 0208 Oslo, Norway.
    [Show full text]
  • Forskrift Om Skolerute for Viken Skoleåret 2021-2022
    Forskrift om skolerute for Viken skoleåret 2021-2022 Forskrift gitt med hjemmel i opplæringslovens §3-2. Vedtatt av fylkestinget i Viken fylkeskommune dato 21.oktober 2020 Skoleruta for skoleåret 2021-2022 for skoler i Hurdal, Eidsvoll, Nes, Aurskog-Høland, Marker, Aremark, Halden, Hvaler, Sarpsborg, Rakkestad, Fredrikstad, Råde, Moss, Våler, Skiptvedt, Indre Østfold, Vestby, Ås, Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Enebakk, Lørenskog, Rælingen, Lillestrøm, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nannestad, Asker og Bærum Skoledager elever Ferier, fridager, kommentarer August 10 Første skoledag: uke 33, onsdag 18.08 September 22 Oktober 16 Høstferie: uke 40: f.o.m. mandag 04.10 t.o.m. fredag 08.10 November 21 Onsdag 17.11 Fri for elever, felles plandag for lærere Desember 15 Juleferie f.o.m. onsdag 22.12 Januar 21 Juleferie t.o.m. søndag 02.01 Februar 15 Vinterferie uke 8: f.o.m. mandag 21.02 t.o.m. fredag 25.02 Mars 23 April 15 Påskeferie f.o.m lørdag 09.04 t.o.m. mandag 18.04 Mai 20 Fri/helgedag: 17.05, 26.05 Juni 12 Fri 06.06 Siste skoledag: fredag 17.06 Sum 190 Offentlige fridager: Søndag 01.05 Tirsdag 17.05 Torsdag 26.05 Kr. Himmelfartsdag Mandag 06.06 2. pinsedag Oslo, 25.06.2020 Skoleruta for skoleåret 2021-2022 for skoler i Hemsedal, Gol, Ål, Nes i Hallingdal, Hol, Nore og Uvdal, Modum, Flå, Ringerike, Hole, Krødsherad, Sigdal, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker, Kongsberg, Drammen, Lier, Jevnaker og Lunner Skoledager elever Ferier, fridager, kommentarer August 10 Første skoledag: uke 33, onsdag 18.08 September 22 Oktober 16 Høstferie: uke 40: f.o.m.
    [Show full text]
  • Supplementary File for the Paper COVID-19 Among Bartenders And
    Supplementary file for the paper COVID-19 among bartenders and waiters before and after pub lockdown By Methi et al., 2021 Supplementary Table A: Overview of local restrictions p. 2-3 Supplementary Figure A: Estimated rates of confirmed COVID-19 for bartenders p. 4 Supplementary Figure B: Estimated rates of confirmed COVID-19 for waiters p. 4 1 Supplementary Table A: Overview of local restrictions by municipality, type of restriction (1 = no local restrictions; 2 = partial ban; 3 = full ban) and week of implementation. Municipalities with no ban (1) was randomly assigned a hypothetical week of implementation (in parentheses) to allow us to use them as a comparison group. Municipality Restriction type Week Aremark 1 (46) Asker 3 46 Aurskog-Høland 2 46 Bergen 2 45 Bærum 3 46 Drammen 3 46 Eidsvoll 1 (46) Enebakk 3 46 Flesberg 1 (46) Flå 1 (49) Fredrikstad 2 49 Frogn 2 46 Gjerdrum 1 (46) Gol 1 (46) Halden 1 (46) Hemsedal 1 (52) Hol 2 52 Hole 1 (46) Hurdal 1 (46) Hvaler 2 49 Indre Østfold 1 (46) Jevnaker1 2 46 Kongsberg 3 52 Kristiansand 1 (46) Krødsherad 1 (46) Lier 2 46 Lillestrøm 3 46 Lunner 2 46 Lørenskog 3 46 Marker 1 (45) Modum 2 46 Moss 3 49 Nannestad 1 (49) Nes 1 (46) Nesbyen 1 (49) Nesodden 1 (52) Nittedal 2 46 Nordre Follo2 3 46 Nore og Uvdal 1 (49) 2 Oslo 3 46 Rakkestad 1 (46) Ringerike 3 52 Rollag 1 (52) Rælingen 3 46 Råde 1 (46) Sarpsborg 2 49 Sigdal3 2 46 Skiptvet 1 (51) Stavanger 1 (46) Trondheim 2 52 Ullensaker 1 (52) Vestby 1 (46) Våler 1 (46) Øvre Eiker 2 51 Ål 1 (46) Ås 2 46 Note: The random assignment was conducted so that the share of municipalities with ban ( 2 and 3) within each implementation weeks was similar to the share of municipalities without ban (1) within the same (actual) implementation weeks.
    [Show full text]
  • Temanotat Bærekraftig Transport
    TEMANOTAT BÆREKRAFTIG TRANSPORT Oppdrag Områdereguleringsplan for Seiersted, Ullerudsletta og Dyrløkke Underprosjekt utredning av tiltak for å redusere utslipp fra transport i Drøbak sentrum Kunde Frogn kommune Av Marius Gurholt, Robin Åkebrand og Frida Andersson TEMANOTAT BÆREKRAFTIG TRANSPORT DRØBAK 1. Målsetning - Sikre at planlagt delområde legger til rette for bærekraftig transport, med fokus på sykkel, gange samt kollektiv og utslippsfri transport. Planprogrammet gir en klar føring med prioritering av myke trafikanter, der gående og syklende har første og andreprioritet, framfor kollektivtrafikk, varetransport og privatbilister. - Tiltakene som foreslås er anvendelige for andre områder i Drøbak kommune, slik at overføringsverdien eller nytteverdien av temanotat øker. - Viktige tema for å undersøke målsetninger o Hva som er realistisk å oppnå i dag og fremover o Hvilke virkemidler er tilgjengelige for kommunen 1/20 Rambøll Norge AS Arkiv ref.: L:\1350018792\6-LEVER\62-Reguleringsforslag levert 10.07.17\06_Temanotat bærekraftig transport.docx NO 915 251 293 MVA 1.1 Innhold 1. Målsetning .................................................................................................................................................................. 1 1.1 Innhold ..................................................................................................................... 2 2. Konklusjon .................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Statistikk Over Forbruk Av Startlån Og Bostøtte I Folloregionen Og Region Øvre Romerike
    Statistikk over forbruk av startlån og bostøtte i Folloregionen og region Øvre Romerike «Startlån tildeles kommuner for videre utlån, og bidrar til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner.» 2 Bruk av startlån i kommunene i Akershus fylke Antall boliger finansiert med startlån per 1000 innbygger. 2009 Statistikk over forbruk av startlån og bostøtte startlån forbruk av over Statistikk Hurdal Nannestad Eidsvoll Nes (Ak) Ullensaker Gjerdrum Nittedal Skedsmo Lørenskog Enebakk Rælingen Fet Sørum Aurskog-Høland Asker Bærum Oppegård Nesodden Frogn Ås Ski Vestby 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Antall boliger 3 Bruk av startlån i kommunene i Folloregionen Antall boliger finansiert med startlån per 1000 innbygger. 2006-2009 og bostøtte startlån forbruk av over Statistikk 3 . 2,5 2 2006 2007 1,5 2008 Antall boliger 1 2009 0,5 0 Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Bruk av startlån per innbygger. 2006-2009 3 000 . 2 500 2 000 2006 2007 Kroner 1 500 2008 1 000 2009 500 0 Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk 4 Bruk av startlån i kommunene i region Øvre Romerike Antall boliger finansiert med startlån per 1000 innbygger. 2006-2009 Statistikk over forbruk av startlån og bostøtte startlån forbruk av over Statistikk . 4 3,5 3 2006 2,5 2007 2 2008 Antall boliger 1,5 2009 1 0,5 0 Gjerdrum Ullensaker Nes (Ak) Eidsvoll Nannestad Hurdal Bruk av startlån per innbygger. 2006-2009 .
    [Show full text]
  • Oversikt Over Ungdomsbedrifter På Messen
    OVERSIKT OVER UNGDOMSBEDRIFTER PÅ MESSEN BEDRIFT SKOLE STANDNUMMER EnkelTech Asker 21 Just Bake It Asker 162 HangOn Asker 125 Messless Asker 139 Music Nation Bjertnes 7 Clap It Bjertnes 14 Safe Grin Bjertnes 55 Handygang Bjertnes 84 Connecting Teens Bjertnes 138 iLost Bjertnes 136 Props Bjertnes 123 Movie Night Bjertnes 59 Smartboks Bjertnes 160 UShare Bjertnes 24 Skittentøyskurven Bjørkelangen 119 Epilepsi Bjørkelangen 15 Madelens smykkedesign Bjørkelangen 148 BrighterNight Bjørkelangen 40 Selfiestick Bjørkelangen 150 Comedy Factory Bleiker 75 Eplekurven Bleiker 80 Viva La Chic Den Norske Skolen i Rojales 129 Food King Den Norske Skolen i Rojales 18 Ligg i ro Dønski 16 Nytt av Gammelt Dønski 43 VEMMF T og D Dønski 131 El-bike Motors Dønski 60 Stay Clean Dønski 78 Stay Awake Dønski 41 Beina På Bakken Dønski 81 SafeBrace Dønski 152 Easy Socks Dønski 1 DeWeb Dønski 91 Connected by Sky Dønski 109 Get On Eidsvoll 56 U-Caller Eidsvoll 141 Slip'n'Clean Eidsvoll 32 Mc'Cars Eidsvoll 38 SafeScreen Eidsvoll 63 Selfie Eidsvoll 145 Power Eidsvoll 133 Portable Cinema Eidsvoll 147 Lønnsom Handel Eidsvoll 164 Courses Online Eikeli 6 Easy Peel Eikeli 22 Velg Din Hjelp Eikeli 62 Skisekken Eikeli 70 Curlingmamma Eikeli 10 Frisk Pust Eikeli 130 Sit Good Eikeli 92 Fun4kidz Eikeli 146 Earbudds Eikeli 158 Hamani Eikeli 135 KeyControl Frogn 37 Knekk Koden Frogn 94 Grønn Innovasjon Frogn 104 Glow S Frogn 106 GrønnGnist Frogn 111 T(R)EES Frogn 113 Toilet Kit Frogn 72 ZSun Frogn 121 Sweet Cake Frogn 117 Woodie Frogn 132 Vitam Frogn 27 Light It Frogn 17 Hook Up
    [Show full text]
  • Kvalitet19: Frogn Kommune Kommunen Gjør En God Jobb I Dag! Her Er En Oversikt Over Identifisert Forbedringspotensial
    Kvalitet19 Kommuneanalyse av Frogn (2019) Illustrasjoner: colourbox NHO Service og Handel har analysert tjenestekvalitet og ressursbruk innenfor utvalgte offentlige tjenester i 190 norske kommuner. Hovedfokuset har vært på helse- og omsorgssektoren, men også eiendomsdrift og renhold er inkludert. Formålet er å se i hvilken grad det leveres kvalitet på tjenestene sett opp mot medgått ressursbruk. Det pekes på forbedringsmuligheter som ligger i et styrket samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Unikt for analysen er at det for første gang kobles kvalitet og ressursbruk i en slik analyse. Innledning For NHO Service og Handel er det en sentral oppgave å vie oppmerksomhet til løsninger som fremmer kvalitet, tjenesteinnovasjon og bedre ressursutnyttelse i kommunene. Det er et viktig samfunnsmessig mål å oppnå økt produktivitet i offentlig sektor. Et velfungerende velferdssamfunn skal levere gode offentlige tjenester til borgerne. Vi tror at løsningen på velferdsstatens utfordringer ligger i styrket samarbeid mellom offentlig og privat sektor. NHO Service og Handel ønsker på vegne av bedrifter i tjenestesektoren å synliggjøre hvordan vi sammen kan sikre bærekraftige velferdsløsninger. 2 1 Introduksjon og sammendrag 2 Sykehjemsdrift og hjemmebasert omsorg 2A Sykehjemsdrift Innhold 2B Hjemmebasert omsorg 3 Eiendomsdrift og renhold 4 Når samarbeid fungerer 3 1 Introduksjon og sammendrag Demografiske endringer og trangere økonomiske tider krever samarbeid Fremskrevet folkemengde og antall yrkesaktive per pensjonist De kommende tiårene vil demografiske endringer øke etterspørselen (aldersbæreevne) 2016-2040 etter velferdstjenester av høy kvalitet. Samtidig som behovene blir større, vil inntekter vi i dag tar for gitt reduseres. Dette skjer samtidig som statens inntekter fra olje og gass blir mindre. Offentlige utgifter vil overstige inntektene fra og med 2030, og gapet vil øke med 5 milliarder kroner, hvert år.
    [Show full text]
  • The Challenge of Sustainable Mobility in Urban Planning and Development in Oslo Metropolitan Area
    Petter Næss Teresa Næss Arvid Strand TØI report 1024/2009 The challenge of sustainable mobility in urban planning and development in Oslo Metropolitan Area TØI report 1024/2009 The challenge of sustainable mobility in urban planning and development in Oslo Metropolitan Area Petter Næss Teresa Næss Arvid Strand The Institute of Transport Economics (TOI) holds the exclusive rights to the use of the entire report and its individual sections. Contents of the report may be used for referencing or as a source of information. Quotations or references must be attributed to TOI as the source with specific mention made to the author and report number. Contents must not be altered. For other use, advance permission must be provided by TOI. The report is covered by the terms and conditions specified by the Norwegian Copyright Act. ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-0987-0 Electronic version Oslo, juli 2009 Title: The challenge of sustainable mobility in urban Tittel: Utfordringen om bærekraftig mobilitet i byplanlegging planning and development in Oslo Metropolitan og byutvikling i Osloregionen Area Author(s): Petter Næss Forfattere: Petter Næss Teresa Næss Teresa Næss Arvid Strand Arvid Strand Date: 07.2009 Dato: 07.2009 TØI report: 1024/2009 TØI rapport: 1024/2009 Pages 126 Sider 126 ISBN Paper: ISBN Papir: ISBN Electronic: 978-82-480-0987-0 ISBN Elektronisk: 978-82-480-0987-0 ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Financed by: Volvo Research and Educational Finansieringskilde: Volvo Research and Educational Foundation Foundation Project:3295 - The challenge
    [Show full text]
  • World Federation of Rose Societies 2014 Directory
    WFRS WFRS • WFRS • WFRS WFRS • WFRS WORLD FEDERATION WFRS • WFRS OF ROSE SOCIETIES WFRS • WFRS WFRS • WFRS WFRS • WFRS 2014 DIRECTORY WFRS • WFRS WFRS • WFRS WFRS WFRS Executive Director • Mr. Malcolm Watson WFRS WFRS 29 Columbia Crescent • Modbury North WFRS WFRS SA 5092 • Australia WFRS WFRS Tel: (Country Code: 61) 8264 0084 • Email: [email protected] WFRS • WFRS WFRS • WFRS WFRS • WFRS WFRS • WFRS Table of Contents World Federation of Rose Societies 3 Breeders' Club 43 Argentina 46 Australia 50 Austria 67 Belgium 75 Bermuda 87 Canada 94 Chile 113 China 119 Czech Republic 121 Denmark 128 Finland 145 France 150 Germany 165 Greece 179 Hungary 182 Iceland 183 India 187 Israel 199 Italy 202 Japan 215 Luxembourg 234 Monaco 238 Netherlands 240 New Zealand 246 Northern Ireland 262 Norway 268 Pakistan 273 Romania 282 Russia 292 Serbia 295 Slovakia 296 Slovenia 305 South Africa 309 Spain 317 Sweden 324 Switzerland 337 United Kingdom 351 United States of America 369 Uruguay 405 WORLD FEDERATION OF ROSE SOCIETIES WORLD FEDERATION OF ROSE SOCIETIES INTRODUCTION One of the most important functions of the World Federation of Rose Societies, as stated in our Constitution, is "To encourage and facilitate the interchange of information about and knowledge of the rose between national rose societies". The World Federation of Rose Societies Rose Directory attempts to do that. Our aim is to gather together the most important rose information from each of the thirty-nine member countries that make up the WFRS. This is information that is commonly known by members of each national rose society about roses in their own country, but it is information that is hard to come by for other rose lovers.
    [Show full text]
  • Flate Series, Vaksdal Marine Shells from +40 to 45M in Flate, Trengereid, Vaksdal (60° 26' N, 5° 35' E)
    Trondheim Natural Radiocarbon Measurements VII Item Type Article; text Authors Gulliksen, Steinar; Nydal, Reidar; Lövseth, Knut Citation Gulliksen, S., Nydal, R., & Loevseth, K. (1975). Trondheim natural radiocarbon measurements VII. Radiocarbon, 17(3), 364-395. DOI 10.1017/S0033822200059865 Publisher American Journal of Science Journal Radiocarbon Rights Copyright © The American Journal of Science Download date 02/10/2021 11:44:52 Item License http://rightsstatements.org/vocab/InC/1.0/ Version Final published version Link to Item http://hdl.handle.net/10150/652509 [RADIOCARBON, VOL. 17, No. 3, 1975, P. 364-395] TRONDHEIM NATURAL RADIOCARBON MEASUREMENTS VII STEINAR GULLIKSEN, REIDAR NYDAL, and KNUT LOVSETH Radiological Dating Laboratory, The Norwegian Institute of Technology, The University of Trondhelm, Norway INTRODUCTION Most dates in this list were obtained in the period 1970 to 1972. Treatment of samples and counting equipment have remained essentially the same as described previously (R, 1972, v 14, p 418-419). Counting equipment and improvements are described in more detail by Gulliksen (1972). Our counters 2, 5 and 6 now have backgrounds/re- cent standard net counts of respectively .8cpm/ 19.3cpm, l.lcpm/ 11.7cpm, and .55cpm/7.6cpm. Guard Counter GM3 (Nydal, 1965) shielding our Counter 2, has been continuously working for 3 years without refilling or purification of the propane counting gas (1.2atm). Gyttja samples are now dated by using the NaOH-soluble fraction whenever the quantity of sample material is sufficient. Ages are calculated by applying the Libby value 5570 ± 30 years, for the 14C half life, and using 95% of NBS oxalic acid activity as contem- standard referring to AD 1950.
    [Show full text]
  • Anbefaling Om Videreføring Av Statlig Forskrift Kap. 5A for 20 Kommuner I Viken, Endring Av Forskrift Til Kap
    v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 41549440 HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Deres ref.: Krisestab HOD Vår ref.: 21/8869-7 Postboks 8011 Dep Saksbehandler: Ingebjørg Skrindo 0030 OSLO Dato: 09.04.2021 Anbefaling om videreføring av statlig forskrift kap. 5A for 20 kommuner i Viken, endring av forskrift til kap. 5B for 19 kommuner i Viken og oppheving av statlig forskrift for 12 kommuner i Viken, samt for Gran kommune i Innlandet, fra 12.04.2021 kl. 00. Se vedlagte anbefaling. Oppsummering Helsedirektoratet anbefaler videreføring av tiltak i samsvar med covid-19-forskriften kapittel 5A for følgende kommuner i Viken: Bærum, Asker, Drammen, Lier, Nannestad, Eidsvold, Nes, Ullensaker, Gjerdrum, Lillestrøm, Lørenskog, Rælingen, Enebakk, Nordre Follo, Ås, Moss, Råde, Fredrikstad, Sarpsborg og Rakkestad. Helsedirektoratet anbefaler nedjustering av tiltak i samsvar med covid-19-forskriften fra kapittel 5A til kapittel 5B for følgende kommuner i Viken: Nittedal, Hurdal, Ringerike, Jevnaker, Lunner, Øvre Eiker, Kongsberg, Modum, Hole, Nesodden, Frogn, Vestby, Våler, Indre Østfold, Marker, Skiptvedt, Halden, Hvaler og Aurskog-Høland. Helsedirektoratet anbefaler opphevelse av statlig forskrift for følgende kommuner i Viken: Hemsedal, Gol, Ål, Hol, Nesbyen, Flå, Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Sigdal, Krødsherad og Aremark. Helsedirektoratet anbefaler opphevelse av statlig forskrift for Gran kommune i Innlandet. Tiltakene anbefales iverksatt fra 12.04.2021 kl. 00.00 med varighet til og med 25.04.2021. Det ble avholdt møte med Statsforvalteren i Oslo og Viken, kommunene, FHI og Helsedirektoratet 08.04.2021 der situasjonen i Viken, og i Gran kommune i Innlandet, ble diskutert. Helsedirektoratet og FHI mener det fortsatt er behov for strenge tiltak i store deler av Viken, men at situasjonen tilsier en mer differensiert tilnærming enn tidligere.
    [Show full text]
  • Påmeldte Pr. 06.03.2020
    Klubb Fornavn Etternavn Asker Skiklubb Erik Ola Jorde Asker Skiklubb Marcus Holter Larsen Asker Skiklubb Jonas Maukon Myhr Bærums Skiklub Tobias Woldseth Maurnes Bærums Skiklub Tarjei Lindbergsengen Nesheim Bærums Verk Hauger Idrettsforening Tore Bergseng Bærums Verk Hauger Idrettsforening Jens Marcus Dyrberg Ek Bærums Verk Hauger Idrettsforening Aleksander Elde Holmboe Bærums Verk Hauger Idrettsforening Nikolai Elde Holmboe Drøbak-Frogn IL Filip Hatlen Fæste Drøbak-Frogn IL Håkon Mjøen Grøndalen Drøbak-Frogn IL Nils Martin Anvik Hellenes Drøbak-Frogn IL Heine Husdal Drøbak-Frogn IL Jørgen Solberg Fet Skiklubb Espen Aakervik Fet Skiklubb Stian Grønli Fet Skiklubb Jonas Johansen Fet Skiklubb Simen Frantzen Øiseth Fossum IF Ivar Harald Clem Fossum IF Andreas Lerø Fossum IF Sander Tømmerberg Fossum IF Ole Vibe Volden Fossum IF Ask Grøtan Wang Frogner IL Haakon Jensson Skregelid Frogner IL Christoffer Torkilsrud Gjelleråsen IF Eirik Osvik Flekke Gjelleråsen IF Simen Fritzner Gjelleråsen IF Bjørn Roar Hatten Gjelleråsen IF Lars Agnar Hjelmeset Gjelleråsen IF Halvard Holen Gjelleråsen IF August Jarbeaux Gjelleråsen IF Magnus Nikolai Sedeniussen Gjelleråsen IF Eivind Sætre Gjelleråsen IF Eirik Tobias Sørbråten Gjerdrum IL Morten Antonsen Gjerdrum IL Markus Hungerholt Gjerdrum IL Eirik Stiklestad Johansen Gjerdrum IL Eivind Luka Gjerdrum IL Øistein Fagerli Næss Gjerdrum IL Mathias Ulverud Gui Sportsklubb Herman Brustad Gui Sportsklubb Andreas Aleksander Gjessing Gui Sportsklubb Fabian Nikolai Gjessing Hakadal IL Didrik Røssum Jensen Haslum IL
    [Show full text]