Price List Unaddressed Direct Mail

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

KK-163.04.2021 Price list Unaddressed Valid from 1.1.2021 All prices are in NOK Direct Mail and exclusive VAT. The price is differentiated in three geographical zones: - Zone 0 – covers the four largest cities with neighboring municipalities - Zone 1 – covers other cities and towns - Zone 2 – covers rest of the country Bring offers unaddressed direct mail Monday through Thursday with two delivery options: - Early week – the item will be delivered to the receiver’s mailbox no later than 5pm on the second working day of the week (usually Tuesday) - Midweek - the item will be delivered to the receiver’s mailbox no later than 5pm on the fourth working day of the week (usually Thursday) Startup cost per campaign is NOK 900. If the order is made through our web shop, there are no startup cost. Lowest cost per campaign is NOK 1000. Number per 0 - 20.000 piece 20.001 - 100.000 piece sending Weight in gram 0-40 41-70 71-100 101-200 0-40 41-70 71-100 101-200 Zone 0 1,11 1,33 1,50 1,81 1,09 1,30 1,44 1,76 Zone 1 1,20 1,39 1,61 1,87 1,16 1,36 1,55 1,80 Zone 2 1,58 1,79 1,98 2,27 1,53 1,72 1,93 2,19 Number per 100.001 - 500.000 piece Above 500.001 piece sending Weight in gram 0-40 41-70 71-100 101-200 0-40 41-70 71-100 101-200 Zone 0 1,05 1,25 1,38 1,70 1,01 1.20 1,34 1,66 Zone 1 1,11 1,32 1,49 1,73 1,08 1,29 1,41 1,69 Zone 2 1,45 1,67 1,82 2,12 1,39 1,61 1,76 2,03 Finding New Ways Additional services fees Additional price per item Distribution the first working days in the new year and after Pentecost 0,08 (Early week) Distribution the week after Easter (Early week and Midweek) 0,08 Distribution in November and December 0,08 Distribution of free papers and information* 0,60 Distribution to Business recipient groups and items with special formats** 0,65 Shorter order deadline (up to 3 workdays before handing-in)*** 0,20 (max. NOK 5 000) * For a free newspaper and information, a start-up cost of NOK 900 must be paid each time. ** Items that not fulfill the criteria for standard format, see Terms and Conditions for «Unaddressed Direct Mail» on bring.no / bring.no/en. *** Shorter ordering deadline is not applicable for Midweek distribution in July (weeks 27, 28, 29 og 30 in 2021. Please contact the customer service on phone number 04045 if you want to send items in a special format. Zone overview, county Municipality Zone 0: Oslo Hele fylket Rogaland Stavanger, Sandnes Trøndelag Trondheim, Malvik Vestland Bergen Viken Asker, Bærum, Lillestrøm, Lørenskog, Rælingen Zone 1: Agder Arendal, Froland, Grimstad, Kristiansand, Vennesla, Åmli Eidskog, Elverum, Gjøvik, Gran, Hamar, Kongsvinger, Lillehammer, Løten, Ringsaker, Innlandet Stange, Vestre Toten, Østre Toten Møre og Romsdal Hustadvika, Kristiansund, Molde, Ålesund Nordland Bodø Rogaland Haugesund, Karmøy, Randaberg, Sola Troms og Finnmark Harstad, Tromsø Trøndelag Steinkjer, Stjørdal Vestfold og Telemark Bamble, Færder, Holmestrand, Horten, Larvik, Porsgrunn, Sandefjord, Skien, Tønsberg Vestland Bjørnafjorden, Øygarden Aremark, Drammen, Fredrikstad, Frogn, Gjerdrum, Halden, Hvaler, Jevnaker, Kongsberg, Viken Lier, Lunner, Moss, Nesodden, Nittedal, Nordre Follo, Ringerike, Råde, Sarpsborg, Vestby, Våler, Øvre Eiker, Ås Zone 2: The other municipalities in the country.

Copy Link

Recommended publications

Beredskapsområdene Vi Har 70 Beredskapsområder
Beredskapsområdene Vi har 70 beredskapsområder. Oversikten under viser hvilke kommuner som hører til hvilket område. Mange av beredskapsområdene sammenfaller med prostigrensene. Beredskap 1: Oslo 1: Nordstrand, Østensjø, Søndre Nordstrand, Stovner, Grorud, Alna, Bjerke Beredskap 2: Oslo 2: Gamle Oslo, Sentrum, Frogner, St. Hanshaugen, Vestre Aker, Ullern, Nordre Aker, Sagene, Grünerløkka Beredskap 3: Asker, Bærum Beredskap 4: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Ullensaker, Aurskog-Høland, Fet, Nes, Sørum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo Beredskap 5: Enebakk, Oppegård, Ski, Frogn, Nesodden, Vestby, Ås, Hobøl, Moss, Rygge, Råde, Skiptvet, Spydeberg, Våler Beredskap 6: Fredrikstad, Hvaler, Halden, Sarpsborg, Aremark, Askim, Eidsberg, Marker, Rakkestad, Rømskog, Trøgstad Beredskap 7: Hamar, Løten, Stange, Ringsaker Beredskap 8: Eidskog, Grue, Kongsvinger, Sør-Odal, Våler, Åsnes Beredskap 9: Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil, Åmot Beredskap 10: Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga, Tynset Beredskap 11: Etnedal, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Nord-Odal Beredskap 12: Gausdal, Lillehammer, Ringebu, Sør-Fron, Øyer Beredskap 13: Dovre, Lesja, Lom, Nord-Fron, Sel, Skjåk, Vågå Beredskap 14: Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gran, Jevnaker, Lunner, Nordre Land, Søndre Land Beredskap 15: Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Ål Beredskap 16: Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag Beredskap 17: Hole, Ringerike, Modum, Krødsherad, Sigdal Beredskap 18: Drammen, Hurum, Lier, Røyken, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Svelvik
[Show full text]
Fylkesmannens Kommunebilde Evje Og Hornnes Kommune 2013
Fylkesmannens kommunebilde Evje og Hornnes kommune 2013 Innhold 1 Innledning 3 2 Planlegging og styring av kommunen 4 2.1 Demografi 4 2.2 Likestilling 5 2.3 Økonomi og økonomistyring 8 2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger 12 3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 14 3.1 Barnehage 14 3.2 Tidlig innsats 18 3.3 Utdanning 19 3.4 Vergemål 25 3.5 Byggesak 26 3.6 Folkehelse og levekår 27 3.7 Barneverntjenesten 29 3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste 32 3.9 Helsetjenester 33 3.10 Tjenester i sykehjem 35 3.11 Velferdsprofil 37 3.12 Arealplanlegging 39 3.13 Forurensning 40 3.14 Landbruk 41 Side: 2 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 1 Innledning Kommunebilde, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommuner i Aust-Agder, er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Det gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom. Fylkesmannen er opptatt av at kommunene kan løse sine oppgaver best mulig og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunene har et best mulig beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument. Kommunebilde er inndelt i tre 1. Innledning 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunalplanlegging. Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunen og bør brukes aktivt i kommunen – ikke minst av de folkevalgte.
[Show full text]
KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO 2019-2030 Samfunnsdel (Vedtatt 12.6.2019) Visjon for Nordre Follo Kommune
Ski kommune KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO 2019-2030 Samfunnsdel (Vedtatt 12.6.2019) Visjon for Nordre Follo Kommune I juni 2018 vedtok fellesnemnda for Nordre Follo en oppgradering av Østfoldbanen gjør kommunen mer visjon for den nye kommunen. tilgjengelig og attraktiv. NORDRE FOLLO – NÆR OG NYSKAPENDE Å skape en ny kommune gir oss mulighet til å utvikle sterke fagmiljøer og nye måter å jobbe på. Samarbeid Visjonen skal inspirere og gi retning for hvor vi vil med mellom kommune, innbyggere, frivillighet og den nye kommunen. næringsliv, regionale og statlige aktører er viktig. De Forord Arealdelen beste løsningene skaper vi sammen. I tillegg til samfunnsdelen består kommuneplanen av Nær en arealdel med plankart og planbestemmelser. Ski Vi utvikler trygge og grønne nærmiljøer med Oppegård og Ski har inngått en avtale om å etablere Ski og Oppegård er på vei mot Nordre Follo kommune. og Oppegård har jobbet med overordnet strategi for gode kommunale tjenester som oppleves som Nordre Follo kommune. Det å slå sammen to store organisasjoner byr på utbygging, arealbruk og planbestemmelser. lett tilgjengelige. Vi legger til rette for samarbeid spennende og krevende utfordringer og muligheter. I tillegg har den enkelte kommune vurdert konkrete med lag og foreninger og videreutvikler et levende I avtalen er det formulert fire hovedmål : Arbeidet med et nytt felles styringsdokument – en innspill og behov for å endre bruken av arealer. lokaldemokrati. Vi utvikler lokalsamfunn med et kommuneplan - har gitt gode faglige og politiske godt tilbud innen idrett og kultur, og legger til rette • Nordre Follo kommune gir et godt, likeverdig og diskusjoner og lagt grunnlaget for en ny organisasjon.
[Show full text]
Søknad Solhom
Konsesjonssøknad Solhom - Arendal Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV 1 Desember 2012 Forord Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhånds- tiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning fra Arendal transformatorstasjon i Froland kommune til Solhom kraftstasjon i Kvinesdal kommune. Ledningen vil etter ombyggingen kunne drives med 420 kV spenning. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommuner i Aust-Agder og Åseral og Kvinesdal kommuner i Vest-Agder. Oppgraderingen av 300 kV- ledningen til 420 kV på strekningen Solhom – Arendal er en del av det større prosjektet ”Spennings- oppgraderinger i Vestre korridor” og skal legge til rett for sikker drift av nettet på Sørlandet, ny fornybar kraftproduksjon, fri utnyttelse av kapasiteten på nye og eksisterende mellomlandsforbindelser og fleksibilitet for fremtidig utvikling. Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til behandling. Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO e-post: [email protected] Saksbehandler: Kristian Marcussen, tlf: 22 95 91 86 Spørsmål vedrørende søknad kan rettes til: Funksjon/stilling Navn Tlf. nr. Mobil e-post Delprosjektleder Tor Morten Sneve 23903015 40065033 [email protected] Grunneierkontakt Ole Øystein Lunde 23904121 99044815 [email protected] Relevante dokumenter og informasjon om prosjektet og Statnett finnes på Internettadressen: http://www.statnett.no/no/Prosjekter/Vestre-korridor/Solhom---Arendal/ Oslo, desember 2012 Håkon Borgen Konserndirektør Divisjon Nettutbygging 2 Sammendrag Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil bedre forsyningssikkerheten og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet.
[Show full text]
Musk Compounds in the Nordic Environment
Musk Compounds in the Nordic environment Musk Compounds in the Nordic environment Betty Bügel Mogensen, Gunnar Pritzl, Suresh Rastogi, Ola Glesne, Britta Hedlund, Juha-Pekka Hirvi, Alf Lundgren & Albert Sigurdsson TemaNord 2004:503 Musk Compounds in the Nordic environment TemaNord 2004:503 © Nordic Council of Ministers, Copenhagen 2004 ISBN 92-893-0981-4 ISSN 0908-6692 Print: Ekspressen Tryk & Kopicenter Copies: 400 Printed on paper approved by the Nordic Environmental Labelling. This publication may be purchased from any of the sales agents listed on the last page. Nordic Council of Ministers Nordic Council Store Strandstræde 18 Store Strandstræde 18 DK-1255 Copenhagen K DK-1255 Copenhagen K Phone (+45) 3396 0200 Phone (+45) 3396 0400 Fax (+45) 3396 0202 Fax (+45) 3311 1870 www.norden.org Nordic Environmental Co-operation Environmental co-operation is aimed at contributing to the improvement of the environment and forestall problems in the Nordic countries as well as on the international scene. The co- operation is conducted by the Nordic Committee of Senior Officials for Environmental Affairs. The co-operation endeavours to advance joint aims for Action Plans and joint projects, exchange of information and assistance, e.g. to Eastern Europe, through the Nordic Environmental Finance Corporation (NEFCO). The Nordic Council of Ministers was established in 1971. It submits proposals on co-operation between the governments of the five Nordic countries to the Nordic Council, implements the Council's recommendations and reports on results, while directing the work carried out in the targeted areas. The Prime Ministers of the five Nordic countries assume overall responsibility for the co-operation measures, which are co-ordinated by the ministers for co-operation and the Nordic Co-operation committee.
[Show full text]
Fagrapport Sykehuset Innlandet Deltema 6 Infrastruktur
ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2020 HELSE SØR-ØST RHF SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET - DELTEMA INFRASTRUKTUR OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A209187 - VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1.0 2020-12-03 Fagrapport Øystein Berge Marius Fossen Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 2 DELTEMA INFRASTRUKTUR DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet Deltema Infrastruktur Dato: 03.12.2020 Utgave: Endelig Oppdragsgiver: Helse Sør-Øst RHF Kontaktperson hos Rune Aarbø Reinaas Helse Sør-Øst RHF: Konsulent: COWI AS og Vista Analyse Prosjektleder hos Øystein Berge, COWI konsulent: Utarbeidet av: Øystein Berge Sidemannskontroll: Marius Fossen Godkjent av: Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 3 DELTEMA INFRASTRUKTUR INNHOLD 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Alternativene 6 2.3 0-alternativet 7 3 Metode og kunnskapsgrunnlag i denne fagrapporten 8 4 Dagens situasjon og beskrivelse av 0-alternativet 9 5 Konsekvenser av ulike alternativer 11 5.1 Alternativ Biri-Hamar 11 5.2 Alternativ Biri-Elverum 11 5.3 Alternativ Moelv-Lillehammer 12 5.4 Alternativ Moelv-Gjøvik 13 5.5 Alternativ Brumunddal-Lillehammer 13 5.6 Alternativ Brumunddal-Gjøvik 14 6 Samlet vurdering 15 7 Bibliography 16 SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 4 DELTEMA INFRASTRUKTUR 1 Sammendrag Det er lite som skiller alternativene fra hverandre. Alle stedene utnytter eksisterende og kommende infrastrukturen på en god måte. Alle alternativene for Mjøssykehuset vil utnytte den nye E6en, men kun Moelv og Brumunddal kan utnytte kan jernbaneforbindelsen, og kommer derfor bedre ut. Blant de fire byene som er aktuelle for akuttsykehus har alle jernbanetilgang. Men hyppigst avganger er det på Hamar og i Lillehammer.
[Show full text]
Edu Immigration ACCEPTED.Pdf (882.2Kb)
ARTICLE Does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform / Henning Finseraas, Øyvind Søraas Skorge, Marte Strøm VERSION: POST PRINT/GREEN OPEN ACCESS This document is the author’s post print (final accepted version). The document is archived in the institutional archive of Institute for Social Research. The final publication is available in: Electoral Studies 2018, / DOI: 10.1016/j.electstud.2018.06.009 does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform∗ Henning Finseraas,y Øyvind Skorge,z and Marte Strømx Accepted for publication in Electoral Studies July 2, 2018 Abstract Empirical research consistently finds that people with high education have more liberal immigration attitudes. To what extent this relationship reflects a causal effect of education is, however, largely unknown. We rely on the staggered introduction of a major Norwegian education reform to get exogenous variation in respondents’ level of education. The reform lifted the bottom of the education distribution by increasing the compulsory years of education by two years. We find no significant differences in immigration attitudes between those who were educated in the old and the new education system. Our results suggest that if education has a causal effect on immigration attitudes, it is likely to operate on other education margins. ∗We would like to thank seminar participants at the Institute for Social Research, Frisch Center for Economic Research, and University of Bergen for comments on a previous draft of the paper. Funding from the Research Council of Norway is acknowledged (grant no. 270687). yInstitute for Social Research, Oslo, P.O. Box 3233 Elisenberg, 0208 Oslo, Norway.
[Show full text]
Early Silurian Oceanic Episodes and Events
Journal of the Geological Society, London, Vol. 150, 1993, pp. 501-513, 3 figs. Printed in Northern Ireland Early Silurian oceanic episodes and events R. J. ALDRIDGE l, L. JEPPSSON 2 & K. J. DORNING 3 1Department of Geology, The University, Leicester LE1 7RH, UK 2Department of Historical Geology and Palaeontology, SiSlvegatan 13, S-223 62 Lund, Sweden 3pallab Research, 58 Robertson Road, Sheffield $6 5DX, UK Abstract: Biotic cycles in the early Silurian correlate broadly with postulated sea-level changes, but are better explained by a model that involves episodic changes in oceanic state. Primo episodes were characterized by cool high-latitude climates, cold oceanic bottom waters, and high nutrient supply which supported abundant and diverse planktonic communities. Secundo episodes were characterized by warmer high-latitude climates, salinity-dense oceanic bottom waters, low diversity planktonic communities, and carbonate formation in shallow waters. Extinction events occurred between primo and secundo episodes, with stepwise extinctions of taxa reflecting fluctuating conditions during the transition period. The pattern of turnover shown by conodont faunas, together with sedimentological information and data from other fossil groups, permit the identification of two cycles in the Llandovery to earliest Weniock interval. The episodes and events within these cycles are named: the Spirodden Secundo episode, the Jong Primo episode, the Sandvika event, the Malm#ykalven Secundo episode, the Snipklint Primo episode, and the lreviken event. Oceanic and climatic cyclicity is being increasingly semblages (Johnson et al. 1991b, p. 145). Using this recognized in the geological record, and linked to major and approach, they were able to detect four cycles within the minor sedimentological and biotic fluctuations.
[Show full text]
Lasting Legacies
Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
[Show full text]
Forskrift Om Skolerute for Viken Skoleåret 2021-2022
Forskrift om skolerute for Viken skoleåret 2021-2022 Forskrift gitt med hjemmel i opplæringslovens §3-2. Vedtatt av fylkestinget i Viken fylkeskommune dato 21.oktober 2020 Skoleruta for skoleåret 2021-2022 for skoler i Hurdal, Eidsvoll, Nes, Aurskog-Høland, Marker, Aremark, Halden, Hvaler, Sarpsborg, Rakkestad, Fredrikstad, Råde, Moss, Våler, Skiptvedt, Indre Østfold, Vestby, Ås, Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Enebakk, Lørenskog, Rælingen, Lillestrøm, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nannestad, Asker og Bærum Skoledager elever Ferier, fridager, kommentarer August 10 Første skoledag: uke 33, onsdag 18.08 September 22 Oktober 16 Høstferie: uke 40: f.o.m. mandag 04.10 t.o.m. fredag 08.10 November 21 Onsdag 17.11 Fri for elever, felles plandag for lærere Desember 15 Juleferie f.o.m. onsdag 22.12 Januar 21 Juleferie t.o.m. søndag 02.01 Februar 15 Vinterferie uke 8: f.o.m. mandag 21.02 t.o.m. fredag 25.02 Mars 23 April 15 Påskeferie f.o.m lørdag 09.04 t.o.m. mandag 18.04 Mai 20 Fri/helgedag: 17.05, 26.05 Juni 12 Fri 06.06 Siste skoledag: fredag 17.06 Sum 190 Offentlige fridager: Søndag 01.05 Tirsdag 17.05 Torsdag 26.05 Kr. Himmelfartsdag Mandag 06.06 2. pinsedag Oslo, 25.06.2020 Skoleruta for skoleåret 2021-2022 for skoler i Hemsedal, Gol, Ål, Nes i Hallingdal, Hol, Nore og Uvdal, Modum, Flå, Ringerike, Hole, Krødsherad, Sigdal, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker, Kongsberg, Drammen, Lier, Jevnaker og Lunner Skoledager elever Ferier, fridager, kommentarer August 10 Første skoledag: uke 33, onsdag 18.08 September 22 Oktober 16 Høstferie: uke 40: f.o.m.
[Show full text]
Gea Norvegica Geopark NORWAY
Gea Norvegica Geopark NORWAY … the never ending story of landscapes United Nations Gea Norvegica Educational, Scientiﬁc and UNESCO Cultural Organization Global Geopark Front cover photo: MØLEN. Larvik Photo by Johannes Fredriksen What is Gea Norvegica Geopark? Gea Norvegica Geopark is located in southeastern Norway. You can visit the seaside; beautiful coastal landscapes with lots of islands, inlets and low-relief fiords. Or visit the inland, where mountainous landscapes are raising more than 800 m above sea level in the northern part of the Geopark. Between these two different areas, you will find rich agricultural land, small towns, river valleys and forests. These diverse landscapes are also reflecting the unique geological history of Gea Norvegica Geopark; a story 1500 million years long, about impressive old mountain chains, today worn down, a large tropical sea with old forms of life, rifting continents, NORWAY ancient volcanoes and several ice ages. But it is also the story of how man has used the geological resources, from Stone Age to present. The beautiful and varied nature of southern Norway offers lots of activities, like hiking To learn more about us visit: www.geoparken.no in the mountains, fishing, sailing at the coast and paddling along rivers and lakes. Or you can go shopping, visit local museums or one of the climbing parks. Our local Geopark partners are active in cultivating local culture and traditions. Oslo n Through guided tours or on your own, you can experience the unique landscapes of the Geopark. In addition, through leaflets, maps and digital information, you can get a deeper understanding of how the landscapes was formed through this long geological history and how society has developed based upon resources like soils, limestone, iron and other elements.
[Show full text]
Status, Utfordrings- Og Intensjonsbilde
Status, utfordrings- og intensjonsbilde Mulighetsutredning kommunestruktur Evenes, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lødingen, Skånland og Tjeldsund Innhold Sammendrag ........................................................................................................................................... 7 1 Regjeringens mål for kommunereformen ....................................................................................... 9 2 Regjeringens kriterier for god kommunestruktur ......................................................................... 10 ................................................. 10 4 Kartlegging og analyse demografiske og sosioøkonomiske forhold ............................................. 11 4.1 Befolkningsutvikling .............................................................................................................. 11 4.2 Befolkningssammensetning .................................................................................................. 13 4.3 Privat og offentlig sysselsetting ............................................................................................. 15 4.4 Næringssammensetting ........................................................................................................ 16 4.5 Flyttemønster i kommunene ................................................................................................. 20 4.6 Avstand, kommunikasjon og senterfunksjoner ..................................................................... 22 4.7 Lokalisering og arealbruk .....................................................................................................
[Show full text]