Temanotat Bærekraftig Transport
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
TEMANOTAT BÆREKRAFTIG TRANSPORT Oppdrag Områdereguleringsplan for Seiersted, Ullerudsletta og Dyrløkke Underprosjekt utredning av tiltak for å redusere utslipp fra transport i Drøbak sentrum Kunde Frogn kommune Av Marius Gurholt, Robin Åkebrand og Frida Andersson TEMANOTAT BÆREKRAFTIG TRANSPORT DRØBAK 1. Målsetning - Sikre at planlagt delområde legger til rette for bærekraftig transport, med fokus på sykkel, gange samt kollektiv og utslippsfri transport. Planprogrammet gir en klar føring med prioritering av myke trafikanter, der gående og syklende har første og andreprioritet, framfor kollektivtrafikk, varetransport og privatbilister. - Tiltakene som foreslås er anvendelige for andre områder i Drøbak kommune, slik at overføringsverdien eller nytteverdien av temanotat øker. - Viktige tema for å undersøke målsetninger o Hva som er realistisk å oppnå i dag og fremover o Hvilke virkemidler er tilgjengelige for kommunen 1/20 Rambøll Norge AS Arkiv ref.: L:\1350018792\6-LEVER\62-Reguleringsforslag levert 10.07.17\06_Temanotat bærekraftig transport.docx NO 915 251 293 MVA 1.1 Innhold 1. Målsetning .................................................................................................................................................................. 1 1.1 Innhold ..................................................................................................................... 2 2. Konklusjon .................................................................................................................................................................. 3 3. Datagrunnlag og metode ............................................................................................................................................ 4 4. Overordnede planer og mål......................................................................................................................................... 5 5. Situasjon og utfordringer ............................................................................................................................................ 5 5.1 Utvikling – Reisevaner, befolkningsøkning og fortetting .................................................. 6 5.2 Trender innenfor mobilitet – Et større mulighetsrom ....................................................... 7 6. Mulige tiltak med virkemidler ................................................................................................................................... 10 6.1 God og trygg fremkommelighet syklister og gående ..................................................... 10 6.1.1 Tiltak for økt gang- og sykkelandel ............................................................................ 11 6.2 Effektivt og praktisk kollektivt busstilbud .................................................................... 12 6.2.1 Videre om samspillet mellom kollektivtransport, sykkel og gange .................................. 13 6.3 Tilrettelegging for bildelingsløsninger ......................................................................... 15 6.4 Parkering og bomring ............................................................................................... 17 7. Tilleggstemaer på bærekraftig byutvikling ............................................................................................................... 18 7.1 Fossilfri anleggsplass og fornybar byggvarme .............................................................. 18 7.2 Autonom transport ................................................................................................... 18 7.3 Innfartsparkering ..................................................................................................... 19 7.4 Fornybare brensel .................................................................................................... 19 7.5 Mulig effekt av tiltak ................................................................................................. 20 2 2. Konklusjon Fremtidens Drøbak er mer kompakt, interessant, trygt og tilrettelagt for innbyggernes behov. Potensialet for å få transport over på gange og sykkel er utnyttet, samtidig som motorisert transport reduseres til et minimum og resterende motorisert transport avkarboniseres. I transformasjonen av området Dyrløke, Ullerudsletta og Seiersten demonstreres og utvikles det bærekraftige konsepter for bolig, næring og transport i kombinasjon, som gjør at det blir tydelig hvilke konsepter som bidrar til bærekraftig utvikling. Dette vil være en katalysator for endring, og gi selvforsterkende effekter, som og bidrar til å dra andre områder av byen i en grønn retning. Sentrale momenter i studiet: - Hvordan andelen syklende skal økes for området og kommunen som helhet. Dette må være enklere i hverdagen og gi en bedre opplevelse, noe som synliggjøres med konkrete tiltak. - Vise hvordan samspillet mellom sykkel og kollektivt skal bedres, der prinsipper og konsepter for dette presenteres. Momenter rundt gange tas inn i områdeplanen som utarbeides parallelt. - Kollektivtransport vil integreres med nye innovative mobilitetskonsepter, og gjøre dette mer attraktivt. - Behovet for parkering reduseres kraftig frem mot 2030. Dette bør innarbeides i parkeringsregulativ, og redusere tilgangen i størst mulig grad da det eksisterer gode alternativ til privat bileierskap. - Behovet for å eie bil vil reduseres ettersom alternative mobilitetskonsepter vil gi innbyggere muligheter for å dekke transportbehov mer effektivt enn i dag. Kommunen kan være med på tilrettelegging av en slik overgang. Oppsummering av viktige tiltak Rollen til Frogn som regulator og pådriver for avkarbonisering er viet stort fokus da potensialet for å gjøre en forskjell er høyt. Dette henger sammen med de ambisjonene kommunen har som helhet, og det er viktig at det utvikles planer og strategier som er omforent og trekker i samme retning. 3 3. Datagrunnlag og metode Det er innhentet underlag på reisevaner, kommunale planer og teknologitrender. For å gi beskrivelse av tiltak er det benyttet, rapporter, best practice-beskrivelser og egen erfaring for tiltak og virkemidler. Underlag for rapport: - Reisevaner (reisevaneundersøkelse Akershus, RUTER rapport 1015:2) - Kommunestyremelding om pendling Frogn 2014 - M2016 morgendagens mobilitetsløsninger – Ruter - Områdereguleringsplan Vestby, Vedlegg 12, parkeringsanalyse og for Frogn- tilbud - Skoleveiplan Drøbak skole - Attraktiv skolevei - Automotive revolution, Mckinsey&company - The future og mobility, Deloitte - Clean disruption- why conventional energy and transportation will be obsolete by 2030, Tony Seba foredrag Swedbank Oslo 2016 Parallelt arbeid som bør koordineres. - Tiltak skal kunne utnyttes i klimagassregnskap. 2017-regnskap er påbegynt. - Parkeringsstrategi for Drøbak er bestilt og momenter som berører denne fremkommer i avsnitt 6.4. - Plan for trygg skolevei er et sentralt satsningsområde, og de momenter som omhandler dette fremheves og i 6.1. Avgrensning av tema: - Tungtransport ikke et tema. Privatbilisme (lett trafikk) er hovedfokuset innenfor motorisert transport. - Varetransport vil kommenteres, men vil ikke utredes i detalj. 4 4. Overordnede planer og mål Frogn kommune: «Det overordnede målet for «Klima og energi» i Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025, er å halvere det totale klimagassutslippet innen 2030, sett i forhold til 1991-nivået.» CO2 utslipp 2015 per kilde 30 25 20 15 10 1000 tonn CO21000 tonn 5 0 Figur 1: CO2-utslipp etter kilde i Drøbak 2015. Samferdselsdepartementet: «Vekst i persontransport skal skje med kollektivt, sykkel og gange i storbyer. Dette er basert på en erkjennelse av at det ikke er mulig å bygge seg ut av kapasitets- og miljøproblemene som en trendutvikling vil gi.» 5. Situasjon og utfordringer Området skal utvikles fra et typisk 70- tallsområde med liten grad av funksjonsblanding, der bilavhengighet er en konsekvens av denne metodikken for byplanlegging. Det er en høy andel bilbruk for reiser Drøbak, der lokale utslipp, støy og kø er problemer i tillegg til klima. Akershus hadde i 2009 en sykkelandel på 3,1 %. Ut fra de RVU-tallene (Den nasjonale reisevaneundersøkelsen) som nå er tilgjengelig (2013/14), anslås det at sykkelandelen i 2013 er ca. 3,4 % for Akershus. RVU for 2013/14 angir at det er 0,15 sykkelturer per dag per person i landsgjennomsnitt. Tallet for Akershus er ca. 0,11. Det ønskes å transformere dette området til et moderne bo/ og næringsområde der økt fortetting og multifunksjonalisme prioriteres. Noe som og fører til et redusert transportbehov. 5 Figur 1; Dagens bussruter Kollektivtilbudet er under utvikling, og det er flere gode alternativer for pendling, og det forventes en økning av kollektivreiser, grunnet forbindelser til Ski og Ås som igjen har gode forbindelser med tog. Fortetting rundt knutepunkt er et viktig bidrag til dette for Dyrløkke, Ullerudsletta og Seiersten. I «Kommunestyremelding om pendling» er det mye viktig informasjon som bør trekkes fram. - Ruter signaliserer at de vil satse på Dyrløkke som knutepunkt og for lokalisering av mulig framtidig bussterminal - Ca. 50 % pendler mot Ski og Ås. Dette er viktige regionale knutepunkt som har potensial for forbedring når det gjelder rute. Mange kjører i dag til pendlerparkering på Måna (6 min buss fra Dyrløkke) - Det er identifisert et behov for bildeling for å redusere behov for bil nummer én og to. Formål med disse reisene er hovedsakelig større handels- og fritidsreiser. For skoleveier er det utført et arbeid – Skoleveiplan for Drøbak som kan bygges videre på. Det anslås at transformasjonen av det aktuelle