DOCSLIB.ORG

Fra "Nesten Utdødd" Til Standsprivilegium

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fra Kristine Worseth Fra "nesten utdødd" til Kristine Worseth Kristine standsprivilegium. Den norske adelen 1513-1591. Masteroppgave i historie Veileder: Erik Opsahl Masteroppgave Trondheim, mai 2016 Fra "nesten utdødd" til standsprivilegium. Den norske adelen 1513-1591. adelen Den norske utdødd" til standsprivilegium. "nesten Fra NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Kristine Worseth Fra "nesten utdødd" til standsprivilegium. Den norske adelen 1513-1591. Masteroppgave i historie Veileder: Erik Opsahl Trondheim, mai 2016 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Forsidebildet er hentet fra "Den nye begynnelsen: 1520-1660" av Øystein Rian. Bind 5. i Helle, K.(red.) Aschehougs Norges historie. Oslo: Aschehougs & Co 1995. Bildet viser våpenskjoldene til adelsfamiliene Galle(t.v.) og Bjelke(t.h.). Galleslekta var en av de gamle norske høyadelsslektene som fortsatt eksisterte på 1500-tallet. Bjelkeslekta ble en av de nye norske høyadelslektene i Norge via ekteskapet mellom Jens Tillufssøn Bjelke og Lucie Nilsdatter(datter av Nils Henriksson Gyldenløve og Inger Ottedatter Rømer) omlag 1540. DTWKFKW ii Forord Arbeidet med denne masteroppgaven har vært en lang og krevende prosess, men også to spennende og lærerike år. Da jeg startet på masterstudiet hadde jeg ingen bestemt mening om hva temaet for oppgaven skulle være, men jeg håpte at den planlagte presentasjonen av mulige tema fra foreleserne ville by på en mulighet. Min tidligere foreleser i middelalderhistorie/tidlig nåtid, Erik Opsahl, presenterte et tema jeg fattet interesse for, nemlig den norske adelens standsprivilegium fra 1582. Jeg har alltid vært fasinert av adel, og særlig den norsk som jeg hadde hørt forsvinnende lite om, særlig ikke fra denne perioden. For å gjøre en lang historie kort, etter en samtale og nærmere diskusjon om temaet bestemte jeg meg for gjøre privilegiebrevet fra 1582 til tema for min masteroppgave, og Erik Opsahl sa seg villig til å veilede meg i arbeidet. Min første takk går derfor til ham som presenterte meg for temaet, hjalp meg med å formulere prosjektbeskrivelsen, kom med tilbakemeldinger gjennom hele prosessen, hjalp meg å finne kilder, besvarte spørsmål om smått og stort, og konstruktivt diskuterte flere av funnene/påstandene mine. Min andre takk går til Dr. Gabriele Greindl ved Ludwig-Maximilian Universität i München. Under ERASMUS oppholdet mitt i 2014 studerte jeg bayersk stenderhistorie, og vi hadde flere givende samtaler om norsk-bayerske forbindelser i middelalderen. Dette inspirerte meg til å benytte bayersk historie som komparasjonsgrunnlag for mine undersøkelser, og hun hjalp meg med å anbefale og finne relevant litteratur for arbeidet mitt, og besvarte alle spørsmål jeg hadde underveis. Jeg vil også rette en stor takk til Magne Njåstad for hjelp med transkribering og Marek Thue Kretschmer for hjelp med latinske oversettelser. Sist, men langt fra minst, vil jeg rette en stor takk til min familie som har holdt ut med meg i disse to årene. Særlig takk til min mor som i to år ofret mesteparten av spisebordet til den voksende haugen med bøker og papirer, og som leste korrektur på arbeidet mitt. Takk til min onkel som lot meg okkupere leiligheten hans i siste måned av arbeidet, og takk til min gode venn John Boudewijn som hjalp meg med å skaffe bøkene jeg trengte fra tyske Amazon da de slo seg vrange. Jeg hadde ikke kommet i mål uten dere. Levanger mai 2016 Kristine Worseth iii iv Innholdsfortegnelse Forord ......................................................................................................................................iii Innholdsfortegnelse ..................................................................................................................v 1. Innledning 1.1. Tema ........................................................................................................................1 1.2. Problemstilling og oppgavens struktur ....................................................................1 1.3. Avgrensninger .........................................................................................................3 1.4. Kilder ......................................................................................................................3 1.5. Synet på den norske adelen og dens privilegiebrev i norsk historiografi ...............4 1.6. Teori ........................................................................................................................7 1.7. Metodiske betraktninger .......................................................................................12 1.7.1. Kvalitativ metode .................................................................................. 13 1.7.2. Komparativ metode ................................................................................14 1.7.3. Begrepene adel og aristokrati .................................................................15 1.7.4. Adelens nasjonalitet ...............................................................................17 2. 1513: "adelen vti Norge er fast vddøet" 2.1. Innledning ..............................................................................................................19 2.2. Møtet i København og Kristian 2.s håndfestning ..................................................19 2.3. Hva ønsket de norske riksrådene og hva fikk de? .................................................20 2.4. Var den norske adelen nesten utdødd? ..................................................................22 2.5. "Adel" - et nytt ord ................................................................................................25 2.6. Innfødte og inngiftede menn - Fredrik 1.s norske håndfestning av 1524..............29 3. 1548: Kristian 3. avviser adelens petisjon 3.1. Innledning .............................................................................................................35 3.2. Den norske adelen under Kristian 3. .....................................................................35 3.2.1. Politiske omveltninger: Norgesparagrafen og tapet av det norske riksrådet ..................................................................................................35 3.2.2. Identitetsoppfatning, religiøs og demografiske utvikling etter 1537 .....39 v 3.2.3. Økonomiske endringer som følge av reformasjonen ..............................42 3.3. Hyllingen i Oslo 1548 ...........................................................................................43 3.3.1. Kongehyllingens politiske funksjon .......................................................44 3.3.2. Tenkeseddelen fra kong Kristian 3. til prins Fredrik ..............................45 3.3.3. Adelens petisjon .....................................................................................47 3.4. Kristian 3.s avslag .................................................................................................50 4. 1582: Det norske standsprivilegiet 4.1. Innledning .............................................................................................................55 4.2. Fredrik 2.s politikk og forholdet til den norske adelen .........................................55 4.3. Adelsmøtet i Oslo 25. Januar 1582 .......................................................................59 4.3.1. Privilegiebrevet av 14. februar 1582 ......................................................60 4.3.2. Analyse av privilegiet .............................................................................61 4.4. Privilegiet - et strategisk valg? ..............................................................................68 5. 1591: Nytt privilegiebrev 5.1. Innledning ..............................................................................................................73 5.2. Formynderregjeringen 1588-1596 .........................................................................73 5.3. Kristian 4.s hylling i Oslo 8. Juni 1591 .................................................................78 5.3.1. Analyse av adelens petisjon og det påfølgende privilegiebrevet ............79 5.4. Den norske adelens situasjon ved århundreskiftet ................................................90 6. Komparasjon mellom norsk og bayersk adel på 1500-tallet 6.1. Innledning .............................................................................................................93 6.2. Den bayerske adelens sammensetning og organisasjon rundt år 1500 .................94 6.3. Formynderregjeringen og den "erklærte landsfriheten" av 1508 ..........................97 6.4. Albrecht 5, adelsopposisjonen og "edelmannsfriheten" av 1557 ..........................99 6.5. Komparasjon mellom bayersk og norsk adel ......................................................101 6.5.1. Formynderstyret og den erklærte landsfrihet av 1508, sett opp imot formynderstyret og privilegiebrevet av 1591 .......................................101 6.5.2. Edelmannsfriheten 1557 og standsprivilegiet 1582 - to taktiske innrømmelser ........................................................................................103 6.5.3. Den norske adelens mulighet til indre organisering og motstand etter 1537 ......................................................................................................105 vi 7. Konklusjon 7.1. Innledning ...........................................................................................................109
Load more

Recommended publications
  • Katolsk Tidsskrift
    ST OLAV KATOLSK TIDSSKRIFT 7 3. ARGANG 4. FEBRUAR 1961 A V IN NHOLDET : NR MINISTEREN HAR TALT (LEDER) «GUDS GJØGLERE» FASTEN OG VI - EN DRISTIG KATOLSK TENKER - LITTE­ RATUR - KATOLSK FORUMS PROGRAM - BLIKK PÅ TIDEN 3 UTLANDET NESTE NUMMER UTKOMMER 18. FEBRUAR 1961 GUDSTJENESTER PÅ SØN- OG HELLIGDAGER KØBENHAVN — ROM — ASSISI Stille Høy­ OSLO KATOLSKE BISPEDØMME: meise messe under katolsk ledelse. OSLO: St. Olavs kirke, 7.00 11.00 30. april—18. mai (19 dager) 850 danske kroner. Akersvcicn 5. Biskopen og prestegården 8.30 42 5 2 87. Sogneprestkontoret 41 41 61 9.45 m. eng. pr. 3-—21. juli (19 dager) 850 danske kroner. St. Hallvards kirke, Fransiskanerne, 8.30 10.30 17. september—6. oktober (20 dager) 850 danske kroner. Urtegt. 29, tlf. 68 08 68_________ _____ 19.00 Prisene innbefatter alle faste utgifter, også tysk sovevogn. Program SA Domittikus kirke, Dominikanerne, 8.15 11.00 og nærmere opplysninger fra reiselederen: Ncuberggt. 15, tlf. 5 5 07 71 9.30 Var Frue Villas kapell, Montebello, 8.30 PASTOR D’AUCHAMP Ullernchausséen 52, tlf. 5 5 81 21 Aakirkeby, Grefsen kapell, Gladsvei 23, tlf. 2123 5 5 9.30 Danmark. Lunden kapell, Trondheimsv. 309, 9.00 tlf. 21 25 87 ARENDAL: St. Franciskus kirke, 8.00 10.45 Bryggerimester Hoflmayrs og hustrus legat Tyholmen, tlf. 2209 8.00 10.30 til beste for ubemidlet katolsk mannlig ungdoms oppdragelse BERGEN: St. Pauls kirke, Christiesgt. 16, tlf. 15410______ 9.00 og undervisning. Ansøkning om å komme i betraktning ved utdeling Vår Frue kirke, Hclleveien 9.30 (eller fornyelse av tidligere utdeling) av legatets midler må sendes DRAMMEN: St.
    [Show full text]
  • Masteroppgave Omslag
    Sondre Larsen Hirth Sondre Larsen Hirth Larsen Sondre "...kongens høire haand, Danmarks sande lys." En studie om Eske Billes tjenesteideal 1528-1537 Masteroppgave i historie Masteroppgave Veileder: Erik Opsahl Trondheim, mai 2016 "...kongens høire haand, Danmarks sande lys." høire "...kongens NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Sondre Larsen Hirth "...kongens høire haand, Danmarks sande lys." En studie om Eske Billes tjenesteideal 1528-1537 Masteroppgave i historie Veileder: Erik Opsahl Trondheim, mai 2016 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier Omslagsbilde: Scholeusstikket fra 1581 i farger. Tegnet av Hieronymus Scholeus. Prosjektbryggen Sitat brukt i oppgavens tittel er hentet fra en oversettelse av Eske Billes liktale: J.O Wahl, «Esge Bilde. Lensherre paa Bergenhus 1529-37», i , Bergens historiske forenings skrifter nr.33, 1927 i Forord Å skrive en masteroppgave har vært en krevende, men lærerik prosess. Det endelige produktet viser på ingen måte de utallige timene med lesing, skriving, sletting og omskriving som ligger bak arbeidet. Men det som står igjen er det beste resultatet av et langt og intens arbeid. Det har på mange måter vært givende å få arbeide som en historiker og bidra til forskningen. Det er ingenting som fascinerer meg mer enn å komme nærmere fortiden og forstå den bedre. En kan spørre seg selv hvilken profesjonsrelevans min masteroppgave har. Læreplanen for historie som fellesfag inneholder kompetansemål hvor det står at elever skal finne og vurdere historisk materiale og bruke det i egne historiske framstillinger. 1 Dette er arbeid jeg selv har utført i masteroppgaven, noe som vil gjøre det enklere for meg å lage gode undervisningsopplegg for elevene der de skal finne og bruke historiske kilder.
    [Show full text]
  • Mellan Slott Och Slagg Vänbok Till Anders Ödman Gustin, Ingrid; Hansson, Martin; Roslund, Mats; Wienberg, Jes
    Mellan slott och slagg vänbok till Anders Ödman Gustin, Ingrid; Hansson, Martin; Roslund, Mats; Wienberg, Jes 2016 Document Version: Förlagets slutgiltiga version Link to publication Citation for published version (APA): Gustin, I., Hansson, M., Roslund, M., & Wienberg, J. (Red.) (2016). Mellan slott och slagg: vänbok till Anders Ödman. (Lund Studies in Historical Archaeology; Vol. 17). Institutionen för arkeologi och antikens historia, Lunds universitet. Total number of authors: 4 General rights Unless other specific re-use rights are stated the following general rights apply: Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. • Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal Read more about Creative commons licenses: https://creativecommons.org/licenses/ Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. LUND UNIVERSITY PO Box 117 221 00 Lund +46 46-222 00 00 Lund Studies in Historical Archaeology 17 Mellan slott och
    [Show full text]
  • The Distribution of Silver Specimens from the Kongsberg Silver Mines, Norway, 17Th and 18Th Centuries
    The distribution of silver specimens from the Kongsberg Silver Mines, Norway, 17th and 18th centuries B.I. Berg & F.S. Nordrum Berg, B.I. & Nordrum, F.S. The distribution of silver specimens from the Kongsberg Silver Mines, Nor- way, 17th and 18th centuries. In: Winkler Prins, C.F. & Donovan, S.K. (eds.), VII International Sympo- sium ‘Cultural Heritage in Geosciences, Mining and Metallurgy: Libraries - Archives - Museums’: “Museums and their collections”, Leiden (The Netherlands), 19-23 May 2003. Scripta Geologica Special Issue, 4: 14-19, 3 figs.; Leiden, August 2004. B.I. Berg & F.S. Nordrum, Norwegian Mining Museum, P.O. Box 18, NO-3602 Kongsberg, Norway ([email protected]; [email protected]). Key words — Silver, specimens sales, collections, history, Norway. Specimens of native silver from the Kongsberg mines in Norway are world famous and have been distri- buted through sales and gifts during the whole period of mining from 1623 to 1958. Names of customers, the number of sold specimens and their silver content are documented in accounts which are preserved back to the 1620s. The Danish-Norwegian kings received the largest amounts of silver specimens. Contents Introduction ..................................................................................................................................................... 14 Sales-lists ........................................................................................................................................................... 14 Conclusions ....................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Tormod Torfæus (1636–1719)* Et Møte Med Historien Under Eneveldet Ved Publiseringen På Norsk Av Hans Historia Rerum Norvegicarum (1711)1
    CM 2009 ombrukket4_CM 04.02.10 10.36 Side 187 Tormod Torfæus (1636–1719)* Et møte med historien under eneveldet ved publiseringen på norsk av hans Historia rerum Norvegicarum (1711)1 Øystein Rian I Norge er middelalderen både nærmere og fjernere enn i andre land, nærmere fordi tidlig nytid ruver så lite i bevisstheten, fjernere fordi den gamle norske eliten ble knekket ved overgangen til tidlig nytid. Og dermed gled middelaldereliten ned i his- toriens halvmørke. Henrik Wergeland kalte denne overgangen for den falske lodning, det har han fått mye kritikk for, men at det var et nytt metall som ble føyd inn, det kan ikke bestrides. Prestene Absalon Pederssøn Beyer (1528-75) og Peder Claussøn Friis (1545-1614) var med sine arbeider de siste utøverne av den gamle norske eli- tekulturen.2 De førte videre en historisk og geografisk bevissthet som gikk tapt i den nye dansk-norske eliten. Og så tok det 150 år før Gerhard Schøning tok opp arven etter dem. Men det fantes en missing link. Og han het Tormod Torfæus. Island, som Torfæus kom fra, hadde langt større kontinuitet i sin elite enn Norge hadde i sin. På Island fortsatte tradisjonsoverføringen, og det islandske elitemiljøet av godseiere og geistlige var de viktigste formidlerne. Torfæus fylte det historiske tomrommet i Norge på oppdrag av den kongemakten som hadde tatt knekken på den historiske kontinuiteten her i landet. Dermed satset kongen på den ypperste eks- pertisen når det gjaldt sagatida, og han satte plaster på såret etter det kulturtapet for- gjengerne hans hadde forårsaket. * Artikkelen er et noe revidert foredrag, holdt på årsmøtet i Collegium medievale 10.
    [Show full text]
  • The Distribution of Silver Specimens from the Kongsberg Silver Mines, Norway, 17Th and 18Th Centuries
    The distribution of silver specimens from the Kongsberg Silver Mines, Norway, 17th and 18th centuries B.I. Berg & F.S. Nordrum Berg, B.L & Nordrum, F.S. The distribution of silver specimens from the Kongsberg Silver Mines, Nor• way, 17th and 18th centuries. In: Winkler Prins, CF. & Donovan, S.K. (eds.), VII International Sympo• sium 'Cultural Heritage in Geosciences, Mining and Metallurgy: Libraries - Archives - Museums': "Museums and their collections", Leiden (The Netherlands), 19-23 May 2003. Scripta Geológica Special Issue, 4: 14-19, 3 figs.; Leiden, August 2004. B.L Berg & F.S. Nordrum, Norwegian Mining Museum, P.O. Box 18, NO-3602 Kongsberg, Norway ([email protected]; [email protected]). Key words — Silver, specimens sales, collections, history, Norway. Specimens of native silver from the Kongsberg mines in Norway are world famous and have been distri• buted through sales and gifts during the whole period of mining from 1623 to 1958. Names of customers, the number of sold specimens and their silver content are documented in accounts which are preserved back to the 1620s. The Danish-Norwegian kings received the largest amounts of silver specimens. Contents Introduction 14 Sales-lists 14 Conclusions 19 Reference and other sources 19 Introduction From their opening in 1623, the Kongsberg Silver Mines have been famous for finds of beautiful silver specimens (Berg & Nordrum, 2003). The Kongsberg ore con• sists mainly of native silver occurring in calcite veins. In cavities in the veins the silver has partly been precipitated as wires and crystals. Such specimens have fascinated miners, visitors and collectors throughout the centuries, and have made Kongsberg a world-famous place among mineral collectors.
    [Show full text]
  • Danmark-Norges Len Og Lensmænd 1596-1660
    ,t^ V V Ti \i *-i 'r ./^\ • ^ MÅ¥, v.„ o ^1^^ # I -^ii !)^ 4^^ 1t M V^P^ i.3^ Digitized by the Internet Archive in 2009 With funding from Ontario Council of University Libraries http://www.archive.org/details/danmarknorgeslenOOersl Danmark-Norges Len oa Lensmænd 1596-1660. Ved Kr. Erslev. Udgivet af Samfundet for dansk-norsk Genealogi og Personalhistorie. ^^l^Tf^ Kobenhavn. Hoffensberg- & Traps Etabl. — Kobenhavn. 1885. DL, 1985 K oit Tid efter at jeg i 1879 liavde udgivet min Materialsamling til det danske Lensvæsens Historie i det sextende Aarlmndrede^, ind- samlede jeg Oplysninger til derpaa at bygge en lignende Udsigt over Lenenes Forhold lige til Enevældens Indførelse. Jeg tænlvte mig, at Lensvæsenet i det syttende Aarhundrede vilde vise sig lige saa lære- rigt for Brydningerne mellem Kongen og Adelen, som Tilfældet havde været i den foregaaende Tid; imidlertid viste en foreløbig Sammen- stilling af det tilvejebragte Materiale snart, at dette ikke var saa: Kongedømmets Reform af Lensvæsenet var i det væsentlige fuldført inden Kristian den fjerdes Tiltrædelse, og i det syttende Aarhundrede drejede Kampen mellem Konge og Adel sig især om andre Spørgs- maal. Da mine Forventninger om et større historisk Udbj^tte saaledes blev skuffede, lod jeg længe mit Materiale henligge ubenyttet, men da Lenenes Historie fi-a 1596 til 1660 dog har Interesse i adskillige Retninger og især fra et personalhistorisk Synspunkt, har jeg nu gjen- nemgaaet Stoffet paa ny og meddeler Resultatet i det følgende. Planen for dette Arbejde er i Hovedtrækkene den samme, jeg- fulgte i > Danmarks Len og Lensmænd 1513 — 1596«. Ved hvert Len angives, hvilke Lensmænd der har haft det inde i det behandlede Tidsrum; for saa vidt deres Embedstid ikke fremgaar med fuld Sik- kerhed af det ofticielle Matei-iale, antydes dette ved, at Aarstallene er satte med Petit.
    [Show full text]
  • De Norske Lensmenn, Fogder Og Sorenskrivere Ble I Sine Stil- Linger
    De norske lensmenn, fogder og sorenskrivere ble i sine stil­ linger. Om lenets innkomster ble den 26. mai fastsatt at det som ikke gikk med til 10nninger og andre faste utgifter, skulle betales inn til statholderen. Noen egentlig ordning med skatte­ vesenet ble det ikke, men det ble utskrevet en 2-maneders skatt som skulle reknes som et avdrag pa den skatt som den svenske konge matte komme til a palegge. Innkrevingen av denne skat­ ten voldte vansker fordi b0ndene mente at de na skulle fritas for skatt. Romsd0lene nektet avgjort a betale skatt. Creutz matte derfor sende et kompani og 50 ryttere dit for a drive pengene inn, og de ble i Romsdal til alt var betalt. Det har sin interesse a se hva denne 2 maneders-skatten brakte inn fra fogdene: Fogden i Namdal, Lars Eriksen, 300 rdl. Fogden 1 Fosen, Eilert Caspersen, 240 ~ rdl. 5 sk. Fogden i Nordm0re, Jakob Jensen, 1460 rdl. Fogden i Romsdal, Iver Jenss0n, 953 rdl. Fogden 1 Orkdal, Jakob Rasmussen, 630 rdl. Fogden i Gauldal, Svend Larss0n, 600 rdl. Fogden 1 Strinda, S0ren Anderss0n, 634 rdl. 6 0re. Fogden i Selbu, Rasmus Jonss0n, 167 rdl. 17 0re. Fogden i Indemen, Lage Hanss0n, 1090% rdl. Pengene ble betalt bade i svensk og dansk mynt. IfI. kvittering fra StiernskOld hadde Creutz kj0pt av Wibe 2 laksen0ter for 40 rdl. De skulle brukes til «kongelig tjeneste». UTSKRIVNING AV SOLDATER Carl Gustav trengte soldater, og han ville sa snart som rad var fa slike fra de nyvunne landskapene. Han hadde all erede i mai skrevet til guvern0ren i Wismar at norske soldater skulle sendes dit.
    [Show full text]
  • Martin Veier Olsen Master.Pdf (8.644Mb)
    Martin Veier-Olsen «…dett land er icke som andre landt Martin Veier-Olsen Danmarck eller Tysland.» Kulturmøter: dansk øvrighet – nordmenn og norske forhold, ca. 1537-1570 Masteroppgave i lektorutdanning i historie Masteroppgave Veileder: Erik Opsahl Trondheim, mai 2017 «…dett land er icke som andre landt Danmarck eller Tysland.» eller landt Danmarck som andre «…dett land er icke NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Martin Veier-Olsen «…dett land er icke som andre landt Danmarck eller Tysland.» Kulturmøter: dansk øvrighet – nordmenn og norske forhold, ca. 1537-1570 Masteroppgave i lektorutdanning i historie Veileder: Erik Opsahl Trondheim, mai 2017 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier Omslagsbildet viser et samtidig kart av Norden, trykt i 1539. Kartet er tegnet av den svenske biskopen Olaus Magnus, som også la til rikelig med illustrasjoner for å symbolisere naturen, samfunnstrekk og folketro. Sitat i oppgavens tittel hentet fra Kristoffer Henrikssøn og Kristoffer Severinssøn, utsendinger fra Trondheim domkapittel, sitt forsvarsbrev til kongen i 1559, trykt i DN IV nr. 1141. i FORORD Da jeg tok på meg tre vikartimer i en Vg3-klasse i min første praksisperiode, måtte jeg lese meg opp på et tema jeg ikke kunne så veldig mye om, nemlig det norske samfunnet før 1814. Jeg kan ikke snakke for 18-åringene i klasserommet, men sjøl utviklet jeg i hvert fall en interesse for hvordan folk i dette førindustrielle samfunnet så verden rundt seg. Veien var derfor kort derfra til foreleseren jeg husket best fra mitt første studieår.
    [Show full text]
  • NORSKE STORGAARDE ' T
    gPh>OLC NORSKE STORGAARDE ' t * NORSKE STORGAARDE AF WLADIMIR MOE KRISTIANIA FORLAGT AF H. ASCHEHOUG & CO. (W. NYGAARD) 1912 DET MALLINGSKE BOGTRYKKER! : INDHOLD BYGDØ KONGSGAARD Side !— 8 BILLEDER: Fagadebillede. — Havesalen i 1814. — Havesalen i 30-Aarene. — Oscarshal Slot. — Udsigt fra Oscarshal. — Havefesten ved Studentermodet i 1852. — Havesalen i 1911. — Fra Parken. — Foran Kongsgaarden. AUSTRAAT 9—15 BILLEDER: Borgen, Tegning af Th. Holmboe. — Austraat med Omgivelser. — Borg- gaarden. — Det Indre af Kapellet. — Midtbygningen. — Indkjørselsportalen. BOEN „ 16—22 BILLEDER Situationsbiliede. — Fasaden. — Dagligstuen i 1860. — Udsigten fra Have- stuen. — Siesta. — Middag i Buegangen. — Sommerdag under Boenfossen. — En liden Laksefisker. BOGSTAD „ 23— 28 BILLEDER: Fapaden. — Festsalen. — Havesalonen. — Fra Porcellænssamlingen. — Ved Bogstadvandet. — Gammelt Billede af Bogstad, efter Maleri af C. A. Lorentzen. '. BORGESTAD . 29—33 BILLEDER: Fasaden. — Borgestad før Ombygningen i 1882. — Dagligstuen. — Borge- stad med Omgivelser. BÆRUMS VERK „ 34-38 BILLEDER: Faqaden. — Den store Salon. — Havesalonen. — Gjesteværelse. — Situa- tionsbillede. :: — EIDSVOLD VERK Side 39—45 BILLEDER Fagaden. — Parti af Salonen. — Staldbygningen med Ridehus og Vogn- remisse. — „Eidsvoldsbygningen“. — „Eidsvoldsbygningen“ i 1814. — Chri- stian Frederiks Arbeidsværelse. — Fra Haven. ' EVJE „ 46-50 BILLEDER Fagaden. — Musiksalonen. — Hjørne i Salonen. — Kontorværelse i den gamle Gaard. — Den gamle Gaards Fagade. FALKENSTEN . 51—55 BILLEDER Oversigtsbillede. —
    [Show full text]
  • Peder Alfssøn Og Runene
    Peder Alfssøn og runene – Norsk antikvarianisme under første halvdel av 1600- tallet. Henrik Eberhardt Masteroppgave i Europeisk Kultur - KULH4890, 30 studiepoeng, Vår 2017 Institutt for kulturstudier og orientalske språk Humanistisk Fakultet UNIVERSITETET I OSLO 14.6.2017 II Peder Alfssøn og runene – Norsk antikvarianisme under første halvdel av 1600- tallet Masteroppgave i Europeisk Kultur Institutt for kulturstudier og orientalske språk Humanistisk Fakultet UNIVERSITETET I OSLO VÅR 2017 III IV © Henrik Eberhardt 2017 Peder Alfssøn og runene – Norsk antikvarianisme under første halvdel av 1600-tallet Henrik Eberhardt http://www.duo.uio.no/ Trykk: AS Webergs boktrykkeri, Oslo V Sammendrag I denne oppgaven undersøker jeg Peder Alfssøns tegninger fra 1627. Tegningene ble sendt inn til den danske forskeren Ole Worm, og er blant de eldste illustrasjonene av runeinnskrifter og monumenter fra norsk område. Peder Alfssøn og hans tegninger var begge tilnærmet uutforsket område for forskningen når jeg begynte med denne oppgaven. Jeg har forsøkt å spore hvordan tegningene kom til å få den utformingen de fikk, og hvorfor de overhodet ble til. For å kunne svare på dette har jeg undersøkt både Alfssøns biografiske historie, hans omgivelser og Ole Worms del av prosessen. Jeg har også undersøkt både runologiske verk fra 15- og 1600-tallet, og annen litteratur fra perioden, for så å sammenligne dette med Alfssøn produksjon. Dette har jeg så sammenlignet med moderne runologisk forskning. Til slutt forøker jeg å sette de ulike delene inn i en moderne kulturhistorisk forståelsesramme. På det runologiske område har jeg også kunnet dra veksel på min fordypning i runologi og norrøn filologi fra bachelorgraden min.
    [Show full text]
  • Medical Geology: Perspectives and Prospects 1 Brian E
    Medical Geology: Perspectives and Prospects 1 Brian E. Davies, Charlotte Bowman, Theo C. Davies, and Olle Selinus Contents This chapter is a brief history of medical geology—the study 1.1 The Foundations of Medical Geology ...................... 1 of health problems related to “place.” This overview is not exhaustive; instead, it highlights some important cases that 1.2 Geochemical Classification of the Elements ............... 4 have arisen during the development of the science of medi- 1.3 Contributions to Medical Geology from Public Health cal geology. An excess, deficiency or imbalance of inorganic and Environmental Medicine ............................... 5 elements originating from geological sources can affect 1.4 Development of Medical Geology .......................... 6 human and animal well-being either directly (e.g., a lack of 1.5 An Emerging Profession ..................................... 9 dietary iodine leading to goiter) or indirectly (e.g., effect on metabolic processes such as the supposed protective effect 1.6 Prospects ...................................................... 11 of selenium in cardiovascular disease). Such links have long Further Reading .................................................... 12 been known but were unexplained until alchemy evolved into chemistry in the seventeenth century, when medicine ceased to be the art of monks versed in homeopathic remedies and experimental explanations of disease was sought rather than relying on the writings of the Classical Greek philosophers, and modern geology was forged by Lyell and Hutton. In addition, the exploitation of mineral resources gathered pace in the seventeenth century and brought in its train the widespread release of toxic elements to the environment. New sciences of public health and industrial hygiene emerged and their studies have helped inform our understanding of the health implications of the natural occurrence of these elements.
    [Show full text]