Martin Veier Olsen Master.Pdf (8.644Mb)
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Martin Veier-Olsen «…dett land er icke som andre landt Martin Veier-Olsen Danmarck eller Tysland.» Kulturmøter: dansk øvrighet – nordmenn og norske forhold, ca. 1537-1570 Masteroppgave i lektorutdanning i historie Masteroppgave Veileder: Erik Opsahl Trondheim, mai 2017 «…dett land er icke som andre landt Danmarck eller Tysland.» eller landt Danmarck som andre «…dett land er icke NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Martin Veier-Olsen «…dett land er icke som andre landt Danmarck eller Tysland.» Kulturmøter: dansk øvrighet – nordmenn og norske forhold, ca. 1537-1570 Masteroppgave i lektorutdanning i historie Veileder: Erik Opsahl Trondheim, mai 2017 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier Omslagsbildet viser et samtidig kart av Norden, trykt i 1539. Kartet er tegnet av den svenske biskopen Olaus Magnus, som også la til rikelig med illustrasjoner for å symbolisere naturen, samfunnstrekk og folketro. Sitat i oppgavens tittel hentet fra Kristoffer Henrikssøn og Kristoffer Severinssøn, utsendinger fra Trondheim domkapittel, sitt forsvarsbrev til kongen i 1559, trykt i DN IV nr. 1141. i FORORD Da jeg tok på meg tre vikartimer i en Vg3-klasse i min første praksisperiode, måtte jeg lese meg opp på et tema jeg ikke kunne så veldig mye om, nemlig det norske samfunnet før 1814. Jeg kan ikke snakke for 18-åringene i klasserommet, men sjøl utviklet jeg i hvert fall en interesse for hvordan folk i dette førindustrielle samfunnet så verden rundt seg. Veien var derfor kort derfra til foreleseren jeg husket best fra mitt første studieår. Resten er historie, på flere måter, og resultatet er denne oppgaven. Skrivingen av denne oppgaven har vært givende på svært mange måter. Lesing, sortering og drøfting av kilder har gitt meg, som lektorstudent, mye erfaring med behandling av kilder mot et historisk bakteppe. De mange mikrohistoriene i breva jeg har lest, har vært verdifulle ved å ha gjort historien «levende». Dessuten har oppgaven gitt meg god innsikt i nordisk realhistorie, utviklingslinjer i samfunnsmessige forhold og endringer i historie- forskningstradisjonen de siste 150 åra. Som historielektor vil jeg kunne dra stor nytte av dette både faglig og metodisk. Denne oppgaven har også gitt meg enda bedre forståelse for viktigheten av oppmuntring og støtte når ting går langsomt, samt gleden og mestringsfølelsen en føler når ting går framover – nyttige erfaringer for alle lærere, uansett fag og elevgruppe! Min første og største takk går til veilederen min Erik Opsahl. Han har vært motiverende og imøtekommende helt siden den første e-posten jeg sendte han. Videre har engasjementet hans i forelesninger og hans store faglige trygghet vært en kontinuerlig inspirasjon. Vei- ledningen han har gitt meg har vært grundig, konstruktiv og i grunn upåklagelig. Takk for at du alltid har hatt tid til enda et spørsmål! Jeg vil også takke Randi Bjørshol Wærdahl og Magne Njåstad ved Institutt for historiske studier, som sammen med Erik Opsahl har utgjort et inspirerende kollegium av historikere. Magne Njåstad fortjener en ekstra takk for å ha lånt meg det fjerde bindet av Norske Herredags- Dombøger Første Række (1578-1604) i så mange måneder at jeg for lengst har begynt å kjenne det på samvittigheten. Deltakerne på masterseminarene på Stiklestad i 2015 og i Bergen i 2017 fortjener også takk for å ha gitt meg konstruktive tilbakemeldinger, ikke minst Leidulf Melve som ledet gruppa mi begge gangene. Det er også på sin plass å takke historielektorstudentene i 2012-kullet for fem herlige år. Mine nærmeste venner fortjener en ekstra takk for stadig å ha vært tilgjengelige for ikke- faglige avbrekk og utblåsninger, samt for alltid å ha mint meg på at vi har «altfor god tid». Dere veit godt hvem dere er. ii Familien min hjemme i Tønsberg fortjener også en stor takk, både fordi de faktisk virker interesserte i oppgaven jeg har skrevet, fordi de har hjulpet til med underhold i trange tider, og ikke minst fordi jeg alltid har hatt lyst til å takke dem i et forord. Takk, familie! En siste takk går til Mafalda, som alltid har hatt forståelse for at jeg har måttet jobbe med oppgaven min, om det så har foregått på en turbuss mellom Porto og Lisboa. Obrigado! Tønsberg, 13. mai 2017 Martin Veier-Olsen iii FORKORTELSER AB = Aslak Bolts jordebok DBL = Dansk biografisk leksikon DN = Diplomatarium Norvegicum HT = Historisk tidsskrift NBL = Norsk biografisk leksikon NHD = Norske Herredags-Dombøger Første Række (1578-1604) NRR = Norske Rigs-Registranter iv v INNHOLD FORORD ................................................................................................................................... ii FORKORTELSER.................................................................................................................. iv KAPITTEL 1: INNLEDNING ................................................................................................ 1 1.1 AVGRENSNING OG PROBLEMSTILLING .............................................................................. 2 1.2 STRUKTUR .................................................................................................................................. 3 1.3 KILDER OG METODE ................................................................................................................ 4 1.3.1 UTFORDRINGER VED KILDENE ...................................................................................... 4 1.4 HISTORIOGRAFI ........................................................................................................................ 6 KAPITTEL 2: UTENLANDSK ØVRIGHET, NORSK VIRKELIGHET ....................... 11 2.1 OM KULTUR ............................................................................................................................. 12 2.1.1 DEN LILLE TRADISJONEN OG DEN STORE TRADISJONEN .................................... 13 2.1.2 HVA INNBEFATTER DANSK-NORSKE KULTURMØTER? ........................................ 14 2.2 DANSK ØVRIGHETS INNTRYKK AV NORGE .................................................................... 15 2.3 REFORMASJONEN ................................................................................................................... 17 2.3.1 DE FØRSTE REFORMASJONSÅRA ................................................................................ 18 2.3.2 DEN ANDRE GENERASJONEN SUPERINTENDENTER .............................................. 23 2.4 TELEMARKSOPPRØRET ......................................................................................................... 28 2.5 SJUÅRSKRIGEN ....................................................................................................................... 35 2.5.1 KRISTIAN MUNK .............................................................................................................. 36 2.5.2 ENNO BRANDRØK ........................................................................................................... 39 2.6 DANSK FORVALTNINGSPRAKSIS I NORGE? .................................................................... 41 2.6.1 LUDVIK MUNK ................................................................................................................. 42 2.6.2 ERIK MUNK ....................................................................................................................... 45 KAPITTEL 3: FOLK OG SAMFUNN 1537-1570 .............................................................. 51 3.1 «DANSK ØVRIGHET» – LENSHERRER I NORGE 1537-1570 ............................................. 51 3.2 FORSKJELLER I RIKENES LEN OG GEOGRAFI ................................................................. 53 3.3 DET NORSKE BONDESAMFUNNET ..................................................................................... 55 3.4 DET DANSKE BYGDESAMFUNNET KONTRA DET NORSKE .......................................... 58 3.5 BØNDENES MOTSTAND ........................................................................................................ 59 3.6 KULTURMØTENES FORUTSETNINGER .............................................................................. 61 KAPITTEL 4: SAMMENFATNING OG AVSLUTNING ................................................ 63 vi LITTERATUR ....................................................................................................................... 67 KILDER .................................................................................................................................. 69 NETTLENKER ...................................................................................................................... 69 vii viii KAPITTEL 1: INNLEDNING Norgis riige […] skall […] heer effther weere och bliffwe vnder Danmarcks krone, liige som eth aff the andre lande, Jutland, Fyenn, Sielandt eller Skonæ eere, och her effther jcke weere eller hede jngtet koninge riige for seg, menn eth ledemodt aff Danmarcks riige och vnder Danmarcks krone till ewiige tiidt.1 Dette utdraget fra den såkalte norgesparagrafen i Kristian 3.s håndfestning fra 1536 tilsier at Norge under Kristian 3. skulle bli redusert til et dansk landskap på lik linje med Jylland, Fyn, Sjælland og Skåne. Norgesparagrafen ble imidlertid ikke lagt til grunn for den militære over- takelsen i 1537, og Kristian 3. nevnte den heller ikke i forbindelse med riksdagen i 1536, traktaten han inngikk med Gustav Vasa samme år, eller i