DOCSLIB.ORG

The Index Follows the Scandinavian Practice of Placing the Three Extra Vowels (Aa/A,˚ Æ/A,¨ Ø/O)¨ at the End of the Alphabet

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
The Index Follows the Scandinavian Practice of Placing the Three Extra Vowels (Aa/A,˚ Æ/A,¨ Ø/O)¨ at the End of the Alphabet Cambridge University Press 978-0-521-76514-5 - Reforming the North: The Kingdoms and Churches of Scandinavia, 1520-1545 James L. Larson Index More information Index The index follows the Scandinavian practice of placing the three extra vowels (aa/a,˚ æ/a,¨ ø/o)¨ at the end of the alphabet. Accession Agreement, 36, 39–42, 126, 128, Bartolomæussen, Hans, 51, 93–4, 124, 125 142–5, 160, 163, 398–9, 422 Becker, Lambert, 248, 255–6 Adolf of Schaumburg, count (Holstein) Beldenak, Jens Andersen, bishop (Odense), duke (Schleswig), 14–15, 19–20 76–7, 80, 85, 86, 105, 107, 109, Ahlefeldt, Godske, bishop (Schleswig), 44, 118–19, 123, 203, 215 205–6, 417 Bergen, 15, 19, 71, 92, 153, 157, 160, 164, Akershus, 15, 16, 52–3, 61, 153, 156, 157, 175, 189, 191, 281, 289, 320, 345, 162, 163, 164, 175, 188, 189, 190, 349, 369, 370, 371, 388, 389, 405, 193, 275, 277, 281, 307, 346, 347, 406, 407, 408–9, 418, 423, 428, 429, 357, 361, 369, 370, 371, 372, 388, 436 389, 404, 406, 425, 430, 431, 432 Bergenhus, 52–3, 158, 159, 163, 191, 192, Albrecht of Mecklenburg, duke, 121, 150, 275, 282, 307, 314, 319, 345, 347, 333–6, 337, 339, 340, 344–5, 352, 369, 370, 371, 389, 405, 406, 408, 353, 354, 356, 357, 358, 364, 366, 423, 425, 427, 431 373, 375, 376, 377, 378–9, 381, 382, Bergslagen, 87, 104 403, 475, 476, 480, 481, 483, 488 Bible Translation, 198, 214, 239–40, 246, Albrecht of Preussen, duke, 150, 205, 212, 474, 500–1 244, 280, 332, 354, 394, 403, 410, Bille, Anders, 170, 221, 286, 315, 396, 454, 411, 443, 467, 471, 476, 477 456 Andreæ, Laurentius, reformer, 114, 176, Bille, Eske, 38, 170, 191, 192, 193, 275, 227–8, 229–30, 233–4, 237, 239, 281, 307, 318, 320, 369, 370, 371, 242, 244, 249, 252, 254, 260, 473–4 389–90, 404, 405, 406–7, 408–9, Annates, 117, 208, 231, 232, 233, 243 423, 424, 425, 427, 429, 434, 441, Antwerp, 91, 166, 267, 268, 269, 456 447–8, 452, 481 Arboga, 35, 266 Bille, Hans, 51, 396 Arcimboldi, Gianangelo, papal legate, 68–9, Bille, Klaus, 78, 80, 163, 275, 276, 290, 307, 70, 72, 90 320, 337, 339, 347, 351, 368, 369, Austraat, 348 370, 371, 372, 389, 390, 404, 429, 452 Baltic, 115, 120, 142, 169, 170, 212, 267, Bille, Ove, chancellor, later bishop 278, 279, 283, 284, 296, 301, 302, (Aarhus), 48, 89, 94, 126, 130, 131, 303, 311, 317, 328, 332, 335, 366, 132, 139, 195, 297, 319, 394, 395, 385, 403, 451, 456, 458, 475, 479, 401, 406, 407 481, 501 Bille, Torben, archbishop elect (Lund), 216, Banner, Erik, 103, 126, 308, 327, 328, 344 297, 308, 337, 394, 397 523 © in this web service Cambridge University Press www.cambridge.org Cambridge University Press 978-0-521-76514-5 - Reforming the North: The Kingdoms and Churches of Scandinavia, 1520-1545 James L. Larson Index More information 524 Index Blekinge, 113, 135, 168, 169, 172, 182, 186, Christian I of Denmark, union king, 187, 229, 332, 339, 479, 482 13–20, 21, 22, 23, 410, 419 Bogbinder, Ambrosius, 221, 224, 225–6, Christian II of Denmark, union king, 22, 309, 316, 373, 381, 382, 383 37–43, 85–6, 108, 110, 115, 116, Bolt, Aslak, archbishop (Trondheim), 15, 118, 124, 125, 127, 129–30, 132–3, 16, 18 135, 139, 141, 142, 143, 145, Bordesholm Agreement, 1522, 122–3, 128 148–51, 152, 154, 160, 161, 162, Bornholm, 117, 119, 123, 182, 183, 303, 166, 167, 170, 171–2, 175, 178, 179, 314, 335, 355, 356, 377, 445 181, 183, 184, 185, 186, 187, 194, Brask, Hans, bishop (Linkoping),¨ 68, 79, 197–9, 202, 208, 212, 214–15, 221, 80, 105, 108–9, 110, 115, 166, 167, 222, 226, 232, 261, 264, 266, 267, 168, 176, 177, 227, 228, 229, 230, 269, 270–1, 272, 273–5, 276, 277, 231, 232, 234, 235, 236, 237, 238, 278, 279, 280, 281, 282, 283, 284, 239, 240–1, 242, 244, 245–6, 248, 285, 286, 287, 288, 289, 290, 291, 249, 251, 253, 254, 255, 257–8, 260, 292, 296, 301, 302, 304, 305, 308, 261, 462, 463, 471 309, 312, 313, 314, 315, 316, 318, Brandenburg, 269, 288 321, 324, 326, 329, 332, 333, 334, Bremen, 26, 152, 358, 454, 455, 480, 481, 335, 336, 341, 361, 364, 367, 369, 483, 485, 486 376, 377, 382, 393, 401, 409, 425, Bromse,¨ Nicolai, Burgermeister,¨ 359, 360, 441, 444, 450, 452, 457, 460, 462, 384 475, 488, 489, 490–1, 492, 493, Brunkeberg, 69, 77–8, 112 500 Brussels, 44, 91, 272, 304, 305, 366, 367, Christian III of Denmark, duke (Schleswig 378, 380, 393, 403, 404, 408 Holstein) king (Denmark), 128, 134, Bryntesson, Mans˚ (Lillieho¨ok),¨ 252, 259, 136, 145, 181, 192–4, 199–202, 205, 261, 263 295, 296, 298, 304, 305–6, 307–8, Bromsebro¨ Treaty, 1541, 453, 458, 477, 311–14, 318, 320, 321, 322–4, 325, 478, 481 326, 327, 328, 329, 330, 331, 332, Bugenhagen, Johann, reformer, 359, 410, 333, 337, 338, 339, 340, 342–4, 345, 411, 412, 413, 415, 417, 418, 420 346, 347, 348, 349–51, 352, 353, 354, Baahus, 46, 53, 152, 155, 157, 163, 189, 356, 357, 358, 360–2, 363, 364, 367, 273, 275, 276, 290, 320, 339, 361, 369, 370, 371, 372, 373, 374, 375–8, 371, 388, 389, 430, 431 379–80, 381–3, 384, 386, 387–8, Børglum, 38, 297, 385, 418 389, 390, 393–6, 398, 402, 403–4, Bøsse, Hans, 316, 381 405, 406–7, 408, 410, 412, 417, 418, 421, 422, 423, 424, 425, 426, 427, Campeggio, Lorenzo, papal legate, 232, 429, 434, 438, 446, 447, 449, 451, 270–1 452–4, 455, 456, 457, 458, 460, 470, Catholic Church, 6–9, 99–100, 119–20, 471, 475, 476, 477, 481, 483–4, 485, 208, 256, 395, 462, 499 488, 489, 490, 492, 493, 494–9 Cecis, Paolo dei, cardinal, 118, 119, 206, Christoffer of Bayern, union king, 13–14, 207 16, 52 Charles V, Kaiser, 25, 28, 90, 91–2, 120, Christoffer of Bremen, archbishop, 271, 123, 149, 171, 187, 198, 199, 208, 302, 364, 375, 384 222, 265, 267, 269, 270, 271, 272, Christoffer of Oldenburg, count, 289, 312, 304, 366, 368, 378, 380, 404, 450–1, 313, 314–16, 318, 320, 321, 322, 456–7, 475, 476, 484, 488, 490 323, 324, 325, 326, 327, 329, 331–3, © in this web service Cambridge University Press www.cambridge.org Cambridge University Press 978-0-521-76514-5 - Reforming the North: The Kingdoms and Churches of Scandinavia, 1520-1545 James L. Larson Index More information Index 525 335, 336, 337, 339, 340, 341, 342, 288, 291–2, 295–6, 297, 298, 299, 344, 345, 355, 356, 358, 363, 367, 302, 303, 304, 309, 310, 311–12, 374, 375, 376, 377, 378–9, 382, 385, 314, 317, 324, 333, 334, 337, 339, 403, 480 345, 347, 349, 360, 365, 366, 376–7, Church Reduction, 251, 253, 254, 255, 379, 383, 387–8, 389, 395–400, 403, 256, 257, 395, 438, 440–1, 462–6, 421, 437, 438–40, 443, 451, 457, 472, 479, 490, 492, 503 458–9, 462, 470, 471, 478, 479, 481, Clement VII, pope, 207, 232, 244, 245 482, 483, 484, 485, 487, 488, 489, Cochlæus, Johannes, 214 493, 494, 497–9, 500 Conciliar Constitutionalism, 153–4, 157, Dominican Order, 204, 220 159, 161, 162 Dorothea of Sachsen Lauenburg, queen, Confessio Hafniensis, 222–3 200, 205, 410, 454–5 Copenhagen, 39, 50, 71, 87, 96, 113, 124, Dorothea, daughter of Christian II, 366, 125, 127, 130, 135–6, 140, 141, 151, 475 154, 155, 156, 166, 167, 168, 171, Dovrefjell, 157, 369, 370 172, 183, 195, 204, 209, 215, 217, 220–6, 245, 269, 277, 278, 279, 282, Eck, Johannes, 214 283–4, 285, 289, 296, 297, 298, 300, Eilivsson, Jon, 55 302, 306, 307, 309, 314, 315–16, Election, 11–12 318, 319, 320, 321, 324, 326, 330, Christian I, 20–1 334, 336, 337, 339, 340, 341, 344, Sten Sture, 36 345, 352, 354, 355, 356, 362, 364, Christian II, 39–42 367, 371, 372–3, 374, 375, 376, Friedrich I, 142–5, 152–4, 161 378–9, 380–3, 386, 388, 393–5, 400, Gustaf Vasa, 114 402, 405, 407, 409, 410, 411, 418, Christian III, 322, 347, 349–50 430, 434, 439, 447, 452, 454, 455, Elizabeth of Brandenburg, electress, 199, 497, 501 270–1, 288, 289 Copenhagen Rigsdag, 1536, 396–400, 422, Elysabet (Ysabel) of Denmark, queen, 44–5, 423 49, 63, 71, 75, 76, 90, 109, 121, 131, Proposition, 396–7 136, 149, 197, 267, 268, 270, 272 Accession Agreement, 398–9, 444 Engelbrektsson, Olav, archbishop Recess, 399–400 (Trondheim), 159–60, 161, 163–4, Election of Prince Frederik, 400 165, 175, 185, 186, 188, 189, 190, 191–2, 193–4, 242, 273–4, 276, 277, Dacke, Nils, 458, 479–80, 481, 482–3, 484, 281, 282, 289, 290, 295, 296, 300, 485, 487 306, 307, 318–20, 346, 348–51, 367, Dalarna, 104, 105, 110, 111, 171, 177, 185, 368, 369, 370, 371, 388–90, 393, 186, 190, 228, 237, 240, 247, 248, 403–5, 406, 408–10, 422, 423, 424, 249, 250, 251, 252, 255, 259, 261, 425, 428 262, 266, 290, 291, 462, 469 Episcopal Election, Confirmation, Daljunker (Jons¨ Hansson?), 190, 247–8, Consecration, 63, 117, 206–7, 215, 249, 259, 260, 291 216, 229–30, 231–2, 236–7, 242–3, Danzig, 71, 92, 111, 115, 120, 124, 148, 254, 256, 258, 308 245, 258, 268, 269, 451, 453, 486 Episcopal Tithes, 206, 209, 211, 325 Denmark, 23–4, 116, 122, 128, 167, 168, Erasmus, 88, 91, 127, 198, 214 171, 182, 205, 213, 226, 265, 269, Erik of Pomerania, union king, 13, 14, 15, 275, 276, 272–8, 279, 281, 282, 283, 53 © in this web service Cambridge University Press www.cambridge.org Cambridge University Press 978-0-521-76514-5 - Reforming the North: The Kingdoms and Churches of Scandinavia, 1520-1545 James L.
Load more

Recommended publications
  • Katolsk Tidsskrift
    ST OLAV KATOLSK TIDSSKRIFT 7 3. ARGANG 4. FEBRUAR 1961 A V IN NHOLDET : NR MINISTEREN HAR TALT (LEDER) «GUDS GJØGLERE» FASTEN OG VI - EN DRISTIG KATOLSK TENKER - LITTE­ RATUR - KATOLSK FORUMS PROGRAM - BLIKK PÅ TIDEN 3 UTLANDET NESTE NUMMER UTKOMMER 18. FEBRUAR 1961 GUDSTJENESTER PÅ SØN- OG HELLIGDAGER KØBENHAVN — ROM — ASSISI Stille Høy­ OSLO KATOLSKE BISPEDØMME: meise messe under katolsk ledelse. OSLO: St. Olavs kirke, 7.00 11.00 30. april—18. mai (19 dager) 850 danske kroner. Akersvcicn 5. Biskopen og prestegården 8.30 42 5 2 87. Sogneprestkontoret 41 41 61 9.45 m. eng. pr. 3-—21. juli (19 dager) 850 danske kroner. St. Hallvards kirke, Fransiskanerne, 8.30 10.30 17. september—6. oktober (20 dager) 850 danske kroner. Urtegt. 29, tlf. 68 08 68_________ _____ 19.00 Prisene innbefatter alle faste utgifter, også tysk sovevogn. Program SA Domittikus kirke, Dominikanerne, 8.15 11.00 og nærmere opplysninger fra reiselederen: Ncuberggt. 15, tlf. 5 5 07 71 9.30 Var Frue Villas kapell, Montebello, 8.30 PASTOR D’AUCHAMP Ullernchausséen 52, tlf. 5 5 81 21 Aakirkeby, Grefsen kapell, Gladsvei 23, tlf. 2123 5 5 9.30 Danmark. Lunden kapell, Trondheimsv. 309, 9.00 tlf. 21 25 87 ARENDAL: St. Franciskus kirke, 8.00 10.45 Bryggerimester Hoflmayrs og hustrus legat Tyholmen, tlf. 2209 8.00 10.30 til beste for ubemidlet katolsk mannlig ungdoms oppdragelse BERGEN: St. Pauls kirke, Christiesgt. 16, tlf. 15410______ 9.00 og undervisning. Ansøkning om å komme i betraktning ved utdeling Vår Frue kirke, Hclleveien 9.30 (eller fornyelse av tidligere utdeling) av legatets midler må sendes DRAMMEN: St.
    [Show full text]
  • Masteroppgave Omslag
    Sondre Larsen Hirth Sondre Larsen Hirth Larsen Sondre "...kongens høire haand, Danmarks sande lys." En studie om Eske Billes tjenesteideal 1528-1537 Masteroppgave i historie Masteroppgave Veileder: Erik Opsahl Trondheim, mai 2016 "...kongens høire haand, Danmarks sande lys." høire "...kongens NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Sondre Larsen Hirth "...kongens høire haand, Danmarks sande lys." En studie om Eske Billes tjenesteideal 1528-1537 Masteroppgave i historie Veileder: Erik Opsahl Trondheim, mai 2016 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier Omslagsbilde: Scholeusstikket fra 1581 i farger. Tegnet av Hieronymus Scholeus. Prosjektbryggen Sitat brukt i oppgavens tittel er hentet fra en oversettelse av Eske Billes liktale: J.O Wahl, «Esge Bilde. Lensherre paa Bergenhus 1529-37», i , Bergens historiske forenings skrifter nr.33, 1927 i Forord Å skrive en masteroppgave har vært en krevende, men lærerik prosess. Det endelige produktet viser på ingen måte de utallige timene med lesing, skriving, sletting og omskriving som ligger bak arbeidet. Men det som står igjen er det beste resultatet av et langt og intens arbeid. Det har på mange måter vært givende å få arbeide som en historiker og bidra til forskningen. Det er ingenting som fascinerer meg mer enn å komme nærmere fortiden og forstå den bedre. En kan spørre seg selv hvilken profesjonsrelevans min masteroppgave har. Læreplanen for historie som fellesfag inneholder kompetansemål hvor det står at elever skal finne og vurdere historisk materiale og bruke det i egne historiske framstillinger. 1 Dette er arbeid jeg selv har utført i masteroppgaven, noe som vil gjøre det enklere for meg å lage gode undervisningsopplegg for elevene der de skal finne og bruke historiske kilder.
    [Show full text]
  • Mellan Slott Och Slagg Vänbok Till Anders Ödman Gustin, Ingrid; Hansson, Martin; Roslund, Mats; Wienberg, Jes
    Mellan slott och slagg vänbok till Anders Ödman Gustin, Ingrid; Hansson, Martin; Roslund, Mats; Wienberg, Jes 2016 Document Version: Förlagets slutgiltiga version Link to publication Citation for published version (APA): Gustin, I., Hansson, M., Roslund, M., & Wienberg, J. (Red.) (2016). Mellan slott och slagg: vänbok till Anders Ödman. (Lund Studies in Historical Archaeology; Vol. 17). Institutionen för arkeologi och antikens historia, Lunds universitet. Total number of authors: 4 General rights Unless other specific re-use rights are stated the following general rights apply: Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. • Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal Read more about Creative commons licenses: https://creativecommons.org/licenses/ Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. LUND UNIVERSITY PO Box 117 221 00 Lund +46 46-222 00 00 Lund Studies in Historical Archaeology 17 Mellan slott och
    [Show full text]
  • Martin Veier Olsen Master.Pdf (8.644Mb)
    Martin Veier-Olsen «…dett land er icke som andre landt Martin Veier-Olsen Danmarck eller Tysland.» Kulturmøter: dansk øvrighet – nordmenn og norske forhold, ca. 1537-1570 Masteroppgave i lektorutdanning i historie Masteroppgave Veileder: Erik Opsahl Trondheim, mai 2017 «…dett land er icke som andre landt Danmarck eller Tysland.» eller landt Danmarck som andre «…dett land er icke NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Martin Veier-Olsen «…dett land er icke som andre landt Danmarck eller Tysland.» Kulturmøter: dansk øvrighet – nordmenn og norske forhold, ca. 1537-1570 Masteroppgave i lektorutdanning i historie Veileder: Erik Opsahl Trondheim, mai 2017 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier Omslagsbildet viser et samtidig kart av Norden, trykt i 1539. Kartet er tegnet av den svenske biskopen Olaus Magnus, som også la til rikelig med illustrasjoner for å symbolisere naturen, samfunnstrekk og folketro. Sitat i oppgavens tittel hentet fra Kristoffer Henrikssøn og Kristoffer Severinssøn, utsendinger fra Trondheim domkapittel, sitt forsvarsbrev til kongen i 1559, trykt i DN IV nr. 1141. i FORORD Da jeg tok på meg tre vikartimer i en Vg3-klasse i min første praksisperiode, måtte jeg lese meg opp på et tema jeg ikke kunne så veldig mye om, nemlig det norske samfunnet før 1814. Jeg kan ikke snakke for 18-åringene i klasserommet, men sjøl utviklet jeg i hvert fall en interesse for hvordan folk i dette førindustrielle samfunnet så verden rundt seg. Veien var derfor kort derfra til foreleseren jeg husket best fra mitt første studieår.
    [Show full text]
  • Fra "Nesten Utdødd" Til Standsprivilegium
    Kristine Worseth Fra "nesten utdødd" til Kristine Worseth Kristine standsprivilegium. Den norske adelen 1513-1591. Masteroppgave i historie Veileder: Erik Opsahl Masteroppgave Trondheim, mai 2016 Fra "nesten utdødd" til standsprivilegium. Den norske adelen 1513-1591. adelen Den norske utdødd" til standsprivilegium. "nesten Fra NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Kristine Worseth Fra "nesten utdødd" til standsprivilegium. Den norske adelen 1513-1591. Masteroppgave i historie Veileder: Erik Opsahl Trondheim, mai 2016 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Forsidebildet er hentet fra "Den nye begynnelsen: 1520-1660" av Øystein Rian. Bind 5. i Helle, K.(red.) Aschehougs Norges historie. Oslo: Aschehougs & Co 1995. Bildet viser våpenskjoldene til adelsfamiliene Galle(t.v.) og Bjelke(t.h.). Galleslekta var en av de gamle norske høyadelsslektene som fortsatt eksisterte på 1500-tallet. Bjelkeslekta ble en av de nye norske høyadelslektene i Norge via ekteskapet mellom Jens Tillufssøn Bjelke og Lucie Nilsdatter(datter av Nils Henriksson Gyldenløve og Inger Ottedatter Rømer) omlag 1540. DTWKFKW ii Forord Arbeidet med denne masteroppgaven har vært en lang og krevende prosess, men også to spennende og lærerike år. Da jeg startet på masterstudiet hadde jeg ingen bestemt mening om hva temaet for oppgaven skulle være, men jeg håpte at den planlagte presentasjonen av mulige tema fra foreleserne ville by på en mulighet. Min tidligere foreleser i middelalderhistorie/tidlig nåtid, Erik Opsahl, presenterte et tema jeg fattet interesse for, nemlig den norske adelens standsprivilegium fra 1582. Jeg har alltid vært fasinert av adel, og særlig den norsk som jeg hadde hørt forsvinnende lite om, særlig ikke fra denne perioden.
    [Show full text]
  • The Kingdoms and Churches of Scandinavia, 1520-1545
    This page intentionally left blank REFORMING THE NORTH The Kingdoms and Churches of Scandinavia, 1520–1545 The turbulence of the Protestant Reformation marks a turning point in European history, but the Scandinavian contribution to this rev- olution is not well known outside the Northern world. Reforming the North focuses on twenty-five years (1520–1545 a.d.)ofthishis- tory, during which Scandinavians terminated the medieval Union of Kalmar, toppled the Catholic Church, ended the commercial domi- nance of the German Hanse, and laid the foundations for centralized states on the ruins of old institutions and organizations. This book traces the chaotic and often violent transfer of resources and author- ity from the decentralized structures of medieval societies to the early modern states and their territorial churches. Religious reform is regarded as an essential element in the process – in the context of social unrest, political conflict, and long-term changes in finance, trade, and warfare. Reforming the North offers a broad perspective on this turbulent period and on the implications of the Protestant Reformation for Northern history. James L. Larson is Professor Emeritus of Scandinavian Languages at the University of California, Berkeley. His research focuses on the lan- guages, literature, and history of northern Europe, with an emphasis on early modern history and culture. His interests in science, religion, and culture are unified by a concern with the process of seculariza- tion in Western culture. Larson has published several books, including Reason and Experience, a study of Linnaean classification; Interpreting Nature: The Science of Living Form from Linnaeus to Kant, a history of eighteenth-century life sciences; and Renaissance of the Goths, a trans- lation of a study of the last Catholic archbishops of Sweden in the sixteenth century.
    [Show full text]
  • Wesche, Lars Peder.Pdf (2.976Mb)
    Lars Peder Wesche En adelsmanns æresord En nettverksanalyse av menn i Olav Engelbrektssons og Eske Billes tjeneste Masteroppgave i Lektorutdanning i Historie Veileder: Erik Opsahl Masteroppgave Trondheim, mai 2016 NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Lars Peder Wesche En adelsmanns æresord En nettverksanalyse av menn i Olav Engelbrektssons og Eske Billes tjeneste Masteroppgave i Lektorutdanningen i Historie Trondheim, mai 2016 Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet i Forord Denne oppgaven ble til på grunn av min interesse for norsk- og lokal historie. Som trønder er det derfor ikke rart at det skulle bli en oppgave hvor den siste erkebiskopen, Eske Bille, reformasjonen og Steinvikholm slott var sentrale. Reformasjonen må ha vært en hendelse som satte dype spor i det trønderske samfunnet med tanke på regionens posisjon som kirkelig sentrum i den norrøne kirkeprovinsen. Slutten for den katolske kirken og de endrede maktstrukturene i området har dermed vært et spennende tema å arbeide med. Oppgaven har undersøkt personer som var sentrale ved beleiringen av erkebiskopens slott våren 1537, samt de mennene som ble med erkebiskopen i landflyktighet. Det å jobbe med historie på individnivå har vært litt av et detektivarbeid, og det å igjen sette dette arbeidet inn i den store historiske sammenhengen har vært lærerikt og til tider svært givende. Blandingen av de lange historiske linjene og historie på individnivå gir en bred historieforståelse, og er et knep jeg skal ta med meg inn i min framtidige jobb som historielærer. Jeg vil takke min veileder Erik Opsahl for god hjelp med utformingen av oppgaven, og for gode og konkrete tilbakemeldinger i arbeidsprosessen.
    [Show full text]
  • Historie Som Argument
    Historie som argument Hamarkaupangen får nytt liv Av Mari Kristin Høilund Hovedfagsoppgave i idéhistorie. Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske fag, Universitetet i Oslo, våren 2007. 2 Til Eline og Mikkel 3 4 Innholdsfortegnelse Innledning 8 Kapittel 1 – Hamarkrøniken. Gullalderdrøm og overtro 16 Kapittel 2 – Humanismen 28 Absalon Pederssøn Beyer: Om Norgis Rige 28 Peder Claussøn Friis: Norrigis Bescriffuelse 32 Jonas Danilssøn Ramus: Norges Beskrivelse 36 Jens Lauridssøn Wolff: Norrigia Illustrata 38 Kapittel 3 – Rasjonalismen og empirismen 44 Nils Sverdrup: Nedtegnelser om Hamar domkirke 44 Jonas Kierulf: Journal og Beskrivelse over Hans Kongl: Mayest: Kong 50 Christian den VI.s Reise Til Kongeriget Norge Aar 1733 Kapittel 4 – Opplysningstiden 55 Ludvig Holberg: Dannemarks Riges Historie 55 Nikolay Jonge: Baron Ludvig Holbergs Geographie eller Jordbeskrivelse 65 Kapittel 5 – Patriotismen 65 Gerhard Schøning: Reise gjennem Hedemarken Lorentz Diderik Klüwer: ”Antiqvariske Iagttagelser paa en Reise gjennem 72 Deele af det Norden og Søndenfjeldske Norge i Aaret 1823” Kapittel 6 – Før-romantikken 76 Christian Carlstrøm 76 Christian Carlstrøm: ”Beskrivelse over Den gamle og fordum vidt berømte 78 Bye Hammer” Christian Carlstrøm: ”Hedemarkens geistlige Antiquiteter” 80 Jens Christian Berg 83 Jens Christian Berg: “Optegnelser angaaende Hedemarken” 84 Jens Christian Berg: “En gammel Beskrivelse over Staden Hammer“ 86 Kapittel 7 – Romantikken 92 Domkirkeruinen i billedkunsten 92 Den engelske landskapsparken 94 Knut Olaus Knutzen: Dagbøger over reiser i Norge 1824 og 1828 95 -n: ”Staden Hammer (En historisk Skizze)” 97 5 Asbjørnsen og Tønsberg: Norge fremstillet i tegninger 103 Andreas Munch: ”Den sidste Biskop Hammer” 106 Kapittel 8 – Nasjonsbyggingen 116 Fortidsminneforeningen 116 Gjenopprettelsen av Hamar 121 Gregers Fougner Lundh: Forslag til Anlæggelse af en Landstad ved Mjøsens 124 Bredder Hamarkaupangen i historiens lys 136 Litteraturliste 140 Sammendrag 145 Illustrasjonen på tittelsiden er tegnet av Gregers Fougner Lundh.
    [Show full text]
  • Scandinavia After the Fall of the Kalmar Union: a Study in Scandinavian Relations, 1523-1536
    Brigham Young University BYU ScholarsArchive Theses and Dissertations 2007-07-10 Scandinavia After the Fall of the Kalmar Union: A Study in Scandinavian Relations, 1523-1536 Kenneth Steffensen Brigham Young University - Provo Follow this and additional works at: https://scholarsarchive.byu.edu/etd Part of the History Commons BYU ScholarsArchive Citation Steffensen, Kenneth, "Scandinavia After the Fall of the Kalmar Union: A Study in Scandinavian Relations, 1523-1536" (2007). Theses and Dissertations. 1009. https://scholarsarchive.byu.edu/etd/1009 This Thesis is brought to you for free and open access by BYU ScholarsArchive. It has been accepted for inclusion in Theses and Dissertations by an authorized administrator of BYU ScholarsArchive. For more information, please contact [email protected], [email protected]. SCANDINAVIA AFTER THE FALL OF THE KALMAR UNION: A STUDY OF SCANDINAVIAN RELATIONS, 1523-1536 By Kenneth Steffensen A thesis submitted to the faculty of Brigham Young University in partial fulfillment of the requirements for the degree of Master of Arts Department of History Brigham Young University July 2007 1 Copyright © Kenneth Steffensen All Rights Reserved 2 BRIGHAM YOUNG UNIVERISTY GRADUATE COMMITTEE APPROVAL of a thesis submitted by Kenneth Steffensen This thesis has been read by each member of the following graduate committee and by majority vote has been found to be satisfactory. ________________________ ______________________________ Date Donald J. Harreld, Chair ________________________ ______________________________
    [Show full text]
  • Czasy Nowożytne, Tom IV/1998 Periodyk Poświęcony Dziejom Polskim I Powszechnym Od XV Do XX Wieku
    Czasy Nowożytne, tom IV/1998 Periodyk poświęcony dziejom polskim i powszechnym od XV do XX wieku A ndrzej Żygadło (Toruń) Walka stronnictwa niepodległościowego i unijnego o charakter związku ustrojowego Norwegii z Danią w 1 poł. XVI wieku Zadaniem niniejszego artykułu jest przedstawienie wydarzeń rozgrywających się w Norwegii w pierwszej połowie XVI wieku, które doprowadziły w rezultacie do utraty suwerenności tego państwa. Podstawowymi źródłami, które wykorzystałem przy opracowaniu tego tematu są listy zawarte w Diplomatarium Norwegicum1, Norges Rigs Registranler2, oraz w Norske middelalderdokumenter1. Cennym uzupełnieniem powyższych materiałów jest również monografia C. Paiudan-Miillera Grevens Feide4, w której autor przytacza wiele listów dotyczących bezpośrednio omawianego problemu. W okresie wojny hrabskiej (1533-1536) Norwegia znajdowała się od przeszło 150 lat w zależności od Danii. Oba te państwa połączył Olaf, syn króla norweskiego Haakona VI Magnussona i córki króla Danii Waldemara IV Atterdaga, Małgorzaty. Po śmierci dziada w 1375 roku objął on rządy w Danii, a gdy zmarł jego ojciec w 1380 roku, również w Norwegii. W Danii, po śmierci syna, władzę przejęła Małgorzata, która w 1397 roku w Kalmarze doprowadziła do unii trzech państw skandynawskich: Danii, Norwegii i Szwecji5. Następca Małgorzaty, Eryk Pomorski, został już w 1439 roku zdetronizowany w Danii i Szwecji, a w roku 1440 również 1. Diplomatarium Norwegicum, t. XI/2, Christiania 1884; t. XII/1, Christiania 1886; t. XV1/2, Christiania 1903: t. XXI, Bergen 1972; XXII/2, Oslo 1992. 2. Norges Rigs Registranter, t. 1, Christiania 1861. 3. Norske middelalderdokumenter, Bergen-Oslol973. 4. C. Paludan-Miiller, Grevens Feide, t. I-II, Kopenhaga 1853. 5. Z. H. Nowak. Współpraca polityczna państw unii polsko-litewskiej i unii kalmarskiej w latach 1411-1425, Toruń 1996.
    [Show full text]
  • Erkebiskop Olav Engelbrektsson Taler Sin Sak En Analyse Av Erkebiskopens Politiske Korrespondanse Og Utvalgte Notater 1523-1533
    Erkebiskop Olav Engelbrektsson taler sin sak En analyse av erkebiskopens politiske korrespondanse og utvalgte notater 1523-1533 av Roar Holte Masteroppgave i historie ved IAKH Universitetet i Oslo Våren 2014 En af de norske Kirkefyrster, hvis Herkomst hidtil har været ubekjent, er vor sidste Erkebiskop. O l a f E n g e l b r e k t s s ø n fortjener dog uimodsigelig en Plads mellem de interessanteste Personligheder i hele Norges Historie; thi jo mere hans Liv studeres, desto mere viser han sig som en Mand, hos hvem betydelige Evner, høi Dannelse, varm Fædrelandskjærlighed og mangesidig Virkelyst vare forenede, hans ulykkelige Skjebne falder paa en vis Maade sammen med den norske Selvstændigheds Undergang, og hans Navn faar saaledes en tragisk Klang. Man har Fornemmelsen af, at denne Mand, om han havde levet under gunstigere Tidsforhold, vilde have kunnet udrette meget. Ludvig Daae 1907: 284. Forside: Rekonstruksjon av Steinvikholm under beleiringen i 1537. Tegningen er utført av Gunnar Flusund i samråd med Sæbjørg Walaker Nordeide. Motstående side: Mynt med erkebiskop Olavs adelige våpenskjold, rose og tre liljer. ii Erkebiskop Olav Engelbrektsson taler sin sak En analyse av erkebiskopens politiske korrespondanse og utvalgte notater 1523-1533 Masteroppgave i historie ved IAKH Universitetet i Oslo Våren 2014 iii iv Forord Å skrive denne masteroppgaven har vært arbeidskrevende, men også svært spennende. Jeg er derfor glad for å kunne presentere resultatet av mange måneders intenst arbeid. Gjennom sin utdanning behersket Olav Engelbrektsson latin, og skrev derfor på latin når det var nødvendig eller høvet seg. En liten men betydelig del av kildegrunnlaget mitt er skrevet på latin, og hadde vært utilgjengelig for meg hvis det ikke hadde vært for Bjørg Tosterud her ved Universitetet i Oslo.
    [Show full text]
  • Bjarkøy-Ættas Etterkommere Ble, I Hver Sin Periode, Innsatt I Embetet Som Drottsete, Som Var Lederen for Riksrådet, Og Som Kunne Handle På Kongens Vegne I Hans Fravær
    Institutt for historie og religion. Bjarkøy -ættas etterkommere: ca. 1250 - 1605 Arv, eiendomsoverføring og ekteskap — Astrid Marie Mellem Johnsen Masteroppgave i historie – Mai 2014 Forsiden viser Bjarne Erlingssons segl fra 1303. Griffen i dette seglet har i senere tid vært inspirasjon for Troms fylkeskommunes våpen. Bildet er hentet fra Jens Storm Munchs artikkel «Kulturminner på Bjarkøy», i tidsskriftet Håløygminne, nr. 1 1994. Kartene på side 89, xviii og xix er hentet fra Andreas Holmsens Gård og gods i Norge i eldre tid (1980), og er gjengitt etter tillatelse fra karttegner Trond A. Svensson. Takk Først og fremst vil jeg rette en stor takk til min veileder, Lars Ivar Hansen, for et svært godt samarbeid og tett oppfølging. Uansett hvor hektisk din timeplan har vært, har du alltid tatt deg tid når jeg til stadighet har banket på kontordøra di med større eller mindre spørsmål. Jeg vil også takke Richard Holt, som gjennom sin store formidlingsevne var den som vekket min interesse for middelalderen. Takk til mine medstudenter på lesesalen, som har bidratt med konstruktive råd og et svært godt sosialt miljø. Astrid og Gertrud: takk for interessen som dere har vist gjennom hele arbeidet med oppgaven, og takk for gode tilbakemeldinger underveis. Til min familie er jeg evig takknemlig for den støtten dere har gitt meg, og for at dere har pushet meg videre i mindre effektive perioder. Sist, men ikke minst vil jeg takke Olav, Mette og Åsne, som har hjulpet meg med korrekturlesning, og forhåpentligvis har styrt meg unna de verste språklige feilene. a Figuroversikt Figur 1: Oversikt over bjarkøybaronene, deres barn og barnas familier………………….S.
    [Show full text]