Thesis.Pdf (2.162Mb)

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Thesis.Pdf (2.162Mb) Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning Institutt for historie og religionsvitskap Flåtemakt mot sjørøvari Utsending av orlogseskadrar mot sjørøvarar, kaperar og fribyttarar under Christian IV (1588–1648) Marie Nystuen Berger Masteroppgåve i historie HIS 3900 – juni 2016 Framsida viser maleriet «Christian IV på Trefoldigheden» (1864–1866), veggmaleri utført i olje på tørr puss i Roskilde Domkirke av Wilhelm Marstrand. Maleriet skal vise kongen på skipet Trefoldigheden under slaget ved Kolberger Heide i 1644. Fotografi henta frå Wikimedia Commons, lagt inn av Bruger:Villy Fink Isaksen. https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=6741268 Takk! Det er mange eg ønskjer å takke for at denne avhandlinga har sett dagens lys. Utan uvurderleg hjelp frå fleire hald hadde utfordringane eg har hatt vore vanskelege å løyse. Ein særskilt stor takk til min fantastiske rettleiar Rune Blix Hagen, som har drive arbeidet mitt vidare når eg har stått fast, oppmuntra meg og gitt gode tilbakemeldingar på tallause utkast. Takk til Utdanningsfondet ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning for utdanningsstipend og HIFOs reisestipend for økonomisk støtte til å utføre arkivreiser. Ved Riksarkivet i Oslo fekk eg uvurderleg hjelp av førstearkivar Tor Ragnar Weidling til å finne fram i arkivet og til dokument eg kunne ha nytte av. Hadde det ikkje vore for han, hadde eg ikkje fått tilgang til det fysiske arkivmaterialet, noko som eg er sikker på har hatt betydning for arbeidet med dokumenta i ettertid. Ved Rigsarkivet i København vart eg møtt av ein triveleg resepsjonist som hjelpte meg til å skjønne mikrofilmmaskina og til å ta kopi av dei dokumenta eg fann. På trass av alle dokumenta eg tok kopi av, så slapp eg på grunn av han å betale for desse. Takk også til arkivar Tyge Krogh for hjelp til å finne fram i arkivet sitt seddelregistratur og for at han tok seg tid til å prate med meg og vise meg rundt på arkivet. På arkivreisa til København fekk eg treffe museumsinspektør og forskar Jakob Seerup som arbeider ved Nationalmuseet i København. Han kom med nyttige tips og vinklingar til temaet som eg har hatt stor nytte av. Takk til medlemmane i forskingsgruppa Creating the New North som har hatt trua på avhandlinga og arbeidet mitt gjennom desse to åra, og komme med innspel til arbeidet og søkt om økonomisk støtte til meg. I tillegg har medstudentane mine på lesesalen komme med gode kommentarar og tilbakemeldingar, og skapt eit sosialt miljø med humor og varme som eg kjem til å sakne. Til slutt vil eg takke familie og venner for tolmodet dei har vist, særleg i innspurten. Ein særskilt takk til Ole Nicolaysen og Lovisa Bergmann for ei siste lesing av korrektur på avhandlinga. Sist men ikkje minst, takk til Einar, kjærasten min, som har støtta meg og hatt trua på meg dei gongene eg har kjent tyngda av avhandlinga på skuldrene, og som har teke seg av meg i innspurten. i Forkortingar DBL = Dansk biografisk leksikon DRA = Rigsarkivet i København (Danske Rigsarkiv) IKAT = Interkommunalt arkiv Troms KBB = Kancelliets Brevbøger NRA = Riksarkivet i Oslo (Norske Riksarkiv) NRR = Norske Rigs-Registranter OED = Oxford English Dictionary SNL = Store norske leksikon VOC = Vereenigde Oostindische Compagnie ii Innhald Takk! ........................................................................................................................................... i Forkortingar ................................................................................................................................ ii Innhald ....................................................................................................................................... iii 1 Innleiing ............................................................................................................................. 1 1.1 Tema, avgrensing og problemstilling .......................................................................... 1 1.1.1 Problemstilling ..................................................................................................... 2 1.2 Forskingsfronten .......................................................................................................... 2 1.3 Kjeldematerialet ........................................................................................................... 5 1.4 Kvalitativ metode og nærlesing ................................................................................... 7 1.5 Struktur på avhandlinga ............................................................................................... 9 2 Omgrep, definisjonar og avgrensingar ............................................................................. 10 2.1 Danmark-Noreg si utstrekning og knutepunkt for handel ......................................... 10 2.2 Kongens strømme: «Østersøen», «Vestersøen» og «Nordsøen» ............................... 11 2.3 Pirat og sjørøvar ......................................................................................................... 13 2.4 Kaper ......................................................................................................................... 14 2.5 Fribyttar ..................................................................................................................... 15 2.6 Flytande grenser. Definisjonsmakt ............................................................................ 16 2.6.1 Dunkerkarar ........................................................................................................ 17 2.6.2 Tyrkarar frå Barbariet ......................................................................................... 18 2.7 Bruk av omgrep i avhandlinga ................................................................................... 20 3 Danmark-Noreg i det europeiske maktspelet på 1600-talet ............................................. 21 3.1 Krig og konflikt i ei ekspansjonstid ........................................................................... 21 3.1.1 Krig og konflikt i Europa ................................................................................... 23 3.1.2 Krig og konflikt i Norden ................................................................................... 25 3.2 Christian IVs tid ......................................................................................................... 28 3.2.1 Relasjonar mellom Danmark-Noreg, Norden og Europa ................................... 29 iii 3.2.2 Oppbygginga av den dansk-norske flåten .......................................................... 31 3.3 Skipsfart og handel .................................................................................................... 33 3.3.1 Internasjonal handel i nord ................................................................................. 34 3.3.2 Privilegiehandelen i Nord-Noreg ....................................................................... 37 3.4 Oppsummering .......................................................................................................... 39 4 Sjørøvarpatruljer og fribyttarar 1588–1618 ..................................................................... 41 4.1 Tidleg utsending av eskadrar ..................................................................................... 41 4.2 Philippus Defos sine herjingar i 1602 ........................................................................ 44 4.2.1 Rettssaka i København ....................................................................................... 45 4.2.2 Klagebrevet frå borgarane i Bergen ................................................................... 50 4.2.3 Konklusjon om Defos ......................................................................................... 52 4.3 Kalmarkrigen og påfølgjande eskadretokt ................................................................. 53 4.3.1 Jørgen Daa sin ekspedisjon etter Älvsborgs fall i 1612 ..................................... 55 4.3.2 Orknøyske fribyttarar 1612 ................................................................................ 56 4.3.3 James Gentleman på Island i 1614 ..................................................................... 60 4.3.4 Jan Mandaus i Nord-Noreg 1615 ....................................................................... 61 4.3.5 Det resultatlause sjørøvartoktet i 1616 ............................................................... 68 4.4 Oppsummering .......................................................................................................... 69 5 Krigstider, fribyttari og kaperfart i Nord-Europa 1618–1648 .......................................... 71 5.1 Sjørøvarpatruljer under første del av trettiårskrigen .................................................. 71 5.2 Keisarkrigen 1625–1629 og auke i fribyttari ............................................................. 76 5.3 Tyrkiske korsarar på Island i 1627 ............................................................................ 78 5.4 Dunkerkarplaga og andre fribyttarar på 1630-talet ................................................... 83 5.5 Oppsummering .......................................................................................................... 94 6 Konklusjon ....................................................................................................................... 96 6.1 Sjørøvarpatruljer og fribyttarar 1588–1618 ............................................................... 96 6.2 Krigstider, fribyttari og kaperfart i Nord-Europa 1618–1648
Recommended publications
  • Biografiske Data Om 330 Norske, Norskfødte Eller for Nogen Tid I Den
    Dette værk er downloadet fra Slægtsforskernes Bibliotek Slægtsforskernes Bibliotek er en del af foreningen DIS- Danmark, Slægt & Data. Det er et special-bibliotek med værker, der er en del af vores fælles kulturarv, blandt andet omfattende slægts-, lokal- og personalhistorie. Slægtsforskernes Bibliotek: http://bibliotek.dis-danmark.dk Foreningen DIS-Danmark, Slægt & Data: www.slaegtogdata.dk Bemærk, at biblioteket indeholder værker både med og uden ophavsret. Når det drejer sig om ældre værker, hvor ophavs-retten er udløbet, kan du frit downloade og anvende PDF-filen. Når det drejer sig om værker, som er omfattet af ophavsret, er det vigtigt at være opmærksom på, at PDF-filen kun er til rent personlig, privat brug. Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner, 1 6 2 8 — 1 8 8 5 , samlede af C . J. A nker, kaptein ved Norske jægerkorps. Med 1 portræt i træsnit samt 63 portræter i lystryk. Kristiania. Forlagt af Alb. Cammer meyer. 1885. HANS KONGELIGE HØIHED KRONPRINS OSCAR G USTAF ADOLPH, GENERALMAJOR I DEN NORSKE ARMÉ. Trykt i Det Mallingske bogtrykkeri. Lystrykkene er udførte af: Den private opmåling i Kristiania. HANS KONGELIGE HØIHED KRONPRINS Oscar Gustaf Adolph UNDERDANIGST TILEGNET. I n d h o ld . Side. I. Forord : A . Arbeidets plan; dets k i l d e r ............................................... 5 B. Den norske armés bestanddele fra 1614 til nu .... 10 C. Den norske armés styrelse og dennes arkiv Fra 1640 til nu 27 II. Biografiske data om 288 norske generalspersoner........................31 III. Biografiske data om 1 svensk, 1 østerrigsk og 40 danske generalspersoner, der enten var norskfødte eller for nogen tid ansatte i den norske a r m é ................................................................
    [Show full text]
  • The Distribution of Silver Specimens from the Kongsberg Silver Mines, Norway, 17Th and 18Th Centuries
    The distribution of silver specimens from the Kongsberg Silver Mines, Norway, 17th and 18th centuries B.I. Berg & F.S. Nordrum Berg, B.I. & Nordrum, F.S. The distribution of silver specimens from the Kongsberg Silver Mines, Nor- way, 17th and 18th centuries. In: Winkler Prins, C.F. & Donovan, S.K. (eds.), VII International Sympo- sium ‘Cultural Heritage in Geosciences, Mining and Metallurgy: Libraries - Archives - Museums’: “Museums and their collections”, Leiden (The Netherlands), 19-23 May 2003. Scripta Geologica Special Issue, 4: 14-19, 3 figs.; Leiden, August 2004. B.I. Berg & F.S. Nordrum, Norwegian Mining Museum, P.O. Box 18, NO-3602 Kongsberg, Norway ([email protected]; [email protected]). Key words — Silver, specimens sales, collections, history, Norway. Specimens of native silver from the Kongsberg mines in Norway are world famous and have been distri- buted through sales and gifts during the whole period of mining from 1623 to 1958. Names of customers, the number of sold specimens and their silver content are documented in accounts which are preserved back to the 1620s. The Danish-Norwegian kings received the largest amounts of silver specimens. Contents Introduction ..................................................................................................................................................... 14 Sales-lists ........................................................................................................................................................... 14 Conclusions ....................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • ALE 2006 Nr 4
    NR 4 2006 Ale Historisk tidskrift FÖR SKÅNE HALLAND OCH BLEKINGE TEMANUMMER BORNHOLMS LÖSEN F Ale Historisk tidskrift för Skåne, Halland och Blekinge utges av Dc skånska landskapens historiska och arkeologiska förening och Landsarkivet i Lund. Redaktionskomm i tté Docent Peter Carelli, Lund Universitetslektor Gert Jeppsson. Lund, redaktör Museichef Göran Larsson, Lund Docent Sten Skansjö. Lund Professor Anna Christina Ullsparre. Lund Innehåll Sid. Gert Jeppsson: Bornholms lösen Vederlagsgodset i Skåne och Danmark på 1660-talet 1 TRYCKTJÄNST I ESLÖV HB, 2007 BORNHOLMS LOSEN•* Vederlagsgodset i Skåne och Danmark på 1660-talet Gert Jeppsson — ' JiJ c .,_x,/,A «j / Æ pjcirf -- sen S $ íf r i?A o/e/f- \Q W* & A JtAXJ’ j 'O>1 _ý’o ( a C t?A -riv ífJi *»» . føj »wsak fl A R. E 2J-A2 &!ÿÿÿ ß A L V% ■*: £.“ A3 > ? .hct'Æn* CnatrjAM TIC UM 'ÿOTPME * *W _ __ Karta över Bornholm från 1676 med omgivande delar av Skåne och Blekinge. Kolorerad tuschteckning. Storlek: 58 x 56 cm. Tillhör Del Kongelige Bibliotek. København. Kortog Billedafdelingen. Signum: KBK III, 26-0-1676/2. Den latinska titeln; »Hunc Typum insularum Bornholm et Christianoe cum maritimo traetu vicimarum Provinciarum Sac. Reg. Maiest». Innehåll Bornholms lösen Vederlagsgodset i Skåne och Danmark på 1660-talet 4 Inledning 4 Den politiska bakgrunden 5 Stockholmsförhandlingarna 9 Vägen till Malmötraktaten 11 Huvudgårdarna i Bornholms vederlag 14 Ägarebilden 15 Den geografiska fördelningen 16 Taxeringen av godsen 16 Enskildheter i taxeringen 17 Vederlagshuvudgårdarnas storlek 20 Vederlagsgodsets kondition 21 Förändringar för bönderna 22 Huvudgårdarnas användning och betydelse 24 De skånska vederlagsgodsen i Danmark 26 Sammanfattning 29 Tabeller 32 Summary 37 Noter 37 Referenser 39 Karta 40 Några använda förkortningar: b.,bd = band/bind LLA = Landsarkivet i Lund dl.
    [Show full text]
  • Tormod Torfæus (1636–1719)* Et Møte Med Historien Under Eneveldet Ved Publiseringen På Norsk Av Hans Historia Rerum Norvegicarum (1711)1
    CM 2009 ombrukket4_CM 04.02.10 10.36 Side 187 Tormod Torfæus (1636–1719)* Et møte med historien under eneveldet ved publiseringen på norsk av hans Historia rerum Norvegicarum (1711)1 Øystein Rian I Norge er middelalderen både nærmere og fjernere enn i andre land, nærmere fordi tidlig nytid ruver så lite i bevisstheten, fjernere fordi den gamle norske eliten ble knekket ved overgangen til tidlig nytid. Og dermed gled middelaldereliten ned i his- toriens halvmørke. Henrik Wergeland kalte denne overgangen for den falske lodning, det har han fått mye kritikk for, men at det var et nytt metall som ble føyd inn, det kan ikke bestrides. Prestene Absalon Pederssøn Beyer (1528-75) og Peder Claussøn Friis (1545-1614) var med sine arbeider de siste utøverne av den gamle norske eli- tekulturen.2 De førte videre en historisk og geografisk bevissthet som gikk tapt i den nye dansk-norske eliten. Og så tok det 150 år før Gerhard Schøning tok opp arven etter dem. Men det fantes en missing link. Og han het Tormod Torfæus. Island, som Torfæus kom fra, hadde langt større kontinuitet i sin elite enn Norge hadde i sin. På Island fortsatte tradisjonsoverføringen, og det islandske elitemiljøet av godseiere og geistlige var de viktigste formidlerne. Torfæus fylte det historiske tomrommet i Norge på oppdrag av den kongemakten som hadde tatt knekken på den historiske kontinuiteten her i landet. Dermed satset kongen på den ypperste eks- pertisen når det gjaldt sagatida, og han satte plaster på såret etter det kulturtapet for- gjengerne hans hadde forårsaket. * Artikkelen er et noe revidert foredrag, holdt på årsmøtet i Collegium medievale 10.
    [Show full text]
  • Danmarks Kunstbibliotek the Danish National Art Library
    Digitaliseret af / Digitised by Danmarks Kunstbibliotek The Danish National Art Library København / Copenhagen For oplysninger om ophavsret og brugerrettigheder, se venligst www.kunstbib.dk For information on copyright and user rights, please consult www.kunstbib.dk . o. (ORPORATfON OF Londoi 7IRTG7ILLE1? IgpLO G U i OF THE LOAN COLLECTIO o f Picture 1907 PfeiCE Sixpence <Art Gallery of the (Corporation o f London. w C a t a l o g u e of the Exhibition of Works by Danish Painters. BY A. G. TEMPLE, F.S.A., Director of the 'Art Gallery of the Corporation of London. THOMAS HENRY ELLIS, E sq., D eputy , Chairman. 1907. 3ntrobuction By A. G. T e m p l e , F.S.A, H E earliest pictures in the present collection are T those of C arl' Gustav Pilo, and Jens Juel. Painted at a time in the 1 8 th century when the prevalent and popular manner was that better known to us by the works o f the notable Frenchmen, Largillibre, Nattier, De Troy and others, these two painters caught something o f the naivété and grace which marked the productions of these men. In so clear a degree is this observed, not so much in genre, as in portraiture, that the presumption is, although it is not on record, at any rate as regards Pilo, that they must both have studied at some time in the French capital. N o other painters of note, indigenous to the soil o f Denmark, had allowed their sense of grace such freedom to so express itself.
    [Show full text]
  • CATS Annual Report 2018
    ANNUAL REPORT 2018 CATS Centre for Art Technological Studies and Conservation The centre is a strategic research partnership between three Copenhagen based research institutions Statens Museum for Kunst (SMK) The National Museum of Denmark (NMD) The School of Conservation at the Royal Danish Academy of Fine Arts, Schools of Architecture, Design and Conservation (KADK) The cornerstone of CATS is technical art history, which is an interdisciplinary field of research between conservators, natural scientists and scholars from art historical and cultural studies. Technical art history investigates the making and meaning of art works, painting techniques and artists’ materials. A main objective of the research centre is to develop new and more exact methods to diagnose, treat and preserve our art historical heritage. The exploration of artistic practices is aimed at shedding light on the complex and fascinating cartography of ageing processes within works of art – to contribute to and advance the field of technical art history. The establishment of the Centre for Art Technological Studies and Conservation was made possible by a donation by the Villum Foundation and the Velux Foundation, and is a collaborate research venture between Statens Museum for Kunst, the National Museum of Denmark and the School of Conservation at the Royal Danish Academy of Fine Arts, Schools of Architecture, Design and Conservation. Contact CATS Website: www.cats-cons.dk E-mail: [email protected] 2 CATS Annual Report, January - December 2018 Contents INTRODUCTION
    [Show full text]
  • The Distribution of Silver Specimens from the Kongsberg Silver Mines, Norway, 17Th and 18Th Centuries
    The distribution of silver specimens from the Kongsberg Silver Mines, Norway, 17th and 18th centuries B.I. Berg & F.S. Nordrum Berg, B.L & Nordrum, F.S. The distribution of silver specimens from the Kongsberg Silver Mines, Nor• way, 17th and 18th centuries. In: Winkler Prins, CF. & Donovan, S.K. (eds.), VII International Sympo• sium 'Cultural Heritage in Geosciences, Mining and Metallurgy: Libraries - Archives - Museums': "Museums and their collections", Leiden (The Netherlands), 19-23 May 2003. Scripta Geológica Special Issue, 4: 14-19, 3 figs.; Leiden, August 2004. B.L Berg & F.S. Nordrum, Norwegian Mining Museum, P.O. Box 18, NO-3602 Kongsberg, Norway ([email protected]; [email protected]). Key words — Silver, specimens sales, collections, history, Norway. Specimens of native silver from the Kongsberg mines in Norway are world famous and have been distri• buted through sales and gifts during the whole period of mining from 1623 to 1958. Names of customers, the number of sold specimens and their silver content are documented in accounts which are preserved back to the 1620s. The Danish-Norwegian kings received the largest amounts of silver specimens. Contents Introduction 14 Sales-lists 14 Conclusions 19 Reference and other sources 19 Introduction From their opening in 1623, the Kongsberg Silver Mines have been famous for finds of beautiful silver specimens (Berg & Nordrum, 2003). The Kongsberg ore con• sists mainly of native silver occurring in calcite veins. In cavities in the veins the silver has partly been precipitated as wires and crystals. Such specimens have fascinated miners, visitors and collectors throughout the centuries, and have made Kongsberg a world-famous place among mineral collectors.
    [Show full text]
  • Oslo Katedralskoles Historie 1153–1800 Skolen Og Tiden
    Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Einar Aas Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Skolen og tiden Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted, Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Oslo 2016 (Skolens våpenskjold i mindre utførelse) ©Stiftelsen Oslo katedralskole, Oslo 2016 Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted,Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Boken er satt med Palatino Linotype 11 pkt/13 pkt Grafisk tilrettelegging: Bokproduksjon SA/Ove Olsen ISBN 978-82-992654-7-8 (e-bok) Redaksjonens forord På Oslo katedralskole lå det et 500 sider langt manuskript fra 1930-tallet. Det var et utkast til Oslo katedralskoles historie fra ca. 1150 til omkring 1800, skrevet av Einar Aas (1857–1941). Den som tok initiativet til å gjøre noe med dette var Anders Langangen, pensjonert lektor ved skolen, og gjennom mange år en drivkraft for beskjeftigelse med skolens historie. I 2012 fikk han med seg to tidligere kolleger, Hilde Sejersted og Tore Haakensen, samt Arild Eilif Aasbo, et barnebarn av Aas. Gjen- nom to år arbeidet denne gruppen med å omforme håndskrif- tet til en digital versjon, og, ettersom arbeidet skred frem: med å gjennomgå teksten. Det var på dette tidspunktet at Vibeke Roggen ble invitert med i redaksjonen; hun er førsteamanu- ensis i latin ved Universitetet i Oslo med forskningsarbeider relatert til Oslo katedralskole i eldre tid. Manuskriptet som redaksjonen har hatt som utgangspunkt for sitt arbeid, bærer preg av å være et utkast. Det er tydelig mindre gjennomarbeidet enn Aas’ publiserte skolehistorier: Stavanger katedralskoles historie 1243–1826 (1925) og Kristi- ansands katedralskoles historie 1642–1908 (1932), foruten Kristia- nia katedralskoles historie i det nittende århundre (1935).
    [Show full text]
  • Danmark-Norges Len Og Lensmænd 1596-1660
    ,t^ V V Ti \i *-i 'r ./^\ • ^ MÅ¥, v.„ o ^1^^ # I -^ii !)^ 4^^ 1t M V^P^ i.3^ Digitized by the Internet Archive in 2009 With funding from Ontario Council of University Libraries http://www.archive.org/details/danmarknorgeslenOOersl Danmark-Norges Len oa Lensmænd 1596-1660. Ved Kr. Erslev. Udgivet af Samfundet for dansk-norsk Genealogi og Personalhistorie. ^^l^Tf^ Kobenhavn. Hoffensberg- & Traps Etabl. — Kobenhavn. 1885. DL, 1985 K oit Tid efter at jeg i 1879 liavde udgivet min Materialsamling til det danske Lensvæsens Historie i det sextende Aarlmndrede^, ind- samlede jeg Oplysninger til derpaa at bygge en lignende Udsigt over Lenenes Forhold lige til Enevældens Indførelse. Jeg tænlvte mig, at Lensvæsenet i det syttende Aarhundrede vilde vise sig lige saa lære- rigt for Brydningerne mellem Kongen og Adelen, som Tilfældet havde været i den foregaaende Tid; imidlertid viste en foreløbig Sammen- stilling af det tilvejebragte Materiale snart, at dette ikke var saa: Kongedømmets Reform af Lensvæsenet var i det væsentlige fuldført inden Kristian den fjerdes Tiltrædelse, og i det syttende Aarhundrede drejede Kampen mellem Konge og Adel sig især om andre Spørgs- maal. Da mine Forventninger om et større historisk Udbj^tte saaledes blev skuffede, lod jeg længe mit Materiale henligge ubenyttet, men da Lenenes Historie fi-a 1596 til 1660 dog har Interesse i adskillige Retninger og især fra et personalhistorisk Synspunkt, har jeg nu gjen- nemgaaet Stoffet paa ny og meddeler Resultatet i det følgende. Planen for dette Arbejde er i Hovedtrækkene den samme, jeg- fulgte i > Danmarks Len og Lensmænd 1513 — 1596«. Ved hvert Len angives, hvilke Lensmænd der har haft det inde i det behandlede Tidsrum; for saa vidt deres Embedstid ikke fremgaar med fuld Sik- kerhed af det ofticielle Matei-iale, antydes dette ved, at Aarstallene er satte med Petit.
    [Show full text]
  • De Norske Lensmenn, Fogder Og Sorenskrivere Ble I Sine Stil- Linger
    De norske lensmenn, fogder og sorenskrivere ble i sine stil­ linger. Om lenets innkomster ble den 26. mai fastsatt at det som ikke gikk med til 10nninger og andre faste utgifter, skulle betales inn til statholderen. Noen egentlig ordning med skatte­ vesenet ble det ikke, men det ble utskrevet en 2-maneders skatt som skulle reknes som et avdrag pa den skatt som den svenske konge matte komme til a palegge. Innkrevingen av denne skat­ ten voldte vansker fordi b0ndene mente at de na skulle fritas for skatt. Romsd0lene nektet avgjort a betale skatt. Creutz matte derfor sende et kompani og 50 ryttere dit for a drive pengene inn, og de ble i Romsdal til alt var betalt. Det har sin interesse a se hva denne 2 maneders-skatten brakte inn fra fogdene: Fogden i Namdal, Lars Eriksen, 300 rdl. Fogden 1 Fosen, Eilert Caspersen, 240 ~ rdl. 5 sk. Fogden i Nordm0re, Jakob Jensen, 1460 rdl. Fogden i Romsdal, Iver Jenss0n, 953 rdl. Fogden 1 Orkdal, Jakob Rasmussen, 630 rdl. Fogden i Gauldal, Svend Larss0n, 600 rdl. Fogden 1 Strinda, S0ren Anderss0n, 634 rdl. 6 0re. Fogden i Selbu, Rasmus Jonss0n, 167 rdl. 17 0re. Fogden i Indemen, Lage Hanss0n, 1090% rdl. Pengene ble betalt bade i svensk og dansk mynt. IfI. kvittering fra StiernskOld hadde Creutz kj0pt av Wibe 2 laksen0ter for 40 rdl. De skulle brukes til «kongelig tjeneste». UTSKRIVNING AV SOLDATER Carl Gustav trengte soldater, og han ville sa snart som rad var fa slike fra de nyvunne landskapene. Han hadde all erede i mai skrevet til guvern0ren i Wismar at norske soldater skulle sendes dit.
    [Show full text]
  • Historisk Tidsskrift 1947 11.Rk. 2.Bd. 1
    Dette værk er downloadet fra Slægtsforskernes Bibliotek SLÆGTSFORSKERNES BIBLIOTEK Slægtsforskernes Bibliotek drives af foreningen Danske Slægtsforskere. Det er et special-bibliotek med værker, der er en del af vores fælles kulturarv, blandt andet omfattende slægts-, lokal- og personalhistorie. Slægtsforskernes Bibliotek: http://bibliotek.dis-danmark.dk Foreningen Danske Slægtsforskere: www.slaegtogdata.dk Bemærk, at biblioteket indeholder værker både med og uden ophavsret. Når det drejer sig om ældre værker, hvor ophavsretten er udløbet, kan du frit downloade og anvende PDF-filen. Drejer det sig om værker, som er omfattet af ophavsret, skal du være opmærksom på, at PDF- filen kun er til rent personlig brug. HISTORISK TIDSSKRIFT ELLEVTE RÆKKE UDGIVET AF DEN DANSKE HISTORISKE FORENING VED DENS BESTYRELSE REDIGERET AF POVL BAGGE og ASTRID FRIIS 11. RÆKKE 2. BINDS 1.—2. HEFTE KØBENHAVN H. HAGERUPS BOGHANDEL, HOVEDKOMMISSIONÆR BIANCO LUNOS BOGTRYKKERI 1947 . Kampen om den danske Hær 1740—66 Af JOHN DANSTRUP nder A. G. Moltkes og den ældre BernstorfTs Styre naaede Kampen om den nationale Hær et Højdepunkt i Danmark. UDen lange Strid, der delte Vandene i det politiske Liv, er blevet behandlet af baade militær og politisk Historieskrivning. I sin stort anlagte Oversigt over det 18. Aarh.s Danmarkshistorie giver Edvard Holm dog kun en kursorisk Skildring af de vigtigste Forordninger. Hovedindsatsen er blevet gjort af K. C. Rock­ stro h i hans Arbejde over den nationale Hærs Udvikling i Danmark, der ved sin Fremkomst betød en meget stor Land­ vinding for dansk militærhistorisk Forskning. Rockstroh havde bl. a. gennemlæst flere vigtige Indlæg forfattet af de militære Reformatorer, og gav paa Grundlag heraf en Skildring af Hærens Tilstand ved Aarhundredets Midte og af det følgende Reform­ arbejde under St.
    [Show full text]
  • Saa Haffuer Kongl. May. Heraff Frij: 334 Daller
    DET KONGELIGE BIBLIOTEK I 1 < f ' *. • 111 t ' - . M ■ l v *■: r '•v. .:.■ i • v, ',*• ‘.S l ; i .V , . r i . >, ■ ...•'' 0' ;(• '■■'? '■/ •' v‘;i- =■■,< ' ” r&v. v. v;■: 9 "■pil '4J-' , ,V> SKI MEI>I>ELEI,SER FRA INDEHOLDENDE BIDRAG TIL DANMARKS HISTORIE AF UTRYKTE KILDER, UDGIVNE JOH. GRUNDTVIG. I S ? 3 . KJØBENHAVN. £• ‘V; ‘;..v , / - /' ■■■■ pgff?'V ■;•i. ■ ■; tfprÉ. .....- . ^ ■ r? i- t !?f *i « # - ' mm]:a "i ^Ipi? "i: r jr'- i M i '» " --■ i IlpB'M- '■ « _ »i b& M f i . .. ■■iMiK:gSSo,*;. ^ ■, ■- ^ ?> ' V- . .'■ > v 'i-. Wi ' ^i' ';■■ , ■ . v •" . 1 ' y i--..-. •’♦• ■X ‘ • . f , •. ** . t ^ i' m .■■■■ i * • v fcf-:.S mr*™ J » U ' .. ' v- */ i ■ . Bianco Lunos Bogtrykkeri r* ■i,Mr. i I I ’ J ;> >.!•. j - r i • .» i. '.'• i . •'■i.v' Forord. Ved et literærl Foretagende af den Art som det nærværende, der har til Formaal: af en rig, men hidtil kun lidet benyttet Kilde at meddele Offenligheden saadanne Aktstykker eller Ud­ arbejdelser, der kunne tjene til at opklare vort Lands indre Historie i dens forskjellige Grene, vilde det neppe med Billig­ hed kunne ventes, at den lagte Plan strax i den første Aar- gang, paa et saa begrændset Rum, skulde kunne fuldstændig udfolde sig , og man vil derfor finde nærværende Aargang tem­ melig forskjellig fra den foregaaende. Afseet fra det indledende Stykke om Archivels Historie og nogle mindre, om man vil mere tilfældige, Meddelelser af forskjellig Interesse, optoges hin jo af de vigtigste endnu bevarede Bidrag til Chrislian indies Finantshislorie, og i Overensstemmelse med den i Forordet udtalle Hensigt vil man ogsaa her finde tre lignende Bi­ drag fra Formynderstyrelsens og Christian IVdes Regerings­ tid, nemlig Stykkerne III: Lenene i 1593, IV: Rigens Indtægt og Udgift i 1608 og VI: Lensgenanlerne i 1642.
    [Show full text]