PLANPROGRAM – KOMMUNEPLAN FOR 2019 – 2030 AREALDELEN Endeleg godkjent i kommunestyret 25. april 2018 – med justert framdriftsplan

1

Innhold 1 INNLEIING OG BAKGRUNN ...... 3 1.1 Kva er ein kommuneplan?...... 3 1.2 Om planprogram ...... 3 1.3 Formålet med planarbeidet ...... 4 2 ORGANISERING, MEDVERKNAD OG PLANPROSESS ...... 4 2.1 Organisering ...... 4 2.2 Medverknad ...... 5 2.3.1 Medverknad barn og unge og utvalde grupper ...... 6 2.3 Framdrift ...... 7 3 KVA MÅ VI TA OMSYN TIL? ...... 9 3.1 Nasjonale føringar ...... 9 3.1.1 Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging ...... 9 3.1.2 Statlege planretningsliner og føresegner ...... 9 3.2 Regional føringar ...... 9 3.3 Kommunale føringar ...... 10 3.3.1 Kommunal planstrategi 2016 - 2020...... 10 3.3.2 Bustadpolitisk handlingsplan 2017 – 2025 ...... 10 3.3.3 Samfunnsdelen ...... 10 4 KVA SKAL PLANEN HANDLE OM? ...... 11 4.1 Tettstadutvikling ...... 11 4.2 Bustadutvikling ...... 12 4.3 Fritidsbustader ...... 13 4.4 Næringsareal ...... 14 4.5 Landbruksareal ...... 15 4.6 Infrastruktur ...... 16 4.7 Reiseliv, friluftsliv og kulturmiljø ...... 17 5 KONSEKVENSUTGREIING ...... 18 6 ROS-ANALYSE ...... 18 7 SENTRALE FORSKRIFTER OG RETNINGSLINER ...... 19

Fotograf forsidebilete: Ronny Solheim

2

1 INNLEIING OG BAKGRUNN

Gjeldande kommuneplan for Gloppen vart vedteken for ti år sidan, samfunnsdelen i 2008 og arealdelen i 2009. Kommunen har det siste året utarbeida ein ny samfunnsdel som etter planen skal vedtakast i kommunestyret i slutten av februar 2018.

Gjeldande arealdel er av eldre dato, og det er derfor behov for ein gjennomgang av arealbruken i heile kommunen. Mange av dei føresetnadene som gjeldande plan baserer seg på er utdatert. Med bakgrunn i plan- og bygningslova er det behov for å revidere planen slik at dei oppfyllar gjeldande krav og standardar for kommuneplanar. I Gloppen kommune sin planstrategi for inneverande periode vart det vedteke at arealdelen skulle reviderast i løpet av 2018, etter at arbeidet med samfunnsdelen er ferdig. 1.1 Kva er ein kommuneplan? Alle kommunar skal etter plan- og bygningslova ha ein kommuneplan. Kommuneplanen er styrande for all planlegging i kommunen, her under kommunedelplanar, temaplanar og økonomiplan. Kommuneplanen, skal bestå av ein samfunnsdel og ein arealdel.

Figur 1: Samanhengen mellom ulike dokument og planar som er pålagt gjennom lovverket. (Kommunetorget.no)

Føremålet med kommuneplanen er å skape langsiktig og forutsigbar politikk og arealbruk for kommunen sine innbyggarar. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgåver. 1.2 Om planprogram Plan- og bygningslova § 4-1 krev at det for alle kommuneplanar og reguleringsplanar som kan få vesentleg verknad for miljø og samfunn, skal det utarbeidast eit planprogram som grunnlag for planarbeidet.

Planprogrammet skal gjere greie for føremålet med planarbeidet, planprosessen med fristar, deltakarar og opplegget for medverknad, inklusive opplegg for grupper som treng

3 tilrettelegging for å kunne medvirke. Det skal vidare omtale kva for alternativ som vil bli vurdert og behovet for utgreiingar.

Planprogrammet for kommuneplanens arealdel skal liggje ute på høyring i 6 veker - frå 12. februar til 26. mars 2018. 1.3 Formålet med planarbeidet Føremålet med full revisjon av arealdelen er å legge til rette for ønska utvikling av gloppesamfunnet.

I planprosessen til ny samfunnsdel er «Ein rikare kvardag – midt i verda» valt som «Vi trur på ei framtid der distrikta ikkje er ein utkant. Fysiske avstandar kommunen sin posisjon. Den bygger på betyr mindre, og vi kjem tettare på innbyggarane sine innspel, og skal gje retning for verda. Her kan du bu og arbeide eit den vidare utviklinga av kommunen og digitalt steinkast frå verdas lokalsamfunnet vårt. Gjennom ein tydeleg metropolar, og samstundes nyte posisjon og eit felles framtidsbilete ønskjer vi å store natur- og kulturopplevingar.» mobilisere utviklingskrafta i gloppesamfunnet både hjå kommune, næringsliv og innbyggarane i Om posisjonen, frå samfunnsdelen ei felles retning.

Samfunnsdelen har definert det å vere «i forkant» som ein overordna strategi for arbeidet med å ta den valte posisjonen. I tillegg legg samfunnsdelen vekt på strategiane «rike og rause livsmiljø» og «næring og arbeid». Desse strategiane er førande for arbeidet med arealplanen. Omsynet til barn og unge, folkehelse, miljø og eit klima i endring er, og skal vere, gjennomgåande i både samfunnsdel og arealdel.

2 ORGANISERING, MEDVERKNAD OG PLANPROSESS

2.1 Organisering Kommuneplanens arealdel skal utarbeidast med heimel i plan og bygningslova (PBL), og planprosessen må organiserast i tråd med lova sitt krav til organisering og prosess.

Politisk organisering Kommunestyret er planstyresmakt og skal gjere endeleg vedtak av planen - PBL §11-15. Formannskapet, kommunen sitt planutval, gjer vedtak om høyring og offentleg ettersyn av planprogram og planforslag, og kjem med innstilling til kommunestyret. Det vert lagt opp til at formannskapet, som kommunen sitt planutval, får jamleg oppdatering om arbeidet. Formannskapet vil bli nytta som ei politisk rådslagingsgruppe som vil få presentert problemstillingar til diskusjon og høve til å kome med innspel undervegs.

4

Administrativ organisering Arbeidet organiserast som eit prosjekt, med rådmannen si leiargruppe som prosjekteigar (PE). Fagleg leiar for plan og utgreiing vil ha rolla som prosjektleiar (PL) med hovudansvar for framdrift og koordinering gjennom heile planprosessen. Kommunalt planforum vert prosjektgruppe (PG). Arbeidet skal vere tema på det månadlege møte mellom kommunalt planforum og rådmannen si leiargruppe, og ved behov for viktige avklaringar gjennom planprosessen.

Kommunalt planforum vert ansvarleg for framdrift, koordinering og utarbeiding av arealplanen gjennom heile planprosessen. Noko av arbeidet med t.d. utgreiingar vil bli delegert til ressurspersonar i administrasjonen med relevant kompetanse. Det kan bli aktuelt å kjøpe tenester eksternt til oppgåver der vi manglar kompetanse.

Det kan bli aktuelt å arrangere temamøte på tvers av administrasjon, politikk, næringsliv og utviklingslag rundt ulike tema, og å setje ned mindre arbeidsgrupper for å jobbe vidare med innspela som kjem inn. 2.2 Medverknad Planarbeid skal organiserast slik at alle interesser og dei det angår får høve til å gjere seg kjent med innhaldet i planen, og kome med innspel. I samband med utarbeiding av samfunnsdelen vart det gjennomført eit breitt og omfattande opplegg for medverknad, der dei fleste innbyggarane vart invitert til å delta. Samfunnsdelen er styrande for arbeidet med arealdelen og mange av innspela frå medverknadsprosessane knytt til samfunnsdelen, vil også vere med og legge føringar for arbeidet med arealdelen.

Etter høyringsperioden for planprogrammet, i april 2018, vil kommunalt planforum gjennomføre opne folkemøte i form av planverkstadar, der vi ønskjer at politikarar og utviklingslaga får ei aktiv rolle både i planlegging og gjennomføring. I same periode vil vi legge opp til ”opne kontordagar”, der enkeltpersonar kan drøfte eigne innspel til framtidig arealbruk. Vi ser i denne fasen føre oss å gjennomføre tre planverkstadar:

1. - , Nordstranda, Sørstranda (til og med Nesjane) tematisert - bustad, næring, fritidsbustader, reiseliv osv. 2. – for Reed, og Kandal 3. Hyen – Straume, Austredalen og Vestredalen

Desse planverkstadane vil vere opne for alle, og her ønskjer vi å sjå på utvikling i eit større geografisk område. Her vil det bli høve til å jobbe på kart i grupper rundt forskjellige tema (bustadutvikling, næringsutvikling, fritidsbustader, reiseliv m.m.)

5

I fasen med kartleggingar, utgreiingar og utarbeiding av forslag til ny arealdel, ser vi det som aktuelt med ”arbeidsmøte” knytt til ulike tema. Her vil det bli invitert inn aktuelle deltakarar (næringsliv, lag- og organisasjonar, politikarar, ressurspersonar m.fl.) og gjennomført medverknadsprosessar for å få fram gode råd og forslag knytt til ulike problemstillingar. Ved behov kan det bli arrangert opne bygdemøte, der det t.d. er aktuelt med større endringar i framtidig arealbruk. Ved utarbeiding av kommuneplanen sin arealdel er det òg særs viktig med intern medverknad og politisk deltaking. Arealdelen vil derfor vere tema på fleire leiarsamlingar, og i råd og utval gjennom heile prosessen. Når ein har klart eit første utkast til ny arealdel, vil planforslaget bli meldt inn til regionalt planforum for drøfting med dei regionale høyringspartane.

I høyringsperioden vil det bli arrangert folkemøte både i Sandane sentrum og på bygdene. Det kan vere aktuelt med ”opne kontordagar” også i denne fasen. Om høyringsinnspela fører til store endringer i arealdelen kan det bli aktuelt med ein ny høyringsperiode.

2.3.1 Medverknad barn og unge og utvalde grupper Når det gjeld medverknad frå barn og unge vil vi invitere skulane til samarbeid rundt konkrete tema, og legge til rette for planverkstadar/ opplegg som kan gjennomførast på deira arena. Her ønskjer vi å gjennomføre kartleggingsverktøyet «barnetråkk». Vi ønskjer ein dialog med ungdomsrådet gjennom ulike fasar av planprosessen. Gloppen har 180 hybelungdomar og 130 folkehøgskuleelevar, i tillegg til «våre eigne barn og unge», og det er derfor viktig å ta omsyn til denne aldersgruppa.

Når det gjeld andre grupper som i liten grad deltek på framtidsverkstader, vil vi drøfte relevante arealendringar gjennom eigne medverknadsopplegg i samarbeid med Gloppen opplæringssenter, rådet for menneske med nedsett funksjonsevne og eldrerådet.

I tillegg til «ope kontor» i tettstadane våre, vil vi prøve å vere aktivt tilstades med stand i samband med større arrangement i kommunen, til dømes: Sandane-dagane og Friluftshelga.

6

2.3 Framdrift Arbeidet med rullering av arealdelen er ein lang prosess, der ulike faktorar kan påverke framdrifta av planen. Tabellen under viser førebels oversikt med viktige milepælar.

TID PLANOPPGÅVER ANSVARLEG

Januar 2018 Utarbeiding av forslag til planprogram for arealdelen Kommunalt planforum 7. februar Politisk behandling av rådmannen sitt høyringsutkast til Formannskapet 2018 planprogram

12. februar - Planprogram på høyring / til offentleg ettersyn Leiar kommunalt 26. mars planforum 2018 18. og Tilråding og godkjenning av planprogram Formannskapet/ 25.april 2018 Kommunestyret Mai - juni Oppfølging av innsendte innspel og innspel frå planverkstader: 2018 - Registrere, systematisere og arkivere alle innspel til endra Leiar kommunalt arealbruk planforum - Gjennomgang og grovsortering Utvida kommunalt planforum August 2018 Gjennomgang og drøfting av kommunalt planforum si grovvurdering av innspel Kommunalt - Rådmann si leiargruppe planforum utvida - Kommunalt planforum med relevant kompetanse

29. august - Godkjenne justert framdriftsplan Formannskapet 2018 - Godkjenne / justere adm. si grovsortering

September - - Konsekvensvurderingar og ROS- analyse Kommunalt oktober - Analyser, kartleggingar og utgreingar planforum utvida 2018 med relevant kompetanse

12. Drøfting av arealrelevant tema: Formannskapet september Støylsområde – fritidsbustader 2018 24. oktober Drøfting av arealrelevant tema – Område med kryssande Formannskapet 2018 interesser: - Byrkjelo ny E 39 - trasè – næring, landbruksinteresser og nye bustadområde

7

31. oktober Regionalt planforum: 2018 - Konsekvensvurdering og ROS – analyse Utvida kommunalt - Trasèval E39 - Byrkjelo – drøfte konsekvensar med planforum og regionale og statlege myndigheiter. regionalt planforum - Nye tiltak i strandsona - Problemstillingar knytt til støylsområde 21. Drøfting av arealrelevant tema – Område med kryssande Formannskapet november interesser: 2018 - Øyrane – Holvikejekta og det omkring-liggande område - Mona næringsområde, Longisane friområde og kulturminneområde (Eidehøvdingen) 12. Drøfting av arealrelevant tema: Formannskapet desember - Nye areal avsett til bustad rundt Gloppefjorden, i Breim og i 2018 Hyen Oktober Utarbeiding av planforslag Utvida kommunalt 2018 - januar planforum 2019 Januar 2018 Ferdigstille eit råutkast til arealdel Kommunalt planforum 23. januar Råutkast til drøfting i formannskapet Formannskapet 2019 Veke 5 og 6 Justere og innarbeide eventuelle endringar Kommunalt 2019 planforum 20. Februar Behandling av høyringsutkast av arealdel og utlegging til Kommunalt 2018 offentleg ettersyn planforum 27. Mars – Offentleg ettersyn og høyring Leiar kommunalt 17. april 19 planforum Mai 2019 Gjennomgang og vurdering av høyringsinnspel og tilarbeiding av Kommunalt planforslag. planforum Konsekvensutgreiing (KU) og risiko og sårbarheitsanalyse (ROS).

Juni 2019 Endeleg godkjenning av revidert arealdel, -Formannskapet/ eller behandling og godkjenning av kommunestyret 2.høyringsutkast av arealdel -Formannskapet Juli – Offentleg ettersyn og høyring av 2. høyringsutkast av arealdel Leiar kommunalt September planforum 2019 September - Gjennomgang og vurdering av høyringsinnspel og eventuelle Kommunalt Desember motsegn. planforum 2019 Tilarbeiding av planforslag Første halvår Innstilling, høyring og endeleg godkjenning av arealdel Formannskapet/ 2020 kommunestyret

8

3 KVA MÅ VI TA OMSYN TIL?

Det er viktig at kommunen i si planlegging tek i vare både nasjonale, regionale og kommunale mål, interesser og oppgåver. Nedanfor følgjer ein kort gjennomgang av viktige føringar for planarbeidet, utan at lista er uttømande. 3.1 Nasjonale føringar Frå statleg hald gis det ein rekke lover, forskrifter, rundskriv, retningsliner og rettleiarar som gir føringar for kommunal planlegging. Under er dei overordna og mest sentrale nemnt. Meir informasjon om dette finn de her.

3.1.1 Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging For å fremje berekraftig utvikling, skal regjeringa kvart fjerde år utarbeide nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging. Desse forventningane samlar mål, oppgåver og interesser som regjeringa forventar at kommunen legg særleg vekt på i si planlegging. Dei nasjonale forventningane frå juni 2015 har følgjande hovudtema:

1. Gode og effektive 2. Berekraftig areal- og 3. Attraktive og klimavennlege planprosessar samfunnsutvikling by- og tettstadområde Enklare regelverk og Eit klimavenleg og trygt Samordna bustad-, areal og betre samarbeid samfunn transportplanlegging

Målretta planlegging Aktiv forvaltning av natur- Eit framtidsretta og miljøvenleg og kulturminne transportsystem Auka bruk av IKT i planlegginga Framtidsretta Levande by- og tettstadsentre næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Helse og trivsel

3.1.2 Statlege planretningsliner og føresegner Statlege planretningsliner og føresegner vert nytta for å konkretisere dei nasjonale forventningane og markere nasjonal politikk på viktige område i planlegginga. For ei fullstendig oversikt sjå kap. 7. Her vil vi særskilt nemne følgjande: - Statleg planretningsline for samordna bustad-, areal og transportplanlegging 2014 - Statlege planretningsline for differensiert forvalting av strandsona langs sjøen 2011 - Statlege planretningsline for klima og energiplanlegging i kommunane 2009 3.2 Regional føringar Det er utarbeida fleire regionale planar som beskriv ei ønska utvikling i regionen, og viktige tema det skal leggast vekt på. Under er dei mest relevante lista opp, både utarbeida planar og planar som skal ferdigstillast i planperioden (2018 og 2019): - Regional planstrategi 2016 – 2020 - Regional transportplan 2018 - 2027 9

- Regional plan for klima og miljø (under utarbeiding) sjå planprogram - Regional plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2016 – 2019 - Regional plan for vassregion 2016 – 2021 - Regional plan for arealbruk (under utarbeiding)

Sjå fylkeskommunen si nettside der desse er nærare omtala. Strategiplan for Nordfjordrådet 2016 – 2017 (forlenga med 2018) beskriv korleis ein ser føre seg utvikling i regionen . Her legg ein særskilt vekt på utvikling av grøne næringar. 3.3 Kommunale føringar Kommunen har utarbeida fleire planar og dokument som verkar inn på kommunen si utvikling. Under følgjer ei liste over dei viktigaste og nyaste. Kommunale planar finn de òg på kommunen si nettside under «Samfunnsutvikling og planar».

3.3.1 Kommunal planstrategi 2016 - 2020 Planstrategien peikar på viktige utfordringar, prioriteringar og planoppgåver for dei inneverande kommunestyreperiode, deriblant rullering av kommuneplanen – både samfunnsdel og arealdel. Dei viktigaste satsingsområda her er: - Variert bustadutvikling - Attraktive - Inkluderande lokalsamfunn tettstadar/sentrumsutvikling - Næringsutvikling - Alliansebygging og samspel

3.3.2 Bustadpolitisk handlingsplan 2017 – 2025 I juni 2017 vedtok kommunestyret «Bustadpolitisk handlingsplan for Gloppen 2017 – 2025» som omtalar viktige føringar i kommunen sitt vidare arbeid med bustadutvikling, og som legg føringar for kommunen si arealdisponering. 3.3.3 Samfunnsdelen I samfunnsdelen har kommunen valt å ta posisjonen «Ein rikare kvardag – midt i verda». Med utgangspunkt i denne er ønska framtidsbilete (mål) definert. Vidare legg samfunnsdelen opp til tre hovudstrategiar for å jobbe fram mot ønska framtidsbilete:

«I forkant» er valt som ein overordna strategi som skal prege alt vi gjer. Her er fokuset tidleg innsats, førebygging og beredskap, men òg det å ilag ha ein utviklingskultur som fangar opp signal, og tar fatt i handlingsrommet som ligg i samfunnsendringane.

«Rike og rause livsmiljø», der strategiane legg viktige føringar for kommunen si tenestelevering og sett fokus på korleis vi alle kan bidra til eit helsefremjande og inkluderande samfunn. Her finn vi strategiar for tettstad- og bustadutvikling.

«Næring og arbeid» har fokus på strategiar for å utvikle eksisterande bedrifter, og legge til rette for nye framtidsretta næringar. Dette er eit tema samfunnsdelen legg opp til at vi skal sjå nærare på i arealdelen.

10

4 KVA SKAL PLANEN HANDLE OM?

4.1 Tettstadutvikling Sandane er kommunesenter og den største tettstaden i Gloppen kommune, og utgjer ein av fire viktige tettstadar med kvart sitt særpreg i region Nordfjord. I samfunnsdelen er det eit klart mål å styrke Sandane sin posisjon som ein attraktiv og berekraftig tettstad for heile gloppesamfunnet og regionen. Vi har òg fleire mindre tettstadar: Reed, Byrkjelo og Hyen.

Statlege planretningslinjer gir sterke føringar til kommunane om å utvikle kompakte tettstader som reduserer transportbehov og legg til rette for klima- og miljøvennlege transportformer. Tettstadutvikling i Gloppen vil bygge på dette prinsippet, samtidig som det framleis skal støttast opp om bustadbygging og utvikling i grendene.

Det ligg føre godkjent reguleringplan for Hyen sentrum frå 2017. I løpet av 2018 vil ein områdereguleringsplan for Sandane sentrum bli lagt fram for godkjenning. Her blir det lagt vekt på areal til framtidsretta næringsutvikling i kombinasjon med bustader og nye møteplassar. Desse planane byggjer på same prinsipp for tettstadutvikling som arealplanen legg til grunn. Arealstrategi for tettstadutvikling: (Vedteke i samfunnsdelen)  Sikre ei heilskapleg utvikling av Sandane sentrum som ein fjordlandsby, gjennom samskaping med grunneigarar, næringar i sentrum og regionale aktørar. Vidare utvikling av tettstaden skal ha fokus på den unike koplinga mot fjorden.

 I tettstadane i kommunen skal det leggast til rette for fortetta bustadutvikling, høg arealutnytting og transformasjon.

 Tettstadane våre skal utviklast på gåande og syklande sine premissar. Dette stiller krav til gode trafikale løysingar gjennom sentrum, og at det vert jobba for samanhengane gang- og sykkeltrasear mellom bustadområde, barnehage, skule og arbeidsplassar i tilknytting til og inn imot tettstadane våre.

 Gjennom ny sentrumsplan sette av areal til framtidsretta næringsutvikling i sentrum, i kombinasjon med bustader og nye møteplassar.

 Sette av areal til uformelle møteplassar i tettstadane våre. Møteplassane skal ha universell utforming, kunne brukast av folk i alle aldrar og tilrettelaggast for fleirbruk. Behov for utgreiingar:  Kartlegge behovet for alternative energikilder  Sjå på høve til auka bruk av fjordbassenget og utviding av småbåthamna.  Kartlegge behovet for gang- og sykkelvegar og snarvegar inn imot tettstadane våre.

11

4.2 Bustadutvikling Gloppen har dei siste åra hatt ei gledeleg vekst i folketalet, og har som mål å bli tilflyttingskommune nummer ein i Nordfjord. I samfunnsdelen det både eit mål og ein strategi for folketalsvekst å skape rike og rause livsmiljø, der vi legg vekt på å redusere sosiale skilnader og utvikle lokalsamfunn der alle kjenner seg inkludert. Vidare er det ei sentral målsetting å kunne tilby nok og varierte, byggeklare tomter og bustader i attraktive bumiljø. Det er eit klart ønskje å legge til rette for at fleire får høve til å busette seg i eller i nærleiken til tettstadane våre. Kommunen har nyleg utarbeida ein bustadpolitisk handlingsplan (BPHP) som vart vedteke juni 2017. Arealstrategiane under er henta frå denne i tillegg til kapittel 4.1 i samfunnsdelen.

Arealstrategi for bustadutvikling: (Vedteke i BPHP og samfunnsdelen)  Nye kommunale bustadfelt bør lokaliserast i nærleiken av barnehage og/eller skule for å legge til rette for at fleire barn og unge kan gå /sykle til barnehage/skule.

 Det skal tilstrebast at nye kommunale bustader og utbyggingsområde vert lokalisert slik at det samla transportbehovet vert avgrensa og bilbruken vert redusert.

 Behov for etablering av gang- og sykkelvegar skal vere ein del av vurderinga av ulike område.

 Arbeide for samanhengande gang- og sykkeltraséar mellom bustadområde, barnehage, skule og arbeidsplassar gjennom å utarbeide ein sykkelstrategi.

 Ved etablering av nye kommunale bustadfelt skal det leggast til rette for eit godt kollektivtilbod.

 Ved etablering av nye kommunale bustadfelt, skal det leggast til rette for ei variert utbygging, med både einebustadar og fortetting.

 Kommunen er positiv til at det blir etablert mindre bustadfelt også utanfor område som oppfyller kriteria i dei første kulepunkta, men meiner slike prosjekt i hovudsak må drivast fram av private interesser.

 I område med liten etterspurnad kan frådeling av enkelttomter som dispensasjon frå kommuneplanen vere eit godt alternativ til bustadfelt. Behov for utgreiingar:  Analyse av bustadbehov, arealbehov – kva har vi og kva treng vi?  Rullere hovudplan for veg, vatn og avløp – med vekt på handtering av overflatevatn.

12

4.3 Fritidsbustader I samfunnsdelen er det formulert ei målsetting om å styrke og bygge opp om Gloppen som eit attraktivt reiselivs- og friluftslivsområde med fokus på opplevingar og aktivitet i både urørt og tilrettelagt natur, kortreist mat og kulturformidling. Det er eit klart mål å auke talet besøkande, då dette er viktig både for lokalt næringsliv og kommunen sitt omdømme. Støyls- og hytteområde kan bidra til å nå dette målet.

Kommunen vil gjennom arbeidet med arealdelen avklare bruk og forvalting av strandsona. Parallelt med satsinga på utvikling av fjordlandsbyen Sandane kan det vere aktuelt å sjå om det er mogleg å utvikle hytteområde nær fjorden.

Arealstrategi for fritidsbustader:

 Revurdere hytteområde avsett i gjeldande arealplan, og status for stølsområda.

 Vurdere arealbehov i samband med tilrettelegging for friluftsliv, som t.d. parkeringsplassar og veg til støylane i kommunen.

 Vurdere om Gloppen heller bør satse på andre former for hytteturisme enn dei store hyttefelta nær alpinanlegg, som andre kommunar i Nordfjord har hatt større suksess med. Døme kan vere hyttefelt sentrumsnært og/eller ved fjorden, eller større satsing på støylsutleige. Behov for utgreiingar, kartleggingar m.v.:

• Vurdere behov/potensiale for fritidsbustader

• Kartlegge friområde/friluftsområde i allmenn bruk

• Støylen – tradisjonell drift, fritidsbustad for folk med lokal tilknyting eller som reiselivsprodukt?

13

4.4 Næringsareal Næringslivet i Gloppen har kundar over store delar av verda. Dei leverer teknologi i verdsklasse og set nasjonal og internasjonal standard innan e-helse. Delar av næringslivet vil gjere Gloppen til Norges kompositthovudstad, mens ein annan del levere kortreist mat og drikke av høg kvalitet. Her er bedrifter leiande i teknologien innan det grøne skiftet, og små nisjebutikkar du ikkje finn andre stadar. Gloppen er storprodusent og forvaltar av rein fornybar energi og er i tillegg fylket sin største landbrukskommune.

Det vil vere viktig at Gloppen kommune til ei kvar tid har tilgjengeleg næringsareal for å kunne dekke behov til eksisterande som ynskjer å utvide, samt nye bedrifter som ynskjer å etablere seg i kommunen.

Arealstrategi for næringsutvikling:

 Gloppen kommune skal i arealdelen vurdere behovet for nye næringsareal i kommunen generelt, og i tilknyting til Byrkjelo og ny trase for E39 spesielt.

 Utvide kapasiteten for overnattingstilbod i kommunen, og auke reiselivsaktiviteten.

 Legge til rette for fleire arbeidsplassar innan maritim næring.

 Behov for utgreiingar, kartleggingar m.v.:

 Kartlegge behov for utbyggingsareal for ulike typar næringar, og vurdere eksisterande areal og eventuelt nye areal sett i lys av dagens situasjon.

 Arealbehov ved ekspansjon i eksisterande bedrifter.

 Avklare behov for areal i sjø, og areal på land til evt. landbassert havbruksnæring.

 Avklare arealbehov for overnattings- og serveringstilbod

 Areal til utvikling av sjønære reiselivsprodukt

14

4.5 Landbruksareal Dette kapittelet omhandlar arealforvaltning innanfor landbruket. Gloppen kommune er den største landbrukskommunen i fylket, og primærnæringa er ein viktig del av næringsgrunnlaget. Landbruksnæringa har vore ein av grunnpilarane for busetnad på bygdene.

Nesten 6 % av jordbruksarealet i Gloppen har i perioden 2006 til 2016 gått ut av produksjon eller vorte omdisponert. I same periode har talet på aktive landbruksføretak i Gloppen er ein nedgong på 15,8 %. Tilsvarande tal for Sogn og Fjordane er om lag 19 %. Til tross for nedgangen er produksjonen oppretthalden. Det har i seinare år vorte større og større einingar, som følgje av fleire samdrifter og frådeling av tun og sal av restareal.

Dei dyrka areala legg grunnlaget for matproduksjonen i Gloppen og har ein særleg verdi i beredskapssamanheng, og som kulturlandskap. Eit aktivt og levande landbruk, som samstundes held kulturlandskapet i hevd, krev store investeringar. Dette gir behov for langsiktige rammevilkår. Det er derfor viktig å verne dei beste produksjonsareala. Kommunen kan her medverke gjennom god og langsiktig arealplanlegging. Eit aktivt og framtidsretta landbruk må vere tydeleg både i dei lokale og regionale arealdiskusjonane. Landbruket si rolle i klimasatsninga, og potensiale for nye næringar må framhevast.

Nye verksemder innan reiseliv i tilknyting til landbruk, til dømes «inn på tunet» og verksemd knytt til lokal mat, kan ha arealmessige konsekvensar. Det kan dreie seg om omdisponering og bruksendring for bygningar, samt nybygg i landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF).

Planlagt utbygging av ny E-39- trase gjennom Byrkjelo vil legge beslag på mykje dyrka mark. Dette vil gi føringer for arealdelen. Det må vurderast om det er mogleg å nydyrke, tilbakeføre nedlagte vegtrasèar der det ligg til rette for det og opparbeidde deponiområde til dyrka mark.

Faglaga i landbruket, til dømes bondelag og skogbrukarlaget, vil vere naturlege samarbeidspartar i medverknadsprosessane.

Arealstrategi for landbruksrelaterte næringar: (Vedteke i samfunnsdelen)  Gloppen kommune skal i arealdelen ivareta landbruksinteresser ved opparbeiding av ny trase for E39 gjennom Byrkjelo.  Sikre framtida gjennom å ta vare på matjord, både gjennom kommunale vedtak og i arbeidet med å påverke regionale og statlege avgjerd. Der dyrka jordbruksareal må takast i bruk, skal dette erstattast i form av gjenbruk av matjord på jordbruksareal i aktiv drift eller ved nydyrking.

Behov for utgreiingar:  Eksisterande temakart i fylkesatlaset - kjerneområde landbruk – treng oppdatering  Avklare arealbehov i samband med landbruksrelatert næring.  Oppdatere skogtakst i kommunen for å få oversikt over produktivt skogareal.

15

4.6 Infrastruktur For å vidareutvikle Nordfjord som ein attraktiv bu- og arbeidsregion, må ein ha gode transport og kommunikasjonsløysingar. I kommunen vil vi jobbe for utbetring av flaskehalser, sikring av rasutsette strekningar, vegutbygging og gang- og sykkelvegar. Også breiband/fibernett og straumforsyning er ein viktig del av infrastrukturen.

I forhold til infrastruktur vert det vektlagt at utslepp frå transportsektoren skal reduserast og fleire skal reise med miljøvennleg transport. Vidare må vi gjere det enklare med sykkel og gange og i større grad prioritere løysingar for kollektivtrafikk.

Det er vedteke ein interkommunal kommunedelplan for Anda-Lote og ein breibandplan for Gloppen, som legg føringar for desse områda. Det pågår eit arbeid med kommunedelplan for E39 Byrkjelo – Grodås.

Arealstrategi for infrastruktur:

• Kommunen sine hovudsatsingar innan infrastruktur er: (ikkje i prioritert rekkjefølge) • Fjerne flaskehalser på strekninga Byrkjelo – Sandane • Fylkesveg 615 frå Sandane til Storebru • Bygging av bru Anda – Lote • Ulike gang- og sykkelvegprosjekt inn mot tettstadane i kommunen

• Redusere klimagassutslepp ved å legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer.

• Utvikle eit funksjonelt trafikalt køyremønster med veg, gate og parkeringsstruktur som gjer det lett å orientere seg, er trygt for alle, og inviterer til å gå og sykle i og til sentrumskjernen.

• Sikre gode trafikale forhold i bustadområda og vektlegge gang- og sykkelvegar som sikrar trygg ferdsel for barn og unge.

• Vi skal i planperioden ha fokus på Byrkjelo-krysset

• Massedeponi Sandane - Byrkjelo Behov for utgreiingar:

 I samarbeid med skulane registrere barn og unge sin bruk av areal i og omkring sentrum av Sandane og dei andre tettstadane.

 Utgreie val av trasé for gang- og sykkelveg mellom Reed og Byrkjelo

16

4.7 Reiseliv, friluftsliv og kulturmiljø Kulturlandskap og kulturminne er viktige ressursar for regional og lokal utvikling. Godt ivaretekne kulturminne og miljø er identitetsskapande og gjev opplevingsverdiar som kan vere med å styrke utviklinga i Gloppen.

Eit aktivt jordbruk med slått og beiting gjev aktive bygder og vakre landskap. Når areala vert haldne opne vert dei og meir attraktive for friluftsliv og bruk av folk flest. Eit aktivt jordbruk er den beste måten å hindre gjengroing av kulturlandskapet i Gloppen, og særleg er beiting gunstig for floraen og som motvekt til attgroing.

Dei gode høva til naturopplevingar og friluftsliv gjer Gloppen attraktiv som skule- og bustadkommune. Ei viktig målsetting i samfunnsdelen er derfor at alle skal ha tilgang til natur- og friluftsliv i kvardagen. Utviklinga av dei sentrumsnære turstiane i Trivselskogen, er eit døme på dette. Det er vidare eit mål å starte ein prosess for å opparbeide fleire tilrettelagde og samanhengande turstiar og rundar. Dei fleste, om ikke alle, røyver jordbruks- og skogbruksområde. Reguleringsmessige forhold og strategi for avtalar, om blant annet bruk og vedlikehald, må vurderast i planarbeidet.

Tapet av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal minimerast. Klima- og miljødepartementet har som mål at det innan 2020 skal ligge føre oversikter over verneverdige kulturminne og kulturmiljø for alle kommunane i Noreg. Der er under utarbeiding ein kulturminneplan for Gloppen kommune, som skal vedtakast i april 2018.

Arealstrategi for grønstruktur, friluftsliv og kultur:

 Sikre og utvikle viktige natur- og friluftsområde og legge til rette for tilgang til områda.  Sikre viktige kulturmiljø og kulturminne. Behov for utgreiingar:

 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområde.  Kartlegging av vassdrag, strandsone og sjøareal.  Fastsetting av grense mot jordbruksareal og byggegrense mot sjø og vassdrag.  Ferdigstille og godkjenne kulturminneplan og sikre viktige område for kulturminne og kulturmiljø.

17

5 KONSEKVENSUTGREIING Som del av arealdelen skal det gjennomførast konsekvensutgreiing, der verknader for miljø og samfunn skal skildrast for alle nye område for utbygging, og i eksisterande byggeområde der arealbruken vert vesentleg endra. Oppdatering av arealdelen i samsvar med vedtekne reguleringsplanar vert ikkje omfatta av kravet om konsekvensutgreiing. Det skal takast utgangspunkt i metodikken skissert i rettleiaren frå miljøverndirektoratet: «Konsekvensutredninger – kommuneplanens arealdel».

1. Avgrensing av utgreiingsområde/ influensområde. 2. Verdien av området. 3. Omfanget (påverknad) i forhold til 0-verdien. 4. Konsekvens. Samanstilling av verdien av området med omfanget av tiltaket. 5. Samla vurdering av konsekvens.

Vurdering av konsekvens for dei enkelte utgreiingstema og samla konsekvens for utbyggingsforslaget bør kunne etterprøvast. Det skal derfor gå tydeleg fram korleis verdien av eit område og omfanget av utbygginga er vurdert og fastsett.

Konsekvensutgreiinga skal i utgangspunktet baserast på eksisterande kunnskap. Innanfor enkelte fagtema og i enkelte område kan det vere behov for utgreiingar. Aktuelle tema skal baserast på krav i ny Forskrift om konsekvensutgreiingar, med relevante tilpassingar.

6 ROS-ANALYSE Kommunen har utarbeida ein overordna ROS-analyse datert 1. august 2015, som skal reviderast og politisk behandlast i løpet av 2018.

I tillegg til overordna ROS-analyse stiller plan- og bygningslova krav om ROS-analyse for alle planar for utbygging. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarheitsforhold som har relevans for om arealet er eigna til utbyggingsføremål, og eventuelle endringar av slike forhold som følgje av planlagt utbygging. Analysen tek utgangspunkt i kommunen sin overordna ROS- analyse. Det føreligg ei fersk flomkartlegging av Sandane sentrum.

18

7 SENTRALE FORSKRIFTER OG RETNINGSLINER

 Lov om forvaltning av naturens mangfold – Naturmangfaldslova  Lov om friluftslivet – Friluftslova  Lov om jord – Jordlova  Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret – Sivilbeskyttelseslova  Lov om kulturminne – Kulturminnelova  Lov om planlegging og byggesaks-behandling – Plan- og bygningslova  Lov om skogbruk - Skogbrukslova  Lov om vassdrag og grunnvann - Vannressurslova  Forskrift om konsekvensutretninger for planer etter plan- og bygningslova (FOR 2014-12-19- 1726)  Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre (FOR 2008-06-27 nr 742).  Nasjonal jordvernstrategi (Prop. 127 S (2014–2015)  Regjeringaens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand  St.meld. nr. 26 (2006–2007)  Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012).  Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming  Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag  Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen  Statlege planretningsliner for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (Kgl.res. av 25. mars 2011)  Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (Kgl. res. av 26.09. 2014)  Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (Havressurslova)  Lov om Akvakultur

19