PLANFORSLAG FV 60 STORELVA BRU - MED FORTAUSLØYSING

PLANOMTALE (FØRESEGNER OG PLANKART)

Høyring, frist for uttale [31.05.21-19.07.21]

Når planen er vedtatt/godkjent – bytt ut teksten i bobla med «Godkjent reguleringsplan

AREALPLAN-ID: 2018005

STRYN KOMMUNE Planomtale Storelva bru Utvik - med fortausløysing 28.05.2021

7.1 Erverv av grunn 11

7.2 Sanering av bygg 11 1 INNHOLD 7.3 Byggegrenser 11

2 Samandrag 3 7.4 Kollektivtrafikk 11

7.5 Elveplastring og bru 11 3 Forord 3 7.6 Fortau og heva terreng 11 4 Bakgrunn for planforslaget 4 7.7 Framande skadelege arter 12 4.1 Planområdet 4 7.8 Natursteinsmurar langs vegen 12 4.2 Grunnlag for utarbeiding av forslag til detaljregulering for fv.60 Storelva bru 4 7.9 Naturmangfald 12 4.3 Målsetting for planforslaget 4 7.9.1 Naturmangfaldlova og vassforskrifta 13

4.4 Grensesnitt 5 7.10 Kulturmiljø 13

4.5 Tiltaket sitt forhold til forskrift om konsekvensutredning 5 7.11 Naturressuser 13

4.6 Planprosess og medverking 5 7.12 Støy og vibrasjonar 13

4.7 Rammer og premisser for planarbeidet 5 7.13 Massehandtering 14

5 Skildring av eksisterande forhold i planområdet 6 8 Risiko, sårbarheit og tryggleik – ROS analyse 14 5.1 Dagens – og tilstøytande arealbruk 6 9 Gjennomføring av forslag til plan 14 5.2 Trafikkforhold 6 9.1 Trafikkavvikling i anleggsperioden 14 5.3 Landskapsbilde/bybilde 6 9.2 Sikkerheit, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) for byggefasen 14 5.3.1 Planområdet 6 9.2.1 Ytre miljø 15 5.3.2 Landskapsrom «Utvik» 6

5.3.3 Planområdet sett frå fjorden 7 10 Samandrag av innspel og merknader til oppstart 17 5.3.4 Utvik sentrum 7 5.3.5 Hus i og nær planområde 7 11 Vedlegg 19 5.3.6 Naturmangfald 8 5.3.7 Kjelder/referansar naturmangfald 10 5.3.8 Kulturmiljø 10 5.3.9 Naturressursar 10 5.3.10 Grunnforhold 10

6 Omtale av forslag til detaljregulering 11

6.1 Planlagt arealbruk 11

6.2 Tekniske forutsetningar 11

7 Virkninger av planforslaget – arealbruk og løsninger 11

2 Planomtale Storelva bru Utvik - med fortausløysing 28.05.2021

2 SAMANDRAG Eventuelle merknader til planforslaget må innan 31.05.21 sendast skriftleg til:

I september 2018 vart det varsla oppstart av reguleringsplanarbeid for fv.60 Storelva bru. Storelva bru fylkeskommune, PB 7900, 5020 Bergen vart sanert i flaumen i juli 2017. Denne planen skal sikre nok areal til å bygge ny bru over Storelva og eller [email protected] samanhengande fortausløysing.

Kontaktperson i kommune: Kari Linn Kyrkjeeide, tlf. 57 87 48 26. 3 FORORD e‐post: [email protected] Med heimel i plan- og bygningslova § 3-7 har Statens vegvesen utarbeida detaljreguleringsplan for fv.60 Storelvabru som hausten 2020 blei tatt over og ferdig stilt av Vestland fylkeskommune, heretter VLFK.

Statens vegvesen hadde i 2019 ansvaret for planarbeidet til og med merknadshandsaming etter Kontaktperson i VLFK : Lars Tore Martinsen, tlf. 41440236. høyringsperiode. Deretter overtok VLFK og oversende planforslag til Stryn kommune med planskildring, e‐post: [email protected] plankart og plan til administrativ og politisk behandling. Føre målet med planarbeidet er å regulere plass til å bygge ny Storelva bru og med tilhøyrande fortausløysing.

Når reguleringsplanen har vore på høyring lagar VLFK ei oppsummering av innkomne merknader, og gjer ei eventuell justering av planforslaget før dette blir sendt kommunen for politisk handsaming. Merknadar Varsel om oppstart er kunngjort første gang i september 2018 og justert planforslag i frå SVV legges til som framgår nedanfor og som er gitt ved planoppstart føljer planen og trengs ikkje gjentakast. høyring frå mai 2021 til etter sommarferien. Grunneigarar og interessentar har fått skriftleg melding om dette. Planforslaget er samtidig sendt ut på høyring til offentlege instansar.

Planforslaget inneheld følgjande deler:

• Planskildring • Reguleringsplankart • Reguleringsføresegner • ROS-analyse

Planforslaget blir sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn i tida 26.05 – 31.07.21 på følgjande stader:

• VLFK avd. for infrastruktur og veg si heimeside: www.vestland.fylkeskommune.no • Stryn kommune si heimeside: www.stryn.kommune.no

3 Planomtale Storelva bru Utvik - med fortausløysing 28.05.2021

4 BAKGRUNN FOR PLANFORSLAGET 4.2 GRUNNLAG FOR UTARBEIDING AV FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR FV.60

4.1 PLANOMRÅDET STORELVA BRU Under flaumen sommaren 2017 vart Storelva bru i Utvik øydelagd. Målet med denne planen er å regulere plass til å Bygda ligg på sørsida av heilt vest i Stryn kommune. Sentrum i bygda ligg ved fjorden der bygge ny Storelva bru. Det er sett av pengar til oppstart i 2019 og vidareført i 2020/21. elva og fv.60 kjem ned frå Utvikfjellet. Ved fjorden er det godt utsyn både inn og ut fjorden.

Fylkesvegen går langs fjorden vidare frå Utvik mot , Olden, og til kommunesenteret Stryn. Fv.60 blir der kopla mot fv.15 som går austover over Strynefjellet eller andre vegen mot Eid og Hornindal. I Hornindal går både E39 gjennom Kvivstunnelen og rv.60 mot Stranda på Sunnmøre. Dette vil seie at det er ein del gjennomgangstrafikk frå Utvikfjellet som skal vidare over Strynefjellet eller mot Møre og Romsdal. Utvik har vore eit viktig kommunikasjonsknutepunkt i tidlegare tider. Den Trondhjemske postvei vart oppretta i 1795 og ruta kom ned Utvikfjellet til Utvik. Frå Utvik var det båtskyss over til nordsida av Nordfjorden. Dette gjorde bygda til ein viktig handelsplass, og det var både gjestgiveri, dampbåtkai, postopneri, handelsmenn, i tillegg til at ulike serviceyrker hadde etablert seg her som bakarar, smedar, osv.

Seinare endra reisemønsteret seg og Utvik mista status som viktig knutepunkt. Men rutebussar og ekspressbussar passerar Utvik på fv.60 dagleg, blant anna buss mellom Bergen og Trondheim.

Det har vore ein blomstrande småindustri i Utvik. Elva som renn ned i sentrum gav kraft til fleire småbedrifter tidleg på 1900-talet. Hesteskofabrikk, trevareindustri, treskofabrikk, skiproduksjon, mekanisk verkstad smedhandverker har helde til her. I ein periode på 1980-talet og fram til 2011 var også Dooria-konsernet etablert her. Pr. i dag er det jordbruk med mykje frukt og bær, i tillegg til hytteutleige.

Bileta viser Storelva bru under flaumen 2017

4.3 MÅLSETTING FOR PLANFORSLAGET Utvik sentrum Utvik Kyrkje Ny bru skal erstatte midlertidig Baily-bru som vart sett opp etter flaumen i 2017. Ein reknar ikkje med å betre kapasitet, regularitet, ulukkesfrekvens, tidssparing eller liknande i forhold til tidlegare bru. Det skal og i planen leggjast til rette for bygging av fortau i frå sentrum, over brua og til nærmaste kryss.

4 Planomtale Storelva bru Utvik - med fortausløysing 28.05.2021

Standard på bru og veg skal dimensjonerast i samsvar med N100 i forhold til fart og trafikkmengd. Ei sikker bru som at det også vart regulert og bygd fortau langs fylkesvegen. Formannskapet i Stryn gjorde seinare eit vedtak om at stettar krava til kapasitet i elva ved eventuell seinare flaum. Det skal dimensjonerast for 200-årsflaum med det skulle byggast fortau på heile strekninga. Dette har vore teke opp med fylkeskommunen, men dei held fast ved klimatilpassing. Gangforbindelse leggjast opp med 2,5 meter samanhengande på austsida langs vegen. vedtaket i fylkestinget om at det ikkje skal byggast fortau.

4.4 GRENSESNITT Statens vegvesen melde oppstart for reguleringsplanarbeidet i september 2018.

Planområdet er ikkje regulert tidlegare, bortsett frå eit lite areal i nordvest. Der kjem ein innanfor Det kom inn 7 merknader til planarbeidet. reguleringsplanen med id1996003. Mot vest er det to reguleringsplanar som er vedtekne i 2006 og 2009. Mot aust er det heller ikkje regulert.

Kommuneplanen for området vart vedteken i 2009. 5.september 2018 var det synfaring og møte i Utvik. Der deltok representantar frå NVE, Stryn kommune og Statens vegvesen. Målet var å få svar på krav til høgde på bru og utforming langs elva.

I regi av VLFK hausten 2020 og fram til våren 2021 har det kun vore jamnleg sporadisk kontakt med enkel egarar, offentlege og representantar for eigarar samt kommune i samband med optimalisering av planforslag. Det vil på vanleg måte bli halde orientering og open kontordag i samband med høyring av planforslaget.

4.7 RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Ny bru skal erstatte brua som vart rasert i flaumen i 2017. Det vart utarbeida eit forprosjekt våren 2018. Der vart det vurdert løysing med fortau og som seinare er lagt opp til i denne planbestillinga. Samanhengjande fortausløysing er lagt på sørsida av vegen og videreført i frå der den ligg i dag og til nærmaste avkjøyring over brua. Arealplanstatus i frå overordna kommuneplan/kommunedelplan for Utvik er teken omsyn til i denne reguleringsplan.

Eksisterande reguleringsplanar i Utvik sentrum

4.5 TILTAKET SITT FORHOLD TIL FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING Stryn kommune har vurdert prosjektet som eit mindre tiltak. Det skal planleggast og byggast ny bru som erstattar brua som vart teken i flaum. På begge sider av brua må vegen tilpassast og koplast saman med eksisterande veg så raskt som mogeleg. Kommunen har konkludert med at det ikkje er krav til konsekvensutgreiing her.

4.6 PLANPROSESS OG MEDVERKING Brua over Storelva bru vart sanert i flaumen i juli 2017. Før ein starta reguleringsplanarbeidet vart det utarbeida eit forprosjekt for å vurdere løysing, fortau og kostnad. Forprosjektet vart handsama i fylkestinget i juni 2018. Fylkesrådmannen si tilråding var å planlegge og bygge utan fortau. Dette alternativet vart også vedteke i fylkestinget i juni 2018. Ved oppstartsmøte med Stryn kommune signaliserte dei at dei ønskte at brua vart bygd med fortau og

5 Planomtale Storelva bru Utvik - med fortausløysing 28.05.2021

5 SKILDRING AV EKSISTERANDE FORHOLD I PLANOMRÅDET

5.1 DAGENS – OG TILSTØYTANDE AREALBRUK Arealbruk av dei eigedommane som blir råka av denne reguleringsplanen er stort sett landbruk, bustad og lager/naust. Ein kjem inn på nokre boligareal med bustad-, hytte-, et lager og nausttomter.

5.2 TRAFIKKFORHOLD Gjennom Utvik er ÅDT (Årsdøgntrafikk) 1500, Tungtrafikkandel er 17%. Det er ein del gjennomgangstrafikk på fv.60 sidan dette er kortaste vegen for dei som kjem på E39 frå sør og vest og skal over Strynefjellet. Det er også kortaste vegen for dei som kjem på E39 frå sør og vest og skal vidare til Hornindal gjennom Kvivstunnelen eller vidare på fv.60 til Stranda.

Vegstrekninga er ikkje skuleveg, men blir nytta mykje av born og unge då det er eit sentrum med FIGUR 1 SITUASJON I UTVIK 2015 FØR FLAUMEN (NORGE I BILETE). aktivitetar.

Her har vore mykje dårleg veg, spesielt på strekninga mellom Utvik og Stryn. Men det har blitt gjort mykje utbetring på delstrekningar dei siste åra.

5.3 LANDSKAPSBILDE/BYBILDE

5.3.1 PLANOMRÅDET Planområdet for ny bru med fortau ligg i Utvik sentrum. Brua, sett i forhold til heile landskapsrommet, er eit lite element som ligg ved fjorden. Grunna plassering av brua i enden av Utvikselva, der elva renn ut mot fjorden, er brua likevel godt synleg frå fjorden. Sjølve tiltaket med brua og fortau, fyllingar og muring er eit lite prosjekt, men plassering av element krev bevisst og god estetisk utforming av alle element. NVE held på med å plastre nytt elveløp, samt å forme arealet langs elva med voller og tilkomstveger for vedlikehaldsarbeid.

Den mellombelse brua ligg flatt i terrenget. Lausmasser ligg på mellombles deponi nær elveløpet. FIGUR 2 SITUASJON I UTVIK 2017 ETTER FLAUMEN (NORGE I BILETE). Området er fortsatt tydeleg prega av flaumen i 2017.

5.3.2 LANDSKAPSROM «UTVIK» Essensen frå kommunedelplanen E39 -Grodås si konsekvensutgreiing for det ikkje-prissette temaet deltema landskap, er brukt for å omtale karakter og kvalitetar av landskapsrom som planområdet ligg i.

I kommunedelplanen for prosjektet E39 Byrkjelo-Grodås er Utvik som landskapsrom nemnd og vurdert. Landskapsrom Utvik er omtalt som «ein del av det vakre fjordlandskapet langs » (KU, side 58, delkapitel 6.2 Utvik). Landskapsrommet er delt inn i fem einsarta delområde: Fjelli, Utviksfjorden, Utvik sentrum, Utvik landbruksområde og Utvik skogsområde.

Utvik som tettstad, tilhøyrande landbruksområdet og skogen er godt synleg både frå andre sida av fjorden (Fjelli), frå fjorden sjølv og når ein kjem køyrande langs fylkesvegen.

6 Planomtale Storelva bru Utvik - med fortausløysing 28.05.2021

5.3.3 PLANOMRÅDET SETT FRÅ FJORDEN «Utviksfjorden er eit sentralt element i fjordlandskapet». Diverse vassdrag renn ned i fjorden, blant anna Storelva ved Utvik. Delområdet Utviksfjorden vart vurdert med stor verdi grunna «spesielt godt totalinntrykk» dvs. «særs gode visuelle kvalitetar» av element vatn som fjord og elv, «store variasjonar av buktingar og terrengformer» og «lange siktlinjer» (KU, side 61, delkapitel 6.2.2 L9 Utviksfjorden).

Etter flaumen i 2017 har både elveløp og areal nær elva endra seg i stor grad. Bilete (figur 1 og 2) viser situasjon før og etter flaumen. Flaumen som ein naturleg prosess endra landskapet, men endra likevel ikkje verdien av landskapsrommet.

5.3.4 UTVIK SENTRUM Utvik sentrum vart vurdert med middels verdi i KU Byrkjelo- Grodås og omtalt som «ein tettstad med generell gode visuelle kvalitetar som er typisk innanfor region» (KU, side 62, delkapitel 6.2.3. L10 Utvik sentrum). Tettstaden «er omkransa og avgrensa av fjorden og landbruksområdet [og] […] terrenget skrår jamt ned mot fjorden» (side 61, delkapitel 6.2.3. L10 Utvik sentrum).

FIGUR 3 DRONEBILETE ETTER FLAUMEN MED VERLOHUSET NÆRMAST FYLKESVEGEN (MERKA MED RAUD). Bustadar er hovudsakleg plassert langs vegen. Sør langs fjorden er dei samfunnsviktege bygga samla, blant anna kyrkje og daglegvarebutikk. Ein del hus i Utvik er bygd i sveitsar stil og er heldt i god stand fram til i dag. Denne byggtypen set eit spesielt preg på tettstaden.

5.3.5 HUS I OG NÆR PLANOMRÅDE Det er to bygg i nærleik til planområdet som blir direkte påverka av vegtiltaket. Det er «Verlo-huset» som står på oppsida av vegen og ein verkstad som står på nedsida av vegen. I lag med Verlo-huset står det ei stor lind som gjev preg til området. Sjølve huset ligg utanfor planområdet. Men areala nærast vegen, som tidlegare var utført med plen og hageliknande strukturer er ein del av planområdet og vil endre seg i stor grad. Den planlagde tilkomsten til huset framfor huset, gjev ikkje plass til noko hage.

FIGUR 4 VERLO-HUSET, SETT FRÅ ELVA.

7 Planomtale Storelva bru Utvik - med fortausløysing 28.05.2021

FIGUR 6. UTSNITT FRÅ ARTSKART SOM VISER REGISTRERTE SJELDNE UTRYDNINGSTRUGA (RAUD/ORANSJE PRIKKAR) OG FRAMANDE UØNSKTE ARTAR (GRÅE PRIKKAR) I PLANOMRÅDE PER 3. APRIL 2019.

Storelva i Utvik er sjøaureførande frå sjøen og 350 m opp i elva. Før flaumen i 2017 var det vurdert at FIGUR 5 VERLO-HUSET, SETT FRÅ FYLKESVEGEN. elva hadde avgrensa gyteområde, men gode oppvekstvilkår. Venta fiskeproduksjon var middels, jf. Figur 7 (Gabrielsen, 2000).

Delrom «Utvik landskapsområdet» og «Utvik skogsområdet» er ikkje omtalt meir her. I utgangspunktet gjer ikkje tiltaket i reguleringsplanen nokon endring eller inngrep i dei områda.

5.3.6 NATURMANGFALD Det er gjort terrestriske undersøkingar i planområdet. Sjeldne og uønskte artar er registrert i Artsobservasjonar / Artskart. Undersøkingane viser at det ligg to asketre i planområdet. Ask er truga av sjukdom, og har status som sårbar/VU på norsk raudeliste for artar. Dei to trea her er relativt unge, og utan sprekkebark enno. Av større/eldre tre er det ei lind i område ved Verlohuset. I følgje Artskart er det observert oter (også VU) i strandsona i Utvik i januar i 2019. Fylkesmannen (2018) reknar også med at det er ål (VU) i Storelva.

8 Planomtale Storelva bru Utvik - med fortausløysing 28.05.2021

FIGUR 8. BILETE FRÅ STORELVA UTVIK MOT FJORDEN 12.9.2018. FOTO ELI MUNDHJELD

FIGUR 7. KARTLEGGING/VURDERING AV STORELVA I 1999. KJELDE: GABRIELSEN, 2000.

FIGUR 9. BILETE FRÅ STORELVA UTVIK MOT FJELLET 12.9.2018. FOTO ELI MUNDHJELD

Storelva i Utvik har god økologisk status i nedre del, men har også før flaumen vore noko påverka av forbygging og vasskraftutbygging. Det kan også vere noko avrenning av næringsstoff til elva (Vann-nett). Nordfjorden er nasjonal laksefjord, men det er langt til nasjonale laksevassdrag.

Etter flaumen i 2017 er elveløpet utvida og plastra/erosjonssikra av NVE (2018, plan 20132), jf. Figur 8 og Figur 9, på heile strekninga med anadrom fisk.

9 Planomtale Storelva bru Utvik - med fortausløysing 28.05.2021

Storelva bru ligg heilt nedst i elva, og floa går inn under brua. Det er difor ikkje gyteområde under eller Bygningen er sett saman av fleire tømmerkasser med noko forskjellig lafteteknikk. Stova mot aust er sett nedstraums brua. Det er lagt opp til utviding av elva både under brua og ned mot fjorden. I tillegg skal saman ved hjelp av sinkenov og grovt skore tømmer. Mot vest er det nytta grovt tømmer lafta saman elvebotnen senkast under brua. Det er difor viktig at det ikkje blir etablert vandringshinder på fjøre med mosefelt medfar og tydeleg lafteknute. I ein del av romma mot nord er bygd i reisverk. Gjenbruk av sjø/låge vassføringar. Dette må også sjåast i samanheng med etablert elvebotn oppstraums brua slik at eldre tømmer kombinert med reisverk og nyare tømmer er vanleg i eldre bygningar. Bortsett frå skadane det er samanhengande djupål (elv i elva). bygningen fekk under flaumen er huset i tilsynelatande god stand. Verlo-huset skal etter opplysningar i SEFRAK-registeret vere sett opp av Nils Friis, ein etterkommar av Thomas Friis som var eigar av handelsstaden i Rugsund og Utvik. Den Trondheimske Postveg har gått gjennom Utvik.

Det er registrert nokre framande skadelege artar langs fylkesvegen, nokre ligg utanfor planområdet. Verlo-huset har hatt ulike funksjonar over tid, det har vore skulehus, snikkarverkstad, meieri og bustadhus her. Mellom anna har vindauga på Hotel Central i Stryn vore laga her. Ved bygningen har det ved elva stått eit sagbruk, og ved fjorden ligg det ein snikkarverkstad/kloggefabrikk og ei smie eller 5.3.7 KJELDER/REFERANSAR NATURMANGFALD verkstad i betong. Snikkarverkstaden ligg utanfor plangrensa. Det er ikkje att produksjonslinjer eller • Artsdatabanken, Artskart, 02.04.2019 utstyr att i nokre av verkstadane. • Direktoratsgruppe, Vann-nett, 02.04.2019 • Fiskeridirektoratet, Yggdrasil, 03.04.2019 Verlo-huset vart og gjenstand for ei ny synfaring ved fylkeskonservator sommaren 2020 med bakgrunn • Fylkesmannen i , 2018. Fråsegn til plan for hastetiltak i Storelva i Utvik, Stryn i om huset fortsett har bevaringsverde eller kan frigjevast. Resultatet frå synfaringa av huset i samband kommune, datert 15.05.2018 med denne planen er at det kan restaurerast og evt. hjelp til rådgjeving og tilskotssøknad frå • Gabrielsen, S-E., 2000. Registreringar av fysiske inngrep i mindre vassdrag i Sogn og Fjordane fylkeskonservator. hausten 1999. LFI universitetet i Bergen, 95 s. • Miljødirektoratet, Grunnforurensning, 03.04.19 5.3.9 NATURRESSURSAR • Miljødirektoratet, Lakseregisteret, 02.04.2019 I Nordfjorden er det brislingfiske av nasjonalinteresse. Det er registrert låssettingsplassar i fjorden ikkje • Miljødirektoratet, Naturbase, 02.04.2019 • NVE Region Vest, 2018: Tiltaksplan – Sikringstiltak mot flaum i Storelva i Utvik, plandato langt frå utløpet til Storelva. Låssettingsplassane ligg utanfor planområdet. 10.04.2018, revidert 27.08.2018, saksnr.:201801655, Inngrepsnr.: 20132X12910 5.3.10 GRUNNFORHOLD Innanfor planområdet er det gjennomført grunnundersøkingar. Statens vegvesen har gjort grunnboringar 5.3.8 KULTURMILJØ og resultata ligg i geoteknisk rapport 30557 – GEOT – 1 fv.60 Storelva bru. Det er ingen automatisk freda kulturminne kjende i eller i nærleiken til planområdet. NVE ved Norconsult har også gjennomført grunnundersøkingar langs elva. Resultata ligg i geotekninsk Ved vegen ligg eit naustmiljø med to mindre naust, ei båtstø og ei eldre bryggje mura av naturstein. datarapport, dokumentnr.5176764, versjon 2017-11-15. Nausta er oppført i ein enkel grindkonstruksjon, og naustet nærast vegen har eit skifertak. På den andre sida av vegen ligg det ein mur i naturstein og eit hageanlegg med fleire eldre frukttrær.

På vestsida av Storeelva ligg det eit Sefrak-registrert hus. Kulturavdelinga til Sogn og Fjordane har vurdert bygningen på ei synfaring, og utarbeidd eit notat der opplysningane i planomtalen er henta frå.

Huset er i Sefrak-registeret datert til 1840 og er tidstypisk for stilperioden empire-sein empire. Det er bygd i tømmer med to etasjar og loft, og delar av kjellaren er mura i naturstein. Bygningen har saltak med lite utstikk både på taket og på rafta, og pr. i dag er det meste av vindauge og dører framleis i original stand. Utvendig kledning er av breie 8-toms bord festa med smidd spiker. Vindauga er delt inn med to fakk og tre ruter i høgda, medan vindauga på loftet er småruta vindauge med to fakk i bredda og fire ruter i høgda, noko som tyder på at dei er noko eldre enn vindauga i resten av bygningen. Ein del av listene i overkant av vindauga er prega av sveitserstil og er truleg tilført på eit seinare tidspunkt.

10 Planomtale Storelva bru Utvik - med fortausløysing 28.05.2021

6 OMTALE AV FORSLAG TIL DETALJREGULERING Endeleg oppgjer blir gjort etter oppmåling i marka. 6.1 PLANLAGT AREALBRUK Areal som blir regulert i samband med denne planen blir brukt til vegformål, fv.60 og private tilkomstvegar og avkøyrsler. I tillegg er det regulert område i elva, bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone. Kommuneplanen delplan for Utvik sentrum omfatter og naustområde på austsida 7.2 SANERING AV BYGG brua på fylling mot sjø og som og inngår i denne planen. For å klare å bygge prosjektet er ein avhengig Bygg som er sanert i planen er nausta på gnr.156, bnr.1 og 7, og deler av lagerbygget på gnr.156 bnr. av midlertidig rigg- og anleggsområde. Ein treng også eit midlertidig anleggsbelte utanfor vegen som er 14. disponibelt medan ein byggjer vegen. Dei midlertidige områda går tilbake til eksisterande arealformål når anlegget er ferdig bygt. 7.3 BYGGEGRENSER Det er ikkje sett krav til byggegrenser. Det vil då vere veglova som gjeld. Arealformålet anna trafikkareal 6.2 TEKNISKE FORUTSETNINGAR som ikkje vert nytta etter utbygging fell tilbake til tidlegare arealføremål. Valt standard er Hø2, standard for gjennomgåande utbetring. Fartsgrense er 50km/t og vegbreidde er 6,5m. Brua er 7,5m brei og i tillegg med fortausløysinga. 7.4 KOLLEKTIVTRAFIKK På fv.60 forbi Utvik går det både lokale bussruter, skuleruter og ekspressbussruter. Blant anna går NVE har gjort ei vurdering av senking av elveløpet. Berekning frå NVE set minimumshøgde under bru til ekspressbussen mellom Bergen og Trondheim forbi Utvik. +2,6 under føresetnad av senking elv og utviding av elveløp. Elles er dette i utgangspunktet ei punktutbetring, der ein erstattar brua som vart sanert i flaumen 2017 og tilpassar eksisterande fylkesveg 7.5 ELVEPLASTRING OG BRU med fortau. Storeelva renn gjennom planområdet. Elva er omtalt som «markant og viktig landskapselement [som]

Fortausløysinga som kom til seint i planarbeidet gjer at strekninga evt. kan byggjast i 2 etappar. Ein utgjer eit karakteristisk (nedbygd) delta (KU side 61, delkapitel 6.2.3. L10 utvik sentrum). arealplan skal fyst og fremst skaffe nok areal til ei byggbar løysing og tek ikkje stilling til Den nye brua vil vere synleg frå fjorden og er samtidig eit element av køyrevegen langs fjorden. Brua ligg finansieringa/gjennomføring av utbygginga. som fortsetjing av vegen, som ei slags linje over elva. Elva er plastra på nytt etter flaumen i 2017 og har eit utvida elveløp. Det er NVE som står for utforming av elveplastring og stell av sideareala med voller og tilkomst til vedlikehaldsarbeidet. Elva er plastra på nytt etter flaumen i 2017 og har eit utvida elveløp.

7 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET – AREALBRUK OG LØSNINGER Både den nye plastringa langs elveløpet og betong som material for brua vil vere kontraskrik i forhold til

Det er bare tema som vurderes å ha beslutningsrelevans som utredes i planarbeidet. Det ski mellom tema andre eldre stein- og betongelement i nærleiken som til døme natursteinsmur. Både vær og vatn, vil som skal utredes spesielt gjennom kapitel 7 «Virkninger av planforslaget – arealbruk og løsninger», og dempe inntrykket over tid. Sett frå vegen vil brua vere ei naturleg forsetjeting av vegen, som køyrande tema som skal handsamas i kapittel 8 «Konsekvensutredning». Denne planen har ikkje krav om nesten ikkje vil legge merke til. konsekvensutredning utløyst av kostnad eller vesentlig virkning for viktige natur og samfunnsinteresser. I prosjektet må ei sikra at både utforming og materialval av plastringa fortset i same stilen som elveavsnittet som vart utført i regi av NVE (sjå også ym-tabell: Elveplastring/Elveførebygging). 7.1 ERVERV AV GRUNN Reguleringsplan viser kva areal som er regulert og som dannar bakgrunn for kva areal som skal ervervast. 7.6 FORTAU OG HEVA TERRENG

Arealet er teoretisk utrekna på grunnlag av skråningsutslag frå planleggingsverktøyet «Nova Point» og Nærmast brua står eit bygg (tidlegare i planheftet omtalt som Verlo-huset) som har kulturhistorisk verdi minimums eigedomsgrense ut frå vegkant. Det teoretiske skråningsutslaga er teikna inn på og som er verdt å ta vare på. Nytt terreng for regulert fortau i framkant av huset vil endre verknad av reguleringsplankartet. I denne planen er det erverva minst 3m utanfor fylkesvegen og der det er skråning bygget i forhold til huset sitt uteareal. Fortausløysinga for dei mjuke trafikantane mellom veg og hus vil er det erverva 1m utanfor fylling eller skjering. Der det er fortau er det erverva minst 1m utanfor fortauet. likevel vere ein buffersone mot nærføring av trafikken i frå vegen. Tilkomsten til austsida av huset vil Der det er skråning er det erverva 1m utanfor fylling eller skjering. medføra ei begrensa bruk av gangvegen her til køyreveg.

11 Planomtale Storelva bru Utvik - med fortausløysing 28.05.2021

Areal ved huset som ikkje er nytta til trafikkareal skal stellast eller såast til.

Samanhengande fortausløysing er planlagd med 2,5 m bredde på austsida av vegen i frå sentrum (der fortau i dag endar) og til nærmaste kryss nord om brua. Då unngår vi unødvendig kryssing over veg på ei kort planstrekning og med gjennomgangstrafikk som har ein stor andel tungtrafikk. Å få til ei einsidig samanhengande fortausløysing som unngår kryssing og samle avkøyringar er generelt ei god målsetting ved trafikkutbetring.

7.7 FRAMANDE SKADELEGE ARTER Hausten 2018 vart det registrert ein del framande skadelege arter i planområdet og det finst beskrivne metodar for korleis svartelista artar skal handsamast.

7.8 NATURSTEINSMURAR LANGS VEGEN På oppsida av vegen, rett etter bru i retning Olden, ligg ein gammal natursteinsmur. Inngrepet i muren pga. etablering av ny bru og fortausløysing medfører at muren må murast opp igjen. FIGUR 10. TO YNGRE ASKETRE I ANLEGGSOMRÅDET. FOTO: ELI MUNDHJELD Alle murar som er synleg frå fjorden skal utformast med naturstein (sjå også ym tabellen). Der det er dårleg med plass til natursteinsmur, skal betongmurar forblendast med natursteinheller (sjå også ym- tabellen Til muring, fyllingar og skjering). Planen inneber at elveløpet blir utvida, både under brua og vidare ned mot fjorden. Anleggsarbeidet i elva vil truleg vare 2-3 månadar. Det vil bli ei mellombels fylling i elva i samband med at mellombels bru 7.9 NATURMANGFALD vert flytta lenger sør når permanent bru vert bygd. Det skal ikkje sprengast i samband med prosjektet. Planområdet er lite, og naturmangfaldinteressene er hovudsakleg knytte til sjøauren i Storelva. To asketre ligg i mellombels anleggsområde og blir difor teke ned. Desse har ikkje særskilt verdi for andre raudelista artar no, men kan få det på sikt. Det er difor aktuelt å plante nye tre når anleggsområdet skal revegeterast. Det er ikkje lagt opp til gateljos på sjølve brua, og ljossetting av vegen blir om lag som no. Det skal ikkje spreiast framande skadeleg artar i samband med massehandtering og anna.

FIGUR 11. ORTOFOTO FRÅ PLANOMRÅDE 20. JULI 1967 VISER AT ELVELØPET NEDSTRAUMS BRUA VAR MYKJE VIDARE FØR. KJELDE: NORGEIBILDER.NO

12 Planomtale Storelva bru Utvik - med fortausløysing 28.05.2021

7.9.1 NATURMANGFALDLOVA OG VASSFORSKRIFTA Kostnadane med tilpassingar, slik at tiltaket gjev minst mogleg skade på naturen, er ein del av Naturmangfaldlova § 6 slår fast ein generell plikt som seier at alle skal vise aktsemd og gjere det som er vegprosjektet og blir dekka av tiltakshavar. rimeleg for å unngå skade på naturmangfaldet. Prinsippa i §§ 8-12 i NML skal liggje til grunn ved utøving NML § 12 om miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar av offentleg mynde, jf. NML § 7. Plikta til å vise aktsemd vil vera oppfylt dersom tiltaket skjer i samsvar med løyve frå offentlege styresmakter. Naturmangfaldlova §§ 8 til 12 inneheld fem prinsipp for Sjøaure skal kunne vandre opp i Storelva på låge vassføringar og fjøre sjø. Framande skadelege artar med berekraftig bruk av natur: omsetjingsforbod skal takast hand om i byggjefasa.

YM-planen eit sentralt verktøy for ivaretaking av ytre miljø og avbøtande tiltak. Dei viktigaste momenta i høve til naturmangfald som YM-planen skal ivareta er lista opp i Kapittel 9.4. Krav frå denne skal inn i 1. Krav om kunnskap konkurransegrunnlag og dette er teke inn i reguleringsføresegnene. 2. Føre-var-prinsippet 3. Samla påkjenning Vassforskrifta § 12 4. Tiltakshavar betaler Tiltaket vil ikkje forringe status for Storelva i Utvik, jf. det som er gjort greie for under naturmangfaldlova. 5. Teknikk, løysingar og lokalisering som er best for miljøet

Kommunen skal legge desse prinsippa til grunn som retningsliner ved avgjerder som gjeld 7.10 KULTURMILJØ naturmangfaldet, og vurderingane i forhold til lova skal gå fram av planen: Naustet på på gnr.156, bnr.1 og deler av lagerbygget på gnr.156 bnr. 14 lyt sanerast grunna utviding av NML § 8 om kunnskapsgrunnlaget og effekt av påverknadar vegbreidda for å tilpasse seg den nye brua. Naustet på gnr.156, bnr.7 er sanert i planen, men under bygging skal det vurderast om det er nødvendig å sanere naustet med omsyn til byggeprosessen og krav Det er henta inn kunnskap om naturmangfald i tilgjengelege kjelder, jf. referansar og kjelder i kapittel til 3m brei tilkomst til gnr.156, bnr.1 og 4. 6.7. Område er synfare, og det er gjort registrering av raudlista og framande skadelege artar. Vår vurdering er at kunnskapsgrunnlaget, som er brukt og lagt til grunn for vurderingane, står i rimeleg høve Grunna mellombels bru og kurvaturen på vegen inn til denne lyt ein ta ned deler av natursteinsmuren. til faren for skade på naturmangfaldet. Det er ikkje venta at tiltaket gjev varige monalege negative effektar Denne skal setjast opp att med same stein, mura i forband og med steinane i lager. på naturmangfaldet i området. Verlo-huset vert ikkje omfatta av sjølve plantiltaket, men det kan bli aktuelt med støytiltak. Støytiltaka NML § 9 om føre-var-prinsippet skal gjerast etter antikvariske prinsipp og i samråd med Kulturavdelinga til Sogn og Fjordane fylkeskommune. Føre-var skal nyttast dersom det er lite kunnskapar eller fare for irreversible skadar. Vi vurderer at kunnskapsgrunnlaget her er godt og at det er liten fare for irreversible skade på verdifullt naturmangfald 7.11 NATURRESSUSER med denne planen. I Nordfjorden er det brislingfiske av nasjonal verdi. Det er låssettingsplassar i kort avstand frå utløpet til

NML § 10 om samla påkjenning Storelva. Det kan oppstå konflikt i anleggsperioden dersom det er arbeid i elva og nær sjøen i den perioden det er brislingfiske. Storelva har vore utsett for både store naturlege og menneskeskapte endringar dei siste åra. Samla har dette truleg hatt stor negativ verknad for livet i elva, inkl. sjøaurebestand. Storelva er i området for denne planen påverka av fjorden ved flo sjø. Ved utviding av elva i planområdet vil det bli teke vare på TØY OG VIBRASJONAR vandringstilhøva for sjøauren. Det vil vere noko verknad i anleggsfasen, men vi ventar ikkje at tiltaket vil 7.12 S ha vesentleg verknad for samla påkjenning i området. Samla påkjenning for økosystemet vert difor Miljøverndepartementet si retningslinje «Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T- vurdert til ikkje å bli endra i varig negativ retning som følgje av dette tiltaket. 1442 og Statens vegvesen sitt notat for korleis T-1442 skal praktiserast skal leggast til grunn. Verken T-1442 eller notatet til Statens vegvesen har juridisk bindande krav. Men Statens vegvesen ønskjer likevel NML § 11 om kostnader å gjere tiltak for å få støynivået ned i samsvar med tilrådde støygrenser, så framt at ikkje kostnadane

13 Planomtale Storelva bru Utvik - med fortausløysing 28.05.2021

overstig forventa effekt. Berekning av kostnader og effekt skal vurderast i forhold til sannsynleg hendinga er, kor store konsekvensar dei har og årsak, blir tiltak vurdert for å hindre at dei ambisjonsnivåmetoden. Ambisjonsnivåmetoden er eit hjelpemiddel for å vurdere støytiltak slik at skal oppstå eller for å redusere verknaden av dei. tiltakskostnad samsvarar med den effekten ein får i støyreduksjon. Det vart ikkje gjort funn i ROS-analysen som krev spesielle tiltak. Støyretningslinja tilrår at ein bereknar og viser to støysoner rundt støykjelda. Raud sone som har støynivå ROS-analysen ligg vedlagt. over 65dBA og gul støysone som har støynivå mellom 55 og 65dBA. På dei strekningane ein bygger ny veg eller justerer veglinja på eksisterande veg, skal det gjerast tiltak som senkar støynivået til nedre grense for gul sone. På dei strekningane ein gjer miljø-, trafikksikkerheits- eller kollektivtiltak utløyser ein ikkje krav til støytiltak dersom køyrevegen elles ligg uendra. Dette er tiltak der ein flytter køyrevegen 9 GJENNOMFØRING AV FORSLAG TIL PLAN og endrar høgder og det skal då gjerast støytiltak i samsvar med T-1442. 9.1 TRAFIKKAVVIKLING I ANLEGGSPERIODEN Det er laga støysonekart som viser utvendig støynivå i år 2040. Når ein byggjer nye veger skal dei Når det skal byggast ny bru må den midlertidige brua flyttast lenger mot sør for å gje plass. I dimensjonerast 20 år fram i tid og det er vegdirektoratet sine trafikkprognosar for trafikkauke som er reguleringsplanen er det sett av eit midlertidig anleggsområde sør for fylkesvegen der ein skal ha plass brukt for å framskrive trafikkmengda. Dei viktigaste faktorane som påverkar støynivået er trafikkmengda til midlertidig bru og veg. fordelt på lette og tunge køyretøy, fart, stigningsforhold og korleis vegen er plassert i terrenget i forhold til bygningane.

Støysonekarta gjev ein overordna oversikt over støynivået. I byggeplanprosessen vil det bli engasjert 9.2 SIKKERHEIT, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA)- OG YTRE MILJØPLAN (YM) FOR konsulent som gjer meir nøyaktige berekningar for å finne ut kva bustad som får tiltak. Det vil bli gjort ei meir nøyaktig berekning av hus innanfor raud og gul sone. Støykonsulenten vil, i samråd med huseigar, BYGGEFASEN vurdere kva tiltak som skal gjerast, støyskjerm eller fasadetiltak. Ytre Miljøplan (YM-plan) omtalar prosjektet sine utfordringar i høve ytre miljø og korleis desse skal handterast. Dette er i hovudsak eit dokument for byggherren som skal ivareta miljøkrav i lover og forskrifter. Planen er både grunnlag for prosjektering og konkurranse, og ei oppsummering/vedlegg til 7.13 MASSEHANDTERING sluttkontrakt. Statens vegvesen si handbok R 760 «Styring av utbygging-, drifts- og vedlikehaldsprosjekt» stiller krav til at det skal utarbeidast ein Ytre Miljøplan på alle prosjekt. Endeleg Det er ikkje regulert massetak eller massedeponi i samband med prosjektet. Deponi er førutsett løysbart plan vert utarbeid i samband med byggjeplan/konkurransegrunnlag. i området etter avtale.

8 RISIKO, SÅRBARHEIT OG TRYGGLEIK – ROS ANALYSE

I samsvar med plan- og bygningslova § 4-3 skal det utførast ROS-analyse av tiltaka i ein reguleringsplan. Målet er å sikre samfunnstryggleik ved å førebygge risiko for skade og tapt liv.

Det skal analyserast innanfor områda naturrisiko (for eksempel grunntilhøve, fare for ras, flaum), verksemdrisiko (høgspentanlegg, masseuttak), sårbare objekt og beredskap.

For denne reguleringsplanen er det utført ROS-analyse på bakgrunn av planomtalen og farekategoriar gjeve i vegleiaren «Samfunnstryggleik i arealplanlegging» utgjeve av Direktoratet for samfunnssikring.

Fagpersonar med ulik bakgrunn og kjennskap til planen var med å laga ein skjematisk gjennomgang av mogelege uønska hendingar og kor stor risiko dei representerer. Basert på eigne vurderingar av kor stor

14 Planomtale Storelva bru Utvik - med fortausløysing 28.05.2021

9.2.1 YTRE MILJØ kontrollingeniør skal kontrollere val av steinsort og storleik på stein tilpassa dei Særskilte miljøutfordringar for dette prosjektet er omsynet til sjøaure. Reguleringsføresegner enkelte situasjonane. §8 8.5 Rigg- og andre anleggsområde: Det må sikrast god oppfølging av TABELL 1. INNSPEL TIL YM-PLAN landskapsarkitekt for utforming av permanent situasjon ved anleggs- og Tema Problemstilling/vurdering riggområde, spesiell areala der strandsona blir rørt. Støy • Støytiltak vert utført i samsvar

med retningslinje for handsaming Ved gjenbruk av eksisterande jordmassar av støy i arealplanlegging T-1442 må ein sikre at jord ikkje innehalde (Klima- og miljødepartementet). planterestar eller frå fremmande arter og Vurderinga vert utført i samband at jord ikkje blir øydelagt uner lagring. med gjennomføring av prosjektet. Jord skal takast av og leggast til sides ved sida av inngrepsområde eller eige deponi. Forureining av jord og • Om mogleg unngå å arbeide i elva Haugane bør ikkje være høgare enn 3 vatn i perioda 15. mai til 15. oktober meter. Landbruksjord og jord frå pga. ut- og oppvandrande frukthagen skal ikkje blandast med andre sjøaure. type jord som til døme frå meir naturleg Landskap Generelt må det sikrast oppfølging i område og heller ikkje komprimerast byggefasen av landskapsarkitekt og under lagring. Desse skal nyttast som kontrollingeniør ved muring, topplag på grøfteareal og evt. andre areal terrengforming, handtering av infisert nærast vegen, og legge til rette for å såast jordmassar og plantedelar frå framande til. Jorda skal leggast laust tilbake og arter, og vern av verdifulle tre. Materialbruk skal samsvare med dei ikkje pressast saman med maskiner. fargar og material som finst i Tiltaket skal ikkje Registreringane frå 2018 av framande omgjevnadane, det gjeld til døme rekkverkstype og -farget. spreie framande artar må kvalitetssikrast (kartleggast Elveplastring/Elveførebygging skal skadelege artar slik at eventuelle nyspreiing på nytt) så nært opp skjedd i same stil dvs. utforming og stadeige biologisk mot anleggsarbeidet som mogleg og materialval som i tidlegare elveavsnitt mangfald vert vurderast ut i frå forskrifter og under regi av NVE. konkurrert ut spreiingspotensiale på det aktuelle Til muring, fyllingar og skjering må det tidspunktet. Last med jord eller setjast høge estetiske krav inklusive plantedelar som innehelder framande tilpassing av fyllingar og skjeringar av nytt terreng samt overgangar til Reguleringsføresegner arter skal merkast og leverast til godkjent Reguleringsføresegner eksisterande terreng. Det skal byggjast § 8 8.7 deponi, dekkast til under transport og §8 8.5 mur av norsk naturstein på alle frå vaska utstyr og køyretøy etter bruk. fjorden synlege murar. Betongmurar som er synleg frå fjorden skal forblendast med Framande skadelege artar med naturstein. Landskapsarkitekt og omsetjingsforbod, jf. forskrift om

15 Planomtale Storelva bru Utvik - med fortausløysing 28.05.2021

Forskrift om framande organismar, skal ikkje spreiast og plastringen av skråning mot fremmande i eller ut av planområdet, og om mogleg huset. organismar og Statens fjernast i anleggsområdet. Området bør vegvesens rapport Nr. også kontrollerast for framande

387 Fremmande skadelege artar i samband med Naturressursar • Brislingfiske – kontakte skadelege arter – reklamasjonssynfaring, og ytterlegare Sildesalslaget for å få informasjon oppfølging av lovverk tiltak må setjast i verk om det er trong for om kvar og når brislingfisket på (vegdirektoratet det. går for å unngå konflikt med utøving av fiske og 11/2016) Andre invaderande artar må også låssettingsplassar. vurderast i høve til naturmangfaldlova.

Naturmangfald • Om mogleg unngå å arbeide i elva i perioda 15. mai til 15. oktober pga. ut- og oppvandrande sjøaure. • Utviding av elva skal ikkje gje vandringshinder på fjøre sjø eller låg vassføring. • Det skal ikkje setjast opp gateljos på brua. Gateljos skal vere om lag som i dag i nærleiken av elva. • Plante ut nye asketre i anleggsområde ved elva ved ferdigstilling av området. Bruke unge tre frå område i nærleiken. • Anleggsmaskiner og anna utstyr som kan ha vore i kontakt med gyrosmitta område skal behandlast for å unngå ev. smittefare av Gyrodactylus salaris.

Kulturminne og • Verlohuset har kulturhistorisk kulturmiljø verdi og som vil ha trong for restaurering/gjenoppbygging då det ikkje skal kryssast ut. Framføring av gangvegen forbi dette huset stiller krav til kvalitet

16 Planomtale Storelva bru Utvik - med fortausløysing 28.05.2021

10 SAMANDRAG AV INNSPEL OG MERKNADER TIL OPPSTART gjentaksinterval. Flaumen i 2017 er sannsynlegvis nærare 1000 års flaum og kanskje pårekneleg maksimal flaum for området. Under flaumen viser bilete at det under brua var nok kapasitet til å ta unna Brua over Storelva bru vart sanert i flaumen juli 2017. Før ein starta reguleringsplanarbeidet vart det vassmengdene. Problema oppstod som følgje av at vatnet tok andre vegar oppstrøms og at utarbeida et forprosjekt for å vurdere løysing, fortau og kostnad. Forprosjektet vart handsama i konstruksjonane ikkje tolte vasstrykket. Årsaka til at brua rauk var ikkje kapasiteten under brua, men fylkestinget i juni 2018. Fylkesrådmannen si tilråding var å planlegge og bygge utan fortau. Dette kreftene på brukaret. NVE har i sine planar lagt inn betydeleg utviding av tverrsnittet under brua, frå ca. alternativet vart også vedteke i fylkestinget juni 2018. Ved oppstartsmøte med Stryn kommune 8,5m til 20m. Simuleringane viser at med det nye elvelaupet vil vass-standen ved brua vere ca. 1m lågare signaliserte dei at dei ønskte at brua vart bygd med fortau og at det også vart regulert og bygd fortau enn tilsvarande vassføring i det gamle elvelaupet. Dette tilseier at ny bru vil ha meir enn god nok kapasitet langs fylkesvegen. Formannskapet i Stryn gjorde seinare eit vedtak om at det skulle byggast fortau på med den nye breidda utan å heve nivået. Den gamle brua var konstruert med bærebjelkar under brua heile strekninga frå sentrum og over brua. som hadde stor innverknad både på kapasiteten under brua og for vasskreftene som verka på brua. Ei

Dette har vore teke opp med fylkeskommunen og i dette planforslaget ligg fortauet inne. bru som potensielt er flaumutsett bør utformast slankast mogeleg i forhold til vatnet si strøymingsretning og ha minst mogeleg element som bremsar vass-straumen og samlar element som kjem med elva i stor Statens vegvesen melde oppstart for reguleringsplanarbeidet i september 2018. Seinare i frå 2020 er flaum. Ei utforming av brua med høgbrekk vil ha positiv effekt både på fordeling av krefter i planarbeidet teke øver av Vestland fylkeskommune, plan og utbygging. konstruksjonen(bogeform), kapasitet under brua og estetikk. Pr. i dag er det berre Bruland som har godkjent avkøyring til eigedommen på nordsida i dette området. Det eksisterer heller ingen avtale om at Det kom inn 6 merknader til oppstart av planarbeidet: naboeigedommane 157/33 og 157/6 har rett til å køyre over 157/70 og 157/7. Om avkøyrslene får felles NVE: avkøyring i reguleringsplanen er forutsetninga at avkøyringa blir liggande i grensa mellom 157/7 og 157/33. Støy er eit problem på eigedommen og medfører tiltaket negative endringar av dette blir det Reguleringsplanen må løyse overvassproblem. Eventuell heving av fylkesvegen kan auke forventa avbøtande tiltak. overvassproblemet. Eigedommen sør-aust for brua har lågpunkt og er særleg utsett for intenst lokalt regn, ved flaum i eventuelle sidebekkar, eller ved tetting av kulvertar. Dei rår til at planområdet blir utvida STATENS VEGVESEN: for å heva terrenget. På plankartet skal det leggast inn flaumsone med omsynssone H320. Fordi Statens vegvesen må forholda seg til NVE som fagetat. I samråd med NVE blir elveløpet utvida og elva planområdet ligg under marin grense må fare for områdeskred av kvikkleire vere eit tema i ROS-analysen. senka 0,5m slik at brua kan senkast. Krav til minimumshøgde underkant bru er då 2,6 m.o.h. Dei rår til at prosedyren i NVE sin rettleiar 7/2014 «Sikkerheit mot kvikkleireskred» vert nytta så langt så

naudsynt for å avklare skredfaren. Utforminga av brua blir vurdert. Men betongplatebru vil vere sterkare mot krefter frå elva, for eksempel dersom det ved flaum skulle komme tre i elva. Ei bue-bru må derfor hevast i forhold til ei betongplatebru STATENS VEGVESEN: i forhold til risiko ved flaum. Dersom ei bue-bru skal vere så kort som 24m vil den bli mykje dyrare enn I samråd med NVE vil elvelaupet utvidast i tillegg til senkast. Ved å senke elva 0,5m kan brua senkast ei betongplatebru. Ei bue-bru bør vere 50-70m før den er aktuell i forhold til kostnad. Estetisk vil også 0,4m i forhold til forprosjektet. I tillegg blir fylkesvegen justert mot sjøen slik at avstanden mellom Verlo- ei slik bru ta seg betre ut når den er lengre. huset og fylkesvegen blir større enn den er i dag. Høgda på dagens fylkesveg treng derfor ikkje hevast Avkøyringa til eigedommane på nordsida blir samla og for å klare svingebevegelsen for liten lastebil og mykje, mindre enn 10cm framfor Verlo-huset. I følgje merknad frå fylkeskommunen er Verlo-huset for å få nok sikt mot brua må avkøyrsla flyttast så langt mot sør at den blir i grensa mellom 157/70 og verneverdig og skal ikkje rivast. Det er derfor ikkje mogeleg å heve terrenget mellom Verlo-huset og 157/7. Storelva. I ROS-vurderinga vil faren for områdeskred bli vurdert og ein vil nytte NVE sin rettleiar 7/2014.

Det er gjort grunnundersøkingar som er utført av Norconsult. Grunnundersøkingane er omtala i rapport Støy og eventuelle tiltak vil bli vurderte etter T-1442. 5176764-RIG-01, datert 15.11.2017. Undersøkingane viser god mektigheit av sand og grus.

M3 SØLVI OG PER INGE VERLO: M2 ODDBJØRN BRULAND: Verlo signerte 06.04.2018 kontrakt med byggentreprenør for restaurering av bustadhuset etter flaumen Bruland meiner at NVE sine flaumberekningar og dermed dimensjonerings grunnlaget for ny bru over juli 2017. Den 24.04 stoppa dei restaureringsarbeidet etter melding frå Statens vegvesen. Ny bru vil bli Storelva er mellom 1,5 og 2 gonger for høge. Han meiner at flaumen var langt utover normale heva som dermed også vil føre til heving av vegen framfor bustadhuset. Forprosjektet viser heving av ny

17

Planomtale Storelva bru Utvik - med fortausløysing 28.05.2021

bru med 1,4m. I tillegg vil huset bli liggande på eit lågpunkt i terrenget i forhold til fylkesvegen og flaumvollen og gjer det vanskeleg med drenering av overflatevatn. Bustadhuset ligg nær vegen og når STATENS VEGVESEN: det i tillegg skal vere plass til gang- og sykkelveg mellom vegen og huset vil det bli trongt. Dei ønskjer

at det blir etablert gang- og sykkelveg slik at det blir trygt å ferdast på denne strekninga langs Det er ueinigheit om Statens vegvesen stoppa og hadde rett til å stoppa rehabiliteringsarbeidet på fylkesvegen. Verlo er starta planlegging av nytt hus lenger sør på eigedommen. bustadhuset. Likevel har vegvesenet teke ansvar for det og betalar kompensasjon for at rehabiliteringsarbeidet stoppa opp i om lag 8 månader. Fylkeskommunen meiner huset har ein kulturell verdi og krev at huset ikkje skal rivast. Statens vegvesen tek det til følgje. Ved å justere vegen mot nord Verlo har følgjande merknader til planarbeidet: og i tillegg senke elveløpet og dermed også brua, har ein prøvd å gjere situasjonen for Verlo best mogeleg. Tilkomstvegen til eigedommen er lagt aust for bustadhuset i samsvar med Verlo sitt ønskje. 1. Ny avkøyrsle til bruk 157/11,12,23, slik den er vist i figur 17 i forprosjekt Storelva bru er ikkje ei Vegvesenet vil prøve så langt råd at lindetreet på nordsida av bustadhuset skal få stå og ikkje bli skada aktuell løysing for vår eigedom då den gjer stort inngrep i den mest skjerma delen av hagen. Vårt forslag av veganlegget. Det er ikkje vanleg å regulere fotgjengar-overgangar i ein reguleringsplan, det vil derfor til avkøyrsle er vist i vedlagde kart. Dette er ei løysing som vi har lagt fram gjennom den ikkje bli teke stilling til det i planarbeidet. Drenering og røyr/kablar i vegen må avklarast i kommunikasjonen som har vore vedkomande saka, både med Stryn kommune v/teknisk sjef Jan Flore, byggeplanprosessen. NVE v/ prosjektleiar Ivar Fivelstad og anleggsleiar Øystein Menes. Vidare med Statens vegvesen v/ Øystein Tytingvåg

2. Terrenget på 157/11,12,23 på sørsida av fylkesvegen må hevast slik at det kjem over vegnivå med M4 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE: svak stigning til det går jamt med terrenget v/pel 250 ref. vedlagde NVE-kart 965. Fylkesmannen viser til rutine og brev på heimesida for behandling av plansaker. Aktuelle fagtema kan 3. Nytt bustadhus skal plasserast om lag slik det er vist skissert på vedlagde NVE- kart 965. her vere: Strandsone, naturmangfald, friluftsliv, vassdrag, landskap/estetikk, grønstruktur, universell utforming, landbruk og samfunnstryggleik og beredskap. 4. Nytt uthus skal plasserast om lag slik det er vist på vedlagde NVE-kart 965 Storelva har førekomst av sjøaure og det er viktig å ta omsyn til oppvekstplassar for ungfisk og eventuelle 5. Avkøyrsle mot nord, mot eigedomane 157/70, 157/7, 157/6, 157/33, 157/14 og deler av 157/12 er gytelokalitetar. Fylkesmannen legg til grunn at arbeid i elva blir utført så skånsamt som mogeleg. For å for våre eigedomar, 157/33 og 157/12 akseptabel løysing. For oss er det vesentleg at så stor del som unngå å påverke fiskeoppgangen og smoltvandringa negativt bør ein retta minst mogeleg lys mot elva. mogeleg av tomta på sørsida av bygningen på 157/33 ikkje blir påverka av vegprosjektet.

6. Det som trengst av auka vegbreidd på fv 60 og gang og sykkelveg kan ervervast frå vår eigedom 157/11,12,23 på sørsida av fv 60. Ref. pkt. 1 og pkt. 5. Tilkomstveg til vår eigedom og gang og sykkelveg STATENS VEGVESEN: må i dette området sameinast. Dei ulike fagtema vil bli vurderte og omtala i planomtalen. Arbeid i elva vil bli utført så skånsamt som 7. Eksisterande lindetre på sørsida av fv.60 aust om bustaden på 157/11,12,23 skal vernast mot skader mogeleg og ein vil vere forsiktig mot lys retta mot elva i byggeperioden. og må ikkje fjernast grunna vegprosjektet.

8. Vi gjer merksam på at under fv 60 rett aust for bustaden på 157/11,12,23, er det med løyve frå SV M5 FISKERIDIREKTORATET: ført trekkerør i dimensjonar frå Ø75 til Ø200 til bygningen på 157/33 på nordsida av fv 60.

Fiskeridirektoratet region Vest ber om at bruken av låssettingsplassane i området vert utgreidd. 9. Det må etablerast overgang for fotgjengarar over fv 60 og inn på sidevegen, avkøyrsla til 157/11,12,23 Låssettingsplassane er i bruk under brislinfisket i Nordfjorden. Dette er eit fiskeri av nasjonal interesse på sørsida av vegen. Rett sør for 157/33 og låssettingplassane er registrert som viktige. Brisling kan ikkje slepast over store avstandar og det er 10. Ein må sørgje for gode dreneringar mot elva for å unngå vassproblem ved stor nedbør og snøsmelting derfor naudsynt å sette brislingen i lås i nærleiken av fiskeplassane. Brislingfisket førgår i perioden august til desember, men det er ikkje opna for fiske kvart år. Fiskeridirektoratet oppmodar om å kontakte Norges 11. Under anleggsarbeidet må ein få lagt ned trekkerør for elkabel mellom 157/33 og bygningen på Sildesalgslag for meir informasjon og for å unngå konflikt. 158/12.

18 Planomtale Storelva bru Utvik - med fortausløysing 28.05.2021

11 VEDLEGG

STATENS VEGVESEN: Reguleringsplankart

I samband med anleggsarbeidet vil Statens vegvesen kontakte Norges Sildesalgslag for å få informasjon C-teikning om brislingfiske for å unngå konflikt. Føresegner

X-teikning; ytre miljø og naturressurser, Støysonekart M6 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE: W-teikning; eigedomskart Fylkeskommunen tilrår at natursteinsmuren aust for Storelva ikkje blir riven eller råka av veganlegget. ROS-analyse Muren, hagen og dei gamle frukttrea dannar eit viktig miljø- og landskapselement i nærområdet til vegen.

Området bør sikrast med omsynssone. Ved strandsona på austsida av elva er der eit naustmiljø med to Geoteknisk rapport mindre naust, ei båtstø og ei eldre bryggje mura av naturstein. Dei tilrår at bryggja ikkje blir råka av tiltaket. Om nødvendig tilrår dei at dei to nausta blir flytta til ny tomt. Det er då viktig at skifertaket på naustet nærmaste vegen vert montert tilbake på naustet. På nordsida av riksvegen ligg ein eldre snikkarverkstad/kloggefabrikk og ei smie eller verkstad. Smiebygningen er bygd i betong og er i dag i bruk som lager. Den kulturhistoriske verdien av bygget er ikkje så stor at den kan vere til hinder for nødvendige tiltak knytt til veganlegget. Verlo-huset er registrert i SEFRAK, der det er datert til år 1840. Bygningen har hatt fleire ulike funksjonar, blant anna som bustadhus, meieri, skulehus og snikkarverkstad. I det store biletet er bustadhuset tidstypisk for perioden sein empire. Huset er sett saman av fleire tømmerkasser med noko forskjellig lafteteknikk. Dette huset er ein av dei eldste bygningane i bygda. Det er lett synleg frå vegen og er eit markert signalbygg frå den eldste tida med handel, sagbruk og småindustri. Bortsett frå dei skadane bygningen fekk under flaumen, er huset i tilsynelatande god stand. Fylkeskommunen tilrår at det vert tillagt omsynssone H570 og at det kjem klart fram i føresegnene at huset ikkje skal rivast.

Fylkeskommunen har ikkje kunnskap om automatisk freda kulturminne i tiltaksområdet.

Utvik kyrkje er listeført og alle bygningstiltak innanfor 60-metersona av listeførte kyrkjer skal leggast fram for Biskopen til vurdering.

STATENS VEGVESEN:

Bustadhuset til Verlo ligg utanfor planområdet og vi kan derfor ikkje ta inn dei føresegnene om huset som kulturavdelinga ber om. Vegvesenet vil erstatte nausta økomisk. Statens vegvesen vil ta føresegn om automatisk freda kulturminne inn i føresegnene.

19

25m Y6855300 156/1 DATO SIGN Plansjef R1 21.05.2021 larmar 1m 1:500 2018005 Vestland fylkeskommune NR Arealplan-ID: TEGNNR. DATO SIGN. Forslagstillar: SAKS- 12.5 Avkjørsel - både inn og utkjøring anleggsområde Midlertidig bygge- og Planens begrensning Formålgrense Midlertidig bygge- og anleggrense Bebyggelse som forutsettes fjernet Regulert senterlinje Frisiktlinje Bru Dato BekreftDato PLANSJEFNAVN # 0 Kartmålestokk: Ekvidistanse: §12-7 - Føresegnområder Punktsymboler Linjesymbol Planeininga

X369600 XXX XXX XXX 156/3 ○ Felles kartdatabase 3.9.2018 ETRS89.UTM-32N Revisjon Revisjon Revisjon Annan veggrunn - grøntareal Bustad/forretning/kontor Køyreveg (felles) Køyreveg (offentlig formål) (offentlig formål) LNFR areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gardstilknytt næringsverksemd basert på ressursgrunnlaget på garden Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone Uthus/naust/badehus Fortau (offentlig formål) Detaljregulering fortausløysing Med tilhøyrande føresegner Fv. 60 Storelva bru Utvik, med L V XXX XXX XXX BKB BUN o_SF f_SKV o_SKV o_SVG 156/3 kommune Stryn Teiknforklaring vassdrag, med tilhøyrande strandsone teknisk infrastruktur friluftsformål og reindrift §12-5. Nr. 1 - Bygningar og anlegg §12-5. Nr. 2 – Samferdselsanlegg og §12-5. Nr. 5 – Landbruks-, natur- og §12-5. Nr. 6 – Bruk og vern av sjø og Reguleringsplan PBL 2008 Ny 2. gongs handsaming Offentleg ettersyn frå ...... til ...... 2. gongs handsaming Offentleg ettersyn frå...... til ...... 1. gongs handsaming Kunngjering av oppstart av planarbeid Oppstartsmøte... Det stadfestas at planen er i samsvar med kommunestyret sitt vedtak PLANEN ER UTARBEIDD AV: Kartopplysningar Kjelde for basiskart: Dato for basiskart: Koordinatsystem: Høgdegrunnlag: Dato Dato Dato Kommunestyret sitt vedtak SAKSHANDSAMING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA N 156/12 ○ Y6855200 156/5 156/8 156/1

156/14 o_SVG X369500 ○

# BUN

156/6

f_SKV3

o_SF o_SKV 156/7

156/7 o_SVG

L

BUN o_SVG 156/4 156/4 156/1 # V 157/12 L 157/12

L o_SKV 157/11,23 157/14 X369400

○ o_SVG 157/33

157/6 f_SKV1

157/67

○ o_SVG 157/7 ○

157/96 f_SKV2

157/46

o_SF o_SVG 157/70

156/6

o_SVG # 157/84 L X6855300 ○ 156/7 157/7 158/10

157/50 BKB 157/49 158/12 158/9 156/4 158/21 156/4 156/1 158/8

o_SF X369300 o_SKV 157/12 158/13 Vertikalnivå 3 (bru) 158/16 157/12 ○ 157/78 158/15 ○ ○ 158/14 158/2 157/14 158/11 Ø369400 157/69 158/1 158/19 158/23 157/33 158/17 157/6 Planomtale Storelva bru Utvik - med fortausløysing 28.05.2021

2.8 Framande skadelege arter. Ved bygging av gang- og sykkelvegen, og omlegging/utviding av fylkesvegen skal framande REGULERINGSFØRESEGNER artar takast hand om slik at krav i den tid gjeldande handlingsplan og forskrift vert ivareteke.

Reguleringsføresegner for reguleringsplanen fv.60, Storelva bru Utvik: 2.9 Vekt på god estetisk utforming av elveforbygging. Både val av material (farge, type og størrelse av stein) og utforming av elveforbygging skal skje i same stilen som i dei avsnitta før, som er utført under regi av NVE.

Planid: 2018005 2.10 Dersom det vert aktuelt med støytiltak på Verlo-huset, gnr.157, bnr.11 og 23, skal desse utførast etter antikvariske prinsipp og i samråd med Kulturavdelinga til Vestland fylkeskommune. §1 Generelt

1.1 Føremålet med reguleringsplanen er å avklare plassering og utforming av bru over Storelva. Fylkesvegen må tilpassast ny bru og dette fører til at avkøyrsler og tilkomstvegar blir justerte. §3 Bygningar og anlegg

§ 2. FELLESFØRESEGNER Forretning/kontor: Arealet kan brukast til forretning/kontor. Føresegnene til reguleringsplanen id 1996003, verknadsdato 04.06.1996 gjeld innanfor området. 2.1 Generelt: Naustområde merka BUN: Desse føresegnene gjeld innanfor ramma av plan- og bygningslova med tilhøyrande føresegner for Stryn kommune. Naustområde som ligg inne i kommuneplanen mellom veg og vatn på austsida brua er vidareført i denne planen. Det er Mindre avvik i skråningsutslag innanfor område Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL. § 12-5, nr. 2), vil kunne skje føresett at vedtekt i kommuneplanen til naustområde tilsvarande andre naustområde med same formål er gjort gjeldande som følgje av uventa tilhøve, som t.d. grunntilhøva eller manglar i kartgrunnlaget. Det kan medføre at areal som skal for denne planen: disponerast til vegføremål vil fråvika noko frå det som går fram av føremålsgrensene i planen. Areal som ikkje vert disponert til vegføremål er føresett brukt som tilstøytande føremål. «Naust skal nyttast til lager/oppbevaring av båt og fiskeutstyr. Det er forbod mot å innreie nausta til opphald/overnatting. Nausta skal berre ha ei høgd, utan hems, og ha saltak. Møneretning skal vere med gavl mot vatnet. Plassering av naust og Etter at reguleringsplanen, med tilhøyrande reguleringsføresegner er stadfesta, er det ikkje høve til å inngå privatrettslege tilhøyrande anlegg skal ikkje hindre fri ferdsel i strandsona. Terrenginngrep skal avgrensast til det som er nødvendig for avtalar som er i strid med reguleringsplanen. plassering av naustet. Før anlegg vert sett i verk, skal det liggje føre byggeplan etter Vestlanf fylkeskommune sin standard. Nausta skal ha maks 36 m² grunnflate og maks 5 meter mønehøgde. I samband med utarbeiding av byggeplanar, kvalitets-/hms-planar skal gjennomførast ei meir detaljert risikovurdering i Innanfor naustarealet kan det byggjast inntil 4 nye naust. Nye bygg i naustområdet skal tilpasse seg det etablerte naustmiljøet, forkant av anleggsarbeid for å unngå eventuell fare for grunnbrot, utgliding av lausmassar, skade på leidningsnett og både i høgde, form, materialval og fargevalør.» sikringstiltak for gåande/køyrande gjennom anleggsområdet. Dokumentasjon på at dette er utført skal leggjast ved byggemeldingar i samband med søknad om tiltak innanfor planområdet. Planløysinga for ny bru og vegløysing medfører at naust langs vegen aust for ny bru må kryssast ut og er merka med stipling og kryss over naustet. Naustet på gnr.156, bnr.1 må sanerast for å få plass til fylkesvegen. 2.2. Det skal ikkje gjerast terrenginngrep som gjev vegkroppen dårlegare stabilitet. Naustet på gnr.156 bnr.7 kan sanerast om det er behov for det for å bygge fylkesvegen eller få plass til 3m brei korridor mellom 2.3 Byggegrense langs vegen skal vere som i veglova. muren til fylkesvegen og naustet. 2.4 Det er gjort støyvurderingar for bustadhusa langs strekninga i samsvar støyretningslinja T-1442 og Vegdirektoratet sitt rundskriv for praktisering i Statens vegvesen. Støygrensene skal, så langt det er teknisk mogeleg og økonomisk forsvarleg etter kostnads-/nyttevurderingar, tilfredsstillast. Det endelege omfanget av støytiltak skal vurderast i samband med gjennomføring av vegprosjektet. §4 SAMFEDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR

2.5 Dersom det i samband med tiltak i marka blir oppdaga automatisk freda kulturminne som tidlegare ikkje er kjent, skal Køyreveg: arbeidet stansast i den utstrekning det rører ved kulturminna eller sikringssonene deira på fem meter. Det er viktig at dei som utfører arbeidet i marka og er gjort kjent med denne føresegn. Melding av funn skal straks sendast til Vestland Køyreveg SKV er vegbana inkludert skulder på fv.60, felles veg og avkøyrsler. SKV1 fylkeskommune, Kulturavdelinga, i samsvar med lov om kulturminne §8, andre ledd. felles veg er tilkomstvegen på nordsida av fylkesvegen. Denne vegen er felles for gnr.157, bnr.6, 7, 12, 14, 33 og 70. SKV2 felles veg er tilkomstvegen på sørsida av fylkesvegen som er felles for gnr.157, bnr.96, 84 og 12. GBnr. 2.6 Murar knytt til fv. 60 skal byggast av naturstein, betongmurar kan nyttast der det er for trongt til natursteinsmur. 157/12 Verlohuset har tilkomst videre via gangvegen SF til austsida av sin eigedom. Tilkomst til lagerbygg 157/14 må gis i frå avkjøyring felles frå 157/7 og over 157/33 (SKV1). 2.7 Kap 3.17 i planomtalen gjev føringar for YM-plan som skal utarbeidast i prosjekteringsfasen. Nødvendige miljøtiltak skal ivaretakast av utførande og kontrollerande i gjennomføringsfasen. Arbeidet med YM-plan vil avdekke om det er behov for Tilkomst til GBnr.157/12 aust for lagerbygg er over GBnr. 157/14. marksikringsplan. Naustområde på austsida av brua har ein felles tilkomst SKV3.

21 Planomtale Storelva bru Utvik - med fortausløysing 28.05.2021

Avkjørsler er merka med dobbelt pil og dei eksisterande er merka SKV (grå som samferdselsanlegg). Midlertidig anleg g- og riggområde er skrå stipla linje :

Fortau: Områder på austsida av elva mellom veg og vatn (naustområde) som kan nyttast til anleggsområde og mellomlagring av masser. Etter avslutta byggeperiode for anlegg opphøyrer midlertidig reguleringsformål og arealet går over til formål som vist Fortauet merka SGS ligg på sørsida av fv.60 og er kopla mot eksisterande fortau vestover inn til tettstad og over brua mot i planen. Området skal ryddast og settast i stand til det føremål og i den stand det var i før anleggsstart innan eitt år etter at aust til nærmaste kryss. GBnr. 157/12 Verlohuset skal ha tilkomst via fortau. Avkjørsel aust for Verlohuset nyttast og som anlegget er ferdig. tilkomst og påkobling til tursti langs elva. Naturleg revegetering – Elvekanten oppstrøms brua på austsida av Storelva, ska Annan veggrunn-grøntareal: l leggjast til rette for naturleg vegetasjonsinnvandring. Topp massane vert lagra lokalt i anleggsfasen og lagt attende som Annan veggrunn omfattar sideareal med rekkverk, murar, skjeringar, grøfter, stabiliserande tiltak og lignande, er merka SVG. topplag på ferdig terreng når arbeidet vert ferdig stilt. Skråningane skal utformast med god tilpassing til sideterrenget, dekkast med eit matjordlag og opparbeidast på ein estetisk god måte i samsvar med byggeplan. §8 OMSYNSSONER

Frisiktsoner:

§5 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL OG REINDRIFT Alle avkøyrsler skal ha fri sikt i samsvar med handbok N100 Veg og gateutforming og rekkverk/overgang mellom ulike rekkverk skal vera i tråd med gjeldande rekkverksnorm (N 101 Rekkverk og vegens sideområder). Vegforvaltar kan krevje sikthindrande Areal som ikkje er regulert til særskilt formål, men fellesbetegnelse for uregulert. vegetasjon og gjenstandar fjerna.

Lagerbygg Bevaring kulturmiljø:

Den sørlegaste delen av lagerbygget på gnr.157, bnr.14 kan rivast. Den austlegaste delen av natursteinsmuren på sørsida av fylkesvegen, aust for Storelva, skal byggjast opp att i gråsteinsmur. For å klare å bygge ny bru og gangveg må muren flyttast for å gje plass til løysinga. Gnr.156 bnr.1 og 4 har rett til tilkomst til eigedommen mellom fylkesvegen og sjøen, frå avkøyrsla til gnr.156, bnr1. og over gnr.156, bnr.7, i ein korridor som er minst 3m brei inntil muren til fylkesvegen. Muren rekonstruerast så nær opphaveleg som mogeleg.

Gnr.156 Bnr.7 har rett til tilkomst til eigedommen mellom fylkesvegen og sjøen, frå avkøyrsla til gnr.156, bnr.1 og over gnr.6 i ein korridor som er minst 3m brei inntil muren til fylkesvegen. §9 UTFYLLANDE PLANAR OG DOKUMENTASJON Dokumentasjon ved justeringar

Dersom det som del av prosjekteringa eller anleggsarbeidet vert gjort mindre justeringar i samsvar med § 2.1 , skal §6 BRUK og VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILHØYRANDE STRANDSONE dokumentasjon leverast Stryn kommune med ei kort skildring av justering(ar) og med leveranse av nye SOSI-data. Dokumentasjonen skal leverast Stryn kommune ved ferdigstilling av veganlegget. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrande strandsone:

Regulert område i sjø og elv er merka V.

Storelva kan senkast 0,5m. Dersom elva blir senka 0,5m skal høgde underkant bru ligge på minimumskote +2,6. Om elva ikkje blir senka, må brua hevast for å tilfredsstille krav til lysopning under brua.

Arbeid i elva og utforming i elva skal ikkje føre til dårlegare forhold for anadrom fisk. Det skal ikkje etablerast vandringshinder i elva og det må etablerast ein djupål i elva. Arbeide i vasstrengen skal skje utanom periodane 1. – 31. mai og 1.september til 15. oktober.

§7 BESTEMMELSESOMRÅDE

22 157/46 157/6 ○ ○ 157/33 156/1 157/70 157/14 157/7 157/7 157/12 ○ 157/50 156/4 156/7 157/49 156/6 156/1 156/1 158/12 156/3

158/16 158/8 158/15 158/14 158/2 156/4 158/1 156/12 158/23 157/12 157/84 ○ 156/3 ○

158/10 158/13 156/5 157/96 158/19 158/9 156/8 Revisjon Revisjonen gjeld Utarb Kontr Godkjend Rev. dato

○ ○ Teikningsdato 04.05.2021 ○ Vestland fylkeskommune ○ 156/14 Bestillar 158/11 Produsert for Fv. 60 Utvik Produsert av VLFK Storelva bru Prosjektnummer ○ Prosjektfasenummer Plan og profil Arkivreferanse

Målestokk A1-format 1:500

Forslag til reguleringsplan Koordinatsystem NTM5/NN2000 157/11,23 Utarbeida av Kontrollert av Godkjend av Konsulentarkiv Teikningsnummer / DanMoe LarMar revisjonsbokstav C001 158/21

Grunnervervsliste Areal

Takst Gnr/Bnr Avstått, ca. m2 Båndlagt, ca. m2 Midlertidig, ca. m2 nr. 156/1 119 27 1497 156/4 36 186 156/6 24 31 43 156/7 291 35 513 157/6 12 22 157/7 50 87 110 157/11,23 18 340 157/12 49 449 157/14 21 85 157/33 25 31 49 157/49 25 26 157/50 14 15 157/70 30 116 157/84 90 59 157/96 38 22 15 158/10 4 1 158/12 8 11

74 156/3 850 156/1 43 629 82 31 156/1 156/7 156/6 20 157/6 186 35 42 7 24 157/33 156/4 42 157/46 157/14 33 156/3 157/12 156/12 22 36 41 38 116 31 13 157/7 12 85 18 157/70 87 31 49 11 21 249 56 25 38 157/7 431 116 156/4 156/5 157/50 30 333 157/49 13 15 18 156/8 12 82 157/12 14 38 17 158/12 26 15 25 11 22 8 156/14 158/8 90

158/16 59 4 157/84 1 158/15 158/14

158/2 158/10 157/96 158/1 158/23 156/7 158/9 158/13

157/11,23

158/19

158/17 158/11 157/67 Vestland fylkeskommune

158/21

157/9

158/22 157/78

Planomtale Storelva bru Utvik - med fortausløysing 28.05.2021

28