kommune Kai i Leirgulen Oppdragsgivar Bremanger kommune Oppdrag Kai i Leirgulen Rapport type Reguleringsplan Prosjektnr. 08042 Dato 16.04.2009

Reguleringsplan Nordplan side 2

Bremanger kommune | Reguleringsplan for kai i Leirgulen

Innhald: side

1 Bakgrunn for ny reguleringsplan for området ______4 1.1 Vedtak om oppstart av reguleringsarbeid ______4 1.2 Kai/trafikkareal for snøggbåt i Leirgulen ______4 2 Planområdet______5 2.1 Avgrensing av planområdet ______5 2.2 Skildring av planområdet ______5 2.3 Friluftsverdiar, landskapsverdiar og kulturminne______6 2.4 Bruk av området i dag ______6 2.5 Kommunedelplan for Rugsund-Kolset-Leirgulen ______6 2.6 Reguleringsplan for Rv 616 Bremangersambandet, del 2, parsell Kolset – Bortnen ___ 6 3 Medverknad og planprosessen______7 3.1 Kunngjering av planoppstart ______7 3.1.1 Grunneigarar, naboar og rettighetshavarar ______7 3.1.2 Regionale høyringspartar ______7 3.2 Medverknad i planprosessen ______8 3.2.1 Skisser av ulike moglege utbyggingsalternativ utarbeidd som diskusjonsgrunnlag ___ 8 3.2.2 Kort oppsummering av møte med grunneigarar den 05.05.08______9 3.2.3 Kort oppsummering av møte med Fjord 1 Fylkesbåtane den 29.08.08 ______9 3.2.4 Kort oppsummering av møte med grunneigar av gbnr.85/3 den 26.08.08 ______9 3.3 Innkomne merknader______10 3.3.1 Merknad frå Stiftelsen Bergen Sjøfartsmuseum, datert 9.10.08 ______10 3.3.2 Merknad frå Fylkesmannen i , datert 25.08.08 ______10 3.3.3 Merknad frå Firda Billag, datert 21.06.08 ______10 3.3.4 Merknad frå Kystverket vest, datert 17.07.08______10 3.3.5 Merknad frå Statens vegvesen, datert 28.08.08 ______10 3.3.6 Merknad frå Inge Kolseth ______10 3.3.7 Merknad frå Olav Bortne og Geir Olsbø, datert 25.05.08 ______10 3.3.8 Merknad frå Kystverket vest, datert 30.04.08______10 3.3.9 Merknad frå advokat Arild Standal, på vegner av Aslaug Leirgulen, datert 26.05.08__ 11 3.3.10 Merknad frå Liv og Hans Rasmus Hamre, datert 24.05.08 ______11 3.3.11 Merknad frå Åse Leirgulen, datert 26.05.08 ______11 3.3.12 Merknad frå Statens vegvesen, datert 24.05.08 ______11 3.3.13 Merknad frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, datert 04.06.08 ______11 3.4 Vurdering av innkomne merknader ______11 4 Relevante rammer og premissar______13 4.1 Nasjonale føringar ______13 4.2 Regionale føringar ______13 4.3 Lokale føringar ______13 4.4 Prosjekteringsgrunnlag for kaier og utfylling ______13 5 Samfunnstryggleik, ROS-analyse ______14 5.1 Framtidig auke i havnivå og fare for stormflo______15 5.2 Skipsfart______15 5.3 Djupne- og botnforhold ______15 6 Innhald i planen ______16 6.1 Målsetting for planen______16 6.2 Planlagde aktivitetar i området ______16 Nordplan side 3 – Reguleringsplan for kai i Leirgulen

6.2.1 Hamneaktivitetar______16 6.2.2 Bygg ______16 6.2.3 Trafikkaktivitetar på land ______16 6.3 Planframlegget______16 6.3.1 Tilhøvet til Rv 616______16 6.3.2 Kaier______17 6.3.3 Estetisk kvalitet ______17 6.3.4 Universell utforming ______17 6.3.5 Utforming av byggjeområde og kaifront ______17 6.3.6 Vidare undersøkingar før utbygging______17 Føresegner dagsett: 16.04.09 ______19 Plankart dagsett: 16.04.09______23 7 Vedlegg 1. Prosjekteringsgrunnlag for kaier og fyllinger ______24 Nordplan side 4 – Reguleringsplan for kai i Leirgulen

1 Bakgrunn for ny reguleringsplan for området

1.1 Vedtak om oppstart av reguleringsarbeid Nordplan og Rådg. Ing. Ragnar Hagen AS har på vegner av Bremanger kommune utarbeidd framlegg til Reguleringsplan for kai i Leirgulen.

I samband med handsaming av reguleringsplanen for fastlandssambandet trinn 2 i plan- og utviklingsutvalet 25.09.07, sak 109/07, vart det gjort vedtak om at Bremanger kommune skulle setje i gang reguleringsarbeid for utfylling av område for kai i Leirgulen, samt kaianlegg. Kai skal lokaliserast i samsvar med skisse som inngjekk i merknaden Kystvegutvikling hadde til reguleringsplan for fastlandssambandet trinn 2.

1.2 Kai/trafikkareal for snøggbåt i Leirgulen Leirgulen er ein av to stoppestadar for snøggbåten mellom Bergen og i Bremanger. Smørhamn er stoppestaden for og Leirgulen er stoppestaden for sørsida av Nordfjord, samt Skatestraumområdet. I dag er Bremangerlandet knytt til fastlandet ved undersjøisk tunnel under Skatestraumen. Måløy

Leirgulen Smørhamn

Ved fullføring av fastlandssambandet trinn 2, med tunnel Bortne- Sørdalen vil avstanden til Svelgen verte 20 km. Dette vil auke trafikken over kaia i Leirgulen. Det må difor leggjast til grunn eit større arealbehov enn i dag både i forhold parkering og eventuell kollektivtransport.

Nordplan side 5 – Reguleringsplan for kai i Leirgulen

2 Planområdet

2.1 Avgrensing av planområdet

Planområdet vart fyrst kunngjort i området kring eksisterande kai. Undervegs i planprosessen har planområdet fått ny avgrensing i forhold til fyrste oppstartsvarsel og politisk vedtak. Det vart etter grunneigarmøte og politisk møte avgjort at ny kai skulle planleggjast vest for eksisterande kai og i tilstrekkeleg avstand frå eksisterande sjøhus.

2.2 Skildring av planområdet

Planområdet ligg ved utløpet av Sagelva. Området er prega av ei naturleg strandsone med svaberg og sandstrand. Sjøhuset aust for planområdet er sett på steinmur i strandsona. I tilknyting til sjøhuset er det eit båtopptrekk. Ved eksisterande kai er det i dag ein lokalbutikk. Den eksisterande kaia vert trafikkert av rutebåtar, fritidsbåtar og ein sjeldan gong fraktebåtar. Kaia ligg i dag på om lag kote 1,75 NGO. Nordplan side 6 – Reguleringsplan for kai i Leirgulen

2.3 Friluftsverdiar, landskapsverdiar og kulturminne Det er ingen kjende viktige friluftsverdiar, landskapsverdiar eller kulturminne i området. Det er registrert eit lokalt friluftsområde som er skravert på kartskisse. Nummer:1438214 Prioritet: U Geografisk verdi: L Det er registrert ein hjarteskjellokalitet inne i Leirgulpollen. Det er ikkje kjende kulturminne eller bygg registrert i SEFRAK.( (Sekretariatet For Registrering Av Faste Kulturminner i Norge)

2.4 Bruk av området i dag

Utleigerorbu Utleigerorbu

Bading

Bading Offentleg kai Butikk Området er i dag i bruk til forretning og kai med anløp av offentleg transport og privat båttrafikk. Området ved butikken og kaia er ein møteplass i bygda.

2.5 Kommunedelplan for Rugsund-Kolset-Leirgulen Kommunedelplan for området er under utarbeiding. Det er ikkje gjeldande kommuneplan for området.

2.6 Reguleringsplan for Rv 616 Bremangersambandet, del 2, parsell Kolset – Bortnen Vegvesenet har utarbeidd Reguleringsplan for Rv 616 Bremangersambandet, del 2, parsell Kolset – Bortnen. Planen er ein rein vegreguleringsplan som ikkje tek stilling til korleis areal som ikkje har ein direkte samanheng med vegprosjektet skal nyttast. Spesielt gjeld dette bruken av strandområdet som skal avklarast i eigen overordna plan. Nordplan side 7 – Reguleringsplan for kai i Leirgulen

3 Medverknad og planprosessen

3.1 Kunngjering av planoppstart Det er varsla oppstart av planarbeidet til grunneigarar, naboar og offentlege høyringsinstansar ved brev datert 21.04.08. Planarbeidet er og kunngjort oppstarta ved annonse i Fjordenes Tidende og Firdaposten. Frist for merknader vart sett til 28.05.08.

Ved endra planavgrensing vart planarbeidet på nytt varsla oppstarta ved brev, datert 09.07.08, til grunneigarar, naboar og offentlege høyringsinstansar. Planarbeidet vart og kunngjort oppstarta ved annonse i Fjordenes Tidende 16.07.08 og Firdaposten 17.07.08. Frist for merknader vart sett til 29.08.08.

3.1.1 Grunneigarar, naboar og rettighetshavarar EIGEDOM NAMN ADRESSE STAD Gbnr. 85/3 Åse Leirgulen Leirgulen 6734 RUGSUND Gbnr. 84/2 Olav Bortne Blålid 6734 RUGSUND Gbnr. 84/3 Geir Olsbø Blålid 6734 RUGSUND Gbnr. 85/2 Arild Standal for Aslaug Leirgulen Pb 203 6901 FLORØ Gbnr. 85/10 Geir Inge Midtbø Leirgulen 6734 RUGSUND Gbnr. 85/1 Solfrid Leirgulen Kolseth Leirgulen 6734 RUGSUND Gbnr. 85/15 Paul Ragnar Midtbø Leirgulen 6734 RUGSUND Gbnr. 85/8 Liv og Hans Reidar Hamre 6730 Gbnr. 84/5 Oddveig Rundereim Rundereim 6740 SELJE Gbnr. 84/1 Kjell Leirgulen Leirgulen 6734 RUGSUND

3.1.2 Regionale høyringspartar NAMN ADRESSE STAD Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen 2 6863 LEIKANGER Fylkesmannen i Sogn og Fjordane v/landbruksavdelinga Pb.14 6801 FØRDE Sogn og Fjordane fylkeskommune v/regionalavdelinga Askedalen 2 6863 LEIKANGER Sogn og Fjordane fylkeskommune v/kulturavdelinga Pb.173 6801 FØRDE Kystverket Vest Serviceboks 2 6025 ÅLESUND Statens vegvesen Region vest Askedalen 4 6863 LEIKANGER Bremanger Hamn og Næring Postboks 254 6721 SVELGEN Bergen sjøfartsmuseum Pb. 7800 5020 BERGEN Fjord1, Fylkesbaatane Pb. 354 6901 FLORØ Fjord1, Nordfjord-Ottadalen Pb. 354 6901 FLORØ Rådet for funksjonshemma v/Eina Alfredsen Førde 6723 SVELGEN Sogn og Fjordane Energi AS Bukta 6823 SANDANE Barn og unge sin representant i plansaker, v Inger Stoveland Hauge 6727 BREMANGER Nordplan side 8 – Reguleringsplan for kai i Leirgulen

3.2 Medverknad i planprosessen

3.2.1 Skisser av ulike moglege utbyggingsalternativ utarbeidd som diskusjonsgrunnlag Alternativ 1 ved eksisterande kai Planframlegget tek omsyn til sjøtomtane aust for kaia. Avkøyrsla er utforma for personbil og er den same som i Reguleringsplan for rv 616. Kai til ekspressbåt kan byggjast anten som fast kai eller flytekai. Av omsyn til tilgjengeleg lengde kan det ikkje etablerast fast kai for større båtar lenger enn om lag 60 meter lengde. Alternativ 2 ved eksisterande kai Kaianlegget er større og avstanden til flytekaia er stor nok til at begge kaier kan nyttast på same tid. Tilkomsten er utforma slik at den kan trafikkerast av lastebil. Arealet mellom kaia og eksisterande bygg er større og det kan planleggjast både store og mindre bygningsvolum. Det er skissert mindre bygningsvolum på teikninga då dette høver best i forhold til bygde omgjevnader.

Alternativ 1 vest for eksisterande kai Busslomme ved hovudveg og avkøyrsle heilt inntil brua. Lastebil kan køyre ned mot kaia og opp att utan å rygge. Mogleg å plassere flytekai Om lag 2,3 daa byggjeareal.

Sikt- og trafikkforholda ved riksvegen er ikkje optimale. Alternativ 2 vest for eksisterande kai Busslomme nede på kaiområdet. Avkøyrsle inntil brua. Om lag 1,5 daa byggjeareal. Mogleg å etablere flytekai

God avstand til eksisterande sjøbu og meir oversiktlege trafikkforhold ved riksvegen. Siktforholda ved brua er ikkje optimale.

Alternativ 3 vest for eksisterande kai Buss-stopp nede på kaiområdet. Avkøyrsle der den er i dag. Om lag 0,5 daa byggjeareal. Det kan ikkje etablerast flytekai

Nordplan side 9 – Reguleringsplan for kai i Leirgulen

3.2.2 Kort oppsummering av møte med grunneigarar den 05.05.08 På møtet vart alternativ 1 og 2 ved eksisterande kai drøfta. kaianlegget må ha tilkomst for lastebil/semitrailer kommunen bør ved planlegginga ta høgde for framtidig utvikling, og evt legge til rette for større båtar ynskjeleg å etablere flytebryggje ved bu vest i planområdet, og må ha tilflot til denne viktig med nok parkeringsplassar på kaia. 10 offentlege parkeringsplassar i tilknyting til kaianlegget er for lite, det må planleggast større offentleg parkeringsareal kommunen bør arbeide vidare med alternativ 2 ein bør vurdere å plassere fast kai lenger vest pga betre djupne.

3.2.3 Kort oppsummering av møte med Fjord 1 Fylkesbåtane den 29.08.08 På møtet vart alternativ 1, 2 og 3 vest for eksisterande kai drøfta.

alternativ 3 er uaktuelt grunna manglande flytekai må vere tilstrekkeleg plass til manøvrering mellom kaia og landet på nordsida viktig med god infrastruktur også på landsida positiv til løysinga med buss ned på kaia, fordel ved evt framtidig korrespondanse mellom buss – snøggbåt sjå til at det ikkje vert lagt ut flytebrygger vest for framtidig kai, vil gje konflikt med snøggbåttrafikken. Flytebrygger austafor kai vil vere uproblematisk samla sett framstår kaialternativ 2 som det beste i framtidige søknader om tiltak i sjø i Leirgulpollen, som flytebryggjer, vil Fjord 1 vere høyringsinstans dersom deira interesser kan bli råka ein viste til at grunnundersøkingar vil vere avgjerande for endeleg kaiplassering.

3.2.4 Kort oppsummering av møte med grunneigar av gbnr.85/3 den 26.08.08 På møtet vart alternativ 1, 2 og 3 vest for eksisterande kai drøfta.

grunneigaren held på den no utlyste kaiplasseringa, mellom eksisterande kaiområde og utlaupet av Sagelva nytt kaiområde må planleggjast tilfredsstillande i høve snøggbåtbehova, såleis verkar alt 3 lite tenleg mest mogeleg strandsone bør takast vare på, ynskjer difor ein smal sone med veg ned til kaiområdet, slik at svaberg mot elveos i vest og mot sjøhusområde i aust kan bevarast så langt råd er grunneigaren meiner arealet ved brannstasjon Kolset er best eigna til evt framtidig butikktomt, sidan denne ligg i tilknyting til andre senterfunksjonar. Næringsareal for ny butikk ved planlagt kai bør ikkje vere aktuelt, sidan det blir avsides Alt 2 er det som peikar seg ut som det beste av dei tre. Dette gjev større sjøareal ved sjøhusområde enn alt. 1, og har eit mindre næringsareal Dersom det blir næringsareal i samband med kaia, ynskjer grunneigar at dette blir lagt lengst vest på utfyllingsområdet Nordplan side 10 – Reguleringsplan for kai i Leirgulen

3.3 Innkomne merknader

3.3.1 Merknad frå Stiftelsen Bergen Sjøfartsmuseum, datert 9.10.08 Museet kjenner ikkje til kulturminne i Leirgulen som kan verte råka av tiltak i reguleringsområdet og har difor ingen merknader til arealinngrepa. Museet minner likevel om at det kan ligge kulturminne i området og gjer difor tiltakshavar merksam på at dersom det vert gjort funn skal museet varslast dersom det under arbeid i sjøområda vert påvist skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminne. Dersom kulturminne på sjøbotnen kan verte råka av tiltaket skal arbeidet stoppast og verksemda kan ikkje starte opp att før museet har undersøkt og eventuelt frigitt området.

3.3.2 Merknad frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, datert 25.08.08 Fylkesmannen viser til fråsegn datert 04.06.08 om krav til konsekvensutgreiing. Det vert konstatert at kommunen har konkludert med at det ikkje er krav til konsekvensutgreiing, etter avklaring med MD. Fylkesmannen har ikkje merknader til kommunen si vurdering etter KU- forskrifta §3. Det er viktig at utfyllingar i sjøen/strandkanten vert avgrensa til det som er nødvendig for føremålet (kai og trafikkareal) og at det vert lagt vekt på god estetisk utforming av anlegget. Fylkesmannen har ikkje avgjerande merknad til dei tre ulike alternativa. Fylkesmannen minner om ROS-analyse og retningsline for handsaming av støy i arealplanlegginga.

3.3.3 Merknad frå Firda Billag, datert 21.06.08 Alternativ 1 er det beste. Dersom ein vel eit alternativ med buss-stopp på kaiområdet må det likevel etablerast buss-stopp ved riksvegen. Det er i dag ikkje nokon direkte korrespondanse mellom buss og båt. Skulle det verte noko samband der i framtida vil likevel dei aller fleste bussrutene som passerer Leirgulen ikkje ha noko samband med eventuell båt.

3.3.4 Merknad frå Kystverket vest, datert 17.07.08 Dersom det vert planlagt at begge kaiene i alternativ 1 og 2 skal nyttast samstundes ber ein om at det vert gjort ein vurdering av ferdsel og trygging knytt til dette.

3.3.5 Merknad frå Statens vegvesen, datert 28.08.08 Dersom krysspunktet vert lagt nær brua må det truleg gjerast noko med brurekkverket for å få tilfredstillande siktforhold. Busslomme skal etter gjeldande normal plasserast etter eit kryss i køyreretning. Krysset må dimensjonerast for vogntog dersom det er planlagt slik trafikk. Det bør vere fortau langs med vegen mellom krysset og parkeringsplassen ved butikken.

3.3.6 Merknad frå Inge Kolseth Det bør leggjast til rette for helikopterlandingsplass. I dag er det ikkje områder som kan nyttast som landingsplass ved sjuketransport på natt.

3.3.7 Merknad frå Olav Bortne og Geir Olsbø, datert 25.05.08 Grunneigarane av sjøtomt ved eksisterande kai ynskjer erstatningstomt dersom eigedomen vert regulert til anna føremål.

3.3.8 Merknad frå Kystverket vest, datert 30.04.08 Kystverket har ikkje merknader til planframlegget Nordplan side 11 – Reguleringsplan for kai i Leirgulen

3.3.9 Merknad frå advokat Arild Standal, på vegner av Aslaug Leirgulen, datert 26.05.08 Grunneigarane av sjøtomt ved eksisterande kai ynskjer erstatningstomt dersom eigedomen vert regulert til anna føremål.

3.3.10 Merknad frå Liv og Hans Rasmus Hamre, datert 24.05.08 Bu- og bruksverdien av eigedomen vil med utbygging på eksisterande kaiområde verte sterkt redusert. Alt eventuelt utbyggingspotensial vert og øydelagt. Dette får økonomiske konsekvensar.

3.3.11 Merknad frå Åse Leirgulen, datert 26.05.08 Kaianlegget bør flyttast vest for eksisterande sjøhus. Om lag 30 meter vest for sjøhuset kan ikkje utbyggast. Inngrepet må ikkje berøre utløpet av Sagelva. Inngrepet bør vere så skånsamt som mogleg , både med omsyn til dimensjonering av tilkomstveg, fylling og utbygging, slik at ein bevarer sjøhusmiljøet i Leirgulpollen og naturmiljøet ved utløpet av Sagelva. Utbyggingsareal for næringsverksemd bør planleggjast lagt til området aust for Rugsundbrua. Det bør planleggjast ei enklare løysing enn det som til no er presentert, med ei moderat utfylling som endrar i ei fast kai, der ein ser vekk frå næringsareal på land.

3.3.12 Merknad frå Statens vegvesen, datert 24.05.08 Statens vegvesen har ingen merknader til planarbeidet.

3.3.13 Merknad frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, datert 04.06.08 Ved nyetablering av kaianlegg er det krav om KU. Ved utviding av eksisterande anlegg skal det gjerast ei vurdering av verknaden av utvidinga etter kriteria i § 4 i forskrifta og berre gjennomførast konsekvensutgreiing dersom eit eller fleire av kriteria slår inn (jf.§3, 1b) Det er positivt at det verte teke utgangspunkt i eit eksisterande anlegg framfor å ta i bruk eit nytt område. Generelt sett bør kommunen unngå blanding av arealbruksføremål som kan føre til interessekonflikt. Støy frå industri og hamner vil vere eit aktuelt vurderingstema. Utfyllingar i strandsona/sjø bør avgrensast til det som er strengt tatt naudsynt for føremålet (kai og trafikkareal). I ROS-analysen bør framtidig auke i havnivå inn som tema.

3.4 Vurdering av innkomne merknader Innkomne merknader og innspel frå møter i høyringsrundane er drøfta med Plan og utviklingsutvalet i Bremanger i drøftingssak den 10. juni og i sak 137/08 den 28.10.08. Drøftingssak den 10. juni i Plan og utviklingsutvalet i Bremanger I drøftingssaka den 10. juni vart det konkludert med å arbeide vidare med eit nytt planalternativ vest for eksisterande kai. Føresetnadane for denne endringa var å leggje til rette for næringsareal sjølv om butikk kanskje ikkje er aktuelt å byggje på dette området. Konsekvensutgreiing Før varsel om planoppstart vart det teke kontakt med MD for å få avklart om det er krav til konsekvensutgreiing for kaianlegg som ikkje er direkte utviding av eksisterande kaianlegg. Kommunen har i forståing med MD konkludert med at det ikkje er krav til konsekvensutgreiing.

I samsvar med §2 er det krav til konsekvensutgreiing for alle anlegg i vedlegg 1 liste. Nr. 26 i vedlegg 1 gjeld for nye hamneanlegg for skip over 1350 tonn. Reguleringsplan for utviding av hamneanlegg som er mindre enn dette skal konsekvensutgreiast dersom tiltaket gir Nordplan side 12 – Reguleringsplan for kai i Leirgulen

vesentlege verknader for miljø, naturressursar og samfunn, jamfør §3 og §4 a-j. Det same gjeld for utviding av anlegg/innretningar i etablerte hamneområde.

I denne saka er utbygginga vurdert som utviding av anlegg då det er kort avstand mellom eksisterande kai og nyanlegg og det faktum at det er same hamneområde kaiene er planlagt i. Den planlagte utbygginga er for bruk av båtar under 1000 tonn. Anlegget vert dimensjonert etter lågaste klasse som er 2000 tonn. Tiltaket vert ikkje oppfanga av kritereiene i § 4 og det er ikkje krav om konsekvensutgreiing. Sak 137/08 den 28.10.08 i Plan og utviklingsutvalet i Bremanger Saka har vurdert innspela etter 2. høyringsrunde og konkludert med at alternativ 2 skal velgjast, men næringsarealet skal leggjast på vestsida av trafikkarealet.

Utdrag frå saksutgreiinga: Statens vegvesen peikar på at avkøyrsel er nær bru. Dette kan gje siktproblem som må løysast ved endra rekkverk. Vidare vil buss i lommen ved riksvegen stenge sikten for bilar som kjem frå kaia og skal mot Rugsund. Det bør vere fortau på nedside riksveg.

Kommentar: Siktproblem ved buss i lomme ved riksveg talar for å leggje busslomme på kaiområdet. Dersom ein legg busslommen på kaia, vil det vere mogeleg å trekkje avkøyrsel til kai lenger frå brua.

Firda Billag meiner alt I er det beste, og at det må vere busstopp langs riksvegen trass busslomme på kaia. Dei viser til at det ikkje er direkte korrespondanse buss – båt i dag.

Kommentar: Ein kan ikkje sjå stort behov for annan busslomme i Leirgulen ved busstopp på kaia. Plasseringa legg også til rette for evt. framtidig korrespondanse buss – båt. Med busslomme på kaia vil ein få betre samla trafikksituasjon i området kaia – butikken, og busspassasjerar kan nytte venterom v kai. Det vert elles praktisert av- og påstiging i stor grad der passasjerar bur, for å unngå farleg situasjonar med gåande langs vegar utan fortau. Dette er eit trafikktryggingstiltak som er særleg viktig for skuleborn.

Fjord I: Etter møte med Terje Stub har ein fått tilbakemelding om at alternativ II framstår som det beste. Det legg til rette for best mogeleg infrastruktur på landsida og har flytekai.

Kystverket har ingen avgjerande merknader til planane

Fylkesmannen, miljøvernavdelinga viser til at fyllingar i strandsona må vere avgrensa til det som er naudsynt for føremålet kai/trafikkareal og legg vekt på god estetisk utforming av anlegget.

Kommentar: Føremålet næringsareal i planen har fordelen at det legg til rette for utvikling i området og inntekter på utbyggingstiltaket. Alternativet til næringsareal i samband med kaia er å leggje til rette for næringsareal annanstad i strandsona, som vil gje nye inngrep.

Åse Leirgulen, grunneigar i planområdet, ynskjer at inngrepet i strandsona blir minimalisert. Næringsareal for butikkføremål meiner ho bør heller leggjast til området ved brufeste på Kolset. Her er det alt gjort store inngrep i strandsone, og det vil vere ei sentral plassering. Grunneigaren ser på alt II som det beste, då det gjev større sjøareal ved hennar sjøhus og har mindre næringsareal. Evt næringsareal bør liggje på vestsida av kaitilkomsten.

Kommentar: Alternativet med butikktomt ved brufeste/vegkryss Kolset vil vere ei god løysing. Ein ser likevel at det kan vere tenleg å leggje til rette eit næringsareal i samband med kaia for evt etablering av mindre tiltak. Det kan vere ein fordel å leggje næringsareal til vestsida av tilkomst kaiområde, då dette også kan vere meir fleksibelt i høve bruk av front mot sjø.

Nordplan side 13 – Reguleringsplan for kai i Leirgulen

4 Relevante rammer og premissar

4.1 Nasjonale føringar Miljøverndepartementet har det overordna ansvaret for å utarbeide nasjonale mål og retningsliner for arealplanlegginga i Noreg. Planar som vert utarbeidd i strid med mål og retningsliner skal avgjerast av Miljøverndepartementet. Kommunen må følgje dei retningslinene og måla som statlege organ og fylkeskommunen kjem med i planprosessen. Dei skal sikre at viktige nasjonale og regionale omsyn til ei kvar tid vert ein del av planvurderinga. Det er viktig å ha ein planprosess med eit godt samspel mellom private lokale interesser og med statlege og fylkeskommunale organ. Kommunen kan eigengodkjenne planen dersom det ikkje ligg føre motsegn frå statleg fagmynde, fylkeskommune eller nabokommune. Det er eit generelt byggjeforbod i 100-metersona langs sjø. Det er viktig at det gjennom planlegging av tiltak, som må liggje til sjø, vert teke omsyn til friluftsliv, natur, kulturmiljø og landskap for allmenta.

4.2 Regionale føringar Fylkesplanen for Sogn og Fjordane 2005 — 2008 er eit styringsdokument for utvikling i fylket. Kommunane, offentlege etatar, næringslivet og frivillige organisasjonar har i fellesskap utvikla strategien under leiing av fylkeskommunen. Det er denne regionale partnerskapen som vil arbeide med strategiane gjennom felles program og konkrete prosjekt. Det overordna målet er å halde oppe folketalet og busetnaden.

Satsingsområda er: Verdiskaping i: ”Bu og leve” gjennom arbeid med: - Industri - Folkehelse - Småskala næringar og lokalsamfunn - Ungdom - Sjøretta aktivitet - Folkestyre og medverknad. Offentleg - Tenesteyting verksemd

Det er utarbeidd fylkesdelplanar for ulike tema og område:

Fylkesdelplan for idrett, friluftsliv og fysisk Fjordane aktivitet Fylkesdelplan og verneplan for Fylkesdelplan for klima og energi fjellområda Naustdal - Gjengedal Fylkesdelplan for landbruk i Sogn og Fylkesdelplan for arealbruk

Fylkesdelplan for arealbruk inneheld 2 dokument: Status og analyse og Mål og strategiar og retningsliner. Det er peikt på 3 prioriterte utfordringar; arealmangel, arealbrukskonfliktar og infrastruktur/vegsamband.

4.3 Lokale føringar Det er ikkje lagt spesielle føringar i kommunalt planverk som seier noko om utvikling av dette området.

4.4 Prosjekteringsgrunnlag for kaier og utfylling Sjå vedlegg til planen.

Nordplan side 14 – Reguleringsplan for kai i Leirgulen

5 Samfunnstryggleik, ROS-analyse Kommunen har ansvar for å sikre forsvarleg bruk og vern av areal og bygningar i kommunen. Det er ei nasjonal målsetting at tryggleiks- og beredskapsomsyn skal inn som ein viktig del av samfunnsplanlegginga. Det er derfor viktig at aktuelle risikofaktorar vert vurdert ved endring av arealbruk. Sjekkliste er gjennomgått og tema som treng nærare utgreiing er omtalt. Emne Er det knytt uakseptabel risiko til følgjande forhold? Nei Ja Er området utsett for snø- eller steinskred eller større x a fjellskred? b Er det fare for flodbølgjer som følgje av fjellskred i vatn/sjø? x Er det fare for utgliding av området (ustabile ? ? c grunnforhold)? Naturgitte d Er området utsett for flaum/flaumskred? x forhold e Er det registrert radon i grunnen? x Vil skogbrann/lyngbrann i området vere ein fare for x f bustader/hus? g Er området sårbart for ekstremvêr/stormflo? x h Djupne- og grunnforhold i sjø x Regulerte vassmagasin i nærleiken, med spesiell fare for x a usikker is? Naturlege terrengformasjonar som utgjer spesiell fare (stup x Omgivnad b etc.)? Vil drenering kunne føre til oversymjing i lågareliggande x c område? a Omfattar området spesielt farlege anlegg? x Verksemds- Vil utilsikta/ukontrollerte hendingar som kan inntreffe i x risiko b nærliggande verksemder (industriføretak etc.), utgjere ein risiko for området? Har området utilstrekkelig sløkkjevassforsyning (mengde x a Brann-/ulykkes- og trykk)? beredskap Har området tilfredstillande tilkomstruter for x b utrykkingskjøretøy? a Er det kjende ulykkespunkt på transportnettet i området? x Vil utilsikta/ukontrollerte hendingar som kan inntreffe på x b nærliggande transportårer inkl. sjø- og luftfart utgjere ein risiko for området: Infrastruktur Er det spesiell risiko knytt til bruk av transportnett i x området: c til skole/barnehage? til nærmiljøanlegg (idrett etc.)? d Er det transport av farleg gods til/gjennom området? x a Er området påverka av magnetfelt frå høgspentliner? x b Er det spesiell klatrefare i høgspentmaster? x Kraftforsyning Vil tiltaket endre (styrke/svekke) forsyningstryggleiken i x c området? Medfører bortfall av følgjande tenester spesielle ulemper x for området: -elektrisitet ? Sårbare objekt a -teletenester? -vassforsyning? -renovasjon/spillvatn? b Er det vassforsyning/drikkevatn i området x c Er det spesielle brannobjekt i området? x Nordplan side 15 – Reguleringsplan for kai i Leirgulen

d Er det omsorgs- og oppvekstinstitusjonar i området? x Er området a Gruver: opne sjakter, steintippar etc.? x påverka/ b Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringar etc.? x forureina frå c Industriverksemd som t.d. avfallsdeponering? x tidligare bruk Ulovleg a Er tiltaket i seg sjølv et sabotasje-/terrormål? x verksemd b Finst det potensielle sabotasje-/terrormål i nærleiken? x

5.1 Framtidig auke i havnivå og fare for stormflo Bjerknes Centre har på oppdrag frå Miljøverndepartementet utarbeidd ein rapport for estimat for framtidig havnivåstigning og mogleg stormflo.

Utdrag frå raporten: Ut frå dette bør fyllingar for bygg og anlegg leggjast på kote 2,5 NGO, for å vere stormflosikre.

Kaier lagt på opp mot kote 2,0 NGO vil fungere i forhold til avvikling av trafikk med dagens havnivå. Det er difor opna for at kaianlegg kan leggjast på kote 2, medan 1. etasje i bygg må leggjast på kote 2,5. Kaianlegga må dimensjonerast for ein framtidig høgde på 2,5 meter, slik at ein framtidig påbygging til kote 2,5 kan gjennomførast.

5.2 Skipsfart Kaier innanfor planområdet er utforma slik at det vert minst mogleg fare for kollisjon. Ein eventuell samtidig bruk av kaier vil vere i eit svært avgrensa omfang, og generell aktsemd til sjøs vert påkravd. Området er planlagt for bruk av passasjertrafikk. Godstrafikk og anna trafikk vil vere sjeldan. Yttersida av flytekaia bør vere avgrensa til bruk for passasjerbåt og skiltast for dette. Bruk av innerside av flytekaia kjem ikkje i konflikt med anna trafikk i området. Den faste kaia kan nyttast uavhengig av bruk av den flytande kaia. Ein eventuell konfliktsituasjon kan oppstå dersom det er bruk av flytekai og ein båt skal anløpe den faste kaia. Vanleg aktsemd må utøvast og fartøy til fast kai må vente til passasjerbåt er gått frå kai.

5.3 Djupne- og botnforhold For manøvrering av fartøy til både flytekai og fast kai er det naudsynt å ha eit nøyaktig djupnekart. Indre del av bukta er relativt grunn og tilgjengeleg djupnekart er ikkje nøyaktig nok 6 til dette formålet. 10 Djupnene vil avgjere kva type fartøy og kor store fartøy ein kan ta inn til kaiene med tilfredsstillande trygging. Nøyaktig djupnekart er og naudsynt for å kunne berekne volum på fyllingsmassar i sjø. For prosjektering av fylling både for kaiområde og bakareal er det naudsynt med grunnboringar. Ein må fastslå om botnmassane har tilstrekkelig bereevne til fyllinga, eller om ein må gjere tiltak for å sikre seg mot framtidige setningar eller utglidingar. Tiltak kan t.d. vere sprenging under fyllingsfot. For prosjektering av kai er det naudsynt med grunnboring for å velje rett fundamenteringsmetode. Grunnboringar vil legge grunnlag for kalkylar og rett bestilling av materiell til pelar dersom kaia skal pelast til fjell. Nordplan side 16 – Reguleringsplan for kai i Leirgulen

6 Innhald i planen

6.1 Målsetting for planen Planleggje kaiområde og trafikkområde for trafikkering av snøggbåt og mindre lastebåtar opp til 1000 tonn og tilretteleggje for småskala næringsutvikling.

6.2 Planlagde aktivitetar i området

6.2.1 Hamneaktivitetar Kaia skal nyttast av Fjord 1 med ekspressbåtar, samt evt. av mindre lastebåtar for t.d. sand. I dag er eksisterande kai trafikkert av m.a Kommandøren som er 40 m lang og 478 tonn og Tansøy som er 20 meter lang og 171 tonn. Nordfjord hamn opplyser at dei fleste lastebåtar som er innom Nordfjord hamn er rundt 1000 bruttotonn. Typisk båt: Havtind, som går med sand og singel, og som er 60 meter lang og har brutto tonnasje på 909 tonn. Planen skal tilrettelegge for: Snøggbåtanløp Mindre lastebåtar under 1000 tonn. (Dimensjonering av kai for båt opp til 2000 tonn.)

6.2.2 Bygg Det er gitt politiske føringar for tilrettelegging for småskala næringsutvikling. Det er viktig at det ved godkjenning av verksemder vert gjort ei vurdering i forhold til om det er uønska konsekvensar ved ein samlokalisering. Planen skal tilrettelegge for: Venterom Lager/forretning/kontor/lettare industri

6.2.3 Trafikkaktivitetar på land Planen skal tilrettelegge for: Tilkomst med lastebil Parkering for meir enn 10 bilar Busslomme ved kaiområdet

6.3 Planframlegget

6.3.1 Tilhøvet til Rv 616 Det er teke utgangspunkt i vedteken reguleringsplan for Rv 616 Bremangersambandet, del 2 parsell Kolset – Bortnen. Vegkanten til framtidig riksveg er plangrensa mot søraust.

Rv 616 er planlagt med 3 meter avstand mellom køyreveg og gangveg. I framlegg til Handbok 017 er minimumsbreidda mellom gang- og sykkelveg sett til minimum 1,5 meter. I vedteken reguleringsplan er breidda på mellomrommet sett til 3 meter. Vegvesenet vurderer å redusere breidda på mellomrommet til 1,5 meter.

Nordplan side 17 – Reguleringsplan for kai i Leirgulen

Sikt i kryss med riksvegen er i område med fartsgrense 50 km/t 6 x 60 m.

6.3.2 Kaier Kai til ekspressbåt kan byggjast anten som fast kai eller flytekai. Slik fartøya er utforma i dag kan ein berre oppnå universell utforming ved å etablere flytekai. Det er difor ut frå dimensjonerande fartøy M/S Kommandøren planlagt flytekai, med ei lengde på 40 meter. Plassering og retning til kaiene er valt ut frå å få best mogleg trygging og lettast manøvrering. Flytekaia er plassert slik at bølgjer treff kortsida, og lengst mogleg ut i pollen.

Tilkomst til kaianlegget er dimensjonert etter køyremåte B for buss og vogntog.

Kost/nytte Både den faste kaia og den flytande kaia med tilhøyrande muring/plastring av fylling er kostnadskrevjande anlegg. Best mogleg nytte av investeringa får ein dersom arealet bak kaianlegget kan nyttast. Skilnaden på kostnader for utfylt område og kaianlegg er om lag 1:20.

6.3.3 Estetisk kvalitet Bygg, anlegg og uteområde skal tilfredsstille rimelege estetiske omsyn både i seg sjølv og i forhold til omgjevnadane. Tiltak skal ha ei god estetisk utforming i samsvar med funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgjevnader. Skjemmande fargar skal ikkje tillatast og kan verte kravd endra.

Byggverk og offentlege uterom skal ha arkitektonisk kvalitet. I dette ligg det at det skal vere kvalitet både teknisk, funksjonelt og visuelt. Med byggverk vert det i tillegg til bygg og meint tekniske anlegg som t.d. vegar, fortau og kaier.

6.3.4 Universell utforming I regjeringa sin handlingsplan for auka tilgjenge for personar med nedsett funksjonsevne finn vi følgjande definisjon og forklaring av universell utforming: ”Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Dette inkluderer funksjonsnedsettelser knyttet til syn, hørsel, bevegelse, forståelse og følsomhet for miljøpåvirkning (astma- /allergi).”

Byggeområde, trafikkområde og offentlege uterom skal utformast med tilfredsstillande tilkomst. Vegar, kaier, offentlege uterom, fortau og gangvegar skal utformast slik at personar med nedsett funksjonsevne kjem seg lett fram.

6.3.5 Utforming av byggjeområde og kaifront Det er sett krav til byggeskikk og kvalitet i utforming av nye bygg og byggeområde. Bygg mot hamnefronten skal ha gavl vendt mot hamna. Det er viktig at hamnesida ikkje vert baksida av bygget, men at bygget kommuniserer med hamna og at det vert opparbeidd gode område for uteopphald mot hamna. For å gje rom for dette er byggjeområdet lagt i ein avstand frå kaiene.

Det er gitt politiske føringar for tilrettelegging for småskala næringsutvikling. Det er lagt vekt på å regulere eit fleksibelt fleirbruksformål. Området er imidlertid avgrensa og det er viktig at ein ved godkjenning av frådeling til ulike verksemder tek omsyn til at samlokalisering av somme arealbruksformål kan gje uheldige konsekvensar. Føresegnene tek høgde for at det berre kan samlokaliserast funksjonar som ikkje får uheldige konsekvensar for kvarandre.

6.3.6 Vidare undersøkingar før utbygging Før området kan fyllast ut og utbyggjast skal det gjennomførast djupnekartlegging og grunnundersøkingar. Det vert lagt inn krav til dette i føresegnene. Nordplan side 18 – Reguleringsplan for kai i Leirgulen

Grunnundersøkingar og djupnekartlegging er så kostnadskrevjande at det ikkje er gjennomført i samband med regulering av området. Dette er fyrst kravd i samband med eventuell gjennomføring av planen. Det er knytt store kostnader til ei eventuell utbygging. Utbygginga er ikkje finansiert og såleis er det usikkert om planen kan gjennomførast. Det er difor ikkje funne rett å ta desse kostnadane i dag. Planframlegget er utarbeidd ut frå det kunnskapsgrunnlaget ein har i dag og dei rammene som er gitt for utbygginga.

Dersom seinare grunnundersøkingar og kartlegging av djupneforhold tilseier det kan planen gjennomførast ved ei mindre utfylling i pollen, men likevel så stor at buss kan trafikkere kaiområdet og slik at det ikkje oppstår konfliktsituasjonar i forhold til båttrafikk.

Nordplan side 19 – Reguleringsplan for kai i Leirgulen

FØRESEGNER REGULERINGSPLAN FOR KAI I LEIRGULEN Føresegner dagsett: 16.04.09 Plankart dagsett: 16.04.09

1 GENERELT

1.1 Desse føresegnene gjeld for området innanfor plangrensa på plankartet. Utbygging av området skal skje i samsvar med plankartet og føresegnene.

1.2 Føresegnene kjem i tillegg til det som vert bestemt i plan- og bygningslova med forskrifter, samt vedtekter til plan- og bygningslova vedtekne av kommunestyret i Bremanger.

1.3 Etter at desse føresegnene er vedtekne, er det i planområdet ikkje tillate å inngå privatrettslege avtalar i strid med reguleringsføresegnene.

1.4 Området er regulert til følgjande formål:

Byggeområde og blanda formål (pbl§ 25.1 ) - Forretning/kontor/industri/venterom F/K/I/V

Offentlege trafikkområde (pbl §25.3) - Køyreveg - Sideareal veg - Gangareal - Kollektivanlegg - Parkeringsplass - Kaianlegg - Trafikkområde i sjø

Spesialområde (pbl §25.6) - Friluftsområde på land - Friluftsområde i sjø

2 REKKJEFØLGJEBESTEMMING Før utfylling og utbygging i tråd med planen skal djupneforhold i sjø kartleggast og det skal gjennomførast grunnundersøkingar. Dersom djupne- og grunntilhøve tilseier at næringsarealet ikkje kan opparbeidast kan planen gjennomførast utan dette arealet.

3 FELLES FØRESEGNER

3.1 Universell utforming Byggeområde, trafikkområde og offentlege uterom skal utformast med tilfredsstillande tilkomst. Vegar, kaier, offentlege uterom, fortau og gangvegar skal utformast slik at personar med nedsett funksjonsevne kjem seg lett fram. Universell utforming skal dokumenterast ved byggjemelding. Nordplan side 20 – Reguleringsplan for kai i Leirgulen

3.2 Estetisk kvalitet Bygg, anlegg og uteområde skal tilfredsstille rimelege omsyn til estetisk godt uttrykk både i seg sjølv og i forhold til omgjevnadane. Tiltak skal ha ei god estetisk utforming i samsvar med funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgjevnader. Skjemmande fargar skal ikkje tillatast og kan verte kravd endra. Byggverk og offentlege uterom skal ha arkitektonisk kvalitet. I dette ligg det at det skal vere kvalitet både teknisk, funksjonelt og visuelt. Med byggverk vert det i tillegg til bygg og meint tekniske anlegg som t.d. vegar, fortau og kaier.

3.3 Byggjesøknad Innanfor byggjeområdet skal heilskapen oppretthaldast. Bygg, anlegg og verksemder skal utformast med sikte på å sikre gode arkitektoniske løysingar og ta naudsynt omsyn til eksisterande miljø. Før søknad om byggjeløyve kan handsamast skal det utarbeidast teikningar og perspektiv som viser korleis nybygg eller ombygd bygg tilpassar seg området. Situasjonsplanen skal vise eksisterande og ny vegetasjon, terreng, trafikkareal, opphaldsareal og parkeringsløysing. Planen skal vere høgdesett og inngangspartiet skal teiknast i detalj. Det skal visast høgdesett snitt av tomta vinkelrett på inngangsparti. Utforming og oppsetjing av reklameskilt skal dokumenterast i byggjesøknad.

3.4 Byggjegrenser Byggjegrenser er vist på plankartet. Der byggjegrenser ikkje er vist, gjeld reglane i Pbl§70.

3.5 Utnyttingsgrad og byggjehøgder Maksimal utnyttingsgrad er fastsett som % BYA , etter definisjonane i rettleiar T-1459 Grad av utnytting. Der det er fleire heimelshavarar på kvart område, gjeld kravet til BYA også for kvar einskild eigedom. Eit vilkår for å utnytte tomta med maksimal BYA, er at krav til byggjehøgde, byggjegrense og dokumentert parkeringsdekning er innfridd. Gesimshøgde er definert i Teknisk forskrift til plan- og bygningslova, §4-2. Utnytting av området er sett til maksimalt 50 % BYA. Maksimal gesimshøgde er sett til 7 meter og maks mønehøgde er sett til 10 meter. Høgde på golv i 1. etasje skal leggjast til kote 2,5 m eller høgare.

3.6 Parkeringsdekning Kvar utbyggar skal på eigen grunn, tilretteleggje eit tilstrekkeleg tal parkeringsplassar. Krav til parkeringsdekning: 1 p-plass for 100 m² forretning/kontorareal og industri. Alle parkeringsplassar skal vere opparbeidde innan det tilsvarande byggjearealet vert teke i bruk. Nordplan side 21 – Reguleringsplan for kai i Leirgulen

3.7 Trafikkstøy Ved etablering av nye bueiningar med fasade mot riksveg skal støygrenser gitt i rettleiar T1442, eller seinare retningsliner som erstattar denne vere gjeldande. I tillegg gjeld følgjande reglar: Naudsynte støytiltak skal vere utført før ny bueining blir teken i bruk.

3.8 Tiltak og fylling i sjø All utfylling skal skje med reine bestandige materiale. Før det kan startast arbeid med fylling i sjø skal det liggje føre godkjent plan for omfanget av fyllingsarbeid, med etablering av permanent kaifront. For avslutning mot naboeigedom skal fylling planleggjast i samråd med naboeigedom. Det skal vere innhenta løyve etter havne- og farvannslova for arbeid som er nemnt i plan- og bygningslova § 84. Fyllingsarbeid skal gjennomførast raskt fram til permanent kaifront. Tid for gjennomføring av fyllingsarbeid må dokumenterast gjennom planarbeidet. Dersom gjennomføring av fyllingsarbeid ikkje kan koordinerast med naboeigedom skal mellombels avslutning mot naboeigedom utførast på ein akseptabel måte, ut frå estetiske og funksjonelle omsyn.

4 BYGGJEOMRÅDE / BLANDA FORMÅL

4.1 Forretning/kontor/industri/venterom F/K/I/V I området kan det førast opp bygningar for forretning, lettare industri/fiskeri- industri, kontor og venterom. Bygg som vender mot hamna skal ha gavl mot sjø. Bygg og uteområde skal opparbeidast med god estetisk standard. Før frådeling og utbygging til eit av fleirbruksformåla skal det dokumenterast at det ikkje er vesentlege konfliktar knytt til arealbruken og konsekvensar av denne i forhold til eksisterande verksemder innanfor byggjeområdet. Venterom bør oppførast i området nærast kai.

5 OFFENTLEGE TRAFIKKOMRÅDE

5.1 Kaianlegg Det skal utarbeidast situasjonsplan og teknisk plan for kaianlegget. Det skal vere innhenta løyve etter havne- og farvannslova for arbeid som er nemnt i plan- og bygningslova § 84. Planen skal vise: plassering av kaier og brygger med forankring og tilkomst til land Materialbruk og utforming Behov for anlegg på land skal dokumenterast

5.2 Køyrevegar Areala er avsett til offentlege køyrevegar.

5.3 Fortau Areala er avsett til offentleg gangareal. Nordplan side 22 – Reguleringsplan for kai i Leirgulen

5.4 Sideareal veg Dette formålet omfattar areal som naturleg høyrer til vegen, som grøft, skjering, fylling. Slike areal skal jordslåast og tilstellast i samband med veganlegget.

5.5 Parkeringsplass Arealet er avsett til offentlege parkeringsplassar.

5.6 Kollektivanlegg Arealet er avsett til busslomme.

5.7 Trafikkområde i sjø Området er avsett til trafikkområde i sjø. Her er ikkje høve til aktivitetar og tiltak som kan hindre allmenn ferdsle på sjøen, særleg med tanke på båttrafikk til og frå kaiområda. Det skal vere innhenta løyve etter havne- og farvannslova for arbeid som er nemnt i plan- og bygningslova § 84.

6 SPESIALOMRÅDE

6.1 Friluftsområde på land og i sjø I friluftsområda er det ikkje tillate å oppføre bygg eller andre tiltak/konstruksjonar.

Nordplan side 24 – Reguleringsplan for kai i Leirgulen

7 Vedlegg 1. Prosjekteringsgrunnlag for kaier og fyllinger

For kaiområdet prosjekteres det to typer kaier. • Fast kai for godstrafikk og hurtigbåter • Flytekai for hurtigbåter og gjestebåter.

1. Fast kai.

Kaia dimensjoneres etter NS 3479 og ”anvisning for havnebygging del 1 og del 2. Vertikale laster på kai etter NS 3479 pkt. 3.5.2.2 ” kaier som ved kailinjen har fri vanndybde til minst 7.0 m ved spring lavvann beregnes for enkeltlast på 700kN over en flate på 1.0 x 1.0 m plassert på ugunstigste måte , eller en fordelt last på 40 kPa plassert enten over hele kaiflaten eller over hvert annet bjelke – eller platespenn.

Statiske laster fra fartøy beregnes etter NS 3479 pkt. 3.5.3. • Kraft pr. puller 500 kN • Kraft pr. m kaifront 25 kN

Kaier som har kjøreforbindelse med det offentlige vegnett skal minst beregnes for laster angitt for deplasement 4000 tonn. Støtlaster beregnes bare for kaier dimensjonert for fartøy med deplasement fra 5000 t og oppover. Fendring bør beregnes spesielt for å beskytte både fartøy og kai fra skade ved tillegg, liggetid og avreise fra kai.

Kaifront legges på høyde NGO 2.0. Høyest registrerte vannstand er nå NGO 1,65. Ved økning av vannstand vil kaia kunne støpes på eller kaidekket løftes med annet materiale. Dersom en nå legger kaifront på NGO 2.5 vil det føre til for store ulemper ved bruk.

Utstyr for fast kai.

• Det bør være solide kantskinner som liggere fritt foran pullere. • Fendring • Det bør være min. 4 pullere i front av kai og to stk. . tilbaketrukket. Det bør også være to pullere i kant av fylling på hver side av kai i maksimal avstand fra kaihjørnene. • Kaia skal ha to stk. leidere . • Kaia skal ha markeringslys innfelt i begge kaihjørner og generell belysning av kaidekket. • Kaia bør ha strømuttak for fartøy som ligger over lengre periode. • Det vurderes om det skal anlegges tømmestasjon for septik fra båter og bobiler eller campingvogner. • Angivelse av dybde ved kai.

Nordplan side 25 – Reguleringsplan for kai i Leirgulen

Vurdering av atkomstsituasjonen for fast kai.

Dimensjonerende fartøytype er ” Kommandøren ” med fribord 2.3 m. Ved en lavvannssituasjon med middel lavvann ( NGO -0,65 ) vil det være høydeforskjell fra båtdekk til kaiflate på 0.35 m. De rampene som i dag er i bruk er ca. 2.5 m og maks. stigning blir da 14 % eller ca. 1: 7. Ved en høyvannssituasjon vil middel høyvann være på NGO + 0.51. Høydeforskjell ned til kaidekke er da 0.81 m.. Stigning fra kai til båtdekk blir 32 % eller 1 : 3.

Ingen av disse situasjonene er tilfredsstillende for passasjerene. For mindre fartøy med lavere fribord vil situasjonen være ennå vanskeligere. Dette vil kreve rampe på kai eller ombygging av fartøy for å få en akseptabel løsning i forhold til ønske om universell utforming.

2. Flytekai.

Det er ingen generelle krav til flytekaier. De må derved dimensjoneres for det farvann den ligger i og de fartøytypene som er aktuelle. For ei flytekai i Leirgulen legger vi til grunn at det er hurtigbåt type ” Kommandøren ” som er dimensjonerende. Kommandøren har loa på 40 ca. m og en bredde på ca. 10 m. Brt er 468 tonn. Fribord er ca. 2.3 m. Dypgående er 1.46 m. Rampe er akterut på styrbord side ca. 35 m fra baug. Lengde rampe er ca. 2.5 m.

Dimensjonering for flytekai.

Kaia burde ideelt sett dimensjoneres for egenlast slik at den har et fribord på 2.1 m. Dette vil passe for fartøy av type Kommandøren, men være for høyt for mindre fartøy som også skal trafikkere kaia. Fribord på flytekaia foreslås derfor lagt på 1.2 m. Det gir en helning på 36 % på rampe fra fartøy med fribord 2.3 m. For fartøy med fribord på 1.40 m blir forholdet brukbart med 8 % stigning. Så lenge kaia skal trafikkeres med ulike typer fartøy må det derfor også her, for å tilfredsstille krav til universell utforming, lages justerbare ramper på kaia som tilpasses fartøyet. Lastkrav på flytekai settes til 5 kPa som tilfredsstiller høyeste lastkrav for persontrafikk. (som forsamlingslokale ). Det regnes ikke at flytekai skal være kjørbar. Kaia må videre beregnes for bølgehøyder som kan oppstå på stedet. Det er åpen strekning mot vest på ca. 2 nm. Største fartøy som legges til grunn for dimensjonering foreslås på 200 tonn.

Utstyr for flytekai.

På grunn av størrelsen av flytekaia bør den utstyres iht. forskrifter for vanlige kaier. Det må derfor anlegges : • Kaiskinne • 4 stk pullere med 20 tonns kapasitet på ytterside • 8 stk pullere med 1 tonns kapasitet på innerside • markeringslys alle 4 hjørner • generell kaibelysning • strømuttak begge sider • eventuelt overbygg som leskur midt på kai • fendring med vertikalstilt kraftig treverk • angivelse av dybde ved kai • gangveg med lengde ca. 10 m. Feste for flytekai må være fast mekanisk mot fylling og elastisk forankring mot sjøbunn. Forankringer mot sjøbunn må anordnes slik at de ikke hindrer tilløp ved kai.

Nordplan side 26 – Reguleringsplan for kai i Leirgulen

Vurdering av atkomstsituasjon fra land for flytekai.

Yttersiden av flytekaia.

Generelt vil det bli stilt krav til at høyde på fylling skal være NGO 2.5 m. Denne høyden behøver ikke etableres ved utbygging straks, men det må forberedes for en slik forhøyelse dersom den forventede nivåstigning av havet blir realitet. Det foreslås at fyllingsnivå ved påkopling mot flytekai legges på NGO 2.00.

Vannstand ved middel lavvann er nå ca. - NGO 0,65. Høyde på flytekai med fribord 1.2 m er ved denne situasjon + NGO 0.55 . Stigning er da 1.45 m på en rampelengde på 15.0 m slik den er lagt inn som forslag på planen. Stigning på rampe er da maks. 10 %. Dette tilfredsstiller ikke krav til universell utforming, men anses som tilfredsstillende fordi dette er et anlegg hvor stigning varierer med sjøvannstand. Løsningen blir bedre og tilfredsstiller krav til universell utforming hvis en velger en rampe med 20 m lengde som ved lavvann vil gi en maks. stigning på 7 %. En annen løsning kan være å senke terrenget lokalt på kaiområdet til antatt høyeste høyvann, dvs. ca + NGO 1.65. Med 20 m rampe vil da stigningen ved llv være 5.5 %.

Innersiden av flytekaia.

Innerside av flytekaia er tiltenkt mindre fritidsfartøyer og sjarker. Det legges opp til et fribord på 0,8 m og en avsats på 2.0 m med denne bredden Derfra er det 2 trappetrinn og rampe til ”hoveddekk ” på flytekaia.

3. Fylling og muring i sjø.

Det forutsettes at fylling i sjø utføres med nødvendig komprimering og stabilisering av masser. Stabilisering av masser i sjø kan skje ved sprengning av rørladninger eller annen godkjent metode. Det kan bare fylles med rene sprengsteinmasser. Fylling skal legges ut til NGO +1.0 og komprimeres godt på dette nivå. Deretter fylles det med sprengstein med Dmaks 300 slik at ferdig komprimert nivå ligger 200 mm under bakkant kai ( NGO 1.9 ) i forkant og med høyde NGO 2.3 i bakkant. Skråning i sjø skal ikke være brattere enn 2/3. Der plan er markert med mur i sjø skal muren settes på en stabil hylle på NGO -3.5, dvs. ca. 2.0 m under lavest målte lavvann. Murhøyde blir da 5.5 m. til fyllingskant på NGO 2.0. Mur skal bygges med egnede steinblokker med vekt min. 500 kg. som legges i forband. Maksimal helning innover er 1/10. Der skråning går til topp fylling skal den plastres med stein med vekt min. 500 kg. fra NGO – 3.5. Plastring skal i bunn ligge på en hylle i fyllingen med dybde min. 1.0 m.

02.04.08

Ragnar Hagen Rådg.ing.

Nordplan AS Telefon 57 88 55 00 www.nordplan.no NO 948 081 768 MVA Telefax 57 88 55 01 [email protected] Bankkonto: 3790 05 03459