Regional kraftsystemutgreiing for 2018 - Hovudrapport

Side 1 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

INNLEIING

Føremål Målet for denne kraftsystemutgreiinga er å medverke til ei koordinert og samfunnsrasjonell utbygging av regional- og sentralnettet i Sogn og Fjordane. Den skal beskrive dagens kraftsystem og framtidige overføringstilhøve. SFE Nett AS er utpeika av NVE som ansvarleg for dette utgreiingsarbeidet. Utgreiinga er ingen bindande plan, men vil utgjere er del av grunnlaget for konsesjonshandsaming av tiltak i kraftsystemet. Arbeidet med kraftsystemutgreiing er eit kontinuerleg arbeid og utgreiinga vert revidert anna kvart år. Hovudrapporten er eit offentleg dokument som skal samanfatte arbeidet og presentere dei viktigaste konklusjonane med vekt på allmenn interesse. Vi har prøvd å lage hovudrapporten oversiktleg og lettleseleg slik at informasjonen og vert tilgjengeleg utanfor fagmiljøet.

Det er og utarbeidd ein meir detaljert grunnlagsrapport. Denne er innretta mot fagmiljøet i bransjen og inneheld sensitiv informasjon om kraftsystemet. Grunnlagsrapporten er difor unnateke offentlegheit jfr. beredskapsforskrifta §6-2 og energilova § 9-3.

Hovudtrekk

Leveringssikkerhet er alltid det viktigaste omsynet i nettplanlegging, men største utfordringa for nettet i Sogn og Fjordane er den veksande produksjonskapasiteten i området. Særleg fokus har difor vore på utbygging av små og større vasskraftverk samt vindkraft. Tyngda av nødvendige tiltak i nettet vert utløyst av ny produksjon.

Omfattande nettutbygging på 50- og 60-talet mefører eit stigande reinvesterings- behov, etter kvart som teknisk levetid for desse anlegga nærmar seg slutten. Dette får aukande påverknad på nettutviklinga i åra framover.

Elektrifisering av transportsektoren er ein annan ny faktor i nettutviklinga. Det vi ser i dag er særleg overgang til batteridrift for personbilar og bilferjer. Regionalnettet synest generelt å vere godt rusta for å handtere dette forbruket, men særleg for transformeringkapasiteten til underliggande nett kan det bli nødvendig med tiltak.

Side 2 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

INNHALD

1 UTGREIINGSPROSESSEN OG MÅL FOR ARBEIDET...... 4 2 DAGENS KRAFTSYSTEM ...... 5 2.1 Overføringsnett ...... 5 2.2 Forbruk...... 8 2.3 Produksjon ...... 9 3 FRAMTIDIGE OVERFØRINGSTILHØVE...... 12 3.1 Forbruk ...... 12 3.2 Ny produksjon ...... 15 4 NETTUTVIKLING ...... 18 4.1 Drivkrefter ...... 18 4.2 Sentralnettutvikling ...... 19 4.3 420kV - ...... 20 4.4 Auka nettkapasitet ut frå Luster og Årdal ...... 21 4.5 Ytterlegare nettforsterking «over Sognefjorden» ...... 22 4.6 Nettutvikling – Midtre/ Indre ...... 23 4.7 Nettutvikling – Midtre/ Ytre Nordfjord ...... 25 4.8 Nettutvikling – Ytre Sogn og Sunnfjord ...... 27 4.9 Nettutvikling – Indre Sogn ...... 31

Side 3 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

1 UTGREIINGSPROSESSEN OG MÅL FOR ARBEIDET

Krav til utgreiingsprosessen er gitt av Dette kapittelet skildrar kort korleis Forskrift om energiutredninger, samt kraftsystemansvarleg har organisert arbeidet gjennom rettleiar frå NVE. med den regionale kraftsystemutgreiinga.

Ny utgreiing skal utarbeidast kvart Kraftsystemmøte og samarbeid og med andre år. Den ferdige utgreiinga vert andre anleggs- og områdekonsesjonærar vil lagt fram i eit kraftsystemmøte, der du finne her.

m.a. alle anleggs- og område- konsesjonærar i fylket er invitert.

Utgreiingsområde Kraftsystemmøtet dannar og oppstart på ny utreiingsperiode og utpeikar eit  Utgreiingsområdet er regionalnettet kraftsystemutval for området som skal i Sogn og Fjordane med unntak av

hjelpe utgreiingsansvarleg og Gulen og Høyanger sør for handsame kraftsystemutgreiinga før Sognefjorden. den blir utgjeven.

 Gulen og Høyanger (sør) ligg i BKK Kraftsystemutval for Sogn og Fjordane sitt regionalnettområde. Elkem AS, Hans Inge Solberg Luster Energiverk AS Hallgeir Hatlevoll Norsk Hydro ASA Fredrik Kühn SFE Nett AS Torgrim Øvrebø Kristen Skrivarvik Sentralnettet er definert som eige utgreiings- Sognekraft AS Vidar Øvretun område der Statnett er utgreiingsansvarleg, Sunnfjord Energi AS Bjarte Kapstad men det er og omfatta av denne utgreiinga Statnett SF Anders Ballari så langt det er naturleg. Årdal Energi KF Edvard Holsæter Hovudmålsetjinga for utvikling av kraft- Kraftsystemutvalet har minst to møte i systemet i Sogn og Fjordane er at systemet løpet av utgreiingsperioden. skal dekkje framtidige behov for overføring

av kraft i og til/ frå fylket, med gode

samfunnsrasjonelle løysingar.

Fig 1 Nettselskapa i Sogn og Fjordane Figur 1 Utgreiingsområdet

Side 4 av 35

Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

2 DAGENS KRAFTSYSTEM

2.1 Overføringsnett

Regionalnettet i området kan grovt Vi vil i dette kapittelet beskrive status for inndelast i fem delområde. overføringsnettet (transmisjon) på R-nett- nivå og dels for S-nettet, samt forbruk og  Nordfjord/indre Jølster: produksjon i området. Ytre Nordfjord er knytt til sentralnettet i den nye trafostasjonen i Ålfoten. Indre Nordfjord har sterkast forbindelse til Skei og Moskog.

 Sunnfjord/Ytre Sogn: For dette området er Moskog viktigaste sentralnettpunkt.

 Høyanger: Industristaden Høyanger har eiga tilknyting til 420kV sentralnett, men den gamle 132kV forbindelsen til Moskog er fortsatt i Figur 2 Skjematisk oppbygging av kraftsystemet (kjelde NVE) drift (skal rivast).

 Sognekraft-området: Dekker kommunane , , , Sogndal og delar av Luster. Dette har sentralnettilknyting i

Hove, Sogndal og Leirdøla.

 Indre Sogn: Er knytt saman av kraftige

sentralnettsamband mellom dei store kraftverkseiningane og har fleire avgrensa og mindre regionalnett knytt til dette.

Figur 3 Oversiktskart Sogn og Fjordane

Side 5 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

Omfang og alderssamansetjing av overføringslinjer og større kraft- transformatorar i regionalnettet er vist i tabell og figurar under:

Luftleidning/kabel i R-nettet Spenningsnivå km Kabel 66kV 4,5 Kabel 66kV Un 145kV - Kabel 132kV 6,4 Sum kabel 10,9 Luftleidning 66kV 452,7

Luftleidning 66kV Un 145kV 102,4 Luftleidning 132kV 154,4 Sum Luftleidning 709,5 Totalt kabel + luftleidning 720,4 Figur 6 Fordeling i R-nettet

Tabell 1 Lengde pr. spenningsnivå i R-nettet

Som tabell og figurar viser, er overførings - linjene i regionalnettet i all hovudsak luft- leidningar.

Jordkabel er berre unntaksvis brukt då gjerne i direkte tilknyting til transformator- stasjonar, men og enkelte forbindelsar i tettbygde strøk. Figur 4 Alderssamansetjing, overføringslinjer i R-nettet Topografien til fylket gjer og at fjordspenn i luft er i hovudsak brukt framfor sjøkabel.

Ein relativt stor del av overføringsnettet vart bygd på 1950-60 talet og nærmar seg si tekniske levetid.

For krafttransformatorar er gjennomsnitts- alderen klart lågare. Dette heng saman med at forbruks- og produksjonsauke har utløyst behov for auka yting.

Figur 5 Aldersfordeling, krafttransformatorar

Side 6 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

Driftstilhøve Utfordringar i kraftnettet

Forsyningssikkerheit: Utfordringane kraftnettet kan Generelt er regionalnettet i hovudsak generelt delast i to hovudområde: bygd opp med ringstruktur, slik at alternative forsyningsvegar kan nyttast  Skaffe sikker forsyning til ved feil i nettet (N-1). forbruket i området, der enkeltfeil Drifta er oftast radiell, slik at omkopling til ikkje skal medføre alvorleg andre forbindelsar må nyttast i feil- forsyningssvikt. Dimensjonerande situasjonar . Forbruksvekst har medført at situasjon vil vere tung-last med kapasiteten på fleire av desse alternative lite tilgjengeleg produksjon. forsyningsvegane vil vere høgt utnytta, ved feil i tunglast.  Skaffe tilstrekkeleg overførings- kapasitet for produksjonen i Både Førde, Florø og Sognekraft-området området. Dimensjonerande har nyleg fått styrka leverings- situasjonar vil ofte vere lågast sikkerheita. Særleg utfordrande reknar vi med høg produksjon (snøsmelting reservetilhøva til ytre Nordfjord, og haustflaum). sjølv om vi reknar at området fortsatt har N-1 forsyning. I tillegg er det enkelte lokalt sårbare punkt som ikkje tilfredsstiller N-1.

Den nye 420kV forbindelsen frå Ørskog til Sogndal har generelt gjeve langt betre forsyningssikkerhet til Nord- og Sunnfjord, samt Ytre Sogn. Dette området var tidlegare sårbart i tørrår.

Detaljar rundt dette er underlagt teieplikt og blir derfor ikkje nærare omtalt i denne rapporten, men er meir utførleg handsama i grunnlags-rapporten. Figur 7 Oversikt over reservetilhøve i R-nettet. Grønt: N-1 er oppfylt. Figur 7 viser ei kommunevis oversikt over Gult: Kommunen manglar reserve for delar av reservetilhøva i regionalnettet. forbruket, i delar av året.

Kapasitet for ny produksjon: Sjølv om det nye sambandet Ørskog- Sogndal igjen gjer det mogeleg å kople ny produksjon til nettet, er det er likevel store utfordringar om den planlagde produksjonsmengda skal realiserast.

Figur 8 viser status for ledig kapasitet for nye småkraftverk.

Merk at Solund er vist kvit – utan kjende planar for ny produksjon. Dette gjeld vasskraft. Solund har stort potensiale for vindkraft. Leikanger har heller ingen kjende småkraftplanar, her er Figur 8 Nettkapasitet for ny produksjon (småkraftverk) vasskraftressursar knytt til den større Grønt: God kapasitet Gult: Noko ledig kapasitet, men ikkje alle kjende planar. utbygginga av Leikanger kraftverk. Raudt: Ikkje kapasitet for ny produksjon. Kvit: Ingen kjende småkraftplanar

Side 7 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

2.2 Forbruk

Den kraftintensive industrien (KII) står Om ein ser tilbake til 1970 var for om lag ¾ av den totale el.bruken i forbruket til alminneleg forsyning i Sogn og Fjordane, fordelt på Hydro sine fylket rundt 0,6TWh/år. I dag ligg aluminiumsverk i Årdal og Høyanger, forbruket rundt 1,8TWh/år. samt Elkem Bremanger i Svelgen Trass låg folketalsvekst i fylket, så ser Alminneleg forbruk (¼ av totalforbruket), vi ein forbruksvekst til alminneleg er fordelt på anna industri (utanom KII), forsyning. Vi ser ein relativt stabil tenestyting og anna næringsverksemd vekst i alminneleg forbruk pr. samt hushald og jordbruk. innbyggar på 0,8% pr.år. Samla vekst er om lag 1% pr. år for alminneleg Diagrammet under viser forbruket i dei ulike sektorane. forsyning.

Figur 10 Sum el.forbruk i Sogn og Fjordane - 2016

Kraftkrevjande industri

 Den kraftkrevjande industrien i Figur 9 El-forbruk pr innbyggar fylket har elektrisitet som dominerande energiberar og dominerer også el. bruken totalt i Alminneleg forbruk fylket.  Bruken av elektrisk energi til

 KKI utgjer om lag ¾ av el.bruken alminneleg forsyning har vore relativt stabil i vårt fylke dei siste 20 i fylket. åra.

Side 8 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

Figur 11 Forbruk av elektrisitet i Sogn og Fjordane (kjelde: NVE/SSB)

Figur 12 Forbruk av elektrisitet til alminnelig forsyning i Sogn og Fjordane 2.3 Produksjon

Side 9 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

Vasskraftproduksjonen i fylket var i starten lokal og kopla opp mot lokale Samla produksjonspotensiale behov for elektrisk kraft. Utbygging i utgreiingsområdet pr. 31.12.2017 skulle skaffe kraft til bygdene. Etter kvart som behovet auka vart det  Maks. produksjonsyting: 4 200 MW samarbeidd for større utbyggingar. Årsproduksjon (middel): 14 TWh Det kom og store utbyggingar (15,8TWh for heile fylket) kombinert med etablering av kraftkrevjande industri.

Då utbygginga av dei store anlegga i Gjenverande utbyggingsplanar indre Sogn stod for tur var det for å  Tildelt konsesjon 2,7 TWh dekkje behov utanfor fylket. Dei største kraftverka i fylket vart difor  Søkt konsesjon 1,5 TWh bygd ut og er i dag eigd av selskap utanfor fylket. (Statkraft, E-CO Vannkraft, Hydro Energi, Østfold Energiverk). Desse utbyggingane er viktigaste årsak til at Sogn og Fjordane Vasskraftverk sett i drift lenge har hatt eit stort overskot på 2016-2017 (18) kraft.  22 småkraftverk Utover 2000-talet skaut utbygginga av småkraftverk fart. Vi reknar at dette no o Maksimaleffekt: 94MW utgjer om lag 500MW/2TWh . o Årsenergi :300GWh

Vindkraft utgjer så langt ein beskjeden del av produksjonen, men det er omfattande utbyggingsplanar og stort potensiale for vindkraft i området.

Figur 13 Utbygd og målt produksjon i Sogn og Fjordane (kjelde NVE/SSB).

Side 10 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

Fjernvarmeanlegg i Sogn og Fjernvarme Fjordane Det er etablert fjernvarmeanlegg fleire stadar i Sogn og Fjordane:  Førde – sjøvatn Førde: Førdefjorden Energi AS er i gang  Vik - bio med å bygge ut fjernvarme med energi frå fjorden. Via varmepumper i energi-  – bio/propan sentralen vert det levert varmt vatn til  Sogndal - sjøvatn oppvarming og kjøling til fleire større bygg i Førde. Ferdig utbygd skal det kunne  Høyanger - spillvarme levere over 30 GWh.  Årdal - spillvarme

Vik: Fjernvarmeanlegget «Eldhuset» er i  Bremanger - spillvarme drift i Vik sentrum. Anlegget vert fyrt med  Eid - sjøvatn brikettar (bio).

Stryn: Bio/propanfyrt fjernvarmeanlegg i Stryn sentrum sett i drift i 2009. Slått konkurs i 2015, nye eigarar i 2016.

Sogndal: Fjordenergianlegget til Sognekraft har levert energi frå fjorden i og rundt Sogndal sentrum sidan våren 2013. Campus-Fosshaugane og delar av Sjøkanten er sett i drift. Andre byggesteg er under utbygging og skal levere energi til m.a. Sogndal Helse- og omsorgs- senter.

Høyanger: Høyanger har fjernvarme i kommunale bygg i sentrum og i Hydro sine bygg ”innafor porten”. Fjernvarme- Figur 14 Prinsippskisse – fjordvarme (kjelde: anlegget leverer til 8 kommunale bygg. www.fornybar.no )

Årdal: Spillvarme frå Hydro vert brukt til oppvarming av friluftsbadet i Øvre Årdal. Årdal kommune og Hydro ser på om det er mogeleg a utnytte betre spillvarmen frå produksjonsanlegga.

Bremanger: I Svelgen blir spillvarme frå Elkem AS brukt til oppvarming av m.a. Svelgen skule og grasbana i Svelgen. Elkem AS nyttar og ein del av overskotet sjølv.

Eid: Fjordvarme AS nyttar termisk energi frå sjøvatn til eit vekslarhus der ein har varmeveksling mot ein vasskrets på land. Det går røyrnett i bakken fram til forbrukarane. Oppvarming/ kjøling av bygg og oppvarming av forbruksvatn skjer ved varmepumper tilknytt sjøvassleidninga i grunnen.

Side 11 av 35

Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

3 FRAMTIDIGE OVERFØRINGSTILHØVE

3.1 Forbruk Basis prognose Det er utarbeidd ei ”basis” forbruks-

prognose for området. Denne er basert på framskriving av historisk forbruk og befolkningsutvikling. Viktigaste utviklingstrekk kan oppsummerast slik: Alminneleg forbruk i fylket har beskjeden vekst. Ny basis forbruks- prognose gjev ein samla vekst på omlag 1% pr. år for alminneleg

forbruk. Foto: Ronny Solheim Etter ein periode med avviklinga av eldre Søderberg-anlegg har aluminiums industrien hatt stabil drift. Alminneleg forbruk Trass vanskeleg marknadssituasjon i

etterkant av finanskrisa i 2009, så var  Beskjeden vekst drifta stabil i anlegga i Høyanger og

Årdal. Vi legg til grunn stabil drift  Prognosen er ca. 1% pr. år vidare i basis-prognosen.

Elkem Bremanger har hatt periodar med midlertidig redusert produksjon i Svelgen på grunn av marknads- situasjonen. Dette har medført periodar Hydro Aluminium med halvert forbruk. Produksjonen er

no normal og vi legg og her til grunn  Stabil aluminiumsproduksjon i stabil drift vidare, men vi må ta omsyn Årdal og Høyanger til at periodar med reduksjon vil gjenta seg, både som del av ordinær drift og

meir langvarig ved marknadssvingingar. Mogeleg industrivekst

I tillegg til basisprognosen kjenner vi til Elkem Bremanger enkelte mogelege større industriprosjekt som kan medføre auka  Periodar med midlertidig redusert produksjon p.g.a. marknads- forbruk: Datalagring i Gaupne (Bluefjord) og ikkje minst Lefdal Gruve situasjonen (LMD) som utpeikar seg med store planar. Gruvedrift i Engebøfjellet i Vevring. Det har frå tid til anna blitt lagt fram

planar for utvidingar, både for Hydro Aluminium sine anlegg i Høyanger og Årdal, samt for Elkem Bremanger. Vi kjenner ingen konkrete planar, men legg likevel til grunn at utvidingar kan bli aktuelle på lengre sikt. Side 12 av 35

Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

Etablering av kraftforsyning frå land til Større mogelege industriprosjekt offshore petroleumsinstallasjonar vil vere ei mogeleg utvikling, men i ”basis”  Mineralutvinning i Vevring forbruksprognose er det ikkje medrekna  Datalagringssenter i Lefdal gruver. noko forsyning av kraft frå land.  Datalagringssenter i Luster (Bluefjords) Dersom omfattande elektrifisering skal  Mogeleg offshore forsyning gjennomførast i Nordsjøen, reknar vi med at forsyning av Tampen-området kan vere  Utviding av eksisterande KII: aktuelt frå Grov. Utgreiings-ansvarleg o Hydro - Øvre Årdal. legg derfor til grunn ei mogeleg offshore o Hydro - Høyanger. forsyning på 30MW frå Grov. o Elkem Bremanger Elektrifisering av transportsektoren

NVE gav i 2017 ut rapporten «Har strømnettet kapasitet til elektriske biler, busser og ferger?». SFE Nett leverte grunnlagsdata for Sogn og Fjordane til denne rapporten. Desse tala er og brukt i forbruksprognosa til KSU. I dette scenarioet inngår at halve personbilparken er elektrisk, elektrifisering av ferjesamband, samt landstraum til skip.

Landstraum til cruiseskip vil gje store lokale konsekvensar for kraftnettet og kostnadane knytt til dette er høge. Vi reknar det derfor som vanskeleg å Engebøfjellet - Vevring (kjelde: Nordic Mining) realisere i overskueleg framtid.

Elferjedrift er venta å gje størst verknad på el-nettet, sidan dette er relativt store punktlaster. Forbruket til elbilar blir fordelt meir «jamt utover» og får mindre konsekvens for R-nettet sjølv om prognosert lastauke er litt større enn til ferjedrift. Elbilar ventar vi vil gje større utfordringar i lokalt distribusjonsnett.

Utanom forsyning til cruiseskip er elekrifisering gjev dette elektrifiserings- scenariet ei auke i alminneleg forbruk på Lefdal Gruve (kjelde: lefdalgruve.no) 10-15%.

Tilbakegang?

Ved nye internasjonale lågkonjunkturar kan vi ikkje sjå bort frå bortfall av dagens kraftkrevjande industri. Ei slik mogeleg utvikling er og skissert i energi- og effektprognosen frå 2025 til 2035.

El-ferje (kjelde: Fjord1.no)

Side 13 av 35

Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

Figur 15 Basis energiprognose (GWh), samt mogelege industriprosjekt

Figur 16 Basis effektprognose (MW) samt mogelege industriprosjekt

Side 14 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

3.2 Ny produksjon Sogn og Fjordane har eit stort potensial for ny kraftutbygging. Fleire større vasskraftprosjekt er under utbygging eller i plan-/søknadsfase.

Fylket har og eit stort potensiale og mange planar for små vasskraftverk. Her er det fortsatt mange planar for ny produksjon.

Vi ser og eit omfattande potensiale og stor interesse for utbygging av vindkraft.

Større vasskraftverk Tabellen under oppsummerer planlagde Utløpet frå Mel kraftverk i Vetlefjorden. større vasskraftprosjekt. (Foto: Tor Sivertstøl, NRK)

Ny vasskraft MW GWh Merknad Status

Feios 1 29 99 Konsesjon tildelt

Mork 35 88 Kons. tildelt, søkt om planendring (mindre prosj.) Stardalen 16 49 Planlagt inn på D-nett Konsesjon tildelt Gravdalen 11 54 Fått konsesjon, lagt til side. Leikanger 77 182 Under bygging

Jølstra 60 200 Konsesjon tildelt Konsesjon tildelt Offerdal - ytre 12 28 Offerdal - indre 36 83 Konsesjon tildelt

Bredvatn - Åskåra 120 64 Netto auke Konsesjon tildelt Insteelvane - Øksneelvane 5 10 Innafor eksist. konsesjon Delsum - Konsesjon tildelt 401 857 Vigdøla 16 48 Positiv innstilling frå NVE Illvatn pumpekraftverk 48 111 39MW i pumpedrift Positiv innstilling frå NVE Øyane 61 89 Neg. innstilling frå NVE, planendring omsøkt.

Delsum - Konsesjonsøkt 125 248

Breim 32 98 Avslag frå OED, kan klagast inn for kongen i statsråd Gjengedal 52 152 Avslag frå OED, kan klagast inn for kongen i statsråd

Delsum - Avslag, kan påklagast 84 250 SUM totalt 610 1355

Tabell 2 Større vasskraftprosjekt

Fleire av planane for større vasskraft er knytt til auka utnytting av allereie regulerte vassdrag. Ved utbygging av nye vassdrag er det snakk om uregulert produksjon.

Side 15 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

Småkraftverk Ei rekke små- og minikraftverk har konsesjon og er under planlegging eller bygging rundt om i fylket. Kraftverka vil med få unntak mate inn i dei lokale 22kV-netta. Det er nesten utan unntak uregulert produksjon. Mange av dei er lokalisert slik at det må relativt omfattande nettforsterkningar til for å få ut krafta.

NVE har gjennomført ei kartlegging av potensialet for små kraftverk. Dette er ei ressurskartlegging, basert på digitale kart og digitalt tilgjengeleg hydrologisk Figur 17 Fylkesvis småkraftpotensiale (NVE) materiale. Resultatet av denne kart- legginga viste at Sogn og Fjordane var det fylket i landet med størst potensiale for utbygging av små kraftverk. Denne kartlegginga er nærare beskrive på NVE sine heimesider på Internett.

SFE Nett har i samarbeid med andre nettselskap og ulike aktørar i bransjen, søkt å kartlegge kva konkrete planar det vert arbeidd med i utgreiings- området.

Basert på kartlagde planar for små og større kraftverk har vi utarbeidd tre scenario for utbygging av vasskraft med tidshorisont fram mot 2035.

Tjøtaelva kraftverk, Hyen (kjelde: Småkraft AS)

Figur 18 Historikk og utviklings scenarie for kraftverk i D-nettet [MW]

Side 16 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

Vindkraft Potensialet for vindkraft langs kysten er stort. Vindkraft har relativt kort brukstid og høg effekt, og stiller såleis høge krav til nettet. Mange aktørar arbeider med planar for vindparkar, fleire i storleiken 50MW og oppover .

Fallande prisar for vindturbinar og tilgang på internasjonal finansiering har medført auka aktivitet for vindkraftutbygging.

Tabellen under viser omfanget av konsesjonssøkte, og –gjevne, planar som

vil mate inn i nettet i Sogn og Fjordane Figur 19 Kartskisse - vindkraftplanar (nord for Sognefjorden). I alt omfattar det

ca. 575MW/ 1,8TWh i området.

Offshore vindkraft synest uaktuelt innanfor tidshorisonten til denne utgreiinga.

Status Effekt Årsenergi Akkumulert Akkumulert Vindkraftverk Anlegg (MW) (GWh) MW GWh Merknad I drift 1.1.1 Mehuken 2 18 48 Netto auke, erstattar Mehuken 1 (sum Mehuken 3 5 21 Medhuken 2 + 3 er avgrensa til 23MW) 1.1.2 Sum i drift 23 69 23 69 Tildelt konsesjon 1.1.3 Hennøy 50 170 Okla 21 71,4 1.1.4 Guleslettene 195 663 Konsesjon tildelt 80 272 Konsesjon tildelt 1.1.5 Lutelandet vindkraftverk 45 153 Testområde 10 30 Tidsavgrensa offshore testområde 1.1.6 Lutelandet testanlegg 10 27 Sum konsesjonsgjeve 411 1386 434 1455 1.1.7 Konsesjonssøkt Ulvegreina 140 350 Ikkje handsama 1.1.8 Sum konsesjonssøkt 140 350 574 1805 Tabell 3 Vindkraftplanar 1.1.9 Varmekraftverk/ Kraftvarmeverk Ulike planar for små varmekraftverk/ kraftvarmeverk (kombinert produksjon av varmtvatn og el.) har vore arbeidd med. Ut  Fjernvarme - Førde frå det vi ser i dag er det ikkje aktivitet på dette området.  Førdefjorden Energi skal produsere varme og kjøling basert Fjernvarmeanlegg (distribusjon av varmt på fjordvarme frå Førdefjorden. vatn). Eit nytt er under bygging i Førde, sjå og s. 11).  Vil erstatte fleire olje- og el.kjelar for tilknytte kundar i Førde.

Side 17 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

4 NETTUTVIKLING

4.1 Drivkrefter Nettet i området gjennomgår for tida Faktorar som påverkar nettutviklinga store endringar, og vi ventar at dette vil

halde fram i åra som kjem. Faktorar som  Endringar i forbruk endring i forbruk og produksjon påverkar  Endringar i innmata produksjon nettutviklinga. Disse er igjen er påverka  Reinvestering som følgje av aldring av andre drivkrefter som økonomisk utvikling og marknads-tilhøve, samt opinion og politiske tiltak.

I figuren til høgre er det forsøkt illustrert dei fire scenaria som er nytta for å avdekke dei ulike behova i overføringskapasitet som kan oppstå, alt etter kva retning utviklinga tek.

Utviklinga i alminneleg forbruk er moderat og stabil. Vi ventar det vil vare ved. Dominerande faktor på industri-sida er og vil vere kraftkrevjande industri, der både nedgang («tilbakegang») og vekst er mogleg. Andre og nye industrilaster som datalagring, gruvedrift og forsyning til offshoreinstallasjonar kan gje forbruks-vekst («Industri»). Økonomiske rammevilkår som nivå på Figur 20 Illustrasjon av nytta scenario el.avgift og kraftpris samt internasjonale

marknadstilhøve er viktige drivkrefter her. Det same er politiske vedtak som

løyve til gruvedrift og krav om offshore elektrifisering. I Sogn og Fjordane er det store unytta ressursar for småkraft og vindkraft. I tillegg er det mogeleg med vekst for større vasskraft gjennom høgare utnytting av allereie regulerte vass-drag. Ein viss produksjonsvekst reknar vi i alle scenario, men høgast i «klima- scenariet». Politisk vedtekne støtte- ordningar for ny fornybar produksjon og kraftpris/ marknadstilgang (overføringskapasitet) vil vere viktige drivkrefter her.

«Tidens tann» vil vere den tredje og

mest føreseielege drivkrafta i nett- Figur 21 Energibalanse ved ulike scenarier utviklinga. Store delar av regional-nettet vart bygd på 50- og 60-talet. Dette vil vere modent for reinvestering i tida framover.

Side 18 av 35

Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

4.2 Sentralnettutvikling

Figur 22 viser dei viktigaste forsterkings behova i sentralnettet.

Etter at Ørskog-Sogndal er sett i drift vil transformeringskapasiteten til underliggande nett i Ålfoten og Moskog vere begrensande for sentralnettet i dette området.

Planlagd produksjonsvekst i Luster og Årdal vil krevje nettforsterkingar frå dette området og inn mot nye Sogndal stasjon.

Vidare må dagens leidning frå Sogndal til Aurland oppgraderast til 420kV for å kunne dra full nytte av Ørskog–Sogndal.

På lenger sikt kan det og bli nødvendig Figur 22 Forsterkingsbehov sentralnettet med spenningsoppgradering av nettet frå Sogndal via Hove/Refsdal og vidare sørover mot Modalen og BKK området.

Illustrasjonsfoto (kjelde: Statnett)

Side 19 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

4.3 420kV Sogndal - Aurland Statnett planlegg å oppgradere 300kV- leidningen Aurland – Sogndal til 420kV. Det er aktuelt å bygge ein ny leidning parallelt med den eksisterande, som så kan rivast etter at den nye er sett i drift.

Samtidig skal den delen av 300kV- leidningen Hove–Sogndal som er parallell med Aurland–Sogndal oppgraderast til 420kV.

Til saman er det planar om ca. 60 km med nye leidningar.

Dersom Statnett søkjer konsesjon i 2018, og gjennomfører oppgraderinga, vil den nye 420kV-leidningen tidlegast vere i drift i 2023-25.

Det skal og gjerast utviding av transformatorkapasiteten i Sogndal transformatorstasjon, og ei mindre ombygging av koplingsanlegget ved Aurland I kraftverk. Ombygginga vil og føre til at Statnett kan fjerne eksisterande leidning gjennom

Fardal. Figur 23 Oversiktskart 420kV Sogndal - Aurland

Figur 24 Vurderte alternativ for kryssing av Sognefjorden

Side 20 av 35

Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

4.4 Auka nettkapasitet ut frå Luster og Årdal

Sambandet Sogndal-Leirdøla vil danne Mogeleg nettforsterking Luster - ein flaskehals om planlagd produksjon i Årdal Årdal og Luster blir bygd ut.  Alt A: Ny leidning Sogndal-Leirdøla, Systemutgreiinga av sentralnettet i samt oppgradering av trafostasjonen Vestlandsregionen peikar på to aktuelle i Fortun er enklaste tiltaket som gjev tiltak for å skaffe nødvendig tilstrekkeleg overføringskapasitet for overføringskapasitet ut frå området. ny produksjon i Luster og Årdal.

Nærare analysar må gjerast for å NB! Dette utløyser forsterking av avgjere kva tiltak som bør veljast. Sognekraft sitt regionalnett mellom Uavhengig av alternativa over må og Årøy og Sogndal stasjon. transformeringskapasiteten i Leirdøla aukast ved planlagd produksjonsauke i  Alt. B: Ny parallell leidning området. Sogndal–Fortun, samt oppgradering Nytt samband mellom Borgund og Øvre av trafostasjonen i Fortun er eit Årdal var eit tredje alternativ som vart alternativt og meir omfattande vurdert. Dette utløyste så omfattande tiltak. tiltak i eksisterande nett at det vart forkasta. Dette gjev ei sikrare forsyning til området og utløyser ikkje tilsvarande tiltak i Sognekraft sitt underliggande R-nett.

• Sogndal-Leirdøla • Sogndal-Fortun

Jostedal Jostedal

Fortun Fortun Leirdøla Leirdøla mot Høyanger mot Høyanger

Årøy 1 Årøy 1 Ø.Årdal Ø.Årdal Sogndal Sogndal

Tyin Tyin

Naddvik+Å.tangen Naddvik+Å.tangen mot Hove mot Hove Borgund Borgund

Aurland 1 Aurland 1 Inv.kost.: 0,6 mrd.NOK Inv.kost.: 0,8 mrd.NOK Miljøvirkning: Middels/liten Miljøvirkning: Middels/stor

Lilla farge = nytt nett med riving av Raud farge = nytt nett utan riving av eksisterande anlegg eksisterande anlegg

Side 21 av 35

Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

4.5 Ytterlegare nettforsterking «over Sognefjorden»

På lengre sikt kan stor produksjonsauke, kombinert med nye mellomlandssamband medføre eit behov for ytterlegare overføringskapasitet frå Sogndal og sørover Vestlandet, utover den kapasiteten ny 420kV Sogndal–Aurland gjev.

Spenningsoppgradering av leidningane frå Sogndal, via Hove/Refsdal og sørover mot BKK området framstår som eit naturleg ”neste steg” i sentralnettutviklinga i området. Figur 25 er henta frå rapporten Spenn over Sogndalsfjorden (kjelde: NVE) «Systemutgreiing av sentralnettet i Vestlandsregionen» og viser dette tiltaket. Dette tiltaket er kalla «Vestre» alternativ i oversikta over vurderte alternativ i Figur 24

svart = eksisterande/forutsett nett, oransje = spenningsoppgradert nett, lilla = nytt nett med riving av eksisterande, raud = nytt nett uten riving av eksisterande anlegg

Figur 25 Mogeleg langsiktig sentralnettsutvikling, indre Sogn

Side 22 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

4.6 Nettutvikling – Midtre / Indre Nordfjord

Figur 26 Nettskisse, Midtre/Indre Nordfjord

Området vist i Figur 27 har behov for å få fornya og forsterka eldre regionalnett- Nyleg gjennomførte tiltak leidningar, både ut frå teknisk tilstand og forsyningssikkerheit, samt at det er venta  Ny transformatorstasjon (Lunden) ved auka overføringsbehov frå vekst i kraft- Øksneelvane. produksjon. Fleire tiltak er under  Ny 132kV-leidning frå Åskåra, via planlegging: Øksneelvane og nytt fjordspenn over , parallelt med planlagd Leivdal - Navelsaker 420kV-spenn. Regionalnettlinja frå Leivdal til Tomasgard er delvis bygd for høgare overførings-  Leidningen frå Øksneelvane til Langesi spenning. Seksjonen Leivdal-Navelsaker er teken ut av drift og no nytta som gjenstår. Denne nærmar seg si tekniske 22kV-samband frå Sigdestad til levetid og har avgrensa overføringsevne. Langesi. Her er det aktuelt med reinvestering til same standard som den ny seksjonen frå  Sanert 66kV-linje mellom Sigdestad Navelsaker til Tomasgard. og nye Lunden trafostasjon. Tiltaket vil styrke forsyningstryggleiken i  Dagens sentralnettleidning på Indre Nordfjord, samt auke seksjonen frå Ålfoten til Hjeltneset nettkapasiteten for ny kraftproduksjon i samt fjordspennet Hjeltneset– området. Kroknakken er sanert

Side 23 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

Tomasgard – Tryggestad Tomasgard stasjon i Hornindal er i dag fullt Ålfoten – Åskåra - Fureneset utnytta i periodar med høg produksjon i dei Då den nye leidningen frå Lunden til tilknytte småkraftverka i Åskåra vart vedteken bygd, var det distribusjonsnettet i Sunnylven. Det er søkt usikkert kvar Statnett sin 420kV- konsesjon fleire nye kraftverk i dette stasjon i Ålfoten ville ligge. Det vart området. Det er difor gjeve konsesjon for difor vedteke å avslutte den nye eit nytt 66 (132)kV-samband frå leidningen ved Fureneset, like aust for Tomasgard til Tryggestad, nær Hellesylt, Åskåra kraftverk. og ny transformatorstasjon der. Frå Den opphavelege seksjonen frå Tomasgard til fylkesgrensa er det planlagd Fureneset til Åskåra og dagens å oppgradere til 66kV den eine kursen av samband frå Åskåra til Ålfoten stasjon eksisterande dobbelt-kurs 22kV-leidning. har tilstrekkeleg overførings-evne Vidare frå fylkesgrensa må det byggast ny inntil vidare. Når det vert nødvendig er leidning fram til ny trafostasjon. Tiltaket er planen å erstatte dagens leidning frå betinga av ei minste mengde ny Fureneset til Åskåra. Samt å produksjon. oppgradere forbindelsen Åskåra- Ålfoten, enten ved Øksneelvane - Eid temperaturoppgradering, eller ved Lunden trafostasjon gjer det mogeleg å skifte av linjetråd. sanere dagens 66kV-leidning frå Øksne- elvane til Eid. Denne leidningen er av same generasjon som Øksneelvane-- Reed og er og på slutten av si tekniske levetid. Av omsyn til forsynings-sikkerheita Planlagde tiltak på Eid bør det då gjerast tiltak på den gjenverande forsyninga til Eid. På siste  Ny 66(132)kV leidning Sandane- seksjonen inn mot Eid trafostasjon er det Reed ny 66(132)kV under bygging dobbeltkursleidning. Her bør (minst) den (2018) eine av dei to leidningskursane leggast i kabel.  Leivdal - Navelsaker: Oppgradere Navelsaker – Leivdal 132kV Reed-Lunden (Øksneelvane)  Tomasgard – Tryggestad: På lenger sikt kan det vere behov for auka - Nytt 66 (132)kV-samband oveføringskapasitet mellom Reed og Ålfoten.  Øksenelvane-Eid -Legge delar av regionalnettet på Eid i Alt. 1 132kV Reed-Sandane-Lunden kabel, sanere dagens ledning Øksenelvane-Eid. Alt. 2 132kV Reed-Drageset-Bø- Tomasgard-Leivdal  Ålfoten - Åskåra – Fureneset: -Oppgradering av Ålfoten – Åskåra Alt. 1 er det alternativet med lågast (temp. oppgradering eller lineskift) investerings- og tapsksotnad, samt ei god -Ny leidning Åskåra – Fureneset løysing for forsyningssikkerheten, men kommande reinvesteringsbehov, i indre  132kV Reed-Lunden -Alt 1 Reinvestering Sandane- Nordfjord, gjer at alt.2 likevel kjem godt ut Lunden(Øksenelvane) og i det totale kostnadsbildet. spenningsoppgrdering Reed- Sandane-Lunden. Ei endeleg avgjerd om eventuell -Alt 2 Delvis reinvestering og småkraftutbygging i Hellesyltområdet vil spenningsoppgradering Reed- og påverke val av alternativ. Drageset-Bø-Tomasgard-Leivdal.

Side 24 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

4.7 Nettutvikling – Ytre / Midtre Nordfjord

Figur 28 Mogeleg ringsamband Ytre Nordfjord Ytre ring Nordfjord

Som framtidig sikring av forsynings- tryggleiken i Ytre Nordfjord samt som følgje av planlagd vindkraftutbygging, planlegg SFE Nett eit framtidig 132kV- samband i Ytre Nordfjord. Ålfoten– Mogeleg ringsamband, Ytre Deknepollen gir robust forsyning i Ytre Nordfjord Nordfjord og legg til rette for tilkobling av Bremangerlandet vindkraftverk.  132kV leidning/sjøkabel frå Ålfoten til D agens leidning frå til Svelgen Deknepollen er så planlagt å rive, med unntak av ein - Ombygging av delar av kortare seksjon som vert nedgradert til Deknepollen stasjon til 132kV 22kV- drift. - Sanering av den eldste av to leidningane mellom og Radialen Rugsundøy–Bremangerlandet Deknepollen gjev tilknyting for Bremangerlandet  Spenningsoppgradering av den vindkraftverk. Den kan og gje ei framtidig ny forsyning av lokalt forbruk nyare av dei to leidningane på Bremangerlandet. mellom Bryggja og Deknepollen.

Av dei to ledningane frå Bryggja til Deknepolen er den eldste tenkt riven,  Ny leidning frå Rugsundøy til Bremangerlandet vindkraftverk den nyare er tenkt oppgradert til 132kV - Transformering for forsyning av for å sikre forsyniga til Bryggja/Lefdal. lokalt forbruk på Bremangerlandet (i tilknyting til evt. vindkraftverk).

Side 25 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

Hennøy og Guleslettene I planfase vindkraftverk I området mellom Ålfoten og Grov er det  Ny leidning frå Svelgen til planar for vindkraftverk både på Marafjellet for tilknyting av Hennøy Guleslettene og på Marafjellet (Hennøy). vindkraftverk (bygging vedteke). Delar av vasskraftanlegga i Svelgen vil truleg vere modne for større opprusting  Ny koblingsstasjon rett sør for innanfor ein 20-års periode. Vi reknar Magnhildskaret for tilknyting av det då sannsynleg at det vil bli auke i Guleslettene vindkraftverk installert effekt.  Ny leidning frå Magnhildskaret til For Hennøy vindkraftverk må det Svelgen (erstattar eldre ledningar) byggast ein 132kV-leidning frå Svelgen til vindkraftverket. Elles må dagens  Ny kraftig leidning (stålmaster) frå lei dning frå Svelgen til Ålfoten Svelgen til til Ålfoten stasjon. oppgraderast til høgare driftstemperatur.

Dette medfører små eller ingen synlege tiltak.

Guleslettene vindkraftverk er tenkt knytt til nettet ved Magnhildskaret. Frå Magnhildskaret til Svelgen og vidare til Ålfoten må dagens leidning då erstattast ev ny leidning med høgare overførings- kapasitet.

Ny forsyning til Lefdal Mine Datacenter (LMD)

LMD planlegg ei utviding som dagens 22kV forsyning langt frå kan handtere. Planlagd løysing er å legge om dagens 132kV forsyning frå Ålfoten til Bryggja, Figur 29 Tilknyting Guleslettene og Hennøy slik at denne forsyninga går ned om vindkraftverk LMD. Det er og planlagd å etablere eigen transformatorstasjon tilknytt LMD sitt anlegg.

For å sikre forsyniga til området må dette kombinerast med bygginga av Ytre ring Nordfjord, ikl. Spennigsoppgradering Bryggja- Deknepollen.

Figur 30 Mogeleg tilknyting av LMD

Side 26 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

4.8 Nettutvikling – Ytre Sogn og Sunnfjord

Figur 32 Nettskisse, Ytre Sogn og Sunnfjord Figur 31 Nettskisse, Ytre Sogn/ Sunnfjord

132kV ringforsyning til Lutelandet Ytre Sogn og Sunnfjord er forsynt Utførte tiltak gjennom eit 66kV nett med ringmating mellom Moskog og Grov. Store delar av  Reinvestering av seksjonen denne ringen er førebudd for 132kV Grov-Nedre Markevatn og spenning. stasjonsanlegget i Nedre For dette området vart det i si tid laga Markevatn er utført. planar for ei robust tosidig forsyning fram til Lutelandet, som eit alternativt  Regionalnettdelen av Nedre forsyningspunkt til Gjøa utbygginga. Markevatn stasjon er erstatta av Sjølv om denne forsyninga ikkje lenger ny stasjon ved Øyravatn. er aktuell, er delar av den planlagde nettløysinga framleis er aktuell. Val av løysing vil vere avhengig av kva utvikling som kjem i dette området.

Lutelandet vindkraftverk har fått tildelt konsesjon. Planlagd nettilknyting for Lutelandet er ny 132kV-leidning til Hålandsfossen samt spennings- oppgradering Hålandsfossen–Moskog.

Side 27 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

Nordic Mining sine prognosar for el- forbruk til gruvedrift er reduserte. Planane I planfase for regionalnettsledning frå Årsetfjellet til Engebø og ny trafostasjon er difor  Omsynet til forsyningstryggleiken erstatta av forsterking av dagens 22kV i Askvoll kan utløyse ny leidning distribusjonsnetts-forsyning. frå Øyravatn til Ringstad.

 Vindkraftplanar på Lutelandet vil

utløyse ny leidning Lutelandet- Forsyninga til Askvoll/Ringstad er Hålandsfossen samt spennings- sårbar. Ved forbruksauke i Askvoll bør oppgradering Hålandsfossen- forsyninga styrkast med ein ny leidning Sande-Moskog. inn til området. Ny leidning Øyravatn– Ringstad vil gje redundant forsyning til  Større industrilast frå mineral- Ringstad. utvinning i Vevring kan utløyse ny transformatorstasjon i område med tilhøyrande overførings- Sambandet Ringstad–Lutelandet vart leidning. NB! Oppdaterte (og konsesjonssøkt som ledd i ei redundant lågare) forbuksprognosar gjer forsyning til Lutelandet i samband med denne løysinga uaktuell. Gjøa utbygginga. I dag er denne ikkje aktuell.  Delar av nettet i området nærmar seg si tekniske levetid og vil ha behov for reinvestering.

Figur 33 Lutelandet (kjelde: www.firda.no)

Side 28 av 35

Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

Figur 35 Nettskisse Grov - Moskog

Restrukturering Grov - Moskog Aktuelle tiltak Etter at ny 420kV leidning Sogndal– Ørskog er sett i drift, er det mogeleg  Naustdal: med ei nettforenkling i dette området, -Ny 132/22kV trafostasjon der den gamle sentralnettsleidninga -Sanering av 66kV Storebru–Erdal overtek funksjonen til dagens regional- nettleidning mellom Grov og Moskog.  Eikefjord-Hyen: Sistnemnde kan då sanerast. - Spenningsoppgradering (ny leidning) av linja frå Storebru Ny 132/22kV trafostasjonen i Naustdal til Sagefossen. legg grunn for sanering av dagens - Sanering av Grov – Storebru regionalnettlinje frå Storebru til Erdal.  Førde:

- Ulike løysingar er mogeleg, må Spenningsoppgradering (ny leidning) av utgreiast nærare. linja frå Storebru til Sagefossen legg grunn for vidare sanering av dagens regionalnettlinje Grov–Storebru.

Dette legg óg grunnlag for nettutvikling vidare mot Hyen og nettutløysing for det store vasskraftpotensialet der. Gjennomføring

Førde: Fleire ulike løysingar er vurdert  Dei aktuelle tiltaka vil vere og må utgreiast nærare. Felles for alle naturleg å gjennomføre etter er sanering av heile eller delar av kvart som det oppstår behov for dagens regionalnettleidning frå forsterking og/eller reinvestering av regionalnettet i området. Stakaldefossen til Erdal.

Side 29 av 35

Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

Auka nettkapasitet ut frå Hyen

Det var konsesjonssøkt ei felles nettløysing for Gjengedal kraftverk og fleire småkraftverk i Hyen. Både kraftverka og nettløysinga fekk i 2018 avslag frå OED. Dette rammar og dei konsesjonsgjevne småkraftverka i området som manglar nettkapasitet.

Figur 37 Nettskisse, Hyen

Mogelege nettløysingar – vindkraft Vindkraft i Solund i Solund Solund har stort potensiale for vindkraftutbygging. Det vart i si tid  132kV-samband via Lutelandet mot Moskog. søkt konsesjon for to større vindkraft- anlegg, Ytre Sula og Ulvegreina, men  132kV-samband via Lutelandet mot noko utbygging ser i dag lite Grov. Dette i kombinasjon med ny sannsynleg ut. Søknaden for Ytre Sula trafostasjon på Grov tilknytt 420kV er trekt, og søknaden for Ulvegreina er Ørskog–Sogndal. ikkje teke til handsaming.

Om føresetnadane endrar seg kan  132kV-samband over Sognefjorden utnytting av denne ressursen igjen bli mot Frøyset. Dette vil knytast til aktuell. Då vil desse skisserte 300kV-leidning Modalen–Mongstad nettløysingane igjen vere aktuelle. med trafostasjon på Frøyset.

Figur 36 Mogelege nettløysingar – Vindkraft i Solund

Side 30 av 35

Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

4.9 Nettutvikling – Indre Sogn

Figur 38 Regionalnettstiltak Sognekraft-området

Sognekraft-området

Bygginga av den nye Sogndal transformatorstasjon på Skarsbøfjellet Utførte tiltak har gjeve langt sikrare forsyning til Sognekraft sitt regionale nett. Nye  Ny transformering mellom Grindsdalen stasjon i Leikanger sikrar den sentral- og regionalnett i ny lokale forsyninga og vert eit knutepunkt trafostasjon på Skardsbøfjellet for tilkobling av ny produksjon frå sikrar robust innmating til Fjærland (nye Lidal transformatorstasjon) Sognekraft-området. og Leikanger krafverk (under bygging)  Ny transformatorstasjon i Grindsdalen sikrar forsyninga til Leikanger Kaupanger: Venta forbruksvekst vil  Ny leidning frå Grindsdalen til medføre eit behov for styrking av nye Lidal transformatorstasjon forsyninga frå Årøy. Sognekraft planlegg gjev tilkobling for ny produksjon ny større transformatorstasjon i i Fjærland, samt for Leikanger Kaupanger. Det vil og vere aktuelt å kraftverk (under bygging). bygge ny regionalnettsledning frå Årøy for å styrke forsyningssikkerheten i området.

Side 31 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

Sogndal: Venta forbruksvekst vil medføre Tiltak Sognekraft-området eit behov for å utvide kapasiteten i Kvåle transformatorstasjon.  Ny linje frå Grindsdal til planlagde Leikanger Kraftverk. Avhengig av kva tiltak som vert aktuelle i sentralnettet mellom Sogndal og Leirdøla,  Ny trafostasjon i Kaupanger og kan spenningsoppgradering av regional- ny leidning frå Årøy til nettet bli aktuelt frå Sogndal stasjon til Kaupanger Årøy. Det vil vere naturleg å vurdere ny stasjon/stasjonsplassering for Kvåle  Utviding av Kvåle transformatorstasnon i lys av dette. transformatorstasjon

 Ny leidning frå Grindsdalen til Balestrand/Dragsvik: Dagens 66kV Dragsvik og spennings- leidning frå Njøs til Dragsvik nærmar seg oppgradering av trafostasjonen i slutten av si tekniske levetid og vil etter Dragsvik. kvart vere aktuell å erstatte med ny 132kV leidning frå Grindsdalen stasjon. Avheng av om Feios kraftverk vert bygd:

 Ny transformering mellom Njøs: Dagens transformatorstasjon kan sentral- og regionalnett i Refsdal takast ut av drift når nødvendige sikrar forsyninga til Vik og gjev tilpassingar av nettet under nye kapasitet for tilkopling av Feios Grindsdalen stasjon er utført og Leikanger kraftverk og aktuelle småkraft- kraftverk er sett i drift. Leidningen verk i området. Sogndal-Njøs-Hove må inntil vidare vere i drift.  Ny leidning frå Feios til Hove.

Vik/Hove: Ved bygging av Feios kraftverk var det planlagd ei ny trasformering til sentralnettet i Refsdal. I samband med Tiltaka i Sognekraft-området vil i sin denne ville ein kunne sanere dagens tur danne grunnlag for sanering av: leidning Hove-Njøs (-Sogndal). Feios kraftverk ville utløyse ny leidning frå Feios Sanering – eksisterande nett til Hove.

Sidan planene for bygging av Feios  66kV-nettet frå Skardsbøfjellet kraftverk no er lagt på is, så er og desse til Dragsvik og trafostasjon på nettiltaka utsett inntil vidare. Njøs.

 Delar av 66kV-linja frå Njøs til Hove. (seksjonen frå Feios til Hove er det planlagd å reinvestere for tilknyting av Feios kraftverk).

Side 32 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

Luster og Årdal Tiltak – Luster og Årdal Med bakgrunn i mange planar for  Ny 66kV-linje – Veitastrond småkraftverk i Veitastrond har Luster

Energiverk sett på nettløysingar for dette  Transformatorstasjonar i Ugulsvik området. og Veitastrond

Dagens 22kV-nett har på langt nær  Tilknyting av Illvatn og Øyane kapasitet til det produksjonsomfanget ein kraftverk med Herva til Fortun ventar seg, og Luster Energiverk byggjer difor ny 66kV-linje frå Hafslo til  Ny transformering 132/22kV i Veitastrond med transformator-stasjonar Øvre Årdal i Ugulsvik og Veitastrond. Planlagd  Tilknyting av Offerdal krafverk mot idriftsetjing er hausten 2018. Naddvik med kombinasjon av 132kV luftledning, sjø- og Illvatn pumpekraftverk og Øyane jordkabel. kraftverk er planlagd med delvis felles nettilknyting med Herva til Fortun. Kraftverka i Offerdalen er planlagd med nettilknyting mot Naddvik.

I Fortun kan utbygging av småkraftverk i området utløyse behov for auka transformeringskapasitet mellom lokalt distribusjonsnett og overliggande nett.

I Øvre Årdal krev tilknyting av Fardalen kraftverk og ei rekkje småkraftverk i området utviding av transformerings- kapasiteten på 132/22kV. Moglege løysingar er ny 132/22kV transformering, eller auka transformering 22/12kV og nytte eksisterande 132/22kV trafo. Det gjenstår vurderingar av lokalisering for 132kV anlegg før ein kan prioritere mellom desse alternativa.

Offerdal kraftverk har fått konsesjon, inkludert 132kV tilknyting mot Naddvik. Tilknytinga vil bestå ev ein kombinasjon av 132kV luftledning, samt sjø- og jordkabel (vil avvike frå Figur 39). Figur 39 Luster og Årdal, tiltak i R-nettet og større nye kraftverk

Side 33 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

Auka nettkapasitet ut frå Lærdal Konsesjonsgjevne tiltak - Lærdal

Manglande transformeringskapasitet  132kV jordkabel (180 m) 3x1x160 mellom regionalnett og sentralnett er mm² Al årsak til at det i dag ikkje er rom for frå Borgund trafostasjon til kabel- meir ny produksjon i Lærdal. Statnett mast. Skal drivast med 66kV inntil har konsesjon for ny større trafo i vidare.

Borgund kraftverk som vil løyse dette  132kV luftleidning (10,6 km) med problemet. tverrsnitt 865 Al59 mellom Borgund og Stuvane kraftstasjon. Skal Auka innmating frå ny produksjon vil drivast med 66kV inntil vidare. og kunne medføre kapasitetsproblem i nettet til Lærdal Energi. Det er gjeve  66kV luftleidning (11,9 km), konsesjon for ei omfattande forsterking tverrsnitt 454 Al59 mellom Stuvane frå Borgund og heile vegen til Mork kraftverk og Lærdal trafostasjon. kraftverk i Erdalen.

 66kV jordkabel (5 km), 3x1x240 Planendring for Mork og skrinlegging mm² Al frå Mork kraftverk til Lærdal av planane for Gravdalen kraftverk, trafostasjon. samt redusert omfang av småkraft- utbygging, gjer at behovet for nett-  Ny 66/22kV transformator (35MVA) forsterking er redusert og nettløysinga i Lærdal trafostasjon. er under revurdering. Kva volum ny  I tillegg kjem koplingsanlegg og produksjon som vert utbygd er fortsatt nødvendige installasjonar for usikkert. tiltaka.

Sannsynleg løysing vil vere nett- forsterking frå Stuvane kraftverk til Borgund, i kombinasjon med auka Ikkje konsesjonsøkt tiltak som auka transformeringsyting i Stuvane og/eller Lærdal transformator-  Auka 66kV transformering i Stuvane stasjon. I tillegg til nødvendige tiltak i og/eller Lærdal trafostasjon lokalt distribusjonsnett.

Figur 40 Nettskisse Lærdal Side 34 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport

Ny transformering - Høyanger Hovudutfordringar - Høyanger

I Høyanger ser vi to hovudutfordringar:  Leveringssikkerheit til aluminiums- verket og sentrumsområdet.  Leveringssikkerhet til aluminiums- verket og sentrumsområdet i  Småkraftplanar Høyanger i periodar med lite produksjon lokalt.  Småkraftplanar i Lånefjord-området. (Balestrand)

Leveringssikkerheit Avvikling av eldre kraftverk i samband med bygging av Eiriksdal kraftverk medfører lengre periodar der lokal produksjon ikkje sikrar N-1 for Høyanger.

Ny 132kV forsyning direkte til likerettar vil avlaste transformeringsbehovet til 12kV.

Tilknyting av småkraftverk Det er planar om bygging av nye kraftverk i Lånefjord-området i Balestrand. Det er ikkje kapasitet i eksisterande distribusjonsnett til å ta i Figur 41 Nettilknyting av ny vasskraft i Lånefjorden mot produksjonen frå dei nye kraftverka, p.g.a. stor avstand til dagens transformatorstasjon. Det er difor vurdert ulike alternativ for tilknyting gjennom tunnelen til Høyanger.

Det er vurdert fleire alternative løysingar som skal ta høgde for produksjonen frå desse kraftverka. Mellom anna overføring på 22kV nivå frå kraftverka (22,8MW) til ny sentralnettstasjon i Høyanger.

Reduksjon i planlagd ny produksjon gjer det meir aktuelt med nedtransformering til lokalt 12kV nivå i Høyanger og innmating mot eksisterande stasjon der. Ei samordning av produksjonstilknyting og andre behov i lokalt distribusjonsnett er under utgreiing.

Side 35 av 35