Side 1 Av 35 Regional Kraftsystemutgreiing for Sogn Og Fjordane 2018 - Hovudrapport
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport Side 1 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport INNLEIING Føremål Målet for denne kraftsystemutgreiinga er å medverke til ei koordinert og samfunnsrasjonell utbygging av regional- og sentralnettet i Sogn og Fjordane. Den skal beskrive dagens kraftsystem og framtidige overføringstilhøve. SFE Nett AS er utpeika av NVE som ansvarleg for dette utgreiingsarbeidet. Utgreiinga er ingen bindande plan, men vil utgjere er del av grunnlaget for konsesjonshandsaming av tiltak i kraftsystemet. Arbeidet med kraftsystemutgreiing er eit kontinuerleg arbeid og utgreiinga vert revidert anna kvart år. Hovudrapporten er eit offentleg dokument som skal samanfatte arbeidet og presentere dei viktigaste konklusjonane med vekt på allmenn interesse. Vi har prøvd å lage hovudrapporten oversiktleg og lettleseleg slik at informasjonen og vert tilgjengeleg utanfor fagmiljøet. Det er og utarbeidd ein meir detaljert grunnlagsrapport. Denne er innretta mot fagmiljøet i bransjen og inneheld sensitiv informasjon om kraftsystemet. Grunnlagsrapporten er difor unnateke offentlegheit jfr. beredskapsforskrifta §6-2 og energilova § 9-3. Hovudtrekk Leveringssikkerhet er alltid det viktigaste omsynet i nettplanlegging, men største utfordringa for nettet i Sogn og Fjordane er den veksande produksjonskapasiteten i området. Særleg fokus har difor vore på utbygging av små og større vasskraftverk samt vindkraft. Tyngda av nødvendige tiltak i nettet vert utløyst av ny produksjon. Omfattande nettutbygging på 50- og 60-talet mefører eit stigande reinvesterings- behov, etter kvart som teknisk levetid for desse anlegga nærmar seg slutten. Dette får aukande påverknad på nettutviklinga i åra framover. Elektrifisering av transportsektoren er ein annan ny faktor i nettutviklinga. Det vi ser i dag er særleg overgang til batteridrift for personbilar og bilferjer. Regionalnettet synest generelt å vere godt rusta for å handtere dette forbruket, men særleg for transformeringkapasiteten til underliggande nett kan det bli nødvendig med tiltak. Side 2 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport INNHALD 1 UTGREIINGSPROSESSEN OG MÅL FOR ARBEIDET......................................4 2 DAGENS KRAFTSYSTEM ............................................................................................5 2.1 Overføringsnett ...............................................................................................................5 2.2 Forbruk............................................................................................................................8 2.3 Produksjon ......................................................................................................................9 3 FRAMTIDIGE OVERFØRINGSTILHØVE.............................................................12 3.1 Forbruk .........................................................................................................................12 3.2 Ny produksjon ...............................................................................................................15 4 NETTUTVIKLING .........................................................................................................18 4.1 Drivkrefter .....................................................................................................................18 4.2 Sentralnettutvikling .......................................................................................................19 4.3 420kV Sogndal - Aurland ...............................................................................................20 4.4 Auka nettkapasitet ut frå Luster og Årdal ......................................................................21 4.5 Ytterlegare nettforsterking «over Sognefjorden» ..........................................................22 4.6 Nettutvikling – Midtre/ Indre Nordfjord ........................................................................23 4.7 Nettutvikling – Midtre/ Ytre Nordfjord ..........................................................................25 4.8 Nettutvikling – Ytre Sogn og Sunnfjord ..........................................................................27 4.9 Nettutvikling – Indre Sogn .............................................................................................31 Side 3 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport 1 UTGREIINGSPROSESSEN OG MÅL FOR ARBEIDET Krav til utgreiingsprosessen er gitt av Dette kapittelet skildrar kort korleis Forskrift om energiutredninger, samt kraftsystemansvarleg har organisert arbeidet gjennom rettleiar frå NVE. med den regionale kraftsystemutgreiinga. Ny utgreiing skal utarbeidast kvart Kraftsystemmøte og samarbeid og med andre år. Den ferdige utgreiinga vert andre anleggs- og områdekonsesjonærar vil lagt fram i eit kraftsystemmøte, der du finne her. m.a. alle anleggs- og område- konsesjonærar i fylket er invitert. Utgreiingsområde Kraftsystemmøtet dannar og oppstart på ny utreiingsperiode og utpeikar eit Utgreiingsområdet er regionalnettet kraftsystemutval for området som skal i Sogn og Fjordane med unntak av hjelpe utgreiingsansvarleg og Gulen og Høyanger sør for handsame kraftsystemutgreiinga før Sognefjorden. den blir utgjeven. Gulen og Høyanger (sør) ligg i BKK Kraftsystemutval for Sogn og Fjordane sitt regionalnettområde. Elkem AS, Bremanger Hans Inge Solberg Luster Energiverk AS Hallgeir Hatlevoll Norsk Hydro ASA Fredrik Kühn SFE Nett AS Torgrim Øvrebø Kristen Skrivarvik Sentralnettet er definert som eige utgreiings- Sognekraft AS Vidar Øvretun område der Statnett er utgreiingsansvarleg, Sunnfjord Energi AS Bjarte Kapstad men det er og omfatta av denne utgreiinga Statnett SF Anders Ballari så langt det er naturleg. Årdal Energi KF Edvard Holsæter Hovudmålsetjinga for utvikling av kraft- Kraftsystemutvalet har minst to møte i systemet i Sogn og Fjordane er at systemet løpet av utgreiingsperioden. skal dekkje framtidige behov for overføring av kraft i og til/ frå fylket, med gode samfunnsrasjonelle løysingar. Fig 1 Nettselskapa i Sogn og Fjordane Figur 1 Utgreiingsområdet Side 4 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport 2 DAGENS KRAFTSYSTEM 2.1 Overføringsnett Regionalnettet i området kan grovt Vi vil i dette kapittelet beskrive status for inndelast i fem delområde. overføringsnettet (transmisjon) på R-nett- nivå og dels for S-nettet, samt forbruk og Nordfjord/indre Jølster: produksjon i området. Ytre Nordfjord er knytt til sentralnettet i den nye trafostasjonen i Ålfoten. Indre Nordfjord har sterkast forbindelse til Skei og Moskog. Sunnfjord/Ytre Sogn: For dette området er Moskog viktigaste sentralnettpunkt. Høyanger: Industristaden Høyanger har eiga tilknyting til 420kV sentralnett, men den gamle 132kV forbindelsen til Moskog er fortsatt i Figur 2 Skjematisk oppbygging av kraftsystemet (kjelde NVE) drift (skal rivast). Sognekraft-området: Dekker kommunane Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal og delar av Luster. Dette har sentralnettilknyting i Hove, Sogndal og Leirdøla. Indre Sogn: Er knytt saman av kraftige sentralnettsamband mellom dei store kraftverkseiningane og har fleire avgrensa og mindre regionalnett knytt til dette. Figur 3 Oversiktskart Sogn og Fjordane Side 5 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport Omfang og alderssamansetjing av overføringslinjer og større kraft- transformatorar i regionalnettet er vist i tabell og figurar under: Luftleidning/kabel i R-nettet Spenningsnivå km Kabel 66kV 4,5 Kabel 66kV Un 145kV - Kabel 132kV 6,4 Sum kabel 10,9 Luftleidning 66kV 452,7 Luftleidning 66kV Un 145kV 102,4 Luftleidning 132kV 154,4 Sum Luftleidning 709,5 Totalt kabel + luftleidning 720,4 Figur 6 Fordeling i R-nettet Tabell 1 Lengde pr. spenningsnivå i R-nettet Som tabell og figurar viser, er overførings - linjene i regionalnettet i all hovudsak luft- leidningar. Jordkabel er berre unntaksvis brukt då gjerne i direkte tilknyting til transformator- stasjonar, men og enkelte forbindelsar i tettbygde strøk. Figur 4 Alderssamansetjing, overføringslinjer i R-nettet Topografien til fylket gjer og at fjordspenn i luft er i hovudsak brukt framfor sjøkabel. Ein relativt stor del av overføringsnettet vart bygd på 1950-60 talet og nærmar seg si tekniske levetid. For krafttransformatorar er gjennomsnitts- alderen klart lågare. Dette heng saman med at forbruks- og produksjonsauke har utløyst behov for auka yting. Figur 5 Aldersfordeling, krafttransformatorar Side 6 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport Driftstilhøve Utfordringar i kraftnettet Forsyningssikkerheit: Utfordringane kraftnettet kan Generelt er regionalnettet i hovudsak generelt delast i to hovudområde: bygd opp med ringstruktur, slik at alternative forsyningsvegar kan nyttast Skaffe sikker forsyning til ved feil i nettet (N-1). forbruket i området, der enkeltfeil Drifta er oftast radiell, slik at omkopling til ikkje skal medføre alvorleg andre forbindelsar må nyttast i feil- forsyningssvikt. Dimensjonerande situasjonar . Forbruksvekst har medført at situasjon vil vere tung-last med kapasiteten på fleire av desse alternative lite tilgjengeleg produksjon. forsyningsvegane vil vere høgt utnytta, ved feil i tunglast. Skaffe tilstrekkeleg overførings- kapasitet for produksjonen i Både Førde, Florø og Sognekraft-området området. Dimensjonerande har nyleg fått styrka leverings- situasjonar vil ofte vere lågast sikkerheita.