Fylkes- Og Kommunal Vegliste 2013

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Fylkes- Og Kommunal Vegliste 2013 Vegliste 2013 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGAR Hordaland GRATIS Telefon til Statens vegvesen Kontor/Stasjon Fylker/Adm.omr. Telefon Regionvegkontor, Region Vest Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland 02030 Bergen distriktskontor Bergen og Nordhordland trafikkstasjonar 02030 Voss og Hardanger distriktskontor Voss, Stord og Odda trafikkstasjonar 02030 Bergen trafikkstasjon 02030 Nordhordland trafikkstasjon 02030 Voss trafikkstasjon 02030 Stord trafikkstasjon 02030 Odda trafikkstasjon 02030 Telefon og webside til kommunar i Hordaland Kommunar i Hordaland Sentralbord Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Bergen 55 56 62 00 www.bergen.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Fjell 56 32 64 00 www.fjell.kommune.no Fusa 56 58 01 00 www.fusa.kommune.no Granvin 56 52 40 00 www.granvin.kommune.no Jondal 53 66 95 00 www.jondal.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Lindås 56 37 50 00 www.lindas.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Meland 56 17 10 00 www.meland.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Odda 53 65 40 00 www.odda.kommune.no Os 56 57 50 00 www.os.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Radøy 56 34 90 00 www.radoy.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Sund 56 32 75 00 www.sund.kommune.no Sveio 53 74 80 00 www.sveio.kommune.no Tysnes 53 43 70 00 www.tysnes.kommune.no Ullensvang 53 67 15 00 www.ullensvang.kommune.no Ulvik 56 52 70 00 www.ulvik.kommune.no Vaksdal 56 59 44 00 www.vaksdal.kommune.no Voss 56 51 94 00 www.voss.kommune.no Øygarden 56 38 20 00 www.oygarden.kommune.no Dispensasjonar: Søknad sendes på Vegsak: www.vegvesen.no (Vegsak–Informasjon på tlf. 992 68 100) Telefonnr.: 907 07 125 (Bergen) 02030 (Sentralbord) Vegliste: Opplysningar om veg- og kjøreforhold: Telefonnr.: 992 68 100 VEGTRAFIKKSENTRALEN: TLF. 175 Vegliste for fylkes- og kommunale vegar i Hordaland Lista inneheld opplysningar om veglengde, tillatt bruksklasse, aksellast i teleløysinga, maksimal totalvekt (tonn) og største tillatt vogntoglengde (m). Vedkomande dispensasjonar Særskilt dispensasjon, for kjøring med «spesialkjøretøy» eller ved transport av udeleleg last når vekt og/eller dimensjonar er større enn det som er tillatt for vanleg transport, kan ein få ved og søkja til vegstyresmaktene. For kjøring med eitt kolli udeleleg last med større breidde og/eller lengde der vekta er innafor det tillatte for vanleg transport, gjeld særskilte reglar: Reglane for dette finn ein i Vegdirektoratet sitt hefte «Vegliste - Riksvegar - Dispensasjonsbestemmelser for spesialtransporter vedlegg 2 (ei forskrift). Denne forskrifta er vedlegg 2 til «Forskrift om bruk av kjøretøy». Kva for fylkesvegar i Hordaland vedlegg 2-regelverket gjeld for, finn ein i veglista under kolonne ”Veggruppe for spesialtransport” og er merka med A eller B. Er det i kolonne angjeve ”IKKE” skal det alltid søkjast til distriktskontoret om dispensasjon. For gjeldande retningslinjer om vekter og dimensjonar, viser vi til Vegdirektoratet sitt hefte «Vegliste - Riksvegar» vedlegg 1 og 2. Desse forskriftene er vedlegg til «Forskrift om bruk av kjøretøy» Tømmertransport Tømmertransport med motorvogn og slepvogn kan verta utført med 22 m vogntoglengde på dei vegane som er oppført med 22,0 m i veglister for fylkes- og kommunale vegar. For transport av tømmer på vogntog innretta for transport av tømmer mellom 21,5 og 22 meter med minst 7 akslar etter første ledd, vert det tillate ei totalvekt på 56 tonn på veg der det er angitt i riksveglista pkt. 8 og i veglister for fylkes- og kommunale vegar. Dette gjeld ikkje for vogntog innretta for transport av tømmer som er kortare enn 21,50 meter utan last og ved transport av returgods. Føresetnad og krav til kjøretøy, virke som omfattast av ordninga, krav til returgods, samt målereglar går fram av punkt 7 i vegliste for riksvegar. Desse gjeld og for transport på fylkes- og kommunale vegar. 1 FORSKRIFT OM TILLATTE VEKTER OG DIMENSJONAR FOR KJØRETØY PÅ FYLKES- OG KOMMUNALE VEGAR I HORDALAND FYLKE (Vegliste for Hordaland fylke) Fastsett av regionvegsjefen i Region vest 28. juni 2013 med heimel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 13, og Samferdselsdepartementets delegeringsvedtak av 24. november 1980, jfr. Vegdirektoratets forskrift av 25. januar 1990 om bruk av kjøretøy § 5-2 nr. 2 bokstav a. TEK TIL OG GJELDA: Denne forskrift tek til og gjelda frå 26. juli 2013. Frå same dato vert tidlegare forskrift av 30. april 2013, FOR 2013.03.26 nr. 439 oppheva. 2 Hordaland fylke Innhald: Primære fylkesvegar (tidlegare riksvegar) .................................................................................................... 4 Askøy kommune ............................................................................................................................................... 8 Austevoll kommune ....................................................................................................................................... 13 Austrheim kommune ..................................................................................................................................... 16 Bergen kommune ........................................................................................................................................... 18 Bømlo kommune ............................................................................................................................................ 30 Eidfjord kommune ......................................................................................................................................... 32 Etne kommune ............................................................................................................................................... 34 Fedje kommune .............................................................................................................................................. 36 Fitjar kommune ............................................................................................................................................. 38 Fjell kommune ................................................................................................................................................ 41 Fusa kommune ............................................................................................................................................... 43 Granvin kommune ......................................................................................................................................... 46 Jondal kommune ............................................................................................................................................ 48 Kvam kommune ............................................................................................................................................. 50 Kvinnherad kommune ................................................................................................................................... 54 Lindås kommune ............................................................................................................................................ 60 Masfjorden kommune ................................................................................................................................... 71 Meland kommune .......................................................................................................................................... 73 Modalen kommune ........................................................................................................................................ 75 Odda kommune .............................................................................................................................................. 77 Os kommune ................................................................................................................................................... 81 Osterøy kommune .......................................................................................................................................... 83 Radøy kommune ............................................................................................................................................ 85 Samnanger kommune .................................................................................................................................... 88 Stord kommune .............................................................................................................................................. 90 Sund kommune............................................................................................................................................... 92 Sveio kommune .............................................................................................................................................. 94 Tysnes kommune ............................................................................................................................................ 96 Ullensvang kommune..................................................................................................................................... 98 Ulvik kommune
Recommended publications
  • Regional Transportplan Hordaland 2018-2029
    Vedtatt i fylkestinget juni 2017 Regional transportplan Hordaland 2018-2029 Forord Hordaland fylkeskommune har vedteke sin andre regionale transportplan (RTP). RTP er eit politisk styringsdokument og verktøy som skal sikre ein føreseieleg og heilskapleg samferdselspolitikk. Planen tek utgangspunkt i nasjonale og regionale føringar. Denne nye utgåva av RTP 2018 - 2029 har ein målstruktur med vekt på korleis klimagassutslepp frå transportsektoren kan reduserast. Dette samsvarer med fokusområda i «Areal- og Transportplan for Bergensområdet 2017-2028» (ATP) og målsettinga med «Byvekstavtalen for Bergen» som vart forhandla fram i mai 2017. Byvekstavtalen og Regional areal- og transportplan for Bergensområdet, er saman med RTP sentrale styringsdokument i arbeidet med miljøvennleg utvikling av Bergen og omliggande tettstader. For å lukkast må sentrale planer og avtaler stø opp om kvarandre og ta utgangspunkt i ei felles målsetting om nullvekst i biltrafikken. RTP sine strategiar og tiltak viser at Hordaland fylkeskommune tek klima- utfordringane på alvor og viser vilje til målretta satsing for utsleppskutt i transportsektoren i fylket. Det er ressurskrevjande å gje vegvedlikehald tilstrekkeleg prioritet, og difor er utbetring av fylkesvegnettet via stor merk- semd i RTP. Hordaland har eit ca 3000 km langt fylkesvegnett som mellom anna består av ei rekke eldre bruer og tunellar, samt ferjekaier. Fleire vegstrekningar har i dag ein standard som skapar utfordringar for trafikkavviklinga i dag og i tida framover. I tillegg er krava til trafikktryggleik skjerpa. Difor er det eit viktige prinsipp i RTP at utbetringar av eksisterande vegnett skal prioriterast framfor nye vegprosjekt, og at det ved utbetringar vert lagt opp til nøktern standard. For å styre prioriteringane på ein god måte vert det utarbeid eit investeringsprogram for fylkesvegnettet som skal ha tett kopling til årlege budsjett og fireårig økonomiplan.
    [Show full text]
  • Kulturminnegrunnlag
    KULTURMINNEGRUNNLAG for Forvaltningsplan for Byfjellene Sør Smøråsfjellet, Stendafjellet og Fanafjellet Byantikvaren 2006 Byrådsavdeling for Byutvikling Bergen kommune Kulturminnegrunnlag for Byfjellene Sør 2006 FORORD For forvaltningsplan for Byfjellene Sør Smøråsfjellet, Stendafjellet og Fanafjellet Det foreliggende kulturminnegrunnlaget er en del av Byantikvarens arbeid med å kartfeste og sikre informasjon og kunnskap om det historiske kulturlandskapet i Bergen kommune. Kulturminnegrunnlaget er utarbeidet i forbindelse med forvaltningsplan for Byfjellene, og er ment å gi en sammenfatning av kulturminneverdiene i området. Kulturminnegrunnlagene ser generelt på hovedstrukturene i et område, og fokuserer i mindre grad på enkeltobjekter. For de fleste planer og konsekvensutredninger vil de foreligge et tilsvarende kulturminnegrunnlag med lik disposisjon og innholdsrekkefølge. Kulturminnegrunnlagene utarbeidet av Byantikvaren, Byrådsavdeling for Byutvikling, benyttes som underlagsmateriale for videre planarbeid. Det skal også ligge som vedlegg til disse planene frem til politisk behandling, og vil inngå som grunnlagsmateriale for senere saksbehandling innen planområdet. Byantikvaren benytter kulturminnegrunnlagene som underlag for kulturminneplanlegging og saksbehandling knyttet til vern av kulturminner og kulturmiljø. I dette kulturminnegrunnlaget er det i hovedsak fjellområdene som beskrives. Her har det vært en kraftig gjengroing som skyldes at skoggrensen kryper høyere, men også manglende uthogging. Derfor er mange av kulturminnestrukturene ikke lenger synlige og heller ikke registrert. Samtidig er det i fjellområdene relativt få spor etter menneskelig aktivitet, men likevel finnes der noen historiefortellende strukturer. Dette er ulike kulturminnestrukturer og spor etter menneskelig aktivitet som er avsatt i området, og som er med på å beskrive og forstå ulik bruk gjennom tidene. Disse sporene er en kilde til kunnskap og opplevelse, og er dermed med på å gi området en økt bruksverdi.
    [Show full text]
  • Vegliste Desember 2020
    Vegliste 2020 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar Desember 2020 Vestland www.vegvesen.no/veglister Foto: Torbjørn Braset Adm.område / telefon / heimeside: Adm.område Telefon Heimeside Vestland fylkeskommune 05557 www.vlfk.no Alver 56 37 50 00 www.alver.kommune.no Askvoll 57 73 07 00 www.askvoll.kommune.no Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Aurland 57 63 29 00 www.aurland.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Bergen 55 56 55 56 www.bergen.kommune.no| Bjørnafjorden 56 57 50 00 www.bjornafjorden.kommune.no Bremanger 57 79 63 00 www.bremanger.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Fjaler 57 73 80 00 www.fjaler.kommune.no Gulen 57 78 20 00 www.gulen.kommune.no Gloppen 57 88 38 00 www.gloppen.kommune.no Hyllestad 57 78 95 00 www.hyllestad.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Luster 57 68 55 00 www.luster.kommune.no Lærdal 57 64 12 00 www.laerdal.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Sogndal 57 62 96 00 https://www.sogndal.kommune.no Solund 57 78 62 00 www.solund.kommune.no Stad 57 88 58 00 www.stad2020.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Stryn 57 87 47 00 www.stryn.kommune.no Sunnfjord
    [Show full text]
  • Mastergradsoppgave HIS 350 Jostein
    NEDBYGGING OG NEDLEGGING I TEKSTILINDUSTRIEN PÅ VESTLANDET Arne fabrikker og Salhus Tricotagefabrik MASTEROPPGAVE I HISTORIE AHKR høstsemester 2009 Jostein Knutsen studentnummer 125947 Innholdsfortegnelse Forord ………………………………………………………………………………. s. 3 Kapittel 1. Innledning, problemstilling og kildemateriale…………………………….s. 4 DEL 1. Mot større enheter: 1960-1972 Kapittel 2. Lokal tekstilindustri i møte med et globalt marked………………………s.16 Kapittel 3. Arne Fabrikker og Norionfusjonen……………………………………….s. 26 Kapittel 4. På terskelen til en ny tid………………………………………………….s. 43 DEL 2. Fra Optimisme til pessimisme: 1973-1979 Kapittel 5. Fusjoner, en blindvei? ……………………………………………………s.52 Kapittel 6. Opp og ned i Salhus på 1970-tallet………………………………………..s.69 Kapittel 7. En garanti til besvær……………………………………………………….s.75 DEL 3 Fra industristeder til forsteder 1980- 1989 Kapittel 8. Salhus og Ytre Arne 1985………………………………………………..s.93 Kapittel 9. Industristeder blir forsteder……………………………………………….s.106 Kapittel 10. Omstilt, rasjonalisert på veg mot stupet………………………………….s. 110 Kapittel 11. Ny krise og nedlegging 1986-1989………………………………..….….s.119 Oppsummering og konklusjon…………………………………………………………s.125 English summary…………………………………………………………………….....s.128 Litteraturliste…………………………………………………………………………....s.129 Offentlige dokumenter og kilder ……………………………………………………..s. 130 Aktuelle internettadresser ……………………………………………………………..s. 131 2 Forord Jeg arbeidet tidligere med formidling og dokumentasjon ved Norsk Trikotasjemuseum i Salhus, der ett spørsmål som gikk igjen fra ulike typer publikum var hvorfor Salhus Tricotagefabrik var blitt lagt ned og hva det var som førte til nedbyggingen av tekstilindustrien på Vestlandet. Til tider kunne dette innebære at det oppstod forklaringsproblemer både overfor meg selv og publikum. Dette ledet noen ganger til interessante diskusjoner. Jeg har under arbeidet med den oppgaven hatt dette i tankene og har forsøkt å gjøre det hele så forståelig som mulig.
    [Show full text]
  • Varsel Om Oppstart Av Detaljreguleringsplan Rindabotn Sogndal Kommune
    Jf. adresseliste Dykkar ref.: Vår ref.: Dato: 5197932/brev_Melding om oppstart av planarbeid_amg.docx 2019-12-18 Varsel om oppstart av Detaljreguleringsplan Rindabotn Sogndal kommune Det vert med dette varsla om igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan Rindabotn, jf. §§ 12-3 og 12-8 i plan- og bygningslova. Planarbeidet femnar om eigedomane 19, bnr. 1 og 218 samt gnr. 64, bnr. 5 og 482. Planområdet er synt på vedlagt kart (vedlegg 3). I kommuneplanen er området sett av til kombinert føremål bygg og anlegg med krav om reguleringsplan. Området grensar til og overlappar delvis fleire vedtekne reguleringsplanar. Desse ligg det informasjon om på kommunekart.com. Norconsult AS gjennomfører planarbeidet for Sognefjorden Utvikling AS. Formålet med planarbeidet er å legge rammene for utvikling av fyrste byggesteg av Sogndal Fjellandsby der planen skal legge til rette for etablering av servicefunksjonar, fritids- og turistareal med eit bruksareal eks. parkering på opp mot 30.000 m2 og minst 400 – 500 offentleg tilgjengelege parkeringsplassar. Planarbeidet er vurdert til ikkje å verte fanga opp av verkeområdet til forskrifta om konsekvensutgreiingar. Informasjon om planarbeidet er lagt ut på kommunen si internettadresse: http://www.sogndal.kommune.no, under kunngjeringar. Notat frå møte med kommunen, utviklingskonsept og notat med vurdering av planarbeidet opp mot verkeområdet til forskrifta om konsekvensutgreiingar er lagt ut på heimesida til kommunen. Arbeidet er i oppstartsfasen. Vi er i gang med å registrere og samle inn opplysningar
    [Show full text]
  • Bergen Har Blitt Bygget På Historiske Jordbruksområder. Spørsmålet Er
    66 // DEBATT BERGENS TIDENDE LØRDAG 10. MARS 2018 FAKTA De gamle gårdsbrukene n Noen av jordbruks arealene som nå ligger under Bergen by ble dyrket opp for flere tusen år siden. Selve navnet Bergen stammer fra gårds- navnet Bergawinjò. n Boligbebyggelsen på Årstad med universitetet og Haukeland sykehus er bygget på områdene til den viktige kongsgården Alrekstad. n I Sandviken lå to gamle middelaldergårder: Bø og Hofuðit som omtales fra 1300-tallet. n Bor du i Eidsvåg, Tertnes MØLLENDAL: Øvre Møllendal gård, eid av slekten Hagelsten. Ble i 1868 KALVEDALEN: Parti fra Kalvedalen ved Bergen. eller Åstveit ligger huset ditt solgt til Bergen kommune som anla Møllendal kirkegård der. FOTO: KNUD KNUDSEN, UNIVERSITETSBIBLIOTEKET kanskje på en av engene FOTO: MARCUS SELMER, UNIVERSITETSBIBLIOTEKET eller beitene til den gamle storgården Eid som omfattet Selvik, Jordal og strand- linjen til Danmarksneset samt brukene Åstveit og Tertnes. n På begge sider av Fana- fjorden ligger det gårder med aner tilbake til før 800-tallet. Gårdsnavn som Nattland, Flesland, Birkeland og Grimstad er gamle navn. n Fyllingsdalen ble kjøpt av Bergen kommune i 1955. I Fyllingsdalen lå det gårder med røtter tilbake til 400 e.Kr. Sælen var den eldste. n Eller kanskje du bor på en av de mange myrene som ble dyrket opp i Fana på 1700-1800 tallet? Antagelig kommer ordet Fana av det gamle ordet «fen» som betyr myr. n Fyllingsdalen ble kjøpt KRONSTAD: Utsikt mot Bergen fra Kronstad. MOT BERGEN: Utsikt fra Markusplassen mot Store Lungegårdsvannet. av Bergen kommune i 1955. FOTO: KNUD KNUDSEN, UNIVERSITETSBIBLIOTEKET FOTO: MARCUS SELMER, UNIVERSITETSBIBLIOTEKET De gamle gårdsbrukene ble bebygget med høyblokker.
    [Show full text]
  • Bilag 05 Bekkeinntak
    GATENAVN FORKLARING BYDEL FANAHAMMEREN Bekkeinntak m/rist FANA FANAHAMMEREN Bekkeinntak FANA SKJOLDSTØLEN Bekkeinntak FANA PARADISSTRANDEN Bekkeinntak FANA NYBØVEIEN Bekkeinntak FANA NYBØVEIEN V/NR 7 Bekkeinntak Fana HJORTEVEIEN Bekkeinntak m/rist FANA G/S KIRKEVEIEN - CONRAD MOHRSBekkeinntak VEI m/rist FANA KIRKEVEIEN Bekkeinntak FANA G/S SLÅTTHAUGVEIEN-N.SMØRÅSFLATENBekkeinntak FANA G/S SLÅTTHAUGVEIEN-N.SMØRÅSFLATENBekkeinntak FANA G/S ØVSTTUNVEGEN _ SOLÅSENBekkeinntak FANA LILLETVEITVEIEN Bekkeinntak m/rist FANA ØVRE SÆDALSVEIEN Bekkeinntak FANA SANDALSRINGEN G/S Bekkeinntak m/rist FANA SANDALSRINGEN G/S Bekkeinntak m/rist FANA SÆDALSSVINGENE Bekkeinntak m/rist FANA SMØRÅSVEIEN Bekkeinntak FANA BJØRNEVEIEN Bekkeinntak FANA SÆTERVEIEN Bekkeinntak FANA NEDRE SMØRÅSVEIEN Bekkeinntak FANA BIRKELANDSBOTN Bekkeinntak FANA BJØLLEBOTN Bekkeinntak FANA DYNGELANDSVEIEN Bekkeinntak FANA DYNGELANDSVEIEN Stikkrenne FANA DYNGELANDSVEIEN Stikkrenne FANA DYNGELANDSVEIEN Stikkrenne FANA DYNGELANDSVEIEN Stikkrenne FANA DYNGELANDSVEIEN Stikkrenne FANA DYNGELANDSVEIEN Bekkeinntak FANA DYNGELANDSVEIEN Rist FANA DYNGELANDSVEIEN Rist FANA DYNGELANDSVEIEN Stikkrenne FANA DYNGELANDSVEIEN Stikkrenne FANA DYNGELANDSVEIEN Stikkrenne FANA DYNGELANDSVEIEN Stikkrenne FANA DYNGELANDSVEIEN Stikkrenne FANA DYNGELANDSVEIEN Stikkrenne FANA DYNGELANDSVEIEN Rist FANA DYNGELANDSVEIEN Rist FANA DYNGELANDSVEIEN Stikkrenne FANA DYNGELANDSVEIEN Stikkrenne FANA DYNGELANDSVEIEN Stikkrenne FANA DYNGELANDSVEIEN Stikkrenne FANA DYNGELANDSVEIEN Rist FANA DYNGELANDSVEIEN Rist FANA
    [Show full text]
  • Gatetabellen Plan- Og Byningsetaten 02.09.2019 Gatenavn Gatekode
    Gatetabellen Plan- og byningsetaten 02.09.2019 Gatenavn Gatekode Bydel Merknader Ny gate år Endret skrivemåte år Aad Gjelles gate 16640BERGENHUS Abels gate 10010BERGENHUS Absalon Beyers gate 10020BERGENHUS Adolph Bergs vei 10030ÅRSTAD Agnes Mowinckels gate 16826BERGENHUS 1996 Akslabakken 33881YTREBYGDA Alf Bondes veg 21005ARNA Alfred Offerdals vei 41000LAKSEVÅG Allébakken 31010FANA Alléen 41020LAKSEVÅG Allégaten 10040BERGENHUS Allehelgens gate 10045BERGENHUS Allestadhaugen 10050FYLLINGSDALEN Allestadveien 10052FYLLINGSDALEN Almelandsvegen 33928FANA Almåsdalen 51892ÅSANE Almåsgrenda 51979ÅSANE Almåshaugane 51891ÅSANE Almåslia 51940ÅSANE Almåsrinden 51968ÅSANE Almåsvegen 51893ÅSANE Altonagaten 16779BERGENHUS Alvehaugen 42353LAKSEVÅG Alvøens skolevei 42365LAKSEVÅG 1994 Alvøveien 42363LAKSEVÅG Amalie Skrams vei 10060BERGENHUS Ambrosia Tønnesens plass 16811ÅRSTAD 1994 Andreas Gjellesviks veg 21010ARNA Ankervegen 31030FANA 1999 og 2005 Apeltunhaugene 34039FANA 2000 Apeltunlien 34038FANA 2000 Apeltunvegen 31040FANA 1999 og 2005 Apotekarvegen 21020ARNA Arbeiderboligen 16844BERGENHUS 2002 Arbeidergaten 10070BERGENHUS 2002 Arbeiderplassen 16845BERGENHUS 2002 Arbeidersmauet 10080BERGENHUS Arhaugen 21030ARNA Armauer Hansens vei 10090ÅRSTAD Arnadalsflaten 21587ARNA 2005 Arnatveitlia 21536ARNA Arnatveitvegen 21552ARNA Arnavegen 51894ARNA Arne Abrahamsens vei 41030LAKSEVÅG Arne Garborgs gate 10100ÅRSTAD Arnoldus Reimers' gate 10110ÅRSTAD Asbjørnsens gate 10120ÅRSTAD Askeladdveien 10130FYLLINGSDALEN Askøyveien 42357LAKSEVÅG Astrups vei 10140ÅRSTAD Asylplassen
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2006.095
    NGU Rapport 2006.095 Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 2 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2006.095 Gradering: Åpen Tittel: Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 2 Forfatter: Oppdragsgiver: Kari Sletten, Knut Stalsberg, Bjørn Bergstrøm, Bergen kommune, NGU Bjørn A. Follestad, Harald Sveian, Marc H. Derron Fylke: Kommune: Hordaland Bergen Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Bergen 1115 I Bergen, 1215 IV Samnanger, 1116 II Sæbø Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 137 Pris: kr 1230,- Kartvedlegg: 8 Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 1. april -21. oktober 2006 22.12.06 3139.00 Sammendrag: Bergen kommune skal utføre en ROS-analyse der skredfarevurdering av bebygde og planlagt bebygde områder skal inngå. Norges geologiske undersøkelse har laget et forslag til hvordan denne delen av ROS- analysen bør gjennomføres. Forslaget består av et prosjekt delt i tre faser: Fase I: Grovkartlegging. Påvisning av områder med potensiell skredfare, Fase II: Detaljkartlegging og vurdering av farenivå i de områder som ble pekt ut i Fase I. Fase III: Forvalting av resultatene fra Fase II. Her rapporteres Fase I for et område av Bergen kommune som omfatter alle bebygde og planlagt bebygde områder som ikke er blitt rapportert gjennom NGU rapport 2005.088 (pilotprosjektet) og NGU rapport 2006.043 (Delrapport 1). Erfaringsmessig er skråninger brattere enn 27-30o generelt skredutsatte. Ved hjelp av helningsanalyser på digitalt kartgrunnlag ble områder som er brattere enn 27° plukket ut. Der disse ligger i nærheten av bebygde eller planlagt bebygde områder ble det foretatt befaringer i felt.
    [Show full text]
  • Vegliste 2006
    GRATIS Vegliste 2006 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Hordaland Statens vegvesen TELEFONAR OG TELEFAKSAR - STATENS VEGVESEN Kontor/Stasjon Fylker/Adm.omr./ Telefon Telefaks Kommunar Regionvegkontor, Sogn og Fjordane, 81 54 40 10 57 65 59 86 Region Vest Hordaland og Rogaland Bergen distriktskontor Bergen og 81 54 40 10 55 16 87 15 Nordhordland trafikkstasjonar Voss og Hardanger Voss og Odda 81 54 40 10 56 52 02 60 distriktskontor trafikkstasjonar Bergen trafikkstasjon 81 54 40 10 55 16 17 60 Nordhordland 81 54 40 10 56 34 29 17 trafikkstasjon Voss trafikkstasjon 81 54 40 10 56 52 02 60 Odda trafikkstasjon 81 54 40 10 53 64 30 30 KOMMUNAR I HORDALAND Kommune Telefon Telefaks Kommune Telefon Telefaks Askøy 56 15 80 00 56 15 83 90 Meland 56 17 40 00 56 17 40 01 Austevoll 55 08 10 00 55 08 10 01 Modalen 56 59 90 00 56 59 90 01 Austrheim 56 16 20 00 56 16 20 01 Odda 53 65 40 00 53 65 40 51 Bergen 55 56 62 00 55 56 93 60 Os 56 57 50 00 56 57 50 01 Bømlo 53 42 30 00 53 42 30 01 Osterøy 56 19 21 00 56 19 21 01 Eidfjord 53 67 35 00 53 67 35 75 Radøy 56 34 90 00 56 34 90 01 Etne 53 75 80 00 53 75 80 01 Samnanger 56 58 74 00 56 58 74 01 Fedje 56 16 51 00 56 16 51 19 Stord 53 49 66 00 53 49 66 01 Fitjar 53 45 85 00 53 45 85 01 Sund 56 32 75 00 56 32 75 01 Fjell 56 32 64 00 56 32 65 00 Sveio 53 74 80 00 53 74 80 01 Fusa 56 58 01 00 56 58 01 02 Tysnes 53 43 70 00 53 43 70 11 Granvin 56 52 40 00 56 52 40 01 Ullensvang 53 67 15 00 53 67 15 01 Jondal 53 66 95 00 53 66 95 10 Ulvik 56 52 70 00 56 52 70 01 Kvam 56 55 30 00 56 55 30 01 Vaksdal 56 59 44 00 56 59
    [Show full text]
  • Senterstruktur- Og Handelsanalyse for Bergensområdet
    Hordaland fylkeskommune Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet Utgave: 2 Dato: 2014-11-28 Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Hordaland fylkeskommune Rapporttittel: Handelsanalyse for Bergensområdet Utgave/dato: 2 / 2014-11-28 - Lagringsnavn senterstruktur for bergensområdet revidert rapport Oppdrag: 534022 – Handelsanalyse for Bergensområdet Oppdragsbeskrivelse: Senterstruktur- og handelsanalyse Oppdragsleder: Øyvind Dalen Fag: Analyse og utredning Tema Samordnet areal og transportplanlegging Leveranse: Analyse Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS www.asplanviak.no Hordaland fylkeskommune Asplan Viak AS Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Hordaland fylkeskommune for å utarbeide en senterstruktur- og handelsanalyse i forbindelse med arbeidet med regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Planen skal blant annet gi retningslinjer for lokalisering av handel og tjenester i området. Hans-Christian Engum har vært Hordaland fylkeskommunes kontaktperson for oppdraget. Øyvind Sundfjord har vært Asplan Viaks oppdragsleder for arbeidet med regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Øyvind Dalen har vært fagansvarlig for deltema senterstruktur og har hatt ansvar for utarbeidelsen av handelsanalysen. Kristen Fjeldstad, Faste Lynum og Trygve Andresen har også deltatt i arbeidet. Oslo, 28.11.2014 Øyvind Dalen Oppdragsleder Kvalitetssikrer Hordaland fylkeskommune Asplan Viak AS Senterstruktur-
    [Show full text]
  • Folketelling 1960 Hefte I
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 108 FOLKETELLING 1960 HEFTE I Folkemengde og areal etter administrative inndelinger Tettbygde strøk i herredene Bebodde øyer Population Census 1960 Volume I Population and Area by Administrative Divisions Densely Populated Areas in Rural Municipalities Inhabited Islands STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1963 Tidligere utkommet Folketellingen 1960: Markedstall. Folketellingen 1950: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hus- samlinger i herredene. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Kiket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje Folkemengden etter hovedyrket i de enkelte kommuner og fylker. Fjerde Oversikt over yrkesstatistikken. Detalj oppgaver for riket. Femte Barnetallet i norske ekteskap. Sjette Personer 15 år og mer etter utdanning. Sjuende Trossamfunn. Åttende Personer født i utlandet. — Fremmede statsborgere. — Bruken av samisk og kvensk. Niende » Husholdningenes sammensetning. Tiende » Boligstatistikk. Population census 1960: Market data. Population census 1950: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second » Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third » Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Fourth » A survey of statistics on occupation. Detailed figures for the whole country. Fifth » Fertility of marriages. Sixth » Persons 15 years of age or more by education. Seventh » Religious denominations. Eighth » Persons born abroad. — Aliens living in Norway. — Use of Lappish and Quainish. Ninth » Composition of households. Tenth » Housing statistics. Forord Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut hefte I med resultater fra Folke- tellingen 1. november 1960.
    [Show full text]