Sigrid Undset – Krigen Og Årene I Amerika A
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
NAVNET BJERKEBÆK SVERRE MØRKHAGEN Sigrid Undset – krigen og årene i Amerika A Bjerkebæk) vil demonstrere sin sanne nasjo- Dette trenger selvsagt ikke å bety at Sigrid morgentimene 9. april 1940 befant en ameri- hjem om tyskernes aggresjon og militære opp- nalitet og samtidig bruker riksmål, ender nem- Undset identifiserte seg med danselæreren fra I kansk journalist seg i Oslo sentrum. Navnet bygning, det gjorde han senere også i bokform. lig i komedien med å være for norske, hevder Drammen eller med det «modstræverske» kol- hans var Leland Stowe, og oppdragsgiverne i Det var altså en erfaren journalist som var Garborg, og forklarer: lektivet Garborg harsellerte over i sitt språkpo- USA var Chicago Daily News og New York Post. vitne til tyskernes innmarsj i Oslo 9. april. Nå litiske kampskrift. Intet tydet på at hun anså seg Stowe var ingen hvem som helst i journalis- var han kommet direkte til Norge fra Finland, At være «for» norsk vil sige: udtrykkeligen selv som en «komisk Typus». Hun danset neppe tikken, og det skapte problemer for nordmenns der han hadde fulgt den finske motstanden un- og specielt at udhæve sig som norsk, skjønt – heller norsk Fjelddands. renommé i krigens første fase. Allerede i 1926 der vinterkrigen mot russerne. For Stowe ble eller fordi – man, paa Grund af det fremme- hadde han fått jobb som Paris-korrespondent for kontrasten særlig grell da han så de tyske mi- de Sprog, ikke naturligt og umiddelbart kan New York Tribune, og i 1930 var han blitt til- litære troppene komme marsjerende oppover være det. Det er Provincialiteten, der aande- Kilder delt Pulitzer Price for sin dekning av krigserstat- Karl Johan til feiende, medbragt hornmusikk. ligt gjør Oprør. Der er heri noget Unaturligt; Anker, Øyvind 1956a. Kristiania Norske Theaters repertoire ningssaken etter første verdenskrig. I 1933 hadde Norske politifolk opptrådte som deres orden- sat paa Spidsen bliver det latterligt. Derfor 1852–1863 Stowe reist i Tyskland, og han skrev advarende svern, og langs fortauene sto vanlige, sivile nord- opfattes ogsaa Bjerkebæk som en komisk Anker, Øyvind 1956b. Christiania Theater’s repertoire 1827– Typus, og derfor har ordet «norsk» her i 99 : fulstendig registrant over forestillinger, forfattere, oversettere og komponister : sesongregistre Norge faaet en næsten fordæktig [dvs. mis- Anonym 1859.«Theatret». Morgenbladet 11. september 1859 tenkelig] Klang (Garborg 1877, s. 93). nr. 250 Ansteinsson, Eli 1968. Teater i Norge : dansk scenekunst For Garborg var altså «Bjerkebæk» en negativ 1813–1863 samlebetegnelse på alle som benyttet seg av riks- Bøgh, Erik [1858]. En Caprice : et dramatisk Divertissement; med Sang og Dands og et Forspil mål i skrift og tale. De var ikke ekte nordmenn. Garborg, Arne 1877. Den ny-norske Sprog- og Over førti år etter Bjerkebæks siste trinn Nationalitetsbevægelse : Et Forsøg paa en omfattende over scenen bidrog Sigrid Undset mer enn noen Redegjørelse, formet som polemiske Sendebreve til annen til å gi drammenseren og danselæreren Modstræverne evig liv. Og kanskje var ikke dette bare et signal Gatland, Jan Olav 2000. Repertoaret ved Det norske Theater til Danmark, slik det har vært vanlig å tro. Med 1850–1863 Hambro, C.J. 1950. De første studenterår : navnevalget kan hun også ha ønsket å markere ungdomserindringer seg som en av Garborgs «Modstrævere» i synet Myhre, Even 1990. Hovedstaden Christiania : fra 1814 til på sammenhengen mellom språk og nasjonali- 1900. tet. I så fall var navnet Bjerkebæk noe mer enn Sivert Langholm, Edgeir Benum, Knut Helle (red.). Oslo bys en godmodig og kjærlig erting av danske slekt- historie, bd. 3 Nielsen, Yngvar 1910. En Christianiaensers Erindringer ninger. Da signaliserer det at Undset ikke bare så Vinje, Aasmund Olavsson Vinje 1970. «Christiania». Dølen på seg selv som norsk, men også at hun betraktet 18. september 1859, nr. 48. sitt eget språk som et naturlig og fullt adekvat ut- Ørjasæter, Tordis 1993. Menneskenes hjerter : Sigrid Undset trykksmiddel for en norsk forfatter. – en livshistorie Bildetekst 24 A 2015 GYMNDENIA 2015 GYMNDENIA A 25 UNDSET-FORELESNINGEN UNDSET-FORELESNINGEN menn og betraktet opptrinnet og musikken med Leland Stowe i disse aprildagene, men visste lite tilforlatelig nysgjerrighet. Ingen foretok seg noe, eller ingenting om ham da. Senere skulle Stowes ingen protesterte – og på Stowe virket alt det- navn oppta mye plass i hennes oppmerksomhet. te uforståelig. Stowe visste like lite som andre hva som hadde foregått på Oscarsborg noen ti- Aprildagene mer i forveien. Vi kjenner Sigrid Undsets historie fra april- Stowe skrev om nordmennenes passive et- dagene. 7. april hadde hun holdt et foredrag i tergivenhet for den tyske invasjonen. Hans før- Studentersamfunnet. Kvelden etter hadde hun ste artikkel bar tittelen «Norwegians in Oslo vært til middag hos sin yngste søster, Signe, Take the Occupation Calmly», og den ble spredt sammen med begge sønnene, og hun hadde til aviser over hele USA. Fordi det var så lite knapt kommet til sengs på Bondeheimen før den sikker informasjon – tyskerne tok kontroll over første flyalarmen gikk. Hun gikk ut av hotellet NRK allerede i morgentimene på invasjonsda- neste morgen til den knatrende lyden av maskin- gen – begynte ryktene å svirre tilsvarende mye geværer fra tyske fly over byen. Senere på dagen omkring i byen, både 9. april og ikke minst dagen kom hun og Hans med på et overfylt tog til etter, Panikkdagen. Spekulasjonene florerte om Lillehammer, mens Anders valgte å bli værende hvordan angrepet hadde vært forberedt. Mange i Oslo – han hadde allerede i flere uker vært med stilte spørsmål rundt den svake mobiliseringen. på å organisere frivillige grupper for militær tre- Hadde NS-medlemmer eller skjulte tyske agen- ning. Innen de kom fram til Bjerkebæk, var kri- ter blant nordmennene bidratt til å lamme det gen et uomgjengelig faktum, og Sigrid Undset norske forsvaret? Snart gikk det rykter om at meldte seg snart til tjeneste for landet – hennes norske soldater i det skjulte hadde sveiset igjen oppgave ble å delta i sensurarbeidet ved postkon- kanonløp i de norske forsvarsanleggene, også på toret på Lillehammer, der hun gikk gjennom tu- Oscarsborg. sen brev hver dag. All post skulle gjennomgås og Slike rykter ble kolportert av Stowe i de på- kontrolleres for meldinger og opplysninger som følgende artiklene hans. Han var til stede un- kunne undergrave forsvaret av landet. Omsider der kamphandlingene i Trøndelag og ble vitne var beredskapen i det offentlige tjenesteappara- til hvor dårlig de britiske soldatene var forberedt tet opparbeidet for den nye situasjonen – så langt på den norske vinteren, de sank i til langt over det i det hele tatt lot seg gjøre på den korte tiden. knærne og virket helt hjelpeløse når de skulle Ingen hadde ventet dette. Tidlig på kvelden ta seg fram til fots i snøen. Inntrykket som ble 8. april hadde Sigrid Undset og søsteren vært stående i den amerikanske offentligheten, var at til stede på et arrangement i Oslo til støtte for Informasjonssoldaten Sigrid Undset på talerstolen. USA 1940-45. Fotograf ukjent. Forelesning, Amerika. nordmennene opptrådte helt uten både evne og Finland. I de norske avisene samme dag var det Foto: Ukjent/Bjerkebæk vilje til forsvar overfor den tyske invasjonen. store oppslag om engelske krenkelser av den nor- Sigrid Undset var i Oslo samtidig med ske nøytraliteten. Og på Bjerkebæk hadde Sigrid 26 A 2015 GYMNDENIA 2015 GYMNDENIA A 27 UNDSET-FORELESNINGEN UNDSET-FORELESNINGEN Undset tre små, finske barn boende, som hun zistenes strafferegime. Hermann Göring skal ha sentant. Uforutseende svenske arrangører klø- ske Petsamo langt inne i Bottenviken. Men det hadde fått unna de krigsherjede områdene de likt dette dårlig – Sigrid Undset var et stort for- net det til så den tyske kransen med hakekors og lot seg ordne først etter intrikate forhandlinger kom fra. Dem fikk hun i første omgang bragt til fatternavn også i Tyskland. den norske kransen med flaggets farger nærmest med tyske myndigheter om skipets immunitet – et sikrere sted i Gausdal og etter hvert tilbake til ble liggende oppå hverandre. I tillegg ble Sigrid og om bord der, i all hemmelighet, var kronprin- familien deres i Finland. Flukten og ukene i Sverige Undset under resten av seremonien stående side sesse Märtha og de norske prinsebarna. I mellomtiden hadde regjeringen og Flukten gikk først nordover i Gudbrandsdalen, om side med representanten for Tyskland, det 20. juli forlot mor og sønn Undset Stockholm Stortingets ledelse også fått organisert seg og men ettersom den norske krigsmotstanden landet som hadde invadert hennes eget og sendt og reiste østover. fattet nødvendige beslutninger, først på Hamar, gang på gang ble brutt ned av tyskerne, måt- hennes sønn i døden knapt to måneder tidlige- senere i Elverum og Trysil og andre steder un- te Sigrid Undset og hennes fluktvenner fort- re. Det var en prøve i selvbeherskelse å gjennom- Sovjetunionen og Japan der flukten – et av sine regjeringsmøter skal de sette etter samme rute som kongen og regjerin- føre denne oppgaven uten å skape forstyrrelse i Sigrid Undset og Hans’ vei til USA ble gjennom ha holdt på Sandbu i Vågå. gen hadde fulgt like før seremonien. Ellers var Stockholm en god opple- Sovjetunionen med Den transsibirske jernba- Sigrid Undset mottok be- – til Nordvestlandet, der- velse i den tragiske situasjonen. Hennes søster nen. Vi har hennes beskrivelser både av flukten skjed om at tyskerne nær- En Nobel-prisvinner var ettertraktet fra nordover med fiske- Ragnhild bodde i byen med sin familie, og ikke fra Norge og reisen i Sovjetunionen og Japan fra met seg Lillehammer, og – tyskerne ønsket kontroll med båt. De endte i Mo i Rana, minst fant hun sin venninne og forfatterkollega den ene av hennes to utgivelser fra krigsårene i etter ti dagers krigsforløp Sigrid Undset. Enda mer avgjørende hvor de ble kjørt med las- Alice Lyttkens der – mor og sønn Undset fikk bo Amerika, Return to the Future, på norsk Tilbake ble hun oppfordret til å var det at hun hadde påtatt seg tebil opp på fjellet.