Øst·Forum Nordisk
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
[1·03] Nordisk Øst·forum Sankt Petersborgs grundlæggelse og tidlige historie En politikk basert på minner: St. Petersburgs trehundreårsjubileum Sankt Petersborg – en by af føderal betydning Demokrati och nostalgi i Central- och Östeuropa Rosa Luxemburg, nasjonalitetsspørs- målet og polsk selvstendighet Nr. 1 - 2003 17. Årgang Norwegian Institute Norsk of International Utenrikspolitisk Affairs Institutt [1] Innhold 3 Forord 5 Sankt Petersborg – 300 år Peter Ulf Møller og Rikke Haue 9 Sankt Petersborgs grundlæggelse og tidlige historie Hans Bagger 29 En politikk basert på minner: St. Petersburgs trehundreårsjubileum Pertti Joenniemi og Vjatsjeslav Morozov 49 Sankt Petersborg – en by af føderal betydning Lars P. Poulsen-Hansen 65 Demokrati och nostalgi i Central- och Östeuropa Joakim Ekman och Jonas Linde 85 Rosa Luxemburg, nasjonalitetsspørsmålet og polsk selvstendighet Tanja Storløkken 109 Velkommen til Internett Bokomtaler 113 Pains of Partition. Nationalism, National Identity, and the Military in Post-Soviet Russia Recenserad av Johan Öhman 116 Kazakhstan – Hvor bjergene er høje og steppen bred Omtalt av Bergljot Hovland 119 Russia: More different than most Recenserad av Björn Badersten 122 Women after Communism. Ideal images & real lives Omtalt af Brit Aaskov Kaznelson 124 Russia’s Potential in the 21st Century Omtalt af Mette Skak 126 Russia and Europe: Putin’s Foreign Policy Recenserad av Timo Hellenberg 131 Russia’s Attitudes Towards the EU: Political Aspects Omtalt av Per Kristian Aale 133 Regionernes Rusland Omtalt av Helge Blakkisrud 137 Nye bøker i Norden Forord St. Petersburg fyller år Om noen ganske få uker markeres trehundreårsjubileet for grunn- leggelsen av St. Petersburg, det håndfaste symbolet på Peter den stores reformverk og ambisjon om å gjøre Russland til en europeisk stormakt. Tross sin relativt unge alder har byen en rik historie. Et- ter at Peter den store først hadde måttet tvangsflytte adel, borgere og håndverkere for å kunne befolke myrlandskapet ved Neva, vokste byen etter hvert i egenskap av keiserlig hovedstad til å bli det ube- stridte politiske og kulturelle midtpunkt i det russiske imperiet. Skud- dene fra Aurora i oktober 1917 var imidlertid også et skudd for baugen for St. Petersburg. Verken at byen gikk over fra å være tsar Peters til å bli kamerat Lenins utvalgte by eller dens mytiske presti- sje som revolusjonens arnested kunne veie opp for det faktum at den politiske makten ble samlet hos den gamle rivalen Moskva. Leningrad gikk fra å være det russiske imperiets sentrum til å bli en av sovjetimperiets periferier, en ganske ordinær provinsby. I 1991, da Leningrad igjen ble Peters by, startet også en prosess for å gjenfinne tapt identitet. I det nye føderale systemet ble St. Petersburg likestilt med Moskva som «by av føderal betydning». Imaget som Russlands «nordlige hovedstad» har imidlertid vært vanskelig å underbygge med reell politisk, økonomisk eller kulturell innflytelse. I sammenligning med Moskva har St. Petersburg sak- ket akterut og mer og mer fremstått som en fattig fetter fra provin- sen: stolt over sin arv og sine aner, men ubemidlet og loslitt. Petersburgernes håp er at det forestående jubileet skal bidra til å ryste støvet av museumsbyen, at en Stakhanov-inspirert oppussing skal gi byens arkitektoniske monumenter et anstrøk av fordums glans og, ikke minst, at jubileet skal bidra til å trekke turister og penge- sterke investorer til byen. Nordisk Østforums bidrag til det forestående jubileet er en egen temabolk. De to gjesteredaktørene Peter Ulf Møller og Rikke Haue gir i et eget forord til temabolken en fyldig introduksjon til de ulike bidragene, men kort fortalt gir Hans Bagger til beste historien om St. Petersburgs grunnleggelse, mens Lars P. Poulsen-Hansen gjør rede for jubilantens politiske og økonomiske status ved inngangen til jubileumsåret. Pertti Joenniemi og Vjatsjeslav Morozov drøfter perioden som ligger mellom disse to ytterpunktene i form av en dis- kusjon av hvilken innflytelse de historiske minnene har på dagens identitetsdiskurs. Men vi har også et par andre bidrag i dette nummeret. Joakim Ekman og Jonas Linde har tatt for seg forekomsten av «kommu- nistnostalgi» i Sentral- og Øst-Europa. Spørreundersøkelser har avdekket en tendens til at respondenter i tidligere kommuniststater blir stadig mer positive til ulike aspekter ved det gamle kommunist- styret. Er det slik at kommunistnostalgi er et utslag av at store deler av den voksne befolkningen er sosialisert inn i et kommunistisk sys- tem og at et sett av tilhørende normer dermed er internalisert, eller er nostalgien et uttrykk for misnøye med de nye demokratienes manglende evne til raskt å stable på bena en fungerende velferds- stat? Med andre ord, innebærer de avdekkede holdningene en trus- sel mot de nye demokratiene, eller er det bare et naturlig korrektiv i forbindelse med den pågående transisjonsprosessen? I den siste artikkelen i denne utgaven har Tanja Storløkken tatt for seg Rosa Luxemburg, en av de sentrale, men tapende debat- tantene innen den tidlige marxistiske bevegelsen. Storløkken er opptatt av Luxemburgs nei til polsk selvstendighet. Hva var årsa- ken til at Luxemburg, født inn i et delt og undertrykket Polen, så konsekvent avviste polsk selvstendighet? Forklaringen gir Storløk- ken ved å ta for seg Luxemburgs revolusjonssyn og hennes forstå- else av veien frem mot det sosialistiske samfunn. Vår faste internettspalte er som seg hør og bør viet St. Peters- burg på nettet. Her finner vi en samling lenker til jubileumsfeirin- gen, men også til politikk, kultur og byhistorie. Som vanlig runder vi av med et knippe bokanmeldelser og en oversikt over relevante nyutgivelser i de nordiske land. God lesning! Redaksjonen Skt. Petersborg – 300 år Jubilæer er – som vi alle ved – pseudobegivenheder. De kommer af sig selv, i kraft af kalenderen, når jubilaren – levende eller død – har passeret et vist åremål. Det er langtfra givet, at jubilaren netop op til sit jubilæum er specielt interessant og aktuel, tværtimod er det ofte et tungt slid for festtalerne at påvise, at jubilarens glemthed er uretfærdig. Når Nordisk Østforum ikke desto mindre har sat sig for at markere Skt. Petersborgs 300-års fødselsdag og betroet os under- tegnede at redigere en sektion af tre artikler i den anledning, er forklaringen, at der trods alt findes jubilæer som ikke er til at kom- me udenom. Grundlæggelsen af Ruslands vestlige hovedstad – den officielle dato er 27. maj efter nugældende kalender – havde stor betydning både praktisk og symbolsk. Den signaliserede vældige forandrin- ger både indadtil og udadtil, i dannelsesidealer såvel som i interna- tional orientering. Jubilæet indtræffer midt i turbulensen fra et nyt historisk kursskifte. De postsovjetiske forandringer er ikke mindre radikale end Peter den Stores europæiserende reformer. Så ikke blot det historiske og det symbolske Skt. Petersborg, men også i høj grad det virkelige og hverdagsaktuelle giver masser af temaer til lødige jubilæumsovervejelser. Også rent fysisk lader jubilæet sig ikke ignorere. Det ved en- hver der har været i Skt. Petersborg inden for det sidste års tid. Den som f.eks. vil besøge centralt beliggende arkiver, biblioteker eller museer, har først måttet forcere opgravede veje og pladser, kante sig frem mellem støjende entreprenørmaskiner og balancere på is- eller regnglatte brædder over render med blotlagte varmeledninger. Byens berømte monumenter og turistmagneter er under hektisk restaurering, og lige så hektisk cirkulerer myter og anekdoter om letsindig omgang med vanvittige summer til forberedelserne. De meget iøjnefaldende forberedelser understreger, at jubilæer jo er menneskeskabte konstruktioner og dermed historiske størrel- ser. Deres iscenesættelse og forløb siger fuldt så meget om arran- gørerne og deres samtid som om selve jubilaren. Ved Skt. Petersborgs første hundredårsjubilæum i 1803 var det f.eks. inte- ressant at oplede oldinge på hundrede år eller derover, der kunne blive modtaget i audiens af kejseren og dekoreret som levende øjen- vidner til hovedstadens start. En 108-årig pensioneret commissari- us ved navn Timofejev blev sporet til Kronstadt, viser flådens arkiver, men var for svag til at forlade sin seng. Til gengæld kunne flåde- havnen tilbyde en 102-årig forhenværende soldat ved navn Luka Zujev, der skulle være rask nok til at klare sejlturen ind til hovedsta- den. Det tema går naturligvis ikke en gang til. Hvad fremtidens hi- storikere vil hæfte sig ved, når de ser tilbage på 300-årsjubilæet, vil tiden snart vise. Vi skal ikke foregribe begivenhedernes gang, men begrænse os til at præsentere hvad Nordisk Østforum byder på i den festlige anledning. Med de tre artikler i jubilæumssektionen prøver vi at dele plads og opmærksomhed så nogenlunde lige mel- lem fortid og nutid, mellem jubilarens historie og jubilæets aktuelle kontekst. En rød tråd i artiklerne er imidlertid spørgsmålet om by- ens plads inden for Den russiske Føderation. Hans Bagger gennemgår omstændighederne omkring byens grundlæggelse og ser bl.a. på de militærstrategiske betingelser. Skt. Petersborg var om noget Peter den Stores projekt, og Bagger fo- kuserer bl.a. på netop Peters visioner for den nye by. Samtidig skil- dres også de barske forhold omkring etableringen af byen. Pertti Joenniemi og Vjatjeslav Morozov benytter i stedet jubilæ- et som en anledning til at se nærmere på Skt. Petersborgs forskel- lige identiteter gennem tiderne. Især ofres opmærksomhed på forestillingen om byen som Ruslands vindue mod vest og som kul- turelt kraftcenter. Skt. Petersborgs