Innst. 447 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 447 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:131 S (2016–2017) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- – Sterke profesjonsfellesskap skal være bære- komiteen om Representantforslag fra stortingsre- bjelken i skolens faglige arbeid og utvikling. presentantene Audun Lysbakken og Karin – Den profesjonelle lærer har metodeansvar og Andersen om en tillitsreform i skolen gis et stort faglig handlingsrom. 3. Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak for kvali- tetsvurdering av skolen som motvirker økt kon- kurranse og rangering av skoler.» Til Stortinget Komiteens merknader Bakgrunn Komiteen, medlemmene fra Arbei- I dokumentet fremmes følgende forslag: derpartiet, Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, «1. Stortinget ber regjeringen, i nært samarbeid med Tone Merete Sønsterud og Marianne profesjonen, utarbeide en tillitsreform i skolen Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, som ivaretar skolens brede kunnskapssyn, byg- Norunn Tveiten Benestad, Kent ger på tillit til lærerne og legger til rette for økt Gudmundsen og Kristin Vinje, fra profesjonelt handlingsrom. Fremskrittspartiet, Lill Harriet 2. Stortinget ber regjeringen legge følgende over- Sandaune og Bente Thorsen, fra ordnede prinsipper til grunn for en tillitsreform i Kristelig Folkeparti, Anders Tyvand, skolen: fra Senterpartiet, Anne Tingelstad – Kvalitetsutvikling i skolen skal bygge på få, Wøien, fra Venstre, Iselin Nybø, og fra overordnede mål, der profesjonen blir inklu- Sosialistisk Venstreparti, Audun dert i målutformingen nasjonalt og lokalt. Ly s b a k k e n , viser til representantforslaget. K o m i t e e n ser på skolen som en av de viktigste – Det totale omfanget av rapportering og doku- institusjonene i samfunnet. Samfunnsoppdraget er mentasjonskrav på nasjonalt og lokalt nivå bredt. Skolen skal ruste barn og unge til å mestre sitt må legges på et nivå som ikke går på bekost- eget liv i et stadig mer komplisert samfunn. Men sko- ning av lærernes tid til eleven og det profe- len skal også danne barn og unge slik at de kan bidra sjonelle handlingsrommet. og være til gavn for andre i samfunnet rundt seg. – Mål og kvalitetsindikatorer skal speile sko- K o m i t e e n viser til Meld. St. 28 (2015–2016) lens brede kunnskapssyn. Fag – Fordypning – Fornyelse, hvor det ble varslet en – Læringsfremmende styringsprinsipper leg- gjennomgang av fagene i skolen i den hensikt å gi ges til grunn for kvalitetsvurderingen av sko- elevene mer dybdelæring og bedre forståelse. Alle len. fagplaner skal gjennomgås, og den generelle delen – Reell medbestemmelse og tillit skal prege av læreplanen skal fornyes. samarbeidet mellom skoleeier, skoleledelse og lærerprofesjonen på alle nivåer. 2 Innst. 447 S – 2016–2017 Komiteens medlemmer fra Høyre og sjonalt tilsyn er forenklet. D i sse medlemmer pe- Fremskrittspartiet mener det norske utdan- ker på at tidstyvarbeidet følges opp også lokalt. ningssystemet er preget av stor grad av tillit til lærere og skoleledere. Nasjonale utdanningsmyndigheter Komiteens flertall, medlemmene fra fastsetter gjennom læreplanen mål for hva elevene Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, skal lære, og det er hver enkelt skole selv som be- Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk stemmer hvordan de vil nå disse målene. Lokale sko- Ve n s t r e p a r t i , viser til at Stortinget allerede har leeiere og skoleledere har et betydelig profesjonelt fattet flere vedtak og lagt føringer for regjeringens ar- handlingsrom. Disse medlemmer viser til at beid med fornyelsen av skolens læreplanverk som er opplæringen er preget av et bredt kunnskapssyn, og i tråd med intensjonen i representantforslaget. at det brede samfunnsmandatet i skolen er forankret I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 28 i formålsparagrafen i opplæringslova. Ny generell (2015–2016) skriver et flertall av komiteens med- del av læreplanverket, som nå er på høring, vil tyde- lemmer blant annet at: liggjøre hvordan samfunnsmandatet skal komme til «Skal vi utvikle en skole der alle elever opplever uttrykk i opplæringen. mestring, og der undervisningen ivaretar det brede D i s s e m e d l e m m e r har stor tillit til skoleei- kunnskapssynet, må vi gjenreise den profesjonelle ere, skoleledere og lærere og mener at en god skole lærerrollen,» hvor elevene lærer mer, utvikles best lokalt. D i s s e m e d l e m m e r mener forslagsstillerne slår inn åpne og at: dører når de hevder norsk skole trenger en tillitsre- «Vi kan ikke bygge styringen på kontroll og mis- form, og vil peke på at det pågående arbeidet med tillit, men må utvikle et kvalitetsvurderingssystem, forenkling av læreplanenes detaljeringsgrad er ett av som fremmer elevenes læring, som bygger på tillit og flere eksempler som understøtter dette. øker det profesjonelle handlingsrommet.» D i s s e m e d l e m m e r vil videre understreke at kvalitetsvurderingssystemet har stor betydning for F l e r t a l l e t viser videre til at Stortinget blant kvalitetsarbeidet i skolen. Systemet skal bidra til å gi annet har fattet vedtak der regjeringen bes sikre at det et godt grunnlag for lærernes profesjonelle vurderin- er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre ger i møtet med elevene. Det skal også gi informa- hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i sjon om hvordan utdanningssystemet når målene for undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle opplæringen. Disse medlemmer mener det er av skolens generelle samfunnsmandat, og et annet ved- tak der Stortinget slår fast at kvalitetsvurderingssys- stor verdi at foreldre og lokale og nasjonale myndig- temet skal ivareta skolens brede kunnskapssyn, heter får informasjon om resultatene i skolen. Det er bygge på tillit til lærerne og legge til rette for økt pro- derfor viktig med åpenhet om resultatene i skolen, fesjonelt handlingsrom. slik at den frie utøvelsen av det profesjonelle hand- lingsrommet hele tiden kan være under utvikling for Komiteens medlemmer fra Arbeider- å sikre en best mulig skole. Handlingsrommet vil partiet, Kristelig Folkeparti og Sosia- økes med den desentraliserte kompetansemodellen listisk Venstreparti imøteser regjeringens regjeringen har foreslått i Meld. St. 21 (2016–2017) oppfølging av disse vedtakene. Lærelyst. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Kunnskapsde- Komiteens flertall, medlemmene fra partementet legger opp til en bred og inkluderende Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, prosess for fagfornyelse i nært samarbeid med sen- Senterpartiet og Sosialistisk Venstre- trale aktører i skolen. Dette vil bidra til legitimitet i p a r t i , mener at det må innføres en tillitsreform i prosessen og bred oppslutning om målene. D i s s e skolen, og at det nasjonale kvalitetsvurderingssys- m e d l e m m e r vil understreke at det å fjerne byrå- temet (NKVS) må endres. F l e r t a l l e t vil vise til krati og tidstyver i skolen har vært en viktig prioritet Innst. 19 S (2016–2017), der Stortinget gikk inn for for regjeringen. I 2014 hadde KS og Kunnskapsde- å innføre en tillitsreform i skolen og påpekte at et partementet et felles prosjekt for å redusere omfanget kvalitetsvurderingssystem skulle ivareta skolens bre- av dokumentasjon og rapportering på alle nivåer i de kunnskapssyn, bygge på tillit til lærerne og legge skolen. Anbefalingene fra dette prosjektet er i stor til rette for økt profesjonelt handlingsrom. grad fulgt opp. Rapporteringen fra GSI er forenklet, antall skriftlige underveisvurderinger er redusert, Komiteens medlemmer fra Arbeider- obligatoriske kartleggingsprøver på VG1 er omgjort partiet, Senterpartiet og Sosialistisk til frivillige læringsstøttende prøver, og kravene til Ve n s t r e p a r t i er kritiske til regjeringens manglen- skriftlig dokumentasjon i forbindelse med felles na- de oppfølging av dette vedtaket. I stedet prioriterer Innst. 447 S – 2016–2017 3 regjeringen å videreutvikle et kvalitetsvurderings- tig å forankre læreplanarbeidet i Stortinget for å sikre system som ytterligere forsterker en målstyring som forankring og oppslutning om endringene. innsnevrer skolens kunnskapssyn og baseres på kon- troll og rangering. Komiteens medlemmer fra Senter- D i s s e m e d l e m m e r mener lærere skal få bru- partiet og Sosialistisk Venstreparti me- ke mer tid på elevene og mindre på skjemaer. Mer til- ner framveksten av et omfattende målstyringsregime lit og mindre måling og kontroll må skapes gjennom i styringen av skolen er i konflikt med lærernes mu- å lytte til elevene og lærerne, og derfor må en tillits- lighet til profesjonell yrkesutøvelse. Disse med- reform utarbeides i nært samarbeid med profesjonen l e m m e r mener derfor det er nødvendig, og på høy og bygge på styringsprinsipper som ivaretar skolens tid, å foreta en kritisk vurdering av bruken av målsty- brede kunnskapssyn, har elevenes læring i sentrum, ring i hele skolesystemet og hvordan dette innvirker og fjerner tidstyvene i skolen. på prioriteringene i skolen, elevenes læring og lære- D i s s e m e d l e m m e r fremmer forslag 1 i do- rens profesjonsutøvelse. kumentet: Disse medlemmer mener det over mange år har vært en ukritisk holdning til bruk av OECDs in- «Stortinget ber regjeringen, i nært samarbeid ternasjonale tester, og at resultatene av disse testene med profesjonen, utarbeide en tillitsreform i skolen bidrar til å overstyre skolens brede samfunnsmandat. som ivaretar skolens brede kunnskapssyn, bygger på Et etter hvert omfattende målstyringsregime har re- tillit til lærerne og legger til rette for økt profesjonelt sultert i en ensidig vektlegging av enkelte fag og handlingsrom.» ferdigheter, noe som har ført til en innsnevring av kunnskapsbegrepet på bekostning av skolens formål- Komiteens flertall, medlemmene fra sparagraf og generell del av læreplanen. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Disse medlemmer viser til Ludvigsen-ut- Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk valget, som i sin rapport påpeker at standardiserte Ve n s t r e p a r t i , har som ambisjon å gjøre hverda- prøver ikke fanger opp kompleksiteten i fag og kom- gen for lærerne mindre byråkratisk og vise lærerne petanser.