Innst. O. Nr. 16

Innst. O. nr. 16. (1998-99) Innstilling fra finanskomiteen om skatteopplegget 1999 - lovendringer. Innst. O. nr. 11 (1998-99), jf. Ot.prp. nr. 1 (1998-99).

Til Odelstinget.

1. INNLEDNING nader til Norges Rederiforbunds uttalelse 20. oktober Stortingets forretningsorden § 19 annet og tredje 1998 til statsbudsjettet for 1999, jf. avsnitt 4 nedenfor. ledd lyder: Brevene følger som trykte vedlegg til denne innstillingen. «Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling (Budsjett-innst. S. I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak K o m i t e e n viser til Odelstingets vedtak 25. no- for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeom- vember 1998 om tilbakesending av Innst. O. nr. 11 råder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje (1998-99) og Stortingets vedtak 25. november 1998 ledd. Forslaget til bevilgningsvedtak som utformes i om tilbakesending av Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998- innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av 99) og Budsjett-innst. S. I (1998-99). den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag. K o m i t e e n viser til at denne innstilling avgis til Finanskomiteen avgir samtidig innstilling vedrø- erstatning for Innst. O. nr. 11 (1998-99) og til at det i rende skatter og avgifter og rammetilskudd til kom- dag også avgis tilleggsinnstilling til Budsjett-innst. S. muner og fylkeskommuner.» I (1998-99) og til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99).

Komiteen, medlemmene fra Arbei- K o m i t e e n fremmer i denne innstillingen for- derpartiet, Dag Terje Andersen, Berit slag til lovendringer vedrørende skatteopplegget Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøi- 1999. K o m i t e e n viser til at det er ulike syn i k o - land, Trond Giske, Tore Nordtun og m i t e e n når det gjelder skatteopplegget. K o m i t e - Hill-Marta Solberg, fra Fremskritts- e n viser i denne forbindelse til k o m i t e e n s og de partiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen enkelte fraksjoners forslag og merknader nedenfor. og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sør- 2. STANDARDISERING AV FRADRAGS- fonn, fra Høyre, Børge Brende, Per- REGLENE FOR REISE MELLOM HJEM OG Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra ARBEIDSSTED Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosia- listisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Sammendrag fra Venstre, Terje Johansen, og fra Departementet er kommet til at det fra 1999 bør Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar innføres en fradragsmodell basert på reiseavstand B a s t e s e n , viser til at Regjeringen i statsråd (reiseavstandsmodellen). Modellen tenkes bygget på 25. september 1998 fremmet Ot.prp. nr. 1 (1998-99) registrering av reiseavstanden en gang for alle (så len- Skatteopplegget 1999 - Lovendringer. ge bopelen og arbeidsforholdet består) og automatisk fradragsberegning etter satser pr. km eller kilometer- Finansministeren har i brev 16. oktober 1998 til intervaller, uavhengig av reisemåte. Ved fastsetting Stortinget orientert om utsettelse av iverksettelsen av av kilometersatsene forutsettes en tilnærming til et al- nytt grunnlag for å beregne eiendomsskatt for kraftan- minnelig kostnadsnivå over ulike avstander. Det ikke- legg, jf. avsnitt 16.2 nedenfor. I brev 4. november fradragsberettigede bunnbeløpet på 7 000 kroner fører 1998 til saksordfører har finansministeren gitt merk- til at det ikke gis fradrag for de korteste avstandene. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 2

Fradragsnivået pr. km bør fastsettes slik at det 1998 til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe dekker de variable kostnadene ved bruk av middels hvor det bl.a. heter: stor bil. En tilpasning til antatte variable kostnader for «Fradragsomleggingen reiser enkelte oppføl- bilbruk synes passende fordi det både gir et romslig gings- og presiseringsspørsmål som departementet fradrag for de aller fleste som nytter offentlig trans- har til vurdering. Dette gjelder bl a standardfradraget portmiddel, og fordi de egentlig variable bilkostnader på kr 1,40 pr km som skal anses å inkludere også visse ved nødvendig bilbruk da også blir dekket. Ut fra dette ekstrautgifter ved bilkjøring, i første rekke ferge- og bompenger, eller om et større eller mindre ekstrafra- foreslås at fradragssatsen settes til 1,40 kroner pr. km drag skal kunne gis for visse grupper bilkjørende med for 1999. slike ekstrautgifter. Slike oppfølgingsspørsmål må lø- Standardiserte regler for fradrag for arbeidsreiser ses i form av en forskrift etter at den foreslåtte lovteks- etter en reiseavstandsmodell reduserer både proble- ten eventuelt er vedtatt. Lovforslaget inneholder en met med rapportering, spørsmålene om fradrag for forskriftsfullmakt. Utkast til forskrift vil bli sendt på høring. Generelt må forenklingshensyn tillegges vekt bruk av bil og faren for unndragelse i forhold til da- i dette forskriftsarbeidet, men en må også se hen til be- gens regler. hovet for å nå frem til rimelige resultater. I tillegg vil departementet fremheve miljøgevin- Det er sterke rimelighetsgrunner som taler for et sten som oppstår ved at reglene gir mindre motiver til ekstrafradrag når bil er nødvendig for å komme til og bruk av bil og større motiver til å velge kollektive fra arbeidet, og denne bilbruken medfører større ekstrautgifter til fergebillett eller bompenger. I det kom- transportløsninger. mende forskriftsarbeidet vil jeg vurdere særskilte fra- Reiseavstandsmodellen reiser noen praktiske drag for slike nødvendige ekstrautgifter, innenfor spørsmål om beregning av reiseavstand og håndtering rammen for en praktikabel ordning.» av reisemønstre som avviker fra de vanlige ca. 230 reiser tur retur på årsbasis. Dette må løses konkret i K o m i t e e n slutter seg til finansministerens vur- det forskriftsarbeid som en legger opp til etter behand- dering om at sterke rimelighetsgrunner taler for ek- lingen av lovsaken. Departementet legger til grunn at strafradrag når bil er nødvendig for å komme til og fra reiselengden må fastsettes uavhengig av faktisk reise- arbeidet, og denne bilbruken medfører større ekstraut- måte, ved at det tas utgangspunkt i den korteste strek- gifter til fergebilletter, bompenger, eller tilsvarende. ning av vei og eventuelt tog, ferge eller annet rutegå- K o m i t e e n legger til grunn for aksept av denne sy- ende transportmiddel. Ved særlig lange eller atypiske stemendringen at Finansdepartementet utformer for- reisemønstre kan særregulering bli aktuelt, slik at ikke skrifter i samsvar med dette. overdrevne fradrag oppnås. Forskriftene må også re- gulere hvordan fradraget skal beregnes når skattyteren K o m i t e e n viser til det justerte forslag fra Kris- har flere arbeidsforhold på ulike steder. telig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre som Frem- Den foreslåtte modell tar i likhet med gjeldende skrittspartiet og Høyre har varslet støtte til, der dette ordning bare sikte på å kompensere nødvendig reising hensynet er ivaretatt ved at provenyvirkningen av mellom hjem og arbeidssted. Både ved utformingen standardiseringen er beregnet lavere. av forskrifter og ved likningsmyndighetenes skjønnsutøvelse vil dette måtte tillegges vekt. Komiteens medlemmer fra Frem- Fradragsreformen med omlegging til en reiseav- skrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk standsmodell bør også gjelde pendleres besøksreiser i F o l k e v a l g t e viser til sine prinsipale forslag og hjemmet (ukependling m.v.). Det er sterkt ønskelig å merknader. ha likeartede fradragsregler for disse to gruppene skattytere. D i s s e m e d l e m m e r slutter seg subsidiært til Det vises til de foreslåtte endringer i skatteloven det justerte forslaget fra sentrumspartiene. § 44 første ledd bokstav g nr. 2 og nr. 4. Departemen- tet foreslår at endringen trer i kraft straks med virk- Bostedsregistrering av pendlere m.v. ning fra og med inntektsåret 1999. K o m i t e e n viser videre, når det gjelder bosteds- Komiteens merknader registrering av pendlere, til finansministerens brev 28. oktober 1998 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe, Fradragsmodell og satser m.v. hvor det bl.a. heter: K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag «Enkelte sider ved regelverket om godkjenning av om innføring av en fradragsmodell basert på reiseav- pendlerstatus er problematiske, og er tatt opp til vur- stand (reiseavstandsmodellen) med bunnbeløp på dering her. Det gjelder særlig enslige pendlere som 7 000 kroner og generell fradragssats på 1,40 kroner beholder hjemmet sitt i distriktet også etter at de har pr. km, jf. Regjeringens forslag til endringer i skatte- funnet seg arbeid i en større by, men som også dispo- nerer bolig med kjøkken i arbeidskommunen. Disse loven § 44 første ledd bokstav g nr. 2 og nr. 4. enslige mister nå pendlerstatus fra og med det året de Når det gjelder spesifiserte ekstrautgifter viser blir 22 år. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med en k o m i t e e n til finansministerens brev 28. oktober vurdering av bl a dette tema. I den grad senere endrin- Innst. O. nr. 16. – 1998-99 3 ger i reglene om skattemessig bosted vil gjøre dette ga. Men eg tykkjer vi bør gjere eit forsøk på konstruk- lettere å få pendlerstatus, vil det naturligvis også bli tiv nytenking for å sjå om det er praktisk mogleg å flere som får det nye reisefradraget.» lempe på den meir firkanta delen av regelverket. Eg vil ta initiativ til ei utgreiing av ulike justerin- K o m i t e e n tar til etterretning at finansministe- gar av regelverket, og meddele Stortinget resultatet.» ren vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av dette temaet. Angående praktiseringen av gjelden- K o m i t e e n forutsetter en nødvendig oppretting de regelverk på dette området viser k o m i t e e n til fi- slik at uheldige utslag gjennom praktiseringen av reg- nansministerens brev av 24. september 1998 til Stor- lene kan avskjæres. tinget som svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Torstein Rudihagen vedrørende bostedsregistrering av enslige pendlere, hvor det bl.a. heter: 3. SJØMANNSFRÅDRAG FOR ARBEID I OFFSHOREVERKSEMD «For einslege pendlarar under 22 år reknar ein for- eldreheimen for å vere den verkelege heimen, sjølv Sammendrag om den andre bustaden er sjølvstendig. For einslege Departementet meiner at overvegande grunnar ta- pendlarar over 22 år, som pendlar mellom usjølvsten- dig og sjølvstendig bustad, blir den sjølvstendige bu- ler for å oppheve retten til sjømannsfrådrag for ar- staden rekna for å vere den verkelege heimen. Skjer beidstakarar på flytande installasjonar, slik at sjø- pendlinga mellom to sjølvstendige eller usjølvstendi- mannsfrådraget berre blir gitt i meir tradisjonell skips- ge bustader, blir den verkelege heimen rekna for å fart. Departementet sende framlegg om nye vere der pendlaren har si overvegande døgnkvile. avgrensingsreglar ut til høyring 12. januar 1998 med Desse reglane fører til at einslege pendlarar over 22 år som pendlar mellom to sjølvstendige bustader, blir høyringsfrist 24. mars 1998. rekna for busett på arbeidsstaden, om pendlaren over- For at ein ikkje skal skape nye avgrensingspro- nattar der minst fire netter i veka. Eg går ut frå at det blem er det viktig, slik mange av høyringsinstansane er dette utslaget av regelverket som er bakgrunnen for har framheva, å ha klare avgrensingskriterium for kva spørsmålet. slag fartøy som etter endringa ikkje skal vere omfatta For ektefeller og for foreldre og barn går felles heim i kommunen skattytaren pendlar frå foran busta- av sjømannsfrådraget. den i arbeidskommunen, jamvel om denne arbeidsbu- Departementet meiner at avgrensinga må skje ved staden er sjølvstendig. Derfor gjeld problemet berre at ein i forskrift gir ei ny avgrensing av kva slag fartøy einslege, men mellom desse og sambuarar utan barn. som skal reknast å vere «skip i fart». Kriteriet sjølvstendig bustad har fått ein omfattan- Departementet har på grunnlag av framlegget til de og ganske presis definisjon i regelverket, særleg i LigningsABC’en. Eit viktig og oftast avgjerande ele- Norges Rederiforbund, Norsk Olje- og Petrokjemisk ment er om bustaden har eige kjøkken. Her legg ein Fagforbund, De Samarbeidende organisasjonar, ikkje vekt på antall kokeplater i seg sjølv, men på om Norsk Sjøoffisersforbund og Norsk Sjømannsforbund vanleg matlaging, også middag, er mogleg med den vurdert ei avgrensing tilsvarande avgrensinga av vir- innreiinga som bustaden har på kjøkkenfronten. Vida- keområdet til arbeidsmiljølova i petroleumssektoren, re ser ein burt frå kjøkken som delast med andre utan- om familien, til dømes utleige av enkeltrom med til- slik at verksemd som fell innanfor arbeidsmiljølova, gang til felleskjøkken i ein større bustad. ikkje kvalifiserer til sjømannsfrådrag. Dette regelverket er over 20 år gamalt, men har Departementet vil leggje opp til at ovannemnde nok enkelte uheldige sider. Eg er samd i at det ikkje avgrensing i stor grad kan leggjast til grunn for av- alltid er rimeleg at ein einsleg pendlar mister pendlar- grensinga av sjømannsfrådraget i offshoresektoren. frådraget av di vanleg matlaging er mogleg på eigen plass i arbeidsbustaden hans. Særleg gjeld dette når Arbeidsmiljølova gjeld innan eit avgrensa geogra- bustaden i den andre kommunen er både den opphav- fisk område. Etter departementet sitt syn bør ein ikkje lege og den beste, og arbeidsbustaden i tillegg har eit leggje opp til nokon geografisk avgrensing i forhold mellombels preg knytt til det aktuelle arbeidshøvet. til sjømannsfrådraget. Ut frå dette ser eg grunn til å få ei utgreiing om Departementet vil på denne bakgrunnen endre moglege justeringar i omgrepet sjølvstendig bustad på dette regelområdet. Det bør vurderast om andre objek- sjømannsforskrifta slik at det blir fastsett ei grense tive og registrerbare kjenneteikn ved bustadene kan få mot skip og innretningar i petroleumsverksemd som vekt, slik at kjøkkenomgrepet ikkje blir så generelt av- ikkje skal kvalifisere til sjømannsfrådrag i tråd med gjerande som høvet har vore til no. Også velstandsut- det nogjeldande virkeområdet til forskrift om arbeids- viklinga i samfunnet kan tale for ei slik nyansering av vern og arbeidsmiljø i petroleumsverksemd. Den geo- kva for kjenneteikn ved ulike bustader som skal av- gjere bustadsregistreringa og pendlarfrådraget. Men grafiske avgrensinga i den nemnde forskrifta vil like- det er viktig at ei slik nyansering ikkje kompliserer re- vel ikkje bli gjort gjeldande for sjømannsfrådraget. gelverket for mykje, og at regelverket ikkje opnar for Den endringa i forskrifta som blir naudsynt som pendlarfrådrag når skattytaren etablerer seg fast i ar- følgje av lovendringa, meiner departementet at ein har beidskommunen og bruker sin opphavelege bustad heimel til i forskriftsheimelen i § 44 syttande ledd som rein fritidsbustad. Moglege endringar i reglane om bustadsregistre- nr. 1. ring må utgreiast i nær kontakt med Skattedirektora- Departementet syner til vedlagde forslag til end- tet. Eg kan ikkje no seie noko om utfallet av utgreiin- ring i skattelova § 44 syttande ledd nr. 1. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 4

Departementet foreslår at lovendringa trer i kraft fritatt fra beskatning av alminnelig inntekt med de med verknad frå og med inntektsåret 1999. Etter de- unntak som er inntatt i bestemmelsens nr. 2-6. partementet sitt syn vil dette gi partane tilstrekkeleg Regjeringen er av den oppfatning at den reelle fi- tid til å innrette seg når det gjeld lønskompensasjon og nansinntekten i rederiene må beskattes etter ordinære liknande. regler. Det fremmes derfor forslag om at det ved beregning av netto finansinntekter bare innrømmes fra- Komiteens merknader drag for den andel av gjeldsrentene som tilsvarer finanskapitalens andel av selskapets totalkapital. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- Selskap innenfor ordningen kan ha aksje eller an- mene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjerin- del i et annet selskap som også lignes etter de særskilte gens forslag til endring i skatteloven § 44 syttende reglene for rederiselskaper. Dersom aksjen eller ande- ledd nr. 1. len er ført som en egen post i eierselskapets balanse, oppstår det spørsmål om aksjen eller andelen ved be- Komiteens medlemmer fra Frem- regningen av rentefradraget skal tilordnes eierselska- s k r i t t s p a r t i e t finner at det er såvidt store likheter pets finanskapital eller den øvrige kapital. Departe- mellom arbeidstagere ombord på skip og flytende in- mentet legger til grunn at verdien av aksjen eller an- stallasjoner at det vil være rimelig at også arbeidstagere på flytende installasjoner oppebærer sjømannsfra- delen må fordeles mellom finanskapital og annen drag. kapital, og at fordelingen må skje etter forholdet mellom finanskapital og annen kapital i det underliggende D i s s e m e d l e m m e r finner imidlertid også at selskapet. det er såvidt store ulikheter mellom arbeidstagere på Ved beregningen av den fradragsberettigede an- faste installasjoner og arbeidstagere i ordinær landba- del av gjeldsrentene, skal det tas utgangspunkt i mid- sert virksomhet at det vil være naturlig at det vurderes delverdien av selskapets inngående og utgående ba- å innlemme arbeidstagere på faste installasjoner i sjø- lanseførte verdier i inntektsåret. Det er i denne sam- mannsfradragsordningen. D i s s e m e d l e m m e r menheng uten betydning om en betydelig del av fremmer følgende forslag: selskapets transaksjoner er foretatt helt i starten eller slutten av inntektsåret. Dersom et selskap stiftes midt «I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue i inntektsåret og umiddelbart trer inn i ordningen, skal og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: den fradragsberettigede andel av gjeldsrentene i inn- tredelsesåret beregnes med utgangspunkt i middelver- I. dien av verdiene i åpningsbalansen og utgående balanse i inntredelsesåret. § 44 syttende ledd nr. 1 skal lyde: Som nevnt skal den balanseførte verdien av aksjer eller andeler i underliggende selskaper innenfor ord- Med sjømann skal forstås person som har som ho- ningen fordeles mellom finanskapital og annen kapi- vedbeskjeftigelse arbeid ombord på skip i fart eller tal i eierselskapet etter forholdet mellom finanskapital flytende installasjon og arbeidet utgjør tilsammen og annen kapital i det underliggende selskapet. Ved minst 130 dager i samme inntektsår. Det kan ikke kre- beregningen av dette forholdstallet i det underliggen- ves fradrag for arbeid ombord på ferger eller passa- de selskapet, skal det tas utgangspunkt i middelverdi- sjerfartøy i rutetrafikk mellom norske havner når rut- en av det underliggende selskaps inngående og utgå- ens distanse mellom første og siste anløpssted er un- ende balanseførte verdier i inntektsåret. Dette gjelder der 300 nautiske mil. også i de tilfeller aksjene eller andelene i det underliggende selskapet er ervervet i løpet av inntektsåret. II. Som en konsekvens av at det nå foreslås å innføre full skatteplikt på rederiselskapenes finansinntekter, Endringen under I trer i kraft straks med virkning foreslås det også at netto finanskostnader skal kunne fra og med inntektsåret 1999.» fremføres til fradrag i senere års netto finansinntekter etter de alminnelige regler for underskudd, jf. skatte- 4. INNSTRAMMINGER I REDERI- BESKAT- loven § 53. Dette ble også foreslått i Ot.prp. nr. 11 NINGEN (1996-97), men forslaget ble forkastet da Stortinget vedtok en begrenset skatteplikt for finansinntekter. 4.1 Innstramming i fradragsretten for gjeldsren- Det foreslås at endringen trer i kraft med virkning ter fra og med inntektsåret 1999. Det vises til forslag til Sammendrag endring i skatteloven § 51 A-6 nr. 2. Det følger av skatteloven § 51 A-6 nr. 1 at rederiselskap innenfor det særskilte rederiskattesystemet er Komiteens merknader Innst. O. nr. 16. – 1998-99 5

Komiteens medlemmer fra Arbei- For å unngå at skattesubjekter med alminnelig derpartiet og Sosialistisk Venstreparti skatteplikt tilordnes gjeldsrentefradrag som reelt sett viser til sitt standpunkt vedrørende rederibeskatnin- burde vært tilordnet selskaper undergitt særskilt rede- gen, jf. avsnitt 26.1 nedenfor. D i s s e m e d l e m m e r ribeskatning, er det i skatteloven § 51 A-6 nr. 6 gitt tar til etterretning den oppretting som Regjeringen her regler om skatteplikt ved høy egenkapitalandel i sel- foreslår vedrørende fradragsretten for gjeldsrenter, jf. skap innenfor ordningen. Det minste gjeldsrentefra- Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 51 A- draget skal beregnes som produktet av en normgjelds- 6 nr. 2. rente (6 pst. for 1998) og 30 pst. av middelverdien av de regnskapsmessige verdier av selskapets eiendeler D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at sen- ved inntektsårets begynnelse og slutt. trumspartiene ikke slutter seg til Regjeringens forslag Departementet foreslår at minste gjeldsgrad settes om forsiktige innstramminger av rederibeskatningen til 50 pst. ved beregning av minste gjeldsrentefradrag. og forslag om tetting av åpenbare smutthull i dette Dette vil fortsatt åpne for en egenkapitalgrad som er skattesystemet, men kun vil foreslå å øke tonnasjeav- høyere enn det som var gjennomsnittet før det særskil- giften. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at dette rederiskattesystemet ble vedtatt, og dermed i en viss te innebærer at svært store skattefordeler for en en- utstrekning ivareta hensynet til at egenkapitalgraden keltnæring videreføres, og at dette har betydelige for- varierer mellom de enkelte rederier. Det vises til for- delingspolitiske og økonomiske konsekvenser. slag til endring i skatteloven § 51 A-6 nr. 6. D i s s e m e d l e m m e r visere til Innst. O. nr. 37 (1996-97), der det fra komiteens flertall bl.a. heter at: Komiteens merknader «Disse medlemmer er klar over at en slik ny modell for skattlegging sannsynligvis kan være beheftet Komiteens medlemmer fra Arbei- med utilsiktede skjevvirkninger og at det derfor i tiden derpartiet og Sosialistisk Venstreparti framover kan være behov for å følge opp med utfyl- viser til sitt standpunkt vedrørende rederibeskatnin- lende bestemmelser og korrigeringer i tråd med inten- gen, jf. avsnitt 4.1 foran og 26.1 nedenfor. D i s s e sjonene i Stortingets vedtak.» m e d l e m m e r tar til etterretning den oppretting som D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at selv om Regjeringen her foreslår vedrørende beskatningen ved skjevvirkninger nå er påvist og regjeringen har frem- høy egenkapital, jf. Regjeringens forslag til endring i met forslag som kan korrigere disse, ønsker en ikke å skatteloven § 51 A-6 nr. 6. følge dette opp. D i s s e m e d l e m m e r viser ellers til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) Komiteens medlemmer fra Frem- avsnitt 2.4, og til sitt standpunkt vedrørende rederibe- skrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk skatningen i avsnitt 26.1. F o l k e v a l g t e legger til grunn at rederinæringen, som andre næringer, har krav på et minimum av for- Komiteens medlemmer fra Frem- utsigbarhet med hensyn til beskatningen. Det er viktig skrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk for det maritime miljø i Norge at rederinæringen har F o l k e v a l g t e legger til grunn at rederinæringen, en sterk posisjon. som andre næringer, har krav på et minimum av for- utsigbarhet med hensyn til beskatningen. Det er viktig D i s s e m e d l e m m e r kan således ikke støtte for det maritime miljø i Norge at rederinæringen har Regjeringens forslag til endringer i rederibeskatnin- en sterk posisjon. gen.

D i s s e m e d l e m m e r kan således ikke støtte Komiteens medlemmer fra Kristelig Regjeringens forslag til endringer i rederibeskatnin- Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vi- gen. ser til Regjeringens forslag og omtale av dette i Ot.prp. nr. 1 (1998-99). D i s s e m e d l e m m e r viser Komiteens medlemmer fra Kristelig videre til det justerte forslag fra Kristelig Folkeparti, Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vi- Senterpartiet og Venstre som Fremskrittspartiet og ser til Regjeringens forslag og omtale av dette i Høyre har varslet sekundær støtte til, der dette forsla- Ot.prp. nr. 1 (1998-99). D i s s e m e d l e m m e r viser get er tatt ut. videre til det justerte forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre som Fremskrittspartiet og 4.3 Innføring av skatteplikt for valutagevinster Høyre har varslet sekundær støtte til, der dette forsla- Sammendrag get er tatt ut. Etter skatteloven § 51 A-6 nr. 2 er renteinntekter, gevinst ved realisasjon av aksjer og andre finansielle 4.2 Økt beskatning ved høy egenkapital inntekter skattepliktig for selskap innenfor ordningen, Sammendrag mens tilsvarende utgifter og tap er fradragsberettiget. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 6

Skatteplikten for finansinntekter omfatter imidlertid ne for tonnasjeskatt heves med 100 pst. Dette innebæ- ikke gevinst eller tap som følge av kurssvingninger på rer en antatt provenyøkning med omlag 50 mill. kro- valuta. ner. Departementet foreslår å oppheve skattefritaket Aksjeselskaper er etterskuddspliktige. Det inne- for valutagevinst og å innføre fradragsrett for valuta- bærer at skatten forfaller til betaling i året etter inn- tap. Det vises til forslag til endring av skatteloven § 51 tektsåret. For at forslaget skal gi budsjettvirkninger i A-6 nr. 2 tredje punktum. Grensen mellom hva som 1999, foreslås det at økningen av tonnasjeskatten skal regnes som valutagevinst (tap) og ordinære gevinster gjelde fra og med inntektsåret 1998. Det vises til ut- på driftsmidler vil måtte trekkes som i det ordinære kast til endring av statsskattevedtaket kapittel 6 for skattesystemet. 1998, samt utkast til skattevedtak for 1999, i St.prp. Det foreslås at endringen gjelder fra og med inn- nr. 1 (1998-99). tektsåret 1999. Når det gjelder innstrammingseffekten av dette forslaget, er det grunn til å bemerke at denne Komiteens merknader er usikker, siden motstykket til skatteplikt for valutagevinster er fradragsrett for valutatap. K o m i t e e n viser til de ulike fraksjoners merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) Komiteens merknader avsnitt 2.4.

Komiteens medlemmer fra Arbei- Komiteens medlemmer fra Frem- derpartiet og Sosialistisk Venstreparti skrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk viser til sitt standpunkt vedrørende rederibeskatnin- F o l k e v a l g t e viser til sine prinsipale forslag og gen, jf. avsnitt 4.1 foran og 26.1 nedenfor. D i s s e merknader. m e d l e m m e r tar til etterretning den oppretting som Regjeringen her foreslår vedrørende skatteplikt for D i s s e m e d l e m m e r slutter seg subsidiært til valutagevinster, jf. Regjeringens forslag til endring i det justerte forslaget fra sentrumspartiene. skatteloven § 51 A-6 nr. 2. 4.5 Tiltak for å hindre at beskattet inntekt deles ut Komiteens medlemmer fra Frem- uten beskatning, når det er ubeskattet inntekt i skrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk selskapet F o l k e v a l g t e legger til grunn at rederinæringen, som andre næringer, har krav på et minimum av for- Sammendrag utsigbarhet med hensyn til beskatningen. Det er viktig Departementet vil foreslå at skatteloven § 51 A-6 for det maritime miljø i Norge at rederinæringen har nr. 4 tredje punktum endres slik at utdelinger fra ak- en sterk posisjon. sjeselskap etter lovens § 51 A-6 nr. 4 annet punktum, først skal anses tatt fra selskapets ubeskattede inntekt, D i s s e m e d l e m m e r kan således ikke støtte jf. kap. 3.6.2 i proposisjonen. Regjeringens forslag til endringer i rederibeskatnin- Departementet vil videre foreslå at tilbakebetaling gen. av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, generelt skal likestilles med øvrige utdelinger fra selskapet et- Komiteens medlemmer fra Kristelig ter skatteloven § 51 A-6 nr. 4 annet punktum bokstav Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vi- a til c, jf. kap. 3.6.3.2 i proposisjonen. Tilbakebetaling ser til Regjeringens forslag og omtale av dette i av innbetalt kapital skal således kunne medføre be- Ot.prp. nr. 1 (1998-99). D i s s e m e d l e m m e r viser skatning av selskapet dersom selskapet også har ube- videre til det justerte forslag fra Kristelig Folkeparti, skattet inntekt ved utløpet av tilbakebetalingsåret. Sel- Senterpartiet og Venstre som Fremskrittspartiet og skapets valgadgang etter de alminnelige regler med Høyre har varslet sekundær støtte til, der dette forsla- hensyn til hvilken del av egenkapitalen utdelinger skal get er tatt ut. anses tatt fra, forutsettes videreført. 4.4 Økning av tonnasjeskatten For aksjonærene skal tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, fortsatt behandles Sammendrag som skattefri tilbakebetaling etter de alminnelige reg- Etter skatteloven § 51 A-7 skal selskap innenfor ler, jf. selskapsskatteloven §§ 3-2 nr. 2 og 5-6. Tilba- det særskilte rederiskattesystemet svare en årlig ton- kebetaling av innbetalt kapital som medfører inntekts- nasjeskatt til staten beregnet på grunnlag av nettoton- føring og beskatning på selskapets hånd etter de en- nasjen av de skip og flyttbare innretninger selskapet drede regler, skal likestilles med utbytteutdeling i eier. Satsene for tonnasjeskatten fastsettes for hvert forhold til reglene om beregning av endringen i sel- inntektsår i statsskattevedtaket, jf. kapittel 6 i stats- skapets skattlagte kapital, jf. selskapsskatteloven § 5- skattevedtaket for 1998. Regjeringen foreslår at satse- 5 nr. 2. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 7

Også tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, Komiteens merknader herunder overkurs, i forbindelse med innløsning av enkeltaksjer, forutsettes likestilt med øvrige utdelin- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- ger fra selskapet etter skatteloven § 51 A-6 nr. 4 annet mene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, punktum. Regelen i skatteloven § 51 A-9 nr. 3 forut- viser til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspar- settes videreført. Utdeling til aksjonærene utover inn- tiene. Forslaget om speilvending av konto for beskat- betalt aksjekapital og overkurs ved innløsning av en- tet kapital innebærer at beskattet kapital i selskapene keltaksjer, skal fortsatt behandles som utbytte på mot- ikke kan deles ut så lenge det er ubeskattet kapital i takende aksjonærs hånd. selskapene. Dette slår inn selv om det er opptjeningen Regelen i skatteloven § 51 A-6 nr. 4 fjerde punk- av beskattet kapital som gir den reelle begrunnelse for tum om adgangen til å belaste selskapets konto for be- utdelingen i det enkelte tilfelle. Forslaget kan medføre skattet inntekt ved utdelinger i forbindelse med innen uheldig innelåsing av aksjekapital i selskapene. løsning av enkeltaksjer, vil bli foreslått opphevet, jf. kap. 3.6.3.3 i proposisjonen. F l e r t a l l e t går derfor inn for at dagens ordning Regelen i skatteloven § 51 A-9 nr. 4 annet avsnitt videreføres. foreslås endret slik at konsernbidrag fra datterselskap til morselskap innenfor ordningen, først skal anses tatt Komiteens medlemmer fra Arbei- fra det datterselskapets ubeskattede inntekt, jf. kap. derpartiet og Sosialistisk Venstreparti 3.6.3.4 i proposisjonen. viser til sitt standpunkt vedrørende rederibeskatnin- Departementet omtaler også andre mulige tiltak gen, jf. avsnitt 4.1 foran og 26.1 nedenfor og merknad ved utdelinger fra morselskap innenfor ordningen, jf. i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 2.4. D i s s e kap. 3.6.3.5 i proposisjonen. Departementet vil kom- m e d l e m m e r tar til etterretning den oppretting som me tilbake til dette når de endelige lovforslagene Regjeringen her foreslår for å hindre at beskattet inn- fremmes. tekt deles ut først (uten beskatning), når det er ube- Regjeringen vil fremme forslag til lovvedtak i skattet inntekt i selskapet. samsvar med de angitte endringstiltak i en senere proposisjon, som forutsettes fremmet i løpet av høsten Komiteens medlemmer fra Frem- 1998. De senere lovvedtak vil bli foreslått gitt med skrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk ikrafttredelse fra det tidspunkt Ot.prp. nr. 1 (1998-99) F o l k e v a l g t e legger til grunn at rederinæringen, Skatteopplegget 1999 fremlegges, dvs. den 5. oktober som andre næringer, har krav på et minimum av for- 1998. Dette anses påkrevet for hindre eventuelle til- utsigbarhet med hensyn til beskatningen. Det er viktig pasninger til de varslede lovtiltak. for det maritime miljø i Norge at rederinæringen har De senere lovvedtak forutsettes ikke gitt anven- en sterk posisjon. delse på disposisjoner som er gjennomført før 5. oktober 1998. Nedenfor presiseres departementets D i s s e m e d l e m m e r kan således ikke støtte vurdering av hvilke disposisjoner som først skal anses Regjeringens forslag til endringer i rederibeskatnin- gjennomført etter 5. oktober 1998 og som de endrede gen. regler vil bli gitt virkning for. De varslede lovendringer forutsettes gitt virkning for: 4.6 Økonomiske og administrative konsekvenser – Utbytteavsetninger for regnskapsåret 1998. Ut- bytteavsetninger for selskaper med avvikende Sammendrag regnskapsår som utløper i 1998, som er godkjent På svært usikkert grunnlag anslås forslagene sam- av selskapets generalforsamling etter 5. oktober let sett å innebære en provenyøkning på om lag 120 1998. mill. kroner. Provenyanslagene er usikre da det ikke – Ekstraordinære utbytteutdelinger i 1998 i henhold finnes tilstrekkelig grunnlagsdata for å beregne disse. til generalforsamlingsvedtak fattet etter 5. oktober Provenyøkningen vil også være avhengig av skattyt- 1998. ernes tilpasninger til forslagene. Dette gjelder særlig – Utdelinger til aksjonærene i henhold til vedtak om omleggingen av beskatningen ved utdelinger. kapitalnedsettelse som er anmeldt til Foretaksre- Etter departementets vurdering vil forslagene gisteret, jf. aksjeloven § 6-1 femte ledd, etter innebære en økning av arbeidsbelastningen for lig- 5. oktober 1998. ningsmyndighetene. Departementet vil komme tilba- – Konsernbidrag ydet i henhold til generalforsam- ke til dette etter at en har foretatt en nærmere vurde- lingsvedtak fattet etter 5. oktober 1998. ring av om forslagene vil innebære behov for økte res- Etter departementets vurdering er ikke Grunnlo- surser. ven § 97 til hinder for å fastsette at lovendringen skal ha virkningstidspunkt som angitt over. Komiteens merknader Innst. O. nr. 16. – 1998-99 8

K o m i t e e n tar departementets orientering til et- at dei andre selskapa som tek del i poolsamarbeidet terretning, jf. også finansministerens brev kvalifiserer til likning etter § 51-A. Såleis kan reiarla- 4. november 1998 til saksordfører som følger som get inngå poolsamarbeid med selskap som ikkje eig trykt vedlegg til denne innstillingen. fartøy sjølv, men som til dømes leiger det fartøyet som er slutta inn i poolen. Dersom det konkrete poolsamarbeidet ikkje inne- 5. SKATTLEGGING AV SKIPSAKSJESEL- ber at det er danna eit selskap, vil poolavtalen ikkje SKAP (REIARLAG) SOM TEK DEL I POOL- diskvalifisere reiarlaget frå likning etter § 51-A. SAMARBEID Innføringa av ein ny bokstav d inneber at det må Sammendrag gjennomførast endringar i paragrafar som viser til reg- Departementet gjer framlegg om å endre skattelo- lane i § 51 A-2 nr. 1. Departementet viser til vedlagde va § 51 A-2 slik at reiarlag innanfor ordninga skal framlegg til endringar i skattelova § 51-A. Departe- kunne ta del i ordinært poolsamarbeid. Endringa inne- mentet gjer framlegg om at endringane skal gjelde ber at krinsen av tillatne eigedelar blir utvida til å gjel- med verknad frå og med inntektsåret 1996. de partar og aksjar i poolsamarbeid. Part eller aksje i poolsamarbeid vil vere ein tillaten eigedel også når Komiteens merknader parten eller aksjen er eigd av eit deltakarlikna selskap K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet eller NOKUS-selskap, og sjølv om poolsamarbeidet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjerin- ikkje eig fartøy. gens forslag til endring i beskatningen av skipsaksje- Poolsamarbeidet må oppfylle dei same krav til selskap som er med i poolsamarbeid, jf. Regjeringens innhald og drift som andre tillatne underliggjande sel- forslag til endring i skatteloven § 51-A. skap, med unntak av kravet om sjølv å eige fartøy. De- partementet gjer framlegg om at endringa gjerast ved Komiteens medlemmer fra Arbei- å innføre ein ny bokstav d i § 51 A-2 nr. 1. d e r p a r t i e t viser til sitt standpunkt vedrørende re- Endringa vil gjelde for ordinært poolsamarbeid deribeskatningen, jf. avsnitt 26.1 nedenfor. D i s s e der to eller fleire selskap som eig fartøy inngår avtale m e d l e m m e r tar til etterretning den oppretting som om felles drift av fartøya, og der samarbeidet utgjer eit Regjeringen her foreslår vedrørende beskatning av selskap etter selskapsloven eller aksjeloven. Det er skipsaksjeselskap som er med i poolsamarbeid. ikkje vanleg at poolsamarbeid eig fartøy som nemnd i § 51 A-2 nr. 1 bokstav a eller b. Departementet gjer Komiteens medlem fra Sosialistisk derfor framlegg om at regelen i den nye bokstav d skal V e n s t r e p a r t i går imot Regjeringens forslag om å gjelde for poolsamarbeidet som berre eig finansaktiva som nemnt under § 51 A-2 nr. 1 bokstav c. sørge for at flere rederier kommer inn under den nye Dersom poolsamarbeidet likevel skulle eige far- tilnærmede nullskatteordningen for rederier. For øv- tøy, må dei vanlege reglane leggjast til grunn for av- rig viser d e t t e m e d l e m til sitt standpunkt vedrø- gjersla av om fartøyet er ein kvalifiserande og lovleg rende rederibeskatningen, jf. avsnitt 26.1 nedenfor. eigedel, og om poolen er innafor ordninga. Dersom poolsamarbeidet er eit deltakarlikna selskap, og reiarlaget tek del i poolsamarbeidet gjennom eit anna del- 6. AKSJER OG GRUNNFONDSBEVIS I AR- takarlikna selskap, er part i poolsamarbeidet ikkje ein BEIDSFORHOLD tillaten eigedel dersom poolen eig skip. Dette følgjer 6.1 Endring i skatteloven § 42 trettende ledd - op- av dei ordinære reglane, som seier at reiarlaget ikkje sjoner kan eige fartøy gjennom fleire ledd av deltakarlikna Sammendrag selskap. Departementet ønskjer med lovendringa å opne for deltaking i ordinært poolsamarbeid, og finn Departementet foreslår at det innføres et fritak fra ikkje grunn til å utvide reglane slik at tilfelle der fartøy utstedelsesbeskatning dersom den beregnede fordel er eigd i fleire ledd av deltakarlikna selskap er omfatta av de samlede rettigheter til aksjer eller grunnfonds- av ordninga. bevis som arbeidstakeren erverver pr. år ikke oversti- For at part i poolsamarbeid skal vere ein lovleg ei- ger et angitt beløp. Dette grensebeløpet bør settes så gedel er det eit vilkår at poolen driv slik verksemd høyt at utstedelsesbeskatningen forbeholdes tilfeller som nemnd i § 51 A-4. Poolsamarbeidet må såleis dri- hvor verdien av rettighetene er særlig betydelig. Det ve verksemd i form av utleige eller drift av fartøy som foreslås at grensebeløpet settes til 300 000 kroner pr. nemnd i § 51 A-2 nr. 1 bokstav a eller b. Poolsamar- år. I de tilfeller fritaket fra utstedelsesbeskatningen får beidet kan i tillegg drive verksemd i form av transport anvendelse, vil det i stedet bli full lønnsbeskatning av av personell eller forsyningar med skip, drift av tau- senere gevinst ved innløsning eller salg av opsjonen. båtar, forsyningsfartøy eller andre hjelpefartøy, jf. Det er således ikke tale om et endelig skattefritak, gitt § 51 A-4 nr. 3 andre punktum. Det er ikkje eit vilkår at opsjonen ender med gevinst. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 9

Dersom den beregnede fordel av de samlede ret- «Stortinget ber Finansdepartementet fastsette tigheter til aksjer eller grunnfondsbevis overstiger grensen for skattlegging av ansatte opsjoner ved tilde- 300 000 kroner i inntektsåret, skal opsjonenes fulle ling til 600 000 kroner. Videre ber Stortinget Regje- verdi beskattes, også de første 300 000 kroner. Skatte- ringen evaluere ordningen med tanke på forenkling.» fritaket vil dermed bare gjelde mer moderate opsjons- ordninger og det vil ikke bli lettelser i beskatningen av Komiteens medlemmer fra Frem- mer lukrative opsjonsavtaler. skrittspartiet og Høyre mener at utstedelses- Unntaket fra utstedelsesbeskatningen bør imidler- beskatning av opsjoner i arbeidsforhold hemmer ar- tid som hovedregel ikke få anvendelse dersom bare en beidstakeres anledning til å bli medeiere i egen be- svært begrenset krets av de ansatte mottar opsjonstil- drift, og dermed bryter med en bredt forankret politisk bud. Etter departementets syn bør det derfor som ho- målsetning. vedregel settes som vilkår for fritaket fra ervervsbe- skatningen at minst fem ansatte får tilbud om opsjo- D i s s e m e d l e m m e r mener at enhver utstedt ner. I større bedrifter er ikke dette noe urimelig krav. opsjon til ansatte ikke skal beskattes før ved oppgjør, I mindre bedrifter kan imidlertid et slikt krav til det vil si det tidspunkt man med sikkerhet vet om op- minst fem ansatte bli for strengt og virke hemmende sjonen har hatt noen reell verdi. D i s s e m e d l e m - på den ønskede fleksibiliteten mht. å kunne gi aksjer m e r ser ingen grunn til å sette noen begrensing på op- bare til visse grupper ansatte. Etter departementets sjonsbeløpet slik Regjeringen foreslår. syn bør det derfor ikke settes vilkår om et minste antall opsjonsmottakere i de aller minste bedriftene. I D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- bedrifter med inntil 10 ansatte bør det godtas at skat- slag: tefritaket skal gjelde selv om det tilbys opsjon til bare en ansatt. En vil dermed ivareta behovet for bedrifter «I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue i oppstartsfasen til å tilby opsjoner til erstatning for og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: kontant lønn for å knytte til seg særlig kvalifiserte ansatte. § 42 trettende ledd skal lyde: I bedrifter med litt over 10 ansatte bør det imidler- Fordel vunnet ved innløsning eller salg av rett til tid stilles et krav til at en viss andel av de ansatte får erverv eller salg av aksje eller grunnfondsbevis i ar- opsjonstilbudet. For å få en fleksibel regel for bedrif- beidsforhold, regnes som fordel vunnet ved arbeid etter med noe flere ansatte, foreslås at det settes et krav ter første ledd. Som slik rett anses både rett til erverv om at minst en fjerdedel av de ansatte må få opsjons- av eksisterende aksje eller grunnfondsbevis og rett til tilbud når bedriften har mellom 11 og 20 heltidsansat- å tegne aksje eller grunnfondsbevis ved en senere te. Samlet betyr dette minst 3 av 11-12 ansatte, minst emisjon. Dette gjelder også dersom retten er knyttet til 4 av 13-16 ansatte og minst 5 av 17 eller flere ansatte. fordring eller verdipapir. Ved innløsning av retten set- Idet det må gis relativt detaljerte regler om skatte- tes fordelen til differansen mellom aksjens eller fritaket, finner departementet det hensiktsmessig at grunnfondsbevisets markedsverdi og innløsningspri- reglene gis i form av en departementsforskrift og ikke sen etter avtalen fratrukket den skattepliktiges kost- inntas direkte i skatteloven § 42 trettende ledd. Det pris for retten. Ved salg av retten settes fordelen til foreslås derfor at departementet gis hjemmel til å gi differansen mellom salgssum og kostpris. Overføring forskrift om skattefritaket. Det vises til vedlagte for- av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter slag til endring i skatteloven § 42 trettende ledd. Det dette ledd. Som nærstående regnes i alle tilfeller per- foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning soner den skattepliktige er i slekt eller svogerskap fra og med inntektsåret 1999. med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående, eller salg Komiteens merknader fra den nærstående til annen ikke nærstående, regnes som innløsning eller salg fra den skattepliktige. De- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- partementet kan i forskrift gi regler til gjennomføring mene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk av beskatning etter dette ledd. Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 42 trettende ledd. § 42 fjortende ledd oppheves.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- II. mene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende subsidiære forslag, jf. også merk- Endringene under I trer i kraft straks med virkning nadene nedenfor: fra og med inntektsåret 1999. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 10

III. D e t t e m e d l e m mener den mest effektive og fornuftige strategien for å bli kvitt de negative virk- Overgangsregler ningene av opsjonsavtalene, er å behandle alle likt. Det innebærer at det ikke skal være mulig å motta lønn Er retten ervervet i inntektsårene 1996, 1997 eller i form av aksjeopsjoner, aksjer til underkurs eller be- 1998 gjelder følgende: slektede ordninger, hverken som en del av en lønnsav- 1. Ved innløsning av retten settes fordelen til den del tale, ansettelsesvilkår eller styrehonorar. D e t t e av differansen mellom aksjens eller grunnfonds- m e d l e m vil presisere at lønn bør betales ut som bevisets markedsverdi og innløsningsprisen, som lønn, og beskattes som lønn. Aksjer kan erverves på overstiger den skattepliktiges kostpris for retten vanlig måte. og skattlagt fordel ved ervervet av retten. 2. Ved salg av retten settes fordelen til den del av På denne bakgrunn kan d e t t e m e d l e m ikke differansen mellom salgssum og kostpris som slutte seg til Regjeringens forslag til endring i skatte- overstiger skattlagt fordel ved ervervet av retten. loven § 42 trettende ledd. 3. Beløp som er skattlagt ved ervervet (ervervsbelø- pet), kan fradras i alminnelig inntekt ved senere 6.2 Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer og bortfall av retten. Ved utnyttelse av retten i form grunnfondsbevis i bedriften av innløsning til lavere verdi enn ervervsbeløpet, Sammendrag gis slikt fradrag for differansen mellom ervervs- beløpet og innløsningsverdien. Med innløsnings- Regelen om skattefri fordel ved ansattes kjøp av verdien menes her markedsverdien av den under- aksjer og grunnfondsbevis i bedriften er regulert i na- liggende aksje eller grunnfondsbevis på innløs- turalytelsesforskriften. Her framgår det at hvis ansatte ningstidspunktet, fratrukket innløsningsprisen. får kjøpe aksjer til underkurs, er dette å regne som Ved utnyttelse av retten i form av salg til lavere kompensasjon for arbeid. Den skattepliktiges fordel pris enn ervervsbeløpet, gis slikt fradrag for diffe- settes til differansen mellom reell markedsverdi redu- ransen mellom ervervsbeløpet og salgssummen.» sert med 20 pst. og den prisen den ansatte må betale. Den skattefrie fordelen kan maksimalt utgjøre 1 000 Komiteens medlemmer fra Kristelig kroner. I St.meld. nr. 40 (1997-98) Eierskap i næ- Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ringslivet sier Regjeringen at ansattes kjøp av aksjer i legger vekt på den positive effekten opsjoner kan ha egen bedrift er et positivt tiltak for å skape tilhørighet for at arbeidstakere kan bli medeiere i egen bedrift. til bedriften og at dette også kan bidra til mer spredt, Samtidig kan opsjoner stimulere nøkkelpersoner til å privat eierskap i norsk næringsliv. På denne bakgrunn bli værende i bedriften. foreslås det å øke den skattefrie grensen til 1 500 kroner. D i s s e m e d l e m m e r ser at det er knyttet betydelig usikkerhet til på hvilket nivå beløpsgrensen for Komiteens merknader opsjoner skal settes for at ordningen skal få den tilsik- tede virkning. Etter en samlet vurdering har d i s s e K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet m e d l e m m e r kommet til at det kan være forsvarlig fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjerin- å fastsette grensen til kr 600 000. gens forslag om å øke grensen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer og grunnfondsbevis i bedrif- D i s s e m e d l e m m e r ser det videre som natur- ten. lig at ordningen som helhet etter en tid blir evaluert, hva gjelder både omfang, innretning og regelverk. Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i er positiv til at ansatte blir medeiere Komiteens medlem fra Sosialistisk i egen bedrift, enten det skjer individuelt eller gjen- Venstreparti viser til at dette medlems prin- nom kollektive avtaler med de ansatte. D e t t e m e d - sipielle holdning vedrørende aksje-/grunnfondsop- l e m kan imidlertid ikke se at det er behov for å gi yt- sjonsordningene er at de bidrar til å opprettholde en terligere skattelettelser til ordninger hvor aksjer selges forskjellskultur i norsk arbeidsliv som er kraftig for- til underkurs til de ansatte, særlig ikke fordi de ofte til- sterket de senere årene. De gunstigste opsjonsordnin- bys som alternativ til lønn. gene innehas hovedsakelig av toppsjefer og styrelede- re i næringslivet. Frynsegoder, som opsjonsavtaler D e t t e m e d l e m går derfor imot Regjeringens ofte må karakteriseres som, er minst like skjevt fordelt forslag om å øke grensen for skattefri fordel ved de som lønnsgodene, slik at lønnsforskjellene reelt sett er ansattes kjøp av aksjer og grunnfondsbevis i bedrif- enda større enn det som framgår av statistikkene. ten. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 11

7. FRADRAGSRETT FOR GAVER TIL FRI- form av bevilgninger. En vil også ved direkte støtte ha VILLIGE ORGANISASJONER langt bedre muligheter for kontroll med at midlene Sammendrag nyttes i samsvar med forutsetningene, jf. St.meld nr. 27 (1996-97) Om statens forhold til frivillige organi- I Ot.prp. nr. 1 (1997-98) la regjeringen Jagland sasjoner. fram en skisse til en ordning med fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner, men med en vurdering D i s s e m e d l e m m e r mener det også er vesent- som konkluderte med at en slik ordning ikke burde lig at en finansieringsform med gaver vil tvinge orga- innføres. Som et ledd i Regjeringen Bondeviks bud- nisasjonene til å endre ressursbruken sin. De vil måtte sjett ble vurderingen og tilrådingen trukket tilbake, bruke en større del av sine ressurser enn før på å verve men selve skissen ble ikke trukket, jf. Ot.meld. nr. 2 folk til å gi gaver. Det vil åpne for nye fordelingskon- (1997-98). Samtidig ble det gitt uttrykk for at Regje- flikter, etter som en må vente at organisasjonene har ringen ville vurdere temaet nærmere før en endelig ulike muligheter til å skaffe seg gavegivere. Etter konklusjon trekkes. d i s s e m e d l e m m e r s vurdering bør støtte gjen- Før det fremmes et konkret lovforslag må det ut- nom særskilte skattelempinger bare være et begrenset arbeides forslag til detaljerte regler om avgrensning, supplement til direkte støtte. innberetningsplikt osv. Regjeringen vil ikke foreslå at det innføres fra- Etter d i s s e m e d l e m m e r s vurderinger bør dragsrett med virkning for inntektsåret 1999. Finans- eventuelle skattelempinger særlig komme små lokale departementet tar imidlertid sikte på å sende ut et for- organisasjoner til gode. Med de krav som må stilles slag til konkret regelverk på høring våren 1999. For- for å få en fradragsordning til å fungere, mht. organi- slaget vil i hovedsak basere seg på skissen i Ot.prp. nr. sering, etablering av innberetningsrutiner m.v., jf. 1 (1997-98). kap. 15.5 i Ot.prp. nr. 1 (1997-98), vil en fradragsordning klart favorisere store organisasjoner med en pro- Komiteens merknader fesjonell administrasjon og et etablert apparat for mar- kedsføring av organisasjonen. Etter d i s s e m e d - K o m i t e e n viser til at Regjeringen ikke vil fore- slå at det innføres fradragsrett med virkning for inn- l e m m e r s vurdering er andre virkemidler (slik som tektsåret 1999. K o m i t e e n tar til etterretning at Fi- enklere arbeidsgiverrutiner, fritak for arbeidsgiverav- nansdepartementet tar sikte på å sende ut et forslag til gift innen visse grenser og heving av grensene for inn- konkret regelverk på høring våren 1999. tektsskatt og plikt til registrering i merverdiavgifts- manntallet ved næringsvirksomhet) langt bedre når en Komiteens medlemmer fra Arbei- skal nytte skatte- og avgiftssystemet til å styrke de fri- derpartiet og Sosialistisk Venstreparti villige organisasjonenes økonomi. viser til at gjennomgangen som ble gjort i kap. 15.5 i Ot.prp. nr. 1 (1997-98) påpeker at en eventuell fra- Etter en samlet vurdering vil d i s s e m e d l e m - dragsordning reiser en rekke vanskelige avgrens- m e r derfor fastholde sin prinsipielle kritikk av en ningsproblemer mht. hvilke organisasjoner som skal ordning med fradragsrett for frivillige organisasjoner. omfattes, hvilke krav som skal stilles mht. organisa- Etter budsjettforliket konstaterer vi at regjeringsparti- sjon, utbredelse, medlemsaktivitet osv. Uansett hvor- ene nå har konkludert før saken er sendt ut på høring dan disse grensene trekkes vil det skapes uklarhet og hos organisasjonene. til dels store ligningsadministrative problemer med å vurdere hvilke organisasjoner som tilfredsstiller kra- Komiteens medlemmer fra Frem- vene. skrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk F o l k e v a l g t e ber om at arbeidet med innføring av D i s s e m e d l e m m e r viser også til at det vil fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner på- kreve betydelige ligningsadministrative ressurser for skyndes med sikte på at slik fradragsrett skal gjelde å sikre tilfredsstillende oppgaver fra organisasjonene, f.o.m. inntektsåret 2000. D i s s e m e d l e m m e r vi- kontroll av at disse tilfredsstiller oppstilte krav osv. ser til sine prinsipale forslag og merknader. Ordningen vil også medføre en ytterligere komplise- ring av skattesystemet. D i s s e m e d l e m m e r slutter seg subsidiært til det justerte forslaget fra sentrumspartiene. D i s s e m e d l e m m e r viser også til at støtte til frivillige organisasjoner i form av fradragsrett for ga- Komiteens medlemmer fra Kristelig ver må vurderes i forhold til direkte støtte i form av Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vi- bevilgninger. Fradragsrett for gaver vil være mindre ser til det justerte forslag fra Sentrumspartiene og til at målrettet mht. hvilke formål og hvilke typer organisa- det i tråd med dette fremmes forslag om at Regjerin- sjoner en ønsker å støtte, i forhold til direkte støtte i gen skal legge fram for Stortinget hvordan fradrags- Innst. O. nr. 16. – 1998-99 12 ordningen for fagforeningskontingent fra år 2000 kan dre sats og øvre beløpsgrense for minstefradraget for omgjøres til en mer generell ordning som også omfat- å få en fordelingsprofil til fordel for de med de laveste ter kontingent/bidrag til andre frivillige organisasjo- inntektene. D e t t e m e d l e m foreslår å heve satsen ner, jf. avsnitt 26.5 nedenfor. for minstefradrag fra 20 pst. til 25 pst., og fremmer slikt forslag: Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at samfunnets soliditet ikke først og fremst byg- «I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue ger på hvilke tjenester vi tilbyr mot betaling, men det og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: vi yter frivillig og selvoppfrende. Deltagelse i frivillig arbeid fremmer glede og ansvarsfølelse for den som I. hjelper og er uvurderlig for den som mottar hjelpen. § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ly- Den såkalte «tredje sektor» utgjør et viktig sup- de: plement til familie, arbeidsplass og det offentlige. Svært mange barn og unge lærer å vise ansvar og to- Fradrag etter første ledd skal minst settes til et be- leranse nettopp gjennom deltagelse i frivillig arbeid. løp som svarer til 25 pst. av lønnen. Stortinget fastsetter den nedre og øvre grense for fradrag etter reglene For å sikre organisasjonenes økonomi og deri- i dette ledd. Som lønn regnes også annet vederlag for gjennom minske avhengigheten av offentlige myn- arbeid i offentlig eller privat tjeneste, herunder hono- digheter, vil Høyre gi skattefritak også for private bi- rar, tantieme, provisjon, serveringspenger, drikkepen- drag til frivillige organisasjoner. D i s s e m e d l e m - ger og lignende, samt verdien av fritt hus og andre na- m e r viser til forslag under avsnitt 26.5 nedenfor om turalytelser. Som lønn skal også regnes vartpenger, at retten til skattefradrag for kontingent til fagforening pensjoner, livrenter og lignende ytelser. Ved bereg- utvides til å omfatte frivillige og ideelle organisasjo- ningen av fradraget skal inntekten rundes av nedover ner. til nærmeste tall som kan deles med 100. Fradraget skal regnes og omfatte også utgifter til tvungne innskudd i vikarkasse som nevnt i h nr. 1, til forsikring 8. ØKNING AV SATSEN FOR MINSTE- som nevnt i annet ledd nr. 2 og premie til frivillig FRADRAGET trygd som nevnt i folketrygdloven § 8-39. Det samme Sammendrag gjelder fradragsberettigede forsikringspremier som inngår i ikke fradragsberettigede fagforeningskontin- Det vises til omtale i Nasjonalbudsjettet 1999 av genter. forslaget om å øke satsen for minstefradraget fra 20 pst. til 21 pst. Forslaget er varslet i St.prp. nr. 54 II. (1997-98) Grønne skatter. Dette følges nå opp med forslag til endring i skat- Endringen under I trer i kraft straks med virkning teloven § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd an- fra og med inntektsåret 1999.» net punktum. Det vises for øvrig til forslag om økning av beløpsgrensene i St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. 9. ØKNING AV NEDRE GRENSE FOR TRYG- DEAVGIFT Komiteens merknader Sammendrag K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet Etter folketrygdloven § 23-3 fjerde ledd skal det fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjerin- ikke betales trygdeavgift når inntekten er mindre enn gens forslag til endring i skatteloven § 44 første ledd 17 000 kroner. Denne grensen foreslås økt til 21 400 bokstav g nr. 1. kroner. Det vises til forslag til endring i folketrygdloven Komiteens medlemmer fra Kristelig § 23-3 fjerde ledd. Departementet foreslår at endrin- Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vi- gen trer i kraft straks med virkning fra og med inn- ser til det justerte budsjettforslaget fra sentrumsparti- tektsåret 1999. ene. Som en konsekvens av videreføring av skattesatsen på alminnelig inntekt på 28 pst. er det nødvendig Komiteens merknader å justere grensene for minstefradraget. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- Komiteens medlem fra Sosialistisk mene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk V e n s t r e p a r t i viser til omtale i Budsjett-innst. S. Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag til nr. 1 (1998-99), der d e t t e m e d l e m foreslår å en- endring i folketrygdloven § 23-3 fjerde ledd. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 13

Komiteens medlemmer fra Frem- D i s s e m e d l e m m e r slutter seg for øvrig til skrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Regjeringens forslag. F o l k e v a l g t e har som et mål at ungdom under utdanning skal få bedre kår. Det er et ønske fra d i s s e D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- m e d l e m m e r at ungdom selv skal få en økt mulig- slag: het til å medvirke til dette gjennom arbeid i fritid og ferie. Ofte er det slik at ungdom ønsker å arbeide for å «I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd unngå å opparbeide seg en høy studiegjeld. (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Frem- I. skrittspartiet og Tverrpolitisk Folke- v a l g t e mener dette er en sunn tankegang, og vil § 23-3 fjerde ledd skal lyde: oppmuntre til dette gjennom å heve grensen på det skattefrie beløpet den enkelte ungdom kan tjene til Det skal ikke betales avgift når inntekten ikke 30 000 kroner. Dette vil betyr økt handlefrihet og triv- overstiger 25 800 kroner. Avgiften må ikke utgjøre sel for ungdom i utdanningsfasen. I dag opplever mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger mange som er ferdig utdannet at avdrag på lån og 25 800 kroner. gjeldsrenter er en stor belastning, og ved å øke den II. skattefrie grensen til 30 000 kroner vil mange kunne unngå eller få redusert sine belastninger når de har av- Endringen under I trer i kraft straks med virkning sluttet sin skolegang. fra og med inntektsåret 1999.»

D i s s e m e d l e m m e r slutter seg for øvrig til Komiteens medlem fra Sosialistisk Regjeringens forslag. V e n s t r e p a r t i har tidligere foreslått en heving av nedre grense for trygdeavgift for å gi redusert skatt til D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- ungdom med sommerjobb, uten å ha fått forslaget slag: vedtatt. D e t t e m e d l e m er derfor tilfreds med at Regjeringen fremmer dette forslaget, selv om øknin- «I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gen i beløpsgrensen er beskjeden. Dersom Regjerin- (folketrygdloven) gjøres følgende endring: gen får flertall for dette forslaget for inntektsåret 1999 bør en ytterligere økning i beløpsgrensen vurderes for I. neste inntektsår.

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde: 10. HEVING AV LIGNINGSTAKSTENE FOR Det skal ikke betales avgift når inntekten ikke BOLIGER, FRITIDSHUS, FORRETNINGS- EI- overstiger 28 800 kroner. Avgiften må ikke utgjøre ENDOMMER M.V. mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger Sammendrag 28 800 kroner. Regjeringen foreslår å heve ligningstakstene for boliger, fritidshus og forretningseiendommer m.v. II. med 10 pst. Dette gjelder takstene pr. 1. januar 2000 som grunnlag for ligningen for inntektsåret 1999. Endringen under I trer i kraft straks med virkning Departementet vil sørge for at det blir gitt regler fra og med inntektsåret 1999.» for å øke ligningstakstene for slike eiendommer i tak- seringsreglene med hjemmel i ligningsloven § 7-1. Komiteens medlemmer fra Høyre vil heve frikort på hva den enkelte ungdom kan tjene til Komiteens merknader 27 000 kroner. Dette vil bety økt handlefrihet og triv- sel for ungdom i utdanningsfasen. I dag opplever Komiteens medlemmer fra Arbei- mange som er ferdig utdannet at avdrag på lån og derpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjeldsrenter er en stor belastning, og ved å øke frikort- slutter seg til Regjeringens forslag om å heve lig- grensen til 27 000 kroner vil mange kunne unngå eller ningstakstene for boliger, fritidshus og forretningsei- få redusert sine belastninger når de har avsluttet sin endommer m.v. skolegang. D i s s e m e d l e m m e r viser til at en nedre grense for å betale trygdeavgift på 25 800 kroner, Komiteens medlemmer fra Frem- innebærer en frikortgrense på 26 999 kroner. skrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Innst. O. nr. 16. – 1998-99 14

F o l k e v a l g t e viser til at det eksisterer urimelige og 1999). Det vises til St.prp. nr. 1 (1998-99) med forslag tilfeldige forskjeller mellom ligningstakster på like- til endring i Stortingets skattevedtak for inntektsåret verdige boliger. Skjevhetene vil øke ytterligere ved en 1998, forslag til nytt stortingsvedtak om fastsettelse 10 pst. økning i takstene. av den kommunale og fylkeskommunale inntekts- skattøren for inntektsåret 1998, forslag til Stortingets D i s s e m e d l e m m e r mener at en bolig - et skattevedtak for inntektsåret 1999, og forslag til Stor- hjem - ikke skal være et skatteobjekt i det hele tatt, og tingets vedtak om fastsettelse av den kommunale og tar sikte på en fjerning av hele fordelsbeskatningen i fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret løpet av en 4-årsperiode. 1999. Departementet legger for senere år opp til at den rene statsskatteplikten for etterskuddspliktige skatt- D i s s e m e d l e m m e r understreker at tall fra ytere innarbeides i skatteloven. Huseiernes Landsforbund viser at ligningstakstene på bolighus i dag varierer mellom 3 pst. og 110 pst. av Komiteens merknader boligens salgsverdi. Disse urimelige skjevhetene vil øke ytterligere ved en generell økning på 10 pst. De K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- skjønnsmessig fastsatte boligtakstene kan like ofte mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter Regje- ramme vanlige borettslagsleiligheter som luksusboli- ringens forslag om å gjøre inntektsskatten for etter- ger. D i s s e m e d l e m m e r viser til kritikken som er skuddspliktige skattytere om til en fullt ut statlig skatt, rettet mot dagens ligningstakster, og er forundret over jf. selskapsskatteloven § 1-2 og skatteloven § 72. at det likevel fremmes forslag som ytterligere forster- D i s s e m e d l e m m e r viser ellers til sine merknader ker skjevhetene. i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Komiteens medlemmer fra Frem- Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vi- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til sin prinsipiel- ser til Regjeringens forslag om å øke ligningstakstene le holdning til opprettholdelse av kommunal selskaps- for boliger, fritidshus og forretningseiendommer m.v. skatt begrunnet i ønsket om at kommunene beholder med 10 pst. og den omtale som er gitt av dette i Ot.prp. sitt incitament til å tilrettelegge mulighetene for lokalt nr. 1 (1998-99). D i s s e m e d l e m m e r viser videre næringsliv. til det justerte forslag fra Kristelig Folkeparti, Senter- partiet og Venstre som Fremskrittspartiet og Høyre D i s s e m e d l e m m e r går derfor imot omleg- har varslet støtte til, der forslaget om å øke lignings- gingen til statlig selskapsskatt og imot de foreslåtte takstene ikke følges opp. omlegginger av inntektsskatten og formuesskatten som følge av overgangen til statlig selskapsskatt.

11. ENDRINGER I SKATTELOVGIVNINGEN 11.2 Omlegging av formuesskatten SOM FØLGE AV DET ØKONOMISKE OPP- LEGGET FOR KOMMUNESEKTOREN I Sammendrag STATSBUDSJETTET FOR 1999 Finansdepartementet foreslår at omleggingen av 11.1 Omlegging av inntektsskatten formuesskatten gjennomføres ved at alle etterskuddspliktige skattytere som i dag er underlagt kommunal Sammendrag formuesskatteplikt, i stedet ilegges en statlig formues- I statsbudsjettet for 1999 legger Regjeringen opp skatt på 0,3 pst. med et fribeløp på 10 000 kroner. til at inntekts- og formuesskatten for etterskuddsplik- Lovteknisk kan dette gjennomføres ved å endre tige skattytere gjøres om til fullt ut statlige skatter. selskapsskatteloven § 1-2 fjerde punktum, slik at det Det fremgår av Nasjonalbudsjettet 1999 at omleg- framkommer at alle selskaper og sammenslutninger gingen av inntektsskatten for etterskuddspliktige som ikke omfattes av første eller annet punktum, men skattytere skal skje ved at den kommunale og fylkes- som faller inn under virkeområdet i § 1-1, kun skal kommunale inntektsskatten avskaffes, samtidig som svare formuesskatt til staten etter reglene i skattelo- det foretas en tilsvarende økning i den statlige felles- ven. Dette vil blant annet omfatte sparebanker, gjensi- skatten fra denne gruppen skattytere. Den samlede dige forsikringsselskaper og samvirkeforetak. Videre skattebelastningen på alminnelig inntekt for etter- må det inntas en bestemmelse i selskapsskatteloven skuddspliktige skattytere blir derved uendret. § 1-2 femte punktum som fastsetter at også etter- Finansdepartementet antar at innføring av en stat- skuddspliktige skattytere som ikke omfattes av § 1-1, lig inntektsskatt for etterskuddspliktige skattytere i kun skal betale formuesskatt til staten etter reglene i første omgang kan gjennomføres uten lovendring, ved skatteloven. Skatteloven § 72 annet ledd vil etter dette at den kommunale og fylkeskommunale inntekts- bli uten praktisk betydning, og kan oppheves. Det vi- skattøren settes til null, mens satsen for fellesskatt he- ses til vedlagte forslag til endring i selskapsskattelo- ves tilsvarende (til 28 pst. for 1998 og til 29 pst. for ven § 1-2 og skatteloven § 72. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 15

Ovennevnte lovendring gjør det nødvendig å en- 11.4 Endring av skatteloven § 19 A-2 nr. 3 - øk- dre Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998, slik ning av skattesatsen for naturressursskatt til at vedtakets § 2-2 kommer til anvendelse for selskap kommunen og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven Sammendrag § 1-2 fjerde og femte punktum. Det vises til St.prp. nr. Departementet foreslår at satsen for beregning av 1 (1998-99) med forslag til endring i Stortingets skat- naturressursskatt til kommunene økes med 0,1 øre pr. tevedtak for inntektsåret 1998 og forslag til Stortin- kWh til 1,1 øre pr. kWh. Endringen bør virke fra sam- gets skattevedtak for inntektsåret 1999. me tidspunkt som selskapsskatten blir statlig, ettersom den skal kompensere for kraftkommunenes inn- Komiteens merknader tektsbortfall. Departementet foreslår derfor at lovendringen trer i kraft straks, med virkning fra og med K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- inntektsåret 1998. Departementet viser til utkast til mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter Regje- endring i skatteloven § 19 A-2 nr. 3. ringens forslag om å gjøre formuesskatten for etterskuddspliktige skattytere om til en fullt ut statlig skatt. Komiteens merknader D i s s e m e d l e m m e r viser ellers til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99). K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Komiteens medlemmer fra Frem- Venstreparti, slutter seg til Regjeringens opplegg for s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til sine merkna- beregning av naturressursskatt til kommunene, jf. der under avsnitt 11.1 ovenfor og går imot de foreslåt- skatteloven § 19 A-2 nr. 3. te endringene i selskapsskatteloven § 1-2 og skatteloven § 72. Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til sine merkna- 11.3 Behov for videre gjennomgang av skatter- der under avsnitt 11.1 ovenfor og går også imot end- egler ringen av skattelovens § 19 A-2 nr. 3 om økning av Sammendrag skattesatsen for naturressursskatt til kommunene. Innføring av en fullt ut statlig inntekts- og formu- Komiteens medlem fra Sosialistisk esskatt fra etterskuddspliktige skattytere reiser behov V e n s t r e p a r t i slutter seg til Regjeringens opplegg for en nærmere gjennomgang av skattereglene for for beregning av naturressursskatt til kommunene. denne gruppen. Ved en slik gjennomgang bør det D e t t e m e d l e m vil imidlertid påpeke at også fyl- blant annet vurderes å endre skatteloven § 15, slik at keskommunene må få kompensert for bortfallet av det ikke lenger framgår av denne bestemmelsen at sel- kraftinntekter, og foreslår på denne bakgrunn at satsen skaper m.v. er pliktig til å svare inntekts- og formues- for beregning av naturressursskatt til fylkeskommune- skatt til kommunen. Videre bør skattelovens bestem- ne økes med 0,075 øre pr. kWh til 0,275 øre pr. kWh. melser om stedbundet beskatning av selskaper tas opp til vurdering. Det samme gjelder ligningsloven § 4-6 D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag: som fastsetter at selvangivelsen skal leveres til lig- ningskontoret i den eller de kommuner hvor skattyte- «I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue ren er skattepliktig, og ligningsloven § 8-6 som be- og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: stemmer stedet for ligning. Det kan også være grunn til å se nærmere på bestemmelsene i selskapsskattelo- I. ven §§ 1-3 til 1-5 om konsernbidrag. Departementet vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt. § 19 A-3 nr. 2 skal lyde: Departementet antar at omleggingen av inntekts- og formuesbeskatningen av etterskuddspliktige skatt- Naturressursskatten til fylkeskommunen beregnes ytere kan gi grunnlag for ressursbesparelser i lignings- etter en sats på 0,275 øre pr. kilowattime. behandlingen av denne gruppen skattytere. II. Komiteens merknader Endringen under I trer i kraft straks med virkning K o m i t e e n tar departementets orientering til et- fra og med inntektsåret 1999.» terretning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under avsnitt 11.1 ovenfor. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 16

12. VILKÅRSBUNDE SKATTEFRITAK VED Endringen under I trer i kraft straks med virkning INNLØYSING AV FESTETOMT fra og med inntektsåret 1999.» Sammendrag Departementet gjer framlegg om å endre skattelo- 13. FRADRAG FOR UTENLANDSKE AR- va § 45 åttande ledd om vilkårsbunde skattefritak ved BEIDSTAKERE MED FAMILIE I UTLANDET ufrivillig realisasjon. Framlegget går ut på at skattytaren (bortfestaren) kan reinvestere den gevinsten han Sammendrag oppnår ved innløysinga i anten anna tomt som blir EFTAs overvåkingsorgan (ESA) tok i 1997 opp bortfesta, eller i areal som blir nytta i den næringa som en klagesak om ulovlig diskriminering av utenlandske den innløyste tomta har vore knytt til. Dette inneber ei skattytere med familie i utlandet i forhold til reglene utviding av regelen om vilkårsbunde skattefritak når om fradrag for reise, kost og losji. Finansdepartemen- det gjeld realisasjon ved innløysing av festetomt, jf. tet har på denne bakgrunn tatt regelverket opp til for- kap. 11.4 i proposisjonen. nyet vurdering. Departementet gjer framlegg om at ein og kan Departementet antar at det for skattytere bosatt reinvestere i areal til bruk i binæring til den næringa innen EØS-området vil være en overkommelig opp- som festetomta var knytt til. Departementet vil i for- gave for likningsmyndighetene å kontrollere om vil- skrift gjere nærmare greie for kva for binæringar som kårene for pendlerfradrag er oppfylt og at de påståtte er omfatta av regelen, og vil da ta utgangspunkt i for- utgiftene er reelle. Det kan reises spørsmål om det skrift av 8. desember 1995 nr. 1085 til utfylling og bare skal gis pendlerstatus til skattytere som pendler gjennomføring av reglene om fastsettelse av person- fra en EØS-stat, eller om det også skal gis rett til pend- inntekt i skatteloven fjerde kapittel § 4-2 andre ledd. lerfradrag for skattytere som pendler fra andre land. Departementet gjer framlegg om at endringane Både kontrollhensyn og hensynet til hvor store utgif- skal gjelde med verknad frå og med inntektsåret 1999. ter som naturlig kommer til fradrag i inntekten i Nor- ge, taler for at retten til fradrag bare gis skattytere som Komiteens merknader pendler innen EØS-området. Reiser utenfor EØS-om- rådet vil dessuten ofte avstandsmessig bli såpass lange K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag at det er lite naturlig å betrakte dem som pendling. De- til endring i skatteloven § 45 åttende ledd. partementet foreslår derfor at det gis en utvidet forskriftshjemmel i skatteloven § 44 første ledd bokstav Komiteens medlemmer fra Frem- g nr. 2 slik at også de som er bosatt i en annen EØS- skrittspartiet og Høyre slutter seg til Regje- stat kan få fradrag for merutgifter som følge av pend- ringens forslag, men påpeker at reinvestering, gitt de ling. Vilkårene for å bli ansett som pendler bør gjelde nye foreslåtte bestemmelser, i tenkte tilfeller kan ten- likt for innenlandske og utenlandske pendlere. Det vil kes å være umulig. For eksempel er det tenkbart at det i forskriften blant annet måtte stilles krav til doku- ikke finnes egnede arealer til salgs for de formål som mentasjon av familieforhold og bolig i utlandet og til oppfyller vilkårene i den foreslåtte utvidelse av skat- dokumentasjon med hensyn til boligen i Norge. Vide- telovens § 45 åttende ledd bokstav b. re kan det være aktuelt med krav til reisehyppighet osv. på linje med det som gjelder for enslige pendlere D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at even- etter dagens regler. tuell gevinst ved ufrivillig innløsning av festetomt i Det foreslås at endringen gjøres med virkning fra slike tilfeller er skattefri. og med inntektsåret 1998.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- Komiteens merknader slag: K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag «I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue til endring i skatteloven § 44 første ledd bokstav g nr. og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: 2. I. 14. NYE SKATTEREGLER FOR ARBEIDS- GI- § 45 åttende ledd bokstav b nytt annet ledd skal VERFINANSIERT UTDANNING lyde: Sammendrag Er reinvestering umulig, anses gevinsten ved rea- Departementet antar at arbeidsgiverfinansiert ut- lisasjonen å være skattefri. danning i stor grad bør være skattefri. Det bør imidlertid settes grenser for skattefriheten. Dersom arbeidsgi- II. ver finansierer utdanning som har liten relevans for Innst. O. nr. 16. – 1998-99 17 arbeidstakerens arbeid, bør fordel ved utdanning være D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at Regjerin- skattepliktig for arbeidstakeren. Likeledes bør fri ut- gen er engstelig for markedet idet det påpekes at det danning av særlig omfattende karakter kunne medføre vil være en uheldig forskjellsbehandling mellom men- skatteplikt for arbeidstakeren. nesker at noen har arbeidsgivere som finansierer ut- Departementet fremmer forslag om endring i skat- danningen mens andre ikke har det. teloven § 42 første ledd. Forslaget innebærer at helt eller delvis fri utdanning i arbeidsforhold skal være D i s s e m e d l e m m e r mener det er en ubetinget skattefri etter nærmere regler gitt av departementet. fordel at markedsmekanismene fungerer. Det er helt Departementet legger til grunn at arbeidsgiverfi- selvsagt at arbeidsgivere ser seg tjent med at kom- nansiert utdanning som faller utenfor vilkårene i de mende eller eksisterende arbeidstagere utdanner seg nærmere reglene omfattes av fordelsbegrepet i skatte- til noe som arbeidsgiveren kan ha nytte av, fremfor å loven § 42 første ledd, og således vil være skatteplik- utdanne seg til noe arbeidsgiveren ikke har nytte av. tig. Regjeringens forslag om å sette en skattebremse på Departementet har påbegynt arbeidet med en for- dette markedet betyr i klartekst at Regjeringen ønsker skrift om skatteplikt ved arbeidsgiverfinansiert utdan- å vri menneskers utdanningsløp over fra noe som er så ning, som det tas sikte på å gi i medhold av den fore- nyttig for arbeidsgivere at arbeidsgiverne selv vil be- slåtte lovendringen. tale for det, til utdanningsløp som ikke er nyttige for De foreløpige vurderingene samt en nærmere be- noen. Det bør være et tankekors for Regjeringen at skrivelse av det planlagte regelverket for beskatning nettopp en slik politikk fører til at mange jurister liv- av arbeidsgiverfinansiert utdanning er gjengitt i kap. nærer seg som drosjesjåfører, mens det er mangel på 13.3 i proposisjonen. leger og økonomer. Lovendringen foreslås å tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1999. Det vises til forslag til Komiteens medlemmer fra Frem- endring i skatteloven § 42 første ledd. s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e fremmer følgende forslag: Komiteens merknader «I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 42 før- I. ste ledd. § 42 første ledd nytt siste punktum skal lyde: Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Ytelse i form av utdanning i arbeidsforhold er F o l k e v a l g t e mener det er unødvendig å skille skattefri. mellom grunnutdanning, videreutdanning og lengre utdanningsløp enn 18 måneder. D i s s e m e d l e m - II. m e r mener likeledes at det foreslåtte skillet mellom internopplæring og eksternopplæring er unødvendig. Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.» D i s s e m e d l e m m e r mener det er åpenbart at arbeidsgivere ikke dekker utgifter til utdanning hvis Komiteens medlem fra Sosialistisk det ikke foreligger et reelt behov fra arbeidsgivers si- V e n s t r e p a r t i viser til at denne endringen i skattede, og at det ikke tjener noen hensikt å sysselsette de- loven kommer som et resultat av d e t t e m e d l e m s partementsansatte og likningsfunksjonærer med å forslag i Dokument nr. 8:45 (1997-98). D e t t e overprøve arbeidsgiveres behov for å utdanne sine an- m e d l e m s hensikt med forslaget var å hindre den satte. urimelighet som var ved at ulike ligningskontor for- skjellsbehandlet spørsmål om arbeidsgiverfinansiert D i s s e m e d l e m m e r er også av den oppfat- utdanning, og at det var nødvendig med en oppryd- ning at for arbeidstakeres fradragsrett for utdannings- ding i et komplisert lovverk knyttet til disse spørsmål. utgifter er forholdet det samme. Riktignok kan det an- I tillegg er det av avgjørende betydning at arbeidsgi- tas å være slik at arbeidsgiver ikke har like stort behov vere oppmuntrer sine ansatte til ytterligere kompetan- for at den ansatte videreutdanner seg når arbeidsgiver seoppbygging uten at man økonomisk blir straffet for ikke vil betale for det, men for skattemyndighetene det. bør dette være irrelevant. Videreutdanning er til nytte for samfunnet ved at arbeidstakeren kvalifiserer seg til D e t t e m e d l e m viser videre til etter- og vide- arbeid hos andre. reutdanningsreformen som Sosialistisk Venstreparti Innst. O. nr. 16. – 1998-99 18 har foreslått, og som skal behandles i Stortinget i inne- Komiteens medlemmer fra Arbei- værende sesjon. I den forbindelse vil det være av av- derpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjørende betydning at lovverket oppmuntrer, og ikke viser til at disse partiene er imot kontantstøtten. D i s - er til hinder for å ta etter- og videreutdanning. s e m e d l e m m e r støtter av den grunn ikke Regje- ringens forslag til endring i skatteloven om å gjøre D e t t e m e d l e m konstaterer at Regjeringen kontantstøtten skattefri. foreslår enkelte avgrensninger i skattereglene som d e t t e m e d l e m finner merkelige, og etter all sann- 15.2 Kontantstøtten og foreldrefradraget synlighet vanskelig for det enkelte ligningskontor å Sammendrag praktisere. Særlig vil departementets skille mellom hvilken utdanning som kan ha relevans for arbeidsta- Departementet anser det lite ønskelig at retten til kers arbeid, og dermed være skattefri, være vanskelig foreldrefradrag begrenses på grunn av skattefri kon- å praktisere og vil åpenbart føre til nye urimeligheter tantstøtte. Det vil også forenkle praktiseringen av for- og forskjellsbehandling. D e t t e m e d l e m finner det eldrefradrag at forholdet til kontantstøtte er uten be- videre svært underlig at departementet skiller mellom tydning. En har vurdert behovet for å regelfeste dette på en udiskutabel måte gjennom en lovendring. På ekstern og intern utdanning, og at disse skattemessig grunn av kontantstøttens generelle utforming må det skal behandles forskjellig. D e t t e m e d l e m kan fin- imidlertid kunne anses som gjeldende rett at foreldre- ne rimelighetsgrunner til departementets forslag om å fradrag ikke skal reduseres med støttebeløpet. Depar- avgrense lengden på skattefri kompetanseoppbygging tementet legger til grunn at likningsmyndighetene vil til 18 måneder. følge dette syn, og særskilt lovendring blir da unød- vendig. D e t t e m e d l e m konstaterer at departementet skal sende forslag til endringer av skattelovens § 42 Komiteens merknader første ledd på høring og at dette forslaget som sådan bare er foreløpig. D e t t e m e d l e m vil videre vise til K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- at St.meld. nr. 42 (1997-98) Kompetansereformen lig- mene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og ger i Stortinget til behandling der dette spørsmål også Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens vil bli berørt. D e t t e m e d l e m vil på denne bak- vurdering av at kontantstøtten er uten betydning for grunn avvente å ta stilling til de ulike forslag til end- praktiseringen av foreldrefradrag. ringer av skattelovens § 42 første ledd, til Stortinget har ferdigbehandlet stortingsmeldingen om etter- og Komiteens medlemmer fra Arbei- videreutdanning og høringsrunden er gjennomført. derpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partier er imot kontantstøtten. D i s s e m e d l e m m e r støtter ikke Regjeringens tolkning 15. SKATTEMESSIGE SIDER AV KONTANT- som innebærer at skattefri kontantstøtte ikke skal be- STØTTEN grense retten til foreldrefradrag. 15.1 Skattefritak for kontantstøtte Sammendrag Komiteens medlemmer fra Arbei- d e r p a r t i e t viser til at Arbeiderpartiets skatteopp- I skatteloven § 42 tredje ledd er det bestemmelser legg er styrket med 76 mill. kroner av denne grunn. om skattefrihet for diverse inntekter som ellers ville eller kunne ha blitt skattepliktige etter skattelovens generelle bestemmelser om skattepliktig inntekt. De- 16. ENDRINGER I KRAFTVERK- BESKAT- partementet foreslår derfor at det i skatteloven § 42 NINGEN tredje ledd bokstav f gis en bestemmelse om at kon- 16.1 Endring i skatteloven § 19 bokstav d - forde- tantstøtten skal være skattefri. Endringen foreslås å tre ling av formue i kraftanlegg mellom kommuner i kraft straks med virkning fra og med 1998 fordi kon- tantstøtten gjelder fra og med 1998. Sammendrag Departementet foreslår at regelen i skatteloven Komiteens merknader § 19 bokstav d om fordelingen av formuen i kraftanlegg mellom kommunene bare skal gjelde for tidligere K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- prosentlignede kraftverk og for kraftverk som ble til- mene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og ordnet skattegrunnlag i 1996 i henhold til reglene om Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens stedbundet beskatning, jf. skatteloven § 18. Lovend- forslag om endring i skattelovens § 42 tredje ledd ringen bør tre i kraft straks, med virkning fra og med bokstav f som bestemmer at kontantstøtten skal være inntektsåret 1997. Departementet viser til utkast til skattefri. endring i skatteloven § 19 bokstav d. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 19

Som følge av ovennevnte forslag bør også skatte- i form av påbygninger av kraftanlegg. Slike påbygnin- loven § 19 bokstav f endres noe. Bestemmelsen regu- ger vil imidlertid øke verdien av hele kraftanlegget, og lerer fordeling av naturressursskatt mellom berettige- dermed komme alle de berørte kommuner til gode i de kommuner, og inneholder en henvisning til skatteform av økt skattegrunnlag til fordeling. Departemen- loven § 19 bokstav d. Departementet foreslår at tet vil arbeide videre med behovet for justeringsmeka- bestemmelsen endres slik at det går frem at en forde- nismen i fordelingsnøkkelen ved mer betydelige, fak- ling i henhold til reglene i skatteloven § 19 bokstav d tiske endringer. gjelder for vannkraftanlegg som ble tilordnet skatte- Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft grunnlag i 1996 og for tidligere prosentlignede kraft- straks, med virkning fra og med 1. januar 1999. En vi- verk, mens fordelingen for vannkraftanlegg som ikke ser til utkast til overgangsregel til eigedomsskattelo- ble tilordnet skattegrunnlag i 1996 reguleres av be- va. stemmelsene i skatteloven § 19 bokstav a til c. Lov- I brev 16. oktober 1998 fra finansministeren til endringen bør tre i kraft straks, med virkning fra og Stortingets presidentskap framgår det at Regjeringen med inntektsåret 1997. Departementet viser til utkast ved kgl. res. 16. oktober 1998 har vedtatt å utsette til endring i skatteloven § 19 bokstav f. iverksettelsen av § 8 i eiendomsskatteloven for anlegg for kraftproduksjon og kraftdistribusjon til 1. januar Komiteens merknader 2000. For 1999 vil eiendomsskatten da bli skrevet ut på det gjeldende grunnlaget i de enkelte kommunene. K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag Brevet følger som trykt vedlegg til denne innstillin- til endringer i skatteloven § 19 bokstavene d og f. gen.

16.2 Overgangsregel til lov av 6. juni 1975 nr. 29 Komiteens merknader om eigedomsskatt (eigedomsskattelova) § 8 m.v. for kraftverk - fordeling av eiendomskatt mellom K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag kommuner til overgangsregel til eiendomsskatteloven § 8. Sammendrag K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens vedtak Departementet fremmer forslag om en overgangs- av 16. oktober om utsatt iverksettelse av § 8 i eien- regel til eigedomsskattelova, som regulerer fordelin- domsskatteloven for anlegg for kraftproduksjon og gen av eiendomsskattegrunnlaget mellom kommuner. kraftdistribusjon til 1. januar 2000. Ettersom de nye reglene om skattlegging av kraftforetak først ble innført fra 1. januar 1997 og først får 16.3 Endring i skattelova § 37 bokstav a tredje virkning for eiendomsskatten i 1999, vil det etter de- ledd andre og tredje punktum partementets vurdering være naturlig å ta utgangspunkt i fordelingen av eiendomsskatten i 1998, som Sammendrag blir det siste året eiendomsskatten utskrives etter det Ved lov av 28. juni 1996 nr. 41, i samband med gamle systemet. Departementet foreslår på denne bak- innføringa av dei nye reglane om skattlegging av grunn at eiendomskattegrunnlaget verdsatt i henhold kraftselskap, blei det teke inn reglar om verdsetjing av til reglene i skatteloven § 37 a tredje til sjette ledd for- formue i kraftanlegg i skattelova § 37 bokstav a tredje deles mellom kommunene i henhold til den relative og fjerde leddet. fordelingen mellom berørte kommuner som gjelder Departementet viser til at lovteksten har fått ei for eiendomsskatteåret 1998. upresis utforming, då det kan sjå ut som om frådraget Det presiseres at dette vil være en overgangsregel, for framtidige utskiftningskostnader skal kapitalise- som skal gjelde inntil en har grunnlag for å utarbeide rast to gonger. Dette er utilsikta, jf. omtalen av takse- mer permanente regler for fordeling av eiendomsskat- ringsreglane i Ot.prp. nr. 23 (1995-96) kap. 11. Depar- ten mellom kommuner. Ved utformingen av slike reg- tementet gjer derfor framlegg om endring i § 37 bok- ler vil det være hensiktsmessig å ha gjort visse erfarin- stav a tredje leddet andre og tredje punktum, slik at det ger med hvordan det nye systemet fungerer. Det vil vi- klart går fram av lova at framtidige utgifter til utskif- dere være naturlig å trekke representanter for de ting av driftsmiddel skal kapitaliserast berre ein gong. berørte kommunene med i arbeidet. Departementets framlegg er den same formuleringa De midlertidige reglene knytter fordelingsnøkke- som i § 2-1 i forskrift om fastsetjing av formuesverdi- len som inntil videre skal brukes, til fordelingen av eien i kraftanlegg fastsett av departementet 18. mai endomsskatt i det siste året hvor eiendomsskatt utskri- 1998, med heimel i skattelova § 37 bokstav a tredje og ves etter de gamle reglene. Dette er for å unngå at inn- fjerde leddet. føringen av det nye systemet i seg selv skal medføre Departementet gjer framlegg om at lovendringa utilsiktede virkninger på fordelingen mellom kommu- trer i kraft straks, med verknad frå og med inntaksåret nene. Ulempen ved en slik fast fordelingsnøkkel er at 1997. Departementet viser til utkast til endring i skat- den ikke er tilpasset faktiske endringer, for eksempel telova § 37. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 20

Komiteens merknader 17.2 Petroleumsskatteloven § 5 a - videreføring av utbyttebegrensning K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag Sammendrag til endring i skatteloven § 37 bokstav a tredje ledd. Etter departementets oppfatning bør den begrens- ning i adgangen til å utdele utbytte som følger av pe- 16.4 Videre arbeid troleumsskatteloven § 5 a videreføres så langt som Sammendrag mulig også etter at de nye aksjelovene trer i kraft. De- Departementet ser behov for å arbeide videre med partementet antar at dette kan gjøres ved at aksjeloven enkelte fordelingsspørsmål mellom kommunene når § 8-1 og allmennaksjeloven § 8-1 får tilsvarende an- det gjelder skatt for kraftforetak. Dette vil en komme vendelse for selskap hjemmehørende i utlandet som tilbake til blant annet når det gjelder betydning av at driver virksomhet skattepliktig til Norge etter petrole- kraftforetaket har større nyinvesteringer i en av de umsskatteloven § 5, for så vidt gjelder den virksomhet kommunene som det skatter til. som er skattepliktig til Norge. Departementet foreslår også noen tekniske end- Komiteens merknader ringer i petroleumsskatteloven § 5 a annet og tredje ledd som følge av den nye aksjelovgivningen. K o m i t e e n tar departementets orientering til et- Det vises til forslag til endring av petroleumsskat- terretning. teloven § 5 a. Det foreslås at endringen skal få virkning fra og med inntektsåret 1999.

17. TILPASNINGER I SKATTE- OG AVGIFTS- Komiteens merknader LOVGIVNINGEN TIL NY REGNSKAPS- OG AKSJELOVGIVNING K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag til endring i petroleumsskatteloven § 5 a. 17.1 Orientering om arbeidet med skatte- og av- giftsmessig oppfølging av ny regnskapslov 17.3 Selskapsskatteloven § 1-6 nr. 7 - oppskriv- Sammendrag ningsfond Som omtalt i Ot.prp. nr. 42 (1997-98) Om lov om Sammendrag årsregnskap m.v. tar departementet sikte på å fremme Departementet foreslår en endring av selskaps- en proposisjon om endringer i skatte- og avgiftslov- skatteloven § 1-6 nr. 7 som innebærer en videreføring givningen som følge av ny regnskapslov. av gjeldende ordning. Det betyr at når selskaper som I kap. 16.2 i Ot.prp. nr. 1 (1998-99) gir departe- er særskattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, mentet en orientering om arbeidet med den skatte- og anvender den del av overkursfondet som kommer fra avgiftsmessige oppfølgning til ny regnskapslov. En oppskrivningsfond til fondsemisjon, skal selskapet tar sikte på å sende et utkast på høring i løpet av høs- inntektsføre beløpet i det året omdisponeringen fore- ten. tas. Departementet foreslår at selskapet skal kunne Videre gis det i kap. 16.3 i proposisjonen en fore- velge hvilken del av overkursfondet som anvendes. løpig vurdering av behovet for tilpasninger i reglene Det vises til forslag til endring av selskapsskatte- om skattefri fusjon og fisjon som følge av den nye loven § 1-6 nr. 7 annet punktum. Det foreslås at be- regnskaps- og aksjelovgivningen. Departementets stemmelsen skal få virkning fra og med inntektsåret foreløpige vurderinger omfatter bl.a.: 1999. – Transaksjonsprinsippet som hovedregel ved fusjon og fisjon. Komiteens merknader – Konsernfusjon og -fisjon etter fordringsmodellen. – Fisjon med overføring til eksisterende aksjesel- K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag skap. til endring i selskapsskatteloven § 1-6 nr. 7. Departementet tar sikte på å foreta høring og 17.4 Regnskapsplikt m.v. for foretak som driver fremme forslag om tilpasninger i lovbestemmelsene jordbruk, gartneri eller skogbruk om skattefri fusjon og fisjon som følge av ny regnskaps- og aksjelovgivning innen utgangen av 1998. Sammendrag I ny regnskapslov av 17. juli 1998 nr. 56 er det Komiteens merknader ikke gitt særskilt unntak for landbruksforetak. Det innebærer blant annet at enkeltmannsforetak som dri- K o m i t e e n tar departementets orientering til et- ver jordbruk, gartneri eller skogbruk, og som samlet terretning. har eiendeler med verdi over 20 mill. kroner eller flere Innst. O. nr. 16. – 1998-99 21 enn 20 ansatte, har full regnskapsplikt etter den nye innberetning av avgiften, må periodiseringsreglene regnskapsloven § 1-2 første ledd. for innberetning av merverdiavgift og investeringsav- Uten lovendring vil disse foretak da få regnskaps- gift også i disse tilfeller bygge på leveringsdato. Som plikt både etter regnskapsloven og ligningsloven. De- følge av adgangen til å velge regnskapsføring etter partementet ser ingen grunn til at det skal være en henholdsvis gammel og ny regnskapslov fram til dobbel hjemmel for regnskapsplikt, og fremmer der- 2001, vil registrerte næringsdrivende etter merverdi- for forslag om en tilpasning av ligningsloven § 5-1, avgiftsloven som i dag deklarerer og innberetter av- slik at landbruksforetak som har full regnskapsplikt giften i henhold til fakturadato fortsatt kunne benytte med hjemmel i regnskapsloven § 1-2 første ledd ikke fakturatidspunktet som periodiseringstidspunkt i to omfattes av regnskapsbestemmelsene i ligningsloven kalenderår etter iverksettelsen av ny regnskapslov. kap. 5 med forskrifter. Dette utgjør bare en mindre del Dette forutsetter imidlertid at slik periodisering sam- av det samlede landbruk, slik at den overveiende an- let sett kan anses forsvarlig etter det gamle regelver- del av landbruksforetakene fremdeles vil være omfat- ket. tet av reglene i ligningsloven kap. 5. Departementet presiserer at endringen ikke inne- Regnskapsplikten etter ligningsloven § 5-1 skal bærer forandring når det gjelder det prinsipp at innbe- bare gjelde foretak som utelukkende driver jordbruk, retning av utgående merverdiavgift på selgers hånd og gartneri eller skogbruk. Dersom foretaket i tillegg dri- tilhørende fradragsføring av inngående merverdiav- ver annen virksomhet, skal de alminnelige regnskaps- gift på kjøpers hånd skal skje i samme termin. Dette regler for slike foretak gjelde. Ligningsloven § 5-1 dreier seg om et viktig symmetrihensyn i avgiftssyste- foreslås presisert i overensstemmelse med dette. Det met. I overgangsperioden vil det imidlertid kunne vises til forslag til ligningsloven § 5-1. oppstå den situasjon, som følge av adgangen til å vel- Tilsvarende betraktninger vil for øvrig i prinsippet ge regnskapsføring etter henholdsvis gammel og ny gjelde for noteringspliktige landbruksforetak som regnskapslov, at kjøper og selger ikke periodiserer av- oppregnet i ligningsloven § 5-1 nr. 2. Departementet giften i samme termin. Kjøper som følger ny regn- fremmer derfor forslag om å endre også denne be- skapslov må dokumentere leveringstidspunkt i forbin- stemmelsen i samsvar med ovennevnte. Det vil imid- delse med fradragsføring av inngående avgift, selv om lertid være mer sjelden at i dag noteringspliktig land- selger følger regnskapsloven av 1977. Skattedirekto- bruksforetak går inn under den fulle regnskapsplikten. ratet har foreslått at selger som benytter regnskaps- Det vises til forslag til ligningsloven § 5-1 nr. 2. loven av 1977, pålegges ved forskrift å angi leverings- Ovennevnte gjelder den fulle regnskapsplikt som dato på salgsdokument for kredittsalg. Departementet inkluderer årsregnskap etter ny regnskapslov. Spørs- har ikke ferdigbehandlet dette forslaget. målet om registrering av regnskapsopplysninger, jf. Skattedirektoratet har gjort departementet opp- ny regnskapslov kap. 2, for landbruksforetak som ikke merksom på noen typetilfeller som krever nærmere har full regnskapsplikt, vil departementet behandle i omtale. Direktoratet har blant annet uttalt følgende: en annen sammenheng. «For en del ytelser kan det være vanskelig å fast- slå et eksakt leveringstidspunkt. Dette gjelder f eks Komiteens merknader ytelser iht strøm-, telefon- eller tidsskriftabonnemen- ter, eller andre tjenester som utføres over tid, f eks transport- eller byggeoppdrag. For disse ytelsene bør K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag det vurderes om transaksjonsprinsippet skal fravikes/ til endring i ligningsloven § 5-1 nr. 1 og 2. korrigeres. Forholdene bør i så fall reguleres nærmere i forskrift.» 17.5 Periodisering for deklarering og innberet- Departementet er enig i Skattedirektoratets vurde- ning av merverdiavgift og investeringsavgift ring og legger til grunn at fakturatidspunktet, inntil Sammendrag departementet bestemmer noe annet, skal benyttes som periodiseringstidspunkt for deklarering og innbe- Ny regnskapslov trer i kraft 1. januar 1999. Etter retning av merverdiavgift og investeringsavgift. For- denne lovs bestemmelser om ikrafttredelse kan regn- utsetningen er hele tiden at faktureringstidspunktet skapspliktige fram til 1. januar 2001 velge å benytte ikke er uforsvarlig sent etter vanlige regnskaps- bokføringsreglene som følger av regnskapsloven av prinsipper. 1977 med forskrifter i stedet for reglene i ny regn- Et annet tilfelle er avskriving av tap på fordringer. skapslov kap. 2. Den regnskapspliktige må enten be- Om dette har Skattedirektoratet uttalt: nytte det nye regelverket i sin helhet, eller det tidligere regelverket i sin helhet. «All registrering av utgående og inngående avgift For å oppnå en større grad av harmoni mellom må bygge på faktura som spesifiserer avgiften. Annen periodisering som følger av god regnskapsskikk vil merverdi- og investeringsavgiftsregelverket og regn- ikke kunne medføre avgiftsmessige posteringer. F eks skapslovgivningen for næringsdrivende som i dag har bør ikke avsetninger for tap på krav medføre tilbake- benyttet fakturadato som tidspunkt for deklarering og føring av utgående avgift på avsetningstidspunktet.» Innst. O. nr. 16. – 1998-99 22

Departementet slutter seg til Skattedirektoratets 18. ENDRINGER I SKATTEBETALINGS- vurdering. Avgift av tap på utestående fordringer som LOVEN tidligere er avgiftsberegnet vil fortsatt bare kunne til- 18.1 Sammendrag bakeføres dersom tapet er avskrevet på den enkelte kundes konto. 18.1.1 Endring av bestemmelser i skattebetalings- Finansdepartementets forskriftshjemmel i någjel- loven som legger myndighet til Kongen dende § 32 første ledd annet punktum inntas i samme Departementet finner at myndigheten på hele ledds første punktum. Da departementet ser behov for skattebetalingslovens område, med unntak av skatte- å kunne fastsette spesielle periodiseringsbestemmel- betalingsloven § 56 nr. 5, bør legges til departementet. ser i spesielle tilfeller, foreslås det at Finansdeparte- Endringen kan tenkes gjennomført ved at Kongens mentet gis en noe videre fullmakt i den nye lovteks- myndighet blir delegert til departementet. Departe- ten. Nærmere bestemmelser om overgangsregler vil mentet mener en endring av ordlyden i de enkelte lov- bli fastsatt ved forskrift. bestemmelser vil gi det beste resultat. Endringen antas ikke å ha nevneverdig betydning Departementet foreslår samtidig at skattebeta- for budsjettet for 1999. lingsloven § 33 nr. 8 blir ny nr. 6. Endringen er av re- Finansdepartementet viser til forslag til endring daksjonell art. Videre foreslås at skattebetalingsloven av merverdiavgiftsloven § 32 første ledd. § 42 nr. 4 første punktum oppheves. Bestemmelsen anses overflødig fordi skattebetalingsloven § 56 nr. 1 Komiteens merknader vil gi departementet den nødvendige kompetanse på det området § 42 nr. 4 første punktum regulerer. K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag Departementet foreslår at endringene trer i kraft til endring i merverdiavgiftsloven § 32 første ledd. straks. Det vises til vedlagte utkast til endringer i skattebetalingsloven. 17.6 Redaksjonelle endringer i merverdiavgiftsloven som følge av ny regnskapslov 18.1.2 Endringer i skattebetalingsloven som følge av Sammendrag omorganiseringen av Postverket Den nye regnskapsloven medfører enkelte endrin- Departementet foreslår at skattebetalingsloven ger av begrepsbruken i forhold til gjeldende regn- §§ 11 og 12 endres slik at «postgiro» erstattes av skapsregler. Den nye begrepsbruken krever en rekke «Postbanken BA» der «postgiro» er brukt som benev- redaksjonelle endringer av merverdiavgiftsloven. Vi- nelse på Postgiro som virksomhet. Videre foreslås det dere følger det av ny regnskapslov at enkelte regler i at de samme paragrafene endres slik at lovens skille merverdiavgiftsloven kan oppheves fordi de ikke len- mellom post- og bankgiro opphører. Det vil si at loven ger vil ha selvstendig betydning. Departementet fore- kun benytter «giro» som benevnelse for betalingsin- slår endringer i merverdiavgiftsloven for å oppnå strumentet. samme begrepsbruk i merverdiavgiftsloven som i den Videre foreslår departementet at § 12 nr. 3 siste nye regnskapsloven, samt å oppheve regler i merver- punktum endres slik at «postgiroen m.v.» erstattes av diavgiftsloven som nå dekkes av regnskapsloven av «kommunens særskilte konto for skatt i Postbanken 17. juli 1998. Ingen av disse foreslåtte endringene BA m.v.». innebærer endringer av materiell art. Departementet foreslår at endringene trer i kraft Det vises til forslag til opphevelser og endringer straks. Det vises til vedlagte utkast til endringer i skat- av merverdiavgiftsloven §§ 29 tredje ledd, 32 første tebetalingsloven. ledd første punktum, 32 annet ledd, 42 annet ledd, 43, 44 første ledd første punktum, 44 første ledd annet 18.1.3 Oppretting av lovtekst - skattebetalingsloven punktum, 44 annet ledd første punktum, 45, 46 tredje § 32 nr. 5 ledd, 48 tredje ledd, 53, 54 annet ledd, 54 tredje ledd Departementet fremmer forslag om at skattebeta- første punktum og kapitteloverskriften i kap. XI. lingsloven § 32 nr. 5 endres slik at nåværende henvisning erstattes med en henvisning til § 53 i kommune- Komiteens merknader loven av 25. september 1992 nr. 107. Departementet foreslår at endringen trer i kraft K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag straks. Det vises til vedlagte utkast til endringer i skat- til opphevelser og endringer av merverdiavgiftsloven tebetalingsloven. §§ 29 tredje ledd, 32 første ledd første punktum, 32 annet ledd, 42 annet ledd, 43, 44 første ledd første 18.2 Komiteens merknader punktum, 44 første ledd annet punktum, 44 annet ledd første punktum, 45, 46 tredje ledd, 48 tredje ledd, 53, K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- 54 annet ledd, 54 tredje ledd første punktum og kapit- mene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjerin- teloverskriften i kap. XI. gens forslag til endringer i skattebetalingsloven. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 23

Komiteens medlemmer fra Frem- K o m i t e e n viser til Regjeringens forslag til skrittspartiet og Høyre viser til at Regjerin- endringer i lov om autorisasjon av regnskapsførere. gen selv varsler at forskriftsverket med hjemmel i skattebetalingsloven over tid er blitt komplisert og K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag uoversiktlig, og at dette bør gjennomgå en teknisk re- om videreføring av autorisasjonsordningen for regn- visjon. skapsførere. K o m i t e e n slutter seg videre til Regje- ringens forslag om at autorisasjonsordningen fortsatt D i s s e m e d l e m m e r mener at skattebetalings- skal være obligatorisk og at ordningen legges inn un- lovens forskrifter ikke bare trenger en teknisk revi- der Kredittilsynet fra og med 1. januar 1999. sjon, men også en politisk og innholdsmessig revi- sjon. Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Komiteens medlemmer fra Frem- F o l k e v a l g t e har merket seg at det er mulig for s k r i t t s p a r t i e t kan ikke støtte Regjeringens for- regnskapsførere med praksis, men uten formell utdan- slag om å legge ytterligere forskriftsmyndighet til de- nelse, å bli autorisert ved å avlegge en særskilt prøve partementet fordi det ikke på noen måte er sannsynlig- tilrettelagt av Autorisasjonsstyret. gjort at et slikt tiltak vil virke begrensende på forskriftsomfanget, eller føre til noen åpenbar oppryd- D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at denne ding i forskriftsjungelen. ordningen også videreføres i overgangsperioden frem til 1. januar 2000, tilrettelagt av Kredittilsynet. D i s s e m e d l e m m e r vil i tråd med dette gå imot de foreslåtte endringer i skattebetalingsloven 19.2 Forlengelse av overgangsordningen med unntak av § 11, § 12 nr. 3 første punktum og siste Sammendrag komma, samt § 32 nr. 5. Regnskapsførere som da loven trådte i kraft drev regnskapsføring for andre i næring, men som ikke til- 19. AUTORISASJONSORDNINGEN FOR fredsstilte kravene for å bli autorisert, kunne likevel REGNSKAPSFØRERE fortsette virksomheten som regnskapsfører i 5 år. Denne overgangsordningen utløper 1. januar 1999. 19.1 Videreføring av ordningen Departementet foreslår at overgangsordningen Sammendrag forlenges til 1. januar 2000. Etter en totalvurdering vil departementet gå inn for en videreføring av autorisasjonsordningen. Depar- Komiteens merknader tementet har ved vurderingen lagt avgjørende vekt på at det fremdeles er behov for en autorisasjonsordning K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag for regnskapsførere, samt høringsinstansenes tilnær- til forlengelse av overgangsordningen, jf. Regjerin- gens forslag til endring i regnskapsførerloven § 16. met samstemmige ønske om en videreføring. En forutsetning for videreføring er imidlertid at enkelte av de oppgaver som i dag er lagt til departementet over- 19.3 Klageadgang føres til Kredittilsynet, jf. kap. 18.7.3 i proposisjonen. Sammendrag Etter departementets vurdering bør det imidlertid Departementet antar at det vil kunne være hen- gjennomføres en ny vurdering av autorisasjonsordnin- siktsmessig om klagebehandlingen i utgangspunktet gen etter ca. 3 år for å vurdere om målene med ordnin- legges til departementet, men at opprettelse av et sær- gen er oppfylt. skilt klageorgan vil kunne vurderes dersom det skulle Departementet foreslår på denne bakgrunn at au- vise seg at klagebehandlingen legger beslag på store torisasjonsordningen for regnskapsførere videreføres. ressurser. Departementet foreslår at autorisasjonsordningen Departementet foreslår at departementet inntil vi- fortsatt skal være obligatorisk. dere er klageinstans for Kredittilsynets vedtak om au- Departementet foreslår at autorisasjonsordningen torisering og registrering av regnskapsførere. for regnskapsførere legges inn under Kredittilsynet fra og med 1. januar 1999. Kredittilsynet er innforstått Komiteens merknader med departementets forslag og har startet forberedel- ser med sikte på å kunne overta ansvaret for ordningen K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag fra og med dette tidspunktet. om at departementet inntil videre skal være klageinstans for Kredittilsynets vedtak om autorisering og re- Komiteens merknader gistrering av regnskapsførere. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 24

19.4 Andre endringer Kredittilsynets utgifter dermed utlignes på regnskaps- Sammendrag førerne. Det må regnes med en vesentlig økning av de utgifter som skal utlignes på regnskapsførerne, noe Regnskapsførerloven § 4 første ledd nr. 1 stiller som også ble påpekt i høringsnotatet. som vilkår for autorisasjon at vedkommende har fast Overføring av ansvaret for autorisasjonsordnin- bopel i riket. gen for regnskapsførere til Kredittilsynet vil medføre Departementet antar at et fortsatt krav om bopel i en omlegging av budsjettrutinene, ved at inntekter og Norge vil være i strid med Norges forpliktelser etter utgifter tilknyttet ordningen fra og med budsjettet for EØS-avtalen og forbudet mot faktisk og rettslig dis- 1999 må føres på Kredittilsynets budsjett. Det vises til kriminering på grunnlag av nasjonalitet, og at bestem- omtale av Kredittilsynets budsjett i St.prp. nr. 1 melsen derfor bør endres. (1998-99). Departementet foreslår at det stilles krav om at regnskapsfører er bosatt i en EØS-stat og har kontor- Komiteens merknader sted i Norge. Departementet foreslår også at annet ledd beholdes uendret, slik at det kan dispenseres fra K o m i t e e n tar departementets orientering til et- bopelskravet. terretning. Ifølge § 6 første ledd nr. 3 faller autorisasjon som regnskapsfører bort dersom regnskapsfører opphører å ha fast bopel i riket. Bestemmelsen foreslås endret i 20. SAKER ETTER LOV AV 9. JUNI 1961 NR. samsvar med endringen i § 4, slik at autorisasjonen 16 (OMDANNINGSLOVEN) - PRAKSIS I 1997 faller bort dersom regnskapsfører ikke lenger er bosatt OG LOVENDRINGSFORSLAG i en EØS-stat eller har fast kontorsted i Norge. 20.1 Praksis etter loven i 1997 Overføringen til Kredittilsynet innebærer at utlig- ning av utgifter erstatter dagens gebyrordning. Depar- Sammendrag tementet foreslår på denne bakgrunn å oppheve regn- I Ot.prp. nr. 1 (1998-99) kap. 19.3 gis en oriente- skapsførerloven § 13 første ledd om betaling av ge- ring om praksis når det gjelder saker som har vært be- byr. handlet med hjemmel i omdanningsloven i 1997. Departementet foreslår også å oppheve regn- I gjennomgangen er sakene etter lovens avsnitt II skapsførerloven § 13 annet ledd annet punktum, da første til tredje ledd inndelt i seks grupper: denne er overflødig ved siden av kredittilsynsloven Departementets praksis i 1997 innebærer en vide- §9. reføring av etablert praksis. Ved realisasjon av fast ei- Ifølge § 4 nr. 6 er det et vilkår for autorisasjon at endom, næring m.v. skal ordinær gevinstbeskatning regnskapsfører betaler gebyr i samsvar med § 13. Be- gjennomføres unntatt i de saker hvor salg, bytte m.v. stemmelsen foreslås opphevet som følge av endringen kan gjøre næringsvirksomheten mer effektiv og rasjo- av § 13. nell. – Salg av aksjer, eiendom og virksomhet mot fullt Komiteens merknader vederlag i kontanter. – Salg av aksjer, eiendom og virksomhet mot veder- K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag lag hovedsakelig i form av eierandeler (aksjer og til endringer i regnskapsførerloven § 4, § 6 første ledd selskapsandeler) i det ervervende selskap. og § 13 første og annet ledd. – Likvidasjon av selskap. – Omdanning fra andelslag, gjensidige selskap, for- 19.5 Økonomiske og administrative konsekvenser eninger, stiftelser m.m. til aksjeselskap. – Fusjon og fisjon av selskaper som er skattemessig Sammendrag hjemmehørende i Norge. Kredittilsynet har opplyst at de ved en full overta- – Transaksjoner med implikasjoner over landegren- kelse av autorisasjonsordningen må styrkes med 8-10 sene. årsverk fra 1999. Noe av ressursbehovet skyldes iføl- Ved søknad om skattelempning ved likvidasjon ge Kredittilsynet at Kredittilsynet ved en tilføring av av selskap for å forenkle konsernstrukturer, har ikke et antall nye årsverk vil nå en terskel som utløser stør- departementet etablert en tilsvarende liberal praksis re behov for administrativ kapasitet. De stillinger som som gjelder ved etablering av konsernstrukturer. Det er knyttet til Autorisasjonsstyrets sekretariat vil bli vises til St.meld. nr. 16 (1997-98) punkt 6.1.3 hvor overført til Kredittilsynet. De ansatte i disse stillinge- lempningspraksis i forbindelse med etablering av ne beholder de rettigheter og plikter som følger av den konsernstrukturer og overføring mellom slike selska- arbeidsavtale de har på det tidspunkt overføringen fin- per ble omtalt som liberal. Denne liberale praksis er ner sted. også kommet til uttrykk i konsernforskriften, hvor det Departementet legger til grunn at autorisasjons- ikke stilles krav om påvisning av rasjonaliseringsef- ordningen fremdeles skal være selvfinansiert og at fekter ved etablering av konsernstrukurer eller ved Innst. O. nr. 16. – 1998-99 25 overføringer mellom selskaper i slike strukturer. Ved der til St.meld. nr. 16 (1997-98), hvorfra følgende hit- fusjon blir det overdragende selskapet avviklet eller settes: likvidert, og etter selskapsskatteloven kap. 8 er både «Omdanningsloven er ment å ivareta hensynet til aksjonærer og selskap fritatt for beskatning. Også i nødvendig effektivitet i næringslivet ved at omdan- forbindelse med transaksjoner som kan anses som fu- nelse av virksomheter i noen grad skal være skattefri. sjoner over landegrensene, har departementet i Det tilligger faktisk finansdepartementet å avgjøre hva som er «nødvendig effektivitet». St.meld. nr. 16 (1997-98) punkt 7.6 uttalt at lovens I FrP-samfunnet skal departementsansatte være krav til effektivisering og rasjonalisering neppe bør forskånet for å måtte treffe slike beslutninger fordi tillegges avgjørende vekt i slike saker. Departementet næringslivet skal få lov til å avgjøre slikt selv. Skatt- antar på denne bakgrunn at en liberal praksis for skat- legging av noen gevinster - men ikke av andre - skaper telempning bør kunne legges til grunn ved likvidasjon i seg selv imperfeksjoner i markedet. Den smule ufor- utsigbarhet som er knyttet til finansdepartementets av selskaper som er ledd i en forenkling av kompliser- enkeltbeslutninger, samt departementets ikke helt te konsernstrukturer. Det forutsettes i tilfelle at det klokkeklart avgrensede lyst til å gi nye forskrifter og kan settes vilkår som sikrer at skattepliktige gevinster bestemmelser forstyrrer markedet ytterligere.» ikke blir endelig fritatt for skatt. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at departe- Komiteens merknader mentets praksis når det gjelder saker som har vært behandlet med hjemmel i omdanningsloven er skrem- K o m i t e e n tar departementets orientering til et- mende i samsvar med hva d i s s e m e d l e m m e r ut- terretning. trykte frykt for i behandlingen av meldingen.

20.2 Overføring av avgjørelseskompetansen etter 21. INNFØRING AV PRØVEORDNING MED loven fra Kongen til departementet - lovforslag ELEKTRONISK OVERLEVERING AV LIG- Sammendrag NINGSOPPGAVER (SELVANGIVELSE, NÆ- Departementet gjer framlegg om at omdannings- RINGSOPPGAVE OG ØVRIGE VEDLEGG) lova avsnitt I § 2 første ledd får eit nytt andre punk- FRA NÆRINGSDRIVENDE TIL LIGNINGS- tum, slik at også forskriftsheimelen positivt gjeld MYNDIGHETENE «overføring av eiendeler mellom norske selskaper Sammendrag som nevnt selv om morselskapet er hjemmehørende i Finansdepartementet foreslår at det innføres fremmed stat, og når likestilt selskap eller sammen- hjemmel i ligningsloven for et prøveprosjekt med slutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-1 nr. 1 er elektronisk overlevering av ligningsoppgaver fra næ- morselskap.» Departementet viser til at ei slik endring ringsdrivende til ligningsmyndighetene. Ved lignin- fører til at heimelslova blir einslydande med ordlyden gen for inntektsåret 1998 vil prosjektet omfatte et få- i konsernforskrifta § 1 siste punktum, og det tilsvaran- tall avgivere etter avtale, og systemet vil bli testet ut i de verkeområde for reglane om konsernbidrag etter mindre målestokk. For inntektsåret 1999 kan det være selskapsskattelova § 1-5 nr. 1. aktuelt å gjøre elektronisk overlevering til et generelt Departementet gjer framlegg om at kompetansen tilbud til oppgavegivere (næringsdrivende, regn- etter omdanningslova avsnitt II blir lagt til Finansde- skapsførere og revisorer) i et mindre antall kommu- partementet. Ein viser til at dette vil gje ei enklare ner. Deltakelse i prøveprosjektet vil bli basert på fri- handsaming. Ved ei regelmessig utgreiing om depar- villighet fra den enkelte skattyter. Departementet tementets praksis til Stortinget, vil det også bli same foreslår at prøveprosjektet får en særskilt hjemmel i parlamentariske kontroll med praksis. ligningsloven § 4-2 ny nr. 8. Departementet gjer framlegg om at lovendringane Departementets nærmere vurderinger av prøve- trer i kraft straks, med verknad frå og med inntektsåret prosjektet går fram av kap. 20.4 i proposisjonen, hvor 1998. Ein viser til utkast til endringar i omdanningslo- bl.a. følgende forhold er gitt særskilt omtale: va avsnitt I § 2 og avsnitt II. – Hvordan elektronisk overlevering og mottak skal gjennomføres. Komiteens merknader – Nærmere om prøvedriften. – Hvilke skattytere skal få tilbud om å levere lig- K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag ningsoppgavene elektronisk. til endringer i omdanningsloven avsnitt I § 2 første – Krav til signatur. ledd og avsnitt II første ledd. – Når skal ligningsoppgavene anses levert ved elektronisk overlevering. Komiteens medlemmer fra Frem- – Leveringssted for elektronisk overleverte lig- s k r i t t s p a r t i e t har ingen merknader til den fore- ningsoppgaver. slåtte lovendring, men viser for øvrig til sine merkna- – Taushetsplikt. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 26

– Særlig om ektefeller. mel for prøvedrift i det ovenfor angitte omfang. Finansdepartementet foreslår at departementet i Landsdekkende prøveordning forutsetter endringer av ligningsloven § 4-2 nr. 8 får fullmakt til i forskrift å forskrift av 16. desember 1997 nr. 1311 om prøvedrift detaljregulere prøvedriften gjennom fastsettelse av ved forhåndsutfylt selvangivelse, slik at den utvides nærmere vilkår for elektronisk overlevering av lig- til å gjelde inntektsåret 1998 for alle landets kommu- ningsoppgaver. I forbindelse med en eventuell perma- ner. Skattedirektoratet har adgang til å foreta de nød- nent innføring av et tilbud om elektronisk overleve- vendige forskriftsendringer i henhold til departemen- ring av ligningsoppgaver for næringsdrivende på tets delegasjonsvedtak av 5. desember 1997. Departe- landsbasis, vil det være nødvendig med en rekke end- mentet antar at tilbakemeldingsformer som tastafon ringer i ligningsloven. Departementet vil komme til- og internett kan reguleres i prøveforskriften. bake til dette senere. Dersom prøveprosjektet for inntektsåret 1997 og System for ligning av næringsdrivende vil blant 1998 er vellykket, er departementets målsetting at en annet innebære en forenkling av næringsdrivendes permanent ordning med forhåndsutfylt selvangivelse oppgaveplikt. For en ytterligere redegjørelse for øko- skal tas i bruk og være landsdekkende fra og med inn- nomiske og administrative konsekvenser ved system tektsåret 1999. I forbindelse med permanent innføring for ligning av næringsdrivende vises det til omtale i av en ordning med forhåndsutfylt selvangivelse på St.prp. nr. 1 (1998-99). landsbasis, er det nødvendig med en rekke endringer i Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft ligningsloven. Departementet vil komme tilbake til straks med virkning fra og med inntektsåret 1998. Det dette. vises til forslag til endring i ligningsloven § 4-2. Komiteens merknader Komiteens merknader K o m i t e e n tar departementets orientering til et- K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag terretning. til endring i ligningsloven § 4-2. Komiteens medlemmer fra Frem- Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre, Sosialistisk skrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folke- V e n s t r e p a r t i understreker at den enkelte skattyter v a l g t e understreker at den enkelte skattyter også må også må ha anledning til å sende inn ordinær selvan- ha anledning til å sende inn ordinær selvangivelse. givelse.

23. OM SÆRFRADRAG FOR STORE SYK- 22. PRØVEORDNING MED FORHÅNDSUT- DOMSUTGIFTER - BEHANDLING VED FYLT SELVANGIVELSE FOR INNTEKTS- UFRIVILLIG BARNLØSHET ÅRET 1998 Sammendrag Sammendrag Etter skatteloven § 77 nr. 4 innrømmes særfradrag Det har for inntektsåret 1997 vært gjennomført et til skattyter som «i inntektsåret har hatt usedvanlig prøveprosjekt med bruk av forhåndsfylt selvangivelse store utlegg på grunn av sykdom eller annen varig i 5 kommuner. svakhet». Behandling utenfor offentlig norsk helse- Departementet går inn for at prøveprosjektet med og sosialvesen gir bare rett til særfradrag dersom til- forhåndsutfylt selvangivelse fortsetter for inntektsåret svarende behandling ikke kan tilbys av offentlig norsk 1998. helse- og sosialvesen og behandlingen vurderes som På grunnlag av de klare positive signaler som er faglig forsvarlig. mottatt fra så vel skattyterne som fra skatteetaten ved- Departementet har i brev av 10. mars 1987 uttalt rørende prøvedriften med forhåndsutfylt selvangivel- at ufrivillig barnløshet ikke generelt kan karakterise- se, går departementet imidlertid inn for at prøveord- res som «sykdom eller annen varig svakhet» i relasjon ningen utvides til å omfatte alle landets kommuner for til skatteloven § 77 nr. 4, fordi «tilstanden normalt inntektsåret 1998. Departementet går også, som for ikke direkte hemmer skattyteren i den daglige livsut- prøveprosjektet for inntektsåret 1997, inn for at en foldelse». Finansdepartementets avgrensning i oven- landsdekkende prøveordning med forhåndsutfylt nevnte brev er fulgt opp i Skattedirektoratets anvis- selvangivelse skal være obligatorisk for de skattytere ning i Lignings-ABC fra og med 1988. I brev av som omfattes av ordningen. 3. desember 1993 fra Finansdepartementet til Skatte- Lovhjemmel for prøvedrift av forhåndsutfylt selv- direktoratet opprettholder departementet dette stand- angivelse ble vedtatt høsten 1997, med virkning fra og punkt. med inntektsåret 1997. Departementet legger til grunn Etter departementets vurdering bør heller ikke re- at bestemmelsen i ligningsloven § 4-2 nr. 7 gir hjem- gelverket endres slik at det gis særfradrag for behand- Innst. O. nr. 16. – 1998-99 27 ling ved ufrivillig barnløshet. Skattesystemet bør pri- tilbys i utlandet og ved private klinikker i Norge for mært ta seg av de offentlige budsjetters inntektsside, par som ikke får slikt tilbud i det offentlige helseve- mens støtte til ulike tiltak hovedsakelig bør skje gjen- sen. D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor forslag nom bevilgninger på budsjettenes utgiftsside. Det er om tilføyelse til skattelovens § 77 nr. 4. et grunnleggende problem at skattereglene brukes for en rekke formål utenfor skattesystemet. Ved direkte D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- bevilgning vil offentlige midler dessuten kunne forde- slag: les mer effektivt og rettferdig enn ved indirekte støtte gjennom skattelettelser. Man bør på denne bakgrunn «I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue ikke bruke skattesystemet til ytterligere lempninger. og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: Dersom man ønsker å støtte denne gruppen, bør over- føringene i tilfelle ytes direkte og fremgå av budsjet- I. ter, i stedet for at overføringene «skjules» via fradrag i inntekt. § 77 nr. 4 første ledd skal lyde: Departementet legger etter dette til grunn at det ikke skal gis særfradrag for behandling ved ufrivillig Når skattyteren i inntektsåret har hatt usedvanlig barnløshet. store utlegg på grunn av sykdom, barnløshet eller annen varig svakhet som han, eller en person han forsør- Komiteens merknader ger, lider av, kan det innrømmes et særfradrag i inntekten. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk § 77 nr. 4 annet ledd utgår. Folkevalgte, slutter seg til departementets vurdering om at regelverket ikke bør endres slik at det gis sær- II. fradrag for behandling ved ufrivillig barnløshet. Endringene under I trer i kraft straks med virkning Komiteens medlemmer fra Frem- fra og med inntektsåret 1999.» skrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk F o l k e v a l g t e legger til grunn at behandling for ufrivillig barnløshet gis av det offentlig helsevesen fi- 24. ORIENTERING OM ARBEIDET MED nansiert av folketrygden. Hvorvidt barnløshet skal ka- EVALUERING AV AKSJEGEVINST- BE- SKATNINGEN rakteriseres som «sykdom eller annen varig svakhet» er i denne sammenheng uinteressant. Når behandling Sammendrag gis av det offentlige helsevesen er det sikker praksis I Ot.prp. nr. 1 (1997-98) kap. 24 Orientering om for at også skattefradrag gis for skattytere som er arbeidet med evaluering av gevinstbeskatningen gjen- kommet i den situasjon at behandlingsmulighet ikke nomgikk Finansdepartementet de innkomne hørings- finnes i Norge pga. kapasitetsmangel som gir lang uttalelser til høringsnotat om aksjegevinstbeskatnin- ventetid. gen av 19. september 1996. Departementet foretok en foreløpig vurdering av disse og anga tiltak for oppføl- D i s s e m e d l e m m e r legger videre til grunn at ging av høringen, bl.a. ved at det var nedsatt en intern vilkårene for å gi skattefradrag generelt bør utvides til arbeidsgruppe som skulle vurdere mulighetene for å gjelde også for forhold hvor det ikke er kapasitets- etablering av et aksjonærregister. mangel i det offentlige helsevesen. At noen søker be- Den omtalte interne arbeidsgruppen fremla sin handling ved private behandlingstilbud i Norge eller rapport den 2. juli 1998. behandlingstilbud i utlandet vil uansett minske presset Arbeidsgrupperapporten gir uttrykk for at det an- på den totale behandlingskapasitet i det offentlige hel- tas mulig å etablere et aksjonærregister som hovedsa- sevesen, hvilket er en fordel for alle dem som velger å kelig kan baseres på dagens regler om aksjegevinstbe- vente på behandling i det offentlige helsevesen. skatning og som blant annet kan avhjelpe flere av de problemer aksjonærene, selskapene og lignings- D i s s e m e d l e m m e r er videre av den oppfat- myndighetene har ved praktisering av RISK-reglene i ning at det er et uskarpt skille mellom hvem som tilbys dag. Finansdepartementet finner på denne bakgrunn at behandlingstilbud for ufrivillig barnløshet i det of- en vil arbeide videre med å utrede et mulig aksjonær- fentlige helsevesen, og hvem som ikke gis et slikt til- register og vil i løpet av høsten 1998 ta stilling til bud. Det er ikke ukjent at barnløse par nektes tilbud av hvordan arbeidsgrupperapporten skal følges opp. det offentlige rett og slett fordi det offentlige helseve- En tar deretter sikte på å få frem en snarlig og en- sen ikke har den nødvendige kompetanse til å gi tilbu- delig avklaring på om - og eventuelt på hvilke nærme- det paret trenger. Vellykket behandling for barnløshet re angitte forutsetninger og innen hvilke tidsrammer, Innst. O. nr. 16. – 1998-99 28 en realisering av et aksjonærregister skal gjennomfø- m e d l e m vil avvikle dette kompliserte systemet, og res. En forutsetning for et eventuelt arbeid mot reali- fremmer følgende forslag: sering av et aksjonærregister, må være at personvern- hensyn vil bli ivaretatt gjennom regulering av tilgang «I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for be- til registeret. skatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskaps- Et eventuelt vedtak om å videreføre arbeidet med skatteloven) gjøres følgende endringer: et aksjonærregister som tar hensyn til RISK-reglene, vil forutsette at det også tas stilling til om - og eventu- I. elt i hvilken form - RISK-reglene skal videreføres. Departementet vil således vurdere disse spørsmålene § 5-5 oppheves. i sammenheng. Det vises i den forbindelse til hørings- instansenes uttalelser til høringsnotatet om aksjege- § 5-6 til og med § 5-9 blir nye §§ 5-5 til 5-8. vinstbeskatningen av 19. september 1996 inntatt i Ot.prp. nr. 1 (1997-98) 24.2.3.7 og 23.4. II. I påvente av avklaring som nevnt, vil departementet ikke utelukke at det bør utredes og fremmes forslag Endringene under I trer i kraft straks med virkning om presiseringer av de mer tekniske sider av RISK- fra og med inntektsåret 1999.» reglene. Det vil dreie seg om avklaring av spørsmål som bør foretas også på kort sikt og til dels også uavhengig av om RISK-reglene videreføres. Særlig er det 25. OVERSIKT OVER FRADRAGSBELØP OG aktuelt å avklare og presisere reglene for å fastsette BELØPSGRENSER I SKATTELOVEN tidspunkt og faktorer i de ulike faktorjusteringstilfel- Sammendrag ler, det vil si fra hvilket tidspunkt og hvordan tidligere I vedlegg 1 til Ot.prp. nr. 1 (1998-99) følger en aksjers inngangsverdi (herunder RISK-verdier) skal oversikt over fradragsbeløp og beløpsgrenser i skatte- omfordeles på et nytt antall aksjer ved fondsemisjon loven, med årstall for ikrafttredelsen av de siste end- med økning av antall aksjer, aksjesplitt, aksjespleis og ringer av beløpsgrensene. skattefri fusjon og fisjon. Oversikten i år omfatter kun avsnitt II i Stortingets vedtak av 24. november 1995, da vedtakets avsnitt III Komiteens merknader ble behandlet i skatteopplegget for 1997.

K o m i t e e n tar departementets orientering til et- Komiteens merknader terretning. K o m i t e e n tar departementets orientering til et- Komiteens medlemmer fra Frem- terretning. s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e vil vise til at det etter d i s s e m e d l e m m e r s mening vil være en forbe- dring av skatteregelverket hvis man klarte å forenkle 26. ANDRE MERKNADER OG FORSLAG RISK-reglene, spesielt med hensyn til den kompleksi- 26.1 Rederibeskatningen tet reglene fremstår med for småaksjonærer. D i s s e m e d l e m m e r viser til at man i utgangspunktet øn- Komiteens medlemmer fra Arbei- sket en sjablonmessig regel for aksje- og børsnoterte derpartiet og Sosialistisk Venstreparti selskaper. Dette ville vært en forenkling for vanlige foreslår å oppheve de særskilte skattereglene for rede- småinvestorer. D i s s e m e d l e m m e r ser at etable- riselskaper. D i s s e m e d l e m m e r viser til at et lov- ringen av et aksjeeierregister kan bidra til å forenkle forslag om å oppheve de særskilte skattereglene for RISK-systemet for småinvestorer og er enig i at dette rederiselskaper gjør det nødvendig med en arbeids- er en vei å gå fremfor å endre reglene på det nåværen- krevende utredning av overgangsregler. En av årsake- de tidspunkt. ne til dette er at selskaper innenfor ordningen ikke fø- rer skattemessige verdier på eiendeler og gjeld, da det- Den usikkerhet som i dag råder om fremtidig ak- te ikke er nødvendig for skattemessige formål. sjegevinstskattlegging skaper en usikkerhet i bedriftene som bidrar til å presse utbyttet opp av frykt for at D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- tilbakeholdt allerede skattlagt overskudd i bedriftene slag: vil bli utsatt for ny beskatning i et nytt skatteregime. «Stortinget ber Regjeringen fremme en proposi- Komiteens medlem fra Sosialistisk sjon med nødvendige lovforslag for å oppheve den V e n s t r e p a r t i viser til at Sosialistisk Venstreparti særskilte rederiskatteordningen med virkning fra og gikk imot innføringen av RISK-systemet. D e t t e med inntektsåret 1998.» Innst. O. nr. 16. – 1998-99 29

26.2 Endringer i petroleumsskatteloven i Verdipapirsentralen. For å oppnå slikt skattefradrag må midlene bindes i fire år fra innskuddsdato. Ved re- Komiteens medlem fra Sosialistisk alisasjon av andel, aksje eller grunnfondsbevis gjelder V e n s t r e p a r t i viser til omtale i Budsjett-innst. S. de alminnelige regler om skatteplikt. nr. 1 (1998-99) vedrørende petroleumsskatteloven. D e t t e m e d l e m går inn for å øke avskrivningstiden D e t t e m e d l e m viser til at et viktig hensyn bak på installasjoner/anlegg i oljevirksomheten fra seks til skattereformen var hensynet til nøytralitet, som blant åtte år, og fremmer følgende forslag: annet tilsier at ulike spareformer bør behandles likt skattemessig. «I lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. (petrole- D e t t e m e d l e m viser til at en ordning med umsskatteloven) gjøres følgende endring: skattesubsidier knyttet til plassering av kapital i aksjer og aksjefond passer dårlig inn i et skattesystem der en I. for øvrig søker å tilstrebe skattemessig likebehandling av ulike spareformer. Det er uheldig å la skattemessi- § 3 bokstav b første ledd annet punktum skal lyde: ge forhold ha innvirkning på valget mellom sparing i aksjer og aksjefond og annen sparing. Det er videre Utgifter til erverv av rørledning og produksjons- høyst usikkert om AMS øker den samlede sparingen innretning med de installasjoner som er en del av eller eller bare fører til omplassering av sparekapital. tilknyttet slik innretning, kan kreves avskrevet med inntil 12,5 pst. pr. år fra og med det år utgiftene er på- D e t t e m e d l e m foreslår derfor at ordningen dratt. med aksjesparing med skattefradrag oppheves med virkning fra og med inntektsåret 1999. II. For AMS-innskudd foretatt innen utgangen av Endringen under I trer i kraft straks med virkning inntektsåret 1998, foreslår d e t t e m e d l e m å opp- for utgifter pådratt fra og med 1. januar 1999.» rettholde gjeldende bindingstid på midlene, det vil si fire år fra innskuddsdato. 26.3 Skatt av aksjeutbytte på mottakers hånd D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag: Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i viser til sine forslag i Budsjett-innst. «I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue S. nr. 1 (1998-99) hvor det bl.a. foreslås å innføre be- og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: skatning av aksjeutbytte på mottakers hånd. D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag: I. «I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskaps- § 44 ellevte ledd nr. 2 oppheves. skatteloven) gjøres følgende endringer: § 44 ellevte ledd nr. 3 blir nytt nr. 2. I. II. § 3-3 og § 3-4 oppheves. Bestemmelsene i § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav b § 3-5 blir ny § 3-3. og d, og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene, skal gjelde til og med inntektsåret 2002. II. III. Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.» Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.» 26.4 Avvikling av AMS-ordningen 26.5 Fradragsrett for kontingent til frivillige og Komiteens medlem fra Sosialistisk ideelle organisasjoner V e n s t r e p a r t i viser til at det etter gjeldende AMS- ordning gis fradrag i skatten med 15 pst. av innskudd Komiteens medlemmer fra Kristelig i verdipapirfond eller av kostpris ved kjøp av aksjer Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Ven- eller grunnfondsbevis i selskap eller foretak registrert stre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til Innst. O. nr. 16. – 1998-99 30 det justerte forslag fra Sentrumspartiene. I tråd med nes Redning skal anses som skip i fart selv om fartøyet dette fremmes følgende forslag: måler under 100 brutto registertonn.»

«Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stor- 26.9 Fradrag for fagforeningskontingent tinget et forslag til hvordan fradragsordningen for fagforeningskontingent fra år 2000 kan omgjøres til en Komiteens medlemmer fra Arbei- mer generell ordning som også omfatter kontingent/ derpartiet og Sosialistisk Venstreparti bidrag til andre frivillige organisasjoner.» viser til at budsjettforliket innebærer halvering av fradragsretten for fagforeningskontingent. D i s s e Komiteens medlemmer fra Frem- m e d l e m m e r vil påpeke at dette forslaget er fagfor- skrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk eningsfiendtlig og svekker mulighetene for et godt F o l k e v a l g t e viser til sine prinsipale forslag og inntektspolitisk samarbeid med partene i arbeidslivet. merknader. Forslaget innebærer høyere skatt for fagorganiserte og har dermed også usosiale fordelingsvirkninger. D i s s e m e d l e m m e r slutter seg subsidiært til det justerte forslaget fra sentrumspartiene. Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet og Høyre viser til sine respekti- 26.6 Ektefelledelt beskatning ve merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) og Budsjett-innst. S. I (1997-98) og frem- Komiteens medlemmer fra Frem- mer følgende forslag: skrittspartiet og Tverrpolitisk Folke- v a l g t e viser til sine merknader og forslag i Budsjett- «I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue innst. S. nr. 1 (1997-98) og Budsjett-innst. S. I (1997- og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: 98) og fremmer følgende forslag: I. «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer for å gjennomføre ektefelle- § 44 fjerde ledd skal lyde: delt beskatning, slik at ektefellers samlede inntekter deles i to like deler og beskattes i klasse 1.» Foreningskontingent kan ikke kreves fratrukket inntekten. 26.7 Reduksjon i boligskatten II. Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Endringen under I trer i kraft straks med virkning F o l k e v a l g t e viser til sine merknader og forslag i fra og med inntektsåret 1999.» Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) og Budsjett-innst. S. I (1997-98) og fremmer følgende forslag: Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vi- «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ser til avtale om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet de nødvendige lovendringer for å gjennomføre reduk- og Høyre, og går inn for å halvere fradragsretten for sjon i boligskatten slik at denne fjernes i løpet av 4 fagforeningskontingent og kontingent til arbeidsgi- år.» verforeninger og yrkes- og næringsorganisasjoner.

26.8 Sjømannsfradrag D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk «I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue F o l k e v a l g t e viser til sine respektive merknader og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) og Bud- sjett-innst. S. I (1997-98) og fremmer følgende for- I. slag: § 44 fjerde ledd nr. 1 skal lyde: «Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 1. kontingent til landsomfattende arbeidstakerorga- 13. februar 1992 nr. 88 om avgrensning m.v. vedrø- nisasjon som har forhandlingsrett etter lov om of- rende kretsen av sjømenn som skal ha fradrag i inntek- fentlige tjenestetvister, eller har inngått tariffavta- ten etter skattelovens § 44 syttende ledd, slik at red- le på vegne av medlemmene. Det samme gjelder ningsskøyter tilhørende Norsk Selskab til Skibbrud- kontingent til Norges Fiskarlag. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 31

Departementet kan bestemme at kontingent til en- departementet avgjøre at kontingent til slik orga- kelte organisasjoner skal kunne fratrekkes inntek- nisasjon skal være fradragsberettiget selv om ved- ten selv om vedkommende organisasjon ikke er kommende organisasjon ikke er landsomfattende. landsomfattende. III. Kontingent til arbeidstakerorganisasjonen oppret- Endringen under I trer i kraft straks med virkning tet etter 1. juli 1977 kan bare kreves fratrukket fra og med inntektsåret 1999. Endringen under II trer inntekten når organisasjonen står tilsluttet en ho- i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret vedsammenslutning. Departementet kan samtyk- 1998.» ke i at også kontingent til andre organisasjoner opprettet etter det nevnte tidspunkt kan føres til Komiteens medlemmer fra Frem- fradrag i inntekten. skrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Fradrag som nevnt i dette nummer er betinget av F o l k e v a l g t e viser til sine prinsipale forslag og at skattyteren er lønnstaker eller aktiv fisker og merknader. betaler slik kontingent. Fradrag kan samlet gis med inntil kr 900, eller med en forholdsmessig del D i s s e m e d l e m m e r slutter seg subsidiært til av dette beløp når fradragsberettiget kontingent det justerte forslaget fra sentrumspartiene. bare er betalt for en del av inntektsåret. Innbefatter kontingent som nevnt i første ledd før- 26.10 Formuesskatt til kommunene ste punktum forsikringspremie, kommer også denne del av kontingenten til fradrag etter bestem- Komiteens medlemmer fra Frem- melsene i foregående ledd i dette nummer i den ut- skrittspartiet og Tverrpolitisk Folke- strekning premien ikke overstiger grenser som v a l g t e viser til sine respektive merknader og forslag fastsettes av departementet. i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) og Budsjett-innst. II. S. I (1998-99) og fremmer følgende forslag: § 44 fjerde ledd nr. 2 og 3 skal lyde: «I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue 2. kontingent til arbeidsgiverforening. Fradrag som og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: nevnt kan ikke settes høyere enn et beløp som svarer til 2 promille av samlet utbetalt lønn. Departe- I. mentet kan samtykke i helt eller delvis fradrag for særkontingent til bransjeforeninger eller lands- § 72 første ledd skal lyde: sammenslutninger tilsluttet en arbeidsgiverforening. Hvis en arbeidsgiver nekter å inngå tariff- Formuesskatten til kommunene må ikke utgjøre avtale med en ansatt som er organisert og som mer enn kr 7 av hvert kr 1 000. fremsetter krav om tariffavtale, bortfaller arbeids- giverens fradragsrett etter bestemmelsen i dette II. nummer. Departementet kan i tvilstilfelle avgjøre om en sammenslutning skal regnes som arbeidsgi- Endringene under I trer i kraft straks med virkning verforening. fra og med inntektsåret 1998.» 3. Kontingent til landsomfattende yrkes- og næ- ringsorganisasjon som har til hovedformål å iva- 26.11 Særfradrag for eldre reta de økonomiske interesser for den ervervs- gruppe som skattyteren tilhører. Den del av kon- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- tingenten som går til forsikringspremie eller til mene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, andre formål utenfor foreningsvirksomheten er fremmer følgende forslag: ikke fradragsberettiget. Fradraget gis kun til aktive yrkesutøvere eller næ- «I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue ringsdrivende, og er betinget av at det senest ved og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: selvangivelsesfristens utløp legges frem attest for innbetalt kontingent. Fradrag kan enten gis med I. inntil kr 900 eller med inntil 2 promille av samlet utbetalt lønn. Fradrag gis ikke dersom skattyter § 77 nr. 1 første ledd første punktum skal lyde: krever fradrag etter dette ledd nr. 1. Samlet fradrag etter dette ledd nr. 2 og 3 kan ikke overstige Fra og med den måned skattyteren fyller 70 år gis 2 promille av samlet utbetalt lønn. det et særfradrag i inntekten på kr 1 470 pr. påbegynt Departementet avgjør i tvilstilfelle om en sam- måned. menslutning skal regnes for yrkes- eller nærings- organisasjon. Når særlige grunner foreligger, kan § 77 nr. 2 skal lyde: Innst. O. nr. 16. – 1998-99 32

Reglene under nr. 1 første ledd første punktum får «I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue tilsvarende anvendelse når skattyteren i inntektsåret og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: har mottatt foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16 eller pensjon fordi ervervsevnen er satt I. ned med minst 2/3. § 44 A-5 bokstav h skal lyde: § 77 nr. 3 skal lyde: forretningsbygg, 1 pst. Andre skattytere enn nevnt under nr. 1 og 2 som i noen måned i inntektsåret har mottatt rehabiliterings- II. penger, foreløpig uførestønad eller attføringspenger etter folketrygdloven eller uførepensjon etter den Endringen under I trer i kraft straks med virkning nevnte lov eller andre lover, skal for hver påbegynt fra og med inntektsåret 1998.» måned ha et særfradrag på halvparten av månedsfra- draget etter nr. 1 første ledd. 26.13 Tak for beregnet personinntekt

§ 77 nr. 4 første ledd skal lyde: Komiteens medlemmer fra Arbei- derpartiet og Sosialistisk Venstreparti Når skattyteren i inntektsåret har hatt usedvanlig viser til sine respektive fraksjonsmerknader i Bud- store utlegg på grunn av sykdom eller annen varig sjett-innst. S. I (1998-99) hvor disse medlemmer bl.a. svakhet som han, eller en person han forsørger, lider foreslår å fjerne alle tak i delingsmodellen. D i s s e av, kan det innrømmes et særfradrag i inntekten som i m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: alminnelighet ikke skal overstige seks ganger må- nedsfradraget etter nr. 1 første ledd. «I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: § 77 nr. 5 skal lyde: I. Innrømmes særfradrag etter nr. 1 første ledd for et § 55 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde og helt år, kan det ikke samtidig tilstås særfradrag etter femte ledd blir henholdsvis tredje og fjerde ledd. reglene i nr. 2, 3 eller 4 siste punktum for skattyteren eller ektefellen. Tilstås særfradrag etter nr. 1 med et § 55 fjerde ledd skal lyde: lavere beløp, skal de samlede fradrag etter nr. 1, 2, 3 og 4 siste punktum til sammen ikke overstige særfra- Departementet kan gi nærmere regler om utfylling drag etter nr. 1 første ledd for et helt år. Hvis skattyte- og gjennomføring av bestemmelsene om personinn- ren og ektefellen tidligere samlet har hatt større fra- tekt i §§ 55-60. drag etter nr. 2, 3 og 4 siste punktum, skal dog fradra- gene ikke settes ned om en eller begge tilstås § 61 oppheves. alderspensjon. II. II. Endringene under I trer i kraft straks med virkning Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.» fra og med inntektsåret 1999.» 26.14 Aksjerabatter Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vi- Komiteens medlemmer fra Arbei- ser i denne sammenheng til det justerte forslaget fra derpartiet og Sosialistisk Venstreparti Sentrumspartiene som Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine respektive fraksjonsmerknader i Bud- har varslet sekundær støtte til. sjett-innst. S. I (1998-99) hvor det bl.a. foreslås å fjerne rabattene i formuesskatten for ikke-børsnoterte ak- 26.12 Avskrivningssats forretningsbygg sjer og aksjer notert på SMB-listen. D i s s e m e d - l e m m e r fremmer følgende forslag: Komiteens medlemmer fra Arbei- d e r p a r t i e t viser til fraksjonsmerknader under av- «I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for be- snitt 8 i Budsjett-innst. S. I (1998-99), og fremmer føl- skatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskaps- gende forslag: skatteloven) gjøres følgende endringer: Innst. O. nr. 16. – 1998-99 33

I. II. Endringen under I trer i kraft straks med virkning § 2-2 nr. 1 annet punktum skal lyde: fra og med inntektsåret 1998.»

Ved ligningen av aksjer notert på SMB-listen ved 26.16 Utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget Oslo Børs legges kursverdien pr. 1. januar i lignings- året til grunn. Komiteens medlemmer fra Arbei- d e r p a r t i e t viser til Storvik-utvalgets innstilling og § 2-2 nr. 2 skal lyde: arbeidet med omlegging av merverdiavgiftsgrunnlaget til også å omfatte tjenester. I gjeldende merverdi- Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til aksjenes for- avgiftsgrunnlag inngår visse tjenester, bl.a. rengjø- holdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skat- ringstjenester. D i s s e m e d l e m m e r mener at en al- temessige formuesverdi 1. januar året forut for lik- lerede nå kan inkludere enkelte andre tjenester i ningsåret, fordelt etter pålydende. Departementet kan grunnlaget for merverdiavgift. D i s s e m e d l e m - gi nærmere forskrift om beregningen av verdien og m e r foreslår at økonomiske og juridiske rådgiv- fastsette skjema til bruk av beregningen. Departemen- ningstjenester inngår i merverdiavgiftsgrunnlaget fra tet kan ved forskrift bestemme at verdsettelse av ikke 1. juli 1999. D i s s e m e d l e m m e r mener også at børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnote- økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller ikke ring, skal verdsettes som bestemt i første ledd. bør være avgjørende for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand. For å nå fram til de personer Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper som har størst behov for fri rettshjelp, mener d i s s e verdsettes til aksjenes antatte omsetningsverdi 1. ja- m e d l e m m e r det må foretas en gjennomgang av da- nuar i ligningsåret. gens ordning med sikte på en styrking av denne.

II. D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.» «I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring: 26.15 Identifikasjonsreglene i delingsmodellen I. Komiteens medlemmer fra Arbei- derpartiet og Sosialistisk Venstreparti Ny § 13 annet ledd nr. 13 skal lyde: viser til sine respektive fraksjonsmerknader i Bud- sjett-innst. S. I (1998-99) hvor det bl.a. foreslås å ut- Rådgiving og bistand av juridisk, økonomisk, ad- rede identifikasjonsreglene i delingsmodellen, slik at ministrativ og organisatorisk art. de også omfatter foreldre, ektefelles/samboers foreldre og alle barn. II.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- Endringen under I trer i kraft straks med virkning slag: fra 1. juli 1999.»

«I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: 27. FORSLAG FRA MINDRETALL Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Ven- I. streparti:

§ 59 nr. 1 skal lyde Forslag 1 1. Aksje eller andel eiet av den aktives nærstående likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive Stortinget ber Regjeringen fremme en proposisjon skattyter selv ved fastsetting av personinntekt et- med nødvendige lovforslag for å oppheve den særskil- ter § 57 og § 58. Som nærstående regnes skatt- te rederiskatteordningen med virkning fra og med inn- yters foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, tektsåret 1998. samboer eller samboers foreldre. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller Forslag 2 har krav på, regnes like med skattyterens aksje I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue eller andel. og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: Innst. O. nr. 16. – 1998-99 34

I. Forslag 5 § 55 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde og I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue femte ledd blir henholdsvis tredje og fjerde ledd. og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: § 55 fjerde ledd skal lyde: I. Departementet kan gi nærmere regler om utfylling § 44 A-5 bokstav h skal lyde: og gjennomføring av bestemmelsene om personinn- forretningsbygg, 1 pst. tekt i §§ 55-60. II. § 61 oppheves. Endringen under I trer i kraft straks med virkning II. fra og med inntektsåret 1998. Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999. Forslag 6 Forslag 3 I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring: I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for be- I. skatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskaps- Ny § 13 annet ledd nr. 13 skal lyde: skatteloven) gjøres følgende endringer: Rådgiving og bistand av juridisk, økonomisk, ad- I. ministrativ og organisatorisk art. § 2-2 nr. 1 annet punktum skal lyde: II. Ved ligningen av aksjer notert på SMB-listen ved Endringen under trer i kraft straks med virkning Oslo Børs legges kursverdien pr. 1. januar i lignings- fra 1. juli 1999. året til grunn. § 2-2 nr. 2 skal lyde: Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverr- Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til aksjenes for- politisk Folkevalgte: holdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året forut for lik- Forslag 7 ningsåret, fordelt etter pålydende. Departementet kan gi nærmere forskrift om beregningen av verdien og I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue fastsette skjema til bruk av beregningen. Departemen- og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: tet kan ved forskrift bestemme at verdsettelse av ikke I. børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnote- § 77 nr. 4 første ledd skal lyde: ring, skal verdsettes som bestemt i første ledd. Når skattyteren i inntektsåret har hatt usedvanlig Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper store utlegg på grunn av sykdom, barnløshet eller an- verdsettes til aksjenes antatte omsetningsverdi 1. ja- nen varig svakhet som han, eller en person han forsør- nuar i ligningsåret. ger, lider av, kan det innrømmes et særfradrag i inn- II. tekten. Endringene under I trer i kraft straks med virkning § 77 nr. 4 annet ledd utgår. fra og med inntektsåret 1999. II. Endringene under I trer i kraft straks med virkning Forslag 4 fra og med inntektsåret 1999. I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue Forslag 8 og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om de § 59 nr. 1 skal lyde: nødvendige lovendringer for å gjennomføre reduksjon 1. Aksje eller andel eiet av den aktives nærstående i boligskatten slik at denne fjernes i løpet av 4 år. likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt et- Forslag 9 ter § 57 og § 58. Som nærstående regnes skatt- Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av yters foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, 13. februar 1992 nr. 88 om avgrensning m.v. vedrø- samboer eller samboers foreldre. Utbytte eller an- rende kretsen av sjømenn som skal ha fradrag i inntek- del av overskudd som nærstående oppebærer eller ten etter skattelovens § 44 syttende ledd, slik at red- har krav på, regnes like med skattyterens aksje ningsskøyter tilhørende Norsk Selskab til Skibbrud- eller andel. nes Redning skal anses som skip i fart selv om fartøyet II. måler under 100 brutto registertonn. Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998. Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag fra Arbeiderpartiet: Forslag 10 Innst. O. nr. 16. – 1998-99 35

I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I. I. § 42 trettende ledd skal lyde: § 42 første ledd nytt siste punktum skal lyde: Fordel vunnet ved innløsning eller salg av rett til Ytelse i form av utdanning i arbeidsforhold er erverv eller salg av aksje eller grunnfondsbevis i ar- skattefri. beidsforhold, regnes som fordel vunnet ved arbeid et- § 44 fjerde ledd skal lyde: ter første ledd. Som slik rett anses både rett til erverv Foreningskontingent kan ikke kreves fratrukket av eksisterende aksje eller grunnfondsbevis og rett til inntekten. å tegne aksje eller grunnfondsbevis ved en senere § 45 åttende ledd bokstav b nytt annet ledd skal emisjon. Dette gjelder også dersom retten er knyttet til lyde: fordring eller verdipapir. Ved innløsning av retten set- Er reinvestering umulig, anses gevinsten ved rea- tes fordelen til differansen mellom aksjens eller lisasjonen å være skattefri. grunnfondsbevisets markedsverdi og innløsningspri- II. sen etter avtalen fratrukket den skattepliktiges kost- Endringene under I trer i kraft straks med virkning pris for retten. Ved salg av retten settes fordelen til fra og med inntektsåret 1999. differansen mellom salgssum og kostpris. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter Forslag fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk dette ledd. Som nærstående regnes i alle tilfelle perso- Folkevalgte: ner den skattepliktige er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre side- Forslag 12 linje. Innløsning fra den nærstående, eller salg fra den I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd nærstående til annen ikke nærstående, regnes som (folketrygdloven) gjøres følgende endring: innløsning eller salg fra den skattepliktige. Departe- I. mentet kan i forskrift gi regler til gjennomføring av § 23-3 fjerde ledd skal lyde: beskatning etter dette ledd. Det skal ikke betales avgift når inntekten ikke § 42 fjortende ledd oppheves. overstiger 28 800 kroner. Avgiften må ikke utgjøre II. mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger Endringene under I trer i kraft straks med virkning 28 800 kroner. fra og med inntektsåret 1999. II. III. Endringen under I trer i kraft straks med virkning Overgangsregler fra og med inntektsåret 1999. Er retten ervervet i inntektsårene 1996, 1997 eller Forslag 13 1998 gjelder følgende: 1. Ved innløsning av retten settes fordelen til den del Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om av differansen mellom aksjens eller grunnfonds- nødvendige lovendringer for å gjennomføre ektefelle- bevisets markedsverdi og innløsningsprisen, som delt beskatning, slik at ektefellers samlede inntekter overstiger den skattepliktiges kostpris for retten deles i to like deler og beskattes i klasse 1. og skattlagt fordel ved ervervet av retten. 2. Ved salg av retten settes fordelen til den del av Forslag 14 differansen mellom salgssum og kostpris som I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue overstiger skattlagt fordel ved ervervet av retten. og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: 3. Beløp som er skattlagt ved ervervet (ervervsbelø- I. pet), kan fradras i alminnelig inntekt ved senere § 72 første ledd skal lyde: bortfall av retten. Ved utnyttelse av retten i form Formuesskatten til kommunene må ikke utgjøre av innløsning til lavere verdi enn ervervsbeløpet, mer enn kr 7 av hvert kr 1 000. gis slikt fradrag for differansen mellom ervervs- II. beløpet og innløsningsverdien. Med innløsnings- Endringen under I trer i kraft straks med virkning verdien menes her markedsverdien av den under- fra og med inntektsåret 1998. liggende aksje eller grunnfondsbevis på innløs- ningstidspunktet, fratrukket innløsningsprisen. Forslag fra Fremskrittspartiet: Ved utnyttelse av retten i form av salg til lavere pris enn ervervsbeløpet, gis slikt fradrag for diffe- Forslag 15 ransen mellom ervervsbeløpet og salgssummen. I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: Forslag 11 I. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 36

§ 44 syttende ledd nr. 1 skal lyde: II. Med sjømann skal forstås person som har som ho- Endringene under I trer i kraft straks med virkning vedbeskjeftigelse arbeid ombord på skip i fart eller fra og med inntektsåret 1999. flytende installasjon og arbeidet utgjør tilsammen minst 130 dager i samme inntektsår. Det kan ikke kre- Forslag 18 ves fradrag for arbeid ombord på ferger eller passa- I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue sjerfartøy i rutetrafikk mellom norske havner når ru- og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: tens distanse mellom første og siste anløpssted er un- I. der 300 nautiske mil. § 44 ellevte ledd nr. 2 oppheves. II. § 44 ellevte ledd nr. 3 blir nytt nr. 2. Endringen under I trer i kraft straks med virkning II. fra og med inntektsåret 1999. Bestemmelsene i § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav b Forslag fra Høyre: og d, og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene, skal gjelde til og med inntektsåret 2002. Forslag 16 III. Endringene under I og II trer i kraft straks med I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd virkning fra og med inntektsåret 1999. (folketrygdloven) gjøres følgende endring: I. Forslag 19 § 23-3 fjerde ledd skal lyde: Det skal ikke betales avgift når inntekten ikke I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for be- overstiger 25 800 kroner. Avgiften må ikke utgjøre skatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskaps- mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger skatteloven) gjøres følgende endringer: 25 800 kroner. I. II. § 3-3 og § 3-4 oppheves. Endringen under I trer i kraft straks med virkning § 3-5 blir ny § 3-3. fra og med inntektsåret 1999. § 5-5 oppheves. § 5-6 til og med § 5-9 blir nye §§ 5-5 til 5-8. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: II. Endringene under I trer i kraft straks med virkning Forslag 17 fra og med inntektsåret 1999. I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: Forslag 20 I. I lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av § 19 A-3 nr. 2 skal lyde: undersjøiske petroleumsforekomster m.v. (petrole- Naturressursskatten til fylkeskommunen beregnes umsskatteloven) gjøres følgende endring: etter en sats på 0,275 øre pr. kilowattime. I. § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ly- § 3 bokstav b første ledd annet punktum skal lyde: de: Utgifter til erverv av rørledning og produksjons- Fradrag etter første ledd skal minst settes til et be- innretning med de installasjoner som er en del av eller løp som svarer til 25 pst. av lønnen. Stortinget fastset- tilknyttet slik innretning, kan kreves avskrevet med ter den nedre og øvre grense for fradrag etter reglene inntil 12,5 pst. pr. år fra og med det år utgiftene er på- i dette ledd. Som lønn regnes også annet vederlag for dratt. arbeid i offentlig eller privat tjeneste, herunder hono- II. rar, tantieme, provisjon, serveringspenger, drikkepen- Endringen under I trer i kraft straks med virkning ger og lignende, samt verdien av fritt hus og andre na- for utgifter pådratt fra og med 1. januar 1999. turalytelser. Som lønn skal også regnes vartpenger, pensjoner, livrenter og lignende ytelser. Ved beregningen av fradraget skal inntekten rundes av nedover 28. KOMITEENS TILRÅDING til nærmeste tall som kan deles med 100. Fradraget skal regnes og omfatte også utgifter til tvungne inn- K o m i t e e n viser til Innst. O. nr. 11 (1998-99), skudd i vikarkasse som nevnt i h nr. 1, til forsikring Ot.prp. nr. 1 (1998-99) og til det som står foran og rår som nevnt i annet ledd nr. 2 og premie til frivillig Odelstinget til å gjøre slike trygd som nevnt i folketrygdloven § 8-39. Det samme gjelder fradragsberettigede forsikringspremier som vedtak: inngår i ikke fradragsberettigede fagforeningskontin- genter. A. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 37

Vedtak til lov om bygging av slikt fartøy inngås senest ett år etter realisasjonen. om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven). § 51 A-2 nr. 6 første punktum skal lyde: I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue Etter anskaffelse som nevnt i nr 4, må selskapet og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: eie fartøy som nevnt i nr 1 a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i nr 1 e-g i minst 2 år. I. § 51 A-6 nr. 2 tredje punktum skal lyde: § 51 A-2 nr. 1 ny bokstav d skal lyde: Dette gjelder likevel ikke gevinst eller tap som Aksjer eller andeler i poolsamarbeid, som kun eier følge av kurssvingninger på valuta eller realisasjon av eiendeler som nevnt under c, og som tilfredsstiller vil- aksje eller andel som nevnt i § 51 A-2 nr 1 d-g. kårene i § 51 A-3 og A-4. Som poolsamarbeid skal anses samarbeidsformer hvor to eller flere selskaper inn- II. går avtale om felles drift av fartøy som nevnt i a eller b, og hvor samarbeidet utgjør et selskap etter sel- § 19 bokstav d skal lyde: skapsloven eller aksjeloven. De nåværende bokstaver d til f blir bokstavene e Formue i vannkraftanlegg som ble prosentlignet til g. før 1. januar 1997 eller som ble tilordnet skattegrunn- Bokstav e skal lyde: lag i 1996 i henhold til reglene om stedbundet beskat- Andel i deltakerlignet selskap m.v. som nevnt i ning, skal fordeles mellom regulerings-, vannfalls- og selskapsskatteloven § 6-1, som kun eier eiendeler som kraftverkskommuner i samme forhold som formuen nevnt under a-d, og hvor inntekten fastsettes etter blir fordelt etter bestemmelsene i bokstav b og c ved § 51 A-6. ligningen for inntektsåret 1996. Bokstav f skal lyde: Aksjer i selskap som nevnt i selskapsskatteloven § 19 bokstav f skal lyde: § 7-1, som kun eier eiendeler som nevnt under a-d, og I vannkraftanlegg som ble prosentlignet frem til hvor inntekten fastsettes etter § 51 A-6. 1. januar 1997 eller som ble tilordnet skattegrunnlag Bokstav g skal lyde: i 1996 i henhold til reglene om stedbundet beskatning, Aksjer i selskap som nevnt i § 51 A-1, som kun fordeles naturressursskatt etter § 19 A-2 mellom be- eier eiendeler som nevnt under a-f og aksjer i selskap rettigede kommuner i forhold til fordelingen av for- som nevnt i denne bokstav. muen i vannkraftanlegget, jf § 19 d. I vannkraftanlegg som ble regnskapslignet frem til 1. januar 1997, men § 51 A-2 nr. 2 første punktum skal lyde: som ikke ble tilordnet skattegrunnlag i 1996, fordeles Eierandel i selskap som nevnt i nr 1 e-g må være naturressursskatt etter § 19 A-2 mellom berettigede minst 3 pst. gjennom hele inntektsåret. kommuner i forhold til fordelingen av formuen i vannkraftanlegget etter reglene i skatteloven § 19 § 51 A-2 nr. 3 skal lyde: bokstav a til c. Naturressursskatt etter § 19 A-3 forde- Aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet og selskap les mellom berettigede fylkeskommuner i forhold til som nevnt i nr 1 g må eie fartøy som nevnt i nr 1 a eller skattemessige formuesverdier i hver fylkeskommune. b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i nr 1 e-g. Selskap som nevnt i nr 1 e-f må eie fartøy som nevnt § 37 bokstav a tredje ledd annet og tredje punktum i nr 1 a eller b. skal lyde: Ved takseringen kapitaliseres brutto salgsinntek- § 51 A-2 nr. 4 første punktum skal lyde: ter fastsatt etter bestemmelsene i fjerde ledd, fratruk- Realiserer aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet ket driftsutgifter som nevnt i § 19 A-4 nr 3 bokstav a eller selskapet som nevnt i nr 1 g eiendel slik at kravet og b og pliktig skatt på grunnrenteinntekt for kraftver- i nr 3 ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i nr 1 a ket i inntektsåret. Deretter fratrekkes nåverdien av eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i nr 1 fremtidige utgifter til utskifting av driftsmidler. e-g anskaffes senest ett år etter realisasjonen. III. § 51 A-2 nr. 5 første punktum skal lyde: Realiserer selskap som nevnt i nr 1 e-f eiendel slik § 19 A-2 nr. 3 skal lyde: at kravet i nr 3 ikke er oppfylt, må nytt fartøy som Naturressursskatt til kommunen beregnes etter en nevnt i nr 1 a eller b anskaffes, eller bindende kontrakt sats på 1,1 øre pr. kilowattime. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 38

§ 42 tredje ledd bokstav f skal lyde: § 42 trettende ledd skal lyde: Kontantstøtte etter lov av 26. juni 1998 nr 41 om Fordel vunnet ved erverv av, og ved senere innløs- kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøttelo- ning eller salg av rett til erverv eller salg av aksje eller ven). grunnfondsbevis i arbeidsforhold, regnes som fordel vunnet ved arbeid etter første ledd. Som slik rett anses § 44 første ledd bokstav g nr. 2 siste punktum skal ly- både rett til erverv av eksisterende aksje eller grunn- de: fondsbevis og rett til å tegne aksje eller grunnfondsbevis ved en senere emisjon. Dette gjelder også dersom Departementet kan gi regler til nærmere gjennom- retten er knyttet til fordring eller verdipapir. Ved er- føring av bestemmelsene i dette avsnittet, herunder vervet av slik rett settes fordelen til dens verdi ved er- regler om fradrag for merutgifter for personer bosatt vervet, fratrukket den skattepliktiges kostpris for ret- innen EØS-området. ten. Ved innløsning av retten settes fordelen til den del av differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevi- § 44 fjerde ledd nr. 2 og 3 skal lyde: sets markedsverdi og innløsningsprisen, som oversti- 2. kontingent til arbeidsgiverforening. Fradrag som ger den skattepliktiges kostpris for retten og skattlagt nevnt kan ikke settes høyere enn et beløp som sva- fordel etter fjerde punktum ved ervervet av retten. rer til 2 promille av samlet utbetalt lønn. Departe- Ved salg av retten settes fordelen til den del av diffe- mentet kan samtykke i helt eller delvis fradrag for ransen mellom salgssum og kostpris som overstiger særkontingent til bransjeforeninger eller lands- skattlagt fordel etter fjerde punktum ved ervervet av sammenslutninger tilsluttet en arbeidsgiverfor- retten. Overføring av slik rett til nærstående regnes ening. Hvis en arbeidsgiver nekter å inngå tariff- ikke som salg etter dette ledd. Som nærstående regnes avtale med en ansatt som er organisert og som i alle tilfelle personer den skattepliktige er i slekt eller fremsetter krav om tariffavtale, bortfaller arbeids- svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt giverens fradragsrett etter bestemmelsen i dette første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærståen- nummer. Departementet kan i tvilstilfelle avgjøre de, eller salg fra den nærstående til annen ikke nærstå- om en sammenslutning skal regnes som arbeidsgi- ende, regnes som innløsning eller salg fra den skatte- verforening. pliktige. I forskrift kan departementet fastsette bin- 3. Kontingent til landsomfattende yrkes- og næ- dende regler om verdsettelse av rettens verdi ved ringsorganisasjon som har til hovedformål å iva- utstedelsen, om fritak for beskatning ved ervervet for reta de økonomiske interesser for den ervervs- fordel under et gitt beløp og vilkår for et slikt fritak, gruppe som skattyteren tilhører. Den del av kon- samt øvrige regler til gjennomføring av beskatning et- tingenten som går til forsikringspremie eller til ter dette ledd. andre formål utenfor foreningsvirksomheten er ikke fradragsberettiget. § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd første punktum skal lyde: Fradraget gis kun til aktive yrkesutøvere eller næ- ringsdrivende, og er betinget av at det senest ved Fradrag etter første ledd skal minst settes til et be- selvangivelsesfristens utløp legges frem attest for løp som svarer til 21 pst av lønnen. innbetalt kontingent. Fradrag kan enten gis med inntil kr 900 eller med inntil 2 promille av samlet § 44 første ledd bokstav g nr. 2 femte punktum skal utbetalt lønn. Fradrag gis ikke dersom skattyter lyde: krever fradrag etter dette ledd nr. 1. Samlet fra- Fradrag for reise gis etter reglene i nr 4. drag etter dette ledd nr. 2 og 3 kan ikke overstige 2 promille av samlet utbetalt lønn. § 44 første ledd bokstav g nr. 4 skal lyde: Departementet avgjør i tvilstilfelle om en sam- Det innrømmes fradrag for reise mellom hjem og menslutning skal regnes for yrkes- eller nærings- arbeidssted etter forskrift fastsatt av departementet organisasjon. Når særlige grunner foreligger, kan med utgangspunkt i reiseavstand og reisehyppighet. departementet avgjøre at kontingent til slik orga- Fradraget begrenses til det beløp som overstiger nisasjon skal være fradragsberettiget selv om ved- kr 7 000. kommende organisasjon ikke er landsomfattende. § 72 annet ledd oppheves. § 44 fjerde ledd nr. 1 skal lyde: 1. kontingent til landsomfattende arbeidstakerorga- IV. nisasjon som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister, eller har inngått tariffavta- § 42 første ledd nytt siste punktum skal lyde: le på vegne av medlemmene. Det samme gjelder Ytelse i form av utdanning i arbeidsforhold er kontingent til Norges Fiskarlag. skattefri etter nærmere regler gitt av departementet. Departementet kan bestemme at kontingent til en- Innst. O. nr. 16. – 1998-99 39

kelte organisasjoner skal kunne fratrekkes inntek- § 77 nr. 1 første ledd første punktum skal lyde: ten selv om vedkommende organisasjon ikke er Fra og med den måned skattyteren fyller 70 år gis landsomfattende. det et særfradrag i inntekten på kr 1470 pr. påbegynt Kontingent til arbeidstakerorganisasjonen oppret- måned. tet etter 1. juli 1977 kan bare kreves fratrukket inntekten når organisasjonen står tilsluttet en ho- § 77 nr. 2 skal lyde: vedsammenslutning. Departementet kan samtykke i at også kontingent til andre organisasjoner Reglene under nr. 1 første ledd første punktum får opprettet etter det nevnte tidspunkt kan føres til tilsvarende anvendelse når skattyteren i inntektsåret fradrag i inntekten. har mottatt foreløpig uførestønad etter folketrygdlo- Fradrag som nevnt i dette nummer er betinget av ven § 12-16 eller pensjon fordi ervervsevnen er satt at skattyteren er lønnstaker eller aktiv fisker og ned med minst 2/3. betaler slik kontingent. Fradrag kan samlet gis med inntil kr 900, eller med en forholdsmessig del § 77 nr. 3 skal lyde: av dette beløp når fradragsberettiget kontingent Andre skattytere enn nevnt under nr. 1 og 2 som i bare er betalt for en del av inntektsåret. noen måned i inntektsåret har mottatt rehabiliterings- Innbefatter kontingent som nevnt i første ledd før- penger, foreløpig uførestønad eller attføringspenger ste punktum forsikringspremie, kommer også denne del av kontingenten til fradrag etter bestem- etter folketrygdloven eller uførepensjon etter den melsene i foregående ledd i dette nummer i den ut- nevnte lov eller andre lover, skal for hver påbegynt strekning premien ikke overstiger grenser som måned ha et særfradrag på halvparten av månedsfra- fastsettes av departementet. draget etter nr. 1 første ledd.

§ 44 syttende ledd nr. 1 skal lyde: § 77 nr. 4 første ledd skal lyde: Med sjømann skal forstås person som har som ho- Når skattyteren i inntektsåret har hatt usedvanlig vedbeskjeftigelse arbeid om bord på skip i fart og ar- store utlegg på grunn av sykdom eller annen varig beidet utgjør til sammen minst 130 dager i samme inn- svakhet som han, eller en person han forsørger, lider tektsår. Det kan ikke kreves fradrag for arbeid om av, kan det innrømmes et særfradrag i inntekten som i bord på ferger eller passasjerfartøy i rutetrafikk mel- alminnelighet ikke skal overstige seks ganger må- lom norske havner når rutens distanse mellom første nedsfradraget etter nr. 1 første ledd. og siste anløpssted er under 300 nautiske mil. § 77 nr. 5 skal lyde: § 45 åttende ledd bokstav a skal lyde: Innrømmes særfradrag etter nr. 1 første ledd for et På de vilkår som er nevnt i bokstav b kan gevinst helt år, kan det ikke samtidig tilstås særfradrag etter ved realisasjon av formuesobjekt kreves fritatt for inn- reglene i nr. 2, 3 eller 4 siste punktum for skattyteren tektsskatt når det er gått tapt ved brann eller annen eller ektefellen. Tilstås særfradrag etter nr. 1 med et ulykke, er blitt ekspropriert eller solgt til erverver som lavere beløp, skal de samlede fradrag etter nr. 1, 2, 3 kunne kreve det ekspropriert, eller innløses etter lov- og 4 siste punktum til sammen ikke overstige særfra- verket for festet tomt. Likestilt med ekspropriasjon er drag etter nr. 1 første ledd for et helt år. Hvis skattyte- odelsløsning og makeskifte i tilfelle hvor erververen ren og ektefellen tidligere samlet har hatt større fra- kunne krevd eiendommen avstått ved ekspropriasjon. drag etter nr. 2, 3 og 4 siste punktum, skal dog fradra- § 45 åttende ledd bokstav b skal lyde: gene ikke settes ned om en eller begge tilstås Gevinst ved realisasjon som nevnt i bokstav a kan alderspensjon. kreves fritatt for inntektsskatt så langt skattyteren bruker vederlaget til å erverve nytt objekt av samme art. V. Ved innløsning av festet tomt kan det reinvesteres i annen tomt som bortfestes, eller i areal til bruk i den Endringene under I trer i kraft straks med virkning næring som den innløste tomten har vært knyttet til. fra og med inntektsåret 1996. Endringene under II trer Likeledes kan det reinvesteres i areal til bruk i binæ- i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret ring til den næring som den innløste tomten har vært 1997. Endringene under III trer i kraft straks med virk- knyttet til. Departementet kan i forskrift bestemme ning fra og med inntektsåret 1998. Endringene under hva som skal anses som binæring etter forrige punk- IV trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts- tum. Nytt formuesobjekt må være ervervet, eller bin- året 1999. dende avtale om erverv må være inngått, innen utgangen av året etter realisasjonsåret. Gevinsten må ned- B. skrives på det nye objektet uten fradrag ved inntektsligningen. Vedtak til lov Innst. O. nr. 16. – 1998-99 40

om endringer i lov av 21. november 1952 nr. 2 om salgsoppgjør for fiske og fangst når det samlede utbyt- betaling og innkreving av skatt (skattebetalings- te ligger under visse minstegrenser. loven). I lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og § 31 nr. 2 skal lyde: innkreving av skatt (skattebetalingsloven) gjøres føl- Skattepliktig som får tilbakebetalt skatt etter § 24, gende endringer: § 25, § 30 nr 2 eller § 39, jfr § 40, har krav på rente- godtgjørelse etter regler som fastsettes av departe- I. mentet. Kongen endres til departementet i følgende bestemmelser: § 32 nr. 5 skal lyde: § 5 nr 2 første og annet punktum, § 12 nr 1 fjerde Den skattepliktige kan kreve at skatteoppkreveren ledd, § 12 nr 2 første punktum, § 12 nr 5 annet punk- gjennomfører motregningen når betingelsene etter nr tum, § 13 nr 1 tredje punktum, § 23 nr 2 første punk- 2 og 3 foreligger, jfr dog begrensningene i kommune- tum, § 27 nr 7 første punktum, § 27 nr 9, § 31 nr 1 før- loven § 53. ste punktum, § 36 første ledd, § 48 nr 8. § 33 nr. 1 tredje punktum skal lyde: § 11 nr. 4 første ledd annet punktum skal lyde: Departementet kan gi nærmere regler om at trekk Beløpene holdes innsatt på særskilt bankkonto kan foretas også i andre ytelser. (skattetrekkonto). § 33 nr. 8 blir ny nr. 6 og skal lyde: § 11 nr. 4 annet ledd tredje og fjerde punktum skal ly- Departementet fastsetter nærmere regler om gjen- de: nomføring av trekk etter denne paragraf. Uten skatteoppkreverens samtykke kan kontoha- § 42 nr. 4 første punktum oppheves. ver ikke disponere over skattetrekkontoen på annen måte enn ved overføring til skatteoppkreveren eller § 42 nr. 4 annet punktum blir ny § 42 nr. 4 og skal ly- ved å overføre midlene til tilsvarende konto i annen de: bank. Eventuell renteavkastning på slik bankkonto til- Departementet kan fastsette regler om utgiftsfø- faller den som foretar trekket (kontohaver). ring av skattebeløp som ikke lar seg inndrive. § 12 nr. 3 skal lyde: § 46 nr. 1 annet punktum skal lyde: Innbetaling av oppgjør for forskottstrekk kan Departementet gir nærmere regler om meldeplik- foretas til skatteoppkreverens kontor eller til bank. ten. Departementet fastsetter nærmere regler om innbeta- lingsordningen, om myndigheten til å råde over inn- § 47 nr. 4 første punktum skal lyde: betalte midler og om plikt for skatteoppkrever og ban- ker til å overføre mottatte beløp til kommunens sær- Departementet treffer bestemmelse om kontroll skilte konto for skatt i Postbanken BA m.v. med omsetningsorganisasjoner, fiskekjøpere m.v. som blir pålagt å foreta trekk som nevnt i § 12 nr 4. § 12 nr. 4 første ledd første punktum skal lyde: § 48 nr. 7 skal lyde: Departementet fastsetter særregler om oppgjør for forskottstrekk i lott eller part som nevnt i § 5 nr 1 d og Av skatt som pliktes betalt etter ny likning som om til hvilken offentlig myndighet oppgjøret skal inn- nevnt i nr 6, svares renter fra forfallstiden for den opp- betales. rinnelige skatt etter regler som fastsettes av departementet, jfr § 31 nr 1. § 12 nr. 4 annet ledd skal lyde: De beløp som blir holdt tilbake i salgsoppgjør som II. nevnt, skal godskrives arbeidsgiveren (oppgjørsmot- Endringene under I trer i kraft straks. takeren) etter nærmere regler som blir gitt av departementet. Departementet fastsetter også regler om til C. hvilken offentlig myndighet godskrevne beløp skal innbetales, og om avregningen av beløpene i oppgjø- Vedtak til lov ret fra arbeidsgiveren (oppgjørsmottakeren) for forskottstrekk. Bestemmelsene i § 11 nr 4 og denne pa- om endringer i lov av 9. juni 1961 nr. 16 om tillegg ragraf nr 2 og 3 kan gis tilsvarende anvendelse. Depar- til lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) av tementet kan gi regler om frigiving av forskottstrekk i 18. august 1911 nr. 8. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 41

I lov av 9. juni 1961 nr. 16 om tillegg til lov om § 42 annet ledd skal lyde: skatt av formue og inntekt (skatteloven) av 18. august Bestemmelsene om oppbevaringspliktig regn- 1911 nr. 8 gjøres følgende endringer: skapsmateriale etter regnskapsloven gjelder for av- giftspliktige som nevnt i første ledd, når disse ikke er I. regnskapspliktige etter regnskapsloven.

Avsnitt I § 2 første ledd annet punktum skal lyde: § 43 skal lyde: Dette gjelder også overføring av eiendeler mellom Registreringspliktig næringsdrivende anses av- selskaper som nevnt selv om morselskapet er hjem- giftspliktig for sin omsetning i den utstrekning det mehørende i fremmed stat, og når likestilt selskap ikke ved registrering og dokumentasjon av regnskaps- eller sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven opplysninger foretatt i samsvar med regnskapsregel- § 1-1 nr 1 er morselskap. verket, ved annet regnskapsmateriale eller på annen Nåværende andre og tredje punktum blir tredje og måte som avgiftsmyndighetene godkjenner, godtgjør fjerde punktum. at det ikke skal betales avgift av omsetningen. Avsnitt II første ledd første punktum skal lyde: § 44 første ledd første punktum oppheves. Departementet kan samtykke i at gevinst ved avhendelse av fast eiendom, næring eller virksomhet og § 44 første ledd annet punktum blir nytt første punk- gevinst ved avhendelse av aksjer skal være fritatt for tum og skal lyde: inntektsbeskatning, eller at gevinsten skal skattlegges Salgsdokument som angir vederlaget uten avgift etter lavere satser enn de som er fastsatt i Stortingets og selve avgiftsbeløpet kan ikke utstedes før ved leve- og kommunestyrets skattevedtak, når avhendelsen er ring av varer og tjenester med mindre annet bestem- ledd i en omorganisering eller omlegging av nærings- mes av departementet. virksomhet med sikte på å få denne mer rasjonell og § 44 annet ledd første punktum oppheves. effektiv. § 45 skal lyde: II. Departementet kan gi forskrifter om plikt til regis- Endringene under I trer i kraft straks med virkning trering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, fra og med inntektsåret 1998. herunder om innhold av salgsdokumenter for den som er pliktig å sende oppgave over omsetning mv etter D. denne lov for så vidt gjelder de beløp som skal medtas på oppgaven. Vedtak til lov § 46 tredje ledd skal lyde: om endringer i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om mer- Andre næringsdrivende enn de som er nevnt i før- verdiavgift. ste ledd skal når avgiftsmyndighetene forlanger det, I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift sende gjenpart av årsregnskap og årsberetning og gi gjøres følgende endringer: de opplysninger om virksomheten som kreves.

I. § 48 tredje ledd skal lyde: Den som undersøkelsen skjer hos, skal yte den bi- § 29 tredje ledd skal lyde:. stand som er nødvendig for gjennomføringen av kon- Oppgaven skal være undertegnet av den avgifts- trollen og plikter herunder å forevise dokumenter, re- pliktige eller av den som kan forplikte ham og inne- gistrerte regnskapsopplysninger og regnskapsmateri- holde erklæring om at oppgaven stemmer med regis- ale som kan ha betydning for undersøkelsen. trerte og dokumenterte regnskapsopplysninger og de faktiske forhold. § 53 skal lyde: Den som har oppgave- eller opplysningsplikt etter § 32 første ledd skal lyde: bestemmelsene i dette kapittel, skal innrette sin regis- Beløp som nevnt i § 29 medtas i oppgaven for den trering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger termin de er registrert i regnskapssystemet etter regn- eller gjøre notater slik at opplysning kan gis. skapsbestemmelsene som følger av lov om årsregn- skap mv (regnskapsloven) med mindre annet bestem- § 54 annet ledd skal lyde: mes av departementet. Selv om oppgave er innkommet i rett tid og i fo- § 32 første ledd annet punktum oppheves. reskreven form, kan utgående avgift forhøyes på sam- § 32 annet ledd oppheves. me måte for inntil de 3 siste terminer når registrerte og Innst. O. nr. 16. – 1998-99 42 dokumenterte regnskapsopplysninger mv ikke på for- Selskap som nevnt kan ikke overføre overskudd langende er lagt fram, utlevert eller sendt inn. fra virksomheten i Norge før det tidspunkt et norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap tidligst kan utde- § 54 tredje ledd første punktum skal lyde: le utbytte. Har avgiftsmyndighetene gitt pålegg om å innrette For selskap som nevnt skal skattepliktig inntekt registreringen og dokumentasjonen av regnskapsopp- settes til det den ville ha utgjort om virksomheten i lysningene i samsvar med gjeldende regnskapslovgiv- Norge var drevet av norsk aksjeselskap eller allmenn- ning og pålegget ikke er etterkommet innen den fast- aksjeselskap. Dette gjelder ikke dersom selskapet har satte frist, kan utgående avgift for vedkommende ter- fulgt bestemmelsene i første og annet ledd. min forhøyes i samsvar med bestemmelsen i første ledd første og annet punktum. II. Kapittel XI skal lyde: Endringen under I trer i kraft straks med virkning Regnskaps- og dokumentasjonsregler fra og med inntektsåret 1999.

II. G. Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 1999. Vedtak til lov om endringer i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om lig- E. ningsforvaltning (ligningsloven). Vedtak til lov I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvalt- ning gjøres følgende endringer: om overgangsregel til lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). I.

I. § 4-2 ny nr. 8 skal lyde: Departementet kan bestemme at næringsdrivende Overgangsregel til eigedomsskattelova § 8 skal lyde: kan levere ligningsoppgaver til ligningsmyndighetene Når et kraftanlegg ligger i flere kommuner, skal elektronisk, og kan fastsette nærmere vilkår for over- skattegrunnlaget i kraftanlegget fordeles mellom leveringen. Som ligningsoppgaver etter denne be- kommunene i samme forhold som ved utskrivningen stemmelse menes opplysninger som skal gis etter av eiendomsskatten for 1998. §§ 4-3, 4-4 og 4-9. Departementet kan også fastsette skjema og gi bestemmelser om underskrift ved elek- II. tronisk overlevering (herunder bruk av digital signatur), bruk av nettverksleverandør, i hvilken form elek- Endringen under I trer i kraft straks med virkning troniske oppgaver skal gis, godkjenning av program- fra og med inntektsåret 1999. vare, samt vilkår for å avvise mangelfulle oppgaver. For øvrig gjelder ligningsloven tilsvarende. F. II. Vedtak til lov § 5-1 nr. 1 skal lyde: om endring i lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. Foretak som utelukkende driver jordbruk, gartneri eller skogbruk, og som ikke har regnskapsplikt etter I lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av regnskapsloven § 1-2 første ledd, skal føre regnskap undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres føl- over slik næringsvirksomhet gende endring: a. når det dyrkede areal som brukes i den enkelte kommune er på minst 200 dekar, I. b. når det dyrkes frilandsgrønnsaker - unntatt nepe, kålrot, gulrot og hodekål - eller blomster, frukt og § 5 a første til tredje ledd skal lyde: bær, eller drives planteskole for tiltrekking av For selskap hjemmehørende i utlandet som driver frukt- og prydbusker og stauder på tilsammen virksomhet skattepliktig til Norge etter petroleums- minst 10 dekar, skatteloven § 5, skal aksjeloven § 8-1 og allmennak- c. når det dyrkes vekster under glass på minst 300 sjeloven § 8-1 ha tilsvarende anvendelse for så vidt kvadratmeter, gjelder den virksomhet som er skattepliktig til Norge. d. når det holdes minst 300 verpehøns, 30 griser over Innst. O. nr. 16. – 1998-99 43

3 måneder eller drives spesialdrift med kylling- III. salg, eller Endringen under I trer i kraft straks med virkning e. når skattyterens skog i en eller flere kommuner fra og med inntektsåret 1998. har en årlig nyttbar tilvekst på i alt minst 500 ku- Endringen under II trer i kraft straks med virkning bikkmeter. fra og med inntektsåret 1999.

§ 5-1 nr. 2 skal lyde: I. Foretak som uten å være regnskapspliktig etter nr 1 eller etter regnskapsloven § 1-2 første ledd, og som Vedtak til lov utelukkende driver jordbruk, gartneri eller skogbruk, skal føre noteringer over slik næringsvirksomhet om endringer i lov av 18. juni 1993 nr. 109 om auto- a. når det dyrkede areal som brukes i den enkelte risasjon av regnskapsførere. kommune er på minst 50 dekar, b. når det dyrkes hage- og gartneriprodukter av ve- I. sentlig betydning for salg, I lov av 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av c. når det holdes minst 100 verpehøns, 10 griser over regnskapsførere gjøres følgende endringer: 3 måneder, eller det drives med kyllingsalg av vesentlig betydning, eller § 1 første ledd første punktum skal lyde: d. når skattyterens skog i en eller flere kommuner har en årlig nyttbar tilvekst på i alt minst 50 ku- Enhver som i næring påtar seg å føre regnskap for bikkmeter. andre, skal være autorisert av Kredittilsynet i samsvar med denne lov. III. § 1 første ledd annet punktum oppheves. Endringen under I trer i kraft straks med virkning § 1 annet ledd skal lyde: fra og med inntektsåret 1998. Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret Kredittilsynet kan ved forskrift eller enkeltvedtak 1999. gjøre unntak fra autorisasjonsplikten og i tvilstilfelle bestemme om loven skal gjelde. H. § 3 annet ledd første punktum skal lyde: Vedtak til lov Kredittilsynet kan kreve at regnskapsfører legger fram oppdragsavtaler for samtlige regnskapsføreropp- om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om sær- drag. regler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven). § 4 skal lyde: I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for be- Vilkår for autorisasjon skatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskaps- Person som søker opptak i registeret over autori- skatteloven) gjøres følgende endringer: serte regnskapsførere etter § 12 skal 1. være bosatt i en EØS-stat, I. 2. ha fast kontorsted i Norge, 3. være økonomisk vederheftig, § 1-2 fjerde og femte punktum skal lyde: 4. ikke være umyndiggjort, Annet selskap og sammenslutning, herunder spa- 5. ha gjennomført utdannelse i henhold til forskrift rebank, gjensidig forsikringsselskap og samvirkefore- som gis av Kredittilsynet, tak betaler formuesskatt til staten etter reglene i skat- 6. i løpet av de siste 5 år ha regnskapspraksis tilsva- teloven. Det samme gjelder etterskuddspliktig uper- rende minst 2 årsverk her i landet. sonlig skattyter som ikke omfattes av § 1-1. Kredittilsynet kan gi dispensasjon fra bopelskravet i første ledd nr 1. II. § 5 første ledd første punktum skal lyde: § 1-6 nr. 7 annet punktum skal lyde: Kredittilsynet foretar autorisasjon ved registrering Når slike selskaper anvender den del av overkurs- i register over regnskapsførere, regnskapsførerselska- fondet som kommer fra oppskrivningsfond til fonds- per og regnskapslag, jf § 12. emisjon, skal selskapet inntektsføre beløpet i det året omdisponeringen foretas. § 5 annet ledd annet punktum skal lyde: Innst. O. nr. 16. – 1998-99 44

For fortsatt autorisasjon kreves yrkesutøvelse og § 14 skal lyde: faglig oppdatering etter forskrift som gis av Kredittil- Kredittilsynet gir forskrift til utfylling og gjen- synet. nomføring av denne lov.

§ 6 første ledd nr. 3 og 4 skal lyde: § 16 annet og tredje ledd skal lyde: 3. ikke lenger er bosatt i en EØS-stat, Regnskapsfører som på tidspunktet for denne lovs 4. ikke lenger har fast kontorsted i Norge. ikrafttredelse i næring driver virksomhet med regn- skapsføring for andre, men som ikke tilfredsstiller de § 6 annet ledd skal lyde: krav som nevnt i første ledd, kan likevel fortsette virk- Kredittilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra somheten som regnskapsfører i 6 år regnet fra lovens bestemmelsene i første ledd nr 1, 3 og 4. Slik dispen- ikrafttredelse. § 1 tredje ledd gjelder ikke. sasjon kan bare gis for bestemt tid. Regnskapsfører som nevnt i annet ledd kan i peri- oden på 6 år fra denne lovs ikrafttredelse autoriseres § 7 første ledd nr. 2 skal lyde: uten å tilfredsstille kravene i § 4 nr 4, dersom tilstrek- kelige kvalifikasjoner dokumenteres i samsvar med 2. har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger forskrift med hjemmel i denne lov. til Kredittilsynet eller unnlater å avgi forklaring til Kredittilsynet etter § 8, II. § 7 annet ledd skal lyde: Endringene under I trer i kraft med virkning fra 1. januar 1999. Dersom det i tilfelle som nevnt i første ledd nr 2 og 3 foreligger særlige omstendigheter, kan Kredittil- synet unnlate å tilbakekalle autorisasjonen, og i stedet J. gi skriftlig advarsel. Kredittilsynet kan omgjøre tilba- kekalling av autorisasjon etter søknad. Vedtak til lov

§ 8 skal lyde: om endring i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). Forklaringsplikt Når Kredittilsynet finner grunn til det skal autori- I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd sert regnskapsfører avgi forklaring om utføring av (folketrygdloven) gjøres følgende endring: egne oppdrag og egne forhold av betydning for ut- øvelsen av yrket som regnskapsfører. Kredittilsynet I. kan forlange at forklaringen gis skriftlig. Kredittilsynet kan sette tidsfrist for forklaring som § 23-3 fjerde ledd skal lyde: nevnt i første ledd. Fristen skal gi regnskapsføreren en Det skal ikke betales avgift når inntekten er min- rimelig avpasset tid for å sette opp forklaringen og kan dre enn 21 400 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer ikke være kortere enn 14 dager. Er det skjellig grunn enn 25 pst av den del av inntekten som overstiger til å anta at en regnskapsfører grovt har misligholdt 21 400 kroner. sine plikter til skade for oppdragsgiver, kan likevel forklaring kreves uten opphold. II. Endringen under I trer i kraft straks med virkning § 12 første ledd første punktum skal lyde: fra og med inntektsåret 1999. Kredittilsynet fører register over autoriserte regn- skapsførere, regnskapsførerselskaper og regnskapslag K. som nevnt i denne lov §§ 1 og 11. Stortinget ber Finansdepartementet fastsette grensen for skattlegging av ansattes opsjoner ved tildeling § 12 annet ledd skal lyde: til 600 000 kroner. Videre ber Stortinget Regjeringen Kredittilsynet skal også føre register over regn- evaluere ordningen med tanke på forenkling. skapsførere som gir melding om fortsatt virksomhet etter overgangsreglene i § 16 annet ledd. L. § 13 første ledd og annet ledd annet punktum opp- Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortin- heves. get et forslag til hvordan fradragsordningen for fagforeningskontingent fra år 2000 kan omgjøres til en Overskriften til § 13 skal lyde: mer generell ordning som også omfatter kontingent/ Tilsyn bidrag til andre frivillige organisasjoner. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 45

M. Innst. O. nr. 11 (1998-99) - om skatteopplegget 1999 - lovendringer -vedlegges protokollen.

Oslo, i finanskomiteen, den 27. november 1998.

Lars Gunnar Lie, Tore Nordtun, Siv Jensen,

leder. ordfører. sekretær. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 46

VEDLEGG 1

Brev til Stortingets presidentskap fra Finansdepartementet, datert 16. oktober 1998. UTSETTELSE AV IVERKSETTELSEN AV – formuesverdiene fastsatt ved ligningen NYTT GRUNNLAG FOR Å BEREGNE EIEN- – den relative fordelingen av eiendomsskatt etter DOMSSKATT FOR KRAFTANLEGG det gjeldene systemet på kommunene et kraftan- 1. Bakgrunn legg strekker seg over Stortinget vedtok i 1996 å innføre et nytt skatte- Eiendomsskatten i 1999 skal utskrives på grunn- system for kraftforetak med virkning fom. inntekts- lag av formuesverdien av kraftanlegget pr. 1. januar året 1997. Det ble også vedtatt nye regler for å fastset- 1998. Kraftforetakene har som en del av ligningen for te formuesverdien av kraftanlegg. Stortingsflertallet inntektsåret 1997 lagt inn påstand om formuesverdi forutsatte at denne formuesverdien også skulle legges etter de nye reglene. Denne formuesverdien vil bl.a. til grunn for å beregne eiendomsskatten til kommune- avhenge av den grunnrenteskatten foretakene selv har ne, noe som gjennomføres ved en begrenset ikrafttre- anslått og gjenstående levetid for særskilt driftsmidler delse av eiendomsskatteloven § 8 for anlegg for kraft- i kraftanlegget slik de er fastsatt i overgangsreglene til produksjon og kraftdistribusjon. Ved kgl. res. 17. juli forskriften om fastsettelse av formuesverdier. De stør- 1998 ble eiendomsskatteloven § 8 satt i verk for kraft- ste kraftforetakene lignes ved sentralskattekontoret produksjonsanlegg med virkning fra 1. januar 1999, for storbedrifter i Moss, og de legger ut ligningen for noe som i utgangspunktet betyr at eiendomsskatten kraftforetakene 2. november. Etter de opplysningene for 1999 for kraftproduksjonsanlegg skal utlignes og departementet har mottatt, vil de innen den tid i liten betales etter det nye grunnlaget. grad kunne kontrollere foretakenes påstand om for- Eiendomsskatten er en ren kommunal skatt som muesverdi. Ligningen for inntektsåret 1997 har vært administreres av eiendomsskattekontoret i den enkelte ekstra krevende fordi dette er det første året det nye kommune. Ligningsetaten har etter gjeldende system skattesystemet for kraftforetak gjelder, noe som bl.a. ingen rolle i forbindelse med utskriving og innbeta- har medført at en har vært nødt til å fastsette nye skat- ling av denne skatten. temessige åpningsbalanser for alle kraftforetakene. Etter det gjeldende systemet fastsetter hver enkelt Etter at ligningen er lagt ut må formuesverdiene kommune grunnlaget for eiendomsskatten på grunn- for kraftanleggene meddeles de enkelte kommunene. lag av den delen av anlegget som ligger i vedkommen- Etter de signaler departementet har fått fra noen fyl- de kommune. Verdsettelsen er skjønnsmessig og den kesskattekontorer venter de at en oversikt over for- foreliggende rettspraksis gir et lite oversiktlig bilde muesverdier fordelt på alle kraftanlegg og alle skatt- over hvordan eiendomsskattetakstene skal fastsettes. yterne først vil kunne foreligge i midten av desember. De fleste kraftanlegg av betydning strekker seg over En viktig årsak til at dette tar noe tid etter at ligningen flere kommuner, og i det gjeldende systemet kan der- er lagt ut, er bl.a. at hvert kraftanlegg ofte eies av flere med ulike deler av det samme kraftanlegget være skattytere sammen, slik at opplysninger fra flere selv- verdsatt etter ulike prinsipper i de kommunene anleg- angivelser må sammenstilles. get strekker seg over. Ettersom eiendomsskatten er en ren kommunal Etter de nye reglene skal det imidlertid fastsettes skatt, viser det seg at det ikke foreligger noen oversikt en samlet verdi for hele kraftanlegget på grunnlag av over den samlede eiendomsskatten som er utlignet på forventede inntekter og kostnader over kraftanleggets de ulike kraftanleggene i det gjeldende systemet. Det- levetid. Selv om det er et visst rom for skjønnsmessige te har det tidligere ikke vært nødvendig å utarbeide vurderinger også i det nye systemet, er de nye reglene fordi kommunene har verdsatt de enkelte delene av i stor grad basert på detaljerte og felles regler for for- anlegget hver for seg. Fordi de nye reglene fastsetter muesverdsettelsen av kraftanlegg. en formuesverdi og et tilhørende eiendomsskatte- Når det gjelder fordelingen av den nye eiendoms- grunnlag som omfatter hele anlegget, er det nødven- skatten på de kommunene anlegget strekker seg over, dig å kjenne det samlede eiendomsskattegrunnlaget la Stortinget til grunn som en overgangsregel at en på et anlegg etter det gjeldende systemet for å kunne skal bruke de relative andelene de enkelte kommune- fordele anleggets skatt etter de nye reglene i samsvar ne hadde av den samlede eiendomsskatten på kraftan- med de relative andelene for 1998. Det foreligger i legget etter det gjeldende systemet. I Ot prp nr 1 dag ingen slik oversikt over samlet eiendomsskatt et- (1998-99) er det foreslått å bruke den relative forde- ter det gjeldende systemet. lingen i 1998. 3. Vurdering 2. Den aktuelle situasjonen Kommunene må fatte vedtak om eiendomsskatt For å kunne skrive ut eiendomsskatten etter de for 1999 i forbindelse med budsjettet for 1999. Kom- nye reglene er det behov for å kjenne: munene er nå inne i sluttbehandlingen av budsjettet. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 47

På bakgrunn av vurderinger departementet har inn- Regjeringen har på denne bakgrunn ved kgl. res. hentet fra Skattedirektoratet, synes det ikke mulig å 16. oktober 1998 vedtatt å utsette iverksettelsen av § 8 framskaffe formuesverdier og historiske relative an- i eiendomsskatteloven for anlegg for kraftproduksjon deler for alle kraftanlegg i tide til at kommunene kan og kraftdistribusjon til 1. januar 2000. For 1999 vil ei- legge dette til grunn i budsjettbehandlingen for 1999. endomsskatten da bli skrevet ut på det gjeldende grunnlaget i de enkelte kommunene. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 48

VEDLEGG 2

Brev fra finansminister Gudmund Restad til finanskomiteen, datert 4. november 1998. NORGES REDERIFORBUNDS UTTALELSE slag slår ut. Det vises i denne forbindelse til departe- TIL STATSBUDSJETTET FOR 1999 – FINANS- mentets merknader om provenyvirkningene, jf avsnitt DEPARTEMENTETS MERKNADER TIL END- 2. For øvrig vises til merknadene nedenfor til de en- RINGER I SKATTEORDNINGER FOR REDE- kelte punktene i Rederiforbundets brev. RIER Departementet gjør videre oppmerksom på at det Det vises til finanskomiteens brev av 21. oktober vurderes enkelte andre endringer i det særskilte rede- 1998. I det følgende fremlegges Finansdepartemen- riskattesystemet på bakgrunn av henvendelser fra tets merknader til Norges Rederiforbunds uttalelse av Norges Rederiforbund og Sentralskattekontoret for 20. oktober 1998 til statsbudsjettet for 1999. storbedrifter. En tar sikte på å sende ut eventuelle forslag til endringer på høring i løpet av året. De endrin- 1. Innledning gene som vurderes er imidlertid i betydelig utstrek- Da Stortinget traff de endelige lovvedtakene om å ning presiseringer av gjeldende rett, selv om enkelte innføre et særskilt skattesystem for rederiselskaper, av de forslagene som vurderes også vil kunne avhjel- ble det uttrykkelig påpekt at det kunne bli behov for å pe mulige utilsiktede utslag av systemet. Norges Re- følge opp med utfyllende bestemmelser og korrige- deriforbund har i en henvendelse også foreslått enkel- ring i tråd med formålet i Stortingets vedtak, jf Innst te lempninger i regelverket. Disse endringene er der- O nr 37 (1996-97) s 6. De forslagene til innstramming for ikke aktuelle alternativer til de innstramminger i av reglene som ble fremmet i Ot prp nr 1 (1998-99) rederibeskatningen Regjeringen ønsker å gjennomfø- skal sikre at formålene bak regelverket blir ivaretatt. re i forbindelse med statsbudsjettet for 1999. Det ble samtidig gitt uttrykk for at en ønsket å opprettholde utgangspunktet om at de særlige rederibeskat- 2. Rederiforbundet og departementets proveny- ningsreglene skatten gi norsk rederivirksomhet inter- anslag nasjonalt konkurransedyktige rammevilkår. I I Rederiforbundets brev til finanskomiteen av 20. Nasjonalbudsjettet 1999, jf avsnitt 4.2.5, ble det forut- oktober 1998 hevdes det at den reelle innstrammingen satt at også med de framlagte forslag til endringer ville av forslagene til endringer i de særskilte rederiskatte- rederbeskatningsordningen være fordelaktig sam- reglene er vesentlig høyere enn anslaget på 120 mill. menlignet med beskatning etter ordinære regler. kroner i Nasjonalbudsjettet 1999. Rederiforbundet skriver at de forslagene som I brev av 23. oktober 1998 til Rederiforbundet ba fremmes i Ot prp nr 1 (1998-99) på de fleste punktene Finansdepartementet om en nærmere dokumentasjon er de samme som ble fremmet i Ot prp nr 11 (1996-97) og som ble avvist av Stortinget i Innst O nr 37 (1996- av beregningene. Rederiforbundet besvarte henven- 97). Det hevdes derfor at forslagene ikke har forank- delsen i brev av 26. oktober. ring i Stortingets premisser for å rette opp utilsiktede Om datagrunnlaget for beregningene skriver Re- skjevvirkninger. Disse påstandene vil bli kommentert deriforbundet: i tilknytning til de enkelte punktene i Rederiforbun- «Utgangspunktet for Rederiforbundets anslag er dets brev. beregninger foretatt i et bredt og representativt utvalg Rederiforbundet hevder at enkelte rederier vil få rederier. Beregningene baserer seg på skatteregnska- pene for 1997, hvor forslagene som fremmes i forbin- en betydelig høyere beskatning innenfor rederiskatte- delse med Statsbudsjettet for 1999 er tatt hensyn til. ordningen enn de ville fått etter de ordinære reglene, Det tallgrunnlaget som på denne måten fremkommer og at rederiskatteordningen således ikke lenger er er grosset opp etter forholdet mellom tonnasjen i de konkurransedyktig og vil være i strid med formålet for rederier det er foretatt beregninger for og den tonna- Stortingets vedtak. Rederiforbundet hevder videre at sjen som totalt beskattes innenfor rederiskatteordnin- uttalelsen i Nasjonalbudsjettet for 1999 om at «forsla- gen. Tonnasjen i de rederier det er foretatt beregninger for utgjør over halvparten av totaltonnasjen.» gene antas ikke å innebære noen alvorlig svekkelse av konkurransesituasjonen for norske rederier», er åpen- Rederiforbundets anslår på dette grunnlaget at bart uriktig og må skyldes at man ikke var klar over de forslagene kan gi en skatteøkning på 830 mill. kroner betydelige negative konsekvenser av forslagene. Sist- på årsbasis, fordelt med 260 mill. kroner i økt skatt på nevnte generelle påstander må knytte seg til en vurde- finansresultatet, 60 mill. kroner i økt tonnasjeskatt og ring av de samlede endringsforslagene i Ot prp nr 1 510 mill. kroner i økt skatt på utbytte. Disse tallene er (1998-99). Isolert sett kan imidlertid de enkelte skat- de samme som framkom i en artikkel i Aftenposten teforslagene ikke begrunne disse påstandene. Rederi- fredag 23. oktober 1998. forbundets konklusjoner bygger på anslag framlagt i Rederiforbundets brev av 26. oktober inneholder brev av 26. oktober 1998 om hvordan de enkelte for- ingen dokumentasjon av beregningene, og departe- Innst. O. nr. 16. – 1998-99 49 mentet kan derfor kun gi generelle kommentarer til rederiene det gjelder har betydelige midler som allerede deriforbundets provenyanslag. er beskattet. Rederiforbundets beregninger er basert på skatte- (…) I den utstrekning de utdelte midlene allerede er regnskapene for 1997 for et utvalg rederier som tilsva- beskattet må utgangspunktet i tråd med dette være at rer halvparten av totaltonnasjen. Det er usikkert om de ikke skal beskattes en gang til. På den annen side Rederiforbundets utvalg er representativt eller ikke må det være klart at utbytte som ikke tidligere er be- mht. skattemessige variabler og de variabler som beskattet må tas til beskatning på tidspunktet for utdelin- stemmer lønnsomheten i rederiene. Tall fra ligningen gen. Dette følger av Stortingets intensjoner ved innfø- ringen av den særskilte rederiskatteordningen.» for 1997 som ble lagt fram mandag 2. november 1998 av Sentralskattekontoret for storbedrifter viser at ut- Ordningen er basert på at det skal betales skatt på lignet tonnasjeskatt for inntektsåret 1997 var 43,7 utdelt utbytte av ubeskattet inntekt, istedenfor at det mill. kroner. Rederiforbundet bygger som nevnt sitt betales skatt på løpende overskudd. Forslaget i Ot prp anslag på 1997-tall for de utvalgte rederiene, og deres nr 1 (1998-99) innebærer ingen endring av dette prin- anslag på økt tonnasjeskatt på 60 mill. kroner ved den sippet, men kun at utdelt utbytte skal anses tatt fra foreslåtte doblingen fom. 1998 er i underkant av 35 ubeskattet inntekt først, og ikke fra allerede beskattet pst. høyere enn faktisk utlignet tonnasjeskatt for inn- inntekt som etter gjeldende regler. tektsåret 1997. Det at Rederiforbundets anslag for Departementet antar Rederiforbundets anslag på tonnasjeskatt er så vidt mye høyere enn faktisk tonna- økt skatt på utbytte er basert på et utbyttenivå der ut- sjeskatt for 1997 tyder på at utvalget ikke er represen- byttet kan tas av skattlagt kapital og dermed unngås tativt mht. anslagene for tonnasjeskatt. Dette er en in- skatt også ved uttak fra selskapet. Det er eksempler på dikasjon på at utvalget heller ikke er representativt ift. at noen selskaper har delt ut relativt høyt utbytte fra konsekvensene av de øvrige forslagene. beskattet kapital i 1998, bl.a. ved å sette ned aksjeka- Departementet har i Nasjonalbudsjettet 1999 lagt pitalen med tilbakebetaling til aksjonærene, jf. for ek- til grunn en provenyøkning fra rederiene i 1999 på sempel omtale i Økonomisk Rapport nr. 19 i år. Det 120 mill. kroner påløpt og 70 mill. kroner i bokført skattepliktige utbyttet for inntektsåret 1997, jf. oven- verdi, som følge av forslagene til innstramming i de for, illustrerer at tilbøyligheten til å ta ut skattepliktig særskilte skattereglene for rederier. utbytte er lav, regnet i forhold til det regnskapsmessi- Av økningen i bokført proveny skyldes om lag 50 ge overskuddet. Rederiforbundets anslag på skatteøk- mill. kroner doblingen av tonnasjeavgiften fom. inn- ningen på utbytte tilsvarer, med 29 pst. skatt på almin- tektsåret 1998. Bokført tonnasjeavgift i 1998, utlignet nelig inntekt, et økt skattbart utbytte på knapt 1,8 mrd. på virksomheten i inntektsåret 1997, var til sammen- kroner i 1999. Sett i forhold til utdelt skattepliktig ut- ligning 43,7 mill. kroner som nevnt ovenfor. bytte på 137 mill. kroner for 1997, synes Rederifor- Det er videre fom. regnskapsåret 1998 foreslått at bundets anslag for skattbart utbytte i 1999 å være ure- ubeskattet kapital skal anses tatt til utbytte først. Det alistisk høyt. er lagt til grunn at dette vil øke det bokførte provenyet Rederiforbundets provenyanslag for omlegging med 20 mill. kroner i 1999. Anslaget er svært usik- av utbyttebeskatningen synes å forutsette en uendret kert, særlig fordi det avhenger av hvor store utbytter utbytteadferd. En uendret utbytteadferd framstår som eierne velger å ta ut i 1999. En sannsynlig virkning av lite sannsynlig. Skattelempningen i det nye skattesy- forslaget er at utbyttene skyves ut i tid, slik at de faller stemet for rederiselskaper bygger nettopp på den forde nærmeste årene. Departementet har følgelig lagt til utsetningen at opptjent inntekt skal holdes tilbake i re- grunn at de samlede utbyttene i 1999 vil bli vesentlig deriselskapet. Skattelettelsen vil være større jo lengre lavere enn i 1998, bl.a. som følge av den foreslåtte tid det går før opptjent inntekt deles ut som utbytte. endringen i skattereglene. Departementet antar derfor at rederiene vil innrette Det samlede regnskapsmessige overskuddet for seg slik at en i minst mulig grad vil dele ut utbytte når aksjeselskaper i ordningen, inkl. underliggende sel- dette utløser beskatning. skaper, var 5,9 mrd. kroner i inntektsåret 1997. For Forslaget gir en viss innstramming, men ikke i skipsaksjeselskaper under den særskilte skatteordnin- den størrelsesorden Rederiforbundet hevder. Som gen var skattepliktig utbytte utbetalt i 1998 knapt 138 omtalt ovenfor kan det i Rederiforbundets beregnin- mill. kroner, og den tilhørende skatten drøyt 38 mill. ger virke som om de har lagt til grunn at forslaget kroner. Departementets anslag innebærer derfor at innebærer at det innføres en skatt på 29 pst på utbytte skattepliktig utbytte øker med om lag 50 pst. fra 1998 utdelt av allerede skattlagt inntekt, og at rederiene til 1999. ikke vil endre sin utbytteatferd som følge av forslage- Om skatteskjerpelsen på utbytte skriver Rederi- ne. Begge antakelser er misvisende, og vil bidra til å forbundet: overvurdere provenykonsekvensene vesentlig. «Når det gjelder anslaget for speilvendingen av Forslaget innebærer ikke at det innføres skatt på utbytteskatten, finner Rederiforbundet grunn til å allerede beskattet kapital, men at tidsprofilen for be- peke på at den fremkommer som en følge av at de re- skatning av ubeskattet utbytte endres. Dette kan illus- Innst. O. nr. 16. – 1998-99 50 treres med et eksempel. Hvis det antas at et selskap bytte tas fra ubeskattet inntekt som følgelig ilegges planlegger å dele ut 200 mill. kroner i årlig utbytte skatt. Når dette prinsippet speilvendes, vil utbytte i de over en tiårsperiode, og at selskapet har en samlet be- åtte første årene tas fra ubeskattet inntekt, og dermed skattet inntekt på 400 mill. kroner, vil den årlige skat- skattlegges, mens de to siste årene tas fra beskattet tebelastningen være som i tabellen nedenfor. Etter inntekt. gjeldende regler vil utbytte i de to første årene tas fra den beskattede inntekten, mens de neste åtte årenes ut-

År Utdelt utbytte før Utbytte etter Utbytte etter skatt. Økning i skatt- skattMill. kroner skatt1). Gjel- Forslag til nye Mill. kroner dende reglerMill. reglerMill. kroner kroner 1 200 200 142 58 2 200 200 142 58 3 200 142 142 0 4 200 142 142 0 5 200 142 142 0 6 200 142 142 0 7 200 142 142 0 8 200 142 142 0 9 200 142 200 -58 10 200 142 200 -58 Sum 2 000 1 552 1 552 0

Nåverdi2) 1 536 1 204 1 169 353)

1)Det legges til grunn at skatten på alminnelig se hvordan Rederiforbundet kan ha kommet frem til at inntekt er 29 pst. forslaget om speilvending innebærer en samlet skatte- 2)Det legges til grunn en diskonteringsrente etter skjerpelse på over 500 mill. kroner pr. år. Skulle en skatt på 5 pst. slik skjerpelse vært mulig måtte en forutsatt at rederi- 3) Skatteskjerpelsen på 35 mill. kroner i nåverdi ene i årene framover årlig tok ut drøyt 1,7 mrd. kroner tilsvarer en skatteøkning på om lag 4,5 mill. kroner pr. i utbytte, samt at de hadde tilstrekkelig ubeskattet år når denne beregnes som en årlig annuitet. egenkapital til å opprettholde en slik utbyttepolitikk I år 1 og 2 øker den betalbare skatten på utbytte over mange år. Etter departementets oppfatning er med 58 mill. kroner. På den annen side reduseres skat- dette ikke realistiske forutsetninger. ten i år 9 og 10 tilsvarende. Den innbetalte skatten reg- Eksemplet over baserer seg på at selskapet ikke net i løpende kroner vil dermed være den samme både endrer utbytteprofilen når reglene endres. Skattebe- etter gjeldende regler og etter forslaget. Forslaget lastningen kan imidlertid reduseres ved å utsette utbe- innebærer imidlertid en viss innstramming fordi re- talingen av utbytte. Den reelle skatteskjerpelsen som derne må begynne å betale skatt på utbytte i år 1, iste- ligger i forslaget om endringer i beskatningen av ut- denfor i år 3. Når skatteendringene regnes i nåverdi er bytte er derfor lavere enn eksemplet indikerer. skatteøkningen over tiårsperioden på 35 mill. kroner. Den påløpte provenyøkningen i 1999 på 120 mill. Dette tilsvarer en årlig skatteøkning i hvert av de ti kroner i departementets anslag er regnet i forhold til årene på om lag 4,5 mill. kroner, dvs. vesentlig lavere gjeldende 1998-regler. Økt tonnasjeskatt betalt i 1999 enn virkningen på økningen i betalbar skatt det første og økt utbytte utbetalt i 1999, til sammen 70 mill. kro- året på 58 mill. kroner. Når forslaget i dette eksemplet ner, er dermed regnet som en endring i påløpt proveny innebærer en årlig skatteskjerpelse på drøyt 2 pst. av i 1999. Den resterende økningen i påløpt provenyend- et årlig utbytte på 200 mill. kroner, er det vanskelig å Innst. O. nr. 16. – 1998-99 51 ring er antatt å komme fra de øvrige innstrammings- Etter gjeldende rett kan alle gjeldsrenter føres til forslagene. fradrag i de finansielle inntektene. Symmetrihensyn Det foreslås bl.a. innstramminger i skattleggingen tilsier imidlertid at utgifter bare bør gi rett til fradrag i av finansinntekter. Dette gjelder retten til å fradra den grad tilsvarende inntekter er skattepliktige. Det gjeldsrenter og reduksjon i høyeste egenkapitalandel bør derfor ikke gis fradragsrett for renter på gjeld som for skatteformål. Som referert i Rederiforbundets brev er etablert for å finansiere skip og andre eiendeler som av 20.oktober 1998 var gjennomsnittlig egenkapital i ikke gir skattepliktige inntekter. Det er for praktiske aksjeselskaper i utenriks sjøfart 41,7 pst. i 1996. Når formål ikke mulig å tilordne gjelden til ulike aktiva- den høyeste tillatte egenkapitalandelen for skattefor- poster. Departementets forslag i Ot prp nr 1 (1998-99) mål foreslås redusert fra 70 pst. til 50 pst. er det på innebærer at gjelden tilordnes finansaktiva og andre grunnlag av egenkapitalen iht. Statistisk sentralbyrås aktiva med deres relative forhold i balansen. Dette regnskapsstatistikk grunn til å tro at et begrenset antall forslaget vil medføre at rederienes reelle, netto finans- foretak vil bli påvirket. Maksimal tillatt egenkapital- inntekter i større grad bringes fram til beskatning, andel for skatteformål vil fremdeles ligge over det mens inntekter og utgifter som knytter seg til drift av som var gjennomsnittet i 1996. skip ikke beskattes løpende. Forslagene for maksimal egenkapital for skatte- Rederiforbundet hevder i sitt brev at det ikke er formål og for fradragsretten for gjeldsrenter kan vur- noe formål med den særskilte skatteordningen at fi- ders i lys av det provenytall for inntektsåret 1997. Til- nansinntekter av normal størrelse skal være gjenstand legg i netto finansinntekt som følge av høy egenkapi- for beskatning, og at rederiene derfor bør ha fradrags- tal medførte for aksjeselskaper en skatt på om lag 40 rett for alle gjeldsrenter, herunder også renter på gjeld mill. kroner i 1997. Den øvrige netto finansinntekten som ikke bidrar til å generere skattepliktige finansinn- for de aksjeselskapene der den var positiv, var om lag tekter. Departementet legger til grunn at meningen 180 mill. kroner for inntektsåret 1997. Skatten på den- med ordningen bare har vært å skjerme inntekter fra ne positive netto finansinntekten var knapt 51 mill. selve skipsfartsvirksomheten fra beskatning, og at re- kroner. Samlet skatt på nettofinansinntekter var derfor elle finansielle inntekter skal beskattes fullt ut. Dette om lag 91 mill. kroner for inntektsåret 1997. Rederi- tilsier at fradragsretten for gjeldsrenter bør begrenses forbundets anslag på økt skatt på netto finansresultat som foreslått. Departementet vil påpeke at utvidet fra- er til sammenligning 260 mill. kroner. dragsrett for alle gjeldsrenter uansett er en lite veleg- Brevet fra Rederiforbundet av 26. oktober 1998 net metode for å unnta finansielle inntekter av normal gir ikke grunnlag for å kommentere Rederiforbundets størrelse fra beskatning. Dette skyldes at omfanget av beregninger for økt skatt på finansresultatet nærmere, gjeldsrenter kan variere sterkt fra selskap til selskap, bortsett fra at også dette anslaget vil være påvirket av slik at selskap med mye gjeld kan oppnå skattefritak en eventuell skjevhet i Rederiforbundets utvalg. Vide- for finansinntekter langt ut over det som kan betegnes re vil departementet peke på at innstrammingen vil som finansinntekter av normal størrelse. avhenge av hvordan rederiene tilpasser seg til en Rederiforbundet hevder videre at forslaget om å eventuell endring av reglene. begrense fradragsretten for gjeldsrenter vil favorisere Rederiforbundets beregninger for økt skatt på fi- rederier med stor andel av aktiva plassert i finansielle nansinntekt kan også tyde på at rederiene har hatt sto- aktiva, framfor rederier som overveiende eier skip. re skattefrie finansinntekter, noe som er i strid med Dersom selskap innenfor ordningen har mer finansiel- forutsetningene da det nye skattesystemet ble vedtatt. le midler enn hva som er naturlig ut fra skipsfartsvirk- Departementets forslag er ikke utformet med sikte på somheten i selskapet, kan imidlertid dette etter om- å trekke inn et bestemt beløp i skatteproveny fra rede- stendighetene anses å stride mot kravet om at selska- riene. Formålet med forslagene er at regelverket skal per innenfor ordningen bare har adgang til å drive gi en effektiv beskatning av finansinntekter, herunder skipsfartsvirksomhet (inklusiv den finansforvaltning også at utgifter som har tilknytning til inntekt som som naturlig kan begrunnes som ledd i en slik virk- ikke skal beskattes før ved utdeling av utbytte, ikke somhet). Selskapet må i tilfelle tre ut av ordningen. skal komme til fradrag i inntekt som beskattes løpen- de. 4. Rederiforbundets brev punkt 2.3: Økt beskatning ved høy egenkapital 3. Rederiforbundets brev punkt 2.2: Innstram- Rederibeskatningen innebærer at det i utgangs- ming i fradragsretten for gjeldsrenter punktet er lønnsomt at mest mulig av kapitalen i sel- Selskaper innenfor den særskilte skatteordningen skapet framstår som egenkapital, siden avkastningen for rederiselskaper er i hovedregelen fritatt fra løpen- av denne er unntatt fra løpende beskatning. Kravet om de inntektsbeskatning. Dette fritaket gjelder likevel at en for skatteformål må ha et minste gjeldsrentefra- ikke finansielle inntekter, som skal beskattes løpende drag for selskaper innenfor den særskilte skatteord- som alminnelig inntekt. Tilsvarende er alle finansielle ningen har følgelig til formål å forhindre at selskaper utgifter fradragsberettiget. innenfor ordningen tilordnes egenkapital som uten de Innst. O. nr. 16. – 1998-99 52 særskilte skattereglene ville vært tilordnet selskaper At rederiselskaper er mer eksponert for svingnin- utenfor ordningen. Regelen bidrar dermed til å be- ger i valutakursen enn andre selskaper kan vanskelig grense hvor stor andel av kapitalavkastningen i sel- sies å være noe argument for en særskilt skattemessig skapet som unntas fra ordinær beskatning, og hindrer behandling av valutagevinster og -tap. Mange andre at egenkapitalandelen blir svært høy av rent skatte- selskaper enn rederiselskaper har en stor del av sine motiverte årsaker. Siktemålet med de særskilte skatte- kontantstrømmer i utenlandsk valuta, uten at valuta- reglene er ikke å bidra til å øke egenkapitalen i nærin- gevinster og -tap av den grunn er underlagt noen sær- gen, men unnta en naturlig egenkapitalandel fra lø- lig skattemessig behandling. Eksempelvis gjelder det- pende beskatning. te norske bedrifter som produserer for eksport. For øv- Forslaget i Ot prp nr 1 (1998-99) innebærer at den rig finnes det en rekke finansielle instrumenter for å andelen av kapitalen som faktisk unntas fra løpende sikre seg mot valutasvingninger. beskatning blir redusert, og mer i samsvar med den Når det gjelder argumentet om at valutaelementet egenkapitaldekningen som ville vært naturlig i nærin- i stor grad er knyttet til driften av skipet, og derfor bør gen hvis en ikke hadde særskilte skatteregler. Hvor- følge samme regler som driftsinntekter og -utgifter, vidt gjelden er rentebærende eller ikke er i denne sam- kan det bemerkes at en valutagevinst eller et valutatap menheng mindre relevant, da det kun er avkastningen etter alminnelige regler ikke foreligger alene ved at en av egenkapitalen i selskapet som skal unntas fra lø- driftsinntekt innvinnes eller en driftsutgift pådras i pende beskatning. utenlandsk valuta. Bare endringer i valutakurs etter at Forslaget om å begrense fradragsretten for gjelds- en inntekt er innvunnet eller en utgift pådratt, regnes renter i selskap innenfor ordningen, kan gi økte moti- som en valutagevinst eller et valutatap. I realiteten ver til å egenkapitalfinansiere selskap innenfor ord- dreier det seg da om en valutagevinst eller et valutatap ningen, mens den nødvendige opplåning skjer i sel- på en fordring, og en slik inntekt/utgift er det mest skap utenfor ordningen. Dette må anses som nærliggende å karakterisere som en finansinntekt/fi- nansutgift. Det riktige må da være at denne gevinsten/ utilsiktede skjevvirkninger av ordningen. Hensynet til tapet inngår ved beregning av netto skattepliktig fi- å forhindre slike tilpasninger må derfor tillegges stør- nansinntekt. re vekt enn tidligere. I sitt brev peker Rederiforbundet på at eventuelle 6. Rederiforbundets brev punkt 2.6: Speilvending rederiselskap med lav gjeldsgrad må øke den faktiske av reglene for uttak av beskattet inntekt gjeldsgraden dersom forslaget vedtas, med den følge at finanskapitalens andel av totalkapitalen vil tilta. 6.1 Speilvending av regelen om at utdelinger fra sel- Rederiforbundet viser til at når Regjeringen samtidig skapet først skal anses tatt fra beskattet inntekt foreslår å øke beskatningen av finansresultatet ved å begrense fradragsretten for gjeldsrenter, vil forslage- Etter gjeldende regler skal utdelinger fra selskap ne samlet sett få en dobbel skatteskjerpende effekt. Til innenfor ordningen først anses tatt fra selskapets kon- dette kan det anføres at etter departementets forslag to for beskattet inntekt, og deretter fra selskapets ube- kan en økning av finanskapitalens andel av totalkapi- skattede inntekt, jf skatteloven § 51 A-6 nr 4 tredje punktum. I Ot prp nr 1 (1998-99) foreslår departemen- talen gi rett til fradrag for en større andel av de faktis- tet å speilvende regelen i § 51 A-6 nr 4 tredje punk- ke gjeldsrentene i selskapet. Departementet kan derfor tum, slik at utdelinger fra selskapet først skal anses ikke se at det vil oppstå en slik dobbel skatteskjerpen- tatt fra selskapets ubeskattede inntekt. de effekt som Rederiforbundet hevder. For øvrig drei- Rederiforbundet anfører i brevet to innvendinger er det seg ikke om noe ordinær pålegg om høyere mot departementets forslag. gjeldsgrad, men forslag til en regel om at en viss beskatning inntrer når gjeldsgraden er lavere en angitt For det første uttrykker Rederiforbundet overras- andel. kelse over at departementet i Ot prp nr 1 (1998-99) konkluderer med at «ligningstekniske problemer ikke vil være til hinder for en speilvending av prinsippet i 5. Rederiforbundets brev punkt 2.4: Innføring av skatteloven § 51 A-6 nr 4 tredje punktum». skatteplikt for valutagevinster Til dette bemerkes at speilvending av prinsippet i Regjeringen foreslo i Ot prp nr 1 (1998-99) at va- skatteloven § 51 A-6 nr 4 tredje punktum forutsetter at lutagevinster og -tap skal medtas ved beregningen av den ubeskattede inntekten i selskapet kan beregnes netto skattepliktig finansinntekt. Rederiforbundet går ved utløpet av hvert inntektsår. I proposisjonen har imot Regjeringens forslag på bakgrunn av to forhold: departementet gitt anvisning på to ulike metoder for å 1. Rederiselskaper er mer eksponert for svingninger beregne den ubeskattede inntekter. For det første er i valutakursene enn andre selskaper det gitt anvisning på en indirekte metode. Den ube- 2. Valutaelementet er i stor grad knyttet til driften av skattede inntekter beregnes da i prinsippet som diffe- skipet, og bør følge samme regler som driftsinn- ransen mellom selskapets regnskapsmessig egenkapi- tekter og driftsutgifter tal, med tilbakeføring av utsatt skatt, og selskapets be- Innst. O. nr. 16. – 1998-99 53 skattede inntekt slik denne framkommer ved målet med omleggingen er å redusere adgangen til å videreføring av konto for beskattet kapital i selskapet. utsette beskatningen av ubeskattet inntekt knyttet til Som et alternativ til dette er det gitt anvisning på en det særskilte rederiskattesystemet ved utdeling av ka- direkte metode for beregning av selskapets ubeskatte- pital. Den reelle skattebelastning for rederiene som de inntekt. Denne metoden forutsetter at selskap følge av forslaget vil imidlertid avhenge av selskapets innenfor ordningen pålegges å levere et fullt skatter- utbyttepolitikk jf. omtalen foran i avsnitt 2. Rederisel- egnskap etter de ordinære skatteregler. Den ubeskat- skapene vil fortsatt være fritatt fra løpende inntektsbe- tede inntekt for det enkelte inntektsår vil da utgjøre skatning av skipsfartsoverskudd. I den grad kapitalen differansen mellom inntekt som etter de alminnelige beholdes i selskapet og benyttes til skipsfartsvirksom- skatteregler «skulle ha vært skattlagt» og inntekt som het, vil det ikke utløses skatteplikt. faktisk er skattlagt etter de særlige rederibeskatnings- Departementet kan ikke se at en omlegging av reglene. prinsippet i skatteloven § 51 A-6 nr 4 tredje punktum Departementets konklusjon vedrørende den lig- vil stride mot bærende hensyn bak det særskilte rede- ningstekniske gjennomføring av en speilvending som riskattesystemet. Det prinsipielle utgangspunkt om at nevnt, er primært avgitt under henvisning til den indi- utdeling av beskattet inntekt ikke skal utløse beskat- rekte metode som beskrevet i proposisjonen. De stør- ning når det ikke utdeles som utbytte, ligger fast også relser som etter denne metoden er nødvendige for å etter innføring av de foreslåtte endringer. beregne den ubeskattede inntekt, kan i stor utstrekning hentes direkte fra ligningsoppgavene. Dette gjel- 6.2 Speilvending av prinsippet om at innbetalt aksje- der regnskapsmessig egenkapital, utsatt skatt/skatte- kapital, herunder overkurs, kan tilbakebetales til ak- fordel og saldo på konto for beskattet inntekt. Det vil sjonærene uten ytterligere beskatning imidlertid bli nødvendig bl.a. å foreta en særskilt be- Departementet foreslår at tilbakebetaling av inn- regning av mellomsaldo for ubeskattet inntekt før betalt aksjekapital, herunder overkurs, skal utløse be- årets utdelinger. På dette punkt har en således revur- skatning på selskapets hånd. Forslaget innebærer at dert det standpunkt som ble angitt i Ot prp nr 11 selskapet bare skal beskattes for slike utdelinger i den (1995-96) s 36 i forhold til innføring av en indirekte grad selskapet har ubeskattet inntekt ved utløpet av beregningsmetode for ubeskattet inntekt. I motsetning inntektsåret, jf Ot prp nr 1 (1998-99) s 23. Formålet til hva som ble lagt til grunn i Ot prp nr 11 (1995-96) med forslaget er således å demme opp for at selskapet anses ligningstekniske hensyn ikke lenger som noe velger å tilbakebetale aksjekapital og overkurs til ei- avgjørende argument mot en speilvending av regelen ere utenfor ordningen, framfor å dele ut den ubeskat- i skatteloven § 51 A-6 nr 4 tredje punktum. Departe- tede inntekten. Departementet har vurdert dette som et mentet antar at en indirekte beregningsmetode ikke vil nødvendig tiltak for å hindre omgåelse av den fore- være uforholdsmessig arbeidskrevende for lignings- slåtte speilvending av regelen i skatteloven § 51 A-6 myndighetene. Sentralskattekontoret for storbedrifter nr 4 tredje punktum, jf avsnitt 1.6.1. har i en uttalelse av 15. oktober 1998 sluttet seg til Departementet kan ikke slutte seg til Rederifor- denne vurderingen. bundets påstand om dette forslaget betyr at investorer Departementet har foreløpig ikke foretatt noen i rederiselskaper diskrimineres i forhold til investorer nærmere eller endelig vurdering av merarbeidet for i andre selskaper. Selv om en slik innstramming ram- skattytere og ligningsmyndighetene knyttet til den al- mer eierne av rederiselskaper, vil investorer i rederi- ternative direkte beregningsmetoden. Det er imidler- selskaper innenfor rederiskatteordningen fortsatt bli tid grunn til å anta at den direkte metode for beregning skattemessig favorisert sammenlignet med investorer av ubeskattet inntekt vil være mer arbeidskrevende for i andre selskaper. Muligheten til å utsette skatten på ligningsmyndighetene. Rederiforbundets vurdering inntekt i skipsfartsvirksomhet vil være en fordel som av behovet for nye stillingshjemler ved Sentralskatte- annen virksomhet ikke har. kontoret for storbedrifter antas å være basert på dette Departementet vil videre peke på at kapital kan alternativet. Dette er også bekreftet i ovennevnte utta- overføres mellom selskaper innenfor det særskilte re- lelse av 15. oktober 1998 fra Sentralskattekontoret for deriskattesystemet som utbytte eller konsernbidrag. storbedrifter. Slike overføringer mellom selskaper innenfor ordnin- For det andre peker Rederiforbundet på at en gen vil fortsatt ikke utløse beskatning. Etter departe- speilvending av prinsippet i skatteloven § 51 A-6 nr 4 mentets vurdering vil disse reglene i tilstrekkelig grad tredje punktum, vil øke den reelle skattebelastning ivareta hensynet til kanalisering av kapital mellom re- (for rederiene) og at det innebærer et brudd med ve- deriselskaper som inngår i et konsern. sentlige premisser for ordningen. Til Rederiforbundets bemerkning om den tilpas- I forhold til gjeldende regler vil speilvendingen av ningsmulighet som forskrift av 13. mai 1991 nr 336 prinsippet i skatteloven § 51 A-6 nr 4 tredje punktum (konsernforskriften) åpner for, vil departementet be- innebære en framskutt inntektsføring av ubeskattet merke at dette forhold ikke har vært motiverende for kapital ved utdelinger til eiere utenfor ordningen. For- forslaget som omtales i dette avsnitt. Konsernforskrif- Innst. O. nr. 16. – 1998-99 54 ten er for tiden under vurdering i departementet. Gjen- Rederiforbundet hevder at ordlyden i skatteloven nomgangen av disse regler foretas på generelt grunn- § 44 syttende ledd, harmonerer dårlig med de regler lag da forskriften åpner for uheldige tilpasninger også foreslås tatt inn i forskrift. Forbundet mener at hoved- for virksomhet som drives utenfor det særskilte rede- prinsippene bør fastsettes i loven, slik at man ikke for riskattesystemet. fremtiden får slike fortolkningsproblemer som man har i dag. Rederiforbundet foreslår at retten til fradrag 7. Rederiforbundets brev punkt 5: Oppheving av knyttes til personer som omfattes av sjøloven «og ikke retten til sjømannsfradrag for sjøfolk på flytende til det uklare begrep «skip i fart»». I Ot prp nr 1 installasjoner (flyttbare innretninger) ((1998-99) foreslår departementet at en tar ut uttryk- ket «flytende installasjoner» fra lovteksten. Sjø- Ad 5.2 Retten til sjømannsfradrag bør opprettholdes mannsfradraget vil dermed etter loven være forbe- for flyttbare innretninger holdt sjøfolk på «skip i fart». I forskrift vil det ble gitt Som det fremgår av proposisjonen er formålet en nærmere avgrensing av hva som skal anses som med endringen at sjømannsfradraget skal forbeholdes «skip i fart». mer tradisjonell sjøfart. Selv om det kan være enkelte Departementet foreslår videre å legge kriteriene likheter mellom arbeid på flytende installasjoner og for å komme inn under arbeidsmiljøloven (slik de annen sjøfart, som kvalifiserer til sjømannsfradrag, fremgår av forskrift av 27. november 1992 om ar- har arbeid på flytende installasjoner flere likheter med beidsvern og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomhet) til arbeid på faste installasjoner, der personellet aldri har grunn for hvilke fartøy i petroleumssektoren som ikke hatt rett til sjømannsfradrag. Skattemessig likebe- skal anses som «skip i fart». Hovedregelen blir der- handling for personell i offshoresektoren er derfor et med at arbeidstakere i petroleumssektoren som omfat- sentralt formål ved endringen. Den foreslåtte endrin- tes av arbeidsmiljøloven ikke skal ha rett til sjømanns- gen vil også medføre at en i fremtiden vil unngå van- fradrag. I praksis blir denne avgrensingen svært lik skelige grensedragninger mellom faste og flytende in- den Rederiforbundet foreslår. stallasjoner. Etter departementets syn er det imidlertid lite hensiktsmessig å knytte avgrensingen av sjømannsfradra- Ad 5.3 Flyttbare innretninger på norsk sokkel - over- get direkte til nevnte forskrift til arbeidsmiljø. For- gangsordning skriftens virkeområde har bl a en geografisk avgrens- Rederiforbundet mener at det må fastsettes en ning som ikke skal gjelde for sjømannsfradraget. Det overgangsordning ved bortfallet av sjømannsfradrag er videre lite hensiktsmessig at eventuell forskrift- for flytende installasjoner. Allerede i Ot prp nr 9 sendringer eller enkeltvedtak som i utgangspunktet (1990-91) Skatteopplegget 1991, som la grunnlaget gjelder arbeidsmiljølovens anvendelsesområde, skal for de någjeldende sjømannsfradragsreglene, ble det få direkte betydning for sjømannsfradraget. varslet at fradraget for flytende installasjoner ville bli Departementet vil derfor i forskrift til skatteloven løpende vurdert. Partene har således hatt god tid til å fastsette en bestemmelse der en i hovedsak legger til opprette en beredskap i forhold til et ev bortfall av sjø- grunn det någjeldende virkeområdet til nevnte for- mannsfradraget for denne typen installasjoner. Etter skrift til arbeidsmiljøloven, slik det er foreslått i pro- departementets syn er det derfor ikke behov for en posisjonen. Det vises for øvrig til at de konkrete av- overgangsordning. grensningskriteriene er gitt en relativt fyldig omtale i proposisjonen. Hensynet til forutberegnlighet burde Ad 5.4 Flyttbare innretninger i utlandet derfor være tilstrekkelig ivaretatt. Rederiforbundet hevder at konkurransesituasjonen internasjonalt tilsier at fradraget opprettholdes for Ad 5.6 Krav om hovedbeskjeftigelse og 130 dager om flyttbare innretninger på andre sokler. Som nevnt tid- bord i kalenderåret ligere er formålet med endringen å forbeholde sjø- Rederiforbundet foreslår å oppheve kravene i § 44 mannsfradraget for mer tradisjonell skipsfart. Etter syttende ledd om at sjømannen må ha arbeid om bord departementets syn bør derfor avgrensingen knyttes som hovedbeskjeftigelse og at sjømenn må arbeide i til virksomhetens art og ikke i forhold til det geogra- minst 130 dager om bord i inntektsåret. fiske området virksomheten blir utført. En geografisk Sjømannsfradragsreglene er begrunnet i hensynet begrensing av bortfallet av sjømannsfradraget for fly- til den enkeltes personlige og sosiale forhold. De gjel- tende installasjoner, f eks til norsk sokkel, vil dessuten dende kriteriene for sjømannsfradrag er valgt fordi en medføre praktiske problemer ved håndhevingen av i størst mulig grad har ønsket å bare tilgodese arbeids- reglene særlig i forhold til installasjoner som ambule- takere som typisk har lange fravær og store belastnin- rer mellom norsk og utenlandsk sokkel. ger på grunn av yrket. Kravet om hovedbeskjeftigelse og kravet om 130 dagers arbeid om bord i inntektsåret Ad 5.5 Lovens grensedragning mot skipsfart er således godt tilpasset formålet med reglene. Innst. O. nr. 16. – 1998-99 55

Rederiforbundet hevder at reglene virker urimeli- Som Rederiforbundet er inne på har kravene til ge for de som berøres, f eks vikarer og skoleelever. hovedbeskjeftigelse og kravet til 130 dagers arbeid Vikarer mv. som i begrenset grad arbeider om bord er om bord vært praktisert relativt liberalt. Departemen- imidlertid nettopp grupper en har ønsket å avgrense tet er enig med Rederiforbundet i at den nevnte libera- sjømannsfradraget mot, ettersom disse typisk har min- le praksis bør fremgå klarere av lov eller forskrift og dre belastninger på grunn av arbeidet enn heltidsan- at det følgelig er behov for en gjennomgang av reg- satte sjøfolk. lene for sjømannsfradrag med sikte på en innarbeidel- se av nevnte praksis i regelverket.