TFK 2019-1 materie2.qxp_Layout 1 21.08.2019 12:29 Side 59 Grande-gate og metoo Om hvordan rykter sprenger seg inn i mediefortellinger og får bestemme dagsorden Tove Ingebjørg Fjell Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen E-post: [email protected] Abstract The article aims to discuss the expression of rumours, concerning the Venstre politician Keywords Trine Skei Grande, claiming that she had sex with a drunk 16–17 year old boy in a field. • rumour The rumours were brought up in the media, in connection with the 2018 government • script negotiations, where Skei Grande was a central participant, and probably also due to the • sexual harassment metoo dicussions that at the time had taken place for months. The study analyses the wave- • metoo ring movement, from attaching great significance to trustworthiness in the rumours on the • gender one side, and rejecting them on the other side. The study also discusses in what way the presumed event (woman with political power having sex with a drunk teenage boy in a field) is viewed as sexual harrassment, and how the traditional script for sexual harassment (male harasses female) funtions in this particular case. Innledning terte for at dette var seksuell trakassering, og Målet med studien er å undersøke hvordan stilte spørsmål ved hvordan reaksjonene ryktene rundt Venstrepolitikeren Trine Skei hadde vært, dersom det gikk rykter om at en Grande kom til uttrykk i tiden rundt mannlig politiker hadde hatt sex med en Venstres inntreden i Solberg-regjeringen i beruset 16–17 år gammel jente. 2018. I ryktene ble det hevdet at hun ti år I artikkelen stiller jeg følgende spørsmål: tidligere, som partiets nestleder, hadde Hvordan pendles det mellom å tillegge seksuell omgang i en åker med en beruset ryktene troverdighet på den ene side og å 16–17 år gammel gutt, som ikke var parti- avvise dem på den annen? I hvilken grad ses medlem. I forbindelse med regjeringsfor- denne hendelsen som seksuell trakassering handlingene der Skei Grande var sentral, ble utøvd fra kvinne mot mann (gutt)? ryktene på nytt aktualisert. Noen mente at Hvordan fungerer skriptet for seksuell det for en voksen kvinnelig politiker å ha sex trakassering i den aktuelle saken? med en ung gutt var upassende, men ikke Det eksisterer flere definisjoner av rykte, seksuell trakassering eller kriminelt, og at og de fleste definerer det som et kort utsagn, det derfor ikke burde få konsekvenser for som «kan ha form av en kort påstand som er den kvinnelige politikeren. Andre argumen- faktaorientert». Det gir seg ut for å kunne Grande-gate og metoo 59 TFK 2019-1 materie2.qxp_Layout 1 21.08.2019 12:29 Side 60 være sant («Har du hørt at…?»), og uavhen- 2013). I skriptet for seksuell trakassering gig av det tekstinterne innholdet, kan det kommer en stereotyp kjønnsoppfatning til være elementer i et rykte, som viser seg å uttrykk, der utøvere i hovedsak er menn, og være korrekt (Eriksen og Selberg 2006:184– kvinner i hovedsak er utsatte og ofre.2 En 185; Espeland 1977:147; Degh 2001:83– kvinne som utøver seksuell trakassering 85). Selv om rykter kan eksistere i mange år, bryter med dette skriptet: Det passer dårlig som tilfellet er i Skei Grande-saken, intensive- inn og fremstår som lite troverdig. Noe av res gjerne ryktespredning i perioder med sosial kritikken mot partnervoldsskriptet handler spenning (Eriksen og Selberg 2006:185). om at den gjør kvinner til ofre, mens en Ryktespredning henger altså tett sammen annen del av kritikken handler om usynligg- med sosial aktualitet. jøringen av kvinner som utøvere (jf. Fjell Mange fortellinger om seksuell trakasse- 2013). Skript utgjør seige strukturer, men er ring, partnervold, troverdighet i rettssaker ikke uforanderlige: Over tid vil slike endres. eller andre forhold følger dominerende Ved hjelp av noen eksempler fra norsk skript.1 Skript er ikke narrativer, men «tilba- politikk, vil jeg diskutere hvordan det ble kevendende hendelsesforløp, generalisert fra reagert da det ryktes at en kvinnelig politi- egne opplevelser» (Kjus 2008:47; se også ker skulle ha utøvet en seksuell atferd, som Schank og Abelson 1977). «[K]unn skap om det ble stilt spørsmål ved. Studien skal leses typiske og regelmessige forekommende – ikke som en medieanalyse som innbefatter hendelsesforløp» lagres i skript, og denne mediehusenes bakenforliggende intensjoner kunnskapen er så selvfølgeliggjort at det er i Trine Skei Grande-saken – men som en «sjelden [en] har behov for å verbalisere» den kulturanalyse av en debatt som fant sted i (Kjus 2008:48). Skriptet utgjør noen trover- det offentlige rom, drevet frem av ulike fors- dige mønstre som gjør at en gjenkjenner en tåelser av rykter og av hva som kan passere hendelse som en bestemt type hendelse. Det som seksuell trakassering, altså skript. Etter selvfølgeliggjorte i skriptet gjør at brudd og en redegjørelse for materiale og metode, og nyanser lett overses. Tre eksempler på skript de siste års saker om seksuell trakassering, vil er at en forlater en partner som mishandler jeg kort nevne noen kjente saker der mann- en, en blir ikke værende (Baker 1997; lige politikere har utført seksuell trakasse- Grøvdal 2012); at retten, i tillegg til bevis, ring. Disse sakene, som benyttes som et vurderer et påstått voldtektsoffers troverdig- kontekstualiserende bakteppe og ikke som het opp mot et ideal, der noen kvinners et sammenligningsgrunnlag, består av et påkledning og atferd etablerer en mer over- antall saker der mannlige politikere er ankla- bevisende troverdighet enn andre kvinners get for å ha utøvet uønsket seksuell tilnær- påkledning og atferd (Ekström 2002), og at ming i ulik alvorlighetsgrad. I disse sakene det i all hovedsak er menn som utøver part- ser vi et mønster, der de mannlige politi- nervold, mens kvinner utsettes for det (Fjell kerne, enten frivillig eller ufrivillig, trekker 1. Skript-begrepet er hentet fra folkloristen Audun Kjus’ forskning på fortellingsstrategier i rettssaker (Kjus 2008; se også Ekström 2002). I tillegg støtter denne studien seg på kriminologen Yngvil Grøvdals forskning på voldsutsatte kvinners møte med strafferettsapparatet: Brudd med bestemte kulturelle skript fører til tap av troverdighet (Grøvdal 2012; se også Baker 1997 om motstrategier mot etablerte kulturelle skript). Videre peker Sidsel Natland på at dominerende diskurser om sammenheng mellom vold og maskulinitet konstitue- res av å se bort fra andre mulige sammenhenger mellom vold og kjønn (Natland 2006). 2. Skriptet gjenspeiles også i Alyssa Milanos første tweet om temaet. Milano skrev på Twitter: “Me too. Suggested by a friend: If all the women who have been sexually harassed or assaulted wrote ‘Me too.’ as a status, we might give people a sense of the magnitude of the problem» (Milano 2017). 60 Tove Ingebjørg Fjell TFK 2019-1 materie2.qxp_Layout 1 21.08.2019 12:29 Side 61 seg fra verv og noen ganger fra sine posisjo- forholde seg til et ubekreftet, eventuelt et ner, og i stor grad og over tid fordømmes for usant rykte (har det skjedd eller ikke)? Det sine handlinger. Saken om Trine Skei andre temaet handler om seksuell trakasse- Grande var ikke en formell varslersak, men ring: Var dette kun upassende atferd, eller ble aktualisert og fikk svært bred omtale i var det seksuell trakassering? Disse to begynnelsen av 2018, både fordi hovedper- temaene vil bli analysert gjennom begrepene sonen på det tidspunktet satt i regjeringsfor- rykte og skript. handlinger, men også fordi en akkurat da For å få et overblikk over antall saker hadde hatt flere måneder med metoo-saker med mannlig og kvinnelig påstått utøver av mot sentrale mannlige politikere. trakassering før det digitale fenomenet metoo, har jeg gjort et søk i A-tekst på 25- Materiale, metode og forskningsetiske årsperioden 1993–2018.3 Det er søkt på refleksjoner følgende søkeord: «metoo seksuell trakasse- Materialet som ligger til grunn for denne ring av menn»; «metoo seksuell trakassering studien er mangefasettert og sammensatt. kvinner som utøver»; «kvinner som trakasse- Hovedmaterialet er hovedsakelig hentet fra rer menn seksuelt»; «sexpress mot menn»; perioden desember 2017–februar 2018: Det «kvinnelige overgripere»; «kvinner som dreier seg om innslag i tradisjonelle medier utøvere av seksuell trakassering»; «menn som TV, radio og aviser, samt sosiale medier utsatt for seksuell trakassering», «kvinnelige som nettavisers kommentarfelt og sextrakasserere»; «Avital Ronell»; «Asia Facebooksider. Noen enkeltoppslag er Argento». Kilder til kjente saker mot mann- hentet fra tiden etter februar 2018. Sakene lige politikere før metoo-fenomenet, altså er omtalt i såkalte etablerte medier, som for før oktober 2017, er hentet fra nettaviser fra eksempel NRK, TV2, Dagbladet, Verdens 2001 og fremover. gang, Aftenposten, Bergens Tidende og Jeg analyserer nærmere to caser hentet fra Adresseavisen, samt medier som oppfatter seg TV og radio, NRKs Debatten og Dagsnytt som et «korrektiv» eller alternativ til det atten. Dette er direktesendte program, uten etablerte medielandskapet, som høyreorien- redigeringsmuligheter: Her har både journa- terte og innvandringsskeptiske Resett.no list og intervjuobjekt mindre kontroll enn (NTB 2017; Waatland 2018). Resett frems- det som kan være tilfelle i skriftlige medier tiller seg som en politisk uavhengig nettavis med blant annet redigeringsmuligheter og som skal få frem saker som de etablerte gjennomlesingsrett. I direktesendte program mediene ikke ønsker å dekke: De skal etter er det muntlige mer fremtredende: Pausene, eget utsagn tale der andre ikke tør. Både de nølingen, gjentakelsene, og graden av nervø- etablerte mediene og «korrektivet» har sitet og lojalitet blir tydeligere enn i et skrift- kommentarfelt i egne artikler og på sosiale lig medium. medier, og sakene om seksuell trakassering Jeg har forholdt meg til forskningsetiske har vært svært mye kommentert her. I den retningslinjer for humaniora og for forsk- metodiske tilnærmingen er gjort bruk av ning på internett (De nasjonale forsknings- tematisk analyse (jf. Braun og Clarke 2006), etiske komiteene 2018 og 2019). der to hovedtemaer er identifisert i materia- Hovedmaterialet finnes i offentlige tilgjen- let.