Forestillinger Og Arrangmenter S

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Forestillinger Og Arrangmenter S Årsmelding 2017 Nationaltheatret Årsmelding 2017 INNHOLD Leder s. 4 Nøkkeltall og nøkkelinfo s. 8 Å måle kunst s. 10 Hovedmål 1: Dristig og relevant s. 12 Hovedmål 2: Åpent og engasjerende s. 14 Hovedmål 3: Et moderne teaterhus s. 16 2017 Hovedmål 4: Offensiv og profesjonell s. 18 Aktivitet i 2017: Forestillinger og arrangmenter s. 20 Virksomhetsstyring s. 68 Styrets beretning s. 70 Regnskap s. 75 Statistikk s. 86 Revisors beretning s. 88 Tillitsvalgte s. 91 Ensemble s. 92 Hva skjer i 2018 s. 94 Ensemblet i Kirsebærhagen av Anton Tsjekhov, i Hanne Tømtas regi. 3 Nationaltheatret Årsmelding 2017 LEDER Et engasjerende At teatrets kunstnere fikk hele 12 nominasjoner til Heddaprisen for teaterhus forestillinger i 2016/2017 sier mye om det kunstneriske 2017 var et solid kunstnerisk år for Nationaltheatret, men økonomisk ble fjoråret gjennomslaget. brattere enn forventet. Utfordringen nå blir å finne en ny balanse mellom høye kunstneriske ambisjoner, kostnadskutt og lavere offentlig finansiering. Og det i et bygg som sårt trenger rehabilitering. Favne vidt og lodde dypt – det er vår engasjert sitcom på Amfiscenen, mens samt for Rogaland Teaters Orlando. god, faktisk var dette det tredje beste Statsbyggs undersøkelser har vist urovek- mellom flere forestillinger på de ulike ambisjon når repertoaret på National- Tore Vagn Lid fikk gjennom sitt makt- Mens Jan Sælids kraftfulle, absurd-tragiske besøket i teatrets historie, med 224 142 kende og økende forfall med sprekkdan- scenene, og dermed gir publikum et mye theatret skal planlegges. Vi har satt oss kritiske spill, Fyrsten – Machiavelli- tolkning av Kong Bérenger i Ionescos publikummere. Men sammenlignet med nelser, fuktskader, slitasje og utdaterte rikere teatertilbud. Publikums- og scene- som mål å være dristige og relevante, variasjoner, politikerne i tale via brevdue. Kongen dør ble belønnet med pris for rekordårene 2015 og 2016 går vi tekniske anlegg. Forfallet har gått så langt kapasiteten til en ny Scene 3 vil også bli utfordre teatrets konvensjoner, være ny- På det kunstnerdrevne Torshovteatret beste mannlige hovedrolle. Og sannelig tilbake, noe som er med på å forklare at i 2017 måtte fasaden nødsikres. langt høyere enn ved Malersalen, som i skapende og banebrytende, samt dyrke bega skuespillerne seg ut på en reise mottok ikke selvsamme Sælid også teatrets økonomiske utfordringer i 2017. Scenerommene er umoderne og har dag rommer bare 60 publikummere. egenart og tradisjon. Vi skal utvide inn i menneskesinnet – med Sci-fi på Per Aabels ærespris. Nationaltheatrets Etter en årrekke med gode økonomiske stor plassmangel, og Nationaltheatret Teaterdriften vil effektiviseres, arbeids- tilbudet for barn og unge, skape inter- Torshov. Som del av dette prosjektet grand old man, Toralv Maurstad, fikk resultater og oppbygging av en solid kan som offentlig kulturinstitusjon i dag forholdene vil bli bedre, og teatret vil nasjonal oppmerksomhet og engasjere fortsatte vi å eksperimentere med barne- Heddapris for sin innstas i Overføring, egenkapital, endte vi i 2017 med et ikke tilby lovpålagt universell utforming. kunne tilby en topp moderne hovedscene dyktige kunstnere fra inn- og utland. teater på den lille runde Torshovscenen. et samarbeid mellom Nationaltheatret underskudd på 13,3 millioner kroner. Teatret har i flere år arbeidet for en nød- og slik legge til rette for økt kunstnerisk Nils Klims reise til underverdenen ble en og Det Norske Teatret – mens dramatiker Egeninntektene nådde ikke opp til bud- vendig rehabilitering og vitalisering av kvalitet. I det videre arbeidet før prosjektet Og 2017 var et solid kunstnerisk år for suksess – for både små og store. Arne Lygre tok hjem prisen for beste sjetterte mål, lønnskostnadene ble høyere teaterbygningen. Det store høydepunktet setter i gang for alvor, skal Statsbygg se Nationaltheatret. Shakespeares Som scenetekst med La deg være (2016), enn forventet – i tillegg til at offentlige i 2017 var derfor da regjeringen, ved nærmere på hvordan antikvariske hensyn dere vil, i regissør Sigrid Strøm Reibos KUNSTNERISK GJENNOMSLAG skuespillet som ble til under Lygres tilskudd ikke holder tritt med pris- og daværende kulturminister Linda Hofstad og universell utforming kan ivaretas i lekne og fargerike tolkning, gikk sin seiers- At teatrets kunstnere fikk hele 12 nomi- periode som husdramatiker ved National- lønnsveksten. Dette betyr at teatret i Helleland, besluttet hva som skal være gjennomføringen. gang på Hovedscenen. Det danske regi- nasjoner til Heddaprisen for sesongen theatret. I tillegg er Bjørn Floberg i årene som kommer må finne en bedre konseptet for byggeprosjektet. Regjeringen stjerneskuddet Elisa Kragerup gjorde sin 2016/2017 og seks for sesongen skrivende stund nominert til Heddaprisen balanse mellom fortsatt høye kunstneriske ønsker å prioritere nødvendig rehabili- Vi vil imidlertid understreke at landets norgesdebut hos oss med Dekameronen, 2017/2018 sier mye om det kunstner- 2017/2018 for rollen som Leonid ambisjoner, kostnadskutt og lavere offentlig tering av bygningen og en omfattende nasjonalteater må kunne tilby moderne en hyllest til fortellingens kunst. Både iske gjennomslaget. Prisen deles ut i 12 Gájev i Kirsebærhagen, som hadde finansiering. oppgradering av Hovedscenen. Tanken publikumsfasiliteter, som mulighet for Reibo og Kragerup viste at de har Hoved- kategorier for fremragende prestasjoner premiere i 2017. Og Fredrik Høyer er at Malersalen, teatrets minste scene, matservering, formidlingsrom og flere scenen i sin hule hånd, og stilsikkert innen norsk scenekunst. I kategorien ble tildelt Komiprisen 2017 i kategorien DET STORE HØYDEPUNKTET en del kontorer og noen tekniske funksjoner toaletter, slik at vi unngår de lange utfordret de klassikerne. Mer politisk «beste regi» var alle på nominasjonslista Beste nykommer for forestillingen Parallelt jobber teatret med å forberede et skal flyttes ut av huset, slik at areal rundt køene – og vi håper at regjeringen deler orientert samtidsteater fikk publikum for Heddaprisen 2016/2017 regissører Grønlandsūtraen. omfattende rehabiliterings- og moderni- Hovedscenen frigjøres til teaterteknikk og våre ambisjoner her. Opprinnelig ønsket gjennom forestillinger som Revolusjon og ved Nationaltheatret – og det var seringsprosjekt. Nationaltheatret er et lagring av dekorasjoner. Med dette vil vi vi et nybygg med to biscener i nær Fyrsten. Den danske regissøren Christian teatrets husregissør Sigrid Strøm Reibo BEDRE BALANSE gammelt og til dels lite hensiktsmessig kunne drive et mer omfattende repertoar- tilknytning til hovedhuset. Dette har vist Lollike lagde forfriskende, samfunns- som mottok prisen for Som dere vil, Publikumsoppslutningen har i 2017 vært hus å både lage og oppleve teater i. teater. Det vil si at vi spiller mer og veksler seg umulig å realisere, og vi er derfor 4 5 Nationaltheatret Årsmelding 2017 HOVEDSCENEN innstilt på å finne en annen god løsning museet om å programmere denne scenen, unge som gamle, frilansere og fast som en vesentlig del av Nationaltheatrets for nye Scene 3, mens Amfiscenen både i form av egne produksjoner og ansatte, ferske og erfarne, fra hele samfunnsoppdrag å bidra til bevisstgjøring forblir i hovedhuset. Vi ser det som svært å invitere inn produksjoner utenfra. Men landet, stå side ved side og hevde sin om både samfunnsspørsmål og tema av DET GAMLE gledelig at et viktig skritt mot rehabilite- noen erstatning for dagens Malersalen vil selvfølgelige rett til en arbeidshverdag mer eksistensiell art, i både historien og ring av Nationaltheatret nå er tatt, og vi denne scenen ikke kunne bli. En Scene 3 uten seksuell maktmisbruk. Nå gjelder samtiden. Derfor satser vi på alt fra frokost- ser frem til den videre prosessen. på Nationaltheatret krever en helt annen det at vi som er arbeidsgivere fortsetter møter, debatter og teatersalonger til ulike MUNCHMUSEET innretning, både for kunstnerisk spillerom, denne viktige kampen og etablerer en arrangementer for barn og unge. Teatret er VEIEN VIDERE publikumsfasiliteter, teaterteknikk og kultur for å ivareta alle ansatte. Det er en sosial kunstart, en møteplass for både Statsbygg har nylig overlevert sin arbeidslokaler for ansatte, enn det en gledelig at #stilleforopptak er nominert ytring og erkjennelse. Denne viktige sosiale PÅ TØYEN VIL Oppstart forprosjekt-rapport (OFP) til scene i Ibsenmuseet vil kunne romme. til frilansprisen 2018. møteplassen vil vi fortsette å dyrke i årene Kulturdepartementet. Neste steg er at som kommer. Enten vi befinner oss i den regjeringen beslutter hvordan prosjektet Både Nationaltheatret og Statsbygg har På Nationaltheatret tar vi i menneskeret- gamle, flotte, men nå akk så slitne teater- KUNNE EGNE skal videreføres – og at den såkalte pekt på at det gamle Munchmuseet på tighetsåret 2018 erkjennelsen fra #metoo bygningen på Johanne Dybwads plass, forprosjektfasen, som tar om lag to år, Tøyen vil kunne egne seg for ombygging videre. Gjennom støtte fra Sparebank- om vi er på flyttefot, på turné eller i et nytt, kan starte. Det betyr at Stortinget vil til et flott teaterhus på sikt. National- stiftelsen DNB vil vi engasjere ungdom i moderne teaterbygg et sted i Oslo. SEG FOR kunne bevilge penger til byggeprosjektet theatret har som ambisjon å bli et teater for hele landet under overskriften #metoo – høsten 2021. I så fall ligger det an til en større del av befolkningen. Et moderne hva nå? Norge er i verdenstoppen når AVGJØRENDE INNSATS utflytting og byggestart i 2022. Bygge- teaterbygg i Oslo indre øst ville være en det gjelder arbeidslivsvilkår og likestilling, Det er
Recommended publications
  • Årsmelding 2013
    ÅRSMELDING 2013 1 ÅRSMELDING 2013 ÅRSMELDING ÅRSMELDING ÅRSMELDING ÅRSMELDING Reisen til Brann på Vedtak i regjerin- julestjernen Hovedscenen. Det gen om at Kultur- begynner å brenne departementet Sommerteater på spilles for første 2012 Kirsten Flagstad Amerikansk kritiker- Nationaltheatret. gang. Forfatteren under forestillingen skal gjennomføre debuterer på ros i Washington. For første gang får er Sverre Brandt, Isfuglen. På scenen en KS1-utredning Nationaltheatret i Liv Ullmann regis- Nationaltheatrets publikum tilbud om teatrets økono- sto bla Wenche Foss (kvalitetssikring av rollen som Amfiscenen åpnes og Per Aabel, og konseptvalget) ved serer ved National- Hedda Gabler å se teater tidlig i misjef. Aase Bye Teatret skaffer seg Hanne Tømta tjenestepiken Nuri i med forestillin- salen var fullsatt. Stein Winge åpner Nationaltheatret i theatret for første spiller for et be- august, og Sørgeforestilling spilte den første igjen et fast orkes- ansettes som operaen Lavland av gen Beretning 9. oktober 1980 Alle kom heldigvis den første Ibsen- forbindelse med gang, og setter geistret amerikansk Forvandlingen av 1946 i forbindelse med Eugène D`Albert. Sonja. ter med 24 musike- 2008 andre kvinnelige opp Onkel Vanja 1990 festivalen. publikum under Franz Kafka trekker for et akademi av velberget ut, men rehabilitering og 8. august 2013 Henrik Ibsens død. re. Oslo kommune teatersjef i 2008. av Anton Tsjekhov 23. desember 1924 23. festivalen Nordic 4. juni offentliggjor- fulle hus i sommer- ga 125.000 kroner i Franz Kafka, en bygningen fikk modernisering av Ellen Horn var med et stjerne- Cool i Washington. de et enstemmig varmen. monolog med Arne omfattende skader. teatret i et femtiårs- 26. februar 2013 Bjørn Bjørnson, støtte mot at orkes- første kvinne ut i Bang-Hansen.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Norwegian Cultural Policy: a Civilising Mission?
    University of Warwick institutional repository: http://go.warwick.ac.uk/wrap A Thesis Submitted for the Degree of PhD at the University of Warwick http://go.warwick.ac.uk/wrap/2740 This thesis is made available online and is protected by original copyright. Please scroll down to view the document itself. Please refer to the repository record for this item for information to help you to cite it. Our policy information is available from the repository home page. Norwegian Cultural Policy: A Civilising Mission? By Egil Bjørnsen A thesis submitted in partial fulfilment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy in Cultural Policy Studies University of Warwick, Centre for Cultural Policy Studies October 2009 For Michelle Acknowledgments I am grateful to many people who have made it possible for me to complete this journey and finalise this thesis. First, Oliver Bennett who back in 2002 agreed to take me on as his student and whose supervision has been firm, constructive and very useful. Several other people have also read my work and given feedback. Firstly, several of my student colleagues at the Centre for Cultural Policy Studies, including Anna Upchurch, Eleonora Belfiore, Hsiao-Ling Chung, Boyun Choe, Lorraine Lim and Paul Kohler. A special thanks to Kjell Magne Mælen, who has read several of my chapters and with whom I have had many constructive conversations. Kjell is a very generous person who also assisted me in identifying suitable interview subjects for my field research, and also acted as a subject for the pilot testing of my interview guide.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2012 (PDF)
    12ÅRSRAPPORT 1 INNHOLD STYRETS BERETNING 2012 4 NØKKELTALL 6 VIRKSOMHETS BERETNING 2012 8 HØRINGSUTTALELSE TIL STATSBUDSJETTET 27 ÅRSREGNSKAP 33 NOTER TIL REGNSKAPET 37 REVISORS BERETNING 42 NTOS VEDTEKTER 46 NTOS MEDLEMMER 48 2 3 «Misantropen», Rogaland Teater Foto: Gisle Bjørneby Foto: 4 5 [start kap] ARBEIDSFRED OG STABILE organisasjonene peker ut retningen Foreningens arbeidsmiljø betegnes RAMMEBETINGELSER for samarbeidet – større ansvar som godt, og NTO driver ingen aktivi­ Foreningens oppgaver knyttet til for tariffarbeidet over på Spekter, teter som forurenser det ytre miljø. forhandlinger ble etter styrets opp­ mens den sentrale kunst­ og kultur­ STYRETS fatning godt og forsvarlig ivaretatt politiske interessepolitikken for våre Ved utgangen av 2012 var 40% av også i året som gikk. NTOs overens­ medlemmer fortsatt skal bli ivare­ stillingene i NTO besatt av menn og komster ble ferdig­forhandlet innen­ tatt av NTO. 60% av kvinner. Tar man hensyn til for fristene og uten mekling. Styret stillingsbrøkene blir årsverk fordel­ BERETNING 2012 er tilfreds med at det er et godt og Spekter har etablert et sektorråd for ingen 42% mot 58%. Stillingen som konstruktivt klima mellom NTO og de kultur som vil håndtere overordnet redaktør for www.scenekunst.no var ulike arbeidstakerorganisasjonene. interessepolitikk for sine medlemmer besatt av en kvinne. Ved utgangen NTO ER EN ARBEIDSGIVER- OG INTERESSEORGANI- prinsippet om kunstnerisk frihet og Dermed preges hele tariffområdet av innen kultur og idrett. Styret i NTO av 2012 var 44% av styrets med­ ytringsfrihet også i politisk medvind. få alvorlige arbeidskonflikter, og de vil følge dette arbeidet tett. Styret lemmer menn og 56% kvinner. Av SASJON FOR PROFESJONELLE, OFFENTLIG STØTTEDE fleste av disse løses i minnelighet.
    [Show full text]
  • Orkla Media 1983–2006
    Tor Are Johansen Orkla Media 1983–2006 Et medieselskap i konserndanningens og eierkonsentrasjonens epoke Pressehistorisk tidsskrift nr 16/2011 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening © 2011 Forfatteren Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening i samarbeid med Edda Media. Utgivers adresse: Norsk Pressehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensg 14 0153 Oslo Hjemmeside: www.pressehistorisk.no Billedredaktør: Jan Erik Skau Bilder er utlånt av Edda Medias aviser, enkelte fotografer samt Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark). Omslagsillustrasjonar: Orkla Media Informerer og Torill Sørum Design: Endre Barstad Grafisk produksjon: 07 Gruppen AS ISSN 1891-9472 ORKLA MEDIA 1983–2006 3 Innhold Forord................................................................ 7 Innledning ........................................................... 13 Kapittel 1 Fra kobber til kabler .................................................. 13 Med ny leder på vei mot nye områder.................................. 13 En forsmak på reklame-TV ............................................. 15 Kringkastingsmonopolet faller......................................... 17 Lokal-TV og kabelmakt . 20 Orklas første industrielle medieinvestering............................. 24 Nye strukturer – en bransje i endring................................... 25 Orkla og TV 2 – første runde ........................................... 27 Mangfold eller monopol?.............................................. 32 Orkla & Janco – det første skritt på veien . 36 Kapittel
    [Show full text]
  • Årsmelding 2016 Nationaltheatret Årsmelding 1 2016
    Årsmelding 2016 Nationaltheatret Årsmelding 1 2016 FØRSTE AKT Innledning s. 4 Leder s. 12 Nøkkeltall s. 14 Sagt om teater i 2016 s. 16 Hvordan rapportere på kunst? s. 18 Hovedmål 1: Dristig og relevant s. 20 FØRSTE Hovedmål 2: Åpent og engasjerende s. 28 Hovedmål 3: Et moderne teaterhus s. 36 Hovedmål 4: Offensiv og profesjonell s. 44 Virksomhetsstyring og årsregnskap s. 54 Styrets beretning s. 56 Regnskap s. 61 Statistikk s. 72 AKT Revisors beretning s. 75 Pause med innlagt vendepunkt ANDRE AKT Å velge repertoar s. 4 Kunsten er å aldri hvile s. 6 Sterke kunstneriske lag s. 8 Ensemble s. 10 Utgitt av Nationaltheatret. Hovedscenen s. 12 Ansvarlig utgiver: Hanne Tømta. Ansvarlig redaktør: Ida Margreta Halvorsen. Redaktør: Øystein Hygen Christensen. I redaksjonen: Åsta Amfiscenen s. 20 Hoem Hagen, Monica Lindanger, Elisabeth Sødal, Tone Volla Tøstie, Christoffer Knudsen, Børge Skramestø, Christoffer Hjort. Layout: Gøril Johnstad Hansen. Trykk: 07 Printmedia AS. Opplag: 1250. Papir: Edixion Torshov s. 26 Malersalen s. 28 Foto: Øyvind Eide, Gisle Bjørneby, Marte Garmann, Unclimatechange, Caroline Reistad/Fritt Ord, Thomas Haugersveen/Statsministerens Andre scener og gjestespill s. 30 kontor, Lifescript, Fin Serck-Hanssen, Kjerand Nesvik, Ragnhild Lie, Silje Måseide, Aslaug Olette Klausen, Stortinget, Ingrid Pop, Miljøpartiet de grønne, Bernt Sønvisen (Arbeiderpartiet), Karstein Skogseth, Agnete Brun, Monica Lindanger, DARK Arkitekter, Gøril Johnstad Hansen, Spesial- og festforestillinger s. 34 Skjalg Bøhmer Vold, Sandvika skolerevy, Erik Berg, Stig Håvard Dirdal, Kim S. Falck-Jørgensen, Dag Jenssen, L-P Lorentz, Riksteatret, Mattis National Spesial s. 38 Herman Nyquist, Marianne Heske, Julian Marbach, Radovan Stasny, Freya Sif Hestnes, Eivor Eriksen, Åsta Hoem Hagen, Elisabeth Sødal, National Spesial for barn og unge s.
    [Show full text]
  • LOOKING for IBSEN in MANGFOLDSÅRET: Investigating Processes and Barriers to Multiculturalism in the Norwegian Theatre
    LOOKING FOR IBSEN IN MANGFOLDSÅRET: Investigating processes and barriers to multiculturalism in the Norwegian theatre Lixian Cheng Centre for Ibsen Studies Faculty of Humanities, University of Oslo May 2009 TABLE OF CONTENTS PREFACE & ACKNOWLEDGMENTS 2 INTRODUCTION 4 BACKGROUND 11 IBSEN PERFORMANCE IN OSLO, 2008 23 STRUCTURAL BARRIERS: Acting education in Norway 39 CONCLUSION 67 REFERENCES 78 APPENDIX A: Ibsen performances in Oslo, 2006-2008 87 APPENDIX B: Participation in other theatre/Mangfoldsåret activities 96 1 PREFACE & ACKNOWLEDGMENTS Combining the social issue of integration with my studies in Ibsen was by no means a straightforward task. My sociological perspective to a field traditionally dominated by literary scholarship was met with uncertainty many times, not least from myself. Yet the challenging research process of this interdisciplinary study also turned out to be the most engaging and rewarding experience of my academic career. I came into contact with amazing individuals and organizations in the Norwegian theatre who, through unrelenting work, undying passion for the arts, and belief in the possibility for change regarding the theatre scene’s lack of cultural diversity, are in fact creating change. I felt inspired to see that art truly can have a social and political impact. I finish this thesis on Mangfoldsåret or The Norwegian Year of Cultural Diversity, however, at a time when the same government that declared this official year to celebrate Norway’s multiculturalism tightens up exponentially on its immigration and asylum policies. I write at a time when vicious and ultimately constructed debates about so-called snikislamisering in Norway and whether or not police officers should be allowed to wear hijab on the job run abound in the Norwegian media.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 193 S 1999-2000 2000
    Forhandlinger i Stortinget nr. 193 2000 3. mai – Muntlig spørretime 2879 Møte onsdag den 3. mai kl. 10 Statsråd Hanne Harlem: Hele Schengensamarbeidet går ut på å få ytre grensekontroll og fjerne den indre President: Lo d v e S o l h o l m grensekontrollen. Når det gjelder akkurat forholdet til Sverige, gjør ikke den endringen at man fjerner indre Dagsorden (nr. 73): grensekontroll, noe særlig forskjell i forhold til det sam- 1. Spørretime arbeidet som har gjeldt mellom Norge og Sverige helt si- - muntlig spørretime den 1950-tallet. - ordinær spørretime (nr. 19) Det har vært en arbeidsgruppe i gang for å vurdere ak- 2. Referat kurat hvordan man skal organisere den indre grensekon- trollen både i forhold til Sverige og i forhold til Finland. Presidenten: Den tidlegare vararepresentanten for Og det arbeides for øyeblikket med å lage helt konkrete Rogaland fylke, Bent Høie, har teke sete som represen- samarbeidsavtaler mellom Norge og Sverige og mellom tant. Norge og Finland. Det er i Schengen-avtalen et unntak, nemlig at man har muligheter for å foreta indre grense- kontroll f.eks. ved alvorlig kriminalitet, og det er flere av Sak nr. 1 de europeiske landene som foretar grensekontroll f.eks. Spørretime når det gjelder menneskesmugling, og også ved en del – muntlig spørretime andre forhold. Så det er ingenting i veien for at også vi – ordinær spørretime fortsetter med grensekontroll knyttet til f.eks. kampen mot menneskesmugling. Vi vil selvfølgelig gjøre ferdig det arbeidet som pågår, Muntlig spørretime og gi Halden politidistrikt, men også alle de andre gren- Presidenten: Stortinget mottok fredag melding frå sepolitidistriktene, så raskt som mulig og i tide før det Statsministerens kontor om at følgjande regjeringsmedle- nye regimet skal iverksettes, tilstrekkelig beskjed om mer vil møte til munnleg spørjetime: hvordan dette skal foregå i fremtiden.
    [Show full text]
  • NRK – Allmennkringkaster På DAB?
    NRK – Allmennkringkaster på DAB? En studie av NRKs rolle som allmennkringkaster i en digitalisert radioframtid. Ragnhild Aagesen Masteroppgave i medievitenskap Institutt for medier og kommunikasjon UNIVERSITETET I OSLO 18. mai 2007 Sammendrag Allmennkringkastingsbegrepet og allmennkringkasterrollen er i endring. Jeg har i denne oppgaven drøftet hvordan et teknologisk skifte, hvor analog kringkasting av radio via FM erstattes av digital kringkasting av radio via DAB, vil kunne påvirke den rolle NRK har som allmennkringkaster. Allmennkringkastingsbegrepet er meget komplekst, og omfatter flere forhold. Denne oppgaven tar utgangspunkt i de forhold som omhandler NRKs tilbud til publikum, og de forhold som jeg antar den teknologiske utviklingen vil kunne ha størst innvirkning på. Jeg tar for meg de tre allmennkringkastingsprinsippene; dekning, mangfold og fellesskap. Min analyse viser at den digitale teknologien vil bidra til at en større del av NRKs radiotilbud vil få universell geografisk dekning. DAB-teknologien synes også å bidra til at radiomangfoldet i NRK endres, og at mangfoldet i all hovedsak blir ivaretatt i et horisontalt programtilbud. Min analyse viser også at et endret radiomangfold vil utfordre NRKs fellesskapsdannende funksjon. Allmennkringkastingsbegrepet sier i første rekke noe om hvilken funksjon kringkasterne har i samfunnet. Denne oppgaven viser at DAB-teknologien vil påvirke den funksjon NRK har i samfunnet, og at en overgang til DAB med stor sannsynlighet vil bidra til at NRK beveger seg ytterligere i retning av å bli en ”allmennkringkaster i publikums tjeneste”. Abstract Both the concept and role of public service broadcasting are changing. In this thesis, I discuss how a technological change, in which analogue audio broadcasting is replaced by digital audio broadcasting (DAB), might affect the role of the Norwegian Broadcasting Corporation (NRK) as a public service broadcaster.
    [Show full text]
  • NRK I 2006 NRK.No/Informasjon/2006
    NRK i 2006 NRK.no/informasjon/2006 NRK i 2006 NRK i 2006 1 Innholdsoversikt Forord 3 Film 19 Livssyn i andre programmer 38 Økt satsing på kultur ved distriktskontorene 20 Nyheter 4 Samí Radio 39 Nyheter på radio 4 Underholdning 21 Tilbudet fra NRK Sámi Radio 39 Nyheter på tv 5 Underholdning med mening 21 Daglige samiske nyheter 39 Internasjonale nyheter 6 Kjempesjansen 21 Formidler av samisk kunst og kultur 40 Egenproduksjon 7 Deler du livet med den rette? 22 Samiske programmer for barn og unge 40 Nyheter på NRK.no 7 Ung humor 23 Mánáid-TV 41 Radiounderholdning 24 Fjernsynsdokumentarer 42 Sport 8 Tilgjengelig på alle platformer 42 Paralympics 8 Fakta 26 Viktig nyhetsleverandør 42 Fotball og rettigheter 8 Frokost-tv 27 Sportsdekning i distriktene 9 Dokumentarserier fra hele landet 29 Distrikt 43 Sport for barn 9 Fordomsprøven i Sånn er livet på NRK P2 30 Viktig del av tilbudet 43 Sport på nye medier 9 Naturprogrammer 30 Lokalt innhold appellerer til mange 44 Sterkere profil 31 Folkejournalistikk i distriktene 44 Barn 10 Mangfoldige radiosendinger 45 Daglige sendinger for barn under 8 år 10 Vitenskap 32 Mellom to permer 45 NRK gjenspeiler de unges hverdag 11 Vitenskapsprogram for unge tv-seere 32 Distriktsinnhold i Nett-tv og Nett-radio 45 Brukerskapt innhold 12 Schrödingers katt 33 Norsk og nordisk produksjon 13 Vitenskap i NRK P2 33 Kanaler 46 NRK1 46 Kultur 14 Minoriteter 34 NRK2 48 Hele landets orkester 14 Et møtested for ulike kulturer 34 NRK P1 49 P2-solisten 2006 15 Mitt liv som Ola Noman 34 NRK P2 49 Festivalsommer på NRK1 15 Musikk
    [Show full text]
  • Politicians, Bureaucrats and a Voluntary Sports Organization : the Power Play of Norwegian Sport Policy in the Matter of Anti-Doping
    Faculty of Health and Sports BRAGE Hedmark University College’s Open Research Archive http://brage.bibsys.no/hhe/ This is the author’s version of the article published in Sport in Society The article has been peer-reviewed, but does not include the publisher’s layout, page numbers and proof-corrections Citation for the published paper: Hanstad, D.V & Skille, E.Å. (2008). Politicians, bureaucrats and a voluntary sports organization : the power play of Norwegian sport policy in the matter of anti-doping. Sport in Society. 11(5), 546-559 DOI: 10.1080/17430430802196553 POLITICIANS, BUREAUCRATS AND A VOLUNTARY SPORTS ORGANIZATION – THE POWER PLAY OF NORWEGIAN SPORT POLICY IN THE MATTER OF ANTI DOPING Dag Vidar Hanstad1 and Eivind Åsrum Skille2 1Norwegian School of Sport Sciences and 2Hedmark University College Correspondence address: Hedmark University College Attn.: Eivind Å. Skille Lærerskolealleen 1 2418 Elverum Norway Phone: +47 62 43 00 54 Fax: +47 62 43 00 01 e-mail: [email protected] Abstract The aim of this article is to understand the tripartite relationship between politicians and bureaucrats in the public sector and the leadership in voluntary sport organizations. In so doing, we conducted a case study of a specific incident in the history of sport policy, based on written texts (newspaper articles and books) as well as interviews (personal information) from those involved. With Elias’ game models as the theoretical framework, we analyse the case where the General Director of the Department of Sport policy (DSP) expressed his personal/political opinion about anti doping in public, and played the game in two figurations.
    [Show full text]
  • Hvordan Påvirkes Nationaltheatrets Repertoar Av Statlig Støtte Og Offentlige Bevilgninger? Konsekvenser Av Bevilgninger Til Norsk Scenekunst
    Hvordan påvirkes Nationaltheatrets repertoar av statlig støtte og offentlige bevilgninger? Konsekvenser av bevilgninger til norsk scenekunst. Maria Benedicte Wist-Kirkemo Masteroppgave i teatervitenskap, 60 studiepoeng, avlagt høst 2011 ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo. Takk til Anne Margrethe Helgesen for inspirerende, konstruktiv og god veiledning. Ellen Horn, Olav Torbjørn Skare og Kjetil Bang-Hansen for uvurderlige intervjuer. Marianne Andersen for hjelp med Nationaltheatrets arkiv. Thomas og Hermine for all tålmodighet, velvillighet og kjærlighet. 2 Sammendrag Denne oppgaven tar for seg Nationaltheatrets repertoar 1995-2006, hvordan dette påvirkes av statlig støtte og offentlige bevilgninger, og hvilke konsekvenser det får for teatrets repertoar. Oppgaven tar utgangspunkt i statens hovedmålsetninger for tildeling av statsstøtte til scenekunst, og i hvilken grad Nationaltheatret oppfyller eller imøtekommer disse. Innenfor den perioden som oppgaven behandler, tidsrommet 1995-2006, satt henholdsvis Ellen Horn og Eirik Stubø som teatersjefer. Ellen Horn fra 1995-2000, og Eirik Stubø fra 2001-2006. Perioden betegnes av mange som en periode hvor Nationaltheatret gikk fra å være skuespillerdrevet under Ellen Horn til å bli mer regidrevet under Eirik Stubø. Dette danner et godt utgangspunkt for å kunne undersøke i hvilken grad ny teatersjef har mulighet til å påvirke teatrets repertoar. Oppgaven baserer seg blant annet på kvalitative intervjuer gjort med tidligere teatersjef ved Nationaltheatret, Ellen Horn, regissør ved Nationaltheatret, Kjetil Bang-Hansen, samt dramaturg ved Nationaltheatret, Olav Torbjørn Skare. I tillegg er der utarbeidet en omfattende statistikk, som viser oversikt over Nationaltheatrets repertoar 1995-2006. Analyse av denne statistikken tar for seg en rekke repertoarmessige problemstillinger og utfordringer, som stort fokus på urpremierer, fravær av kvinnelige dramatikere og dramatikk for barn.
    [Show full text]