NRK – Allmennkringkaster På DAB?

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

NRK – Allmennkringkaster På DAB? NRK – Allmennkringkaster på DAB? En studie av NRKs rolle som allmennkringkaster i en digitalisert radioframtid. Ragnhild Aagesen Masteroppgave i medievitenskap Institutt for medier og kommunikasjon UNIVERSITETET I OSLO 18. mai 2007 Sammendrag Allmennkringkastingsbegrepet og allmennkringkasterrollen er i endring. Jeg har i denne oppgaven drøftet hvordan et teknologisk skifte, hvor analog kringkasting av radio via FM erstattes av digital kringkasting av radio via DAB, vil kunne påvirke den rolle NRK har som allmennkringkaster. Allmennkringkastingsbegrepet er meget komplekst, og omfatter flere forhold. Denne oppgaven tar utgangspunkt i de forhold som omhandler NRKs tilbud til publikum, og de forhold som jeg antar den teknologiske utviklingen vil kunne ha størst innvirkning på. Jeg tar for meg de tre allmennkringkastingsprinsippene; dekning, mangfold og fellesskap. Min analyse viser at den digitale teknologien vil bidra til at en større del av NRKs radiotilbud vil få universell geografisk dekning. DAB-teknologien synes også å bidra til at radiomangfoldet i NRK endres, og at mangfoldet i all hovedsak blir ivaretatt i et horisontalt programtilbud. Min analyse viser også at et endret radiomangfold vil utfordre NRKs fellesskapsdannende funksjon. Allmennkringkastingsbegrepet sier i første rekke noe om hvilken funksjon kringkasterne har i samfunnet. Denne oppgaven viser at DAB-teknologien vil påvirke den funksjon NRK har i samfunnet, og at en overgang til DAB med stor sannsynlighet vil bidra til at NRK beveger seg ytterligere i retning av å bli en ”allmennkringkaster i publikums tjeneste”. Abstract Both the concept and role of public service broadcasting are changing. In this thesis, I discuss how a technological change, in which analogue audio broadcasting is replaced by digital audio broadcasting (DAB), might affect the role of the Norwegian Broadcasting Corporation (NRK) as a public service broadcaster. The concept of public service broadcasting is very complex and includes several conditions. The starting point for this thesis are those conditions which relate to the selection of programmes which NRK offers its listeners, along with the conditions which I presume will be the most affected by the technological development. I discuss the three principles of public service broadcasting; coverage, diversity and community. My analysis shows that the digital technology will contribute to giving a larger share of NRK’s programme selection universal geographical coverage. The DAB technology also appears to contribute to a change in the diversity of radio programmes within the NRK, while also ensuring that the diversity on the whole is preserved in a horizontal selection of programmes. My analysis also shows that an altered diversity of radio programmes will challenge NRK’s role as a creator of a sense of community. The concept of public service broadcasting primarily says something about broadcasters’ role in society. This thesis proves that the DAB technology will affect NRK’s role in society and that a transition to DAB technology in all probability will contribute to NRK’s development in becoming a “broadcasting in the service of the listener”. Forord Arbeidet med denne masteroppgaven har vært en spennende og lærerik prosess bestående av både oppturer og nedturer. Å endelig skulle levere føles først og fremst som en befrielse, men det er også litt vemodig. Under arbeidet med denne masteroppgaven er det mange som har stilt opp for meg og som fortjener en takk! Først vil jeg rette en stor takk til min veileder Tanja Storsul, som har bidratt med sin kunnskap, sitt engasjement og ikke minst sin tid. Du har vært helt enestående! Jeg vil også rette en stor takk til alle mine informanter i NRK. Medieforsker Tor M. Eide og medieforsker Yngvar Kjus i NRK Forskningen, beredskapssjef Jan Gaardsø og sendesjef Oddvar Kirkbakk og ikke minst radiosjef Øyvind Vasaasen. Dere har alle vært meget behjelpelige! Takk også til Hans Petter Danielsen, Leder av Digitalradioutvalget og teknisk direktør i P4. Hele familien min fortjener også en stor takk! Den største buketten fortjener far som har bidratt med et enormt engasjement og en meget grundig korrektur. Bedre støtte kunne jeg ikke ha fått! Takk også til Håvard for gjennomlesing og konstruktive tilbakemeldinger i innspurten. (Gratulerer, du vant på målstreken!) Mor må jeg ikke glemme. Takk for all den oppmuntring, støtte og omtanke du bestandig gir! Jeg vil også rette en takk til min kjære venninne Ingvild Berg som oversatte sammendraget mitt på rekordtid. Du er en knupp, og en veldig dyktig oversetter! Takk også til alle mine medstudenter. Studietilværelsen hadde ikke vært den samme uten samarbeidet, diskusjonene, lunchene, kaffepausene og ikke minst Frederikke-middagene med dere. Jeg er veldig glad for at jeg har blitt kjent med dere! Tusen takk til Heidi Margrete Toftner for god hjelp med sjekk av kildelista i innspurten. Til sist vil jeg rette en spesiell takk til Roger. Takk for all støtte og sympati under arbeidet med oppgaven! Nå skal vi endelig få litt mer tid sammen! Innhold Sammendrag Forord Innhold .......................................................................................................................................I 1. Innledning ......................................................................................................................... 1 1.1 Radioens stilling i det norske mediemarked .............................................................. 1 1.2 NRK radio sin stilling i det norske mediemarkedet ................................................... 3 1.3 Hvordan opprettholde radioens stilling? .................................................................... 4 1.4 Problemstilling ........................................................................................................... 6 1.5 Avgrensning ............................................................................................................... 8 2. Hva er DAB?..................................................................................................................... 9 2.1 DAB-teknologi........................................................................................................... 9 2.2 Hvorfor ønsker NRK en overgang til DAB digitalradio? ........................................ 11 2.3 Oppsummering......................................................................................................... 14 3. Metodisk tilnærming...................................................................................................... 15 3.1 Avgrensning av empirisk felt ................................................................................... 15 3.1.1 Sammenlikningsgrunnlag - BBC og Danmarks Radio .................................... 16 3.1.2 Tidsmessig avgrensning ................................................................................... 17 3.2 Innsamling av empirisk materiale – dokumenter og intervju................................... 17 3.2.1 Dokumentanalyse............................................................................................. 17 3.2.1.1 Offentlige politiske dokumenter................................................................... 18 3.2.1.2 Dokumenter fra aktørene i bransjen............................................................. 19 3.2.2 Kvalitativt intervju ........................................................................................... 20 3.2.3 Analyse av det empiriske materialet – kildekritikk.......................................... 21 3.3 Metodiske utfordringer............................................................................................. 23 3.4 Kilder på Internett .................................................................................................... 24 4. Teoretisk tilnærming – Allmennkringkasting ............................................................. 25 4.1 Allmennkringkastingsbegrepets opprinnelse ........................................................... 25 4.2 Allmennkringkasting i Norge................................................................................... 26 I 4.3 Allmennkringkastingsbegrepets utvikling................................................................ 27 4.4 Tre betydninger av allmennkringkastingsbegrepet .................................................. 30 4.5 Broadcast Research Units (BRUs) definisjon av allmennkringkasting ................... 33 4.5.1 Dekning ............................................................................................................ 35 4.5.2 Mangfold .......................................................................................................... 36 4.5.3 Fellesskap......................................................................................................... 38 5. Dekning ........................................................................................................................... 41 5.1 DAB digitalradio i Norge......................................................................................... 41 5.1.1 Politiske rammebetingelser .............................................................................. 41 5.1.2 Internasjonal planlegging av frekvenser .......................................................... 43 5.1.3 Fordeling av radiofrekvenser i Norge .............................................................. 43 5.1.4 NRKs samarbeidspartnere................................................................................ 44 5.1.4.1 Digitalradioutvalget.....................................................................................
Recommended publications
  • Årsrapport Innholdsoversikt / NRK 2007
    07 Årsrapport INNHOLDSOVERSIKT / NRK 2007 FORORD 3 DRAMA 32 KANALER 62 Om fjernsynsdrama 33 NRK1 63 NYHETER 4 Berlinerpoplene 33 NRK2 64 Ny design og innholdsprofil 5 Utradisjonell seing 34 NRK3 64 Nye NRK2 5 Kodenavn hunter 35 NRK Super 64 Bred valgdekning 6 Størst av alt 36 NRK P1 65 Nyheter på nrk.no 6 Radioteateret 36 NRK P2 66 Nyheter på P1 8 NRK P3 66 Nyheter på P2 8 FAKTA & VITENSKAP 38 Andre kanaler 67 Osenbanden på P3 8 Faktajournalistikk i NRK 39 NRK Sport 67 Internasjonale nyheter 9 Spekter 39 NRK Jazz 67 SKUP-pris til Dagsrevyen 9 Puls — i tre kanaler 40 NRK Båtvær 67 Egenproduksjon 9 Jordmødre 40 NRK Gull 67 yr.no 41 NRK Super 67 BARN 10 Ekstremværuka 42 NRK 5.1 68 Super på tv 11 Radiodokumentaren 43 Alltid Klassisk 68 Superbarn 11 Alltid Nyheter 68 Superstore 12 MINORITETER 44 Alltid Folkemusikk 68 Super på radio 13 10 års jubilant på tv 45 NRK mP3 68 Super på nett 13 Dokumentarer om det flerkulturelle 45 P3 Urørt 68 Spiller.no 13 Norge NRK P1 Oslofjord 68 Melodi Grand Prix Jr 14 Bollywoodsommer 46 NRK Sámi Radio 69 Dokumentar og drama for 14 Kvener 46 NRK1 Tegnspråk 69 barn og unge Musikk 46 NRK Stortinget 69 Ettermiddagstilbud for unge 14 Språklig og kulturelt mangfold i NRK 47 NRK som podkast 69 Nrk.no 69 SPORT 15 LIVSSYN 48 Språkarbeid og nynorskbruk i NRK 70 Vinteridrett 16 Livssyn i faste programmer 49 Teksting av programmer 70 Sportsnyheter 16 Det skjedde i de dager 49 Sportsportalen 16 Salmer til alle tider 49 Ung sport 17 Morgenandakten på P1 49 Fotball på fjernsyn og radio 17 Mellom Himmel og jord 49 Bakrommet
    [Show full text]
  • Barn Som Kompetente Mediebrukere – En Studie Av NRK Super Astrid Mjøs Masteroppgave I Medievitenskap Universitetet I Oslo
    Barn som kompetente mediebrukere – En studie av NRK Super Astrid Mjøs Masteroppgave i medievitenskap Universitetet i Oslo Institutt for medier og kommunikasjon Dato 30.06.2011 1 Sammendrag. Analyseobjektet for denne oppgaven er NRK Super, og deres egenproduserte programmer for barn i skolealder. Oppgaven tar for seg utviklingstrekk i NRKs barne-tv historie, og hvordan programtilbudet ser ut i dag. Metodevalget mitt har vært kvalitative intervjuer og programanalyse, og oppgavens mål har vært å se på i hvilken grad NRK Super anser sine seere for å være kompetente mediebrukere. Ved å bruke perspektiver på barndom vil oppgaven vise hvordan utviklingen i synet på barndom i samfunnet kan speiles i programmene til NRK Super. Videre vil oppgaven også vise at NRK Super tydelig gir uttrykk for at deres intensjoner er å ta barna på alvor, og at dette underbygges av analysen av de programmene kanalen selv produserer. Summary The object of analysis in this thesis is NRK Super, and their self-produced childrens programmes. The thesis look at the development of childrens programmes, and also describe the programmes that NRK Super offer todays children. The methods used are qualitative interwievs and programme analysis, and the goal of the thesis have been to see if NRK Super sees their viewers as competente media users. By using, amongst others, Vebjørg Tingstads description of different perspectives of childhood, the thesis will show how the development in perspectives of childhood manifest themselves in the childrens programmes at NRK Super. The thesis will also show that NRK Super expresses that their intentions is to take the children seriously, and this is supported by the analysis of the programmes.
    [Show full text]
  • Statusrapport Nr. 4/2014 Slukkevilkår for Digitalradioovergang
    INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Innledning .............................................................................................................................. 3 2 Slukkevilkår 1 – NRK må ha en dekning tilsvarende P1‐dekning (absolutt vilkår) ................ 3 3 Slukkevilkår 2 – De kommersielle blokkene må ha minst 90 prosent befolkningsdekning (absolutt vilkår) ............................................................................................................................. 5 3.1 Riksblokka ...................................................................................................................... 5 3.2 Riksblokk II ..................................................................................................................... 6 4 Slukkevilkår 3 – Det digitale radiotilbudet må representere en merverdi for lytterne (absolutt vilkår) ............................................................................................................................. 7 4.1 Innledning ...................................................................................................................... 7 4.2 Innholdsmessig merverdi .............................................................................................. 7 4.2.1 Innholdstilbud – Riks‐ og Regionblokka ................................................................ 7 4.2.2 Lokalradioblokka ................................................................................................... 8 4.2.3 Kort om forholdet mellom FM og DAB .................................................................
    [Show full text]
  • Jensen.Pdf (1.240Mb)
    Ida Sandli Jensen ________________________________ Ankerkvinnen – anheng eller autoritet? En kvantitativ og kvalitativ studie av kvinnelige nyhets- og sportsankere samt reportere i NRK og TV 2 Kandidatnummer: 104 Masteroppgave 2018 Master i journalistikk OsloMet – storbyuniversitetet, Institutt for journalistikk og mediefag Sammendrag Denne masteroppgaven omhandler hovedsakelig kvinnelige nyhets- og sportsankere samt reportere i TV-kanalene NRK og TV 2. Formålet er å undersøke om det er forskjell på blant annet forekomst av kjønn, alder, utseende og kroppsspråk mellom TV-journalister i en statlig, lisensfinansiert kanal som NRK og en privat, reklamefinansiert kanal som TV 2. Med bakgrunn i teori om sammenfallende tematikk har jeg utforsket om det er mulig å identifisere noen endring i kvinnelige ankeres arbeidssituasjon og eventuell likestilling sammenlignet med eldre studier for rundt 15–20 år siden. Jeg har tatt i bruk en kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse og utført kvalitative intervjuer med kvinnelige ankere og ledere i NRK og TV 2. Undersøkelsens hovedfunn viser blant annet at NRKs ankerkvinner er i gjennomsnitt eldre og har et annet type utseende og klesstil enn TV 2s kvinner. TV 2s ankerkvinner er i gjennomsnitt 14 år yngre enn deres mannlige kolleger. Resultatene viser også at ankerkvinnenes stilling i redaksjonen har utviklet og forbedret seg sammenlignet med eldre studier for to tiår siden. I tilknytning til kjønnsfordeling har TV 2 en klar overvekt av mannlige nyhetsankere sammenlignet med NRK hvor kjønnsfordelingen er helt balansert. Abstract This master thesis deals primarily with female news and sports anchors including reporters in the TV channels NRK and TV 2. The aim of this study is to examine whether there are any differences in occurrences of the sexes, age, appearance and body language between TV journalists in a public service broadcaster such as NRK and a commercial broadcaster such as TV 2.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2013
    ÅRSMELDING 2013 1 ÅRSMELDING 2013 ÅRSMELDING ÅRSMELDING ÅRSMELDING ÅRSMELDING Reisen til Brann på Vedtak i regjerin- julestjernen Hovedscenen. Det gen om at Kultur- begynner å brenne departementet Sommerteater på spilles for første 2012 Kirsten Flagstad Amerikansk kritiker- Nationaltheatret. gang. Forfatteren under forestillingen skal gjennomføre debuterer på ros i Washington. For første gang får er Sverre Brandt, Isfuglen. På scenen en KS1-utredning Nationaltheatret i Liv Ullmann regis- Nationaltheatrets publikum tilbud om teatrets økono- sto bla Wenche Foss (kvalitetssikring av rollen som Amfiscenen åpnes og Per Aabel, og konseptvalget) ved serer ved National- Hedda Gabler å se teater tidlig i misjef. Aase Bye Teatret skaffer seg Hanne Tømta tjenestepiken Nuri i med forestillin- salen var fullsatt. Stein Winge åpner Nationaltheatret i theatret for første spiller for et be- august, og Sørgeforestilling spilte den første igjen et fast orkes- ansettes som operaen Lavland av gen Beretning 9. oktober 1980 Alle kom heldigvis den første Ibsen- forbindelse med gang, og setter geistret amerikansk Forvandlingen av 1946 i forbindelse med Eugène D`Albert. Sonja. ter med 24 musike- 2008 andre kvinnelige opp Onkel Vanja 1990 festivalen. publikum under Franz Kafka trekker for et akademi av velberget ut, men rehabilitering og 8. august 2013 Henrik Ibsens død. re. Oslo kommune teatersjef i 2008. av Anton Tsjekhov 23. desember 1924 23. festivalen Nordic 4. juni offentliggjor- fulle hus i sommer- ga 125.000 kroner i Franz Kafka, en bygningen fikk modernisering av Ellen Horn var med et stjerne- Cool i Washington. de et enstemmig varmen. monolog med Arne omfattende skader. teatret i et femtiårs- 26. februar 2013 Bjørn Bjørnson, støtte mot at orkes- første kvinne ut i Bang-Hansen.
    [Show full text]
  • NRK I 2001 NRK I 2001
    NRK i 2001 NRK i 2001 1 NRK som allmennkringkaster i 2001 5 Drama i radio 35 Oppsummering 6 Det kulturinteresserte publikum 35 Niveanatt 35 Viktig og veldrevet 9 NRK – landets største Noe for alle. Alltid 37 nyhetsorganisasjon 11 Stor og mangfoldig 38 Dagsnytt og Dagsrevyen 11 Fjernsynsmarkedet 2001 38 Sport 11 Radiomarkedet 2001 39 Det kongelige bryllup 12 Hvordan måler man Stortingsvalget 15 fjernsynsseing og radiolytting? 39 11. september 16 NRK.no 40 Kunnskap og informasjon 18 Tekst-TV 40 NRKs mangfold 41 Underholdende og utfordrende 19 Fjernsyn – sendetid 41 Underholdning på fjernsyn 20 Radio – sendetid 41 Det doble Amanda-showet 23 NRK og de andre fjernsynskanalene 42 Underholdning i radio 24 Egenproduksjon 43 Kultur på fjernsyn 25 Målform 43 Filmtilbudet/Nier’n på NRK2 26 Publikums oppfatning Musikk 28 av NRK som mangfoldig 43 Kultur i radio 28 Viktige målgrupper - tilbud og bruk 43 Overføring av kulturbegivenheter 28 Barn 44 Prisutdelingene 29 Den samiske befolkning 46 Religion/livssyn 30 Andre etniske grupper 47 Mat - kultur 30 Hørselshemmede 47 Interaktivitet og nye tjenester 31 Forfall 32 Nye utfordringer 48 Drama på fjernsyn 33 2 Noe for alle. Alltid Visjonen i vårt nye Det er avgjørende NRK er lisensfinansiert. Dette gjør det strategidokument er am- for vår oppgave at ekstra viktig at publikum skal føle at de får bisiøs. Den favner vidt, og publikum oppfat- valuta for pengene når de ser og hører den skal ha noe å tilby ter mediehuset våre programmer. For å lykkes må NRK alle - her ligger også NRK som Norges være veldrevet og ha høy bevissthet på utfordringen i allmenn- viktigste kring- kvalitet, effektivitet og økonomistyring.
    [Show full text]
  • Rikstv Test Specification
    RiksTV Test Specification for Integrated Receiver Decoders - 2 - RiksTV Test specification ver. 2.0 1 Document History......................................................................................................................................... 4 2 References.................................................................................................................................................... 4 3 Signing of test report ................................................................................................................................... 5 3.1 Test item ................................................................................................................................................ 6 4 Test Specification for RiksTV tests .............................................................................................................. 7 4.1 Task 4: IRD interfaces and hardware requirements .............................................................................. 7 Task 4:1 Terrestrial tuner and demodulator – NorDig requirements ........................................................ 7 Task 4:2 Extended frequency range and 7/8MHz raster .......................................................................... 7 Task 4:3 Support for 7 and 8MHz signal Bandwidth .............................................................................. 8 Task 4:4 RF output power source (5V 50mA) ........................................................................................ 8 Task 4:5 HDMI output..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Meld. St. 38 (2014–2015) Tinging Av Publikasjonar
    Meld. St. 38 (2014–2015) St. Meld. Tinging av publikasjonar Offentlege institusjonar: Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefon: 22 24 00 00 Privat sektor: Internett: www.fagbokforlaget.no/offpub E-post: [email protected] Telefon: 55 38 66 00 Publikasjonane er også tilgjengelege på www.regjeringen.no Meld. St. 38 Trykk: 07 Aurskog – 06/2015 (2014–2015) Melding til Stortinget ØMERK J E Open og opplyst IL T M 2 4 9 1 7 3 Trykksak Open og opplyst Allmennkringkasting og mediemangfald Forsidebilder: Partilederdebatt på TV2. Foto: Fredrik Varfjell/NTB scanpix Masterchef TV3. Foto: Roger Neumann/VG TV2s høstlansering med Ida Fladen. Foto: Hallgeir Vågenes/VG Verdensrekord i værmelding med Eli Kari Gjengedal. Foto: Torstein Bøe/NTB scanpix Peter og Tomas Nortug. Foto: Ned Alley / NTB scanpix Fredrik Skavland i Kringkastingsrådet. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix “The Voice” finalen på TV2. Foto: Trond Solberg/VG Lilyhammer. Foto: CapitalPictures DAB-radioer. Foto: Tore Meek/NTB scanpix Davy Wathne. Foto: Trond Reidar Teigen/NTB scanpix Netflix. Foto: Øyvind Gustavsen/VG Facebook. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix Humor på TVNorge. Foto: Espen Solli/TVNorge. NTB Tema. Leo og Else Kåss Furuseth. Foto: NRK Nyhetsanker Paal R. Peterson. Foto: NRK Hurtigruta. Foto: NRK Tungtvannet. Foto: Jiri Hanzl/Filmkameratene AS Fantorangen. Foto: NRK Bildene er satt sammen av Lise Kihle Designsstudio AS Innhald 1 Bakgrunn og samandrag .......... 7 4.3 Gjeldande regulering i norsk rett .. 37 1.1 Bakgrunn ........................................ 7 4.3.1 Overordna ....................................... 37 1.1.1 Regjeringas overordna mål for 4.3.2 Nærare om NRK som lisens- mediepolitikken ............................
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • National Radio Channels PPM Measurement December 2017 Background
    National Radio Channels PPM measurement December 2017 Background • This overview describes the development of radio broadcasting at national levels with updated figures from December 2017. The Norwegian Media Authority has composed this overview based on figures received from Kantar Media. • Kantar Media is the provider of official radio figures at the national level in Norway. The PPM* measurements are conducted electronically using a national representative panel (Media Panel). The Media Panel consists of 1000 people using PPM equipment. These figures are reported weekly: http://www.tns-gallup.no/medier/radio/nasjonale-lyttertall-ppm/ (Source: Kantar Media) *PPM (Portable People Meter) – Measuring device that measures the exposure or listening to given radio channels. Definitions • Coverage: The population share who have listened to a given radio service during an average day. • Listening time: Daily time spent among listeners on a given radio service during an average day. • Market share: Share of time spent on different radio channels/radio groups. Radio channels in the PPM measurements NRK P4 Group Bauer Media The Big Five Other national NRK P1 NRK Alltid Nyheter P8 Pop NRK P2 NRK mP3 NRJ NRK P3 NRK Sport Others P4 (i.a. P9 and P10) P4 NRK Klassisk Kiss Radio Norge NRK P13 Radio Rock NRK P1+ Norsk Pop P5 Hits Radio Topp 40 P6 Rock Radio Vinyl P7 Klem Others Bauer Media(Soft and Pop Up) Coverage Coverage: Population share listening to national channels down 4,4 percentage points from 2016 Development per year from 2014 to 2017 – all national radio channels in percentage 100 90 80 69,8 68,9 70 67,6 63,2 60 50 40 30 20 10 0 2014 2015 2016 2017 Source: Kantar Media/Norsk Gallup.
    [Show full text]
  • NRK – Fra Monopolist Til Markedsaktør
    NRK – fra monopolist til markedsaktør En analyse av hvordan endringer i omgivelsene har påvirket NRK i perioden fra 1980 til 2000 STV-3092 Jonas Stein Eilertsen Masteroppgave i statsvitenskap Universitetet i Tromsø Institutt for Statsvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Våren 2010 Innholdsfortegnelse FORORD ......................................................................................................................... 4 KAPITTEL 1 – INTRODUKSJON.................................................................................... 5 1.1 Innledning og tema .................................................................................................................................................5 1.2 Bakgrunn.................................................................................................................................................................5 1.3 Problemstilling og forskningsspørsmål.................................................................................................................5 1.3.1 Forskningsspørsmål ..........................................................................................................................................5 1.3.2 Bakgrunn for valg av oppgave..........................................................................................................................6 1.4 Metodevalg..............................................................................................................................................................6
    [Show full text]
  • Digitaliseringen Av Fjernsyn Og Allmennkringkastingens Skjebne
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Digitaliseringen av fjernsyn og allmennkringkastingens skjebne av Hallvard Moe Publikasjon nr. 54 Institutt for medievitenskap Universitetet i Bergen 1 Digitaliseringen av fjernsyn og allmennkringkastingens skjebne © Hallvard Moe Publikasjon nr. 54 2003 ISSN: 1502-2382 ISBN: 82-8033-019-4 Institutt for medievitenskap Universitetet i Bergen Fosswinckelsgate 6 5007 BERGEN Tlf. 55 58 91 00 Fax 55 58 91 49 Nettadresse: http://media.uib.no 2 Forord Denne rapporten ble opprinnelig skrevet som en hovedoppgave ved Institutt for medievitenskap, våren 2002. Formålet med oppgaven var å beskrive og analysere prosesser rundt digitaliseringen av fjernsynet, med særlig vekt på allmennkringkastingens muligheter og begrensninger. Prosessene som behandles var langt fra avsluttet da jeg satte punktum for oppgaven. Det er de heller ikke ett år senere. Selv om mye har forandret seg både for markedsaktører og brukere, gjenstår en avklaring på flere sentrale punkt. Ikke minst gjelder det for den lisensfinansierte allmennkringkasteren NRK. Myndighetenes lenge annonserte avgrensning av allmennkringkasteroppdraget lar fortsatt vente på seg. Det samme gjelder en eventuell tildeling av konsesjon for utbygging av digitalt bakkebasert nett. Heller ikke kommersielle tilbydere har hittil fått de økonomiske gevinstene mange spådde. Og vår bruk av digitale tjenester har enda ikke snudd opp ned på fjernsynsbruken. Det siste årets hendelser setter likevel sitt preg på lesningen av teksten. Gjennomgangen av enkelte deler av den offentlige debatten rundt problemstillingene kan fremstå som noe ufullstendig i dag. På samme måte hadde drøftingen av brukernes reaksjoner på nye digitale tjenester vært tjent med en oppdatering i lys av det siste årets utvikling.
    [Show full text]