Pløyejord Som Kontekst
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
PLØYEJORD SOM KONTEKST Nye utfordringer for forskning, forvaltning og formidling Artikkelsamling Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo J. Martens & M. Ravn (red.) PLØYEJORD SOM KONTEKST Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ? Pløyejord som kontekst Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Jes Martens & Mads Ravn (red.) © 2016 Portal forlag og Kulturhistorisk museum, Arkeologisk seksjon ISBN: 978-82-8314-073-6 2. Opplag 2016 Forsidebilde. Jordarbeid mellom gravhauger. Arkivfoto Viborg kommune, Danmark. Gjengitt med tillatelse av copyright-innehaver. Tittelblad. Tegneren Jørgen Kraglunds ikoniske illustrasjon til Christian Fischers artikkel i Skalk nr 1, 1983. Gjengitt med tillatelse av Skalk. Spørsmåls tegnet er tilføyet av redaksjonen. Bakside. Plogen sletter alle spor. Denne pedagogiske illustrasjonen er hentet fra Skalk nr. 2, 1999: 5. Gjengitt med tillatelse av Skalk. Grafisk design og omslag: Rune Eilertsen Trykk: Renessanse Media Font: Adobe Caslon Pro 11/13.3 Papir: MultiArt Silk 130 gr/m2 Alle henvendelser om denne boken kan rettes til: Portal forlag AS Agder Allé 4631 Kristiansand www.portalforlag.no [email protected] Kulturhistorisk museum Arkeologisk seksjon Postboks 6762 St. Olavs plass N-0130 Oslo Norway Tlf.: (+47) 22 85 19 00 Fax: (+47) 22 85 19 38 E-mail: [email protected] Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller fotografiloven eller i strid med avtaler inngått av KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. J. Martens & M. Ravn (red.): Pløyejord som kontekst – Portal forlag, Kristiansand 2016 (side 5–12) PLØYEJORD SOM KONTEKST Forord Redaksjonen I dette bindet presenteres elleve bidrag om funnene fra forskningsmessige, praktiske, konserveringsmessige, pløyejorden. Denne typen funn kalles i Norge normalt administrative og juridiske variabler analyseres og løsfunn eller løse kulturminner selv om de i regelen diskuteres. blott er løsrevne deler av underliggende uforstyrrede Av de elleve bidragene i artikkelsamlingen utgår syv deler av faste kulturminner. De «løse» gjenstander fra foredrag som ble holdt på et internasjonalt seminar inneholder altså stadig informasjon om lokaliteten avholdt ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet de kommer fra. Kvaliteten på denne informasjonen i Oslo 28. april 2014. De ti bidragsytere på seminaret avhenger i høy grad av hvordan funnene, finnestedet var spesielt inviterte med hver sitt av arrangørene og informasjonen om finnested håndteres. Målet med formulerte tema, som alle bestrebet seg på å belyse på denne utgivelsen er derfor å bringe oppmerksomhet best mulig måte. Halvdelen av bidragsyterne var fra på de såkalte løsfunn og ikke minst deres kontekst. Da våre naboland, resten fra Norge. Foredragene skulle metallsøkerfunnene utgjør en stadig økende andel av til sammen gi en oversikt over lovgivning, praksis og denne funngruppen, er de det naturlige fokusområde forskning innenfor feltet i fire land. Dette skulle danne for diskusjonen, men mange av de metodiske over- utgangspunkt for en avsluttende paneldebatt og erfa- veielsene gjelder for de øvrige løsfunn også. Hvordan ringsutveksling, som var det egentlige hovedformålet ser formasjonsprosessene ut, hva kan man gjøre for å med arrangementet: å diskutere potensial, praksis og sikre størst mulig vitenskapelig potensial, og hva kan utfordringer. De fleste bidragene ble rask etter møtet man gjøre for å utnytte dette potensialet på best mulig gjort tilgjengelige som pdf på nettet: måte? For å belyse dette presenterer vi fire forskjel- http://www.khm.uio.no/tema/fagomradene/ lige nasjonale måter å løse problemene på, og både arkeologi/ployejord-som-kontekst/ Figur 1. Seminaret som foregikk i det store auditorium i Domus Bibliotheca, ble avsluttet med en paneldebatt hvorunder alle bidragsytere ble samlet på podiet. Fra venstre mot høyre: Jes Martens (ordstyrer, stående), Jan Bill med sønnen Asger i fanget, Dagfinn Skre, Peter Vang Petersen, Claus Feveile, Torben Trier, Mads Ravn, Maria Lingström, Birgit Maixner og Bente Majchczack. Foto: Vibeke Vandrup Martens. 6 Pløyejord som Kontekst Figur 2. De fleste av seminarets deltakere samlet foran universitetets flotte nyrenoverte gamle hovedbygning Domus Media. Foto: Beate Trøan. Seminaret var ment som innledningen til en intern og man kunne frykte at tilstedeværelsen av de private avklaringsprosess på Kulturhistorisk museum og forbe- metallsøkere ville motvirke lysten til å diskutere fritt redelse til formuleringen av et faglig program for feltet, eller ville avspore fokus. men ettersom problemene eksisterer over hele landet Straks etter møtet oppfordret den daværende sek- og berører alle parter i kulturminnevernet, var det sjonsleder for Arkeologisk seksjon ved Kulturhistorisk naturlig å gjøre det nasjonalt. I alt deltok 52 personer museum, Jan Henning Larsen, deltakerne til å bidra til i seminaret. Av bidragsyterne var 3 fra Danmark, 1 en artikkelsamling om temaet. Da flere foredragsholdere fra Sverige, 1 fra Tyskland og 5 fra Kulturhistorisk av forskjellige grunner ikke kunne levere sine bidrag til museum i Oslo. Blant tilhørerne var 22 meldt på fra denne publikasjon, har redaksjonen valgt å invitere andre fylkeskommunene, primært fra de østnorske fylkene, til å dekke inn de områder. Mens Claus Feveile på beste mens samtlige landsdelsmuseer var representert med måte representerte den danske museumsverdenen ved til sammen 16 deltakere. I tillegg var Riksantikvaren, seminaret, er Mogens Bo Henriksen og Andres Dobat Norsk institutt for kulturminneforskning, Institutt for trådt til som bidragsytere til publikasjonen. Dette er arkeologi, konservering og historie ved Universitetet publikasjonen ikke blitt dårligere av, og vi takker for de i Oslo og Forsvarsbygg hver representert med en del- to forfatteres beredvillighet. For å få dekket den norske taker. Seminaret var dermed landsdekkende, selv om historikken bedre inn ble Perry Rolfsen invitert med. det når det gjelder fylkeskommuner, stort sett bare På seminaret presenterte Kulturhistorisk museum de var Kulturhistorisk museums ansvarsdistrikt som var ferske resultater av to metallsøkingsprosjekter («Gokstad representert. Nærmest fraværende, på tross av direkte revitalisert» ved Jan Bill og «Missingen-prosjektet» ved etterlysning av deltakere, var dessverre Universitetenes Birgit Maixner). Den som ønsker å lese om disse funn, undervisningsavdelinger, hvilket best kan forklares må vi henvise til Nicolay 120/2013 og Fornvännen ved at man anså problematikken for et rent forvalt- 2015/1. Maixner har i stedet her valgt å presentere ningsanliggende. Det er beklagelig med tanke på at de metodiske overveielser og grep i forbindelse med det nettopp var forskningspotensialet i løsfunnene og Missingen-prosjektet. Dermed blir publikasjonen hvordan det sikres på best mulig måte, som var tema hovedsakelig et bidrag til metode og administrativ for møtet. En gruppe som ikke var invitert, men som praksis innenfor feltet. Ikke minst beskjeftiger flere tross sitt fravær måtte spille en stor rolle i diskusjonene, bidrag seg med hva som skjer med funnene og deres var de private metallsøkere og deres foreninger. Dette utsagnskraft mens de oppholder seg i pløyelaget. valgte arrangørene etter nøye overveielse ettersom den I utgangspunktet ønsket Kulturhistorisk museum norske metallsøkerdebatten er preget av steile fronter utelukkende å sette søkelyset på forskningspotensialet The Editors – Pløyejord som kontekst 7 i de mange løsfunn som årlig innleveres. Under plan- Ideen til seminaret ble til på høsten 2012, og leggingen viste det seg imidlertid å være et stort behov utvalget av temaer og foredragsholdere ble gjort av (også internt på museet) for en grunnleggende og daværende seksjonsleder for Arkeologisk seksjon ved avklarende debatt om forholdene rundt håndterin- Kulturhistorisk museum Mads Ravn og førsteamanu- gen av feltet, ikke minst den private metallsøkingen. ensis Jes Martens. Fordi Riksantikvaren og Vestfold Samtidig kan man si at det kanskje ennå er relativt fylkeskommune kom museet i forkjøpet med et arran- begrenset hvor mye som faktisk er blitt forsket på gement om temaet våren 2013, ble selve avholdelsen av de innkomne metallsøkerfunn i Norge. Vi håper forskjøvet til våren 2014. Den praktiske forberedelsen dermed at denne artikkelsamlingen kan bidra til en og gjennomføring av arrangementet sto Jes Martens konstruktiv diskusjon og forhåpentlig justering av de for. Til slutt skal sendes en særlig takk til tidligere rammer som styrer området, en økt oppmerksomhet seksjonskonsulent ved Kulturhistorisk museum Beate på og et mer aktivt forhold til de formasjonsprosesser Trøan, som bidro sterkt til at arrangementet forløp som i siste instans bestemmer løsfunnenes utsagns- på en bra måte. verdi, og samtidig å øke interessen for å ta ut det uforløste potensial som løsfunn i alminnelighet og metallsøkerfunnene i særdeleshet utgjør. THE PLOW ZONE AS CONTEXT: PREFACE The Editors This volume is dedicated to the archaeological remains roundtable discussion of the topic, which in Norwegian in the plow zone. This type of find is in Norway usually archaeology has been a hot potato for much too long. termed “stray finds” in spite of the fact that such finds The aim was to give the participants a common outset are nothing but torn up elements from underlying for the subsequent discussion. After the seminar, it was undisturbed archaeological contexts. Stray finds the- decided that the papers ought to be published, and the refore still possess information about the sites from presentations