Bli medlem i Norges største interesseorganisasjon for økonomer! Send Medlem til 2404

A-AVISA-AVIS FOTO: SCANPIX

12. FEBRUAR 2010 www.ukeavisenledelse.no NR. 6 – 23. ÅRGANG – LØSSALG KR 30 OL-troppen lærer ekstrem prestasjon av 10 sider tema: BARE BØNDER Kompetanse- I TINES STYRE SATYRICON utvikling SIDE 24 SIDE 38 SIDESIDE 12–14,12–14, FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX 18–19,18–19, 22–23,22–23, 26–2726–27 OG 3232 Norgesrekord? FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO: Per Solli, rektor Kjøttbedriften ved Elvebakken vgs: Et skole- eksempel SIDE 18 Nortura FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK omskolerer Inge Jan Henjesand: Slik ledes kunnskaps- arbeidere 1000 ansatte SIDE 26 1000 ansatte må slutte, men bedriften vil ikke sende dem ut i

I Telenor: arbeidsledighet. Det koster fl esk, men lønner seg, mener ledelsen. Må varsle om SIDE 12–14 uheldige forhold LEDERVERKTØY: SIDE 22 SIDE 36 SLIK BEDRES KOMMUNIKASJONEN I VIRKSOMHETEN

'BHMJH
PQQEBUFSJOH
J
W¾S

.FME
EFH
Q¾
FU
BW
W¾SF
NBOHF
LVST
XXXFZOPLVST

3FWJTKPO
]
4LBUU
PH
BWHJGU
]
5SBOTBLTKPOFS
]
3¾EHJWOJOH 2 NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: JAN PETTER LYNAU/SCANPIX

Stein Nilsen mener det vil ta 30 år og få NSB på skinner hvis bevilgningene forblir på dagens Når de gode slutter nivå. Stein Nilsen vil ikke lenger klistres til NSB-problemene så lenge det ligger utenfor hans herredømme å gjøre noe med det. Enda en sjef som ingen ønsket skulle slutte har kastet inn håndkleet, til ettertanke for politikerne.

yktige ledere vegrer seg mot å bli naglet en del av problemet. For en måned tid siden var statsbedrifter stiger inn på politikernes arena fast til nederlag dersom mulighetene for å det politikere som tok til orde for at Nav burde få med så stor frimodighet. Dlykkes ikke er til stede. Det må være grun- en ny toppsjef som kunne rydde opp. Arbeidsmi- nen til at Stein Nilsen, nister Hanne Bjurstrøm måtte rykke ut og gjøre Einar Enger. Reaksjonen kunne blitt sterkere sjefen for NSB Person- det klart at hun hadde full tillit til ham. dersom det var Einar Enger som hadde sagt det. tog, trekker seg etter For vel en uke siden sa Anne Aasheim takk For ledere i selskaper som staten har kontroll over «Det er ikke hverdagskost at kun to år i jobben. for seg som sjefredaktør i Dagbladet. Hun gjelder det å kjenne grensen for hva man kan si. ledere i statsbedrifter stiger – Jeg har jobbet begrunnet det med at hun ikke hadde nådd de Stein Nilsens synspunkter kan ikke avfeies. veldig hardt for å få mål hun selv hadde satt seg. Hun skyldte ikke på Politikere innser da også at jernbanen har fått for inn på politikernes arena med en god jernbane i styret eller klaget på at de ansatte hadde vært for lave bevilgninger. Det har for lengst gått politikk så stor frimodighet.»t.» Norge. Men med de umedgjørlige i nedbemanningsprosessene. Hun i alle togforsinkelsene vi har opplevd i år. forutsetningene som gikk før noen hadde tatt til orde for at hun burde – Med sine uttalelser målbærer han en utål- står til rådighet nå, ser trekke seg. Styrelederen sa rett ut at han hadde modighet som jeg deler, men snuoperasjonen jeg ikke at jeg klarer å forsøkt å få Aasheim til å bli. De ansatte beklaget har startet, sier samferdselsminster Magnhild Ved redaktør Magne Lerø lykkes, sier Nilsen til også at hun trakk seg. Meltveit Kleppa i en kommentar til at Nilsen [email protected] NTB. Både pendlere, slutter. politikere, samferd- Dagbladets problem. Aasheim trakk seg før NSBs konsernsjef Einar Enger beklager sterkt selsministeren og kon- hun i for stor grad ble et symbol på Dagbladets at Nilsen velger å slutte. Det samme gjør leder sernlederen beklager problem. Ved selv å ta ansvaret og få oppfor- i Stortingets transport- og kommunikasjonsko- at Nilsen nå går av. dringer om ikke å trekke seg, styrket det hennes mité, Knut Arild Hareide (KrF). Hareide mener Nilsen er lei av å fronte en situasjon han posisjon. I realitetene har det nok vært større vi trenger ledere som er ærlige og snakker klart. kan gjøre for lite med. Som frontfi gur blir han uenighet innad om den strategi hun har valgt Problemene til NSB er tydeligvis større enn stående som symbol på det som ikke fungerer. enn det som er kommet fram. Hun trakk seg før Nilsen hadde regnet med. Han vil ikke i årevis Før eller seinere hadde ledelsen i NSB kommet hennes strategi for alvor ville blitt gått kritiske ha ansvaret for å levere et tilbud til de reisende i fokus. Det har for så vidt skjedd allerede. Over etter i sømmene. som ligger for langt unna det han selv og alle tid er det slik at de som har ansvaret i det daglige Også fl ere ledere i helsevesenet har trukket andre kan akseptere. ikke går klar kritikk selv om man kan vise til seg med henvisning til at rammebetingelsene Vil man ha dyktige ledere, må rammebetin- knappe budsjetter og forhold som ligger utenfor for at de kan lykkes ikke er til stede. gelsene for det være til stede. ens egen innfl ytelse. At Stein Nilsen har følt seg utilpass i den Både Stein Nilsen og Einar Enger er dyktige situasjonen han har havnet i, ble tydelig for noen ledere. Kleppe kan ikke annet enn å satse på Nav-sjefen presset. Vi har sett dette skje i uker siden. Da sa han rett ut at jernbanen over at Enger blir og at han allerede er i gang med å Nav. Nav har vært underfi nansiert og reformen lang tid har vært underfi nansiert og at det ville skaffe en ny dyktig leder til å ta over etter Nilsen. har vært kjørt igjennom for raskt. Likevel må Tor ta 30 år før problemene er løst dersom bevilgnin- Enger får glede seg over at krisen har ført til Saglie forholde seg til at han som sjef for et sel- gene skal ligge på dagens nivå. Det var en sprek at bevilgningene til jernbanen vil øke. Det er vel skap med store problemer etter hvert blir gjort til uttalelse. Det er ikke hverdagskost at ledere i et slags lys i tunellen, men det er langt unna. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 LEDERPLASS 3

Smått ikke godt FOTO: ESPEN BRAATA/SCANPIX Staten bør øse ut millioner i premie til små kommuner som slår seg sammen. Kommunene bør innse at dette er veien å gå for å tilby unge og eldre bedre tjenester.

må kommuner har status som hellig ku fram en undersøkelse som viste at de minste blant de rødgrønne. Det er nesten like kommunene, de med færre enn 2500 innbyg- Sviktig for Sp at små kommuner ikke skal gere, sakker akterut på de nasjonale prøvene. tvinges til å slå seg sammen som at Norge ikke Direktør Petter Skarheim i Utdanningsdirekto- søker medlemskap i EU. ratet sier til Dagsavisen at han frykter vi er i ferd Små kommuner tiltrekker seg ikke de fagfolkene de Denne uken brummet lederen for Akade- med å få et A- og et B-lag i norsk skole. Elevene trenger, sier Knut Aarbakke i Akademikerne. mikerne, Knut Aarbakke, i de små kommunene blir tapere. Oslos skoleby- om at rettsikkerheten er råd, Torger Ødegaard (H) og stortingsrepresen- forholde seg til 430 selvstendige kommuner. Det «Nå er Bjarne Haakon truet fordi to tredjedeler av tant Marianne Aasen (A) sier til Aftenposten at meste av reformen kan koke bort i kålen, slik Hanssens reform i kommunene ikke har en små kommuner bør slå seg sammen for å kunne det gjorde med den så mye omtalte regionsrefor- jurist på lønningslisten. gi elevene en bedre skole. Hennes kollega, Anne men. Sp satte seg den gang på bakbeina da det ferd med å kjøre seg Administrerende direktør Tingelstad Wøien (Sp), sier til Dagsavisen at det ble snakk om å slå sammen fylker med tvang. fast. Modellen blir for i Kommunenes Sentral- fi nnes fl ere eksempler på at små kommuner gjør Nav-reformen har ført til at politikerne har forbund, Sigrun Vågeng, det bra. Hun anbefaler at kommunene stiller mistet noe av appetitten på store omfattende komplisert når man skal avviser selvsagt påstanden strengere krav til rektorene om bedre kvalitet i forvaltningsreformer. Organiseringen av syke- og peker på at rådmennene utdanningen. Den har vi hørt før. husene i helseforetak har gjort situasjonen noe forholde seg til 430 henter inn juridisk kompe- Også i forbindelse med Nav-reformen har det bedre med hensyn til styring og ansvar, men selvstendige kommuner.» tanse når det er behov for vært pekt på at små kommuner har problemer noen suksess har det ikke vært. Også her kan det. En undersøkelse Aka- med å rekruttere kompetente fagfolk. det bli endringer. demikerne har fått foretatt De rødgrønne har mye å slite med. Jens Stol- viser imidlertid at to tredjedeler av rådmennene Samhandlingsreformen. Da Bjarne Haakon tenberg vil neppe legge seg ut med kommunene ønsker å ansette en eller fl ere jurister. Hanssen la fram sitt forslag om en ny «sam- og Sp med krav om sammenslåing av små kom- handlingsreform», opprettet han et nytt forvalt- muner. Det er heller ikke enkelt når budsjet- Tvang må til. Aarbakke tar til ordet for at ningsnivå mellom kommunen og sykehusene. tene er så presset å sette av midler til premie for små kommuner må slås sammen med tvang. Sp satte foten ned for kommunesammenslåing. I kommuner som slår seg sammen. Det er likevel Skal man få jurister og andre fagfolk til å jobbe Hanssens modell må derfor små kommuner gå i denne enden regjeringen må begynne. Tiden i kommunene, må en ha så pass store enheter sammen om å fi nansiere og drive et medisinsk er inne for å si klart i fra om at det er et mål for at det gir rom for å ansette fl ere med samme kompetansesenter som skal ta seg av det man ikke regjeringen å få redusert antallet kommuner, kompetanse. Jurister ønsker ikke å være enslige trenger å gå til de store, dyre sykehusene med. og gjøre noe med det. Håpet er at befolkningen svaler i kommunene. Nå er Hanssens reform i ferd med å kjøre seg rundt om i kommunene snart innser at det ikke For vel en uke siden la Utdanningsforbundet fast. Modellen blir for komplisert når man skal lenger er slik at «smått er godt».

CV UWRY]R_ QRT x Sx `fXRS_Ncª_Ra [RQ :R_ V[S\_ZN`W\[' dddV[S\aWR[R`aR_[\ .?/[email protected]?2 8<@A2? .@ ;

Stein Nilsen, FOTO: SCANPIX har sagt opp, og forlater jobben i april. – Hvis jeg ikke er i stand til å oppfylle de kravene som er knyttet til min stilling, tar jeg konse- kvensene av det. Avstanden mellom det som politikere sier og det de gjør, er for stor, sier Nilsen til VG Nett. Han presiserer at han ser på togproblema- tikken som et tverrpolitisk problem. – Feil mann har gått av. NSB har mistet en av de store, sier formann Willy Frantzen i Pendlerforeningen i Follo og Østfold. Han ville heller at NSB-sjef Einar Enger skulle gått. Får fl ybillett til USA X NRKs nyhets- FOTO: NRK redaktør Jon – Det å prestere er ikke en egenskap, men noe man utvikler. Vi er opptatt av veien fram dit, sier Jarle Aambø. Gelius får ønsket sitt oppfylt og blir NRKs nye korre- spondent i Wash- Navn i uken ington. Dermed blir det en jobb Veies i gull Jarle Alex Aambø (49) som nyhetsredak- tør i landets viktigste mediehus ledig. dag, fredag, går startskuddet for Vinter- aljer. Men Andersen sier det også er viktig ■ Toppidrettssjef og leder for Olym- OL 2010. Det er ikke bare de 99 norske hvordan unge norske talenter klarer seg på piatoppen Jarle Aambø må vise til Iidrettsutøverne på plass i Vancouver OL-arenaen. resultater i OL. Han blir målt på antallet Rømmer SAS som har prestasjonspresset hengende over medaljer utøverne kommer hjem med. X Kommunikasjonsdirektør Claus seg. Etter bare to gullmedaljer i Vinter-OL Skal evaluere Sonberg forlater SAS. i Torino i 2006, føler toppidrettssjef Jarle Da Aambø kom hjem fra Torino i 2006, – Jeg har selv bidratt til beslutningen, Aambø presset også. Og han har lagt lista fi kk han så hatten passet, ikke minst av og fl ere ganger. Stensbøl ville neppe hen- som blant annet er et resultat av at vi høyt. Han satser på mellom 20–25 med- NIF-generalsekretær Andersen. Den gang tet inspirasjon for toppidrettsutøverne hos slår sammen stabsfunksjoner for å spare aljer. Det har han fortalt til ulike media. I sved det rundt ørene på toppidrettssjefen. enerne i Operaballetten, verdensdiplomatiet penger og dels at det er en grense for Torino i 2006 kom Aambøs olympiatropp Nå har gemyttene roer seg og Aambø har og metallrocken, slik Aambø har gjort. hvor lenge jeg var villig til å ukependle og hjem med «bare» 19 medaljer. To gull, åtte full tillit hos generalsekretær Andersen. tilbringe mesteparten av uken borte fra sølv og ni bronse. Men Andersen gjør det helt klart at selv om Helt menneske familien, sier Claus Sonberg til Kam- det er han som er øverste leder i idretts- I Norge er det tradisjon for at ulike idretter panje. Før sine tre år i SAS var Sonberg Krever gull systemet, som en konsernsjef å regne, er lærer av hverandre. Toppidrettssjef Aambø Norden-sjef i Burson-Marsteller. – Jeg teller ikke gull. Det er utøvernes med- det daglig leder i Olympiatoppen, Jarle ønsker å utvide idrettens horisont. Aambø aljer. Men jeg ønsker like sterkt som dem Aambø, som har det sportslige ansvaret i jobber for å ta fi losofi en et skritt videre, i et at de skal lykkes og få ut sitt beste, sier til Vancouver. formalisert samarbeid mellom topputøvere Barbert av Aambø til avisa Vårt Land denne uken. – Jeg evaluerer hans jobb, som i et hvilket i idrett, kultur og samfunn. Aambø har tidenes største norske OL- som helst annet konsern, sier Andersen. Han mener prestasjoner utvikles gjen- sine egne tropp på plass i Vancouver. nom å utvikle mennesket som helhet. X Arbeiderpartiets parlamentariske Generalsekretær Inge Andersen i Nor- Ujålete Det å prestere er ikke en egenskap, men leder Helga Pedersen innstilte på ges Idrettsforbund er litt mer ivrig på gull Jarle Aambø overtok sjefsstolen på Olym- noe man utvikler. Vi er opptatt av veien at tidligere partisekretær Martin Kol- enn som så. Og som Aambøs øverste leder piatoppen etter Bjørge Stensbøl i 2004. fram dit, ifølge Aambø. berg skulle få 167.000 kroner i tillegg til er det han som skal stå for evalueringen av Han viste raskt en helt annen lederstil enn Selv for toppidrettssjefen som har fylt lønnen som stortingsrepresentant på utøvernes resultater i etterkant. sin forgjenger. Jarle Aambø må plasseres mange av døgnets 24-timer med idrett i 696.900 kroner som kompensasjon for – Noe over 20 medaljer, men en god sist i rekken av idrettsbevegelsens små og årevis, fi nnes det viktigere ting enn med- at lønnen som folkevalgt er lavere enn del gull vil være fullt ut akseptabelt, sier store høvdingene som trenger å bli jekket aljejakt, også nå i disse OL-tider: den han hadde som partiets administra- Andersen til Ukeavisen Ledelse. Ifølge ned. Han er en tvers igjennom ujålete type, – Min datter på 19 år må fortsatt mates tive leder. Nå har stortingsgruppa kuttet Andersen er Idrettsforbundets ambisjoner skrev Dagbladet for et par år siden. Gam- gjennom sonde, og sånn sett blir det vi dri- ekstralønnen til 48.000 kroner, ifølge og mål for Vinter-OL i Vancouver at Norge melsjefen, Bjørge Stensbøl, har sagt hva ver med i toppidretten fryktelig uviktig, siere E24.4. blir blant de tre beste nasjonene målt i med- han mener om Aambøs lederstil både en Jarle Aambø til Vårt Land.

UKENS gransker

X Terje Venold , konsernsjef i Vei- form. Når Venold og Veidekke nå ber dekke ifølge Venold gjennomført grundigg dekke i over 20 år, har gjort et uvanlig om Konkurransetilsynet om granskning, lederopplæring i konkurranserettslige trekk: Han har rett og slett bedt Konkur- ligger det imidlertid en historie bak: forhold. Selv har Terje Venold sagt at ransetilsynet om å granske mulige brudd I 2001 ble Veidekke og fl ere andre selskapet skal opptre «dønn profesjo- på konkurranseloven i egen organisasjon. entreprenører mistenkt for alvorlig pris- nelt» og at de skal gjøre opp for seg hvis Resultatet ble at Konkurransetilsynet samarbeid. Det resulterte blant annet de har gjort feil. Han har også utbasunertt denne uken slo til med uanmeldte kon- i en ubehagelig episode hvor Venold at det skal være åpenhet rundt feil som troller ved Kolo Veidekkes kontorer i både plutselig hadde åtte-ni personer fra Kon- måtte bli gjort. Og han har vært klokke- Trondheim og Ålesund, melder Dagens kurransetilsynet og Økokrim vandrende klar på én ting: «Vi har nulltoleranse for Næringsliv. rundt i Veidekkes lokaler. lovbrudd». Terje Venold, som blant annet har Økokrim kom til slutt fram til at det Nå er det imidlertid igjen mistanke vært leder av etikkutvalget i NHO, har i hadde foregått prissamarbeid, og Vei- om prissamarbeid, og denne gangen et intervju her i avisen sagt at Veidekke er dekke, som erkjente å ha gjort feil i en ønsker tydeligvis toppsjefen å komme bygd opp rundt det krevende prinsippet del av tilfellene, endte opp med bøter på på banen på et tidligere tidspunkt enn frihet under ansvar, og han har innrøm- over syv millioner kroner. forrige gang. met at dét er en krevende organisasjons- I etterkant av denne historien har Vei- AM FOTO: SCANPIX Bli medlem i Norges største interesseorganisasjon for høyt utdannede økonomer!

Med noen få tastetrykk kan du melde deg inn i Siviløkonomene

Siviløkonomene er en interesseorganisasjon med 16 500 medlemmer med økonomisk- administrativ utdannelse på masternivå. Vil tilbyr våre medlemmer juridisk bistand i arbeidsrettslige spørsmål, svært gunstige bank- og forsikringstilbud, faglig oppdatering, karriereveiledning, 10 utgaver av fagtidsskriftet Magma til en verdi av kr 1 490 per år, faglige og sosiale nettverk og lønnsstatistikk til en verdi av kr 2 830.

Send MEDLEM til 2404 og bli medlem i dag!

www.sivilokonomene.no 6 SISTE UKE NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: KOJI SASAHARA/SCANPIX

Pressefolk i Tokyo omringer en tekniker som fi kser bremsesystemet på en av de mange Priusene som Toyota har måttet tilbakekalle. Tilbakekallingen føyer seg inn i rekken av en lang rekke tilbake- kallinger fra Toyota i nyere tid. Lær av Toyotas feil Bill Fisher, professor teft for detaljer og kvalitet, samt wing» – med kunnskap du har fra Meningene om toppsjefen er for sin evne til å bygge opp en før – «knowing». delte, men Satoshi Hino, forfat- i teknologi og ledelse kultur som klarer å levere på disse Fisher viser i samme blogg til ter av boken «Inside the Mind of ved IMD i Sveits, faktorene igjen og igjen. Mange at IMD-professorene Bala Chakra- Toyota: Management Principles selskaper har forsøkt å lære av Toy- varthy og norske Peter Lorange for Enduring Growth» sier til LA mener ledere kan ota. Nå mener Bill Fisher, profes- har argumentert for at selskaper Times at han tror Toyoda er en sor i teknologi og ledelse ved den som vokser kan ekspandere enten leder som kan å få selskapet ut av lære av noe av feilene velrenommerte handelshøyskolen ved å gå inn i nye markeder eller problemene. Toyota har gjort. IMD i Sveits, at ledere også kan ved å bygge ny kompetanse, men Hino mener at selskapets lære av feil Toyota har gjort. ikke ved å gjøre begge deler på en kjerne verdier har vært under AV ANITA MYKLEMYR gang. press de 14 årene selskapet har [email protected] For mye nytt Et av problemene med å gå blitt ledet av ledere som ikke I bloggen sin hos Management inn på nye produktområder, i nye kom fra familien, og viser til at Toyota meldte denne uken om til- Issues konstaterer Fisher at Toyota geografi ske markeder, med nye Toyoda har uttalt at han vil til- bakekalling av godt over 300.000 fremdeles står for innovasjon og fabrikkløsninger er at det blir van- bake til utgangspunktet: Effek- eksemplarer av 2010-modellen av Et av problemene med å gå inn på biler som virker. Han mener imid- skelig å overføre organisasjonens tiv produksjon «The Toyota hybridbilen Prius over hele ver- nye produktområder, i nye geogra- lertid at selskapet i sitt jag etter tause kunnskap – den implisitte Way». Toyoda skal være en type fi ske markeder og med nye fabrikk- den. Årsaken til tilbakekallingen løsninger er at det blir vanskelig vekst har feilet på enkelte punkter kunnskapen som ikke synes i sjef som uanmeldt kan dukke er en feil i programvaren som sty- å overføre organisasjonens tause som de som organisasjon faktisk formelle dokumenter, skriver Bill opp på fabrikkene, og han skal rer overgangen mellom to brem- kunnskap, konstaterer Bill Fisher, har kunnskap om. Fisher. Ifølge IMD-professoren etter sigende foretrekke å jobbe sesystemer. I tillegg tilbakekalles professor ved IMD. En av de tingene Toyota faktisk er nøkkelen å beholde noe av det ute i felten med kontinuerlig for- over 100.000 av modellene Sai og visste, men glemte, er ifølge Fisher kjente, samtidig som du går i gang bedring – eller kaizen, som det Lexus HS250, som har samme Totalt skal over 8 millioner biler at du aldri skal bygge et nytt produkt med noe nytt. heter i Toyota – framfor å sitte bremsesystem. Dette kommer på være tilbakekalt, hvilket også har i en ny fabrikk med ny arbeidsstokk. ved skrivebordet. Satoshi Hino toppen av tidligere innkallelse av ført til et kraftig børsfall for bilgi- Dette illustrerer ifølge professoren The Toyota Way tror altså at Toyoda vil lykkes, biler på grunn av gasspedalpro- ganten, skriver Aftenposten. at skal du lykke med vekst globalt, Toyotas toppsjef er Akio Toyoda, men mener de neste to til tre blemer og gulvmatteproblemer. Toyota er verdensberømt for sin så må du kombinere vekst – «gro- barnebarnet til grunnleggeren. årene blir kritiske.

Prest mistet jobben Kvinner og menn Kongsvinger (NTB): En Mannen har tilstått å ha fram- kom etter at en familie i en Trusselen ble anmeldt om likelønn prest i Hedmark skal ved satt en skriftlig trussel om at glåmdalskommune fant et samme dag. Arket var ikke naboens hus kunne bli fl am- A4-ark i postkassen sin rundt undertegnet, men med bak- Oslo (NTB): Halvparten av norske juletiden ha truet med å menes rov, skriver Glåmdalen. juletider. På arket var det grunn i andre episoder med menn vil ofre sin egen lønnsøk- tenne på naboens hus. – Jeg kan bekrefte at det er bilde av et bolighus i full fyr, samme prest skal mistanken igangsatt etterforskning mot et hus som til forveksling raskt ha falt på ham. Etter det ning for å gi kvinner bedre lønn. Skriftlig. I politiavhør en prest i distriktet, opplyser lignet huset deres. Bildet var Glåmdalen kjenner til skal pre- Halv parten av kvinnene mener at skal presten ha erkjent politiadvokat Wigdis Hjalmar- ledsaget av en tekst om at noe sten i politiavhør nyttårsaften ha det bør mennene gjøre, ifølge en at han sto bak truslene. sen i Hedmark politidistrikt. tilsvarende kunne komme til å tilstått at han sto bak. Han har meningsmåling. Anmeldelsen av presten skje med deres hus. nå sagt fra seg prestestillingen. Sitter DU trygt?

NTNU kan gi deg kompetansen du trenger for å møte nye utfordringer.

Med videreutdanning fra NTNU sitter du tryggere.

FLEKSIBEL UTDANNING Våre studietilbud er utviklet for at du skal kunne jobbe ved siden av. Da kan du relatere mye av kursinnholdet til jobben, samtidig kan du løse utfordringer for arbeidsgiveren din. Kursene har korte samlinger, men ellers kan du befinne deg hvor som helst bare du har tilgang til internett. For mer informasjon: Send kodeord videre til 2242

NTNU VIDERE Hent ny kunnskap der den skapes

www.ntnu.no/videre 8 SISTE UKE – POLITIKK NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 – UKEAVISEN LEDELSE Klager til EU FOTO: SCANPIX Saken: Staten beskyldes for konkurransevridning Aktørene: Lavpriskonkurrentene til SAS Perspektivene: Kan få følger for offentlige investeringer i andre selskaper

oreningen av europeiske lav- Nå må de altså til pers en gang til Men det skjer neppe, hvis vi prisfl yselskaper har klaget med nye 5 milliarder. skal tro professor Kjell Eliassen Fde nordiske regjeringenes SAS er 50 prosent eid av regje- ved Handelshøyskolen BI. Han redningsaksjon for SAS inn for ringene i Norge, Sverige og Dan- tror ikke ELFAA har noen utpre- EU-kommisjonen. De mener det mark. I fjor måtte næringsmi- get god sak. er ulovlig statsstøtte når myndig- nister Sylvia Brustad ut med 720 – Det avgjørende er om myn- hetene stadig redder skinnet til den millioner kroner for å dekke Nor- dighetene går inn i emisjonen på falleferdige giganten. Men de har ges del av emisjonen. Nå er hennes ordinære kommersielle vilkår eller en dårlig sak, mener BI-professor. etterfølger, Trond Giske, innstilt på ikke. En viktig målestokk i så måte Tirsdag denne uken ble det å betale ytterligere 580 millioner. er hva de private investorene i SAS kjent at SAS hadde tapt 2,9 mil- Det er dette lavprisselskapenes gjør. Hvis de private eierne også liarder svenske kroner – eller 160 bransjeforening ELFAA mener skyter inn penger, er det vanskelig kroner for hver passasjer de fl øy – i er ulovlig statsstøtte og brudd å argumentere for at dette kan bryte 2009. Underskuddet ble like stort på unionens konkurranseregler. med EUs regler, mener han. i fjerde kvartal som i resten av året Norwegian, som er medlem av Næringsminister Trond Giske til sammen, og oversteg hva selv de foreningen, mener dette «absolutt har understreket hvor lite lykke- verste pessimistene hadde fryktet. er en sak for konkurransemyndig- lig han er over at en ny emisjon er Analytikerne hadde på forhånd hetene», ifølge kommunikasjons- nødvendig, men han sier også at spådd et resultat som på det dårlig- direktør Anne Sissel Skånvik. han har sett dette som nødvendig ste kunne være minus én milliard, Hvis et slikt syn får medhold, er for å bevare verdiene i selskapet. Èn og på en rundspørring nyhetsbyrået det lett å tenke seg alvorlige ring- forutsetning er at selskapet gjen- Reuters foretok før resultatet ble virkninger for andre deler av det nomfører ytterligere sparetiltak, en sluppet var det til og med dem som helt- eller delvis statseide norske annen er at også de andre eierne spådde et beskjedent overskudd. næringslivet. Den norske stat har blir med på spleiselaget. Det eneste positive er at fjorårets betydelige eierandeler i bank, olje, Giske ser imidlertid ikke på tap tross alt ble mindre enn tapet fi skeoppdrett og ulike former for SAS som en hellig ku. SAS kan bli på 6,3 milliarder svenske kroner samferdsel for å nevne noen eksem- solgt som en helhet, eller den nor- fra 2008. Da måtte eierne inn med pler, og det ville lett oppstå kinkige ske stat kan på et tidspunkt selge 6 milliarder i emisjoner, etter at situasjoner hvis EU bestemte seg seg ut. En emisjon nå betyr ikke at selskapet hadde tapt 12 milliarder for å sette likhetstegn mellom ny staten binder seg til å eie SAS på svenske kroner fra 2001 til 2008. aksjekapital og subsidier. ubestemt tid, påpeker han. Norwegian mener emisjonen i SAS er en sak for konkurransemyndighetene.

ikke er enige i alt hun sa. Mest av Fra gods- alt har det gjort inntrykk i partiet at NØKKELTALL terminalen dXo

FOTO: SENTERPARTIET.NO X Konkurransetilsynet som Aker Solutions hadde vunnet ifølge Dagens ((+((+.#0,.#0, undersøker om NSB hindrer reell oppdraget,gp mens operatøren, olje- jNæringslivg at LJ88 konkurranse på jernbanefrakt av selskapetet ENI, sier at mellom 50 årene med konkur-konkur- JG,'' 0/-0/-#//#// ('-0#-/ ))#/)#/) gods gjennom datterselskapet Car- og 70 prosentrosent av kkontraktskroneneontraktskronene ranseutsettingranseutsetting ikkeikke goNet. Bakgrunnen er en klage fra fortsatt vvilil ttilfalleilfalle nnorskeorske harhar gjort veibyggingveibygging ogo vedlike- Næringsde-gsde- dårligeredårligere resultat konkurrenten Cargolink. Spørsmå- leverandører.dører. hold billigerebilligere.. partementetentet enn fryktet. Men let er om NSB, som har tilnærmet om fi nansieringansiering konsernsjefkonsernsjef Mats monopol på godsterminaler, tar av en skipsfarts-kipsfarts- JanssonJansson klarte å få på høyere pris fra konkurrenter enn Kjær-r- LønnesLønnes aav rådgiverr vedved plassplass en statlig rednirednings-ngs- fra egne virksomheter. Norges ambas-ambas- pakkepakke på fem milliardermilliarder kommenmmen våvåpen-pen- sade i Washing-Washing- kro-kro- ton, ble ddetet kjent at nerner Sjokkbølger i støttette industrienindustr åtte forsvarsbedriftervarsbedrifter frafra X Det er oppopp-- X EnEn ukeu etter spleiser mmeded statestatenn Norge,Norge, Aker-systemet rettet blogg forfor å fåfå at utenriksmi-uten om lønnenen til en DanmarkDanmark X Det kom som et sjokk i Aker kastet Kr-F.sr-F.s nestleder nnisterister Jonas diplomatt somsom skalskal og SveriSverige.ge. Solutions at koreanske Hyundai Inger Lisese Hansen GaGahrh Støre fremme norsknorsk våpen- SAS fi kk seks vant kampen om utbygging av etter at hunhun tataltelte (A(Ap)p stanset eksport tilil USA. milliardermilliarder i ffjor.jor. Goliat-feltet. De skal gjøre jobben partiprogrammetgrammet eett planlagt Næringsminister for 6,9 milliarder kroner. Nå mener og en rekkekke rotfes-rotfes- sspleiselag Trond Giske sier at den norske de ansatte i selskapet at Hyundai tede standpunkterndpunkter mellom Redningspakke regjeringen nå er knallhard på at må ha statlige subsidier i ryggen i partiet imot, men Rederi- SAS må gjennomføre drastiske for å kunne gå så lavt i pris. nå viser detdet segseg at forbun- for SAS tiltak. Og han åpner for at SAS blir Men hvor ille er det for andre mange støtterstøtter hennes det og X Flyselskapet SAS over- overtatt av andre selskaper. enn Aker-systemet? Offshore.no fritalenhet,et, om de så rasket markedet ved å levere enda FOTO: FREDRIK HÆREID/KRF UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 SISTE UKE – POLITIKK 9

Av Aslak Bonde POLITISK ANALYSE [email protected] Hanssen og pressen Det er strukturelle forklaringer på at Bjarne Håkon Hanssen nå æreskjelles av den samme pressen som for et år siden lovpriste ham. Redaktørene bør minnes om at strukturelle føringer ikke fritar for ansvar.

Gs kommentator Eirik For hvem var det som ga den samarbeidet mellom kommune- Mosveen skrev denne uken daværende landbruksministeren og spesialisthelsetjenesten. Vfølgende: «Mannen som en det ærerike tilnavnet «Pølse-Hans- Hanssen og pressen hadde fel- gang kunne smykke seg med det sen»? VG, selvfølgelig. Helt siden les interesse av å forenkle budska- stolte tilnavnet «Pølse-Hanssen» Stoltenberg-Jagland striden har pet. Journalisten skulle lage en lett skal i dag prise seg lykkelig hvis VGs politiske redaksjon fremstilt tilgjengelig sak, politikeren skulle noen i Ap er overbærende nok til Hanssen som et vinnerkort for Ap. ha et lett forståelig budskap. Den å kalle ham «Pløse-Hanssen».» Med omdømmet kom suksessen. som vil forenkle, må forholde seg Deretter bruker han den beste Hanssens joviale og likefremme til konvensjoner. Man må spinne spalteplassen i Norges desidert videre på det man antar er publi- største avis til å fortelle om hvor- kums forestillinger – hvis folket dan Hanssens samhandlings- «Det kan virke oppfatter Hanssen som en jovial reform nå blir betydelig endret som om pressen og handlekraftig politiker, bygger i Stortinget, og om kjærlighets- man opp fortellingen sin rundt en historiene i Helsedepartementet ble ekstra dårlig slik forestilling. før valget – eller for å si det med fordi mange store Dette gjelder for alle typer Mosveen: Denne «spektakulære kjendiser. Det spesielle med historien begynte med samhand- redaksjoner følte politikken er at redaksjonene har ling, fortsatte med samleie og at både de og som mål å være kritiske. Derfor endte med sammenbrudd.» skjer det nesten alltid at det etter Som vanlig når det gjelder publikum var blitt en tid blir gjort forsøk på å tegne VGs artikler kommer det mye lurt. » nye forenklede bilder – ofte mot- relevant og troverdig informasjon. satte av det som gjaldt tidligere. Det er riktig at Arbeiderpartiets Det er unødvendig å si at det stortingsgruppe og helseminis- er det som har rammet Hans- ter Anne Grete Strøm-Erichsen form – kombinert med hans ry for sen nå. For å forenkle historien er innstilt på å gjøre vesentlige at han alltid endte på alle fi re, førte om samhandlingsreformens forandringer i det forslaget til til at alle dem som hadde kritiske mulige sammenbrudd, velger samhandlingsreform som Hans- spørsmål holdt en lav profi l i pres- journalistene å vinkle sakene ved sen la frem på forsommeren i fjor. sen. Det skjedde også i fjor som- hjelp av den fallerte statsråd. Når Gjennom bransjeforeningen ELFAA, har de klagd til EU. Det er også riktig at mange av mer. Selv om mange enkeltjourna- man attpåtil kan få litt sex inn i Hanssens tilhengere i politikken lister og forskere fra første stund historien, er den journalistiske nå snakker om alt det han gjorde pekte på samhandlingsreformens fristelse ikke til å stå i mot. feil – ikke bare som helseminis- svakheter, ble de ikke referert av de Det er så lett å forklare, men ter, men også som inkluderings- store politiske redaksjonene. Hans- kan det forsvares? Det kunne Sitatet Tapene vil bidra til at fl yselskapet minister. Det sies av folk i Arbei- sen og Stoltenberg lyktes med sitt i det minste vært interessant å derpartiet at Hanssen har et stort forsett om å bruke reformen til stille spørsmål til VGs redaktør ikke lenge kan bestå slik vi ansvar for mange av problemene å få oppmerksomheten bort fra om hans og avisens ansvar for kjenner det i dag. knyttet til NAV-reformen. ventelister og budsjettsprekk på at en tidligereg Uten å ha førstehåndskunn- sykehusene. statsrådsråd Førsteamanuensis Espen Andersen, skap til det indre liv i helsedepar- Hanssens overgang til kom- ribbesbes for Handelshøyskolen BI til E24. tementet, er det også rimelig å munikasjonsbransjen var såpass langtgt mer anta at det hadde betydning for spesiell at den uansett ville ha ført ennn det er samhandlingsreformen at to av de til dårlig presse, men det kan virke grunnlagnnlag politisk ansvarlige innledet kjærlig- som om den ble ekstra dårlig fordi for. hetsforhold med to av de sentrale mange store redaksjoner følte at Ukens vinner Ukens taper embedskvinnene. Pressen må både de og publikum var blitt lurt. X Åse Aulie Michelet er X Aker Solutions konsernsjef kunne skrive om slike ting, selv Han var ingen politisk stjerne. milliardær John Simen Lieungh om det antagelig er en belastning Det er på dette punkt de Fredriksen grom- måtte denne uken for aktørene og deres nærmeste. strukturelle føringene kommer jente. Hun har svelge den bitre Det tankevekkende med VGs inn. I nyhetsjournalistikken FOTO: SCANPIX snudd minus til nyheten om at sel- kommentar er imidlertid ikke er det nødvendig å tegne enkle

pluss i lakseopp- MARINE HARVEST FOTO: skapet han leder substansen, men innpakningen. bilder. Man må også i stor grad drettsselskapet ikke fi kk oppdra- Det er den sterke ordbruken og personalisere for å få laget sakene Marine Harvest. get med å bygge dramaturgien som fører til at gode nok. I Hanssens tilfelle Underskuddet ut Goliat-feltet. Hanssen nå fremstilles som en betydde det at mange av journa- var 1,48 mrd. i 2008. Denne uken Selskapet ble regelrett slått knock- mann med større interesse for listene som ville skrive om den kunne hun fortelle markedet at out på pris av koreanske Hyundai. sex enn å løse helsevesenets pro- viktige samhandlingsreformen selskapet fi kk et driftsresultat på Selv om de ansattes representan- blemer. Hans overgang til kom- vinklet den gjennom statsråden. 1,3 mrd. i 2009. Dermed vanker ter mener at ikke alt har gått fair munikasjonsbransjen brukes De fortalte om Hanssens reform. det utbyttepenger på storaksjonær for seg, har Liungh ikke gitt uttrykk som en forklaring på at Arbeider- Når forbyggingsperspektivet John Fredriksen. for noen mistanke om koreanske partiets stortingsrepresentanter skulle illustreres ble det Hans- statssubsidier. nå ikke lenger føler noen lojalitet sens overvektighet som ble til ham, men det brukes også til utgangspunktet. å tegne bildet av en ganske prin- Statsråden var selv medansvar- sippløs og egoistisk mann. lig. Dagens topp-politikere tenker

FOTO: Hanssen er selvfølgelig ikke som nyhetsjournalister, og de får Toyota rystes REC rett den første topp-politiker som frem sine budskap ved hjelp av X Toyota, som er verdens får hard medfart i mediene, og journalistisk teknikk. Hanssen største bilprodusent, tilbakekal- ned det er nesten blitt en regel at de gjorde selv et poeng av at han var ler millioner av biler på grunn X REC-aksjen politikerne som får heltestatus i i risikosonen for å få sykdommer av tekniske feil, blant annet pro- stupte onsdag pressen etter en stund fratas all som følger av for mange kilo, og blemer med gasspedalene. Det etter at konsern- ære. «Make and brake», heter det han fortalte levende hvordan han setter markedets tillit på en hard sjef Ole Enger la på fremmedlansk. selv ville ønske seg et forbedret prøve. En av merkevaren Toyotas fram et underskudd før skatt på sterkeste sider er at det har vært et 1,2 milliarder kroner. Analytikerne Aslak Bonde er frittstående analytiker.r. driftssikkert produkt med få feil og hadde forventet et overskudd på Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.r. Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som allround reporter og vaktsjef.. mangler. 51 millioner kroner. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.noo 10 NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør – PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder

DENNE UKEN: I andre land snakker man om de globale klimautfordringene. Her i Norge har klimaarbeidet en alvorlig ledelsesutfordring, skriver Stein Lier-Hansen. Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri. E-post: [email protected] Klimapolitikk med ledelsesutfordring FOTO: HÅKON LETVIK/SCANPIX t offentlig utvalg har vurdert sursutnyttelse hjemme, påvirke hva som bør være norske klimaet globalt samtidig som Esvar på de globale klimaut- unge og kommende generasjo- fordringene, som er å hindre at ner tilbys interessante yrkesmu- temperaturen på jorda stiger mer ligheter i den grønne industrien. enn 2 grader sammenlignet med førindustriell tid. Overdreven tillit til Svaret ble nylig gitt: Alle ikke- markedet selv markedsbaserte tiltak frarådes. I lys av dette er vi i Norsk Indus- Kvotehandel, og avgifter tilsva- tri veldig overrasket over NOU- rende kvotepris for utslipp som utvalgets enkle løsning på de ikke omfattes av kvotehandel, globale utfordringene. Utvalget skal føre oss i mål. råder norske myndigheter til å Alle som har satt seg inn i la markedet alene løse klima- dette, vet at det er tøv. Dagens problemene. Men det er ikke kvotehandel realistisk. I en dekker kun ideell og teore- 5 prosent av «Det er ikke tisk verden ville de globale mulig å man underlagt klimagassut- alle verdens land slippene, og administrere seg et kvotehandels- karbonlekka- frem til en mer regime. Dette er sjeproblemene modelltenkning, er enorme. Det klimanøytral der alle aktører vil si at industri handler rasjonelt I Tyskland er det nå fl ere ansatte i solindustrien enn i bilindustrien. Her fra Brandenburg, Lieberose. Nær den polske fl ytter til tidsalder. Det må og forholder seg grensen bygges Tysklands største solkraftanlegg som skal gi kraft til 15.000 boliger. regioner uten handling til.» likt til spillere- kvotehandel. glene, og man som kom ut av foreløpige siste tannia for å kjempe om andeler i kunne være spiselig, og dermed ville oppnådd runde i København. Det er åpen- fornybarprosjekter, på tross av at frata folk mat, som var grunn til Land etter land målet om å begrense tempera- bart ikke mangel på gode ideer vindressursen er minst like god at avgiften kom. Helt til argu- ser mulighetene turøkningen ved en styrt over- og kloke tanker. Det er mangel her hjemme. mentet var så plukket fra hveran- Så å si mens utvalget var i gang gang til fornybare energibærere på vilje til å handle, til å forsake dre at den ikke lenger sto til tro- med sitt arbeid, tok land etter og mer energigjerrige produk- noe for å oppnå noe mer og Sosialøkonomer ende. Først da kom den egentlige, land i bruk politiske virkemidler sjons- og oppvarmingsmetoder. større, til å gjøre noe som svir, møter sine egne og sosialøkonomiske, argumentet og støtteordninger i kampen for Men det har vist seg at et og til å lede an. Enten fordi andre Det er mot en slik bakgrunn fram; det var hensynet til statens å bremse økningen i klodens globalt kvotehandelsmarked land ikke går i samme takt, jeg mener vi må se de råd som inntekter og velferdsstatens andre temperatur. De er enten gitt i tar mye lengre tid å lage enn prioriterer annerledes eller ikke det offentlige utvalget nylig ga oppgaver som lå bak. internasjonale avtaler om spil- vi hadde håpet på. Ideen ble jo ønsker eller kan gjøre noe som Finansdepartementet (NOU leregler. Eller de er resultater av lansert på slutten av 1980-tallet. reduserer klimagassutslippene. 2009:16 Globale miljøutfordrin- Må tørre å ta lederoppgaven nasjonale politiske prioriterin- Imens når den internasjonale Miljøkampen er en skute med ger – norsk politikk). Utvalget Norsk Industri etterlyser en ger. Brukt riktig kan det gi en «forhandlingsindustrien» nye god plass til gratispassasjerer. består av folk med lik bakgrunn tydeligere ledelse i klimaspørs- trippel gevinst; fornuftig res- høyder, og vi så jo alle hvor mye og reaksjonsmønster som dem målene. Våre myndigheter er Men rundt oss dukker som skal motta og vurdere satt til å styre, ikke kun adminis- resultatene opp rådene. Det er kollegialt sosialø- trere. Men det er ikke mulig å Midt oppe i dette er det altså at konomisk, for å si det slik. administrere seg fram til en mer land etter land rundt oss bestem- Jeg har tidligere advart mot at klimanøytral tidsalder. Det må mer seg for å gjøre noe viktig den rådende økonomiske teori handling til. Jeg ser Regjerin- LAHNSTEIN a.s selv. De ser hvilke fordeler det gjør stor skade på nasjonens gens beslutning den 2. februar ,-.
,KSSF
-BIOTUFJO
PH
.FEBSCFJEFSF også kan gi, trippelgevinsten evne til å hanskes med en av om å skyve den varslede og nød- som nevnt over. EU står ved vår tids største utfordringer; vendige stortingsmeldingen om LEDERUTDANNING Chalet i Spania sin beslutning om 20 prosent klimautfordringen. Hovedfor- klimapolitikken kraftig ut i tid, klimagassutslipp innen 2020 i klaringen på hvorfor vi ligger som uttrykk for den samme pas- Velg mellom to dagers kurs eller VILLA-KLM, et stort hus med videreføring til høyere utdanning. plass til mange, 600 kvadratmeter den klima- og energipakken som så langt etter andre land når det sive, markedsbaserte politikken. Våre kurs i praktisk rettet ledelse blir stadig på en 3 mål stor eiendom med er vedtatt. EU er også villig til gjelder fornybar energi, er at vi I andre land snakker man om mer populære. En av fordelene er at kursene stort svømme basseng, utegrill, å kutte utslipp med 30 prosent har hatt myndigheter med altfor de globale klimautfordringene. kan videreføres til høyere utdanning i regi rik vegetasjon av dersom andre land gjør det stor tro på markedet. Svaret på Her i Norge har klimaarbeidet av vår samarbeidspartner Universitetet i sydlandske planter og et fullt utstyrt samme, og utviklingslandene alt skal være avgifter, som vi vet en alvorlig ledelsesutfordring. Agder. Hvert kurs er på to dager, med en hus med plass bidrar i forhold til sine særlige hverken fører til nødvendig og Heldigvis fi nnes det håp, for videreføring og fordypning på to dager og til mer enn muligheter. tilstrekkelig atferdsendring, eller forskningsmiljøer, industrien påfølgende eksamen. 20 personer. Bestått eksamen gir 5 studiepoeng. Kontakt: Resultatene har heller ikke til å stimulere teknologiutviklin- og næringslivet for øvrig står [email protected] latt vente på seg; i Tyskland gen nok. Men avgiftene bidrar klare til å trå til, når den riktige O Prosjektledelse 25. og 26. februar O Team og teamutvikling 4. og 5. mars er det nå fl ere ansatte i solin- jo til å sikre balansen i statsbud- politikken blir lagt. Det som bør dustrien enn i bilindustrien. I sjettene, så på kort sikt kan det uroe oss nå er ikke et utvalg som O Forebygging og håndtering av konfl ikter 11. og 12. mars For intern - Andre spennende kurs har vi satt opp denne våren: undervisning Sverige fi nnes det 1500 pum- friste enhver fi nansminister. har gitt et dårlig råd. Slikt må i bedrifter, per for biodrivstoff, i Norge ca. man regne med. O Det fl erkulturelle perspektiv i grunnskolen 25. mars kontakt oss. O La oss gjøre det fl erkulturelle til en ressurs 22. april 20, i Tyskland får vindkraft en Avslørende i biodieselsaken Det som virkelig er bekym- O Barn og unge som har foreldre med psykiske problemer 6. mai garantert minstepris på 80 øre Det er nærliggende å se nærmere ringsfullt er at vi har grunn til å For nærmere omtale og program se: per kWh, i Norge er støtten på på statsminister Stoltenbergs frykte at myndighetene vil lytte www.klm-lahnstein.com 8 øre per kWh (2007-tall), og argumentasjon i biodieselsaken. I til rådet. Men det representerer norske selskaper må til Storbri- lang tid var det uro for at råstoffet intet nytt, det følges allerede. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 11

BARE BØNDER Alle eierrepresentantene LIV & i Tines styre er melke- bønder. Vi ser på forholdet mellom styret LEDELSE og daglig leder. Side 24 FOTO: KJERSTI DØRUMSGARD MOXNESS

Norges mest omfattende omskoleringsprogram Kjøttbedriften Nortura sier opp 1000 ansatte, men sender ikke folk ut i arbeidsledighet. Selskapet har trolig bedrifts-Norges mest omfattende omskoleringsprogram. Det koster fl esk, men lønner seg, mener ledelsen. Bla om! FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX 12 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 – UKEAVISEN LEDELSE TEMA: KOMPETANSEUTVIKLING Omskolerer for 1000 ansatte mister jobben i Nortura. Selskapet bruker mange millioner kroner på å hjelpe oppsagte å skaffe seg ny jobb. Omstillingsarbeidet i konsernet er unikt.

AV KJERSTI DØRUMSGARD MOXNESS Akkurat nå er tre slike team i sving [email protected] og bistår hver enkelt av de 1000 som mister jobben i Nortura-systemet. I næringsmiddelkonsernet Nor- – Det første som må skje er å tura er det ingen som blir satt tom- bevisstgjøre den enkelte på hva de hendte på gata når bedriften må har av kompetanse og nettverk, sier kutte bemanningen. Tvert imot. Iversen. Mange ansatte i Nortura Nortura har en rekke økonomiske har fagbrev utgått på dato, en god og ikke økonomiske tiltak som set- del har bare folkeskolen. tes i verk for å sikre overtallige ny – Mange blir veldig bekymret, jobb. Et internt NAV-system. ikke minst for sin privatøkonomi. Vi leier inn eksterne rådgivere som 1000 mister jobben kan hjelpe den enkelte til å få over- Samvirkeselskapet Nortura har sikt og gi råd og vise at det også er vært i kontinuerlig omstilling de mulig å leve med arbeidsledighets- siste årene. Siden 2000 har Gilde trygd uten å gå personlig konkurs, og Prior, som i dag utgjør Nortura, sier Iversen. Det aller viktigste allerede lagt ned 1500 arbeidsplas- med «kriseteamene» er imidlertid ser. Nortura sliter med økonomien, å skape ro. og må kutte kostnader. I fjor ved- tok ledelsen å legge ned ytterligere Ettertraktet syv fabrikker. 1000 ansatte har fått Etter et obligatorisk jobbsøkerkurs beskjeden om at de mister jobben i og økonomisk rådgivning, kan den år eller neste år. Nå omskoleres de oppsagte «velge» mellom en rekke til ny jobb, og det samtidig. Aldri tiltak videre i prosessen. Hele tiden På Nortura Rudshøgda går produksjonen for fullt, men syv andre produksjonsanlegg i konsernet skal legges ned. Kostnader har det vært så utfordrende som i tett samarbeid med personalstøt- nå, innrømmer personaldirektør teteamet. Teamet jobber også aktivt Jan Widar Iversen i Nortura. med å ringe bedrifter for å fi nne gelsens eget forskningsinstitutt, Dropper NAV lioner kroner! Erfaringsmessig ledige jobber ansatte kan søke på. FAFO, skrev en rapport, som ble Tiltakene de oppsagte nyter godt brukes det 75.000 per person, til Gardermoavtalen – Den røde tråden i dette er at utgitt i fjor, om programmet og av i Nortura overgår tilbud og til- sammen 7,5 millioner. Like før jul i 1999 møttes ledelsen den enkelte søker og skaffer seg resultatet. Det viste at 90 prosent tak i NAV. Ifølge Iversen er det et De økonomiske tiltakene Nortura og de tillitsvalgte på Gardermoen for jobb, mens vi legger til rette. Iver- av de 2500 som var under omstil- bevisst valg å kjøre prosessene kan bidra med er mange. Konsernet å fremforhandle en omstillingsav- sen forteller for eksempel at fag- ling fra 2000 og fremover kom seg selv og ikke legge dette i hendene dekker utgifter i forbindelse med tale. Kjøttsamvirket/Gilde var i ferd arbeiderne ved kjøttfabrikkene i i ny jobb. på NAV. videreutdanning, fl ytting, bostøtte med å omdannes til et konsern, noe Nortura er ettertraktet arbeidskraft – I nedbemanningsprosessen – Per i dag har vel NAV nok av og andre utgifter i forbindelse med som åpenbart ville føre til spesiali- i dagligvarekjedenes ferskvaredis- vi er inne i nå ser det så langt ut egne problemer å stå i med. Det pendling, lønn ved hospitering i sering og strukturrasjonalisering, ker. Mange havner i andre jobber i som over 60 prosent av de 1000 er unike med vårt personalstøtteteam andre bedrifter, egenkapitalbidrag og som åpnet for sammenslåinger industrien. kommet i ny jobb er at de er dedikerte til jobben de skal til oppstart av egen virksomhet og med andre selskap til et enda større – Dette er jo innenfor eller gjøre. Det hadde ikke NAV klart like oppstartspakker til ansatte som fi n- konsern. I 2006 slo Gilde og Prior industriarbeidere utenfor konser- godt, sier han og forteller at perso- ner seg ny jobb i en annen bedrift seg sammen til Nortura. De tillits- som fysisk ikke er «Vi setter av net, sier Iversen. nalstøtteteamet bare i enkelte tilfel- på egen hånd. (Se egen sak.) valgte fryktet massenedleggelser av redde for å ta i et 125.000 kroner Men denne gan- ler har kontakt med NAV. – Hvordan har Nortura råd til fabrikker og var føre var. tak, fl ere har hav- gen har Nortura – Jeg innbiller med at NAV er dette? – Vi er mot å takke av ansatte net i Nordsjøen, til omstilling per en ny utfordring. veldig fi rkantet, skyter Kristoffer- – Dette er mye billigere enn etter lang og tro tjeneste med slutt- sier Iversen. ansatt.» Ikke bare er det sen inn. sluttpakker og etterlønn. Det mener pakker. Det er mye bedre perso- mange mennes- Kristoffersen som har regnet på nalpolitikk å hjelpe ansatte til nytt Unikt ker i omstilling på Koster fl esk hvor mange millioner Statoil må ha arbeid. De som skaffer seg jobb i På hvert produk- en gang, men det Omstilling og om skolering koster. brukt for å kvitte seg med folk. en annen bedrift på egen hånd, får sjonssted som er besluttet nedlagt er også 267 administrative årsverk I Nortura koster det fl esk, men både – Vi har noen verdier i Nortura startpakke, sier hovedtillitsvalgt opprettes det en lokal styrings- som skal bort. Iversen og Kristoffersen er enige som gjelder både i med- og mot- Kay-Roger Kristoffersen i Nortura. gruppe bestående av representan- – Det er en utfordring. Her har om at det ville kostet selskapet langt gang. Vi leverer merkevarer, det ter fra ledelsen, lokale tillitsvalgte ikke Team Personal samme kom- mer å la være. gjelder ikke bare produktet vi leve- Eget kriseteam og Team personal. De sørger for at petanse og nettverk å bidra med. – Vi setter av 125.000 kroner til rer fra oss, men også internt. Det er Med en gang et vedtak om nedleg- Gardermoavtalen følges og løser Jeg tror vi må ta inn ekstern kom- omstilling per ansatt med en gang heller ikke medarbeidernes skyld at gelse av en fabrikk er fattet, rykker konfl ikter som måtte oppstå, sier petanse for å sikre at denne grup- et vedtak om nedleggelse er fattet, de mister jobben, sier Iversen. Han et team ut til den aktuelle bedriften Kristoffersen. pen får det samme tilbudet, sier sier Kristoffersen. peker på et annet moment som er og arbeidet begynner. Teamet går Norturas omfattende omstil- Iversen. Prislappen for å omstille 1000 helt avgjørende i Nortura. under navnet Team Personalstøtte. lingsprogram er unikt. Fagbeve- ansatte kan dermed bli 12,5 mil- – Vi må ha full produksjon fra UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 LIV & LEDELSE 13 TEMA: KOMPETANSEUTVIKLING

Omstillingstiltakene Jobbsøkerkurs: Hjelp til å skrive søknader og CV, samt millionerFOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX trening på jobbintervju. Obligatorisk for alle overtallige. Privatøkonomisk rådgiving: Alle har rett til to times økonomisk rådgivning om hvordan deres privatøkonomi kan bli påvirket av omstillingen. Mobilitetstiltak: Dette er rettet mot ansatte som søker seg jobb andre steder i konsernet. Det kan være tilrettelegging av fl eksibel arbeidstid hvis man må pendle, økonomisk støtte til økte reiseutgifter i inntil ett år, bostøtte for pendlere som må leie eller kjøpe et ekstra husvære nær arbeidsstedet i inntil et år og fl yttegodtgjørelse dersom man fl ytter. Hospitering: Ansatte kan hospitere i andre deler av Nortura eller en annen bedrift med lønn inntil fi re uker. Det kan også fungere som støtte til opplæring på en annen arbeidsplass. Egen virksomhet: Ansatte som mister jobben kan få støtte på inntil 50.000 kroner til etablering av egen virksomhet dersom man har mer enn fem års ansiennitet og kan dokumentere en realistisk forretningsidé. Omskolering/videreutdanning: Støtten kan være inntil 100.000 kroner over tre år. Sluttpakke: Ansatte som selv skaffer seg ny jobb utenfor bedriften får med seg en startpakke på mellom 20.000 og 50.000 kroner, avhengig av ansiennitet. De det ikke er mulig å skaffe annet arbeid til, får en sluttkompensasjon. må kuttes kraftig. 1000 ansatte har fått oppsigelse og skal omstilles. Tiltakene kan kombineres.

FOTO: KJERSTI DØRUMSGARD MOXNESS

EFFEKTIV LÆRING

Med Lærelyst er ny kunnskap innen rekkevidde! Lærelyst hjelper deg og din organisasjon med: ● å utvikle, evaluere og kvalitetssikre interne kurs ● å kartlegge kompetanse ● å finne læringsformer Noen av våre kunder: som kan inngå i ● Sweco Norge arbeidshverdagen ● Utenriksdepartementet ● Statoil ● vellykket implementering ● Greenbook digitalforlaget av kompetansetiltak ● Tine ● e-læring ● NRK

Personaldirektør Jan Widar Iversen (t.h.) møter ikke ansatte som mister jobben i konsernet, med to tomme hender. Han og hovedtillitsvalgte Kay-Roger Kristoffersen samarbeider tett om å få nedbemanning og omskoleringen i Nortura til å gå på skinner. vedtak om nedleggelse er tatt til sjonen hos de ansatte oppe. Vi kan siste produksjonsdato. Vi må levere ikke ha ansatte som er sure på oss i Saken fortsetter: like mye kjøtt, pølser, kylling eller den perioden. Hvis vi får problemer hva det skal være på markedet. Da med å forsyne markedet, blir det et Dette er 920 16 174 – [email protected] – www.laerelyst.no er det uhyre viktig å holde motiva- stort problem for oss, sier Iversen. Nortura 14 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 – UKEAVISEN LEDELSE TEMA: KOMPETANSEUTVIKLING

Fortsettelse fra forrige side: Omskolerer for millioner

38 produksjonsanlegg over hele landet. oktober besluttet ledelsen å legge ned Det må tilføyes at samvirkets mål ikke er fabrikken på Sortland og i Haugesund. Dette er høyest mulig overskudd, men å kunne Begges stenges i år. Også anlegget i Eierne betale produsentene best mulig pris, så Ålesund er besluttet lagt ned. Det skjer må betalbetalee overskuddstallene er i den sammenheng i 2011. Nortura trenger å styrke sin egenkapital. ikke veldig viktige. Beslutningen om å legge ned hele syv Konsernsjef Geir Olav Opheim ønsker at Nortura produksjonsanlegg skyldes at Nortura medlemmene i samvirkebedriften skal bli Nortura er et av Norges største nærings- Hestekur har et akutt behov for å kutte kostnader. aktive eiere og ba nylig om 250 millioner middelkonsern. Selskapet er et samvirke, Både Gilde og Prior har de siste årene For hver 100-lapp omsatt, sitter selska- kroner i egenkapital fra kylling- og kjøtt- eid av 28.000 egg- og kjøttprodusenter. vært gjennom store strukturendringer. pet bare igjen med fi re øre i 2009. I fjor produsentene. Det betyr 12.000 kroner Nortura ble etablert høsten 2006 etter På ti år er et femtitall fabrikker lagt ned, vinter var selskapet nær ved ikke å klare per bonde. Innskuddet pluss renteav- fusjon mellom Gilde og Prior. Selskapet samtidig som selskapet investerer i sine låneforpliktelser overfor bankene. kastning får den enkelte tilbake dersom omsetter for rundt 17 milliarder kroner, nye moderne produksjonsanlegg. I mai Finanskrisen bidro til fall i kjøttsalget, vedkommende trekker seg som medlem/ men har et årsresultat på bare 15 milli- åpner en ny fabrikk i Malvik utenfor samtidig presses selskapets marginer av eier i samvirket. oner i 2008. Til sammenligning var Trondheim, mens produksjonssteder i importert kjøtt og av dagligvarekjedene Opheim har varslet at lønnsomheten resultatet 126 millioner i 2007 og 244 Namsos, Fosen, Oppdal og Trondheim truer med å erstatte merkevarer med i selskapet må bedres med 2,5 milliarder millioner i 2006. 6500 ansatte jobber i fases gradvis ut i løpet av dette året. I egne merker. kroner innen 2012.

FOTO: NORTURA

Inge Åndahl stortrives som bussjåfør. Nortura betalte sertifi katet. I tillegg fi kk han med seg 50.000 i startpakke som belønning for at han skaffet seg ny jobb på egen hånd. Åndahl har jobbet 30 år i Nortura. Trives bak rattet Inge Åndahl har byttet Løren 17-18 år gammel. Der gikk at fryser’n skulle legges ned. Det Lillestrøm Minibuss. Han søkte Heldige han gradene fra innmat, til kjøtt- er nok litt annerledes for dem som Nortura om å få dekket bussertifi - Åndahl opplevde å få god hjelp fra ut skjærkniv med ratt. skjærer. Etter hvert ble han avde- mister jobben i dag, sier Åndahl. kat. Det fi kk han. 20 august 2007 Nortura. I tillegg til minibusser- Han stortrives med det. lingsleder. Men så kom beskjeden Han ble «satt i omskolering» igjen. var Åndahl klar til å sette seg bak tifi kat, fi kk han 50 000 kroner i om at kjøttproduksjonen på Løren Åndahl deltok på det obligatoriske rattet, til skolestart. startpakke etter at han hadde fått – Det er mye bedre å kjøre buss! skulle stenge. Åndahl og noen jobbsøkerkurset alle som er med i – Jeg var veldig nervøs for å seg ny jobb. Våren 2007 var det kroken på andre ble omskolert internt og Norturas omstillingsprogram må skulle begynne med noe nytt, sier – I Nortura vet du at du får god døra for Norturas produksjonsan- ansatt på fryselageret. Det skulle gjennom, pluss at han fi kk økono- han, – men jeg har ikke angret en hjelp når dagen kommer. Jeg følte legg på Løren i Oslo. Etter nesten 30 ligge på Løren, i alle fall inntil misk veiledning. Samtidig var han dag siden. Ikke et sekund. opplegget var veldig bra, selv om år i bedriften sto Inge Åndahl uten videre. Det var første gang Åndahl selv aktiv og kontaktet bekjente og Åndahl gikk litt ned i lønn, det var andre som nok slet mer jobb. Han var skremt av tanken på å deltok i Norturas interne omstil- sonderte jobbmuligheter. men slipper akkord og tunge løft enn meg med å få ny jobb, sier begynne med noen helt nytt. lingsprogram, men det skulle ikke med lessing og lossing fra trailere. han og legger til: bli siste. I 2005 fi kk Åndahl igjen Nervøs Isteden kjører han livlige barn og – Jeg har jo hørt om andre, for Omskolert to ganger beskjed om at arbeidsplassen ville – Jeg kjente en sjåfør på skole- unge til og fra skolen, samt unge eksempel de som jobbet i Think Åndahl hadde fagbrev i skjæring bli lagt ned. Fryselagerets tid var minibuss i Aurskog-Høland, sier med spesielle behov. her ute. De fi kk ingenting. De job- fra 1977 som eneste formelle kom- også over. På Løren skyter bolig- Åndahl. Selv bor han i området. – Her er det ikke stress og mas, bet, ble sagt opp og bye-bye, sier petanse å legge på bordet. byggingen fart. De siste to årene på Løren var han og så er det ikke noen holdbarhets- Åndahl hoderystende. Han begynte som skjærer på – Vi visste i god tid, over to år, dagpendler. Åndahl fi kk napp hos dato å forholde seg til, sier Åndahl.

16 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØR om råd JURISTENE AdvokateneAdvoka Jon F. Claudi, Kari Andersen, Eirik Utstumo oogg Terje Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & DDue Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. TTjenesten er gratis. ADVOKAT GUIDEN

Adresse:A Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKATFIRMAET E-post:E [email protected], [email protected], [email protected],k [email protected], [email protected] OM ARBEIDSRETT DUE LUND

MNA ANS Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no

oppsigelser vs Nedbemanning er alltid en belastning. Mange sluttpakker faktorer spiller inn – tid, innsats, konfl ikt, kostnader og medmenneskelighet. Vår erfaring er at det er mulig å balansere dem.

Løsninger fi nnes.

rett med hensyn til hvorledes arbeidet Innleid utføres osv. Dette innebærer imidlertid ikke at det oppstår noe arbeidsforhold arbeidstaker mellom deg og datafi rmaet. Spørsmål: Jeg har siden høsten 2009 vært ansatt i et vikarbyrå, og vært utleid til et datafi rma. Jeg har oppdrag Ved konkurs fram til 30.04.2010. Problemet er at Spørsmål: Jeg er i barselpermisjon og Tlf 23 89 75 70 Runar Homble, Ole Kristian Olsby jeg den 9.12.2009 fi kk beskjed om at fi kk brev om at jeg ble oppsagt grunnet Harald Venger, Trine B. Welhaven alle innleide skulle ha siste arbeidsdag at fi rmaet jeg jobbet for gikk konkurs. www.homble-olsby.no den 18.12. Det hadde tidligere blitt sagt Jeg fremmet et krav om å få utbetalt Advokatfirmaet som er spesialisert innen arbeidslivets juss at vi skulle jobbe fram til den 23.12. feriepenger, men også for uavviklet Datafi rmaet har for sine faste ansatte ferie. Jeg hadde 5 uker ferie til gode og arbeidstid også på julaften, mellom- gjorde en avtale med mine sjefer før jeg julen og nyttårsaften. Jeg tok kontakt gikk ut i permisjon om at jeg skulle få 7\GHOLJHRJKDQGOHNUDIWLJH med vikarbyrået så fort jeg fi kk denne overføre 2 uker til 2010 og få utbetalt de beskjeden, og fi kk da beskjed om at de resterende 3 ukene. DGYRNDWHUPHGEUHGHUIDULQJ skulle sjekke opp saken. Fikk da ikke Jeg får ikke tak i mine forhenvæ- LQQHQDUEHLGVUHWW noe ordentlig svar før etter nyttår, og rende sjefer for en skriftlig bekreftelse fi kk da beskjed om at datafi rmaet var av denne avtalen, men har derimot en i sin fulle rett til å selv bestemme når bekreftelse på at jeg ikke har avviklet innleide skulle jobbe. Det resulterte denne ferien. Denne bekreftelsen ble jo da til at jeg ikke fi kk noen lønn for sendt inn sammen med kravet, men nå denne perioden. Jeg mener og ha krav har jeg mottatt svar fra bobestyrer om $GY+HQQLQJ+HLWPDQQ på dette, men vikarbyrået nekter for at «jeg ikke har krav på penger for uav- ZZZEGQR WOIRJ KHLWPDQQ#EGQR det. Hvilke rettigheter har jeg i forbin- viklet ferie ettersom jeg er i fødselsper- delse med denne saken? misjon.» Lurer på om dette medfører riktighet, ettersom jeg ville dratt nytte Svar: Som innleid arbeidstaker så av ferien om selskapet ikke hadde gått har du ikke et ansettelsesforhold til konkurs. ved faktisk ferieavvikling i 2009. Dersom foreldrepengene. Dette kravet må kunne datafi rmaet, men til vikarbyrået. Data- det er tilfellet, har du krav på at disse gjøres gjeldende overfor arbeidsgiver som fi rmaet kjøper en tjeneste av vikarbyrået Svar: Ved konkurs er arbeidstakers utbetales av lønnsgarantiordningen. Det et ordinært lønnskrav og vil vel neppe hel- og omfanget av denne vil bero på hva lønns- og feriepengekrav etter nærmere har da etter vår oppfatning ingen ting å si ler anses å være «for gammelt» i forhold disse seg imellom har avtalt. Hvor vilkår sikret gjennom den statlige lønns- når du skulle avviklet ferien. Dette da man til reglene om lønnsgaranti. Dette da mye arbeid du har krav på, må deri- garantiordningen. må skille mellom rett til feriefritid og rett kravet neppe kan anses å være forfalt før mot avgjøres etter en tolkning av den Din henvendelse er noe knapp mht. til feriepenger. Det er kun det siste som konkursen var et faktum og at det dermed arbeidskontrakten du har med vikar- faktum, men jeg legger til grunn føl- er dekket av lønnsgarantiordningen. Hvis var klart at du ikke vil «rekke» å ta ut den byrået. Da dette som nevnt beror på en gende: du derimot i 2009 fi kk utbetalt alle ferie- overførte ferien. konkret kontraktstolkning, vil det ikke Du er/har vært i permisjon dels i pengene opptjent 2008, så vil det faktum Bostyrer lager en innstilling til NAV være mulig for oss å gi noen nærmere 2009 og dels i 2010. Du har derfor ikke at du ikke har fått tatt ut feriefritiden ikke (Lønnsgarantiordningen), det er vel da redegjørelse for dette her. fått avviklet all ferien i 2009, men avtalt gi deg krav på noen ekstra utbetaling fra også denne du viser til i din e-post. Vi Selv om du som innleid ikke har noe at deler av denne kan tas ut i 2010. I så konkursboet eller lønnsgarantiordningen. vil anbefale deg å respondere på denne formelt arbeidsforhold til datafi rmaet, fall legger jeg til grunn at du i 2009 ikke Dersom du ble «trukket» i lønn eller skriftlig. Dersom bostyrer ikke endrer sin vil du i den innleide perioden likevel fi kk utbetalt de feriepengene du hadde forskutterte foreldrepenger i juni/juli i oppfatning, og heller ikke NAV, så vil du være underlagt datafi rmaets styrings- opptjent i 2008 og som skulle utbetales fjor, så vil du ha et krav på å få etterbetalt kunne påklage NAVs vedtak. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 LIV & LEDELSE 17 LEDERFOKUS SERIE OM DET OPTIMALE STYRET PÅ FEM ARTIKLERR

Dette er atikkel nummer fi re i en serie på fem om styrets rolle, skrevet av Paul O. Olson. Olson er psykolog, rådgiver og styreleder i Valmu. Han har lang fartstid som headhunter og organisasjonsutvikler. Internasjonal corporate governance FOTO: SCANPIX orsk anbefaling for eierstyring og selskaps- blir bedre om man kjenner sin plass og i muslim- ledelse ble et lite hefte på 52 sider (se www. ske land skjer ting ’om Allah vil’. Nnues.no) som sier litt forsiktig i innledningen En av verdens ledende forskere på kulturell psy- at det utover aksjeloven er behov for retningslinjer kologi, Triandis, peker på at kulturer verken er bra for rolledeling og styrepraksis, som kan styrke til- eller dårlige. Kulturer er for samfunn slik hukom- liten til børsnoterte selskaper og bidra til «størst melse er for mennesker, de tar vare på det som mulig verdiskapning over tid, til beste for aksjeeiere, har fungert. En svært viktig antropolog, Clifford ansatte og andre interessenter». For børsnoterte sel- Geertz, slår fast at alle gode kulturelle beskrivelser skaper gjelder Børsreglenes «Løpende forpliktelser vil være tykke, men forskning på vestlige forret- for børsnoterte selskaper» pkt. 7: ningsfolk i Kina viser at de færreste kunne skrive «Selskapet skal gi en samlet redegjørelse for mer enn et par A4-sider om kinesisk kultur og selskapets eierstyring og selskapsledelse i årsrap- nesten ingen kunne lese kinesiske tegn. porten. Redegjørelsen skal omfatte hvert enkelt punkt i anbefalingen. Dersom Norsk anbefaling Interne styrer og indre sirkler for eierstyring og selskapsledelse ikke er fulgt, skal Internasjonal corporate governance går ut på at det forklares.» man forsøker å implementere styringsprinsipper, Corporate governance, som på norsk litt upresist ledelsesformer og lederutvelgelse som sikrer en er oversatt til eierstyring og selskapsledelse, bidrar forsvarlig drift og forvaltning. Det er bedriftens også til å hindre skandaler, uheldig publisitet, dårlig indre liv som skaper god corporate governance. nattesøvn og konkurser. At det er strategisk viktig Det har vist seg at indre sirkler nok er den største fi kk Siemens merke da de kom i søkelyset for tvilsom trusselen mot corporate governance. En psykologisk forretningsførsel. De måtte bruke store ressurser på analyse avdekker slike problemer i Enron, World- å implementere etiske retningslinjer i hele konsernet, Com, Elf (saken til Eva Joly), Parmalat, Finance Cre- men står i dag på listen over de selskaper i verden dit og en lang rekke andre. Terra Securities fungerte som har best corporate governance. Det er altså ikke som en indre sirkel, forsterket ytterligere gjennom bare snakk om oppsiden i form av å sikre verdiskap- et ’indre selskap’. Indre sirkler kan synes nødvendig ning og tillit, men langsiktig risikostyring. for å få ting gjort, men har et stort ulykkespotensial. Det engelske Institute of Directors, som har Potensial gjennom groupthink til å nesten starte 55.000 medlemmer, mener at corporate gover- 3. verdenskrig (Grisebukta), potensial til å styrte nance er det viktigste ansvaret et styre har. Må det en amerikansk president (Nixon) og potensial til å ikke da gjenspeiles i styrets årsplan som et konkret ødelegge fusjoner og skape konkurser. fokus på linje med regnskaper, budsjetter, strate- Corporate governance forutsetter at selskapets gier og den årlige gjennomgang av lederkabalen? interne strukturer er transparente overfor kon- sernstyret og indre sirkler kan sette styret helt ut Corporate governance av spill. Indre sirkler kolliderer i fusjoner og bidrar Begrepet corporate governance ble gradvis utviklet til at nesten ingen fusjoner klarer å levere de syner- i Storbritannia på 90-tallet og har etter de mange giene som styrene bygger sine beslutninger på. skandalene spredt seg over store deler av verden. I Det har vist seg at indre selskaper, uavhengig av om Staten også har egne Store fusjoner har spesielt dårlige odds, men alle 2001 etablerte Verdensbanken og OECD et felles sirkler nok er den største retningslinjer for sine investeringer. selskaper med mer enn et forretningssted har en trusselen mot corporate Global Corporate Governance Forum for å kunne governance. En psykolo- Saken viste vel også den norske dobbeltmoralen betydelig økt risiko.. hjelpe et stadig økende antall land som innser at gisk analyse avdekker at i praksis, vi er verdens moralske voktere gjennom Ikke minst skiller norsk styreskikk seg på lover ikke er tilstrekkelig for å sikre at bedrifter det var slike problemer Oljefondet, mens Staten unnlater å hevde samme vesentlige områder fra mange andre land. Todelin- opptrer på en samfunnsmessig forsvarlig måte. blant annet i Enron. prinsipper i egne investeringer. gen mellom styre og administrasjon i norske aksje- Slik sett er corporate governance en integrert del selskaper fi nnes ikke verken i USA eller England. av jurisprudens-tanken, et slags globalt minimum Kulturelle forskjeller Det er egentlig ikke så vanskelig for en å forutsi av aktsomhet, moral og etikk. Jeg har satt pris på å høre Inge Lønning forelese hvor problemene vil komme og forebygge dette, Det ligger selvsagt en lang rekke utfordringer i på Styrelederskolen om begrepet tillit – dersom problemet er at man må kunne se psykologien i dette, og spesielt den psykologiske siden har vært man ikke kan ha tillit til hverandre, faller et sam- det som skjer. undervurdert og/eller misforstått. Det er vankelig funn sammen. I mange land er rettssikkerheten også fordi det fi nnes et stort antall ulike kulturer for dårlig, dette fi kk Telenor erfare i ’bermuda- Opinionens tilbakevirkende kraft og tankemåter, politiske og juridiske systemer og triangelet’ i Sibir. Skal vi etter hvert tvinges inn i Når Sarbanes-Oxley Act of 2002 ikke klarte å ikke minst har det vært attraktivt for enkelte land å «Indre et paranoid samfunn, der vi må regne med at våre avverge fi nanskrisen og vi knapt et år senere ser være nettopp en havn med enklere regler og mindre kontraktspartnere lurer oss? at fi nansmiljøene feirer seg selv med store bonu- kontroller, f.eks. Sveits, Liechtenstein, Luxembourg, sirkler Corporate governance forsøker å unngå dette. ser, så ligger det psykologiske mekanismer bak Irland og kanaløyene i Europa. Telenors joint ven- kan synes Men kulturelle og juridiske fundamenter er til dels som ikke bare minner om groupthink. Det ER ture på Bermuda må sørge for ikke å bli dratt med svært forskjellige. Common Law er for eksempel groupthink. Kundene liker det ikke. Det interes- i ulovligheter, en nærmest umulig oppgave fordi nødvendig en grunnsten i store deler av verden. Men den kine- sante er at opinionen har tilbakevirkende kraft. Telenor er et attraktivt mål for kriminell virksom- for å få ting siske varianten har en politisk sensur som mangler Som når StatoilHydro nylig ble fordømt for det het også fra innsiden. At hvitvaskede penger fi nner i England og India. Det er selvsagt ikke noe galt i som var akseptabel forretningsskikk på 1990-tal- veien til aksjemarkedet er ingen hemmelighet og i gjort, men dette, vi er bare uvant med det. Amerikansk jus er let. Det betyr at bedrifter må betrakte corporate utgangspunktet kan man regne med at disse eierne har et stort derimot minimalistisk og helt på den andre siden governance både som ledelse, kontroll og psyko- ikke har fokus på etikk. Men den største trusselen av spekteret, det gir stor makt til fl inke advokater logi. En god årsrapport som konkluderer med at mot corporate governance er formodentlig partnere, ulykkes- og de med penger. Nettopp rettssikkerheten er en man har fulgt corporate governance er mange ste- fordi man der ikke har styringsrett. potensial.» hovedgrunn til at tvister løses på en annerledes og der et resultat av ren fl aks. Det holder bare ikke. Et annet problem kunne man se i Aker Solutions billigere måte i Tyskland enn i Norge. med en stor andel passive eiere som kun gir uttrykk Vi er alle til en viss grad etnosentriske og kan for sin mening gjennom aksjekurser og dermed ikke annet, så et viktig prinsipp er at man skal enkelt kan manipuleres. Nettopp dette caset ble et forsøke å forstå de kulturer man arbeider sammen skoleeksempel på manglende corporate governance, med. Det som for nordmenn virker selvsagt og Det optimale styret: men høringen i Stortinget vitnet dessuten om en riktig, kan for en kineser være totalt uforståelig Styrets rolle i krise – nr. 26 2009 overraskende taushet (uvitenhet?) om hele begrepet. og uetisk. Og samme begrep kan skjule enorme Styreevaluering – nr. 28 2009 Corporate governance manglet åpenbart juridisk forskjeller i tenkemåte og atferd. Både Russland, Styrets personlighet – nr. 30 2009 interesse, men like bekymringsfullt er det at hørin- India og muslimske land har for eksempel innslag Internasjonal corporate governance gen gikk glipp av en gyllen mulighet til å presisere av fatalisme, men helt ulike former. I Russland Styreleder som coach og mentor at NUES faktisk forventes fulgt i alle børsnoterte fordi det ikke nytter uansett, i India fordi neste liv 18 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 – UKEAVISEN LEDELSE Ledertips: Kom deg ut av kontoret! bort tid på å forsøke å fi nne ut hvem sin feil 3 praktiske ledertips det var. Kreativ pause Sett smarte mål, oppfordrer John Reh. Kom deg ut av kontoret. Ledelse ved å Hjerner som ikke er i John Reh har lang erfaring som leder, og driver gå rundt – management by walking around – arbeid får gjerne nye ideer. nettstedet management.about.com. Her gir virker. Du gjør deg selv mer tilgjengelig. Du får han en lang rekke praktiske råd til ledere. Her er førstehånds informasjon. Du fi nner ut hva som Vi føler ofte at fokus er det vi trenger, tre av dem: egentlig skjer. men studier viser det er mer sannsynlig at vi får nye ideer når hjernen ikke er i Løs problemet istedenfor å bruke Sett S.M.A.R.T.e mål. Målene du setter for arbeid, minner Gina Trapani om i blog- tid på å finne syndebukker. Det er deg selv, og andre, bør være Spesifi kke, Mål- gen sin hos Harvard Business Review. langt mer produktivt, og billigere, å fi nne ut bare, Achieveable (mulige å nå), Realistiske og Forsøk å ta en mental pause fra hvordan du skal løse et problem enn å kaste Tidsbaserte. e-post og tidsfrister. La tankene van-

TEMA: KOMPETANSEUTVIKLING Skoleeksempelet et er friminutt på Elvebakken videregående falle ut. Jeg har fl ere ganger sagt at det hadde vært skole på østkanten i Oslo sentrum. Store vin- mest realt å tenne på hele skolen. Dduer slipper lys inn på glassbyggerstein og Det var mye kriminalitet rundt skolen. Dette var nye møbler, og det yrer av liv i det moderne skole- skolen nesten ingen ville gå på, og den skolen som bygget. I et klasserom er det miljødag. I et annet fl est elever droppet ut fra. Mange elever slet med rom sitter elever fra design og håndverk og med en motivasjonen. logo-oppgave. I et stort auditorium jobbes det med – Hvordan var det å være rektor her i starten? skolerevyen. Henslengt på benker i ganger og trap- – Det var tøft, ikke minst fordi vi hadde mange perom sitter det elever med bærbare datamaskiner. disiplinærsaker. De to første årene jobbet vi ikke Alle har hver sin maskin, og rektor Per Solli liker å etter klare, tydelige mål. Jeg tok veldig mye fra dag se dem slik, logget på skolens trådløse nettverk. til dag, og det hendte jeg ønsket meg et veldig lite Overalt hvor vi går hilser rektoren på elevene. hjerteinfarkt. Akkurat nok til at jeg kunne gi meg; De hilser tilbake. si at nå holdt ikke helsa lenger. – Jeg sier til dem at jeg synes det er hyggelig å hilse på dem og at jeg synes det er hyggelig om de Visjonen hilser tilbake. De ønsker Solli forteller historien han har fortalt i utallige å bli sett, og det gjør jeg møter med politikere og myndigheter. De trengte også. et nytt bygg på Elvebakken. De trengte hjelp til å LEDERSPEILET håndtere miljøet rundt skolen. De trengte et studie- Mattesuppe tilbud som ga elevene et studieløp på tre år, ikke et Rektoren forteller om en studietilbud med veldig mange fl ere elevplasser i Da Per Solli ble rektor ved klassetur til India hvor første klasse enn påfølgende år. IKT var temaet. Han – Ingen vil begynne på en skole når de må Elvebakken videregående viser fram moderne skifte skole etter et år, sier Solli. teknologisk utstyr og Vedtaket om nedlegging ble gjort om, men det Per Solli skole i 1997 var dette peker på en tredimen- skulle gå åtte år før den nye skolen sto ferdig. sjonal tegning av en båt – Det nytter ikke å sette seg ned og vente på Stilling: Rektor ved Elvebakken en «slumskole» nesten på en dataskjerm. Han lyset. Du må forsøke å skape noe i den situasjo- videregående skole. viser vei videre til mas- nen du er i, og det første vi gjorde var å lage en ingen ville gå på. Nå er alt kinen som «3D-printer» strategisk plattform. Det kom opp et krav om at Oppvekst: Oslo sentrum, den samme modellen i vi skulle satse på å få inn fl inkere, mer motiverte med utsikt til «Katta», annerledes. plast. Elvebakken er elever. Men dét gikk jo ikke an. Å si dét ville være en kombinert skole for det samme som å si til elevene våre at de ikke var Oslo katedralskole. Anita yrkesfag og allmenne bra nok. Vår forretningsidé er å være den beste Myklemyr fag, og som fi kk nytt skolen for de elevene vi til enhver tid har. Bosted: Samme sted. [email protected] skolebygg i 2005. Skolen – Men nå er det de fl inkeste elevene som går her? Utdanning: Diplomøkonom har 1250 elever og rundt – Ja, men visjonen gjelder fortsatt. Vi skal lage 150 ansatte, og er så populær at den er vanskelig å en god skole for de elevene vi til enhver tid har. fra BI, spesialpedagogikk, komme inn på. Nesten ingen elever slutter. Forresten, ikke kall det visjon, kall det et bilde. hovedfag i pedagogikk. Elevene har fl eksitid noen timer i uken som er Visjon høres så «glam» ut. studietid med veiledning. Hver torsdag ettermid- Karrièreglimt: Lærer, rådgiver og dag står det mattesuppe på timeplanen. Et frivil- Rabulist på BI inspektør ved Sogn videregående lig tilbud med suppeservering med påfølgende Per Solli hadde egentlig tenkt seg en glamorøs ekstraundervisning i matte hvor en pensjonert karrière. Han studerte til diplomøkonom på BI, skole. Rektor på Elvebakken matteprofessor og folk fra universitetet under- og hadde ambisjoner om å skaffe seg jobb i et videregående skole fra 1997. viser. stort bygg på Aker Brygge. Det var lett å få jobb. – Hvorfor suppe og matte? Han skulle bare gjøre unna en ekstra lang som- Fritid: Lite fritid, liker å – Samfunnet trenger folk som kan realfag, og merferie og en militærtjeneste først. I løpet av trene på skolens trimrom. elevene er sultne ved totiden. Særlig gutta. Rundt denne ferien tok han imidlertid et vikariat på 200 elever møter opp og sitter og jobber ved PC-ene Sogn videregående skole og ble så fascinert at Engasjerer nå: Jobben min, sine. Det er et vakkert syn, sier Solli og smiler. han ble værende. Først som lærer, senere som rådgiver og inspektør. herunder elevenes utvikling. Et lite infarkt – Dette var på en tid da BI-studenter gikk i blå Etter skoleåpningen skrev Aftenposten at skolen blazere med nål på jakkeslaget. Jeg gikk med røde hadde gått fra slum til luksus. sokker, og ble nok oppfattet som en rabulist. Jeg var livet for øvrig, fascinerte meg. – Hva møtte deg da du kom til Elvebakken som litt annerledes, og hadde nok egnet meg dårlig på rektor i 1997? Aker Brygge. – Offentlige tiltak virker – Skolen var besluttet nedlagt, og bygg som lider – Hvorfor følte du deg annerledes? Elvebakken videregående skole samarbeidet med en slik skjebne blir forlatt av Gud, mennesker og – Jeg tror det handlet litt om at mange av mine politiet for å få gjort noe med kriminaliteten rundt politikere. Det var ikke gjort noe med verken oppus- medstudenter var veldig opptatt av seg selv og sin skolen. Flere lærere ble ansatt, og inspeksjon rundt sing eller fornyelse av studietilbudet. Vi kunne ikke egen karrière. Men å møte ungdom i begynnelsen skolen skulle holde uønskede personer unna. Det ble ha gjennomtrekk; vi var redde for at vinduene ville av livet og forsøke å sette fag i sammenheng med også ansatt en miljølærer. Per Solli hadde ambisjo- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 LIV & LEDELSE 19 dre. Denne typen pauser kan være ■ Vær ærlig mot deg selv når det kommer til kritiske for å opprettholde kreativi- Overlevelsesguide hva det er som gjør at du mistrives. Aksepter tet og åpne opp for nye ideer. situasjonen og innse at du må leve med den i Du kan ta en kort pause i løpet 3 tips for å overleve på den nærmeste tiden. av en hektisk dag eller ta et lengre ■ Vær proaktiv. Selv om du ikke skal slutte kreativt avbrekk på en uke, en en trasig arbeidsplass. akkurat nå, start forberedelsene til et jobb- måned eller et år. Uavhengig av skifte. Lær deg noe nytt eller gå inn i et kre- hvor lang den kreative pausen er; Du kan mistrives på jobben, men innse at øko- vende prosjekt. sørg for at du gir hodet ditt det nomisk lavkonjunktur eller andre faktorer gjør ■ Fokuser på det positive. Det er lett å foku- rommet det trenger til å tenke det vanskelig for deg å skifte jobb akkurat nå. sere bare på det som er negativt. Finn lys- store bilder og langsiktighet, råder Blogger Pat Olsen hos Harvard Business Review punkter ved jobben din – en morsom kollega, Harvard Business Publishing i ett gir noen tips om hvordan du kan gjøre det beste et interessant prosjekt – og forsøk å hente den av sine daglige ledertips. ut av situasjonen: Erkjenn følelsene dine. energien du trenger fra det som er positivt.

TEMA: KOMPETANSEUTVIKLING FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO:

ing, konfl ikthåndtering og kommunikasjon, og han og lærerne har jobbet mye med klasseledelse og konfl ikthåndtering. – Vi må ha systemer og ta tak i situasjoner etter hvert som de oppstår. Det er også viktig å vise elev- ene at vi ser dem og bryr oss om dem. Visjoner og tanker om skoleutvikling er bygget inn i det nye bygget. Ledelsen sitter i åpent landskap. Lærerne har arbeidsplassene sine like ved elevenes. Elever og lærere deler kantine. Klasserommene er tilpasset undervisningsformen. Noen klasser har fått fl ere elever, og to lærere, slik at én lærer kan ta med seg en gruppe elever ut for å drive tilpasset undervisning.

Motstand Alt dette innebar imidlertid omfattende forandrin- ger for lærerne, og motstanden var stor. – Jeg forsøkte å ha is i magen og begrunne end- ringene. Det var enkelte som prøvde seg med per- sienner for å skjerme for innsyn, men vi kan ikke si at vi har verdens fl otteste elever, og så si at vi ikke vil se dem. – Hvordan er det i dag? – Undersøkelser viser at elevene synes dette er godt sted å være og et godt sted å lære. Lærerne trives, men blant dem er tilbakemeldingene mer nyanserte. – Har mange lærere som har sluttet? – Noen få. Vi har imidlertid vokst og ansatt over 60 nye lærere, og de som søker seg hit ønsker å jobbe på denne måten.

Vil no’ mer Per Solli synes det har vært givende å få være med på å bygge en ny skole. – Skal du sette bumerket ditt på noe her i verden, er dette tingen å gjøre. Det har vært stritt, men en opplevelse av en type man bare får én gang i livet. – Men det hjelper ikke med klare, skinnende, målbare mål og alt det rælet der, hvis du ikke prøver å få ting til å gå framover i det daglige. Det er viktig at ledere som jobber med utvikling samtidig står i de situasjonene som dukker opp i hverdagen. Elvebakken videregående skole har vært igjennom en helomvending. – Kom ikke å si at offentlige tiltak ikke virker, sier rektor Per Solli. – Hvor tar du penger til reiser og ny teknologi fra? – Det handler om å prioritere, og alt som er ikke ner og engasjement, og innrømmer at han «grein» tikere og etater aldri har visst så mye om skole så dyrt som det ser ut som. Flybilletter er ikke lenger seg til mye. Han har tøyd noen regler disse årene, som de gjør nå. så dyrt. Det som koster, er å lønne lærerne som er men sier dét ikke har vært hovedregelen. «Det hendte – Det som er litt urettferdig med skole, er at når med på tur. – Når vi fi kk forklart situasjonen, kom midlene ting er galt, så blir ting fort veldig galt. Når først Kampen for å få opp den nye skolen er over, og og tiltakene, og kom ikke å si at offentlige tiltak jeg ønsket ting begynner å komme på stell, øker popularite- Per Solli trigges ikke av drift. Han fi nner imidlertid ikke virker. Politikerne satset en milliard kroner på meg et veldig ten, og da går utviklingen fort. Ungene som suser alltid noe nytt å engasjere seg i. indre Oslo Øst. Dét har båret frukter, og for oss har rundt her er caffe latte-generasjonen. De er urbane – Dette er kanskje de tre viktigste årene i disse det vært helt avgjørende. Vi fi kk én million ekstra lite hjerte- og kontinentale. Grünerløkka og Oslo sentrum er ungdommenes liv. De skal lære og de skal modnes i året. infarkt; blitt kult, sier rektoren, som selv vokste opp midt i som mennesker og samfunnsaktører. Jeg er opptatt To andre avgjørende prosjekter har vært et IKT- Oslo i en tid hvor ingen ville bo midt i byen. Så glad av at vi skal tilby elevene noe mer enn forventet. Vi prosjekt for indre Oslo Øst og et prosjekt for dif- akkurat nok er han i byen at han fi kk en asfaltklump i gave da skal forberede dem på livet og utdanningen videre. ferensiering i skolen. Skolen fi kk underveis også til å kunne han sluttet på Sogn videregående skole. Jeg har ikke satt dette ned på noe papir ennå, men bedret studietilbudet, med fl ere treårige studieløp. det er dét det handler om: No’ mer. Solli roser offentlig sektors brukerorientering, gi meg.» Åpne landskap Han har akkurat vist fram et stort hull i gulvet og er positiv til at ledere blir ansvarliggjort for Solli tenker at skole er mer enn faglig pensjon. Han hvor det snart skal bygges en bølgetank til fysikkfor- resultater gjennom målinger. Han mener at poli- sender elever på seminar for å lære om teambuild- søk. Det neste blir kanskje en vindmaskin. 20 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 – UKEAVISEN LEDELSE KUNST PÅ JOBB Vi presenterer i samarbeid med Forum for Kultur og Næringsliv kunst som betyr noe for folk på jobben. Denne gang fra Kverneland Bil i Stavanger.

Kjetil Helliesen foran Leon Tarasewiczs kunstverk som henger i kantinen til Kverneland Bil. Det består av 40 panel a 34x34 cm, totalt 190x305 cm og er malt med akryl på tre. Undring, energi og stress dempende tips debatt Her har vi noen tips til deg som føler behov for å stresse ned. Vi har sakset Kjetil Helliesen er salgssjef tipsene fra nettstedet7 Shortcut.nu, som hos Kverneland Bil Stavanger- har plukket fram en rekke stressdempende Sandnes, og ansvarlig for salget tips fra Dr. Randall Hansen. av nye Ford, Volvo og Mazda. Han har valgt seg ut et kunstverk av Sett tingene i perspektiv. Leon Tarasewicz. 1Hva betyr jobben for deg i forhold til venner, familie og helse? Krever jobben for mye av deg, kan det være på tide å se seg om – Kunstverket henger i kantinen, noe etter noe nytt. som kanskje er en medvirkende faktor til at jeg har valgt akkurat dette. Vi har Ta pauser. mange veldig fl otte kunstverk rundt 2Det er bra å ta en pause der du gjør noe helt annet – som å om i bygget. Jeg sitter sjelden i ro på jobb så det er fl atene?». Vi lar oss engasjere enten vi er begeistret gå en tur rundt kvartalet, trene eller kanskje sitter på en rolig kafé dette bildet jeg har brukt mest tid på – og dermed eller ikke. Det løfter temperaturen i miljøet. og lytte til musikk. Hva som helst som kan få deg til å legge bort blitt mest glad i. Jeg tror det viktigste med bildet er – Dette bildet har også veldig fl otte farger som tanken på jobben en liten stund. at det skaper undring. Noen av fl atene har avvikende setter meg i godt humør. Kunst behøver aldeles farger, og man lurer på hvorfor. Og er det et system ikke være pent, for uansett gjør kunsten noe med Organiser deg. i hvordan de er plassert? Et mønster? Enkelte fl ater lokalene og skaper atmosfære gjennom godt plas- 3Rydd skrivebordet. Det kan gi deg en følelse av kontroll. Å har nesten fi gurative former, så man kan forestille serte farger og former. skrive arbeidslister og gjøre avtaler kan også være til hjelp for å få seg at det ligger noe mer under, noe man kanskje – Ofte er bilder gjemt i kontorer og lokaler der orden. kan fange med litt ekstra konsentrasjon. sjefene oppholder seg. Vi har god kunst i bilbutik- – Det er delte meninger om mye av kunsten i ken, på verkstedet og i fellesrommene. Det er vi Prat med noen. bygget. Det synes jeg er bra. Det skaper energi og stolt over, alle vi som jobber i Kverneland Bil. 4Forteller du en annen om stresset på jobben, kan det lette på debatt fra tid til annen. Når det gjelder akkurat Kverneland Bil AS har avdelinger i Steinkjer, trykket. dette bildet, har jeg også hørt folk si «Lurer på om Trondheim, Bergen, Stavanger, Sandnes, Bryne, noen ville merket det hvis jeg byttet om på noen av Drammen og Oslo. Ha gode relasjoner til medarbeiderne dine. 5Hvis du vet at du har medarbeidere som stiller opp for deg om nødvendig, kan det minske stressnivået. Husk bare å stille opp for dem også. Tidligere artikler i serien Kunst på jobb Sett realistiske mål. 6Selv om du ønsker å prestere mer, har ikke døgnet fl ere timer fi nner du på enn før. Setter du deg for høye mål, øker stressnivået.

ukeavisenledelse.no Forsøk å være positiv. 7Forsøk å holde deg borte fra folk med negative holdninger, de stjeler energi og motivasjon. Belønn deg selv når du får en seier – selv om ingen andre kommer på å gjøre det. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 LIV & LEDELSE 21 Reduserte nakkesmerter Er du en av de mange som sliter med nakkesmerter? Enkel trening kan redusere dem. En ny undersøkelse fra Det Natio- nale Forskningscenter for Arbejds- miljø i Danmark viser at kvinner som jobber mye foran datamas- kinen kan redusere smerter i nakken med opp mot 50 prosent gjennom bruk av ulike øvelser for å styrke muskulaturen. Kvinnene gjennomførte et styrketreningsopplegg med fem ulike øvelser, og gjennom trenin- gen styrket de den store kap- pemuskel, som strekker seg fra skallebasis til langt ned på ryggen og fra skulder til skulder, skriver Statens arbeidsmiljøinstitutt på sine nettsider. 20 minutters styrketrening tre ganger i uken i ti uker ga en smertereduksjon på 80 prosent. Skulder abduksjon (armløft til siden) er en nyttig øvelse ved nakkesmerter. Etter ti nye uker uten et fast styrketreningsopplegg, var smer- tereduksjonen fortsatt minst 50 dien var: Overbevisende ger, og som holder seg minst i løpet av oppfølgingstiden, prosent. ■ Skulderløft Bo Veierstedt, overlege ved et par måneder etter opphør av men sannsynligvis må de følge Danskene konkluderer med ■ 1-armstrekk STAMI, mener at studien har tiltak. opp denne type av trening for å at både trening og færre smerter ■ Skuldertrekk vist en tydelig og overbevisende – Generell trening ser ikke forebygge fornyede plager, sier har betydning for stigningen i ■ Skulderens bakside effekt av relativ intensiv mål- ut å ha en tilsvarende effekt. Bo Veierstedt til stami.no muskelens kraftutvikling. ■ Skulder abduksjon (armløft til rettet styrketrening i nakke og Det er noe usikkert hvor mye Øvelsene som ble brukt i stu- siden) skulderregionen på nakkepla- styrketreningsgruppen trente

TenkTenk miljø...miljø...

Tåler dine Post-it® Green Line Tåler dine • 100% resirkulert - både papir og kartong fotavtrykk • Papiret er Blå Engel sertifisert fotavtrykk • Mindre emballasje - ingen plastfilm pr. blokk dagens lys? • Ingen klorbleking - begrenset bruk av dagens lys? trykkfarge

0DJLFΠ900

Scotch® Magic™ kontortape • Vannbasert klebestoff uten løsemidler • Tapekjerne i 100% resirkulert kartong • Emballasje i 100% resirkulert kartong • Tapefilm av naturfibre fra FSC godkjente materialer

Kontakt din lokale leverandør av kontorrekvisita 22 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 – UKEAVISEN LEDELSE Dekod stillingsannonsene Hva betyr egentlig Nedenfor fi nner du noen redt på å måtte arbeide lange av deres fortolkninger. Er du dager og ha mange baller i det som står i leder eller i en annen posisjon luften, ofte med korte deadli- stillingsannonsene? hvor du har ansvar for rekrut- nes. Folk rundt deg forventer tering? Les hvordan uttrykk at du er fl eksibel, at du raskt Språket i stillingsannonser pre- i stillingsannonsen kan bli kan sette i verk ordre og at du ges av en rekrutteringssjargong. oppfattet: kan komme med ideer. Dette Nettstedet CareerBuilder har kan ende opp med at du løper forsøkt å lese mellom linjene, og «Krevende arbeidsmiljø» rundt som ei yr høyne, men det «Krevende arbeidsmiljø» har laget en litt ironisk guide for Betyr som regel «høyt tempo» kan også være den typen miljø betyr ofte «høyt tempo». dekoding av stillingsannonser. eller «utfordrende». Vær forbe- du liker.

TEMA: KOMPETANSEUTVIKLING Kommunikasjonsklimaet: Summen av åpenhet og troverdighet Et dårlig kommunika- sjonsklima i en virk- somhet vil gi lavere produktivitet og høyere sykefravær, og tap av verdifulle medarbeidere. Dette er særlig viktig å vite hvis du leder en kunnskapsbedrift.

AV DAG HÅKON HELLEVIK [email protected]

– Kommunikasjonsklimaet er sum- Det viktigste du kan gjøre for å skape men av interne åpenhet og den tro- et godt kommunikasjonsklima i virk- somheten, er ifølge Alf Steinar Sætre verdighet ledelsen har blant sine å bygge tillit og åpenhet i det daglige. ansatte sier Alf Steinar Sætre. Han er førsteamanuensis ved institutt for industriell økonomi kasjon bare som informasjonsover- og teknologiledelse ved NTNU i føring et veldig utdatert perspektiv. I Trondheim, og forfatter av «Kom- de fl este sammenhenger er det ikke munikasjon i organisasjoner» utgitt engang aktuelt å snakke om «avsen- på Fagbokforlaget i 2009. dere» og «mottakere» av kommuni- – Det er godt kasjon, fremhever Alf dokumentert at et Steinar Sætre. godt kommunika- «I dag er sjonsklima ikke Må være på plass bare reduserer det å omtale Sætre minner om sykefraværet. Det kommunikasjon at kommunikasjon fører også til bedre består av fl ere aktører. kvalitet på produk- bare som Folk gir tilbakemel- sjon er at ledelsen har troverdighet ter i toppen og gjennomsyrer alle sjonsklimaet er godt og tilliten er til ter og, ikke minst, informasjons- dinger, snakker, sva- i det den forsøker å formidle, påpe- ledd nedover. Hvis tilliten mangler, stede. På et sted hvor det mangler på tjenester, sam- rer og handler gjen- ker Alf Steinar Sætre. Han mener vil folk mistro alt ledelsen sier, også tillit blir derimot ryktene lett for- tidig som det øker overføring et nom hele prosessen. at du mister både troverdighet og i situasjoner hvor det isolert sett domsfulle og hevngjerrige, og de vil organisasjonens veldig utdatert De tiltenkte motta- tillit hvis det du formidler viser seg kanskje ikke er grunn til det. forsterke den negative opplevelsen av innovasjonsevne, kerne kan konstruere ikke å være riktig, eller hvis du som – Da vil rykter lett bli en destruk- alt ledelsen foretar seg. slår Sætre fast. perspektiv.» en egen oppfatning av leder formidler ett sett med verdier tiv del av kommunikasjonsklimaet, – I den grad du som leder har inn- Den tradisjo- et budskap, og samme eller holdninger og selv lever etter et poengterer han han. sikt og tilgang til denne ryktebørsen, nelle bruken av budskap kan gi ulike annet. Dette er forhold du som leder En «ryktebørs» vil du fi nne i vil den kunne fortelle deg mye om begrepet kommunikasjon i en virk- meninger hos ulike aktører. Ledere, ikke kan regne med å holde skjult, alle organisasjoner og miljøer, og kommunikasjonsklimaet blant dine somhet beskrev ledelsens behov for og for så vidt også alle andre, kan erfaringsmessig blir slikt avslørt av dermed også på alle arbeidsplasser. medarbeidere, iser Sætre. informasjonsoverføring. I sin mest påvirke hvordan omgivelsene forstår omgivelsene. Innholdet og funksjonene til ryktene grunnleggende form var dette dem ved å være bevisste på hvordan vil imidlertid kunne variere. Sætre Åpenheten direktiver om hvem som skulle de kommuniserer. Ryktebørsen sier at denne børsen formidle relativt En annen viktig «klimadriver» gjøre hva, når og hvordan. En forutsetning for et godt kom- Sætre sier at troverdighet er en harmløs og hverdagslig informasjon Sætre nevner, er åpenheten i orga- – I dag er det å omtale kommuni- munikasjonsklima i en organisa- ovenfra-og-ned-funksjon. Den star- i virksomheter der kommunika- nisasjonen. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 LIV & LEDELSE 23 Snakkeregler «Dynamisk» er dynamisk. Det er ikke noe Hovedvernombud Mette Antagelig det mest overbrukte som er verre enn å føle at Børing (bildet) ved Univer- ordet i jobbannonser. Dette talentet går til spille fordi kli- sitetet i Oslo vil utarbeide betyr egentlig at fi rmaet leter maet i selskapet er vanskelig. retningslinjer for hva som er etter en åpen og initiativrik greit å si til en kollega, og hva person som stiller intelligente «God evne til som ikke er greit. Hun sier til spørsmål under intervjuet og problemløsning Dagens Næringsliv at mange kan komme med noen gode er et krav» dyktige ansatte kvier seg for ideer. Hvis du oppfyller disse Dette kan være et fi rma i å si sin mening fordi de ikke kravene burde du kanskje fullstendig kaos. orker å bli kappet hodet av, av undersøke om fi rmaet også kollegaer. FOTO: FRODE HANSEN/SCANPIX

TEMA: KOMPETANSEUTVIKLING

LEDERVERKTØY Slik unngår du klimakrisen ■ Skap troverdighet og tillit. Hvis medarbeiderne opplever at for mye at det du sier ikke stemmer, vil de raskt mistro absolutt alt som kommer av informasjon fra ledelsen. ■ Skap åpenhet. Oppfør deg slik at medarbeiderne vet at informasjon de velger å dele med deg ikke blir misbrukt. ■ Følg med på ryktebørsen. Går det negative rykter om ledelsen? Problemet er ikke nødvendigvis at folk sier ting du ikke liker, men snarere at destruktive rykter er et tegn på at troverdigheten, tilliten og åpenheten mangler. ■ Ikke bli paragrafrytter. Hvis du opplever at du trenger sterke formelle regler for å styre virksomheten, kan du være på god vei til å kneble fl eksibilitet, kreativitet og innovasjon i bedriften.

Flere lederverktøy fi nner du på ukeavisenledelse.no

dan ting skal gjøres, en forståelse dette, fremhever han. som medarbeiderne har en opp- – På de neste plassene over vik- levelse av at de har vært med på å tige lederegenskaper kommer evne utforme. Organisasjoner med godt til å være strategisk, evne til å moti- kommunikasjonsklima har jevnt vere og evne til å vise omtanke for over et mindre fokus på regler enn medarbeiderne. Men alt dette hand- På et sted med godt klima tør linger. Sætre sier at det er nok av vanskeligere. Ingen ting skaper andre. Paragrafrytteri gir en stivhet ler jo om kommunikasjon. Ingen medarbeiderne være åpne i sin eksempler på bedrifter som har mer frustrasjon enn opplevelsen som straffer kreativitet. Overdre- ting av dette, heller ikke dine strate- kommunikasjon og ha tillit til at det tapt både omdømme og store pen- av ikke å bli sett og hørt, særlig av ven regelbruk har en tendens til å giske evner, har noen praktisk verdi de uttrykker ikke blir misbrukt. I et ger fordi medarbeidere enten ikke lederen på jobben. umenneskeliggjøre en arbeidsplass hvis du ikke klarer å kommunisere dårlig klima holder folk kortene tett har turt å varsle, eller fordi ledelsen og redusere evnen til kreativitet og med medarbeiderne dine. til brystet, sier Sætre. har valgt å sette inn tiltak mot vars- Overdreven regelbruk innovasjon, sier Sætre. – Hva kan en leder gjøre for å skape Mangel på åpenhet kan ha store leren i stedet for å konsentrere seg Også arbeidsplassens forhold til et godt kommunikasjonsklima? konsekvenser. Et godt eksempel om de forholdene vedkommende regler sier noe om kommunika- Viktigst – Det bærer for langt av sted på det er folks forhold til varsling. har ønsket å varsle om. sjonsklimaet, mener Sætre. Evne til kommunikasjon er den vik- å liste opp mulige fallgruver og Hvis medarbeidere som får kjenn- – Åpenhet er også viktig i for- – Stramme regler innebærer et tigste lederegenskapen i kunnskaps- mulige tiltak, men det fi nnes verk- skap til uheldig eller direkte ulov- bindelse med den enkeltes opp- direktiv, altså en kommunikasjon bedrifter mener Alf Steinar Sætre. tøy som ledere kan få fagfolk til å ta lig praksis i organisasjonen ikke levelse av sin egen situasjon. En basert på ensidig «informasjonso- I boka støtter han opp under dette i bruk. Det viktigste du kan gjøre i tør snakke med overordnede om medarbeider som sliter i hverda- verføring» av typen «slik vil ledel- gjennom blant annet å gjengi en hverdagen, er å bygge tillit og åpen- dette, risikerer ledelsen å gå glipp gen og frykter at det blir brukt sen at ting skal gjøres her». Det undersøkelse fra Abelia, hvor evne het i det daglige og være generelt av informasjon som kunne vært mot ham hvis han snakker om motsatte er en organisasjon preget til å kommunisere scoret høyest. oppmerksom på problemstillingen, grunnlag for korrigerende hand- problemene, vil fort få det enda av en gjensidig forståelse for hvor- Men undersøkelsen sier mer enn sier Alf Steinar Sætre. 24 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 – UKEAVISEN LEDELSE Melkebonden styrer I Tinekonsernet I tillegg kjører administrasjonen 3-4 skoleringskurs i året for selskapets er det fremdeles styremedlemmer. Også de ansatte melkebøndene som blir grundig orientert av adminis- trasjonen før en sak går til konsern- bestemmer. Sammen styret, ifølge Øiom. – Mange synes nok at vi bruker med ansatte besitter vel lang tid i Tine på å beslutte store de samtlige stoler i saker. Øiom ser at det vil bli en utford- styret. Det vekker ring for selskapet etter hvert som oppsikt i styrekretser. omdreiningene i verden går raskere og raskere. AV KJERSTI DØRUMSGARD MOXNESS – Men det er viktig for oss at [email protected] saker får «modne» blant styre- medlemmene og i organisasjonen. Viseadministrerende direktør Derfor behandler styret alltid store Stein Øiom i Tine, var nylig hove- saker i fl ere møter, sier han. Tine- dattraksjonen på et medlemsmøte familien, som han kaller det, er i Styre akademiet. Tema for dagen svært mangslungen. Det er mange var daglig leders funksjon versus som skal høres og komme til orde. styret. Stein Øiom har lang erfaring fra begge rollene. I Tine er forholdet Ikke som andre mellom administrasjon og styret Å drive Tine er ikke helt som å balansekunst på høyt nivå. drive andre konsern. Det gjorde Øiom helt klart i løpet av sitt fore- Klikk drag. Han selv har lært seg balan- Men mest oppsikt blant styreaka- sekunsten gjennom et langt liv i demiets medlemmer i salen denne Tine. Øiom har jobbet i Tine siden kvelden vakte styresammensetnin- 70 tallet. Han har sittet i en rekke gen i konsernet. Tine oppfattes av styrer i ulike deler av konsernet og de fl este som et moderne konsern. hatt roller som daglig leder. Men I likhet med andre konsern skal han har også vært med på en formi- det tas store strategiske avgjørelser dabel omveltning i selskapet. Siden i en turbulent verden. 1970 er nesten 200 Tine er akkurat nå i meierianlegg lagt ferd med å spisse kon- «Det var ned. Nå er det 44 sernmodellen ytterli- igjen. Omstrukture- gere, ved at alle datter- nok litt sånn ringen kommer ikke selskapene fusjoneres hos oss også til å stoppe der. Ifølge inn i morselskapet. Øiom er det bare 30 Konsernet omset- før, at noen meierier igjen om ter for cirka 18 mil- ikke mange år. Ikke liarder kroner i året ‘snakket minst har Øiom vært og har 5 734 ansatte. sammen’ før sentral i omdannin- Mellom 10–12 pro- gen av Tine fra et mei- sent av omsetningen styremøtene. eriselskap til et av de skjer i utlandet. Kon- Det er det største konsernene i sernet har dattersel- landet. skap i Sverige, Dan- slutt på.» Til tross for at sel- mark, Storbritannia skapet ligner mer og og USA. Selskapet er mer på et hvilket som akkurat nå i ferd med å skaffe seg et helst konsern, skal mange ulike enda sterkere fotfeste i Skandinavia. interesser tas hensyn til. Noen mel- Tine er eid av 15 847 melkebønder. keprodusenter er store, andre små. Konsernstyret består av 10 melke- Noen leverer melk i sentrale strøk, produsenter og fi re representanter mens andre holder til i den innerste fra de ansattes organisasjoner. avkrok langt mot nord eller inne i – Dette er jo en klikk som styrer en vestlandsfjord. Mot markedet er seg selv! Tine leverandør av merkevarer, som Utbruddet kom rystet og spon- blant annet melk, yoghurt og ost, tant fra en av representantene samt fl ere andre produkter som ikke i salen etter at Øiom hadde fått har noe med melk å gjøre, som laks spørsmål om selskapet aldri hadde og juice og is. Tine eier Diplom Is. diskutert å få inn eksterne repre- sentanter i styret. Lik kunnskap – Hvorfor tar dere ikke inn pro- Ifølge Øiom er lik informasjon fesjonelle styremedlemmer for å og deling av kunnskap stikkord i Viseadministrerende direktør Svein Øiom i Tine holdt foredrag om forholdet mellom administrasjon og styre i meierikonsernet. få inn ny kompetanse? var neste arbeidet mellom administrasjon og spørsmål fra salen. styret i Tine. fordi ikke alle har nok kunnskap – Overkjøring av styremedlem- – Før møtte daglig leder alene i – Vi diskuterer det, men eierne – Mellom daglig leder og styre- om saker, sier han. mer holder ikke, sier Øiom. styret, sånn er det ikke lenger. Nå i Tine føler nok sterkt for virksom- leder er det viktig med optimal Men han understreker at det er det full åpenhet i ledergruppa om heten sin og vil vel gjerne være kommunikasjon. Men det krever at handler om deling av informasjon «Vi i Tine Norge» styrets arbeid. Vi deler både kom- med å styre selv, sier Øiom. Han man har felles mål, respekt for hver- og at det ikke må være sånn at dag- – For styret må ledelsen legge fram petanse og informasjon. Dermed utelukker ikke at det blir endringer andres roller og for hverandre som lig leder og styreleder på forhånd saker med detaljert informasjon, oppnår daglig leder også lojalitet i i styresammensetningen, men enn mennesker. Det krever kunnskap har «bestemt seg» før de kommer ordentlig forberedt. Innspill fra alle ledergruppa for styrets arbeid, sier så lenge har Tine valgt å løse saken og tillit, man må stole på hverandre. til styret. styremedlemmene må tas hensyn han. på en annen måte. Et ord er et ord, sier Øiom. – Det var nok litt sånn hos til, også ansatterepresentanter, sier Interessemotsetningene blant For å få til det, må daglig leder oss også før, at noen «snakket han. eiere i Tine kan til tider være svært Må modnes og styreleder få nok tid sammen, sammen» før styremøtene. Det er Øiom forteller at i Tine er det den store. En melkebonde fra Østlan- Ifølge Øiom besitter administra- mener han. det slutt på, fastslår han, og mener i ledergruppa som har utarbeidet det har naturlig nok ikke alltid sjonen «den andre» kompetansen, – Vi har gjort den erfaringen at det ikke minst er viktig overfor en sak, som legger saken fram for sammenfallende interesser med som for eksempel økonomi og jus. man ofte diskuterer forbi hverandre ansatte representanter. styret. en fra Jæren eller Nord-Norge. Ei UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 LIV & LEDELSE 25 Tine COACHINGGUIDEN FOTO: KJERSTI DØRUMSGARD MOXNESS Frigjør potensial! Utvikling & kompetanse Styrke & fl eksibilitet Neste utdanninger starter snart: NLP-trainer NLP-Master Trainer Q Coaching og mentoring Jan Otto Hovda Jutta S. Hovda Q 3 trinns coachutdanning, Certifi ed Coach MasterExecutive DNCF. Coach, ECA. DNCF sertifi sering Våre utdanninger er praktiske, profesjonelle og Q CoachTeam i avsluttes med internasjonalt godkjente sertifi seringer. verdenseliten innen NLP, NLP: Coaching: NLP og Leadership: Neurosemantikk og Selvutvikling, Kompetansegivende, Verdibasert lederutvikling Meta-Coaching mestring, kommu- yrkesrettet utdanning i på nytt nivå, Meta Lead- nikasjon, ressurs- individuell coaching, og ership Skills, eff ektive Telefon: 40004500 Q og talent utvikling leder-/teamcoaching Change Tools, Key Factor [email protected] Q Modeling www.coachteam.no Q Sted: Bergen og Haugesund Start: Våren 2010 Info og påmelding: 47855048 [email protected] www.alreit.no

NORSK COACH AKADEMI AS CTI Coachutdanning Utdanning i Coaching for ledere, terapeuter, HR, coacher og konsulenter, i henhold til internasjonal standard. og Leadership www.ctinorway.no Q Trinn 1 - Kunsten å Coache i Oslo Telefon 22 22 46 15 Oppstart 7.-9. juni Vår praktiske modell er meget effektiv til å Q Kunsten å coache Team og Grupper (M-5): bedre dine kommunikasjonsferdigheter. Bli dyktigere til å føre samtaler, med fokus på Oppstart 8.–10. mars 2010 læring og til å gjøre andre gode. Q Dynamisk Lederskap - Coachende lederstil Oppstart: 13. april 2010 Vi tilbyr: Q Observert-/Mentor-coaching individuelt og i gruppe ● Coachutdanning som fører frem til sertifi sering CPCC, ACC godkjent av ICF Oppstart i ca. 15. februar 2010 ● Internasjonal lederutvikling Q Gratis Informasjonsmøter: 10. februar, 17. februar ● og 1. mars. Påmelding! Bedriftsinterne kurs ● Kursholdere av høy internasjonal klasse

«Dette kurset burde alle ledere ha.» Frigjør kraften i www.nca.as [email protected] (Deltaker 2008) deg selv og andre! Kristin Schage: 936 46 302 eller Lene Rønning-Arnesen: 913 22 753

Siden 1998 Coachutdanning COACHING-SKOLEN Lær kraftfulle endringsferdigheter på 3 dager Nye websider! - en praktisk og profesjonell Grunnkurs: 17.-19. februar (ICF-godkjent). Team coaching: 7.-9. april (ICF-godkjent). utdannelse i Inspirerende Coaching™ Info-møte: Hver mandag kl. 17:00 i Ullernchausseen 119, Lilleaker. Vår emosjonelle kommunikasjonsmodell gir deg et unikt samtaleverktøy for å inspirere og utvikle andre. Kursene passer for deg som ønsker å få frem det beste hos andre. Oppstart vinter 2010 Samtidig starter du på en coachutdannelse som med ulike løp fører Bergen 01. 02 frem til coachende væremåte og ICF-sertifiseringer (ECP, ACC, PCC). Oslo 17. 02 Erickson-coach/siv. øk Jan Georg Kristiansseen Sandnes 23. 02 Første Master sertifiserte ICF-coach i Norgee Nytt innhold: Trondheim 10. 03 Medforfatter: Profesjonelle dialoger (2008) www.erickson.no nsen www.ringom.no Bjørn Ringom, Tlf: 40 60 21 00 daglig leder Telefon 400 412 0swww.coachutdanning.no

CTIC Coachutdanning Du har regien – og Leadership

Vår pr COACHING-SKOLEN bedre aaktiske modell er meget effektiv til å - en praktisk og profesjonell yktig dinedi kommunikasjonsferdigheter. Bli ring eree til å føre samtaler, med fokus på og t bruk den effektivt utdannelse i Inspirerende Coaching™ til å gjøre andre gode. lbyr: Vår emosjonelle kommunikasjonsmodell gir deg et www.ctinorwa oachch unikt samtaleverktøy for å inspirere og utvikle andre. utda Telefon 22 22 46 1 tifi serindanningn som fører frem t way ng ng som fører f ayy nasjon g CPCC, ACC god Oppstart vinter 2010 155 ftsint aal lederut Bergen 01.01 . 02 nterern derutviklinC go em til ldere ne k dkjentti Oslo 17. 02 urs a Lær deg å motivere medarbeidere i riktig s F m NORSK COACH AKADEMI AS heller om de sitter som styrerepre- Utdanning i Coaching for ledere, terapeuter, HR, coacher : m og konsulenter, i henhold til internasjonal standard. sentanter. retning og få uttelling i form av høyere fleksibilitet 2 Q Trinn 1 - Kunsten å Coache i Oslo Neste utdanningerNLP-MasterNLP starter Trainer snasnart: FrigFrrig Frigjør potensial! Hovda Oppstart 7.-9. juni degdeeg sigjøriigjiggjøjør r ør krafte Utvikling & kompetanse Styrke & fl Jutta S. Hovda selseselv krkrarafaft – Det ligger i menneskets natur NLP-trainerovda Executive Q Kunsten å coache Team og Grupper (M-5): lvv og anftetenen prestasjonsnivå Maste g anandn i Jan Otto Hooach Oppstart 8.–10. mars 2010 ndrdre!dre ed Co Coac ree! Certififi Q Dynamisk Lederskap - Coachende lederstil å kjempe for sitt, men helheten må DNCF. Oppstart: 13. april 2010 er er praktisk Q Observert-/Mentor-coaching individuelt og i gruppe sjonalt godk ikke vike plass for egen optimalise- Våre utdanninge NL Oppstart i ca. 15. februar 2010 Q avsluttes med internasj V brru Gratis Informasjonsmøter: 10. februar, 17. februar vende, og 1. mars. Påmelding! Coaching: ing i ring, sier Øiom. I Tine heter det «Vi Live Bressendorf Lindseth Kompetansegiveann NLP: aching, og Lær deg yrkesrettet utda å mwww.nca.as [email protected] i Tine Norge» ikke «Vi i Tine Øst, Selvutvikling, individuell coaoaching retn mestring, kommu- leder-/teamco ing oog fKristin Schage: 936 46 302 eller Lene Rønning-Arnesen: 913 22 7553 90 92 45 89 | [email protected] nikasjon, ressurs- uttell dere Q Coacching og mentorriinn ing i fo i riktig Vest, Sør, eller Nord». og talent utvikling pres rm av hø Q 3 trinnsn coachutdannn fo@al tasjasjonsn øyere Bergen og Haugesund n ivåiå DNCF sertifi sering www.kondor.no Sted: Våren 2010 Live Bre Q CoachTeam i – Det er ikke nødvendig å være Start: ssendorf Kondor AS Info og påmelding: 47855048 in 90 92 45 Lin verdenseliten innen N Coac 89 | dset Lær kraftfulle end www. lbl@kond h Neurosemantikk og enig om alt hele tiden. Det er greit kondor.n or.no Grunnkurs: 17.-19. fe o Meta-Coaching Team coachinhing:g: 7.-9. april (ICF-godkjent å ha forskjellige meninger, da vet Kond Telefon: 40000 Info-møte: Hveer mandag kl. 17:00 i Ullernchausseen 119, orr A info@coachteeaa S www.coachteeaa vi hva vi er uenige om. Det viktige Kursene passer for deg som ønsker å få frem det beste hos andre. Samtidig starter du på en coachutdannelse som med ulike løp fører er å jobbe for vedtak alle kan leve frem til coachende væremåteogICFåte og ICF-ssertifiseringer (ECP, ACC , PCC)PCC). Erickson-coach/siv. øk Jan Georg Kristiansen Første Master sertifiserte ICF-coach i Norgee Nytt innhold: med, sier han. Medforfatter: Profesjonelle dialogeg r ()(2008) www.erickson.no 26 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 – UKEAVISEN LEDELSE TEMA: KOMPETANSEUTVIKLING Kunsten å lede kunnskaps Å lede kunnskapsbedrifter sies å være noe av det vanskeligste en sjef kan gi seg inn på. Inge Jan Henjesand, leder for kunnskapspolitikk i Abelia og tidligere BI-rektor, forstår ikke helt hvorfor.

AV DAG HÅKON HELLEVIK kvensen av sammenhengen bedrif- dine medarbeideres faglige aner- [email protected] ten, medarbeiderne og du selv er kjennelse. Samtidig må du også i, sier Henjesand. I en artikkel på ha deres menneskelige respekt – Ledelse av kunnskapsarbeidere Abelias nettsted for en tid tilbake og forstå deres hverdag og verdi- handler om å forstå konteksten og hentet han frem den danske for- grunnlag. Kompetansearbeidere kompleksiteten ledelse skal utø- fatteren Søren Kierkegaards syns- er kompetente når det gjelder å ves i. Som leder må du vite hvor punkter fra midten av 1800-tallet. gjøre egne vurderinger og egne bedriften skal, og hvordan du Kierkegaard skriver blant annet at « valg. Du må evne å balansere det som leder kan få dine medarbei- … man, naar det i Sandhed skal lyk- å være lyttende tillitsmann med dere med deg dit. Som i all annen kes En at føre et Menneske hen til et å være deres foresatte og overord- ledelse handler bestemt Sted, først nede leder. Dette er ansatte som det om å vise at og fremmest maa er lette å miste den dagen moti- du forstår hva de «De som passe paa at fi nde vasjonen og respekten forsvinner. fagfolkene du skal har studert ham der, hvor han Derfor må lederen forstå ikke bare være leder for og er, og begynde der. de formelle linjene i organisa- ha med deg, hol- primadonnaer Dette er Hemme- sjonen, men også de komplekse der på med, samt konkluderer ligheden i al Hjæl- sosiale systemene. Det vil si de å vise at du bryr pekunst». nettverkene, båndene og konfl ik- deg med å være gjerne med at – Erstatt «hjel- tene som skapes og endres etter til stede i hver- ledelse av disse pekunst» med hvert som medarbeidere agerer i dagen deres, slår «ledelse» og ulike roller i forhold til hverandre, han fast. består av å dette gir fullver- rollemønstre som ikke behøver å Abelia er NHOs dig mening også følge noen organisasjonslinjer i forening for kunn- fyre opp under i dag. Som leder det hele tatt. skaps- og teknolo- deres kall og må du starte med gibedrifter. De å vite hvor dine Evne til å lytte åtte hundre og selvbilde.» medarbeidere er, Ledelsesprinsippene i en kunn- seksti innmeldte og ta jobben der- skapsbedrift er i utgangspunktet de bedriftslederne fra. Det er deres samme som i en hvilken som helst bestyrer 32.000 ansatte innen IT, ståsted som er viktig dersom du annen virksomhet, men evnen til telekom, undervisning, forskning skal få til forandring. å lytte er særlig viktig mener Hen- ledelse skjer innenfor. Dette gjel- skrev de to blant annet. og konsulenttjenester – kort sagt – Hvor viktig er lederens fagkom- jesand. Nettopp verdien av å lytte der generelt, men er særlig viktig Som eksempel på hva som kan høykompetente mennesker. Mange petanse? Det fi nnes nok av eksempler var noe Henjesand sammen med i kunnskapsorganisasjoner, som gå galt, beskrev de to «instituttle- spaltekilometer er skrevet om hvor- på at høykompetente arbeidstakere NHH-professor Rune Lines beskrev preges av sterke profesjoner, med dersyken», en lidelse som i denne vidt slike lar seg lede, og hvor van- ikke respekterer ledere som de mener en kronikk om i Ukeavisen for få eksplisitte verdigrunnlag og selvbe- sammenhengen rammer en tenkt skelig livet kan bli for den som er er svakere enn dem selv faglig? uker siden. visste medlemmer. Dette er samti- professor som blir valgt til institutt- modig nok til å forsøke. – Det handler selvsagt om fag- «Lytting er en forutsetning for dig organisasjoner hvor måloppnå- leder på et universitet. lig kompetanse. Som leder tren- å lære om organisasjonens reelle, else betinges av frivillige, vanskelig «Da kjennetegnes de første Hjelpekunst ger du ikke være den fl inkeste i motsetning til ønskede, verdi- målbare arbeidsprosesser, og hvor månedene av riktig atferd i form – Det er nøyaktig så enkelt, og så fagpersonen, men du må kunne grunnlag, som igjen defi nerer medarbeiderne relativt lettere kan av mye lytting, åpen kommunika- vanskelig, som å forstå og ta konse- delta i faglige samtaler og oppnå viktige sider ved konteksten som fi nne alternative arbeidsplasser», sjon og konsensusbygging. Etter ¬ I

DAGENS

129,- 179,- 129,- 179,-



ARBEIDSLIV

Randi B. Noyes Jack Welch Bjørn Ringom W. Chan Kim & Renée Mauborgne ­ KUNSTEN Å LEDE SUKSESS TENK POSITIVT BLUE OCEAN

SEG SELV ”Et åpenhjertig og omfattende Oppnå mer selvtillit STRATEGY Ny innsikt – bedre Vinnerstrategiene innblikk i hvordan suksess oppnås - få mer ut av livet! gjennomslagskraft! i næringslivet” Bill Gates NY SERIE! Ikke konkurrer med rivaler TOTALOPPLAG 55.000! TOTALOPPLAG 57.000! – gjør dem overfl ødige!

www.cappelendamm.no UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 LIV & LEDELSE 27 TEMA: KOMPETANSEUTVIKLING Ledelsesutfordringer på universitetene arbeidere Høyskolene og universitetene kan mener jeg vi ser mange eksempler på ved FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK på fl ere måter by på større ledelsesutfor- våre universiteter. dringer enn mange andre kompetanse- Et tredje moment er at en slik midlerti- bedrifter, mener Henjesand. I parentes dig leder også må bruke tid og energi på bemerket er det derfra han har sin egen å holde seg oppdatert med tanke på den toppledererfaring. Etter å ha innehatt ulike dagen han eller hun skal tilbake til en fag- lederroller, fra instituttleder til leder for BIs lig funksjon. forskning og fagressurser, ble han i 2005 – En leder som får en stilling på slike prorektor på Handelshøyskolen BI under betingelser vil få det vanskeligere enn en Ole Stenvinkel Nilsson. Den nyutnevnte som har satset på ledelse som karrière. danske rektoren sluttet imidlertid etter Noen ganger kan lederrollen være lettere å kort tid på grunn av sykdom. Henjesand få enn å ta, konkluderer Inge Jan Henjesand. fungerte i stillingen som rektor i nær- – Var du, som sjef på BI, et eksempel på mere ett år før Tom Colbjørnsen overtok i dette selv? august 2006. – Det må vel egentlig andre vurdere, – I utdannings- og forskningsinstitu- men jeg tok tidlig et valg om å utvikle sjoner er lederfunksjonene gjerne midler- meg som leder og la ambisjonene om tidige, og lederen skal tilbake til undervis- den strålende forskerkarrièren til side. ning og forskning etter avtjent lederrolle. Jeg bestemte meg til og med for å gå på Det betyr for det første at vedkommende Solstrandprogrammet, og har hatt mye ofte ikke har sitt hele og fulle fokus på nytte av det. Det betyr kanskje at jeg var ledelse, og for det andre at institusjonen mer bevisst mine valg, og at dette gjorde kanskje heller ikke har en tradisjon for det greiere å gli inn i mine lederroller på BI å fi nne og belønne gode ledere. Dette selv om jeg visste at de var midlertidige. Primadonnaene Primadonnaer er en betegnelse som ofte benyttes på de mest ekstreme kunn- skapsarbeiderne. Hvordan mener du disse kan, og bør ledes? – «Primadonnaene» er kunnskapsarbeidere som er like kravstore og sære som de er dyktige og spesialiserte. De som har studert fenomenet, konkluderer gjerne med at ledelse av disse består av «å fyre opp under deres kall og deres selvbilde», sier Inge Jan Henjesand. – Det kalles å slikke folk oppover ryggen? – Jeg kaller det å passe på at de ikke blir destruktive i all sin dyktighet. En annen – Ledelse hand- sak er at jeg egentlig ikke liker begrepet. Det er et positivt ord i teateret og i ope- hvert styrkes forestillingen om ledere, eller ledere som rekrut- ler om å lytte til raen, men det er for negativt ladet og gir feil assosiasjoner de fl este andre steder. medarbeiderne at en besitter særegne kunnska- teres med annen profesjonsbak- og forstå hvor Det vi snakker om er medarbeidere som faglig kan skinne på omgivelsene, og per og informasjon, og dermed grunn er kunnskapsproblemet i de er. Først da som har en sterk indre drivkraft for det de gjør, påpeker han. er bedre plassert for å gjøre de utgangspunktet større, men kloke, kan du forsøke – Dette er mennesker jeg tror kompetansetunge arbeidsplasser trenger fl ere riktige vurderingene. Gradvis ydmyke ledere utenfra kan lett å ta dem med av, og ikke færre av. Skriver noen en forskningsavhandling, er det veldig viktig at dit du mener de bygges en innbilt maktbase på unngå Instituttledersyken, og der- skal, sier Inge han mener at det han gjør er veldig viktig. Som leder skal du gi positiv feedback på dette grunnlaget. Instituttlederen med mer effektivt lede i overens- Jan Henjesand. akkurat det, men du skal samtidig peke ut en retning og passe på at han ikke over- endrer nesten umerkelig atferd og stemmelse med organisasjonens kjører forskeren på nabokontoret, som også gjør noe han mener er veldig viktig, blir mer autokratisk, informerer reelle verdigrunnlag. Det krever påpeker Inge Jan Henjesand. mindre og fjerner seg fra sin egen imidlertid verdilæring gjennom profesjons verdigrunnlag. For nye effektive lytteprosesser.»

Bedriftsrådgivning er nødvendig – den erfarne hjelper Dette er noen av de tingene vi arbeider med: Q Ledermåling / lederutvikling Q Organisasjonsutvikling Q Endring av bedriftskultur Q Barnehager – totalkvalitet Q Analyser og undersøkelser Q Kurs og temasamlinger Daglig leder Odd Leiv Andersen

web: www.nikekonsult.no | e-post: [email protected] | telefon: 51 69 57 00 28 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 – UKEAVISEN LEDELSE

Berit Cappelen

Gry Espedal

Ellen Kjos-Kendall

Morten Müller-Nilssen

Jan Spurkeland

Lisa Wade MER ENN Mindre om vinteren eg syns det blir mindre sex som virker, samtidig som hun rett som det er Vi går på lav frekvens. Tenk deg en takt på 0,7 i kulda. I norske nettaviser har på seg veldig lite tøy. i uka. Men vi går helt fi nt selv om vi går sjelden. Jhar jeg lest at nordmenn, Men jeg ser ikke hoftebuen hennes når jeg Det er noe som heter å spare opp. Jeg kunne JOBBEN som det heter, gjennomsnittlig våkner tidlig om morgenen nå om dagen, for det fortelle deg om tirsdag kveld, for eksempel, da er grådige etter hverandre to er ikke lyst og det er ikke juni. Jeg var vi dampende varme. Av TERJE ganger i uka. Velbekomme og kan ikke se på baken hennes mens Man gløtter kort og godt opp BORG ærru gæern, men om vinteren jeg sovner igjen fordi det stadig «I døgnets mest over dynekanten samtidig noen Terje Borg er tidligere reklame- også? vekk ikke er mer enn februar. ganger, og hun kan varme tærne mann, utdannet tømrer – nå sexy timer er vi fl uefi sker, foredragsholder og Personlig ligger jeg på én Baken hennes synes mye sine mellom lårene mine, hvis skriver i avisen av og til. gang i uka midtvinters. Hvis mindre nå for tiden. Jeg savner hun vil. Hiiii haaaa, som cow- E-post: [email protected] to kokonger.» jeg runder oppover. Én er det den. Min synes litt mer, men det boyene sier. nærmeste hele tallet. er fordi jeg alltid glemmer mobil- Men siden vi snakker om Kulda må ta skylda. Både min samboer og telefonen og må løpe en ekstra gang over gulvet kalde tær: Av og til snør det på cowboyfi lmer også. jeg er nøye på å dytte dyna rundt oss. Vi dytter med bar stump for å hente den. Da renner iskaldt smeltevann fra bremmen på hver vår. Hun dytter sin rundt seg og jeg min I døgnets mest sexy timer er vi to kokonger. Stetsonhattene rett ned der du vet. Selv på cowboy- rundt meg. Jeg inntullet i mitt dekken av vattert akryl. Hun i fi lm blir viktige ting mindre da. Jeg ser hoftebuen hennes når hun dusjer, og en uinntagelig cumulussky av gåsedun. En tynn Jeg kommer bare på to ting som blir større i det hender at jeg kaster meg over henne når hun og en tykk som skal bli sommerfugler igjen når den kalde trekken fra vinduet. Brystvorter. skifter. For da står hun like inntil en radiator varmen og lyset kommer tilbake. Men akk. Jeg får bare så vidt et glimt. Ledere som er dyktige på samhandling

Lederutviklingsprogrammer tuftet på forståelse av din virkelighet

Siden oppstarten i 1999 har Sensus vært vel så opptatt Våre lederutviklingsprogrammer fokuserer på lederes Vi kan håndtere komplekse utfordringer i av lederutvikling og organisasjonsutvikling knyttet til samhandlingskompetanse gjennom tema som: lederhverdagen MTM® arbeidsmiljøundersøkelser som av resultatene š Perspektiver på ledelse Vi har konsulenter som jevnlig bistår ledere og av selve undersøkelsene. š Individuelle forskjellers betydning for egen leder- medarbeidere med tyngre arbeidsmiljøutfordringer stil og samarbeid som konfliktløsning og håndtering av trakassering og Sensus er nå en integrert del av Hjelp24. Det gjør at š Stress og motivasjon – psykososialt arbeidsmiljø mobbing. Vi vet derfor hvordan ledere kan håndtere vi har fått et betydelig større nettverk av kompetente š Arbeidsmiljøloven – våre felles spilleregler for komplekse utfordringer i hverdagen. kolleger å spille på for å bistå kunder i å drive utviklings- samhandling på arbeidsplassen prosesser i sine virksomheter. Disse kan være knyttet - Konflikthåndtering Vi er tilstede i hele Norge til MTM® arbeidsmiljøundersøkelser eller til fritt- - Håndtering av trakassering, mobbing, etc. Som en del av Hjelp24 kan vi tilby Norges største stående lederutviklingsprogram. š Samarbeid i grupper og team landsdekkende nettverk av kompetente rådgivere, š Leder som kulturbærer og skaper som kan bistå deg med lederutvikling og som kan š Makt og innflytelse gjøre arbeidsmiljøundersøkelsen til et kraftfullt š Mål og strategi utviklingsverktøy.

Ring Lars Asle Einarsen, direktør Hjelp24 Sensus, tlf 951 41 036 ved spørsmål om utviklingsarbeid knyttet til MTM.

VÅRE VERDIER: Høy kompetanse / Entusiasme / Klokskap / Tett på www.hjelp24.no www.sensus.no 30 NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 – UKEAVISEN LEDELSE

Kilde: SSB Kilde: % BSU 12-mnd. vekst Ordrereserver SSB 20 Unge sparer 300 18 X Ungdommen sparer 16 som aldri før. Boligsparing 250 for ungdom (BSU) økte 14 med 17,4 prosent fra utgan- NÆRINGSLIV 12 200 gen av desember 2008 og 10 ett år fram i tid. Det er ifølge 150 8 SSB en rekordhøy vekst. 17,1 6 milliarder kroner står nå på 100 4 BSU-konti. Nye regler har & NYSKAPING 2 gjort det mulig å spare mer 2005=100 des. 08 des. 09 0 0 i denne ordningen. 03 04 05 06 07 08 09 Hengende suksess Mannlige investorer Etter mye eksperimentering med Menn skjønte ikke ulike materialer, kom hun fram til Wigre og Aunemo gikk også ut forsto ikke gründer- dagens løsning. Den ser enkel og i det mannsdominerte venture- prosjektet til bedriften minimalistisk ut, men har et umis- kapitalmarkedet for å skaffe seg kjennelig designpreg. fl ere investorer til prosjektet. Men Onmii. Kvinner, stahet – Vi var så heldige å få sam- der ble de møtt med skepsis. arbeide med den verdenskjente – I møte med de mannlige inves- og målbevissthet industridesigneren, Johan Verde. torene fi kk vi nedverdigende kom- skaffet dem likevel Han har klart å lage nydelig design mentarer som «jobber dere her?» Vi med en fortreffelig funksjonalitet, ble ikke tatt seriøst, sier Gry Wigre. millioner til sin sier Wigre. Selv om bedriften er både nomi- internasjonale satsing. Det synes danske trendforskere nert og kvalifi sert til Seed Forum også. Nylig ble Omniis produkter (bindeledd mellom investorer og AV BÅRD ANDERSSON trukket fram som et av de mest bedrifter, red.anm.), har en klar [email protected] trendy produktene under Gave- og internasjonal strategi og tilbyr et Interiørmessen. produkt som ikke I et rom på Oslos østkant tas Ukea- – Dette produk- eksisterer i marke- visen Ledelse imot av to særdeles tet er helt innenfor «Vi ga oss ikke, dene, måtte Wigre blide damer. Det viser seg at grün- dagens trender. og Aunemo se seg derne bak bedriften Onmii har Det skiller seg og valgte heller om etter andre grunn til å smile. Flere millioner ut fra andre pro- å sette oss enda investorløsninger. grunner. dukter med sine Da ble det Onmii er en historie om oppfi n- organiske former, mer hårete mål.» naturlig å kontakte nelsen av et produkt. En god idé, linjer og sitt femi- kvinner, forteller mye hønsenetting og spiker, og til nine touch. Det Wigre. slutt et nytt norsk designprodukt har en funksjon. Fargen er helt – Vi kastet ut mennene. Det som har blitt en av Innovasjon Nor- riktig, transparent og hvit. Det er angrer vi ikke på. På én uke hadde ges store internasjonale satsinger. smykkene som skal komme fram, vi reist den kapitalen vi trengte for å Etter å ha mottatt over to millioner sa trendforskeren Jacob Sønder- gjennomføre satsingen, sier Wigre. kroner av Innovasjon Norge, 1,4 gaard om produktene. Og det var 3,9 millioner kroner. millioner av dem i ren støtte, job- ber nå gründerne på høygir for å Fikk nei Utfordringer nå sine drømmer om internasjonal Støtten fra Innovasjon Norge kom Etter et markedsfremstøt i Japan suksess. imidlertid ikke av seg selv. Først fi kk gründerne beskjed om at japa- – Vi sa opp særdeles gode jobber fi kk Oslo-gründerne et rungende nerne syntes produktet var attrak- med høy lønn og lyse fremtidsutsik- nei. tivt, men samtidig oppsto det kul- Gründerne i Onmii, Gry Wigre (til venstre) og Eva Aunemo, ble ikke tatt seriøst av ter for å kunne realisere drømmen – Innovasjon Norge hadde turelle utfordringer som bedriften om Onmii, forteller kvinnen bak blinket ut bestemte bransjer som måtte håndtere. Slike utfordringer Onmii først starter satsingen på – I tillegg til kapital, har Innova- ideen, Gry Wigre (45). Oppfi nneren satsingsområder, og var ikke uten koster penger. sine produkter. De andre er Norge, sjon Norge tatt oss inn i det inter- og lederen av selskapet har startet videre med på våre optimistiske – Vår smykkehenger var opprin- Sverige, Danmark og Finland. I til- nasjonale programmet sitt. Akkurat bedrifter før. I en av disse traff hun analyser, forteller Gry Wigre. nelig ment til å henge på veggen. legg skal de europeiske og ameri- nå jobbes det iherdig med Tokyo. sin drømmepartner, Eva Aunemo Dette ga gründerne blod på tann. Men det ville ikke japanerne. De kanske storbymarkedene erobres. Der har Innovasjon Norge et eget (45). Den tidligere revisoren og De utviklet da en internasjonal for- ville ha det samme produktet i en Utenlandslanseringen skjer for kontor som vi drar god nytte av. regnskapskyndige, har nå ansvaret retningsplan for sine produkter. De mindre variant. Det føltes tungt fullt i juni. I tillegg til lokalkompetansen til for salget i Onmii. tror dette var avgjørende for at Inno- siden vi ikke hadde penger igjen til – Her hjemme begynte vi med medarbeiderne på kontoret, kan vi vasjon Norge så potensialet deres. å starte en ny produktutviklings- butikkjedene. I tillegg til at 20 kjøpe tjenester til halv pris av Inno- Smykker på veggen – Vi ga oss ikke, og valgte heller prosess, forteller Eva Aunemo. butikker i Arte-kjeden fører pro- vasjon Norge i Tokyo. Tjenestene de Onmii lager smykkehengere som å sette oss enda mer hårete mål. Vi Da gikk de igjen til Innovasjon duktene våre, er Omnii represen- leverer er meget bra. Når vi jobber skaper orden i smykkesamlingen, skulle bli ledende innen vårt seg- Norge, og søkte om lån. tert i 80 andre butikker i Norge, der kan vi dessuten invitere poten- enten i form av en dekorativ plate ment, og var fast bestemt på å få – De hadde så stor tro på pro- sier Wigre. sielle kunder til de standsmessige du henger på veggen eller en koffert det til. Da Innovasjon Norge skjønte duktet vårt at de ga oss et lån på ambassadelokalene, som kontoret der platen kan brettes ut. hvor villige vi var til å satse uten- 700.000 kroner, sier Wigre. God lokalkunnskap er samlokalisert med, sier Wigre. – Jeg hadde lenge irritert meg lands, forsto de at vi mente alvor. Resultatet ble en bærbar koffert- Wigre og Aunemo forteller at de over at smykkene i smykkeskrinet Vi hadde dessuten tung bakgrunn variant av produktet, der smykke- er imponert over samarbeidet med Markedsføring en utfordring mitt var umulig å skille fra hveran- fra tidligere forretningsprosjekter, hengeren kan trekkes ut. Innovasjon Norge så langt. Også Wigre og Aunemo forteller at dre, sier Gry Wigre. forteller Wigre. I dag er Japan et av fem land der internasjonalt. Onmii er et japansk uttrykk som UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 31

Kilde: Industriproduksjonsindeks SSB 4. kvartal 2009 steg produksjonen Færre ordrer 120 Lavere industri- med 6,2 prosent, etter å ha steget X Ordrereservene fortsatte å svekke seg i med 4,9 prosent fra 2. til 3. kvartal. 3. kvartal 2009 og befi nner seg nå i en klart nedad- 115 produksjon Bygging av skip og oljeplattformer, gående trend. De fl este næringene innenfor ordre- X Norsk industri ble hardt ram- maskinindustrien og maskinrepara- basert industri melder om få nye ordrer. I 3. kvartal 110 met i 2009 av en markert svikt i etter- sjon og -installasjon hadde en økning 2009 var disse redusert med 33 prosent sammen- 105 spørselen hjemme og ute på grunn i produksjonen fra 2008 til 2009, på lignet med samme tid i fjor. Vi noterer nedgang i av fi nanskrisen. Industriproduksjonen grunn av høye ordrereserver, særlig reservene i de fl este næringene, men resultatene var 100 gikk ned med 6,2 prosent fra 2008 til knyttet til leveranser til norsk olje- og særlig svake for maskinindustri og bygging av skip og 2009, viser virkedagskorrigerte tall. gassvirksomhet. I løpet av 2009 har oljeplattformer. Det positive er at nedgangen i indus- 95 Produksjonen i metallindustrien ordrereservene og ordreinngangen triens ordretilgang viser tegn til utfl ating og ordre- 0 gikk ned med 20,8 prosent. Bunnen falt kraftig, særlig i maskinindustrien reservene faller mindre i 3. enn i 2. kvartal 2009. 9899 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 for næringen ble nådd i mai. Fra 3. til og bygging av skip og oljeplattformer.

FOTO: BÅRD ANDERSSONANDERSSON

Onmii lager smykkehengere som skaper orden i smykkesamlingen, enten i form av en dekorativ plate du henger på veggen eller en koffert der platen kan brettes ut.

Systematisk HMS-arbeid VI KAN HJELPE DERE MED

de mannlige investorene, men kvinnelige investorer trodde på dem. Nå er målet å erobre Tokyo. Å FÅ NED SYKEFRAVÆRET betyr «ta vare på deg selv». – Vi står i butikker, gjennomfø- i Onmii opptatte av at det viktigste – Uttrykket brukes ikke så mye rer salgsaktiviteter og jobber mest for gründere i en startfase er å være Et høyt sykefravær koster bedriften dyrt. Gjennom lenger, men vi mener det er beteg- mulig for å få til en «snakkis», sier modige. fokus på helsefremmende arbeid kan vi bidra til å legge nende på produktet vårt og dets hun. Facebook, Twitter og andre – Skal du oppnå suksess eller et grunnlaget for lavere sykefravær. Vi legger vekt på funksjonalitet, sier de. sosiale medier blir også hyppig gjennombrudd, kan du ikke synes identitetsskapende tiltak og kulturbygging i bedriften. Gründernes erfaringer så langt benyttet. at 100.000 kroner i aksjekapital er Vi hjelper bedrifter med: er at det ikke er lett å introdusere et I tillegg har Onmii sendt ut pro- mye penger. Du må rett og slett ut helt nytt produkt i Norge. dukter til 30 personer, som er valgt og jakte etter pengene, og du kan ~
;TSTa^__[ÍaX]V
X
U^aTQhVVX]V
^V
WÌ]ScTaX]V
Pe
bhZTUaPeÍa – Markedsføring er alfa og omega. ut med omhu. ikke gi deg før du har dem, sier Gry ~
1XbcP]S
X
QadZ
Pe
=0E
bX]T
bcßccT^aS]X]VTa Hovedutfordringen vår har vært å få – Vi plukket ut 30 av dem som Wigre. ~
4cPQ[TaT
chST[XVT
bhZTUaPeÍabadcX]Ta kommunisert til potensielle kunder står på toppen av kjendislista til Se Hun tror at mange av proble- ~
:dab
^V
X]SXeXSdT[[
^__Uß[VX]V
Pe
\TSPaQTXSTaT at produktet vårt også er til hjemme- og Hør, gliser Wigre. Hun legger til mene til kvinnelige gründere er at ~
CX[aTccT[TVVX]V
Pe
^__VPeTa
dc
UaP
X]SXeXSdT[[

bruk, ikke bare til butikker. Det ide- at de har fått takkebrev fra mange. de ikke tenker stort nok, og at de har





edaSTaX]V
Pe
PaQTXSbTe]T elle hadde vært å kunne presentert Blant andre var Wenche Myhre vel- for mange andre motivasjoner bak gode tv-reklamer for produktet vårt, dig fornøyd med produktet. oppstart av fi rmaet enn business. 7YT[_!#
Ta
=^aVTb
[TST]ST
^V
bcßabcT
_aXePcT
WT[bTPZcßa
\TS
&
P]bPccT

sier Gry Wigre. – Du må være hardhudet for å U^aST[c
_Ì
#
Z^]c^aTa
ad]Sc
X
[P]STc Wigre og Aunemos markedsstra- Penger lykkes som gründer. Og du må vite tegi har så langt vært å være synlige Når de snakker om prosessen de at det tar lang tid å oppnå drømmen der produktene er. har vært igjennom, er gründerne din, legger hun til. Kontakt oss på 02442 eller www.hjelp24.no 32 NÆRINGSLIV & NYSKAPING NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 – UKEAVISEN LEDELSE

TEMA: KOMPETANSEUTVIKLING Teknologioverføring fra universiteter og høyskoler: –TTO fungerer ikke i Norden Legg ned TTO-kontorene og lag FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK i stedet skatteregler som gjør det attraktivt for forskere å utvikle kommersialiserbare produkter som de selv kan ha en direkte eierandel i, sier svenske Magnus Herekson.

AV DAG HÅKON HELLEVIK forskeren får bare beholde den [email protected] fullstendige eiendomsretten der- som TTO-kontoret ikke ønsker å Slik mener han forskning ved uni- overta prosjektet. versiteter og høyskoler kan gi et større bidrag til entreprenørskap Betydelige ekstrainntekter og nyskaping i Norden. Ordningen er hentet fra USA, – Skal skolene bidra mer til hvor TTO-kontorene i mange år nyskaping må dette lønne seg har gitt universitetssektoren bety- for de enkelte forskerne. Derfor delige egeninntekter. I Sverige er må vi ha ordninger som stimu- ikke ordningen innført overalt, lerer deres motivasjon for å drive men det blir diskutert å gjøre det. kommersialiserbar forskning sier Henrekson mener at erfaringene Henrekson, som til daglig er pro- viser at denne organiseringen vir- fessor ved Institutet för Närings- ker mot sin hensikt og gjør kom- livsforskning i Stockholm. mersialisering vanskeligere Norge gikk for – Skolesektoren noen år tilbake i Norden og USA bort fra det såkalte «Skolesektoren er for ulike til at «lærerunntaket» man kan forvente som innebar at i Norden og samme effekt av en forsker ved en USA er for de samme virke- statlig læreinsti- midlene, mener – Gi skattelette til forskerne fremfor å bygge TTO-kontorer, er Magnus Henreksons oppskrift til de som vil ha mer tusjon selv fi kk ulike til at man han. kommersialisert forskning fra nordiske universiteter og høyskoler. beholde patentene kan forvente – I USA er uni- på produkter eller versitetene uav- ter tilbake med en prosentmessig kning allerede er altfor svak, og en tere en naturlig del av arbeidsfor- metoder som han samme effekt hengige private lavere eierandel. TTO-ordning vil gjøre den enda men. Også i Norden mener jeg eller hun selv utvi- av de samme institusjoner som svakere. Ved å la forskerne beholde at den beste fremgangsmåten er klet i jobbsam- konkurrerer på et Statsansatte alle rettighetene vil de ha en ster- å la private aktører etablere seg menheng. I dag virkemidlene.» innbyrdes åpent I Norden derimot er universitetene kere drivkraft for å gjennomføre rundt institusjonene slik at disse overføres disse marked. Det er offentlige og forskerne er statsan- kommersialiseringen selv. kan samarbeide med forskerne og rettighetene til store variasjoner satte som lønnes etter samordnede Den enste faren Henrekson ser kjøpe rettighetene av dem. et teknologioverføringskontor, mellom de ansattes lønninger regler. Skolene konkurrerer ikke med en slik modell er at den kan Det betyr imidlertid ikke at han et såkalt TTO-kontor, som har og studentenes skolepenger både om de beste studentene og lærere motivere universitetsansatte til å tar til orde for å «amerikanisere» i oppgave å kommersialisere de ut fra hvilken status den enkelte på samme måte, og det statlige prioritere et eget forretningspro- de nordiske skolene. ansattes forskningsresultater skolen har, og ut fra hvilken fag- eierskapet sikrer institusjonene sjekt på bekostning av undervis- – En slik «quick fi x», å privatisere på vegne av den aktuelle insti- lig posisjon den enkelte lærer inntekter. Dermed er insentivet ning og annen forskning. Generelt universitetssektoren, er selvsagt tusjonen. I praksis innebærer eller forsker har. Dermed har for å skaffe penger gjennom å mener han at veien å gå i Norden ikke mulig. Det som derimot bør dette avtaler hvor forskeren og skolen selv et insentiv til å legge kommersialisere forskning mye er å knytte sterkere bånd mellom være mulig er å øke konkurransen institusjonen deler på rettig- til rette for kommersialiserbar svakere, og effekten av et teknolo- næringsliv og skoleinstitusjoner. mellom institusjonene gjennom å heter og eventuelle inntekter. forskning, ettersom dette er en gioverføringskontor vil ikke være knytte mest mulig at bevilgningene TTO-kontorene stiller med spe- måte å få beholde gode folk på. på langt nær så sterkt som i USA Private aktører til forhold som publiseringsgrad, sialkompetanse omkring kom- For forskeren betyr et sterkt TTO mener Henrekson. – Ved de konkurranseutsatte ame- evne til kommersialisering, eksa- mersialisering som den enkelte at muligheten til å tjene godt på – I Sverige ser vi at motivasjo- rikanske universitetene blir et tett mensresultater, antall opptakssøk- forsker som regel ikke har, og et patent er bra selv om man sit- nen for å kommersialisere fors- samarbeid med næringslivet let- nader og lignende mener han.

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Magnus Henrekson var nylig i tid driver med, og de er innstilt viktig nyskaping er for samfun- Norge på en konferanse om vite- på å prioritere entreprenørskap. net, og over tid vil dette nettopp – Verden går nentreprenørskap i regi av fagor- Har de en god idé som de tror vil kunne bidra til den kulturendrin- ganisasjonen Akademikerne. slå bedre an på vestkysten enn på gen jeg snakker om. – Henrekson er kritisk til TTO- østkysten, så fl ytter de for å fi nne Aarbakke mener Norge har fremover ordningen, og det kan godt hende det ut. kommet godt i gang, og at Akade- Leder i Akademikerne, at denne ordningen ikke er så god En kultur er noe det tar tid å mikernes egen konferanse viste at den vil være utslagsgivende for endre, men det er mulig mener dette tydelig. Knut Aarbakke, tror om et forskningsresultat blir en Aarbakke. – Når en SV-statsråd står på at kultur i større grad kommersiell suksess eller fi asko. – På konferansen ble det reist talerstolen og forteller hvor vik- Selv tror jeg den amerikanske tvil om hvorvidt entreprenørskap tig det er at de unge lærer om enn organisasjon er entreprenørskapskulturen er vik- kan læres, om det har noe i skole- nyskaping i næringslivet og hvor utslagsgivende for tigere når det gjelder forskjellene verket å gjøre i det hele tatt. Det er fl ott det er at noen forsker frem – Når en SV-statsråd roser entrepre- mellom Norden og USA. Ameri- en innvending jeg ikke deler. Jeg ting som kan selges, da har ver- nørskap ved norske læringsinstitu- hvor fl inke gründere og kanere er opplært til å spørre seg mener entreprenørskapsundervis- den faktisk beveget seg et godt sjoner er det et bevis på at verden nyskapere norske aka- går fremover, sier Knut Aarbakke i selv om hvor mye andre er villige ning på alle trinn i skoleverket er stykke fremover, sier han med Akademikerne. demikere og forskere er. til å betale for det de til enhver viktig for å fortelle de unge hvor ettertrykk. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 NÆRINGSLIV & NYSKAPING 33 Lønn vs. utbytte

ønn eller utbytte? Dette er ■ skatt av alm. inntekt (28 %) Alternativ 1 Alternativ 2 et vanlig spørsmål vi får fra ■ trygdeavgift (7,8 %) Økonomi 1 000 000 1 000 000 Lkunder og samarbeidspart- ■ toppskatt (9 – 12 %). Resultat før skatt Resultat før skatt Eksperter ved revisjons- nere. Motivasjonen er å foreta Lønn 876 424 Skatt 280 000 disponeringen som er mest Totalt utgjør marginalskatt Aga 123 576 Utbytte 720 000 huset BDO Noraudit Oslo mulig skatteeffektiv. 44,8–47,8 %. Ser vi på bedrif- skriver månedlig om Før skattereformen av 2006 ten totalt må en også inkludere Skatt 338 063 Skatt på utbytte 201 600 økonomi, ledelse og var tilpasninger mellom lønn arbeidsgiveravgift, som maksi- Netto utbetalt 538 361 Netto utbetalt 518 400 og utbytte et fokusområde for malt er 14,1 %. Dette vil være 461 639 481 600 andre saker som er viktig ligningsmyndighetene. Den den totale skattebelastningen for Totalt – skatt og avgifter Totalt – skatt nye skattereformen har som aksjonær og bedrift ved lønn. for nystartede bedrifter. hensikt å utjevne de skattemes- Utbytt før skjermingsfradrag messig resultat før skatt på kr Sykepenger og folketrygd sige forskjellene mellom arbeid beskattes med 28 %. For å få 1.000.000: Et annet moment som er vel og utbytte. Det ble innført 28 % et sammenligningsgrunnlag Eksempelet illustrerer, at så viktig som å optimalisere skatt på utbytte for personlige mellom lønn og utbytte, må lønnsalternativet gir høyere skattekostnaden for deg og aksjonærer, mens godtgjørelse- en begynne med resultat før nettoutbetaling enn utbytte. bedriften, er opptjening av smodellen for utbytte ble videre- skatt. Grunnen til at en benytter Skatten i dette tilfellet vil være grunnlag for sykepenger og ført som skattefritak for aksjo- resultat før skatt er at i tilfel- 338.063 for lønnsmottaker, pensjon. Maksimal opptjening nærer som var selskaper. Det har let hvor en velger å ta ut hele mens bedriften må betale aga av sykepenger er 6 G (gjennom- i ettertid vært noe usikkerhet resultatet før skatt som lønn, vil på kr 123.576. Dette eksempelet snittlig G i 2009 er 72.006). Kristian Skibenes rundt klassifi sering av lønn og lønnen og arbeidsgiveravgiften vil ha sitt skjæringspunkt hvor Pensjonspoeng er en betegnelse Siviløkonom utbytte, og hvorvidt man må (aga) redusere resultatet til kr begge alternativene gir lik utbe- på opptjeningsgraden i folke- operere med markedslønn eller 0. I tilfellet hvor en velger å ta taling ved et resultat før skatt trygden. Gjeldende pensjons- om dette er valgfritt for eierne ut hele resultatet før skatt som på kr 1.327.738. Den optimale ordning tillater opptjening av av bedriften. Etter uttalelse fra utbytte, må en først beregne tilpasningen skattemessig ligger maksimalt 7 pensjonspoeng fi nansministeren og Skattedirek- skatt på resultatet på 28 %, før imidlertid når aksjonæren når per år. Dette gjøres ved at man toratet, har det nå blitt avklart at en har et resultat som er dispo- grensen for toppskatt, det vil si tjener opp fulle pensjonspoeng fordelingen kan bestemmes av nibelt til å dele ut som utbytte. en bruttolønn på kr 441.000. opp til 6 G. Fra 6 G til 12 G aksjonær/selskapet, uten noen Dette gir en effektiv skatt på Etter dette punktet vil en miks opptjenes 1/3 poeng. Over 12 reell fare for omklassifi sering fra utbytte på 48,16 % (0,72*28 % av lønn og utbytte gi den høyeste G er det ikke mulig å opptjene Trond-Morten Lindberg ligningsmyndighetene. + 28 %). For enkelthets skyld nettoutbetalingen. Dette skyldes pensjonspoeng. Partner og statsautorisert Når man skal beregne et ser vi bort fra skjermings- at i dette punktet er fordelen revisor optimalt forhold mellom lønn grunnlag, personfradrag (dette av de skattemessige fradragene Avsluttende kommentarer og utbytte, er det er viktig å se fradraget kan benyttes i begge oppbrukt, og den effektive skat- Lønn og utbytte samt tilhørende aksjonæren og bedriften under alternativene) og forskjel- ten vil være 44,8 % opp til neste skatt er et ofte omtalt og disku- ett. Vi skal ikke gå inn i en detal- ler mellom skattemessig og toppskattinnslag, hvorpå den vil tert tema. Det er sunt og ta en fot jert redegjørelse av det norske regnskapsmessige vurderings- øke til 47,8 %. I tillegg vil man i bakken ved jevne mellomrom skattesystem, men enkelt sagt er regler. I eksempelet under har måtte ta hensyn til arbeidsgiver- for å sikre at man er optimalt skatt på lønn i Norge delt i tre: vi valgt å benytte et regnskaps- avgiften. tilpasset og organisert.

Har du medarbeidere som trenger å lære mer språk eller data? Vi kartlegger kompetansen til dine ansatte og skreddersyr opplæringen for dem.

Bedrifter har ulike behov for hva slags opplæring medarbeiderne trenger. Vi vet at dine medarbeideres kompetanse betyr mye for din bedrifts suksess og utvikling. Nøkkelen til kvalitet og eff ektivitet ligger ofte i at dine medarbeidere har de språklige og tekniske redskapene som bedriften trenger. t Har du økonomer som kunne hatt nytte av å bli bedre i Excel? t Har du medarbeidere som ikke kommuniserer godt nok på norsk? t Har du medarbeidere som har engelsk som arbeidsspråk, men som ikke er trygge på om de bruker språket riktig? t Har du forretningsforbindelser der kommunikasjonen foregår på spansk, fransk eller portugisisk?

Vi gir din bedrift nødvendig kompetanse ved å skreddersy kurs som er tilpasset dine medarbeideres behov. Ved hjelp av grundige tester hjelper vi deg å kartlegge hvem av dine medarbeidere som har behov for opplæring, og hva de trenger opplæring i. Du bestemmer hvor og når opplæringen skal foregå.

folkeuniversitetet.no [email protected] tlf: 03838 34 NÆRINGSLIV & NYSKAPING NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 – UKEAVISEN LEDELSE SPØR JURISTENE NYTT FRA EU Spør noen av landets toppjurister innen forretningsjuss.juss. Advokatene til FØYEN Advokatfi rma DA svarer. Tre EU-eksperter i NHO forklarer og Send spørsmål om næringsliv til: [email protected]. kommenterer aktuelle saker som får betydninging Av advokat Arve Føyen og advokat Frode for samfunn og næringsliv i Norge. Bergland Bjørnstad i FØYEN Advokatfi rma DA. E-post: [email protected], Henrik Munthe, advokat; Trine Radmann, direktør [email protected] Frode Bergland for NHOs Brussel-kontor og Espen Søilen, direktør for Arve Føyen Bjørnstad avdeling for internasjonalisering og samfunnsøkonomi. OM FORRETNINGSJUSS Denne uken: Trine Radmann E-post: [email protected] EU ser på EØS og Sveits Datalagringsdirektivet Regjeringen har sendt forslag til innføring av datalagringsdirektivet uropaparlamentet ser på EØS – og på høring. Direktivet oppsto på bakgrunn av terroraksjonene i USA, Sveits. Hvorfor? Det fungerer ikke Espesielt godt. Spania og England på første halvdel av det forrige tiåret. Hensikten I uken som var gjennomførte Indre var å gi politi- og påtalemyndighet et bedre verktøy for å avdekke, markedskomiteen (Komiteen for indre marked og forbrukerrettigheter) en åpen etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet. høring om offentlig innkjøp i Europa- parlamentet. I høringen hadde NHOs Hva vil forslaget Hva er kostnadene knyttet ekspert på saken, Arnhild Dordi Gjøn- konkret innebære? til en slik lagring? nes, som også leder en arbeidsgruppe i Forslaget vil innføre lagringsplikt for Kostnadene knyttet til oppfølging av BUSINESSEUROPE om samme tema, en nærmere angitte data ved bruk av kravene i direktivet vil bli betydelige. aktiv rolle. Malcolm Harbour, som leder elektronisk kommunikasjon som fast- Ifølge Teleplans økonomiske analyse komiteen, ga uttrykk for at det (igjen) var telefon, mobiltelefoni, internettaksess, vil kostnadene ligge mellom 90 og 200 positivt å se deltakelse fra Norge og Gjøn- e-post og bredbåndstelefoni. Etter vår millioner per år. nes, og ønsket oss velkommen. mening vil reglene gi begrenset effekt, Norge er velkommen, vi føler oss stort Sveits er i søkelyset fordi deres statiske, da det fortsatt vil eksistere kommunika- Er det bestemt hvem som sett velkommen, og i forhold til det indre bilaterale avtaler ikke fungerer spesielt godt. sjonsformer som ikke vil være omfattet skal lagre opplysningene? marked har vi fremdeles mye å hente. av lagringsplikten. Opplysninger knyttet Dette er ennå ikke avgjort, men staten Det triste er at vi er mer alene enn før. Nå starte og drive næringsvirksomhet i andre til trafi kk eller brukerdata på chattefo- ønsker en lokal lagring hos den enkelte sitter det ingen norsk nasjonal ekspert i land. Et eksempel på potensielt konkur- rum og lignende vil for eksempel ikke ekomtilbyder. Dette vil si at enhver stolene bak Harbour og de andre parla- ransevridende tiltak er et 8-dagers krav være omfattet, med mindre internett- fysisk eller juridisk person som tilbyr mentsmedlemmene i parlamentet, og til virksomheter som ønsker å selge en aksessen avslører dette. EU-kommi- andre tilgang til elektronisk kommuni- vi må jobbe via andres kanaler for å få tjeneste i Sveits, om å anmelde sitt besøk sjonen skal legge fram en evaluering i kasjonsnett som anvendes til offentlig innfl ytelse. Akkurat som om mange- til sveitsiske myndighetene over én uke i september 2010. Ett av forholdene de elektronisk kommunikasjonstjeneste len på medlemskap gjør jobben enkel i forveien. skal vurdere er om det er nødvendig å eller tilbyder av slik tjeneste, har lag- utgangspunktet … Kravet rammer spesielt små- og mel- lagre andre eller nye data. ringsplikt. Den indre markedskomiteen, som lomstore bedrifter som ofte responderer hele Europaparlamentet, har fått større raskt på bestillinger fra Sveits. Dette er et Hva er betenkelighetene med Hvem skal dekke kostnadene inn fl ytelse ved innføringen av Lisboa- eksempel av fl ere fra alpelandet, men det datalagringsdirektivet? knyttet til denne lagringen? traktaten. De signaliserer også denne mak- innebærer ikke at det kun er i Sveits slike Det er til dels store personvernbeten- Som nevnt over er det uenighet om ten tydeligere ved å stadig oftere ta egne utfordringer eksisterer. I Frankrike er det keligheter knyttet til dette direktivet. hvem som skal lagre opplysningene, initiativ og sette agendaen. En sak de ser for eksempel et krav om at alle som skal Lagringen kan sies å innebære en noe som trolig skyldes at det er uenig- på denne våren er EØS og Sveits/ EFTA, sette opp et bygg må kjøpe en obligato- prinsipiell endring fra etterforskning og het om hvem som skal ta regningen og hvordan det indre markedet fungerer. risk tiårs garanti (décennale) av et fransk lagring av spesifi kke data om konkrete knyttet til lagringen. Regningen vil i Frem til nå har komiteen fokusert på forsikringsselskap. Denne forsikringen mistenkte, til lagring av mer generelle praksis uansett havne hos den enkelte Sveits, men vil utvide nedslagsfeltet utover er heller ikke enkel å få for ikke-franske data om alle borgere i tilfelle noen blir borger, enten i form av skatter fra våren. Sveits er i søkelyset fordi deres sta- selskap. mistenkt i en gang i fremtiden. staten eller prisøkninger på de aktuelle tiske, bilaterale avtaler ikke fungerer spesi- Vi er heller ikke perfekte. Ser man på teletjenestene. elt godt. Rapportøren (Europaparlamentets implementering av Tjenestedirektivet Hvilke opplysninger er det politiske saksansvarlig for saken i indre viste Eurochambers, 3. februar, at kun en konkret som skal lagres? Hvem kan få tilgang markedskomiteen) har laget en rapport tredjedel av EU-landene hadde imple- Datalagringsdirektivet fastsetter en på opplysningene? hvor det fremkommer at problemene med mentert tjenestedirektivet, men hvis man plikt til å lagre trafi kkdata, lokaliserings- I høringsnotatet fremgår det at gjennomføringen av det indre marked i de tar en titt på de engelske nettsidene til data og abonnements/brukerdata. Opp- opplysningene bare skal benyttes 30 EØS-landene (EU27 + Island, Liechten- det norske kontaktpunktet Altinn blir lysningene som skal lagres er angitt av politi- og påtalemyndighet, samt stein og Norge) er overkommelige, mens man heller ikke imponert. Det indre ganske detaljert. Ved lagring knyttet offentlig myndighet med særskilt forholdet mellom EU og Sveits altså er mer markedet opplever derfor fremdeles til e-post skal det eksempelvis lagres hjemmel for eksempel Kredittilsynet. problematisk. mange obstruksjoner, selv om mye er på avsenders og mottakers e-postadresse, Dette er en sannhet med modifi ka- Det området som peker seg ut i rappor- bedringens vei. IP-adresse, abonnentinformasjon og sjoner. ten er grensekryssende aktivitet, rettere EU ønsker at det indre markedet skal registrert brukerinformasjon, samt dato Slik reglene er i dag, kan det ikke sagt fri bevegelighet for personer. Rappor- fungere på best mulig måte. De vil ikke og tidspunkt for pålogging og avlogging utelukkes at også andre, for eksem- tøren ønsker å bidra til en bredere disku- ha fl ere bilaterale avtaler slik de har med til e-posttjenesten. pel rettighetshavere til musikk, fi lm sjon om fremtiden til forholdet mellom Sveits. Frihandelsavtaler er både tungvint Direktivet pålegger ikke lagringsplikt mv., gjennom rettslige skritt kan få EU og Sveits. Nå, etter at diskusjonene er å administrere og tar lang tid å forhandle for innholdet i kommunikasjonen. En tilgang. Dette fordi tvisteloven gir åpnet, er det også bestemt at andre pro- fram. En slik avtale er noe helt annet enn må imidlertid være klar over at mye private parter rett til slik informasjon blemer og utfordringer kan inkluderes i deltakelse i det indre marked. I Norge av innholdet i kommunikasjon som på nærmere bestemte vilkår – selv rapporten, slik som forbrukerbeskyttelse, har vi deltatt i frihandelen siden 1983 da foregår via Internett skjer via åpne om opplysningene er taushetsbe- tollsamarbeid eller offentlige anskaffel- all toll ble fjernet. Når vi er en del av EUs kanaler som ofte vil være tilgjengelig for lagte. Vi viser til saken mellom Alti- ser. Sveits har utfordringer også når det indre marked, er norsk regelverk som utenforstående. Mye av innholdet kan box og rettighetshaverne bak fi lmen gjelder tjenester på tvers av landegrenser. omfattes av dette det samme som EUs. således fremskaffes via andre kilder. Max Manus hvor spørsmålet var om De har ingen bilateral avtale i dag som Bedriftene behøver ikke få sine produkter opplysninger underlagt taushetsplikt inneholder en omfattende ordning om godkjent i hvert enkelt EU-land. Det som Hvor lenge skal etter ekomloven kan utleveres til pri- tjenester, selv om det har vært fl ere forsøk er lovlig produsert og solgt i Norge, er opplysningene lagres? vate rettighetshavere. Dersom direk- på å forhandle fram en egen avtale om tje- automatisk godkjent i hele EU. Datalagringsdirektivet angir at opp- tivet hadde vært implementert, vil nester, men dette har så langt mislyktes. En frihandelsavtale er derfor ikke et lysningene skal lagres i en periode på rettighetshavere kunne kreve tilgang Det er en rekke krav i sveitsisk lov- alternativ til EØS-avtalen. En slik avtale mellom 6 måneder og 2 år, men gir det på opplysninger av et større omfang givning, såkalte støttetiltak, som kan vil sette norske bedrifter fl ere tiår tilbake enkelte land valgfrihet innenfor denne og for en lengre periode. For ordens diskriminere tjenesteleverandører fra EU/ når det gjelder markedsadgang og vi vil perioden. Norske myndigheter har ennå skyld nevnes at vi representerer Alti- EØS-landene. Det kan derfor være svært oppleve kyklopiske negative konsekven- ikke tatt stilling til hvor lenge opplysnin- box i denne saken. betimelig at Europaparlamentet har satt ser for verdiskapingen. Dette er ikke en gene skal lagres. dette på dagsorden. Vi vil jo ikke at nor- farbar vei hvis vi skal beholde og videre- ske bedrifter skal oppleve ulemper ved å utvikle velferdssamfunnet. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 NÆRINGSLIV & NYSKAPING 35 Ny måleenhet for innovasjon kkurat som Norge så er basert på en bred defi nisjon av at den private sektor i England ikke Storbritannia spesielt innovasjon. For folk som bryr seg investerte mer i innovasjon enn INNLEGG gode når det gjelder inno- om fremtidsutsiktene for øko- mange sammenlignbare land. A ■ vasjon slik det måles internasjo- nomien er denne indeksen like Indeksen deler innovasjon inn i Av Rasmus Falck. nalt. Begge kan samtidig vise viktig som konsumprisindeksen. syv ulike elementer. E-post: [email protected] til fi n produktivitetsutvikling. Hittil har debatten i England FoU: Dette er en klassisk Hvordan henger dette sammen? vært fokusert på investeringer innovasjons investering. Viten- «Det viktigste i Innovation Index Her hjemme snakker vi om det i forskning og utvikling (FoU). skapelig forskning og utvikling norske paradoks. Dette vil fortsatt være viktig for som gir ny kunnskap i form av er å måle de årlige investeringer Tradisjonelt brukes investe- nasjonens økonomiske utvik- ideer eller produkter som kan i innovasjon og betydningen dette har for ringer i FoU som en indikator ling frammover. Men Englands kommersialiseres av bedriftene. på innovasjon. I følge nylig gjen- økonomiske suksess vil også Design: Investeringer i økonomisk vekst og produktivitet.» nomførte undersøkelser repre- avhenge av evnen til kommer- design har av enkelte samfunns- senterer disse investeringene sialisering, evnen til å innovere økonomer blitt beskrevet som imidlertid bare 11 prosent av de i tjeneste sektoren og de såkalte ikke vitenskapelig FoU. Design i utvikling av programvare og til 2007 innovasjon. Det er stor totale investeringer i innova- kreative næringer. Dette krever kan være et kritisk element i inn- databaser gir verdifulle aktiva. sammenheng mellom vekst sjon. Det er det britiske National at det satses på en rekke områder ovasjonsprosessen i det den spil- Markedsundersøkelser: og innovasjon. Dette ser ut til Endowment for Science, Tech- fra design til organisasjons- ler en viktig rolle i utviklingen Dette er helt grunnleggende å gjelde de fl este bransjer. Det nology and the Arts (NESTA) utvikling. av et nytt produkt eller tjeneste. for innovasjon. Å identifi sere kan se ut som om Storbritannia som har kommet frem til dette. Hovedmålet for indeksen er å Denne kategorien inkluderer markedspotensialer for produkter har et gjennomsnittlig innova- Det er stort behov for et godt mål gi en vesentlig bredere basis for også investeringer i nye tjenester påviser den fremtidige etterspør- sjonsklima. Det kan imidlertid på innovasjon. Det vanligste og regjeringens politikkutforming. og fi nansielle produkter. sel. Kategorien inneholder også tyde på at man er noe dårligere mest aksepterte mål på innova- Det viktigste i indeksen er følge- Organisasjonsutvikling: investeringer i merkevarebygging innen områdene tilgang på sjon relaterer seg imidlertid fort- lig å måle de årlige investeringer Organisasjonsmessige for- i forbindelse med produktlanse- fi nansiering, offentlige innkjøp satt til den lineære modell som i innovasjon og betydningen bedring gir økt effektivitet. ring. Begge er strategiske elemen- som stimulerer til innovasjon og tar utgangspunkt i vitenskapelig dette har for økonomisk vekst Investeringer i denne type kunn- ter i innovasjonsprosessen. ferdigheter innen innovasjon. forskning og teknologi tilpas- og produktivitet. For det andre skap er kritisk for fortsatt å være Annet: Investeringer i ny Også vi har behov for en set industrien. Det som gjelder er indeksen et verktøy for å gi konkurransekraftig samt være kunnskap i forbindelse med målestokk som måler det som er investeringer i FoU, antall en bedre forståelse av innova- i stand til å utnytte innovative utnyttelse av råvare ressurser og er viktig i ulike sektorer og der patenter og antall nyutdannede sjon og avspeile de forskjellige ideer kommersielt. ideer som kan rettslig beskyttes dagens skjulte innovasjon er vik- forskere og teknologer. måter innovasjon fi nner sted på i Opplæring: I følge indeksen fører begge til aktiva som bedrif- tigere enn vitenskapelig basert Ideen om å etablere en egen bedriftene. For det tredje får man er investeringer i arbeidsstyrken ten kan utnytte kommersielt. innovasjon. Ikke minst må vi «Innovation Index» ble foreslått et mål på klimaet for innovasjon den enkelt faktor som gir størst Disse er ofte kapitalisert i regn- måle det som er viktig for nett- i Storbritannia allerede i 1994 av samt hvor det kan forbedres. På uttelling for innovasjon. Slike skapet. Dette er for øvrig den opp vår spesielle økonomi slik at innovasjonsenheten i Industri- og sikt ønsker man også å måle investeringer er kritiske for en minst betydningsfulle kategori i våre politikere får bedre data å handelsdepartementet. Først i innovasjon innen offentlig sektor. bedrifts innovative kapasitet. indeksen. styre etter. Kanskje kan britenes 2008 i dokumentet «Innovation Arbeidet med den nye indek- Dette er særlig viktig for tjeneste I følge den nye indeksen nye indeks vise vei? Nation» fi kk imidlertid NESTA sen har tatt nesten to år. Pilotut- innovasjon. skyldes 2/3 av produktivitetsvek- i oppgave å utvikle en ny indeks gaven som nylig ble lansert viser Programvare: Investeringer sten i privat sektor i årene 2000

Vi utdanner ledere som kan møte morgendagens utfordringer

www.ntnu.no/videre

Det har vi gjort i 100 år

Historien om NTNU starter med etableringen Master i organisasjon og ledelse av NTH i 1910. Siden den gang har vi forvaltet (Master of Management) den teknologiske kunnskapen i landet vårt, og ™ÄZ`h^WZajiYVcc^c\hdbZc`ZaiaVghZ\ gjort folk i stand til å utøve lederskap og skape kombinere med arbeid og privatliv verdier. ™kZa\WaVcibVc\ZheZh^Va^hZg^c\hgZic^c\Zg ™k^i^aWng`jgh^Dhadd\$ZaaZgIgdcY]Z^b I dag utdanner vi en ny generasjon ledere med kunnskap om hvordan de kan påvirke Se www.ntnu.no/mm for organisasjoner slik at de blir konkurranse- mer informasjon og søknad dyktige og i stand til å møte utfordringer. Master of Technology Management Lederutdanning ved NTNU er tilrettelagt ™^ciZgcVh_dcVaiZmZXji^kZegd\gVb i teknologiledelse for deg som er i arbeid ™YjZiVWaZgZgcZiikZg`bZYYZWZhiZ  [V\eZghdcZcZ^ccZcÄZgZ[V\dbg€YZg ™heZh^Va^hZg^c\ZckZYB>I!CJHH^c\VedgZ! Chalmers eller Berkeley

Se www.mtm.ntnu.no for mer informasjon og søknad

NTNU VIDERE Hent ny kunnskap der den skapes 36 NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 – UKEAVISEN LEDELSE

Sentral kontrollenhet i UD Strøm av korrupsjonstips til UD ble opprettet i 2007 og har som Utenriks departementets digvis gjenspeiler at korrupsjonen oppgave å sørge for at kontrollru- SAMFUNN, varslingstjeneste for korrupsjon har er økende, men at systemet for å tinene i Utenriksdepartementet hatt nok å gjøre i 2009. I januar i fange opp korrupsjon rett og slett er gode nok. De skal følge opp fjor hadde de 71 registrerte saker. har begynt å virke. alle mistanker og anklager om Ett år senere er tallet 172. – Det er som når myndighe- mislighold av pengene som UD og Et klart fl ertall av disse sakene tene i et land tar kampen mot Norad forvalter. ETIKK & dreier seg om prosjekter som har korrupsjon mer på alvor. Mer Kontrolldirektør Eirik Glenne vært fi nansiert over bistandsbud- oppmerksomhet rundt temaet understreker at selv om en sak sjettet, skriver Bistandsaktuelt. bidrar til mer bevissthet og at fl ere er registrert av kontrollenheten Utviklingsminister Erik Solheim våger å varsle om sine mistanker, er ikke dette ensbetydende med KULTUR (SV) mener at tallene ikke nødven- sier Solheim. svindel.(©NTB) Varslingsplikt i Telenor Mens det mange ønsker å berike seg selv på bekost- blir ivaretatt av den amerikanske ning av kunder eller arbeidsgiver er tjenesteleverandøren Global Com- steder diskuteres hvor dårlig reklame for enhver bedrift, pliance. risikabelt det er å sier Håkon Sæther. – Folk oppmuntres til å gå intern Han sier at grunnløs varsling tjenestevei hvis mulig, men det er stikke hodet fram og motivert ut fra å ramme andre helt opp til den enkelte om de hel- urettmessig ikke noe problem i ler velger å benytte vår hjelpetelefon varsle om kritikkverdige Telenor. sier etikkrådgiver Ole Snerte. eller ulovlige forhold, – Slikt har nok skjedd, men vi – Da ringer de et gratis telefon- må uansett undersøke alle saker så nummer som tar dem til et senter har Telenor innført grundig at vi vet at ingen utsettes i USA, og dette kan nås 24 timer i varslingsplikt. for urettmessige reaksjoner, påpe- døgnet. Vi har denne tjenesten til- ker Sæther. gjengelig fra over 30 land, og tele- AV DAG HÅKON HELLEVIK fonen kan ta henvendelser på over [email protected] Mye varsling i Oslo kommune 20 ulike språk. Vi bruker eksterne – Ordningen vår avdekker uønskede fordi det er viktig at varslere kan Ifølge Telenors etiske regelverk er forhold. Samtidig tror vi ikke at vi henvende seg til noen som kan sikre det å unnlate å varsle om kritikk- får melding om alt som det kunne dem anonymitet hvis de ønsker det, verdige forhold i seg selv et regel- vært varslet om, sier Even Rudberg, og dessuten ville vi ikke kunnet sitte brudd. leder for Oslo kommunes intern- på en så bred språkkompetanse ved HR-direktør revisjon. På tre år noe eget kontor i Norge. Håkon Sæther i er det kommet 190 Typiske saker i Statoil kan være Telenor Norge vil innspill, men Oslo gaver som noen mener er i strid ikke si hvor mange kommune er en så med retningslinjene, brudd på kon- henvendelser som stor arbeidsplass fi densialitet, påstander om interes- – Anonym varsling er greit så lenge virksomheten det varsles om gjør en grundig kommer inn gjen- at det er grunn til sekonfl ikter eller saker relatert til nom deres ord- Håkon å tro at det foregår arbeidsforhold. ning. Bedriften har Sæther fl ere kritikkverdige Even – I tillegg til ca. 5000 ansatte og forhold enn hva Rudberg beskyttelse av Varsling som hevn et får jevnlig «noen tips i måneden». ordningen klarer å varsler, er vi også Av disse resulterer mer enn halv- avdekke mener han. svært opptatt av Grunnløse beskyldninger tikk for ikke å ha gjort en god nok parten i en eller annen form for 39 av de 190 tipsene har resul- rettssikkerheten jobb. Ellers kan det ikke uteluk- reaksjon fra bedriften. tert i funn av kritikkverdige forhold, til de det varsles fremsatt i ondsinnet kes at hevn er et delmotiv i en del De siste seks-syv årene har Tele- noe Rudberg karakteriserer som mot, men grunn- Ole hensikt er ikke noe varslingssaker, men det kan være Snerte nor hatt et system med en varslings- «en relativt høy andel». Misbruk løs varsling er ikke problem for virksomheter legalt nok å «hevne seg» gjennom ansvarlig i hvert land hvor selskapet av ordningen i form av grunnløse noe stort problem, en juridisk kanal i en situasjon har virksomhet. Vedkommende tar henvendelser som bare tar sikte på sier Snerte. som har innført egne hvor man faktisk er blitt dårlig imot innspill som angår forholdene grunnløst å skade eller sverte andre varslingsordninger. behandlet av en kollega eller en i alle Telenor-virksomhetene i dette foregår ikke i en slik grad at det er 100 i året overordnet. landet. Hvis varsleren er redd for at et problem, mener han. Varslingsordningen er til for å ta – Vi opplever ikke grunnløse – Det avgjørende er at ingen mottakeren av tipset sitter for nær Oslo kommunes ansatte har en vare på Statoils verdier, håndtere henvendelser basert på et bevisst varsling skal føre til negative den det skal varsles om, kan ved- ordning hvor de kan velge om de de konkrete saker som meldes og ønske om å skade andre som noe konsekvenser for den det varsles kommende henvende seg direkte vil varsle gjennom G-Partner eller treffe de nødvendige tiltak, under- stort problem. Slike saker fore- om, med mindre arbeidsgiveren til konsernet i Norge. gå en «indre vei». Det fi nnes også streker Snerte. kommer, men skal jeg tallfeste får dokumentasjon på at det fak- en webløsning som kan brukes til – Vår etiske hjelpelinje får inn dem, så ligger de atskillig nær- tisk har skjedd noe kritikkverdig. Stort spenn formålet. rundt regnet ett hundre henven- mere fem prosent enn femti, sier De som varsler uten å ha aktver- Sakene det varsles om kan spenne – Vi må ta hensyn til at mange delser i året, og alle underlegges Bjørn Tore Saltvik. dige grunner har ofte problemer fra selgere som har forsøkt å berike føler at saken er så vanskelig at de en grundig saksbehandling. En Han er seniorrådgiver i Advo- med å dokumentere sine påstan- seg selv under arbeidet med en kon- vegrer seg for å gå til noen interne viss andel av disse blir til «en sak», katfi rmaet G-Partner, som har der, og dermed blir mange slike trakt, til ansatte som har vist generelt i det hele tatt, sier Rudberg. men da snakker vi om mer enn til- spesialisert seg på rådgivning og saker avsluttet tidlig, fremhever utilbørlig oppførsel mot kunder. Ett av fem tips til varslingsord- tak mot enkeltpersoners oppførsel. håndtering omkring varsling og Saltvik. – Det skjer hvert år at vi avslører ningen i Oslo kommune ender med Noen varslinger ender i en informa- varslingsordninger. forhold som er så alvorlige at noen at det blir avslørt ulovlige eller uhel- sjonskampanje, andre i at vi endrer Anonymitet greit mister jobben, opplyser Sæther. dige forhold. Hos Telenor dreier det eller innskjerper noen rutiner. At Fått rettmessig kjeft Derfor er heller ikke anonym vars- – Har dere avdekket forhold som seg om «over halvparten», og hos det ender i disiplinærtiltak mot Den klassiske grunnløse varslin- ling noe problem, mener han. ville skadet omdømmet dersom de Statoil et sted imellom. enkeltpersoner er svært sjelden. gen kan eksempelvis være den – Det avgjørende er ikke om hadde havnet i pressen i stedet for i et En ting Snerte har merket seg, som melder om trakassering i varsleren er anonym eller ikke, internt varslingssystem? Statoil går eksternt er imidlertid at norske ansatte har en situasjon hvor vedkommende men om den aktuelle bedriften – Det sier nesten seg selv. Et Statoil har lagt sitt varslingssystem lettere for å varsle enn mange uten- selv har mottatt rettmessig kri- undersøker påstandene skikke- presseoppslag om en ansatt som utenfor bedriften. Funksjonen landske. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 37

Tor Johan Stuve før straffesaken Økokrim anker Stuve-dom mot han og de to Økokrim anker dommen mot Tor bare delvis medhold i kravet om erstat- andre tidligere Johan Stuve, som i Oslo tingrett i januar ning. toppene i det ble dømt til ett år og ni måneders fengsel Økokrim anker nå på alle punktene der konkursrammede Tordenskjold- etter konkursen i rederiet Tordenskjold. Stuve ble frikjent, så nær som en regn- rederiet. Stuve var tiltalt for en rekke straffbare skapspost. forhold, blant annet økonomisk utro- – Jeg er spent på det juridiske grunnla- Utviklingsminister skap og bedrageri. Han ble frikjent på de get for Økokrims anke, sier Stuves forsva- Erik Solheim mener fl este av disse punktene. Aktor Henrik rer Anders Brosveet til Haugesunds Avis. at systemet for å Horn hadde lagt ned påstand om sju års Han og Stuve har ikke tatt endelig stilling fange opp korrup- sjon har begynt å fengsel, samt inndragning og erstatning. til ankespørsmålet. Fristen går ut fredag. virke. Stuve slapp inndragning, og aktor fi kk (©NTB)

FOTO: TORE MEEK/SCANPIX FOTO: ERIK JOHANSEN/SCANPIX

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK KURS OG KONFERANSER

Trenger du og dine medarbeidere et nytt kurs i vinter? Kurs og konferanser med fri transport for grupper på +20. Dekker strekningen Oslo - Hamar! Stor eiendom med mange spennende aktivitetstilbud. Flotte kurslokaler og god, hjemmelaget mat! HURDALSJØEN HOTELL OG KONFERANSESENTER 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no

jobb når de undersøker saken, mener Bjørn Tore Saltvik i G-Partner. problem? Et trygt system lig eller ikke. Det kan kanskje være Et varslingssystem må res til styret for at objektiviteten ubehagelig å bli utspurt om et forhold skal være ivaretatt. man mener er basert på en løgn, men hindre represalier mot vi har ingen eksempler på at noen av den som varsler ikke blir Eksterne senker våre oppdragsgivere har reagert mot mulig. terskelen en ansatt utelukkende på bakgrunn av Et alternativ til dette er imid- et anonymt varsel mot vedkommende. Bjørn Tore Saltvik mener at lertid å gi varsleren en ekstern Men vi har sett anonyme varsler ledsa- det skjer best ved at ordningen mottaker å henvende seg til. get av en bunke avslørende dokumen- skaper størst mulig avstand Dette er et marked hvor G-Part- ter for eksempel, og da har det hendt mellom den det varsles til og ner selv er aktiv. Noen bedrifter at dette har vært nok til at arbeidsgi- den det varsles om. På den lar alt gå til eksterne varslings- veren har kunnet trekke en forsvarlig måten sikrer man at varslin- mottakere, andre gir varslerne

konklusjon. gen behandles mest mulig et valg mellom eksterne og Med øye for HMS Bli medlem i Norges største – 40 timers interaktivt interesseorganisasjon for økonomer! grunnkurs i en unik innpakning! Send Medlem til 2404 Tilfredsstiller krav til arbeidsmiljøopplæring mellom NHO-LO, og AML §3.5, 6.5. I tillegg til å søke å unngå at varslere objektivt. interne kanaler. Ring 02201! A-AVIS misbruker en varslingsordning, bør – Første skritt vil være å lage – En ekstern kanal senker 13. NOVEMBER 2009 www.ukeavisenledelse.no NR. 39 – 22. ÅRGANG – LØSSALG KR 30

FOTO: SCANPIX Hemnes kommune: Helga Pedersen (Ap) i ny jobb: RÅDMANN PÅ SIDE – UTROLIG GØY det også fokuseres på å unngå at de en tjenestevei til en instans terskelen for varslere som er VILLE VEIER 6 SIDE 22 FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX LISE FOTO:

FOTO: ØRN E. BORGEN/SCANPIX

det varsles mot iverksetter tiltak som som får som oppgave å ta imot redde for represalier. Frykter du Kampanjesjef Plouffe om Obamas grgrunder.nou NrNr.7/2009.77 smarte grep krkr.. 65 SIDE 30 Maktforsker: rammer varsleren, sier Saltvik. innspill fra varslere. Hvis at skottene mellom instansene Riksrevisor økonomiskKosmo er et rapport delikat problem Kreativitet: SIDESIDE 4242 Laget ny design, – Mange varslere risikerer arbeids- denne instansen er intern, må i egen bedrift ikke er tette nok, mangedoblet sasalgetalget 12 5 sider: Bankens 24 FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO: ledighet, sosial degradering, inntekts- det imidlertid også settes opp er det lettere å gå ut av huset. beste tjenester 70 HelomvenderenSIDER MED erree INSPIRASJON UTGAVE 1/2010ÅRGANG 32 SteinarSteinar Kaare Frydenberg snudde om på Posten Norge. Det kostettet ham mye.mye. SIDE 16–18 Du kan selge GGundersen:undersen: smartere! 62 AnnerledesAnnerledes lledereder 1111 ssiderider nnytte!ytte! LEDERVERKTØY: HVORDAN MOTVIRKE KORRUPSJONUPSSJJJOON SIDE 34 tap og private problemer gjennom å alternative tjenesteveier som Ønsker varsleren å være helt med suksess SIDE 24 Kremen av “LøFT et nyttig verktøyø i medarbeidermeedarbeiderarbeid ogo utviklingssa- mtalene. Jeg hararr fått et verktøy,verkktøy,y, som harh hjulpet meg markedsførings- til å bli en bedredre lytlytter.ter. LøFLLøFTFT har gitgittttt meg innblikk i medarbeideres ututfordutfordringerdringngerer ssom jeg ikikkekk uten ”de nye spørsmålene” hadhaddedde hatth tt mummulighetulighet til.”.”” blogger 56 AashildA Baasen, Få frem det beste i organisasjonens menneskelige ressurser gjennom Regionlederonledere Telemark,TelemarkTe rk, VestfoldVeststtfol og Buskerud. si ifra om kritikkverdige forhold. Men tar høyde for at den faste vars- anonym, er det mulig, men kommunikasjon om positive forskjeller! MulticonsultM AS. Serti¿seringsprogram i 3 moduler - Fleksibel påbygging Oppstart i slutten av januar 2010 Meld deg på grunnkurset - MODUL 1 - i dag!

For ledere, personalkonsulenter, PraktiskPrrakktisskk kkokommunikasjonommmmumuuninikas som skaper utviklingskonsulenter, prosjektledere, sasamarbeidamammarbearbe og resultater. coacher og andre som må være Áinke med folk faktum er jo at den som varslingen ret- lingsinstansen, eller noen nær vi har mange tilfeller hvor 61 millioneronTa kontaktn for mer informasjoner om referanser, bedriftsinterne kurs og sertifiseringsprogram på tlf.: 970 73 755 • vivilh@onlineh@onlinonl ne.no.nnoo ellereellerer påå www.briefsolutions.nowww tes mot risikerer nøyaktig det samme. vedkommende organisatorisk, varsleren er kjent for oss, men for Henning!niinng Norgesrekord i sponsing. Expert-kjedenkjkjekjedenjjeeedenededenddeenen betaler alt annet enn «overraskendendedee lavelavlavea e prippriseprprispriser»rrisriseisee Så hvis situasjonen er at en underord- faktisk er den som kritikken anonym for dem som i neste for sin rallysating med Henning Solberg.olberg.olberglberg.lberglbberg.bbeergerg.g. 50 7 0 2 0 1 0

4 Stygg logo? 9 1 0 5 1

net retter en anklage mot en leder, da rettes mot. I så fall må mel- omgang skal arbeide med Fra alle oss til alle7 dere

7 600

9 Skaff en ny, helt gratis!aatttiiss! s 28 skal vi ikke bli veldig overrasket om dingen gå til en høyere instans. saken internt hos arbeidsgive- Mikkes 10 bud Helst siden starten for 87 år siden har Walt Disney ønsketFra utsiden: Flemming å skape kommersiell kvalitet. HvordanFakirene gjør de det? Madsen lederen forsvarer seg ved å forsøke å Er varslingen rettet mot daglig ren, sier Bjørn Tore Saltvik. Uten i norske Kreative tider RETURUKE 9 Kr 39 kulturhus s 23 frivillighet i Norden 1 s 4 KULTMAG nr 1 2010 stopper www.kultmag.no uskadeliggjøre varsleren. leder, skal innspillet adresse- Nordfjordeid s 8 KULTMAG Norges kulturmagasin 38 SAMFUNN, ETIKK & KULTUR NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: TONJE ELIASSON/SCANPIX FOTO: TONJE ELIASSON/SCANPIX

FOTO: SCANPIX

Bandleder i Satyricon, Sigurd Wongraven (øverst t.v.), lærer norske idrettsutøvere, her representert ved Ole Einar Bjørndalen (nede t.v.), hva bandet har gjort for å gå til topps i sin bransje. Selv har Wongraven dratt veksler på Olympiatoppens fagpersonell i samarbeidet.

Satyricon

■ Norsk black metal-band som ble startet opp i 1990. Lærer OL-helter Bandet blir i dag regnet som et av verdens mest kjente i sin sjanger ■ Dagens besetning, med Sigurd «Satyr» Wongraven og Kjetil «Frost» Haraldstad, har eksistert siden 1992 fandenivoldskhet ■ Bandet har vunnet Alarm- prisen 2001 i klassen beste liveband, Spellemannprisen Black metal-bandet vi har oppnådd med Satyricon er Gjensidig nytte Entreprenører 2002 i klassen metal for Satyricon mener på tross av, og ikke på grunn av. 18 Toppidrettssjef Jarle Aambøs plan Satyricon har drevet gründervirk- albumet Volcano, Alarm- års erfaring med å jobbe på denne med denne utvidede prestasjons- somhet i black metalbransjen. prisen 2003 i klassen metal idretten trenger deres måten på et annet felt enn idrett gruppen, der enere fra en rekke Siden 1992 har Wongraven spilt for samme album og klas- kvaliteter. Selv har kan sikkert inspirere eller stimu- ulike bransjer deltar, er at utø- inn musikk, booket jobber, skaf- sen beste låt for «Fuel For lere andre. Særlig yngre utøvere, vere og ledere skal få et innblikk fet en fanbase og gjort seg svært Hatred» under samme utde- de bruk for idrettens sier han. i hvordan disse utøverne jobber bemerket internasjonalt. I et smalt ling for å bli best, og plukke opp det miljø, med ryggen mot veggen, har ■ Satyricon var på forsiden av mentale teknikker. Positiv effekt beste av deres prestasjonskultur. han fått bandet mer mainstream det internasjonalt anerkjente Wongraven fortel- Litt mer usik- en noen trodde var mulig. I dag musikkmagasinet Kerrang! i AV BÅRD ANDERSSON ler at samarbeidet kert er det hva vises videoene på MTV, bandet 2008 [email protected] med Olympiatop- «Hele presta- artistene og de reiser over hele verden og spiller ■ De siste årene har Satyri- pen er godt i gang, andre bidrags- for fulle hus og er headlinere på con utgitt plater på fl ere av Legenden sier at Robert Johnson og at Satyricons s jons kulturen yterne får igjen store internasjonale festivaler. verdens største plateselskap. møtte djevelen ved et veikryss et tilstedeværelse blir forbedret fra Olympiatop- Låttekstene til bandet omhandler Blant andre EMI og SonyBMG sted i de amerikanske sørstatene. allerede har hatt pen. Samarbei- temaer som natur, apokalypse og Der solgte han sjelen sin for å få en positiv effekt på ved å trekke det er gjensidig, antikristenhet. Bandet har aldri overnaturlige evner som gitarist. både fagpersonell veksler på folk bedyrer Wong- falt for fristelsen til å gå på akkord på en utrolig smal sti. Vi har litt Nå søker Olympiatoppen også og utøvere. raven. med seg selv, til tross for at mange sansen for rå typer, enten de er fandens kvaliteter for å bli best. – Vi deltok på som er ekstremt – Så langt synes musikken deres er kontro- i næringslivet eller idretten, sier Et av verdens ledende black metal samlingen for er det først og versiell. han. band, Satyricon, samarbeider med Vancouver-troppen gode på sine fremst fag- Det sies også at Satyricon er Olympiatoppen for å få ut maksi- i Trysil, og delte områder.» personellet på en av de viktigste årsakene til Helhetlig fi losofi malt av våre beste menn og kvin- våre erfaringer Olympiatop- at utlendinger blir inspirert til å Toppidrettssjef Jarle Aambø har ner i Vancouver. Sigurd «Satyr» med utøvere og Jarle Ambø pen vi har lært studere norsk. Råskap er en del tidligere sagt til Ukeavisen Ledelse Wongraven mener samarbeidet er trenere. Vi fortalte mye av. Mentale av forklaringen, sier Sigurd Wong- at hele prestasjonskulturen blir naturlig, og at bandet har mye å om hva vi har gjort teknikker, lag- raven. forbedret ved å trekke veksler tilføre våre idrettsstjerner. for å bli gode, og hvordan vi hele arbeid og den fysiske biten. De – Det har aldri vært noen mål- på folk som er ekstremt gode på – De beste folkene på alle are- tiden tenker utviklingsorientert. besitter en vanvittig kompetanse setting å tilføre verden noe annet sine områder. Så gjenstår det å se naer har som regel viljestyrke, Vi vil sikkert kunne bidra mer der oppe. De erfarne utøverne vi enn god musikk. Men vi er entre- om dette samarbeidet vil gi fl ere råskap, handlekraft og en por- fremover når samarbeidet har satt møter har også en seriøsitet som prenører som har fått til noe vik- norske OL-gull i Vancouver og i sjon fandenivoldskhet. Det meste seg, legger han til. smitter på oss, understreker han. tig, til tross for at vi har vandret fremtidige OL. ”Jeg velger meg april...

...fordi det er en fin tid - til å holde et inspirerende kurs for mine medarbeidere. Våren kjennes og sommeren er i anmars. Dessuten tilbyr Hurdalsjøen Hotell 20% rabatt på kursopphold i perioden 6.-18. april.” Start våren med en inspirerende opprusting! Kom igang med dine visjoner og planer! I de vakre om- givelsene rundt Hurdalsjøen Hotell vil medarbeiderne dine trives. Stort aktivitets- program for alle som vil ha en utfordring! Dessuten er maten kjempegod og fasilitetene upåklagelige. Velkommen til inspirerende dager på Hurdalsjøen Hotell!

Stort aktivitetstilbud! HURDALSJØEN HOTELL OG KONFERANSESENTER

2090 HURDAL Tlf 63 95 96 00 [email protected] www.hurdalsj.no 40 SAMFUNN, ETIKK & KULTUR NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 – UKEAVISEN LEDELSE STILLINGSANNONSER Vågan kommune www.vagan.kommune.no

Kommunalsjef Vi skal tilsette kommunalsjef for områdene helse, pleie og omsorg. Stillingen inngår i kommunens strategisk ledelse sammen med rådmannen og to øvrige kommunalsjefer med respektive ansvar for oppvekst og samfunnsutvikling. Organisasjonen er under kontinuerlig utvikling, og vi tilstreber en åpen og utadvendt ledelse med flat struktur til beste for de ansatte og for brukerne i Vågan. Nærmere opplysninger om stillingen får en ved henvendelse til: Rådmann Rolf G. Nicolaisen mob: 905 43 374, epost: [email protected] eller personalsjef Olav Å. Kaspersen Denne avisen tlf. 75 42 01 23, epost: [email protected] leses av Kommunal stollek Søknadsfrist: 18.03.2010 an er bekym- 50 000 ledere.* ret for at kom- INNLEGG Fullstendig utlysing og søknadsmal på www.vagan.kommune.no munale sjefer M Søknader må leveres elektronisk ■ ikke får redusert lønnn Av Arvid Tunholt, - har du spørsmål ta kontakt med Servicetorget vi er behjelpelig med utfylling av søknad når organisasjonen autorisert regnskapsfører. frantz.no gjøres «fl atere», E-post: [email protected] det vil si at det blir Mange av dem færre sjefer og fl ere «Færrest «fotfolk». Arbeidet i det mulig vil ha er på utkikk etter jeg vil kalle «første linje» er alltid fysisk de slitsomme og psykisk slitsomt. jobbene.» nye utfordringer. Uansett om det er som lærer, hjemme- hjelp, renovatør eller andre stillinger i direkte kon- takt med publikum. Derfor er det viktig for de fl este å arbeide seg oppover i organisasjonen og inn i en mer beskyttet posisjon. Dette er grunnen til at Stat Nå dem med en og kommune alltid blir såkalt «topptunge». Færrest mulig vil ha de slitsomme jobbene. Rådmenn som forsøker å si opp kommunalt ansatte blir alltid raskt stillingsannonse her! fjernet. Derfor vil kommunal administrasjon alltid vokse inntil den stoppes av en brutal virkelighet som mangel på penger. Pengemangel er også det eneste som kan Ring 815 44 110 begrense en kommune fra å ansette fl ere folk. Flere ansatte i kommunene betyr færre ansatte i privat www.lederjobb.no næringsdrift. Skatte- og avgiftskroner fra private bedrifter trengs igjen for å drive kommunene. Aldri tidligere har det vært så mange offentlige ansatte i dette landet. Dette er en uheldig utvikling. * MMI Fagpresseundersøkelsen 2009

Vi designer for deg – og kutter kostnadene dine Du får tilgang til samme ekspertise som en rekke kjente blader og aviser. Mail Per Christian Dæhlin, [email protected], eller ring ham på 22 31 02 45 og spør hva vi kan gjøre Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) ble etablert 1. januar 2008 og skal bidra for deg og hvordan du kan utnytte til å utvikle og fornye norsk forvaltning. Dette skal vi gjøre med spisskompetanse innenfor ledelse, medarbeiderutvikling, IKT, omstilling, organisering, kommuni- våre designere, grafi ske eksperter og kasjon og offentlige anskaffelser. Difi har om lag 190 ansatte i Oslo og Leikanger, historie fortellere. og er inne i en spennende fase med vekst og utvikling.

WZ
\edj[i
c[Z_[h
Wi Difi styrker ledelsen med nestlederstillinger i tre fagavdelinger Underdirektører - to faste stillinger i Oslo og én fast stilling i Leikanger

Difi har vokst fra om lag 100 til nærmere 200 medarbeidere i løpet av to år, og vi står overfor spennende og krevende utfordringer i tiden som kommer. Difi er organisert med en flat struktur i sju avdelinger, og i flere av avdelingene har avdelingsdirektørene etter hvert fått et stort kontrollspenn. Difi vil nå styrke ledelsen med nestlederstillinger i tre av fagavdelingene; Avdeling for kommunikasjon (Leikanger), Avdeling for IKT styring og samordning (Oslo) og Avdeling for offentlige anskaffelser (Oslo). Nestlederrollen i Difi er en faglig og administrativ støtte for avdelingsdirektøren. Nestlederen er avdelingsdirektørens faste stedfortreder og skal bistå avdelingsdirektøren i administrative oppgaver, bl.a. budsjettering, rapportering og koor- dinering, sikring av gode prosesser, oppfølging og kvalitetssikring. I tillegg kan nestlederen ha litt forskjellige oppgaver og ansvarsområder i de tre avdelingene. Vi tilbyr et inspirerende faglig og sosialt miljø med fleksibel arbeidstid, spennende og utfordrende oppgaver, trivelige kolleger, gode muligheter for egenutvikling og gode velferdsordninger. Vi legger vekt på mangfold og har som mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning, og å rekruttere personer med funksjonshemming og personer med innvandrerbakgrunn. For mer informasjon om oppgaver og kompetansekrav, se full utlysingstekst på www.difi.no Registrer deg som søker på www.difi.no/stilling innen 16. februar 2010.

Difi, Postboks 8115 Dep. 0032 Oslo - Telefon +47 22 45 10 00 e-post: postmottak@difi.no .no - www.difi.no UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 STILLINGSANNONSER 41 42 NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 – UKEAVISEN LEDELSE HJERNETRIM ved Jørn Støylen

Kryssordløsningen fi nner du på Kryssord ukeavisenledelse.no/hjernetrim POLITIKER GATE DRIKK HVA SKJER? INKASSO MÅL STRØM- MÅL UTVALGTE KURS, KONFERANSER, SEMINARER OG EVENTS SVARE KJAS KAFÉ DRØMME- STILLING

Hold deg oppdatert - følg med på SKYLLE- RED- SPEI- våre kurs, seminarer og konferanser: SKAPENE DINGS- NAVN OPPDRAG www.kskonsulent.no- konferanser TILLATE RETN. KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor MUSIKER NAVN SLUTTET

ØRSTED TRESORT 9 Krisehåndtering I bedriftene FEBRUAR halvdagsseminar FAG- www.chamber.no MEN- 1–28 Effektivt prosjektarbeid/ NESKET Prosjektledelse 8–9 Presentasjonsteknikker KNITRE E-læringskurs, klasseromskurs og Retorikk og positiv påvirkningskraft, sertifi sering. Alle nivåer. stemmen som virkemiddel, målbe- OST For oppstart, se www.metier.no/aca- visst kroppsspråk og karisma. SKUESP. SØLV demy eller ring Metier Academy v/ Live Bressendorf Lindseth, Kondor AS LØPENDE EKKEL Vigdis Lamberg tlf. 92265641 www.kondor.no KONJ. 15 Kostnadsfritt forkurs/inspirasjonsmøte 9–13 K e y E l e m e n t s o f S h i p p i n g HARD- coaching og ledelse www.bi.no/elements HAUS www.erickson.no DRIKK 11–12 På randen av ledelse MYTOL. ØDE 16 Social Media introduksjonsseminar for første- FIGUR – Key speaker Ms Rahaf Harfoush, gangsledere, Sanner Hotell SPRÅK senior leader of Obama’s election www.bi.no/forstegangsledelse campaign (heldagsseminar) FLIRER 16 Autorisasjonsordningen for bruker- www.chamber.no OPPDAGE valgsordninger i pleie- og omsorg- SPURTE NAVN 16 Sosiale medier – muligheter og sektoren ORGAN fallgruver Kommunenes Hus, Oslo GUDINNE Oslo, www.bi.no/medier vekt på klima- og miljøspørsmål. NABOER 17 www.kskonsulent.no Den store energi dagen – Du er RUSSISK forandringen! 16–18 Praktisk prosjektledelse NAVN Sammen med Ragnhild Nilsen vil Oslo, Prosjektforum AS v/Bente PLANTE du oppleve et spennende perledykk i Aksnes, tlf. 418 56 9049 FUGL din egen hverdag. Velkommen til en www.prosjektforum.no GRUNN- ATOM- STOFF workshop som garantert vil gjøre en ORG. 17 Den vanselige samtalen forskjell! 0900 – 1530 Sted: Sjø- LOKKE- ULLDOTT Invitt til dialog er like viktig som TA MAT mannsskolen. Pris: 2995,- inklusive BILDE lunsj og boken Du er forandringen! innholdet. Praktiske råd. Nyttige BY KREERE [email protected] tlf 4000 4500 lederverktøy. Live Bres- www.coachteam.no sendorf Lindseth, Kondor AS FUGL www.kondor.no 17–18 KS Bedriftenes Møteplass 2010 17 International eMarketing RESPEKT Clarion Hotell Oslo Airport på Gar- PRØVE dermoen. Innovasjon og utvikling halvdagsseminar DONERE www.chamber.no blir tema, med særlig vekt på klima- DESSERT og miljøspørsmål. 18 Interkommunalt samarbeid UVEL BOLIGENE www.kskonsulent.no Clarion Hotel Oslo Airport Garder- 17–19 Grunnkurs ICF coaching moen – Anerkjennende samtaler www.kskonsulent.no www.erickson.no 21–22 Hurtiglesing Jørn Støylen © 2009 22 Kostnadsfritt forkurs/inspirasjonsmøte hvordan mangedoble din coaching og ledelse lesehastighet www.erickson.no www.erickson.no 22–23 Kommuneforlagets Brukerkonferanse 2010 MARS Radisson BLU Scandinavia Hotel, Oslo 1–31 Effektivt prosjektarbeid/ www.kskonsulent.no Prosjektledelse 24–25 KS’ Europakonferanse E-læringskurs, klasseromskurs og Radisson Blu Plaza, Oslo sertifi sering. Alle nivåer. For opp- www.kskonsulent.no start, se www.metier.no/academy eller ring Metier Academy v/Vigdis Lamberg tlf. 92265641 APRIL 2–4 Prosjektledelse 15 studiepoeng tre samlinger, avsluttes i mai. Fred- 1–31 Effektivt prosjektarbeid/ rikstad. Prosjektforum AS v/Arild Prosjektledelse Stavne tlf. 957 35 315 E-læringskurs, klasseromskurs og www.prosjektforum.no sertifi sering. Alle nivåer. 8–11 NLP Practitioner Selvledelse, For oppstart, se www.metier.no/aca- kommunikasjon og coaching demy eller ring Metier Academy v/ Modul 2. Målsetting, språk og forstå- Vigdis Lamberg tlf. 92265641 Puslespill-større-enn-sudoku else Lene Fjellheim m fl . fasiliterer en 7–9 Team Coaching (14 cce) praktisk og energifylt leder- og coac- – Hvordan få frem det beste hos hutdanning innen selvledelse, kom- andre? Hver rad, kolonne og irregulære boks Løsning: munikasjon og coaching. Konkrete www.erickson.no verktøy innen NLP, Neurosemantikk skal inneholde tallene 1 til 7 kun én og Meta-Coaching. info@coachteam. no tlf 4000 4500 www.coachteam.no gang. Bruk større-enn-tegnene til å utlede hvilke tall som må stå hvor. WWW.UKEAVISENLEDELSE.NO/AKTIVITETSKALENDER UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 12. FEBRUAR 2010 43

47% Verden mener av befolkningen i Japan er misfornøyd med statsmi- www.ukeavisenledelse.no nister Yukio Hatoyamas regjering. 45 prosent sier de – ukens synspunkter fra hele verden støtter regjeringen. Hatoyama ledet i august 2009 Ukeavisen Ledelse er en avis for Det demokratiske parti (DPJ) til valgseier og rent ledere og ressurs personer som er fl ertall i parlamentet for første gang i landets historie. opptatt av verdi skaping, samfunns- Siden har statsministeren mistet betydelig støtte. ansvar og faglig utvikling. Kilde: Nikkei Vi fokuserer på det viktigste som 33% skjer innen ledelse, politikk, øko- nomi og næringsliv. av canadierne ville ha stemt på Det Ukeavisen Ledelse er uavhengig konservative partiet og ikke et talerør for noen organisasjoner. dersom det var valg i dag. Opposisjons- partiet Liberal Party REDAKSJON: ligger like bak med Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 29 prosents oppslut- E-post: [email protected] ning. Neste valg på ABONNEMENT KL. 8-16: ny nasjonalforsam- Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05 ling er satt til høsten E-post: [email protected] 2012. ANNONSE: Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 Kilde: Angus Reid E-post: [email protected] Public Opinion POSTADRESSE: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo BESØKSADRESSE: 49% 15 % Grubbegata 6, Oslo 55% prosent av nederlenderne støtter av australierne er negative til opposisjonsle- UTGIVER: Ad Fontes Medier AS det nederlandske forsvarets tilste- der Tony Abbotts forslag om å bruke opptil PRIS: kr 1540 per år (45 utg.) av brasilianerne er imot dødsstraff, deværelse i Afghanistan, mens 45 750 millioner australske dollar (cirka 3,8 mil- TRYKKERI: Nr1Trykk AS viser en fersk undersøkelse. 41 prosent prosent er imot. Så langt har 21 ned- liarder kroner) årlig på å sysselsette 15.000 oppgir at de er for. Synet på dødsstraff erlendere mistet livet i Afghanistan. mennesker i utviklingen av store miljøpro- ANSVARLIG REDAKTØR (KST): har endret seg marginalt siden 2001, Kilde: Maurice de Hond sjekter. 59 prosent sier de er for forslaget. Terje Aurdal – 22 31 02 40 — [email protected] da 55,6 prosent oppga at de var imot. Kilde: Essential Research Kilde: Instituto Sensus REDAKTØR: Magne Lerø — 22 31 03 22 — [email protected]

DESKSJEF: Dette skjedde – neste uke Per Chr. Dæhlin – 22 31 02 45 – [email protected] REDAKSJONSSEKRETÆR: 12. FEBRUAR 14. FEBRUAR 17. FEBRUAR Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — [email protected] ■ ■ ■ Randi og Randulf har navnedag. Hjørdis og Jardar har navnedag. Aleksandra, Sandra og Sondre har navnedag. JOURNALISTER: ■ ■ ■ i 1912 ble gutte- i 1876 søkte Alexander Graham Bell om i 1935 debuterte Kirsten Flagstad med Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — [email protected] keiseren Pu Yi patent på telefonen stor suksess på Metropolitan i New York Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — [email protected] tvunget til å abdi- ■ i 1924 ble IBM grunnlagt ■ i 1996 vant sere, og Kina ble ■ i 1946 ble ENIAC («Electronic Numeri- verdensmesteren Bård Andersson — 22 31 02 16 — [email protected] erklært provisorisk cal Integrator and Computer»), den første i sjakk, Garry Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — [email protected] republikk elektroniske datamaskinen, vist frem på Kasparov, det Elisabeth Lund — 22 31 02 37 – [email protected] ■ i 1929 lå isen University of Pennsylvania siste avgjørende Kjersti Moxness — 22 31 02 38 – [email protected] helt fra Norge til partiet mot IBMs Danmark, noe som 15. FEBRUAR datamaskin «Deep DESIGNSJEF / WEBMASTER: skapte store pro- ■ Sigbjørn og Sigfrid har navnedag. Blue». (En opp- Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 51 blemer for skipstra- ■ i 1928 ble Oxford English Dictionary gradert versjon [email protected] fi k k e n utgitt i 12 bind for første gang av Deep Blue slo ANNONSER: ■ ■ i 1933 «giftet» tegneseriefi guren Blondie i 1936 kunngjorde Hitler at Tyskland nå Kasparov 11. mai Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse seg med Dagobert, og tegneren «Chic» ville produsere en folkevog som alle hadde året. Det ble første 22 31 02 18 — 92 44 58 46 – [email protected]

Young fi kk fl ere hundre tusen gratulasjons- råd til å skaffe seg gang i historien en Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse telegrammer ■ i 1963 ble Colosseum datamaskin hadde 22 31 02 12 — 98 61 71 61 – [email protected] ■ i 1987 ble Oslo Sentralstasjon åpnet kino i Oslo ødelagt av slått en verdens- Per Myhre — Salgskonsulent ■ i 1994 åpnet de Olympiske vinterleker på brann mester i en offi si- 22 31 02 21 — 47 85 09 61 – [email protected] ■ Lillehammer i 1965 byttet ell match.) Arne Bergsli — Prosjektleder nett Canada ut det gamle ■ i 2003 kolliderte en tankbil og et gods- 22 31 02 17 – [email protected] 13. FEBRUAR britiske kolonifl agget tog ved Sjursøya i Oslo, og en voldsom Anders Hartmark — Salgskonsulent ■ Dagen i dag Svanhild og Svanaug har med dagens rød-hvite brann oppsto 22 31 02 32 – [email protected] navnedag fl agg med lønnebladet Lars Sæterhagen Rotegård — Salgskonsulent ■ i 1804 ble det første lokomotiv på skinner 18. FEBRUAR 22 31 02 31 – [email protected] 16. FEBRUAR presentert ■ Frøydis og Frode har navnedag. Geir Johansen — Research- og analysekoordinator ■ i 1940 avviste den svenske regjeringen en ■ Julian, Juliane og Jill har navnedag. ■ i 1911 fant den første dokumenterte post- 22 31 02 34 — 91 81 42 64 – [email protected] anmodning fra Finland om våpenhjelp til sin ■ i 1814 ble notabelmøtet (stormannsmøte) fl ygning sted i India OPPLAG: desperate forsvarskamp mot Sovjetunionen holdt på Eidsvoll ■ i 1974 vedtok Nordisk Råd å anbefale sine Stian Almli — Salgssjef ■ i 1960 prøvesprengte Frankrike sin første ■ i 1937 tok Wallace H. Carothers patent på regjeringer et forbud mot alkoholreklame 22 31 02 70 – [email protected] atombombe nylon ■ i 1995 startet den første vellykkede solo- Mona Røkke — Salgssjef ■ i 1983 ble Rolf Falk-Larsen verdensmester ■ i 1956 avskaffet det britiske underhuset fl ygning over Stillehavet i ballong fra Seoul i 22 31 02 72 – [email protected] på skøyter på Bislett dødsstraff Sør-Korea

Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev holder deg oppdatert på ledelse, arbeidsliv og nyhetsbildet generelt. PFU er et klage organ opp nevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra presseorganisa sjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn Gratis nyhetsbrev og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: mandag – lørdag 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected]

Meld deg på her: UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: SIDEN SIST Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected] FOTO: SCANPIX FOTO: SCANPIX

For å redusere underskuddene fyller SAS nå fl y og kontorer med medarbeidere som krever mindre i lønn. UKENS HJELPETRENGENDE

Svenskene gjør narr av oss nord- Han har nå så mange trenere at Satser på menn som sender syv leger og fem han ville trenge minst to psykologer idrettspsykologer til Vancouver for alene som kan hjelpe ham med å badekarfødsler å hjelpe til med å vinne fl ere OL- fi nne ut hvilken trener han bør høre Sponsede medaljer. Som vanlig har Søta Bror mest på. Vi ser at han er bekymret Supermodellen Gisele Bünd- rett og slett ikke forstått hva saken over at isen i Vancouver er svært diplomater chen (29) fødte i badekaret går ut på. glatt. Særlig er han redd for at den hjemme. – Det gjorde ikke det Vi er tvert imot enig med innsen- er glatt i svingene, hvor han har for Sponsingen brer om mot at en klistrelapp med minste vondt, sier hun. Her var det deren i Aftenposten som hevder at vane å falle. seg. Denne uken ble det logoen deres festes til alle ikke snakk om å bry noen av de helt vi burde sendt mange fl ere medisi- Svenskene kommer til å trenge kjent at Norges Rederi- cocktailglassene. Og hva sikkert ypperlige fødeklinikkene i nere. Norge har opptil en halv lege psykologer de også – til å ta imot forbund gjerne vil sponse er mer naturlig enn at de Boston, skriver Dagbladet på nett. per sykehjem mange steder, og troppen på Arlanda når den kom- en Washington-diplomat. ansatte på ambassadene Slikt går ikke upåaktet hen i ved å avstå noen av disse burde vi mer hjem uten medaljer. Men Yara selger gjødsel som i araberlandene er på Helse-Norge. Sigbjørn Johnsen har kunnet gi våre idrettsutøvere den denne disposisjonen av fagfolk er hakka møkk i Afrika. Statoil lønningsliste mot satt kalkulatorfl okken sin i gang med hjelpen de så sårt vil trenge. Alter- billigere selvsagt, for deres psy- De står nok klare til å at de alle bruker et svet- å beregne hvor mye penger det er nativet er jo at de eldre blir liggende kologer kan holde seg hjemme ta en del ambassadører tebånd med Statoillogo mulig å spare dersom halvparten av alene i sengene sine og gråte over under selve arrangementet og på i området inn på løn- på, gjerne både utendørs de som har badekar også gjør unna dårlige OL-resultater, og slik kan vi den måten spare reisekostnader og ningslisten sin. Telenor og innendørs. Men nå fødslene i det. Det blir et ekstra jo ikke ha det i et av verdens rikeste diett. vil nok mer enn gjerne har Jonas Gahr Støre sagt tillegg i barnetrygden de første seks land. spandere mobiltelefoner nei til Rederiforbundet av månedene ved badekarfødsel. Det Ta Håvard Bøkko for eksempel. på alle i utenrikstjenesten en eller annen merkelig regner en med vil føre til at en del vil grunn. spørre om naboen om det er greit at de legger seg inn i deres badekar når vannet går. UKENS HURPE Barne- og likestillingsminister Audundun LLys-ys- bakken har oppnevnt et kvinnepanel for å fi nne ut av Holme er løs hvordan det står til med kvinnene, og hva som bøbørr En del var skeptiske da han endelig utløp for alt gjøres. Om et slikt utvalg ikke kommer til å føre titill Jørn Holme i 2004 ble sjef oppmagasinert talebehov. så mye, kommer det i alle fall til å bli morsomt.somt. FoForr for Politiets Sikkerhets- Nå har han kritisert sønder NRK-profi len Christine Koht er med. tjeneste (PST). Ville en og sammen absolutt alt – 10 prosent av dem jeg møter er hurper.er. med politiske bakgrunn Oslopolitikerne har tenkt Både menn og kvinner. Når jeg reiser makte å holde så mye kjeft om bygninger og byutvik- rundt, er kvinner stive som stokker hvis FOTO: om alt mulig som de må ling de siste årene. Han jeg ber dem komme fram. Mens menn i hysj, hysj-politiet? Det begynner snart på besøk bare reiser seg og er med. Menn tar gikk med et skrik. Da han rundt om i landet. Hermed ikke seg selv så høytidelig, sier Koht endelig slapp ut av PST er alle med byggeplaner til Aftenposten.no og defi nerer hurper

for å bli riksantikvar, fi kk advart. som «litt for snerpete fl inkiser». FOTO: SCANPIX

Hvordan kan vi forstå vår tids organisasjons - og arbeidsliv bedre?

Konferansens hensikt er å bidra til dypere forståelse av dagens organisasjons- På konferansen møter du blant andre Professor George Ritzer, liv og arbeidsliv. En bedre forståelse kan potensielt lede til et bedre arbe - som har skrevet flere oppsiktsvekkende arbeider om globaliser- idsliv. På konferansen blir det fokusert på hva vi erfarer i organisasjons - og ing og Professor Ralph D. Stacey, som er har snudd den rådende arbeidsliv. Konferansen er ment som en møteplass for ulike miljøer med organisasjonstenkning på hodet med sitt banebrytende arbeid interesse for slike spørsmål. Arbeidsspråk er Norsk og Engelsk. om kompleksitetstenkning.

Tidspunkt: 17. – 18. juni 2010 En rekke internasjonale og norske forskere, samt aktører fra Sted: Sørmarka kurs og konferansesenter fagbevegelse, offentlig sektor og næringsliv vil bidra.

Informasjon om påmelding, program og forelesere på LOs organisasjonforskningskonferanse finner du på www.lo.no