Mens Ensomheten Brenner Over Et Nakent Bilde…”
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
”Mens ensomheten brenner over et nakent bilde…” Ensomheten som litterært motiv i Gunvor Hofmos forfatterskap. Irmelin Johansson Masteroppgave ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier Humanistisk fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2012 II III ”Mens ensomheten brenner over et nakent bilde…” Ensomheten som litterært motiv i Gunvor Hofmos forfatterskap. IV V © Irmelin Johansson 2012 ”Mens ensomheten brenner over et nakent bilde…”: Ensomheten som litterært motiv i Gunvor Hofmos forfatterskap. Irmelin Johansson http://www.duo.uio.no/ Trykk: CopyCat avd. Forskningsparken VI Sammendrag I denne oppgaven undersøker jeg forfatterskapet til lyrikeren Gunvor Hofmo (1921-1995) gjennom en studie av det litterære motivet ensomhet. Motivet hentes frem i flere dikt fra forskjellige perioder av forfatterskapet, og analyseres deretter i kronologisk rekkefølge. Gjennom analysene studeres motivets litterære behandling for å fremheve en eventuell utvikling eller endret holdning, eller et fast mønster som anses for å være av betydning for oppgaven. Oppgaven presenterer innledningsvis Hofmos forfatterskap og resepsjonshistorikk. Deretter følger jeg opp med et kapittel som omhandler de forskjellige problemstillingene jeg tar hensyn til i løpet av diktanalysene. Den første er hvordan å lese ensomheten tematisk og som et litterært motiv. Dette involverer å forstå innholdet av selve begrepet ”ensomhet” og dens kulturelle betydning i en felles forståelse, det vil si hvordan vi i fellesskap forstår og tolker ensomheten. Den andre problemstillingen gjelder det lyriske jeget. Her benytter jeg meg av Erling Aadlands komplekse jeg-instanser (1998). Den tredje problemstillingen er det modernistiske overbegrepet. Dette er av betydning for Hofmo-forskningen, hvor det tidligere har vært fokus på spesielt ekspresjonisme- og imagismebegrepet. I løpet av analysene mener jeg det kommer frem en utvikling av ensomhetsfremstillingen som bunner i den språklige utviklingen fra ekspressive uttrykk til mer imagistiske og avdempede lyriske bilder. Dette innebærer en forståelse av språk og form som strekker seg forbi det følelsesbetonte og gjengivende, og gjenspeiler et reflekterende og bevisst skapende diktjeg. Den litterære ensomheten hos Hofmo virker å være et nødvendig redskap for dikteren i skapeprosessen. VII VIII Takksigelser Jeg ønsker å takke familie, venner og studiekamerater som har vist forståelse og støtte ved å la meg gjennomføre på min måte, gitt trøst når det var nødvendig og tatt kaffepauser når inspirasjonen trengte påfyll. Og en ekstra stor takk til min veileder, Thorstein Norheim, for alltid gode råd og oppmuntringer gjennom hele prosessen. En siste takk til David, fordi han er den han er. Irmelin Johansson IX X Innhold Sammendrag...........................................................................................................................VII Takksigelser...............................................................................................................................X 1 Gunvor Hofmos forfatterskap ......................................................................................... 2 1.1 Innledning .................................................................................................................... 2 1.2 Problemstilling............................................................................................................. 4 1.2.1 Resepsjonshistorie ................................................................................................ 5 1.2.2 Ensomhetens historie ............................................................................................ 9 1.3 Disposisjon av oppgaven ........................................................................................... 13 2 Teori og metode .............................................................................................................. 16 2.1 Ensomheten som et litterært tema og motiv .............................................................. 16 2.1.1 Den litterære ensomheten ................................................................................... 16 2.1.2 De fire enetilstandene ......................................................................................... 18 2.2 Det lyriske jeget og diktjeget ..................................................................................... 21 2.2.1 Kittang og Aarseth: Lyriske strukturer ............................................................... 22 2.2.2 Et forsvar for det lyriske jeget: Aadland ............................................................ 23 2.3 Modernismebegrepet ................................................................................................. 27 2.3.1 Ekspresjonismen ................................................................................................. 27 2.3.2 Det ekspresjonistiske og Hofmo ........................................................................ 30 2.3.3 Imagismen .......................................................................................................... 31 2.3.4 Hofmo og imagismen ......................................................................................... 35 3 ”Generasjonsstemmen” ................................................................................................. 38 3.1 En generasjonsstemme – Hofmos debut og 40-tallet ................................................ 38 3.1.1 ”Ensomhet I” ...................................................................................................... 39 3.2 Gruppe II – 50-årene .................................................................................................. 45 3.2.1 ”Tjenerens ensomhet” ........................................................................................ 46 4 ”Sende sin ensomhet ut i altets rom…” ....................................................................... 51 4.1 Et nytt språk ............................................................................................................... 51 4.2 ”En tom stol” ............................................................................................................. 53 4.2.1 ”Kom døde netter” ............................................................................................. 56 4.3 Utvidelsen av den imagistiske impuls ....................................................................... 61 XI 4.3.1 ”Ingen engler” .................................................................................................... 64 5 “En stor ensomhet” ........................................................................................................ 67 5.1 Andre halvdel av 80-tallet ......................................................................................... 67 5.1.1 “Slettene” ........................................................................................................... 68 5.1.2 ”Sneen vil forsvare” ........................................................................................... 70 5.2 ”Meditasjoner over ensomheten” .............................................................................. 73 5.2.1 ”Over Harald Sohlberg” – Hofmos Epilog ........................................................ 76 5.2.2 Ekfrasen .............................................................................................................. 77 5.2.3 Analyse av ”Over Harald Sohlberg” .................................................................. 79 6 Konklusjon – refleksjoner over dikteren ..................................................................... 86 Litteraturliste .......................................................................................................................... 92 XII XIII 1 1 Gunvor Hofmos forfatterskap 1.1 Innledning Sitatet som oppgavetittelen er hentet fra stammer fra diktet ”Høstbilde” som ble trykket i Gunvor Hofmos (1921–1995) debutsamling Jeg vil hjem til menneskene i 1946. Frem mot 1955 ga hun ut ytterlige fire samlinger. Etter utgivelsen av Testamente til en evighet (1955) gjennomgikk hun et psykisk sammenbrudd som ledet henne inn i 16 års taushet og et opphold fra det offentlige rom. I 1971 kom nok en samling, Gjest på jorden, som overrasket kritikere og publikum som trodde hennes karriere var over for godt. Deretter fulgte det jevnlig med utgivelser. Hun tok imidlertid aldri ta aktivt del i det offentlige, og levde et tilbaketrukket liv helt til sin død i 1995. ”Høstbilde” er et dikt som på mange måter skiller seg ut fra Hofmos senere diktning. Likevel bærer det i seg noe som forfatterskapet til stadighet kretser rundt, nemlig det motivet som denne studien skal undersøke nærmere: ensomhetsmotivet. Diktet gjengis slik i Jan Erik Volds redigerte Samlede dikt: HØSTBILDE Lyset står stille mettet med gyllen lød og lukt av akrers fulle grøde, og bittersyrlig frukt. En skjær og høstlig klarhet dugges i sin ro… En elv av gullaks ligger der skarpe sigder slo. To gamle koner binder innunder bratte fjell det gule, gule kornet som luer nå mot kveld. De binder og de binder mens mørket faller på, og fossens dur forstørres og husene blir grå… De binder og de binder mens ensomheten brenner over et nakent bilde 2 av korn og gamle hender. (Hofmo 2010: 24-25) Vi kan begynne med det utypiske for Hofmo. Diktet er bygd opp på en tradisjonell måte med jambiske tretaktere og balladerim. Utformingen av diktet virker noe tradisjonell, et trekk som preger denne første utgivelsen. Det er nettopp dette tradisjonelle og taktfaste som er så utypisk for den sene Hofmo,