DOCSLIB.ORG

5 TURER Sammensydd

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Fra Langøy Tur 1: Helgetur (Lørdag- og søndagsrute) Tur 2: Søndagstur Øyhopping i Stavanger- Gjennom skog skjærgården og over fjell Holdeplass: Fiskepiren (Bagarbryggå) Holdeplass 31 (buss 3): Olav V's gate Kl. 10.15 fra Fiskepiren – ankomst Langøy kl.10.28 Kl. 11.09 – ankomst Sandnes rutebilstasjon kl. 11.40. Kl. 12.27 fra Langøy – ankomst Lindøy kl.12.31. Hjemreise fra Holdeplass 12 (buss 18): Sandnes rutebilstasjon Lindøy kl. 14.32 – ankomst Fiskepiren (Bagarbryggå) kl. 15.10 Kl. 11.40 – ankomst Dale kl. 11.52. Om Langøy: Fra kaien på Langøy går du nordover på grusveien Hjemreise: fra Vatne (buss 21) kl. 14.41 eller kl. 17.41 til veis ende. Følg derfra merket sti til venstre. Stien ender ved Holdeplass 5 (buss 3): Sandnes rutebilstasjon et småbruk som disponeres av Lundsvågen Naturskole. Gå langs Kl. 15.18 (17.48) – ankomst Stavanger kl. 15.47 (18.17) stranda til venstre for småbruket og følg merket løype i en Alternativ til buss mellom Stavanger og Sandnes: sløyfe gjennom det åpne kystlyngheilandskapet. Du kommer Tog kl. 11.10 – ankomst kl. 11.26. Tog retur kl. 15.28 eller da til en gjestehavn for fritidsbåter der det er toalett og utegrill. kl. 18.28 (ankomst kl. 15.43 eller kl. 18.43) Gangtid: Ca 1 time Om turen: Fra holdeplassen tar du til høyre på veien foran den Om Lindøy: Fra rutebåtkaien kan du valgfritt følge grusvegen store flotte mursteinsbygningen til Hero mottak. Fra P-plassen sørover eller vestover. Grusvegen går i en stor sløyfe rundt øya. i enden av veien starter den merkede løypen opp mot Dalsnuten I sør er det en gjestehavn for fritidsbåter. Her er det toalett og og Gramstadområdet. Stien går jevnt oppover gjennom skogen. utegrill. Gangtid: Ca 1/2 time. Like før du kommer opp i et mer åpent og luftig terreng, ta av VIKTIG: På kaiene ved Langøy og Lindøy må du heise opp en til høyre mot Dalsnuten. Utsikten fra toppen av Dalsnuten er vel blåse når du skal returnere fra øyene. verd å få med seg. Kjøp dagpass kr. 71 for voksne og kr. 36 for barn/ honnør. På sørsiden av Dalsnuten er det merket tursti som går på vest- Dagspasset kan også brukes på buss. siden av Revholstjern og videre ned forbi Gramstadtjernet. Etter et par hundre meter på turveien ser du det hvite huset til Turist- foreningen, der du kan sette deg ned i hagen eller kjøpe vafler. Turen fortsetter sørover på merket sti på den andre siden av P-plassen. Hold svakt til venstre til du møter grusveien som går ned Paradisskaret til Rv.13. Nede på sykkel- og gangstien trenger du ikke å gå langt for å finne bussholdeplassen. Gangtid: 2–3 timer. Vanskelighetsgrad: Middels. Toalett: Gramstad - når kaféen er åpen. Servering: Søndagskafe på Gramstad vår og høst kl. 12–16. Fra Lindøy Tur 4: Helgetur (lørdag- og søndagsrute) Fra innsjø til innsjø Holdeplass 32 (rutenummer 3): Olav V's gate Kl. 09.56 (alt. Kl.10.56) - ankomst Madlaforen kl. 10.03 (kl. 11.03) Hjemreise: Holdeplass Endrestø nord (rutenummer 3) Kl. 13.09 (alt. Kl. 14.09) – ankomst Olav V's gate kl. 13.33 (kl.14.33) Om turen: Fra holdeplassen (Madlaforen) er det bare et steinkast til turvegen ved trafoskiosken ved Revheimsvegen. Følg den nordover langs Stokkavatnets vestside, forbi golfbanen og til ”Speidermarka”. Her forlater du vatnet, krysser Krossbergvegen - inn på turvegen rundt Hålandsvatnet. Herfra kan du velge om du vil gå på Stavangersiden av vatnet (sørsiden) eller Randaberg- siden (nordsiden). Uansett vegvalg fører turvegen fram til denne turens endestasjon, Ørnaberget. Tur 3: Helgetur (Lørdag- og søndagsrute) Gangtid: Ca: 2 timer. Toalett: Speidermarka Stavanger på langs Servering: Kafe Stavanger Roklubb kl. 11-15 Holdeplass 10 (rutenummer 2): Byterminalen Kl. 10.00 – ankomst Nådlandsbråtet kl. 10.17 Om turen: Fra holdeplassen (Nådlandsbråtet) går du vestover til Forusbeen der turvegen langs Ulsberget starter ved en trafo- stasjon. Herfra går du gjennom en gammel eikeskog, passerer på østsiden av Eikeberget og følger turvegen videre gjennom den nye bebyggelsen ved Husaberget. På toppen av bakken kan du gjerne ta en avstikker til Gauselskogen naturreservat. Turvegen fortsetter videre nordover gjennom bebyggelsen til NATO-hovedkvarteret på Jåttånuten. Herfra fortsetter turvegen (Ungdomsgeilen) gjennom Stavangers fineste bjørkeskog. Ved Jåttåhaugen krysser du Skogsbakken og følger stien videre nord- Fra Børaunen over over jordbruksmarker i retning Diagonalen. Her går stien Tur 5: Søndagstur i en undergang og fortsetter videre i retning Hinna kirkegård. Ved kirkegården kan du fortsette på turveg enten øst eller vest Over svaberg og strand for E-39 Motorveien. Begge alternativer ender i Sørmarkkrysset. Holdeplass 32 (rutenummer 3: Olav V's gate Derfra følger du Sørmarkveien til du ser Ishallen. Herfra går det Kl. 09.56 – ankomst Endrestø kl. 10.19. en turveg gjennom furuskogen hele veien fram til Mor Åses Hjemreise fra Mekjarvik (rutenummer 28): vei. Følg grøntdraget ned til Auglendsveien, gjennom Bekkefaret Kl. 16.25 – ankomst Stavanger kl. 17.00. og til Mosvangen Camping. – Så gjenstår sjarmøretappen langs Mosvatnet og tilbake til Stavanger sentrum der du startet noen Hjemreise fra Madlasandnes (rutenummer 29): timer tidligere på dagen. Du har nå lagt bak deg 2/3 deler av Kl. 13.59 – ankomst Stavanger kl. 14.16 Rott Stavanger, fra nord til sør (Austre Åmøy ikke medregnet) Om turen Endrestø–Tungenes–Mekjarvik: Fra holde- Gangtid: 2–3 timer. Toalett: Sørmarkkrysset. plassen på Endrestø krysser du Kverneviksvegen og går gjennom Servering: Tårnkafeen, Ishallen og Stavanger Kunstmuseum. boligfeltet til du treffer turvegen langs stranda ved Viste hageby. Derfra er det beine turvegen nordover langs kysten, forbi Viste strandhotel, Vistnes og til Børaunen. Ta med kikkerten og opplev det rike fuglelivet i naturfredningsområdet! Turen fortsetter langs sjøen over sandstranda på Sande og inn på turvegen som går over svaberg og beitemark helt fram til Tungenes fyr. Derfra vendes nesen sørover og følger kystlinja langs Byfjorden til ferjeleiet ved Mekjarvik der du kan få busstransport hjem. Gangtid: 3–4 timer. Toalett: Tungenes fyr og Viste Strandhotell Servering: Tungenes fyr og Viste Strandhotell Om turen Endrestø–Sunde–Madlasandnes: Fra holde- plassen på Endrestø krysser du Kverneviksvegen inn på turvegen innerst i Kvernevika. Derfra er det rake turvegen sørover over berg, hammer og kystlynghei. Et kort stykke før Tanangerbrua følger du fortau og så er du inne på turvegen langs stranda på Sunde. I Revheimsvågen kan du få øye på mye fugl, ta med kikkert! Du fortsetter forbi Hestnes og Karistø til denne turens endestasjon, Madlasandnes. Fra Hålandsvatnet Gangtid: Ca. 2 timer Oversikt 5 turer Mortavika Tungenes fyr MED BUSS OG BÅT Randaberg- vika Mekjarvik Sandebukta Børaunen BUSS Todnem Lundsneset Bøteigene Byfjorden Vestre Bø Langøy E39 Grødem Skeie RANDABERG Harestad Vardeneset Hundvåg 5 Bjørnøy Vassøy Lindøy Randaberg Rygg Dusavik Roaldsøy Vistvik Ulsnes Austbø Goa Finnestad Ormøy Høye Tasta- Tasta Buøy Vistnes Viste Strandhotel torget Kalhammaren Engøy 1 Tunsøy Vistevika Ørnaberget Viste hageby Håland Kalvøy Friheim Fiskepiren Endrestø Hålandsvt. Litle Stokkavt. BUSS Krossberg Olav V´s gt. Byterminalen Kvernevik Stavanger Litle Marøy Store BUSS Storhaug Sunde 4 Stokkavt. Store Marøy 509 Våland Hafrsfjord bru Mosvt. Jåsund 509 Madlaforen Godalen Ishallen Mosvangen BUSS Usken 5 Revheim Camping Hestnes Hillevåg Myklabust Madla R i Karistø sk Risnes Meling Universitetet a fj i Stavanger or Møllebukta 44 den Tananger Haga Sørmarkkrysset NSB Madlasandnes n Tananger havn e BUSS d r Li 3 o KART: ELLEN JEPSON KART: j f Risavika Hafrsfjord Vaulen s Hagøy Grannes d Risøy Hinna n Riska Jåttåvågen a Lifjell 509 Prestøy Diagonalen G E39 Flatholmen fyr SANDNES Ytraberget Hogstad Sørnes Sømme Joa Røyneberg Jåttånuten Gauselskogen Dale Kolnes naturreservat Dalsnuten Forus Ulsberget Åsen 510 Nådlandsbråtet BUSS Fjogstadvt. BUSS Revholstjern 44 Forus Gramstadtjern Solastranden Gramstad Stavanger SOLA Rægestranden Lufthavn, Kvadrat 2 Sola Ølbergstranden Vatne Ølberg havn BUSS Rege SANDNES Dybingen Vigdelstranden E39 Gimra 13 Håland Stangeland Hålandsskogen 509 Hana 510 Vatne Hellestøstranden Tjelta Kristiansand/Oslo Sandnes KART OG LAYOUT. ELLEN JEPSON Ruteplanleggeren er et godt og effektivt verktøy når du skal planlegge turen. I tillegg til rutetidene kan du bruke det interaktive kartet til å zoome deg inn på de ulike holdeplassene. På www.kolumbus.no finner du også papirversjonene av rutetabeller for buss og båt som nedlastbare pdf-filer. I denne brosjyren har vi foreslått fem turforslag med rutetider og holdeplasser. Det finnes flere alternativer som du enkelt kan sjekke ut på reiseplanleggeren. Lykke til! Arrangører: Stavanger Turistforening Naturvernforbundet i Rogaland NB! Rutetidene oppgitt ifm. turene er basert på buss- og Kolumbus båtruter som gjelder fram til årsskiftet 2012..
Recommended publications
  • NORUEGA Índice General

    NORUEGA Índice General

    NORUEGA Índice general 1 Båtsfjord 1 1.1 Toponimia .............................................. 1 1.1.1 Escudo de armas ....................................... 1 1.2 Transporte .............................................. 1 1.3 Referencias .............................................. 1 1.4 Enlaces externos ........................................... 1 2 Hammerfest 2 2.1 Geografía ............................................... 2 2.2 Economía y turismo .......................................... 2 2.3 Historia ................................................ 2 2.4 Clima ................................................. 3 2.5 Referencias .............................................. 3 2.6 Enlaces externos ........................................... 3 3 Molde (Møre og Romsdal) 4 3.1 Contexto geográfico .......................................... 4 3.2 Cultura de Molde ........................................... 4 3.3 Atractivos turísticos .......................................... 4 3.4 Clima ................................................. 4 3.5 Localidades de la Comuna de Molde ................................. 4 3.6 Moldenses destacados ......................................... 5 3.7 Misceláneas .............................................. 5 3.8 Ciudades hermanadas ......................................... 5 3.9 Referencias .............................................. 5 3.10 Enlaces externos ........................................... 5 4 Namsos 6 4.1 Referencias .............................................. 6 4.2 Enlaces externos
  • Årsrapport 2014

    Årsrapport 2014

    Årsrapport 2014 Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal Innhold Reiselivsdirektøren har ordet 4 Sammendrag 5 Ansatte og styret 8–11 Styrets årsberetning 2014 12 Tiltakene i 2014 14 Generell markedsutvikling i 2014 16 Kommunikasjon 18 Kongress og arrangementsturisme 28 Ferie og fritid 36 Vertskap 44 Årsregnskap 2014 48 Resultatregnskap 2014 50 Balanse 2014 51 Noter 52 Revisjonsberetning 54 Medlemmer i 2014 56 Forsidefoto: Eikeland, Bjerkreim. Foto © Eduardo Grund – Bakgrunnsfoto: Sandestranden, freesbe. © Gunhild Vevik Reiselivsdirektøren har ordet Sammendrag 4 Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal 5 Reiselivs direktøren Sammendrag årsrapport 2014 Region Stavanger har hatt et høyt aktivitetsnivå på salgs- og markedsaktiviteter mot ferie- og fritids- markedet, kurs- og konferansemarkedet og arrangementsturismemarkedet i 2014. Strategisk og har ordet fokusert satsing på utvalgte markeder og målgrupper, har gitt resultater for både reiselivsnæringen, øvrig næringsliv og regionen generelt i form av omdømmebygging, verdiskaping og gjestedøgn. Reiselivsåret 2014 i Stavangerregionen – Fra besøksrekorder og tidenes beste sommer til kapasitetsutvidelse, omstilling og lav oljepris! Stavangerregionen fortsetter å ta markedsandeler 2014 startet godt med en veldig positiv utvikling i reiselivsnæringen i Stavangerregionen. Regionen har en samlet oppgang i totale hotellgjestedøgn på 22 790 (+1,8 %) fra 2013. Statistikkene viser til vekst i Samlet hotellmarked 2014 var på 1 308 697 gjestedøgn. Oppgangen i totale gjestedøgn var på 22 790 ferie- og fritidsmarkedet med hele 28 486 hotellgjestedøgn (+6,7%) fra 2013, mens kurs- og konferanse- en økning på 1,8%.
  • VIKING Norsk Arkeologisk Årbok

    VIKING Norsk Arkeologisk Årbok

    VIKING Norsk arkeologisk årbok Bind LXXIX – 2016 Oslo 2016 UTGITT AV NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP Viking Open Access:https://www.journals.uio.no/index.php/viking/ ISSN 0332-608x Arnfrid Opedal Det tverrfaglige forskningsprosjektet Hafrsfjord 872 ved Stavanger maritime museum Hafrsfjord og kampen om vikingtidens flåtebaser Innledning Søk etter slagsteder og arkeologiske undersøkelser av slike lokaliteter har fått økt fokus i de senere år. For eksempel har det lykkes å finne åstedene for slagene på Re i Vestfold som stod mellom grupperinger i den norske borgerkrigsstriden på 1100-tallet (Jacobsen og Bandlien 2013). Av slagsteder i eldre norsk historie er Hafrsfjord i Rogaland det mest kjente ved siden av Stiklestad. Slaget i Hafrsfjord og dets rolle i den norske rikssamlingsprosessen har vært et viktig forskningsfelt siden 1800-tallet. I denne artikkelen forsøkes en ny tilnærming for om mulig å kaste lys over hvorfor det antatt avgjørende slaget sannsynligvis skjedde akkurat der. Det gjøres ved å sammenligne slagstedet i Hafrsfjord med andre åsteder for viktige sjøslag i omtrent samme periode, det vil si fra ca. 850 og inn i første halvdel av 900-tallet. Det var vanskelig å påvise slagsteder innen Norge som har noen vesentlige lik- heter med Hafrsfjord (Opedal og Elvestad 2014a, 2014b). Men det må understrekes at upre- sis lokalisering av mange sjøslag vanskeliggjør slike studier i Norge. De innledende under- søkelsene antydet derimot en overraskende tydelig topografisk likhet mellom Hafrsfjord og flere slagsteder i Irland og Storbritannia der vikinggrupper var involvert. Internasjonalt sett ser det dermed ut til at slagstedet i Hafrsfjord ikke var noe unikt; tvert imot synes det å være helt typisk for sin tid.
  • Arkeologisk Museum I Stavanger Vedlegg 3

    Arkeologisk Museum I Stavanger Vedlegg 3

    AM-Profil 8 GRETE LILLEHAMMER KULTURARV I NÅTID OG FRAMTID Med bidrag av Sverre Bakkevig, Sveinung Bang-Andersen, Bitten Bakke, Sean Dexter Denham, Inger Marie Egenberg, Hege Hollund, Mari Høgestøl, Christin Jensen, Siv Kristoffersen, Trond Løken, Marianne Nitter, Håkan Petersson, Lisbeth Prøsch-Danielsen, Mads Ravn, Lotte Selsing, Paula Utigard Sandvik, Eli-Christine Soltvedt og Anne Ytterdal AM-Profil8 Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger Museum of Archaeology, University of Stavanger Redaksjon/Editorial office: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger Museum of Archaeology, University of Stavanger Redaktør av serien/Editor of the series: Marianne Nitter Redaktør av dette volumet/Editor of this volume: Einar Solheim Pedersen Bilderedaktør/Photo editor: Bente Brønnick Formgiving/Layout: Ingund Svendsen Redaksjonsutvalg/Editorial board: Marianne Nitter (leder/Chief Editor) Wenche Brun Grete Lillehammer Einar Solheim Pedersen Lisbeth Prøsch-Danielsen Ingund Svendsen Utgiver/Publisher: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger Museum of Archaeology, University of Stavanger N–4036 Stavanger, Norway Tel.: (+47) 51 83 26 00 Telefax: (+47) 51 83 26 99 E-mail: [email protected] www.arkeologiskmuseum.no ISSN 2387-5437 ISBN 978-82-7760-168-7 Stavanger 2016 Redigert av Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger Edited by Museum of Archaeology, University of Stavanger Forsidebilde: Se hva vi fant på jernalderboplassen! Wenche Brun (til venstre), Siv Anita Lundø og Kate Syvertsen lager solskygge under utgraving av arbeidsgrop med funn av leirkarfliser fra jernalder (550 f.Kr.–1050 e.Kr) i 1997. Fra Høgavollen, Sørbø, Sandnes k., Jæren. Foto: Jan Aakvik. Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger ©. © Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. Gjengivelse eller formidling av hele eller deler av denne boken, elektronisk, mekanisk eller annen metode kjent eller senere utviklet, er ikke tillatt uten skriftlig tillatelse fra forlaget.
  • Årsrapport 2018

    Årsrapport 2018

    Årsrapport 2018 Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal Innhold Reiselivsdirektøren har ordet 4 Ansatte og styret 6–11 Styrets årsberetning 2018 10 Tiltakene i 2018 12 Generell markedsutvikling i 2018 14 Kommunikasjon 20 Kongress 38 Arrangementsturisme 44 Ferie og fritid 52 Vertskap 64 Årsregnskap 2018 70 Resultatregnskap 2018 72 Balanse 2018 73 Noter 74 Revisjonsberetning 76 Medlemmer i 2018 78 Foto forside: Randaberg, FILM – Mission:Norway © NLE Grim Berge Bakgrunnsfoto: Gloppedalsura © Eduardo Grund Reiselivsdirektøren har ordet 4 Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal 5 Reiselivs direktøren Gode, sammensatte reiselivsopplevelser på tvers av kommunegrensene styrker vår posisjon, og fokus på å kommersialisere nye produktpakker for salg er avgjørende for verdiskapningen. har ordet Region Stavanger var i 2018 vertskap for Norwegian Travel Workshop og hadde opp mot 400 Foto: © Monica Larsen tur operatører fra hele verden samlet disse dagene i tillegg til norsk reiseliv. Dette er den beste investe- ringen vi kunne gjort, og vi opplever en enorm interesse for regionen og næringen i etterkant, og vi har lagt et solid grunnlag for vekst i årene som kommer. Vi vil berømme både kommuner og det offentlige for et fantastisk samarbeid på alle plan. / Region Stavanger Utviklingsprosjekter i arbeid Jæren med kommunene Time, Klepp og Hå med eget utviklingsprosjekt for reiseliv, Jærmalerprosjektet, Sykkelturisme, Sirdal med Kvæven og Tjørhom, Dalane Kyststi, Mulighetsstudie på Lauvvik og Nye Sandnes, Visit Utstein, Viking House, samt enkeltstående utviklingsprosjekter sammen med næringen.
  • Stavanger Områdekart

    Stavanger Områdekart

    NORSK / ENGLISH D E F TUNGENES Kvitsøy E 39N N Skudeneshavn O M R Å D E K A R T - S T A V A N G E R 25 km BRU ÅMØY 17 N SØR- HIDLE Mekjarvik UTSTEIN E KLOSTER R D Å Y F J O M Ø SANDØY 1 SANDEBUKTA ODDA 1 0 0 .5 11 .52 EIGERØYA km Miles N LANGØY N 0 0 .15 O O 3rd Edition - District Map R R D Date of Issue: T S H 20th November 20 1 5 J Ø RANDABERG S DUSAVIK E V A B E VASSØY G Y R F BJØRNØY = BYKART / CITY MAP O E HUNDVÅG N A J kr O 20 km D R ROALDSØY D Vistehola VISTE kr 16 TASTA E E 39N N LINDØY Tastaveden ORMØY 2 BUØY STEINSØY 2 LYSEFJORD ENGØY VISTEVIKA kr HÅLANDSVATNET STORE STOKKAVATNET LITLE STOKKAVATNET LITLE KVERNEVIK 509 MARØY SUNDE kr MOSVATNET USKEN 13 STORE MARØY 509 15 km GODALEN 14 BADEPLASS 9 1 509 3 FLUBERGET HILLEVÅG 3 STAVANGER SKOLEMUSEUM STAVANGER Ullandhaugtårnet SCHOOL MUSEUM 5 TANANGER Møllebukta 44 D N A N DK E Sørmarka HIRTSHALS O G kr RISAVIKA R E A V HAFRSFJORD E E Ø S HAGØYA VAULEN OVERNATTING - ACCOMMODATION J PRESTØY S BADEPLASS H D D 10 km 1 First Hotel Alstor UTENRIKSTERMINAL T HINNA R FERRY TERMINAL R VIKING STADION 2 O Forus Leilighetshotel O SØMSØY kr VIKING STADIUM N 3 GamlaVærket N R 4 Hotell Sverre YTRABERGET DALE LANGØYA 4 5 Hummeren Hotel O 4 6 Kronen Gaard Hotell 7 Quality Airport Hotel E 39 J 8 Scandic Airport Hotel 510 Godeset 44 F 9 Scandic Forum Hotel 10 Sandnes Hytter og Camping 7 11 11 S Scandic Stavanger Forus 12 12 Sola Strand Hotel STAVANGER SOLA kr SOLAVIKA LUFTHAVN 2 13 kr D St.
  • Gondolbane Til Rygertoppen

    Gondolbane Til Rygertoppen

    Ytraberget, stedet for Norges samling i år 872 Rikssamlingsstedet 20190606 2. Rikssamlingsstedet. Innholdsfortegnelse 1. Tittelside 12. Fra jubileumsfeiringen i år 1972 2. Innholdsfortegnelse 13. Detaljer fra Ytraberget 3. Slaget i Hafrsfjord 14. Flystøysonekart Sola 4. Harald Hårfagres ed 15. Kommunedelplan, Ytraberget. 5. Stedet for slaget i Hafrsfjord 16. Adkomst Indraberget – detaljer 6. Stedet for slagets avslutning 17. Gondolbane via Indraberget? 7. Når var Ytraberget en holme? 18. Scene mellom Indra- og Ytraberget 8. Tiden for slaget i Hafrsfjord 19. Utstillinger fra Vikingtid 9. Forskningsprosjekt Hafrsfjord 20. Arealer i Møllebukta! 10. 1000–årsdagen for Rikssamlingen 21. Arealer ved Sola Sjø 11. 1100-årsdagen for Rikssamlingen 22. Beste sted: Ytraberget 20190606 3. Slaget i Hafrsfjord • Snorre Sturlason gir i Heimskringla, norske kongesagaer*, en detaljert fremstilling av hvordan Harald Hårfagres far, Halvdan Svarte, ble konge i Agder, etter sin far. Halfdan Svarte la også under seg landet rundt Indre Oslofjord (Vingulmork), Romerike, Hedmark og Oppland. Han rådet over et rike i Sogn som ektefellen Ragnhild eide. • Det var derfor ikke ubetydelige deler av det som ble Norge ble arvet av sønnen, Harald Hårfagre, da Halvdan Svarte gikk gjennom isen og druknet i Randsfjorden. • Harald Hårfagre var da bare 10 år gammel. Med god hjelp fra morens slekt sto han imot alle angrep, og utvidet sitt kongerike vesentlig. • Det som ble hans målsetting uttrykte han gjennom sin støtte til småkongedatteren Gyda, som hadde spurt hvorfor ingen ville legger under seg hele Norge, «som kong Gorm i Danmark eller Eirik i Uppsala». • Harald Hårfagre ga da det løfte «at jeg aldri skal klippe eller kjemme håret før jeg har lagt under meg hele Norge, med skatter og skylder og hele styringsmakten; ellers vil jeg heller dø.» * Sitater her er fra Pollestad-utgaven (2012).

  • Kulturhistoriske Landskap Av Nasjonal Interesse I Rogaland

    HØRINGSUTKAST Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland RIKSANTIKVAREN 2020 FORORD 3 HØRINGSUTKAST Innhold Innhold 3 Forord 5 Del 1 6 Rogaland – landskap og kulturhistorie 7 Del 2 14 Omtale av de enkelte landskapene 14 1. Suldalsvassdraget og Suldalsheiene 15 2. Avaldsnes 20 3. Utsira 24 4. Sjernarøyene 28 5. Hognalandsbassenget 32 6. Viglesdalen 36 7. Rennesøy og Mastrafjorden 40 8. Lysefjorden 44 9. Vestlig del av Kvitsøy 48 10. Randabergkysten 52 11. Hafrsfjorden 56 12. Jærkysten 60 13. Ørsdalen – Kvitlen 64 14. Hadland – Sæland – Undheim 68 15. Storrsheia 72 16. Høg-Jæren 76 17. Blåfjell – Sandbekk – Jøssingfjord 80 Versjon I 2020 Riksantikvaren 2020 Stikkord / kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse, KULA-områder Rogaland, landskap, kulturmiljø Riksantikvaren Pb. 1483 Vika, 0116 Oslo Besøksadresse / Dronningens gate 13 Tlf. / 22 94 04 00 Faks / 22 94 04 04 E-post / [email protected] www.riksantikvaren.no Design: fetetyper.no Layout: 07 Media – 07.no Forsidefoto: Hå gamle prestegård med strandgravfeltet til høyre. Bak i bildet skimtes Obrestad fyr. Foto: Lars Sørgaard Sørensen, Rogaland fylkeskommune FORORD 5 HØRINGSUTKAST Forord Landskapet er som en levende historiebok. Det forteller om liv og virk­ somhet i Norge slik det en gang var, om endringer gjennom tidene, og om hvordan det er i dag. Sporene etter mennesker finnes overalt i land­ skapet – i det åpne jordbrukslandskapet, i skog og mark, på fjellet og i byer og tettsteder. Landskapet har alltid vært i endring, men tempoet og omfanget av endringene i vår tid øker i en slik grad at viktige verdier og ressurser står i fare for å gå tapt.
  • Vol-48-1984.Pdf (13.12Mb)

    Vol-48-1984.Pdf (13.12Mb)

    ss rrøn gt I- 1 8 Oslo 1985 UTGITT AV ... NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP . Redaksjon: ARNE SKJØLSVOLD ØYSTEIN JOHANSEN EGIL MIKKELSEN PETTER B. MOLAUG ISSN 0332-608X Innhold Arne Skjølsvold: Fornminnevern, forskning og undervisning . 5 Charlotte Blindheim: De fem lange år på Universitetets Oldsaksamling . 27 Anders Hagen: Om ard, kornavl og bosetning . .. 44 Einar Østmo: En dysse på Holtenes i Hurum. Nytt lys over østnorsk traktbegerkultur . 70 Tora Hultgren, Olav Sverre Johansen og Rolf W. Lie: Stiurhelleren i Rana. Dokumentasjon av korn, husdyr og sild i yngre steinalder .. 83 Oddmunn Farbregd, Lil Gustafson og Lars F. Stenvik: Undersøkelsene på Heglesvollen. Tidlig jernproduksjon i Trøndelag . 103 Saphinaz-Amal Naguib: Gammel-egyptiske gravkjegler . .. 130 Reidar Calmeyer: Stavanger Domkirke. En orientering ved Arkeologisk Selskaps befaring 27.mai 1984 . .. .. 139 Norsk Arkeologisk Selskap: Årsberesnrrig_o_g-regrrsk-ap . .. 150 / Annonser ............................./~······················································ 158 Arne Skjølsvold Fornminnevern, forskning og undervisning Fornminnevern Allerede de gamle norske lover inneholder bestemmelser om hvorledes man skal forholde seg med jordfunnet gods. Således heter det i Gulatingsloven «at enhver skal ha det gods som blir funnet i jorda hans selv om en annen graver det opp» (Gulatingslovi i Knut Robberstads oversettelse, s. 148). I Magnus Lagabøters landslov kommer det offentliges rett til slikt gods for første gang til uttrykk. Således heter det blant annet at «Om nogen finder jordgravet gods da skal kongen ha en tredjedel, men den en tredjedel som er nærmeste haugodelsmand og den en tredjedel, som finder, om han lyser sit fund efter loven, ellers har kongen halvdelen og odelsmanden halvdelen». Det heter også at dersom man finner gods i almenning da skal finneren ha en tredjedel og kongen to tredjedeler.
  • Kommunedelplan for Kulturminner I Sola 2017-2027

    Kommunedelplan for Kulturminner I Sola 2017-2027

    KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I SOLA 2017-2027 Kommunedelplan for kulturminner i Sola 2017-2027 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Sola kommune Rapporttittel: Kommunedelplan for kulturminner i Sola 2017-2027 Utgave/dato: 3 / 16. okt. 2019 Arkivreferanse: - Oppdrag: 8279 – Trondheim - Plan og Analyse Gruppe Oppdragsleder: Lene Nagelhus Fag: Analyse og utredning Tema Kulturminner, plan Skrevet av: Astrid Storøy og Lene Nagelhus Kvalitetskontroll: Lene Nagelhus/Astrid Storøy og Sola kommune Asplan Viak AS www.asplanviak.no Sola kommune 1 Asplan Viak AS Kommunedelplan for kulturminner i Sola 2017-2027 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Sola kommune for å utarbeide Kulturminneplan for Sola. Morten E Hansen i Sola kommune har vært kontaktperson for oppdraget. Sola historielag og referansegruppen for planarbeidet har gitt verdifulle bidrag til kulturminneplanen. Kald krig er beskrevet av Sondre B. Hvam ved Jærmuseet. Lene K Nagelhus har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Astrid Storøy, Kjell Arne Valvik og Ida Haukeland Janbu har vært medarbeidere i team. Jon Rustand og Mehdi Khakpour har bistått med karttekniske løsninger. Kommunedelplanen inneholder to hoveddeler: • Del 1 (dette dokumentet): Kulturminneplan Sola 2017-2021. Plandelen med temakart som vedlegg samt en handlingsdel. • Del 2: Sola - Kulturhistorisk riss. Kulturhistoriske spor i kommunen (eget hefte). Vedlegg til planen: 1. Temakart til kommunedelplanen med dagens hensynssoner og foreslåtte hensynssoner. 2. Liste over hensynssoner for kulturminner i kommuneplanens arealdel 2015-2026. 3. Liste over SEFRAK-objekter i Sola (prioriterte objekter) 4. Liste over krigsminnelokaliteter i Sola. 5. Overordnede føringer, lovverk og aktører i kulturminnevernet. 6. Litteraturliste. Trondheim, 16/10/2019 Godkjent av kommunestyret 3.10.2019. Revidert i henhold til vedtak.
  • (Oktober 2019) FEIRINGEN AV RIKSSAMLINGSJUBILEET I ÅR 2022

    (Oktober 2019) FEIRINGEN AV RIKSSAMLINGSJUBILEET I ÅR 2022

    Leserbrev til «Stavanger Aftenblad» (oktober 2019) FEIRINGEN AV RIKSSAMLINGSJUBILEET I ÅR 2022 Om snaue 3 år kan man feire 1150-års jubileet for Rikssamlingen i Norge, som skjedde ved slaget i Hafrsfjord en gang på sommeren i år 872. Jeg har samlet en del stoff om Rikssamlingen i min blogg http://www.mitsem- blogg.com/430771590. Det første dokument her er NRK’s reportasje om feiringen av 1100-års jubileet for rikssamlingen 17. juni 1972. Når man klikker på trekanten i åpningsbildet, skal filmen rulle av seg selv, med lyd fra talene, osv. Bildet under er fra jubileumsfeiringen i år 1972 og viser daværende ordfører i Sola kommune, Ole Gabriel Ueland som ser på at Kong Olav V signerer med sitt navn på bautasteinen på Ytraberget (til høyre på bildet), under teksten «Harald» (Hårfagre) «872». Foto: Leif Berge, «Stavanger Aftenblad». Kanskje vil hans sønn Kong Harald V signere bautasteinen ved 1150-års jubileet 18. juni 2022, med medhjelp av sønnesønnen til ordføreren på bildet, Ole Ueland (mangeårig ordfører i Sola, nå fylkestingrepresentant). Legg merke til den store folkemengden som har slått seg ned på Indraberget (bak kongen på bildet, «flere tusen», iflg. Aftenbladet). I det naturlige amfi her kan man anlegge et friluftsteater med direkte utsikt til «Sverd i fjell»- monumentet i Møllebukta (som ble avduket av Kong Olav i 1983) . Det naturlige amfi som Indraberget utgjør er det perfekte sted for et permanent friluftsteater for minst 5.000 tilskuere, beskyttet av seilduk. Her kan man få en stor scene på det flate området mellom Indraberget og Ytraberget. Scenen kan få en bryggekant mot vannet, slik at vikingskip kan seile like inn til scenen og bli del av handlingen.
  • Problemet Med Ytraberget I Hafrsfjord

    Problemet Med Ytraberget I Hafrsfjord

    Gode [navn], [parti] Fra jeg ble bosatt på Randaberg i 1974 har jeg aldri sluttet å forundre meg over at intet har vært gjort på stedet der Norge ble samlet til ett rike i år 872. Problemet er ikke at Hafrsfjord er en stor fjord der det kan være vanskelig å peke på ett konkret sted. Det er ingen grunn til å betvile fremstillingen i sagaen om at «Kong Kjotve flyktet opp på en holme der det var lett å forsvare seg» (Pollestad-utgaven av Snorre Sturlasons norske kongesagaer). Torbjørn Hornklove sa det slik i kvadet han skrev om slaget, som har særlig troverdighet: «Lei av å verge landet for Luva den halsdigre kongen tok holmen til skjold.» I Hafrsfjord er det mange holmer, men bare én som kunne tenkes å bli brukt som skjold. Det er Ytraberget, som i gammel tid var omkranset av vann på alle sider og ble betraktet som en holme, selv om den vel var landfast med Indraberget i 872. Det var også her Kong Olav kom og satte sitt navn på en liten bautastein i 1982, på ellevehundreårsdagen for slaget, http://www.mitsem- blogg.com/430771590. På det tidspunktet var det ingen som dro i tvil om at det var her rikssamlingen skjedde med slaget i Hafrsfjord, som i sagaen er del av fremstillingen av hvordan Harald Hårfagre la under seg landet. Det er først i «Stavanger Aftenblad» sist fredag og lørdag at jeg har sett at Rikssamlingen ble avsluttet med slaget på Stiklestad i år 1030. Hvis Aftenbladet gjentar det etpar ganger til, vil kanskje folk begynne å tro på det! Det er også nytt for meg at «de politiske flyktninger» (sic.) som tapte slaget i Hafrsfjord «reiste hjem til Island og laget tingsystemet» (Aftenbladet, 10.