Hafrsfjord & Rikssamlingen I Norge 872–2022

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

SEMINAR LØRDAG 6. APRIL 2019 HAFRSFJORD & RIKSSAMLINGEN I NORGE 872–2022 ARRANGØR: THE SAGA HERITAGE FOUNDATION & ARKEOLOGISK MUSEUM, UIS SLAGET I HAFRSFJORD i andre halvdel av 800-tallet var opptakten til den norske rikssamlin- HM KONG OLAV V SIGNERER RIKSSAMLINGSBAUTAEN PÅ gen. I 1872 feiret Norge sitt 1000-årsjubileum under YTRABERGET, 1972. FOTO: STAVANGER AFTENBLAD. Stortingets lederskap. I 1972 ble 1100-årsjubileeet fremhevet med HM Kong Olav 5, Regjeringen og NORGE 1150 ÅR, 872–2022 Stortinget i spissen. I 2022 vil Norge gjennomføre Rikssamling, sagaene og Norgesveldet sitt 1150-årsjubileum. Seminar: Lørdag 6. april 2019 Slike markeringer, minimum hvert 50. år, tjener til Sted: Arkeologisk museum, at hver generasjon får et nært forhold til Norges Peder Klows gate, Stavanger tilblivelse og utvikling, og gir oss en mulighet til å INITITATIVTAKERE reflektere over vår historie og forutsetningene for TORGRIM TITLESTAD OG CHR. ANTON SMEDSHAUG vårt samfunn og fellesskap. Norge er en av Europas eldste riksdannelser med www.norskrikssamling.no en unik dokumentert tidlig historie både av rikssamlingen, statsdannelsen og lovgivning. Norge Pris: 300 kr inkl lunsj, kaffe og te. har hatt en relativ stabil historisk utvikling i forhold til mange andre statsdannelser, og vi vil søke etter Påmelding: [email protected] årsaker til den særnorske utviklingen som fremde- Kontaktperson: les gjør Norge til en vellykket stat. Elisabeth Øvstebø: 901 12 270 PROGRAM 0900 Registrering 1330 Viktigheten av nasjonsjubileer og 0930 Velkommen: den norsk-islandske historisk/kulturelle DIREKTØR OLE MADSEN fellesarven HERMANN INGOLFSSON, Arkeologisk Museum, UiS Islands ambassadør til Norge JOHN PETTER HERNES Komunalråd [Høyre] 1400 Langs sjøvegen mot nord og vest. Filmsnutt fra Kongens besøk i Hafrs- Rogaland dei siste hundreåra før fjord 1972 Hafrsfjordslaget HÅKON REIERSEN Førsteamanuensis, Arkeologisk museum, UiS 0945 Norges samling vs europeisk samling: CHRISTIAN ANTON SMEDSHAUG [Forfatter, 1415 Pause dr. scient. daglig leder for Agri Analyse] 1430 Kontakten Irland og Rogaland i for- 1015 Sjøslag i Vesterhavet på slutten av 800- kant av Slaget i Hafrsfjord: ELSE BERIT tallet: ARNFRID OPEDAL [Arkeolog, dr. art.] EIKELAND, Norges ambassadør i Irland Sverdfunn og ferdselsveier i Sør-Norge 1445 Flatøybokprosjektet og Viking Hou- på slutten av 800-tallet: ENDRE ELVESTAD se BÅRD TITLESTAD [nestleder Saga Arkeolog Heritage Foundation] og LINE MURPHY 1045 Pause [prosjektleder og daglig leder Viking House] 1100 Norgesveldet eller Norgessamveldet? 1515 Kort filmsnutt om Rikssamlingssemi- STEINAR IMSEN, Professor emeritus, NTNU nar 2017 og 2018 av JAN MOLLESTAD, Mollywood Productions 1130 Forståelsen av Norge 1380–1814 ØYSTEIN RIAN, Professor emeritus UiO, 1530 Rikssamlingsjubileum sett fra Stor- 1200 Lunsj tinget GEIR POLLESTAD [Stortingsrepresen- tant for Senterpartiet, Rogaland] 1245 Me rida til Gulating, Rygekongen – kulturinnslag ved Stavanger Operakor, 1600 Avslutning: OLE UELAND [Ordfører i Sola solist: Jakub Adam Niedziela Kommune (Høyre)] 1300 Slaget i Hafrsfjords betydning for Nor- ges historie. TORGRIM TITLESTAD Saga Heritage Foundation Møteleder: Tor Øyvind Skeiseid (Ryfylke Livsgnist) FRA PROSJEKTETS FORRIGE ARRANGEMENT I AULAEN, UNIVERSITETET I BERGEN. BAKGRUNNSARTIKKEL: WWW.NRK.NO/YTRING/NORGE-_EUROPAS-ELDSTE-RIKSSAMLING-1.13773350 VIDEOER FRA TIDLIGERE SEMINAR NORGE 1150 ÅR - 872–2022 WWW.MOLLYWOOD.NO/?PAGE_ID=505 [OSLO: NORGE 1150 ÅR - 872-2022] WWW.MOLLYWOOD.NO/?PAGE_ID=658 [BERGEN: NORGE, RIKE STAT OG LOVSAMFUNN] STØTTET AV LEIF HØEGH STIFTELSE.

Copy Link

Recommended publications

NORUEGA Índice General
NORUEGA Índice general 1 Båtsfjord 1 1.1 Toponimia .............................................. 1 1.1.1 Escudo de armas ....................................... 1 1.2 Transporte .............................................. 1 1.3 Referencias .............................................. 1 1.4 Enlaces externos ........................................... 1 2 Hammerfest 2 2.1 Geografía ............................................... 2 2.2 Economía y turismo .......................................... 2 2.3 Historia ................................................ 2 2.4 Clima ................................................. 3 2.5 Referencias .............................................. 3 2.6 Enlaces externos ........................................... 3 3 Molde (Møre og Romsdal) 4 3.1 Contexto geográﬁco .......................................... 4 3.2 Cultura de Molde ........................................... 4 3.3 Atractivos turísticos .......................................... 4 3.4 Clima ................................................. 4 3.5 Localidades de la Comuna de Molde ................................. 4 3.6 Moldenses destacados ......................................... 5 3.7 Misceláneas .............................................. 5 3.8 Ciudades hermanadas ......................................... 5 3.9 Referencias .............................................. 5 3.10 Enlaces externos ........................................... 5 4 Namsos 6 4.1 Referencias .............................................. 6 4.2 Enlaces externos
[Show full text]
Modelling Airport Runoff Containing De-Icing Chemicals Case Study: Stavanger Airport Sola 2019 Master's Thesis
Nora Marthinussen Nora 2019 thesis Master's NTNU Norwegian University of Science and Technology Master's thesis Faculty of Engineering Department of Civil and Environmental Engineering June 2019 Case Study:StavangerAirportSola Containing De-icingChemicals Modelling AirportRunoff Nora Marthinussen Modelling Airport Runoff Containing De- icing Chemicals Case Study: Stavanger Airport Sola Nora Marthinussen Submission date: June 2019 Supervisor: Sveinung Sægrov Co-supervisor: Per Møller-Pedersen Norwegian University of Science and Technology Department of Civil and Environmental Engineering Description of master thesis Candidate name: Nora Marie Eriksen Marthinussen Subject: Stormwater Title: Modelling Airport Runoff Containing De-icing Chemicals Due date: 11.06.2019 Background Avinor handles the runoff from the runway at Stavanger Lufthavn Sola, which during winter can contain de-icing chemicals. Today the runoff containing de-icing chemicals is discharged to a threshold fjord with brackish water. A cooperation between Avinor, Skjæveland Cementstøperi and Storm Aqua work with developing possible solutions to this problem. This project has become a pilot project in Klima 2050. SINTEF is evaluating different measuring methods and instruments to measure the concentration of de-icing chemicals. In connection to this there is a need for a model that can say something about expected pollutant concentration in runoff under different climatic conditions in order to dimension possible measures. Specified task There is a need to research and document the discharge of de-icing chemicals in order to plan solutions. The following elements are included in the master thesis: 1. Modelling of the drainage-area. This include the development of a runoff-model in accordance to the contributing areas.
[Show full text]
Årsrapport 2014
Årsrapport 2014 Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal Innhold Reiselivsdirektøren har ordet 4 Sammendrag 5 Ansatte og styret 8–11 Styrets årsberetning 2014 12 Tiltakene i 2014 14 Generell markedsutvikling i 2014 16 Kommunikasjon 18 Kongress og arrangementsturisme 28 Ferie og fritid 36 Vertskap 44 Årsregnskap 2014 48 Resultatregnskap 2014 50 Balanse 2014 51 Noter 52 Revisjonsberetning 54 Medlemmer i 2014 56 Forsidefoto: Eikeland, Bjerkreim. Foto © Eduardo Grund – Bakgrunnsfoto: Sandestranden, freesbe. © Gunhild Vevik Reiselivsdirektøren har ordet Sammendrag 4 Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal 5 Reiselivs direktøren Sammendrag årsrapport 2014 Region Stavanger har hatt et høyt aktivitetsnivå på salgs- og markedsaktiviteter mot ferie- og fritids- markedet, kurs- og konferansemarkedet og arrangementsturismemarkedet i 2014. Strategisk og har ordet fokusert satsing på utvalgte markeder og målgrupper, har gitt resultater for både reiselivsnæringen, øvrig næringsliv og regionen generelt i form av omdømmebygging, verdiskaping og gjestedøgn. Reiselivsåret 2014 i Stavangerregionen – Fra besøksrekorder og tidenes beste sommer til kapasitetsutvidelse, omstilling og lav oljepris! Stavangerregionen fortsetter å ta markedsandeler 2014 startet godt med en veldig positiv utvikling i reiselivsnæringen i Stavangerregionen. Regionen har en samlet oppgang i totale hotellgjestedøgn på 22 790 (+1,8 %) fra 2013. Statistikkene viser til vekst i Samlet hotellmarked 2014 var på 1 308 697 gjestedøgn. Oppgangen i totale gjestedøgn var på 22 790 ferie- og fritidsmarkedet med hele 28 486 hotellgjestedøgn (+6,7%) fra 2013, mens kurs- og konferanse- en økning på 1,8%.
[Show full text]
EIGANES/VÅLAND for KIDS N INKL
LuftetureEIGANES/VÅLAND FOR KIDS n INKL. SANDAL, STOKKA, KAMPEN & BJERGSTED www.lufteturen.no KOM AN! BYDELSGUIDE: LEK, TURER OG AKTIVITETER 1 UT PÅ TUR LEV LIVET LOKALT! Livet i barnefamilien handler gjerne om de små, nære ting. Dette heftet byr på hverdagens muligheter til tur, trim og trivsel i ditt nærområde. Stavanger byr på mange gode lufteturer sammen med ungene. I det grønne, i det urbane, i gatene, i næringsområder eller steder med kulturell og historisk betydning. En halvtime her og en time der ute av hus er gull verdt for humør og helse. Hver lille tur skaper et nytt univers – i hvert fall for ungene. Bli med dem, på deres nivå, og få felles opplevelser og innsikter. Hvor mange bein har egentlig et skrukketroll? Er det hasselnøtter i krattet nedi svingen? Utforsk det sammen! Det handler om kontakt – med hverandre og med omgivelsene. De små tingene er egentlig store. Vår venn Viggo Voff vil ha folk ut på nærtur – med ungene som guider. Dette heftet skal være deres. Lufteturen viser frem noen av tingene dere kan gjøre under åpen himmel i by- delen. Sjekk hverdagsturene lenger bak i heftet – det er ikke noe krav å gå hele turen. Det er spennende å jakte på røde T-er! Prøv en ny lekeplass eller et nytt friområde – det finnes fortsatt uoppdagede kontinenter innenfor bydelens grenser. Les mer på www.lufteturen.no og på www.facebook.com/Lufteturen. Bli en lufteturist i din egen flotte bydel! Hilsen Viggo Voff og resten av Luftetur-gjengen Hvor mange plasser kan Produsert med støtte fra Stavanger kommune du finne Viggo Voff i brosjyren? Riktig svar helt bakerst.
[Show full text]
Turer I Sola Kommune
TURER I SOLA KOMMUNE Bilde: Sola Drageklubb TURLØYPER I SOLA KOMMUNE Vi håper denne brosjyren kan være en inspirasjon for deg, til å bli kjent med nye områder i vår kommune. Dette er bare et lite knippe av turer en kan ta i kommunen. Du kan og gå inn på Sola kommunes nettsider, der finner du flere Nærturer beskrevet. De fleste turene er greie å gå, men en god trygghet er turstaver. Vi blir alle oppfordret av våre myndigheter til å være i aktivitet så godt det lar seg gjøre for hver enkelt. Turbrosjyren blir lagt ut på våre hjemmesider. www.pensjonistforbundet.no Vi har et godt samarbeid med Sola Frivilligsentral. De vil gjøre det de kan for å hjelpe med turvenn til den som trenger det. Kontakt Sola Frivilligsentral, mobil: 90 14 26 70 Disse turene er beskrevet i heftet: 1. RODAMYR 2. SJØBADET/MYKLEBUST 3. HESTHOLMEN/MJÅNESHOLMEN/BRUNNAVIKA 4. BRÅTAVARDEN/RADARKULÅ/TJELTA 5. SOLA RUINKYRKJE/SØR KOLNES 6. VIGDELSVARDEN 7. HÅLANDSSKOGEN 8. ÅSENLØYPA 9. RÆGESTRANDEN/ØLBERG 10. INDRABERGET/YTRABERGET 11. LANGS HAFRSFJORD 12. JÅSUND/HAFRSFJORD GOD TUR! 1. RODAMYR Start turen ved Tananger ungdomsskole. Gå på baksiden av skolen opp bakken til Nypeveien. Ta Smørblomstveien mot nord til Rodamyr barnehage og boligblokken. Gå Smørblomstveien til toppen, sving til høyre inn i turområdet. Følg turstien til endes til du møter Skibmannsveien. Følg gang- og sykkelsti rundt Tanan- ger ring mot øst, tilbake til ungdomsskolen. Turen er ca. 3 km. lang. 2. SJØBADET/MYKLEBUST Følg Tananger Ring til lyskrysset. Ta inn mot nord, her er det en god parkeringsplass. Gå mot vest på gang- og sykkelsti, følg denne ned til sjøen.Her ligger Sjøbadet, med flott utsikt mot Rott, Flatholmen og Håstein i vest.
[Show full text]
Madla - Revheim FORSLAG TIL PLANPROGRAM Plan 2424
MADLA - REVHEIM FORSLAG TIL PLANPROGRAM Plan 2424. Områdeplan for Madla - Revheim 08.11.2011 1 2 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Plan 2424. Områdeplan for Madla - Revheim 3 4 Innhold 1. Innledning 7 2. Bakgrunn for planarbeidet 9 3. Målsetting for planarbeidet 13 4. Planer og føringer 15 5. Organsering av planarbeid 21 6. Konsekvensutredning 23 7. Sammenstilling av utredninger 31 5 6 1. Innledning Stavanger kommune skal gjennomføre en områderegulering som har til hensikt å fastlegge rammer for en framtidig byutvikling på Madla-Revheim. I gjeldende kommuneplan 2010-2025 er planom- Programmering rådet disponert til boliger, næring, tjenesteyting, idrett, grønnstruktur, jordbruk og veianlegg. En Stavanger kommune utarbeidet i 2010, en for- større del av arealet er vist som ”hensynssone studie til områdereguleringen. Den inneholder med krav om felles områdeplan”. foreløpige mulighetsstudier av grønnstruktur, hovedveinett, kabeltrase (for Lyse) og aktuelle Planarbeidet forutsetter at eksisterende formål med arealregnskaper. Det er gjort noen høyspentledning som går over området, legges foreløpige beregninger, disse er ikke ment til å i jordkabel, og at ny kabeltrase innarbeides i legge føringer i forhold til selve planarbeidet. områdeplanen. Jordkabelen vil gå gjennom LNF områder, både sør og nord for planområdet, og Foreløpige beregninger viser følgende: aktuelle arealer for traseen er tatt med i planom- rådet (selv om LNF arealet ikke planlegges for ny • Ca. 344 daa areal til bolig. bebyggelse). • Ca. 106-110 daa til næring. Det utvidede planområdet med kabeltrase er • Ca. 47 daa til skole. ca. 1418 daa. Den delen som planlegges for ny bebyggelse/byutvikling er ca. 783 daa. • Ca. 67 daa til idrett. Planen skal tilrettelegge for en framtidsrettet • Ca.
[Show full text]
VIKING Norsk Arkeologisk Årbok
VIKING Norsk arkeologisk årbok Bind LXXIX – 2016 Oslo 2016 UTGITT AV NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP Viking Open Access:https://www.journals.uio.no/index.php/viking/ ISSN 0332-608x Arnfrid Opedal Det tverrfaglige forskningsprosjektet Hafrsfjord 872 ved Stavanger maritime museum Hafrsfjord og kampen om vikingtidens flåtebaser Innledning Søk etter slagsteder og arkeologiske undersøkelser av slike lokaliteter har fått økt fokus i de senere år. For eksempel har det lykkes å finne åstedene for slagene på Re i Vestfold som stod mellom grupperinger i den norske borgerkrigsstriden på 1100-tallet (Jacobsen og Bandlien 2013). Av slagsteder i eldre norsk historie er Hafrsfjord i Rogaland det mest kjente ved siden av Stiklestad. Slaget i Hafrsfjord og dets rolle i den norske rikssamlingsprosessen har vært et viktig forskningsfelt siden 1800-tallet. I denne artikkelen forsøkes en ny tilnærming for om mulig å kaste lys over hvorfor det antatt avgjørende slaget sannsynligvis skjedde akkurat der. Det gjøres ved å sammenligne slagstedet i Hafrsfjord med andre åsteder for viktige sjøslag i omtrent samme periode, det vil si fra ca. 850 og inn i første halvdel av 900-tallet. Det var vanskelig å påvise slagsteder innen Norge som har noen vesentlige lik- heter med Hafrsfjord (Opedal og Elvestad 2014a, 2014b). Men det må understrekes at upre- sis lokalisering av mange sjøslag vanskeliggjør slike studier i Norge. De innledende under- søkelsene antydet derimot en overraskende tydelig topografisk likhet mellom Hafrsfjord og flere slagsteder i Irland og Storbritannia der vikinggrupper var involvert. Internasjonalt sett ser det dermed ut til at slagstedet i Hafrsfjord ikke var noe unikt; tvert imot synes det å være helt typisk for sin tid.
[Show full text]
Arkeologisk Museum I Stavanger Vedlegg 3
AM-Profil 8 GRETE LILLEHAMMER KULTURARV I NÅTID OG FRAMTID Med bidrag av Sverre Bakkevig, Sveinung Bang-Andersen, Bitten Bakke, Sean Dexter Denham, Inger Marie Egenberg, Hege Hollund, Mari Høgestøl, Christin Jensen, Siv Kristoffersen, Trond Løken, Marianne Nitter, Håkan Petersson, Lisbeth Prøsch-Danielsen, Mads Ravn, Lotte Selsing, Paula Utigard Sandvik, Eli-Christine Soltvedt og Anne Ytterdal AM-Profil8 Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger Museum of Archaeology, University of Stavanger Redaksjon/Editorial office: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger Museum of Archaeology, University of Stavanger Redaktør av serien/Editor of the series: Marianne Nitter Redaktør av dette volumet/Editor of this volume: Einar Solheim Pedersen Bilderedaktør/Photo editor: Bente Brønnick Formgiving/Layout: Ingund Svendsen Redaksjonsutvalg/Editorial board: Marianne Nitter (leder/Chief Editor) Wenche Brun Grete Lillehammer Einar Solheim Pedersen Lisbeth Prøsch-Danielsen Ingund Svendsen Utgiver/Publisher: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger Museum of Archaeology, University of Stavanger N–4036 Stavanger, Norway Tel.: (+47) 51 83 26 00 Telefax: (+47) 51 83 26 99 E-mail: [email protected] www.arkeologiskmuseum.no ISSN 2387-5437 ISBN 978-82-7760-168-7 Stavanger 2016 Redigert av Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger Edited by Museum of Archaeology, University of Stavanger Forsidebilde: Se hva vi fant på jernalderboplassen! Wenche Brun (til venstre), Siv Anita Lundø og Kate Syvertsen lager solskygge under utgraving av arbeidsgrop med funn av leirkarfliser fra jernalder (550 f.Kr.–1050 e.Kr) i 1997. Fra Høgavollen, Sørbø, Sandnes k., Jæren. Foto: Jan Aakvik. Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger ©. © Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. Gjengivelse eller formidling av hele eller deler av denne boken, elektronisk, mekanisk eller annen metode kjent eller senere utviklet, er ikke tillatt uten skriftlig tillatelse fra forlaget.
[Show full text]
5 TURER Sammensydd
Fra Langøy Tur 1: Helgetur (Lørdag- og søndagsrute) Tur 2: Søndagstur Øyhopping i Stavanger- Gjennom skog skjærgården og over fjell Holdeplass: Fiskepiren (Bagarbryggå) Holdeplass 31 (buss 3): Olav V's gate Kl. 10.15 fra Fiskepiren – ankomst Langøy kl.10.28 Kl. 11.09 – ankomst Sandnes rutebilstasjon kl. 11.40. Kl. 12.27 fra Langøy – ankomst Lindøy kl.12.31. Hjemreise fra Holdeplass 12 (buss 18): Sandnes rutebilstasjon Lindøy kl. 14.32 – ankomst Fiskepiren (Bagarbryggå) kl. 15.10 Kl. 11.40 – ankomst Dale kl. 11.52. Om Langøy: Fra kaien på Langøy går du nordover på grusveien Hjemreise: fra Vatne (buss 21) kl. 14.41 eller kl. 17.41 til veis ende. Følg derfra merket sti til venstre. Stien ender ved Holdeplass 5 (buss 3): Sandnes rutebilstasjon et småbruk som disponeres av Lundsvågen Naturskole. Gå langs Kl. 15.18 (17.48) – ankomst Stavanger kl. 15.47 (18.17) stranda til venstre for småbruket og følg merket løype i en Alternativ til buss mellom Stavanger og Sandnes: sløyfe gjennom det åpne kystlyngheilandskapet. Du kommer Tog kl. 11.10 – ankomst kl. 11.26. Tog retur kl. 15.28 eller da til en gjestehavn for fritidsbåter der det er toalett og utegrill. kl. 18.28 (ankomst kl. 15.43 eller kl. 18.43) Gangtid: Ca 1 time Om turen: Fra holdeplassen tar du til høyre på veien foran den Om Lindøy: Fra rutebåtkaien kan du valgfritt følge grusvegen store flotte mursteinsbygningen til Hero mottak. Fra P-plassen sørover eller vestover. Grusvegen går i en stor sløyfe rundt øya. i enden av veien starter den merkede løypen opp mot Dalsnuten I sør er det en gjestehavn for fritidsbåter.
[Show full text]
Årsrapport 2018
Årsrapport 2018 Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal Innhold Reiselivsdirektøren har ordet 4 Ansatte og styret 6–11 Styrets årsberetning 2018 10 Tiltakene i 2018 12 Generell markedsutvikling i 2018 14 Kommunikasjon 20 Kongress 38 Arrangementsturisme 44 Ferie og fritid 52 Vertskap 64 Årsregnskap 2018 70 Resultatregnskap 2018 72 Balanse 2018 73 Noter 74 Revisjonsberetning 76 Medlemmer i 2018 78 Foto forside: Randaberg, FILM – Mission:Norway © NLE Grim Berge Bakgrunnsfoto: Gloppedalsura © Eduardo Grund Reiselivsdirektøren har ordet 4 Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal 5 Reiselivs direktøren Gode, sammensatte reiselivsopplevelser på tvers av kommunegrensene styrker vår posisjon, og fokus på å kommersialisere nye produktpakker for salg er avgjørende for verdiskapningen. har ordet Region Stavanger var i 2018 vertskap for Norwegian Travel Workshop og hadde opp mot 400 Foto: © Monica Larsen tur operatører fra hele verden samlet disse dagene i tillegg til norsk reiseliv. Dette er den beste investe- ringen vi kunne gjort, og vi opplever en enorm interesse for regionen og næringen i etterkant, og vi har lagt et solid grunnlag for vekst i årene som kommer. Vi vil berømme både kommuner og det offentlige for et fantastisk samarbeid på alle plan. / Region Stavanger Utviklingsprosjekter i arbeid Jæren med kommunene Time, Klepp og Hå med eget utviklingsprosjekt for reiseliv, Jærmalerprosjektet, Sykkelturisme, Sirdal med Kvæven og Tjørhom, Dalane Kyststi, Mulighetsstudie på Lauvvik og Nye Sandnes, Visit Utstein, Viking House, samt enkeltstående utviklingsprosjekter sammen med næringen.
[Show full text]
Område: Maldastø, 4045 Hafrsfjord, Stavanger
Område: Maldastø, 4045 Hafrsfjord, Stavanger Madlastø boligområde Dagens formål LNFR areal for nødvendige tiltak for landbruk (og reindrift) og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. (Gnr/Bnr 38/149,142,1487,3110) 38/3111 - Offentlig trafikkområde Foreslått Eiendommen ønskes arealbruk og omdisponert til størrelse boligformål. Størrelse: 18 658,9m2 Dagens situasjon Grunneier bruker tomten til beite for hest, da moderne jordbruksmaskiner ikke har god tilkomst. og det har heller ikke vært ordinær gårdsdrift siden tidlig på 80-tallet. Området er oppdelt i mange mindre områder og er derfor vanskelig å tilby som tilleggsjord. Her er skrinn jord og dårlig drenering. Store deler er bratt og ulendt og lite egnet som jordbruksjord etter dagens standard, heller ikke egnet for maskinell utnyttelse. Boligene på tomten er ikke av verneverdig status. VA er tilrettelagt. Grenser til boligområde i øst og sør, og friområde i vest, samt LNRF-område i nord. Forslagstiller AROS arkitekter AS på vegne av Favoritthus AS SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Tema -2 - 0 + +2 Kommentar* Arealbruk Egnethet for utbygging x Det er gode solforhold og eventuell (Solforhold, bratthet) bebyggelse vil sannsynligvis ikke skyggelegge for eksisterende bebyggelse. Tomten har jevnt fallende terreng mot nord (1:8,3). Dette kan gi gode muligheter for luftig bebyggelse i terreng som vil gi gode solforhold og utsikt. Transport Kollektivtilgjengelighet x Det er 500m og under til 2 forskjellige busslinjer. 35 avganger fra Madlastø x 2 (dagtid) 6 avganger nattbuss x 2 (natt til lør. og søn.) Skolebuss rutenr. 37 kjører 6 avganger i døgnet. Sykkeltilgjengelighet x Via Madlastø 500 m til tilrettelagt gang og sykkelveg på Fylkesvei 405.
[Show full text]
Madlasandnesturen
g Olsokv. okv. Fjeldeh. MimmarudlåMim StoreSto Malthaug- SundebråtetSund kroken Sundetunet StokkavatnStokk P Olsokhagen Golfbane Stavanger Golfklubb Longebakke Rytter- Pallesentomta faret Larsokv.Jonsokv. Alvarsteinv. 51 Syftesokv. Djupa- dalsv. Bråde sokv. Madlaruta Djupedalskr. Revheim Revhei en Gimle Storåkervn. msti Ragstokk. Alvarst. Ragkr. Stavanger Mikkelsm.v.Sunnivakr. Rytterv. Rideklubb Plogv. Fasanv. Revheims- Revheim kirke Ragv. berget Ragbakken P Hubrov Skur- Kornst. onnv. Rag Tiurv. Byggst. Revheim skole Nyasteinv. Madlav. 509 Madlaforen MadlakrossenMadlakr 51 Treskev. Revheimsv.v. Madlaruta Hestnesv. R MADLA R Gydas g Hestnesv. Hestnes GrytingsG gt. MadlamarkMadla Fluberget 51 Madlastokken Hestnestnes Osm. Revh. v. Madlakroken skole Helleristningsfelt International Grytings-Grytin School of Stavanger KNM Harald Hårfagre kroken Hestnesv. GunhildsGunh gt. Revheimsslåttå Madla idrettspark (militært område) t. g Vikingv. m r lv. a tu Hafrsfjordruta Komp. Linges v. Madlav. Sulkes gt.g F Jø Madlaforen n M Tvaraberget r Regim M ø j Valhallv. Hestnes- B adlam stranda. Skjalgs gt.gt entv. Postv. H Bergljots gt.g Vesthei arkv. Forkleiva S. SyrsSyr gt. Engv. Revheimsslåttå Madlaleiren Middelalderkirkegård Patruljestien Snorres gt. Halvdan Gåsaberget Svartes gt. Madlastø Regimentv. Hafrsfjord skole Madlastø Ragnhilds gt. Madlastø Dr. MaudsM gt. Sersjantsv. P 51 Korporalst. Madlatun Madla bybydelshus Hafrsfjord Ospeberget Madlam kirke Madlasandnes Nygårdsbk. Sommers Sverd Gjerdesvollen Tualeitet i fjell Kiellands- Nygårdsv. stien Vinterv. Hafrsfjordruta Madlav. Madlatuå Madlasandnes Møllebukta Karistø Skytterlagsv. Gjerdest. Gjerdest. Karistø Karistø Gjerdesberget Ma Madlasandnes bråt Håh.leite Karikr. Madlatuå 51 Madla Hafrsfjord skytebane H M å h a m m Håhammeren a r b r a u tene n o s p e J n e l l E 1814512 TUR NUMMER 163 : t r a K Madlasandnesturen 10,31 KM Du starter fra Sverd i fjell og blir raskt kjent med «Fiskerkonen», der hun barbeint bærer fisken på ryggen fra Tananger til offisersmessa i Madlaleiren.
[Show full text]