Madla - Revheim FORSLAG TIL PLANPROGRAM Plan 2424
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
MADLA - REVHEIM FORSLAG TIL PLANPROGRAM Plan 2424. Områdeplan for Madla - Revheim 08.11.2011 1 2 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Plan 2424. Områdeplan for Madla - Revheim 3 4 Innhold 1. Innledning 7 2. Bakgrunn for planarbeidet 9 3. Målsetting for planarbeidet 13 4. Planer og føringer 15 5. Organsering av planarbeid 21 6. Konsekvensutredning 23 7. Sammenstilling av utredninger 31 5 6 1. Innledning Stavanger kommune skal gjennomføre en områderegulering som har til hensikt å fastlegge rammer for en framtidig byutvikling på Madla-Revheim. I gjeldende kommuneplan 2010-2025 er planom- Programmering rådet disponert til boliger, næring, tjenesteyting, idrett, grønnstruktur, jordbruk og veianlegg. En Stavanger kommune utarbeidet i 2010, en for- større del av arealet er vist som ”hensynssone studie til områdereguleringen. Den inneholder med krav om felles områdeplan”. foreløpige mulighetsstudier av grønnstruktur, hovedveinett, kabeltrase (for Lyse) og aktuelle Planarbeidet forutsetter at eksisterende formål med arealregnskaper. Det er gjort noen høyspentledning som går over området, legges foreløpige beregninger, disse er ikke ment til å i jordkabel, og at ny kabeltrase innarbeides i legge føringer i forhold til selve planarbeidet. områdeplanen. Jordkabelen vil gå gjennom LNF områder, både sør og nord for planområdet, og Foreløpige beregninger viser følgende: aktuelle arealer for traseen er tatt med i planom- rådet (selv om LNF arealet ikke planlegges for ny • Ca. 344 daa areal til bolig. bebyggelse). • Ca. 106-110 daa til næring. Det utvidede planområdet med kabeltrase er • Ca. 47 daa til skole. ca. 1418 daa. Den delen som planlegges for ny bebyggelse/byutvikling er ca. 783 daa. • Ca. 67 daa til idrett. Planen skal tilrettelegge for en framtidsrettet • Ca. 70-94 daa til intern grønnstruktur. og klimavennlig byutvikling, optimalt tilpasset landskapet, tilgrensende jordbruksvirksomhet og • Ca. 50-66 til overordnet grønnstruktur. beliggenheten i det regionale bysystemet. Internt i planområdet er målet å utvikle ’10 minutters • Ca. 16 daa til overordnet veinett. byen’; et mangfoldig bymiljø med korte gangavs- tander samt nære relasjoner (naboskap) mellom • Ca. 104 000-160 000 m² BRA boligareal boliger og forskjellige daglige gjøremål. Det åpne (ca 1040-1600boenheter) Avhengig av hvilken landskapet med grønne marker og utsikt over utnyttelsesgrad utbyggingen stipuleres med. Hafrsfjord har storslåtte opplevelseskvaliteter • med potensiale til å være en identitetsskapende Ca. 200 000 m² BRA til næring. faktor i planen. Politisk behandling av planprogram Behov for konsekvensutredning Som en del av områdereguleringen utarbeides Planen er av et omfang som utløser krav til planprogrammet (dette dokumentet) i forkant. konsekvensutredning (KU) i henhold til ’For- Planprogrammet skal til behandling i kommu- skrift om konsekvensutredninger’ etter pbl av nalstyret for byutvikling, og deretter sendes ut til 27.06.2008,§4-2 og §12-9. Ett forhold som ut- offentlig ettersyn, før det blir endelig fastsatt av løser dette kravet, er at planen vil omfatte areal kommunalstyret for byutvikling. til offentlig- og/eller næringsvirksomhet som sammenlagt overstiger 15 000 m² BRA i ny be- I overensstemmelse med plan og bygningslov- byggelse. ens bestemmelser skal fastsatt planprogram leg- ges til grunn for planarbeidet og utarbeidelse av Planprogrammet beskriver forslag til emner/ nytt planforslag med KU. Sistnevnte vil bestå av problemstillinger som det er relevant å utrede problemstillinger og tematiske analyser i henhold nærmere i forbindelse med planprosessen. Det til utredningskrav definert i fastsatt planprogram. endelig fastsatte planprogrammet vil være for- pliktende, og det skal legges til grunn for utarbei- Planprogram og KU skal inngå som forpliktende delse av områdeplan med KU. analyser/refleksjoner i selve planprosessen. De skal bidra til gjennomsiktighet i arbeidet, delt- agelse og til å sikre et best mulig beslutnings- grunnlag, for utarbeidelse av den juridiske om- rådeplanen som legger premisser for utvikling. 7 8 2. Bakgrunn for planarbeidet Planområdet landskapet, utsikten er derfor i stor grad begren- set til de omkringliggende høydedrag. Sentralt i Madla-Revheim ligger ca. 5 kilometer fra Stavan- planområdet ligger ”International School of Sta- ger sentrum, og forholdsvis nær Madlakrossen vanger” med tilhørende idrettsanlegg. Nordøst bydelssenter, UiS, turområder som Stokkavannet, for ”International School” ligger en forholdsvis Hestnes, Møllebukta og Hafrsfjord. Dette gjør om- stor parkeringsplass for busser. I vest ligger rådet attraktivt for en fremtidig byutvikling. Revheim kirke, Revheim ungdomsskole, et for- samlingslokale mm. I planområdet ligger også Planområdet aktuelt for utbygging (Fig. 1) avg- gårdsanlegg og jordbruksarealer som tilhører renses av Revheimsveien i nord, Regimentveien i nabogårder. sør og vest og Kompani Lingesvei og Madlaleiren i øst. Dagens adkomster til planområdet, er fra Området har et sterkt innsalg av jordbruk. Store Revheimsveien, Regimentsveien og Kompani Lin- arealer anvendes som dyrket mark, som gir et gesvei. Det er særskilt gang -og sykkeladkomst landlig preg med overveiende grønn karakter. De til området langs turvei fra Stokkavannet fra nord, grå flatene inne på området, står i stor kontrast via undergang ved Revheimsveien, til Kompani til resten av området. Den delen av planområdet Lingesvei. Det er også turforbindelser via un- som planlegges for byutvikling er ca. 783 daa dergang Revheimsveien fra Slåtthaug, gjennom (Fig.1) planområdet videre til Tvaraberget og Madlatua i vest. Varslet planområdet (Fig.2) er et større areal, 1418 daa, som skal tilrettelegges for både byut- Planområdet har en skrånende topografi. Fra vikling og ny trase for høyspent jordkabel. For å nord skråner landskapet fra kote 45, og store få med hele arealet (inkl. flere mulige kabeltra- deler av området ligger på mellom kote 15 og seer), strekker planområdet (Fig.2) seg fra ek- kote 20. Landskapet fremstår i dag som åpent. sisterende trafo i Stølaheia i nord, og ca. 2,5 km Det sentrale området i planen ligger i et søkk i sørover mot Hafrsfjord Plan 2424. Grense for angitt hensynssone. Plan 2424. Områdeplan for Madla/Revheim. Utvidet planområde. Madla bydel. Madla bydel. Fig. 1: Planområde aktuelt for utbygging. 783 daa Fig. 2: Planområde med utvidelse for kabeltrasé. OVERSIKTKART Mål 1:12000 1418OVERSIKTKART daa Mål 1:12000 9 RENNESØY 8000 m STRAND Åmøyfjorden RANDABERG 6000 m Byfjorden Randaberg sentrum 5000 m Vistevika 3000 m 2000 m Stavanger sentrum Stokka- vatnet STAVANGER 1000 m 500 m Universitetsområdet Tananger Hafrsfjord Gands- fjorden Jåttåvågen Forus Sola sentrum Forus/Lura Solavika SOLA SANDNES Sandnes sentrum Fig. 3: Oversikt og avstander 10 RENNESØY Eiendomsforhold Ubebygde arealer i nord-vest: Ubebygde arealer i sørøst: Storparten av de ikke-bebygde arealene i denne delen av utbyggingsområdet eies av private ut- Ca 50 % av de ubebygde jordbruksarealene i byggere. sør-østre del av planområdet er kjøpt opp av 8000 m STRAND Åmøyfjorden private utbyggere. Storparten av de øvrige ube- bygde arealene her eies av Stavanger kommune og tre private grunneiere. RANDABERG Bebygde arealer i midtre del av planområdet: 6000 m Byfjorden Randaberg sentrum Gjennom eierskapet til den internasjonale skolen 5000 m (ISS) og Madla idrettspark, eier Stavanger kom- mune ca. 50 % av de bebygde arealene i den midtre delen av planområdet. Andre store grun- neiere i dette området er private utbyggere. Vistevika 3000 m 2000 m Stavanger sentrum Stokka- vatnet STAVANGER 1000 m 500 m Universitetsområdet Tananger Hafrsfjord Gands- fjorden Jåttåvågen Forus Sola sentrum Forus/Lura Solavika SOLA Privat SANDNES Sandnes sentrum Oentlig 08.09.2011 Fig. 4: Eiendomsstruktur i den delen av området som planlegges for byutvikling. 11 Flyfoto av planområdet sett mot nord 12 3. Målsetting for planarbeidet Målsettingen for planarbeidet er å utarbeide Fysisk og sosialt miljø en enhetlig områdeplan. Madla-Revheim og et område nordvest for rv.509, reguleres til blandet formål med næringsbygg, boliger, offentlige bygg/ Miljømål for områdeplanen Madla-Revheim er anlegg, friområder og trafikkareal. Områdeplanen knyttet til følgende: skal innarbeide en overordnet nord- sørgående trase for høyspentkabel. Det er også aktuelt • Kvalitet i omgivelser med middels høy areal- å legge biltrafikk på rv.509 i kulvert/tunnel. KP utnyttelse (10 minutters byen; et tilnærmet full- 2010-2025 har en ‘god by å bo i’ som et sentralt verdig urbant sted i det regionale bysystemet). hovedmål. Mange forhold kan bidra til dette. • Sammenhenger mangfold-helhet, by-land- Utviklingen av området skal være optimalt tilpas- skap, bebyggelse-grøntstruktur, hverdagsliv- set landskapet, tilgrensende jordbruksvirksomhet bomiljø. og boligområder i Madla bydel. Det skal også • Bygningenes utforming og plassering i forhold være tilpasset regionbyen, både slik den er i dag til værforhold (klimatilpassing) og og i et framtidig perspektiv. I den sammenheng er ideer/muligheter, inkludert spørsmål/visjoner • himmelretning slik at byggene danner klima- om hva slags by-, landsby- og boligmiljø Madla- vern og gode kvalitative oppholdsrom ute og Revheim skal være, et sentralt utredningstema. inne. ’10 minutters byen’ (nevnt innledningsvis) er i • Lokal overvannshåndtering. den sammenheng en viktig ledetråd. • Redusere transportbehovet slik at flest mulig Boligtyper som gir rom for bred befolknings sam- reiser kan foretas uten bil. mensetting i området. Jf. levekårsundersøkelse. • Fornybar energi som hovedlast.