Madla - Revheim FORSLAG TIL PLANPROGRAM Plan 2424

Madla - Revheim FORSLAG TIL PLANPROGRAM Plan 2424. Områdeplan for Madla - Revheim

08.11.2011

1 2 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Plan 2424. Områdeplan for Madla - Revheim

3 4 Innhold

1. Innledning 7 2. Bakgrunn for planarbeidet 9 3. Målsetting for planarbeidet 13 4. Planer og føringer 15 5. Organsering av planarbeid 21 6. Konsekvensutredning 23 7. Sammenstilling av utredninger 31

5 6 1. Innledning

Stavanger kommune skal gjennomføre en områderegulering som har til hensikt å fastlegge rammer for en framtidig byutvikling på Madla-Revheim.

I gjeldende kommuneplan 2010-2025 er planom- Programmering rådet disponert til boliger, næring, tjenesteyting, idrett, grønnstruktur, jordbruk og veianlegg. En Stavanger kommune utarbeidet i 2010, en for- større del av arealet er vist som ”hensynssone studie til områdereguleringen. Den inneholder med krav om felles områdeplan”. foreløpige mulighetsstudier av grønnstruktur, hovedveinett, kabeltrase (for Lyse) og aktuelle Planarbeidet forutsetter at eksisterende formål med arealregnskaper. Det er gjort noen høyspentledning som går over området, legges foreløpige beregninger, disse er ikke ment til å i jordkabel, og at ny kabeltrase innarbeides i legge føringer i forhold til selve planarbeidet. områdeplanen. Jordkabelen vil gå gjennom LNF områder, både sør og nord for planområdet, og Foreløpige beregninger viser følgende: aktuelle arealer for traseen er tatt med i planom- rådet (selv om LNF arealet ikke planlegges for ny • Ca. 344 daa areal til bolig. bebyggelse). • Ca. 106-110 daa til næring. Det utvidede planområdet med kabeltrase er • Ca. 47 daa til skole. ca. 1418 daa. Den delen som planlegges for ny bebyggelse/byutvikling er ca. 783 daa. • Ca. 67 daa til idrett.

Planen skal tilrettelegge for en framtidsrettet • Ca. 70-94 daa til intern grønnstruktur. og klimavennlig byutvikling, optimalt tilpasset landskapet, tilgrensende jordbruksvirksomhet og • Ca. 50-66 til overordnet grønnstruktur. beliggenheten i det regionale bysystemet. Internt i planområdet er målet å utvikle ’10 minutters • Ca. 16 daa til overordnet veinett. byen’; et mangfoldig bymiljø med korte gangavstander samt nære relasjoner (naboskap) mellom • Ca. 104 000-160 000 m² BRA boligareal boliger og forskjellige daglige gjøremål. Det åpne (ca 1040-1600boenheter) Avhengig av hvilken landskapet med grønne marker og utsikt over utnyttelsesgrad utbyggingen stipuleres med. Hafrsfjord har storslåtte opplevelseskvaliteter • med potensiale til å være en identitetsskapende Ca. 200 000 m² BRA til næring. faktor i planen. Politisk behandling av planprogram Behov for konsekvensutredning Som en del av områdereguleringen utarbeides Planen er av et omfang som utløser krav til planprogrammet (dette dokumentet) i forkant. konsekvensutredning (KU) i henhold til ’For- Planprogrammet skal til behandling i kommu- skrift om konsekvensutredninger’ etter pbl av nalstyret for byutvikling, og deretter sendes ut til 27.06.2008,§4-2 og §12-9. Ett forhold som ut- offentlig ettersyn, før det blir endelig fastsatt av løser dette kravet, er at planen vil omfatte areal kommunalstyret for byutvikling. til offentlig- og/eller næringsvirksomhet som sammenlagt overstiger 15 000 m² BRA i ny be- I overensstemmelse med plan og bygningslov- byggelse. ens bestemmelser skal fastsatt planprogram legges til grunn for planarbeidet og utarbeidelse av Planprogrammet beskriver forslag til emner/ nytt planforslag med KU. Sistnevnte vil bestå av problemstillinger som det er relevant å utrede problemstillinger og tematiske analyser i henhold nærmere i forbindelse med planprosessen. Det til utredningskrav definert i fastsatt planprogram. endelig fastsatte planprogrammet vil være forpliktende, og det skal legges til grunn for utarbei- Planprogram og KU skal inngå som forpliktende delse av områdeplan med KU. analyser/refleksjoner i selve planprosessen. De skal bidra til gjennomsiktighet i arbeidet, delt- agelse og til å sikre et best mulig beslutnings- grunnlag, for utarbeidelse av den juridiske om- rådeplanen som legger premisser for utvikling.

7 8 2. Bakgrunn for planarbeidet

Planområdet landskapet, utsikten er derfor i stor grad begren- set til de omkringliggende høydedrag. Sentralt i Madla-Revheim ligger ca. 5 kilometer fra Stavan- planområdet ligger ”International School of Sta- ger sentrum, og forholdsvis nær Madlakrossen vanger” med tilhørende idrettsanlegg. Nordøst bydelssenter, UiS, turområder som Stokkavannet, for ”International School” ligger en forholdsvis Hestnes, Møllebukta og Hafrsfjord. Dette gjør om- stor parkeringsplass for busser. I vest ligger rådet attraktivt for en fremtidig byutvikling. Revheim kirke, Revheim ungdomsskole, et for- samlingslokale mm. I planområdet ligger også Planområdet aktuelt for utbygging (Fig. 1) avg- gårdsanlegg og jordbruksarealer som tilhører renses av Revheimsveien i nord, Regimentveien i nabogårder. sør og vest og Kompani Lingesvei og Madlaleiren i øst. Dagens adkomster til planområdet, er fra Området har et sterkt innsalg av jordbruk. Store Revheimsveien, Regimentsveien og Kompani Lin- arealer anvendes som dyrket mark, som gir et gesvei. Det er særskilt gang -og sykkeladkomst landlig preg med overveiende grønn karakter. De til området langs turvei fra Stokkavannet fra nord, grå flatene inne på området, står i stor kontrast via undergang ved Revheimsveien, til Kompani til resten av området. Den delen av planområdet Lingesvei. Det er også turforbindelser via un- som planlegges for byutvikling er ca. 783 daa dergang Revheimsveien fra Slåtthaug, gjennom (Fig.1) planområdet videre til Tvaraberget og Madlatua i vest. Varslet planområdet (Fig.2) er et større areal, 1418 daa, som skal tilrettelegges for både byut- Planområdet har en skrånende topografi. Fra vikling og ny trase for høyspent jordkabel. For å nord skråner landskapet fra kote 45, og store få med hele arealet (inkl. flere mulige kabeltra- deler av området ligger på mellom kote 15 og seer), strekker planområdet (Fig.2) seg fra ek- kote 20. Landskapet fremstår i dag som åpent. sisterende trafo i Stølaheia i nord, og ca. 2,5 km Det sentrale området i planen ligger i et søkk i sørover mot Hafrsfjord

Plan 2424. Grense for angitt hensynssone. Plan 2424. Områdeplan for Madla/Revheim. Utvidet planområde. Madla bydel. Madla bydel. Fig. 1: Planområde aktuelt for utbygging. 783 daa Fig. 2: Planområde med utvidelse for kabeltrasé. OVERSIKTKART Mål 1:12000 1418OVERSIKTKART daa Mål 1:12000

9 RENNESØY

8000 m STRAND Åmøyfjorden

RANDABERG

6000 m Byfjorden Randaberg sentrum 5000 m

Vistevika 3000 m

2000 m Stavanger sentrum Stokka- vatnet STAVANGER 1000 m 500 m

Universitetsområdet

Tananger

Hafrsfjord

Gands- fjorden

Jåttåvågen

Forus

Sola sentrum Forus/Lura Solavika

SOLA

SANDNES Sandnes sentrum

Fig. 3: Oversikt og avstander

10 RENNESØY

Eiendomsforhold Ubebygde arealer i nord-vest: Ubebygde arealer i sørøst: Storparten av de ikke-bebygde arealene i denne delen av utbyggingsområdet eies av private ut- Ca 50 % av de ubebygde jordbruksarealene i byggere. sør-østre del av planområdet er kjøpt opp av 8000 m STRAND Åmøyfjorden private utbyggere. Storparten av de øvrige ubebygde arealene her eies av Stavanger kommune og tre private grunneiere. RANDABERG Bebygde arealer i midtre del av planområdet: 6000 m Byfjorden Randaberg sentrum Gjennom eierskapet til den internasjonale skolen 5000 m (ISS) og Madla idrettspark, eier Stavanger kommune ca. 50 % av de bebygde arealene i den midtre delen av planområdet. Andre store grunneiere i dette området er private utbyggere. Vistevika 3000 m

2000 m Stavanger sentrum Stokka- vatnet STAVANGER 1000 m 500 m

Universitetsområdet

Tananger

Hafrsfjord

Gands- fjorden

Jåttåvågen

Forus

Sola sentrum Forus/Lura Solavika

SOLA

Privat SANDNES Sandnes sentrum O entlig 08.09.2011

Fig. 4: Eiendomsstruktur i den delen av området som planlegges for byutvikling.

11 Flyfoto av planområdet sett mot nord

12 3. Målsetting for planarbeidet

Målsettingen for planarbeidet er å utarbeide Fysisk og sosialt miljø en enhetlig områdeplan. Madla-Revheim og et område nordvest for rv.509, reguleres til blandet formål med næringsbygg, boliger, offentlige bygg/ Miljømål for områdeplanen Madla-Revheim er anlegg, friområder og trafikkareal. Områdeplanen knyttet til følgende: skal innarbeide en overordnet nord- sørgående trase for høyspentkabel. Det er også aktuelt • Kvalitet i omgivelser med middels høy areal- å legge biltrafikk på rv.509 i kulvert/tunnel.KP utnyttelse (10 minutters byen; et tilnærmet full- 2010-2025 har en ‘god by å bo i’ som et sentralt verdig urbant sted i det regionale bysystemet). hovedmål. Mange forhold kan bidra til dette. • Sammenhenger mangfold-helhet, by-land- Utviklingen av området skal være optimalt tilpas- skap, bebyggelse-grøntstruktur, hverdagsliv- set landskapet, tilgrensende jordbruksvirksomhet bomiljø. og boligområder i Madla bydel. Det skal også • Bygningenes utforming og plassering i forhold være tilpasset regionbyen, både slik den er i dag til værforhold (klimatilpassing) og og i et framtidig perspektiv. I den sammenheng er ideer/muligheter, inkludert spørsmål/visjoner • himmelretning slik at byggene danner klima- om hva slags by-, landsby- og boligmiljø Madla- vern og gode kvalitative oppholdsrom ute og Revheim skal være, et sentralt utredningstema. inne. ’10 minutters byen’ (nevnt innledningsvis) er i • Lokal overvannshåndtering. den sammenheng en viktig ledetråd. • Redusere transportbehovet slik at flest mulig Boligtyper som gir rom for bred befolknings sam- reiser kan foretas uten bil. mensetting i området. Jf. levekårsundersøkelse. • Fornybar energi som hovedlast. Viktige problemstillinger/føringer Det er en forutsetning og målsetting at planarbeidet skal ta opp problemstillinger knyttet til følgende: • Byplangrep/utviklingsmodell relatert til landskap og rolle i det regionale bysystemet . • Ambisjoner relatert til miljø, livsformer, energi, forbruk/avfallshåndtering, klima • Overganger/sammenhenger sett i forhold til Madla bydel inkl. eksisterende jordbruk. • Overordnet transportsystem og lokalt veinett; satsing på kollektivløsning, gang/sykkel og redusert bilbruk. • Ny trasé for nedgravd høyspentkabel. • Hva skal skje med eksisterende bussparker- ingsplass (Boreal transport as). • Å ivareta generelle krav/mål/delmål angitt i overordnede planer og retningslinjer. • Forholdet mellom utbygging og landbruk på lengre sikt v/ vurdering av langsiktig grense for landbruket på Madlastø. • Arkeologiske undersøkelser og føringer. • Vurdere kulvert vs tunnel.

13 14 4. Planer og føringer

Rikspolitiske retningslinjer (RPR) enn økt veikapasitet vurderes, som for eksempel forbedring av kollektivtrafikktilbudet og tilretteleg- ging for sykkel. Disse punktene er sentrale i vur- Framtidens byer (FB) deringen av områdets lokalisering, infrastruktur, mobilitet og arealutnyttelse. I følge rikspolitiske Stavanger kommune har undertegnet EU’s ord- retningslinjer skal det også legges vekt på å ut- føreravtale (Covenant of Mayors) som i prinsip- nytte mulighetene for økt konsentrasjon i bygge- pet har samme målsetting som Fremtidens byer. sonene i by- og tettstedsområder. Sistnevnte er et av verktøyene kommunen tar i bruk for å oppfylle avtalen med EU. Framtidens byer inngår i en avtale mellom staten og de 13 Hensyn til barn og unge største byene i Norge om samarbeidsområder for å redusere klimagassutslippene og fremme et Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og godt bymiljø. unges interesser i planleggingen er fastsatt av Miljøverndepartementet 20. september 1995 som en del av den norske tilretteleggingen for å opp- Framtidens byer har fire satsingsområder: fylle forpliktelsene i FNs barnekonvensjon, ratifi- sert av Stortinget 8. januar 1991. • Arealbruk og transport. Hensynet til barn og unge framkommer også av • Stasjonær energibruk i bygg (framtidens bygg). formålsparagrafen (§ 1) i plan- og bygningsloven 2008, der det framgår at hensynet til barn og un- • Forbruksmønster og avfall. ges oppvekstvilkår skal ivaretas i planlegging og i kravene til det enkelte byggetiltak. • Klimatilpassing.

Universell utforming (nå inntatt i pbl) Hovedmålet for FB er å redusere de samlede klimagassutslippene med minimum 20%, erstatte minimum 20% av energikildene med fornybar • Lov om forbud mot diskriminering energi innen 2020, utvikle strategier for å møte (diskriminerings -og tilgjengelighetsloven) framtidige klimaendringer. • I formålsparagrafen til plan- og bygningsloven En viktig målsetting er også å forbedre det fysis- 2008, § 1-1 ke bymiljøet med tanke på økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse, næringsutvikling og • Forskrift om krav til byggverk (teknisk forskrift) å gjøre byene bedre å bo i. St. meld. nr. 26 (2006-2007): Regjeringens Kriteriene er felles for enkeltbygg og områdesat- miljøpolitikk og rikets miljøtilstand side 53: sing. Utviklingen av byområder vil vanligvis kreve arealpolitikk for bedre miljø i byer og tett- en bredere tilnærming enn enkeltprosjekter når steder: Styrke universell utforming i all plan- det gjelder de ulike målene og temaene i fram- legging og utbygging og iverksette riks- tidens byer. Statsbyggs klimaregnskap, som er politiske retningslinjer for universell utforming. utviklet for enkeltbygg, forutsettes benyttet for eventuelle pilotprosjekt. Madla-Revheim forut- Nasjonalbudsjettet 2008 Norges strategi settes å ivareta minst et pilotprosjekt. for bærekraftig utvikling side 70: Bærekraftig økonomisk og sosial utvikling: Regjeringen vil at produkter og omgivelser skal utformes på Rikspolitiske retningslinjer for samordnet en slik måte at de kan brukes av alle gir generelle areal- og transportplanlegging mennesker i så stor utstrekning som mulig, føringer og vektlegger et langsiktig, bærekraftig uten behov for tilpasning og en spesiell perspektiv for planleggingen. De har blant annet utforming. fokus på mest mulig effektiv transport, begrens- ing av transportbehovet, korte avstander og • Nasjonal transportplan 2010-2019. samordning av ulike transportmåter. Det betyr at boligkonsentrasjoner og arbeidsplassintensive • Ny handlingsplan for universell utforming og og besøksintensive bedrifter, må lokaliseres nær tilgjengelighet 2009-2013. høyfrekvente kollektivtrafikkårer. Når kapasitets- problemer oppstår på veinettet, skal andre tiltak • Fylkesdelplan for universell utforming.

15 • I tillegg er det signaler om at det kommer (fra Miljøverndepartementet sin nettside): • Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming. • Forskrifter for krav til byggverk og produkter til byggverk (teknisk forskrift). • Forskrifter for oppgradering av eksisterende bygg.

Fylkesdelplan og transportplan Jæren (FDP)

I Fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren er rv. 509 definert som bussakse med potensial for fortetting i det tilgrensende området. Madlakrossen (øst for planområdet) er definert som bydelssenter. Planarbeidet på Revheim om- fattes også av Transportplan Jæren 2005-2015 med målsettingene: • Å utvikle et miljømessig og samfunnsmessig godt transportsystem. • Å redusere vekst i biltrafikk; å redusere antall trafikkulykker og støyplager som følge av

vedtatt av fylkestinget, 10. okt. 2000 Godkjent av regjeringen, 4. mai 2001 transport. Oppdatert etter fylkestingets vedtak, 20. juni 2001 • Å utvikle et tilrettelagt og velfungerende transportsystem for alle brukergrupper.

Fylkesdelplanen legger føringer for kollektivtrafikk (buss-akse). Beliggenheten mellom Risavigå, Jåsund og Stavanger, gjør Revheim til ett av de mer sentrale utbyggingsområdene i storbyregionen. Transportkorridor vest inngår som en viktig transportåre mellom Sola, Risa- vika, Dusavika og E39 videre nordover (nærmere Kartet er produsert ved Kartkontoret, Regionalplanseksjonen Rogaland fylkeskommune, juni 2001 beskrevet under).

vedtatt av fylkestinget, 10. okt. 2000 Godkjent av regjeringen, 4. mai 2001 Fig 5: Plankart av Fylkesdelplanen Oppdatert etter fylkestingets vedtak, 20. juni 2001 Fylkesdelplan for Transportkorridor vest – rv. 509 og fv. 409. Fig. 6: Transportkorridor vest følger rv 509 og fv409 (foreløpig utkast 18.06.2009) En prioritert oppgave både på nasjonalt og regionalt nivå er å utvikle knutepunkter og termina- ler for å oppnå effektiv gods- og persontrafikk. I tillegg er det viktig å sikre god tilknytning mellom terminalene/knutepunktene og det øvrige trans- portsystemet.

“TransportkorridorKartet er produsert vest” ved Kartkontoret, Regionalplanseksjonener en viktig hovedveg forbindelse gjennomRogaland fylkeskommune, fire juni 2001næringsområder i den vestre delen av Nord-Jæren. Sistnevnte er et satsingsområde i del av Transportplan Jæren og Nasjonal Transportplan 2010–2019. Veiplanen omfatter rv.509 Sømmevågen/Flyplassvegen i sør til fv. 409/E39 ved Finnestadgeilen i nord. Området inkluderer Sømmevågen, Risavika,

16 Fig 7: Utsnitt fra kommuneplan 2010-2025.

Hafrsfjord bru, fv. 409 fra Sundekrossen til Goa, saksbehandling, forvaltning). Planens mål for og med ny trase til Finnestadgeilen. Den inne- langsiktig byutvikling av Stavanger. bærer en utvidelse av rv.509 til fire felt fra Søm- mevågen til Sundekrossen. Her skal to av feltene Disse er: være forbeholdt tungtrafikk (evt. kun kollektivtrafikk) fram til Hafrsfjord bru. Fv. 409 anbe- • En god by å bo i. fales utvidet med to kollektivfelt fram til ny rund- • Mangfold og deltakelse. kjøring ved Kverntorget (som også planlegges som adkomst til nytt boligområde ’Nore Sunde’). • Regionsenter med internasjonalt engasjement. Resten av veistrekningen utbedres bl.a. gjennom omlegging av kryss. Det planlegges sammen- • Nyskapende og robust næringsliv. hengende gang- og sykkelveganlegg langs hele strekningen. Hvert av disse målene har mer spesifikke delmål/ strategier knyttet til blant annet befolkning/bol- Planområdet ligger sentralt i forhold til overordnet iger; fortetting/kvalitet; barn/unge; levekår/folke- veinett og persontransport. helse; grønnstruktur/senterstruktur; samordning areal/transport; miljøprofil i bygg; samfunnssikkerhet. Kommuneplan 2010-2025. Barn og unge: den urbane byen; ny kunnskap/ Ifølge kommuneplanen er visjonen ”Sammen for næring er utvalgte satsingsområder. Planarbeidet en levende by” et overordnende mål, som skal berøres også av prioriterte innsatsområder som legges til grunn for all byutvikling (planlegging,

17 • Det skal fastsettes rekkefølgekrav til de ulike utbyggingsområdene der jordbruksarealene utbygges ut mot slutten av planperioden. • Grøntdrag (grønn korridor gjennom planområ- det) skal være et sentralt tema i planen. • Planarbeidet skal skje i dialog med grunneiere med særlig vekt på avbøtende tiltak for bruk i

aktiv drift. Som følge av dialogmøte med Fylkesmannen 3. mars 2011, anbefales prosessen med fastset- ting av langsiktig grense på sørvest, startet opp umiddelbart. Langsiktig grense skal avklares i et notat som innspill til planprogram for område- Fig 8: Utsnitt av reguleringsplaner i Revheim/Madla plan Madla-Revheim. Utredningen bør avklare området spørsmål knyttet til jordvern, kollektivbetjening og utbygging i et lengre tidsperspektiv enn det som avklares innenfor områdeplanen.

I gjeldende kommuneplan er området mellom Madlaveien og Regimentsveien angitt som hensynssone med krav om felles områdeplan. Sist- nevnte skal ha et helhetlig grep, og kommunen skal utarbeide konsekvensvurdering i forbindelse med planarbeidet. KU’en skal vurdere trans- portinfrastruktur, lokalisering og utnyttelsesgrad i boligområdene, innpassing av idrettsområder, arbeidsplasser og tjenestetilbud. Det er drøftet prinsipper for framtidig kryssplas- sering på Revheimsveien med Statens Vegves- en. Prinsippet inneholder kulvert forbi Revheim kirke, omlegging av Regimentveien og et hoved- kryss som betjener tilliggende nytt utbyggings- område.

Føringene i kommuneplanen tilsier at planarbeidet for områdeutvikling på Madla-Revheim krever en helhetlig og integrert modell for byutvikling. Fig 9: Planområdet Nore Sunde (plan 2326)

effektiv, miljøvennlig og sikker transport; reduksjon av CO2 utslipp; universell utforming og sam- Andre reguleringsplaner med menhengende grøntstruktur. betydning for planområdet

I forbindelse med tidligere rullering av kommuneplan 2006-2021 har eksisterende jordbruksareal Pågående planlegging i planområdet blitt omdisponert og utlagt til bolig, næring, friareal og tilhørende anlegg. I den sam- Plan 2326. Reguleringsplan for Nore Sunde: menheng har det vært mekling med landbruks- planoppstart er varslet, og ca 400 boliger i myndighetene i fylkeskommunen. Betingelsene lavblokker og rekkehus er under planlegging. for at sistnevnte har akseptert å omdisponere jordbruksarealene innenfor planområdet i 2003 Plan 2350. Regulering av kollektivfelt langs var knyttet til følgende: rv.509 fra Hafrsfjord bru til Bråde, Madla bydel. Formålet med arbeidet er å etablere kollektivfelt • Det aktuelle arealet skal være del av en og et gang- og sykkeltilbud med høy standard samlet plan mellom og langs Regimentveien langs hovedveien. og Revheimsveien.

18 Det pågår planlegging/utbygging av Jåsundområ- I forbindelse med planarbeidet er det aktuelt å det i Sola kommune, som ligger på sørvestsiden vurdere hva slags anlegg det er mulig/hensik- av Hafrsfjord bru, vest for rv.509. I Fjordhagen, tsmessig å lokalisere innenfor planområdet. På som er det første av flere boligprosjekter på Revheim skal det utvikles grønnstruktur med Jåsund, skal det over tid bygges ca 700 boliger parkområder og anlegg som blant annet forbind- (leiligheter i blokk, rekkehus, eneboliger i kjede, er strandområder ved Hafrs-fjord og Store Stok- frittliggende eneboliger). kavatn.

Andre relevante utredninger og Stavanger kommunes ”Klima og miljøplan 2010-2025” Plandokumenter En langsiktig plan som gir føringer for den poli- Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og tikk Stavanger kommune skal utøve for å bidra naturopplevelse 2010-2022 til å oppnå de nasjonale mål som er vedtatt i klimaforliket fra januar 2008. Det innebærer; at Planen legger føringer for utvikling av Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktel- møteplasser, idrettsanlegg, parker, friområder, ser ved å redusere klimagassutslipp som bidrar aktivitetsanlegg, uteanlegg i tilknyttet offentlige til global oppvarming. Stavanger skal redusere institusjoner (skoler, barnehager, sykehjem med sine direkte utslipp av klimagasser med 20 % i mer), biologisk mangfold og naturvern. Det skal forhold til utslippene i 1991. Det innebærer en fokuseres på følgende: folkehelse, levekårsun- reduksjon på ca 30 % fra dagens utslipp. I tillegg dersøkelser, behov for sosiale møteplasser, uni- ønsker kommunen å bidra til reduksjon av klima- versell utforming, estetikk, miljø, brukermedvirkn- gasser utenfor kommunen, blant annet gjennom ing. I Stavanger kommune er det dokumentert energi- og innkjøpspolitikk. Miljøplanen tar opp behov for en rekke idrettsanlegg som fortsatt utfordringer som møter en sterkt voksende by, ikke er lokalisert. Blant disse er sykkelbane/ enten det gjelder forurensing eller livskvalitet og kriteriumsløype, bydekkende toppfotballbane helse. I planen inngår også: med tribune for 1. og 2. divisjon (som også skal kunne benyttes til baseball, cricket, rugby), 1-2 • Tiltaksplan for reduksjon av CO2-utslipp fra fotballhaller i tilknytning til toppfotballanlegg, 2-3 arbeids- og tjenestereiser bydekkende kunstgressbaner, ca 8 tennisbaner i hall (+ flere utendørsbaner), flerbruksidrettshall. • Energi- og miljøplan for kommunale bygg.

Fig. 10: Utsnitt av kommuneplanen 2011-2018, Sola

19 20 FORSLAG TIL FREMDRIFT FOR PLANPROGRAM 5.OG Organisering KONSEKVENSUTREDNING av planarbeid PÅ REVHEIM.

Planprosess, medvirkning,FORELØPIG framdrift

Aktivitet Foreløpig fremdriftsplan

Steds- og landskapsanalyse - Starter Juni 2011 - april 2012 på planprogrammet Kommunalstyret for byutvikling Desember 2011 behandler forslag til planprogram Varsel om planoppstart og høring av planprogram, (8 uker) Januar 2012 - Februar 2012 Registeringer, utredninger og analyser November 2011 - april 2012 Planprogram fastsettes av Stavanger April 2012 kommune Paralelloppdrag/konkurranse Juni 2012 - oktober 2012 Konsekvensutredning, kvalitetsprogram og utarbeidelse av Oktober 2012 - februar 2013 områdeplan

Kommunalstyret for byutvikling Politisk 1. gangsbehandling av Mars 2013 områdeplan med konsekvensutredning. Høring offentlig ettersyn (8 uker) Mars 2013 - april 2013 Oppfølging av planarbeid og oppsummering av merknader April 2013 - juli 2013 Evt. ny 1. gangsbehandling August 2013 Evt ny høring (6 uker) September 2013 - oktober 2013 Evt oppfølging av planarbeid og Oktober 2013 - november 2013 oppsummering av merknader Kommunalstyret for byutvikling Politisk 2. gangsbehandling av Desember 2013 områdeplan med konsekvensutredning Bystyret - vedtak av områdeplan med konsekvensutredning Januar 2014

Planprogrammet har til hensikt å gjøre selve op- saksdokumentasjon være utlagt på Stavanger

plegget av planarbeid/analyserForslag til fremdriftsplantil gjenstand planprogram for ogkommunes KU15.11.2011 hjemmeside (http://www.stavanger. offentlig debatt/medvirkning. I forbindelse med kommune.no/). høringen av planprogrammet skal det være infor- masjonsmøte som tar opp viktige målsettinger, Det vil etableres en tverretatlig prosjektorgan- forutsetninger og utfordringer. isasjon, som bl.a. skal ivareta koordinering av Når planprogrammet er endelig fastsatt er det plan, grunnerverv, byggmodning og de offentlige allment forpliktende; det skal danne grunnlag for programmene i området. Prosjektet skal ha rap- planarbeid med konsekvensutredning. Analyser porteringsrutiner og sikre nødvendig koordinering i KU skal brukes til vurderinger i selve planarbei- og involvering av de ulike faginstanser. det ikke bare være en kvalitetssjekk i etterkant. Innholdet skal være framstilt (metodisk) på en Representanter fra grunneiere og utbyggere vil slik måte at analyser/vurderinger er lesbare og kunne bidra med kompetanse og kapasitet. Dette etterprøvbare. Hele planprosessen har til hen- vil være tema i forbindelse med avtaler som må sikt å sikre åpenhet, samt å invitere til offentlig inngås med grunneiere og interessenter i områ- innsikt/debatt omkring vurderinger/faktagrunnlag. det. På ulike stadier i planprosessen vil det blant an- Det vil også bli holdt informasjonsmøte for be- net bli arrangert workshop for interessenter og boere og andre interesserte når selve planforsla- samarbeidspartnere. get med KU er utlagt til offentlig høring. Brukere særlig barn og unge skal inviteres til å Varsel om planoppstart og høringer vil bli annon- uttale seg om utformingen av felles uterom og sert i pressen, og i de to høringsfasene vil aktuell lekeplasser og også medvirke i utformingen.

21 22 6. Konsekvensutredning

Formålet med konsekvensutredningen er å kartlegge konsekvenser og mulige scenarier av å utvikle Madla-Revheim i henhold til ny områdeplan.

Metodisk tilnærmelse 7. Transport

Konsekvensutredningen bygges opp med 8. Energiforsyning – bruk tematiske beskrivelser og vurderinger for hvert planalternativ (0-alternativet + ett eller flere al- 9. Støy og forurenset grunn ternative planforslag), og med tabeller som viser 10. Barn og unges oppvekstvilkår betydningen for ulike tema/deltema. Den struk- tureres i forhold til utredningskrav fastsatt i plan- 11. Tilgjengelighet og universell utforming programmet av kommunalstyret for byutvikling. Konsekvensvurderingene baseres på Statens 12. Vurdere kulvert vs tunnel vegvesen håndbok 140 for vurdering av ikke- prissatte konsekvenser. Prinsippene er videreført til vurderingsområder som håndboken ikke dek- ker. Temaene er i hovedsak basert på kvalitative Forslag til utredningstema: vurderinger.

1. Landskap, grønnstruktur, lokalklima 0-alternativet En vanlig definisjon av landskap (jfr. Statens Nytt planforslag måles mot et 0-alternativ: Dette vegvesen håndbok 140) er et område som er defineres som dagens situasjon framskrevet i formet under påvirkningen fra, og i samspillet henhold til gjeldende regulering. mellom, naturlige og menneskelige faktorer. Det bygde miljøet er i denne betydningen i seg selv en type landskap. Begrepene landskapsbilde el- Nytt planforslag – alternativ 1 ler bybilde brukes, i denne sammenheng, om de visuelle omgivelsene. Temaet tar for seg både Områdeplanen skal prinsipielt være i samsvar hvordan tiltak/utbygging vil være tilpasset land- med overordnede føringer i gjeldende kom- skapet sett fra omgivelsene, og hvordan landska- muneplan 2010-2025. Den skal tilrettelegge pet oppleves sett fra omgivelsene. for utbygging og byutvikling av planområdet. Det åpnes imidlertid for å kombinere formål på Opplevelseskvaliteten i landskapet skal være et tvers av formålsgrensene som er vist på kom- identitetsskapende element i planen. muneplankartet. Sistnevnte er alternativt og viser dominerende hovedformål, disse kan bli justert Det er en målsetting å videreutvikle landskapets på bakgrunn av mer konkrete grep og vurder- visuelle kvaliteter, slik at det bygde miljøet in- inger. nordner seg i landskapet og bidrar til varierte opplevelser og positiv omforming.

Grønnstrukturen defineres som et grunnleggen- Forslag til utredningstema: de/stabilt element i planen. Den skal ivareta: sosiale møteplasser, naturopplevelse, det nære friluftslivet, muligheter for fysisk aktivitet og vakre 1. Landskap, grønnstruktur, lokalklima opplevelser. Det kan være hensiktsmessig å bruke grønnstrukturen som redskap for å oppnå 2. Byplan, arealbruk gode lokalklimatiske og miljømessige løsninger. 3. Byform For eksempel innen temaene overvannshånd- tering, sig/oppdemning av kaldluft, vind/ le, luft- 4. Natur/kulturmiljø kvalitet mv. 5. Klima-endringer

6. Teknisk infrastruktur inkl. jordkabel

23 Utredningsbehov: 2. Byplan, arealbruk

• Det skal utføres stedsanalyse: en historisk Planområdet ligger ca 5 km vest for Stavanger beskrivelse, topografiske registreringer,foto- sentrum og 2,5 km øst for Hafrsfjord bru (på dokumentasjon av landskap med visuelle kollektivaksen ’øst-vest’). Viktige veiforbindelser elementer/utsiktsforhold, kartlegging av eksisterende bygninger og arealbruk mm. er rv. 509 til Stavanger sentrum og ’Transportkor- (se vedlegg: foreløpig stedsanalyse). ridor vest’ (Sola-Tasta-Randaberg).

• Det skal utføres lokalklimaanalyse (kan evt. Innenfor Stavangers kommunegrense, vurderes inngå som en del av stedsanalysen). planområdet som et av de siste store jordbruksarealer, som skal omdisponeres. • I forbindelse med utarbeiding av områdeplan skal det lages overordnet landskapsanalyse I forbindelse med KU’en er det aktuelt å vurdere som viser hvordan eksisterende kvaliteter i forbindelser til ulike målområder: landskapet kan transformeres (bevares/ utvikles i form av et opplevelsesrikt byland- skap). Det gjelder blant annet utsiktsforhold • Innen storbyregionen. og samspill mellom terreng/bebyggelse. Siktlinjer skal illustreres og vises på kart. • Innen Stavanger bykommune. Byggehøyder (skyline) skal illustreres i prinsippsnitt gjennom området. • I forhold til Madla bydel.

• Turveier relatert til forskjellige målpunkter i Det er relevant å optimalisere graden av urban byplansituasjonen, forbindelser mellom urbane integrasjon og kombinert arealbruk i forhold til plasser og parker, grønne korridorer og fri- ulike andeler bolig, næring (arbeidsplasser), områder; ledd i det regionale turveisystem skole, idrett, service, dagligvaretilbud og mellom Hafrsfjord og Store Stokkavatn osv. lignende. I et framtidig perspektiv er det relevant • Det skal utarbeides brukerprogram for å betrakte jordbruk som et integrert element i grønnstruktur og tilknyttede anlegg; behov for det regionale bysystemet. Det forutsetter stabile/ ballløkke, lekeplasser, torg/markedsplass, langsiktige grenser, og at det i økende grad også kulturarena, park, kolonihage og lignende. utvikles tette sammenhenger mellom rurale/urbane kvaliteter/livsformer. • Utvikling av byparkkvalitet i møte mellom overordnet grønnstruktur og urbane situasjoner. Beliggenheten like nord for Hafrsfjord og sør for Store Stokkavatn (Gimle gård, Golfbanen) • Bylandskapet som mentalt bilde, egenart/ stedsidentitet.

Fig 11: 0-alternativet. Eksisterende situasjon fram- Fig 12 Veiforbindelse til/fra Stavanger sentrum skrevet i henhold til gjeldende regulering.

24 Fig 13: Kartutsnitt av Madla bydel tilsier at planområdet skal knyttes til overordnet, lokalisering av prioriterte idrettsanlegg. regional grønnstruktur (som er svært viktig for friluftsliv, turgåing). • Forhold jordbruk/byutvikling; langsiktig grense/ sammenheng, kfr. s:40 og s:74 i gjeldende Utredningsbehov: kommuneplan. I følge dialogmøte med Fylkes- mannen 3. mars 2011 skal det avklares i et • Planområdets beliggenhet, potensial og notat innspill til planprogrammet vedr. jordvern, spesifikke rolle/identitet i forhold til det kollektivbetjening og utbygging i et lengre regionale og lokale bysystem. tidsperspektiv enn det som ivaretas innen områdeplanen. • Aktuelle byplanmodeller (tradisjonelle byer og nye problemstillinger; referanseprosjekter • Arealregnskap (0-alternativet i forhold til nytt visjoner/konsepter). planforslag).

• Målområder på regionalt nivå, bynivå og bydelsnivå. 3. Byform

• Arealbruk og utnyttingsgrad; dokumenterte Reguleringsarbeidet skal sikre at kvalitet, sam- behov og grader av funksjonsblanding, menheng og variasjon i byrom og fysisk form, blir arealandeler til bolig, næring, skole, idrett, grundig vurdert og ivaretatt i plan, bestemmelser service, dagligvaretilbud. og kvalitetsprogram. ’10 minutters byen’, basert • Antall arbeidsplasser i forhold til boligantall. på korte gangavstander mellom boliger og all- sidige daglig gjøremål, skal legges til grunn for • Muligheter/konsekvenser når det gjelder organisering/utforming.

25 Utredningsbehov: 4. Klimaendringer

• Overordnet landskapsanalyse skal samordnes Tidligere er det ikke gjort noen grundig utredning med utformingen av bebyggelsesstrukturer vedrørende samfunnssikkerhet og klimaendringer og ulike typer bebyggelse/uterom (kvartaler/ i området. Problemstillinger som bør utredes er gårdsrom, rekker/gater, klynger/smau, punkt- koplet opp mot flom og ekstremvær. hus/parkanlegg, sentralbygg/torg osv.).

• Alternative plangrep for utforming skal belyses Klimaendringene stiller bygg- og anleggssektoren gjennom alternative mulighetsstudier, arkitekt- overfor store utfordringer. Mer vind, nedbør og konkurranse, parallelle oppdrag, workshop ol. fuktighet bidrar til økt belastning på materialer og konstruksjoner på kort og lang sikt. Ny plan skal • Temaanalyser av alternative utbyggings- være tilpasset utfordringer knyttet til mulige kli- mønstre (arealbruk/bebyggelsesstruktur, maendringer. bygnings- typologi/funksjonsblanding, sammenhenger/ variasjon, klimatilpassing/ Utredningsbehov: volumoppbygging). • For å kunne tilpasse områdeplanen til dagens • Forholdet til eksisterende bebyggelse innenfor og framtidens klimasituasjon er det nødvendig og utenfor planområdet skal vurderes/doku- å gjennomføre en overordnet risiko og sårbar- menteres. hetsanalyse (ROS), med tema naturrisiko og naturmiljø. Det bør også gjøres en prinsipp- • Det skal utvikles overordnet kvalitetsprogram utredning av konsekvenser og tilpasning i (OKP) med krav om oppfølging i forbindelse forhold til ekstremvær og flom. (ROS-analysen med videre planlegging, prosjektering, må også ta opp problemstillinger relatert til utbygging og drift. infrastruktur, transportsystem og sosial infrastruktur). 3. Natur/kulturmiljø • Beskyttelse mot flom pga. ekstrem nedbør (overflatevann, asfalterte flater, fordrøyning, Planområdet ligger i et rikt natur/kulturlandskap grøntanlegg, kapasiteten i dagens anlegg) skal som antas å ha vært utnyttet/bebodd av men- vurderes. nesker og mangfoldige biologiske arter, siden eldre steinalder. Det er ikke foretatt systematiske • Klima-analyse av tomta foretas, dette også registreringer av flora/fauna, men vi vet at områ- for å finne fram til fornuftig plassering, utform- det pr i dag har betydning for eksempelvis vipe ing og orientering av bebyggelsen ut fra sol, (rødlistet) og rådyr. vind- og nedbørsforhold. En vesentlig del av dagens byggskader skyldes fukt. Valg av Arkeologiske undersøkelser i forhold til fornmin- materialer og bygningsmessige detaljer må ner skal utføres av Arkeologisk museum i Sta- derfor tilpasses stedlige forhold. vanger. • På grunn av forventet økt nedbør og mer

ekstremnedbør skal det vurderes å benytte Utredningsbehov: metoder for fordrøying av overflatevannet i nye • Det skal gjøres registreringer av flora/fauna i og eksisterende arealer (bruk av mer permeable planområdet. masser i overflatedekker). • Konsekvenser vedrørende biologisk mangfold • Hvordan kan grønne strukturer benyttes til i flora/fauna skal utredes/vurderes i forbindelse absorbering av overflatevann, binding av CO2, med planarbeidet. danne frodige uteplasser som bidrar til kanalisering av overflatevann (grønne tak bør • Gjennom området bør det sikres trekkveier for vurderes, likeså aktiv bruk av regnvann). rådyr (grøntdrag min. 30 m bredt). Dersom det ikke er mulig få det til må konsekvenser og evt. • Kan åpne vannveier benyttes som ledd i en avbøtende tiltak vurderes. miljøvennlig utforming av by- og boligområder (f. eks gjenåpne bekker som tidligere er lagt i • I arealer som ikke er utviklet med bygg/anlegg rør). skal det gjøres arkeologiske registeringer. Mulige fornminner skal dokumenteres, og det skal angis retningslinjer/rammer for utbygging. • Eventuelle konsekvenser i forhold til fornminner skal framgå.

26 5. Teknisk infrastruktur • Teknisk og økonomisk gjennomførbarhet. For å få avklart premissene for den videre planlegging Det går en høyspentledning over planområdet. bør dette vurderes for alternative traseer på et Den betraktes som en slags ”motorvei”, som tidlig tidspunkt i planprosessen bindeledd i det overordnede strømforsyning- snettet for Vestlandet. Det er en forutsetning, for • Det er i foreløpige beregninger tatt utgangspunkt i at magnetfeltet på over 0,4 μT vil være en hensiktsmessig arealutnyttelse av planom- 25 meter bredt. Videre er det forutsatt at det rådet, at eksisterende høyspentledning mel- legges intern samlevei over kabelen. Disse lom Madla muffehus og Støleheia blir erstattet forutsetningene må kvalitetssikres. Videre må med jordkabel. Dagens høyspentledning er på det avklares om annen utnytting kan være 2788 meter, herunder krysser ca.1300 meter aktuell. over planlagt utbyggingsområde. Det vil være en forutsetning at hele ledningsstrekket legges i • Konsekvenser for eksisterende bebyggelse: kabel, ikke kun den del som går over utbygging- det må avklares hvilke konsekvenser de sområdet. alternative traseene får for eksisterende bebyggelse og ny planstruktur. Tekniske infrastruktur og standarder skal Dagens høyspentledning forårsaker et 102 meter vurderes i henhold til mulige klimaendringer, bredt magnetfelt på over 0,4 μT(mikrotesla). I og på bakgrunn av ny kunnskap og risiko- følge Statens strålevern bør en ut fra et ‘føre var’ vurdering (kfr. også punkt 6.7 klima-endringer prinsipp ikke legge til rette for varig opphold der og krav om overordnet ROS-analyse). verdiene er over 0,4μT. Det betyr bl.a. at det ikke bør reguleres inn boliger innenfor båndleggings- beltet. 6. Transport

Det antas at en, ved å legge jordkabel, vil re- Transport er et viktig og omfattende tema i dusere dette båndleggingsbeltet til ca. 25 meter. forbindelse med planleggingen av området. Dette må imidlertid utredes nærmere. Det må Planen tar sikte på å fremme trafikkløsninger som også utredes hvilke formål arealet over kabelen vil bidra til at klimautslipp i Stavanger kommune kan benyttes til. reduseres med ca 30% i forhold til dagens nivå. Det betyr at andelen biltrafikk skal være maks Omlegging av høyspentledningen til jordkabel er 49% (i forhold til annen transport inn/ut av områ- konsesjonspliktig i henhold Energiloven § 3. Det det). er NVE som er konsesjonsmyndighet. Søknaden må sendes av Lyse Elnet AS som er netteier. I lys av dette er det maktpåliggende å tilrettelegge Saksbehandlingstiden er opplyst å være ca. 1 år. for en bydel der transportbehovet er minst mulig, Dersom søknaden avslås, vil det være usikkert og basert på miljøvennlige midler. om det er grunnlag for utbygging av planområdet. Utbyggingen av rv. 509 med kollektivtrase, tilkny- Det anses som viktig å få en avklaring ved- ttet gang -og sykkel vei med underganger er rørende konsesjon før det brukes store ressurser igangsatt og vil fortsette. på planlegging. Det er god tilgjengelighet for kollektivtransport i form av høyfrekvent buss langs rv. 509. Det er Planlagt utbygging forutsetter også nye VA-an- forholdsvis tett med stoppesteder og det planleg- legg. Det skal utføres analyser/grep som bidrar ges gjennomgående kollektivtrase. til å sikre området mot mulige flom og økte ned- børsmengder. I den sammenheng er det aktuelt I forbindelse med sistnevnte blir det vurdert å å vurdere behov for fordrøyning (kfr. også punkt bygge tunnel under en del av planområdet. Det 6.7 klimaendringer). er også kollektivtilbud i Regimentveien fra Madla- sandnes via Madlaleiren til sentrum, 4 avganger i Utredningsbehov: timen på dagtid. • Aktuelle kabeltraseer for høyspentledningen. Utbyggingsområdet har forholdsvis god tilgjenge- Omfang av båndlegging og rammebetingelser lighet for gående og syklende, dette i form av ek- vedr. overdekning, avstand til bebyggelse, sisterende og planlagte langsgående forbindelser aktuell utnytting av areal over kabelen. og enkelte tverrforbindelser. Områdeplanen tar sikte på å videreføre de overordnede rammene for infrastrukturtiltak for

27 kollektiv, gang -og sykkel vei og bil på et mer 6. Energiforsyning – bruk detaljert nivå. Det skal være gode parkeringsmuligheter for sykkel på privat grunn og på offentlige I ”Framtidens byer” og ”Klima og miljøplan 2010- målpunkt. Det skal tas utgangspunkt i kommune- 2025” legges føringer for ambisjonsnivå og planens parkeringsnorm for Stavanger. Det er miljømål vedr. energi. likevel nødvendig å foreta en gjennomgang av om dette er nok for å innfri gitte mål om reisemid- Planlegging/utbygging av Revheim skal baseres delfordeling. på energieffektivitet, forsynes med fornybar energi og lavt CO2 utslipp. Utredningsbehov: Det er ikke stilt spesielle krav til energiforsyning/ • Reisemiddelfordeling: dagens nivå kartlegges/ drift utover teknisk forskrift (TEK) i gjeldende reg- analyseres med henblikk på å optimalisere ulering. Ny bygg-teknisk forskrift (gjeldende fra transport i henhold til målsettinger i ”Fram- 01.07.10) har imidlertid skjerpede krav for byg- tidens byer” og ”Klima og miljøplan ninger over 500 m². 2010- 2025”. Ved neste revisjon av plan- og bygningsloven vil • Kollektivtransport: dagens tilbud og trasé for sannsynligvis passivhusstandard bli innført. Kom- framtidig busway/bane. munens klima- og miljøplan fastslår at Stavanger • Gang -og sykkel vei nett: Det skal foreslås skal ha passivhus som norm i 2013. konkrete, fysiske gang- og sykkeltiltak innenfor planområdet, med universell utforming. Gode Ny NS 3700 passivhus–bolig ble fastsatt gang- og sykkelårer og parkeringsmuligheter 01.04.10 og legger lokalklima til grunn. til/fra kollektivknutepunkter/holdeplasser skal Det utarbeides standard for næringsbygg, men gjennomgås. Det skal foreslås konkrete, organisatoriske tiltak knyttet til økt bruk foreløpig angir ”Prosjektrapport 42 – Kriterier for av sykkel og gange innenfor utbyggings- passivhus og lavenergi for yrkesbygg” (SINTEF) områdene. standard på dette området. • Biltrafikk: Det er aktuelt å vise konsekvenser Passivhus innebærer fokus på enkle, robuste og av ulik prosent bilandel (hva bør planen langlivede energiløsninger med vekt på passive legge opp til når det gjelder virkemidler for tiltak knyttet til utforming og detaljering av bygn- å begrense bruk av privatbil). Løsninger for ingskropp. Det er en klar sammenheng mellom økt transportvolum (som følge av utbygging) arealforbruk i bygninger og belastning på ytre skal utredes og vise konsekvenser i forhold miljø gjennom livsløpet. til alle transportformer. Tilgjengelighet for ulike trafikantgrupper (HC, taxi, større kjøretøy) Det vektlegges ren energi og smarte var- samt varelevering skal løses i tråd med over- meutvekslinger, behovsstyrt forbruk samt krav ordnede mål. Biltrafikk og kapasitet på over- om forbedret lysstyring. ordnet nivå skal avklares i forhold til dagens trafikkmengder. Utredningen skal vise kon- De nye kravene til lavt energiforbruk i stand- sekvensene ved antatt økning i trafikkmengde ardene kan i enkelte tilfeller forbigås dersom ved hovedatkomst og omkringliggende veinett. dette kan kompenseres for ved lik produksjon av Konsekvenser av tradisjonell veiutbygging skal fornybar energi. Det forutsettes at energiløsning synliggjøres. og eventuelle avvik fra passiv hus standard ses i en helhet. • Parkering: Gjennomgang av utbyggingsområ- det med utgangspunkt i foreslått parkerings- Områdeplanlegging, som bygger på areal- norm for Stavanger. Plassering og organiser- effektivitet, sambruksløsninger, gangavstander/ ing av parkering for alle formål i planen nærhet til servicetilbud, funksjonsblanding samt skal gjennomgås med bakgrunn i prinsipper fleksibilitet i planløsningene, kan gi betydelige om samordnet areal- og transportplanlegging. gevinster når det gjelder økonomi, miljø og klima. Utredningen skal omfatte anbefaling omkring Miljømålene må imidlertid følges nøye opp i de- sambruk av p-plasser i vid forstand ulike taljplanlegging, prosjektering, utbygging og drift. formål og ulik arealbruk. Det er stor variasjon i klimagassutslipp fra mate- • Vurdering av kulvert vs tunnel. rialbruk avhengig av bygningenes volum/areal, samt rom og etasjer. Kompakte og enkle bygn- ingsvolumer, arealeffektivitet, sambruksløsninger, fleksible planløsninger, fleretasjes bygninger og

28 åpne løsninger bidrar til redusert materialforbruk mulige tiltak som kan settes i verk for å redusere og dermed redusert klimagassutslipp. støynivået.

Materialenes holdbarhet og vedlikeholds egen- I forbindelse med planleggingen av Madla- skaper er viktige i et livsløpsperspektiv. På om- Revheim må støy fra samtlige kilder vurderes rådenivå (som her) vil bevisst planlegging, samt nøye, både enkeltvis og i aggregert form (når de vekt på gode transportløsninger, effektiv infras- opptrer samtidig i overlappende lag). truktur, gjennomtenkte terrengløsninger med gode utearealer og konsentrert bebyggelse, bidra Utredningsbehov: til reduserte klimagassutslipp fra materialbruk. I forbindelse med områdeplanen skal utfordringer I forbindelse med utbyggingen stilles krav til gjen- (inkl. aggregert støy) knyttet til ulike former for nomføring av klimagassregnskap og LCC (life støyforurensing kartlegges og vurderes nøye. cycle cost) regnskap. Nordisk miks (211g CO2 Det skal framgå om det er behov for spesifikke ekvivalent pr kWh) skal benyttes ved beregnin- tiltak på overordnet nivå, hvordan aktuelle prob- gene. Nordisk miks er valgt for at en skal kunne lemer skal utredes videre i forbindelse med de- sammenlikne statistikk fra de ulike byene som taljplanlegging/prosjektering og følges opp med deltar i FB. Klimagassregnskapet slik det forelig- relevante tiltak. ger som verktøy viser forbruket på globalt nivå. • Strategi for miljøtekniske undersøkelser: Krav om supplerende undersøkelser må Utredningsbehov: knyttes til konkret detaljregulering for nærmere definerte områder. • Med utgangspunkt i ”Klima -og miljøplan”, og føringer som ligger til grunn for Framtidens • Avbøtende og nødvendige tiltak for å utbedre byer, skal det utvikles et energikonsept med forurensning i grunn vil bli avklart og gjennom- retningslinjer for energiforsyning, forbruk og ført i samarbeid med forurensnings- drift. Det er aktuelt å vurdere aktuelle føringer/ myndigheter. krav vedrørende følgende: • Lokalklimaanalyse skal legges til grunn for energiutredningen i planområdet. • Egnet tetthet og funksjonsblanding av bebyggelsen skal utredes ut fra målsetting om klimaeffektiv bydel. • Energikrav for bygg (A og/eller B), alternative fornybare energikilder (solcellepaneler/ solfangere, geotermisk energi fra vann/jord), fjernvarmeanlegg, infrastruktur med sentral driftskontroll og lignende. • Behov for fjernvarmeanleg, om pliktig til- knytningsavgift til fjernvarme er formålstjenlig med bakgrunn i byggenes relativt lave energibehov. Fig 14. Støydiagram (gul og rød sone) 7. Støy og forurenset grunn

I planområdet er det dokumentert støyforurens- 8. Levekår og boforhold ing fra flere kilder: I) fra biltrafikken langs eksit- erende veianlegg (rv. 509, Regimentsveien mfl.) Levekår er et sentralt tema i enhver planleg- fra innflygningen fra nord til Sola flyplass) fra to gings-oppgave. Det gjelder i særlig grad ved skytebaner på Madlatua (en kortholdsbane be- utarbeiding av områdeplan for store utbygging- nyttet av Forsvaret, og en langbane som primært sområder. Målsettingen er å legge føringer for benyttes av Stavanger Skytterlag). byutvikling med gode bo- og levekårsforhold for Når det gjelder skytebanene har Signatur AS alle og på den bakgrunn må behovet for aktuelle (nå LINK arkitektur AS) laget en vurdering av virkemidler og tiltak vurderes i forbindelse med støyutbredelse (29.06.2007). Det vises også til planarbeidet. Boligene i planområdet skal kom- plettere den eksisterende boligmassen i bydelen.

29 Utredningsbehov: • Planen skal vurdere behov og legge rammer for anlegg/friareal som rommer ulike typer fy- • Levekårssituasjonen i nærområdet skal siske og sosiale aktiviteter (uformell kultur, vurderes og eventuelle tiltak planområdet idrett, lek). skal lanseres. • Boligsituasjonen skal analyseres, og det skal utarbeides boligprogram med forslag om 10. Tilgjengelighet og universell utforming boligtyper og størrelser/miks når det gjelder boenheter og aldersgrupper, jf. levekårs- Krav til universell utforming er hjemlet i gjeldende undersøkelse. kommuneplan og pbl §11-9. • Behov for bofellesskap, sykehjem m.m. • Det framgår at aller reguleringsplaner skal re- degjøre for forholdet til universell utforming, både 9. Barn og unges oppvekstvilkår internt i planområdet og i forhold til omkringliggende områder. Barnas interesser er sikret i plan- og bygnings- lovens formålsparagraf: ”ved planlegging etter Utredningsbehov: loven skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår”. Generelle vilkår er • Generelle krav til universell utforming legges til også poengtert i Rikspolitiske retningslinjer for å grunn for all utforming. styrke barn og unges interesser i planleggingen • Alle nybygg som rommer sivil virksomhet (kfr. rundskriv ”Barn og planlegging” T-1/95). (publikumsarealer, arbeidsplasser og tilhørende uteområder) skal være universelt utformet. Det skal det legges spesiell vekt på å skape gode og attraktive oppvekstmiljø for alle aldersgrupper. • Adkomst situasjoner, innganger skal være hensiktsmessig lokalisert i forhold til kollek- Utredningsbehov: tivtransport, gangveier og turdrag. • Behov for barnehager og skoletilbud (lokaliser- • Krav til universell utforming vil bli omtalt i plan- ing, tilkomst) skal utredes/vurderes i forbindel- beskrivelsen som følger KU’en. Da et reelt se med planarbeidet. sammenligningsgrunnlag mangler anses det ikke å være behov for å konsekvensutrede dette spesielt.

Fig 15. Antatt forurenset grunn (røde piler)

30 TEMA UTREDNINGER UTREDNINGSKRAV / BEHOV - INTERNT (Bakgrunnsmateriale for planforslag med KU)

historisk beskrivelse, topografiske registreringer, fotodokumentasjon, Stedsanalyse utsiktsforhold, kartlegging av eksisterende bygninger og arealbruk med mer.

Konsekvenser for naturverdier og biologisk mangfold: registrering av flora og Biologisk mangfold fauna. Konsekvenser ved utbygging.

analyse av områdets klimatiske forutsetninger (vind, sol, nedbør, temperatur, luftkvalitet (relatert til topografi, vegetasjon, klimaendringer). lokalklima analyse Prinsipper for organisering av bebyggelse/ grøntområder inkl. fordrøyning av overflatevann (jf. punkt 6.7 Klima-endringer).

Registrere fornminner innen planområdet. Konsekvenser. vurdering av evnt 1. Landskap, arkeologiske registreringer (igangsatt) grønnstruktur, fornminner og lignende lokalklima Overordnet landskapsanalyse som tar utgangspunkt i kvaliteter i bylandskapet (samspill mellom terreng/bebyggelse), viktige siktlinjer, virkning av byggehøyder m.m. Turveier i.f.t. målpunkter: forbindelser mellom urbane plasser, parker, grønne korridorer og friområder. Tema analyse av grønnstruktur det regionale turveisystem mellom hafrsfjord og Store Stokkavatn osv. Brukerprogram for grønnstruktur og anlegg: balløkker, lekeplasser, torg/ markedsplass, kulturarena, park, kolonihage og lignende. Utvikling av byparkkvalitet i møte mellom overordnet grønnstruktur og urbane situasjoner. Bylandskapet som mentalt bilde (egenart/tilhørighet /stedsidentitet).

Områdets beliggenhet, potensial og rolle/identitet forhold til det regionale Mulighetsstudier for vurdering av optimal bysystemet (bo- og bymiljø). arealbruk innen ulike formål. aktuelle byplanmodeller

Målområder regionalt, by- og på bydelsnivå. (i stedsnalyse) Ulike prosentandeler, bolig/næring og antall boliger/arbeidsplasser. 2. Byplan, Tematiske analyser av arealbruk og Programmer for arealbruk og TU. arealbruk transport med mer. Muligheter/konsekvenser for lokalisering idrettsanlegg. Forhold til jordbruk/byutvikling; langsiktig grense jf. kommuneplanen. Bevaring: bygg, landskap, vegetasjon.

0- alternativ arealregnskap (0-alternativet i forhold til nytt planforslag).

Konsekvenser som følge av fremtidig lokalisering av Boreal/bussdepot innen Bussoppstillingsplass for Stavanger. planområdet/relokalisering.

analyse av alternative utbyggingsmønstre: arealbruk/ bebyggelsesstruktur, bygnings typologi/funksjonsblanding, sammenhenger/variasjon, Bebyggelsesstrukturer klimatilpasning/volum, forhold til eksisterende bebyggelse og tilliggende områder.

Samordne overordnet landskapsanalyse med ulike bebyggelsesstrukturer og 3. Byform typer bebyggelse/uterom (kvartaler/ gårdsrom, rekker/gater, klynger/ smau, arkitektkonkurranse/ Paralelle oppdrag punkthus/parkanlegg, sentralbygg/torg osv.). alternative plangrep for utforming skal belyses gjennom arkitektkonkurranse/ parallelloppdrag/workshop. Overordnet kvalitetsprogram med krav om oppfølging i forbindelse med videre Overordnet kvalitetsprogram planlegging, prosjektering, utbygging og drift. Tilpassing til dagens og framtidens klimasituasjon. Tema: Naturrisiko, naturmiljø, prinsipp- utredning av konsekvenser, tilpasning i forhold ROS – analyse til ekstremvær og flom. infrastruktur, transportsystem, Sosial infrastruktur. håndtering av overflatevann, asfalterte flater, fordrøyning, grøntanlegg, kapasiteten i dagens anlegg skal vurderes.

4. Lokalklima Klima-analyse: utrede krav til fornuftig plassering, utforming og orientering av bebyggelsen (sol, vind og nedbør). valg av materialer og bygningsmessige detaljer må tilpasses stedlige forhold.

Forventet økt nedbør/ekstremnedbør: vurdere metoder for fordrøyning av ROS/lokal klimaanalyse, overflatevannet i nye og eksisterende arealer. Grønnstrukturer som absorbent av overflatevann, binding av CO2, danne frodige uteplasser for kanalisering av overflatevann (grønne tak, aktiv bruk av regnvann). Bruk av åpne vannveier som ledd i en miljøvennlig utforming av by- og boligområder (f. eks åpne bekker som tidligere er lagt i rør).

31 aktuelle kabeltraseer for høyspentledningen. Omfang av båndlegging, rammebetingelser for overdekning, avstand til bebyggelse, aktuell utnytting av areal over kabelen. Teknisk og økonomisk gjennomførbar. avklare premissene for planlegging. Kabeltrasé for dobbeltlinje Madla 5.Teknisk alternative traseer må utredes. muffehus – Støleheia infrastruktur transformatorstasjon. Igangsatt Tas utgangspunkt i magnetfelt på 25 meter. det må avklares aktuelle formål/ utnytting som kan være aktuell over valgt trasé. Konsekvenser for eksisterende bebyggelse. Tekniske infrastruktur og standarder skal vurderes i henhold til mulige klimaendringer, ny kunnskap og risikovurdering (kfr. ROS-analyse).

Kartlegge/analysere dagens nivå for å optimalisere transport i henhold til Reisemiddelfordeling målsettinger i ”Framtidens byer” og ”Klima og miljøplan 2010-2025”. Kollektivtransport: dagens tilbud og trase for framtidig busway/bane.

Fordeling og krav til kollektivknutepunkter/holdeplasser skal gjennomgås med forslag til konkrete organisatoriske tiltak som sikrer økt bruk av sykkel og gange innenfor utbyggingsområdene.

Biltrafikk: utrede konsekvenser av ulik prosent bilandel og alle transportformer (virkemidler for å begrense bruk av privatbil), løsninger for økt transportvolum, tilgjengelighet for ulike trafikantgrupper (HC, taxi, større kjøretøy) samt 6. Transport varelevering iht. overordnede mål.

Transportanalyse Utredningen skal vise konsekvensene av antatt økning i trafikkmengde ved hovedatkomst og omkringliggende veinett. Konsekvenser av tradisjonell veiutbygging skal synliggjøres.

Parkering: Ta utgangspunkt i foreslått parkeringsnorm for Stavanger: Plassering og organisering av parkering for alle formål i planen skal gjennomgås med bakgrunn i prinsipper om samordnet areal- og transportplanlegging. Utredningen skal omfatte anbefaling omkring sambruk av p-plasser i vid forstand: ulike formål og ulik arealbruk. vurdere kulverttrase forbi Revheim kirke og Revheim skole. Ta utgangspunkt i ”Klima og miljøplan” og føringer som ligger til grunn for Framtidens byer. aktuelle føringer/krav: lokalklimaanalyse skal legges til grunn for 7. Miljø og Utrede energikonsept for energiforsyning, energiutredningen i planområdet, med målsetting om å tilrettelegge for en energi forbruk og drift. klimaeffektiv bydel. energiklasse for bygg. Behov for fjernvarmeanlegg med bakgrunn i byggenes relativt lave energibehov. Utfordringer knyttet til støyforurensing skal kartlegges og vurderes. Utrede strategi for tiltak på overordnet nivå; hvordan aktuelle problemer skal utredes ved detaljplanlegging/ prosjektering inklusiv relevante tiltak. 8. Støy og forurenset Støyutredning Strategi for miljøtekniske undersøkelser: Krav om supplerende undersøkelser grunn for nærmere definerte områder, knyttes til detaljregulering. avbøtende og nødvendige tiltak for å utbedre forurensning i grunn vil bli avklart og gjennomført i samarbeid med forurensningsmyndigheter.

Utrede bolig og levekårssituasjonen i plan- og nærområdet. 9. Levekår og Bolig- og levekårsanalyse boforhold. Utarbeide boligprogram med forslag om boligtyper og størrelser/miks når det gjelder boenheter. Utrede behovet for barnehager, skoletilbud (lokalisering, tilkomst), 10. Barn og unges analyse av behovet for offentlig bofellesskap, barnebolig, sykehjem, annet i plan- og nærområdet. oppvekstsvilkår. tjenesteyting. Program for anlegg/friareal som rommer ulike typer fysiske og sosiale aktiviteter (uformell kultur, idrett, lek).

11. Tilgjengelighet analyse av universell tilgjengelighet i plan- Utarbeide program for forholdet til universell utforming både internt i og universell planområdet og i forhold til omkringliggende områder. utforming og nærområde.