DOCSLIB.ORG

Detaljregulering for Felt B2, Nore Sunde

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Detaljregulering for Felt B2, Nore Sunde Nore Sunde Utviklingsselskap AS Detaljregulering for felt B2, Nore Sunde Plan 2519P Planbeskrivelse 2015-04-20 Oppdragsnr.: 5135722 Oppdragsnr.: 5135722 Dokument nr.: 1 Detaljregulering for felt B2, Nore Sunde | Plan 2519P Revisjon: 2 2 20.4.2015 Plan til annengangsbehandling MaSko LaNie LaNie Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS | Pb. 130, NO-4065 Stavanger | Jåttåvågveien 18, NO-4020 Stavanger r:\kbu_felles\byplan\brukere\britt\private planer\plan 2519p_nore sunde felt b2\2.gang\rapport plan 2519 p_2015-04-20 2015-04-20 | Side 2 av 37 planbeskrivelse.docx Oppdragsnr.: 5135722 Dokument nr.: 1 Detaljregulering for felt B2, Nore Sunde | Plan 2519P Revisjon: 2 Innhold 1 Arealoppgave 5 1.1 Areal fordelt på formål 5 1.2 BRA per formål 6 2 Bakgrunn for planforslaget 7 3 Forhold til gjeldende planer, lover og retningslinjer 8 3.1 Kommuneplan 8 3.2 Reguleringsplaner 8 3.3 Planens forhold til statlige og regionale planretningslinjer 8 3.3.1 Regionalplan for Jæren 8 3.3.2 Naturmangfoldloven 8 4 Saksgang 9 4.1 Varsel om oppstart av reguleringsarbeid 9 4.2 Varsel om utvidelse av planområdet 9 5 Beskrivelse av planområdet 10 5.1 Planområdets kvaliteter 10 5.1.1 Beliggenhet, avgrensning og størrelse 10 5.1.2 Eierforhold 10 5.1.3 Landskap, topografi og vegetasjon 10 5.1.4 Sol/skygge, vind og lokalklima 11 5.2 Barn og unges forhold 11 5.3 Tilgang til friområder 11 5.4 Arealbruk (nåværende og tidligere) 12 5.4.1 Tilgrensende/eksisterende bebyggelse 12 5.4.2 Kulturminner og kulturmiljø 12 5.5 Teknisk infrastruktur 12 5.5.1 Trafikale forhold og barrierer 12 5.5.2 Vann og avløp 12 5.5.3 Energiløsninger 12 5.6 Spesielle miljø- og/eller risikoforhold 13 5.6.1 ROS-analyse 13 5.6.2 Støy 13 5.6.3 Forekomst av naturtyper og dyrearter 13 5.7 Eksisterende service i nærområdet 13 6 Beskrivelse av planforslaget; innhold, kvaliteter og konsekvenser 14 6.1 Forhold til overordnet plan 14 6.2 Konsept og hovedgrep 14 6.3 Bebyggelsen 15 6.3.1 Utnyttingsgrad 17 6.4 Ute- og lekearealer 17 r:\kbu_felles\byplan\brukere\britt\private planer\plan 2519p_nore sunde felt b2\2.gang\rapport plan 2519 p_2015-04-20 2015-04-20 | Side 3 av 37 planbeskrivelse.docx Oppdragsnr.: 5135722 Dokument nr.: 1 Detaljregulering for felt B2, Nore Sunde | Plan 2519P Revisjon: 2 6.5 Solforhold og klima 18 6.6 Forslagets tekniske løsninger 18 6.6.1 Trafikk, adkomstforhold og parkering 18 6.6.2 Vann og avløp 20 6.6.3 Renovasjonsanlegg 20 6.6.4 Energiforsyning 20 6.7 Tilgjengelighet og universell utforming 21 6.7.1 Universell utforming 21 6.8 Forhold for barn og unge 21 6.8.1 Nærhet til skoler, barnehager og fritidsaktiviteter 21 6.8.2 Friluftsområder 22 6.9 Hensyn til omgivelser og miljø 22 6.9.1 Støy 22 6.9.2 Avbøtende tiltak i henhold til ROS-analyse 22 6.10 Behov for tiltak/service utenfor planområdet 22 6.11 Framdrift og gjennomførbarhet 22 6.12 Landbruk 22 6.13 Kvalitetsprogram 22 6.14 Fjernvirkning, illustrasjoner og 3d-modell 23 7 Medvirkning i planprosessen 24 7.1 Varsel om oppstart av planarbeid 24 7.1.1 Innkomne merknader til oppstarsvarsel 24 7.1.2 Oppsummering og vurdering av innkomne merknader til oppstartsvarsel 24 7.2 Varsel om utvidelse av planområdet 26 7.2.1 Innkomne merknader til varsel om utvidelse av planområdet 26 7.2.2 Oppsummering og vurdering av innkomne merknader til varsel om utvidelse av planområdet 26 8 ROS-analyse 28 8.1 Generelt 28 8.2 Bakgrunn 28 8.3 Metode til ROS-analyse 28 8.3.1 Forutsetninger og avgrensninger 29 8.3.2 Definisjoner 29 8.3.3 Vurdering av risiko 29 8.3.4 Vurdering av sårbarhet 31 8.4 Sjekkliste for risiko- og sårbarhetsanalyse 32 8.5 Oppsummering 35 8.5.1 Naturrisiko 35 8.5.2 Trafikk 36 8.6 Konklusjon 36 9 Vedlegg 37 r:\kbu_felles\byplan\brukere\britt\private planer\plan 2519p_nore sunde felt b2\2.gang\rapport plan 2519 p_2015-04-20 2015-04-20 | Side 4 av 37 planbeskrivelse.docx Oppdragsnr.: 5135722 Dokument nr.: 1 Detaljregulering for felt B2, Nore Sunde | Plan 2519P Revisjon: 1 1 Arealoppgave 1.1 AREAL FORDELT PÅ FORMÅL BEBYGGELSE OG ANLEGG m2 Boligbebyggelse – konsentrert småhusbebyggelse 12 158 Boligbebyggelse – blokkbebyggelse 3546 Renovasjonsanlegg 44 Øvrige kommunaltekniske anlegg 46 Lekeplass 1190 Annet uteoppholdsareal 1291 SUM 18 275 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR m2 Kjøreveg 637 Fortau 324 Gatetun 3820 Gangveg/gangareal/gågate 298 Annen veggrunn – tekniske anlegg 75 Annen veggrunn – grøntareal 370 Parkeringsplasser (på grunnen) 500 Hvorav • Gjesteparkeringsplasser for bil 363 • sykkelparkeringsplasser 137 SUM 6524 r:\kbu_felles\byplan\brukere\britt\private planer\plan 2519p_nore sunde felt b2\2.gang\rapport plan 2519 p_2015-04-20 2015-04-20 | Side 5 av 37 planbeskrivelse.docx Oppdragsnr.: 5135722 Dokument nr.: 1 Detaljregulering for felt B2, Nore Sunde | Plan 2519P Revisjon: 1 GRØNNSTRUKTUR m2 Turveg 484 Friområde 2282 SUM 2766 SUM PLANAREAL* m2 27 068 Offentlig areal 3619 Privat og felles areal 23 449 *Parkering, boder og tekniske anlegg under bakken er ikke medregnet i totalareal. 1.2 BRA PER FORMÅL FORMÅL m2 Boligbebyggelse – konsentrert småhusbebyggelse 10 700 Boligbebyggelse – blokkbebyggelse 6600 Parkeringsplasser på grunnen 366 SUM 17 666 Tillatt BRA i planen på 17 666 m2 gir en utnyttelse på ca. 75 %. Områdeplanen for Nore Sunde (plan 2326) viser delfelt B2 med en utnyttelse på 60 – 70 %. Økt BRA skyldes blant annet ønsket om å legge til rette for større balkonger for en del av blokkleilighetene. Til tross for økning i BRA er store deler av området beholdt som åpent areal for lek og opphold, og vurdering av solforholdene i planområdet viser at disse er gode. r:\kbu_felles\byplan\brukere\britt\private planer\plan 2519p_nore sunde felt b2\2.gang\rapport plan 2519 p_2015-04-20 2015-04-20 | Side 6 av 37 planbeskrivelse.docx Oppdragsnr.: 5135722 Dokument nr.: 1 Detaljregulering for felt B2, Nore Sunde | Plan 2519P Revisjon: 1 2 Bakgrunn for planforslaget Norconsult AS har i samarbeid med STAV Arkitekter AS, på vegne av tiltakshaver Nore Sunde Utviklingsselskap AS, utarbeidet privat detaljreguleringsplan for felt B2 innenfor plan 2326 Nore Sunde, Madla bydel. Hensikten med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse i form av rekkehus og blokkbebyggelse, med tilhørende sandlekeplasser og felles uteoppholdsareal. Planområdet inngår i reguleringsplan (områderegulering) 2325 for Nore Sunde, som utarbeides av Stavanger kommune. Planen er utarbeidet som privat detaljregulering uten konsekvensutredning, i samsvar med plan- og bygningsloven §§ 12-9 og 12-11. Figur 1 Kart fra oppstartsvarsel r:\kbu_felles\byplan\brukere\britt\private planer\plan 2519p_nore sunde felt b2\2.gang\rapport plan 2519 p_2015-04-20 2015-04-20 | Side 7 av 37 planbeskrivelse.docx Oppdragsnr.: 5135722 Dokument nr.: 1 Detaljregulering for felt B2, Nore Sunde | Plan 2519P Revisjon: 1 3 Forhold til gjeldende planer, lover og retningslinjer 3.1 KOMMUNEPLAN Planområdet er i gjeldende kommuneplan for Stavanger kommune 2010 – 2025 vist som boligbebyggelse. Langsiktig grense mot landbruk er vist langs planområdets nordøstlige grense, samt langs deler av planområdets nordlige grense. Kommuneplanen har omtalt flere forhold som gjelder Nore Sunde, deriblant skolekapasitet, landbruksinteresser, kollektivtrase og forhold for gående og syklende. Disse forholdene er behandlet i områdereguleringen for Nore Sunde, og anses som avklart i forbindelse med denne. 3.2 REGULERINGSPLANER Plan 2326 Reguleringsplan for Nore Sunde, Madla bydel (høringsperiode 28.6 – 13.9.2013): området er regulert til boligformål med utnyttingsgrad 60 – 70 prosent og maksimal byggehøyde fire etasjer/14 meter. 3.3 PLANENS FORHOLD TIL STATLIGE OG REGIONALE PLANRETNINGSLINJER 3.3.1 Regionalplan for Jæren Regionalplan for Jæren viser planområdet som tettstedsareal, og forutsetter dermed at området skal bygges ut. 3.3.2 Naturmangfoldloven Det er ikke registrert verdifull natur eller truede dyrearter innenfor planområdet i henhold til Naturbase. Det er gjort observasjoner av tyrkerdue, som regnes som en sårbar art, i nærheten av planområdet. Videre er det nordøst for planområdet, mot Hålandsvatnet, registrert beiteområde for rådyr. Rådyr er vanlig i regionen, og finnes flere steder også i og tett opp til tettbygde strøk. r:\kbu_felles\byplan\brukere\britt\private planer\plan 2519p_nore sunde felt b2\2.gang\rapport plan 2519 p_2015-04-20 2015-04-20 | Side 8 av 37 planbeskrivelse.docx Oppdragsnr.: 5135722 Dokument nr.: 1 Detaljregulering for felt B2, Nore Sunde | Plan 2519P Revisjon: 1 4 Saksgang 4.1 VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID Planforslaget er varslet i henhold til plan- og bygningsloven § 12-8. Oppstart av planarbeid ble kunngjort i Stavanger Aftenblad og på Stavanger kommunes hjemmesider 4.12.2013, og med brev datert 28.11.2013 til høringsinstanser og berørte grunneiere. Frist for å komme med merknader var 17.1.2013. Det kom inn 7 uttalelser til oppstart av reguleringsarbeidet. Disse er oppsummert og kommentert under kapittel 7. De innkomne merknadene var fra følgende: 1. Heidi Sunde, datert 15.12.2 2. Stavanger kommune, oppvekst og levekår, datert 16.12.2013 3. Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv, datert 19.12.2013 4. Statens vegvesen, seksjon plan og forvaltning, mottatt 14.1.2013 5. Madla bydelsutvalg, datert 24.1. 2014 6. Fylkesmannen i Rogaland, mottatt 28.1.2014 7. Lyse Elnett AS, mottatt 30.1.2014 I hovedsak viste uttalelsene til tidligere merknader og korrespondanse med Stavanger kommune i forbindelse med arbeidet med områdeplanen for Nore Sunde.
Load more

Recommended publications
  • Modelling Airport Runoff Containing De-Icing Chemicals Case Study: Stavanger Airport Sola 2019 Master's Thesis
    Nora Marthinussen Nora 2019 thesis Master's NTNU Norwegian University of Science and Technology Master's thesis Faculty of Engineering Department of Civil and Environmental Engineering June 2019 Case Study:StavangerAirportSola Containing De-icingChemicals Modelling AirportRunoff Nora Marthinussen Modelling Airport Runoff Containing De- icing Chemicals Case Study: Stavanger Airport Sola Nora Marthinussen Submission date: June 2019 Supervisor: Sveinung Sægrov Co-supervisor: Per Møller-Pedersen Norwegian University of Science and Technology Department of Civil and Environmental Engineering Description of master thesis Candidate name: Nora Marie Eriksen Marthinussen Subject: Stormwater Title: Modelling Airport Runoff Containing De-icing Chemicals Due date: 11.06.2019 Background Avinor handles the runoff from the runway at Stavanger Lufthavn Sola, which during winter can contain de-icing chemicals. Today the runoff containing de-icing chemicals is discharged to a threshold fjord with brackish water. A cooperation between Avinor, Skjæveland Cementstøperi and Storm Aqua work with developing possible solutions to this problem. This project has become a pilot project in Klima 2050. SINTEF is evaluating different measuring methods and instruments to measure the concentration of de-icing chemicals. In connection to this there is a need for a model that can say something about expected pollutant concentration in runoff under different climatic conditions in order to dimension possible measures. Specified task There is a need to research and document the discharge of de-icing chemicals in order to plan solutions. The following elements are included in the master thesis: 1. Modelling of the drainage-area. This include the development of a runoff-model in accordance to the contributing areas.
    [Show full text]
  • EIGANES/VÅLAND for KIDS N INKL
    LuftetureEIGANES/VÅLAND FOR KIDS n INKL. SANDAL, STOKKA, KAMPEN & BJERGSTED www.lufteturen.no KOM AN! BYDELSGUIDE: LEK, TURER OG AKTIVITETER 1 UT PÅ TUR LEV LIVET LOKALT! Livet i barnefamilien handler gjerne om de små, nære ting. Dette heftet byr på hverdagens muligheter til tur, trim og trivsel i ditt nærområde. Stavanger byr på mange gode lufteturer sammen med ungene. I det grønne, i det urbane, i gatene, i næringsområder eller steder med kulturell og historisk betydning. En halvtime her og en time der ute av hus er gull verdt for humør og helse. Hver lille tur skaper et nytt univers – i hvert fall for ungene. Bli med dem, på deres nivå, og få felles opplevelser og innsikter. Hvor mange bein har egentlig et skrukketroll? Er det hasselnøtter i krattet nedi svingen? Utforsk det sammen! Det handler om kontakt – med hverandre og med omgivelsene. De små tingene er egentlig store. Vår venn Viggo Voff vil ha folk ut på nærtur – med ungene som guider. Dette heftet skal være deres. Lufteturen viser frem noen av tingene dere kan gjøre under åpen himmel i by- delen. Sjekk hverdagsturene lenger bak i heftet – det er ikke noe krav å gå hele turen. Det er spennende å jakte på røde T-er! Prøv en ny lekeplass eller et nytt friområde – det finnes fortsatt uoppdagede kontinenter innenfor bydelens grenser. Les mer på www.lufteturen.no og på www.facebook.com/Lufteturen. Bli en lufteturist i din egen flotte bydel! Hilsen Viggo Voff og resten av Luftetur-gjengen Hvor mange plasser kan Produsert med støtte fra Stavanger kommune du finne Viggo Voff i brosjyren? Riktig svar helt bakerst.
    [Show full text]
  • Turer I Sola Kommune
    TURER I SOLA KOMMUNE Bilde: Sola Drageklubb TURLØYPER I SOLA KOMMUNE Vi håper denne brosjyren kan være en inspirasjon for deg, til å bli kjent med nye områder i vår kommune. Dette er bare et lite knippe av turer en kan ta i kommunen. Du kan og gå inn på Sola kommunes nettsider, der finner du flere Nærturer beskrevet. De fleste turene er greie å gå, men en god trygghet er turstaver. Vi blir alle oppfordret av våre myndigheter til å være i aktivitet så godt det lar seg gjøre for hver enkelt. Turbrosjyren blir lagt ut på våre hjemmesider. www.pensjonistforbundet.no Vi har et godt samarbeid med Sola Frivilligsentral. De vil gjøre det de kan for å hjelpe med turvenn til den som trenger det. Kontakt Sola Frivilligsentral, mobil: 90 14 26 70 Disse turene er beskrevet i heftet: 1. RODAMYR 2. SJØBADET/MYKLEBUST 3. HESTHOLMEN/MJÅNESHOLMEN/BRUNNAVIKA 4. BRÅTAVARDEN/RADARKULÅ/TJELTA 5. SOLA RUINKYRKJE/SØR KOLNES 6. VIGDELSVARDEN 7. HÅLANDSSKOGEN 8. ÅSENLØYPA 9. RÆGESTRANDEN/ØLBERG 10. INDRABERGET/YTRABERGET 11. LANGS HAFRSFJORD 12. JÅSUND/HAFRSFJORD GOD TUR! 1. RODAMYR Start turen ved Tananger ungdomsskole. Gå på baksiden av skolen opp bakken til Nypeveien. Ta Smørblomstveien mot nord til Rodamyr barnehage og boligblokken. Gå Smørblomstveien til toppen, sving til høyre inn i turområdet. Følg turstien til endes til du møter Skibmannsveien. Følg gang- og sykkelsti rundt Tanan- ger ring mot øst, tilbake til ungdomsskolen. Turen er ca. 3 km. lang. 2. SJØBADET/MYKLEBUST Følg Tananger Ring til lyskrysset. Ta inn mot nord, her er det en god parkeringsplass. Gå mot vest på gang- og sykkelsti, følg denne ned til sjøen.Her ligger Sjøbadet, med flott utsikt mot Rott, Flatholmen og Håstein i vest.
    [Show full text]
  • Madla - Revheim FORSLAG TIL PLANPROGRAM Plan 2424
    MADLA - REVHEIM FORSLAG TIL PLANPROGRAM Plan 2424. Områdeplan for Madla - Revheim 08.11.2011 1 2 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Plan 2424. Områdeplan for Madla - Revheim 3 4 Innhold 1. Innledning 7 2. Bakgrunn for planarbeidet 9 3. Målsetting for planarbeidet 13 4. Planer og føringer 15 5. Organsering av planarbeid 21 6. Konsekvensutredning 23 7. Sammenstilling av utredninger 31 5 6 1. Innledning Stavanger kommune skal gjennomføre en områderegulering som har til hensikt å fastlegge rammer for en framtidig byutvikling på Madla-Revheim. I gjeldende kommuneplan 2010-2025 er planom- Programmering rådet disponert til boliger, næring, tjenesteyting, idrett, grønnstruktur, jordbruk og veianlegg. En Stavanger kommune utarbeidet i 2010, en for- større del av arealet er vist som ”hensynssone studie til områdereguleringen. Den inneholder med krav om felles områdeplan”. foreløpige mulighetsstudier av grønnstruktur, hovedveinett, kabeltrase (for Lyse) og aktuelle Planarbeidet forutsetter at eksisterende formål med arealregnskaper. Det er gjort noen høyspentledning som går over området, legges foreløpige beregninger, disse er ikke ment til å i jordkabel, og at ny kabeltrase innarbeides i legge føringer i forhold til selve planarbeidet. områdeplanen. Jordkabelen vil gå gjennom LNF områder, både sør og nord for planområdet, og Foreløpige beregninger viser følgende: aktuelle arealer for traseen er tatt med i planom- rådet (selv om LNF arealet ikke planlegges for ny • Ca. 344 daa areal til bolig. bebyggelse). • Ca. 106-110 daa til næring. Det utvidede planområdet med kabeltrase er • Ca. 47 daa til skole. ca. 1418 daa. Den delen som planlegges for ny bebyggelse/byutvikling er ca. 783 daa. • Ca. 67 daa til idrett. Planen skal tilrettelegge for en framtidsrettet • Ca.
    [Show full text]
  • Område: Maldastø, 4045 Hafrsfjord, Stavanger
    Område: Maldastø, 4045 Hafrsfjord, Stavanger Madlastø boligområde Dagens formål LNFR areal for nødvendige tiltak for landbruk (og reindrift) og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. (Gnr/Bnr 38/149,142,1487,3110) 38/3111 - Offentlig trafikkområde Foreslått Eiendommen ønskes arealbruk og omdisponert til størrelse boligformål. Størrelse: 18 658,9m2 Dagens situasjon Grunneier bruker tomten til beite for hest, da moderne jordbruksmaskiner ikke har god tilkomst. og det har heller ikke vært ordinær gårdsdrift siden tidlig på 80-tallet. Området er oppdelt i mange mindre områder og er derfor vanskelig å tilby som tilleggsjord. Her er skrinn jord og dårlig drenering. Store deler er bratt og ulendt og lite egnet som jordbruksjord etter dagens standard, heller ikke egnet for maskinell utnyttelse. Boligene på tomten er ikke av verneverdig status. VA er tilrettelagt. Grenser til boligområde i øst og sør, og friområde i vest, samt LNRF-område i nord. Forslagstiller AROS arkitekter AS på vegne av Favoritthus AS SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Tema -2 - 0 + +2 Kommentar* Arealbruk Egnethet for utbygging x Det er gode solforhold og eventuell (Solforhold, bratthet) bebyggelse vil sannsynligvis ikke skyggelegge for eksisterende bebyggelse. Tomten har jevnt fallende terreng mot nord (1:8,3). Dette kan gi gode muligheter for luftig bebyggelse i terreng som vil gi gode solforhold og utsikt. Transport Kollektivtilgjengelighet x Det er 500m og under til 2 forskjellige busslinjer. 35 avganger fra Madlastø x 2 (dagtid) 6 avganger nattbuss x 2 (natt til lør. og søn.) Skolebuss rutenr. 37 kjører 6 avganger i døgnet. Sykkeltilgjengelighet x Via Madlastø 500 m til tilrettelagt gang og sykkelveg på Fylkesvei 405.
    [Show full text]
  • Madlasandnesturen
    g Olsokv. okv. Fjeldeh. MimmarudlåMim StoreSto Malthaug- SundebråtetSund kroken Sundetunet StokkavatnStokk P Olsokhagen Golfbane Stavanger Golfklubb Longebakke Rytter- Pallesentomta faret Larsokv.Jonsokv. Alvarsteinv. 51 Syftesokv. Djupa- dalsv. Bråde sokv. Madlaruta Djupedalskr. Revheim Revhei en Gimle Storåkervn. msti Ragstokk. Alvarst. Ragkr. Stavanger Mikkelsm.v.Sunnivakr. Rytterv. Rideklubb Plogv. Fasanv. Revheims- Revheim kirke Ragv. berget Ragbakken P Hubrov Skur- Kornst. onnv. Rag Tiurv. Byggst. Revheim skole Nyasteinv. Madlav. 509 Madlaforen MadlakrossenMadlakr 51 Treskev. Revheimsv.v. Madlaruta Hestnesv. R MADLA R Gydas g Hestnesv. Hestnes GrytingsG gt. MadlamarkMadla Fluberget 51 Madlastokken Hestnestnes Osm. Revh. v. Madlakroken skole Helleristningsfelt International Grytings-Grytin School of Stavanger KNM Harald Hårfagre kroken Hestnesv. GunhildsGunh gt. Revheimsslåttå Madla idrettspark (militært område) t. g Vikingv. m r lv. a tu Hafrsfjordruta Komp. Linges v. Madlav. Sulkes gt.g F Jø Madlaforen n M Tvaraberget r Regim M ø j Valhallv. Hestnes- B adlam stranda. Skjalgs gt.gt entv. Postv. H Bergljots gt.g Vesthei arkv. Forkleiva S. SyrsSyr gt. Engv. Revheimsslåttå Madlaleiren Middelalderkirkegård Patruljestien Snorres gt. Halvdan Gåsaberget Svartes gt. Madlastø Regimentv. Hafrsfjord skole Madlastø Ragnhilds gt. Madlastø Dr. MaudsM gt. Sersjantsv. P 51 Korporalst. Madlatun Madla bybydelshus Hafrsfjord Ospeberget Madlam kirke Madlasandnes Nygårdsbk. Sommers Sverd Gjerdesvollen Tualeitet i fjell Kiellands- Nygårdsv. stien Vinterv. Hafrsfjordruta Madlav. Madlatuå Madlasandnes Møllebukta Karistø Skytterlagsv. Gjerdest. Gjerdest. Karistø Karistø Gjerdesberget Ma Madlasandnes bråt Håh.leite Karikr. Madlatuå 51 Madla Hafrsfjord skytebane H M å h a m m Håhammeren a r b r a u tene n o s p e J n e l l E 1814512 TUR NUMMER 163 : t r a K Madlasandnesturen 10,31 KM Du starter fra Sverd i fjell og blir raskt kjent med «Fiskerkonen», der hun barbeint bærer fisken på ryggen fra Tananger til offisersmessa i Madlaleiren.
    [Show full text]
  • Stavanger Områdekart
    NORSK / ENGLISH D E F TUNGENES Kvitsøy E 39N N Skudeneshavn O M R Å D E K A R T - S T A V A N G E R 25 km BRU ÅMØY 17 N SØR- HIDLE Mekjarvik UTSTEIN E KLOSTER R D Å Y F J O M Ø SANDØY 1 SANDEBUKTA ODDA 1 0 0 .5 11 .52 EIGERØYA km Miles N LANGØY N 0 0 .15 O O 3rd Edition - District Map R R D Date of Issue: T S H 20th November 20 1 5 J Ø RANDABERG S DUSAVIK E V A B E VASSØY G Y R F BJØRNØY = BYKART / CITY MAP O E HUNDVÅG N A J kr O 20 km D R ROALDSØY D Vistehola VISTE kr 16 TASTA E E 39N N LINDØY Tastaveden ORMØY 2 BUØY STEINSØY 2 LYSEFJORD ENGØY VISTEVIKA kr HÅLANDSVATNET STORE STOKKAVATNET LITLE STOKKAVATNET LITLE KVERNEVIK 509 MARØY SUNDE kr MOSVATNET USKEN 13 STORE MARØY 509 15 km GODALEN 14 BADEPLASS 9 1 509 3 FLUBERGET HILLEVÅG 3 STAVANGER SKOLEMUSEUM STAVANGER Ullandhaugtårnet SCHOOL MUSEUM 5 TANANGER Møllebukta 44 D N A N DK E Sørmarka HIRTSHALS O G kr RISAVIKA R E A V HAFRSFJORD E E Ø S HAGØYA VAULEN OVERNATTING - ACCOMMODATION J PRESTØY S BADEPLASS H D D 10 km 1 First Hotel Alstor UTENRIKSTERMINAL T HINNA R FERRY TERMINAL R VIKING STADION 2 O Forus Leilighetshotel O SØMSØY kr VIKING STADIUM N 3 GamlaVærket N R 4 Hotell Sverre YTRABERGET DALE LANGØYA 4 5 Hummeren Hotel O 4 6 Kronen Gaard Hotell 7 Quality Airport Hotel E 39 J 8 Scandic Airport Hotel 510 Godeset 44 F 9 Scandic Forum Hotel 10 Sandnes Hytter og Camping 7 11 11 S Scandic Stavanger Forus 12 12 Sola Strand Hotel STAVANGER SOLA kr SOLAVIKA LUFTHAVN 2 13 kr D St.
    [Show full text]
  • Hafrsfjord Og Nokre Andre Stadnamn Kring Fjorden På Nord-Jæren
    Hafrsfjord og nokre andre stadnamn kring fjorden på Nord-Jæren INGE SÆRHEIM Særheim, I. 2011. Hafrsfjord and other place-names from the Hafrsfjord area in northern Jæren. Ams-Varia 53, 5–14. Stavanger. ISSN 0332-6306, ISBN 978-82-7760-152-6, UDK 801.311. This article deals with the fjord name Hafrsfjord and other place-names from the Hafrsfjord area in northern Jæren (Southwest- Norway). The author discusses the etymology and the semantics of the fjord name and related toponyms, as well as the background and function of other place-names from this area, e.g., toponyms linked to harbours and old defence systems. Some unique and ancient settlement names from northern Jæren are discussed, e.g., Tjora, Viste, Madla and Hinna. It is argued that local place- names – both macro- and microtoponyms – are important sources of information about the history and culture of the area, inclu- ding the local language. Key-words: place-names, toponymy, Hafrsfjord, cultural history, ancient settlement names Inge Særheim, Universitetet i Stavanger, Det humanistiske fakultet og Institutt for kultur- og språkvitskap, 4036 STAVANGER, NORWAY, Telephone: (+47) 51 83 10 18. Telefax: (+47) 51 83 13 50. E: mail: [email protected] Innleiing av landet til eitt rike og grunnlegginga av nasjonen Målet med denne artikkelen er å gje døme på stad- Noreg – det seinare Noregsveldet. Namnet og omgre- namntilfang som kan utnyttast som kulturhistoriske pet Hafrsfjord har vorte eit viktig symbol i den norske kjelder i tverrvitskapleg samanheng. Nokre metodis- nasjonsbygginga, og eit uttrykk for nasjonalkjensle og ke utfordringar ved bruk av toponym som kjelder er identitet som folk.
    [Show full text]
  • 2 Intraregional Diversity. Approaching Changes in Political Topographies in South-Western Norway Through Burials with Brooches, AD 200–1000
    Mari Arentz Østmo 2 Intraregional Diversity. Approaching Changes in Political Topographies in South-western Norway through Burials with Brooches, AD 200–1000 This chapter addresses socio-political structure and change through the examination of spatial and temporal differences in the deposition of brooches in burial contexts and aspects of burial practices. Diachronic sub-regions within Rogaland and parts of southern Hordaland are inferred, enabling a further address of the trajectories within sub-regions and how they interrelate in ongo- ing socio-political processes. The paradox of observed concurrent processes of homogenisation and upsurges of local or regional particularities is addressed through the theoretical framework of globalisation. Within the study area, the sub-regions of Jæren and the Outer coast/Karmsund appear most defined throughout the period AD 200–1000. Here, quite different trajectories are observed, indicating a parallel development of different practices and sub-regional identities. 2.1 Introduction Throughout the Iron Age, dress accessories included brooches, clasps, and pins that held garments together while simultaneously adding decorative and communi- cative elements to the dress. While the functional aspects of brooches are persis- tent, their form and ornamentation vary greatly within the first millennium AD; the typologies of brooches thus constitute a major contribution to the development of Iron Age chronology (Klæsøe 1999:89; Kristoffersen 2000:67; Lillehammer 1996; Røstad 2016a). As such, the brooches deposited in burials provide an exceptional opportunity to address both spatial and temporal variations in burial practices, and furthermore in the social groups that performed those rituals. Regionality, defined as the spatial dimension of cultural differences (Gammeltoft and Sindbæk 2008:7), is here approached on a microscale, focusing on intra-regional diversity in the selective and context-specific use of a particular part of material cul- ture, namely the brooches.
    [Show full text]
  • Stavanger Smart City Implementing Real-Time
    STAVANGER SMART CITY IMPLEMENTING REAL-TIME MONITORING OF CO2 EMISSION FOR VEHICLES THE CASE OF STAVANGER BY Ngan Pham Muhammad Abdur Rehman UiS BUSINESS SCHOOL UNIVERSITY OF STAVANGER SPRING 2019 UIS BUSINESS SCHOOL MASTER’S THESIS STUDY PROGRAM: THESIS IS WRITTEN IN THE FOLLOWING MASTER OF BUSINESS SPECIALIZATION/SUBJECT: ADMINISTRATION STRATEGY AND MANAGEMENT IS THE ASSIGNMENT CONFIDENTIAL? (NB! Use the red form for confidential theses) TITLE: IMPLEMENTING REAL TIME MONITORING OF CO2 EMISSION FOR VEHICLES THE CASE OF STAVANGER AUTHORS SUPERVISOR: Candidate number: Name: JAN FRICK 4087 Ngan Pham ………………… ……………………………………. 4026 Muhammad Abdur Rehman ………………… ……………………………………. FOREWORD This master thesis is the final work on our Master’s degree in Economics and Business Administration, specialization in Strategy and Management. This is the result of a fruitful collaboration of all the people involved in the EPIC project under the program of Erasmus+. First of all, we would like to express the sincerest thanks to our thesis supervisors, Professor Jan Frick and Hilde Ness Sandvold for devoting their time and effort to support us in developing the ideas of the thesis from the very beginning days of the EPIC project. We really appreciate their precious advice and responsive feedback, which are highly insightful for our research study. Second, we wish to express our gratitude to the organizers of the EPIC project who brought students from different backgrounds across countries to share ideas and collaborate together. The special thanks go to Karol Appel, a student in Poland also under the EPIC project, for his constructive technical support. Third, we gratefully acknowledge Gunnar Crawford, the leader of Stavanger Smart City and his colleagues for letting us explore the specific case of Stavanger Municipality in an open manner.
    [Show full text]
  • Stavanger for Business Travellers
    ENGLISH A B C TUNGENES E 39N KVITSØY STAVANGER & FORUS for BUSINESS TRAVELLERS N SKUDENESHAVN SØR- BRU ÅMØY N HIDLE MEKJARVIK UTSTEIN E KLOSTER D O R Å M Ø Y F J 1 SANDEBUKTA SANDØY ODDA 1 0 0,5 1 1,5 2 km EGRØY N LANGØY O 0 0,5 1 Miles R T 10th Edition SVG Business Map H Date of Issue: S 20th November 20 1 5 RANDABERG E DUSAVIK A R B VASSØY O Y BJØRNØY A F D kr HUNDVÅG = CITY MAP J O ROALDSØY 20 km 25 km R IEN VE N 509 ES VEIE D STAVANGER VISTEHOLA kr AN DLA VISTE EIG MTASTAA E CITY CENTRE STAVANGER LINDØY 11 BERGEN 1km N DOWNLOAD THE STAVANGERE 1km 39N ORMØY 2 BUØY CITY MAP FROM 2 STEINSØYwww.stavanger-guide.no ENGØY LYSEFJORD VISTEVIKA STAVANGER kr HÅLANDSVATNET KIRKENES MOSVATNET TROMSØ Y 6 A KVERNEVIK LITLE LITLE STOKKAVATNET BODØ STAVANGER GAMLINGEN MARØY W FORUM & ONS 1 2017 509 STORE USKEN R 509 kr STOKKAVATNET STORE 9 MARØY TRONDHEIM 15 km 8. ROUTE INFO GODALEN O 6 BEACH Turnleft at roundabout then first right. 1 7. ROUTE INFO BERGEN WelcometoONS& N Motorway terminates. STAVANGER Stavanger Forum HILLEVÅG OSLO 509 Turnleft at roundabout for 3 FLUBERGET Exhibition Area.Right for 3 SANDNES Stavanger City Centre KRISTIANSAND ULLANDHAUGTÅRNET N I TANANGER 44 2 E MØLLEBUKTA SØRMARKA D D A ACCOMMODATION A 6. ROUTE INFO D RISAVIKA O R kr Join Motorway E39 First Hotel Alstor 1 DK HIRTSHALS heading towards A HAFRSFJORD +(47) 52 04 40 00 E Stavanger R S HAGØYA PRESTØY 2 Hummeren Hotell VAULEN H SØMSØY E 39 BEACH +(47) 51 69 40 00 FERRY 10 km T TERMINAL HINNA O R VIKING STADIUM 3 Kronen Gaard Hotel YTRABERGET +(47) 51 60 83 00 O LANGØYA kr N N 4 Quality Airport Hotel 4.
    [Show full text]
  • AMFI Madla Thon Eiendom - AMFI Madla AMFI Madla
    1 602 mill OMSETNING (2020) 2 658 534 BESØKENDE (2020) 81 ANTALL BUTIKKER 29 320m² BUTIKKAREAL AMFI Madla Thon Eiendom - AMFI Madla AMFI Madla AMFI Madla er Stavangers største kjøpesenter og ligger i bydelen Madla. Senteret ligger strategisk plassert i et område med stor befolkningstetthet, sterk kjøpekraft og i et av de viktigste utviklingsområdene for Stavanger kommune. - 2 - Thon Eiendom - AMFI Madla OM SENTERET AMFI Madla ligger i bydelen Madla, 4 km utenfor Stavanger sentrum og har gode og hyppige bussforbindelser. Senteret har god, bred butikkmiks både av kjedebutikker og nisjebutikker samt bibliotek, treningsstudio, legesenter og bredt utvalg av helsebedrifter. Besøk senterets nettside på amfi.no/kjopesentre/amfi-madla/. Hjertet i lokalsamfunnet. - 3 - Thon Eiendom - AMFI Madla MARKED/KUNDEGRUNNLAG AMFI Madla er et familie- og bydelssenter for alle målgrupper, med kvinner 35+ som et spesielt sterkt segment. Senterets primærmarked er Madla og øvrige Stavanger med til sammen 133 000 innbyggere. Sekundærmarkedet er Randaberg, Sola, Sandnes, Rennesøy og Strand med til sammen 129 000 innbyggere. AMFI Madla ligger i ett av to knutepunkt som Stavanger kommune satser på for fremtiden. Primærmarkedet innen 5 km radius vil vokse med 10 000 innbyggere i løpet av de neste 10 år. 2. Strand (12,464) 1. Madla (21,234) 2. Rennesøy (4,856) 2. Sandnes (74,820) 1. Stavanger (112,000) 2. Sola (26,096) 2. Randaberg (10,737) - 4 - Thon Eiendom - AMFI Madla OMSETNING AMFI Madla hadde i 2020 en omsetning på 1 602 millioner kroner. En økning på 7,4% fra 2019. Omsetningsutvikling År Omsetning Endring 2012 1 165 751 529 6% 2013 1 225 401 144 5% 2014 1 300 085 755 6% 2015 1 328 046 045 2% 2016 1 326 057 388 0% 2017 1 329 130 173 0% 2018 1 364 361 843 3% 2019 1 490 658 189 9,3% 2020 1 601 785 042 7,4% - 5 - Thon Eiendom - AMFI Madla Kommentar til diagrammet: Senteret utvikles kontinuerlig for å kunne gi kundene en god handleopplevelse.
    [Show full text]