DOCSLIB.ORG

Stavanger Smart City Implementing Real-Time

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Stavanger Smart City Implementing Real-Time STAVANGER SMART CITY IMPLEMENTING REAL-TIME MONITORING OF CO2 EMISSION FOR VEHICLES THE CASE OF STAVANGER BY Ngan Pham Muhammad Abdur Rehman UiS BUSINESS SCHOOL UNIVERSITY OF STAVANGER SPRING 2019 UIS BUSINESS SCHOOL MASTER’S THESIS STUDY PROGRAM: THESIS IS WRITTEN IN THE FOLLOWING MASTER OF BUSINESS SPECIALIZATION/SUBJECT: ADMINISTRATION STRATEGY AND MANAGEMENT IS THE ASSIGNMENT CONFIDENTIAL? (NB! Use the red form for confidential theses) TITLE: IMPLEMENTING REAL TIME MONITORING OF CO2 EMISSION FOR VEHICLES THE CASE OF STAVANGER AUTHORS SUPERVISOR: Candidate number: Name: JAN FRICK 4087 Ngan Pham ………………… ……………………………………. 4026 Muhammad Abdur Rehman ………………… ……………………………………. FOREWORD This master thesis is the final work on our Master’s degree in Economics and Business Administration, specialization in Strategy and Management. This is the result of a fruitful collaboration of all the people involved in the EPIC project under the program of Erasmus+. First of all, we would like to express the sincerest thanks to our thesis supervisors, Professor Jan Frick and Hilde Ness Sandvold for devoting their time and effort to support us in developing the ideas of the thesis from the very beginning days of the EPIC project. We really appreciate their precious advice and responsive feedback, which are highly insightful for our research study. Second, we wish to express our gratitude to the organizers of the EPIC project who brought students from different backgrounds across countries to share ideas and collaborate together. The special thanks go to Karol Appel, a student in Poland also under the EPIC project, for his constructive technical support. Third, we gratefully acknowledge Gunnar Crawford, the leader of Stavanger Smart City and his colleagues for letting us explore the specific case of Stavanger Municipality in an open manner. Their guidance and priceless input have made the value of this thesis more practical both to the authority and the citizens. Fourth, the development of the components mentioned in Appendices would not be possible without the participation of our dedicated respondents. Due to the EU General Data Protection Regulation (GDPR), we cannot name them in the thesis but we would like to express thankfulness for their great support, time and willingness to provide essential information that has been crucial for our thesis. Last but not least, we want to thank our families and significant others for their constant support and patience. Without you the project would not be possible. ABSTRACT The rapid urbanization has placed significant pressure on infrastructure and natural resources, leading to numerous consequences related to environmental, energy and climate issues. As such, the majority of countries have made effort to reduce greenhouse gas emissions and promote good urban environments. Norway has also placed high emphasis on maintaining environmental sustainability not only at the national but also at the local level. Joining this target, Stavanger Municipality is also working towards the fossil-free transport sector with the zero-growth target. Over the last decade, the concept of “smart cities” has become more popular in terms of exploiting new technologies to help effectively address these challenges. However, there exists a situation that technological products and solutions are favored over end-users and their quality of life. Often citizens are only informed of what should be done without real engagement, resulting into cities less livable and far from their real needs. Given the limited amount of literature on how smart city can help citizens achieve better living conditions in a sustainable environment, this thesis proposes an idea of implementing real-time monitoring of CO2 emissions for vehicles in Stavanger Municipality. In this research, both the municipality’s and the citizens’ point of view are taken into account, so the model can be considered to be applied in practice. On the one hand, the authorities can get more inhabitants involved in achieving both environmental gains and cost savings (sensors are installed at the existing facilities). On the other hand, citizens will get engaged in the national policy and feel contributing to it. In this way, the case study of Stavanger will outline the potential impacts of smart solutions on sustainability goals and citizen-centric approach. TABLE OF CONTENT CHAPTER I: INTRODUCTION ........................................................................................................................ 1 1.1 Motivation ................................................................................................................................................. 1 1.1.1 The importance of CO2 emission management in smart city ................................................................ 1 1.1.2 The climate challenge for Norway ....................................................................................................... 3 1.1.3 High literacy rate, technological skill rate and environmentalism of Norwegian ................................. 4 1.1.3 Background choice of research ............................................................................................................. 6 1.2 Research questions ................................................................................................................................... 7 1.3 Disposition ................................................................................................................................................... 7 CHAPTER 2: BACKGROUND ........................................................................................................................... 9 2.1 Stavanger smart city roadmap towards the CO2 emissions target ............................................................... 9 2.2 Status of CO2 emissions in Stavanger ......................................................................................................... 10 2.3 Distribution of emissions from road traffic ................................................................................................ 12 CHAPTER 3: CONCEPTUAL MODEL OF REMOTE SENSING OF MOTOR VEHICLE EXHAUST EMISSIONS ........................................................................................................................................................ 16 3.1 The context of the model ............................................................................................................................. 16 3.1.1 Citizens are the vocal stakeholders of the smart city .......................................................................... 16 3.1.2 Road toll system in Norway ............................................................................................................... 16 3.1.3 Open data of Stavanger Municipality ................................................................................................. 18 3.1.4 EU Control in Norway ........................................................................................................................ 18 3.2 Suggested remote sensing of on-road vehicle emissions in Stavanger ....................................................... 19 3.3 Conceptual model of the remote sensor ..................................................................................................... 23 CHAPTER 4: THEORETICAL FRAMEWORK ............................................................................................ 27 4.1 Smart city definition ................................................................................................................................... 27 4.2 Smart city dimensions ................................................................................................................................. 29 4.3 Stakeholder collaboration theory ............................................................................................................... 31 4.4 Urban data platform ................................................................................................................................... 33 4.5 Summary of smart city research in relation to CO2 emissions ................................................................... 35 CHAPTER 5: METHODOLOGY ..................................................................................................................... 39 5.1 Research design.......................................................................................................................................... 39 5.2 Population, participants, and sampling techniques ................................................................................... 40 5.2.1 Target sample ..................................................................................................................................... 40 5.2.2 Sample size ......................................................................................................................................... 41 5.2.3 Sampling techniques ........................................................................................................................... 41 5.3 Design of an interview ................................................................................................................................ 42 5.4 Data collection and coding ........................................................................................................................ 43 CHAPTER 6: ANALYSIS .................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Modelling Airport Runoff Containing De-Icing Chemicals Case Study: Stavanger Airport Sola 2019 Master's Thesis
    Nora Marthinussen Nora 2019 thesis Master's NTNU Norwegian University of Science and Technology Master's thesis Faculty of Engineering Department of Civil and Environmental Engineering June 2019 Case Study:StavangerAirportSola Containing De-icingChemicals Modelling AirportRunoff Nora Marthinussen Modelling Airport Runoff Containing De- icing Chemicals Case Study: Stavanger Airport Sola Nora Marthinussen Submission date: June 2019 Supervisor: Sveinung Sægrov Co-supervisor: Per Møller-Pedersen Norwegian University of Science and Technology Department of Civil and Environmental Engineering Description of master thesis Candidate name: Nora Marie Eriksen Marthinussen Subject: Stormwater Title: Modelling Airport Runoff Containing De-icing Chemicals Due date: 11.06.2019 Background Avinor handles the runoff from the runway at Stavanger Lufthavn Sola, which during winter can contain de-icing chemicals. Today the runoff containing de-icing chemicals is discharged to a threshold fjord with brackish water. A cooperation between Avinor, Skjæveland Cementstøperi and Storm Aqua work with developing possible solutions to this problem. This project has become a pilot project in Klima 2050. SINTEF is evaluating different measuring methods and instruments to measure the concentration of de-icing chemicals. In connection to this there is a need for a model that can say something about expected pollutant concentration in runoff under different climatic conditions in order to dimension possible measures. Specified task There is a need to research and document the discharge of de-icing chemicals in order to plan solutions. The following elements are included in the master thesis: 1. Modelling of the drainage-area. This include the development of a runoff-model in accordance to the contributing areas.
    [Show full text]
  • EIGANES/VÅLAND for KIDS N INKL
    LuftetureEIGANES/VÅLAND FOR KIDS n INKL. SANDAL, STOKKA, KAMPEN & BJERGSTED www.lufteturen.no KOM AN! BYDELSGUIDE: LEK, TURER OG AKTIVITETER 1 UT PÅ TUR LEV LIVET LOKALT! Livet i barnefamilien handler gjerne om de små, nære ting. Dette heftet byr på hverdagens muligheter til tur, trim og trivsel i ditt nærområde. Stavanger byr på mange gode lufteturer sammen med ungene. I det grønne, i det urbane, i gatene, i næringsområder eller steder med kulturell og historisk betydning. En halvtime her og en time der ute av hus er gull verdt for humør og helse. Hver lille tur skaper et nytt univers – i hvert fall for ungene. Bli med dem, på deres nivå, og få felles opplevelser og innsikter. Hvor mange bein har egentlig et skrukketroll? Er det hasselnøtter i krattet nedi svingen? Utforsk det sammen! Det handler om kontakt – med hverandre og med omgivelsene. De små tingene er egentlig store. Vår venn Viggo Voff vil ha folk ut på nærtur – med ungene som guider. Dette heftet skal være deres. Lufteturen viser frem noen av tingene dere kan gjøre under åpen himmel i by- delen. Sjekk hverdagsturene lenger bak i heftet – det er ikke noe krav å gå hele turen. Det er spennende å jakte på røde T-er! Prøv en ny lekeplass eller et nytt friområde – det finnes fortsatt uoppdagede kontinenter innenfor bydelens grenser. Les mer på www.lufteturen.no og på www.facebook.com/Lufteturen. Bli en lufteturist i din egen flotte bydel! Hilsen Viggo Voff og resten av Luftetur-gjengen Hvor mange plasser kan Produsert med støtte fra Stavanger kommune du finne Viggo Voff i brosjyren? Riktig svar helt bakerst.
    [Show full text]
  • Turer I Sola Kommune
    TURER I SOLA KOMMUNE Bilde: Sola Drageklubb TURLØYPER I SOLA KOMMUNE Vi håper denne brosjyren kan være en inspirasjon for deg, til å bli kjent med nye områder i vår kommune. Dette er bare et lite knippe av turer en kan ta i kommunen. Du kan og gå inn på Sola kommunes nettsider, der finner du flere Nærturer beskrevet. De fleste turene er greie å gå, men en god trygghet er turstaver. Vi blir alle oppfordret av våre myndigheter til å være i aktivitet så godt det lar seg gjøre for hver enkelt. Turbrosjyren blir lagt ut på våre hjemmesider. www.pensjonistforbundet.no Vi har et godt samarbeid med Sola Frivilligsentral. De vil gjøre det de kan for å hjelpe med turvenn til den som trenger det. Kontakt Sola Frivilligsentral, mobil: 90 14 26 70 Disse turene er beskrevet i heftet: 1. RODAMYR 2. SJØBADET/MYKLEBUST 3. HESTHOLMEN/MJÅNESHOLMEN/BRUNNAVIKA 4. BRÅTAVARDEN/RADARKULÅ/TJELTA 5. SOLA RUINKYRKJE/SØR KOLNES 6. VIGDELSVARDEN 7. HÅLANDSSKOGEN 8. ÅSENLØYPA 9. RÆGESTRANDEN/ØLBERG 10. INDRABERGET/YTRABERGET 11. LANGS HAFRSFJORD 12. JÅSUND/HAFRSFJORD GOD TUR! 1. RODAMYR Start turen ved Tananger ungdomsskole. Gå på baksiden av skolen opp bakken til Nypeveien. Ta Smørblomstveien mot nord til Rodamyr barnehage og boligblokken. Gå Smørblomstveien til toppen, sving til høyre inn i turområdet. Følg turstien til endes til du møter Skibmannsveien. Følg gang- og sykkelsti rundt Tanan- ger ring mot øst, tilbake til ungdomsskolen. Turen er ca. 3 km. lang. 2. SJØBADET/MYKLEBUST Følg Tananger Ring til lyskrysset. Ta inn mot nord, her er det en god parkeringsplass. Gå mot vest på gang- og sykkelsti, følg denne ned til sjøen.Her ligger Sjøbadet, med flott utsikt mot Rott, Flatholmen og Håstein i vest.
    [Show full text]
  • Madla - Revheim FORSLAG TIL PLANPROGRAM Plan 2424
    MADLA - REVHEIM FORSLAG TIL PLANPROGRAM Plan 2424. Områdeplan for Madla - Revheim 08.11.2011 1 2 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Plan 2424. Områdeplan for Madla - Revheim 3 4 Innhold 1. Innledning 7 2. Bakgrunn for planarbeidet 9 3. Målsetting for planarbeidet 13 4. Planer og føringer 15 5. Organsering av planarbeid 21 6. Konsekvensutredning 23 7. Sammenstilling av utredninger 31 5 6 1. Innledning Stavanger kommune skal gjennomføre en områderegulering som har til hensikt å fastlegge rammer for en framtidig byutvikling på Madla-Revheim. I gjeldende kommuneplan 2010-2025 er planom- Programmering rådet disponert til boliger, næring, tjenesteyting, idrett, grønnstruktur, jordbruk og veianlegg. En Stavanger kommune utarbeidet i 2010, en for- større del av arealet er vist som ”hensynssone studie til områdereguleringen. Den inneholder med krav om felles områdeplan”. foreløpige mulighetsstudier av grønnstruktur, hovedveinett, kabeltrase (for Lyse) og aktuelle Planarbeidet forutsetter at eksisterende formål med arealregnskaper. Det er gjort noen høyspentledning som går over området, legges foreløpige beregninger, disse er ikke ment til å i jordkabel, og at ny kabeltrase innarbeides i legge føringer i forhold til selve planarbeidet. områdeplanen. Jordkabelen vil gå gjennom LNF områder, både sør og nord for planområdet, og Foreløpige beregninger viser følgende: aktuelle arealer for traseen er tatt med i planom- rådet (selv om LNF arealet ikke planlegges for ny • Ca. 344 daa areal til bolig. bebyggelse). • Ca. 106-110 daa til næring. Det utvidede planområdet med kabeltrase er • Ca. 47 daa til skole. ca. 1418 daa. Den delen som planlegges for ny bebyggelse/byutvikling er ca. 783 daa. • Ca. 67 daa til idrett. Planen skal tilrettelegge for en framtidsrettet • Ca.
    [Show full text]
  • Innstillinger Med Bilag
    INNSTILLINGER MED BILAG \ ' FORELAGT STAVANGER BYSTYRE o IMET 1993 \ r '\ " BOKI Stavanger Formannskaps Sekretariat Innhold Sak nr. Side Såk nr. Side Møte 18. Januar 1993. 19A 278 Spørsmål fra Kåre R. Walvik (AP) - Gratis lokaler til Eiganes bydels møter. Fortsatt behandling av sak 245A/92 Utenfor 19B 278 Spørsmål fra Terje Rønnevik (Ap): Tildeling kartet - Interpellasjon fra Tonje Hoff (Sv) - av trygdeboliger med tilsyn. Reklameskilt i Stavanger (Jfr. side 2n). 20 143 Fortsatt behandling av bystyresak 5/93. Den 1A 117 Utenfor kartet - Spørsmål fra Signe Heitmann nye kommuneloven. M - bruk av fyrverkeri i forbindelse med 1. Nyordning for klager over komm.vedtak. nyttårsfeiringen. 2. Ny bestemmelse om avgjørelsesmyndig- 2 Ny behandling av sak 228/92: Parkerings- heten i hastesaker. - (Orienteringssak). situasjonen i Stavanger sentrum. Utredning. 21 151 Fortsatt behandling av sak 6/93: Omgjøring 3 6 Ny behandling av bystyresak 230/92: Bruk av av nåværende regnskaps- og desisjonsutvalg til kontrollutvalg. Jf. ny kommunelovs § 60 ledig avtalehjemmel for privatpraktiserende allmenlege pkt. 2. (Orienteringssak). 22 Fortsatt behandling av sak 7/93: Åpne eller 4 8 Fortsatt behandling av bystyresak 231/92: 156 Lyse Krafts framtidige selskapsform. lukkede møter i kommunalutvalget. Konse- kvenser av ny kommunelov. 5 26 Den nye kommuneloven. (Orienteringssak) . 1. Ny ordning for klage over komm. vedtak 23 159 Fortsatt behandling av sak 10/93: Regnskap 2. Ny bestemmelse om avgjørelsesmyndig- 1991. Stavanger Havnevesen. heten i hastesaker. - (Orienteringssak). 24 161 Fortsatt behandling av sak 12/93: Plan 1394. 6 34 Omgjøring av nåværende regnskaps- og Forslag til reguleringsplan for utvidelse av desisjonsutvalg til kontrollutvalg. Jf ny regulert kaianlegg på Siriskjær.
    [Show full text]
  • Område: Maldastø, 4045 Hafrsfjord, Stavanger
    Område: Maldastø, 4045 Hafrsfjord, Stavanger Madlastø boligområde Dagens formål LNFR areal for nødvendige tiltak for landbruk (og reindrift) og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. (Gnr/Bnr 38/149,142,1487,3110) 38/3111 - Offentlig trafikkområde Foreslått Eiendommen ønskes arealbruk og omdisponert til størrelse boligformål. Størrelse: 18 658,9m2 Dagens situasjon Grunneier bruker tomten til beite for hest, da moderne jordbruksmaskiner ikke har god tilkomst. og det har heller ikke vært ordinær gårdsdrift siden tidlig på 80-tallet. Området er oppdelt i mange mindre områder og er derfor vanskelig å tilby som tilleggsjord. Her er skrinn jord og dårlig drenering. Store deler er bratt og ulendt og lite egnet som jordbruksjord etter dagens standard, heller ikke egnet for maskinell utnyttelse. Boligene på tomten er ikke av verneverdig status. VA er tilrettelagt. Grenser til boligområde i øst og sør, og friområde i vest, samt LNRF-område i nord. Forslagstiller AROS arkitekter AS på vegne av Favoritthus AS SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Tema -2 - 0 + +2 Kommentar* Arealbruk Egnethet for utbygging x Det er gode solforhold og eventuell (Solforhold, bratthet) bebyggelse vil sannsynligvis ikke skyggelegge for eksisterende bebyggelse. Tomten har jevnt fallende terreng mot nord (1:8,3). Dette kan gi gode muligheter for luftig bebyggelse i terreng som vil gi gode solforhold og utsikt. Transport Kollektivtilgjengelighet x Det er 500m og under til 2 forskjellige busslinjer. 35 avganger fra Madlastø x 2 (dagtid) 6 avganger nattbuss x 2 (natt til lør. og søn.) Skolebuss rutenr. 37 kjører 6 avganger i døgnet. Sykkeltilgjengelighet x Via Madlastø 500 m til tilrettelagt gang og sykkelveg på Fylkesvei 405.
    [Show full text]
  • Madlasandnesturen
    g Olsokv. okv. Fjeldeh. MimmarudlåMim StoreSto Malthaug- SundebråtetSund kroken Sundetunet StokkavatnStokk P Olsokhagen Golfbane Stavanger Golfklubb Longebakke Rytter- Pallesentomta faret Larsokv.Jonsokv. Alvarsteinv. 51 Syftesokv. Djupa- dalsv. Bråde sokv. Madlaruta Djupedalskr. Revheim Revhei en Gimle Storåkervn. msti Ragstokk. Alvarst. Ragkr. Stavanger Mikkelsm.v.Sunnivakr. Rytterv. Rideklubb Plogv. Fasanv. Revheims- Revheim kirke Ragv. berget Ragbakken P Hubrov Skur- Kornst. onnv. Rag Tiurv. Byggst. Revheim skole Nyasteinv. Madlav. 509 Madlaforen MadlakrossenMadlakr 51 Treskev. Revheimsv.v. Madlaruta Hestnesv. R MADLA R Gydas g Hestnesv. Hestnes GrytingsG gt. MadlamarkMadla Fluberget 51 Madlastokken Hestnestnes Osm. Revh. v. Madlakroken skole Helleristningsfelt International Grytings-Grytin School of Stavanger KNM Harald Hårfagre kroken Hestnesv. GunhildsGunh gt. Revheimsslåttå Madla idrettspark (militært område) t. g Vikingv. m r lv. a tu Hafrsfjordruta Komp. Linges v. Madlav. Sulkes gt.g F Jø Madlaforen n M Tvaraberget r Regim M ø j Valhallv. Hestnes- B adlam stranda. Skjalgs gt.gt entv. Postv. H Bergljots gt.g Vesthei arkv. Forkleiva S. SyrsSyr gt. Engv. Revheimsslåttå Madlaleiren Middelalderkirkegård Patruljestien Snorres gt. Halvdan Gåsaberget Svartes gt. Madlastø Regimentv. Hafrsfjord skole Madlastø Ragnhilds gt. Madlastø Dr. MaudsM gt. Sersjantsv. P 51 Korporalst. Madlatun Madla bybydelshus Hafrsfjord Ospeberget Madlam kirke Madlasandnes Nygårdsbk. Sommers Sverd Gjerdesvollen Tualeitet i fjell Kiellands- Nygårdsv. stien Vinterv. Hafrsfjordruta Madlav. Madlatuå Madlasandnes Møllebukta Karistø Skytterlagsv. Gjerdest. Gjerdest. Karistø Karistø Gjerdesberget Ma Madlasandnes bråt Håh.leite Karikr. Madlatuå 51 Madla Hafrsfjord skytebane H M å h a m m Håhammeren a r b r a u tene n o s p e J n e l l E 1814512 TUR NUMMER 163 : t r a K Madlasandnesturen 10,31 KM Du starter fra Sverd i fjell og blir raskt kjent med «Fiskerkonen», der hun barbeint bærer fisken på ryggen fra Tananger til offisersmessa i Madlaleiren.
    [Show full text]
  • Hinna Og Gausel Menighet - Nr
    FRA HINNA OG GAUSEL MENIGHET - NR. 3 - AUGUST- 2016 - 51. ÅRGANG August er det mykeste myke jeg kjenner, denne skjelvende streng mellom sommer og høst... Einar Skjæraasen Kateket: 51 90 57 78 Fotball Kirsti Melangen mob. 416 31 168 Mange av oss har kost oss i sommer med EM Menighetsped.: 51 90 57 78 i fotball. Særlig har mange gledet seg over at Margunn Østebø, de små landene, Island og Wales, hevdet seg mob. 984 60 232 så godt. Noen av spillerne fra sagaøya har nær HINNA MENIGHET: Menighetsped.: 51 90 57 79 tilknytning til bydelen vår, og har til og med spilt Postboks 201, Geir Eikrem, hos oss her i Jåttåvågen. 4001 Stavanger mob. 400 73 411 Fotballfansens identitetsfølelse kan på mange Tlf: 51 90 57 70 Diakon: 51 90 57 80 e-post: hinna.menighet@ Aud Synnøve Løvaas måter sammenlignes med kirkelig identitet. Dette stavanger.kommune.no forholdet har forfatteren M. V. Montalbán tatt Informasjonsmedarbeider: www.hinnakirke.no 51 90 57 81 opp i sin bok med tittelen «Fotball. En religion Inger S. Hammersmark, på leting etter Gud». I boka diskuterer forfatte- Bankgiro: 3230.05.03097 mob. 926 22 117 ren hvordan fotballen på løkka har utviklet seg til Vaktmester: Torbjørn Johannessen noe oversanselig – som en verdslig religion styrt Daglig leder: 51 90 57 72 mob. 464 25 114 av FIFA. Katrine Pedersen mob. 996 32 200 Men heldigvis er fotballen «rund». De små Menighetsrådet ved leder: Sokneprest: 51 90 57 73 Steinar Torgersen landene kan fortsatt vinne over de store landene Arne Berge, mob. 913 50 825 ved hjelp av bedre samhold og trivsel, på tross av mob.
    [Show full text]
  • Stavanger Områdekart
    NORSK / ENGLISH D E F TUNGENES Kvitsøy E 39N N Skudeneshavn O M R Å D E K A R T - S T A V A N G E R 25 km BRU ÅMØY 17 N SØR- HIDLE Mekjarvik UTSTEIN E KLOSTER R D Å Y F J O M Ø SANDØY 1 SANDEBUKTA ODDA 1 0 0 .5 11 .52 EIGERØYA km Miles N LANGØY N 0 0 .15 O O 3rd Edition - District Map R R D Date of Issue: T S H 20th November 20 1 5 J Ø RANDABERG S DUSAVIK E V A B E VASSØY G Y R F BJØRNØY = BYKART / CITY MAP O E HUNDVÅG N A J kr O 20 km D R ROALDSØY D Vistehola VISTE kr 16 TASTA E E 39N N LINDØY Tastaveden ORMØY 2 BUØY STEINSØY 2 LYSEFJORD ENGØY VISTEVIKA kr HÅLANDSVATNET STORE STOKKAVATNET LITLE STOKKAVATNET LITLE KVERNEVIK 509 MARØY SUNDE kr MOSVATNET USKEN 13 STORE MARØY 509 15 km GODALEN 14 BADEPLASS 9 1 509 3 FLUBERGET HILLEVÅG 3 STAVANGER SKOLEMUSEUM STAVANGER Ullandhaugtårnet SCHOOL MUSEUM 5 TANANGER Møllebukta 44 D N A N DK E Sørmarka HIRTSHALS O G kr RISAVIKA R E A V HAFRSFJORD E E Ø S HAGØYA VAULEN OVERNATTING - ACCOMMODATION J PRESTØY S BADEPLASS H D D 10 km 1 First Hotel Alstor UTENRIKSTERMINAL T HINNA R FERRY TERMINAL R VIKING STADION 2 O Forus Leilighetshotel O SØMSØY kr VIKING STADIUM N 3 GamlaVærket N R 4 Hotell Sverre YTRABERGET DALE LANGØYA 4 5 Hummeren Hotel O 4 6 Kronen Gaard Hotell 7 Quality Airport Hotel E 39 J 8 Scandic Airport Hotel 510 Godeset 44 F 9 Scandic Forum Hotel 10 Sandnes Hytter og Camping 7 11 11 S Scandic Stavanger Forus 12 12 Sola Strand Hotel STAVANGER SOLA kr SOLAVIKA LUFTHAVN 2 13 kr D St.
    [Show full text]
  • Hafrsfjord Og Nokre Andre Stadnamn Kring Fjorden På Nord-Jæren
    Hafrsfjord og nokre andre stadnamn kring fjorden på Nord-Jæren INGE SÆRHEIM Særheim, I. 2011. Hafrsfjord and other place-names from the Hafrsfjord area in northern Jæren. Ams-Varia 53, 5–14. Stavanger. ISSN 0332-6306, ISBN 978-82-7760-152-6, UDK 801.311. This article deals with the fjord name Hafrsfjord and other place-names from the Hafrsfjord area in northern Jæren (Southwest- Norway). The author discusses the etymology and the semantics of the fjord name and related toponyms, as well as the background and function of other place-names from this area, e.g., toponyms linked to harbours and old defence systems. Some unique and ancient settlement names from northern Jæren are discussed, e.g., Tjora, Viste, Madla and Hinna. It is argued that local place- names – both macro- and microtoponyms – are important sources of information about the history and culture of the area, inclu- ding the local language. Key-words: place-names, toponymy, Hafrsfjord, cultural history, ancient settlement names Inge Særheim, Universitetet i Stavanger, Det humanistiske fakultet og Institutt for kultur- og språkvitskap, 4036 STAVANGER, NORWAY, Telephone: (+47) 51 83 10 18. Telefax: (+47) 51 83 13 50. E: mail: [email protected] Innleiing av landet til eitt rike og grunnlegginga av nasjonen Målet med denne artikkelen er å gje døme på stad- Noreg – det seinare Noregsveldet. Namnet og omgre- namntilfang som kan utnyttast som kulturhistoriske pet Hafrsfjord har vorte eit viktig symbol i den norske kjelder i tverrvitskapleg samanheng. Nokre metodis- nasjonsbygginga, og eit uttrykk for nasjonalkjensle og ke utfordringar ved bruk av toponym som kjelder er identitet som folk.
    [Show full text]
  • 2 Intraregional Diversity. Approaching Changes in Political Topographies in South-Western Norway Through Burials with Brooches, AD 200–1000
    Mari Arentz Østmo 2 Intraregional Diversity. Approaching Changes in Political Topographies in South-western Norway through Burials with Brooches, AD 200–1000 This chapter addresses socio-political structure and change through the examination of spatial and temporal differences in the deposition of brooches in burial contexts and aspects of burial practices. Diachronic sub-regions within Rogaland and parts of southern Hordaland are inferred, enabling a further address of the trajectories within sub-regions and how they interrelate in ongo- ing socio-political processes. The paradox of observed concurrent processes of homogenisation and upsurges of local or regional particularities is addressed through the theoretical framework of globalisation. Within the study area, the sub-regions of Jæren and the Outer coast/Karmsund appear most defined throughout the period AD 200–1000. Here, quite different trajectories are observed, indicating a parallel development of different practices and sub-regional identities. 2.1 Introduction Throughout the Iron Age, dress accessories included brooches, clasps, and pins that held garments together while simultaneously adding decorative and communi- cative elements to the dress. While the functional aspects of brooches are persis- tent, their form and ornamentation vary greatly within the first millennium AD; the typologies of brooches thus constitute a major contribution to the development of Iron Age chronology (Klæsøe 1999:89; Kristoffersen 2000:67; Lillehammer 1996; Røstad 2016a). As such, the brooches deposited in burials provide an exceptional opportunity to address both spatial and temporal variations in burial practices, and furthermore in the social groups that performed those rituals. Regionality, defined as the spatial dimension of cultural differences (Gammeltoft and Sindbæk 2008:7), is here approached on a microscale, focusing on intra-regional diversity in the selective and context-specific use of a particular part of material cul- ture, namely the brooches.
    [Show full text]
  • 8 Rapport Fra Virksomheten I Godeset Speidergruppe
    Godeset Speidergruppe Vesterlen krets av Norges Speiderforbund Organisasjonsnummer 992 222 484 Gradering: Utarbeidet av: Arkikvkode: Anne Beth Jensen, Bjørn Soltvedt, Line Hamre, Kjetil Åpen IR Sævareid, Trond Haugland, Åsmund Ness m.fl. Dokument tittel: Årsrapport 2013 Documentnr.: Rev.: Rev. dato Side: IR A 11.03.2014 1 av 17 Organisasjonsnummer 992 222 484 Årsrapport 2013 Innholdsfortegnelse 1 GRUPPENS LEDERE..............................................................................................................................................4 2 LOKALER ................................................................................................................................................................5 3 MEDLEMMER.........................................................................................................................................................5 4 GRUPPETING..........................................................................................................................................................5 5 ENHETSLEDERMØTER .......................................................................................................................................6 6 FORELDREFORENING.........................................................................................................................................6 7 FORELDREMØTE ..................................................................................................................................................7 8 RAPPORT FRA VIRKSOMHETEN
    [Show full text]