HAFRSFJORD 872: Delprosjekt 1 – Rapport Og Forslag Om Videreføring I

Arnfrid Opedal og Endre Elvestad

Et forskningsprosjekt om

HAFRSFJORD 872:

Delprosjekt 1 –

Rapport og forslag om videreføring i fase 2

Takk!

Takket være bistand fra Sparebankstiftelsen SR-Bank Kartverket Sjødivisjonen, Rogaland fylkeskommune, Sola kommune, og Tor Arthur Andreassen, var det mulig å gjennomføre forprosjektet. Stavanger, 2015.

Gerhard Munthe, Slaget i Hafrsfjord, Snorres Kongesagaer, 1896-1899.

Innhold Nye analyser av de eksisterende kildene ...... 25 Slaget i Hafrsfjord i et internasjonalt maritimt HAFRSFJORD 872: DELPROSJEKT 1 ...... 4 perspektiv ...... 25 Bakgrunn ...... 4 Slaget som endret historien ...... 26 Hafrsfjord 872 ...... 5 Sør-Vestlandet i en nøkkelrolle ...... 28 Hafrsfjord 872: Målene for Delprosjekt 1 ...... 6 Mellom historie og myte ...... 30 Behov for nye analyser av sentrale hendelser i Nødvendig med nye perspektiver ...... 31 eldre norsk historie ...... 7 Hafrsfjord som jernalderhavn ...... 33 Få fram Sør-Vestlandet sin glemte nøkkelrolle ...... 7 Hafrsfjord sammenlignet med andre samtidig Et nasjonalt ikon med behov for ny forskning ...... 7 slagsteder ...... 34 DELPROSJEKT 1: FORPROSJEKTET ...... 8 Hafrsfjord som mulig marin base ...... 34 Mål og organisering av forprosjektet i Delprosjekt Kampen om området der 1 ...... 8 ferdselsårene møtes ...... 37 Gjennomførte arbeidsoppgaver i forprosjektet..... 9 Kampen om et politisk sentralområde ...... 38 Organisatorisk oppbygging ...... 9 Handelsområde og muligheten Oversikt over kunnskapsstatus og utarbeiding for handelshavn ...... 42 av forslag til ny forskning ...... 9 Kampen om kongsgårdsområdet ...... 43 Befaringer ...... 9 Kampen om Nordvegen ...... 44 Kartlegging av sjøbunnen i Hafrsfjord...... 10 Kampen om Vestervegen ...... 46 Marinarkeologiske undersøkelser ...... 14 Kampen med austmennene ...... 51 Formidling gjennom massemedier ...... 15 Slaget i Hafrsfjord skjer i en spesiell tid ...... 52 Filmdokumentasjon ...... 16 En tid med mulighet for politisk oppbygging .. 53 Foredrag ...... 16 Politisk makt basert på makt på sjøen...... 54 Artikler ...... 16 En konflikt i en storpolitisk grensesone ...... 56 Andre formidlingstiltak ...... 16 Tiden etter slaget i Hafrsfjord ...... 57 Seminar ...... 17 Langsiktige følger av slaget ...... 58 FORSLAG OM VIDEREFØRING AV DELPROSJEKT 1 ... 18 Motstanderne i Hafrsfjord ...... 60 Begrunnelse for å foreslå en videreføring ...... 18 Hovedoppgave 3: Formidlingstiltak ...... 61 Hovedoppgave 1: Søk etter slagstedet i Filmdokumentasjon ...... 61 Hafrsfjord ...... 19

Vurdering av bevaringsforholdene i Hafrsfjord19 Vurdering av de gjennomførte tiltakene ...... 19 Strategi for å finne slagstedet ...... 21

Hovedoppgave 2: Bokpublikasjon om slaget i Hafrsfjord ...... 25

HAFRSFJORD 872: Museum Stavanger – Stavanger maritime museum), Sola kommune og Stavanger DELPROSJEKT 1 kommune. I 2009 ble det gjennomført et Bakgrunn seminar med fagfolk fra ulike disipliner for å Hafrsfjord er et nasjonalt ikon på linje med diskutere mulighetene ved et slikt Eidsvoll og Stiklestad. Det er på høy tid å få forskningsprosjekt.3 dette fram. Med Delprosjekt 1 under Representanter fra HF-fakultetet ved Hafrsfjord 872 ønsker Museum Stavanger – Universitetet i Stavanger og Museum Stavanger maritime museum gjennom ny Stavanger – Stavanger maritime museum har forskning å bidra til å belyse den historiske vist til det store potensialet for ny informasjon betydningen av slaget i Hafrsfjord. Ved en som et forskningsprosjekt om slaget kunne kombinasjon av intensive søk etter slagstedet skaffe til veie. I en kronikk i juni 2012 ble det i fjorden og nye analyser av de eksisterende argumentert for at den kildene, kan vesentlig ny informasjon oppnås undervannsteknologiske kompetansen nå har med nøkterne ressurser. I et forprosjekt har nådd et nivå som gjør søk etter slagstedet det undervannsteknologiske og teknisk mulig. Det ble foreslått å igangsette et vitenskapelige grunnlaget blitt lagt for forskningsprosjekt som skulle kombinere det videreføring i en fase 2, som herved siste innen undervannsteknologi og nye presenteres. historiske analyser på nivå med den En ny undersøkelse av slaget i Hafrsfjord er internasjonale forskningsfronten. Nye en gammel drøm.1 I et intervju med Stavanger arkeologiske undersøkelser skulle foregå Aftenblad 2 i 2005 argumenterte professor i parallelt på sjøen og på land. En annen viktig historie Torgrim Titlestad ved Universitetet i oppgave var å stimulere den regionale Stavanger for å etablere en ressursgruppe til å interessen for nærhistorien. Det endelige initiere nye undersøkelser. Den ønsket han målet for et slikt forskningsprosjekt var å skulle bestå av representanter for Arkeologisk legge grunnlaget for å etablere et nytt museum ved Universitetet i Stavanger, nasjonalt senter om slaget i Hafrsfjord og daværende Stavanger sjøfartsmuseum (nå rikssamlingen på nivå med de nasjonale sentrene på Stiklestad og Eidsvoll.4 I en ny

1 Se for eksempel Stavanger Aftenblad 27.09.2005, Hafrsfjord som jernalderhavn ved marinarkeolog Hafrsfjords hemmeligheter. Kronikk ved Torgrim Endre Elvestad. Tre bidrag ble publisert i AmS-Varia: Titlestad. Stavanger Aftenblad, samme dag, Vi må Marianne Nitter, red. Tverrfaglige perspektiver 2, lete i Hafrsfjord, artikkel, intervju med Torgrim (Stavanger: Arkeologisk museum -Universitetet i Titlestad. Stavanger, 2011). 2 Stavanger Aftenblad 01.10.2005, Vil ha 4 Stavanger Aftenblad 29. 06.2012, La oss gå til bunns ressursgruppe til Hafrsfjordundersøkelser, artikkel. i Norges historie. Kronikk ved avdelingsdirektør ved 3 Det ble holdt fire foredrag, henholdsvis om hva Museum Stavanger Bitten Bakke, dekan ved HF- sagaene sier om slaget i Hafrsfjord ved professor fakultetet, Universitetet i Stavanger Tor Hauken, Torgrim Titlestad, om stedsnavnene rundt Hafrsfjord rådgiver Bjørn Vidar Lerøen og professor i historie ved Inge Særheim, en maritim arkeologisk analyse av ved Universitetet i Stavanger Torgrim Titlestad. Hafrsfjord ved Oliver Grimm og en analyse av

4 kronikk i januar 2013 5 ble det vist til at et samarbeid mellom Museum Stavanger – Rogaland har tre steder med nøkkelroller i Stavanger maritime museum (MUST) og norsk historie: Hafrsfjord, Utstein og Arkeologisk museum ved Universitetet i Avaldsnes. I Hafrsfjord ble begynnelsen lagt Stavanger (AM), HF-fakultetet ved for et større kongerike i Norge, på Utstein og Universitetet i Stavanger (HF-fakultetet), Avaldsnes ble kongemakten utviklet videre. samt Jærmuseet. De ulike institusjonene har De tre stedene er uløselig knyttet sammen i en hver sine delprosjekter. MUST med ansvaret sentral epoke av norsk historie. I kronikken for Delprosjekt 1 og AM med Delprosjekt 2 argumenteres for et felles løft med siktemål å har begge utviklet strategier for det videre utvikle disse stedenes historie. Det ble arbeidet, MUST med et spesielt ansvar for foreslått at den felles historien ville være et arbeidet i sjøen og AM på land. Både MUST ypperlig utgangspunkt for en og AM har gjennomført sine respektive forskningsbasert kulturformidling og forprosjekter med forslag om videreføring.6 turismesatsning med potensial for regional AM ønsker en ny gjennomgang av utvikling i Rogaland. gjenstandsmaterialet fra Hafrsfjord-området i sine magasiner, nye søk på land etter funn Arkeologisk museum ved Universitetet i som kan relateres til slaget, og har dessuten Stavanger og Jærmuseet innledet våren 2013 kommet med forslag til nye utgravninger. samtaler med HF-fakultetet, Universitetet i Museet foreslår arkeologiske undersøkelser Stavanger og Museum Stavanger – Stavanger av bygdeborgene Ytraberget og Myklaberget maritime museum om å etablere et felles og av nausttufter langs Hafrsfjord, samt søk forsknings- og formidlingsprosjekt, med metalldetektor for å finne spor etter «Hafrsfjord 872». Det erklærte mål var å slaget på land. AM har også gjennomført et igangsette ny utforskning om slaget i forprosjekt om Hafrsfjord 872 som en Hafrsfjord og dets historiske rolle. Samtidig reiselivsressurs som museet ønsker å kom de lange linjene inn i prosjektet, videreføre.7 HF-fakultetet ønsker å forske på Hafrsfjord-slagets historie skulle forstås både den rollen slaget i Hafrsfjord har spilt i bakover og framover i tid. utviklingen av en norsk nasjonal identitet. Hafrsfjord 872 Fakultetet har tidligere gjennomført et Hafrsfjord 872 er et forsknings- og grunnleggende viktig arbeid gjennom å formidlingsprosjekt som gjennomføres som revitalisere sagaene som kilder og utarbeidet

5 Stavanger Aftenblad 29.01.2013, La oss satse i fulgte opp på lederplass de neste dagene med Hafrsfjord! Kronikk ved Siri Aavitsland adm.dir. argumenter for regional støtte til prosjektet. Museum Stavanger, Bitten Bakke, avd. dir. Museum 6 Kristin Armstrong Oma, Hafrsfjord 872: Forankring Stavanger, Endre Elvestad, marinarkeolog, Museum av relasjonsfelt. Arkeologisk museum – Universitetet Stavanger, Arnfrid Opedal, arkeolog/prosjektleder, i Stavanger Oppdragsrapport, 2013. Museum Stavanger, Tor Hauken, dekan, HF- 7 Trygve Sikveland Røysland, Publikumsarkeologi ved fakultetet, Universitetet i Stavanger, Torgrim Hafrsfjord, Arkeologisk museum – Universitetet i Titlestad, professor, Universitetet i Stavanger og Stavanger, 2014. Bjørn Vidar Lerøen, rådgiver. Stavanger Aftenblad

5 nye perspektivet på slaget i Hafrsfjord. 8 undervannsutgravninger om slagstedet blir Fakultetet har også gjennomført en studie av funnet. stedsnavn i Hafrsfjord-området. 9 Delprosjekt 1 har derfor følgende Samarbeidspartner Jærmuseet vil under hovedmål: slagordet «Fra Hafrsfjord til Jåttå» presentere forsvarshistorie i et langtidsperspektiv. 1. Å gjennomføre søk etter slagstedet i Hafrsfjord (fase 2).

2. Å gjennomføre ny forskning basert Hafrsfjord 872: Målene for på de eksisterende kildene i et Delprosjekt 1 tverrfaglig perspektiv, som Det ble vedtatt å igangsette Delprosjekt 1 som sammen med resultatene fra de det første delprosjektet under Hafrsfjord 872. marinarkeologiske søkene i Dette var Museum Stavanger – Stavanger Hafrsfjord vil resultere i en maritime museum sitt ansvar. Arkeolog bokpublikasjon om slaget og dr.philos. Arnfrid Opedal ledet forprosjektet i Rogaland sin rolle i rikssamlingen nært samarbeid med marinarkeolog Endre rettet mot et bredt publikum (fase Elvestad og avdelingsdirektør Bitten Bakke 2). ved Stavanger maritime museum. 3. Om slagstedet blir funnet, Forprosjektet la grunnen for det herværende gjennomføre arkeologiske forslaget til videreføring i en fase 2 (se undervannsutgravninger og under). I prosjektbeskrivelsen for publisere internasjonalt forprosjektet ble Delprosjekt 1 sine hovedmål tilgjengelige bøker om dette (fase definert som: «De overordnede mål for 3). Delprosjekt 1 er å finne slagstedet i Hafrsfjord, gjennomføre tverrfaglig Lykkes det å finne slagstedet i sjøen i fase 2, forskning om slaget i Hafrsfjord, undersøke vil prosjektet gå over i en helt annen fase. Det slagets rolle i norsk historie og Rogaland sin vi da snakker om, i en eventuell fase 3, er rolle i rikssamlingen».10 I tillegg til dette vil utgravninger av «nasjonens mytologiske Delprosjektet bli videreført med arkeologiske vugge». Dette vil måtte være et nasjonalt løft, der bare det beste innen utgravingsteknikker

8 Torgrim Titlestad, Kampen om Nordvegen: nytt lys 9 Inge Særheim, Hafrsfjord og nokre andre stadnavn over vikingtiden (Bergen: Fagbokforlaget, 1996), kring fjorden på Nord-Jæren, i Tverrfaglige Torgrim Titlestad, Slaget i Hafrsfjord: årsak, hendelse perspektiver 2, red. Marianne Nitter (Stavanger: og virkning: om Norges tilblivelse (Stavanger: Saga Arkeologisk museum – Universitetet i Stavanger, bok, 2006), Torgrim Titlestad (red.) Harald Hårfagre 2011). og Norges tilblivelse – om sagaenes beretninger 10 Prosjektbeskrivelse fra Museum Stavanger – (Stavanger: Saga bok, 2007), Torgrim Titlestad, Stavanger maritime museum 02.04.2013, samt Forskere og sagaene – og hva sagaene forteller om søknad til Sparebankstiftelsen SR-Bank av samme slaget i Hafrsfjord, i Tverrfaglige perspektiver 2, red. dato. Marianne Nitter (Stavanger: Arkeologisk museum – Universitetet i Stavanger, 2011).

6 og de nyeste forskningsmetoder er godt nok. Få fram Sør-Vestlandet sin glemte Men slik Delprosjekt 1 er organisert, kan det nøkkelrolle avsluttes med fase 2 og likevel ha oppnådd Alle kjenner Snorre sin versjon av viktige resultater. rikssamlingen, som han lar utgå fra Vestfold i landskapet Viken ved Oslofjorden. Vi mener

det er nødvendig også å sette fokus på Behov for nye analyser av sentrale Sørvest-Norge sin betydning i denne viktige hendelser i eldre norsk historie endringstiden. Med slaget i Hafrsfjord hadde MUST sitt engasjement i Hafrsfjord 872 Sørvest-Norge en avgjørende rolle i begrunnes med at slaget blir sett på som en rikssamlingen. Vi ser dessuten at folk fra svært sentral hendelse i norsk historie. denne delen av Norge deltok som sentrale Dermed er det også viktig å oppnå ny aktører internasjonalt og kan dermed ha informasjon om hva som skjedde og de mer påvirket de kompliserte endringsprosessene langsiktige konsekvensene. Slaget i som pågikk i Nord-Europa. Betydningen av Hafrsfjord blir tilskrevet en avgjørende rolle i de tunge politiske miljøene som fantes i det vi i dag gjerne kaller «rikssamlingen». Rogaland før slaget i Hafrsfjord, må også Rogaland og det sørvestlige Norge stod framheves. Områdets betydning i tiden før overraskende sentralt i omveltningene som var uten tvil sterkt medvirkende til at det store skjedde i vikingtiden i Nord-Europa. Et stort slaget fant sted nettopp her. antall småriker gjennomgikk gradvis Sørvest-Norge sin politiske rolle i eldre omfattende politiske endringsprosesser og ble historie har åpenbart vært veldig viktig og må til flere av de statene vi kjenner i dag. I denne regnes om undervurdert. Noe forskning er urolige tiden var krig og de store slagene allerede gjennomført. De mektige politiske betydningsfulle. Midt i disse omfattende miljøene tilknyttet Avaldsnes på Karmøy har endringene fant slaget i Hafrsfjord sted ca. blitt utforsket gjennom mange år, og nye 872. Satsningen på Hafrsfjord 872 begrunnes studier om sagaene har funnet sted. Med ny også med at klarer vi å øke vår kunnskap om forskning rundt slaget i Hafrsfjord og den slaget i Hafrsfjord, kan vi komme flere skritt politiske endringsprosessen dette var en del videre i å forstå de eldste hendelsene som kan av, vil vi kunne komme mye lenger i ha inngått i den langsiktige og kompliserte forståelsen av områdets politiske nøkkelrolle veien fram mot en egen stat i Norge. En i eldre norsk historie. utforskning av slaget vil i tillegg gi økt innsikt i hvordan politisk endring innen nåværende Norge inngikk i en mye mer omfattende Et nasjonalt ikon med behov for ny prosess som angikk store deler av det nordlige forskning Europa. Slaget i Hafrsfjord og Harald Hårfagres rikssamling har hatt en helt spesiell betydning i nordmenns bevissthet. På 1800-tallet ble Hafrsfjord og rikssamlingen brukt i

7 nasjonsbyggingen for å legitimere Norge som erfaring og resultater oppnådd underveis».11 en selvstendig stat. Slaget ble den fremste Det ble dermed vedtatt at det skulle byggesteinen i nasjonsbyggingen. Det gjennomføres et forprosjekt for å legge dreidde seg om intet mindre enn selve grunnlaget for videreføring av prosjektet. symbolet på nasjonens fødsel. Navnet Resultatene fra forprosjektet og «de Hafrsfjord og årstallet 872 ble innprentet i innledende marinarkeologiske søkene vil alle skolebarn. Slagets rolle i norsk historie danne grunnlaget for å formulere gjorde Hafrsfjord til et nasjonalt ikon på linje målsetningene og metodevalgene for det med Eidsvoll og Stiklestad. videre arbeidet med Delprosjekt 1…». 12 Forprosjektet hadde følgende mål: Når vi nå går i gang med ny utforskning av dette nasjonale ikonet, gjør vi det med - Definere prosjektet mer detaljert ydmykhet og respekt for den betydning det - Oppsummere kunnskapsstatus for har for folk flest i Norge. Samtidig ser vi at søketeknikker etter slagsteder behovet for ny kunnskap om denne internasjonalt skjellsettende hendelsen i norsk historie er - Oppnå en oversikt over stort. Slaget og rikssamlingen er tidligere blitt kunnskapsstatus og hovedlinjene i tolket innenfor nasjonale rammer som har eldre forskning om slaget i Hafrsfjord skapt kunstige begrensninger for forskningen. og dets historiske rolle Vi ønsker å sette disse hendelsene inn i en - Få en oversikt over forskningstatus nordvest-europeisk kontekst og se de i internasjonalt om slagsteder fra sammenheng med andre grunnleggende vikingtid og slagenes politiske utviklingstrekk i perioden. ringvirkninger - Gjennomgå arkiv og eldre topografisk litteratur for å få oversikt over tapte og DELPROSJEKT 1: eksisterende arkeologiske funn i FORPROSJEKTET Hafrsfjord-området, særlig med tanke Mål og organisering av forprosjektet på maritime kulturminner som kan i Delprosjekt 1 relateres til slaget MUST har ansvaret for Delprosjekt 1 og har - Utvikle en strategi for hvordan en kan gjennomført forprosjektet. I målene for oppnå ny kunnskap basert på analyser forprosjektet ble det lagt vekt på at: «De av de kilder til slaget som allerede er marinarkeologiske søkene i Delprosjekt 1 er kjent et langsiktig og teknisk krevende - Delta i den organisatoriske nybrottsarbeid. Delprosjekt 1 er derfor delt oppbyggingen av hovedprosjektet opp i flere faser for å kunne dra nytte av

11 Notat fra Museum Stavanger – Stavanger maritime 12 Samme museum samt søknad til Sparebankstiftelsen SR- Bank 02.04.2013.

Hafrsfjord 872 sammen med antall møter. Parallelt ble organisasjonen til samarbeidspartnerne Delprosjekt 1 bygd opp internt hos Museum - Kartlegge det Stavanger – Stavanger maritime museum. undervannsteknologiske miljøet i regionen for å finne kompetanse innen Oversikt over kunnskapsstatus og utarbeiding av forslag til ny forskning elektronisk kartlegging av sjøbunnen Eksisterende kilder til slaget i Hafrsfjord og - Gjennomføre elektroniske selve stedet ble gjennomgått. Dette inkluderte kartlegginger søk i arkiv, eldre geografisk-topografiske - Gjennomføre innledende beskrivelser, skriftlige kilder som sagaer og marinarkeologiske søk for å teste skaldedikt, samt relevante samtidskilder kvaliteten på de elektroniske internasjonalt, arkeologiske funnoversikter søkemetodene av både eksisterende og tapte funn og relevant - Gjennomføre befaringer i strandsonen nyere tids informasjon som eiendomsforhold med tanke på maritime kulturminner og veier. En gjennomgang av tidligere som kan relateres til slaget forskning om slaget og dets historiske - Skrive rapport betydning la grunnlag for å definere - Definere neste fase i prosjektet og kunnskapsstatus og utvikle en strategi for å presentere den i form av en oppnå ny kunnskap. Internasjonal forskning prosjektbeskrivelse angående betydningen av slag og undersøkelser av slagsteder, ble også studert. Gjennomførte arbeidsoppgaver i På grunnlag av foregående kunne forslag til forprosjektet nye forskningsprosjekter med potensiale for mer kunnskap om slaget og dets historiske Organisatorisk oppbygging rolle formuleres. (Se hovedoppgave 2 for en I forprosjektet ble Hafrsfjord 872 bygget opp gjennomgang av forskningsstrategi og forslag organisatorisk. MUST deltok i oppbyggingen om nye forskningsoppgaver. Se også vedlegg i samarbeid med de tre samarbeidspartnerne 1 for en oversikt over et utvalg arkeologiske Arkeologisk museum, Universitet i funn i Hafrsfjordområdet, som det vil bli lagt Stavanger, HF fakultetet, Universitetet i vekt på i det videre arbeidet). Delprosjekt 1: Stavanger og Jærmuseet. Organisasjonen er Forprosjektet fravek noe fra de opprinnelige bygd opp og avventes formalisert om planene på dette punktet da det viste seg at prosjektet videreføres i fase 2. Det ble etablert potensialet for ny kunnskap basert på nye to nivåer i organisasjonen av selve Hafrsfjord analyser av de eksisterende kildene var bedre 872, direktørgruppen med enn antatt tidligere. Denne delen ble dermed samarbeidspartnernes ledelse som har større enn først estimert. jevnlige møter samt en arbeidsgruppe på prosjektnivå som har møter etter behov for å Befaringer forberede spesifikke saker. Direktørgruppen Det ble gjort flere befaringer i området rundt har hatt syv møter, arbeidsgruppen et større Hafrsfjord som ledd i arbeidet med å få en

9 oversikt over de arkeologiske funnene i søkt etter kompetanse i de søkemetoder som strandsonen. Noen av befaringene fant sted anbefales av UNESCO for søk etter sammen med prosjektleder for forprosjektet kulturminner under vann: sidesøkende sonar, hos AM, andre ble gjennomført av bunnpenetrerende ekkolodd og multistråle Delprosjekt 1 sine folk. ekkolodd.13 Kartlegging av sjøbunnen i Hafrsfjord Den vanlige søkemetoden for leting etter Det lykkes å finne den nødvendige arkeologiske funn under vann, kompetanse og utstyr hos Kartverket svømmedykking med visuell inspeksjon av sjødivisjonen, som gikk inn i forprosjektet sjøbunnen, ble allerede i utgangspunktet sett som en offisiell samarbeidspartner. En bort fra som søkemetode alene. I Hafrsfjord samarbeidsavtale ble inngått. Kartverket vil funn med stor sannsynlighet være best sjødivisjonen gjennomførte kartlegginger av bevart der det er mye mudder, og i dypere sjøbunnen i Hafrsfjord med et oppgradert områder der vannet har et lavt multistråle ekkolodd, et enkeltstråle oksygeninnhold. Området er også svært stort. ekkolodd, samt kartlegging med LiDAR Eventuelle funn vil ofte ikke være synlige på skanning både på land og ned til ca. 10m overflaten. Derfor måtte elektroniske under vann. Dette ble utført med helt nytt søkemetoder bli tatt i bruk. Ulike former for eller oppgradert utstyr og ble gjort med en av fjernstyrt hydroakustisk utstyr som «ser» ned de nye spesialbygde sjømålingsbåtene. i mudderet og ikke involverer dykkere, vil LiDAR skanningen ble gjennomført fra fly. derfor ofte være de mest effektive metodene i Dette var det siste i teknisk utstyr og de søkefasen. Dette er også ikke-destruktive fremste som finnes i dag. De brukte metoder, som ikke skader kulturminner. frekvenser som er best egnet for å lokalisere Ingen av disse metodene kan skille mellom arkeologiske funn. Undersøkelsene ble arkeologiske funn og tilfeldig søppel. gjennomført i løpet av en uke i slutten av april Marinarkeologene må gjennomføre dykk på 2014. LiDAR skanning under vann er anomalier med potensial for å verifisere eksperimentelt. Det har ikke vært brukt under eventuelle funn. Det finnes ulike metoder for vann i Norge før og er som søkemetode under søk, noen er velprøvde, andre vil være nye og utprøving. For en mer detaljert presentasjon eksperimentelle. Alle metodene har både av disse søkemetodene og vurderingene av styrker og svakheter, derfor vil en dem, se under Hovedoppgave 1. kombinasjon av metoder bli tatt i bruk.

Regionens undervannsteknologiske miljø ble gjennomgått for å finne kompetanse innen elektroniske søkemetoder under vann. Det ble

13 Manual for Activities directed at Underwater Cultural Heritage, ed. by Thijs J. Maarleveld, Ulrike Guérin and Barbara Egger. UNESCO, 2013.

Kartverket sjødivisjonen gjennomførte 3. Siste generasjon LiDAR teknologi kartlegginger med: med skanninger fra fly med både land- og undervannskanninger. 17 Se 1. Det siste oppgraderte multistråle oversikt fig. 3. ekkoloddet 14 med en av de nye spesialbygde båtene, 15 «Lomvi». Følgende områder ble kartlagt: Hele indre deler av Hafrsfjord unntatt de deler som var så grunne at kartlegging ikke var mulig. Se oversikt fig. 2. 2. Enkeltstråle ekkolodd 16 med samme båt. Samme område som over, men begrenset til profiler direkte under der båten gikk.

14 Dette er EM 2040 Multibeam Echosounder levert notable exception. Bathymetric systems transmit two av Kongsberg. «This is the first system to bring the light waves, on in the infrared and one in the green advanced features of deep water multibeams to the spectrum, and are capable of detecting two returns near bottom sounding environment. The basic EM that delineate the water surface and seabed. The 2040 has four units, a transmit transducer, a receive infrared band is quickly absorbed and is therefore transducer, a processing unit, and a workstation. For used to detect the water surface, while the green completeness, data input from a motion sensor and band is used as the optimum color to achieve a positioning system is required, as is the sound maximum penetration in shallow water. LiDAR speed profile of the water column between the bathymetry systems operate as a much slower rate, transducers and the bottom. Typical applications of currently around 1000 soundings per second, due to the multibeam echosounder is: Mapping of harbours, the need to generate a much longer laser pulse and inland waterways and shipping channels with critical higher power requirements. ALB mapping can be keel clearance. Inspection of underwater conducted in clear water in depths up to 50m. This is infrastructure. Detection and mapping of debris and a function of water clarity and will decrease with other underwater objects. Detailed surveys related increased water turbidity. ALB systems are generally to underwater construction work or dredging. flown from fixed or rotary wing aircraft, due to their Environmental seabed and habitat mapping». size, weight and power requirements. Because of the Informasjon fra: Kongsberg Maritime. increased energy required to penetrate the denser 15 «Lomvi» er en av de helt nye båtene som er bygget medium of water, ALB systems operate at a much spesielt for sjømåling. Det ble tatt utgangspunkt i slower scan rate than terrestrial systems. Because a sjømåling og bygget båten rundt multistråle short laser pulse would be scattered in the water ekkoloddet. Det er noe helt nytt å bygge opp en column, bathymetry systems must use a much longer sjømålingsplattform helt fra bunnen av. Multistråle pulse. This is typically on the order of 250 ekkoloddet befinner seg under båten. Dette utstyret nanoseconds as opposed to 10 nanoseconds for a skal gjøre det mulig å høste renere data som igjen topographic system. The pulse is generated as a fører til mindre etterprosessering, mer data per digital waveform, making it easier to detect the kvadratmeter og høyere sjømålingshastighet. smallest variances in the returns, including those Informasjon fra Kartverket sjødivisjonen. perturbalions in the water column. The infrared band 16 Samme is quickly absorbed and therefore used to detect the 17 Teknisk informasjon om LiDAR Bathymetry brukt water surface. The green band is used as the under skanning under vann i Hafrsfjord: Bathymetry optimum color to achieve maximum penetration in LiDAR Systems operate in a manner similar to their shallow water. Informasjon fra Fuego Pelagos, inc. Airborne LiDAR Mapping counterpart, with one tilveiebrakt av Kartverket sjødivisjonen.

Kartverket å prøve ut metoder for best mulig bearbeiding og lagring av den informasjon som er relevant for forskningen på og forvaltningen av arkeologiske funn under vann.

Fig. 1 Kartverket sjødivisjonen i gang med kartleggingen med multistråle ekkolodd i Hafrsfjord, hydrograf Atle Lagestrand, Kartverket sjødivisjonen. Foto: Arild Eskeland, NRK Rogaland.

Fig. 3 De deler av Hafrsfjord som ble LiDAR skannet under vann og på land. Kilde: NIRAS/AHM i samarbeid med Kartverket sjødivisjonen.

Fig. 4 LiDAR dataene leveres av danske NIRAS og Airborne Hydro Mapping (AHM) Fig. 2. De deler av Hafrsfjord som ble kartlagt i samarbeid med Kartverket sjødivisjonen. med multistråle ekkolodd og enkeltstråle Kartleggingen gjøres fra fly, her ved Frank ekkolodd. De grunneste områdene er ikke Steinbacker fra AHM. Foto: Øyvind Tappel, kartlagt med multistråle ekkolodd, men er Kartverket sjødivisjonen. med i LiDAR skanningene. Se fig. 3 Materialet fra kartleggingene var per høst Copyright: Kartverket sjødivisjonen 2014 under bearbeidelse hos Kartverket En viktig del av Kartverket sjødivisjonen sitt sjødivisjonen. Da kartleggingsmetodene var arbeid var utprøving av de best egnede nye, er prosesseringen av dataene et metodene for dataforvaltning. Da mengden nybrottsarbeid, som må regnes som data som ble hentet inn er enorm, ønsket forskning. Delprosjekt 1:Forprosjektet fravek

12 fra de opprinnelige planene på dette punktet. søk med disse metodene i mindre utvalgte Det ble innledningsvis foreslått å bruke deler av Hafrsfjord. Metodene er godt kartlegginger som allerede forelå. Det ble utprøvd og mye brukt for å finne imidlertid erkjent at disse hadde blitt kulturminner under vann. Sidesøkende sonar prosessert på måter som gjorde dem uegnet vil registrere høydeforskjeller på for arkeologiske søk. De anomalier som bunnoverflaten, både naturlige, som fjell, og kunne ha vært arkeologiske funn, var renset det som kan være arkeologiske funn. vekk fra dette materialet. Da det også ble Bunnpenetrerende ekkolodd er en innarbeidet konkludert at det nå fantes bedre teknologi metode og mye brukt i søk etter kulturminner enn den som var blitt brukt tidligere, ble det under vann. Ekkolodd kan gi god kartlegging besluttet å gjennomføre kartlegginger på nytt. av sjøbunnen. Det er egnet til å søke etter Dette ble også gjort, denne gang med skipsvrak som stikker opp av mudderet. Men oppgradert utstyr og helt ny teknologi som de fleste arkeologiske funn i Hafrsfjord vil ikke var blitt brukt på denne måten tidligere. sannsynligvis ikke være synlige på Dataene herfra vil bli prosessert på måter som overflaten. Bunnpenetrerende ekkolodd kan er best egnet til å fange opp arkeologiske se et lite stykke ned i sjøbunnen og skille ut funn. Dette er pågående arbeid hos Kartverket fremmedelementer som for eksempel sjødivisjonen. skipsvrak eller røyser med ballast. En styrke ved metoden er at den trenger ned i mudder, noe som er viktig i Hafrsfjord, da det som ligger nede i mudder sannsynligvis er vesentlig bedre bevart.

Fig. 6 Kartverket sjødivisjonen i gang med kartleggingen i Hafrsfjord. Foto: Arild Eskeland, NRK Rogaland.

Det ble inngått avtale med frivillige, særlig Fig. 7 Multistråle ekkoloddet under båten. Foto: Arild Eskeland, NRK Rogaland. Tor Arthur Andreassen, om testing av de etablerte elektroniske søkemetodene, sidesøkende sonar og bunnpenetrerende ekkolodd, under de spesifikke forholdene i Hafrsfjord. Testene foregikk som tilleggsarbeid under de marinarkeologiske dykkene. Det ble gjennomført elektroniske

Fig. 8 Endre Elvestad følger med på enkeltstråle ekkoloddet under Kartverket

sjødivisjonens kartlegginger i Hafrsfjord. Endre Elvestad i gang med de Multistråle ekkoloddet til høyre. Foto: Arild marinarkeologiske dykkene i Hafrsfjord. Eskeland, NRK Rogaland. Foto: Jon Ingemundsen, Stavanger Aftenblad. Marinarkeologiske undersøkelser Det ble gjennomført ca. 2 uker med

marinarkeologiske dykkinger på steder med Metoden brukes primært for å lokalisere potensial for funn oppdaget i de elektroniske kulturminner av en viss størrelse, som skip, kartleggingene. Områdene ble valgt ut basert peler etter seilsperringer og ballastrøyser. Det på observasjoner gjort under selve foregår i dag en diskusjon om det siste kartleggingene i båten, da de prosesserte oppgraderte utstyret klarer et høyere nivå av dataene ikke forelå ferdige under nøyaktighet. De veletablerte metodene er forprosjektet. De bildene som forelå da, var utprøvd og velegnet, men fanger ikke opp dermed helt uprosesserte, og av et langt små gjenstander, som våpen. Det ser ut til at dårligere detaljnivå en de ferdige dataene vil det nye utstyret som Kartverket sjødivisjonen ha. Dykkene ble primært gjort for å har tatt i bruk, vil kunne fange opp også helt kontrollere kvaliteten til de elektroniske små gjenstander, kanskje ned til 20-30cm. søkemetodene. Se under Hovedoppgave 1 for Dette vil i hovedsak være ting som stikker en nærmere beskrivelse av dykkene og opp av mudderet, eller som ligger i det løsere resultatene av dem. Delprosjekt mudderet øverst. Dette detaljnivået er enormt 1:Forprosjketet fravek noe fra de arbeidskrevende å prosessere. opprinnelige planene på dette punktet. På

grunn av en langvarig sykemelding og at de

prosesserte dataene fra kartleggingene ikke

forelå under forprosjektet, ble denne delen noe mindre enn forventet.

på nettsiden og artikkel 02.05.2014 i papirutgaven - TV Vest, fjernsynsinnslag 30.04. 2014 - NRK Rogaland Lokalnyheter, radioinnslag 07.05.2014 - Stavanger Aftenblad, Kan ha vært en handelsbrygge ved Joa, artikkel 19.05.2014 samt artikkel og filminnslag på nettutgaven

- Stavanger Aftenblad, Skattejakt på Fig. 9. Endre Elvestad og Tor Arthur Andreassen under de marinarkeologiske flyplassen, artikkel i papirutgaven undersøkelsene på Joa i Hafrsfjord. Foto: Jon 18.09.2014 samt på nettutgaven Ingemundsen, Stavanger Aftenblad. 17.09.2014 - NRK Rogaland, Her får Formidling gjennom massemedier flypassasjerene historie- Det ble holdt fortløpende og god undervisning. Artikkel på nettsiden kommunikasjon med journalister, som viste 17.09.2014 og 18.09.2014 stor interesse for tiltakene i sjøen. Stavanger - NRK Rogaland, radio, Aftenblad, NRK og TV Vest fulgte prosjektet Distriktsendinger, innslag 17.09.2014 fortløpende. Følgende medieoppslag er - Kartverket sjødivisjonen registrert: gjennomførte egne formidlingstiltak i - Stavanger Aftenblad, La oss satse i mediene, bl.a. et innslag i TV Vest og Hafrsfjord, kronikk skrevet av artikkel i eget fagmagasin prosjektets folk 29.01.2013 - Stavanger Aftenblad, Arkeologene starter jakta på slaget i Hafrsfjord, artikkel inkludert forsiden 06.06.2013 - Stavanger Aftenblad, Ny Hafrsfjord- forskning er begynnelsen på noe stort, artikkel 07.06.2013 - NRK Dagsrevyen, fjernsynsinnslag 30.04.2014 - NRK Rogaland Regionale nyheter, fjernsynsinnslag 30.04.2014 samt nettpresentasjon over flere dager - Stavanger Aftenblad, Historiebøkene vil bli skrevet om, artikkel 30.04.2014

sammen med nye opptak under en eventuell videreføring av prosjektet. Foredrag 12.02.2014 Arnfrid Opedal, Vikingen i nasjonens identitet, omhandler slaget i Hafrsfjord sin rolle i nasjonsbyggingen på 1800-tallet. Foredrag på Stavanger maritime museum i forbindelse med Grunnlovsjubileet. 18.02.2014 Arnfrid Opedal og Endre Elvestad, Slaget i Hafrsfjord og den første statsdannelsen, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, Tirsdagsforedragene. 20.03.2014 Arnfrid Opedal, Slaget i Hafrsfjord og Rikssamlingens rolle i norsk Fig. 10 Artikler fra Stavanger Aftenblad sin identitetsbygging på 1800-tallet. Karmsund dekning av prosjektet. museum/Haugalandsmuseene. Filmdokumentasjon 12.06.2014 Endre Elvestad, Hafrsfjord 872, Det ble gjennomført samtaler med to Hafrsfjordkaupangen 2014. filmselskaper som ønsket å filme prosjektet, 17.10.2014 Endre Elvestad, Vikingene i med mål å lage et dokumentarprogram for Hafrsfjord. Museumsnatt 2014 ved Stavanger fjernsyn. Møter med de to selskapene har museum, fire foredrag. funnet sted, og begge har sendt skriftlige presentasjoner av sine forslag. Ulike andre Artikler alternativ for å oppnå filmdokumentasjon av Arnfrid Opedal og Endre Elvestad, Et prosjektet ble også vurdert. Et alternativ er at forskningsprosjekt om slaget I Hafrsfjord. Fra prosjektet selv gjennomfører filming under haug ok heiðni 4 – 2014, s. 26-31. vann ved å engasjere en spesialist på dette Andre formidlingstiltak feltet. Med en slik løsning ville 17.09.2014 Endre Elvestad, Bitten Bakke og undervannsopptak tilhøre prosjektet og fritt Arnfrid Opedal, Forsker ved gaten. Stand kunne brukes til utstillinger og andre med informasjon om Hafrsfjord 872 i formidlingstiltak. En formalisert avtale om forbindelse med Forskningsdagene 2014. Et filming inngås om fase 2 vedtas. NRK, TV samarbeid med Arkeologisk museum, Vest og Stavanger Aftenblad filmet alle under Universitetet i Stavanger. Kartverket sjødivisjonen sine kartlegginger 20.09.2014 Endre Elvestad og Arnfrid og ved de marinarkeologiske dykkene. Opedal. Forskningstorget i Stavanger. Stand Dermed eksisterer det allerede et ganske stort med informasjon om Hafrsfjord 872: filmmateriale, som kan utvikles videre Delprosjekt 1 på Forskningstorget på

Domkirkeplassen i forbindelse med Helge Sørheim, Arkeologisk museum, UiS, Forskningsdagene 2014. Vikingtidsgraver fra Revheim, Søra Bråde – Endre Elvestad, 26.09.2014, «Forsker til 5 min presentasjon og 10 min diskusjon lunsj» arrangement for lærerne på Gosen Theo Gil, Arkeologisk museum, UiS, En skole i forbindelse med Forskningsdagene mulig handelsplass på Sola – 5 min 2014. presentasjon og 10 min diskusjon Seminar 25. mars 2014 kl. 12.15 – 15.45 ble det Trond Meling, Arkeologisk museum, UiS, avholdt et internt fagseminar på Arkeologisk Utgravningene i Sømmevågen – 5 min museum i nært samarbeid med AM sitt presentasjon og 10 min diskusjon tilsvarende forprosjektarbeid knyttet til Hafrsfjord 872. Målet med seminaret var å få Arild Skjæveland Vivås, Rogaland en oversikt over hva som finnes av fylkeskommune, Arbeidet med eksisterende kunnskap i fagmiljøet, for på Transportkorridor Vest – 5 min presentasjon best mulig måte å kunne velge strategier med og 10 min diskusjon sikte på å oppnå ny kunnskap. Da Lisbeth Prøsch-Danielsen, Arkeologisk prosjektlederne både hos MUST og hos AM museum, UiS, Undersøkelser av hadde presentert sitt arbeid tidligere (se liste strandlinjekurver og sandflukt i området – 5 med foredrag), deltok ikke disse med innlegg min presentasjon og 10 minutter diskusjon under dette seminaret. Programmet var følgende: John Kvanli, Rygene detektorklubb, Erfaringene fra detektorundersøkelsene i Helge Sørheim, Arkeologisk museum, UiS, området samt videre planer – 5 min Velkommen presentasjon og 10 minutter diskusjon

Torgrim Titlestad, UiS, Innledning og Tor Arthur Andreassen, Erfaringer fra bakgrunnen for prosjektet – 20 min tidligere søk i sjøen – 5 min presentasjon og presentasjon og 10 min diskusjon 10 min diskusjon

Mari Høgestøl, Arkeologisk museum, UiS, Dette seminaret viste seg å være svært Erfaringer fra AM sine tidligere fruktbart. Kunnskapen som de arkeologiske undersøkelser i området – 5 min presentasjon utgravningene og registreringene i og 10 min diskusjon Hafrsfjord-området har frambragt gjennom Olle Hemdorff, Arkeologisk museum, UiS, flere tiår, ble oppsummert og vurdert Erfaringer fra AM sine tidligere potensialet ved. Materialet er omfattende. undersøkelser i området – 5 min presentasjon Flere synspunkter som kom fram under og 10 min diskusjon seminaret, ble lagt til grunn for forskningsoppgaver foreslått i det videre arbeidet med Hafrsfjord 872 (se

17 hovedoppgave 2: Bokpublikasjon om slaget i - Resultatene fra Hafrsfjord 872 har et Hafrsfjord). stort publikum både i Norge og i utlandet. Det dreier seg om et svært aktuelt stoff, som treffer tidsånden. FORSLAG OM - Prosjektet er allerede etablert som et VIDEREFØRING AV kjent fenomen regionalt og også DELPROSJEKT 1 delvis nasjonalt gjennom en omfattende medieomtale. Interessen Begrunnelse for å foreslå en for prosjektet blant folk flest er stor, videreføring og det blir møtt med en Avgjørende oppgaver i forprosjektet var å få bemerkelsesverdig velvilje og avklart om søk etter slagstedet kunne regnes hjelpsomhet. som teknisk mulig, og om det var mulig å - De tekniske løsningene som oppnå mer kunnskap om slaget i Hafrsfjord samarbeidet med Kartverket ved hjelp av nye analyser av de eksisterende sjødivisjonen har gjort tilgjengelige kildene. Viktige observasjoner som utgjør for prosjektet, fungerer betydelig forutsetninger for at det nå foreslås å bedre enn tidligere teknologi. Det videreføre prosjektet i fase 2, er følgende: betyr at realismen i søkene etter - En gjennomgang av de skriftlige slagsteder er langt bedre enn før. kildene om slaget viser at de er Dette er av grunnleggende betydning, mange, de er entydige når det gjelder uten høy kvalitet på kartleggingene er hvor slaget sto, at det var et viktig slag ikke fase 2 teknisk mulig. og svært stort i forhold til andre slag i - Det lykkes å gjennomføre de sin samtid. Det antas derfor som avgjørende viktige kartleggingene av sikkert nok at et stort slag sto i bunnen av Hafrsfjord i forprosjektet. Hafrsfjord i vikingtid, til å kunne Dataene er ennå ikke ferdig foreslå en utvidelse av prosjektet. prosessert, men de grunnleggende - Forprosjektet fant at den eldre dataene fase 2 trenger er dermed på forskningen om slaget viste et klart plass. behov for en fornyet innfallsvinkel - Sannsynligheten for å gjøre funn fra med vekt på tverrfaglige og slaget øker på grunn av de internasjonale perspektiver. eksepsjonelle bevaringsforholdene i - I arbeidet med å gå gjennom kildene fjorden. Særlig nede i mudderet er utviklet forprosjektet strategier med funnforholdene helt spesielle, og det sikte på å oppnå ny kunnskap om kan forventes å gjøre funn av slaget. Disse strategiene er gjenstander innen alle vitenskapelig viktige, internasjonalt materialkategorier. Dette inkluderer faglig interessante og svært realistiske materialer som så godt som alltid å gjennomføre. ellers går tapt, som tre, tekstiler, lær

og bein. Jevnt over er mudderlaget så oksygen, og til tider er oksygenfritt, er dypt, at det også kan dekke over store sannsynligheten liten for pælemark, som gjenstander som skip. utgjør den største trusselen mot treverk i sjøvann.

Samtidig gjør disse forholdene arkeologiske Hovedoppgave 1: Søk etter undersøkelser til en utfordring. Det er svært slagstedet i Hafrsfjord sannsynlig at arkeologisk materiale som skip Vurdering av bevaringsforholdene i og våpen er dekket av mudder. Ut fra Hafrsfjord erfaringer andre steder ser det ut til at Særlig i de indre deler av Hafrsfjord er det mudderet vokser med ca. 70 cm på 1000 år. dypt, mye mudder og vann med lite oksygen. Det er derfor sannsynlig at ting som har Her er det også lite strøm. Disse faktorene havnet på bunnen i vikingtiden, er dekket av sannsynliggjør at det er svært gode mudder med en tykkelse på mellom 0,5 og 1 bevaringsforhold for arkeologiske funn, også meter. På den andre siden kan det også være skipsvrak. Forskningen har vist at såkalte synlige ting på overflaten. Skipsvrak blir ofte «terskelfjorder», der utløpet er mye grunnere liggende delvis dekket av mudder, slik at en enn fjorden ellers, som Hafrsfjord, kan ha eller begge skipssider stikker opp over stort potensiale for vel bevarte skip og andre bunnen. I Rogaland er det funnet to gjenstander. I slike fjorder går utskiftingen av middelaldervrak. Det ene på Avaldsnes er vann i de dypere sonene langsommere og datert til ca. 1380, og det andre på Fogn til ca. begrenser tilgangen av oksygen. Dybdene i 1250. Begge vrakene var synlige på det indre fjordbassenget varierer mellom 30 bunnoverflaten. Siden det er lite pælemark i og 65 meter. Det ytre bassenget er grunnere Hafrsfjord kan gamle skip også her være med størst dybde på 21 meter. I utløpet ligger synlige over mudderet. en terskel hvor dybden ikke er større enn 4,5 meter. Disse forholdene gjør at vannutskiftingen i fjorden er liten, og at Vurdering av de gjennomførte tiltakene oksygeninnholdet er svært lavt. Det lave Søk etter slagstedet i Hafrsfjord skal oksygeninnholdet gir gode bevaringsforhold gjennomføres med hjelp av resultatene fra de for organisk materiale som treverk, tekstiler, elektroniske kartleggingene av sjøbunnen i lær og bein. På dybder under ca. 2 meter er kombinasjon med marinarkeologiske søk. sjøbunnen dekket av mudder. Mudder Kartleggingene av sjøbunnen ble som nevnt inneholder lite eller ikke noe oksygen, og det gjennomført i forprosjektet av gir god beskyttelse mot bakteriell og samarbeidspartner Kartverket sjødivisjonen. mekanisk nedbryting av organisk materiale. En hovedkonklusjon er at de tekniske Det har også vist seg at slike forhold kan være løsningene benyttet under forprosjektet, er gunstige for bevaring av metaller. Siden langt bedre enn den teknologien som var bunnvannet i Hafrsfjord inneholder svært lite tilgjengelig tidligere. Multistråle ekkoloddet

19 ser ut til å kunne fange opp gjenstander ned Enkeltstråle ekkoloddet kan fange opp til 20-30 cm. Dette er vurderinger som fortsatt observasjoner hele veien gjennom mudderet pågår. Multistråle ekkoloddet penetrerer og ned i undergrunnen. Dette vil primært normalt ikke sjøbunnen, men kartlegger være større gjenstander eller strukturer. bunnoverflaten. Imidlertid er sedimentene i Enkeltstråle ekkoloddet dokumenterer ikke Hafrsfjord så løse at ekkoloddet trenger ned i hele bunnen, men profiler med ujevn avstand. bunnen, og kan avdekke objekter som er dekket av mudder. Innledende resultater viser at multistråle ekkoloddet trenger minimum 50cm ned i mudderet (se figur 15). Multistråle ekkoloddet har en svært høy oppløsning og kan kartlegge sjøbunnen med et detaljnivå på 5 cm på 20 meter.

Fig. 12 Profil av sjøbunnen i Hafrsfjord fra enkeltstråle ekkoloddet. Foto: Arild Eskeland, NRK Rogaland. LiDAR undervannskanning er en helt ny eksperimentell søkemetode, som ikke er blitt brukt til søk etter kulturminner under vann i Norge tidligere. Det er utfordrende å sjømåle med båt i de grunne områdene og det blir stående igjen en glipe mellom sjø og land. Med luftbåren, siste generasjon LiDAR som kartlegger både på land og under vann oppnås en sømløs innsamling av data. Foreløpige resultat indikerer at det ble oppnådd Fig. 11 Utsnitt fra kartleggingen med undervannsskanninger ned til ca. 5-10 meter. multistråle ekkolodd ved Ytraberget. Kartene har ennå lav oppløsning og er ikke dekkende Da det ble gjennomført skanninger på land for hvordan de kommer til å se ut til slutt. Se samtidig, foreligger det derfor data fra både også vedlegg 3 for samme område kartlagt sjø og land som kan samkjøres. LiDAR med LiDAR skanning over og under vann. skanning har en nøyaktighet på ca. 25 til 40 Copyright: Kartverket sjødivisjonen. cm på horisontalplanet og 15 til 20 cm på det Enkeltstråle ekkoloddet går dypere ned og vertikale. Vanligvis brukes en oppløsning på tilveiebringer profiler av sjøbunnen i stedet 5 til 10 punkter per m2. LiDAR skanning gir for kartlegging av flater som multistråle en ekstremt detaljert bilde av landskapet ekkoloddet. Det kan benyttes for å avdekke under vann. Metoden er under utprøving, det objekter som er dekket av mudder dypt nede. er mest sannsynlig at den i hovedsak finner

20 det som stikker opp av mudderet. Med da vil Lykkes dette forsøket, vil det kunne ha en metoden fange opp selv helt små gjenstander. vesentlig overføringsverdi for Metoden har også et stort kulturminnevernet i Norge. Metoden kan formidlingspotensiale for et bredt publikum. også vise seg å ha potensiale til å bidra til en Kartverket disponerer dessuten data fra bedre arealforvaltning og miljøovervåking. LiDAR skanning over vann på land rundt Hafrsfjord. LiDAR på land er en veletablert metode for landskapskartlegging i Norge. Metoden kan i hovedsak fange opp større strukturer. At sjø/land data samkjøres er noe helt nytt og kan ha et stort potensial til å finne helt nye arkeologiske strukturer. I fase 2 kan informasjonen fra skanningene over og under vann settes sammen og gi en helt ny kilde til søk i vannkanten og de påfølgende 5-10 Fig. 14 Topobaty i Hafrsfjord. Topografi er terrengforhold på land. Batymetri viser meterne under vann. Dette har potensiale til å forholdene under vann. Topobaty vil si at gi informasjon om lite synlige strukturer i multistråleekkolodd-data og LiDAR-data er overgangen mellom sjø og land, som sydd sammen, som her fra Sømsøyene i nausttufter uten steinvegger, drag og Hafrsfjord. Copyright: Kartverket båtopptrekk, samt finne nausttufter som er sjødivisjonen. helt ødelagt på land, men som kan påvises Disse dataene er i skrivende stund under gjennom ryddede områder under vann. bearbeidelse hos Kartverket sjødivisjonen. Da kartleggingene ble gjennomført med helt nytt og eksperimentelt utstyr, er også prosesseringen av dataene et nybrottsarbeid. Dataene må bearbeides på bestemte måter, slik at det som kan være arkeologiske funn, kommer tydelig fram.

Da de prosesserte dataene derfor ikke forelå

under forprosjektet, måtte marinarkologene Fig. 13 LiDAR skanning fra Sømsøyene i basere sine undersøkelser på helt uprosesserte Hafrsfjord, både over og under vann. Dette er data. De sistnevnte har en mye dårligere materiale under bearbeidelse og har ennå lav oppløsning. Dette viser også nytten av oppløsning enn de ferdige bildene vil ha. skanningene i områder med tett skog. Kilde:

NIRAS/AHM i samarbeid med Kartverket sjødivisjonen. Se også vedlegg 2 fra Hagaøya Strategi for å finne slagstedet og vedlegg 3 fra Ytraberget i Hafrsfjord. Søkemetodene må baseres på observasjoner i kartleggingsmaterialet som viser et potensial for funn, som marinarkeologene så velger å

21 undersøke nærmere. Kartleggingene som ble gjennomført i forprosjektet, er dermed fundamentet for strategien videre. Også eldre søkemetoder som vanlig ekkolodd og sidesøkende sonar ble brukt i søkene, som utfyllende informasjon og fordi det finnes mye erfaring i å tolke bildene fra disse.

Den valgte strategien for søk (se under) ble testet ut i forprosjektet. Noen observasjoner Fig. 15 Bilde fra multistråle ekkoloddet av fra kartleggingene ble valgt for videre observert fenomen som ble testet med undersøkelse med marinarkologiske dykk. marinarkeologisk dykk. Kartleggingsdataene Det overordnede målet med dette var å var på dette tidspunkt ikke prosessert, og hadde ennå ikke den kvalitet som dataene vil vurdere kvaliteten til kartleggingsmetoder. ende opp med til slutt. Copyright: Kartverket En måte å gjøre det på var å undersøke hva sjødivisjonen. observasjoner i kartleggingsdataene representerte i faktiske fenomener på Det ble observert noe med multistråle sjøbunnen. Et annet viktig mål gikk ut på å ekkoloddet som kunne være en båt på ca. 15- undersøke hvor langt ned i mudderet i 20 meter. Marinarkeologiske dykk klargjorde sjøbunnen kartleggingene nådde. Da det at det i dette tilfellet dreidde seg om et forventes at bevaringsforholdene for naturfenomen. Tilsvarende arbeidsmetode vil arkeologiske funn nede i mudderet er langt bli fulgt i stort omfang i fase 2. Ved bedre enn over mudderet, var dette en viktig dykkingen ble det også observert hvor langt side ved de marinarkeologiske testene. Det nede i mudderet multistråle ekkoloddet kunne ble observert at multistråle ekkoloddet under fange opp informasjon. Det påviste de spesifikke forholdene i Hafrsfjord kan naturfenomenet lå ca. 50 cm ned i mudderet. fange opp fenomener som ligger minimum Dermed kunne kartleggingene i hvert fall ca. 50 cm ned i mudderet. dokumentere så langt ned.

Fig. 16 En anomali er observert i multistråle ekkoloddet under Kartverket sjødivisjonens

22 kartlegginger i Hafrsfjord. Foto: Arild forskningsoppgavene i fase 2 (se under Eskeland, NRK Rogaland. Hovedoppgave 2: Forskningsoppgaver, En annen observasjon i multistråle «Hafrsfjord som handelsområde og ekkoloddet var noen helt små punkter, som muligheten for handelshavn»). sto på rekke utenfor et miljø av gamle nausttufter utenfor Joa. Et eller to av disse naustene hadde potensiale til å være svært gamle. Her framkom dermed observasjoner i multistråle ekkoloddet i et område der det allerede var muligheter for naust/havn på land. To observasjoner ble dermed satt i sammenheng. Dette var også en anledning til å teste ut hvor små objekter multistråle ekkoloddet kunne fange opp. Så her ble det Fig.18. Marinarkeologene under arbeid på også valgt å sende ned marinarkeologer. Det Joa. Foto: Jon Ingemundsen, Stavanger ble funnet en rekke stolper av en karakter som Aftenblad. tydet på at de kunne være gamle. Når det foreligger en observasjon i Observasjonene viste også hvor små objekter kartleggingsdataene som kan ha potensiale multistråle ekkoloddet kan fange opp. Disse for funn, vil altså marinarkeologene følge opp stolpene utgjorde bare 20-30cm i diameter. med registreringer. Dette kan være enkle dykk der et potensial blir påvist eller avvist. På de mest interessante stedene vil så større ressurser bli satt inn i form av marinarkeologiske prøvestikk (se definisjon under), som kan gi en avklaring om et funn er gjort. Det vil også bli tatt i bruk utdypende søkemetoder som egner seg i små områder. I Hafrsfjord-prosjektet er metoder som kan lokalisere små gjenstander viktige. En mulig

utdypende metode i utvalgte områder er Fig. 17. Foto av en av stolpene utenfor metallsøk under vann, der utstyret er innstilt naustmiljø på Joa. Stolpene er 20-30cm i på å gi utslag på bronse. Å stille inn på jern diameter, og det ser ut til at multistråle ekkoloddet klarte å fange de opp. vil gi for mange utslag på nyere tids søppel. Systematisk søk etter bronse, som var i bruk I dette tilfelle ble det dermed gjort funn som til personlig utstyr i vikingtid, kan fungere. marinarkeologene valgte å følge opp med Metoden kan derfor ha potensiale til å større ressurser. På Joa pågår det arbeid som lokalisere mennesker som fortsatt har på seg vil bli fulgt opp også under personlig utstyr som beltespenner i bronse.

Dette gjennomføres av marinarkeologene når slike registreringsdykk må et område er valgt ut for utdypende gjennomføres. Observasjonen av en undersøkelser. En annen metode som kan tas mulig skipsform er et eksempel på en i bruk i disse utvalgte områdene, er ultralyd slik registrering. under vann. Metoden er eksperimentell og - I områder med påvist potensial kan ikke brukt i Norge før. Den er testet ut i det sammen med dykk bli brukt Nederland og har vist at den kan ha potensial utdypende kartlegginger med andre til å lokalisere kulturminner nede i mudderet. metoder, som for eksempel På de dypeste områdene må det brukes metalldetektorsøk under vann. profesjonelle dykkere og dykkerutstyr for - Områder som har vist et potensial i dypdykking. dykkene, kan så bli utvalgt til detaljundersøkelse ved bruk av Eksempelet fra Joa viser også hvor fruktbart prøvestikk. Dette er en form for et samarbeid med Arkeologisk museum vil undervannstestgravninger der det blir kunne være. Deres arbeid med nausttuftene brukt større ressurser på helt små rundt Hafrsfjord forgår parallelt og vil kunne områder. Det vil da bli tatt ut prøver utfylle arbeidet i sjøen. Samme arkeologiske til datering av mulige funn, og brukt miljø med stort potensiale for ny informasjon andre metoder som på ulikt vis kan vil kunne bli arbeidet med både i sjøen og på avklare om funn er blitt gjort og hva land samtidig. Dermed kan mer informasjon det er. Det må forventes at et stort oppnås. antall slike testdykk med utdypende Hovedstrategien for søk i fase 2 vil derfor kartlegging og påfølgende prøvestikk være følgende: i utvalgte områder må gjennomføres. Dette er en ressurskrevende oppgave. - Dataene fra kartleggingene blir Arbeidet som pågår på Joa, er prosessert på en måte som er best eksempel på et område som er valgt ut tilpasset søk etter arkeologiske funn. for mer utdypende undersøkelse. Et - De prosesserte dataene fra de ulike slikt arbeid som kan ha potensial for kartleggingene blir så svært nøye ny kunnskap, blir så inkorporert i gjennomgått, sannsynligvis må dette forskningsoppgavene i gjøres flere ganger. Hovedoppgave 2, i dette tilfellet - Resultatene fra de ulike under punktet «Hafrsfjord som kartleggingsmetodene sammenlignes, handelsområde og muligheten for det brukes ytterligere metoder om handelshavn». nødvendig. - Arbeidet med miljøet på Joa er et - Observasjoner som har potensial til å eksempel som omhandler funn både være arkeologiske funn blir så valgt ut på land og i sjøen utenfor, som til marinarkeologiske registreringer. sannsynligvis vil ha stort utbytte av Det forventes at et svært stort antall

LiDAR skanningene gjort på i land Selv om søkene i fjorden mot forventning og i sjøen ned til ca. 10m. skulle vise seg å være helt resultatløse, vil de - Aviser, fjernsyn og radio vil bli nye analysene av de eksisterende kildene invitert til å følge hver enkelt garantere resultater. En observasjon som ble undersøkelse. Alle kartlegginger og gjort i forprosjektet, er at dette arbeidet er marinarkeologiske registreringer så forholdsvis lite ressurskrevende og kan langt har fått bred dekning i gjennomføres innimellom oppgavene med massemedier. De samme mediene har søk i fjorden. Dermed skapes en egnet uttrykt ønske om å følge arbeidsfordeling, da søkene ikke kan foregå undersøkelsene videre. På den måten kontinuerlig på grunn av vær, tilgang på vil et stort publikum kunne følge teknisk utstyr og innleid personale. Arbeidet undersøkelsene fortløpende. kom så langt i forprosjektet, at vi har erkjent at det er materiale nok til en bokpublikasjon. - Alle kartlegginger og Dette skal være en vitenskapelig publikasjon, marinarkeologiske dykk filmes men skrevet og illustrert på en måte som gjør underveis. Det foreligger allerede en den tilgjengelig for et stort publikum. Boka god del filmopptak fra prosjektet. vil kunne utgjøre grunnlaget for utvikling av omfattende formidlingstiltak for et bredt Hovedoppgave 2: Bokpublikasjon publikum, som utstillinger, og en eventuell om slaget i Hafrsfjord framtidig attraksjonsutvikling. Den kan lett oversettes og utgis på engelsk. Nye analyser av de eksisterende kildene I den nye utforskningen av slaget i Hafrsfjord Hvis slagstedet påvises, vil prosjektet gå over sin historiske betydning, vil alle kilder som i en tredje fase og løftes opp i en helt annen har potensial til å belyse slaget bli analysert i skala. Men prosjektets fase 2 kan med sin et tverrfaglig perspektiv. Forprosjektet tredelte målsetning avsluttes og likevel gi utviklet strategier for å oppnå ny kunnskap viktige resultater, som det vil være et stort om slaget basert på nye studier av de publikum for. eksisterende kildene, dvs. sagaene, skaldediktene og andre mer indirekte skiftelige kilder, de arkeologiske funnene, Slaget i Hafrsfjord i et internasjonalt eldre kartmateriale, eiendomsforholdene maritimt perspektiv samt topografisk granskning av stedet i seg Et internasjonalt maritimt perspektiv basert selv. Det vitenskapelige grunnlaget ble på tverrfaglige analyser av de eksisterende dermed lagt i forprosjektet og skal sluttføres i kildene om slaget i Hafrsfjord og rikssamlingen viste seg allerede i fase 2 med en bokpublikasjon. forprosjektet å være uventet fruktbart. Dette Med nye analyser av de allerede eksisterende var en overraskelse da slaget i Hafrsfjord har kildene parallelt med leting i fjorden, har vært underlagt en omfattende forskning delprosjekt 1 sin fase 2 et godt fundament.

25 basert på i hovedsak sagaene i over 150 år.18 viktigeste endringene var «rikssamlinger», At det viste seg å være mulig å komme videre, der flere små riker, politiske uklare områder skyldes blant annet det tverrfaglige og karolingernes imperium ble delt inn i noen perspektivet der alle kilder ble undersøkt i få større nye enheter som over tid får sammenheng. Også det internasjonale karakteristikk av stater. Tiden omkring slaget perspektivet som ble etablert i forprosjektet, i Hafrsfjord, siste halvdelen av 800-tallet fungerte overraskende bra. Men først og samt de første tiårene av 900-tallet, var fremst var det det å se slaget i et maritimt dermed en turbulent periode der flere av de perspektiv som viste seg å være produktivt. politiske enhetene vi fortsatt har i dag fikk sin Viktig inspirasjon for det maritime omtrentlige form. Sentralt i disse internasjonale perspektivet er hentet fra den fundamentale omveltningene stod noen store amerikanske marine - historikeren John B. slag, som raskt fikk status som avgjørende og Hattendorf og den amerikanske gikk inn i legender og heltedikt. Flere av de middelalderhistorikeren Richard W. Unger, landene dette angår ser derfor på denne tiden som begge har arbeidet med maritim krig og som «statens vugge», med hendelser som de store flåteslagene i vikingtid og over tid er blitt vevd inn i ulike former for middelalder i et overordnet historisk nasjonal mytologi. perspektiv. Slaget i Hafrsfjord vil derfor bli Slaget i Hafrsfjord ble i sagalitteraturen sett analysert i et politisk maritimt perspektiv. på som det avgjørende vendepunkt i «rikssamlingen», som skapte det nåværende Slaget som endret historien Norge. 20 Dateringen er omdiskutert, flere Vikingtiden 19 førte med seg kraftige forskere har lagt vekt på 870-tallet, gjerne 872 omveltninger i hele Skandinavia og i store med to års usikkerhet begge veier. Andre deler av Nord-Europa ellers. Blant de igjen mener slaget ble holdt ca. 900.21 Den

18 Blant de første som gransket slaget i Hafrsfjord og etablering av et større rike enn tidligere innenfor det rikssamlingen, var historikerne Rudolf Keyser og P.A. som nå er Norge. Begrepet «stat» brukes ikke for å Munch. I 1830- og 1840-årene gjennomførte de hindre assosiasjoner til staten i høymiddelalder. studier av samlingen av Norge med vekt på folk, Claus Krag har pekt på at ordet «rike» har hatt flere språk og nasjon. For dem var det en hovedoppgave å betydninger. Det finnes flere eksempler på at «rike» klarlegge det norske folks opprinnelse. Arbeidet ble har betydd «velde» eller «som er underlagt ens videreført av blant annet Ernst Sars, som i 1870- herredømme», et av de er «riki Haralds konungs». årene vektla den territorialpolitiske samlingen som et Det kunne også brukes upolitisk om et bestemt sentralt spørsmål. Siden dette er slaget i Hafrsfjord geografisk område. Se Claus Krag, Landskapsnavn på og Harald Hårfagres rikssamling blitt gjenstand for en –land og –rike, Historisk Tidsskrift 50, 1971, 345-353. omfattende forskning, i hovedsak basert på sagaer Begrepet brukes her nøytralt, det ligger ingen og skaldedikt. I de senere år har også arkeologer tatt bestemt form for politisk organisering implisitt i det. tak i disse problemstillingene. 21 Ulike dateringsforslag er henholdsvis: Islandske 19 Med vikingtid her menes tiden fra ca. 750 og til et annaler - Harald Hårfagre ble enevoldskonge ca. 870, stykke inn på 1000-tallet, noen setter skillet i 1030, Are Frode – 872, Tormod Torfæus - 875, Gerhard andre noe senere. Schøning – 885, P.A. Munch – 872, Alexander Bugge 20 Her bruker ordet «rikssamling» synonymt med det – senere enn 872, Guðbrandur Vigfusson - ca. 900, mer nøytrale «rike-oppbygging» i betydningen Halvdan Koht – ca. 890 eller 900, Finnur Jonsson – før

26 tidsrammen som brukes i herværende Fig. 19. En prosjekt, er vid, for å inkorporere all håndskrevet side av usikkerhet når det gjelder datering og de Codex Frisianus, et pergamenthåndskrift i samfunnsendringer slaget kan ha vært Den Arnamagnæanske involvert i. Samling, nedskrevet på 1300-tallet. Den Som nevnt er studier av slaget i Hafrsfjord og inneholder blant annet Harald Hårfagres rikssamling et av de eldste Harald Hårfagres saga. og mest omfattende temaer innen norsk forskning. Studiene har i hovedsak vært basert på de skriftlige kildene, særlig Snorres Det finnes likevel ulike oppfatninger av hva kongesagaer. I Heimskringla forteller Snorre som skjedde i Hafrsfjord. I de senere år er historien om Harald Hårfagres systematiske dette blitt diskutert på nytt. Om en ser bort fra erobring av hele Norge. Han ble beskrevet Snorres beretning i Heimskringla og heller som medlem av Ynglingætten, og startstedet bruker det antatt mer samtidige skaldediktet for samlingen var Vestfold. Snorre mente Haraldskvadet 22 og de eldste sagaene, blir Harald bekjempet lokale herskere område for inntrykket av hendelsen noe annerledes. Ut område, og gir inntrykk av at «Norge» på fra disse kildene kan vanskelig tolkningen av slutten av 800-tallet var begrepsmessig slaget som den siste kamp i samlingen av hele definert. Harald ble dermed den første Norge opprettholdes. Haraldskvadet «rikskongen». Denne framstillingen har fått indikerer derimot at Harald hadde et rike på enorm innflytelse på ettertidens forskning. De Sør-Vestlandet, som ble angrepet av fleste har konkludert med at slaget i velutstyrte hærer fra øst. Et viktig spørsmål da Hafrsfjord representerte Harald Hårfagres blir hvem som var Haralds motstandere i erobring av hele Norge og utgjorde Hafrsfjord. Tidligere mente historikerne at avslutningen på rikssamlingen. gamle høvdingslekter på Vestlandet utgjorde hovedfienden. Men nye tolkninger som er kommet fram i de senere år, har endret denne oppfatningen. Motstanderne kan ha vært

880, Ólafia Einarsdóttir – 880-årene, Johan Schreiner 22 Det antas at skaldediktene har større tidsmessig – 880-årene. Den sikreste dateringen som finnes i nærhet til de begivenhetene de skildrer enn sagaene. denne perioden, er Harald Hårfagres dødsår ca. De blir dermed i økende grad vektlagt i forskningen. 931/932. Se Per Sveaas Andersen, Samlingen av Se eks. hos Claus Krag, Vikingtid og rikssamling 800- Norge og kristningen av landet 800-1130 (Oslo: 1130. Aschehougs Norges Historie B. 2 (Oslo: Universitetsforlaget, 1977), 81-83. Med den brede Aschehoug, 1995). De må brukes og tillegges vekt, tidsavgrensningen i bruk her kan vi ivareta men har en høy vanskelighetsgrad. Se Klaus Johan usikkerheten når det gjelder datering, samtidig som Myrvold, Bruk og misbruk av skaldekvæde hjå norske hele denne turbulente endringstiden inkluderes i historikarar, Historisk tidsskrift b. 93, nr. 3, 2014, analysene. Dette ivaretar også hensynet til de 383-406. arkeologiske funnene, som har en videre datering enn de skriftlige kildene.

27 høvdinger og krigere fra Jæren, Dalane og «kjerneområdet» og Sør-Vestlandet sin Agder, kanskje også folk hjemmehørende strategiske betydning under det vi kaller lenger øst i landet.23 Enkelte ganger er det Harald Hårfagres rikssamling. Bare Sør- også foreslått at høvdinger og krigere fra Vestlandet var, ifølge Knut Helle, «nokså nåværende dansk område deltok i slaget. 24 åpenbart» Haralds kjerneområde (se figur Det finnes således alternative syn, og dette får 20).25 konsekvenser for nye analyser av slaget i Hafrsfjord og dets historiske betydning.

Sør-Vestlandet i en nøkkelrolle Det som nødvendiggjør nye analyser av Hafrsfjord-slaget, er viktigheten av de omfattende politiske endringene som skjedde i store deler av Nord-Europa i denne tiden. Et annet faktum som vi må forholde oss til, er at folk fra den vestlige delen av Norge, og Sør- Vestlandet spesielt, deltok aktivt i denne omveltningen på måter som ikke er tilstrekkelig forstått. I de senere tiår har forskningen lagt vesentlig større vekt på viktigheten av det vestnorske

23 Bergljot Solberg, Jernalderen i Norge. 500 før Handel, religion og politikk, Karmøyseminaret 94/95 Kristus til 1030 etter Kristus (Oslo: Cappelen (Stavanger: Dreyer bok, 1996). Akademisk Forlag, 2000), 301. 25 Se diskusjoner av dette hos Knut Helle, 24Dette synet bygger på at den sørøstlige delen av Rikssamlingen etter Harald Hårfagre, i Marit Synnøve Norge, «Viken», i hvert fall periodevis har tilhørt en Vea red. Rikssamlingen og Harald Hårfagre «dansk» innflytelsessfære, særlig de ytre deler, mens (Kopervik: Karmøy kommune, 1993), 147-161, jfr. de indre kan ha vært dominert av lokale herskere, se også Olafia Einarsdottir, Harald Dovrefostre af Sogn, Sverre Bagge, From Viking Stronghold to Christan Historisk tidsskrift b. 50, 1971, 131-166, Claus Krag, kingdom. State Formation in Norway, c. 900-1350 Vestfold som utgangspunkt for den norske (København: Museum Tusculanum, 2010), 25. Det er rikssamlingen, Collegium Medievale b. 3/2, 1990, mulig at den danske innflytelsen i Norge har vært 179-195, Claus Krag, Hvem var Harald Hårfagre, i sterkere enn mange sagaskrivere er villige til å Marit Synnøve Vea red. Rikssamlingen og Harald innrømme, jfr. Sverre Bagge, Division and unity in Hårfagre (Kopervik: Karmøy kommune, 1993), 34, Medieval Norway, i Ildar H. Garipzanov, Patric J. Claus Krag, Vikingtid og rikssamlingen, Aschehougs Geary and Przemyslaw Urbanczyk, Franks, Northmen, Norgeshistorie bind 2 (Oslo: Aschehoug, 1995), and Slavs. Identities and State Formation in Early 84,102, Frode Iversen, Eiendom, makt og Medieval Europa (Turnhout: Brepols, 2008), 155-156. statsdannelse. Kongsgårder og gods i Hordaland i Claus Krag er blant de som framhever muligheten for yngre jernalder og middelalder, at Viken-området var en del av dansk område eller doktorgradsavhandling (Bergen: Universitetet i under dansk innflytelse, se Claus Krag, Bergen, 2004), 6, Arnfrid Opedal, Kongemakt og Kristendommen og samlingen av Norge, i Nordsjøen- kongerike, Oslo Archaeological series vol 13 (Oslo: Universitetet i Oslo, 2010), 153-231.

konstruksjon». Sør-Vestlandet til og med Hordaland var kjernen i Harald Hårfagres og de nærmeste etterfølgeres rike.26 De stedsnavn som assosieres med Harald Hårfagres slekt, er også tilknyttet denne delen av Norge.27 Claus Krag mener Haralds kjerneområde utgjorde Hordaland, Rogaland og muligens deler av Agder. Utover dette må herredømmet ha vært mer indirekte.28 Basert på de skriftlige kildene som omtaler Agder, mener Torbjørn Låg at Harald Hårfagre etter slaget i Hafrsfjord fikk herredømme over de vestligste delene av Agder, til Lindesnes. 29 Ole Steinar Tøtlandsmo konkluderer etter sin gjennomgang av de skriftlige kildene som omhandler sentraliseringstendenser på Sør- Vestlandet, med at selv om sagaene framhever Harald Hårfagre som den store rikssamleren av hele Norge, er det ingen

tilnærmet samtidige kilder som underbygger Fig. 20. En mulig politisk inndeling basert på sagaframstillingene. Et skrift som antas å informasjon fra Historia Norvegiae, eldste være nedskrevet så tidlig som midtre deler av lovområder samt steder assosiert med Hårfagre-slekten. Slagsteder og 1100-tallet, Historia Norvegiae, forteller for konfliktområder nevnt i Heimskringla er eksempel at Harald Hårfagre var «den første inkorporert. til å legge kyststrøket under veldet sitt». I dette verket finnes også en oppdeling av Helle legger vekt på at antatt samtidige Norge: «Vik» (Viken) fra danskegrensen til skaldekvad forteller at kong Harald i «Rygjarbit» (på grensen til Grenland), Hafrsfjord vant en seier som, etter «Gula» fra «Rygjarbit» til «Mærr» (Mære) sammenhengen i strofene, ga han et samt Trondheim og Hålogaland (se figur 20). herredømme begrenset til Rogaland, kanskje Disse beskrives som «patria», et område der også Agder. Rikssamlingen slik Snorre en egen lov gjelder. Dette kan være viktige beskriver den, er ifølge Helle «åpenbart en

26 Knut Helle, Nordmennenes land, i R. Danielsen, S. Krag, The Early Unification of Norway, in Knut Helle Dyrvik, T.Grønlie, K. Helle og E. Hovland red. ed. The Cambridge History of Scandinavia Volume 1: Grunntrekk i norsk historie (Oslo: Universitetsforlaget, Prehistory to 1520 (Cambridge: Cambridge University 1991), 28. Press, 2003), 187. 27 Klaus von See, Haraldskvedet og Snorre Sturlason, i 28 Claus Krag, Vikingtid og rikssamlingen, Aschehougs Claus Krag og Jørn Sandnes red. Norske historikere I Norgeshistorie bind 2 (Oslo: Aschehoug, 1995), 89. utvalg VI: Nye middelalderstudier. Kongedømme, 29 Torbjørn Låg, Agders historie (Kristiansand: Agder kirke, stat (Oslo: Universitetsforlaget, 1983), Claus Historielag, 1999), 170.

29 nyanseringer. Om den senere forskning har langvarig og komplisert prosess, der Harald rett, fikk altså Harald Hårfagre bare kontroll Hårfagres rike utgjorde et kortvarig fenomen. over Hordaland, Rogaland og deler av Agder 1000-tallet blir sett på som en svært vesentlig ved slaget i Hafrsfjord, og da kanskje primært tid i statsbyggingen.34 Denne mer langvarige den mest kystnære delen. Harald Hårfagres prosessen gjør det også mulig å se den første etterfølger, Eirik Blodøks, hadde fullt «rikssamlingen» komparativt i lys av de herredømme bare i dette sentrale området i senere forsøkene. det vestlige Norge. Den neste kongen, Håkon den gode, blir av mange forskere oppfattet som en reell hersker over kyst-Norge, helst Mellom historie og myte Slaget og Harald Hårfagres rikssamling kan som Vestlands-konge.30 Hans Jacob Orning være et eksempel på faktiske historiske framhever også at studier av oppløsningstiden hendelser, som senere ble vevd inn i mytologi etter Harald Hårfagre, kan gi informasjon om for å tjene ulike politiske agendaer. Både i forholdene i tiden før.31 Harald Hårfagres rike høymiddelalder og under nasjonsbyggingen kan ha vært kortvarig fram til Håkons død i ca. på 1800-tallet fikk slaget tilskrevet helt 960/961. Hans verk tolkes dermed ikke som spesielle roller i legitimering av en samling av hele Norge slik Snorre statsoppbygginger. Slaget og rikssamlingen framstilte det, men en form for erobring eller ble en opphavsmyte som legitimerte forsvar av det vestlige Norge til Lindesnes, eksistensen av en egen norsk stat. En slik eventuelt til Tromøya eller «Rygjarbit» på «myth of origin» tenkning kan ha påvirket grensen mot Grenland.32 Andre områder kan utforskningen av disse temaene. Det dreier ha vært styrt indirekte gjennom lojale allierte, seg da om en form for politisk virksomhet, som er godt belagt for Møre og Trøndelag (se som knytter sammen historiske fenomener figur 20). Opplysningene om indirekte langt tilbake i tid med politiske kontroll over området mellom Lindesnes og statsbyggingsprosesser. Dette er en svenskegrensen er i midlertidig langt mindre sammenveving av politiske prosjekter og konkrete.33 Et annet aspekt som har vunnet historieforskning som Marc Bloch har kalt tilslutning i forskningen de senere tiår, er «idol of origins»35, der letingen etter statens forståelsen av at «rikssamlingen» var en historiske opphav utgjør et sentralt

30 Per Sveaas Andersen, Samlingen av Norge og norske maktrelasjoner i Agder i vikingtid og kristningen av landet 800-1130 (Oslo: middelalder. Aust-Agder arv. Årbok 2005-2006. Aust- Universitetsforlaget, 1977), 92-93. Agder kulturhistoriske senter, 2006, 69-70. 31 Hans Jacob Orning, Norvegr. Norges historie – bind 33 Torbjørn Låg, Agders historie (Kristiansand: Agder I fram til 1400 (Oslo: Aschehoug, 2011), 110. Historielag, 1999), 170. 32 Agder kan periodevis ha utgjort et grenseområde. 34 Nyere vurderinger i Sverre Bagge, From Viking Området kan ha vært den nordvestlige grensen for et Stronghold to Christian kingdom (København: dansk interesseområde eller en buffer/grense Museum Tusculanum, 2010), Hans Jacob Orning, mellom sterke politiske grupperinger i henholdsvis Sjøkongene går i land, i Nordvegr bind 1 (Oslo: vestlige og østlige Norge. Steder som Lindesnes og Aschehoug, 2011), 114-133. Spangereid kan ha vært strategisk viktige. Se Kjell- 35 Marc Bloch, The Historians’ Craft (New York: Alfred Olav Masdalen, Fra Lindesnes til Rygjarbit, Danske- A. Knoph, 1953).

30 forskningstema med stor politisk og mellom historieforskning og politiske hensyn ideologisk tyngde. Og det er ofte har vært så vesentlige, at det kan påvirke omformingsprosessen på slutten av 800-tallet forskningen fortsatt i form av ubevisst og begynnelsen av 900-tallet som blir sett på vanetenkning. Eldre forskning rundt som statenes opphav i disse ideologisk tunge Hafrsfjord-slaget nådde ut til et svært stort prosessene. Denne sammenblandingen av publikum og hadde en vesentlig påvirkning sagaskriving og senere historieforskning med på hvordan allmennheten så og fortsatt ser på politiske tiltak, skaper spesielle utfordringer denne tiden og de omveltningene som da for nye analyser av slaget i Hafrsfjord og dets pågikk. Når Hafrsfjord 872 ønsker å forsøke historiske rolle. å «modifisere» denne forskningstradisjonen, må rammene for den eldre forskningen forstås Historikeren Bruce Lincold har formulert og klargjøres som en del av arbeidet. Dermed denne utfordringen slik: «All groups tell har vi inkludert en forskningshistorisk stories about their beginnings. Such tales are gjennomgang av slaget i Hafrsfjord og oft-repeated, finely wrought, and usually rikssamlingens rolle i much loved. Among those institutions most in statsbyggingsprosessene i den nye need of an impressive creation account is the utforskningen av slaget. Det vil i spesiell grad state: it’s one of the primary ways states bli vurdert om den politiske tolkningen av attempt to legitimate themselves. But such slaget kan ha påvirket utformingen av founding narratives invite revisionist forskningen. I et forsøk på å gjennomføre en retellings that modify details of the fornyelse av et så gammelt forskningstema, er story…».36 dette nødvendig for lettere å utvikle strategier Det som er målet med Hafrsfjord 872, er å hvor det er mulig å komme videre. gjennomføre en slik «revisionist retelling», der vi med vår tids perspektiver, et mer Nødvendig med nye perspektiver omfattende tverrfaglig kildegrunnlag og det Vi mener det er nødvendig å se på den siste innen internasjonal forskning går tilbake utvilsomt viktige endringstiden i siste halvdel til noen av de viktigste hendelsene i norsk av 800- og begynnelsen av 900-tallet og historie for å gjøre et forsøk på å trenge Hafrsfjord og det sør-vestlige Norge sin gjennom den mytologiske tåkeheimen. spesielle rolle, som ledd i en større Den perioden og de store omveltningene som internasjonal utvikling. Med en slik behandles i prosjektet, har dermed så nordeuropeisk ramme håper vi å oppnå mer spesielle politiske og ideologiske rammer at informasjon, men også fjerne oss fra et noe ny utforskning av disse temaene må være «nærsynt» og spesifikt norsk perspektiv der dette veldig bevisst. Sammenbindinger slaget i Hafrsfjord og rikssamlingen var et

36 Bruce Lincold, Between History and Myth. Stories of Harald Fairhair and the Founding of the State. (Chicago: University of Chicago Press, 2014).

31 unikt fenomen som bare angikk norsk si er at noe svært viktig skjedde på dette historie. Samtidig vil vi også forsøke å fjerne tidspunkt, og at Sør-Vestlandet og kysten av oss fra et annet av «nasjonsbyggings- det vestlige Norge generelt var sterkt perspektivene»,37 en tendens til å se historisk involvert i det. Et større antall sagaforfattere utvikling innen nåværende Norge som en på 1100- og 1200-tallet har helt sikkert vevd felles, enhetlig historisk utvikling, der inn sin samtids politiske mål, regional forskjell er blitt lite vektlagt, og for fortellertradisjoner og rene eventyr for Sør-Vestlandet sin del, kanskje også noe underholdningens skyld i framstillingen av undervurdert. En tredje ramme for våre slaget og rikssamlingen. Men framstillingene analyser vil være å se på den første har til felles at de som skrev dem ned, «rikssamlingen» i lys av en mer langvarig og oppfattet slaget, Harald Hårfagre og denne komplisert prosess, der hendelsene i tiden som viktig. Hva som skjedde kan helt Hafrsfjord sammenlignes med senere rike- sikkert modifiseres, og tiden er klart oppbyggingsforsøk som skjedde innen overmoden for å gjennomføre nye analyser av nåværende Norge. Det vil derfor bli brukt slaget og de vesentlige politiske geografiske rammer som er: a) lokale med omveltningene som slaget skal ha hatt en stor vekt på selve stedet Hafrsfjord, b) avgjørende rolle i. regionale med kysten av det vestlige Norge At denne tiden var så vesentlig er i seg selv og Sør-Vestlandet spesielt, c) internasjonale begrunnelse god nok for å iverksette nye med vekt på Skandinavia, De britiske øyene analyser av Hafrsfjord-slaget og den og deler av Kontinentet. Dessuten vil det som sørvestlige delen av nåværende Norge sin nevnt bli gjort sammenligninger med andre rolle i det. Trass i en problematisk rike-oppbyggingsforsøk som fant sted senere kildesituasjon, er det mulig å komme videre innen det nåværende Norge, særlig på 1000- ved å utvikle nye måter å analysere slaget og tallet. Disse geografiske rammene går delvis de tilknyttede hendelsene på. I forprosjektet i på bekostning av å se slaget i et nasjonalt Delprosjekt 1 ble det systematisk lett etter nye perspektiv. Men dette nasjonale perspektivet tilnærmingsmåter. Alle direkte og indirekte har vært rammen for svært mye forskning kilder til slaget og denne endringsperioden tidligere. ble gjennomgått på nytt, og det ble utviklet en Selv om framstillingen av slaget i strategi for nye analyser. sagalitteraturen og dets rolle i rikssamlingen Med grunnlag i det arbeidet som ble gjort byr på store kildekritiske problemer, så er det i forprosjektet, kan vi derfor presentere liten tvil om at den tiden slaget skal ha stått, forslag til videre forskning: var en svært vesentlig endringstid med langsiktige konsekvenser. Det en enkelt kan

37 Se en analyse av typiske tendenser i forskning nasjonal identitet (Stavanger: Arkeologisk museum i involvert i nasjonsbygging hos Arnfrid Opedal, Stavanger, 1999). Arkeologiens gårdsforskning og oppbyggingen av en

Hafrsfjord som jernalderhavn Det er lite maritim aktivitet i Hafrsfjord i dag, men det ligger mange store naust, gravhauger, bygdeborger og bautasteiner her som kan tyde på at stedet hadde viktige maritime funksjoner i perioder av jernalder. (se vedlegg 1 for en oversikt over topografi, viktige gårder og sentrale arkeologiske funn).

Hafrsfjord er en liten fjord med en smal og grunn innseiling. Etter innseilingen åpner Fig. 21 Innseilingen av Hafrsfjord er fjorden seg opp til et beskyttet stort basseng omkranset av gravhauger og bautasteiner. innenfor. Bølgehøyden her inne er så lav at Like etter innseilingen begynner nausttuftene. hele fjorden kunne brukes, egne beskyttende Se også vedlegg 1 for en oversikt over landingsplasser var ikke nødvendig. sentrale arkeologiske funn rundt Hafrsfjord. Hafrsfjord er ingen gjennomfartsåre, i forhold til maritime ferdselsveier er den en blindvei. Hafrsfjord sin topografi, de monumentale (se ferdselsårer på land, under). gravene, nausttuftene, bygdeborgene og noen

spesielle gravfunn på høyt sosialt nivå tyder Ved å sammenligne de topografiske på at Hafrsfjord var et maritimt maktsenter i egenskapene med funn fra jernalder, kan det store deler av jernalder. I prosjektet mener vi oppnås økt forståelse for hva slags sted dette sammenligninger med topografiske forhold har vært. Innseilingen er omkranset av og jernalderfunn har vist seg fruktbart. Et gravhauger og bautasteiner og like innenfor annet perspektiv som bør følges videre, er å begynner nausttuftene. De store nausttuftene se Hafrsfjord i lys av et større maritimt viser at fjorden var hjemmehavn for større område. Like utenfor ligger ankringsplassene skip. 38 Dette viser at Hafrsfjord har alle Risavika og Tananger som kan ha inngått i kjennetegn til en klassisk jernalderhavn. 39 betydningen til området totalt sett. Tananger Viktigste forskjell er at den er vesentlig større er en god havn og er lite eksponert i enn vanlige havner fra samme tid. motsetning til Risavika. Interessante

stedsnavn i Risavika (se vedlegg 1) tyder likevel på at området har kan ha hatt viktige funksjoner som ikke er tilstrekkelig forstått, og som bør forfølges videre. Alle skip som dro nord-sør utenfor, måtte passere innløpet

38 Store naust er blant annet funnet på Sør-Sunde: Tverrfaglig innfallsvinkel til verneprognoser og 28m, på Sømme: over 30m og på Hogstad: 25m. vernestrategi for maritime kulturminner knyttet til 39 Sammenligninger hos Endre Elvestad, Skjulte anløpsplasser og leder fra jernalder og middelalder i havner – Førreformatoriske havner i Rogaland. Marianne Nitter og Einar Solheim Pedersen red. Stavanger Museums Årbok Årg. 110 (2000). Se også Tverrfaglige perspektiver (Stavanger: Arkeologisk Endre Elvestad, Marianne Nitter og Lotte Selsing, museum, Universitetet i Stavanger, 2009), 131-186.

33 til Hafrsfjord. Skipsleden forbi Jæren var registrert steder med store likheter med farlig på grunn av at det fantes få gode havner Hafrsfjord i Danmark. Disse er ikke kjent som her og kysten manglet en beskyttende slagsteder, men har sperringer som viser skjærgård. Noen steder er det grov sjø og sjømilitære funksjoner. De hadde en viktig grunner som forårsaker styrtbrenninger. side i tillegg, nemlig som steder av stor Disse forholdene øker betydningen av politisk betydning i vikingtid. Hafrsfjord som havn i et ellers utsatt område. Sammenligninger med disse to gruppene Særlig for rodde skip ville sannsynligvis steder ble grunnlaget for flere analyser av hva Hafrsfjord være den beste havna på Nord- slags funksjoner Hafrsfjord kan ha hatt i Jæren. Dette er perspektiver som må tas med vikingtid, slagstedet sin karakter og hvorfor videre. akkurat dette stedet ble arenaen for et svært viktig slag. Vi kan si allerede nå at slagstedet Hafrsfjord sammenlignet med andre i Hafrsfjord ikke var tilfeldig valgt. Disse samtidig slagsteder sammenligningene førte blant annet fram til I forprosjektet ble det gjennomført en forslaget om at Hafrsfjord kan ha vært en sammenligning mellom Hafrsfjord og andre strategisk viktig marin base. samtidige slagsteder i Norge og utlandet, der folk kalt vikinger40 var involvert. Dette viste seg å være overraskende fruktbart, og la grunnlaget for flere av strategiene vi ønsker å Hafrsfjord som mulig marin base I forprosjektet begynte vi å ane konturene av benytte for å oppnå ny kunnskap om et lite utforsket, men viktig fenomen i Hafrsfjord-slaget. Hafrsfjord hadde få vikingtid, de marine basene.42 Vi erkjente at likheter med samtidige slagsteder innen det kan ha vært en slik marin base i Norge, 41 men store likheter med flere Hafrsfjord 43 av stor strategisk betydning. slagsteder fra omtrent samme tid i Irland, Stedene der det var blitt holdt vesentlige Skottland og England. Videre ble det

40 «Viking» og «vikinger» er uklare begreper uten stenge igjen, lett å vokte inngangen, flatt sikker definisjon. Noen kaller alle som kom fra strandområde, kan overvåke innlandet, Skandinavia i vikingtid for «vikinger», andre tilstedeværelse av varder, fluktrute i form av en elv, begrenser betegnelsen til dem som drev med kanal eller eid, overnattingsmulighet, kost til krigerne skipsbasert plyndring i vikingtid. Da dette er uklart, oppnåelig i nærheten, samt lagermuligheter. Se tilstrebes det her å ikke benytte begrepet, det brukes Anne Nørgård Jørgensen, Naval Bases in Southern bare der det forekommer i en originaltekst. Scandinavia, 7th to 12th Century, i Anne Nørgård 41 Et mulig unntak er slagstedet ved Florvåg på Askøy Jørgensen, John Pind, Lars Jørgensen og Birthe med et slag under borgerkrigene i 1194. Men da Clausen ed. Maritime Warfare in Northern Europa. dette slaget er vesentlig yngre, blir det lite vektlagt Publications from the National Museum (København: her. Nationalmuseet, 2002), 125-152. 42 Innen dansk forskning er det blitt arbeidet mye 43 At Hafrsfjord kan ha vært en viktig marin base ble med mulige marine baser fra jernalder, inkludert fra først foreslått av Oliver Grimm i Oliver Grimm, A vikingtid. Disse har flere ting til felles, her nevnt i maritime-archaeological analysis of Hafrsfjord – seen stikkordsform: god beskyttelse for vestlige vinder, from the land side. I Marianne Nitter red. ofte gode vinder for seiling like utenfor, lokalisert i Tverrfaglige perspektiver 2, (Stavanger: Arkeologisk vik eller liten fjord, gjerne smal inngang eller er lett å museum i Stavanger, 2011), 23-34.

34 sjøslag i omtrent samme tid, som ble funnet i smalt innløp. Innenfor åpner de seg til større Skottland, på øyer i Irskesjøen, i vestlige åpne flater med vann, der vi antar at det England og i østlige Irland, hadde tydelige forekommer lite strømmer og lave bølger. Det likheter med Hafrsfjord i utseende, men også er ofte små øyer og smale nes der. Noen har i funksjon. En stor ressurs er at de fleste av et flatt strandområde i nærheten. Det er gjort disse nevnes i skriftlige kilder som er få eller ingen arkeologiske registreringer på tilnærmet samtidige med slaget i Hafrsfjord. land i tilknytning til disse stedene. Med en sammenlignende studie av stedene og Muligheten for funn på land er derfor de skriftlige kildene som nevner dem, får uavklart. Ingen av disse stedene har fra 900- prosjektet tilgang til informasjon som kan tallet av utviklet seg til byer, slik som for brukes til nye studier av både slaget i eksempel Dublin. De har derimot en tydelig Hafrsfjord og hvilke funksjoner Hafrsfjord sammenheng med borger eller andre typer kan ha hatt. aristokratiske bygg i senere tider. Noen har vært marine baser i nyere tid. I forprosjektet ble det funnet fire typer baser tilknyttet vikinger. Den ene, som vi har kalt I fase to vil vi prøve å finne flere slagsteder «Sheppey-typen», lå på små øyer eller som kan sammenlignes med Hafrsfjord. halvøyer strategisk lokalisert ved for Arbeidet har kommet langt for Irlands del på eksempel munningen av viktige elver. Bratte grunn av systematiske oversikter over de klipper eller store myrområder gjorde øyene skriftlige kildene. Men søket må fortsette når lette å forsvare. De var på ulikt vis viktige for det gjelder Skottland, vestlige England og de store flåtene, og nevnes i skriftlige kilder i nordlige Frankrike, der det så langt bare er forbindelser med kriger eller plyndring på funnet enkelte baser. Sannsynligvis har det omtrent samme tid som slaget i Hafrsfjord. En vært baser i Normandie og Bretagne, så langt annen base er «Dublin-typen», plassert på er det funnet en av «Sheppey-typen». Kanskje fastlandet på et sted der to elver møtes. En har også Galicia i Spania hatt vikingbaser. Vi tredje type er «Scapaflow» typen, et åpent kan allerede nå foreslå noen muligheter for område omgitt av øyer med flere utganger. hva slags steder basene har vært, og hvorfor Flere av vikingbasene på De britiske øyene og det har stått slag der. Disse forslagene vil i Irland er nevnt i skriftlige kilder, men med utgjøre fundamentet for noen av de nye unntak av Dublin er få arkeologiske strategiene i jakten på mer kunnskap om undersøkelser gjennomført. Den siste slaget i Hafrsfjord og stedet det slaget sto. kategorien med baser er «Hafrsfjord-typen», Trolig fungerte stedene av «Hafrsfjord- som karakteriseres av at de aller fleste har typen» som baser for store flåter på vært slagsteder for vikinghærer i siste halvdel plyndringstokt i områdene i vest. Det er en av 800-tallet eller de første tiårene av 900- entydig sammenheng mellom disse basene og tallet. Stedene i seg selv har store likheter krig. Særlig synes det å være en tydelig med Hafrsfjord og viser et tydelig mønster. forbindelse mellom basene og De er alle små fjorder eller viker med et svært vikingaktiviteter i Irland, Skottland, vestlige

England og til dels i Den engelske kanal. Det hjemmeområde. Eksistensen av slike baser i er et sammenfall mellom flåter som kom fra vest er lite påpekt i vikingtidsforskningen.44 slike baser og historisk kjente angrep i siste Baser av «Hafrsfjord-typen kan ha vært steder halvdel av 800-tallet og de første tiårene av som muliggjorde at vikingflåtene kunne 900-tallet. Dette er steder som ofte har vært operere langt hjemmefra over lengre tid og i arenaer for sjøslag i samme periode, de fleste stort omfang. Det ser ut til å være en én gang, enkelte to eller tre ganger. sammenheng mellom bestemte steder og Sammenfallet mellom «Hafrsfjord-baser» og bestemte flåter. En del av basene har til dels betydelige sjøslag er svært tydelig. I muliggjort overvintring av flåter, for det videre forskningsarbeidet vil vi prøve å eksempel kalles en av dem på norrønt for øke forståelsen av hva disse slagene «vintersetl». At flåtene kunne overvintre, er omhandlet og hvorfor de fant sted på disse sannsynligvis en sterkt undervurdert side ved spesielle stedene. Sjøslag der motstanderne er vikingtoktene i vesterveg. Vinteropphold kjent, kan ha stått mellom to ulike muliggjorde angrep på tider av året da grupperinger av vikinger, for eksempel motstandernes styrker ikke var innkalt.45 Det mellom de såkalte «svarte» og «hvite», eller kan dreie seg om en form for «appropriate mellom en vikinghær og for eksempel irer advanced base of operations» 46 i områder eller Anglo-saksiske grupper. Det er en utenfor de vikingene selv kontrollerte. grunnleggende antakelse i prosjektet at økt innsikt i disse «Hafrsfjord-basene» vil være en strategi for å oppnå forståelse av svært viktige aspekter ved Hafrsfjord og hvorfor et stort slag sto her. Disse sammenlignede studiene kan vise seg å gi helt nye perspektiver i dette arbeidet.

De marine basene ser ut til å ha vært strategisk viktige steder som utgjorde fundamentet i vikingtidens ekspansjon Fig. 22. En marin base i vikingtid med store vestover. Uten dem var det ikke mulig å likheter med Hafrsfjord, Barry Island i Wales. gjennomføre politisk erobring, handel og plyndring av stor skala utenfor eget

44 Et unntak kan være det såkalte «longphort»- Saxon Warfare in the Viking Age (Woodbridge: fenomenet som kjennes fra irske skriftlige kilder fra Boydell, 2010), 188. denne tiden. Dette et åpenbart et viktig, men uklart 45 Gareth Williams, Raiding and warfare, i Stefan fenomen som har med vikingenes flåter å gjøre, men Brink and Neil S. Price ed. The Viking World (London: som aldri er blitt funnet arkeologisk. I engelske Routledge, 2008). samtidskilder nevnes noe som kalles «water- 46 John B. Hattendorf, Introduction, i John B. fortress» («wæterfæstenne»), se Ryan Lavelle, Hattendorf and Richard W.Unger ed. War at sea in Alfred’s Wars. Sources and interpretations of Anglo- the Middle Ages and the Renaissance. (Woodbridge: Boydell, 2003), 12.

Et av de viktigste målene i viktige kystleden som førte nordover forskningsprosjektets fase 2, er derfor å langs norskekysten helt til det undersøke om Hafrsfjord kan ha vært en nordvestlige Russland. marin base med tilsvarende funksjoner som 2. Her er også et av de viktigste de i vest. Vi vil analysere muligheten for at startstedene, kanskje det viktigste, for slaget i Hafrsfjord var en kamp om et «Vestvegen» til Orknøyene og avgjørende viktig strategisk sted. Krig på Hebridene og videre inn i Irskesjøen, dette tidspunktet dreidde seg sannsynligvis til det sørlige England og til ikke om områder eller befolkninger, men Kontinentet, kanskje også videre til kamp om kontroll over strategisk viktige Middelhavet.48 steder, «…control of strategic points…». 47 3. Ved Hafrsfjord finner en startstedet Kontroll med disse stedene muliggjorde så for en viktig rute mot sør over land. makt over større områder og 4. Området er også startstedet for en rute befolkningsgrupper. Vi vil således også som fører mot nordøst og inn i analysere krigens karakter i vikingtid, fjellområder med ressurser av stor funksjonene til slike strategiske punkter og betydning i vikingtiden. hvordan Hafrsfjord ville kunne inngå i krigsstrategier.

Kampen om området der ferdselsårene møtes Et tydelig inntrykk fra arbeidet med basene er at de ofte var steder der viktige ferdselsårer møtes. Det ble erkjent i forprosjektet at dette også gjelder Hafrsfjord. Noen av tidens viktigste ferdselsårer både til sjøs og over land møtes i området her. Hafrsfjord kan ha vært det strategisk viktige stedet, hvorfra det var mulig å kontrollere et større område der tidens viktigste ferdselsårer møtes (se figur 23). De veiene som møtes her er:

1. Området er den sørlige enden av «Nordvegen», den fundamentalt

47 Richard W. Unger, Conclusion, i John B. Hattendorf Og rett vest for Boknafjorden er den beste ruten til and Richard W.Unger ed. War at sea in the Middle Orknøyene og videre. Det finnes også ruter vestover Ages and the Renaissance. (Woodbridge: Boydell, fra andre punkter ved kysten, hovedsakelig lenger 2003), 253. nord som fører til Shetland og Island. Men den som 48 Veien fra Boknafjord-området var viktig, da kontrollerte «Norvegr», kontrollerte også disse. vikingtidens navigasjon forutsatte en rute rett vest.

posision,…». 49 Området der veiene møttes kan ha utgjort et «crossing point», møtestedet eller «veikrysset», av så stor betydning at kontroll over det langt på vei også ville gi kontroll over selve ferdselsårene. I det videre arbeidet i fase 2 vil vi analysere om slaget i Hafrsfjord var en konflikt om dette strategiske området, «veikrysset», som måtte kontrolleres for å dominere de viktigeste ferdselsårene som fantes på dette tidspunkt, både på land og over sjø.

Kampen om et politisk sentralområde Det er også en tydelig likhet mellom Hafrsfjord og noen av vikingtidens politisk viktigste steder, særlig likheten med Roskilde i Danmark er påfallende.50 Det finnes også Fig. 23. Oversikt over den tids viktigste andre, som Kertinge Nor på Fyn, som må ha ferdselsårer og steder nevnt i teksten. vært et sted av politisk betydning, da en av de viktigste skipsgravene, Ladby, ligger like Dermed kan Hafrsfjord ha vært det strategisk ved.51 Et interessant område er Borgenfjord viktige stedet, hvorfra det var mulig å ved Mære i Nord-Trøndelag. Like ved ligger kontrollere området der «Nordvegen», den gamle storgården Egge. Et sentralt mål vil «Vestvegen», samt to viktige ferdselsårer være å lokalisere flere steder som har klare over land møttes. Som Hattendoft formulerer likheter med Hafrsfjord, og som også hadde det: «A crossing point for two or more line of tydelig over-lokal politisk betydning. Så kan travel is always a central, strategic

49 John B. Hattendorf, Introduction, i John B. kongesæde» av Adam av Bremen i 1070. Lejre er i Hattendorf and Richard W.Unger ed. War at sea in legender knyttet til danske konger i forhistorisk tid. the Middle Ages and the Renaissance. (Woodbridge: Legendestoff tilskriver stedet nøkkelroller i Boydell, 2003), 10. utformingen av det danske kongeriket. Det finnes 50 Påpekt av Atle Skarsten og Tor Erik Hansen, Solas viktige graver og hallbygninger her. Stedet er knyttet eldste historie (Tananger: Skalden forlag, 2008), 187. til kongeslekten «Skoldungene», ifølge skriftlige Roskilde og Lejre som ligger like ved, har helt middelalderkilder. spesielle roller i dansk historie. I Roskilde er det 51 Informasjon om Kertinge Nor hos Anne Nørgård antatt at det lå en kongsgård og en svært tidlig kirke Jørgensen, Naval Bases in Southern Scandinavia from som ikke er arkeologisk påvist. Katedralen her er den the 7th to the 12th Century, i Anne Nørgård danske kongeslektens tradisjonelle gravsted. Byen Jørgensen, John Pind, Lars Jørgensen og Birthe var bispested og markedsby. Det lå en handelsplass Clausen ed. Maritime Warfare in Northern Europe innerst i fjorden i et område der en rekke (København: Publications from The National handelsveier møtes. I det gamle havneområdet ble Museum, 2002), 125-152. flere skip funnet i 1997. Stedet ble kalt «danernes

38 disse sammenlignes og de underliggende ekstremt høyt. Om dette er forhold som har likhetene brukes som utgangspunkt for å kontinuitet bakover i tid, er et viktig studere om, og i tilfelle hvordan, også spørsmål. Eldre jordeiendomsforhold på Hafrsfjord/Nord-Jæren-området var et Jæren er imidlertid uklare. Men ved å politisk viktig område i vikingtid. Dette leder kombinere analyser av eiendomsforhold, så eventuelt videre til spørsmålet om andre skriftlige kilder og det omfattende områdets politiske rolle kan ha påvirket at arkeologiske materialet som kan tilknyttes slaget stod nettopp her. elitegrupper, kan en muligens komme et stykke videre. I selve Hafrsfjord-området Å komme lengre i å forstå Hafrsfjord- foreligger det allerede studier av steder som områdets politiske betydning, er en viktig del peker seg ut, og som kan ha hatt funksjoner av fase 2. Her vil resultatet fra et stort antall over det lokale. Dette gjelder Tjora, 54 utgravninger gjennom flere tiår komme til Sømme55 og området ved Sola kirkeruin. 56 nytte. En ny og systematisk analyse av det Det vil sannsynligvis også vise seg nødvendig allerede eksisterende arkeologiske materialet å inkludere analyser av politisk viktige steder som kan tilknyttes elitegrupper i det aktuelle innenfor et større område på Nord- tidsrommet, vil med all sannsynlighet kunne Jæren/Stavanger-halvøya for å kunne øke føre til vesentlig mer informasjon om det forståelsen av Hafrsfjord. Steder som peker politiske miljøet som direkte eller indirekte seg ut, og som det allerede finnes en del var involvert i slaget. informasjon om, er Hundvåg med en Noe som peker seg ut på Nord-Jæren, er Husebygård, vesentlige gravfunn og 57 jordeiendomsforholdene, og at området har steinkors, Gausel med unike gravfunn fra vært sete for stormannsslekter med betydelig siste halvdel av 800-tallet som opphører ca. 58 politisk makt. I 1661 var andelen 900, Soma med helt spesielle irske funn, sentralmaktgods52 i skipreidene Goa, Jåtun, Sola, Hauske og Askje 88%, 53 noe som er

52 Jordeiendommer eid av konge, klostre, biskop og 56 Oppsummert av Mari Høgestøl, innlegg under domkapittel (presteskap ved domkirkene). seminaret om Hafrsfjord 872 holdt på Arkeologisk 53 Halvard Bjørkvik, Stavanger len og Agdesida, i museum, Universitetet i Stavanger, 25.03.2014. Halvarad Bjørkvik og Andreas Holmsen red. Kven åtte 57 Asgaut Steinnes, Husebyar (Oslo: Den norske jorda i den gamle leiglendingstida. Fordelinga av historiske forening, 1955), Olle Hemdorff, innlegg jordeigedomen i Noreg i 1661 (Trondheim: Tapir, under seminaret om Hafrsfjord 872 holdt på 1978), 37-53. Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, 54 Funnene fra Tjora med nærmeste gårder viser en 25.03.2014. konsentrasjon av viktige funn fra vikingtid og 58 Egil Bakka, Gauselfunnet og bakgrunnen for det. middelalder: Bautastein, flere steinkors, myntfunn, Arkeologiske skrifter fra Historisk museum, no. 7 middelaldersk kirkegård, vesentlige gravfunn fra (Bergen: Historisk museum: 1993), 248-304. Ragnar vikingtid på høyt sosialt nivå, samt funn av vektlodd Børsheim og Eli-Christine Soltvedt, Gravene på som kan være en indikator på handel. Gausel, i Ragnar Børsheim og Eli-Christine Soltvedt 55 Pågående arbeid med funn av sølvsmedområde på red. Gausel-utgravningene 1997-2000 (Stavanger: Sømme, Trond Meling, Arkeologisk museum, Arkeologisk museum i Stavanger, 2002), 177-236. Universitetet i Stavanger.

39 samt Jåttå. 59 Resultatet fra arkeologiske eksempel graver eller hallbygninger, undersøkelser og registreringer på disse fra siste halvdel av 800-tallet og til litt stedene foreligger, og materialet er derfor lite inn på 900-tallet. ressurskrevende å analysere i lys av 2. Gjøre nye analyser av det vestlige målsetningene i Hafrsfjord-prosjektet. Et arkeologiske materialet, særlig det viktig aspekt ved de tre nordligste skipreidene betydelige irske, som er karakteristisk på Jæren var odel- og pantegodset så lavt som for Nord-Jæren i siste halvdel av 800- 12 %. Dette lave nivået finner en også på tallet. Se også de andre punkter under. øyene nordover. «Fra Utstein til Hafrsfjord 3. Utføre analyser av praktsverdene fra var det nærmest et odelsvakum i 1661, med det aktuelle tidsrommet, da det antas ikke en gang 5 % av jorda i bondesjøleige».60 at tilgangen til disse avhang av Det mest spesielle med eiendomsforholdene i politiske allianser og krigertjeneste. dette området er den påfallende dominansen 4. Vektlegge lokaliseringen av de tidlige til kron- og kirkegodset i de fem skipreidene middelalderkirkene i stein. mellom Utstein og Stavanger, til sammen 88 5. Gjøre analyser av de spesielle % av skyld i 1661. Mye av det eiendomsforholdene kjent fra sentralkirkelige jordegodset kan ha vært skriftlige kilder på 1600-tallet, som opphavelige donasjoner av krongods. Ting viser en påfallende opphoping av tyder derfor på at krongodset har dominert her såkalt sentralmaktgods i bestemte i gammel tid. En tilsvarende konsentrasjon deler av Hafrsfjord-området. Det vil finnes også omkring Avaldsnes. 61 Dermed bli søkt klargjort hvor langt tilbake i peker Nord-Jæren seg ut som et område der tid en kan spore denne det kan ha eksistert store kongelige jordeiestrukturen. eiendommer. Alderen til dette krongodset er En strategi for å komme videre i arbeidet med imidlertid usikkert. Hafrsfjord/Nord-Jæren er å gå vekk fra Vi vil i fase 2 av prosjektet arbeide for en økt fokuset på betydningen av enkeltsteder, og forståelse av Hafrsfjord- og Nord-Jæren- heller konsentrere seg om områdets områdets politiske betydning ved å: betydning. I dette området ser en konturene av at det fantes flere steder med spesielle 1. Utføre nye samlende analyser av funksjoner. De overlokale politiske rollene eksisterende arkeologiske funn etter var ikke begrenset til en lokalitet, men spredt elitemiljø, dvs. som kan relateres til et på flere. En ting de kan ha hatt til felles, er politisk nivå over det lokale, for

59 Olle Hemdorff, innlegg under seminaret om 61 Halvard Bjørkvik, Avaldsnes i førhistorisk og tidleg Hafrsfjord 872 holdt på Arkeologisk museum, historisk tid, i Kongskyrkje ved Nordvegen. Universitetet i Stavanger, 25.03. 2014. Olavskyrkja på Avaldsnes 750 år, red. Svein Ivar 60 Andreas Holmsen, Nye studier i gammel historie Langhelle og Birger Lindanger (Aksdal: Lokalhistorisk (Oslo: Universitetsforlaget, 1976),79, basert på stiftelse, 1999) 9-53, Frode Fyllingsnes, Karmøys materiale fra Halvard Bjørkvik. historie b. 2: Middelalderen (Stavanger: Dreyer, 1999).

40 tilknytningen til Hafrsfjord. Med dette får vi middelalderkirker av stein lokalisert ved disse fokuset på et «politiske sentralområde» «Hafrsfjord-havnene» (Sola kirkeruin og samlet rundt en spesielt viktig havn. En mulig Mære henholdsvis). Innenfor begge områder innfallsvinkel for bedre å forstå skjer en byutvikling i sein vikingtid eller Hafrsfjord/Nord-Jæren vil være en tidlig middelalder, der en katedral er viktig, sammenlikning med det tidligere nevnte nemlig Lade/Nidaros og Stavanger. Begge Mære-området, som har en liknende liten steder hadde åpenbart nøkkelroller i de fjord og flere åpenbart betydningsfulle steder politiske endringene vi i dag kaller i nærområdet, som for eksempel Egge. I disse «rikssamlingen». I et senere forsøk på en rike- indre delene av Trøndelag sees en form for oppbygging under Olav den hellige, skjedde politisk sentralisering i vikingtid, som bygger det også et avgjørende slag i indre deler av på flere trolig ganske jevnbyrdige Trøndelag, på Stiklestad, uten at det skal sentralsteder på et politisk noe lavere nivå vektlegges her. Begge områder, Nord-Jæren innen et «sentralområde». og disse indre delene av Trøndelag, er «A place of primary importance», som har til Arbeidet med å sammenlikne felles den geografiske beliggenheten i forhold Hafrsfjord/Nord-Jæren og Mære/indre deler til «essential lines for trade and av Trøndelag er helt i innledningsfasen, men communication, its offensive and defensive noen iakttagelser kan likevel noteres. military strength, and its resources for Mære/indre deler av Trøndelag er et område survival».63 Likhetene med Roskilde er også der en Hafrsfjord-liknede liten fjord kan ha tankevekkende, selv om vi i utgangspunktet hatt spesielle maritime oppgaver av politisk skal være forsiktige med å sammenligne med betydning. I nærheten finnes flere steder med et sted på et så høyt politisk nivå. Men det vi åpenbare overlokale funksjoner. Både for kan se, er at de samme funksjonene som er Hafrsfjord- og Mæreområdet kan det antas at samlet i Roskilde/Lejre, også forekommer politisk makt er spredt på flere steder, ikke spredt rundt på flere steder på Nord-Jæren. bare på ett sentralsted/«høvdingsete», men i Likhetene blir veldig store om vi vurderer ett «sentralområde». Begge områder har også hele området fra Nord-Jæren, over til felles en tydelig opphoping av irsk/insulært Boknafjorden til Avaldsnes under ett. Et arkeologisk gjenstandsmateriale. Dette øker utgangspunkt som fokuserer på at disse utover på 800-tallet, men tar slutt eller viser viktige funksjonene finnes innenfor et en tydelig nedgang fra ca. 900.62 Dessuten er område, i stedet for samlet på et sted, kan vise det viktig å få fram at på begge steder finnes

62 Om irsk materiale i Trøndelag, se Aina Margrethe Insularer Metallschmuck in Wikingerzeitlichen Heen Pettersen, Mellom De britiske øyer og Midt- Gräbern Nordeuropas (Neumünster: Offa-Bücher, 56, Norge: En arkeologisk analyse av insulær kontakt og 1985). gjenstandsfunn fra vikingtidsgraver i Trøndelag. 63 Alfred Thayer Mahan, Naval Strategy, 300. Masteroppgave i arkeologi (Trondheim: Norges Reprinted in John B. Hattendorf, Mahan on Naval teknisk-naturvitenskapelige universitet, 2013). For Strategy (Annapolis: US Naval Institute, 1991). det irske materialet på Jæren, se Egon Wamers,

41 seg å være produktivt i prosjektets videre funnene på land. AM har gjennomført et analyser. omfattende arbeid med arkeologiske utgravninger i dette området64, som viser det Et annet viktig aspekt vil være å inkorporere store potensialet for å komme videre når det at Nord-Jæren/Hafrsfjord var ett av flere gjelder forståelsen av Hafrsfjord-områdets politiske sentralområder innenfor det senere viktige politiske betydning. Norge i vikingtid. De andre må ha vært Trøndelag, Møre, Sogn og Vestfold. Det er også disse områdene som tar del i konflikter Handelsområde og muligheten for eller alliansebygging i Snorres versjon av handelshavn Harald Hårfagres rikssamling (se figur 20). Et arbeid som kom i gang i forprosjektet, var To av dem er foreslått som utgangssteder for å utvikle strategier for å forstå rikssamlingen, Sogn og Vestfold. Uansett handelsvirksomheten i Hafrsfjord/Nord- framstillingene i sagalitteraturen, så var dette Jæren-området i vikingtid. På dette punktet i vikingtid politisk viktige områder med har både MUST og AM tatt vesentlige skritt spesielle ressurser når det gjelder jordbruk og videre. En annen viktig bidragsyter var befolkningsstørrelse. Skulle en antatt samling Rygene detektorklubb, som arbeidet med å 65 av Norge gjennomføres, var kontrollen over finne vektlodd i Hafrsfjord området. Et av disse landskapene avgjørende. Egon Wamers detektorklubbens mest tankevekkende har påpekt at de nevnte områdene har til felles resultater, var funn av handelsindikerende mye irsk/insulært arkeologisk materiale fra vektlodd på påfallende mange av de sentrale 800-tallet, særlig den siste halvdelen. Han gårdene rundt Hafrsfjord (Se utvalgte funn og mener dette vitner om ressurser og stedsnavn i vedlegg 1). Funn av mulige organisatorisk evne til å gjennomføre tokter i indikasjoner på handel i vikingtid og vest. Det er i vårt prosjekt viktig å gjøre en middelalder var således spredt over et større analyse av Hafrsfjord-slaget som også område, de var ikke konsentrert til et spesielt involverer at dette kan ha vært en kamp sted. At det ikke er lykkes å påvise handels- mellom allianser, som utgikk fra disse og håndverksteder i den vestlige delen av politisk viktige områdene. Norge som likner Kaupang i Vestfold, er en av de store uløste oppgavene innen Det er i denne sammenheng naturlig at arkeologien. Et utgangspunkt i vårt prosjekt Museum Stavanger i Delprosjekt 1: fase 2 er derfor å analysere forekomstene av handel inngår et tett samarbeid med Arkeologisk spredt innenfor et større område i stedet for museum, Universitetet i Stavanger, rundt konsentrert på en lokalitet. I forprosjektet ble

64 Olle Hemdorff, innlegg under seminaret om Hafrsfjord 872 holdt på Arkeologisk museum Hafrsfjord 872 holdt på Arkeologisk museum, 25.03.2014. Noen av klubbens funn er også omtalt i Universitetet i Stavanger, 25.03. 2014, samt Mari Atle Skarsten og Tor Erik Hansen, Solas eldste historie Høgestøl, innlegg holdt samme sted. (Tananger: Skalden forlag, 2008). 65 Rygene detektorklubb sine resultatene ble presentert av John Kvanli på seminaret om

42 det påvist noe som kan være en handelshavn tauverk og båtbyggerkompetanse. Her var i Hafrsfjord, på Joa. Dette er et pågående også et omland med god tilgang på agrare arbeid. produkter. Kombinasjonen av disse nøkkelressursene og strategiske baser var AM sitt funn av et sølvsmed-område på nødvendig for effektiv politisk kontroll. Sømme66, sammen med graver inneholdende «Because of this, sea battles were far less finsmedutstyr på høyt sosialt nivå i important than the control of the bases». 67 Hafrsfjord-området, kan også være en Sjøslag på dette tidspunkt kunne dermed innfallsvinkel for å komme videre når det potensielt være slag mellom flåter som «… gjelder handel og håndverk. fought battles and wars over control of Et tett samarbeid mellom MUST sin fase 2, strategic points, sites that had to be controlled AM sitt videre arbeid, samt Rygene in order to have command over trade 68 detektorklubb sin søkevirksomhet, kan vise routes». «Those key places where various seg å være en mulighet til å forstå helt nye, means of trade and communications converge 69 sentrale sider ved Hafrsfjord-området. Vi to serve a large area». snakker da trolig ikke om ett handelssted, men et handelsområde med en eller flere Kampen om kongsgårdsområdet handelshavner. Noen antatt usikre skriftlige kilder knytter 70 Som nevnt vil Hafrsfjord bli analysert som Harald Hårfagre til Utstein og Avaldsnes , det strategisk viktige møtestedet for samt Fitjar på Stord (se figur 20 og 23). Dette ferdselsårer, som gjorde det mulig å var kongsgårder i hvert fall under hans kontrollere et større territorium. Et annet etterfølgere. En arkeologisk utgravning på viktig aspekt ved dette er også muligheten til Avaldsnes påviste kongsgårdsindikatorer 71 å kontrollere noen svært viktige ressurser som tilbake til 1000-tallet. Et mulig viktig aspekt ble transportert langs disse ferdselsårene. ved slaget i Hafrsfjord, er at det står på Dette kan være ressurser som var avgjørende sørgrensen og dermed begynnelsen av dette for å bygge opp store flåter: tømmer egnet til området som i hvert fall senere var dominert bygging og vedlikehold av skip, jern, ull, av kongsgårder. Flere av disse stedene var

66 Pågående arbeid ved Trond Meling, Arkeologisk the MiddleAages and the Renaissance (Woodbridge: museum, Universitetet i Stavanger Boydell, 2003), 10. 67 John B. Hattendorf, Introduction, i John B. 70 Es byr at Utsteini i Haraldskvadet og á Kormtu býr Hattendorf and Richard W.Unger ed. War at sea in hos Magnus Olsen, Maal og Minne, 1913, 71. Det blir the Middle Ages and the Renaissance (Woodbridge: også lagt vekt på at Harald Hårfagre oppholdt seg Boydell, 2003), 18. mye på Avaldsnes i sine siste år og ble gravlagt i 68 Richard W. Unger, Conclusion, i John B. Hattendorf nærheten. Hans nærmeste etterkommere ble også and Richard W.Unger ed. War at sea in the Middle assosiert med de samme stedene. Ages and the Renaissance (Woodbridge: Boydell, 71 Dagfinn Skre, Noen resultater fra utgravningene på 2003), 253. Avaldsnes 2011. Frå haug ok heiðni 2011, nr. 4. Siste 69 John B. Hattendorf, Introduction, i John B. i Dagfinn Skre, Norðvegr – Norway: From Sailing Hattendorf and Richard W.Unger ed. War at sea in Route to Kingdom. European Review vol 22, issue 01, 2014, 34-44.

43 også sannsynligvis politisk og strategisk er nødvendig å analysere slaget i Hafrsfjord viktige i tiden før slaget, særlig på slutten av som en konflikt om dette svært strategisk 700-tallet. 72 At Harald vant over viktige området. Trolig var det avgjørende å «austmennene» og dermed kunne bo på ha kontroll her for å oppnå noen politisk Utstein slik Haraldskvadet tolkes, kan være innflytelse av betydning innen nåværende betydningsfullt. Utstein er den sørligste av Norge. En annen side ved dette området, er kongsgårdene som var assosiert med eksistensen her av steder med tilknytning til Hårfagre-slekten. Den ligger strategisk til ved et eldre herskernivå, i form av noen av Norges den sørlige starten av Nordvegen, men også i rikeste gravfunn. Disse kan ha utgjort en den østlige starten for Vestervegen. politisk legitimerende faktor i en konflikt, på Kongsgården hadde dermed en helt spesiell den måten at de som kontrollerte slike steder, plassering i «veikrysset» mellom Nordvegen også overtok en eldre og legitim herskerrett. og Vestervegen. Avaldsnes og Fitjar hadde begge åpenbar sentral beliggenhet ved Nordvegen. Dette er nok på grunn av at Kampen om Nordvegen Tidligere i denne rapporten ble det foreslått at «…narrow places along a main route are slaget i Hafrsfjord kan ha omhandlet particularly important». 73 En analyse av kontrollen over et område der Nordvegen og kongsgårdsområdet bygger på den strategiske Vestervegen møtes. I Boknafjorden begynner betydningen til disse spesielle stedene, som Nordvegen, som helt åpenbart var av Avaldsnes og Fitjar, da de ga «control over avgjørende strategisk betydning. I narrows». Det viser til «the advantage of Haraldskvadet knyttes seieren i Hafrsfjord being in command of specific sites». 74 direkte til Utstein, noe som i de perspektiver Området fra Hafrsfjord, videre til Utstein, som her vektlegges, er et naturlig valg tatt i Avaldsnes, Fitjar og nordover langs betraktning Utsteins beliggenhet midt i Nordvegen til Nordhordaland (se figur 9), kan «veikrysset» mellom tidens viktigste ha hatt helt spesielle nøkkelroller under ferdselsårer. Harald Hårfagre og var tydelig assosiert med kongemakten i tiden etter. Innen dette Inntekter fra handel med varer som ble området finnes også konsentrasjoner av transport langs Nordvegen i vikingtid var eiendommer som kan gå tilbake til en eldre udiskutabelt viktig, og denne handelen har kongemakt (se under «Kampen om et politisk også vært gjenstand for en omfattende sentralområde»). I vårt prosjekt mener vi det forskning. Eksport av hvalrosstenner 75 kan

72 Arnfrid Opedal, Kongemakt og kongerike. 74 Richard W. Unger, Conclusion, i John B. Hattendorf Gravritualer og Avaldsnes-områdets politiske rolle and Richard W.Unger ed. War at sea in the Middle 600-1000. Oslo Archaeological series 13 (Oslo: Ages and the Renaissance (Woodbridge: Boydell, Unipub, 2010). 2003), 253. 73 John B. Hattendorf, Introduction, i John B. 75 Andre kjente varer som ble fraktet langs Hattendorf and Richard W.Unger ed. War at sea in Nordvegen, var fuglefjær til dyner, en stor verdi i sin the Middle Ages and the Renaissance (Woodbridge: tid, skipstau, pelsverk og skinn, selolje til behandling Boydell, 2003), 10. av skip (forlenget deres brukstid vesentlig), jern må

44 illustrere den betydning varer fra sør.77 Er dette perspektivet riktig, betyr det at nordområdene fraktet via Nordvegen fikk på i rikssamlingen måtte det oppnås kontroll denne tida. Hvalrosstenner er funnet flere over hele Nordvegen fra begynnelsen i steder i Nord- og Vest-Europa. De ble brukt Boknafjorden til så langt nord som mulig. til for eksempel helgenskrin, krusifikser og Andreas Holmsen ser forbundet mellom bispestaver, gjenstander som tidligere ble Håkon Grjotgardsson Ladejarl og Harald laget av elfenben. Tilførselen av elfenben fra Hårfagre i lys av dette. Alliansen var dermed sør og øst ble vanskeligere i vikingtid på basert på felles interesser mellom en som grunn av den arabiske ekspansjonen i hadde kontroll over Trøndelag og Nord- Middelhavet. Dette eksempelet viser hvilke Norge og en med kontroll over kystområdene verdier det er snakk om, men det vitner også lengre sør. 78 Gjennom Harald Hårfagres om den økte betydningen Nordvegen fikk på allianser med Møre(jarlen) og Lade(jarlen) grunn av hendelsesforløp langt borte, i dette ville en liten gruppe mennesker ha kontroll tilfellet politiske endringer i over hele Nordvegen sørover til «krysset» i Middelhavsområdet. Varer fra nord kan Boknafjorden og videre i Vestervegen: dermed ha blitt mer ettertraktet enn tidligere, «Ladejarlen» (Hålogaland + Trøndelag) + noe som også medførte at kontroll med «Mørejarlen» (Møre og Orknøyene + Sogn?) handelsruten langs Nordvegen ble viktigere. + Harald Hårfagre (Sør-Vestlandet, Sogn? og involvert i Orknøyene og andre områder i En gammel teori er at rikssamlingen var vest) = omfattet hele veien fra nordvestre motivert av et behov for å sikre en trygg seilas Russland til Boknafjorden der Vestervegen langs Nordvegen forbi de utsatte farvannene begynte, og videre til Orknøyene. Og fra på Sør-Vestlandet. Noen av de som hadde Orknøyene kunne de også delta som aktører i størst interesse av dette, var Lade- og Skottland, i Irskesjøen og England, samt på Håløygjarlene som kontrollerte Trøndelag og det nordlige Kontinentet. De ville dessuten Hålogaland.76 Disse landsdelene har dermed hatt kontrollen over andre seilingsruter av enkelte forskere blitt tillagt en vestover fra norskekysten til Shetland, katalysatorrolle i rikssamlingen. Store Færøyene, Island og Grønland. inntekter kunne oppnås om det lykkes å nå fram med varer til de store markedene lenger

ha vært svært viktig, ellers også brynestener, Bratrein, Jarleætta og Hålogaland i Hans Peter kvernsteiner, gevir, hvalbein og annet. Ifølge Bjørn Blankholm, Håvard Dahl Bratrein, Johan E. Arntzen Myhre økte utnyttelsen av disse utmarksressursene og Keth Lind red. Nord-Norge i Europa. Venneskrift til betydelig utover i vikingtid. Se for eksempel Bjørn Reidar Bertelsen. Tromsø Museums Skrifter XXXIV. Myhre, The Archaeology of the Early Viking Age in 77 Johan Schreiner, Trøndelag og Rikssamlingen, Norway, in Ireland and Scandinavia in the Early Avhandlinger utgitt av Det norske Viking Age, ed. by Howard B. Clarke, Maire Ni vitenskapsakademi, historisk-filosofisk klasse, 1928, Mhaonaigh og Raghnall Ó Floinn (Dublin: Four Courts nr. 3, 8-15. Press, 1998), 16,20. 78 Andreas Holmsen, Norges historie (Oslo: 76 For en nærmere presentasjon av Ladejarlene og Gyldendal, 1971), 136. deres forhold til Nord-Norge, se Håvard Dahl

Det er lett å se verdien av en slik allianse, og muligheter som baser der ga for å komme er det riktig at slaget i Hafrsfjord handlet om enda lengre. kontroll over Nordvegen og Vestervegen med «krysset» i Boknafjorden som strategisk viktig sted, ville den samme lille gruppen ved Kampen om Vestervegen «Vestervegen» (norrønt «Vestrvegr») var den seier i bataljen ha kontroll over et viktigeste ferdselsåren til sjøs vestover til forbløffende stort område som på akkurat Shetland, Orknøyene, Hebridene, Man, det dette tidspunkt var spesielt viktig. vestlige England, Wales, Irland og videre Med et slikt perspektiv blir kontroll over Sør- sørover til Kontinentet, samt nordvestover Vestlandet og Boknafjorden bli avgjørende, mot Færøyene, Island, Grønland og Vinland. og det er fullt mulig å foreslå at slaget i Det er åpenbart at denne kontakten må ha Hafrsfjord omhandlet et forsøk på ivareta vært spesielt viktig for folk fra den vestlige eller overta kontrollen av ferdselen både langs delen av nåværende Norge i vikingtid. Både Nordvegen og Vestervegen. Med den fulgte det arkeologiske materialet, ikke-norske som nevnt inntekter fra et svært område, som samtidskilder og de yngre sagaene viser tette strakte seg fra deler av Kontinentet, det bånd mellom Vestlandet og disse områdene i sørvestlige England, Irskesjøen, Irland og vest. Veien var kort, og mulighetene vestover Skottland og videre langs kysten av Norge var store både for plyndring og handel og for helt til Nordvest-Russland. Det er derfor erobring av nytt land (se figur 24).79 mulig at Harald Hårfagre og hans allierte Betydningen av områdene i vest må oppnådde helt eller delvis kontroll over inkorporeres i nye analyser av slaget i «vikinginntekter» både fra Vestervegen og Hafrsfjord og dets historiske rolle. Dette Nordvegen. Betydningen av dette vil bli tatt gjøres på grunn av de noe usikre kildene som opp under. tyder på en forbindelse mellom slaget og Harald Hårfagres erobrerferd slik den Orknøyene og irske områder. Men først og framstilles av Snorre i Heimskringla kan ha fremst var disse områdene i vest svært viktige en essens som på en eventyrpreget måte i de store omveltningene som skjedde langs forteller om en liten gruppe personer, som ved Nordvegen på denne tida. Vi kan således hjelp av allianser eller erobringer tok kontroll snakke om en gjensidig påvirkning mellom ikke over et territorium, men over kystleia. områdene som seinere ble Norge, og stedene De vant seg med andre ord hele Nordvegen, med norsk bosetning i vest. Ved å inkorporere ikke Norge. Og etter slaget i Hafrsfjord det arkeologiske materialet oppnår vi mer fortsatte de videre til Orknøyene, og utnyttet indirekte informasjon om tendenser i disse forbindelsene i Hafrsfjord-slagets samtid. Det

79 Norðvegr, Austrvegr, Vestrvegr og Suðrvegar var «interessesfærer», slik at vikinger fra nåværende de viktigste ferdselsårene i vikingtid. Det kan være Sverige dro i «Austerveg», vikinger fra nåværende noe realitet i muligheten for at vikinger fra ulike dansk område i stor grad til nåværende England og områder delte sine aktiviteter opp i en form for nordlige deler av Kontinentet.

46 finnes også noen opplysninger i ikke-norske Haraldskvadet, stundom tolket slik at Harald skriftlige kilder, som i større grad enn sagaene i Hafrsfjord kjempet mot «skarer av vikinger er samtidskilder, som kan vise seg å være fra Vesterlandene», og det ble foreslått av viktige. Både det arkeologiske materialet og Kjotvi og Haklang var kjente medlemmer av ikke-norske samtidskilder vil således bli den norske kongeslekten i Irland. 82 Også inkorporert i analysene. arkeologen Håkon Shetelig antydet muligheten for at vikinger fra Vestervegen tok del i kampen mot Harald.83 Deltakelse av folk fra områdene i vest i selve slaget nevnes i Grettes saga. I denne sagaen sies det også at den tapende part flyktet utover havet mot vest. Disse mulighetene er lite vektlagt i nyere forskning på grunn av usikkerheten ved kildene, som helt klart må brukes med forsiktighet. I stedet for å ha fokus på én eller noen få usikre kilder, vil vi vektlegge tendenser som kombinasjoner av ulikt kildemateriale peker i retning av. Det irske arkeologiske materialet fra 800-tallet som har Fig. 24. Oversikt over den viktige kommet for dagen i Norge, herunder de ferdselsåren vestover, Vesterveg. betydelige funnene på Jæren, vil utgjøre en Forbindelsen mellom Harald Hårfagres svært vesentlig del av analysene i vårt videre rikssamling og områdene i vest, særlig arbeid. Orknøyene, Irland og Irskesjøen, har vært I senere tid har sammenhengen mellom diskutert i hvert fall siden 1880 da Gustav rikssamlingen og områdene i vest blitt stadig Storm foreslo at en tekst i de irske annaler80 viktigere i forskningen. Utferdene vestover refererte til slaget i Hafrsfjord, en mulighet blir i økende grad tilskrevet stor økonomisk som er vanskelig å avgjøre endelig. Noen og ideologisk betydning for kilder, kanskje ikke av de mest pålitelige, samfunnsutviklingen i Norge.84 Og grunnen hevder at folk vestfra var direkte involvert i til det er som Egon Wamers formulerte det: slaget. I eldre forskning ble de «vesterlandske «The first phase of Norwegian state formation spyd og velske sverd» 81 , som nevnes i

80 Frag. Ann., §§ 239,400-1: “Amlaib went from 83 Håkon Shetelig, Det norske folks liv og historie I Ireland to Norway (“Lochlainn”) to fight the (Oslo: Aschehoug, 1930), 226. Norwegians (“Lochlannaig”) and help his father, 84 Zanette Tsigaridas Glørstad, Ringspennen og Gofraid, for the Norwegians were warring against kappen. Kulturelle møter, politiske symboler og him, his father having sent for him.» sentraliseringsprosesser i Norge ca 800-950 (Oslo: 81 Norrønt: «vigra vestrænna ok valskra sverða» Universitetet i Oslo, 2010). 82 Gustav Storm, Slaget i Havsfjord. Historisk tidsskrift 2, R 11, 313.

47 in the ninth century could not have taken om slaget i Hafrsfjord var en konflikt som place without Norway’s expansion to the gjaldt tilgangen til velstanden fra vest og den west». Ifølge Wamers bidro ekspansjonen viktigste ferdselsåren dit, Vestervegen. vestover vesentlig til at et større rike innen Det er en tydelig sammenheng mellom det Norge i det hele tatt var mulig: «… we do get store antallet steder som likner Hafrsfjord, de the impression that the westward expansion mulige marine basene som ble påvist utenfor of the “North Way” and the establishment of nåværende Norge, og Vestervegen. Det er a great maritime hegemony formed the også et tydelig sammenfall mellom de mulige inspiration for and the basis of the marine basene og de store flåtene, som drev rikssamling, the unification of all Norway in plyndring i områdene i vest. Som tidligere its confrontation with Denmark». 85 Sverre nevnt, var disse basene sannsynligvis Bagge viser også til den politiske forutsetninger for plyndring og ekspansjon. betydningen av vikingferdene. Han mener Krigene i 860-og 870-årene er beskrevet som politisk kontroll innen nåværende Norge kamper fra en midlertidig base til den neste.88 enten måtte bygge på dansk støtte eller på Det er ferdselen mellom de strategiske velstand hentet fra vikingenes punktene som er viktig. Det viser ekspedisjoner.86 Allerede i 1936 viste Johan betydningen av «…stategic lines, the routes Schreiner til betydningen av inntektene fra that connect the various places of primary områdene i vest: «…forestilling om den makt strategic position».89 Hattenhoff legger vekt økning som krigsferdene til Vest-Europa må på …«the strategic lines that connect key ha betydd for den norske høvdingklasse. points within a particular theatre of Stormennene blev i stånd til å holde en hær operations». Den store arenaen det dreide seg som var långt sterkere enn deres jordegods om på dette tidspunkt, var områdene i vest, betinget. På denne bakgrunn er det vel helst det som historisk sett kalles vi bør se statsdannelsene…».87 Dette viser «Vesterhavsøyene», samt kystområdene på dermed at kontakten utover til områdene i begge sider av Irskesjøen, delvis også i vest og de handels- og plyndringsmulighetene vestlige Irland, i sørvestlige deler av England, som der bød seg, kan ha vært grunnleggende Wales, kanskje også nordkysten av forutsetninger for en større politisk Kontinentet og mer usikkert områder videre oppbygging langs Nordvegen på dette inn i Middelhavet. Basene og ferdselsårene tidspunkt. I det videre arbeidet vil vi vurdere mellom dem må ha vært det som gjorde det

85 Egon Wamers, Insular Finds in Viking Age 87 Johan Schreiner, Harald og Havsfjord. Scandia IX, Scandinavia and the State Formation of Norway, i 1936. Ireland and Scandinavia in the Early Viking Age, ed. 88 Gareth Williams, Raiding and warfare, i The Viking by Howard B. Clarke, Maire Ni Mhaonaigh og World, ed. Stefan Brink and Neil S. Price (London: Raghnall Ó Floinn (Dublin: Four Courts Press, 1998), Routledge, 2008), 197. 72. 89 Alfred Thayer Mahan, Naval Strategy, 300. 86 Sverre Bagge, From Viking stronghold to Christian Reprinted in John B. Hattendorf, Mahan on Naval kingdom (København: Museum Tusculanum, 2010), Strategy (Annapolis: US Naval Institute, 1991). 33.

48 mulig for grupper av vikinger med sine store trolig den som i dag kalles Scapaflow flåter å operere i dette området. Mistet de en (norrønt «Skalpafloi»), en naturlig beskyttet eller flere baser og dermed rutene mellom bukt med øyer på alle sider og med flere dem til en motstander, ble mulighetene til å innganger, som kan ha utgjort en ideell havn plyndre eller drive handel i vest sterkt for vikingflåter. Stedet er kjent for at noen av redusert. Dette kan beskrives om en form for Håkon Håkonssons skip lå for anker her «froskehopp-strategi» med «stepping vinteren etter slaget ved Largs i 1263. stones»90 underveis. Det vi dermed kan se for Scapaflow var en viktig marinebase under oss er den åpenbare verdien av å erobre disse begge verdenskrigene på 1900-tallet. strategisk viktige basene, og på den måten Forfatteren av Historia Norvegiae har klare å gjennomføre et «froskeopp» videre tydeligvis rundt midten av 1100-tallet en klar inn i et område med stort potensial for inntekt. oppfatning av hvor viktige støttepunktene på Og det viktigste strategiske stedet av alle, det Orknøyene var for Harald Hårfagre og hans som muliggjorde all videre ekspansjon allierte. Her beskrives veldig presist vestover, må ha vært Orknøyene. I Historia betydningen av en marin base, og hvordan Norvegiae står det: kontrollen over den ga muligheter for videre «When Haraldr hárfagri ruled in Norway ekspansjon i et stort område. Særlig baser der some vikings of the kin of a very mighty flåtene kunne overvintre gjorde det mulig å prince, Rognvaldr, crossed the Sólund Sea operere effektivt. Det sies at Harald Hårfagre with a large fleet, drove the Papar from their gav Ragnvald Mørejarl kontrollen over Møre, long-established homes, destroyed them Orknøyene og Shetland.92 utterly and subdued the islands under their I Heimskringla står det i kap. 22: «Kong own rule. With winter bases thus provided, Harald spurde at det låg vikingar og herja they sallied forth all the more securely in omkring på Vestlandet; dei var vestafor havet summer and imposed their harsh sway now om vintrane. Da hadde han leidang ute kvar on the English, now on the Scots, and sommar og såg etter på øyar og utskjer. Men sometimes on the Irish, so that Northumbria kvarhelst vikingane vart vare hæren hans, så in England, Caithness in Scotland, Dublin flydde alle i hop, og dei fleste ut til havs. and other coastal towns in Ireland were Kongen vart lei av dette, og så var det ein brought under their rule.»91 sommar at kong Harald segla med hæren sin På selve Orknøyene har det sannsynligvis vest over havet. Han kom først til Hjaltland vært flere viktige havner og noe som kan og drap der alle vikingar som ikkje hadde seg kalles marine baser. Størst betydning hadde unna. Så segla han sør til Orknøyane og

90 “Stepping stones” er en vanlig benevnelse for Óláfr. ed. Carl Phelpstead (London: Viking society for vikingenes stoppesteder på sjøruter vestover. De northern research, 2001), oversatt av Devra Kunin. gjorde det mulig å gjennomføre lange sjøreiser. 92 Nevnes I Orkneyinga saga, Harald Hårfagre saga i 91 Fra den engelske oversettelsen av A history of Heimskringla og Historia Norvegiae. Norway and the passion and miracles of the blessed

49 reinska for vikingar der. Etter dette for han den politiske organiseringen bak de store like til Suderøyane og herja der; han drap flåtene. I de irske annalene ser en tendenser mange vikingar som før hadde hatt hærmenn til større og mer organisert plyndring fra ca. under seg. Han heldt mange slag der og hadde 840 og framover.94 Det er foreslått at disse jamt overtaket. Så herja han på Skottland og endringene kan ha vært et resultat av at heldt slag der. Man da han kom vest til Man, toktene utgikk fra mer nærliggende områder hadde dei alt spurt kor hardt han hadde herja enn tidligere, og ble organisert av norske der i landet før; alt folk flydde inn til ledere som hadde etablert seg på øyene i vest. Skottland, og det vart reint audt for folk. Alt Den generelle utviklingen mot slutten av 800- godset hadde dei og hatt bort som dei kunne tallet peker mot en økende norsk politisk få med seg, og da kong Harald og mennene kontroll over øyene i vest, som en følge av hans gjekk i land, fekk dei ikkje noko sterke aktørers forsøk på å dominere hærfang.» kystlandet og handelsrutene i Irskesjøen. For eksempel fremhever Barbara Crawford at det Andreas Holmsen tok skaldediktet skjer endringer på slutten av 800-tallet, der Glymdråpa (norrønt Glymdrápa) som uttrykk aktiviteten bærer preg av å være mer politisk for at Harald Hårfagre selv hadde vært ute i motivert.95 Var Harald Hårfagre involvert i vesterveg.93 Dette diktet er imidlertid uklart dette, så handlet det om å sikre seg tilgang til og vanskelig tilgjengelig. de store ressursene i områdene i vest. Bruken Hvorvidt sagaberetninger om ekspedisjoner av de marine basene var fundamentet som til Shetland, Orknøyene, Hebridene og Man gjorde det mulig å operere her. Organisert kan tolkes slik at disse områdene i økende virksomhet med store flåter og baser var i grad ble inkorporert i Harald Hårfagres gang tidligere, fra ca. 840-årene, så dette politiske oppbygging i nåværende Norge, er dreier seg ikke om igangsettelsen av slike et sentralt spørsmål som det er vanskelig å vikingtokter. svare på. I vårt videre arbeid vil betydningen Områdene i vest vil bli inkludert i våre studier av kontroll over de strategisk viktige basene i et forsøk på å oppnå ny kunnskap om slaget være i fokus. Et annet aspekt ved dette, som i Hafrsfjord og de viktige endringene Sør- vil bli vektlagt, er den politiske betydningen Vestlandet var involvert i mot slutten av 800- av inntekter og erobringer som kunne gjøres i og begynnelsen av 900-tallet. Nøkkelen til områdene i vest. Vi må også se nærmere på politisk ekspansjon på dette tidspunktet var

93 Andreas Holmsen, Nye studier I gammel historie av insulær kontakt og gjenstandsfunn fra (Oslo: Universitetsforlaget, 1976), 52. vikingtidsgraver i Trøndelag. Masteroppgave i 94 H. Mytun, The Vikings and Ireland: Ethnicity, arkeologi (Trondheim: Norges teknisk- Identity and Cultural Change, i J.H. Barrett ed. naturvitenskapelige universitet, 2013) basert på Contact, Continuity and Collapse. The Norse Barbara Crawford, Scotland in the early Middle Ages Colonization of the North Atlantic (Turnhout:Brepols, 2: Scandinavian Scotland (Leicester: Leicester 2003), 109-129. University Press, 1987), 39-41,63. 95 Aina Margrethe Heen Pettersen, Mellom De britiske øyer og Midt-Norge: En arkeologisk analyse

50 vellykket kamp om kontroll over sjøen, de «Ostmen» om norrøne folk i Dublin og marine ferdselsårene og støttepunktene. Irskesjøen: «The Norse element in Dublin and Slaget i Hafrsfjord vil bli tolket som en in the other cities were known as «Ostmen» konflikt om kontrollen over det maritime or «Easterlings». «The term «Ostman» rommet vestover, og de muligheter for inntekt doubtless represents ON «austmaðr», a man og erobring som fantes der akkurat i disse få dwelling to the east. Exactly how or where it tiårene. Slaget kan således ha inngått i «the first came to applied to Norsemen it is need to dominate maritime space»96 i vest. difficult to say».98 Begrepet ser dermed ut til å ha vært benyttet bortimot synonymt med

norrøne befolkningsgrupper i Irland. Vi hører Kampen med austmennene om «Ostmen of Dublin» og «The Ostman En fasinerende, men svært usikker mulighet kingdom», som er Dublin. Sett fra irsk er at begrepet «allvaldr Austmanna» 97 i perspektiv er dermed «østmenn» de som kom Haraldskvadet kan tolkes på flere måter. En østfra og inn i Irskesjøen, mest sannsynlig fra vanlig tolkning går ut på at Harald ble øyene. Studerer vi nøye forekomsten av dette «herskeren over austmennene» etter seieren i begrepet i skriftlige kilder, hvor det er brukt Hafrsfjord. Spørsmålet blir da: Hvem var bortimot hundre ganger, betegner det i stor disse austmennene? «Austmenn» kan ganske grad folk fra Island, Færøyene, Orknøyene enkelt bety noen som bor øst for en selv. eller andre øyer som ligger vest for Norge.99 Historikerne har vanligvis forstått dette som Vi vil i de videre analysene inkorporere at det om Haralds motstandere kom fra øst, fra kan være ulike tolkninger av dette viktige områder som Sør-Jæren og Agder. Men ser begrepet. Hva «allvaldr» betyr er også en nøye på de skriftlige kildene finnes det omdiskutert, men dette synes å være en alternativer: Folk i Norge ble i vikingtid benevnelse av «hersker» mer generelt. En gjerne kalt «østmenn» (norrønt «austmenn», annen mulig tolkning er at det refereres til en «eysturmenn») av islendinger og færøyinger. form for overkonge, en styrer av felles Så en tolkning som «nordmennenes hersker» interesser.100 At det kan være flere alternativ sett fra islandsk eller færøyisk perspektiv, når det gjelder tolkningen av hvem Harald utgjør også en mulighet. En bør også ta i Hårfagre ble hersker over etter slaget i betraktning at irske kilder bruker begrepet Hafrsfjord, vil vi ta høyde for i prosjektet. En

96 Richard W.Unger, Conclusion, i John B. Hattendorf volum 2 (Christiania: Samfundet for det norske Folks and Richard W.Unger ed. War at sea in the Middle Sprog og Historie, 1833), 400. Ages and the Renaissance. (Woodbridge: Boydell, 100 Begrepet “allvaldr” brukes om flere konger, 2003), 252. Harald Hardråde ble for eksempel kalt «allvaldr 97 Norrønt “Allvaldr austmanna, es býr at Utsteini”. Egða». Betydningen er noe uklar og varierer fra «all- Denne setningen er i presens, i motsetning til resten ruler» se Margaret Clunies Ross, The History of Old av diktet som viser til en fortid. Norse Poetry and Poetics, (Cambridge: D.S: Brewer, 98 Allen Mawer, The Vikings (Cambridge: Cambridge 2005),226 eller «all powerfull» i Raymond Ian Page, University Press, 2011 (1913)), 122. Chronicles of the Vikings, Records, Memorials, and 99 Gerhard Munthe, J.K. Berg, Rudolph Keyser, G.F. Myths (Toronto: University of Toronto Press, 1995) Lundh, Samlinger til det norske folks sprog og historie 16.

51 hypotese som må vurderes, er om hans befolkninger i periferien mot det sentrale motstandere kan ha vært grupper som på ulikt Europa. 105 Og midt i dette skjer slaget i vis hadde tilknytning til områdene i vest. Hafrsfjord. Det vil i fase 2 av prosjektet bli lagt vekt på å vurdere slaget i sammenheng med den internasjonale utviklingen. Slaget i Hafrsfjord skjer i en spesiell tid Siste halvdel av 800-tallet og de første årene Muligheten for ekspansjon fra norsk område av 900-tallet, var som tidligere nevnt, en helt i denne tiden lå i stor grad i det maritime spesiell periode i Nord-Europa. Den var rommet i vest, noe som innebar at tilgang til preget av vikingaktivitet som plyndring, store flåter var helt avgjørende: «… power in handel, erobring og bruk av leiesoldater av external maritime regions is the posession of større omfang enn både tidligere og i tida a fleet superior to that of any probable etter. Dette gjelder spesielt 860- og 870- opponent». 106 Tilgang til slik flåtemakt ga årene, som var ekstraordinære med for muligheter for høye inntekter, som igjen eksempel angrep på det som nå er England, kunne få ringvirkninger på det politiske årene med «The great Army». 101 området. Virksomheten i Irskesjøen, Irland, Skottland, vestlige England og på øyene ser også ut til å En tankevekkende hypotese er at det kan være av spesielt stort omfang i disse tiårene. finnes en form for sammenheng mellom Det var i dette maritime rommet folk fra den politisk oppbygging, «rikssamlinger» og vestlige delen av Norge i hovedsak deltok.102 evnen til organiserte tokt mot vest. Dette vil De hadde «discovered spaces of være i tråd med det Egon Wamers har opportunity»103, eller som Egon Wamers har framhevet, at tilgangen til områdene i vest og formulert det, den tids «New World».104 De inntektene derfra kanskje var en forutsetning som vi nå kaller vikinger, hadde fått et for en ny politisk oppbygging innenfor det handlingsrom som var ekstraordinært. Sverre som nå er Norge. Det å klare å gjennomføre Bagge ser denne tiden som en offensiv fra disse store tiltakene forutsatte nye former for

101 «The Great Army» (samtiden kalte den «The Great 103 Å oppdage en ny måte å skaffe velstand som Heathen Army») var grupper av vikinger som forente krevde nye former for kreative løsninger og god bruk seg for å invadere de fire anglosaksiske av sterke nettverk, notat fra Centre for kongedømmene som senere utgjorde England. Entrepreneurial Learning, University of Cambridge. Hæren er et eksempel på den unike skalaen og 104 Egon Wamers, Insular Finds in Viking Age koordineringen en finner på dette tidspunkt. Scandinavia and the State Formation of Norway, i Målsetningen var også en annen enn tidligere med Ireland and Scandinavia in the Early Viking Age ed. by erobring i stedet for småskala, spredt plyndring. I Howard B. Clarke, Maire Ni Mhaonaigh og Raghnall Ó slaget i Hafrsfjords samtid, i 870-årene, nådde Floinn (Dublin: Four Courts Press, 1998), 47. hæren det maksimale i sin erobring og var inne i 105 Sverre Bagge, From Viking Stronghold to Christian Wessex. Kingdom. State formation in Norway, c. 900-1350 102 Egon Wamers, Insular Finds in Viking Age (København: Museum Tusculanum Press, 2010), 23. Scandinavia and the State Formation of Norway, i 106 John B. Hattendorf, Introduction, i John B. Ireland and Scandinavia in the Early Viking Age ed. by Hattendorf and Richard W.Unger ed. War at sea in Howard B. Clarke, Maire Ni Mhaonaigh og Raghnall Ó the Middle Ages and the Renaissance. (Woodbridge: Floinn (Dublin: Four Courts Press, 1998), 49. Boydell, 2003), 11.

52 organisering. Samtidig var inntektene fra de helt spesielle muligheter også for politisk store toktene i vest igjen fundamentet for en oppbygging. I fase 2 av prosjektet vil to ny politisk oppbygging. viktige aspekter ved vikingtiden, de store inntektene fra virksomheten i vest og politisk Som tidligere nevnt, var det fra ca. 840 og i oppbygging, bli sett i sammenheng. tiårene framover, særlig i 860- og 870-årene, en helt ny tyngde i vikingenes angrep. De Et viktig spørsmål er således om den nye og samlet seg nå i større flåter enn før107, og en store rikeoppbyggingen som vi i dag kaller ser tydelige tegn på mer omfattende angrep «rikssamlingen», var fundert på verdier som kan bære preg av erobring. Det ble også utenfra. Er svaret ja, kan Harald Hårfagre og vanligere for vikingflåter å overvintre ute. den prosessen han personifiserte, sies å være Mulighetene var helt spesielle i denne tiden, del av en tradisjon som varte til inn på 1000- noe som kunne bety at motivasjonen for å tallet. Harald Hardråde var «den siste av iverksette tiltak i en mye større skala kan ha kongene som bygde sin hærmakt på verdier vært sterkere til stede. Det å etablere alliansen som var røvet i andre og rikere land». «Begge som kan ha gitt kontroll over hele Nordvegen hans forgjengere, Olav Tryggvason og Olav og delvis Vestervegen, å samle de store Haraldsson, kom hjem fra vikingferder med flåtene som gjorde dette oppnåelig og å vedta rikdom…». 108 I Haraldskvadet presenteres felles mål, krevde uten tvil en ny og Harald Hårfagre som kongen med rikdom annerledes organisering. utenom det vanlige. 109 Andreas Holmsen påpekte betydningen av de edle metallene utenfra som gjorde det mulig for en En tid med mulighet for politisk kongepretendent å knytte til seg krigere. oppbygging Verdier fra områder utenfor nåværende De mulighetene som fantes i det maritime Norge mente han også hadde betydning for rommet mot vest, gjorde at de store flåtene rikssamlingen. Harald Hårfagres politiske ble mye viktigere. Den største flåten betydde virke har dermed blitt plassert i et mønster seier i sjøslag og dermed kontroll over som kommer tydeligere fram senere, at strategiske steder og ferdselsårer. Dette sikret verdier utenfra hadde betydning for forsøk på i sin tur store inntekter fra plyndring og politisk oppbygging innenfor Norge: «Det må handel, som igjen kunne skape grunnlag for Harald Hårfagre direkte eller indirekte ha fått politisk ekspansjon. Tiden rundt slaget i Hafrsfjord kan derfor ha vært en periode med

107 Plyndringsaktiviteten begynte som kjent tidligere, sverd, hunnisk malm (kjenning for gull og sølv) og i hvert fall fra 793. Denne bar preg av en mindre austrøne kvinner», «På klærne deres og på skala, kanskje 2-3 skip. gullringene ser en at de står kongen nær. De har røde 108 Andreas Holmsen, Nye studier i gammel historie skinnkapper med fagre kanter, sølvsveipte (Oslo: Universitetsforlaget, 1976), 51-52. sverdhåndtak, ringvevde brynjer, gylne sverdbånd og 109 «Hvor gavmild er han, krigerhøvdingen, mot sine graverte hjelmer, armbårne ringer som Harald har idrettsmenn som verget landet», «Høyt beriket blir gitt dem». de kampkjente menn…», «Gods får de og vakre

53 fra fremmed land, akkurat som de to Olavene Det er derfor mulig å se for seg en tid og en og Harald Hardråde».110 kultur der flåtene hadde helt grunnleggende roller. Et sjøslag som det i Hafrsfjord, ville i et slikt samfunn være helt avgjørende. Politisk makt basert på makt på sjøen Seierherren ville beholde eller overta Det er foreslått at politiske organiseringer, spesielle muligheter til ekspansjon, handel og som riker eller stater, som har flåter, kan plyndring, og dermed også skaffe seg bruke disse på tre ulike måter: a) Flåten utgjør grunnlag for politisk oppbygging. Den det primære strategiske virkemiddel både for tapende part mistet tilsvarende mye og fikk forsvar og angrep og er større enn ødelagt sitt handlingsrom. motstandernes, b) flåten benyttes som del av et forsvar og har dermed en defensiv karakter, Det kan i den aktuelle perioden ha utviklet seg c) små flåter til helt begrenset lokal bruk.111 helt nye former for allianser basert på en form Den siste halvdelen av 800-tallet i det for maritime politiske grenser. Begrepet sørvestlige Norge gir umiddelbart «maritime frontiers»112 er dermed nyttig, da assosiasjoner til alternativ a). Det kan være kontroll over maritime støttepunkter og produktivt å se kystens rolle i denne delen av ferdselsårer var av grunnleggende politisk vikingtiden som et sted der flåtestyrkene betydning. Dette kan ha vært en form for hadde nøkkelroller, og var den avgjørende «networks without territory», 113 i faktor i all ekspansjon, det være seg erobring, «personforbund» 114 mellom individer på plyndring, handel eller emigrasjon vestover. elitenivå bundet sammen av det maritime Og i kampsituasjoner ville de møte rommet. Det bryter med de geografisk motstandere med flåter innen kategoriene b) avgrensede territorier som en ser konturene og c), som på denne tida var svært dårlig av senere i middelalderen. «Europa, as it went forberedt til å yte effektiv motstand. through a long process of defining itself,

110 Andreas Holmsen, Nye studier i gammel historie Merovingian Kingdom, i Klavs Randsborg ed. The (Oslo: Universitetsforlaget, 1976). Birth of Europe. Archaeology and social development 111 John B. Hattendorf, Introduction, i John B. in the first millennium A.D. (Roma:L’Erma di Hattendorf and Richard W.Unger ed. War at sea in Bretschneider, 1998) bli lagt til grunn for å analyse the Middle Ages and the Renaissance (Woodbridge: hvordan politisk oppbygging skjer. I personforbund- Boydell, 2003), 14. modellen legges det mindre vekt på kontroll over 112 Richard W. Unger, Conclusion, i John B. territorier, mens allianser mellom mennesker på Hattendorf and Richard W.Unger ed. War at sea in elitenivå står sentralt. Slike relasjoner kan opprettes the Middle Ages and the Renaissance (Woodbridge: over store områder, og man er ikke i samme grad Boydell, 2003), 252. knyttet til grenser og faste territorier. Sammenstilles 113 Se alternativene i The Early State. Its Alternatives vektleggingen av allianser med fokuset på strategiske and Analogues ed. Leonid E. Grinin, Robert Carheiro, punkter og de store flåtene, vil analysene ha en Dimitri Bondarenko, Nikolay Kradin og Andrey strategi for å undersøke politisk oppbygging. Disse Korotayev (Volgograd: Uchitel Publishing House, perspektivene krever da større vekt på kontroll over 2004). nøkkelferdselsårer og baser, strategiske ressurser, 114 I fase 2 brukes begrepet «personforbund» slik det politiske nettverk og allierte, og mindre fokus på ble definert av Heiko Steier (Archaeology and kontroll over landområder og befolkningsgrupper. History; Proposals on the Social Structure of the

54 developed its first frontiers, and they were on mellom elitegrupperinger som kontrollerte the water». Sverre Bagge framhever et slikt det maritime rommet. perspektiv når det gjelder rikssamlingen: Når det gjelder forholdet mellom flåter, de «The first stage of the formation of the store sjøslagene og politikk, viser Hattendorf Norwegian kingdom was mainly achieved by til en sammenheng mellom flåtenes politiske military means. Norway was united through rolle og det han kaller «extension of conquest, and its exact borders were sovereignty» og «nation-building». Flåtenes determined by the fact that the main military rolle i politisk oppbygging, uansett om de force in the early period was sea based».115 aktuelle landområdene kan kalles stater eller Viktig her er at det var langs disse maritime riker, var spesielt viktig for små enheter i grensene ekspansjonsmulighetene fantes. Det politiske endringstider, «periods of political skjedde en «… manipulation of the frontiers turmoil».118 Herskere benyttet flåtene både til through violence but also through politisk oppbygging og til ekspansjon: commerce».116 Dette dreier seg altså om en «…ambitious rulers used fleets as instrument form for politisk ekspansjon som i stor grad of state-building».119 skjedde på sjøen, og politisk makt var avhengig av «the maritime potensial» og «the Et viktig aspekt er trolig Sverre Bagges 117 access … to that potential». påpekning av at den vestlige delen av Norge bare kunne kontrolleres fra sjøen. Store flåter Ekspansjonspotensialet av politisk og (han viser til leidangen) var derfor nødvendig økonomisk art som fantes i kystområdet i det for å etablere en maktposisjon her. Dette vestlige Norge i tiårene omkring slaget i betydde: «Consequently, the established king Hafrsfjord, må derfor inkorporeres i normally controls this area». 120 Bagge analysene. Vi må vurdere om nettopp denne fortsetter: «The long coast formed an korte tiden bød på ekstraordinære muligheter excellent line of communications and gave for ekspansjon, skapt gjennom allianser the central authority good control as long as it commanded the sea». 121 Dette er et

115 Sverre Bagge, From Viking Stronghold to Christian 119 Richard W. Unger, Conclusion, i John B. kingdom (København: Museum Tusculanum, 2010), Hattendorf and Richard W.Unger ed. War at sea in 379. the Middle Ages and the Renaissance (Woodbridge: 116 Richard W. Unger, Conclusion, i John B. Boydell, 2003), 256. Hattendorf and Richard W.Unger ed. War at sea in 120 Sverre Bagge, Division and unity in Medieval the Middle Ages and the Renaissance (Woodbridge: Norway, i Ildar H. Garipzanov, Patric J. Geary and Boydell, 2003), 252. Przemyslaw Urbanczyk, Franks, Northmen, and Slavs. 117 Richard W. Unger, Conclusion, i John B. Identities and State Formation in Early Medieval Hattendorf and Richard W.Unger ed. War at sea in Europa (Turnhout : Brepols, 2008), 153. the Middle Ages and the Renaissance (Woodbridge: 121 Sverre Bagge, Division and unity in Medieval Boydell, 2003), 255. Norway, i Ildar H. Garipzanov, Patric J. Geary and 118 John B. Hattendorf, Introduction, i John B. Przemyslaw Urbanczyk, Franks, Northmen, and Slavs. Hattendorf and Richard W.Unger ed. War at sea in Identities and State Formation in Early Medieval the Middle Ages and the Renaissance (Woodbridge: Europe (Turnhout: Brepols, 2008), 154. Boydell, 2003), 15.

55 perspektiv som er lite diskutert tidligere, men årene. Områdene som senere ble til Danmark, som bør integreres i en studie av slaget i må ha følt disse endringene sterkt, kanskje Hafrsfjord og dets politiske konsekvenser. Vi som en politisk svekkelse av kongemakten.122 vil derfor se nærmere på betydningen av de Historikeren Peter Sawyer har antydet at gode kommunikasjonene langs kysten, de danske framstøt kan ha medvirket til den store flåtene som politisk verktøy og norske rikssamlingen: «There are some kystområdets strategiske verdi for indications that Harald’s conquests were a kongemakten. reaction against previous Danish overlordship or penetration into Norway».123 Konturene av et samfunn og en spesiell tid der En kongemakt innen nåværende Danmark så godt som alt handlingsrom var knyttet opp kan ha gått inn i en uklar og svekket periode mot tilgang på skip og større flåter, synes å etter karolingisk innblanding tidlig på 800- tegne seg klarere og klarere. Når en så tallet og fram til etableringen av Jelling- kombinerer dette med de store sjøslagenes dynastiet noe inn på 900-tallet. Flere forskere rolle i politisk oppbygging og ekspansjon, blir har poengtert at mulig redusert dansk det vanskelig ikke å legge avgjørende vekt på handlekraft, kan ha lagt forholdene til rette for et slag som det i Hafrsfjord, og de store at politiske aktører i nåværende Norge fikk politiske ringvirkningene det må ha hatt. økt handlingsrom. Dette kan ha vært en medvirkende årsak til at Harald Hårfagre En konflikt i en storpolitisk grensesone gjorde seg så bemerket, at han i sagene «fikk Skal en analysere forholdene utover 800- æren for å ha samlet Norge til ett rike».124 tallet i våre områder, må en også ta i Det er således ikke mulig å ignorere den betraktning de ytre rammene for utviklingen. fundamentale påvirkning karolingernes En sentral hendelse, som uten tvil har hatt omfattende politiske oppbygging under Karl ringvirkninger her oppe i nord, er den den store og den påfølgende oppløsningen gradvise oppløsningen av karolingernes utover 800-tallet, må ha hatt også for imperium fra tidlig på 800-tallet. Forholdet grenseområdene i nord. Inntrykket en sitter mellom de nordlige delene av Europa og igjen med er at siste halvdel av 800-tallet og frankerne har trolig på vesentlige, men uklare første del av 900-tallet utgjorde en uklar måter, endret seg særlig fra 830- og 840- periode internasjonalt, preget av politisk kaos

122 Ildar H. Garipzanov, Frontier Identities, i Ildar H. 124 Peter Sawyer, Da Danmark ble Danmark, 700- Garipzanov, Patric J. Geary and Przemyslaw 1030, Gyldendal og Politikens Danmarkshistorie bind Urbanczyk, Franks, Northmen, and Slavs. Identities 3 (København: Gyldendal, 1993), 40-45, Ole Steinar and State Formation in Early Medieval Europe Tøtlandsmo, Før Norge ble Norge. Politiske forhold (Turnhout : Brepols, 2008), 125,141. på Sørvestlandet i vikingtid (Sola: Sola kommune, 123 Sverre Bagge, Division and unity in Medieval 1996), Eirik Galåen, Danske maktforhold i Norge i Norway, i Ildar H. Garipzanov, Patric J. Geary and tidlig middelalder – En kildekritisk studie, Przemyslaw Urbanczyk, Franks, Northmen, and Slavs. masteroppgave i historie, Institutt for arkeologi, Identities and State Formation in Early Medieval IAKH, (Oslo: Universitetet i Oslo, 2007), 76. Europe (Turnhout : Brepols, 2008), 155.

56 og manglende overordnet styrings- og dermed si at et «window of opportunity» var forsvarsevne. Dette synes å prege både i ferd med å bli lukket igjen de første tiårene karolingerne på Kontinentet, kanskje av 900-tallet. danskene og dessuten anglosaksisk område. Innenfor det som nå er Norge finner vi tre Disse forholdene kan danne et viktig slekter som representerer tre ressurssterke bakteppe for slaget i Hafrsfjord. Ole Steinar regioner: det vestlige Norge med Hårfagre- Tøtlandsmos forslag om at Harald Hårfagre slekten, Trøndelag med Lade-jarlene og fant handlingsrom på grunn av et Viken med ukjente slekter eller danekongen internasjonalt maktvakum 125 , må derfor og dennes varierende allierte. Ifølge sagaene inkorporeres i våre analyser. var forholdet mellom Harald Hårfagre og Synspunktet til Egon Wamers om at Lade-jarlene spesielt viktig. Konflikt eller adgangen til områdene i vest ga økonomisk allianse mellom disse to partene er et av de og organisatorisk fundament for et nytt og sentrale aspektene som må tas i betraktning større kongerike innenfor Norge, er når en skal vurdere maktforholdene i tiden interessant i denne sammenhengen. Når dette rundt slaget i Hafrsfjord. Gjentatte ganger kombineres med en form for internasjonalt dukker de opp som motstandere og allierte. maktvakum, og økt verdi av Nordvegen og Fra tidlig på 900-tallet ser en at relasjonene varer fra nord, kan en se at alt lå til rette for å dem imellom begynner å endre seg. Hårfagre- etablere et nytt politisk tyngdepunkt i det slektens avgjørende allianse med Ladejarlen vestlige Norge. ble svekket og til slutt helt brutt. Danskene ekspanderte på nytt inn i Viken, men også videre inn i vestlige Norge. Ved slaget på Tiden etter slaget i Hafrsfjord Fitjar i 960/61 er Hårfagre-slekten svært Mulighetene for handlingsrom begynte å bli presset. Etter nederlaget her ser en tydelig at sterkt redusert litt inn på 900-tallet. Vi får da danske interesser med allianse til Ladejarlen en tydelig dansk politisk oppbygging med er så mektige, at Hårfagre-slekten praktisk Gorm og Harald Blåtann og økt interesse for talt helt har mistet handlingsrom. områder i Norge, også de i vest og Trøndelag. Samtidig ble mulighetene for ekspansjon og Det er således mulig at systematisk ytre press inntekter i vest sterkt redusert, fordi fra overlegne motstandere påvirket forsvarsevnen i England bedret seg utviklingen i nord utover 900-tallet, men for betraktelig under kongene Alfred og andre halvdel av 800-tallets vedkommende Adalstein, irske herskere førte en langt mer kan det like gjerne være mangelen på en form effektiv motstand i Irskesjøen, og også på for ytre press som må tas i betraktning. Kontinentet fikk flåtene fra nord det langt Karolingernes sammenbrudd og få vanskeligere enn i perioden forut. Så vi kan koordinerte motstandsmuligheter i de mange

125 Ole Steinar Tøtlandsmo, Før Norge ble Norge. Politiske forhold på Sørvestlandet i vikingtid (Sola: Sola kommune, 1976).

57 små rikere i områder som nå utgjør kysten av mye er ugjort. Vi vil foreslå å vurdere vestlige England, Skottland, Irland og det konsekvensene slaget fikk for politisk nordligste Kontinentet, kan ha skapte nye organisering, handel, urbanisering og handlingsrom for Europas periferier, ikke jordeiendomsforhold. Alt dette må vurderes minst i kystområdene av nåværende vestlige som aspekter ved behovet for å finansiere et Norge. Det er derfor mulig å se disse tiårene større kongerike. som «a period of political turmoil», der de som ledet store flåter hadde helt spesielle Farvannet ved Nord-Jæren kan som tidligere muligheter til plyndring, erobring og å sikre nevnt, sees på som et veikryss, der to svært seg kontroll med nye handelsruter. Perioden sentrale ferdselsårer møttes. Her begynte kan på dette punktet sammenlignes med tiden både Nordvegen og Vestervegen som førte til etter det vestlige Romerrikets fall, der en Orknøyene og Skottland, Hebridene, Irland oppløsningstid med manglende forsvarsevne og Man. Se vedlegg 24. Hafrsfjords og sviktende politisk sentralmakt ga rom for lokalisering i forhold til disse ferdselsårene helt nye grupper til erobring, plyndring og mener vi hadde betydning for at slaget stod handel. Men begge perioder var av kortvarig nettopp her. Også i tiden etter kan områdets karakter, og nye politiske konstellasjoner ble sentrale beliggenhet ha spilt en viktig rolle, gradvis bygget opp: «It resurfaced farther to men nå på en annen måte. En av følgene av the north in the tenth century when new slaget og de omfattende samfunnsendringene, powerful rulers began forging new political kan ha vært kimen til begynnende communities».126 urbanisering på Sør-Vestlandet.

Oppsummert kan vi si at den siste halvdelen Tidlig i november 2014 offentliggjorde av 800-tallet kan sees på som en NIKU en oppsummering av resultatene fra de oppløsningstid med politisk kaos, som ga små arkeologiske utgravingene i forbindelse med grupper i utkantene helt nye muligheter. utbyggingen av tusenårsstedet og andre Nettopp disse mulighetene kan ha vært undersøkelser i middelalderbyen. 127 Mest viktige for den rikeetablering og senere uventet var vikingtidsfunnene, med sikre spor statsdannelse som skjedde i de samme etter sentralisert håndverksvirksomhet – områdene. kammakeri og metallarbeid. Under torget fant Arkeologisk Museum kulturlag fra samme periode. Det inneholdt bein, lær og mose, som Langsiktige følger av slaget Betydningen av slaget i Hafrsfjord og de store var datidens dopapir. Dopapir finnes bare samfunnsomveltningene slaget var en del av, bevart i urbane omgivelser der latrinene var, er et omfattende forskningstema der svært eller ble tømt. Arkeologisk Museum har også datert graver fra sein vikingtid under

126 Ildar H. Garipzanov, Frontier Identities, i Ildar H. and State Formation in Early Medieval Europe Garipzanov, Patric J. Geary and Przemyslaw (Turnhout: Brepols, 2008), 142. Urbanczyk, Franks, Northmen, and Slavs. Identities 127 Niku.no, Nye spennende resultater i Stavanger.

Domkirken, begravelser som er eldre enn fra Hovden til sjøen, var å transportere det kirkebygget. I tillegg finnes det to over fjellet til Suldal. Samtidig kan varer fra runesteiner. Den mest kjente er minnekorset nordområdene, hvalrosstenner, reip av sel- og etter Erling Skjalgsson, som ble drept rundt hvalrosshud, selolje og pelsverk, vært innom 1028. Den andre er runesteinen Ketil reiste Stavanger før overfarten til koloniene i vest. I over Jorunn, sin døde kone. Steinen lå i muren tillegg kommer brynestein fra Telemark og til Mariakirken, men må ha blitt reist som et kvernstein fra Sogn. frittstående monument i nærheten i sein vikingtid. Slike minnesmerker ble satt opp på Skal vi forstå endringen som rikssamlingen viktige steder ved ferdselsårene, i dette medførte, må vi se på tilfellet der landeveien over Jæren møtte jordeiendomsforholdene. I middelalderen skipsleden fra Stavanger. Professor Torgrim hadde Nord-Jæren, øyene i Boknafjorden og Titlestad har argumentert for at Stavangers Karmsund-området svært mye jordegods som grunnleggelse hadde sammenheng med var eid av kirker, klostre og bispestolen i Erling Skjalgssons herredømme,128 men fikk Stavanger, samt av kongen selv. Leilendinger liten støtte for sitt synspunkt. Resultatene fra drev disse gårdene og måtte avstå noe av de arkeologiske undersøkelsene gir Titlestad produksjonen til kirke- og kongemakt. Mye rett i at Stavangers oppkomst må sees i en av jordegodset til de geistlige institusjonene vikingtidskontekst. var trolig gaver fra kongen. Etter seieren i Hafrsfjord konfiskerte sannsynligvis Harald Hva hadde regionen å bidra med når det gjaldt Hårfagre mange gårder, som ble krongods. etterspurte varer i vikingtiden? De tidligere Han sikret seg de strategiske gårdene ved nevnte strategiske ressursene kan nå ha fått ferdselsårene og viktige gårder med rike stor betydning, men på en annen måte. I jordbruks-, fiske- og utmarksressurser. Dette Ryfylke vokste eik og furu som egnet seg til ga mulighet for å gi underhold til vikingskip. Osebergskipet ble bygget på håndverkere, krigere og handelsfolk. Selv satt Sørvestlandet. Det er funnet emner til han mye på kongsgårdene Avaldsnes og skipsdeler samt skipsbyggerverktøy i Utstein. vikingtidsgraver i Ryfylke. Her var det gode beiter for sauer i lavlandet og for reinsdyr i Det var dyrt å bli rikskonge. Kongemakten fjellet. Sau ga ull til seil og rein ga gevir til måtte holde ved like allianser over hele kammer. De som framstilte våpen og skip var landet, og den knyttet eliten til seg ved avhengig av jern. På Hovden var giftermål, oppfostring av barn og gaver - produksjonen så stor, at den må ha dekket slaver, praktsverd, smykker og eksotiske mye mer enn behovet i Setesdal. Jern ble varer. I tillegg kom underholdet av hærer og eksportert i vikingtid, og den enkleste veien hird. Vikingtoktene hadde tradisjonelt vært

128 Torgrim Titlestad, Stavangers grunnleggelse- knyttet til Erling Skjalgsson? Stavangeren 3, 1999, 3- 39.

59 kilden til inntekt, men plyndringene kan ha gjenstander og ideologier for aristokratiet, i blitt en sårbar inntektskilde utover 900-tallet. regi av den nye kongemakten. Etableringen av et fastere handelsnettverk, som omfattet norrøne kolonier i vest og Vi foreslår at en videre utforskning av ressurser fra norsk utmark, ga kongemakten sammenhengen mellom slaget i Hafrsfjord, en sikrere og mer forutsigbar økonomi, hvor tidlig urbanisering og Stavangers oppkomst, kongen gjennom monopolisering og kontroll rikssamlingen og koloniene i vest. av varestrømmen høstet fruktene av handelen. Vikingtidas kaupanger ble viktige Motstanderne i Hafrsfjord brikker i dette spillet. At det omsider er påvist Hvem motstanderne var i Hafrsfjord blir et begynnende urbanisering i Rogaland på 900- hovedspørsmål. Det en ser er at så godt om tallet, kom ikke som noen stor overraskelse. alle vesentlige konfliktlinjer i denne tiden Det er sannsynlig at Stavanger ble etablert i kunne ha vært involvert i slaget. Det blir en kjølvannet av rikssamlingsprosessen. slags «nexus» 129 for en svært vesentlig, turbulent endringstid der samfunn i store Flere av de store norske byene oppstod mot deler av Europa omformes til noe nytt. slutten av vikingtida, men det var også Haralds motstandere kan ha vært både folk kaupanger som ikke fikk en lang historie, lik som var imot hans nyetablering av et politisk Veøy i Romsdal og Gokstad i Sandefjord. tyngdepunkt i denne delen av nåværende Begge har fellestrekk med Stavanger. Alle tre Norge, samt den antatte alliansen som er omgitt av praktfunn fra Harald Hårfagres forsøkte å kontrollere hele leia og veien regjeringsperiode, stedene ble anlagt under videre vestover. Det kan ha vært folk fra Hårfagredynastiet, alle har spor etter finere Orknøyene og Irland, eller hærflokker som metallarbeid, alle var strategiske og hadde kom fra øst slik Haraldskvadet tolkes.130 Et kultiske overtoner. Dette var ikke byer der større antall kilder nevner Kjotvi og Haklang allmuen kjøpte mat og klær. Dette var derimot som viktige ledere på motpartens side. 131 steder der det ble omsatt og produsert Interessante er også de tidligere omtalte «austmennene»132, som Harald skal ha blitt

129 A means of connection, a core or centre of links. til Kjotvi og Haklang hos Johan Schreiner, Harald og 130 Fiendens flåte kom «austan» til Hafrsfjord, deres Havsfjord, Scandia Band IX, 1936. folk kalles «austkylfur», menn østfra. Da slaget var 132 tapt flykter de hjem over Jæren, altså østover. Som tidligere nevnt finnes i Haraldskvadet benevnelsene «østlendinger», «østlurkene», 131 Blant motstanderne nevnes «Kjotvi» og «østmennene», «østmennenes hersker som bor på «Haklang», de omtales i flere sagabeskrivelser av Utstein» (norrønt «allvaldr Austmanna»). Det er slaget. Haklang sin betydning blir framhevet, da det viktig å påpeke at det siste er skrevet i nåtidsform, de var dennes fall som avgjorde slaget til Haralds fordel. andre i fortid, og «allvaldr Austmanna» kan vise til Kjotvi ser også ut til å være nevnt i skaldediktet resultatet av slaget. Og en vanlig tolkning av slaget er Háttalykill fra ca. 1145 som kan være en av de eldste at Harald ble «østmennenes konge» og kunne av de yngre kildene som nevner slaget i Hafrsfjord. dermed bo på Utstein. Det er mulig at i diktet er en Her står det at Harald i Hafrsfjord kjempet mot «burr direkte sammenheng mellom herredømmet over Kjgtva, sønnen til Kjgtvi». Se en oversikt over kildene «østmennene» og det å kunne bo på Utstein.

60 hersker over etter slaget. Lite vurdert i Hovedoppgave 3: Formidlingstiltak forskningen er at det nevnes motstandere som Filmdokumentasjon skal ha kommet fra «innlandet», hva dette kan I prosjektet vil det bli lagt til rette for å bety må vurderes i det videre arbeidet. 133 gjennomføre en filmdokumentasjon av Kanskje tok også danske aktører del. forløpet av fase 2. Det endelige mål er at dette Spenningsfeltet med politisk ekspansjon fra resulterer i en høykvalitets dokumentar som danske områder er et så gjentagende fenomen kan brukes i alle sammenhenger både i Norge i norsk historie, at denne muligheten må og internasjonalt. Den skal være rettet mot et inkorporeres. bredt publikum i prime-time allment tilgjengelig fjernsyn. Det skal også legges til I våre analyser vil derfor et større antall rette for at dokumentaren kan fungere til alternative motstandere bli vurdert. Slaget i undervisningsbruk i grunnskole og Hafrsfjord kan på mange måter ha videregående skole. Klipp fra filmingen skal representert begynnelsen på noe nytt. Nye legges ut på nettet slik at publikum kan følge allianser og et nytt politisk tyngdepunkt i det forløpet underveis. Prosjektet sine folk skal vestlige Norge med tunge bånd til områdene i bidra til at det faglige innholdet blir best vest og til Trøndelag, var mulig i denne mulig. Det må være et spesielt fokus på bestemte perioden. Haralds motstandere i undervannsfilmingen. Disse opptakene vil Hafrsfjord kan således ha vært alle de som være den eneste måten et bredt publikum får gikk mot det nye politiske scenarioet. Slaget tilgang til undersøkelsene som skjer under på Fitjar i ca. 960 mellom Håkon den gode og vann. Det er sannsynligvis også disse Eiriksønnene utgjorde kanskje et tilsvarende opptakene det vil være størst interesse for i «nexus», der tidens konfliktlinjer møtes igjen. utstillinger og i andre formidlingstiltak. De Og det er mulig at vi grovt sett på ny finner kan potensielt være av verdi i en eventuell samme parter på begge sider. Men denne attraksjonsutvikling. Undervannsfilmingen gangen var utfallet motsatt. Dette slaget kan må derfor være av den høyeste kvalitet som er ha representert slutten på det som begynte i tilgjengelig. Hafrsfjord. Filming underveis i prosjektet kan oppnås på

flere måter:

Holmsen mener det er en naturlig slutning at porten til deres rike. Se Asgaut Steinnes, Utskyld. «…Utstein var en viktig utpost i det riket Harald vant i Historisk tidsskrift b. 36, 1953, 383. Hafrsfjord». Det er mulig at det går en stigning i diktet med en klang av triumf. Asgaut Steinnes 133 Egils saga nevner motstandere fra innlandet mener at det Harald oppnådde i Hafrsfjord var å bli (norrønt «ofan af landi»). I Fagerskinna menes det at herre over «østmennene». Dette ble symbolisert ved Kjotvi og Haklang var konger «af lannde ofan». at han valgte å sitte på Utstein, kongsgården som var

1. Prosjektet selv sørger for at det blir filmet ved å gi oppdrag til

filmselskaper. Dette er et dyrt alternativ, men alle rettigheter til filmopptakene er i prosjektet og kan dermed brukes fritt i formidlingstiltak og i en eventuell attraksjonsutvikling.

I dette alternativet har prosjektet full kontroll over det faglige innholdet. 2. Filmselskaper tar ansvaret for filming

på egen kostnad, og prosjektet sine folk legger til rette for dem. To selskaper er interessert i å gjøre dette. Da er det filmselskapene som har rettighetene til opptakene. Med dette

alternativet har prosjektet begrenset påvirkning på det faglige innholdet, og bruk i formidlingstiltak er et forhandlingsspørsmål. 3. En kombinasjon av disse er at prosjektet tar ansvaret for filming under vann, som gis i oppdrag til en undervanns spesialist, og dermed selv har alle rettigheter til disse opptakene, men at vi samarbeider med f.eks NRK som allerede har en god del film fra forprosjektet og har signalisert interesse for å følge prosjektet videre.

Med den store interesse som allerede er til stede for å filme underveis i prosjektet, regner vi det som sannsynlig at blir gjort filmopptak Gerhard Munthe, vignett 7, Harald Hårfagres slik at fase 2 resulterer i en filmdokumentar. saga,Snorres Kongesagaer, 1896-1899.

Vedlegg 1: Oversiktskart over Hafrsfjord med et utvalg viktige arkeologiske funn. Kartgrunnlaget er basert på Tor Helliesens kart fra tidlig på 1900- tallet

Vedlegg 2: Kartlegging av Hagaøya i Hafrsfjord med LiDAR- skanning over og under vann. Kilde: NIRAS/AHM i samarbeid med Kartverket Sjødivisjonen

Vedlegg 3: Kartlegging av Ytraberget i Hafrsfjord med LiDAR- skanning over og under vann. Kilde: NIRAS/AHM I Samarbeid med Kartverket Sjødivisjonen.