En Realisérbar Investering Med Stor Nytte for Hele Landet
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
KONGSVINGER KOMMUNE Elverum Bergen Gjøvik Hamar Trøndelag og Narvik Nordland Russland Gävle OSL Jessheim Kongsvinger Hønefoss Årnes Lillestrøm Oslo Arvika Drammen Ski Västerås Kil Karlstad Örebro Finland Stockholm Hallsberg Vänern Kristiansand Stavanger Göteborg Malmö SAMORDNET UTVIKLING AV HOVEDBANEN OG KONGSVINGERBANEN STOR NYTTE FOR HELE LANDET Oslo-Gardermoen-Kongsvinger-Sverige-Nord Norge-Europa Samarbeidspartnere FORORD Jernbanedirektoratet planlegger å gjennomføre en statlig konseptvalgutredning rundt videre utvikling av Kongsvingerbanen. Det er et økende behov for å etablere nye, miljøvennlige transportløsninger med tog internt i Skandinavia, blant annet for å dempe veksten i bil- og flytrafikken over lange avstander. Kongsvingerbanen har desidert mest trafikk av de grenseoverskridende banekorridorene i Sør-Norge og har i dag betydelig kapasitetsbrist. Dette skaper store utfordringer for pendlere i de folkerike områdene på Romerike og for avvikling av godstransporten. Ved videre utvikling av banenettet over Kongsvinger bindes det nasjonale banenettet sammen det med svenske banenettet og med de lange kjernekorridorene i Europa. Potensialet for trafikkoverføring til bane er derfor stort, både i gods- og persontrafikken. I en slik utredning er det naturlig å se trafikale behov i sammenheng der flere transportformer inngår. Denne gjennomgangen presenterer et konsept som vil løse flere utfordringer samtidig og som bør være en del av KVU for Kongsvingerbanen. Oslo lufthavn Gardermoen er det viktigste transportknutepunktet for internasjonale transporter. Stadig nye aktiviteter etableres i tilknytning til flyplassområdet. Det er kort geografisk avstand mellom Gardermoregionen og Kongsvingerbanen. Flyplassområdet har behov for en konkurransedyktig banekorridor til Sverige og videre til Kontinentet. Både Hovedbanen og Kongsvingerbanen – landets eldste banestrekninger – betjener folkerike områder og er blant de mest belastede enkeltsporstrekningene i banenettet. De berørte kommunene har derfor tatt initiativ til en utredning i regi av Hedmark Kunnskapspark as og Flowchange as der Oslo-Stockholm korridoren utvikles over Gardermoregionen og Kongsvingerregionen med størst mulig anvendelse av eksisterende traséer. Åtte forskjellige trafikkstrømmer anvender hele, eller deler av, denne banekorridoren i dag. Etterspørselen etter transportkapasitet på bane er jevnt økende. Det kan uten videre slås fast at sammenkobling og videre utvikling av traséene vil ha nytte for hele landet. Tiltak må kunne realiseres innenfor en rimelig tidshorisont. Det er tilstrekkelig at togene har samme topphastighet som flytogene på Gardermobanen, 210 km/time. Da kan deler av eksisterende traséer benyttes og utbygging kan skje gradvis over 10-20 år. Investeringsomfanget kan halveres sammenlignet med tog som kjører 250-300 km/time og som krever egne traséer. I første omgang er målet å bidra til at det strekningsvise utredningsmandatet fra Samferdselsdepartementet for Kongsvingerbanen får et helhetlig perspektiv der alle trafikkstrømmer inngår. Både Kongsvingerbanen og Hovedbanen er viktige nasjonale transportkorridorer. Sammenkobling av de to strekningene er viktig for næringsutvikling, sysselsetting og overgang til lavutslippsamfunnet for de lange transportstrekningene. Løsningen er et Columbi egg. Det er viktig å komme i gang med utredningsarbeidet og med tiltak som monner! Kongsvinger, 9. april 2018 _____________________________________ _________________________________________ Sjur Strand Anne Karin Torp Adolfsen Ordfører Kongsvinger kommune Fylkesråd Hedmark fylkeskommune 2 SAMMENDRAG Nåværende nasjonale transportplan for perioden 2018-2029 inneholder en historisk satsing på jernbanen som transportmiddel. Formålet med satsingen er i første rekke å tilrettelegge for økt mobilitet og utvidelse av bolig- og arbeidsmarkedene i de største byregionene. Utfordringen er at denne satsingen primært retter seg mot ett spesifikt togprodukt over relativt korte avstander. Det er behov for utvidelse av kapasiteten i banenettet også for fjerntog og godstog med særlig fokus på grenseoverskridende transporter. Det er her Co2 gevinsten er størst. For godstransportene er jernbanen særlig viktig ved eksport av volumkrevende råvarer og bearbeidede råvarer. I den kommende planperioden for neste nasjonale transportplan er det tre behov i banesektoren som står høyt på dagsordenen for utredning og etterfølgende tiltak: o Veksten i flytrafikken og personbiltrafikken ved lange reiser må dempes. I første omgang må det etableres et konkurransedyktig fjerntogalternativ til fly- og personbiltransport mellom de største skandinaviske byene. o Det må etableres en internasjonal godskorridor som styrker det eksportrettede næringslivets konkurranseevne og som demper veksten i lastebiltrafikken til/fra Østlandet. Denne korridoren bør inkludere Gardermoregionen som har potensial til å bli et internasjonalt rettet transport- og logistikksenter på flere områder enn sjømat. o Det må gjennomføres kapasitetsutvidende tiltak på de mest belastede enkeltsporstrekningene der kapasitetsutnyttelsen er nær eller over 100 %. Det gjelder primært landets to eldste banestrekninger – Hovedbanen og Kongsvingerbanen. Begge baner betjener folkerike områder som er en integrert del av bolig- og arbeidsmarkedet i Osloregionen. I denne konseptstudien foreslås en helhetlig utbygging av banekorridoren Oslo-Stockholm gjennom Gardermoregionen og Kongsvingerregionen. Det bidrar til at de tre overordnede behovene for baneutvikling ivaretas på en best mulig måte for storsamfunnet. Investeringskostnadene reduseres ved anvendelse av dagens strekninger i størst mulig grad. Ved å koble sammen sentrale transportknutepunkter og de to banestrekningene økes trafikantnytten i korridoren. Med en delt trasé for Kongsvingerbanen nord for Årnes kan de reisende over Oslo lufthavn Gardermoen og i Gardermoregionen få en direkte tilknytning til et moderne banenettverk i Sverige, og videre til Nord-Norge og mot Kontinentet. Banen over Kongsvinger er viktig for alle grenseoverskridende trafikkstrømmer på bane, både øst-vest og nord-sør. Korridoren Oslo- Stockholm har størst potensial for trafikkvekst og økt verdiskaping av samtlige banekorridorer i Norge. For å oppnå reduserte klimagassutslipp i transportsektoren gjennom infrastrukturtiltak er det helt avgjørende at banetransportene mellom Norge og Sverige får høyere prioritet. Svenskene er i gang Mellom de to hovedstedene bor det 1,5 mill. innbyggere. I denne korridoren er det er et internasjonalt orientert næringsliv av betydelig omfang. Nåværende jernbaneforbindelse er viktig for begge land. Kapasiteten i banenettet er fullt utnyttet på de fleste delstrekningene. På svensk side er det nylig gjennomført en strekningsanalyse (åtgärdsvalsstudie) med forslag til en rekke tiltak mot 2030 og 2040. På norsk side skal Jernbanedirektoratet i gang med en konseptvalgutredning for Kongsvingerbanen. Svenskene planlegger hurtigtogforbindelser mellom de største byene med hastigheter på inntil 250 km/time. I Oslo- Stockholm korridoren er det i første rekke Kongsvingerbanen som reduserer reisetiden da nåværende banenett kun tillater hastigheter på 60-130 km/time. 3 Konkurransedyktig reisetid med 210 km/time Tidligere fjerntogutredninger har lagt stor vekt på høy kjørehastighet og få stoppesteder for å kunne konkurrere med flytrafikken i endepunktene. Overføringspotensialet fra fly til tog øker med reduksjon av transporttiden. Høyhastighetsutredningen i 2012 foreslo nye traséer og hastigheter opp mot 300 km/time. IC nettet dimensjoneres for hastigheter på 250 km/time. Flytoget har en topphastighet på 210 km/time. Det antas at en reisetid på inntil tre timer og 30 minutter mellom Oslo og Stockholm vil være konkurransedyktig med både fly- og biltrafikken på strekningen. Med en antatt fremtidig kjøreavstand på omkring 520 kilometer mellom hovedstedene og 5 stopp á 8 minutter underveis vil gjennomsnittlig hastighet være på 180 km/time. Da får også saktegående tog større nytte av strekningen og det kreves færre forbikjøringsspor. Nytten for endepunktstrafikken må balanseres mot nytten for stoppestedene langs korridoren og hensynet til annen trafikk som anvender det samme banenettet. En direkte forbindelse via Gardermoregionen gjør det enkelt å benytte toget til/fra destinasjoner i hele Sverige. Nåværende trafikk med fly og tog mellom Oslo og Stockholm er beregnet til ca. 1,4 mill. passasjerer per år. Med reduksjon av reisetiden som angitt sammenlignet med dagens reisetid med jernbane vil markedsandelen på strekningen for toget bli ca. 40 %, basert på analyser av tilsvarende strekninger andre steder i verden. Enorm økonomisk besparelse ved tilrettelegging etter godt-nok prinsippet for alle togprodukter Jernbanedirektoratets trafikkstatistikk for 2016 viser at Hovedbanen og Kongsvingerbanen har høyest kapasitetsutnyttelse av samtlige banestrekninger på Østlandet. Kapasitetsutvidende tiltak som monner må gjennomføres uavhengig av utviklingen i fjerntogtrafikken. Ved å anvende eksisterende traséer mest mulig for samtlige togprodukter spares minimum 16 mrd. kroner i offentlige infrastrukturinvesteringer, eks. mva. Av nåværende trasé mellom Oslo og Stockholm på ca. 570 kilometer er ca. 120 kilometer på norsk side av grensen. Terrenget er flatt. Ved gradvis utbygging av nåværende banenett skapes nytte selv om etappevis utbygging finner sted. Med det foreslåtte konseptforslaget er samlet investeringsomfang anslått til 11 mrd. kroner, eks. mva. Det faktiske investeringsomfanget må kartlegges nærmere i den kommende