Nr. 1 – 2009

Endelig! Nå får Jernbaneverket mulighet til å iverksette sine vedlikeholds­ planer. Det lysner i Jernbane- Norge – også for karene i en sliten Robel på Nordlandsbanen. SIDE 4–13 Signaler Innhold Nå skal det gå unna!

Året 2009 blir et mulighetenes år for Jernbaneverket. Statsbud­ sjettet for 2009 inneholdt et godt jernbanebudsjett, og når Regjeringen nå fremmer en krisepakke med ytterligere 1,3 milli­ arder kroner til Jernbaneverket – ja, da er det virkelig grunn til å feire. 14 De ekstra midlene som nå stilles til disposisjon, skal raskest mulig Viktigst bidra til å sikre sysselsettingen i landet vårt. Derfor inneholder Prosjekt Oslo er krisepakken tiltak som Jernbaneverket fort kan sette i gang. ­uansett det aller Mye handler således om en utvidet vedlikeholdsinnsats slik at vi ­viktigste vedlike­ raskere kan sikre en mer stabil infrastruktur. Vi får også mulig­ holdsprosjektet fram hetene til å forsere de investeringsprosjektene vi skal i gang med til og med 2012. I år i år, og ikke minst får vi muligheten til å gjøre en økt innsats på skal det brukes 220 stasjonsområdene. millioner kroner på strekningen Etter­ stad–Lysaker. I denne utgaven av Jernbanemagasinet blir tiltakene i krise­ pakken nærmere presentert, og jeg vet at våre banesjefer står klare til å sette alle kluter til slik at dette virkelig kan gå unna. Nå 39 skal vi levere – også for å bevise at vi er i stand til å håndtere en satsing på jernbanen som vi forhåpentligvis ser når stortings­ Værstasjon meldingen om Nasjonal transportplan fremmes om kort tid. Her er Jernbaneverkets nyeste værstasjon, der temperatur, ­vindstyrke, vindretning, nedbør og Jeg ser allerede nå hvordan de økte bevilgningene virker som en snødybde kan leses av på internett. vitamininnsprøyting i organisasjonen vår. Mange får nå mulig­ heten til virkelig å komme i gang med fornuftige tiltak som vi så gjerne skulle gjort, men som tidligere har måttet komme lenger ned på prioriteringslistene. 32 Utfordringen ligger i å klare å levere mer uten at vi samtidig Vinter bygger opp et større administrativt apparat. Det innebærer at Jasmin Jahre går på «lederskole» Henning Lode er grytidleg oppe Kosten må frem når 30–40 centi­ Jernbaneverket må bli en mer slagkraftig organisasjon med i Jernbaneverket. De store jern­ for å sjekke om toga går i rute. meter blytung nysnø har lagt spor­ klarere strategier og tydeligere roller bygd på våre felles verdier. 20 baneprosjektene frister unge sivil­ 28 Viss ikkje, er han rask med å kome vekslene på Lønsdal under et hvitt Dette utviklingsarbeidet har vi nettopp startet i regi av leder­ Frister ingeniører. Kundevenn seg på jobb. teppe. gruppen i Jernbaneverket og linjelederne i de tre divisjonene. Alle i Jernbaneverket vil få informasjon om arbeidet gjennom Jernbaneverkets intranett, og jeg vil etter hvert invitere til en Det store vedlikeholdsløftet 4 Sagt om jernbanen 25 stadig bredere deltakelse i dette utviklingsprosjektet. Ekstra julekveld for banesjefene 6 Smånytt innenriks 26

Målsettingen er at vi sammen skal utvikle en organisasjon som Fullt trøkk på Vestfoldbanen 10 Møte med: Nr. 1 – 2009 best mulig er i stand til å leve opp til de forventningene som i Historisk investeringsbudsjett 12 Mr. Jærbanen personlig 28 Ansvarlig redaktør Forside: Øystein Grue høyeste grad nå stilles til alle oss som har et ansvar for jernbanen Svein Horrisland Adresse, redaksjonen: her i landet. Fornyet nav i 2012 14 Tøffe tak over Saltfjellet 32 redaktør Tore Holtet Tore Holtet Jernbaneverket HK Smånytt innenriks 16 27 nye værstasjoner 39 FOTOJOURNALIST: Boks 788, Sentrum, 0106 Oslo Øystein Grue 22 45 52 98 (916 55 298) Bemanner opp for ­ Stille før stormen 40 JOURNALIST: E-post: [email protected] Arvid Bårdstu Redaksjonen avsluttet 4. desember 2008. tidenes jernbaneløft 18 Månedens gjest 42 medarbeidere i dette nummer: UTGITT AV: Njål Svingheim Jernbaneverket, Stortorvet 7 De er fremtidens ledere 20 Mitt jernbanebilde 44 Reidar Skaug Høymork www.jernbaneverket.no Egil Nyhus Opplag: 7.000 Min arbeidsdag: Smånytt utenriks 46 Arne Danielsen Layout: Cox, Oslo Kjell Bakken Trykk: Stens trykkeri Elisabeth Enger Hinderløp Eidsvoll–Hamar 24 Skrått bakfra 48 Distribusjon: Grafisk Mailing Jernbanedirektør

2 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 3 Regjeringens krisepakke Det store vedlikeholdsløftet 2009 skal bety et vendepunkt i retning av en mer robust jernbane her i landet: – Mange som i lang tid har slitt for å få penger til viktige vedlikeholdstiltak, får nå endelig muligheten for å gjennomføre dem, sier fungerende vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg.

Tekst: NJÅL SVINGHEIM Foto: ØYSTEIN GRUE «Det store vedlikeholdsløftet» utviklingen der regjeringen med innebærer ifølge Berg at Jernbane­ sine sysselsettingstiltak bevilger verket skal løfte vedlikehold og ytterligere 818 millioner kroner til fornyelse av jernbanen i Norge vedlikehold, blir det nå skikkelig kraftig fra det nivået vi har sett de fart i arbeidene ute på sporet. siste årene. – Vi kommer til å få gjort mye – Det betyr også at vi selv må mer av det vi uansett hadde tenkt holde de løftene vi gir. Jernbanen å begynne på i 2009, sier Berg. – I og toget skal bli til å stole på, og tillegg kommer vi til ta unna mye forbedringene må komme raskt, av det vi har liggende som «ting sier fungerende vedlikeholdsdirek­ som burde ha vært gjort», sier tør Odd Erik Berg. – Dette kom­ han. mer til å gjøre noe med hele orga­ nisasjonen vår. Jeg gleder meg til å Raskest mulig bedring få være med på dette, sier han. – Jeg føler meg trygg på at vi nå skal greie å gjennomføre dette Skikkelig fart ­løftet på en riktig måte til beste 2009 skulle bli det første året med for både passasjerer og gods, fort­ et høyere bevilgningsnivå til ved­ setter Berg. likehold og fornyelse av jernbane­ – Vi har så mange dyktige fag­ nettet. Det var lagt gode planer, folk ute i Jernbaneverket. Nå skal og flere større fornyelsesprosjekter disse få muligheten til å sette i skulle startes opp, basert på en gang med mye av det vi har vært økning i inneværende års statsbud­ nødt til utsette. Vi skal etablere en sjett på 25 prosent. Med den siste god og tett dialog med togselska­ pene og få til en god prosess mot Statens jernbanetilsyn for de til­ takene som trenger deres godkjen­ nelse, lover han. – Når vi nå skal ut og gjøre så mye arbeid på spo­ ret, er vi selvsagt helt avhengig av en god prosess med alle involverte. Våre folk må slippe til på sporet samtidig som ulempene for tog­ trafikken og kundene skal søkes minimalisert. Dette må vi balanse­ re så godt som mulig. Alle vil tjene på en mer robust infrastruktur etter hvert, sier Odd Erik Berg og legger til: – Vi må vi gjøre det syn­ lig at vi er ute og jobber, og at vi skaper en bedre jernbane. Jern­ banen her i landet er avhengig av ENDELIG: Fungerende vedlikeholdsdirektør Odd Erik at Jernbaneverket leverer, og for­ «Jernbanen og toget skal bli til å stole på, og forbedringene må komme raskt» Berg gleder seg over at Jernbaneverket endelig får mulig­ bedringene må komme også på het til å iverksette viktige vedlikeholdstiltak. kort sikt.

4 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 5 Regjeringens krisepakke

Ekstra julekveld for bane sjefene Foto: Si ndr e Å n o ns Først kom det mer enn vanlig med penger til fornyelse og Sørlandsbanen vedlikehold over det ordinære statsbudsjettet for 2009. På Sørlandsbanen blir det gjennom krisepakken Nå foreslår regjeringen 818 millioner oppå det igjen. Det nå likevel penger til å starte byggingen av nytt kontaktledningsanlegg mellom Egersund og går mot et travelt, men artig år for banesjefene! Sandnes. Sørlandsbanen får også tilført 21 mil­ Tekst: ARVID BÅRDSTU OG NJÅL SVINGHEIM lioner kroner mer til sville- og skinnebytte på fem av banens kryssingsspor.

NYTT KL-ANLEGG: Bildet viser ledningsvognen i arbeid med forny­ else av KL ­mellom Marnardal og Bergensbanen Kristiansand i 2005.

ØKER Bergensbanen får 70 millioner OPPETIDEN: ­kroner av krisepakken. Disse Banesjef Tony ­pengene kommer i tillegg til 90 Dæmring Drammen- og Vestfoldbanen millioner vedtatt i statsbudsjettet øremerket til ekstra vedlikehold ­Bergens­banen. Målet er at vi skal Regjeringens krisepakke gir 8,5 millioner kroner på Bergens- og Dovrebanen. være i forkant for å unngå ikke- til forebyggende vedlikehold og 58 millioner kro­ – Pengene blir brukt til å øke planlagte saktekjøringer og stop­ ner til fornyelse på Drammen- og Vestfold­banen. oppetiden. Vi er allerede godt i pende feil. Slik vil krisepakkemid­ Det største enkelttiltaket (33 millioner) er øremer­ gang med planleggingen. Vi har lene bli et godt bidrag som vil føre ket ferdigstillelse av ny sporplan inklusive fjern­ FÅR FJERN­ noen utfordringer med å skaffe til bedre punktlighet og regularitet styring av Kongsberg stasjon. STYRING: entreprenører og materiell, men jeg på banen, sier banesjef Dæmring. – Dette vil bli en utfordrende jobb. Prosjektet Bane­sjef Bjørn har stor tro på at vi skal klare å få Pengene har også en annen, var egentlig stoppet for 2009. Dermed var det Ståle Varnes brukt opp pengene, sier banesjef ­viktig funksjon: ­heller ikke innmeldt behov for sportilgang. Men Tony Dæmring. – Pengene vil bli brukt i fire vi mener det skal gå, sier banesjef Bjørn Ståle Det er et betydelig etterslep ­fylker og utløse 1200–1400 Varnes. Han har ansvaret for strekningen Asker- innen vedlikehold på Bergens­ måneds­verk i direkte sysselsetting, Nordagutu, Bratsbergbanen og Drammen-Skien. banen, noe som førte til en svært forteller Tony Dæmring. – De øvrige tiltakene er knyttet til bygningene dårlig oppetid i fjor. Pengene gjen­ Mest penger går med til skinne- våre og stasjonene, skogrydding og vegetasjons­ nom statsbudsjettet og nå gjennom og svillebytte på Vossebanen, kontroll og frost- og rassikring i og ved tunneler, krisepakken kommer derfor særde­ ­ballastrensking i Raundalen, sville­ forteller Varnes. les godt med: bytte på Roalinjen og drensarbei­ – 2009 blir et godt år for der mellom Lågheller og Myrdal.

Krisepakka

 Fjerning av saktekjøringer  Signalanlegg  Informasjonsanlegg  Lærlinger Over hele jernbanenettet er det flere punkt­er som i på­ Det blir bevilget 40 millioner kroner ekstra for å utbedre Det settes av 30 millioner kroner ekstra til informasjons­ Det settes av 30 millioner kroner ekstra for å øke inn­ vente av utbedringer kan medf­øre saktekjøringer for å mangler ved signalanleggene, noe som vil bidra til færre anlegg på stasjonene. taket av læringer i jernbanefagene i år. ivareta sikkerheten. Til å fjerne slike punkter blir det nå feil og bedre punktlighet. satt av 100 millioner kroner gjennom krisepakken.  Omformerstasjoner Ut over dette blir det også mer penger til sporjusterin­ – Vi kan nå få gjort noe med disse punktene som vi har  Stasjoner og plattformer 20 millioner kroner ekstra skal benyttes til vedlikehold ger og skinnesliping for å øke komforten om bord i måttet leve med over flere år, sier Berg. – I tillegg blir det 100 millioner kroner ekstra blir bevilget til tiltak for å be­ og revisjon av omformersta­sjoner for banestrømsfor­ ­togene og samtidig minske slitasjen på togmateriellet. også mulig å utbedre banene på flere steder der vi ser at dre forholdene på stasjoner og plattformer. Dette skal gi syningen. kvaliteten er på veg ned, slik at vi slipper å få saktekjø­ større trygghet og bedre trivsel for passasjerene. ringspunkter på disse senere.

6 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 7 Regjeringens krisepakke Foto: ARV I D BÅRDS Ofotbanen Rauma-, Gjøvik- og Dovrebanen Stor-Oslo

Banesjef Tormod Urdahl har ØKER IKKE MÅ KNEKKE VOLUMET: BEKYMRET:

ansvaret for Dovrebanen mellom T U NØTT: Banesjef Eidsvoll og Dombås, Raumabanen Banesjef Banesjef Beate Thor Brækkan til Åndalsnes og Gjøvikbanen. Tormod Urdahl Isetorp Gjennom krisepakken får han 29 millioner kroner mer å rutte med. dring med hensyn til styring og Banesjef Beate Isetorp i Stor-Oslo Banesjef Thor Brækkan på Ofot­ – Mesteparten av pengene vil gå oppfølging at produksjonen vokser får 35 millioner kroner til vedlike­ banen får 25 millioner kroner med til forsterket vedlikehold på så raskt som den nå gjør. Dessuten hold og en andel av de 30 millio­ ekstra gjennom krisepakken. – Dovrebanen, det aller meste til skal vi tilpasse store tiltak i sporet nene til publikumsanlegg som skal Disse midlene vil bli fordelt på hele skinner, sviller og ballast. Det vil til trafikkavviklingen uten å redu­ fordeles i hele regionen. 12 enkeltprosjekter, hvor noen er i praksis si at vi øker volumet på sere oppetid og punktlighet, sier – Tiltakene vi vil gjennomføre, utvidelse av eksisterende prosjekter allerede definerte tiltak, sier Urdahl. Han forventer en mer skal føre til bedre oppetid gjennom mens andre er prosjekter som vil Urdahl, som må få til gode planer robust driftssituasjon når tiltakene forbedring av overbygningen på bli framskyndet ett år. Eksempler raskt for å kunne nyttegjøre seg er gjennomført og noe av etter­ Drammenbanen, Hovedbanen og på prosjekter er forberedelse til pengene. slepet med dette er hentet inn. Oslo-Ski. Vi skal også utføre ballastrensing, fornyelse av platt­ – Det er naturligvis en utfor­ drens­tiltak på Spikkestadbanen, formen på Narvik stasjon, snø­ Drammenbanen og Hovedbanen, overbygg, snøskjermer og fast skogrydding og tiltak for å reduse­ ­dekke på lastegate. re tida som brukes til feilretting. Brækkan regner med å klare å Dovre-, Meråker og Trønderbanen Med tanke på det høye aktivi­ bruke opp pengene, men innrøm­ tetsnivået i hennes banesjefområde, mer å få ei skikkelig nøtt å knekke På samme måte som for Bergens­ ENDELIG med Prosjekt Oslo og de store for å få alt til å gå opp: banen har det på Dovrebanen DOMBÅS: utbyggingsprosjektene i vestkorri­ – I sommer vil vi ha 10–15 pro­ vært en tendens med økende antall Banesjef Knut doren, er utfordringene mange for sjekter gående samtidig på Ofot­ saktekjøringer som følge av Haugen å få alt til å gå opp. banen. Når man vet at det meste ­manglende sporfornyelser og fare – Totalt sett i Jernbaneverket er av personell og materiell må trans­ for utglidninger. Nå kommer det Hvis det finnes nok materiell utfordringen om det er nok leve­ porteres inn og ut med skinne­ ­penger nok til endelig å få orden og han får prosjektledere, skal randører til de jernbanespesifikke gående arbeidsmaskiner, så blir på Dombåsbakkene fra Dombås han klare det. tiltakene, leveringstid på materiell det litt av et puslespill for å få mot Fokstua, som har vært et – Med nytt, oppgradert spor og ikke minst sportilgang. Men for koordinert alt. punktlighetsproblem i flere år. mellom Dombås og Fokstua og egen del er jeg ikke bekymret for at Uansett kommer pengene godt – I tillegg til at vi kan foreta ballastrens på fire-fem mil av vi ikke klarer å bruke opp de til­ med: fullstendig sporbytte i Dombås­ Trønderbanen vil regularitet og delte midlene, sier Beate ­Isetorp. – Når disse prosjektene er bakkene, skal vi foreta ballastren­ punktlighet bli bedre, lover ­ferdige, vil vi stå bedre rustet mot sing, skogrydding og vedlikehold ­Haugen, som med litt omtrentlig snøproblemer. Dessuten vil bil­ av bruer, forteller banesjef Knut regning finner ut at bare tiltakene transportørene bli veldig fornøyd Haugen. Han er ansvarlig for på hans banestrekninger vil kreve Rørosbanen med endelig å få fast dekke på Dovrebanen, Trønderbanen og over 100 årsverk. ­terminalen. Det har de ventet Meråkerbanen. FORBEDRER ­lenge på! STASJONER: For de arbeidsledige i Ofoten- Banesjef Tor området vil også pengene merkes. Rørosgård For å få utført alle tiltakene, trengs Østfold- og Kongsvingerbanen nemlig rundt 300 månedsverk. Banesjef Tor Rørosgård på Røros- Banesjef Per Herman Sørlie får 33 MER PÅ DE og Solørbanen kan juble over 35 millioner ekstra å rutte med i år. REISENDE: millioner friske kroner til bane­ Størsteparten vil bli brukt på de Banesjef Per strekningene sine. reisende: Herman Sørlie – Pengene skal vi benytte til svil­ FORNYER – Vi skal utføre forbedringstiltak lebytte, vedlikehold av bruer samt Nordlandsbanen BRUER: En av på parkeringsplasser, bygninger, utbedringer av plattformer og sta­ de mange, flotte gjerding og publikumstiltak slik at for å klare å bruke opp pengene, er sjonsområder, forteller Rørosgård Jernbaneverket hadde i utgangs­ banen, som tilføres 100 millioner ­bruene på Nord­ de som reiser, vil få merke stor for­ at vi klarer å få tak i signalkompe­ Han har ingen betenkeligheter punktet ikke planlagt å kjøre kroner ekstra til dette i år. I tillegg lands­banen, skjell på kvaliteten vi kan tilby tanse til de arbeidene som krever med å kunne få brukt opp penge­ ­ballastrenseverk i 2009, men kun styrkes det forebyggende vedlike­ ­Troll­dalsbrua, vil dem før og etter, lover Sørlie. det, sier Sørlie, som også imøteser ne. – For oss betyr pengene at vi drive forberedende arbeider for holdet på Nordlandsbanen med 20 få en solid ansikts­ Dessuten skal noe av pengene resultatene av tiltak på enkelte får en mer robust infrastruktur og slik kjøring i 2010. Nå blir det millioner kroner. Det settes også løfting i løpet av ­brukes på skogrydding for å unngå planoverganger på Østre linje. De bedre forhold på stasjonene, sier likevel anledning til å kjøre ballas­ av 35 millioner kroner ekstra til året. at trefall ødelegger kontaktlednin­ kan gi hastighetsøkninger og der­ Rørosgård. trenseverk på flere strekninger som fornyelse av stålbruer på Nord­ gen og til noen punktlighetstiltak. med et godt bidrag til å forbedre er klargjort for dette. Mest ballast­ landsbanen. – De eneste utfordringene jeg ser punktligheten. rensing blir det på Nordlands­

8 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 9 Regjeringens krisepakke

«Planleggingsmidlene til Holm- Holmestrand og Farriseidet- Fullt trøkk på Vestfoldbanen Porsgrunn er det mest positive. Det har vært et sterkt engasje- Ved årsskiftet 2010/2011 vil vi kunne NY STASJON: ment i Vestfold og Telemark for være i gang med bygging på tre store Regjeringens nye Eidangertunnelen, og nå er vi pakke setter fart blitt hørt i departementet. Det er faktisk bedre og viktige parseller på Vestfoldbanen. å utbyg­gingen av De ekstraordinære bevilgningene i Vestfoldbanen. enn forventet» Slik blir nye Per-Eivind Johansen (H), tiltakspakken nå i januar ser ut til å Holmestrand fylkesordfører Vestfold gjøre dette mulig, sier utbyggingssjef stasjon. Ole Konttorp. Tekst: ØYSTEIN GRUE Illustrasjon: ATKINS «Jeg er glad for alle påplussinger som kommer til jernbane, og er – For oss som har trodd at Vest­ foldbanen før eller siden ville bli ­veldig glad for påplussinga til prioritert, er det som nå skjer, Eidangertunnelen. Jeg kunne nok svært hyggelig, sier Ole Konttorp ha ønsket meg midler til å se til Jernbanemagasinet. – For tog­ pendlere fra Tønsberg og hele Vest­ videre på sammenkoblingsbiten fold nærmer vi oss nå raskt en mellom Sørlands­banen og Vestfoldbanen, men er moderne dobbeltsporet jernbane, med kortere reisetid, flere avgan­ ikke spesielt misfornøyd etter dette» ger, større sikkerhet, bedre punkt­ Oddvar Skaiaa (KrF), lighet og vesentlig forbedret kom­ leder Jernbaneforum Sør fort.

Starter 1. mars Like før regjeringen presenterte sin ekstraordinære tiltakspakke, var «En del av prosjektene er viktige det anbudsåpning på Barkåker- og nyttige, selv om jeg også Tønsberg. Dette er det første jern­ baneprosjektet som settes i gang kunne ønsket meg andre tiltak. etter finanskrisen, med anleggstart Nå har jeg store forventninger til 1. mars. Jernbaneverket og samferdsels- – Med 120 millioner kroner i til­ legg til de 160 millionene som var ministeren om å levere. Jeg kan love at jeg skal følge godt med» satt av på årets budsjett til den ning som gjør det mulig å holde Holm–Holmestrand fikk 10 millioner kroner på årets Borghild Tenden (V), ­første av tre parseller på Vestfold­ det ambisiøse tempoet som han nå – Når vi nå får økte planleggings­ budsjett. Med 30 millioner i til­ medlem av Transportkomiteen banen, vil vi nå forsere anleggs­ legger opp til: anleggsstart og for­ midler for den andre av tre par­ takspakken i januar kan utbyg­ Seks anbydere arbeidet slik at effekten blir økt beredelse til anleggsstart på to seller på Vestfoldbanen–Holm– gingssjefen starte byggeplanpro­ Totalt meldte det seg seks entreprenører til å drive ­sysselsetting i Vestfold, sier Ole andre parseller i løpet av halv­ Holmestrand – i år, skal vi klare å sessen som gjør det realistisk med 1,75 km tunnel og om lag 4,4 km dobbeltspor Konttorp. annet år. ha denne parsellen byggeklar til anleggsstart på parsell 12 på Vest­ «Litt skuffende at det ikke kom ­mellom Barkåker og Tønsberg: Allerede i midten av januar Siden planene for fortsettelsen årsskiftet 2009-2010. Her gjenstår foldbanen innen årsskiftet 2010- bestilte utbyggingssjefen flere på Vestfoldbanen måtte legges i andre og tredje gangs behandling 2011. Dette betyr tre store planleggingsmidler til Ringe­ Skanska AS 397.836.321,- ­kontorbrakker fra Moelven for å skuffen i påvente av bevilgninger, av reguleringsplanen, kvalitetssik­ ut­byggingsprosjekter parallelt på riksbanen. Jeg hadde et håp om Hæhre Entreprenør AS 410.045.498,- ha alt klart til anleggsstart og økt har målet vært å legge mest mulig ring (KS2) og ferdigstillelse av Vestfoldbanen. MIKA AS 536.027.031,- aktivitet i planleggingen. til rette slik at vi kunne ta imot bygge­planen, foruten utarbeidelse – Vi venter nå spent på behand­ det. Det virker som om Eidanger­ Reinertsen Anlegg AS/ bevilgninger og komme raskt i av kontraktsdokumenter og inn­ lingen av Nasjonal transportplan tunnelen har klart å ta beinve- Ambisiøst tempo Leonard Nilsen AS 377.896.058,- gang, slik vi nå ser at det er behov gåelse av avtaler med entreprenø­ i Stortinget i løpet av året. Her vil gen inn i departementet, mens I januar ble 15 stillinger i prosjekt­ for, sier Ole Konttorp, som fort­ rer. prioriteringer og tempo i prosjek­ Veidekke Entreprenør AS 392.392.426,- vi av en eller annen grunn er blitt stående igjen» NCC 417.386.947,- ene på Vestfoldbanen lyst ut, og setter: tene frem til ferdigstillelse bli utbyggingssjefen er optimist når Farriseidet–Porsgrunn planlagt, sier utbyggingssjef Ole Torleif Daleide (V), det gjelder å få på plass en beman­ Prosjektet Farriseidet-Porsgrunn Konttorp. ordfører Ål kommune og leder av Forum Nye Bergensbanen

10 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 11 Regjeringens krisepakke

FLERE TUNNELER: «Det ble en veldig bra krisepakke. Regjeringens krise- pakke sikrer raskere Først kom det 1,2 milliarder mer i oppstart og utbygging statsbudsjettet og nå 1,3 milliarder av tunneler både ved til. Det er ingen tvil om at denne Hell mellom Stjørdal og Trondheim og regjeringen har vist vilje til å satse gjennom Frodeåsen på jernbane. Disse bevilgningene ved Tønsberg. stiller store krav til Jernbaneverket. Når dette året er omme, kan det ikke tillates at det er forsinkelser og dårlig ­regularitet» Kjell Atle Brunborg, forbundsleder Norsk Jernbaneforbund

«Vi er veldig glad for de ekstra pengene til Gevingåsen tunnel. Det er for oss en helt riktig priori- tering. Ved neste korsvei bør det komme planleggingsmidler til elektrifisering av Nordlandsbanen» Merethe Storødegård, regiondirektør NHO Trøndelag

«Jeg har ingen grunn til å være misfornøyd. Det hastet med å få på plass planleggingsmidler til Historisk investerin gsbudsjett dobbeltsporet til Hamar slik at vi kan begynne å bygge, og nå kom 2009 blir et svært hektisk og utfordren­ brukt pengene best mulig. Det vil gave. Interessen for å jobbe i Jern­ – Totalt 4,09 milliarder kroner, tak er det avsatt 20 millioner pengene. I neste omgang håper sette vår organisasjon på en stor baneverket er heldigvis økende. sier økonomisjef Svein Arvesen. ­kroner med en halvpart til ned­ jeg på midler for planlegging av elektrifisering av de år for Utbyggingsdivisjonen. Det skal prøve. For en utbyggingsorganisa­ Det er godt med søkere til de fleste leggelser og en halvpart til enklere Optimal utbygging Røros- og Solørbanen» i år planlegges og bygges store og små sjon er det krevende å ha knappe fag, men vi sliter med å rekruttere tiltak. Til rassikring er det avsatt midler å bygge for, men det er også erfarne signalingeniører, sier Frøis­ – Vi har jobbet intenst med å finne 10 millioner kroner ekstra, og det Arnfinn Nergård, fylkesordfører Hedmark og leder jernbaneprosjekter for formidable fire krevende å få tilført mange penger land. prosjekter som det er fornuftig og er avsatt åtte millioner kroner til av Jernbaneforum Røros-/Solørbanen på kort tid. Organisasjonen skal mulig å bruke de ekstra midlene ulike miljøtiltak. milliarder kroner. raskt gjøres i stand til å takle de Fire millioner til. Vel halvparten av sysselset­   Mer planlegging Tekst: KJELL BAKKEN Foto: HILDE LILLEJORD muligheter og utfordringer større I statsbudsjettet er det bevilget tingspotten legger vi inn i prosjekt­ budsjetter gir. Også de miljøer vi 3,17 milliarder kroner til jern­ ene Barkåker – Tønsberg og Regjeringens sysselsettingspakke Det er bevilgningene over statsbud­ samarbeider med utenfor Jernba­ baneinvesteringer. Gevingåsen tunnel med 120 mil­ gir et nødvendig og ekstra løft til «Det er også positivt for bransjen sjettet, saldering fra fjorårets bud­ neverket, må ta utfordringen for at  110 millioner kroner inngår som lioner kroner på hvert prosjekt. planlegging og prosjektering på 134 at regjeringen bevilger 2,3 mil­ sjett, overføring av fornyelsesmid­ vi skal nå vårt mål, sier Frøisland. tilskudd til budsjettet for utbyg­ Det sikrer raskere oppstart og en millioner kroner. Mesteparten blir liarder kroner til veiformål og 1,3 ler til enkelte prosjekter og til slutt gingen av dobbeltsporet mellom optimal utbygging i år. De reste­ lagt til prosjektene Eidsvoll-Hamar, regjeringens sysselsettingspakke Rekruttering Sandnes og Stavanger. rende 240 millionene fordeler vi på Holm-Holmestrand og Farriseidet- milliarder kroner til jernbanen. som til sammen gir Jernbaneverket Utbyggingsdivisjonen rekrutterer  Utbygging skal for Region Øst planlegging, planovergangstiltak, Porsgrunn med 30 millioner kroner Det viktigste for samferdselssek- et historisk investeringsbudsjett. som aldri før. – I 2009 skal vi øke gjennomføre Prosjekt Oslo for plattformopprustning og rassik­ til hvert. Av de resterende 44 mill­ toren er likevel at regjeringen for- antall medarbeidere med 20 pro­ 200 millioner kroner. ring, sier Arvesen. ionene skal ni millioner brukes til En stor prøve sent slik at vi ved utgangen av året  131 millioner som ikke ble brukt utvikling av ERTMS, mens 35 plikter seg til et langsiktig løft, slik at vi i de neste ti – Nå gjelder det å drive prosjektene er 350 fast og midlertidige tilsatte. opp på budsjettet for 2008, føres Plattformer ­millioner ennå ikke er fordelt. årene virkelig kan gjøre noe med vei- og togstan­ så godt som mulig, slår utbyggings­ I tillegg planlegger vi å leie inn 110 over til årets budsjett. Sysselsettingspakken gir 50 millio­ – Styrkingen av vår planlegging darden i Norge». direktør Jon Frøisland fast. – Når personer. Totalt skal det ansettes  Til slutt kommer regjeringens ner kroner mer til plattformopp­ er viktig for raskere å klargjøre pro­ året er omme, må vi vise at vi har om lag 90 nye medarbeidere i år, sysselsettingspakke på 483 mil­ rustning fordelt på 28 plattformer sjekter for utbygging, konklu­derer Ole Hagen, brukt alle pengene, og at vi har noe som er en meget krevende opp­ lioner kroner. i hele landet. Til planovergangstil­ utbyggingsdirektør Jon Frøisland.­ kommunikasjons- og markedsdirektør Tollpost Globe

12 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 13 Prosjekt Oslo

Ved å fornye Oslo S og Oslo-tunnelen, selve jernbanenavet i Norge, skal Jernbaneverket forbedre regulariteten og punktligheten på jernbanen. Dette er en stor og omfat­ tende jobb som vil ta tre år og koste mye penger.

Tekt: ARVID BÅRDSTU Foto: Øystein Grue Fornyet nav i 2012

– Først når vi er ferdige med de punktligheten bli redusert, sier nekyndig. For eksempel skal ca. Signalfeil nalanlegg med sporfelt, blir brukt tettest. Derfor vil vi anbefale at SLITT: Dette langsiktige tiltakene, vil Oslo S og ­regiondirektøren i Region Øst, og 100 000 koblinger sjekkes! De fleste feil som fører til trafikk­ blant annet i Tyskland, Sveits, Øst­ ­fornyelsen blir foretatt etter de ­bildet av en spor­ Oslotunnelen ha den kvaliteten som legger til: – Vi har satt sammen et tverrfag­ forstyrrelser i Oslo-området, er errike, Nederland, Storbritannia og ­samme retningslinjene som gjelder veksel på Oslo S vi kan være bekjent av, sier region­ – Det vil sannsynligvis ta flere år lig servicelag som har fotgått alle knyttet til sporfelt og til sporveks­ i Finland. Spørsmålet om akseltel­ for investeringsprosjekt, sier Brevik, taler sitt tydelige direktør Johnny Brevik. før oppetiden og punktligheten er sporene i prosjektområdet for å ler. Alle andre årsaker til trafikk­ lere i stedet for sporfelt vil bli som har 220 millioner kroner å språk. På Oslo S på ønsket nivå. ­finne og rette feil. Nå har vi bestemt avvik opptrer langt mer sjelden. avklart under arbeidet med hoved­ bruke på Oslo S og Oslotunnelen og i Oslo­tun­nelen Førstehjelp Det har aldri vært noen hemme­ at ordningen med servicelag skal – Signalfeil i forbindelse med planen. i år. er det mange­ slike Det er en gedigen jobb som må lighet at tilstanden for infrastruk­ fortsette i 2009, men nå med to lag, sporfelt og sporveksler samt jordfeil De totale kostnadene for de lang­ kompo­nenter ­gjøres før Oslo S og Oslotunnelen turen på Oslo S og i Oslotunnelen forteller Brevik. utgjorde i 2007 mer enn 70 prosent Sporet videre siktige tiltakene vil ikke foreligge som for lengst kvalitetsmessig er på nivå med for har vært dårlig: I denne første fasen med akutte av alle feil i Region Øst. Slike feil Samtidig som arbeidet med de kort­ før hovedplanen er ferdig. skulle vært byttet eksempel Gardermobanen. Stortin­ – Behovet for tiltak har naturlig­ utbedringer har oppmerksomheten har dessuten en tendens til å opptre siktige tiltakene pågår, legges nå Ifølge Brevik vil det være snakk ut. gets bevilgning på 100 millioner vis vært kjent. Men så lenge det ikke først og fremst vært knyttet til å i rushtiden fordi det da er størst siste hånd på hovedplanen for de om milliardbeløp. kroner i fjor sammen med de ordi­ har vært tilstrekkelig med midler utbedre den infrastrukturen som belastning på anleggene, forklarer langsiktige tiltakene. Hovedplanen Når hovedplanen er vedtatt, nære midlene som Jernbaneverket over de ordinære budsjettene til ligger der. regiondirektør Brevik. skal være ferdig i slutten av mars og begynner arbeidet med detaljplan­ hadde satt av til vedlikehold, har drift og fornyelser, har vi ikke hatt – Vi har sett etter urenheter, fore­ Et meget aktuelt tiltak som nå endelig godkjent innen utgangen av leggingen. Arbeidet med de lang­ blitt brukt til å bedrive førstehjelp. nok å rutte med for å holde tritt tatt komponentbytter og gjort andre blir vurdert for å eliminere mange april. siktige tiltakene skal starte opp i Den jobben vil pågå til i sommer. med slitasjen, sier Johnny Brevik. tiltak som raskt skulle gi en bedre slike feil i framtiden, er å skifte over – Det er uhyre komplisert å sommer. Så vil alt gå slag i slag til Deretter starter den virkelige for­ stabilitet i trafikkavviklingen. Etter fra sporfeltstyring til akseltellere. ut­føre store anleggsarbeider på det hele jernbanenavet er ferdig fornyet nyelsen. Grundig sjekk at dette arbeidet startet, har vi hatt – Akseltellere er mer pålitelig enn stedet i Norge hvor togtrafikken er mot slutten av 2012. – Vi må bare erkjenne at tilstan­ Etter at Prosjekt Oslo ble startet forbedring i oppetiden. Derimot ser sporfelt, det er billig og det er et den er dårlig. Anleggene har nådd opp i fjor vår, er det gjennomført vi at arbeidene vi utfører, får nega­ ­veldig enkelt system. Dessuten har sin tekniske levetid, og vi må gjøre en grundig analyse av sporveksler, tive følger for trafikkavviklingen. det vært i bruk i mange land i lang «Det vil sannsynligvis ta flere år en stor og kostbar jobb for å fornye sviller, skinner, signalanlegg og det Det vil bestandig være en konflikt tid slik at vi slipper «å finne opp infrastrukturen opp til ønsket nivå, meste som må være i orden hvis mellom det å utføre større arbeider hjulet», forteller Brevik. før oppetiden og punktligheten som er det nivået Gardermobanen jernbanen skal fungere. Hvor stor på Oslo S og i Oslotunnelen sam­ Akseltellere, et system som krever holder. I perioden med anleggsar­ jobb dette er, er det vanskelig å fatte tidig som trafikken skal avvikles på langt færre komponenter, ledninger er på ønsket nivå» beid vil dessuten oppetiden og for den som ikke er spesielt jernba­ de samme sporene, sier Brevik. og kontaktpunkter enn dagens sig­ JOHNNY BREVIK, DIREKTØR JBV REGION ØST

14 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 15 ­ Smånytt innenriks

Ny rundtur Til Flesland? Fjord Tours, som held til i Bergen og Logistikk- og Transportindustriens har som levebrød å selje opplevings­ I kamp mot Kong Vinter Landsforening (LTL) har fått hjelp av reiser med mellom anna tog, har sett Asplan Viak til å finne ut av varestrau­ saman ein heilt ny tur til neste år. På Harald Prytz og Tor Moan kjører Robelen i dyp konsentrasjon. Når mane til og frå Bergen og Hordaland. denne turen skal turistane få vitje tre sporrenseren bak er i aktivitet, gjelder det å se i snøføyka hvor plan­ Dei fann at 35 prosent blir køyrt med av dei stadene som står på UNESCO overgangene ligger. Ellers blir de pinneved. bil, 40 prosent på bane og 25 prosent si verdsarvliste, nemleg Geirange­r­ på kjøl. Det som er stort og tungt, går fjorden, Nærøyfjorden og bryggene Tekst og foto: ARVID BÅRDSTU med skip, stykkgods går oftast med i ­Bergen. For å ta denne rundturen tog. Samla sett har inn- og utgåande krevst togreiser både på Bergenbanen Strekningen mellom Røros og Støren på Vant med snø gods eit tyngdepunkt sør for Bergen. og Dovre- og Raumabanen; noko ­Rørosbanen er utsatt for store snøfall når Tor Moan har kjørt Robel siden 1984. For tre Konklusjonen til LTL Region Bergen er ­busskyss mellom Åndalsnes og Åle­ nordaværet står mot trøndelagskysten. år siden kjørte han Robelen fra Røros til Sør­ difor at ei ny hamn og ein ny gods­ sund og ein tur med hurtigruta. Dagleg ­Setter det i tillegg inn med vind, kan banen landet for å hjelpe til der da banen var helt terminal for jernbane bør leggjast til leiar Steinar Aase i Fjord Tours fortel bli uframkommelig. I fjor kjørte for eksempel nedsnødd. Flesland. at dei som blir med på denne reisa, får et lokaltog seg fast i en snøskavl i Ålen. Med seg i førerhuset har han Harald Prytz. med seg det meste av det vi nordmenn Vedlikeholdet på strekningen kan være ut­ Han sørger for å få løftet sporrenseren der Av- og nedskriving likar å syne fram. fordrende. – Vi skulle hatt en maskin som vi det er nødvendig. Prytz har gjort tjeneste på Samferdsledepartementet har sendt kunne snudd på åpen linje, sukker Tor Moan. mange banestrekninger siden 1975, blant an­ tildelingsbrevet for 2009 til Jernbane­ Stopp i veksten – Da kunne vi tatt de verste strekningene net Sørlandsbanen og Bergensbanen, og han verket. I brevet ber samferdsleministe­ For første gong sidan Flåm Utvikling uten å være nødt til å legge beslag på sporet innrømmer at Hardangervidda nok har tøffe­ ren JBV om å rapportere på ein indika­ AS starta med turisttog, er det ikkje så lenge. re vintre enn Rørosvidda. tor som syner tilhøvet mellom av- og auke i passasjertalet frå eit år til eit På dagtid er det en togekspeditør på Halt­ Likevel skal togene gå i rute også på nedskrivingar og tilgang på midlar til anna. Rekorden med 582 826 reisande dalen stasjon, som ligger ganske nøyaktig Røros­banen. Det klarer de ikke i stigningene fornyingar. Når Jernbaneverket får av­ frå 2007 blir dermed ståande enno ei midt mellom Støren og Røros, som gjør det fra Støren opp mot Røros hvis ikke Prytz, slutta arbeidet med å utarbeide ein tid. Då passasjerane for 2008 var opp­ mulig å krysse der. Når han lukker og går, blir Moan og kollegene deres i Drift- og vedlike­ balanse og talfesta kva for verdiar som rekna, mangla det noko i underkant av hele strekningen én eneste blokkstrekning hold på Rørosbanen får slippe til på sporet ligg i det norske jernbanenettet, vil dei 40 000 (6,6%) på å kome på nivå med på hele 111 km. Fjernstyring ser ut til å ligge og fjerne snøen. TIL TOPPS: Bjørn Tore Furnes vart den tredje lærlingen i energimontørfaget på rad frå årlege av- og nedskrivingane syne kor 2007. Trass i nedgangen er likevel mange år fram i tid. Svingskive finnes bare Jernbaneverket som fikk toppkarakteren «Meget bestått» til eksamen. mykje pengar som trengst til fornyin­ 2008 det nest beste året i bana si på Røros og Støren. Skal de «backe» tilbake gar før verdiane forvitrar. For 1. tertial ­historie. Og i Flåm ser dei med ein viss til Røros, får de ikke brukt plogen. i fjor vart til dømes av- og nedskrivin­ optimisme på dei komande åra, sjølv gane utrekna til 166 millionar medan om dei innser at dei allereie ligg på eit Tre strake på topp det vart nytta 100 millionar til fornyin­ høgt nivå. gar. Over tid vil løyvingar som ligg lå­ Da Bjørn Tore Furnes tok fagprøva som energimontør før jul, blei han den gare enn slitasjen, føre med seg ein Ny utbyggingssjef tredje strake lærlingen frå Jernbaneverket som fikk notert toppkarakter. stadig meir upåliteleg infrastruktur. Erik Krogseth (46) er tilsett som ut­ byggingssjef og leiar av eininga Stor- Tekst: ARVID BÅRDSTU Foto: Stig Morten Myran Færre planovergangar Oslo i JBV Utbygging. Krogseth er i Talet på planovergangar går ned år for dag rådgjevar i PTL AS. Tidlegare har – Opplæringa lærlingane får i Jernbaneverket, baneverket å gå til eit e-verk enn motsett. år, men framleis er det 3987 planover­ han vore adm. dir. i Undervisningsbygg står absolutt ikkje tilbake for andre, seier gangar på det norske jernbanenettet AS, bygg- og eigedomssjef i Fredrik­ ­Øystein Husby ved Opplæringskontoret for – Trivst kjempegodt ved årsskiftet. Det er 86 færre enn stad kommune og adm. dir. i Energi 1 elektrofag i Trondheim. Bjørn Tore Furnes fikk tips om at Jernbane­ året før. Reint statistisk vil det seie at (Follo Energiverk). Krogseth var tilsett verket trong energimontørar da han gjekk på det framleis er om lag ein planover­ i NSB og sidan Jernbaneverket frå Sitt eige løp vidaregåande. – Ettersom eg har hatt lær­ gang for kvar kilometer med jernbane. 1986 til 1998, der han mellom anna var Med Reform 94 forsvann utdanninga til KL- lingtida mi i Jernbaneverket, har eg eigent­ Dei banestrekningane som har flest, er sjef for Bane Energi ei tid. Krogseth montør og alle skulle i staden bli energimon­ leg fått utdanning i tre fag. Eg er energimon­ Nordlandsbanen (806), Rørosbanen har utdanning som elektroingeniør frå tørar. Men da fagplanen låg føre, var han til­ tør på line med dei som arbeider i e-verka, (492) og Dovrebanen (347). Sidan Trondheim ingeniørhøgskule i 1986. passa e-verka. No har KL-miljøet i Region Nord og har tryggleiken som ligg i eit offentleg 1998 har Jernbaneverket fått lagt ned laga sitt eige løp for lærlingar med elektrobak­ fagbrev. Men eg har òg opplæring i tryggleik tusen planovergangar og med det be­ Konkurransetilsyn grunn frå vidaregåande skule. Det har vore ein ved arbeid i og ved sporet og i KL-faget. tra tryggleiken monaleg sidan det er Frå 1. januar er Statens jernbanetilsyn suksess! Dessutan har eg fått ein interessant arbeids­ ved planovergangar (og ved ulovleg også konkurransetilsyn i Noreg. Kon­ – Det er den same fagprøvenemnda som plass der vi alle har ei sams oppgåve i at ferdsel i sporet) at det skjer ulykker kurransetilsynet skal sjekke at ingen vurderer alle kandidatane, og alle blir grundig toga skal gå og må samarbeide med dei an­ knytte til jernbane i dag. I år er planen av togselskapa blir urettvist hand­ evaluerte gjennom ei praktisk prøve og ein dre jernbanefaga om det, seier den ferske å fjerne 70 planovergangar til. sama. I Sverige, der dei har hatt ei til­ samtale om teorien med pøvenemnda, forsi­ energimontøren, som får skryt for sine kunn­ svarande ordning ei tid, er røynslene KONSENTRERT: Å kjøre sporrenser i snøføyka krever full oppmerksomhet mot sporet krar Husby. Dermed er resultat samanlikn­ skapar frå alle kantar. at så godt som alle klagar omhandlar hele tida. Harald Prytz (t.v.) betjener sporrenseren mens Tor Moan sørger for optimal bare. Husby trur òg at det vil vere enklare for Bjørn Tore var den tiande lærlingen som rutetildeling. ­hastighet på Robelen. ein energimontør med bakgrunn frå Jern­ har gått læretida i Jernbaneverket.

16 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 17 Rekruttering

Bemanner opp for ­tidenes jernbaneløft Jernbaneverket trapper opp rekrutter­ingen av ­ingeniører og fagutdannede innen jernbaneteknikk. Jernbaneverket Utbygging skal ansette 90 nye i år, dobbelt så mange som i fjor og tre ganger så mange som i 2007.

Tekst: ØYSTEIN GRUE foto: Hilde Lillejord

Etter rekrutteringsstopp og ned­ mål å ansette i løpet av året, sier Bedriftskultur bemanning av prosjektmiljøet i Sæthre. Personalsjefen legger ikke skjul på Jernbaneverket i perioden 2004 – at det er utfordrende å drive så 2006 er personalsjef Arild Sæthre Signalkompetanse storstilt rekruttering og samtidig i Jernbaneverket Utbygging i gang – Er det fagområder eller spesiell kom­ ivareta karriereplaner for egne med en krevende rekrutterings­ petanse dere sliter med å få fatt i? ansatte i en raskt voksende pro­ jobb. – Målet er å rekruttere 90 av – Signalkompetanse er en nøtt, sjektorganisasjon. de beste hodene som kan skaffes fordi signalmiljøet i Norden er så Arild Sæthre er glad for at det er til nyopprettede stillinger innen lite. Vi har et udekket behov for satt i gang en prosess for å redu­sere jernbanetekniske fag, prosjek­ ingeniørkompetanse innen signal­ antall innleide og øke antall egne tering og byggeledelse. Ikke siden teknikk og henvender oss både til ansatte. – Vi har lagt planer om at opprettelsen av Jernbaneverket i Sverige og Danmark. Språkpro­ vi på sikt skal redusere antall innlei­ 1996 har etaten gått så bredt og blemer i kombinasjon med mange de fra dagens nivå på 120 til ca 80. synlig ut for å rekruttere ingeniø­ ulike signalsystemer på det norske Av juridiske grunner er det også rer og fagarbeidere til forestående jernbanenettet med gammel tekno­ startet en gjennomgang av våre inn­ prosjekter. logi som ingen lenger får opp­lær­ leieavtaler med sikte på å avvikle For tre år siden ble behovet for ing i, kompliserer kravet til kom­ avtaler med enkeltpersonforetak. nyutdannede ingeniører til Jern­ petansen vi er ute etter. Derfor Vårt ønske er imidlertid at de inn­ baneverket i tiårsperioden 2005- prøver vi nå å spore opp signalin­ leide dette gjelder, søker fast stilling 2015 anslått til 550. – Nå justerer geniører og signalmontører med hos oss. Vårt mål er at de viktigste vi opp behovet, bekrefter Arild tilleggskompetanse. Generelt er vi funksjonene i prosjektene skal Sæthre. på jakt etter prosjektkompetanse be­mannes med eget personell. Dette Rett fra skolebenken fra byggeledere, erfarne sikker­ vil gjøre det lettere å bygge og videre­ Mens konkurranseutsetting og hetsrådgivere og prosjektledere til ­utvikle en god bedriftskultur i Jernbane­ nedbemanning i resten av Jern­ prosjekter som nå er i planleg­ verket Utbygging, tror Sæthre. baneverket fra 2004-2009 har gingsfasen og skal være klar for Prosjektorganisasjonen utmerker resultert i økt gjennomsnittsalder, anleggsstart i løpet av et par år. seg ikke bare med lavere gjennom­ har gjennomsnittsalderen i pro­ – Tre uker etter at statsbudsjettet snittsalder enn Jernbaneverket for sjektorganisasjonen Jernbaneverket var lagt frem, var vi ute med stil­ øvrig. Kvinneandelen er større, og Utbygging gått ned. lingsannonsene basert på visshet mulighetene for å tilpasse arbeids­ – Spesielt etter 2006 har vi ansatt om at aktiviteten nå skal opp. belastningen for både småbarns­ mange nyutdannede ingeniører fra Kraftig opp, sier Arild Sæthre. foreldre, eldre og medarbeidere NTNU og andre høgskoler rett fra Politisk er vi inne i et godt klima med spesielle behov ligger bedre til skolebenken, forteller Arild Sæthre. med varsel om en langsiktig ­satsing rette hos oss enn i mange private Han opplever økende interesse for på jernbane. bedrifter. utlyste stillinger både blant nyut­ dannede og etablerte ingeniører med relevant erfaring. «Ikke siden opprettelsen av Jernbane­verket GLAD: – Jeg er glad jeg valgte – Men vi er også ute etter folk Jernbaneverket. Ved å jobbe hos en med bred erfaring. Konkret trenger i 1996 har ­etaten gått så bredt og synlig ut stor byggherre får du være med på vi flere personer med solid senior­ et prosjekt fra A til Å, sier ingeni- kompetanse og anleggser­faring for å rekruttere» ørgeolog Linda Nesje (26). blant de 90 som vi har satt oss som Arild Sæthre, personalsjef i Jernbaneverket

18 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 19 Trainee-ordning De er fremtidens­ led ere

Her er de tre første deltakerne på den LANG VEI: Jasmin Jahre (t.v), Marius Ertshus Mathisen og nye «lederskolen» i Jernbaneverket Monica Fors får erfare at jernbane­ Utbygging. De er med på et toårig ingeniører trenger mange år på å ­tilegne seg kompetanse innen ulike traineeprogram, som utvides til høsten. jernbanedisipliner som sporbygging, strømforsyning og signal – etter at Og målet? – Å bli prosjekt- eller bygge­ de er ferdige sivilingeniører. ledere.

Tekst og foto: ØYSTEIN GRUE Kanonstart – Tilbakemeldingen fra våre Rekruttering av nye lederemner er ­­trainees tyder på at de opplever å få et prioritert satsingsområde i pro­ en kanonstart i en bransje de opple­ sjektorganisasjonen Jernbaneverket ver som fremtidsrettet, utfordrende Utbygging i Oslo City, rett over og med mange spennende prosjek­ gaten for Oslo S. Jernbaneverket ter under planlegging og oppstart i startet traineeprogrammet høsten ­årene fremover, sier Marie Svensli. 2008 med tre traineeplasser og en Traineekandidatene blir raskt opplæringsperiode på to år. Til med på prosjektarbeidet. De får høst­en skal det tas opp inntil seks imidlertid erfare at jernbaneingeni­ nye kandidater. Søknadsfrist er ører trenger mange år på å tilegne ­allerede 23. februar. seg jernbanespesifikk kompetanse innen ulike disipliner som sporbyg­ – Meget bra ging, strømforsyning og signal etter – Opplegget er meget bra. Vi får at de er uteksaminert som sivil­ oversikt over hele prosessen fra ingeniører. planlegging til fullføring av et jern­ Traineekandidatene får en egen baneprosjekt, sier Monica Fors. veileder i praksismodulene som Hun er sivilingeniør med fem års ­sikrer dem de riktige oppgavene og erfaring med sportilgang fra rett progresjon. Kandidatene har ­Banverket i Sverige og poengterer: gjennom hele programmet en egen – Svært få av mine studievenner har mentor som har overordnet ansvar fått noe tilsvarende opplæringstil­ for deres faglige og personlige bud. Jeg kjenner ikke til tilsvarende utvikling. ordning verken i Banverket eller Vägverket. Attraktivt – Muligheten til å følge et godt Jernbaneverket ønsker å tilby tilrettelagt opplæringsprogram med industriell økonomi og teknologi­ komplekse og utfordrende: – Gjen­ Gjerne jobberfaring varighet på to år og består av trainee­kandidatene et like attraktivt en fremtidig lederstilling i Jernbane­ ledelse (Indøk). nom traineeprogrammet ønsker vi å – Hvem kan søke? både teori og praksismoduler der tilbud som tilsvarende ordninger i verket som siktemål, er både inspi­ gi kandidatene grunnleggende – Vi søker kandidater med kandidaten tilegner seg ny kunn­ Telenor, StatoilHydro, DnBNOR, rerende og forpliktende, sier Jasmin Kunnskap kunnskap, innsikt i og forståelse for utdanning som sivilingeniør/mas­ skap, innsikt og erfaring. Schibsted og PGS, avslutter Marie Jahre. Hun er sivilingeniør fra Leder for traineeprogrammet, Jernbaneverkets prosjekter, forkla­ ter innen relevante tekniske fag – Jeg opplever å bli godt mot­ Svensli. NTNU i Trondheim, der hun gikk Marie Svensli, understreker at rer hun. – Som traineekandidat hos og gjerne med fag innen prosjekt­ tatt som trainee i JBV Utbygging. Traineeprogrammet omfatter fire prestisjelinjen ved Institutt for moderne jernbaneprosjekter er oss får du kjennskap til Utbyggings styring og prosjektledelse. Vi Her er det virkelighet og ikke forskjellige praksisperioder. Disse kultur og verdigrunnlag. I tillegg gis ønsker både nyutdannede og ­teoretiske problemstillinger og gir både erfaring med utredningsar­ du god innsikt i våre prosjekter og søkere med to-tre års relevant beslutninger. Vi blir markedsført beid og planlegging på overordnet «… de opplever å få en kanonstart i en hva som kreves for å gjennomføre erfaring. internt i organisasjonen og verd­ nivå og en prosjektleders hverdag ­bransje de oppfatter som fremtidsrettet og moderne jernbaneprosjekter med – Vi har et godt arbeidsmiljø satt, sier Marius Ertshus Mathi­ under bygging/prosjektering. varierende innhold og omfang. der medarbeiderne er genuint sen. Han er utdannet ved Univer­ Teori er en viktig del av program­ utfordrende med mange spennende pro­ Målet ved fullført program er at opptatt av å videreutvikle en sitet for miljø og biovitenskap på met. Kandidatene gjennomgår kandidatene skal være kvalifisert moderne, effektiv og miljøvennlig Ås, som jordskiftekandidat med «Prosjektskolen» i Utbyggingsdivi­ sjekter» for å påta seg en lederrolle på ulike jernbane i Norge, påpeker Svensli. eiendomsfag som spesialisering. sjonen som gir 30 studiepoeng og MARIE SVENSLI, Programansvarlig, Jernbaneverket Utbygging nivå i et av våre prosjekter. Traineeprogrammet har en sertifisering.

20 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 21 Trainee-ordning

– Ser mange veier – Utfordrende jobber

– Jeg ser mange veier frem til oppgaver jeg godt – Etter fire måneder som hetene som trainee-programmet gir. foredrag og stands, og Jasmin har et kan tenke meg å gå løs på om noen år, sier jord­ ­trainee er jeg ikke i tvil om at Over en toårsperiode skal jeg få et inntrykk av at Jernbaneverket kan bli overblikk over hvordan planlegging av flinkere til å markedsføre karriere­ skiftekandidat Marius Ertshus Mathisen. Jernbaneverket er en inter­ store prosjekter foregår frem til an­ mulighetene for ingeniører og sivil­ essant arbeidsgiver med leggsstart, i prosjekt-/utbyggingsfase ingeniører spesielt. Marius var ferdig jordskiftekandidat fra – som prosjekteringsleder, byggeleder – Jeg kan godt tenke meg å repre­ Universitetet for miljø og biovitenskap mange utfordrende jobber eller prosjektleder. I trainee-perioden sentere Jernbaneverket på nærings­ (UMB) på Ås våren 2007. Han oppdaget i årene fremover, sier er det lov å gå rundt i hele prosjekt- og livsdagen neste år, innskyter hun. trainee-programmet i JBV gjennom sivilingeniør Jasmin Jahre. utbyggingsorganisasjonen og spørre – Hvilken jobb har du om 10 år? ­annonser i dagspresse mens han var for å forstå de mange funksjonene – 10 år! Himmel og hav det er jo en ansatt i Statens vegvesen. som inngår i et stort prosjektteam. evighet … Min ambisjon er etter hvert – Med min bakgrunn som jordskifte­ ­De 100-150 studentene på Institutt for å bli prosjektleder i et større prosjekt AMBISJON: kandidat er det viktig for meg å bidra industriell økonomi og teknologiledel­ Få overblikk eller inneha en lederstilling som – Min ambisjon til at grunnerverv blir satt på agendaen VIKTIG: – Med min bakgrunn som jordskiftekandidat er det viktig for meg å se (Indøk)ved NTNU har klart landets Jasmin Jahre synes det samfunns­ ­passer mitt kompetansenivå. Etter fire er etter hvert å og blir ansett som en viktig prosess bidra til at grunnerverv blir satt på agendaen. hardeste opptakskrav for sivilingeniø­ messige perspektivet er interessant – måneder er jeg ikke i tvil om at Jern­ bli prosjektleder gjennom hele prosjektet, sier han. rer, og de kommer bedre ut enn øko­ det å forholde seg til berørte grunnei­ baneverket er en interessant arbeids­ i et større pro­ Tverrfaglig Om ti år nomene fra Norges Handelshøyskole ere, reguleringsmyndighet og alle in­ giver med mange utfordrende jobber. sjekt. Avgjørende – Jeg ønsker å bygge opp kompetanse «Prosjektskolen» i regi av Jernbane­ i Bergen på lønnsstatistikken. stansene opp til departementsnivå. – All erfaring fra større, offentlige ut­ for å bli byggeleder eller prosjektleder. verket Utbygging er et utmerket studie­ Indøk-studentene har en etter­ Hun er fornøyd med å være en av tre byggingsprosjekter som Gardermo­ Min studiebakgrunn har gitt meg en tilbud i jobben, som også gir vekttall­ traktet kunnskap, og Jasmin Jahre er som ble plukket ut blant 40 søkere til banen, Oslo hovedflyplass eller nytt tverrfaglig forståelse som jeg ønsker kompetanse innen emner som prosjekt­ en av dem. dette programmet. I løpet av en toårs­ dobbeltspor Skøyen-Asker viser at for­ å utvikle videre. ledelse med innføring i hvordan en periode vil hun få et overblikk over handlinger frem til erstatningsoppgjør Marius er opptatt av å vise frem ­prosjektorganisasjon bygges opp og På riktig gren hvordan store prosjekter i regi av er en tidskritisk fase i prosjektgjennom­ Jernbaneverket som en utfordrende og ­organiseres. – Hvorfor Jernbaneverket? Jernbaneverket planlegges og gjen­ føringen. Kompetansen i byggherreor­ mangesidig arbeidsgiver. Traineeperio­ – Hva ønsker du å jobbe med om ti – Jernbaneverket har mange store nomføres. ganisasjonen innen erstatningsrett den, med åtte måneder med prosjek­ år? utbyggingsprosjekter med stor varia­ – Jeg ønsker utfordrende arbeids­ med kunnskap og forståelse for eien­ tering og deretter åtte måneder bygge­ – Da er målet å være prosjektleder sjon i kompleksitet, hvor mange fag oppgaver som gir mulighet til å utvikle domshistorien til de berørte grunneiere ledelse, blir nyttig for å få erfaring både ­eller byggeleder på et større jernbane­ er involvert både i planleggingsfase meg, sier Jasmin. kan være avgjørende for gjennomførin­ fra tegnebordet og forberedende ar­ prosjekt, for eksempel nytt dobbeltspor og utbyggingsfase. Her er det mulig­ gen av en god grunnerversprosess i beid før jeg kommer ut på byggeplas­ Oslo S – Ski, eller Minnesund–Kleverud. heter til å spesialisere seg innenfor Kan godt representere begge parters øyne, påpeker Marius. sen. I løpet av traineeperioden skal vi Jeg synes jeg har lært mye i løpet av de fag som for eksempel bygg og anlegg Jasmin oppdaget Traineeprogrammet Før jul deltok han i prosjekteringsarbei­ tilegne oss mye kunnskap, og det inne­ seks månedene jeg har vært trainee, eller jern­baneteknikk. For mitt ved­ i Jernbaneverket på den årlige næ­ det i forberedelsene til utvidelse av bærer en god del lesing. Det forventes sier Marius Ertshus Mathisen, som er kommende ønsker jeg å jobbe med ringslivsdagen på NTNU som fant sted Halden driftsbanegård og Jensrud at en er faglig godt forberedt, og har tilhenger av bratte læringskurver – med prosjektledelse, sier Jasmin. i februar 2007. Her konkurrerer kryssingsspor. satt seg inn i sakene! eller uten eksamen. – Jeg opplever absolutt at jeg har ­offentlige og private bedrifter om kommet på riktig gren med de mulig­ ­studentenes oppmerksomhet med – Meningsfylt og utviklen de

– Jeg ønsker på sikt å jobbe mer overordnet med jern­ Opptatt av jernbane ­spennende nok oppgaver i Jernbane­ – Svarer traineeprogrammet til for­ banefaglige spørsmål – aller helst i prosjekt, sier sivilin­ – Hvordan passer traineeprogrammet verket, er hun ikke i tvil om at hun vil ventningene? i din karriereplan? bli i Norge. – Absolutt! Opplegget er meget bra geniør Monica Fors. Hun opplever innholdet i trainee­ – Jeg har vært opptatt av jernbane med tanke på å få oversikt over hele programmet som svært meningsfylt og utviklende. siden jeg startet på min ingeniørutdan­ Sats på svensker prosessen fra planlegging til fullføring nelse og senere begynte i Banverket. – Bør Jernbaneverket rekruttere flere av et jernbaneprosjekt. Jeg har fem års erfaring med sportil­ svenske jernbane-/sivilingeniører? I en periode har jeg fulgt «tidlig fase» Det var under et seminar i regi av JBV Monica jobbet på dette tidspunkt i gangs- og sporkapasitet før jeg fikk an­ – Det er ingen dum tanke. Jeg tror med kapasitetsberegninger i prosjektet Plan og analyse i Oslo i oktober 2007 at Banverket med planlegging og kapasi­ ledning til å starte som trainee. ­ingeniører, sivilingeniører og arbeids­ Oslo S-Lysaker og prosessene mot Monica fikk høre at JBV søkte personer tetsberegning av nye jernbaneprosjekt – Hva er drømmejobben om 5–10 år? søkere med jernbanefaglig bakgrunn ­ruteplanlegging. med jernbaneteknisk erfaring. i Sverige etter å ha utdannet seg som – Det er vanskelig å si. Jeg vil gjerne i Vest-Sverige orienterer seg mot – Ettersom dette er et arbeidsfelt jeg – Dette gjorde meg interessert, og jeg ­sivilingeniør innen Kommunikations- jobbe med jernbane og håper på en ­arbeidsmarkedet i Norge. Dette kan kjenner en del til fra min bakgrunn i FRA BANVERKET: Monica Fors har fem års erfaring fra fant frem til annonsen om traineepro­ och transportsystem ved Linköpings ­lederjobb. Det var derfor jeg søkte være en god gruppe å satse på for Banverket, har jeg vært med på å skrive Banverket og satser på karriere i Jernbaneverket. grammet på nettet og søkte. Tekniska Högskola. traineeprogrammet. Får Monica Norge, mener hun. noen rapporter, forteller Monica Fors.

22 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 23 ADVARSEL: «Men Sigrid, Sagt om jernbanen det er jo så stiv kurvatur i jernbanen», ­advarte faren min meg da jeg begynte her, han hadde selv 40 år Hinderløp Eidsvoll–Hamar i Statens vegvesen.

Forsering. Samordning. Miljøvern. lioner kroner. KS1 er utarbeidet av Finansdeparte­ mentet og Samferdselsdepartementet på bakgrunn Lokale kjepphester. Kostnader. Folke­ av et NTNU-konsept innen offshoresektoren og møter. Sentrale føringer. Politisk benyttes både på skoler og andre storbygg, på beslutningen om innkjøp av nye jagerfly og også på ­vegring. Planlegging av dobbeltsporet det nye signal- og styringssystemet på jernbanen. – På en måte var dette tilbake til skapelsen, der mellom Eidsvoll og Hamar er ingen det ikke en gang var gitt at jernbane var løsningen. oppgave for sarte sjeler, forsikrer ­Derimot lå fire felt på E6 inne som en forutsetning. Rekkefølgen ble her litt bakvendt. Hvis man gjen­ ­senioringeniør Sigrid Lerud. nomfører KS1 først og så fatter vedtak etterpå, kan det sikkert bidra til riktigere beslutninger. Men da «Filosofen Kants tre grunnleggende eksistensielle spørsmål Tekst og foto: ARNE DANIELSEN bør man også se på det store bildet, og ikke den er: Hva er et menneske? Hva kan det vite? Hva bør det enkelte jernbanestrekning. Jeg tror derfor reglene ­gjøre? Hadde Kant levd etter George Stephenson, har ­Georg – I utgangspunktet trodde vi at vi skulle gjøre en vil bli forandret, spår Sigrid Lerud. Apenes en gang formulert, så hadde et vært fjerde spørs­ jernbaneutredning, men så fastslo samferdselsminis­ mål vært: Kommer toget?» teren at selvsagt skulle Statens vegvesen og Jernbane­ Venter på departementet NILS A. RØHNE, ORDFØRER (AP) STANGE KOMMUNE verket samordne planene sine. Dermed ble det en Gledelig nok har Lerud og hennes gode kolleger voldsom prosess, der et hundretall ulike alternativ klart å lose saken gjennom alle hindre og vanngraver «Jeg elsker at man legger skylden på andre og ser frem til skulle vurderes, smiler Lerud. helt til Miljøverndepartementet. Der har den ligget at dere fortsetter med det i 2009. Det er en positiv og – Dessuten innebar det en forsering av planarbei­ i over ett år, og ligger tydeligvis fortsatt godt. ­offensiv holdning. Heldigvis har dere Jernbaneverket. Nå er det. Vi hadde egentlig tenkt å vente et par år for å ta – Jernbanetraseen versus vern av strandlinja er tyde­ ikke Jernbaneverket mer enn 13 år gammel, så en puber­ ting i rekkefølge, i stedet måtte mye utføres parallelt. ligvis en særdeles vanskelig sak. Noen snakker på tetsbefengt tenåring må være midt i blinken». Da blir det lett fort og «gæli». fullt alvor om «Innlandets Hardanger». Stadig får vi EIVIND W. SKIFJELD, NSB-PENDLER FRA MOSS spørsmål fra departementet om alternative løsninger Ulike interesser som å flytte traseen under jorda eller langt opp i lia, «Livskraften i Rørosbanen må for øvrig være et skikkelig – Vi har forsøkt å finne skjæringspunktet mellom men dette vil åpenbart koste mer enn det smaker. tankekors for Høyre og Frp som ville legge ned banen. Den et fornuftig kostnadsnivå og konsekvensene for Snart begynner det å haste med en avgjørelse, om vedvarende trafikkøkningen er det beste svaret folk kan gi om­givelsene. Her finnes en rekke ikke-kvantifiser­ spadene skal kunne settes i jorda i 2011 sånn at på den type politisk argumentasjon» bare konsekvenser, som bomiljø og natur. For å utbyggingen skal kunne ta ut noen synergieffekt i LEDERARTIKKEL, HAMAR ARBEIDERBLAD ­imøtekomme slike hensyn har vi blant annet fore­ samarbeid med E6-utvidelsen, som for eksempel slått tunnel gjennom Morskogen for å skåne bebyg­ utnyttelse av utgravd masse. «Det er ikke utenkelig at et konsulentselskap av typen Econ gelsen mot Mjøsa. Denne løsningen er vi svært for­ Pöyry ville frarådet å bygge Bergensbanen rundt forrige år­ nøyd med. Eidsvoll og Stange kommuner vedtok Forandrer samfunnet hundreskifte. Den hadde neppe oppfylt selskapets krav til imidlertid enda flere tunneler, noe vi ikke kan aksep­ – Man skulle kanskje tro at det må være enerverende lønnsomhet» tere. Derfor ligger saken nå i Miljøverndeparte­ å jobbe med prosesser som er så tidkrevende. Jeg har LEDERARTIKKEL, BERGENS TIDENDE mentet. også utredet prosjekter og konkludert med at de ikke – Den lokaldemokratiske prosessen kan være bør realiseres, som tunnel under Gamlebyen i Oslo. «Dagdraumeriet til stortingspolitikarane er uheldig for ­ganske morsom, ikke minst folkemøter. På Minne­ Andre prosjekter kan ligge langt fram i tid før gjen­ norsk jernbanepolitikk. I staden for å fokusere på kva me sund kastet de terning og ga oss seks i stil og én i nomføring, som for eksempel dobbeltspor gjennom kan gjere av utbetringar og nyinvesteringar av dagens innhold. Etter hvert blir man vant til litt av hvert og Sarpsborg. Men sannheten er at det er gøy å være ­banenett, går diskusjonen på satsingar som ligg 30 til 50 år tar ikke utsagnene personlig. Det handler om inn­ med og streke opp de store linjene, og når man fram i tid» grep i folks nabolag, og da må man akseptere at folk ­tenker på at løsningene skal fungere i 50 til 100 år, LEIARARTIKKEL, HALLINGDØLEN blir sinna. er det kanskje ikke så galt at man bruker litt tid i Min arbeidsdag – Det hjelper kanskje også å komme nordfra? forkant, påpeker senioringeniør Sigrid Lerud. «Jeg kan garantere at regjeringen ikke greier å hoste opp – Jada, jeg er fra Mo i Rana og tåler at ting blir – Tenk hvilken forandring et dobbeltspor med en et prosjekt med like mange positive effekter som sammen­ NAVN: Sigrid Lerud (48) sagt tydelig på norsk. Det hadde nok vært verre om kjøretid på én time mellom Oslo og Hamar vil ha knytting av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen» TITTEL: Senioringeniør en østlending skulle delta på at et folkemøte i Nord- for bosetningsområdet i regionen. Og privatbilen vil ODDVAR SKAIAA, LEDER AV JERNBANEFORUM SØR Startet som: Ingeniør i NSB i 1994 Norge. ikke ha nubbesjanse til å konkurrere. ARBEIDSSTED: Regional utvikling «Til tross for hva ekspertisen sier, er politikerne overbeviste Skapelse på etterskudd region øst om at raske tog vil være bra for landet og oss som bor her» BOR: Hadeland – ved Randsfjorden Oppi alt dette fikk planleggerne ordre om å være «Gøy å være med og LEDERARTIKKEL, SAMFERDSEL pilotprosjekt for «KS1», en prosedyre for kvalitets­ sikring av alle prosjekter med prislapp over 500 mil­ streke opp de store linjene»

24 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 25 ­ Smånytt innenriks

Brattøra for liten Endringer i Nord Målet om å kunne doble mengden med På nyåret har ledergruppa i JBV Regi­ gods over godsterminalen i Trondheim Vaktskifte på biblioteket on Nord gjennomgått noen endringer. til 2020, viser seg å bli vanskelig å nå. Driftssjef Christoffer Østvik har fått Til det er arealet på Brattøra for lite. – Biblioteket skal være en relevant og synlig del av informasjonsfor­ ansvaret for å lede arbeidet med Nye beregninger viser at det er mulig valtningen i Jernbaneverket, sier hovedbibliotekar Helge Mjelde – i en Geving­åsen tunnel. Ny driftssjef blir å øke kapasiteten med 60 prosent, Kristine Jessen. Jessen blir også men selv det vil være særdeles kost­ form for programerklæring ved tiltredelsen. region­direktørens stedfortreder. Etter­ bart. Et alternativ kan være å flytte Tekst og foto: ARVID BÅRDSTU som hun var banesjef for Nordlands­ driftsbanegården, som i dag ligger i banen, går Jan Birger Almåsbro inn i ­tilknytning til stasjonen i Trondheim. Liv Tyskø Sletbak har gått ut døra på Stor­ Tur og kultur funksjonen som banesjef. Per­sonal- Etter at tanken om en ny godsterminal torvet for siste gang og er blitt pensjonist. Liv Tyskø Sletbak fyller 63 år i løpet av året, og økonomileder Knut Helge Togstad på Leangen ble forlatt, foreligger det i Inn har Helge Mjelde kommet. Han har vært men synes hun har vært lenge nok i arbeids­ går også ut av ledergruppa i Region dag ingen alternative tomter for en ny hovedbibliotekar i Sosial- og helsedirekto­ livet nå. Nord for å begynne som økonomi­ godsterminal for Trondheim. En slik ut­ ratet og kommer nå fra Kunsthøgskolen i – Jeg vokste opp på ei bitte lita øy i Trond­ direktør hos banedirektør Grinde. redning vil ta åtte til ti år – før bygge­ Oslo, der han hadde en åremålsstilling som heimsfjorden og har vært i arbeid siden jeg ­Togstad blir erstattet av Bjørg Vikenes start. seksjonssjef. var 14-15 år. Utdannelsen tok jeg i voksen (personal) og Anne Kristin Buan – I den jobben ble det mye personalarbeid ­alder. Mannen min er blitt pensjonist, så nå ­(økonomi). Godsrute og administrasjon. Nå vil jeg jobbe mer ope­ skal vi nyte tida med reiser og kulturelle opp­ Den 9. januar startet en ny godstog­ rativt som bibliotekar. Dessuten har jeg fram­ levelser, forteller Liv, som gikk nesten rett fra EØS-tilpasning pendel mellom Taulov på Jylland og tidstro på tog og jernbane, smiler 48-årin­ biblioteket for å reise til Madeira. EU har vedtatt et direktiv for sertifise­ Verona i Nord-Italia. Denne pendelen gen, som opprinnelig kommer fra Osterøy Når hun ikke er ute på tur, skal hun lese ring av lokførere slik at det skal bli skal gå fire ganger i uka og betjene utenfor Bergen, men nå er bosatt på Skeds­ bøker og ta for seg mer av kulturlivet enn ­enklere å bruke lokførere på tvers av gods som skal til/fra Norge og Sverige. mokorset. hun kunne tidligere, og kanskje lære spansk. landegrenser. Direktivet berører førere Mellom Taulov og Malmø går det nå I Jernbaneverket får han ansvaret for et – Det blir naturligvis rart å slutte. Men med både i togselskapene og hos infra­ seks pendeltog i uka. TUSENÅRSSTAD: Nydelege Moi stasjon er tusenårsstaden i Lund kommune. Ordførar bibliotek som er mindre enn det på Kunst­ mange interesser og et barnebarn på to år strukturforvalterne. Av naturlige år­ Olav Hafstad er ein av mange politikarar som har slått ring om venterommet på stasjonen høgskolen, men som fagbibliotek er mellom­ tror jeg neppe at jeg kommer til å kjede meg, saker vil dette direktivet bli gradvis NSB-stipend slik at det ikkje må stengast. stort i Norge, og for eksempel større enn det sier Liv. gjennomført, men innen 4. desember NSB har gitt 450 000 kroner i stipend Sosial- og helsedirektoratet hadde. 2012 skal alle land ha opprettet regis­ for å påskjønne og inspirere til innsats ter og ha lokførere med godkjent for bedre miljø. Det er første gang NSB fører­bevis og sertifikat. Førerbeviset deler ut slike stipend, og de fem som Politikardugnad på Moi skal blant annet vise helsemessig får glede av pengene, er: Norges skikket­het mens sertifikatet vil bli ut­ Natur­vernforbund, Den norske turist­ Da Jernbaneverket truga med å stenge venterommet på Moi stasjon stedt i to kategorier. A-sertifikat er for forening, Riksteatret, Stiftelsen Nord­ skiftelokomotiv og arbeidstog mens land Nasjonalparksenter og Utviklings­ på grunn av hærverk og tilgrising, vart det fort politisk semje i Lund B-sertifikat gjelder for passasjer- eller fokus. De fire førstnevnte får 100 000 kommune om å trø til sjølve. No går politikarane innom stasjonen på godstog. Les mer om lokomotivdirek­ kroner hver mens Utviklingsfokus, som omgang. tivet på www.sjt.no. holder til i Saltdal og vil utvikle et opp­ legg for sykkel og tog, får 50 000 Tekst: ARVID BÅRDSTU Foto: SVEIN TORE ÅTLAND Ja til Ofotbanen Drift AS ­kroner. Statens jernbanetilsyn har tildelt Ofot­ Med ei slik oppvising i å ta ansvar som Dialog med ungdomen banen Drift AS lisens og sikkerhets­ Presisering ­politikarane i Lund kommune i Rogaland Arbeidarpartiet har fått laurdagane. Da er sertifikat for person- og godstransport Vi skrev i Jernbanemagasinet nr. 10 ­synte, valde Jernbaneverket fort å gje etter. ordføraren sjølv rett som det er innom på det norske jernbanenettet. De har om forskriften om togframføring som Framleis står venterommet på kommunen sin ­venterommet. også fått sportilgangsavtale med ble vedtatt for ett år siden. Ei prosjekt­ t­usenårsstad, nydelege Moi stasjon, ope heile – Som skulemann og rektor trur eg ikkje ­Jernbaneverket. Ofotbanen Drift AS er gruppe har foretatt en konsekvens­ døgnet. det nyttar med åtvaringar og truslar. Me ­restene av Ofotbanen AS, som gikk analyse av tre punkter i forskriften Det var ordføraren sjølv som fikk nyss om ­prøver å halde ein god tone med ungdomma­ ­konkurs i høst etter en langvarig disputt med hensikt å få vurdert endringer i at det kanskje ikkje var berre koseleg å kome ne for å bygge allianse, få dei til å skjøne kva mellom de to eierne Rail Management den. Forslagene til endringer ble sendt til venterommet på kveldstid. dei set på spel om venterommet blir stengt. og Autolink AS. Nå kjører Autolink AS ut på høring i desember med hørings­ – Eg var på stasjonen fleire gonger i løpet Dei er ikkje dumme, så det trur eg dei forstår. godstog under navnet CargoLink mens frist 30. desember. Forskriften blir av ei helg og fikk sjå det sjølv. Venterommet Dessutan set dei pris på vaksne som bryr Rail Management nå eies av den først iverksatt 13. desember i år fordi bar preg av å vere ei slags varmestove for seg, seier Hafstad. s­venske skipsrederen Mons Bolin som Jernbaneverket trenger tid til fast­ ein del ungdom, som tydeleg både røykte og – No skal me evaluere arbeidet i kommune­ eneeier. Han eier også selskapet Nordic settelse av utfyllende bestemmelser, drakk der, fortel ordførar Olav Hafstad (Ap). styret. Så får me sjå kva me gjer. For dei Haulage AB, som har lisens i Sverige. og fordi jernbanevirksomhetene No har gruppeleiarane i kommunestyret laga ­fleste er det ikkje noka stor forsaking å stikke ­trenger tid til å utarbeide regelbok for seg ei «vaktplan» der dei skal stikke innom innom når ein likevel er ute for å gå kveldstur fører før de kan begynne å gi opp­ venterommet på omgang. eller har eit ærend i sentrum, seier Lund-ord­ OPPLÆRING: Liv Tyskø Sletbak er blitt pensjonist mens Helge Mjelde skal føre bokarven læring i nytt regelverk. føraren. videre som ny hovedbibliotekar i Jernbaneverket.

26 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 27 Møte med Henning Lode, informasjonssjef Sørlandsbanen

«Alt me gjer, har konsekvensar for kundane. Det må gjennomsyre heile Jernbaneverket!»

Mr. Jærbanen personleg

– Tenk om me kunne få stempel som kunderetta og framtids- retta, du verda for ein fryd! Det er mange moglegheiter. Det gjeld berre å gripe dei og gjere noko med det!

Tekst og foto: ARVID BÅRDSTU

jernbanemagasinet NR 1 – 2009 29 MØTE MED: Henning Lode

«Henning er ein institusjon her på Jærbanen» ODD EINERVOLL, leiar av pendlarforeininga

Henning Lode er mannen som har kunderettleiarar som står på platt­ ­Nærbø og Sandnes, «nærbølo­ gjeve Jærbanen eit andlet. År ut og forma på Stavanger og Sandnes i kalen», blir innstilte. Eg synest år inn har han vore der når noko reine verneklede, serverer kaffi og ikkje tilbodet til kundane blir godt skulle forklarast, unnskyldast eller viser at ein bryr seg når kundane nok, seier Henning, og legg til: skrytast om – på jernbanen sine møter problem som følgje av det – Eit anna spørsmål er om me vegner. Som Jernbaneverket sin me held på med. For kundane kan vere sikre på at folk kjem informasjonssjef for Sørlandsba­ syner eigentleg eit enormt tålmod! attende til toget når dei ikkje har nen syner han den same entusias­ nytta det på eit halvt år. Eg trur men som han alltid har gjort. Alltid parat! det er lurt allereie no å begynne – Eg ser dei same moglegheitene Tålmod har han mykje av sjølv arbeidet med å skape entusiasme for Jernbaneverket som dei me også. Vanlegvis er han grytidleg rundt det store som skal kome. hadde då me starta opp med oppe for å sjekke om toga går i ­Jærbanen i 1992. At me kan ha rute. Viss ikkje, er han rask med Ein ny kvardag Jærbanen som omgrep, og at me å kome seg på jobb. Med dobbeltsporet vil toget som skapar identiteten som me vil at – Då fyk eg bort på trafikk­ transportmiddel kunne få eit løft Jærbanen skal ha. Til dømes kan styringssentralen for å danne meg på Nord-Jæren. Dei nye stoppe­ det vere at på Jærbanen skal me ha eit bilete av kva som skjer. Fyrst stadene er bygde der det verkeleg heilt reine stasjonar. På Jærbanen ringer eg NRK lokalt, så Radio 1 trengst kollektivtransport. Med har me ingen grafitti. På Jærbanen og Jærradioen slik at folk skal få tog kvart kvarter mellom Sandnes har me god informasjon. På Jær­ greie på at noko er gale før dei går og Stavanger kan dessutan bilen banen er me kunderetta. heimanfrå. Då er løysinga løfta parkerast for godt. over på kunden sjølv – om dei like­ – Me får eit produkt som vil Kundane sin ven vel vil vente på toget, bruke bilen ­halde høg kvalitet. NSB nyttar Kundane, ja. Det er ikkje mogleg å eller bli heime. dei nyaste toga dei har. Då må me PENDLARAR: Anbjørn Ueland (t.v.) og Odd Einarvoll frå styret i pendlarforeininga held ofte møte med Henning på toget. Dei vil ha snakke lenge med Henning Lode Henning Lode sitt namn er ­klare å levere fine og reine stasjon­ ­betre tryggleik for korrespondanse frå toget til buss mot arbeidsplassane sine i Esso og Statoil på Forus. før han kjem inn på kundane. Alle uløyseleg knytt til Jærbanen. Det ar. Dessutan jobbar mange av dei som nyttar toget, og som må har vore ei skikkeleg suksess­ kundane i oljeselskap, som set stole på at det går når det skal, og historie. Året før dei starta opp, høge krav til kvalitet i alt dei gjer. løyve pengar. Om me derimot står kneet rauk. hatt eit tilhøve til kundar. Først i at dei når jobben i rett tid om var det 600 000 som reiste lokalt Når dei kjem på stasjonen og fram som straumlineforma, har – Eg var då 46 år og måtte slåst eit trelastfirma, deretter med sal morgonen eller barnehagen før på Jæren. Det første året med toget, må dei kunne møte det kundane i fokus og oppetidene for å bli operert. Eg var for gam­ av frukt og grønt, transport av han stenger etter arbeidstid. ­Jær­banen vart talet dobla. No er same her. Om ikkje, blir toget eit er slik dei skal vere, ville det vore mal. Men eg måtte ha kneet i funksjonshemma og som bussjå­ Henning trur til dømes at Jern­ det 2,5 millionar. Dei har ikkje annanrangs produkt. Kollektivtil­ lettare, sjølv for FrP’arar, å seie orden om eg skulle kunne stå i før. Han vart stasjonsbetjent i baneverket må slutte med å sam­ kome heilt av seg sjølve. bodet må vere slik at ein slepp å at det er viktig å ha ein jernbane, toget og snakke med ein kunde, 1984, men ganske fort sett til inn­ anlikne seg med Vegvesenet og Men det har òg vore nokre regulere folk inn på det, men at meiner Lode, og trur det er den eller om det skjedde noko slik at vendig stasjonsteneste. Han kom heller sjå mot Avinor. For når det ­harde tak. Dei har auka på dei dei vel det sjølve. Då må me bidra beste vaksine mot privatisering. eg måtte gå i pukken. Til slutt så langt som til å ta eksamen som kokar på Gardermoen, står dei der ­siste åra. Først var det dei nye tog­ med vårt og NSB, fylket og andre fekk eg ja til operasjon på ein togekspeditør (txp), men noka – midt i den kokande folkehopen. setta, type 72, som ikkje var sær­ med sitt. Med god dialog blir det Gammal mann? ­privatklinikk i Haugesund. skjermlue med raude band vart det Slik han står sjølv når det trengst. leg medgjerlege då dei kom. Sidan så mykje lettare å få til noko, seier Henning Lode fylte 50 år i fjor. Medan han låg på «slaktarben­ aldri. Som til dømes då banen var stengt har det halde fram med bygginga Henning Lode entusiastisk. Det stod i avisene landet over – ken» der, passeleg døsen, kjem Dei siste tjue åra har dreidd seg i 16 dagar i haust. av den nye godsterminalen på nemnt saman med tidlegare biskop kirurgen. om å få folk på toget – og fortelje – Eg reiste inn til Stavanger før Ganddal og no med bygginga av Henning sin strategi Per Lønning og andre notabilite­ – Eg kjem aldri til å gløyme kva om endringar som vil gjere livet til første tog og fann omsider dei nytt dobbeltspor mellom Stavan­ Henning trur det er tilhøvet vårt tar. Stavanger Aftenblad brukte ei det første han sa, var: «Kem f… er kundane betre, eller kvifor ikkje NSB hadde leigd inn som kunde­ ger og Sandnes Det har heller til kundane som til sjuande og sist heil side på å fortelje om åremåls­ det som har tinga operasjon til toget kom når det skulle. rettleiarar. Så spurde eg dei: Har ikkje gått heilt smertefritt for seg. vil avgjere om Jernbaneverket dagen hans. Slikt er resultat av denne gamle mannen?». Eg var litt – Alt me gjer, har konsekvensar de kontroll på kva de skal gjere?. Snart går jærbuane ei tid i møte ­lukkast eller ikkje med å lage ein mange år med solid arbeid for vaken, men rimelig rusa av bedø­ for kundane. Det må gjennomsyre «Jau då», var svaret. Dei hadde på fleire månadar der toget ikkje betre jernbane. kundane og eit proaktivt tilhøve ving, så eg reiste meg opp av ben­ heile Jernbaneverket! Er det feil på full kontroll. Dei skulle berre vise vil gå i det heile teke medan dob­ – Om kundane er nøgde med til media – i storm så vel som i ken og svarte: «Kem f… var det spor, signalanlegg eller KL, vil folk til bussane. Det gjekk buss for beltsporet blir gjort ferdig. Korleis oss, trur eg det i neste omgang vil ­stilla. som sa det?». Så datt eg ut. nokre kundar li for det. Eg meiner alle tog, sa dei. Men det gjorde det vil det gå? hjelpe på løyvingane til jernbane. Like før jul fekk han sertifikat No køyrer Henning forsiktig i heile organisasjonen må tenkje ikkje, og det hadde ikkje dei fått – Folk tolererer at me driv med Politikarane treng legitimitet for å på at han kan dykke. Men ein alpinbakken – og med hjelm. kundar, seier Henning Lode – som beskjed om, fortel Henning, og anlegg. Det som uroar meg, er løyve mykje pengar til jernbane. gong var han for gammal. Det var gjerne tek rolla som misjonær for legg til – drøymande: at nesten alle togavgangane som Viss me står fram som sidrompa då det gjekk gale i alpinbakken på «Misjonæren» kundane i Jernbaneverket. – Eg ser for meg godt informerte lagar halvtimesruter mellom og vanskelege, er det ikkje gildt å Tonstad. Det fremre korsbandet i Henning Lode har heile sitt liv

30 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 31 Vinter

SALTFJELLET: – Vinteren er mer lunefull, konstaterer robelfører Bjørn Pedersen Tøffe tak over Saltfjellet mens sporrenser og vindusviskeren ­jobber tungt med våt snø. Det varsles ned mot 10 minusgrader og sterk vind …

Tekst og foto: ØYSTEIN GRUE

BLY: Etter at sporrenser, slepeplog og den frontmon­ terte vekselkosten på Robelen har gjort sitt må spor­ vekselen håndmåkes og kostes ren for snø for at man skal komme frem til dieselpumpa på Lønsdal. Det er nullføre og snøen er tung som bly …

I samme øyeblikk som utkjørsig­ nalet viser grønt på Mo stasjon, setter Bjørn Pedersen Snørydde- Robelen i bevegelse. Klokka er 20.30 søndag kveld. Vi har 17 mil og snøstorm over Saltfjellet foran oss. Kanskje er vi i Fauske til klokken 04.00. Snøryddeturen starter 3,5 meter over havet. Den går over fjellet natt til mandag og retur mandag kveld etter noen timers søvn.

«Kan bli stengt» Meteorologen melder sørlig stiv kuling, 15 meter i sekundet. Regnbyger, sludd og snøbyger over 400-600 meter. Vinduspusserne skovler regn­ været til side. For noen minutter siden var det opphold, og vi

32 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 33 Vinter

«Vi merker at klimaet har endret seg»

SPORSKIFTING: Lærling Odd Martin Olsen fra Mo i Rana har 18 måneder igjen før han er ­ferdig fagarbeider, med sikker jobb i Jernbane­verket Drift. Skiløperen fra idrettslinja svinger ­loddet på sporvekselen med lett hånd mens regnet spruter på Ørtfjell.

­kunne skimte noen stjerner bak tene må fjernes før snø og is tunge skyer som farer mot nord­ ­skjuler tragediene. øst. – Her er det revespor! roper Det er midten av januar. Et Odd Martin og titter nedover ­kraftig lavtrykk vest for Finnmark skråningen. har gitt rask temperaturøkning fra – Det skal stå en rød stake som Bergen til Nordkapp. NRK Tra­ markerer hvor elgen ligger, forteller fikk melder at Saltfjellet kan bli Bjørn og ber assistenten starte den stengt på kort varsel på grunn av roterende kosten. For nå faller digre store snømengder. Beilhack’en snøkjerringer tungt mot omgivels­ (snøfreseren) ble sendt til fjells ene. Bjørn har senket spor­ ­renseren midt på dagen før vi skal overta og slepeplogen som det gule utover kvelden. arbeids­toget trekker etter oss. To elgkalver blir lokalisert og Elg, ekstremvær og isslott kjørt til nærmeste container for Lærling i banemontørfaget, Odd oppsamling av påkjørt vilt. Der­ Martin Olsen, stirrer ut av vinduet etter fortsetter turen til Ørtfjell etter at vi har tatt fatt på Dunder­ hvor industrisporet til Rana landsdalen hvor fjellskjæringene ­Gruber over Ranaelva skal brøytes SLITEN ROBEL: – Neste år får vi ny, langs sporet ser ut som isslott i opp. Etter finanskrisen har all jern­ sterkere og større arbeidshest! Denne ­lyskjeglen fra arbeidstoget. Vi leter malmtransport vært innstilt. Men var aldri ment for snøbrøyting over etter tre elger som er påkjørt sam­ nå står årets første malmtransport 15–20 mil på Saltfjellet, sier robelfører me dag, ei ku og to kalver. Skrot­ klar. Bjørn Pedersen.

34 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 35 Vinter

JULEKORT: 30 Fallende temperatur og bevegelige deler som må holdes De klager ikke, selv om turnus­ og sidespor over fjellet, med hånd­ centimeter ny­ Det snør tungt. Lyden av vindus­ frie for snø og is for at passasjertog arbeid kan være slitsomt i mørke­ kosting av gjenstridige sporveksler ÅPEN: Vakthavende togekspeditør snø får Lønsdal pussere som strever med snøen, og godstog skal kunne holde rute­ tida. hver gang arbeidstoget skal skifte på Lønsdal stasjon, Pål Furnes, tar stasjon til å bryter den monotone motorlyden tiden – uavhengig av årstid og vær. – Vi trenger flere unge, spreke spor. Kraftig snøvær rundt null imot melding fra lokførere som fremstå som et fra arbeidsmaskinen som stamper karer som deg, Odd Martin!, med fallende temperatur er fysisk ­sliter med tung snø i stigningene julekort. Men seg nordover i stigningene fra Dun­ Klimaendringer ­kommenterer Bjørn. krevende. Den frontmonterte vek­ både sør- og nord for Saltfjellet den tunge snøen derland mot Bolna. Bjørkeskogen – Vi merker at klimaet har endret Odd Martin gikk rett fra idretts­ selkosten kommer ikke til mellom ­denne kvelden. E6 er stengt, men har forsinket bøyer seg mot sporet under vekten seg, slår Bjørn fast. – Vinteren linja på Rana videregående til lær­ de bevegelige delene i tunge spor­ Nordlandsbanen er åpen. nordgående av snøfallet. kommer senere enn for 20 år siden, lingeplass i Jernbaneverket Drift. veksler, og hver eneste sporom­ Agenda til Bodø Mens regnvær og varmegrader og snøgrensen ligger høyere enn Han deltar på et 140 timers inten­ legging tar lengre tid under slike med 30 minut­ hadde tæret på snøen i lavlandet, før. Temperatur-, nedbør- og vind­ sivkurs i Anlegg og bergverk for forhold. ter, og kryssin­ kan vi verken se skinner eller svil­ styrke skifter raskere, med høyere Jernbaneverkets banemontører. Neste kveld er Agendatogene gen med sørgå­ ler i lyskjeglen gjennom det tette intensitet. Dette stiller høyere krav Her får han teoretisk kunnskap mer enn en halv time forsinket til ende blir ytterli­ snødrevet foran oss nå. Bak oss til beredskap og innsats. Bjørn om vann- og frostsprengning i fjell­ kryssing på Lønsdal. Nye 30 cen­ gere ti minutter virvler stadig lettere snø opp fra et begynte som sesongarbeider i 1983 skjæringer og tunneler. Når han timeter snø skjuler jernbanesporet, forsinket. nybrøytet spor. og ble senere fagarbeider med mas­ har brøytevakt, møter han virke­ og Bjørn og Odd Martin jobber på Mens Bjørn forteller om brøyte­ kinførersertifikat og sikkerhetstje­ ligheten fra orkesterplass foran på spreng. Sporvekselvarmen klarer turer som har vært verre enn dette, neste. I oktober sist høst ble han Robelen. ikke å holde vekslene rene for snø, øker brøytekantene etter hvert som anleggsleder med stasjonering på – Jeg rekker så vidt hjemom for å og spade og kost må til før togek­ RAPPORT: Togekspeditør Pål vi kommer høyere til fjells. Mo. hente bag og bøker i morgen kveld speditør Pål Furnes kommer med Furnes orienterer slitne karer på Temperaturen er i ferd med å syn­ Bjørn og Odd Martin gleder seg før nattoget går sørover, sier Odd ruteordren, orienterer om siste brøytetoget om siste værmelding ke. Men under den florlette nysnø­ til at de om ett år får en ny, større Martin. værvarsel og gir avgangssignal. og rapporter fra lokfører som sliter en som virvler rundt arbeidstoget, og sterkere arbeidsmaskin, med med sporveksler og tung snø har tung og våt snø fra noen milde bedre utstyr for å rydde snø og is Gjenstridige sporveksler Reinsdyr forut! ­mellom Rognan og Ørtfjell. Det timer tidligere på dagen pakket seg gjennom den barskeste perioden av Det blir lang natts ferd mot Fauske Tre kvarter etter ruta presser blir forsinkelser med tid til å koste rundt sviller og spor, sporveksler året på Saltfjellet. med hektisk brøyting av hovedspor Bjørn snøbrøytetoget opp i maks­ samtlige sporveksler på toppen av fart. Snøføyka bak sporrenseren Saltfjellet før avgangssignal.

3636 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 37 Vinter 27 nye værstasjoner Sju nye værstasjoner ble bygget og tatt i bruk langs jernbanenettet i løpet av 2007–2008, og ytterligere 20 er under planlegging. I desember sto den fjerde vær­ stasjonen langs Nordlandsbanen klar på Hjartåsen ved foten av Saltfjellet.

Illustrasjon: Per Anton Fevang

Jernbaneverket har siden 2002 innført et trinnvist beredskapssys­ tem ved store nedbørsmengder. Rutinene er innført over hele jern­ banenettet og innebærer hyppigere Værstasjoner EIER, STATUS visitasjon av strekningene ved mer JBV, I drift nedbør og at baner også kan bli JBV, Planlagt stengt ved ekstreme nedbørsmeng­ met.no, I drift der. En rekke nye værstasjoner Jernbane langs jernbanenettet fanger opp værsituasjonen i områder som ofte får store nedbørsmengder. Sammen med systematisk kartleg­ ging av rasfare vil værstasjonene bidra til å gjøre jernbanen tryggere både for lokfører, passasjerer og banearbeidere.

RASUTSATT: og slepeplogen står som et tvinnet I løpet av fem kilometer rundt jerv, gaupe og ørn ender i den Et parti med tau. Karene begynner å bli signe Semska kan vi telle mer enn ti samme fella. flatberg i bratt etter snart 30 mil med fysisk hardt spor etter reinsdyr som har krysset – I går måtte en kollega avlive en skråning ned arbeid og intens konsentrasjon når jernbanen siden togpasseringen en kongeørn som ikke klarte å lette mot sporet mel­ farten økes for at vi skal holde knapp time før oss. Tamreinen sli­ før den ble truffet og skadet av lom Lønsdal og ruta. ter med å ta seg frem i nysnøen og toget etter å ha spist av en påkjørt Kjermåga er Odd Martin skriker til og snur legger seg til på verst tenkelig sted tamrein, forteller Bjørn. spesielt utsatt seg i et hundredels sekund: for natten. Mange av karene på Jernbane­ etter kraftig – Reinsdyr i sporet !!! verkets arbeidsmaskiner er jegere snøfall og lag­ Bjørn reagerer instinktivt. Løst Kongeørn-felle og kan fortelle om fascinerende delt snø. inventar er i bevegelse når bremse­ Bjørn Pedersen har ikke noe svar situasjoner med mange av viltart­ Sørgående nat�­ ne tar tak. Tre mann holder pusten på hva som skal til for å redusere ene i Nordland på jobb og i fritid. tog sporet av og ser hvordan den lille reinsdyr­ påkjørsler av tamrein på Saltfjel­ Dyrepåkjørsler på jernbanen enga­ her for to år si­ flokken trykker seg sammen idet let. Men han synes det er positivt sjerer: – Skogrydding, brøyting den, og banesje­ lyskjeglen når dem. Fra 80 km/t at Direktoratet for Naturforvalt­ langs sporet og foring av hjorte­ fen har bedt om til det gule arbeidstoget står stille, ning har åpnet for vinterjakt på dyrene ville hjelpe godt. Men da penger til ras­ går det 200 meter. Vi stanser ti elg i de mest utsatte områdene. trengs det ressurser som Jernbane­ NYESTE VÆRSTASJON: Tekniker PAF 19.1.2009 Kilder: ESRI sikring. meter fra åtte reinsdyr som setter Han opplever det meningsløst at verket så langt har manglet, slår Willy Kvandal justerer instrumente­ BaneData seg i bevegelse og forsvinner ut i så mange hjortedyr ender sine Bjørn fast – 14 dager før det store ne på Jernbaneverkets nyeste vær­ Rasutvalget met.no den mørke natten. dager med pine etter påkjørsel av vedlikeholdsløftet ble presentert stasjon på Hjartåsen. Temperatur, – Puhh! Det var nære på, tog eller bil og må samles opp i og 170 «krisemillioner» ble tildelt vindstyrke, vindretning, nedbør og ut­bryter Odd Martin. containere før ådseldyr som rev, nettopp Nordlandsbanen. snødybde kan leses av over internett.

38 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 39 Vinter

SNØFONNER: Snøfokk fra nordøst bygger opp farlige snøfonner i fjell­partiet høyt over Bergens­ banen ved Ristesund mellom Myrdal og Finse. Kraftige rasoverbygg er dimensjonert for å ta imot både stein- og snøras på utsatte partier. Stille før stormen BERGENSBANEN: Tidligere hadde lokførerne med parafinovn for å kunne holde varmen om det skulle bli full stans på fjellet. Nå er varmedresser og jordingsutstyr obligatorisk utrustning på Nord- Europas mest værharde jernbanestrekning …

Tekst og foto: ØYSTEIN GRUE

Med til sammen 59 års fartstid «5504» – underveis fra Bergen opp en slik situasjon mellom kryssingsspor i Finsetunnelen og frem med 410 meter togvogner og bedre for noen år siden, da brøyte­ ALLTID TO: har lokfører Leon Trovåg og til Oslo en vakker, vindstille og ­Myrdal og Hallingskeid sist vinter. på Grås­kallen/Tunga, sier Idar. 700 tonn på slep. mannskapene holdt til på Finse. L o k ­f ø r e r ­ ­makker Idar Eikeland i Cargonet uproblemtisk januardag. – Når det Karene er på vei til Ål, hvor de Snømengden over høyfjellet Leon Trovåg peker ut og for­klarer Etter at snøryddetoget ble flyttet til kollegene Leon mange barske vinteropplevelser er skikkelig klabbete snøføre og skal overta hvert sitt tog og kjøre øker som oftest betydelig gjennom hvordan raske værskifter utfordrer Myrdal og Geilo, går det lengre tid Trovåg (t.v) og bak seg. lokomotivet kommer sterkt ned­ hjem igjen over fjellet. Denne januar og frem til april. Når det både infrastrukturen og togmateri­ når været barsker seg til og både Idar Eikeland i – En gang ble vekten av snø som kjølt inn i kraftig snøvær, oppstår ­formiddagen er det blendende blåser opp etter en periode med ellet. spor og sporveksler føyker igjen. Cargo­net over frøs til is på strømavtageren, så det nemlig lett problemer. vakkert. Men værmeldingen for­ kraftig snøfall, fylles et nybrøytet – Etter en mildværsperiode med – Brøytemannskapene gjør vel sitt Europas mest stor at jeg mistet kontakten med teller at det blir en annen dans spor utrolig raskt. rask overgang til kaldt vær kan beste. De har en tøff jobb når vinte­ værharde jern­ kjøreledningen. Både fremdrift og Dobbel bemanning mot kvelden når vinden snur og skinnegangen bli så glatt at det kan ren virkelig drar seg til her oppe, banestrekning: varme om bord forsvant. Det er et – Du skal ikke stå lenge i snøføyke øker på med kraftig snøfall mot Prospektkort være utfordrende både å komme konstaterer Idar. Uten banemann­ fra Bergen til Ål. sikkerhetskrav at det er to mann på fjellet før toget fyker fast og natten. Lokførerkollegene i Cargonet opp stigninger og beholde bremse­ skapenes hyppige inspeksjon og Fra januar til på loket når vi må opp på taket og problemene tårner seg opp, nyter denne formiddagen på egenskapene nedover med et kamp mot is og snø blir lokførernes mai er de alltid banke løs is, forklarer den erfarne ­skildrer Leon Trovåg. – Det er Varmedress Vosse­banen og stigningene opp ­fullastet tog, skildrer Idar. arbeidsplass mer utsatt. to mann over lokføreren fra Åsane. av­gjørende å kunne håndtere en – Når det er kraftig snøvær og til høyfjellet med vindstille, skyfri For det er ennå stille før stormen. fjellet. – I dag er jordingsutstyret vårt uforutsett stans raskt og riktig ­snøen pakker seg på loket slik at himmel og litt nysnø som ligger Bedre før Den virkelige vinteren har bare så viktigste verktøy for å få strøm på med de hjelpemidlene vi har, slik vi ikke kan se ut, må vi være to badet i sol. Lokførerne er samstemt i at vinter­ vidt begynt på Bergensbanen. loket om vi får problemer med at vi unngår å måtte spa løs et mann for å klare å holde utkikk. El 14-lokomotivet jobber seg beredskapen på Bergensbanen var strømavtageren, forteller Idar fastkjørt tog med snøskuffe, fort­ Det tar tid å banke løs snø og is, Eikeland om bord på godstog setter Trovåg. Han opplevde nett­ og det er bra vi har «innendørs» «Du skal ikke stå lenge i snøføyke på fjellet før toget fyker fast …»

40 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 41 Ulønnsomt med høyhastighetsbaner?

«Beslutningen om hastighetsstandard og utbyggingsstrategi for jernbanen er ikke bare en beslutning for de neste ti år, men for de neste 100 år,» skriver stortings­ representant Irene Johansen som månedens gjesteskribent:

Utredere engasjert av Samferdsels­ nomiske rammene, hvilke prosjek­ Vi har også understreket viktig­ departementet og Jernbaneverket ter som blir prioritert og eventu­ heten av at nye jernbaneprosjekter, la før jul fram sine konklusjoner elle nye grep i den generelle trans­ der det er mulig og på strekninger om potensialet for høyhastighets­ portpolitikken. Og ett nytt grep hvor høyhastighetsbane vurderes baner i Norge. Den som venta som har vært livlig diskutert i lang som aktuelt i framtida, vurderes MER ENN HØYHASTIGHET. – Vi må vite betydningen høyhastighetsbaner vil kunne få for klimautfordringene, for reisemønster, entydige svar, ble skuffet. Utred­ tid, er nettopp om vi skal bygge ut for høyhastighetstog etter euro­ ­reisetider og mulig samfunnsutvikling i de berørte regioner, effekter knyttet til frigjort kapasitet for godstransport og i forhold til andre ningene spriker mildt sagt i synet høyhastighetsbaner i Norge. peisk høyhastighetsstandard på transportbærere, skriver Irene Johansen. på om det er samfunnsøkonomisk Meningene går langs hele skalaen, minst 250 km/t. lønnsomt og gir positive klimaef­ fra glødende engasjement for til fekter å bygge ut høyhastighets­ glødende engasjement mot. Så hva Ny analysemodell svar på hvilke ringvirkninger høy­ inntekter dekke drift- og vedlike­ og omfattet av så stor interesse og baner i Norge, og hvis man skal gjør vi? Utrederne har gitt svar på en del av hastighetsbaner vil kunne gi for holdskostnader og minst 50 pro­ engasjement, at den må være kunn­ bygge høyhastighetsbaner – om spørsmålene, men ikke alle, og det bosetting, arbeidsmarked, nærings- sent av utbyggingskostnadene. I skapsbasert og velfundert for å man bør satse på enkeltsporet Minst 250 km/t er mange innvendinger mot enkelte og regionutvikling og ikke minst motsetning til dagens utbyggings­ ­skape forståelse og enighet om høyhastighetsbane eller dobbelt­ Samferdselsdepartementet og fler­ av konklusjonene som krever nye reiseliv. Vi må få svar på om et slikt strategi vil Norsk Bane bygge nye framtidige prioriteringer i sam­ sporet bane med blandet trafikk. tallet i Transportkomiteen er enige svar: transportsystem kan gi effekter i dobbeltspor på alle strekninger for ferdsel. Ikke rart statssekretæren i SD om at vi trenger mer kunnskap om Kostnytteanalysen som er gjort, forhold til eventuelt endret behov hastigheter opp mot 270–300 km/t Vi må ikke ende opp med en opp­fordret til en debatt der alle potensialet for høyhastighetsbaner har ifølge professor i trafikk og for utbygging av annen infrastruk­ og med blandet trafikk på banene ­hastighetsstandard på 200 km/t er «ekstremt edruelige». Det kan før vi kan vurdere dette i forbin­ logistikk ved KTH i Sverige, Bo- tur, og hva de forskjellige hastig­ slik at de gamle banene kan legges fordi dette er godt nok de neste ti bli en utfordring! delse med NTP. Flertallet i trans­ Lennart Nelldal, klare begrensnin­ hetsstandardene har å si for utbyg­ ned. Disse utfordringene må Jern­ år, og dermed risikere å måtte gjøre portkomiteen har i budsjettinn­ ger i forhold til de nyttefaktorene gingskostnader, reisetid og marked baneverket svare på! om på dette om få år slik vi har Glødende – for og mot stillingene for 2008 og 2009 som er lagt inn. De vanlige analyse­ mellom underveis- og endepunk­ gjort med utbygging av firefelts vei I februar skal Regjeringen legge understreket betydningen av en modellene kan ifølge ham ikke tene, ikke minst i intercitytriangelet For de neste 100 år i Østfold og Vestfold, fordi vi ikke fram ny Nasjonal transportplan. utredning som omfatter mer enn ­brukes på jernbane- og kollektiv­ som de fleste nye prosjekter ligger i. Beslutningen om hastighetsstan­ maktet å se behovene langt nok Det er mange forventninger til en tradisjonell transportøkonomisk prosjekter fordi de ikke fanger opp dard og utbyggingsstrategi for jern­ fram. Vi har i dag ikke godt nok denne både i forhold til de øko­ analyse etter norsk modell og med effektene av høyhastighetstog godt Norsk Bane utfordrer banen er ikke bare en beslutning grunnlag til å avvise høyhastighets­ et bredere samfunnsperspektiv lagt nok. Vi bør ut fra de internasjonale Norsk Bane utfordrer gjeldende for de neste ti år, men for de neste baner, slik Econ Poyry hevder. Vi Månedens gjest til grunn. Vi må vite betydningen erfaringer som er gjort, få en ny utbyggingsstrategi for jernbanen i 100 år. Skal vi legge dagens jern­ har for mange spørsmål som vi må høyhastighetsbaner vil kunne få analysemodell for slike prosjekter Norge i den utredningen de holder bane til grunn, som stort sett ble ha svar på! Det forutsetter jeg at vi for klimautfordringene, for reise­ i Norge. på med. Deres foreløpige konklu­ bygget for 100–150 år siden? får i NTP. NAVN: Irene Johansen mønster, reisetider og mulig sam­ sjoner er at utbygging av høyhas­ Beslutningen er så grunnleggende, TITTEL: Stortingsrepresentant og funnsutvikling i de berørte region­ Ringvirkninger tighetsbaner i Norge lønner seg og jernbanepolitisk talskvinne (Ap). er, effekter knyttet til frigjort Effekter for mulig samfunnsut­ kan bygges ut billigere i Norge enn «Skal vi legge dagens jernbane til grunn, som kapasitet for godstransport og i vikling er ikke berørt. I det videre flere steder i Europa, og at for flere forhold til andre transportbærere. arbeidet med NTP må vi derfor få av prosjektene vil billett- og frakt­ stort sett ble bygget for 100–150 år siden?»

42 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 43 Jakt på DITT jernbanebilde og bli vinner av et flott digitalkamera! Bildet sender du til: Jernbanens Fotoklubb v/Øyvind Bardalen på mailadressen: [email protected]. Vinn kamera PS! Nøl ikke – ta med kamera neste gang du skal ut i et jernbanemiljø!

På nattjobb

Bildet er tatt i Vestfold på Bark­ åker stasjon som kun blir brukt til kryssing av tog. Stian benyttet en pause i arbeidet med å bytte en sporvekseldriv­ maskin til å forske litt i nattfoto­ grafering og bruk av lang lukkertid. Lukkertiden er på ca. 30 sek.

Mitt jernbanebilde

NAVN: Stian Olafsen TITTEL: Signalmontørlærling KAMERA: Nikon D70 BOR: Stathelle,Telemark

44 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 45 SMÅNYTT UTENRIKS pressekontaktEr

Aukar investeringane Den britiske regjeringa har vedteke å bruke ein milliard pund ekstra på jern­ Dejlige lyntog i Danmark bane neste år for å bidra til å setje fart på økonomien i landet. Pengane skal Regjeringen i Danmark vil satse tungt på infrastrukturtiltak fram mot nyttast til å auke kapasiteten på toga 2020. Ett av tiltakene er baner for lyntog som skal kjøre i 200 km/t. så vel som i sporet. Mellom anna blir Sentralt det kjøpt 200 passasjervogner som Tekst: ARVID BÅRDSTU Foto: DSB Informasjonsdirektør skal nyttast i Themsen-dalen, rundt Anne Marie Storli Infrastrukturfond Bristol og i regiontrafikken i Nord-­ Mens andre krangler om lyntog er tog som Tlf: 22 45 52 50/917 33 650 England. Vidare skal dei nytte pengar går i 250 km/t eller 300 km/t, går danskene Regjeringen har bestemt seg for å bruke 150 e-post: [email protected] på å auke godskapasiteten gjennom inn for å bygge ut høyhastighetsbaner der milliarder danske kroner på infrastrukturtil­ London. Tiltaka som regjeringa no set togene skal suse av gårde i 200 km/t. Men er tak fram mot 2020. De to største, penge­ Informasjonssjef i gang, skjer på grunnlag av dei strate­ landet lite nok (88 prosent av landarealet i krevende prosjektene er Femern-brua og en Ann-Kristin Endal giane som tidlegare er lagde for ei Finnmark!) og byene ligger tett nok, gir det metroring rundt København. Bare disse to vil Tlf: 22 45 52 75/997 40 740 ­berekraftig utvikling innan transport­ likevel en utrolig effekt. København-Odense koste 60 milliarder kroner. e-post: [email protected] sektoren. (ca. 17 mil) skal kjøres på én time. Odense– Dessuten vil de opprette et infrastruktur­ Århus og Århus-Ålborg, det samme. For hele fond på 90 milliarder kroner til bygging av Kina satsar vidare strekningen Ålborg-København betyr nye, veier og jernbane. Fondet skal også kunne Kina vil auke investeringane i jernbane dobbelsporede baner en reduksjon i reiseti­ tilføres midler løpende, blant annet fra avgif­ Info Utbygging i år for å motverke finanskrisa. Medan den på halvannen time. Totalt vil togpassa­ tene som utenlandske kjøretøy må betale for Informasjonssjef dei i fjor investerte for 350 milliardar sjerene spare 3,5 millioner timer på toget å kjøre gjennom Danmark. Kjell Bakken kroner, aukar dei i år til formidable med nye baner. Ifølge Transportplanen som regjeringen MEIR TOG MED OBAMA? President Barack Obama synte under valkampen at han ikkje Tlf: 22 45 59 40/916 57 573 636 milliardar. Då reknar dei med å Effekten vil også slå ut i biltrafikken, da har lagt fram, vil Danmark gjennomføre har noko imot tog. No er spørsmålet om han vil vere mindre gjerrig enn forgjengarane i å e-post: [email protected] kunne bygge 5148 km med nye spor Transportministeriet anslår at 3,8 millioner ­elektrifisering av alle hovedbanene og inn­ bruke pengar på å betre kollektivtrafikken i billandet «over there». Som det går fram av – eller meir enn det samla norske jern­ bilister heller vil ta toget og dermed spare føre moderne signalsystem innen 2021. Da ­biletet, er ikkje standarden i USA så mykje annleis enn vår. banenettet. I fjor reiste 1,46 milliardar Danmark og verden for en halv million tonn kan kanskje ni av elleve flyplasser i Danmark Info Øst med kinesiske tog, ein framgang på i CO2-utslipp. legges ned. Informasjonssjef nesten 11 prosent. Auken i godstrafik­ Thor Erik Skarpen ken var på 4,9 prosent. Tilbod til Obama Tlf: 22 45 51 44/916 55 144 For konkurranse Når president Barack Obama skal leggje ein slagplan for sysselsetjing og e-post: [email protected] Organisasjonen Sveriges Kommuner ny vekst i USA, kan han velje å sette 350 000 i arbeid over natta, eller 1,2 och Landsting (tilsvarande KS her i lan­ det) synest det er bra at jernbanenettet millionar i arbeid innan to år. Det er tilbodet han får frå American Public Info Vest i Sverige blir opna for konkurranse, og Transportation Association (APTA). Informasjonssjef at SJ sin eksklusive rett til å køyre tog i Inge Hjertaas kommersiell trafikk, tek slut. Organisa­ Tekst: ARVID BÅRDSTU Foto: AFP/SCANPIX Tlf: 59 96 60 50/916 50 176 sjonen understrekar i eit høyringsbrev e-post: [email protected] at dei kommersielle selskapa ikkje Ei av dei første oppgåvene til Barack ­Obama ardar reiser, som er det høgste passasjer­ ­berre får «plocka russinen ur kakan», som ny president blir å få fart på amerikansk talet på femti år. I 2008 heldt auken fram og men òg må sikre at det blir eit sam­ økonomi att. Organisasjonen til 1500 selskap kulminerte i tredje kvartal med ein auke på Info Nord anhangande transportnett og eit sam­ som driv med kollektivtrafikk i USA, har i 6,5 prosent. ordna billett- og bookingsystem. brev til Obama fortalt kva dei kan gjere på I tillegg til dei mange nye arbeidsplassane Informasjonssjef kort og mellomlang tid. lokkar Millar med at pengane vil gjere USA Dag Svinsås Lange tog APTA har liggjande klare 700 tiltak som mindre avhengig av olje frå utlandet og sam­ Tlf: 72 57 25 25/916 72 725 e-post: [email protected] DB har i det siste testa ut køyring med kan startast opp innan tre månader. Om tidig gje ein sterk reduksjon av CO2-utslepp. lengre godstog enn dei vanlege på 750 ­Obama blar opp 85 milliardar kroner, vil han Det arbeidet kollektivtrafikken i dag står for, meter. Først testa dei ut eit tog på 835 få 350 000 arbeidslause i arbeid kjapt. sparar USA for oljeimport tilsvarande tre meter mellom Hamburg og Ringsted i Om han vil ha meir, kan han bla opp 335 gonger det dei i dag importerer frå Kuwait, Info Sørlandsbanen Danmark. No har dei prøvekøyrt gods­ milliardar. Då vil APTA sine medlemmer setje eller oljen frå 102 supertankarar. Målt i ut­ Informasjonssjef tog på godsbanen Betuwelijn mellom 1,3 millionar amerikanarar i arbeid, lover slepp sparar dei verda for 37 millionar tonn Henning Lode Rotterdam i Nederland og Oberhausen i ­William Millar, som er styreleiar i APTA. Det CO årleg! 2 Tlf: 51 56 96 50/916 69 650 Ruhr-området. Det toget var ein kilome­ beste av alt, dette vil vere «grøne» arbeids­ Om Obama kjem med pengane, skal dei e-post: [email protected] ter langt. Grunngjevinga for å prøvekøy­ plassar, seier Millar. nyttast til innkjøp av nye, energieffektive re lange tog er at lengre tog vil styrke­ bussar og tog, fornying og vidare utbygging godstoga i konkurransen med mindre Sterk auke – stort forfall av jernbaneliner og rehabilitering av sta­ miljøvenlege transportformer, og at dei FORT NOK: IC4-togene som nå er satt delvis i trafikk i Danmark, er godkjent for 200 Stadig fleire amerikanarar reiser kollektivt sjonsbygg. vil gje betre kapasitet på sporet. km/t. Da er det per dansk definisjon et lyntog. med buss og tog. I 2007 tok dei 10,3 milli­

46 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 jernbanemagasinet NR 1 – 2009 47 A RETURADRESSE: Jernbaneverket Fellestjenester v/ Ivar Marstein, Lønn/Personal Postboks 4350 2308 Hamar

På skrått bakfra

Et lite jubileum Så har vi tatt fatt på et nytt og spennende Det spilte selvsagt en avgjørende rolle at Det er rent så vi blir rørt, vi som er med år i jernbanehistorien. Ikke bare skal generaldirektør Egil Sundt var kommet til ekstratoget. Riktignok har vi opplevd Nasjonal transportplan for en periode på NSB fra stillingen som kringkastings­ ­gilde musikkorps og jublende mennesker ti nye år legges fram for og behandles av direktør og derfor var godt kjent med på hver stasjon, men nettopp det forte Stortinget. Vi går i tillegg inn i det nye år medienes betydning. Fra NRK hentet han glimt av denne mannen som står der med betydelig økonomisk usikkerhet både også Trygve Strøm som ble den første ­alene, virker­ så sterkt. Han må jo selv ha internasjonalt og i fedrelandet, og i sep­ redaktør i Vårt Yrke. regnet ut sånn omtrent når ekstratoget tember venter et stortingsvalg som kan ­ville kjøre forbi hans hjem og arbeidsplass, endre svært meget. Som en liten markering og stille inngang han har funnet fram flagget og gått ut på til et spennende jernbaneår har jeg lyst til jordet og stått og ventet, klar til å vifte de Årets store jubileum er selvsagt viet å dele med dere en liten skildring som få sekundene toget farer forbi ham. […] Vi Bergens­banen, for det er i år 100 år siden redaktør Strøm skrev i 1953 i anledning fikk jo ingen sjanse til å spørre ham hvor­ kong Haakon med de bevingede ord om elektrifiseringen av strekningen Lillestrøm for han sto der og var glad, kanskje kunne «vårt slektledds storverk» markerte åpnin­ – Hamar. Redaktør Trygve Strøm i NSB han ikke ha svart på det heller, men vi er gen av banen som det hadde kostet et helt var med ekstratoget som markerte åpnin­ så ubeskjedne å tro at det kanskje skyldtes statsbudsjett å bygge. Det er likevel et gen og la merke til en spesiell tilskuer: en følelse av at jernbanen har betydd mye annet og langt mindre jubileum jeg har lyst for bygda hans og for ham selv. I sytti år til å bringe i erindring ved inngangen til «Det står en gammel og sliten småbruker har «trainet» dampet framom plassen året 2009. Det er nemlig i år 60 år siden ute på jordet sitt en solblank formiddag. hans, og i dag ser han framsteget, det NSB som en av de første institusjoner i lan­ Det er en varm og fin søndag, nærmere grønnlakerte skinnende lokomotivet som det opprettet en egen, profesjonell avdeling betegnet 14. juni 1953. Han har et lite ledig og lett suser forbi.» til å ta seg av bedriftens informasjonsopp­ norsk flagg i neven og vifter og vifter. gaver. Og i 1949 kom også første utgave av Hvorfor? Jo, han hilser åpningstoget på Godt år! bedriftsbladet «Vårt Yrke» ut – forløperen den elektrifiserte strekningen Lillestrøm til Jernbanemagasinet og Vingehjulet. -Hamar der det farer forbi plassen hans. Reidar S. H.