Shear Heating in Extensional Detachments: Implications for the Thermal History of the Devonian Basins of W Norway

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Shear Heating in Extensional Detachments: Implications for the Thermal History of the Devonian Basins of W Norway Tectonophysics 608 (2013) 1073–1085 Contents lists available at ScienceDirect Tectonophysics journal homepage: www.elsevier.com/locate/tecto Shear heating in extensional detachments: Implications for the thermal history of the Devonian basins of W Norway Alban Souche ⁎, Sergei Medvedev 1, Torgeir B. Andersen 1, Marcin Dabrowski 2 Physics of Geological Processes (PGP), University of Oslo, P.O. Box 1048, Blindern, 0316 Oslo, Norway article info abstract Article history: The supra-detachment basins in western Norway were formed during Lower to Middle Devonian in the Received 9 July 2012 hangingwall of the extensional system of detachments known as the Nordfjord-Sogn Detachment Zone Received in revised form 27 May 2013 (NSDZ). The basins experienced elevated peak temperatures (up to 345 °C adjacent to the main detachment Accepted 4 July 2013 fault) during the terminal stages of the extension. In this study, we show that the heat generated by the de- Available online 12 July 2013 formation of the rocks within the shear zone of the detachment, also known as shear heating, played a role in the thermal evolution of the entire region during the extension and could have induced the elevated peak Keywords: fl Shear heating temperatures of the supra-detachment basins. We numerically analyse the in uence of the rheology and Supra-detachment basins the deformation style within the shear zone, the rate of exhumation of the footwall, and the thickness of Numerical modelling the sedimentary accumulation on the top of the system. The model reproduces the elevated temperatures Post-Caledonian extension recorded in the supra-detachment basins where locally 100 °C and 25% of the total heat budget can be attrib- uted to shear heating. We show that this additional heat source may increase the peak temperatures of the hangingwall as far as 5 km away from the detachment. © 2013 Elsevier B.V. All rights reserved. 1. Introduction 1) The footwall records higher-grade synkinematic metamorphism and younger metamorphic cooling ages than the hangingwall. The Large-scale extensional detachments, resulting from gravitational footwall is often referred to as a metamorphic core complex, and collapse of over-thickened crust, or extension driven by plate motions, in extreme cases the entire crust may be stretched off to expose have been recognized and documented in a number of places and pro- mantle rocks (Manatschal, 2004; Wernicke, 1985). vide a major mechanism to exhume large segments of the lower crust 2) The shear zone is usually characterized by the ductile deforma- and mantle (Dewey, 1988; Lister et al., 1986; Manatschal, 2004; Wernicke, 1985). The main geological feature of such crustal-scale exci- tion with normal-sense kinematic indicators in the mylonites, sion is the juxtaposition of lower and upper crustal rocks across rela- which are commonly capped by brittle fault rocks. In the case of tively narrow (100 m to a few kilometre thick) damage and shear the Nordfjord-Sogn Detachment Zone, the mylonites may be sever- zones (e.g. Andersen and Jamtveit, 1990; Norton, 1986). Based on geo- al kilometers thick and associated with displacement in the order of logical observations, the ‘simple shear model’ or modified versions of it, 100 km (Andersen and Jamtveit, 1990; Hacker et al., 2003). explains the excision of the lithosphere along low angle normal faults 3) In the upper stratigraphic level of the hangingwall, syntectonic and shear zones. However, despite the general acceptance of this supra-detachment basins develop along active faults (e.g. low- model, several important questions remain regarding the dynamics angle-normal faults, listric normal faults or strike-slip transfer faults) and the overall thermal evolution of crustal-scale detachments. and are commonly found in tectonic contact with the shear zone A detachment consists of a footwall (“lower plate”), a shear zone, (Andersen, 1998; Osmundsen et al., 1998, 2000; Seguret et al., 1989). and a hangingwall (“upper plate”). The thermal evolution of a crustal-scale detachment has to be considered with two distinct aspects: fast exhumation and highly- localized deformation. Pressure-temperature-time (PT-t) paths of the ⁎ Corresponding author at: Institute for Energy Technology (IFE), Instituttveien 18, footwall metamorphic core complexes typically indicate fast decom- NO-2007 Kjeller, Norway. Tel.: +47 22 85 60 48. pression at near-isothermal conditions during exhumation from the E-mail address: [email protected] (A. Souche). lowertotheuppercrustlevel(Labrousse et al., 2004). The time window 1 Present address: Centre for Earth Evolution and Dynamics (CEED), University of bracketing such isothermal exhumation is only a few million years Oslo, P.O. Box 1048, Blindern, 0316 Oslo, Norway. 2 fi Present address: Computational Geology Laboratory, Polish Geological Institute – (Hacker et al., 2010; Johnston et al., 2007) and is signi cantly smaller National Research Institute, Wrołcaw 53-122, Poland. than the time required for thermally equilibrating the crust by diffusion 0040-1951/$ – see front matter © 2013 Elsevier B.V. All rights reserved. http://dx.doi.org/10.1016/j.tecto.2013.07.005 1074 A. Souche et al. / Tectonophysics 608 (2013) 1073–1085 (several tenths of Myr, e.g., Turcotte and Schubert, 2002). Therefore, the The other characteristic feature controlling the thermal evolution thermal structure of the crust after fast exhumation of a high- to of the detachment zone results from the relative movement between ultra-high-pressure [(U)HP] terrane might be strongly perturbed by in- the foot- and the hangingwall. Large strain can accumulate inside the teraction between a “hot” footwall and a “cold” hangingwall. shear zone of the detachment, and this may have a significant effect a 5 E 6 E Bremangerlandet Hornelen Frøya Gjegnalunds- Svelgen Sandane breen Kalvåg Hornelen basin Ålfobreen Hyen Hovden Florø 61.6 N Håsteinen basin Askrova Trondheim Førde Kvamshesten basin Norway Bygstad Dale Bergen Oslo Fure Værlandet Fjaler Sørbøvåg Hyllestad 61.2 N Solund basin Leirvik Devonian basins (hangingwall) Sula Lavik Hardbakke Major detachment faults Ytre Sula Caledonian nappes (hangingwall / shear zone) 10 km Western Gneiss Region (footwall) b Erosion W E Devonian basins Burial depth basins >10 km Exhumation of the footwall? Shear heating? Fig. 1. a) Geological map of the Nordfjord-Sogn Detachment Zone in western Norway. b) Schematic cross section (E-W) across the detachment. Heat flux introduced at the base of the Devonian basins can come from the exhumation of the footwall or from shear heating in the shear zone. A. Souche et al. / Tectonophysics 608 (2013) 1073–1085 1075 on the heat budget of the system in form of shear heating (Brun and Hacker et al., 2003 (peak) Hacker et al., 2003 (retro) Cobbold, 1980; Burg and Gerya, 2005; Campani et al., 2010; Hartz and 2.5 Johnston et al., 2007 (peak) Podladchikov, 2008; Leloup et al., 1999; Schmalholz et al., 2009; HP Johnston et al., 2007 (retro) (WGR) Scholz, 1980). Shear heating rate depends on the non-elastic strain Average of error ellipses (1σ) rate and the deviatoric stress experienced by rocks during deforma- 2 HP tion. The amount of shear heating produced in a geological system (Caledonian nappes) is difficult to measure and modelling provides a viable tool for ~60 km assessing the role of shear heating. 1.5 We base our study on the geological observations of the “Isothermal” decompression Nordfjord-Sogn Detachment Zone (NSDZ) of western Norway. In the ~40 km peak conditions top stratigraphic level of the detachment, several supra-detachment 1 basins formed (Fig. 1) as response to repetitive tectonic motions dur- HP ing the exhumation of the footwall (Osmundsen et al., 1998; Seguret Pressure (lithostatic) [GPa] (retrograde overprints) ~20 km et al., 1989; Seranne et al., 1989; Steel et al., 1977). These supra- 0.5 detachments basins are commonly named the Devonian basins due to the presence of Devonian plant fossils in the sediments (Høegh, 0 1945; Kolderup, 1916, 1921, 1927). The special feature of the Devoni- 400 500 600 700 800 an basins is the documented low-grade metamorphism (Seranne and Temperature [oC] Seguret, 1987; Souche et al., 2012; Svensen et al., 2001; Torsvik et al., 1988). Souche et al. (2012) showed that the temperature conditions Fig. 2. Peak and retrograde Caledonian metamorphism from the WGR and HP Caledo- at the burial depth of 9.1 km was as high as 345 °C which can be trans- nian nappes exposed beneath the Solund and Hornelen basins. Thermobarometry data lated to a geothermal gradient of 38 °C/km. Additionally, the peak from Hacker et al. (2003) and Johnston et al. (2007). temperatures in the Devonian basins increase with proximity to the detachment contact and thus suggest that the lateral variation of and Dallmeyer, 1992; Cuthbert, 1991; Fossen and Dallmeyer, 1998; maximum temperatures was controlled by a dynamically evolving Young et al., 2011). system, most likely linked to the detachment. Was shear heating con- The mylonites of the NSDZ have a maximum thickness of 5.5 km tributing to the heat budget in the system? Could it have an impact on north of the Hornelen basin, but the precise original thicknesses cannot the lateral variation of the peak temperatures within the supra- be accurately determined because of excision by later faults. Marques detachment basins? et al. (2007) estimated the shear strain partitioning in the NSDZ and In this study, we analyse the thermal evolution of the detachment showed that the lower parts of the mylonites experienced considerable zone and estimate the contribution of shear heating on the heat bud- flattening across the foliation in addition to simple shear (ratio of sim- get of the area. We first present a compilation of available geological ple to pure shear ~1). The upper ~2 km of the mylonites are, however, data from the NSDZ to build a well-founded geological model that can characterized mainly by simple shear, with a shear strain of approxi- be studied numerically.
Recommended publications
  • Fv. 606 Ytre Steinsund Bru Ingar Hals, Statens Vegvesen Ingar Hals, Statens Solund Kommune
    Solund kommune REGULERINGSPLAN Teksthefte og plankart Fv. 606 Ytre Steinsund bru Ingar Hals, Statens vegvesen Ingar Hals, Statens Solund kommune Planid.: 1412-201702 Prof. nr.: 14606R_003 Planforslaget datert: 30. oktober 2017 Reguleringsplan godkjent: 19.desember 2017 Region vest Leikanger kontorstad Dato: 19. desember 2017 Detaljreguleringsplan for fv. 606 Ytre Steinsund bru m/konsekvensutgreiing Forord Solund kommune legg med dette forslag til reguleringsplan for fv. 606 Ytre Steinsund bru med konsekvensutgreiing fram for planvedtak i samsvar med §§12-3, 12-10 og 4-2 i Plan- og bygningslova. Dokumenta ligg på heimesida til Solund kommune https://www.solund.kommune.no og i papirutgåve på kommunehuset på Hardbakke. Dei vil og bli lagt ut på Statens vegvesen sine nettsider. Ope møte I høyringsperioden vart det arrangert ope møte 22. november på Hardbakke. Høyringsfrist Fristen til å komme med merknader til planen var 13. desember. Vurdering av merknadene og ei oppsummering av tilrådde endringar i planen går fram av kap. 9 i planomtalen. Spørsmål til planen kan stillast til: Solund kommune Helge Alme 95956144 [email protected] Statens vegvesen Ingar Hals 97473361 [email protected] Planforslaget er utarbeidd av Statens vegvesen i samarbeid med Solund kommune. Solund kommune/Statens vegvesen Region vest Desember 2017 I Detaljreguleringsplan for fv. 606 Ytre Steinsund bru m/konsekvensutgreiing Innhald Forord Planomtale Reguleringsføresegner (juridisk bindande) Oversiktskart B1 Reguleringsplanteikningar R1, R2, R3, R3-1, R4, R4-1, R5, R6, R7 (juridisk bindande) Vedlegg: Konsekvensutgreiing, deltema Naturmangfald Konsekvensutgreiing, deltema Landskapsbilete ROS-analyse Teknisk teikningshefte II Detaljreguleringsplan for fv. 606 Ytre Steinsund bru m/konsekvensutgreiing 6.6 STØY FRÅ TRAFIKK PÅ VEGEN ...............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • 309 Rådgivende Biologer AS
    R Kalkingsplan A for Solund kommune 1997 P P O R T Rådgivende Biologer AS 309 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Solund kommune, 1997. FORFATTERE: Annie Elisabeth Bjørklund & Bjart Are Hellen OPPDRAGSGIVER: Solund kommune, ved miljø-og plansjef Tor Arne Hauge, Postboks 68, 5980 Hardbakke OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Høsten 1996 1996 - 1997 12. november 1997 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 309 44 ISBN 82-7658-171-4 RAPPORT SAMMENDRAG: I et par områder i Solund er vannkvaliteten relativt stabilt sur hele året. Et området ligger helt øst i kommunen og omfatter øya Losna og den nordøstre delen av Sula, øst for Dumbefjorden. Det andre området omfatter de høyereliggende deler vest på Sula; vest for Hagefjorden. I resten av kommunen er vannkvaliteten stort sett moderat sur og kan periodevis forvente å være marginal for fisk. Kun i et lite område langs kysten i nordvest, kan en forvente lite sure områder. Tilstanden i fiskebestandene i 45 av kommunens innsjøer er kartlagt gjennom spørreundersøkelser. Forsuringsskadde fiskebestander er fordelt på området ved Krakksnova nordøst i kommunen, mellom Dyrefjellet og Hamnafjellet øst på Sula og de høyere liggende delene av Sula. Det har ikke vært kalking i offentlig regi i Solund kommune. I denne rapporten er 11 innsjøer vurdert for kalking. Disse er gjennomgått vassdragsvis i rapportens del 4. EMNEORD: SUBJECT ITEMS: - Forsuringstilstand - Fiskestatus - Kalkingsplan - Solund kommune RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 1 FORORD Rådgivende Biologer as. har utarbeidet en kalkingsplan for Solund kommune.
    [Show full text]
  • NGU Rapport 91.086 Grunnvann I Solund Kommune
    NGU Rapport 91.086 Grunnvann i Solund kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.086 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Solund kommune Forfatter: Oppdragsgiver: Henriksen H. Miljøverndepartementet, NGU Fylke: Kommune: Sogn og Fjordane Solund Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Måløy 1017 II, 1117 III Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 10 Pris: 50,- Kartbilag: Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: Sept. 1990 12.03.91 63.2521.15 Sammendrag: Solund kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene i Kolgrov, Hardbakke, Eide, Hersvik, Hjønnevåg og Ytrøy. Områdene er prioritert av Solund kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av skrivbordstudier av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rapporter) og feltbefaring. I forhold til de vannbehov som Solund kommune har oppgitt, blir mulighetene for bruk av grunnvann til vannforsyning karakterisert slik: Kolgrov, Hardbakke og Hjønnevåg: dårlig Eide: god Hersvik og Ytrøy: mulig BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de kommuner som har størst behov i henhold til GIN’s målsetting. I A-kommunene gjøres det feltarbeid, mens det ikke gjøres feltarbeid i B-kommunene. Der baseres vurderingene på eksisterende materiale og kunnskaper om forholdene uten at ny viten innhentes. Rapportens innhold vil derfor
    [Show full text]
  • KU Ytre Sula Vindpark
    KU – Ytre Sula vindpark, Solund kommune 1 Rapport kulturminner KU Ytre Sula vindpark Solund kommune, Sogn og Fjordane Tema: kulturminner og kulturmiljøer Juni 2011 NIKU 2010 Kulturminner og kulturmiljø á KU – Ytre Sula vindpark, Solund kommune 2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING .......................................................................................................................................6 1.1. BAKGRUNN OG FORMÅL ..................................................................................................................................6 1.2. DEFINISJON AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ .............................................................................................6 2. METODE OG DATAGRUNNLAG ........................................................................................................7 2.1. GRUNNLAGSMATERIALET ................................................................................................................................7 2.2. VINDKRAFTVERKS INNVIRKNING PÅ KULTURMINNER OG KULTURMILJØ.................................................................7 2.3. VINDPARKEN - AVGRENSNING AV UNDERSØKELSESOMRÅDET.............................................................................8 2.4. KRAFTLEDNINGERS INNVIRKNING PÅ KULTURMINNER OG KULTURMILJØ...............................................................8 2.5. KRAFTLINJETRASEER - AVGRENSNING AV UNDERSØKELSESOMRÅDET ................................................................9 2.6. INNDELING I KULTURMILJØER ...........................................................................................................................9
    [Show full text]
  • Kollektivstrategi for Vestland Årsrapport 2020
    20 KOLLEKTIVSTRATEGI FOR VESTLAND ÅRSRAPPORT 20 Forord Innhald Etter at nye Vestland fylke såg dagens lys 1. januar 1. Årsrapport frå eit uår 4 2020, har kollektivområdet vore styrt av dei to Om oppfølging av mål og strategiar gjeldande styringsdokumenta frå dei tidlegare fylka, Kollektivstrategi for Hordaland og Regional transport­ 2. Kollektivåret 2020 7 plan for Sogn og Fjordane, med tilhøyrande handlings­ Viktige hendingar og tiltak i kollektivtrafikken program for 2020–2023 . 3. Økonomiske nøkkeltal 21 Dette dokumentet er ei samla årsrapport for dei to Status for økonomien i kollektivtrafikken strategiane i Vestland i 2020. Rapportar og tal vert presentert samla for 2020. Samanlikningsgrunnlag 4. Kollektivfakta 23 frå 2019 er samanslåtte data frå dei to tidlegare Oversikt over kontraktar, reisetal m.v. separate områda. I løpet av 2021 vil det bli etablert ny strategisk retning med Regional transportplan for Vestland for 2022– 2033. KOLLEKTIVSTRATEGI FOR VESTLAND – ÅRSRAPPORT 2020 3 1 Årsrapport frå eit uår 2020 var både eit år for historiebøkene, og eit år Hovudmålet i RTP for Sogn og Fjordane 2018–2023 som mange truleg berre vil leggje bak seg. I kollektiv­ for kollektivtrafikken er at «kollektivtilbodet skal trafikken førte Covid­19­pandemien til at vi lærte vere godt og tenleg for alle reisande», med følgjande mykje og gjorde mykje annleis enn vi pleier. Når vi delmål: samanfattar 2020, er det difor med håp om at dette • Det skal vere enkelt å reise kollektivt er lærdommar vi aldri treng å ta fram att. Det er likevel • Det skal vere eit heilskapleg rutesystem som heng verdt å sjå attende på kva vi fekk til, både av krise­ saman med høvelege korrespondansar og enkel løysingar og raske endringar og av ordinært arbeid og omstiging på korrespondansepunkt planlagt utviklingsarbeid som vi gjennomførte trass • Viktige knutepunkt, terminalar og transport­ i den allmenne unntakstilstanden.
    [Show full text]
  • Sogn Og Fjordane
    ____________-_._____-----------------------------------------------*-------------------------------------------------- FARKOSTENS LENGDE BRED BR.TONN ÅR MOTOR EIER (DEN KORRESPONDERENDE REDER~ NUMMER ART OG NAVN M. M. I 11 ÅR HK. NAVN OG POSTADRESSE ____________-______--------------*------------------------------------------------------------------------------------- SOGN OG FJORDANE SF-A ASKVOLL 0001 SNU MARIUS VÅGANE MALMFINN, FLOKENES, G983 KVAMMEN 0002 Å PALANDER HALSØY HÅVARD, G987 BULANDET 0003 KR HANNA THISTED REIDAR P/R, G987 BULANDET 0004 Å TOR NORHEIM ARVE DAN, G987 BULANDET 0005 KR NYBLOM BLOM ARNE P/R, ARWT H, MALVIN, G986 VÆRLANDET 0006 SNU SJØVÆR SANDØY JOSTEIN P/R, G987 BULANDET 0007 KR SETTE MARI HEGGØY AS, JAN-ARVE HEGGØY, G982 HOLMEDAL 0008 KR UREDD GRIMELID STIG WILLY, 6980 ASKVOLL 0012 Å HILDUR HILLERSØY FINN OVE, G987 BULANDET 0013 KR PRINS KJÆMPENES ARVE M., G986 VÆRLANDET 0014 S FIX HALSØY HAVARD, G987 BULANDET 0015 - BULENDING SJØVÆR P/R ANS P/R, G987 BULANDET 0016 SNU EKKO THISTEL LEIF, G987 BULANDET 0017 SNU UREDD GRIMELID STIG, BOKS 93, G801 FØRDE 0018 - SEIFLU NORHEIM ERLING P/R, G987 BULANDET 0019 KR ROALD AMUNDSEN SUNC NILS, KVAMMEN, G983 KVAMMEN 0020 Å MEGGO HILLERSØY EINAR M, G987 BULANDET 0021 Å JAREN NORHEIM ARVE, G987 BULANDET 0023 SNU STORØY STORØY PR DA P/R, ROLF A.NORSTRAND, G985 ATLØY 0024 Å TORILD HILLERSØY ATLE, G987 BULANDET 0025 SNU KATO HUGØY TOROLF, G985 ATLØY 0026 KR ALLSØY ALLSØY DAGFINN, G987 BULANDET 0028 KR GLIMTEN HILLERSØY ATLE, G987 BULANDET 0029 - BRØDRENE GRIMELID HARRY, STONGFJORDEN,
    [Show full text]
  • Fra: Gunn Karin Sande
    Fra: Gunn Karin Sande [[email protected]] Til: Monica Åsnes [[email protected]]; Noralv Distad [[email protected]] Kopi: Sendt: 02.05.2019 04:31:54 Emne: Re: Møtebok Vedlegg: Hei Ser greit ut...einaste at i avsnitt om el fly pilot står Fjordane med liten F i dokumentet Gunn Sande Sendt fra min Samsung Galaxy-smarttelefon. -------- Opprinnelig melding -------- Fra: Monica Åsnes <[email protected]> Dato: 01.05.2019 20:44 (GMT+01:00) Til: Noralv Distad <[email protected]>, Gunn Karin Sande <[email protected]> Emne: Møtebok Hei, Her kjem møtebok til godkjenning, Frist for tilbakemelding fredag 03.05.19. Med helsing Monica Åsnes førstekonsulent, samferdsleavdelinga Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2, 6863 Leikanger www.sfj.no | [email protected] sentralbord: +47 57638000 | mob: +47 95207751 Fra: Noralv Distad [[email protected]] Til: Monica Åsnes [[email protected]]; Gunn Karin Sande [[email protected]] Kopi: Sendt: 02.05.2019 08:35:17 Emne: SV: Møtebok Vedlegg: OK for min del. Mvh Noralv Fra: Monica Åsnes Sendt: onsdag 1. mai 2019 20.44.10 Til: Noralv Distad; Gunn Karin Sande Emne: Møtebok Hei, Her kjem møtebok til godkjenning, Frist for tilbakemelding fredag 03.05.19. Med helsing Monica Åsnes førstekonsulent, samferdsleavdelinga Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2, 6863 Leikanger www.sfj.no | [email protected] sentralbord: +47 57638000 | mob: +47 95207751 Side 1 av 1 MØTEINNKALLING Organ: HOVUDUTVAL FOR SAMFERDSLE Møtestad: Solund Møtedato: 30.04.2019 Tid: 10:20 Medlemene blir med dette kalla inn til møtet.
    [Show full text]
  • Norwegian Future Value Chains for Liquid Hydrogen
    Norwegian future value chains for liquid hydrogen maritimecleantech.no Norwegian future value chains for liquid hydrogen NCE MARITIME CLEANTECH Table of content 1. Summary ........................................................................................................................................................ 4 2. Introduction ................................................................................................................................................... 5 3. Hydrogen today ............................................................................................................................................. 6 3.1 Future demand .............................................................................................................................................. 7 3.2 Liquid hydrogen ........................................................................................................................................... 9 3.3 Properties of hydrogen and other fuels ....................................................................................................... 10 3.4 Green hydrogen .......................................................................................................................................... 12 3.5 Current and future price of hydrogen ......................................................................................................... 13 4. Value chain liquid hydrogen (LH2) ............................................................................................................
    [Show full text]
  • Imray Supplement
    RCC Pilotage Foundation Norway 3rd Edition 2016 ISBN 978 184623 699 0 Supplement No.3: March 2020 This replaces all previous supplements Further updates are available, as they come in, via the Cruising Notes page of the Pilotage Foundation website at https://rccpf.org.uk/Pilotage-Notices Page vi Caution Acknowledgments Whilst the RCC Pilotage Foundation, the author and the Ben Agrell, Michael & Marie-Louise Backhurst, Jonno publishers have used reasonable endeavours to ensure the Barrett, Chris Brown, Ben Brown, accuracy of the contents of this book, it contains selected Tom Cunliffe, Andrew & Janice Fennymore-White, Helmut information and thus is not definitive. It does not contain & Annette Heine, Mike Jaques, Anders Joop-McKay, James all known information on the subject in hand and should Melly, Julian Mustoe, Tor-Arne Nordbø (NRSS), not be relied upon alone for navigational use: it should Norwegian Coastal Radio North, Norwegian Coastal only be used in conjunction with official hydrographical data. This is particularly relevant to the plans, which should Radio South, Michael Parker, John Sadd, Richard Waite, not be used for navigation. The RCC Pilotage Foundation, Simon Wilinson, Nigel & Bindy Wollen, Clive Woodman, the author and the publishers believe that the information James Yarrow. which they have included is a useful aid to prudent navigation, but the safety of a vessel depends, ultimately, I INTRODUCING NORWAY on the judgment of the skipper, who should access all information, published or unpublished. The information provided in this book may be out of date and may be changed or updated without notice. The RCC Pilotage Foundation cannot accept liability for any error, omission or failure to update such information.
    [Show full text]
  • Sogn Og Fjordane SF-A Askvoll
    Sogn og Fjordane SF-A Askvoll Farkostens Lengde Bredde Dybde Tonn Matr. Bygge Omb. Maskin Eierens (den korresponderende reders) nummer art og navn Br. Nt. Ar Ar Merke ByggeAr H.K. navn og postadresse Sogn og Fjordane SF-A Askvoll - tilsynsmann: Albert Hollevik, 6973 Stavenes 2 Ms Gladys Wichm Edmund Værøy. 6986 Værlandet 3 Må Alken Sabb Alfred O.Dåvøy, 6985 Atløy 4 Må Bølgen Sabb 0ddv.Underseth mfl, 6973 Stavenes 6 Må Mira 2 Sabb Johannes Strand. 6990 Korssund 7 Ms Sandøyvåg Nogva Kolbjørn Sandøy, 6987 Bulandet 8 Må Barsholm Union Audun Barsnes mfl, 6983 Kumle 9 Må Viking Sabb Teodor Sellevoll, 6984 Høyvikbygda 10 Mkr Vilnes Seniot MAK Kjell Vilnes mfl, 6985 Atloy 11 Mk Tresgutt Wichm Johan Skår, 6990 Korssund 12 Må Sjøgutten Sabb Anton Håvåg, 6880 Stryn 13 Mg Varden Finnøy Albert Herland mfl, 6985 Atløy 14 Ms Fix Wichm Håvard Halsøy, 6987 Bulandet 15 Må Snøggen Sabb Viggo Underset, 6973 Stavenes 16 Mk Bulending Brunv Jostein Sandøy mil, 6987 Bulandet 17 Må Oter Sabb Edv.Kjempenes, 6987 Bulandet 19 Ms Frida 2 Volda Klaus Stølen mfl, 6990 Korssund 20 Må Vesla Alda Gunnar Dalsoren, 6980 Askvoll 21 Må Fisk Tenfj Henrik Herland, 6985 Atløy 23 Mkr Maagøy Brunv Kåre Gjørøy, 6987 Bulandet 24 Må Torild Sabb Steinar Kjæmpenes, 6987 Bulandet 25 Mk Solrenning Wichm Atle Nikøy mfl, 6987 Bulandet 27 Må Fram Wichm Paul Norstrand, 6987 Bulandet 28 Mkr Fram Heimd Ingvard Landøy, 6986 Værlandet 29 Mg Hittun 2 Union Bernt Hittun mfl, 6986 Værlandet 30 Ms Våren Wichm Johan Landøy mfl, 6986 Værlandet 32 Må Sjøfuglen Wichm Jens H.Værøy, 6986 Værlandet 33 Må
    [Show full text]
  • Vedlegg 5: Sognesjøen, Fagtema-Kart
    Vedlegg 5: Sognesjøen, fagtema-kart - Biologisk mangfald - Fisk og fiske - Fossar og fjordlandskap - Friluftsliv - INON - Kulturlandskap - Kulturminne og –miljø - Kvartærgeologiske førekomstar - Reiseliv - Sårbare område - Vasskraftpotensial Sognesjøen - biologisk mangfald Hyllestad Guddal N Fuglevatnet Skor Botnen Indre Hatlem V 2 A Sørestrandsvatnet S Kaldegilet Langevatnet Solund Vetefjellet Sognefjorden Lavik Brossvika Flategilet Ikjefjorden Brossvikvatnet X Raudliste- og ansvarsartarNykkefossen Risnefjorden Bekkekløfter, aktuelle for kartlegging !; undersøkingar i 2009 Gulen Salbua Klyvtveitvatnet !; ikkje prioritert per i dag Sandøyna Grindevatnet Naturtypar Nasjonal verdi Regional verdi 0 5 10 20 30 km Sognesjøen - fisk og fiske N V 2 A S Bøelva Storaurevatn k" Sårbar Laksevassdrag k" Redusert k" Moderat/lite påverka Bestandsstatus laks (2007): k" Tapt k" Ikkje sjølvreprod. Sjøaurevassdrag k" Truga 0 5 10 20 30 km X m/ registrerte vandringshinder Sognesjøen - Fossar og fjordlandskap Florsheia N Seljevoll Buefjorden Hyllestad GuddalenBotnen V A Leknesund Skor Buskøyna Skor Gåsværosen Saltskoren Huvøyna Hyllestadfjorden 2 Vågen Storakjen S Hersvikbygda Krakhellesundet Hagefjorden Dumbefjorden LågøyfjordenDrengeneset Systad Grønevika Avløypet Tollesundet Lekva Engevika Espeland Risnes Lavikdalen Nordrevik Vaulen Kolgrov Hågøyna Lifjorden Sjøvollen Gylta Sågnes Leirvik Krakhella Bø Handalen Solund Råke Vetefjellet Losnegard Rysjedal Nessa Nesje Bråstad Kjekeneset Bøfjorden Lia Nessefjorden Kråkevåg Lavik Hardbakke Hop Sognefjorden
    [Show full text]
  • Annual Report for the Norwegian National Seismic Network 2017
    Annual report for the Norwegian National Seismic Network 2017 Supported by University of Bergen and Norwegian Oil and Gas Association Prepared by Department of Earth Science University of Bergen Allegaten 41, N-5007 Bergen March 2018 2 CONTENTS 1 Introduction ......................................................................................................................... 1 2 Operation ............................................................................................................................. 1 2.1 NNSN .......................................................................................................................... 1 2.2 NNSN field stations maintenance ................................................................................ 5 2.3 The NORSAR stations and arrays ............................................................................... 8 3 NNSN achievements and plans ......................................................................................... 10 3.1 NNSN achievements in 2017 .................................................................................... 10 3.2 NNSN plans for 2018 ................................................................................................ 11 4 Seismicity of Norway and surrounding areas for 2017 .................................................... 11 4.1 Velocity models and magnitude relations ................................................................. 12 4.2 Events recorded by the NNSN ..................................................................................
    [Show full text]