DOCSLIB.ORG

Vedlegg 5: Sognesjøen, Fagtema-Kart

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vedlegg 5: Sognesjøen, Fagtema-Kart Vedlegg 5: Sognesjøen, fagtema-kart - Biologisk mangfald - Fisk og fiske - Fossar og fjordlandskap - Friluftsliv - INON - Kulturlandskap - Kulturminne og –miljø - Kvartærgeologiske førekomstar - Reiseliv - Sårbare område - Vasskraftpotensial Sognesjøen - biologisk mangfald Hyllestad Guddal N Fuglevatnet Skor Botnen Indre Hatlem V 2 A Sørestrandsvatnet S Kaldegilet Langevatnet Solund Vetefjellet Sognefjorden Lavik Brossvika Flategilet Ikjefjorden Brossvikvatnet X Raudliste- og ansvarsartarNykkefossen Risnefjorden Bekkekløfter, aktuelle for kartlegging !; undersøkingar i 2009 Gulen Salbua Klyvtveitvatnet !; ikkje prioritert per i dag Sandøyna Grindevatnet Naturtypar Nasjonal verdi Regional verdi 0 5 10 20 30 km Sognesjøen - fisk og fiske N V 2 A S Bøelva Storaurevatn k" Sårbar Laksevassdrag k" Redusert k" Moderat/lite påverka Bestandsstatus laks (2007): k" Tapt k" Ikkje sjølvreprod. Sjøaurevassdrag k" Truga 0 5 10 20 30 km X m/ registrerte vandringshinder Sognesjøen - Fossar og fjordlandskap Florsheia N Seljevoll Buefjorden Hyllestad GuddalenBotnen V A Leknesund Skor Buskøyna Skor Gåsværosen Saltskoren Huvøyna Hyllestadfjorden 2 Vågen Storakjen S Hersvikbygda Krakhellesundet Hagefjorden Dumbefjorden LågøyfjordenDrengeneset Systad Grønevika Avløypet Tollesundet Lekva Engevika Espeland Risnes Lavikdalen Nordrevik Vaulen Kolgrov Hågøyna Lifjorden Sjøvollen Gylta Sågnes Leirvik Krakhella Bø Handalen Solund Råke Vetefjellet Losnegard Rysjedal Nessa Nesje Bråstad Kjekeneset Bøfjorden Lia Nessefjorden Kråkevåg Lavik Hardbakke Hop Sognefjorden Brennsdal Ytre Sula Haldorsneset Ytre SteinsundetSolnes Leirvågen Daløy Kråkeneset Bekksneset Utvær Rutledal Ikjefjorden Gjønnøyvåg Fjordlandskap Straumsfjorden Odden Nåra Nasjonal verdi Indrevær Rørdalen Sognesjøen Kolgrov Takle Trovåg Nordgulen Brekke Risnefjorden Nesfjellet Regional verdi Eivindvik Austgulen InstefjordFjordsdalen Gulafjorden Gulen Landskapselement: Fossar Dalsøyra Vassføring Mjømna !k Naturleg Byrknes Eidsfjorden !k Redusert Fensfjorden 0 5 10 20 30 km !k Tørrlagd Sognesjøen - Friluftsliv Seljevoll Buefjorden N Hyllestad GuddalenBotnen Leknesund Skor Buskøyna Skor Gåsværosen V A Saltskoren Huvøyna Hyllestadfjorden Vågen Storakjen Hersvikbygda Krakhellesundet Hagefjorden Dumbefjorden 2 LågøyfjordenDrengeneset Systad Grønevika S Avløypet Tollesundet Lekva Engevika Espeland Risnes Lavikdalen Nordrevik Vaulen Kolgrov Hågøyna Lifjorden Sjøvollen Gylta Sågnes Leirvik Krakhella Bø Handalen Solund Råke Vetefjellet Losnegard Rysjedal Nessa Nesje Bråstad Kjekeneset Bøfjorden Lia Nessefjorden Kråkevåg Lavik Hardbakke Hop Sognefjorden Brennsdal Friluftsområde Ytre Sula Haldorsneset Ytre SteinsundetSolnes Leirvågen Daløy Kråkeneset Bekksneset Utvær Rutledal Ikjefjorden Gjønnøyvåg Nasjonal verdi Straumsfjorden Odden Nåra Indrevær Rørdalen Sognesjøen Kolgrov Takle Regional verdi Trovåg Nordgulen Brekke Risnefjorden Nesfjellet S Eivindvik !( Staleg sikra/eigde Austgulen InstefjordFjordsdalen Gulafjorden Gulen Tilrettelegging Dalsøyra ×T Mjømna Turisthytte Byrknes Eidsfjorden N N Nordsjøløype Merka sti Fensfjorden 0 5 10 20 30 km Umerka sti Sognesjøen - INON Seljevoll Buefjorden N Hyllestad GuddalenBotnen Leknesund Skor Buskøyna Skor Gåsværosen V A Saltskoren Huvøyna Hyllestadfjorden Vadheim Vågen Storakjen Vadheimsfjorden Hersvikbygda Krakhellesundet Hagefjorden Dumbefjorden 2 LågøyfjordenDrengeneset Systad Grønevika Avløypet Tollesundet Lekva S Engevika Espeland Risnes Lavikdalen Nordrevik Vaulen Kolgrov Hågøyna Lifjorden Sjøvollen Gylta Sågnes Leirvik Krakhella Bø Handalen Solund Råke Vetefjellet Losnegard Rysjedal Nessa Nesje Bråstad Kjekeneset Bøfjorden Lia Nessefjorden Kråkevåg Lavik Åkrenipa Hardbakke Hop Sognefjorden Brennsdal Ytre Sula Haldorsneset Ytre SteinsundetSolnes Leirvågen Daløy Bekksneset Kråkeneset Rutledal Ikjefjorden Utvær Fuglsetfjorden Gjønnøyvåg Straumsfjorden Odden Nåra Indrevær Rørdalen Sognesjøen Kolgrov Takle Trovåg Nordgulen Brekke AvstandRisnefjorden til større tekniske inngrep Nesfjellet Eivindvik Austgulen INON-område InstefjordFjordsdalen Gulafjorden Gulen > 5 km (villmarksprega) Dalsøyra Mjømna 3-5 km (sone 1) Byrknes Eidsfjorden 1-3 km (sone 2) Fensfjorden Areal utanfor INON-soner < 1 km (Inngrepsnære område) 0 5 10 20 30 km Sognesjøen - Kulturlandskap Buefjorden N Guddalen Skor Buskøyna Gåsværosen V A Hyllestadfjorden Krakhellesundet Hagefjorden Dumbefjorden 2 Lågøyfjorden Tollesundet S Lavikdalen Hågøyna Lifjorden Vetefjellet Rysjedal Bøfjorden Nessefjorden Sognefjorden Ytre Sula Ytre Steinsundet Ikjefjorden Straumsfjorden Sognesjøen Risnefjorden Nesfjellet Gulafjorden Fjordsdalen Eidsfjorden Kulturlandskap Nasjonal verdi Fensfjorden 0 5 10 20 30 km Regional verdi Sognesjøen - Kulturminne og -miljø Seljevoll Buefjorden Hyllestad N GuddalenBotnen Leknesund Skor Buskøyna Skor Gåsværosen Saltskoren V A Huvøyna Hyllestadfjorden Vågen Storakjen Vadheimsfjorden Hersvikbygda Krakhellesundet Hagefjorden Dumbefjorden LågøyfjordenDrengeneset Systad Grønevika Avløypet Tollesundet Lekva 2 Engevika Espeland S Risnes Lavikdalen Nordrevik Vaulen Kolgrov Hågøyna Lifjorden Sjøvollen Gylta Sågnes Leirvik Krakhella Bø Handalen Solund Råke Vetefjellet Losnegard Rysjedal Nessa Nesje Bråstad Kjekeneset Bøfjorden Lia Nessefjorden Kråkevåg Lavik Åkrenipa Hardbakke Hop Sognefjorden Brennsdal Ytre Sula Haldorsneset Ytre SteinsundetSolnes Leirvågen Daløy Kråkeneset Bekksneset Utvær Rutledal Ikjefjorden Gjønnøyvåg Freda kulturminne Straumsfjorden Odden Ì Teknisk-industrielle kulturminne Nåra Indrevær Rørdalen Sognesjøen Kolgrov Takle Trovåg Nordgulen Brekke Ý Risnefjorden Kyrkjeastad Nesfjellet Eivindvik Austgulen × InstefjordFjordsdalen Bygningslokalitet Gulafjorden Gulen R Arkeologisk lokalitet Dalsøyra Mjømna Î Kulturminne under vatn Byrknes Eidsfjorden K Annan kulturminnelokalitet Fensfjorden Bygningsmiljø frå kommunal verneplan 0 5 10 20 30 km ×M verneklasse A Sognesjøen - Kvartærgeologiske førekomstar Steinsetvatnet N Øn V 2 A S Pollatind Ovre Foss Stolsvatnet. nord for Indre Hjartholm Nordgulen Oppdalsoyra Stallane Dalsoyra Mjomna Kvartærgeologiske førekomstar Aanneland Nasjonal verdi 0 5 10 20 30 km Regional verdi Sognesjøen - vasskraftpotensial Seljevoll Bjørnestad Hyllestad N Botnen Leknesund Skor Saltskoren Huvøyna V A Vågen Storakjen Hersvikbygda Drengeneset Systad Grønevika Avløypet Lekva 2 Engevika Espeland S Risnes Indre Løland Nordrevik Vaulen Kolgrov Heimdal Sjøvollen Gylta Sågnes Leirvik Krakhella Bø Handalen Solund Råke Losnegard Nessa Nesje Bråstad Kjekeneset Lia Kråkevåg Lavik Hardbakke Hop Brennsdal Haldorsneset Solnes Leirvågen Daløy Kråkeneset Bekksneset Utvær Rutledal Gjønnøyvåg Odden Nåra Indrevær Rørdalen Mogelege kraftverk Kolgrov Takle Trovåg Nordgulen Brekke Eivindvik " Austgulen < 3 kr/kWh Gulen Instefjord Dalsøyra " 3 - 5 kr/kWh Mjømna Byrknes #V inntak !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! 0 5 10 20 30 km vassveg Sognesjøen - Reiseliv Hovland N Ramsgrø Yndestad Sørbøvåg V A Færøy Smilla Tilrettelegging Gåsvær Øverås Vadheim Indre Berge 2 Hersvikbygda @" Sandvik Aktivitet S Birkeland Lundeland Stranda Furevika Risnes Løland Norevikane J" Overnatting Tollesund Leirvik Litlefærøyna " ´Alværa Servering Ytrøygrend Hardbakke Steinsund Nesøy e[ Hellebø Bygdeturisme/gardsmat Breidvik Utvær Hjønnevåg Eikeneset Brekke " Hovudrasteplass Nåra Dingja Botnen Kolgrov Brekkestranda Kverhella " Vanleg rasteplass Austgulen Eivindvik Båttrafikk \\ Hovudlei Byrknes Mjømna Bilei !0 Cruisehamn £É Gjestebryggje 0 5 10 20 30 km Sognesjøen - Sårbare område Seljevoll N Buefjorden Hyllestad GuddalenBotnen Leknesund Skor V A Buskøyna Skor Gåsværosen Saltskoren Huvøyna Hyllestadfjorden Vadheim Vågen Storakjen Vadheimsfjorden Hersvikbygda Krakhellesundet 2 Hagefjorden S Dumbefjorden LågøyfjordenDrengeneset Systad Grønevika Avløypet Tollesundet Lekva Engevika Espeland Risnes Lavikdalen Kolgrov Nordrevik Hågøyna Vaulen Lifjorden Sjøvollen Gylta Sågnes Leirvik Krakhella Bø Handalen Solund Råke Vetefjellet Losnegard Rysjedal Nessa Nesje Bråstad Kjekeneset Bøfjorden Lia Nessefjorden Kråkevåg Lavik Åkrenipa Hardbakke Hop Sognefjorden Brennsdal Ytre Sula Haldorsneset Ytre SteinsundetSolnes Leirvågen Daløy Kråkeneset Bekksneset Utvær Rutledal Ikjefjorden Gjønnøyvåg Bjordal Straumsfjorden Odden Nåra Indrevær Rørdalen Sognesjøen Kolgrov Takle Trovåg Nordgulen Brekke Risnefjorden Nesfjellet Skoggrense (cirka) Eivindvik Austgulen InstefjordFjordsdalen Gulafjorden Gulen 300moh Dalsøyra Terrengdekke Mjømna Lausmasser (torv, bre-, havavsetn. mv.) Byrknes Eidsfjorden Bart fjell Fensfjorden Forvitringsmateriale ** * 0 5 10 20 30 km * * Forvitringsmateriale, stein- og blokkrikt * * *.
Load more

Recommended publications
  • Norges Postvesen 1932
    OGES OISIEE SAISIKK I 1 OGES OSESE 193 (Statistique postale pour l'année 1932) Ugi a EAEMEE O AE SØA IUSI ÅEK OG ISKEI POSTSTYRET OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1933 For årene 1884-1899, se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. For årene 1900-1904, se rekke IV, senest nr. 120. For årene 1905-1912, se rekke V, senest nr. 204. For årene 1913-1919, se rekke VI, senest nr. 180. For året 1920, se rekke VII, nr. 18. For året 1921, se rekke VII, nr. 50. For aret 1922, se rekke VII, nr. 87. For aret 1923, se rekke VII, nr. 126. For året 1924, se rekke VII, nr. 171. For året 1925, se rekke VII, nr. 197. For året 1926, se rekke VIII, nr. 27. For året 1927, se rekke VIII, nr. 61. For aret 1928, se rekke VIII, nr. 95. For året 1929. se rekke VIII, nr. 126. For året 1930, se rekke VIII, nr. 159. For aret 1931, se rekke VIII, nr. 187. J. Chr. Gundersen Boktrykkeri, Oslo Innholdsfortegnelse. Side Fransk innholdsoversikt V Tekst: I. Innledning 1 II. Poststeder og postkasser 3 III. Personale og undervisningsvesen IV. Postførsel 13 V. Posttrafikk 22 VI. Økonomiske resultater 42 VII. Postlov, postoverenskomster og postreglement 53 VIII. Poststyre og postdistrikter 54 IX. Pensjons- og understøttelseskasser 55 X. Internasjonal poststatistikk 55 Tabeller: Tab. 1. Almindelige og rekommanderte brevpostforsendelser, verdibrev, pakker, aviser og postopkrav 56 • 2. Postanvisninger 68 D 3. Post til utlandet 74 • 4. Post fra utlandet . 76 • 5. De enkelte poststeders frimerkesalg og avsendte brevpostmengde 78 • 6. Poststeder og tjenestemenn etc.
    [Show full text]
  • Dkulturminne I HØYANGER
    HISTORISK BAKGRUNN TIL LOKAL KULTURMINNEPLAN dKULTURMINNE I HØYANGER Høyanger kommune eld kraft vatn 2 Historiedel til lokal Kulturminneplan for Høyanger kommune FØREORD Kulturminna våre er viktige kunnskapsberarar som er med på å fortelje oss (pbl), samt utforme områdeplanlegging eller legge tematiske omsynssoner vår historie. Dei kan og vere identitetsberarar som fortel oss kven vi er og der ein ønskjer ei sikra utvikling m.o.t eigenart som arkitektur, bygningsmi - kvar vi kjem frå, og er med på å gi oss identitet og rotfeste. Dei viser utvik - ljø eller sentrumsstruktur. lingstrekk i vår historie, og kan fungere som eit kikhol inn i fortida. Fortidas kulturminne er med oss i notida og gir oss grunnlaget til å skape framtidas Den lokale kulturminneplan gir ikkje noko juridisk vern for kommunal og samfunn. eller privat eigedom. Men ved at Høyanger kommune vedtek den lokale kulturminneplanen vil dette kunne medføre auka midlar gjennom stønads - Kulturminneplanen skal vere eit verktøy i kulturminneforvaltninga. Den skal ordningar og tilgang på rettleiing i bruk og vedlikehald. 3 vere eit hjelpemiddel i ein strategi for å prioritere kulturminne. Ei anna vik - tig side er å kartlegge og formidle kunnskap om våre kulturminne. Dette er Høyanger kommune ønskjer ei god forvaltning av kulturminna i kommu - starten på ein prosess som på sikt vil gje god oversyn og kunnskap om nen. Difor må kulturminna settast inn i ein historisk samanheng. Utarbeida kulturminna i kommunen, både i forvaltninga og formidlinga av kultur - historisk bakgrunn er vedlegg til denne lokale kulturminneplan. minne. God lesing! Kulturminneplanen er i plansystemet til Høyanger kommune, underlagt kommuneplanen sin samfunnsdel, samt arealplanen der ein har bandlagt Arve Varden Anita Nordheim område etter kulturminnelova.
    [Show full text]
  • Industrial and Commercial Parks in Greater Bergen
    INDUSTRIAL AND COMMERCIAL PARKS IN GREATER BERGEN 1 Greater Bergen Home of the ocean industries Bergen and the surrounding munic- companies have shifted towards new ipalities are strategically located on green and sustainable solutions. Tone Hartvedt the west coast of Norway. Being that Vestland County, being the biggest Invest in Bergen close to the North Sea and its natural producer of hydropower in Norway, +47 917 29 055 resources has put the city and the makes the region an attractive place for [email protected] region in a unique position to take a establishing companies with business leading role in developing the ocean models based on hydropower. industries. The region is playing a significant role Vidar Totland Vestland County is the biggest county in developing new electric ferries and Invest in Bergen in Norway for exporting goods. is now leading in the construction of +47 959 12 970 Greater Bergen is home to the ocean boats fuelled by hydrogen. The new [email protected] industries, which are mainly based carbon capture and storage centre, on export. Shipping, new clean Northern Lights, is located here and maritime technology solutions, oil, will attract several other businesses gas, renewable energy, fishery, and to be part of the supply chain for this aquaculture are the leading ocean huge development. A green hydrogen industries in the region. production plant is also being planned for in the region. The green shift The region offers several possibilities Greater Bergen has the competence, for industries that want to transform sites, and spirit to be part of the green their businesses in a sustainable revolution we see coming.
    [Show full text]
  • In the Solund Conglomerates a Devonian Debris Flow
    'GABBRO' IN THE SOLUND CONGLOMERATES­ A DEVONIAN DEBRIS FLOW DEPOSIT?* INGE BRYHNI Bryhni, 1.: 'Gabbro' in the Solund conglomerates - a Devonian debris flow deposit? Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 56, pp. 95-102. Oslo 1976. Gabbro bodies which rest on Middle Devonian conglomerates (breccias) in the Solund District of western Norway have a clastic structure. Rather than being overthrust or igneous sills as suggested previously, these may represent debris flow deposits derived from other sources than the adjacent conglo­ merates. l. Bryhni, Mineralogisk-Geologisk Museum, Sars gt. l, Oslo 5, Norway. Various isolated bodies of gabbro in the Old Red Sandstone Series at Hers­ vikbygda in Solund (Fig. l) were regarded by Kolderup (1916, 1925, 1926a) as erosional fragments of a once continuous sheet, 30-80 metres thick and at least 7 km2 in extent. He interpreted this as a thrust, but Nilsen (1968) claimed that the gabbro bodies occurred at more than one stratigraphic level and that there was only little mylonitization or disturbance at their contacts. Nilsen suggested that the gabbro bodies actually were intrusive sills associated with the quartz keratophyres (Kolderup 1926a, b) which occur in the same area. Either of these interpretations have serious implications for our under­ standing of the waning stages of the Caledonian orogeny in Norway. Thrust­ ing had already been inferred when Vogt (1929) defined the late-orogenic 'Svalbardian' phase and the presence of such a thrust sheet could be applied elsewhere, for the apparently enormous thicknesses of the Devonian rocks in other districts (B ryhni 1964) could be explained as a sequence of such thrusts.
    [Show full text]
  • Årsmelding Sogn Og Fjordane Turlag 2013
    ÅÅRRSSMMEELLDDIINNGG SSOOGGNN OOGG FFJJOORRDDAANNEE TTUURRLLAAGG 22001133 2 Sogn og Fjordane Turlag - friluftsliv i heile fylket Sogn og Fjordane Turlag sitt jubileumsarrangement «Vi vandrar saman» var eit av mange arrangement i samband med Sogn og Fjordane fylke sitt 250- års jubileum. Turaktivitet og fjellsport er ein viktig del av fylket sin kulturverdi. Særs kjekt er det og at ein i 2013 fekk i stand ein Utviklingsavtale mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune og Turlaget om eit skikkeleg turløft for born og unge. Friluftsliv må også lærast. Då er det særs framtidsretta av Sogn og Fjordane fylke å løyve midlar til å styrke tilrettelegginga av friluftsliv for dei yngste. Prosjektleiar Espen Bruun er godt i gang med prosjekt «ung meistring i vill vestlandsnatur». Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i ny revidert utgåve viser tydeleg at friluftsliv er eit viktig satsingsområde for og oppnå god folkehelse hjå fleire i fylket. Når Sogn og Fjordane Turlag kunne markere sitt 30 års jubileum i Gloppen sist i november kan vi stolte stadfeste at vi femnar alle kommunar i fylket. Siste tilskot til turlaget var Barnas Turlag Selje. Vel 16.000 deltok på turar arrangert av våre 16 lokale turlag. 196.400 treff på 190 trimpostar fortel om attraktive nærturtilbod. Ei aktiv marknadsføring trur styret er avgjerande viktig for å nå ut til fylket sine innbyggjarar. Felles turprogram og Turmagasinet går ut til alle husstandar i Sogn og Fjordane saman med bruk av nettside og sosiale medium. Nyhende om friluftsliv er også av interesse for aviser, radio og tv, noko omfattande pressedekning av turlaget sin aktivitet syner.
    [Show full text]
  • Spasertur Gjennom Hyllestadgarden - Kulturlandskap Som Har Endra Karakter
    Spasertur gjennom Hyllestadgarden - kulturlandskap som har endra karakter 1865 2 «Midtstaden» Då Hyllestad i 1861 vart utskild som eigen kommune blei Hyllestadgarden «kommunesenter». Hyllestad låg midt i den nye kommunen og vart vald til administrasjonsstad for di det ikkje eksisterte større sentrum verken langs Bøfjorden, Åfjorden eller Skifjorden. Hyllestad var då som no eit balansepunktet mellom Sørbøvåg og Leirvik. I jubileumsboka «Hyllestad kommunen og folket» skriv Johs B. Thue dette om Hyllestad-garden …..: «Vi ruslar opp i det gamle Hyllestadtunet. Februardagen pustar klar og kald mot oss i austaver. Garden, tunet og kyrkjestaden breier seg vakkert ut her, med gravplass som er inngjerda av ein steinmur, der steinkrossar enno stikk opp i tre hjørne som tause vitne om eit eldgamalt handverk, knytt til kvernstein- og krosshogginga. Eit nytt prestegjeld og formannskapsdistrikt vart namnsett etter Hyllestadgarden i 1861, den kongelege resolusjonen om nyhendet kom den 6. mars og skulle settast ut i livet frå 1. juli, som altså er skipingsdagen for Hyllestad kommune. Her i tunet og i hallet ned mot Åfjordbotnen, Hyllestadvikja, blei det nye kommunesenteret etablert. Alle kommunestyre- møter fann stad her i tiår etter tiår. Nett her budde etter kvart lensmannen og postopnaren. Doktorkontoret grodde opp, sameleis telefonstasjon. Den offentlige infrastrukturen fann samlings- staden sin i dette tunet. Dampskipsekspedisjonen med brygge, solide jernpollertar og jarnringar for landfeste, fekk staden sin ved sjøkanten. Der var det også almenning for alle robåtar som kom hit med folk som skulle ordne offentlege saker eller delta i ulike møte». 3 Hyllestadgarden Kyrkjestad frå middelalderen til 1880, flytta til Myklebust Møtestad for kommunestyret 1861 til 1946, flytta til Myklebust Lensmann 1873 til 1937, flytta til Myklebust Tingstad/tingstove frå 1884, i dag bustadhus Postopneri 1873 til 1973.
    [Show full text]
  • Vegliste Desember 2020
    Vegliste 2020 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar Desember 2020 Vestland www.vegvesen.no/veglister Foto: Torbjørn Braset Adm.område / telefon / heimeside: Adm.område Telefon Heimeside Vestland fylkeskommune 05557 www.vlfk.no Alver 56 37 50 00 www.alver.kommune.no Askvoll 57 73 07 00 www.askvoll.kommune.no Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Aurland 57 63 29 00 www.aurland.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Bergen 55 56 55 56 www.bergen.kommune.no| Bjørnafjorden 56 57 50 00 www.bjornafjorden.kommune.no Bremanger 57 79 63 00 www.bremanger.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Fjaler 57 73 80 00 www.fjaler.kommune.no Gulen 57 78 20 00 www.gulen.kommune.no Gloppen 57 88 38 00 www.gloppen.kommune.no Hyllestad 57 78 95 00 www.hyllestad.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Luster 57 68 55 00 www.luster.kommune.no Lærdal 57 64 12 00 www.laerdal.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Sogndal 57 62 96 00 https://www.sogndal.kommune.no Solund 57 78 62 00 www.solund.kommune.no Stad 57 88 58 00 www.stad2020.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Stryn 57 87 47 00 www.stryn.kommune.no Sunnfjord
    [Show full text]
  • UTKAST – Arbeidsdokument Til Møte 07.12.15 Intensjonsavtale – Kommunesamanslåing Mellom Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden
    UTKAST – arbeidsdokument til møte 07.12.15 Intensjonsavtale – kommunesamanslåing mellom Fedje, Gule n, Lindås, Masfjorden, Modalen og Solund Innleiing Dette er eit notat som oppdaterast fortløpande med omsyn til kva forhandlingsutvalet har vorte einige om i høve til kommunesamanslåing. Bakgrunn og kvifor ein ny kommune Nordhor dland er i stor grad ein felles bustad - og arbeidsregion. R eisetida innan regionen og til Bergen har vorte betydeleg redusert på grunn av betre kommunikasjon . Dette har gitt grunnlag for vekst i folketalet og næringslivet i regionen. Veksten har vore spesi elt stor etter at olje og gass kom til Mongstad og Nordhordlandsbrua vart realisert . For å få til vekst i heile regionen framover må det betre vegar og infrastruktur til. Nordhordlandspakken vil ver a med å bidra, men der må også bli betre kommunikasjon frå ytre delar av Gulen og Masfjorden mot Knarvik. Det vil gi grunnlag for vekst i heile regionen. Vekst og utvikling av nye arbeidsplassar i regionsenteret vil også ver a viktig for auka folketal i resten av Nordhordland. Ved å få ein kommune i Nordhordland får vi eit naturleg areal - og samfunnsutviklingsområde som vil legge til rette for vekst og ein god samhandling med andre aktørar som fylke, Bergen og næringslivet. Næringslivet i regionen synes å stå framfor store endringar. Halvering av oljeprisen i løp et av kort tid har redusert aktiviteten innafor den næringa. Kommunane i Nordhordland samarbeider i dag på mange område. Kravet til meir spesialiserte tenester vil auk a . Vi får ein eldre befolkning som vil krevj a auka tenester. Andelen av befolkninga som er i yrkesaktiv alder vil reduserast .
    [Show full text]
  • Stevnerapport KM/Krinsleikar 2018
    KM/krinsleikar 2018 Stevnerapport Navn: KM/krinsleikar 2018 Sted: Førde Arrangør: Førde IL Dato: 15.09.2018 - 16.09.2018 Dag: Kontaktp Jan Svoen Telefon E-Post [email protected] Kommentar Førde - 15.09.2018 16:01:00 FriSys Side 1 av 16 KM/krinsleikar 2018 Resultatliste 15.09.2018 G-10 60 m Heat: 1 Vind: -0,9 53 Mats Johan Gausvik Oppedal (09) Førde IL 11,17 30 Even Bjørkhaug (09) Førde IL 11,06 34 Håvard Andre Gausvik Oppedal (10) Førde IL 11,96 0 73 Zakarias Huseth Klakegg (10) Førde IL 12,14 Heat: 2 Vind: -0,4 0 51 Mathias Holme (08) Førde IL 10,88 0 66 Syver Syltesæter Hatteland (08) Førde IL 10,21 0 142 Sander Birkeland (08) Førde IL 12,26 0 27 David Engesæter (08) Førde IL 10,36 G-10 600 m 30 Even Bjørkhaug (09) Førde IL 2,19,68 27 David Engesæter (08) Førde IL 2,05,61 34 Håvard Andre Gausvik Oppedal (10) Førde IL 2,29,43 53 Mats Johan Gausvik Oppedal (09) Førde IL 2,22,27 66 Syver Syltesæter Hatteland (08) Førde IL 2,10,92 G-10 Lengde 53 Mats Johan Gausvik Oppedal (09) Førde IL 2,19 2,19 2,17 2,17 66 Syver Syltesæter Hatteland (08) Førde IL 3,21 3,21 x 3,04 51 Mathias Holme (08) Førde IL 2,65 2,65 1,88 - 34 Håvard Andre Gausvik Oppedal (10) Førde IL 1,78 x 1,62 1,78 73 Zakarias Huseth Klakegg (10) Førde IL 2,52 2,43 2,33 2,52 142 Sander Birkeland (08) Førde IL 2,31 2,31 x x 27 David Engesæter (08) Førde IL 2,78 2,78 2,44 2,26 30 Even Bjørkhaug (09) Førde IL x x x x G-10 Liten Ball 150gr 66 Syver Syltesæter Hatteland (08) Førde IL 22,45 22,45 x 17,80 53 Mats Johan Gausvik Oppedal (09) Førde IL 17,00 17,00 13,85 14,45 30 Even Bjørkhaug
    [Show full text]
  • Handtering Av Brøytesnø I Vestland Fylke.Pdf
    Vår dato: Vår ref: 12.03.2021 2021/2120 Dykkar dato: Dykkar ref: Sjå mottakarliste Saksbehandlar, innvalstelefon Anette Heggøy, 5557 2305 Handtering av brøytesnø i Vestland fylke Bakgrunn I samband med snøfalla i Bergen vinteren 2020/21, har Statsforvaltaren i Vestland motteke spørsmål frå brøyteentreprenørar om oppdaterte retningslinjer for handtering av brøytesnø og deponering på land og i sjø. I februar 2011 sendte Fylkesmannen i Hordaland ut eit informasjonsskriv med retningslinjer for handtering av brøytesnø og dumping av snø i Bergen. Miljødirektoratet har sidan den tid utarbeida nye retningslinjer for snøhandtering. Statsforvaltaren ønskjer med dette å orientere om oppdaterte retningslinjer for snøhandtering i Vestland fylke. Dette brevet erstattar retningslinjene i vårt brev av 2011. Retningslinjer for handtering av snø Forureining frå veg er ei viktig kjelde til forureining av sjø og vassdrag frå urbane område. Brøytesnø kan innehalde betydelege mengder partiklar, mikroplast, sand, grus og avfall, tungmetall og andre miljøgifter. Deponering og dumping av snø kan dermed representere ei fare for forureining av sjø og vassdrag og derfor krevje løyve frå statsforvaltaren. I følgje nye retningslinjer frå Miljødirektoratet1 er dumping av snø i sjø og vassdrag i utgangspunktet alltid søknadspliktig fordi faren for forureining og forsøpling er stor. Statsforvaltaren vil difor vera restriktiv med å gje løyve til dumping av snø i vassdrag og sjø. Også mellomlagring og deponering av snø på land kan krevje løyve etter forureiningslova, dersom mellomlageret/deponiet representerer ein risiko for forureining. Ei miljørisikovurdering for det aktuelle området, vil vise om snøen medfører ei fare for forureining av nærliggande vassdrag, sjø eller grunnen. Dersom vurderinga visar at deponiet kan medføre fare for forureining er det krav om løyve etter forureiningslova § 11 frå Statsforvaltaren.
    [Show full text]
  • Helgestundernr 2 2021.Indd
    NR 2, 2021 KYRKJELYDSBLAD FOR SOKNA I HØYANGER KOMMUNE 89. ÅRG I dette nummeret kan du lese om: • Kyrkje- og bedehus • Konfirmant 2021 • Erfaren prest Foto: Torunn Styve. • Flott 17. mai konsert i Bjordal Den blomstertid nå kommer med lyst og glede stor, • Årsfest Lavik Sokneråd den kjære, lyse sommer • Nytt frå kyrkjeverja da gress og grøde gror. • I glede og sorg Nå rører solens armer ved alt som før var dødt, de blide stråler varmer, og alt på ny blir født. God sommer! 1 Side 2 2_____________________________________________________ HELGESTUNDERHELGESTUNDER HELGESTUNDER www.kyrkja/hoyanger/ www.facebook.com/kyrkjaihoyanger/ Kyrkjelydsblad for Høyanger, Kyrkjebø, Lavik, Bjordal & www.instagram.com/kyrkjai/ Ortnevik sokn. I redaksjonen: Geir Sørebø og Toril Lange. Layout: Katarina Vattekar og Toril Lange. Høyanger kyrkjekontor Dalevegen 4. Pb. 159 6991 Høyanger Pengegåver vert mottekne med takk! Telefon: 57 71 41 00 [email protected] Bankgiro: 3705.24.53659 - Vipps 110089 Lavik kyrkjekontor Postadr.: Pb 14, 6946 Lavik Trykk/oppsett: Husabø Prenteverk Telefon: 57 71 41 00 [email protected] _______________________________________________________________________________ Adm. sekretær: Katarina Vattekar Jobbmobil: 40 45 86 49 E-post: [email protected] Prost: Knut Magne Nesse Ny organisering av kyrkja Brendøyvegen 26, 6906 Florø Mobil: 91 71 32 75 E-post: [email protected] Vi har fått oppleve ein god del nokså store forandringar i kyrkja Sokneprest Høyanger/Kyrkjebø: vår dei seinare åra. I praksis er det ikkje så mykje vi merkar til det, Andreas Ester, 6947 Lavik kanskje. Mobil: 45 22 17 37 E-post: [email protected] Vikarprest Lavik og Bjordal/Ortnevik I mai 2012 vart grunnlova endra, og Den norske kyrkja vart skild Karl Hjelmeland, Lavikdalsvegen 801, frå staten, statskyrkja vart avvikla.
    [Show full text]
  • Fv. 606 Ytre Steinsund Bru Ingar Hals, Statens Vegvesen Ingar Hals, Statens Solund Kommune
    Solund kommune REGULERINGSPLAN Teksthefte og plankart Fv. 606 Ytre Steinsund bru Ingar Hals, Statens vegvesen Ingar Hals, Statens Solund kommune Planid.: 1412-201702 Prof. nr.: 14606R_003 Planforslaget datert: 30. oktober 2017 Reguleringsplan godkjent: 19.desember 2017 Region vest Leikanger kontorstad Dato: 19. desember 2017 Detaljreguleringsplan for fv. 606 Ytre Steinsund bru m/konsekvensutgreiing Forord Solund kommune legg med dette forslag til reguleringsplan for fv. 606 Ytre Steinsund bru med konsekvensutgreiing fram for planvedtak i samsvar med §§12-3, 12-10 og 4-2 i Plan- og bygningslova. Dokumenta ligg på heimesida til Solund kommune https://www.solund.kommune.no og i papirutgåve på kommunehuset på Hardbakke. Dei vil og bli lagt ut på Statens vegvesen sine nettsider. Ope møte I høyringsperioden vart det arrangert ope møte 22. november på Hardbakke. Høyringsfrist Fristen til å komme med merknader til planen var 13. desember. Vurdering av merknadene og ei oppsummering av tilrådde endringar i planen går fram av kap. 9 i planomtalen. Spørsmål til planen kan stillast til: Solund kommune Helge Alme 95956144 [email protected] Statens vegvesen Ingar Hals 97473361 [email protected] Planforslaget er utarbeidd av Statens vegvesen i samarbeid med Solund kommune. Solund kommune/Statens vegvesen Region vest Desember 2017 I Detaljreguleringsplan for fv. 606 Ytre Steinsund bru m/konsekvensutgreiing Innhald Forord Planomtale Reguleringsføresegner (juridisk bindande) Oversiktskart B1 Reguleringsplanteikningar R1, R2, R3, R3-1, R4, R4-1, R5, R6, R7 (juridisk bindande) Vedlegg: Konsekvensutgreiing, deltema Naturmangfald Konsekvensutgreiing, deltema Landskapsbilete ROS-analyse Teknisk teikningshefte II Detaljreguleringsplan for fv. 606 Ytre Steinsund bru m/konsekvensutgreiing 6.6 STØY FRÅ TRAFIKK PÅ VEGEN ...............................................................................................................................................
    [Show full text]