DOCSLIB.ORG

Solund Kommune Samfunns- Og Næringsutvikling

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Solund Kommune Samfunns- Og Næringsutvikling Solund kommune Samfunns- og næringsutvikling Vestland fylkeskommune 5020 BERGEN Arkivsaknr.: Journalnr,: Arkivkode: Dato: 21/44 21/2072 K2-K54 21.06.2021 Melding om politisk vedtak - høyring - regional vassforvaltningsplan 2022-2027 for Vestland vassregion KOMMUNESTYRE Sak - 028/21: Det er gjort følgjande vedtak i saka: Solund kommunestyre vedtek uttalen slik den ligg føre i saka. Med helsing Anne Kristine Dyrdal Sakshandsamar Dokumentet er elektronisk godkjent Mottakarar: Vestland fylkeskommune 5020 BERGEN Adresse: Telefon: Org.nr Bankgiro: E post: Heimeside Hardbakke 26 57 78 62 00 964 967 458 3847.07.01207 [email protected] www.solund.kommune.no 6924 HARDBAKKE Solund kommune Arkiv: K2-K54 ArkivsakID: 21/44 JournalpostID: 21/1637 Sakshandsamar: Anne Kristine Dyrdal Dato: 20.05.2021 Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 049/21 FORMANNSKAP 27.05.2021 028/21 KOMMUNESTYRE 10.06.2021 Høyring - regional vassforvaltningsplan 2022-2027 for Vestland vassregion Administrasjonssjefen sitt framlegg til vedtak: Solund kommunestyre vedtek uttalen slik den ligg føre i saka. 27.05.2021 FORMANNSKAP Handsaming: Votering: Administrasjonssjefen sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. FOR-049/21 Vedtak i: Solund kommunestyre vedtek uttalen slik den ligg føre i saka. 10.06.2021 KOMMUNESTYRE Handsaming: Representanten Anne Kristine Dyrdal seier seg ugild i saka etter kommunelova § 11-10, 2. ledd og deltek ikkje i handsaming av saka. Votering: Formannskapet sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. KOM-028/21 Vedtak i: Solund kommunestyre vedtek uttalen slik den ligg føre i saka. Side 2 av 5 Vedlegg i saka: 06.04.2021 Høyring Regional plan for vassforvaltning 2022-2027 Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Vassdirektivet - https://www.vannportalen.no/regelverk-og-foringer/vanndirektivet/ Lov om vassdrag og grunnvatn: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-11-24- 82/KAPITTEL_2#%C2%A79 Forskrift om rammer for vassforvaltninga: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-12- 15-1446 Kva saka gjeld: Vedtak av høyringsuttale til regional vassforvaltningsplan 2022 – 2027 for Vestland vassregion Saksutgreiing: Bakgrunn Gjeldande regionale vassforvaltningsplanar for Hordaland og Sogn og Fjordane (2016- 2021) vert no oppdatert for planperioden 2022-2027 til ein plan for Vestland vassregion. Forslag til ein regional vassforvaltningsplan for Vestland med tilhøyrande tiltaksprogram og handlingsprogram vert no lagt ut til høyring og offentleg ettersyn. Høyringsfristen er 30. juni 2021. Om planen Planen bygger på vassdirektivet til EU som vert gjennomført i heile Europa. I tråd med vassforskrifta set dei regionale vassforvaltningsplanane miljømål for alt vatn, både elvar, innsjøar, kystvann og grunnvatn. Miljømåla skal sikre eit heilskapleg vern og berekraftig bruk av vatnet og er skildra som miljøtilstanden som skal verte nådd i planperioden 2022- 2027. Planane viser korleis miljøtilstanden er i dag og kva for tiltak som er nødvendig for å førebygge, forbetre eller rette opp att tilstanden der det er nødvendig. Forslag til plandokument har vore jobba fram i samarbeid med kommunar, fylkeskommunar og statlege etatar. Plandokumenta vart godkjent av Vestland vassregionutval i møte 12.02.2021. Vestland fylkesutval vedtok å leggje planen ut på høyring og offentleg ettersyn 26.3.21 med høyringsfrist 30. juni 2021. Høyringsdokumenta Kommunar, offentlege styresmakter, organisasjonar og alle andre som har interesse for vassforvaltning vert invitert til å bidra med innspel, slik at vi kan få ein enno betre plan for korleis vi skal nå eit godt vassmiljø til glede og nytte for heile samfunnet. Det er tre dokument som er på høyring: 1. Regional plan for vassforvaltning for Vestland vassregion 2022-2027 (vassforvaltningsplanen) 2. Tiltaksprogram for Vestland vassregion 2022-2027 3. Handlingsprogram for Vestland vassregion 2022-2027 Vassforvaltningsplanen set miljømål for vassførekomstane, tiltaksprogrammet skisserer tiltak for å nå miljømåla, og handlingsprogrammet koordinerer prosessen med å nå miljømåla. Kommunar, fylkeskommunar og statlege etatar er gjennom planen plikta til å legge miljømåla til grunn for deira planlegging og verksemd. Planen skal etter vedtak i fylkesting sendast over til Klima- og miljødepartementet for godkjenning. I «Handlingsprogram….» finn ein ansvaret til kommunane. Denne lista er ukonkret, og har Side 3 av 5 tiltak som; implementering av vassområdeplanen, rapportering, oppdatering av Vann-nett, oppfølging av § 12 i vassforskrifta, klargjering av eksisterande økonomiske og juridiske verkemiddel, møter, medverknad og «gjennomføring av tiltak i tiltaksprogram». Sitat henta frå tiltaksprogrammet: · Landbruk s. 33 : «Ytre Sogn: Alle fem kommunar har utfordringar med avrenning frå jordbruksareal. Det er spelt inn tiltak for alle vassførekomstar dette gjeld. Fleire av tiltaka gjeld informasjon, rådgjeving og kontroll. Av tiltaka som er direkte miljøforbetrande, er dei fleste ikkje direkte forpliktande, men basert på frivillig gjennomføring med økonomisk tilskot frå ulike ordningar.» · Avløp s. 35: «Ytre Sogn Alle kommunane i vassområdet har spelt inn fleire avløpstiltak. Tiltaka gjeld vassførekomstar der avløp, ev. saman med landbruk, er den antatte grunnen til at miljømålet ikkje er nådd. I Gulen, Hyllestad, Solund og Vik gjeld tiltaka i all hovudsak spreidde avløpsanlegg og involverer gjerne utarbeiding av lokale forskrifter og handlingsplanar, kartlegging og tilsyn, og utbetring av anlegg. I Høyanger gjeld alle tiltaka oppgradering av kommunalt avløpsnett. Å gjennomføre tiltaka for spreidde avløp er ein betydeleg oppgåve for kommunane. Det er truleg nødvendig at fleire kommunar går saman og samarbeider om å løyse utfordringane på dette området. Det er viktig med politisk forankring, fortrinnsvis i kommunale planar og at også spreidde avløp er integrert i planane.» Det er i tillegg tiltakslister som omhandlar vasskraft, samferdsel, sur nedbør, miljøgifter m.m, akvakultur, framande artar, fritidsfiske, vern av drikkevatn, overvatn, klimatilpassing, og forsking og kunnskap. Ytre Sogn / Solund er ikkje omtala i nokon av desse tiltakslistene. Framlegg til tiltak i Solund kommune Det foreslått tiltak for 4 vassførekomstar i Solund kommune; elv frå Olavatnet (Ytrøygrend), elv frå Steinsundvatnet (Steinsund); elv i Drengenes (feil stadnamn, då elva har utløp i Sandvik), og Storelva i Kråkevågen. Det er foreslått frå 1 til 7 tiltak for dei ulike vassførekomstane. Dette er tiltak som å auke kunnskapsgrunnlag, internasjonale avtalar knytt til sur nedbør, biotoptiltak, rådgjeving og informasjon, kontroll av gjødslingsplan og plantevernjournal, kartlegging og planlegging av spredte avløp og etablering av forskrift og tilsyn. Det kan søkjast om tilskot til ein del av tiltaka. Tiltak knytt til spredte avløp kan vere aktuelt å løyse etter same modell som vassområdekoordinator. Vurdering: Administrasjonssjefen vurderer det som viktig å komme med ein høyringsuttale knytt til høyringa på regional vassforvaltningsplanen, for å synleggjere Solund kommune sine interesser, situasjon og behov. Uttalen følgjer: Viser til høyring på regional vassforvaltningsplan 2022 - 2027 for Vestland vassregion. Solund er ein rein øykommune med spreidd busetnad på om lag 15 øyer, der ein del av desse er veglause stader. Det er avgrensa med landbruksdrift av større omfang, det er få kommunale avløpsanlegg og mange spreidde private anlegg i kommunen. Tiltaka som er lagt inn for Solund/ Ytre Sogn er først og fremst knytt til avløp og landbruk. Først eit konkret ynskje om endring i vann-nett; vassførekomstID 081-70-R Drengeneset ber Solund kommune om vert endra til stadnamn Sandvik, då dette er i tråd med det stadnamnet for utløpet av elva. Vassforekomst i Drengeneset har ein anna vassføreskomstID (081-96-R). Side 4 av 5 Solund kommune er ein liten kommune med avgrensa ressursar både i tid og pengar. Dette gjer at det er viktig at vassområdekoordinatoren er ei god støtte, rettleiar og vegleiar i arbeidet med utføring av tiltaka, og før iversettinga av tiltak vil det vere behov for å gjere kost-nytte-analysar. Langtransportert ureining er den største påverknadsgruppa i Ytre Sogn, det er difor viktig at tiltak mot forsuring vert prioritert, både ved internasjonalt samarbeid og ved lokale tiltak. Solund kommune forvaltar store sjøområde og nær 90% av arealet i Solund er sjø. Med bakgrunn i dette meiner Solund kommune at sjøområda må i endå større grad omtalast og prioriterast, i første omgang knytt til kunnskapsinnhenting. Sjøområda må sjåast i ein større samanheng enn på kommunalt og regionalt nivå, fordi verknader i Solund kan ha opphav både langs kysten i Norge eller ein stad i Nordatlanteren. Det er viktig at det vert bygd kunnskap om tilstanden i sjøområda både knytt til akvakultur, men også knytt til sjøtrafikk, marin ureining m.m. Solund kommune har som eit av fleire mål i samfunnsdelen: "Målet er å setje av nye sjøareal til berekraftig fiskeri- og havbruksnæring som nyttar det framtidige potensialet som ligg i lovverk og teknologi". Å oppfylle dette kan ikkje Solund kommune gjere åleine, og det krev av sektormynde set i verk tiltak når dette syner seg nødvendig. Solund kommune er positive til verkemiddellista som Vestland fylkeskommune har lagt fram i Tiltaksprogrammet (kap. 17). Etter endeleg vedtak utskrift til: Vestland Fylkeskommune Side 5 av 5 .
Load more

Recommended publications
  • Dkulturminne I HØYANGER
    HISTORISK BAKGRUNN TIL LOKAL KULTURMINNEPLAN dKULTURMINNE I HØYANGER Høyanger kommune eld kraft vatn 2 Historiedel til lokal Kulturminneplan for Høyanger kommune FØREORD Kulturminna våre er viktige kunnskapsberarar som er med på å fortelje oss (pbl), samt utforme områdeplanlegging eller legge tematiske omsynssoner vår historie. Dei kan og vere identitetsberarar som fortel oss kven vi er og der ein ønskjer ei sikra utvikling m.o.t eigenart som arkitektur, bygningsmi - kvar vi kjem frå, og er med på å gi oss identitet og rotfeste. Dei viser utvik - ljø eller sentrumsstruktur. lingstrekk i vår historie, og kan fungere som eit kikhol inn i fortida. Fortidas kulturminne er med oss i notida og gir oss grunnlaget til å skape framtidas Den lokale kulturminneplan gir ikkje noko juridisk vern for kommunal og samfunn. eller privat eigedom. Men ved at Høyanger kommune vedtek den lokale kulturminneplanen vil dette kunne medføre auka midlar gjennom stønads - Kulturminneplanen skal vere eit verktøy i kulturminneforvaltninga. Den skal ordningar og tilgang på rettleiing i bruk og vedlikehald. 3 vere eit hjelpemiddel i ein strategi for å prioritere kulturminne. Ei anna vik - tig side er å kartlegge og formidle kunnskap om våre kulturminne. Dette er Høyanger kommune ønskjer ei god forvaltning av kulturminna i kommu - starten på ein prosess som på sikt vil gje god oversyn og kunnskap om nen. Difor må kulturminna settast inn i ein historisk samanheng. Utarbeida kulturminna i kommunen, både i forvaltninga og formidlinga av kultur - historisk bakgrunn er vedlegg til denne lokale kulturminneplan. minne. God lesing! Kulturminneplanen er i plansystemet til Høyanger kommune, underlagt kommuneplanen sin samfunnsdel, samt arealplanen der ein har bandlagt Arve Varden Anita Nordheim område etter kulturminnelova.
    [Show full text]
  • Fv. 606 Ytre Steinsund Bru Ingar Hals, Statens Vegvesen Ingar Hals, Statens Solund Kommune
    Solund kommune REGULERINGSPLAN Teksthefte og plankart Fv. 606 Ytre Steinsund bru Ingar Hals, Statens vegvesen Ingar Hals, Statens Solund kommune Planid.: 1412-201702 Prof. nr.: 14606R_003 Planforslaget datert: 30. oktober 2017 Reguleringsplan godkjent: 19.desember 2017 Region vest Leikanger kontorstad Dato: 19. desember 2017 Detaljreguleringsplan for fv. 606 Ytre Steinsund bru m/konsekvensutgreiing Forord Solund kommune legg med dette forslag til reguleringsplan for fv. 606 Ytre Steinsund bru med konsekvensutgreiing fram for planvedtak i samsvar med §§12-3, 12-10 og 4-2 i Plan- og bygningslova. Dokumenta ligg på heimesida til Solund kommune https://www.solund.kommune.no og i papirutgåve på kommunehuset på Hardbakke. Dei vil og bli lagt ut på Statens vegvesen sine nettsider. Ope møte I høyringsperioden vart det arrangert ope møte 22. november på Hardbakke. Høyringsfrist Fristen til å komme med merknader til planen var 13. desember. Vurdering av merknadene og ei oppsummering av tilrådde endringar i planen går fram av kap. 9 i planomtalen. Spørsmål til planen kan stillast til: Solund kommune Helge Alme 95956144 [email protected] Statens vegvesen Ingar Hals 97473361 [email protected] Planforslaget er utarbeidd av Statens vegvesen i samarbeid med Solund kommune. Solund kommune/Statens vegvesen Region vest Desember 2017 I Detaljreguleringsplan for fv. 606 Ytre Steinsund bru m/konsekvensutgreiing Innhald Forord Planomtale Reguleringsføresegner (juridisk bindande) Oversiktskart B1 Reguleringsplanteikningar R1, R2, R3, R3-1, R4, R4-1, R5, R6, R7 (juridisk bindande) Vedlegg: Konsekvensutgreiing, deltema Naturmangfald Konsekvensutgreiing, deltema Landskapsbilete ROS-analyse Teknisk teikningshefte II Detaljreguleringsplan for fv. 606 Ytre Steinsund bru m/konsekvensutgreiing 6.6 STØY FRÅ TRAFIKK PÅ VEGEN ...............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • 10 Valløfter for Sogn Og Fjordane!
    Dette er framlegg til 10 valløfter for Sogn og Fjordane. Det er råd å kome med gode konkrete tiltak fram til regionsmøtet. 1 10 valløfter for Sogn og Fjordane! 2 1) Ja til Sogn og Fjordane 3 SV seier ja til ei ny framtid for Sogn og Fjordane, og rettvis fordeling av makt og 4 rikdom mellom folk og regionar. Sogn og Fjordane har både næring, kultur og natur 5 som er viktige å ta vare på, kjempe for og utvikle inn i framtida. Fleire statlege 6 institusjonar har dei siste åra blitt sentraliserte, og difor er det ekstra viktig å lage eit 7 fylke som er tettare på innbyggjarane. 8 SV vil at Stortinget skal skriv ut folkerøysting om framhald eller oppdeling av Vestland 9 fylke. Om fleirtalet i folkerøystinga, i ein av valkrinsane, seier ja til Sogn og Fjordane 10 skal Stortinget opprette fylka Sogn og Fjordane og Hordaland. 11 2) Ja til rein Førdefjord 12 SV seier ja til gruvedrift og nei til fjorddeponi og ope dagbrot. SV krev full utnytting av 13 ressursane ved gruvedrift i Vevring. 14 3) Ja til eit levande kulturliv i Sogn og Fjordane 15 Eit levande kulturliv treng både dei profesjonelle kulturarbeidarane, institusjonane og 16 det frivillige kulturlivet. SV vil sikre Musea i Sogn og Fjordane og Teater Vestland, 17 musikk-, dans- og dramalinja på Firda vidaregåande skule samt Bokbyen i Fjærland. 18 Vi vil sikre god finansiering festivalar og andre prosjektbaserte tiltak, og gje kulturhusa 19 levelege vilkår. 20 4) Ja til større mangfald i bygdene våre 21 Eit meir variert arbeidsliv og faste heile stillingar, særleg i helse- og omsorgssektoren, 22 gjer bygdene våre meir aktuelle for unge kvinner på jobbjakt.
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Trafikktrygging 2013
    kommunedelplan for Trafikktrygging 2013-2025 (revisjon av handlingsplan følgjar separat) Gulen kommune JP 14/4309 Sak 11/604 Forslag PLT / FVR, forslag 14.11.2013 Høyringsutkast forslag 11.2.2014 Vedtak 1. gongs høyring, FSK: 12.3.2014 Høyring av tryggingsplan (ca. 6 veke): 25.4.2014 Vedtak kommunestyret, FSK KOM: 23.5.2014 / 12.6.2014 Side 1 av 22 Kommunedelplan for trafikktrygging Gulen 2013 - 2025 Forord: Planen gjeld vegnettet i heile kommunen og omfattar både fysiske tiltak og tiltak innan opplæring, informasjon, trafikkontroll m.m. Dokumentet er bygd opp med at det er henta inn bakgrunnsinformasjon frå Statens vegvesen og Trygg Trafikk. Planen byggjer elles på tidlegare arbeid med ”Aksjon Skuleveg”, på (digitalt) trafikksynfaring 2.3.2011 med Statens Vegvesen (Sogn og Fjordane), politiet (lensmannen i Gulen) og representant frå buss sjøfør (Sogn Billag Fjord1). Planen har status som temaplan etter plan og bygningslova. Planen har planID 2011005. Planoppstart med planprogram vart vedteke 12.5.2011. Høyringsfrist 15.9.2011 Planarbeidet vart utsett og teke opp igjen i samband med oppstart for rullering av kommuneplanen for Gulen 2012 – 2024. Planen skal erstatta planen frå 2001 med planID 1999010, vedteke i kommunestyremøte 21. juni 2001, sak 061/01. I tillegg skal handlingsdelen bli oppdatert til dagens situasjon etter denne planen som legg mal for revidering av handlingsdelen basert på prioriteringsgrunnlaget. Side 2 av 22 Kommunedelplan for trafikktrygging Gulen 2013 - 2025 Innhald: 1. Innleiing, bakgrunn og rammer. .......................................................................................................... 4 1.1 Bakgrunn for kommunal trafikktryggingsplan: .............................................................................. 4 Tabell med indeks 100 for året 2002 (tal 310 personar), kjelde SSB: ............................................. 4 1.2 Aktørar i trafikktryggingsarbeidet ................................................................................................
    [Show full text]
  • 309 Rådgivende Biologer AS
    R Kalkingsplan A for Solund kommune 1997 P P O R T Rådgivende Biologer AS 309 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Solund kommune, 1997. FORFATTERE: Annie Elisabeth Bjørklund & Bjart Are Hellen OPPDRAGSGIVER: Solund kommune, ved miljø-og plansjef Tor Arne Hauge, Postboks 68, 5980 Hardbakke OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Høsten 1996 1996 - 1997 12. november 1997 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 309 44 ISBN 82-7658-171-4 RAPPORT SAMMENDRAG: I et par områder i Solund er vannkvaliteten relativt stabilt sur hele året. Et området ligger helt øst i kommunen og omfatter øya Losna og den nordøstre delen av Sula, øst for Dumbefjorden. Det andre området omfatter de høyereliggende deler vest på Sula; vest for Hagefjorden. I resten av kommunen er vannkvaliteten stort sett moderat sur og kan periodevis forvente å være marginal for fisk. Kun i et lite område langs kysten i nordvest, kan en forvente lite sure områder. Tilstanden i fiskebestandene i 45 av kommunens innsjøer er kartlagt gjennom spørreundersøkelser. Forsuringsskadde fiskebestander er fordelt på området ved Krakksnova nordøst i kommunen, mellom Dyrefjellet og Hamnafjellet øst på Sula og de høyere liggende delene av Sula. Det har ikke vært kalking i offentlig regi i Solund kommune. I denne rapporten er 11 innsjøer vurdert for kalking. Disse er gjennomgått vassdragsvis i rapportens del 4. EMNEORD: SUBJECT ITEMS: - Forsuringstilstand - Fiskestatus - Kalkingsplan - Solund kommune RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 1 FORORD Rådgivende Biologer as. har utarbeidet en kalkingsplan for Solund kommune.
    [Show full text]
  • The Jacobson Family from Laerdal Parish, Sogn Og Fjordane County, Norway; Pioneer Norwegian Settlers in Greenwood Township, Vernon County, Wisconsin
    THE JACOBSON FAMILY FROM LAERDAL PARISH, SOGN OG FJORDANE COUNTY, NORWAY PIONEER NORWEGIAN SETTLERS IN GREENWOOD TOWNSHIP, VERNON COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Mauston, Wisconsin and Berrien Springs, Michigan 2018 COPYRIGHT © 2018 by Lawrence W. Onsager All rights reserved including the right of reproduction in whole or in part in any form, including electronic or mechanical means, information storage and retrieval systems, without permission in writing from the author. Manufactured in the United States of America. -----------------------------------Cataloging in Publication Data----------------------------------- Onsager, Lawrence William, 1944- The Jacobson Family from Laerdal Parish, Sogn og Fjordane County, Norway; Pioneer Norwegian Settlers in Greenwood Township, Vernon County, Wisconsin. Mauston, Wisconsin and Berrien Springs, Michigan: The Lemonweir Valley Press, 2018. 1. Greenwood Township, Vernon County, Wisconsin 2. Jacobson Family 3. Laerdal Township, Sogn og Fjordane County, Norway 4. Greenwood Norwegian-American Settlement in Vernon County, Wisconsin I. Title Tradition claims that the Lemonweir River was named for a dream. Prior to the War of 1812, an Indian runner was dispatched with a war belt of wampum with a request for the Dakotas and Chippewas to meet at the big bend of the Wisconsin River (Portage). While camped on the banks of the Lemonweir, the runner dreamed that he had lost his belt of wampum at his last sleeping place. On waking in the morning, he found his dream to be a reality and he hastened back to retrieve the belt. During the 1820's, the French-Canadian fur traders called the river, La memoire - the memory. The Lemonweir rises in the extensive swamps and marshes in Monroe County.
    [Show full text]
  • Høyanger 5 Walks 4
    HØYANGER 5 WALKS 4 Høyanger. Foto Veri Media. 3 1 2 6 © VERI Media 13 7 8 Lavik. Foto Veri Media. 12 9 www.sognefjord.no Maps: www.ut.no 11 10 NACo, and it was the haunt for many single men. Here were buildings such as “Murgården” (“the Brick House”), “Slottet” (“the Castle”) and “Folkekjøkkenet” (“the People’s Kitchen”). Sæbøtangen was a mix of dwellings established by NACo, but also included private dwellings and businesses. This was a distinctive little quarter, and those who grew up in old Sæbøtangen tell of a lively local community. Some remained here all their lives, but for most it was a temporary solution. In the 1970s and 80s, most of old Sæbøtangen was demolished. 10 Parken (“the Park”) The area Parken was developed between 1916–1928 by NACo and was designed by architect Nicolai Beer. At the bottom of Kloumanns Allé is the Director’s House. He had all of his closest workers and the local management living in the surrounding houses. Throughout The Stairs. Foto Veri Media. the street there are wooden houses for workers, where up to four families could live in each house. The area is largely unchanged since then and is listed as a protected site. The Sogn and Fjordane Bustadbyggelag (“building co-operative”) has taken over all the Walking tour of Høyanger dwellings, with the exception of those facing the sea, which are still owned by the plant. Parken is currently a housing co-operative and employees of Hydro have priority in the Starting point Høyanger Town Square allocation of dwellings.
    [Show full text]
  • UTGREIING OM ENDRINGAR I RUTETILBODET for SOGNEBÅTEN Rapport
    SYNNØVE AABREKK REISELIVSRÅDGJEVING AS 1.9.2016 UTGREIING OM ENDRINGAR I RUTETILBODET FOR SOGNEBÅTEN Rapport Forord Denne rapporten er utarbeida på oppdrag frå Sogn Regionråd. Så langt råd er er alt materiale kvalitetssikra av dei personane som har gitt informasjonen. Dersom det likevel skulle vise seg å vere faktafeil i materialet, kan ikkje oppdragstakar ha ansvar for vedtak som blir fatta på bakgrunn av informasjonen/konklusjonen i denne rapporten. Rapporten skal fungere som eit tillegg til grunnlaget for å vurdere endringar/justeringar i tilbodet om Ekspressbåten Bergen-Sogn-Flåm-Bergen. Rapporten er utarbeida av Synnøve Elisabeth Aabrekk i Synnøve Aabrekk Reiselivsrådgjeving AS. Trond Amland i Amland Reiselivsutvikling har medverka i deler av rapporten. Nordfjordeid/Bergen, 1.9.2016 Synnøve Elisabeth Aabrekk sign. 1 Innhaldsliste 1. BAKGRUNN 3 2. METODIKK OG DATA 3 2.1 INFORMASJONSINNHENTING 4 3. STATUS 4 3.1 EKSPRESSBÅTEN BERGEN – SOGN – FLÅM - BERGEN 4 3.1.1 Vinterruta Bergen – Sogn - Bergen 6 3.1.2 Sommarruta Ekspressbåten Bergen – Sogn – Flåm - Bergen 7 3.1.2 Passasjerutvikling 8 3.1.3 Marknadsføring frå Norled 10 3.2 TURIST- OG BEFOLKNINGSUTVIKLING 11 3.2.1 Visit Sognefjord 12 3.2.2 Visit Fjordkysten 14 3.2.3 Bergen Reiselivslag 16 4. ANALYSE 18 4.1 SOGNEBÅTEN SOM DEL AV ANDRE OPPLEVINGSPRODUKT/PAKKAR 18 4.1.1 Sognefjorden i et nøtteskall 18 4.1.2 Flåmsekspressen 19 4.1.3. Fjærlandsfjorden 20 4.2 DRØFTING 20 4.2.1 Sommarruta Bergen-Flåm-Sogndal-Bergen 20 4.2.2 Kostnader 21 4.2.2 Vinterruta Bergen-Sogn-Bergen 22 5. SCENARIO 26 5.1 BERGEN SOM ”HUB” FOR AUKA PASSASJERVOLUM TIL EKSPRESSBÅTEN 26 5.2.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1900 for 1415 Lavik Og Brekke Digitalarkivet
    Folketeljing 1900 for 1415 Lavik og Brekke Digitalarkivet 26.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ........................ 75 Etternamnsregister ........................ 95 Fødestadregister .......................... 115 Bustadregister ............................. 147 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 3. desember 1900 Ved kgl. res. 8. august 1900 blei det bestemt å halde ei "almindelig Folketælling" som skulle gje ei detaljert oversikt over befolkninga i Noreg natta mellom 2. og 3. desember 1900. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast i teljingslista, med særskild markering ("mt") av dei som var mellombels til stades (på besøk osb.) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osb.) frå bustaden på teljingstidspunktet, også førast i lista, men merkast som fråverande ("f").
    [Show full text]
  • Melding Om Å Bygge Nye Dyrnesli Kraftverk, Høyanger Kommune I Sogn Og Fjordane Fylke
    Melding om å bygge Nye Dyrnesli kraftverk, Høyanger kommune i Sogn og Fjordane fylke Anlegget ligger i utkanten av tettstedet Vadheim i Høyanger kommune, Sogn og Fjordane fylke. Vassdraget er Dyrneslivassdraget, område 080.22Z. Figur 1: Oversiktskart 1 Figur 2: Kart 2. Se også figur 3. Det søkes om fritak fra konsesjonsplikt i hht Vannressursloven §18. 2 Opplysninger om melder Tiltakshaver Navn:Vadheim Kraft AS Adresse: Røysavegen 1 Postnummer: 6893 Poststed: Vik i Sogn Telefon: E-postadresse: [email protected] Kontaktperson tiltakshaver/konsulent Navn: Jacob Hornnes, Sognekraft AS Telefon: 913 40 634 E-postadresse: [email protected] Informasjon om kraftverket Tiltaket er begrunnet i et ønske om å gjennomføre en tidsriktig opprusting og modernisering av eksisterende Dyrnesli kraftverk, herunder etablering av vannvei i fjell, med lavere drifts- og vedlikeholdskostnader som resultat. Dessuten utnytter kraftverket på langt nær det potensialet som ligger i fallet. Slukeevnen ligger lavere enn middelvannføringen, og med den relativt lave reguleringen medfører dette store flomtap og svært høy brukstid. Tiltakshaver er eier av nødvendige fall- og reguleringsretter, og eier også grunnen for aktuelle tiltakssteder (kraftstasjonsområde og svingebasseng). Anlegget er i inneværende år gitt ervervskonsesjon (se vedlegg 2). Det opplyses ellers om at gjeldende konsesjon ikke har vilkår om naturforvaltning. 3 Beskrivelse av tiltaket Tabell over nøkkeldata: Eksisterende Ny Tilsig Nedbørfelt km2 35,4 35,4 Middelvassføring l/s 3 288 3 288 Alminnelig
    [Show full text]
  • Guiden2020 Engelsk Low.Pdf
    2020/2021 www.sognefjord.no Welcome to the Sognefjord – all year! The Sognefjord – Fjord Norways longest and most spectacular fjord with the Flåm railway, Jostedalen glacier, Jotunheimen national park, UNESCO Urnes stave church, local food, Aurlandsdalen valley, UNESCO fjord cruise, kayaking, glacier center, RIB-tours, hiking trails and other activities and accommodations with a fjord view. Deer farm, bathing facilities, fjord kayaking, family glacier hiking, museums, centers, playland and much more for the kids. The UNESCO Nærøyfjord was in 2004 titled by the National Geographic as “the worlds best unspoiled destination”. The Jotunheimen National park has fantastic hiking areas and Vettifossen - the most beautiful waterfall in Norway. There are marked hiking trails in Aurlandsdalen Valley and many other places around the Sognefjord. Glacier hiking at the Jostedalen glacier – the largest glacier on main land Europe – is an unique experience. There is Luster © VERI Media also three National tourist routes in the area – Sognefjellet, Aurlandsfjellet (“the Snowroad”) and Gaularfjellet, with attractions such as the viewpoints Stegastein and “Utsikten”. Summertime offers classic fjord experiences. In the autumn the air is clear and the fjord is Contents Contact us dressed in beautiful autumn colors – the best time of the year for hiking and cycling. The Autumn and Winter 6 autumns shifts to the “Winter Fjord” with magical fjord light, alpine ski touring, snow shoe Sognefjord 8 walks, ski resorts, cross country skiing, fjord kayaking, RIB-safari, fjord cruises, the Flåm railway Visit Sognefjord AS «Hiking buses»/Getting to and guided tours to the magical blue ice caves under the glacier. The spring breakes in with Fosshaugane Campus and around the Sognefjord 11 flowering and snow powdered mountain tops – maybe the best time of year to visit the Trolladalen 30, NO-6856 Sogndal National Tourist Routes 12 Sognefjord.
    [Show full text]