MATERIE Ti Myter Om Israel 120218.Indd 1 12/02/2018 13:47 MATERIE Ti Myter Om Israel 120218.Indd 2 12/02/2018 13:47 I L a N P a P P E Ti Myter Om Israel

ti myter om israel

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 1 12/02/2018 13:47 MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 2 12/02/2018 13:47 i l a n p a p p e ti myter om israel

oversatt fra engelsk av jarle petterson

med etterord av jørgen jensehaugen

solum|bokvennen 2018

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 3 12/02/2018 13:47 © ilan pappe, 2017

originalens tittel: ten myths about israel (verso, 2017)

printed in latvia by livonia print, riga 2018

sats og omslagsdesign: tore holberg

isbn 978-82-560-2013-3

www.solumbokvennen.no [email protected]

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 4 12/02/2018 13:47 Innhold

Kart | 7 Forord | 9

DEL II. NÅTIDENS FEILSLUTNINGER 7. Israel er det eneste demokratiet i Midtøsten | 129 8. Oslo-mytene | 145 9. Gaza-mytene | 165

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 5 12/02/2018 13:47 DEL III. VEIEN VIDERE 10. Tostatsløsningen er den eneste veien videre | 205

Konklusjon: Bosetter-kolonistaten Israel i det 21. århundre | 211

t e Tidslinje | 215 v a h l e d Etterord ved Jørgen Jensehaugen | 221 i d M

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 6 12/02/2018 13:47 Damaskus ISRAELSKE BOSETNINGER LIBANON PÅ VEST-BREDDEN

SYRIA Akko Genesaret- Haifa Galilea sjøen t e v Nasaret a h l e d i d M Tulkarm Nablus Taybeh Qalqilya Tel Avivi Jaffa Vestbredden Amman

Jordanelven Ramallah

Jerusalem Silwan

Gaza Hebron Gazastripen Dødehavet Khan Yunis

STATEN ISRAEL

JORDAN

EGYPT Naqab-Negev

SINAI

Palestinske territorier, i realiteten annektert av bosettere, med mur

Arealer som gjenstår for den palestinske stat 0 20 40 60 kilometer

Israels mur («Antiterrorgjerdet») 0 10 20 30 40 engelsk mil

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 7 12/02/2018 13:47 MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 8 12/02/2018 13:47 Forord

Historien ligger til grunn for enhver konflikt. En sann ferdig og uhildet forståelse av fortiden, åpner for en mulig fred. Forfalskning eller manipulering av historien, på den annen side, får katastrofale følger. Som tilfellet er med den israelsk-palestinske konflikten, kan historisk desinformasjon, selv forbundet med senere års historie, gjøre voldsom skade. Denne overlagte mis- forståelsen av historien, kan fremme undertrykkelse, og beskytte et kolonist- og okkupasjonsregime. Derfor burde det ikke overraske at desinformasjons- og forfalsknings-strategier pågår den dag i dag, og spiller en avgjørende rolle i enhver forlengelse av konflikten, som levner svært lite håp for fremtiden. Oppkonstruerte feilslutninger, om israelsk og palestinsk fortid og nåtid, hindrer at vi forstår utspringet til konflikten. Samtidig arbeider den vedvarende manipuleringen av fakta mot interessene til dem som er blitt ofre for den pågående blodsutgytelsen. Hva må gjøres?

— 9 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 9 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

Den sionistiske beretningen om hvordan de omstridte land- områdene ble til staten Israel, er bygget på et knippe myter, som umerkelig sår tvil om palestinernes rett til landet. Vestens tradisjonelle medier og politiske eliter tar ofte disse mytene for god fisk, tillikemed rettferdiggjørelsen av Israels handlinger gjennom de rundt 60 siste årene. Som regel tjener den still tiende aksepten av disse mytene, som forklaring på de vestlige myndighetenes uvilje mot nevneverdig innblanding i en konflikt som har pågått siden nasjonens fødsel. Denne boken trosser disse mytene, slik de fremstår, som ugjendrivelige fakta i offentlige ordskifter. Etter mitt syn, er disse påstandene forvrengninger og oppspinn, som kan – og må – imøtegås gjennom nærmere granskning av historiske nedtegnelser. Det som er en rød tråd gjennom denne boken, er sammenstillingen av utbredte antagelser og historiske realiteter. Ved å sette én og én myte opp mot sannheten, kommer hvert av kapitlene til å avdekke svakhetene ved de vedtatte sannhetene, ved hjelp av nærmere granskning av nyere historisk forskning.

Boken dekker ti grunnleggende myter, eller knipper av myter, som er utbredte og gjenkjennelige for enhver som, på en eller annen måte, har involvert seg i Israel–Palestina-spørsmålet. Mytene og motargumentene følger en kronologisk rekkefølge. Det første kapittelet kartlegger Palestina, like før sionismen oppsto, mot slutten av 1800-tallet. Myten er at Palestina var et folketomt, ufruktbart, nesten ørkenaktig land, som ble dyrket av de nyankomne sionistene. Motargumentet viser, derimot, et allerede blomstrende samfunn, som gjennomgikk en hurtig- voksende moderniserings- og nasjonaliseringsprosess. Myten om at Palestina var et land uten folk, er nært forbundet med den velkjente myten om folket uten land, som er

— 10 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 10 12/02/2018 13:47 Forord

tema for kapittel 2. Var jødene virkelig Palestinas urinnvånere, som fortjente enhver form for støtte til «returen» til sitt «hjemland»? Myten insisterer på at jødene som ankom Israel i 1882, var etterkommere av jødene romerne forviste rundt år 70 evt. Motargumentet sår tvil om denne genealogiske forbindelsen. En ganske omfattende, vitenskapelig innsats, har vist at jødene i det romersk-okkuperte Palestina ble værende, for så å konvertere til kristendommen og, omsider, til islam. Hvem disse jødene var, forblir et åpent spørsmål. Kanskje khasarene, som konverterte til jødedommen i det niende århundre – eller kanskje rase blandingen gjennom et helt årtusen, utelukker ethvert svar på slike spørsmål. Viktigere er det likevel at jeg i dette kapittelet hevder at kontakten mellom verdens jødiske felleskap og Pales- tina i før-sionistisk tid, var åndelig og religiøs, ikke politisk. Det å knytte jødenes retur til en statsdannelse, selv før sionismen var påtenkt, var et kristent prosjekt, like frem til 1500-tallet – deretter et spesifiktprotestantisk (særlig Den anglikanske kirken). I kapittel 3 ser vi nærmere på mytene som setter likhetstegn mellom sionisme og jødedom (slik at antisionisme bare kan oppfattes som antisemittisme). Jeg forsøker å imøtegå denne sidestillingen, ved hjelp av en historisk vurdering av jødiske holdninger til sionismen, og en analyse av den sionistiske manipuleringen av jødedommen, av koloniserings- og, senere, strategiske hensyn. Det fjerde kapittelet tar for seg påstandene om at det ikke foreligger noen forbindelse mellom kolonisering og sionisme. Ifølge myten er sionismen en liberal, nasjonal frigjørings bevegelse, mens motargumentet betegner det som et koloniserende prosjekt, nærmere bestemt som en bosetter-basert kolonimakt, ikke ulikt dem vi har sett i Sør-Afrika, Amerika og Australia. Det avgjørende ved denne imøtegåelsen, er at den speiler hvordan vi tenker om den palestinske motstanden mot

— 11 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 11 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

sionismen og, senere, mot Israel. Dersom Israel utelukkende er et demokrati som forsvarer seg selv, følger det at de palestinske organene, som for eksempel PLO, er rene terrororganisasjoner. Skulle kampen deres derimot utkjempes mot et koloniseringsprosjekt, følger det logisk at de er en kolonifiendtlig bevegelse, og det internasjonale omdømmet vil endres radikalt, sammenlignet med det Israel og landets støttespillere ønsker å formidle til verdensopinionen. I kapittel 5 vender vi tilbake til den velkjente mytologien rundt 1948, og tar spesielt sikte på å minne leserne om at påstandene om palestinernes frivillige flukt, er grundig til bakevist av etablert historisk forskning. Andre myter forbundet med begivenhetene i og rundt 1948, drøftes også i dette kapittelet. Det siste, historierelaterte, kapittelet, sår tvil om hvorvidt Seksdagerskrigen i 1967 ble påtvunget Israel, og dermed var en «ufrivillig krig». Jeg hevder at den inngikk i Israels ønske om å fullføre overtagelsen av Palestina, som hadde vært nær sin full- førelse i 1948-krigen. Planleggingen av okkupasjonen av Vest- bredden og Gazastripen, ble påbegynt alt i 1948, og ble ikke sluttført før anledningen bød seg, i og med en ubetenksom, egyptisk beslutning i juni 1967. Videre hevder jeg at israelsk politikk umiddelbart etter okkupasjonen, med all tydelighet viser at Israel forventet krigen, og at den ikke var noe de vaklet uforvarende inn i. Det sjuende kapittelet bringer oss til nåtiden. Er Israel en demokratisk stat, spør jeg, eller er den en udemokratisk enhet? Jeg argumenterer for det siste, gjennom å granske palestinernes status i Israel og de okkuperte landområdene (med til sammen opp mot halvparten av befolkningen under israelsk styre). Kapittel 8 tar for seg Oslo-prosessen. Nesten et kvart århun- dre etter at Oslo-avtalen ble undertegnet, har vi fått anledning

— 12 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 12 12/02/2018 13:47 Forord

til å danne oss et bedre bilde av feilslutningene forbundet med prosessen, og kan spørre hvorvidt det var en fredsavtale som slo feil, eller et vellykket israelsk knep, for å styrke okkupasjonen. Vi kan nå bruke et tilsvarende perspektiv på Gazastripen, og den fortsatt utbredte myten at innbyggernes lidelser kan til skrives Hamas’ tilbøyelighet til terror. I det niende kapittelet sier jeg meg uenig i den påstanden, og legger frem en annen fortolkning av hva som har foregått i Gaza siden det siste århundreskiftet. Endelig, i det tiende kapittelet, utfordrer jeg myten om at tostatsløsningen er den eneste farbare veien. Vi har vært velsignet med fremragende arbeider fra aktivister og akademikere, som kritiserer denne oppskriften, og presenterer alternative løsninger. De utgjør en formidabel utfordring til denne siste myten. Boken inneholder også et vedlegg med en tidslinje, som kan hjelpe leseren til å sette argumentene inn i sin rette sammenheng. Det er mitt håp at boken blir et nyttig verktøy for leseren, om han eller hun nå er en nybegynner på området eller en ringrev i faget. Den er hovedsakelig myntet på enhver som måtte befinne seg i diskusjon om det vedvarende komplekset Israel–Palestina. Dette er ingen objektiv bok, snarere er den nok et forsøk på å gjenopprette maktbalansen, på vegne av de koloniserte, okkuperte og undertrykte palestinerne i Israel og Palestinas land. Det ville bare være et stort pluss om sionismens eller Israels støttespillere også var interessert i å engasjere seg i bokens argumenter. Når alt kommer til alt, er den skrevet av en israelsk jøde, som er like bekymret for sitt eget samfunn som for palestinernes. Å imøtegå mytologier som holder liv i urettferdighet, burde være til fordel for alle som bor i landet – eller ønsker å gjøre det. Den danner grunnlag for at enhver

— 13 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 13 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

innbygger skal kunne nyte godt av de store fordelene kun én privilegert gruppe så langt har fått tilgang til. Videre vil boken forhåpentligvis bli et nyttig verktøy for aktivister som innser at kunnskap om palestinerne er vel så viktig som engasjement i saken. Den er ingen erstatning for det fantastiske arbeidet som er utført av forskere gjennom årene, hvis bidrag har muliggjort denne boken, men den kan tjene som innfallsport til nettopp det kunnskapsuniverset. Studenter og akademikere kan gjøre bruk av denne boken, om de har friskmeldt seg for vår tids største akademia-sykdom: Overbevisningen om at engasjement undergraver utmerket vitenskapelig forskning. De beste studentene jeg har hatt gle- den av å undervise og veilede, enten de har vært på lavere nivå eller doktorgradsstudenter, har vært dem som var engasjert. Denne boken er bare en beskjeden invitasjon til fremtidens akademikere, om å forlate elfenbenstårnene, og gjenoppta forbindelsen med samfunnene de utfører sin forskning for. Enten de skriver om global oppvarming, fattigdom eller Palestina, burde de bære engasjementet med stolthet. Hvis utdanningsin- stitusjonene fortsatt ikke skulle være klare for dette, burde de være listige nok til å spille «upartiske, objektive akademiske forskere» i de omstridte spørsmålene, i full erkjennelse av spil- lets falske premisser. For folk flest utgjør denne boken en forenklet versjon av et tema som ofte kan synes ekstremt komplisert (som noen av dens aspekter faktisk er), men et tema som vi med letthet kan forklare og forholde oss til, om vi tar utgangspunkt i det universelle perspektiv på rettferdighet og menneskerettigheter. Til slutt håper jeg at boken oppklarer noen av de alvorlige misforståelsene som ligger til grunn for Israel-Palestina- problemet, både i fortid og nåtid. Så lenge disse vrengebildene og nedarvede antagelsene ikke bestrides, kommer de fortsatt til

— 14 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 14 12/02/2018 13:47 Forord

å legge et beskyttende vern rundt det umenneskelige regimet som råder i dagens Palestina. Ved å granske disse antagelsene i lys av nyere forskning, ser vi hvor langt unna historiske sannheter de befinner seg, og hvorfor en sannferdig fremstilling av historien, vil kunne ha innvirkning på muligheten for fred og forsoning i Israel og Palestina.

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 15 12/02/2018 13:47 MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 16 12/02/2018 13:47 DEL I

FORTIDENS FEILSLUTNINGER

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 17 12/02/2018 13:47 MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 18 12/02/2018 13:47 KAPITTEL 1

Palestina var et folketomt land

Det geopolitiske området vi i dag kjenner som Israel eller som Palestina, har vært anerkjent som et land siden romertiden. Landets status og forhold i fjern fortid er emner som har vært gjenstand for hissig debatt mellom dem som ikke tror at kilder som Bibelen har noen historisk verdi og dem som anser den hellige boken som en historisk beretning. I de neste kapitlene kommer vi til å se nærmere på betydningen av landets pre-romerske historie. Det later imidlertid til å herske bred vitenskapelig enighet om at det var romerne som introduserte navnet «Palestina», forut for andre kjente og lignende referanser til landet. Under romersk, og senere bysantinsk, styre, ble landet betraktet som en provins, hvis skjebne for en stor del var avhengig av Romerrikets og, etter hvert, Konstantinopels tilstand. Fra midten av 600-tallet av, var Palestinas historie nært knyttet til den arabiske og muslimske verden (med unntak av et kort mellomspill i middelalderen, da landområdet ble avstått

— 19 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 19 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

til korsfarerne). Flere muslimske imperier og dynastier nord, øst og sør for landet, traktet etter å kontrollere det, ettersom det huset det nest helligste stedet i islam, etter Mekka og Medina. Det var rimeligvis også attraktivt av andre årsaker, på grunn av sin fruktbarhet og strategiske beliggenhet. Den kulturelle rikdommen etter noen av de tidligere herskerne, kan fortsatt sees i deler av Israel og Palestina, skjønt lokal arkeologi gir romersk og jødisk kulturarv forrang. Dermed er arven etter de fruktbare og blomstrende, muslimske dynastiene i middelalderen, mamelukkene og seldsjukkene, ennå ikke blitt utgravd. Enda viktigere for å forstå nåtidens Israel og Palestina, er likevel den osmanske epoken, som tok til ved den osmanske okkupasjonen av landet i 1517. Osmanene forble i 400 år, og arven etter dem er fortsatt merkbar, i flere henseender. Det israelske rettssystemet, de religiøse rettsprotokollene (sijjil), eien- domsregisteret (tapu) og enkelte arkitektoniske perler, vitner alle om betydningen av det osmanske nærværet. Da osmanene kom til Palestina, fant de et samfunn som i det vesentligste var sunnimuslimsk og jordbruksbasert, men med små by-eliter, som snakket arabisk. Færre enn fem prosent av befolkningen var jødisk, mens om lag ti til femten prosent antagelig var kristne. Som Jonathan Mendel bemerker:

Den nøyaktige andelen jøder forut for sionismens fremvekst, er ukjent. Den befant seg i nærheten av to til fem prosent. Ifølge osmanske nedtegnelser, bodde det i 1878 i alt 462 465 mennesker i det vi i dag kjenner som Israel/Pales- tina. Av disse var 403 798 (87 prosent) muslimer, 43 659 (ti prosent) kristne, og 15 011 (tre prosent) jødiske.1

1 Jonathan Mendel, The Creation of Israeli Arabic: Political and Security Considerations in the Making of Arabic Language Studies in Israel, London: Palgrave Macmillan, 2014, s 188.

— 20 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 20 12/02/2018 13:47 Palestina var et folketomt land

På den tiden så verdens jødiske samfunn på Palestina som Bibelens hellige land. I jødedommen har ikke pilegrimsferd en like fremtredende rolle som i kristendommen og islam. Ikke desto mindre anså enkelte jøder det som sin plikt, og besøkte landet i mindre grupper, som pilegrimer. Som det fremgår av et av bokens kapitler, var det før sionismen oppsto, hovedsakelig kristne som, av kirkelige grunner, ønsket å bosette jøder i Palestina, mer permanent. Ser vi på det israelske utenriksdepartementets offisielle nett- side om palestinsk historie under 400 års osmansk styre, fra 1500-tallet av, ville man ikke tro det var Palestina de snakket om:

Etter den osmanske erobringen i 1517, ble landet delt i fire distrikter, som var administrativt forbundet med Damas- kus, som igjen var styrt fra Istanbul. I begynnelsen av den osmanske epoken, bodde om lag 1000 jødiske familier i landet, hovedsakelig i Jerusalem, Nablus (Schechem), Hebron, Gaza, Safed (Tzfat) og i de galileiske landsbyene. Samfunnet var sammensatt av etterkommere av jøder som bestandig hadde bodd i landet, så vel som immigranter fra Nord-Afrika og Europa. Offentlig forvaltning, frem til Sultan Suleiman den sto- res dødsfall i 1566, medførte forbedringer, og stimulerte til jødisk innvandring. Noen av de tilflyttede bosatte seg i Jeru- salem, men flertallet dro til Safed, hvor den jødiske befolkningen, midt på 1500-tallet, hadde økt til om lag 10 000, og som hadde blitt et blomstrende sentrum for tekstil.2

Det ser ut som om 1500-tallets Palestina i det alt vesentligste var jødisk, og at den viktigste næringsvirksomheten var kon-

2 Fra israelsk UDs nettsted.

— 21 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 21 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

sentrert i de jødiske samfunnene i disse byene. Hva skjedde så? Ifølge israelsk UDs nettsted:

Som følge av at kvaliteten på det osmanske styret gradvis avtok, led landet under utbredt vanskjøtsel. Ved utgangen av 1700-tallet var mye av landet i fraværende jordeieres besittelse, forpaktet bort til utarmede leilendinger, og skatt- leggingen var like lammende som den var uberegnelig. De store skogene i Galilea og Karmelfjellet ble ribbet for trær; sump og ørken trengte seg innpå jordbruksområdene.

Ifølge denne beretningen, var Palestina innen 1800 blitt en ørken, hvor bøndene, som ikke hørte hjemme der, på sett og vis klarte å dyrke land som ikke var deres eget. Det samme landet kunne fremstå som en øy, med en betydelig jødisk befolkning, styrt av osmanene utenfra, lidende under intensive imperieprosjekter, på bekostning av jordsmonnets fruktbarhet. For hvert år som gikk, ble landet mer og mer ufruktbart, avskogingen tiltok, og jord- bruksland ble til ørken. Fremmet av et statlig nettsted, er denne oppdiktede fremstillingen uten sidestykke. Den bitre ironien er at forfatterne av den valgte å ignorere israelsk akademia. De fleste israelske forskere ville være svært nølende til å godkjenne disse påstandene – eller på noe vis støtte et slikt narrativ. Så har da også ikke så rent få av dem, som David Grossman (demografen, ikke den kjente forfatteren), Amnon Cohen og Yehoushua Ben-Arieh, utfordret beretningen med suksess. Forskningen deres viser at Palestina gjennom århundrene var et blomstrende arabisk samfunn, heller enn en ørken – hovedsakelig muslimsk, for det meste et landsens, men med pulserende urbane sentre. Til tross for imøtegåelsen av denne gjengivelsen, spres den fortsatt gjennom israelsk skolepensum, så vel som media,

— 22 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 22 12/02/2018 13:47 Palestina var et folketomt land

understøttet av ikke fullt så fremstående vitenskapsfolk, med større innflytelse over utdanningssystemet.3 Utenfor Israel, spesielt i USA, lever forestillingen om at det lovede land var folketomt, øde og ufruktbart før sionismen, i beste velgående, og derfor verdt å se nærmere på. Vi trenger å undersøke fakta. Motpartens historiske narrativ viser en helt annen historie, der Palestina under osmansk styre var et samfunn likt de omkringliggende arabiske samfunnene for øvrig. Det skilte seg ikke synderlig fra andre øst- lige middelhavsland som sådan. I stedet for å være innestengt og isolert, hadde palestinerne, som del av det stor-osmanske imperiet, lett for å komme i kontakt med andre kulturer. Der- nest, som et land åpent for endring og modernisering, begynte Palestina å utvikle seg som nasjon, lenge før sionistbevegelsen kom. I hendene på handlingskraftige, lokale ledere, som Daher al-Umar (1690–1775), ble byene Haifa, Shefamr, Tiberias og Akko modernisert og revitalisert. Kystnettverket av havner og byer fikk et oppsving gjennom handel med Europa, mens det på innlands-slettene foregikk handel med de omkringliggende regionene. Som den rake motsetningen til ørken, var Pales- tina en blomstrende del av Bilal al-Sham (landet i nord), eller datidens Levanten. Samtidig betjente en rik jordbruks-industri, småbyer og historiske byer, en befolkning på en halv million, like før sionistene innvandret.4 Ved utgangen av 1800-tallet var dette en anselig befolkning, hvorav, som ovenfor nevnt, bare en liten prosentdel var jødisk.

3 Se f.eks. gjeldende pensum om Jerusalems osmanske historie, for elever på videregående-trinnet, som er å finne på 4 For en fokusert studie av slike handelsforbindelser, se Beshara Doumani, Rediscovering Palestine: Merchants and Peasants in Jabal Nablus, 1700–1900, Berkeley: University of California Press, 1995.

— 23 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 23 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

Det kan være verdt å merke seg at denne gruppen på den tiden motsatte seg ideene som ble fremmet av sionistene. De fleste palestinerne levde i landsbyer, som kunne telle opp mot tusen sjeler. Samtidig hadde en blomstrende, urban elite bosatt seg langs kysten, på innlands-slettene eller opp i fjellene. I dag har vi fått langt bedre forståelse for hvordan de som bodde der definerte seg selv, i forkant av den sionistiske koloniseringen av landet. Som ellers i Midtøsten, og andre steder, ble det palestinske samfunn introdusert for en av det nittende og tjuende århundrets ledende ideer: nasjonalstaten. Det fantes både en lokal og en ytre dynamikk, som tvang frem denne nye formen for selvforståelse, slik det skjedde andre steder i verden. Nasjonalistiske ideer kom til Midtøsten, blant annet gjennom amerikanske misjonærer, som både ønsket å drive misjon og spre nye ideer om selvbestemmelse. Som amerikanere følte de seg som representanter, ikke bare for kristendommen, men også for verdens nyeste uavhengige stat. Palestinas utdannede elite fulgte andre i den arabiske verdens eksempel ved å fordøye disse ideene, og formulere en autentisk nasjonal doktrine, som medførte at de krevde økt selvstyre innenfor, men etter hvert også utenfor, det osmanske imperiet. På midten av 1800-tallet tok den intellektuelle og politiske eliten i det osmanske riket til seg den romantiske, nasjonalistiske forestillingen som satte likhetstegn mellom det osmanske og det tyrkiske. Det var en trend som bidro til fremmedgjøring av de ikke-tyrkiske undersåttene i Istanbul, for det meste arabere av det osmanske imperiet. Nasjonaliseringsprosessen i Tyrkia ble ledsaget av sekulariseringstrender som rådet i andre halvdel av 1800-tallet, og reduserte Istanbuls betydning som religiøs autoritet og religiøst sentrum. I den arabiske verden utgjorde sekulariseringen en del av nasjonaliseringsprosessene. Ikke overraskende var det hoved-

— 24 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 24 12/02/2018 13:47 Palestina var et folketomt land

sakelig minoritetene, som de kristne, som varmt omfavnet alle forestillinger om en sekulær nasjonal identitet, tuftet på felles territorium, språk, historie og kultur. I Palestina fant kristne som engasjerte seg i nasjonalismen, ivrige allierte i den muslimske eliten, noe som førte til at det mot slutten av første verdenskrig spratt opp islam-kristne foreninger over hele landet. I den arabiske verden sluttet jøder seg til disse alliansene mellom aktivister fra forskjellige religioner. Hadde det ikke vært for at sionismen krevde absolutt lojalitet fra det gamle jødiske samfunnet, ville den samme utviklingen ha funnet sted i Palestina. En grundig og omfattende studie av hvordan palestinsk nasjonalisme grydde før sionismens inntreden, er å finne i arbeidene til palestinske historikere, som Muhammad Muslih og Rashid Khalidi,5 som viser klart at eliten, så vel som de ikke-elitære delene av det palestinske samfunnet, var involvert i utviklingen av en nasjonal bevegelse og grunntanke før 1882. Spesielt Khalidi viser hvordan patriotiske følelser, lokale bindinger, arabisme, religiøse synspunkter, og en høyere grad av utdannelse, så vel som lese- og skriveferdigheter, utgjorde de viktigste bestanddelene i den nye nasjonalismen, og hvordan det var først senere at uviljen mot sionismen skulle spille en ekstra, men avgjørende, rolle i definisjonen av palestinsk nasjonalisme. Khalidi, blant flere, viser hvordan modernisering, det osmanske imperiets fall og den griske europeiske jakten på land- områder i Midtøsten, bidro til konsolideringen av palestinsk nasjonalisme, før sionismen satte sine fotavtrykk i Palestina, i og med det britiske løftet om et jødisk hjemland i1917 . En av

5 Rashid Khalidi, Palestinian Identity: The Construction of Modern National Consciousness, New York: Columbia University Press, 2010, og Muhammad Muslih, The Origins of Palestinian Nationa- lism, Institute for Palestine Studies, 1989.

— 25 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 25 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

de tydeligste manifestasjonene av den nye selvdefineringen, var henvisningene til landet som Palestina, som en geografisk og kulturell enhet, og senere, som en politisk. Selv om det ikke fins en palestinsk stat, var den kulturelle lokaliseringen av Palestina åpenlys. Det hersket en samlende følelse av tilhørighet. Helt i begynnelsen av det tjuende århundre gjenspeilte avisen Filas- tin hvordan folk benevnte landet sitt.6 Palestinerne snakket sin egen dialekt, hadde sine egne skikker og ritualer, og levde, ifølge verdenskartene, i et land ved navn Palestina. I likhet med mange av naboregionene, ble Palestina i løpet av 1800-tallet klarere definert som geopolitisk enhet. Det skjedde i kjølvannet av administrative reformer i Istanbul, som var hovedsete i det osmanske imperiet. Som en konsekvens, begynte den palestinske eliten å søke uavhengighet innenfor rammene av et forent Syria, eller til og med en forent arabisk stat, omtrent som Amerikas forente stater. På arabisk kaltes dette pan-arabiske fremstøtet qawmiyya, og var svært populært i Palestina og i den arabiske verden for øvrig. Som følge av den berømte, eller snarere beryktede, Sykes- Picot-avtalen, som britene og franskmennene undertegnet i 1916, delte de to kolonimaktene området i to nye nasjonal stater. Ettersom området nå var delt, oppsto en nye idé, en mer lokal variant av nasjonalismen, kalt wataniyya på arabisk. Én konsekvens var at Palestina begynte å se seg selv som en uavhengig, arabisk stat. Hadde ikke sionistene stått og banket på døren, ville Palestina sannsynligvis ha utviklet seg som Liba- non, Jordan eller Syria, og trykket vekst- og moderniserings- prosessen til sitt bryst.7 Det var en prosess som faktisk var

6 For flere detaljer om avisen og dens rolle i den nasjonale bevegelsen, se Khalidi, Palestinian Identity. 7 Den alternative moderniseringen av Palestina drøftes glimrende i Salim Tamaris artikkelsamling, The Mountain Against the Sea:

— 26 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 26 12/02/2018 13:47 Palestina var et folketomt land

under full utvikling alt i 1916, som direkte følge av osmansk politikk mot slutten av 1800-tallet. I 1872, da Istanbul-regjeringen grunnla sanjaken (den administrative provinsen) Jeru- salem, skapte de også et sammenhengende geopolitisk område i Palestina. Et kort øyeblikk lekte myndighetene i Istanbul sågar med muligheten for å utvide sanjaken, til å omfatte mye av det vi kjenner som Palestina i dag, så vel som delprovinsene Nablus og Akko. Hadde de gjennomført dette, ville osmanene ha skapt en geografisk enhet, slik vi så i Egypt, der en viss nasjonalisme kunne ha oppstått langt tidligere.8 Likevel, selv med den administrative inndelingen i nord (styrt fra Beirut) og sør (styrt fra Jerusalem), var det et løft for Palestina som sådan, hakket over den perifere statusen det hadde hatt, da det var inndelt i flere regionale delprovinser. I begynnelsen av det britiske mandatet, som ble innledet i 1918, ble nord og sør slått sammen til ett hele. På lignende vis beredte britene samme år grunnlaget for det moderne Irak, da de slo sammen de osmanske provinsene Mosul, Bagdad og Basra, til én moderne nasjonalstat. I motsetning til i Irak, virket palestinske familiebånd og geografiske grenser (elven Litani i nord, Jordanelven i øst, og Middelhavet i vest) sammen, og sveiset de tre delprovinsene Sør-Beirut, Nablus og Jerusalem sammen til én sosial og kulturell enhet. Dette geopolitiske landområdet hadde sin egen hoveddialekt og sine egne skikker, sin egen folkloristikk og sine egne tradisjoner.9

Essays on Palestinian Society and Culture, Berkeley: University of California Press, 2008. 8 Se Butrus Abu-Manneh, «The Rise of the Sanjaq of Jerusalem in the Nineteenth Century», i Ilan Pappe (ed.), The Israel/Palestine Question, London og New York: Routledge, 2007, ss 40–50. 9 For en mer detaljert analyse, se Ilan Pappe, A History of Modern Palestine: One Land, Two Peoples, Cambridge: Cambridge Univer- sity Press, 2006, ss 14–60.

— 27 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 27 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

I 1918 var Palestina dermed langt mer forent enn i den osmanske æraen, men flere endringer ventet. I påvente av internasjonal anerkjennelse av Palestinas status i 1923, reforhandlet den britiske regjeringen landegrensene, og skapte dermed et tydeligere geografisk territorium å kjempe om for de nasjonale bevegelsene, og en klarere følelse av tilhørighet for dem som bodde der. Det var nå klart hva Palestina var. Det som ikke var klart, var hvem landet tilhørte: de innfødte palestinerne eller de tilflyttede, jødiske bosetterne? Dette administrative regimets endelige ironi, var at de nye grensene hjalp sionistbevegelsen å danne seg forestillingen «Eretz Israel», Landet Israel, hvor bare jøder hadde hevd på landet og dets ressurser. Altså, Palestina var ikke et folketomt land. Landet inngikk i et rikt og fruktbart østlig middelhavssamfunn, som på 1800-tallet gjennomgikk store moderniserings- og nasjonalise- ringsprosesser. Det var ingen ørken, som ventet på å blomstre. Det var et idyllisk land, på terskelen til det tjuende århundre, som et moderne samfunn, med alle fordeler og ulemper slike forvandlinger fører med seg. Sionistenes kolonisering vendte denne prosessen til en katastrofe for flertallet av den innfødte befolkningen.

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 28 12/02/2018 13:47 KAPITTEL 2

Jødene var et folk uten land

Påstanden i forrige kapittel, at Palestina var et land uten folk, går hånd i hånd med påstanden at jødene var et folk uten land. Men var de jødiske bosetterne ett folk? Nyere forskning har, også på dette området, igjen luftet tvilen som kom til uttrykk for mange år siden. Gjennomgangstemaet i forbindelse med dette avgjørende punktet, oppsummeres best i Shlomo Sands The Invention of the Jewish People.10 Sand viser hvordan den kristne verdenen av egeninteresse, og til enhver tid gjennom historien, støttet forestillingen om jødene som en nasjon, som én dag ville vende tilbake til Det hellige land. I denne beretningen skulle hjemvendelsen inngå i den guddommelige plan for endetiden, de dødes gjenoppstandelse og Messias’ gjenkomst.

10 Shlomo Sand, The Invention of the Jewish People, London og New York: Verso, 2010.

— 29 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 29 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

De teologiske og religiøse omveltningene som fulgte i kjølvannet av Reformasjonen på 1500-tallet, skapte tydelige assosiasjoner mellom endetids-forestillinger rundt det kom- mende årtusenskiftet og jødenes retur til Palestina, spesielt blant protestantene. Den engelske 1500-talls-presten Thomas Brightman var én av eksponentene for dette synet, da han skrev «Vil de vende tilbake til Jerusalem? Intet er mer sik- kert: profetene vitner om det overalt, og higer etter det».11 Ikke bare hadde Brightman håp om at det guddommelige løf- tet skulle innfris, som så mange etter ham, ønsket han også at jødene skulle omvendes til kristendommen – eller alle sammen forlate Europa. Den tyske teologen og naturfilosofen Henry Oldenburg skrev: «Dersom anledningen byr seg, midt oppi endringene menneskeheten er skyld i, kan [jødene] til og med reise sitt rike på ny, og … Gud kan gjøre dem til sine utvalgte igjen.»12 Den østerriksk-ungarske feltmarskalken Charles-Joseph de Ligne skrev følgende i andre halvdel av 1700-tallet:

Det er min overbevisning at jøden er ute av stand til å la seg assimilere, og at han til enhver tid kommer til å utgjøre en nasjon innenfor nasjonen, hvor han enn er. Det enkleste ville være å sende dem tilbake til sitt hjemland, hvorfra de ble drevet.13

11 Thomas Brightman, The Revelation of St. John Illustrated with an Analysis and Scholions [sic], 4. utgave, London, 1644, s 544. 12 Fra et brev han skrev til Spinoza 4. desember 1665, gjengitt i Franz Kobler, The Vision Was There: The History of the British Movement for the Restoration of the Jews to Palestine, London: Birt Am Publi- cations, 1956, ss 25–6. 13 Hagai Baruch, Le Sionisme Politique: Precurseurs et Militants: Le Prinde De Linge, Paris: Beresnik, 1920, s 20.

— 30 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 30 12/02/2018 13:47 Jødene var et folk uten land

Som det tydelig fremgår av denne siste teksten, eksisterte det en åpenbar forbindelse mellom disse formative ideene om sionisme, og en mer langvarig antisemittisme. Omtrent på den tiden skrev den kjente franske forfatteren og politikeren François-René de Chateaubriand at jødene var «Judeas rettmessige herskere». Han påvirket Napoleon Bona- parte, som håpet å motta hjelp fra det jødiske samfunnet i Palestina, så vel som andre innbyggere, i hans bestrebelser på å okkupere Midtøsten ved inngangen til det nittende århundre. Han lovet at de skulle få «vende hjem til Palestina», og etablere en stat.14 Som vi ser, var sionismen med andre ord et kristent koloniseringsprosjekt, før det ble et jødisk et. De illevarslende tegnene på at den tilsynelatende religiøse og mytiske overbevisningen kunne utvikle seg i retning av et høyst reelt program for kolonisering og fordrivelse, kom til syne i det viktorianske Storbritannia så tidlig som på 1820-tallet. En mektig, teologisk og imperialistisk bevegelse begynte å gjøre seg gjeldende, som skulle komme til å gjøre spørsmålet om retur av jødene til Palestina til kjernen i en strategisk plan om å overta landet, og omgjøre det til en kristen enhet. På 1800-tallet bredte denne tanken mer og mer om seg i Storbritannia, og hadde stor innvirkning på den offisielle imperiepolitikken: «Palestinas jord … bare venter på at dets forviste barns retur, og anvendelsen av næringsvirksomhet i samsvar med jordbru- kets kapasitet, igjen skal bryte ut i universell frodighet, og bli det den engang var, i Salomos dager».15 Slik ordla den skotske adelsmannen og offiseren JohnLindsay seg. Det var en hold-

14 Suja R. Sawafta, «Mapping the Middle East: From Bonaparte’s Egypt to Chateubriand’s Palestine», doktorgradsavhandling ved Universitetet i Nord-Carolina på Chapel Hill, 2013. 15 A.W.C. Crawford, Lord Lindsay, Letters on Egypt, Edom and the Holy Land, 2. bind, London, 1847, s 71.

— 31 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 31 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

ning som fant gjenklang hos den engelske filosofen David Hartley, som skrev: «Jødene kommer med stor sannsynlighet til å bli gjenopptatt i Palestina».16 Prosessen var ingen ubetinget suksess før USA trådte støt- tende til. Også der var det tradisjon for å støtte tanken om en jødisk nasjon, med rett til å vende tilbake til Palestina for å etablere Sion. Samtidig som de europeiske protestantene fremmet dette synet, opptrådte de likedan på den andre siden av Atlan- teren. Den amerikanske presidenten John Adams (1735–1826) erklærte følgende: «Jeg har et sterkt ønske om å se jødene tilbake i Judea, som en selvstendig nasjon».17 Idéhistorisk går det en direkte linje fra de forkynnende grunnleggerne av denne bevegelsen, til dem som hadde makt til å endre Palestinas skjebne. Blant de fremste av dem, finner vi den britiske politikeren og reformisten Lord Shaftesbury 1801( –85), som kjempet aktivt for et jødisk hjemland i Palestina. Hans argumenter for større britisk nærvær i Palestina, var av både religiøs og strategisk karakter.18 Som jeg nå vil vise, skulle denne farlige miksen av religiøs iver og trang til reform, lede fra Shafteburys innsats midt på 1800-tallet, til Balfour-deklarasjonen i 1917. Shaftesbury innså at støtte til jødenes retur ikke var nok, og at de trengte aktiv britisk hjelp under den innledende koloniseringen. Han fastslo at en slik allianse burde begynne ved å yte jødene økonomisk bistand til å reise til det osmanske Palestina. Han overtalte det anglikanske bispesetet og katedralen i Jerusalem til å besørge

16 Sitert i Anthony Julius’ Trials of the Diaspora: A History of Anti-Se- mitism in England, Oxford: Oxford University Press, 2010, s 432. 17 «Jews in America: President John Adams Embraces a Jewish Homeland» (1819). 18 Donald Lewis: The Origins of Christian Zionism: Lord Shaftesbury and Evangelical Support for a Jewish Homeland. Cambridge: Cam- bridge University Press, 2014, s 380.

— 32 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 32 12/02/2018 13:47 Jødene var et folk uten land

den innledende finansieringen av prosjektet. Det ville neppe ha skjedd, om det ikke var for at Shaftesbury hadde fått svigerfaren, utenriksminister og senere statsminister Lord Palmerston med seg. I dagboken sin 1. august 1838, skrev Shaftesbury:

Spiste middag med Palmerston. Var alene med ham etter middagen. Presenterte planene mine, som ser ut til å slå an hos ham. Han stilte spørsmål, og lovet straks å ta det [programmet for å hjelpe jødene å vende tilbake til, og overta, Palestina] til overveielse. Hvor enestående Forsynets veier er. Enestående, regnet etter menneskelig målestokk. Gud hadde alt valgt Palmerston som forkjemper for det gamle folket Hans, til ære for deres arv, og i erkjennelse av deres rett, uten å tro på deres skjebne. Slik det ser ut, kommer han til å utrette mer. Hvor edelt motivet enn er, er det ikke forsvarlig. Jeg må argumentere politisk, økonomisk og merkantilt. Ulikt sin Herre, gråter han ikke over Jerusalem, ei heller ber han om at byen nå, omsider, kan ikle seg sin vakreste skrud.19

Som første ledd i prosessen, overtalte Shaftesbury Palmers- ton til å utnevne sin meningsfelle, William Young, som Stor- britannias første visekonsul i Jerusalem, hvoretter han skrev følgende i dagboken: «For en fantastisk begivenhet dette er! Den gamle byen til Guds folk er i ferd med å gjenoppta sin plass blant nasjonene, og England er det første av de sivili-

19 Anthony Ashley, jarl av Shaftesbury, dagboknedtegnelser, i Edwin Hodder, The Life and Work of the Seventh Earl of Shaftesbury, Lon- don, 1886, bind 1, ss 310–11; se også Geofrey B.A.M. Finlayson, The Seventh Earl of Shaftesbury, London: Eyre Methuen, 1981, s 114; Nasjonalarkivet i London, Shaftesbury (Broadlands) MSS, SHA/PD/2, 1. august 1840.

— 33 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 33 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

serte kongedømmene som slutter å ‘tråkke den ned’».20 Ett år senere, i 1839, skrev Shaftesbury en30 -siders artikkel for The London Quarterly Review, kalt «State and Restauration [sic] of the Jews», der han spådde en ny æra for Guds utvalgte folk. Han insisterte på at

jødene må oppfordres til å returnere i enda større antall, og igjen bli Judea og Galileas vingårdsmann … skjønt et halsstarrig folk, mørke i sine hjerter og henfalt til moralsk forfall, forstokkethet og evangelisk uvitenhet, [er de] ikke bare frelsen verdig, men også avgjørende for kristenhetens håp om frelse.21

Shaftesburys forsiktige lobbying for Palmerston, skulle krones med hell. Av politiske grunner, heller enn religiøse, ble også Palmerston talsmann for jødisk gjenreisning. Blant flere fak- torer som spilte en rolle for betraktningene hans, var «oppfatningen at jødene kan bli et nyttig bidrag til det osmanske rikets fall, og dermed hjelpe med å oppnå britisk utenrikspolitisk hovedmål i området.»22 11. august 1840 skrev Palmerston til den britiske ambas sadøren i Istanbul, vedrørende osmanene og Storbritannias felles nytte av å la jødene vende tilbake til Palestina. Ironisk nok ble jødenes hjemvendelse ansett som et viktig middel til å opprettholde status quo, og hindre at det osmanske riket skulle gå i oppløsning. Palmerston skrev:

20 Gjengitt hos Gertrude Himmelfarb, The People of the Book: Philo- semitism in England. From Cromwell to Churchill. New York: Enco- unter Books, 2011, s 119. 21 The London Quarterly Review, nr 64, ss 104–05. 22 Sst.

— 34 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 34 12/02/2018 13:47 Jødene var et folk uten land

Blant jøder spredt over det ganske Europa, eksisterer det for tiden en sterk oppfatning av at tiden nærmer seg da deres nasjon skal vende tilbake til Palestina … Det ville være av avgjørende betydning for Sultanen å oppmuntre jødene til å returnere, og slå seg ned i Palestina, ettersom rikdommen de vil bringe med seg, ville øke ressursene i Sultanens domene, og det jødiske folk ville, om de returne- rer med Sultanens godkjenning, beskyttelse og invitasjon, være til hinder for Mohamet Ali eller hans etterfølgeres onde planer i fremtiden … Min instruks til Deres Eksel- lense er å råde [den tyrkiske regjeringen] til å støtte enhver rettmessig oppmuntring til å la Europas jøder vende tilbake til Palestina.23

Mohamet Ali, bedre kjent som Muhammad Ali, var guvernør i Egypt, som trakk seg ut av det osmanske imperiet i første halvdel av 1800-tallet. Da Palmerston skrev dette brevet til sin ambassadør i Istanbul, var det etter et tiår hvor den egyptiske herskeren hadde vært nær ved å styrte selveste sultanen. Tan- ken om at eksport av jødisk velstand til Palestina ville bidra til å styrke det osmanske riket, i møte med potensielle fiender, ytre, så vel som indre, understreker hvor nært sionismen var knyttet til antisemittismen, britisk imperialisme og teologi. Få dager etter Lord Palmerstons brev, etterlyste en lederartikkel i The Times en plan «for å anbringe det jødiske folk på sine forfedres jord», med påstander om at slike planer var «oppe til seriøs politisk overveielse». Avisen berømmet Shaftes bury for arbeidet med planen, som den mente var «praktisk og statsmann-aktig».24 Lady Palmerston støttet også mannens

23 Sst. 24 The Times of London, 17. august 1840.

— 35 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 35 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

standpunkt. I et brev til en venn, skrev hun: «Vi har på vår side fanatiske og religiøse elementer, og du vet hvilken oppslutning de har her til lands. De er fast bestemt på at Jerusalem og hele Palestina skal forbeholdes jødene og deres retur. Det er deres eneste mål: Å bringe jødene tilbake».25 Dermed ble jarlen av Shaftesbury beskrevet som: «Den ledende talsmannen for kristen sionisme i det nittende århundre, og den første høytstående politikeren som prøver å bane vei for jødenes etablering av et hjemland i Palestina».26 Dette høydepunktet i den britiske elitens entusiasme for gjenreisnings-tanken, skulle etter hvert, og med rette, bli beskrevet som protosionisme. Selv om vi bør være forsiktig med å lese samtidsideologi inn i et 1800-tallsfenomen, rommet det likevel samtlige av ingrediensene som skulle transfor- mere alle disse tankene til den fremtidige rettferdiggjørelsen av å fjerne de grunnleggende rettighetene til den innfødte befolkningen i Palestina. Det er klart det fantes kirker og geistlige som identifiserte seg med de lokale palestinerne. Blant de fremste av dem finner viDen anglikanske kirkes George Francis Popham Blyth, som, sammen med et knippe høykirkelige, anglikanske kolleger, utviklet sterke sympatier for palestinernes rettigheter og forventninger. I 1877 grunnla Blyth St. George College, som den dag i dag trolig er en av de beste videregående skolene i Øst-Jerusalem (med elever fra den lokale eliten, som skulle komme til å spille en avgjørende rolle i palestinsk politikk i første halvdel av det 20. århundre).

25 Gjengitt hos Geofrey Lewis, Balfour and Weizmann: The Zionist, The Zealot and the Emergence of Israel, London: Continuum books, 2009, s 19. 26 Deborah J. Schmidle, «Anthony Ashley-Coope, Seventh Earl of Shaftsbury», i Hugh D. Hindman (ed.), The World of Child Labour: An Historical and Regional Survey, London og New York: M. E. Sharpe, 2009, s 569.

— 36 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 36 12/02/2018 13:47 Jødene var et folk uten land

Makten lå likevel hos dem som støttet jødenes sak, etter hvert kjent som sionistsaken. Det første britiske konsulatet i Jerusalem åpnet i 1838. Det hadde blant annet i oppdrag å, helt uformelt, oppmuntre jøder til å komme til Palestina, under løfter om beskyttelse og, i visse tilfeller, å omvende dem til kristendommen. Den mest kjente av konsulene var James Finn (1806–72), hvis karakter og direkte tilnærming gjorde det umulig å skjule dette oppdraget for de lokale palestinerne. Han var antagelig den første som åpent skrev om sammenhengen mellom jødenes retur til Palestina, og muligheten for at det ville betinge tvangsflytting av palestin erne.27 Denne sammenhengen ville stå i sentrum for det sionistiske bosetter-koloniprosjektet det påfølgende århundret. Finn var stasjonert i Jerusalem mellom 1845 og 1863. Etter- tidens israelske historikere har hyllet ham for å ha tilrettelagt for jødenes bosetning i forfedrenes land, og memoarene hans er oversatt til hebraisk. Han er ikke den eneste historiske stør- relsen som har figurert i ett lands panteon, og et annet lands forbrytergalleri. Finn avskydde islam som sådan, og Jerusalems notabiliteter i særdeleshet. Han lærte aldri å snakke arabisk, og kommuniserte gjennom en tolk, noe som ikke akkurat bidro til å bedre forholdet til den palestinske befolkningen. Finn ble hjulpet av innvielsen av det anglikanske bispe- dømmet i Jerusalem i 1841, under ledelse av Michael Solomon Alexander (som var jødisk konvertitt), og innvielsen av Christ Church, den første anglikanske kirken, nær Jaffaporten i Jeru- salem, i 1843. Selv om disse institusjonene senere skulle utvikle stor forståelse for palestinernes rett til selvbestemmelse, var de på dette tidspunktet støttespillere for Finns protosionistiske

27 Dette er en idé jeg har utviklet i Ilan Pappe, The Rise and Fall of a Palestinian Dynasty: The Husaynis, 1700–1948, London: Saqi Books, 2010, ss 84, 117.

— 37 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 37 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

bestrebelser. Finn arbeidet mer iherdig enn noen europeer for å etablere et permanent vestlig nærvær i Jerusalem, og ordnet med oppkjøp av eiendom og jord for misjonærer, merkantile interesser og offentlige organer. Et viktig bindeledd for denne tidlige, hovedsakelig britiske, kristne sionistiske knoppskytingen, var det tyske, pietistiske Tempelselskapet, senere kjent som templere,28 aktivt i Palestina fra 1860-tallet, og til første verdenskrig brøt ut. Pietistbevegel- sen hadde sitt utspring i den tyske lutheranerbevegelsen, med forgreninger over hele verden, Nord-Amerika inkludert (hvor en fortsatt ser spor etter innflytelsen på den tidlige bosetterko- loniseringen). Bevegelsens interesse for Palestina ble utviklet på 1860-tallet. To tyske geistlige, Christoph Hoffman og Georg David Hardegg, grunnla Tempelselskapet i 1861. De hadde sterke forbindelser til pietistbevegelsen i Würtemberg i Tysk- land, men utviklet sine egne ideer om hvordan deres versjon av kristendommen best kunne fremmes. For dem var gjenreisningen av et jødisk tempel i Jerusalem vesentlig for den guddommelige plan for frelse og syndsforlatelse. Viktigere var likevel overbevisningen om at de, ved å bosette seg i Palestina, kunne fremskynde Jesu gjenkomst.29 Selv om deres særegne måte å omsette pietisme til bosetter-kolonisering av Palestina, ikke ble godt mottatt hos alle de øvrige kirkene og de respektive lande- nes organisasjoner, uttrykte fremtredende medlemmer av det kongelige prøyssiske hoff, og en rekke anglikanske teologer i Storbritannia, entusiastisk støtte til dogmatikken deres.

28 Ikke å forveksle med Tempelridder- eller Godtemplarordenen. (Overs. anm.) 29 Helmut Glenk: From Desert Sands to Golden Oranges: The History of the German Templers Settlement of Sarona in Palestine, Toronto: Trafford,2005 , er ett av få verker om templerne på engelsk. Meste- parten foreligger enten på tysk eller hebraisk.

— 38 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 38 12/02/2018 13:47 Jødene var et folk uten land

Etter hvert som bevegelsens stilling ble styrket, skulle den i økende grad forfølges av de fleste etablerte kirkesamfunn i Tyskland. Bevegelsen flyttet imidlertid grunntankene over på et mer praktisk plan, og slo seg ned i Palestina, mens de kivdes seg imellom, og rekrutterte nye medlemmer. De grunnla sin første koloni ved Karmelfjellet i Haifa i 1866, og ekspanderte til andre deler av landet. Det nære forholdet mellom Keiser Wil- helm II og sultanen på slutten av 1800-tallet, bidro til å styrke bosetterprosjektet deres. Templerne ble værende i Palestina under det britiske mandatet frem til 1948, da de ble kastet ut av den nye, jødiske staten. Templer-koloniene, og bosettermetodene, ble overtatt av de tidlige sionistene. Selv om den tyske historikeren Alexander Scholch betegnet templer-koloniseringen som «det stillferdige korstoget», var de første sionistkoloniene, som ble etablert fra 1882 og utover, alt annet enn fredelige.30 Da templerne slo seg ned i Palestina, var sionismen alt blitt en betydelig politisk bevegelse i Europa. Sionismen var, i et nøtteskall, en bevegelse som fastslo at jødenes problemer i Europa kunne løses gjennom kolonisering av Palestina, og etableringen av en jødisk stat der. Denne tanken spiret flere steder i Europa på1860 -tallet, inspirert av Opplysningen, «Nasjonenes vår» i 1848, og, senere, av sosialismen. Sionismen hadde gått fra å være en intellektuell og kulturell øvelse, til et politisk prosjekt, manifestert i visjonene til Theodor Herzl, som svar på en spesielt skjendig bølge av jødeforfølgelse i Russland, på sent 1870- og tidlig 1880-tall, og fremveksten av antisemittisk nasjonalisme i Vest-Europa (der den beryktede Dreyfus-saken viste hvor dypt antisemittismen i Frankrike og Tyskland stakk).

30 Alexander Scholch, Palestine in Transformation, 1856–1882: Stu- dies in Social, Economic, and Political Development. Washington: Institute of Palestine Studies, 2006.

— 39 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 39 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

Innsatsen til Herzl og likesinnede jødiske ledere, bidro til å gjøre sionismen til en internasjonalt anerkjent bevegelse. Til å begynne med uavhengig av det, begynte en gruppe østeuro- peiske jøder å utvikle tilsvarende holdninger til løsningen på jødespørsmålet i Europa, og de ventet ikke på internasjonal anerkjennelse. De begynte å slå seg ned i Palestina i 1882, etter å ha beredt grunnen gjennom arbeid i kollektiver i sine respektive hjemland. Blant sionister kalles de Den første Aliyah – den første bølgen av sionistisk innvandring, som skulle vare til 1904. Den andre bølgen (1905–14) var annerledes, siden den hovedsakelig omfattet frustrerte kommunister og sosialister, som nå så sionismen, ikke bare som en løsning på det jødiske problem, men også som et brohode for kommunisme og sosialisme, gjennom kollektiv bosetning i Palestina. I begge bølgene foretrakk imidlertid flertallet å slå seg ned i palestinske byer, mens kun et mindretall prøvde å dyrke jord de kjøpte av palestinere eller fraværende arabiske jordeiere. I begynnelsen satset de på støtte fra jødiske industriherrer i Europa, før de gikk inn for en uavhengig økonomisk tilværelse. Mens de sionistiske båndene til Tyskland til syvende og sist skulle vise seg ubetydelige, ble båndene til Storbritannia helt avgjørende. For sionistbevegelsen behøvde sterke støttespillere, ettersom det palestinske folket var i ferd med å innse at akkurat denne formen for innvandring ikke lovet godt for deres egen fremtid i landet. Lokale ledere følte at den ville ha en negativ innvirkning på samfunnet. Én av dem var muftien iJerusalem, Tahir al-Husseini II, som knyttet innvandringen til Jerusalem opp mot den europeiske imøtegåelsen av byens muslimske hellighet. Noen av hans eldre hadde merket seg James Finns forestilling, om å knytte jødenes komme til gjenreisningen av kors- farernes storhet. Da var det kanskje ikke så rart at muftien ledet motstanden mot innvandringen, med spesielt trykk på behovet

— 40 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 40 12/02/2018 13:47 Jødene var et folk uten land

for å avstå fra salg av land til slike prosjekter. Han erkjente at jordeiendom rettferdiggjør eierskap, mens innvandring uten bosetning kunne betraktes som midlertidig valfart.31 Dermed sammenfalt på mange måter britenes imperialistiske ryggmargsrefleks, om å bruke jødenes retur til Palestina som et middel til styrking av Londons engasjement i «Det hellige land», med fremveksten av nye kulturelle og intellektuelle visjoner for sionismen i Europa. Både blant kristne og jøder ble derfor koloniseringen av Palestina betraktet som en hjem vendende og forløsende handling. Sammenfallet av de to impul- sene resulterte i en mektig allianse, som bidro til å gjøre den antisemittiske og millenaristiske tanken om å overføre jødene fra Europa til Palestina til et virkelig bosetningsprosjekt, på bekostning av de innfødte palestinerne. Det var en allianse som ble allment kjent ved kunngjøringen av Balfour-erklæringen 2. november 1917 – et brev fra den britiske utenriksministeren til ledere i det anglo-jødiske samfunnet, som i realiteten lovet full støtte til etableringen av et jødisk hjemland i Palestina. Takket være britiske arkivers tilgjengelighet og effektive strukturer, er vi i dag velsignet med mye utmerket forskning på bakgrunnen for erklæringen. Fortsatt er den beste av dem en avhandling fra 1970, skrevet av Mayer Verte, ved Det hebraiske universitet i Jerusalem.32 Han viste hvordan spesielt britiske tjenestemenn feilaktig fastslo at jødiske medlemmer av bolsjevikbevegelsen hadde noen av de samme målene som sionistene, og at en pro-sionistisk erklæring dermed kunne bane vei for gode forbindelser til de nye myndighetene i Russland. For å være mer eksakt, antok disse politikerne at en slik gest

31 Pappe, The Rise and Fall of a Palestinian Dynasty, s 115. 32 Vertes avhandling fra 1970 ble gjenutgitt som «The Balfour Decla- ration and Its Makers» i N. Rose (ed.), From Palmerston to Balfour: Collected Essays of Mayer Verte, London: Frank Cass, 1992, s 1–38.

— 41 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 41 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

ville bli hilst velkommen blant amerikanske jøder, som britene antok hadde stor innflytelse i Washington. Det pågikk også en sammensausing av millenarisme og islamofobi. Datidens statsminister, David Lloyd George, var vennlig innstilt til retur av jødene på religiøst grunnlag, og strategisk foretrakk både han og kollegene en jødisk koloni, over en muslimsk, som de mente palestinerne i Det hellige land utgjorde. I nyere tid har vi fått tilgang til en mer omfattende analyse, skrevet i 1939, som etter å ha vært tapt i en årrekke, dukket opp igjen i 2013. Det dreier seg om arbeidene til den britiske journalisten J.M.N. Jeffries, kaltPalestine: The Reality, som er på mer enn 700 sider, og forklarer i detalj hva som lå bak Balfour-erklæringen. 33 Gjennom Jeffries’ personlige kontakter, og tilgang til et bredt spekter av dokumenter som ikke lenger er tilgjengelig, påviser han, med stor nøyaktighet, hvem i det britiske admiralitetet, hæren og regjeringen som arbeidet med erklæringen – og hvorfor. Det viser seg at de pro-sionistiske kristne i beretningen hans viste langt større entusiasme for den britiske støtten til koloniseringsprosessen, enn sionistene selv. Sluttsummen av all forskning som til dags dato er utført på erklæringen, er at de involverte politikere i Storbritannia så at tanken om et jødisk hjemland i Palestina sammenfalt med britenes strategiske interesser i regionen. Straks Storbritan- nia hadde okkupert Palestina, tillot denne alliansen jødene å etablere infrastrukturen for en jødisk stat under britisk beskyttelse, voktet av Hans Majestets bajonetter. Det skulle imidlertid vise seg vanskelig å ta Palestina i besittelse. Det britiske felttoget mot tyrkerne varte gjennom nesten hele 1917. Det begynte så bra med at de britiske styrkene braste

33 J. M. N. Jeffries, Palestine: The Reality, Washington: Institute of Palestine Studies, 2013.

— 42 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 42 12/02/2018 13:47 Jødene var et folk uten land

gjennom Sinaihalvøya, men ble oppholdt av en utmattende skyt- tergravskrig på linjene mellom Gazastripen og Bir Saba. Da den fastlåste situasjonen løste seg opp, ble det straks enklere. Fak- tisk kapitulerte Jerusalem uten kamp. Den påfølgende militær- okkupasjonen brakte alle tre, adskilte prosesser – sionismens fremvekst, protestantisk millenarisme, og britisk imperialisme – til de palestinske strender, som en kraftig miks av ideologier, som ødela landet og dets folk for de neste 90 årene. Det fins dem som kunne tenke seg å sette spørsmålstegn ved påstander om at jødene som bosatte seg i Palestina som sionister etter 1918, virkelig var etterkommere av jødene som ble jaget i utlendighet av romerne 2000 år tidligere. Det begynte med en utbredt tvil, først reist av Arthur Koestler (1905–83), som skrev Den trettende stamme (1976), der han fremmer teo- rien om at de jødiske bosetterne stammet fra khazarene, et tyrkisk folk fra Kaukasus, som konverterte til jødedommen på 900-tallet, og senere ble tvunget på flukt vestover.34 Siden har israelske forskere forsøkt å bevise at det fantes genetiske bånd mellom jødene i romersk Palestina, og dagens Israel. Ikke desto mindre fortsetter debatten fremdeles. En mer seriøs analyse ble presentert av bibelforskere som ikke var under sionistisk innflytelse, som Keith Whitelam, Thomas Thompson, og den israelske forskeren Israel Finkel- stein, som alle forkaster betydningen av Bibelen som en faktisk beretning.35 Whitelam og Thompson tviler også på at det overhodet fantes noe som minner om en nasjon i bibelsk tid,

34 Arthur Koestler: The Khazar Empire and its Heritage, New York: Random House, 1999. Nytt opplag. 35 Keith Whitelam, i The Invention of Ancient Israel, London og New York: Routledge, 1999, og Thomas L. Thompson, i The Mythical Past: Biblical Archaeology and the Myth of Israel, London: Basic Books, 1999, skapte Københavnerskolen (kjent som bibelsk minimalisme, som forfølger hovedargumentet og forskningen på dette feltet).

— 43 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 43 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

og kritiserer, som flere andre, det de kaller «oppfinnelsen av det moderne Israel», som et påfunn fra pro-sionistiske, kristne teologer. Den seneste og mest oppdaterte dekonstruksjonen av denne forestillingen, kom i Shlomo Sands to bøker, The Inven- tion of the Jewish People og The Invention of the Land of Isra- el.36 Jeg respekterer og anerkjenner denne forskningen. Politisk mener jeg imidlertid den er av mindre betydning enn forutsetningen som benekter palestinernes eksistens (skjønt det ville komplettere forutsetningen). Folk har rett til å «oppfinne» seg selv, som så mange nasjonale bevegelser har gjort ved sine til- blivelser. Men problemet blir akutt dersom skapelsesberetnin- gen fører til politiske prosjekter, som folkemord, etnisk rensning og undertrykking. Når det gjelder påstandene til sionistene på 1800-tallet, er det ikke den historiske treffsikkerheten som gjelder. Det som betyr noe, er ikke om dagens israelske jøder er ekte etterkommere av dem som levde der i romertiden, men den israelske statens krav om å bli trodd på at den representerer alle jøder i verden, og at alt den foretar seg, er for deres skyld og på deres vegne. Frem til 1967 var denne påstanden svært nyttig for staten Israel. Jøder verden over, spesielt i USA, ble Israels mest lojale tilhengere hver gang det ble sådd tvil om landets politikk. På mange måter er dette fortsatt tilfellet i USA, skjønt det også der, så vel som i andre jødiske samfunn, reises tvil om denne forbindelsen. Som vi vil se i neste kapittel, utgjorde sionistene opprinnelig en minoritetsgruppe blant jødene. Ved å hevde at jødene var en nasjon som hørte til i Palestina, og derfor burde hjelpes til å vende hjem, var de avhengig av støtten fra britiske tjeneste

36 Shlomo Sand, The Invention of the Jewish People og The Invention of the Land of Israel: From Holy Land to Homeland, London og New York: Verso, 2014.

— 44 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 44 12/02/2018 13:47 Jødene var et folk uten land

menn og, senere, militærmakter. Jødene, og verden for øvrig, lot ikke til å være overbevist om at jødene var et folk uten land. Shaftesbury, Finn, Balfour og Lloyd George likte denne forestillingen, fordi den bidro til igjen å få britisk fotfeste i Palestina. Det skulle vise seg uvesentlig etter at britene okkuperte Pales- tina med makt, for så på ny å måtte avgjøre hvorvidt landet var jødisk eller palestinsk – et spørsmål de aldri helt klarte å besvare, og derfor måtte la andre avgjøre, etter 30 års frustre- rende styre.

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 45 12/02/2018 13:47 MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 46 12/02/2018 13:47 KAPITTEL 3

Sionisme er jødedom

For ordentlig å ettergå antagelsen om at sionisme og jødedom er ett, må man begynne med den historiske konteksten den oppsto i. Siden den først så dagens lys, midt på 1800-tallet, var sionismen utelukkende et uvesentlig uttrykk for jødisk kultur, som ble til med utgangspunkt i to impulser i jødiske fellesskap i Sentral- og Øst-Europa. Den første var en søken etter trygghet, i et samfunn som nektet å integrere jødene som likemenn, og som tidvis forfulgte dem, enten gjennom lov- givning eller opptøyer, organisert eller oppmuntret av myndighetene, som avledning for økonomiske kriser eller politisk kaos. Den andre impulsen var et ønske om å etterligne andre nasjonale bevegelser, som spratt opp som paddehatter i Europa på den tiden historikerne kaller Revolusjonsåret 1848. De jødene som ønsket å forvandle jødedommen fra religion til nasjon, var langt fra enestående blant de mange etniske og religiøse grup- peringene i de vaklende imperiene, det østerriksk-ungarske og

— 47 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 47 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

det osmanske – som begge hadde intensjoner om å redefinere seg selv, som nasjoner. Røttene til den moderne sionismen fantes alt på 1700-tallet, i det som ble benevnt som den jødiske opplysningsbevegelsen. Den besto av en gruppe forfattere, diktere og rabbinere, som gjenopplivet det hebraiske språket, og flyttet grensene for tradi- sjonell og religiøs jødisk undervisning, så den ble et mer altom- fattende studium av vitenskap, litteratur og filosofi. Hebraiske aviser og tidsskrifter begynte å formere seg raskt gjennom Sen- tral- og Øst-Europa. I denne gruppen var det noen få individer som utmerket seg spesielt, kjent i sionistisk historiografi som «sionismens budbringere», som i mye større grad ga til kjenne nasjonalistiske tendenser, og knyttet den hebraiske gjenopp- livingen til nasjonalismen i sine egner skrifter. De målbar to nye ideer: Redefineringen av jødedommen, som en nasjonal bevegelse, og nødvendigheten av å kolonisere Palestina, slik at jødene kunne vende tilbake til sine forfedres hjemland, som romerne hadde forvist dem fra i år 70 evt. De argumenterte for «returen», gjennom det de definerte som «jordbruks-kolonier» (over store deler av Europa ble jødene nektet å eie eller dyrke land, derav denne fascinasjonen for å begynne på ny, som en nasjon av bønder, ikke bare frie borgere). Disse ideene økte i popularitet etter bølgen av brutale, russiske pogromer i 1881, som bidro til at de ble til et politisk program, fremmet av en bevegelse kalt «De som elsker Sion». I 1882 sendte de ut noen hundre entusiastiske unge jøder, for å etablere de første nye koloniene i Palestina. Denne første fasen av sionismens historie kulminerer med Theodor Herzls skrifter og handlinger. Herzl var født i østerriksk-ungarske Pest i 1860, men bodde i Wien mesteparten av livet. Han begynte sin løpebane som dramatiker, med spesiell interesse for den moderne jødens status og problemer i samfunnet, og hevdet

— 48 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 48 12/02/2018 13:47 Sionisme er jødedom

først at full assimilering i det lokale samfunnet var nøkkelen til denne vanskelige situasjonen. På 1890-tallet ble han journalist, og det var på denne tiden han, ifølge ham selv, ble klar over hvor mektig antisemittismen var. Han fastslo at alt håp for assi- milasjon var ute, og gikk heller inn for å etablere en jødisk stat i Palestina, som den beste løsningen på det han betegnet det «jødiske problem». Etter hvert som de tidlige sionistiske ideene spredte seg i jødiske samfunn, i land som Tyskland og USA, begynte ledende rabbinere i disse samfunnene å tilbakevise dem. Religiøse ledere avfeide sionismen som en form for sekularisering og modernisering, mens sekulære jøder fryktet at disse nye tankene ville reise tvil om jødenes lojalitet til sine respektive nasjonalstater, og dermed bidra til å styrke antisemittismen. Begge grupper hadde forskjellige tanker om hvordan samtidens jødeforfølgel- ser i Europa burde håndteres. Noen mente at en videre hegning om jødisk religion og tradisjon var svaret (som de muslimske fundamentalistene også gjorde på den tiden, i møtet med europeisk modernisering), mens andre forfektet videre assimilering med de ikke-jødiske omgivelsene. Da sionismen først begynte å gjøre seg gjeldende i Europa og USA, mellom 1840- og 1880-tallet, ble jødisk tro hoved sakelig praktisert på to måter. Den ene innebar avskjerming, å leve innenfor tette, religiøse samfunn, forkaste nye tanker, som nasjonalisme, og å betrakte enhver modernisering som en uøn- sket trussel mot deres levesett. Den andre omfattet å leve seku- lære liv, og bare i liten grad skille seg fra ikke-jøder, gjennom feiring av visse høytider, synagogegang på fredagen, og, sannsynligvis, ved ikke å spise offentlig under fasten på forsonings- dagen, yom kippur. Én av disse var Gershom Scholem. I sine memoarer, Fra Berlin til Jerusalem, fortalte han hvordan han og vennene, som medlemmer av en gruppe unge jøder i Tyskland,

— 49 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 49 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

pleide å spise i samme Berlin-restaurant på yom kippur. Ved ankomst kunngjorde restauratøren at «det spesielle rommet for fastende herrer sto klart».37 Enkeltmennesker og hele lokal- samfunn befant seg mellom disse motpolene, sekularisering på den ene siden, og et ortodokst liv på den andre. La oss likevel se nærmere på hvilket standpunkt de tok til sionismen i andre halvdel av 1800-tallet. Jødisk sekularisme er selvfølgelig et heller merkelig konsept, i likhet med kristen eller muslimsk sekularisme. Sekulære jøder, som dem beskrevet i forrige avsnitt, var mennesker med varierende grad av tilknytning til religionen (akkurat som seku- lære kristne feirer jul og påske, og sender ungene på kristne fri skoler eller i varierende grad deltar i gudstjeneste). I siste del av 1800-tallet, utviklet denne moderne varianten av jødedommen seg til en mektig bevegelse, kjent som Reformbevegelsen, som var på utkikk etter måter å tilpasse religionen et moderne liv, uten å underkaste seg dens anakronistiske aspekter. Dette fikk spesielt stor utbredelse i Tyskland og USA. Ved reformistenes første møte med sionistene, avviste de heftig tanken om å redefinere jødedommen som nasjonalisme, så vel som etableringen av en jødisk stat i Palestina. Den anti sionistiske holdningen skulle imidlertid snu etter opprettelsen av Israel i 1948. I siste halvdel av 1900-tallet etablerte flertallet av dem en ny reformbevegelse i USA, som skulle bli en av de sterkeste jødiske organisasjonene i landet (skjønt den ikke uttrykte støtte til Israel og sionismen før i 1999). Likevel forlot et stort antall jøder organisasjonen, for å etablere Ameri- can Council of Judaism (ACJ), som i 1993 minnet verden om at sionismen fortsatt var en minoritetsholdning blant jøder, og

37 Gershom Scholem, Fra Berlin til Jerusalem: Ungdomsmemoarer, Jerusalem: Am Oved, 1982, s 34 (hebraisk).

— 50 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 50 12/02/2018 13:47 Sionisme er jødedom

forble lojal mot de gamle reformistenes syn på sionismen.38 Før denne splittelsen, hadde reformbevegelsen, både i Tysk- land og USA, forfektet en sterk og enstemmig motstand mot sionismen. I Tyskland tok de offentlig avstand fra tanken om en jødisk nasjon, og erklærte seg som «tyskere av den mosaiske tro». En av de tyske reformistenes første handlinger, var å fjerne alle spor, i liturgien, etter en retur til «Eretz Israel», eller om å bygge en stat der. Samtidig, så tidlig som i 1869, erklærte amerikanske reformister, i en av sine første konferanser, at

Israels [dvs det jødiske folks] messianske mål ikke er gjen- reisingen av en jødisk stat under en av Davids etterkommere, som inkluderer nok en avskjed med verdens nasjoner, men en forening av Guds barn, i bekjennelsen av Guds enhet, for dermed å realisere foreningen av alle rasjonelle skapninger, og deres rop om moralsk helliggjørelse.

I 1885 erklærte en annen reformistkonferanse at: «Vi anser oss ikke lenger som en nasjon, men et religiøst fellesskap, og forventer dermed hverken hjemreiser til Palestina eller ofring under Aarons sønner – ei heller gjeninnføring av lover forbundet med den jødiske stat». En kjent leder i så måte, var rabbi Kaufman Kohler, som forkastet alle forestillinger om «at Judea er jødenes hjemland – en tanke som ‘uhjemliggjør’39 jøder over hele verden». En annen av bevegelsens ledere på slutten av 1800-tallet, Isaac

38 Følgende sitater fra reformistene er hentet fra en vurdering av ståstedet deres, kritisk og pro-sionistisk, men ikke desto mindre svært informativt, og som inkluderer dokumentene i sin helhet. Se Ami Isserof, «Opposition of Reform Judaism to Zionism: A His- tory», 12. august 2005, ‹zionism-israel.com› 39 Eller «unhomes», som han skrev. (Overs. anm.)

— 51 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 51 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

Mayer Wise, gjorde ofte narr av sionistlederne, somHerzl, ved å sammenligne dem med sjarlataner og alkymister, som anså seg bidragsytere til vitenskapen. I Herzls hjemby, Wien, hevdet Adolf Jellinek at sionismen ville sette jødenes stilling i Europa i fare, og at de fleste av dem avfeide hele tanken. «Europa er vårt hjem», erklærte han. Bortsett fra reformistene, tilbakeviste liberale jøder på den tiden alle påstander om at sionismen var den eneste løsningen på antisemittismen. Som Walter Lacquer viser i sin bok, The History of Zionism, så de liberale jødene på sionismen som en fantasirik bevegelse, som ikke hadde noen svar på jødenes problemer i Europa. De argumenterte for det de kalte en jødisk «gjenfødelse», som inkluderte absolutt lojalitet til de respektive hjemland, og vilje til å la seg assimileres helt som statsborgere. 40 Håpet var at en mer liberal verden ville løse problemene med forfølgelse og antisemittisme. Historien har vist at frisinn red- det de jødene som flyktet til, eller bodde i, Storbritannia og USA. Det skulle vise seg at de som trodde noe lignende kunne skje i Europa for øvrig, tok skammelig feil. Men selv i dag, i etterpåklokskapens lys, er det mange liberale jøder som ikke ser sionismen som det rette svaret – da eller nå. Sosialister og ortodokse jøder begynte å ytre sin kritikk mot sionismen først på 1890-tallet, da sionismen, takket være Herzls iherdige arbeid, ble ansett en mer anerkjent politisk kraft, mot slutten av tiåret. Herzl forsto samtidens politikk, og skrev utopiske beretninger, politiske pamfletter og avisartikler, som oppsummerte tanken om at det var i Europas egeninteresse å hjelpe jødene å etablere en stat i Palestina. Verdenslederne lot seg ikke imponere, det gjorde heller ikke ottomanene, som hersket i Pales-

40 Walter Lacquer, The History of Zionism. New York: Tauris Park Paperback, 2003, ss 338–98.

— 52 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 52 12/02/2018 13:47 Sionisme er jødedom

tina. Herzls største bragd var å bringe alle aktivistene sammen på en konferanse i 1897. Fra det utgangspunktet kunne han bygge to grunnleggende organisasjoner – en verdenskongress, til globalt fremme av sionismen, og en lokal sionistgruppe på bakken, som ekspanderte den jødiske koloniseringen av Palestina. Med utkrystalliseringen av sionistiske tanker, ble dermed kritikken av jøder som motsatte seg sionismen også tydeligere. Utenom reformbevegelsen, kom kritikken fra venstresiden, lekmanns-ledere i forskjellige fellesskap og fra ortodokse jøder. I 1897, samme år som den første jødiske konferansen fant sted i Basel, fødtes en jødisk sosialistbevegelse i Russland: Bund. Det var både en politisk bevegelse og en jødisk fagforening. Bund-medlemmer var overbevist om at en sosialistisk, sågar en bolsjevikisk, revolusjon ville være en langt bedre løsning på jødenes problemer i Europa, enn sionismen. De så på sistnevnte som en form for eskapisme. Viktigere var det at da nazismen og fascismen var på fremmarsj i Europa, mente Bund-tilhengerne at sionismen bidro til denne typen antisemittisme, ved at den satte spørsmålstegn ved jødenes lojalitet til sine respektive hjemland. Selv etter Holocaust var Bund-folket overbevist om at jødene burde finne sin plass i samfunn som verdsatte menneske- og borgerrettigheter, og anså ikke en jødisk nasjonalstat som et universalmiddel. Denne sterke, antisionistiske, overbevisningen, skulle for øvrig avta gradvis fra rundt midten av 1950-tallet, og restene av den en gang så mektige bevegelsen bestemte seg omsider for offentlig å støtte staten Israel (den hadde til og med en avdeling i den jødiske staten).41 Herzl lot seg ikke plage like mye av Bunds reaksjon, som av den lunkne mottagelsen i den jødiske politiske og økonomiske

41 Den seneste avhandlingen om bevegelsen, er Yoav Peled, Class and Ethnicity in the Pale: The Political Economy of Jewish Workers’ Nati- onalism in Late Imperial Russia, London: St. Martin’s Press, 1989.

— 53 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 53 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

eliten i for eksempel Storbritannia og Frankrike. De så Herzl enten som en sjarlatan, hvis ideer var virkelighetsfjerne, eller enda verre, en som kunne undergrave jødisk liv i deres egne samfunn, som i Storbritannia, der de hadde gjort meget store frem- skritt innen frigjøring og integrering. De viktorianske jødene var skremt av Herzls etterlysning av jødisk suverenitet i et fremmed land med samme status som resten av verdens suverene stater. I de mer etablerte delene av sentral- og vesteuropeisk jødedom, ble sionismen ansett som en provoserende visjon, som reiste tvil om de engelske, tyske og franske jødenes lojalitet til sine respektive hjemland. Takket være deres manglende støtte til Herzl, lyktes ikke sionismen i å bli en mektig aktør før første verdenskrig. Først etter Herzls død, i 1904, klarte andre ledere i bevegelsen – først og fremst Chaim Weizmann, som innvandret til Storbri- tannia det året Herzl døde, og ble en ledende vitenskapsmann der, og bidro til den britiske krigsinnsatsen i første verdenskrig – å etablere en sterk allianse med London, som skulle vise seg å tjene sionismen, som beskrives senere i dette kapittelet.42 Den tredje kritikken mot sionismen, i dens tidlige faser, kom fra de ultraortodokse jødiske autoritetene. Den dag i dag finner vi sterk motstand mot sionismen i mange ultraortodokse jødiske fellesskap, skjønt de er langt mindre enn på slutten av 1800-tallet. Noen av dem flyttet til Israel, og inngår nå i landets politiske system. Ikke desto mindre utgjør de, nå, som før, nok en ikke-sionistisk måte å være jøde på. Da sionismen gjorde sin første entré i Europa, var det mange tradisjonelle rabbinere som faktisk forbød sine følgere å ha noe som helst med sionistiske aktivister å gjøre. De så sionismen som en innblanding i Guds vilje om å holde jødene i eksil frem til Messias’ komme. De

42 M. W. Weisgal og J. Carmichael (eds.), Chaim Weizmann: A Bio- graphy by Several Hands, New York: Oxford University Press, 1963.

— 54 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 54 12/02/2018 13:47 Sionisme er jødedom

avviste helt og holdent tanken om at jødene skulle gjøre alt som sto i deres makt, for å få slutt på «eksiltilværelsen». Istedenfor måtte de vente på Guds ord angående dette, og i mellomtiden leve sine liv på tradisjonelt vis. Selv om enkeltpersoner gjerne måtte besøke og studere i Palestina som pilegrimer, var det ikke å forstå som aksept for en massebevegelse. Den store hasi- diske, tyske rabbineren i Dzikover ga en bitter oppsummering av denne tilnærmingen, da han sa at sionismen ba ham om å erstatte århundrers jødisk visdom og lov med en fille, jord og en sang (dvs et flagg, et land og en nasjonalsang).43 Nå var ikke alle ledende rabbinere motstandere av sionismen. En liten gruppe temmelig berømte autoriteter, som rabbinerne al-Qalay, Gutmacher og Qalisher, støttet det sionistiske programmet. De utgjorde en liten minoritet, men i ettertid var de en betydningsfull gruppe, ettersom de la grunnlaget for den nasjonale, religiøse fløyen avsionismen. De religiøse krumspringene deres var ganske imponerende. I israelsk historiografi kalles de «Den religiøse sionismens fedre». Religiøs sionisme er en svært viktig bevegelse i dagens Israel, og danner det ideologiske utgangspunktet for den messianske bosetter-bevegelsen Gush Emunim, som koloniserte Vestbredden og Gazastripen fra 1967 og utover. Ikke bare oppmuntret disse rabbinerne jødene til å forlate Europa, de fastslo også at det var en religiøs plikt, ikke utelukkende en nasjonal, for jødene å kolonisere Palestina, ved å dyrke landets jord (ikke overraskende inngår ikke landets innfødte i deres skrifter). De påsto at en slik handling ikke ville være en innblanding i Guds vilje, tvert imot ville det oppfylle profetenes profetier, og fremskynde full forsoning for det jødiske folk og Messias’ komme.44

43 Elie Kedourie, Nationalism, Oxford: Blackwell, 1993, s 70. 44 Shlomo Avineri, The Making of Modern Zionism: Intellectual Ori- gins of the Jewish State, New York: Basic Books, 1981, ss 187–209.

— 55 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 55 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

De fleste ledestjernene innen ortodoks jødedom, avfeide denne planen og fortolkningen. Deres hensikter med sionismen, var av en helt annen karakter. Den nye bevegelsen ønsket ikke bare å kolonisere Palestina; de gjorde seg også forhåpninger om å sekularisere det jødiske folk, å oppfinne den «nye jøden», det motsatte av Europas ortodokse jøder. Dette kulminerte i bildet av en ny europeisk jøde, som ikke lenger kunne bo i Europa, på grunn av dets antisemittisme, men måtte leve som europeere utenfor Europa. Som så mange bevegelser på den tiden, redefinerte dermed sionismen seg selv, i nasjonal forstand – men likevel fundamentalt forskjellig, siden den valgte et nytt land for denne forvandlingen. Den ortodokse jøden ble latterliggjort av sionistene, og ble sett på som en som bare kunne forsones gjennom hardt arbeid i Palestina. Denne forvandlingen er vakkert beskrevet i Hertzls futuristiske, utopiske roman, Altneuland, som forteller om en tysk turistekspedisjon, som ankommer den jødiske staten lenge etter dens tilblivelse.45 Før ankomsten i Palestina, støtte én av turistene på en ung, ortodoks jødisk tigger. Han møter ham igjen i Palestina, men denne gangen sekulær, utdannet, svært velstående og tilfreds. Bibelens rolle i jødenes liv, bød på nok en faktor som skjelner mellom jødedom og sionisme. I det før-sionistiske, jødiske fellesskap, ble det ikke gitt undervisning i Bibelen som et sær- egent budskap med hvilken som helst politisk eller til og med nasjonal biklang i de jødiske utdannelsesinstitusjonene, hverken i Europa eller i den arabiske verden. Toneangivende rabbinere behandlet Bibelens politiske historie, og tanken om jødisk suverenitet i Israel, som marginale emner i deres åndelige verdens lære. De var, som jødedommen for øvrig, mer opptatt av

45 Boken kan lastes ned gratis på

— 56 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 56 12/02/2018 13:47 Sionisme er jødedom

de hellige skriftene som fokuserte på forholdet mellom troende og, i særdeleshet, forholdet til Gud. Fra «De som elsker Sion» i 1882, til sionistlederne som ved inngangen til første verdenskrig bønnfalt britene om å støtte jødenes krav på Palestina, var henvisninger til Bibelen svært vanlig. Ved å forfølge sine egne interesser, motsa sionistledere ofte de tradisjonelle, bibelske fortolkningene. De som elsker Sion leste for eksempel Bibelen som beretningen om en jødisk nasjons tilblivelse på palestinsk jord, som et undertrykt folk under Kanaan-regimets åk. Sistnevnte forviste jødefolket til Egypt, til de returnerte og fri- gjorde landet under ledelse av Joshua. Den tradisjonelle fortolkningen, derimot, retter søkelyset mot Abraham og hans familie, som en folkegruppe som oppdaget en monoteistisk gud, heller enn en nasjon og et hjemland. De fleste leserne vil være kjent med det konvensjonelle narrativet om Abraham-slektens oppda- gelse av Gud, og som gjennom prøvelser og motgang befinner seg i Egypt46 – neppe en fortelling om en undertrykt nasjon i fri- gjøringskamp. Sistnevnte var likevel sionistbevegelsens tolkning, som fortsatt står ved lag i Israel til dags dato. Blant de mer fengslende, sionistiske anvendelsene av Bibelen, er den som kommer til uttrykk i bevegelsens sosialistiske fløy. Sammensmeltingen av sosialisme og sionisme begynte for alvor etter Herzls bortgang i 1904, etter hvert som ymse sosialistfraksjoner ble førende krefter iden globale sionistbevegelsen, og på bakken i Palestina. Som en av dem selv uttrykte det, forsynte Bibelen sosialistene med «myten om vår rett til landet».47 Det var i Bibelen de leste om hebraiske bønder,

46 Se Elezier Shweid, Homeland and the Promised Land, Tel Aviv: Am Oved, 1979, s 218 (hebraisk). 47 Micha Yosef Berdichevsky, «On Both Sides», sitert i Asaf Sagiv, «The Fathers of Zionism and the Myth of the Birth of the Nation», Techelt, 1998, 5, s 93 (hebraisk).

— 57 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 57 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

gjetere, konger og kriger, som de la beslag på, som beskrivende for sin nasjons fødsel og gullalder. Å vende tilbake, innebar å returnere for å bli bønder, gjetere og konger. Dermed sto de ansikt til ansikt med det utfordrende paradokset, idet at de både ville sekularisere jødisk liv og bruke Bibelen som rett- ferdiggjøring av koloniseringen av Palestina. Med andre ord, skjønt de ikke trodde på Gud, hadde Han ikke desto mindre lovet dem Palestina. For mange sionistledere var ikke bibelreferansene til Pales- tina stort annet enn et middel på vei til målet, ikke essensen i sionismen. Dette var tydelig i visse tekster skrevet av Theo- dor Herzl. I en berømt artikkel i The Jewish Chronicle (10. juli 1896), baserte han det jødiske Palestina-kravet på Bibelen, med et klart uttrykt ønske om at en fremtidig jødisk stat ville bli styrt etter datidens Europas politiske og moralske filosofi. Herzl var sannsynligvis mer sekulær enn gruppen av ledere som kom etter ham. Bevegelsens profet overveide i fullt alvor alternativer til Palestina som det lovede land, som for eksempel Uganda. Han var også på utkikk etter destinasjoner i Nord- og Sør-Amerika, så vel som i Aserbajdsjan.48 Med Herzls død i 1904, og etterfølgernes nyvunne makt, vendte sionismen blik- ket mot Palestina, og Bibelen ble enda viktigere enn før, som bevis for en guddommelig jødisk rett til landet. Den fornyede fikseringen på Palestina etter1904 , som det eneste landområdet for realisering av sionismen, ble styrket av den kristne sionismens økende innflytelse iStorbritannia og Europa. Teologer, som gransket Bibelen, og arkeologer, som gjennomførte utgravninger i «Det hellige land», applauderte den jødiske bosetningen, som bekreftelse på deres religiøse

48 En god drøftelse av disse alternativene fins i Adam Rovner, In the Shadow of Zion: Promised Lands Before Israel, New York: NYU Press, 2014.

— 58 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 58 12/02/2018 13:47 Sionisme er jødedom

overbevisning om at den «jødiske hjemkomsten» innvarslet fullbyrdelsen av det guddommelige løftet om endetiden. Jøde- nes retur var forløperen til Messias’ gjenkomst og de dødes opp- standelse. Det sionistiske prosjektet for kolonisering av Pales- tina, nøt godt av denne esoteriske, religiøse overbevisningen.49 Bak disse religiøse visjonene, skjulte det seg imidlertid klassiske, antisemittiske holdninger. For å dytte jødene i retning av Pales- tina, var ikke utelukkende en religiøs befaling, det bidro også til å skape et Europa uten jøder. Dermed tjente det to hensikter: Å kvitte seg med jødene i Europa, og samtidig fullbyrde den guddommelige plan, der Jesu gjenkomst skulle fremskyndes av jøde- nes hjemkomst i Palestina (og disses påfølgende omvendelse til kristendommen – eller brenning i helvete, om de nektet). Fra da av fungerte Bibelen både som rettferdiggjøring av, og veikart for, den sionistiske koloniseringen av Palestina. Sett i historiens lys, tjente Bibelen sionismens formål, like fra bevegelsen oppsto, til opprettelsen av staten Israel i 1948. Den spilte en avgjørende rolle i det mest fremtredende israelske narrativet, både innad og utad, der det ble hevdet at Israel og landet Gud lovet Abraham i Bibelen, var ett og det samme. I dette narrativet eksisterte «Israel» frem til år 70 evt, da romerne raserte det, og sendte befolkningen i landflyktighet. Den religiøse minnemarkeringen av dagen Jerusalems andre tempel ble lagt i grus, var en dag som var beregnet på sorg. I Israel er det blitt en dag for landesorg, der alle forlystelser, restauranter inkludert, er pålagt å holde stengt, fra kvelden i forveien. De fremste vitenskapelige og sekulære bevisene for dette narrativet, er kommet til i senere år, ved hjelp av det man kaller bibelsk arkeologi (i seg selv et selvmotsigende konsept, etter-

49 En utmerket sammenfatning av dette punktet, med relevante henvisninger, er å finne i Stephen Sizers artikkel, «The Road to Bal- four: The History of Christian Zionism»,‹balfourproject.org›

— 59 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 59 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

som Bibelen er et stort litterært verk, forfattet av en lang rekke mennesker, til forskjellige tider, og neppe en historisk tekst50). Ifølge dette narrativet var landet folketomt etter år 70 evt, helt til sionistene vendte tilbake. Ledende sionister var imidlertid klar over at det neppe var tilstrekkelig å vise til Bibelens autoritet. Å kolonisere et allerede bebodd Palestina, ville kreve en systematisk bosetningspolitikk, fordrivelse og selv etnisk rensning. For å få til det, måtte det fremstilles som om fordrivelsen av palestinere, som fullbyrdelsen av en guddommelig kristen plan, var uvurderlig for å vekke en verdensomspennende, kristen støtte til sionismen. Som vi har sett, begynte lederne som overtok etter de første pionerene, å sprøyte inn sosialistisk, til og med marxistisk ideologi i den i økende grad sekulære bevegelsen, straks alle andre territorielle alternativer var utelukket og sionistene fokuserte på gjenerobringen av Palestina. Målet var (med Guds hjelp) å opprette et sekulært, sosialistisk og kolonialistisk jødisk prosjekt i Det hellige land. Som den koloniserte lokalbefolkningen snart fikk erfare, var skjebnen deres omsider beseglet, enten bosetterne baserte seg på Bibelen, Marx’ skrifter eller den europeiske opplysningens pamfletter. Det eneste som betydde noe, var om – eller hvordan – man ble innlemmet i bosetternes visjoner for fremtiden. Derfor er det ganske talende at sionist- ledernes nitide nedtegnelser omtalte de innfødte som et hinder, en fremmed og fiendtlig makt, uavhengig av hvem de måtte være, og hvilke ønsker de måtte ha.51

50 Ingrid Hjelm og Thomas Thompson (eds.): History, Archaeology and the Bible, Forty Years after ‘Historicity’», London og New York: Routledge, 2016. 51 Ilan Pappe, «Shtetl Colonialism: First and Last Impressions of Indigeneity by Colonised Colonisers», Settler Colonial Studies, 2012, 2:1, ss 39–58.

— 60 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 60 12/02/2018 13:47 Sionisme er jødedom

De første anti-arabiske innføringene i disse nedtegnelsene, ble skrevet mens bosetterne fortsatt levde som palestineres gjester, på vei til de gamle koloniene, eller i byene. Klagene deres hadde sitt utspring i de tidlige erfaringene, mens de søkte arbeid og penger til livets opphold. Den vanskelige situa sjonen lot til å påvirke samtlige av dem, enten de fristet lyk- ken i de gamle koloniene eller i byene. Hvor de enn dro, måtte de arbeide side om side med palestinske bønder og arbeidere, for i det hele tatt å overleve. Gjennom en så pass nærgående omgang med palestinerne, måtte selv de mest uvitende og tras- sige av bosetterne innse at i det menneskelige landskapet var Palestina helt og holdent et arabisk land. David Ben-Gurion, som ledet det jødiske fellesskapet under det britiske mandatet, og ble Israels første statsminister, beskrev palestinske arbeidere som beit mihush («et betent arnested for smerte»). Andre bosettere omtalte palestinerne som fremmede utlendinger. «Folk her forekommer oss mer fremmed enn russiske eller polske bønder», skrev en av dem, og tilføyde: «Vi har ingenting til felles med flesteparten av dem som bor her».52 Det overrasket dem at det fantes mennesker i Palestina overhodet, ettersom de var blitt fortalt at landet var tomt. «Jeg ble dårlig da jeg fant ut at noen av husene i Hadera [en tidlig sionistkoloni, bygget i 1882] var bebodd av arabere», meldte en bosetter, mens en annen skrev hjem til Polen, at han ble forferdet over å se så mange arabiske menn, kvinner og barn passere gjennom Rishon LeZion (nok en koloni fra 1882).53

52 Moshe Bellinson, «Rebelling Against Reality», i The Book of the Second Aliya, Tel Aviv: Am Oved, 1947 (hebraisk), s 48. Denne boken utgjør den største samlingen med dagboknotater, brev og artikler fra Den andre Aliya. 53 Yona Hurewitz, «From Kibush Ha-Avoda to Settlement», i The Book of the Second Aliya, s 210.

— 61 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 61 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

Siden landet ikke var tomt, og man måtte lære seg å leve med de innfødtes nærvær, var det godt å ha Gud på sin side – selv om man var ateist. Både David Ben-Gurion og hans nære venn og kollega, Yitzhak Ben-Zvi (som ledet den sosialistiske sionist-fraksjonen i Palestina, sammen med Ben-Gurion, og senere ble Israels president), brukte Bibelens løfte som hoved- begrunnelse for koloniseringen av Palestina. Det skulle også være tilfellet for ideologene som etterfulgte dem i Arbeider- partiet, like frem til midt på 1970-tallet, og den svært over fladiske, sekulære bibelavhengigheten iLikud-partiet, så vel som i senere års avleggere. Tolkningen av Bibelen som guddommelig rettferdiggjøring av sionismen, hjalp sosialistene til å forsone sin troskap mot universelle verdier, som solidaritet og likhet, med det kolonise- ringsprosjektet og landsforvisningen den forutsatte. Ettersom kolonisering visselig var sionismens hovedmål, kan man jo spørre hva slags sosialisme det var snakk om. Når alt kommer til alt, var sionismens gullalder, i manges erindring, forbundet med det kollektivistiske, likestilte livet, slik det fremsto ved opprettelsen av Kibbutzen. Det var et levesett som skulle vare til lenge etter Israels grunnleggelse, og tiltrakk seg ungdom fra hele verden, som meldte seg som frivillig for å oppleve kommunisme i sin reneste form. Svært få av dem skjønte, eller kunne forventes å vite, at de fleste kibbutzene var bygget på ruinene av palestinske landsbyer, hvis innbyggere ble forvist i 1948. Som rettferdiggjøring hevdet sionistene at dette var gamle, jødiske steder, nevnt i Bibelen, og at tilegnelsen dermed ikke var okkupasjon, men frigjøring. En spesialkomité av «bibelske arkeologer», kunne gå inn i en forlatt landsby, og fastslå hva den het i bibelsk tid. Ivrige representanter for Jødisk nasjonalfond ville så opprette bosetningen under dens nylig gjenfunne

— 62 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 62 12/02/2018 13:47 Sionisme er jødedom

navn.54 Arbeiderparti-ministeren Yigal Alon, en sekulær sosia- list, brukte en lignende metode etter 1967, ved etableringen av en ny by nær Hebron, siden den, ifølge Bibelen, «tilhørte» det jødiske folk. Kritiske røster blant israelske forskere, blant dem anerkjente Gershon Shafir og ZeevSternhell (så vel som den amerikanske forskeren Zachary Lockman), har forklart hvordan tilegnelsen av landområder besudlet den antatte sionismens sosialistiske gullalder. Som disse historikerne påviser, var den sionistiske sosialismen, som praksis og måte å leve på, alltid en betinget og begrenset versjon av den universelle ideologien. De universelle verdiene og forhåpningene som kjennetegnet Vestens ideologisk venstreorienterte bevegelser, ble tidlig nasjonalisert eller «sioni- sert» i Palestina. Da var det kanskje ikke så rart at sosialismen mistet litt av glansen, for neste generasjons bosettere.55 Likevel forble religion et viktig aspekt ved prosessen, selv etter at landet ble fratatt palestinerne. I religionens navn kan du påkalle og påberope deg et hevdvunnet, moralsk krav på Palestina, som trosset ethvert annet krav på landet, i en tid preget av imperiers gryende fall. Denne retten fortrengte også de innfødtes hevdvunne rett. Et av det 20. århundres mest sosialistiske og sekulære koloniprosjekter, krevde enerett i navn av et rent og guddommelig løfte. Støtten i de hellige skriftene skulle komme til å betale seg for de sionistiske bosetterne, og koste lokalbefolkningen dyrt. Briljante og salig Michael Priors siste bok, The Bible and Colonialism, viste hvordan prosjekter av

54 Ilan Pappe, «The Bible in the Service of Zionism», i Hjelm og Thompson,History, Archaeology and the Bible, ss 205–18. 55 For en drøfting av disse arbeidene, og den tidlige innføringen av kolonialist-paradigmet, og forskning på sionismen, se Uri Ram, «The Colonisation Perspective in Israeli Sociology», i Ilan Pappe (ed.), The Israel/Palestine Question, London og New York: Rout- ledge, 1999, ss 53–77.

— 63 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 63 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

samme slag ble gjennomført rundt om i verden, på måter som har mye til felles med koloniseringen av Palestina.56 Etter at Israel okkuperte Vestbredden og Gazastripen i 1967, fortsatte bruken av Bibelen, med samme begrunnelse. Jeg har alt nevnt Yigal Alon, som brukte Bibelen som påskudd til å opprette den jødiske byen Qiryat Arba, på land ekspropriert fra befolkningen i den nærliggende, palestinske byen Hebron. Qiryat Arba ble snart en utklekkingsanstalt for folk som tolket Bibelen mer alvorlig, som veileder til handling. Ved hjelp av et selektivt utvalg av kapitler og vers var forvisningen av palestinere i deres øyne rettferdig. Akkurat som okkupasjonsårene gikk, vedvarte også regimets brutale behandling av de forviste. Denne prosessen, som gikk ut på å finne politisk legitimering i en hellig tekst, kan føre til fanatisme med farlige følger. For eksempel viser Bibelen til folkemord: amalekittene ble drept til siste mann av Joshua. Den dag i dag fins det en, heldigvis foreløpig forsvinnende liten og fanatisk minoritet, som ikke bare utpeker palestinerne som amalekitter, men også dem som i deres øyne ikke er jødiske nok.57 Lignende referanser til folkemord begått i Guds navn, fins i den jødiske Haggadah til Pesach (jødisk påske). Hovedberet- ningen i påskefeiringen, der Gud sender Moses og israelittene til et land som er befolket av andre, for å ta det i sin besittelse, er selvfølgelig ikke et avgjørende tema for jøder flest. Det er en litterær tekst, ikke en håndbok for krigføring, men kan mis- brukes av den nye bølgen jødiske messianere, slik tilfellet var med attentatet på Yitzhak Rabin i 1995, og sommeren 2015, da

56 Michael Prior, The Bible and Colonialism: A Moral Critique, Lon- don: Bloomsbury 1997. 57 Dette er emner som diskuteres i sin fulle bredde i en utmerket bok. Den fins dessverre bare på hebraisk. Sefi Rachlevski:The Messiah’s Donkey, Tel Aviv: Yeditot Achrononot, 1998.

— 64 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 64 12/02/2018 13:47 Sionisme er jødedom

først en tenåring ble brent til døde, og deretter et foreldrepar og spedbarnet deres. Israels nye justisminister Ayelet Shaked lekte med de samme tankene, foreløpig bare i forbindelse med palestinere som har dødd i forsøk på å motsette seg Israel. Ifølge henne burde hele familien deres «følge sine sønner, ingenting ville være mer rettferdig. De burde forsvinne, det samme burde hjemmene deres, hvor de oppdro slangene. Ellers vil bare flere slanger fostres opp der».58 Inntil videre står dette bare som et forvarsel om hva vi har i vente. Som vi har sett, er Bibelen siden 1882 blitt brukt som rettferdiggjøring av landsforvisning. I de første årene av staten Israels eksistens, 1948–67, derimot, avtok bibelhenvisningene, som utelukkende ble brukt av en liten høyrefløy i sionistbevegelsen, til forsvar for fremstillingen av palestinere som undermennesker, og israelittenes evige fiender. Etter 1967-okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen, grep disse messianske og fundamentalistiske jødene, nærmest oppvokst i Det nasjonalreligiøse parti, MAFDAL, anledningen til å gjøre hallusinasjonene sine til handlinger på bakken. De bosatte seg hvor som helst på nylig okkupert land, med eller uten myndighetenes samtykke. De skapte øyer av jødiske samfunn på palestinsk territorium, og oppførte seg som om det var deres eget. De mest militante fraksjonene av Gush Emunim, bosetter- organisasjonen som oppsto etter 1967, utnyttet de spesielle forholdene, skapt av israelsk styre på Vestbredden og Gaza stripen, til å gå av skaftet, med forvisninger og krenkelser i de hellige skriftenes navn. Israelsk lov gjaldt ikke i de okkuperte områdene, som ble styrt av militære unntaksforordninger. Men det militære rettsapparatet gjaldt ikke for bosetterne, som på

58 På Facebook-siden hennes 1. juli 2014, som ble viet stor oppmerksomhet i israelsk presse.

— 65 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 65 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

mange måter var immune mot sanksjoner i begge rettssystemer. Bosetning ved makt, midt i palestinske nabolag i Hebron og Jerusalem, å dra oliventrær opp etter røttene og sette fyr på palestinske jorder, var alt sammen rettferdiggjort, som del av den guddommelige plikten til bosetning i «Eretz Israel». Men bosetternes voldelige tolkning av det bibelske budskap, begrenset seg ikke til de okkuperte områdene. Den begynte også å gjøre seg gjeldende midt i de jødisk-arabiske byene i Israel, som Akko, Jaffa ogRamla, i den hensikt å forstyrre den skjøre sameksistensen, som hadde rådet der i årevis. Bosetter- nes gravitering mot disse sensitive områdene, innenfor Isra- els grenser fra før 1967, hadde, i Bibelens navn, potensial for å undergrave de allerede anstrengte forholdene mellom den jødiske stat og dens palestinske minoritet. Den endelige forklaringen som ble gitt, på det sionistiske kravet om å gjeninnta Det hellige land, som forutbestemt i Bibelen, var behovet jøder verden over hadde for en trygg havn, spesielt etter Holocaust. Likevel, selv om det skulle være sant, ville det være mulig å finne en løsning som ikke var begrenset til det bibelske kartet, og som ikke ville fordrive palestinerne. Det var et synspunkt som blant annet ble forfektet av mange kjente personligheter, som Mahatma Gandhi og Nelson Mandela. Disse opinionslederne prøvde å antyde at en burde be palestinerne stille trygge havner til disposisjon for forfulgte jøder, side om side med den innfødte befolkningen, ikke i stedet for den. Men for sionistbevegelsen var slike forslag kjetteri. Forskjellen på å bosette seg ved siden av den innfødte befolkningen, og rett og slett å fortrenge den, ble anerkjent av Mahatma Gandhi, da den jødiske filosofen MartinBuber ba ham støtte det sionistiske prosjektet. I 1938 ba Ben-Gurion Buber legge press på fremtredende moralske forbilder, om å gi

— 66 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 66 12/02/2018 13:47 Sionisme er jødedom

offentlig uttrykk for støtte til sionismen. De følte at anerkjennelse fra Gandhi, som leder av en ikke-voldelig, nasjonal kamp mot imperialismen, kunne være nyttig, og var beredt til å bruke Gandhis respekt for Buber som middel til å få den. Gandhis viktige uttalelse om Palestina og det jødiske spørsmålet, kom på trykk i en mye lest lederartikkel i Harijan 11. november 1938, midt i et større palestinsk opprør mot den britiske regjeringens pro-sionistiske politikk. Gandhi begynte artikkelen ved å si at han hadde stor sympati for jødene, som, som folk, gjennom århundrene hadde vært gjenstand for umenneskelig behandling og forfølgelse. Men, tilføyde han:

Min sympati gjør meg ikke blind for rettferdighetens forut- setninger. Ropet om et hjemland for jødene, appellerer ikke til meg. Man søker godkjenning for kravet i Bibelen, og i den urokkelighet jødene har utvist etter returen til Pales- tina. Hvorfor skulle ikke de, som verdens folk for øvrig, gjøre det landet der de er født, og hvor de tjener til livets opphold, til sine hjem?59

Gandhi satte med andre ord spørsmålstegn ved selve den grunnleggende logikken i sionismen, og forkastet tanken om en jødisk stat i det lovede land, ved å peke på at «Det bibelske Palestina ikke er et geografisk område». Gandhi tok med andre ord avstand fra det sionistiske prosjektet, både av politiske og religiøse grunner. Den britiske regjeringens bifall av prosjektet, bidro bare til at Gandhi fjernet seg ytterligere fra det. Han var ikke i tvil om hvem Palestina tilhørte:

59 Sitert i Jonathan K. Crane, «Faltering Dialogue? Religious Rhetoric of Mohandas Ghandi and Martin Buber», Anaskati Darshan, 3:1 (2007), ss 34–52. Se også A.K. Ramakrishnan, «Mahatma Ghandi Rejected Zionism», The Wisdom Fund, 15. august 2001.

— 67 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 67 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

Palestina tilhører araberne, på samme måte som England tilhører engelskmennene, og Frankrike franskmennene. Det er galt og umenneskelig å tvinge jøder på araberne … Det ville utvilsomt være et brudd på menneskerettighetene å desimere de stolte araberne, for helt eller delvis å returnere Palestina til jødene, som deres hjemland.60

Gandhis respons på Palestina-spørsmålet, rommer flere lag av betydning, fra et etisk synspunkt til realpolitikk. Det som derimot er interessant, er at han, selv om han fullt og helt trodde på religionen og politikkens uadskillelighet, konsekvent og lidenskapelig avviste sionismens kulturelle og religiøse nasjonalisme. En religiøs rettferdiggjøring av krav på land, tiltalte ham ikke i noen som helst vesentlig betydning. Buber svarte på artikkelen, med et forsøk på å rettferdiggjøre sionismen, men Gandhi hadde åpenbart fått nok, og ordskiftet ebbet ut. Arealet sionistbevegelsen gjorde krav på, var ikke basert på behovet for å redde forfulgte jøder, men ønsket om å erobre så mye som mulig av Palestina, med så få innbyggere som praktisk mulig. Nøkterne og sekulære jødiske forskere forsøkte å forholde seg «vitenskapelig» til tolkningen av et uklart løfte fra en svunnen tid, som et samtidig faktum. Prosjektet var allerede startet av den ledende historikeren i det jødiske fellesskapet i Mandat-Palestina, Ben-Zion Dinaburg (Dinur), og ble gjenopptatt intensivt etter statsdannelsen i 1948. Sluttproduktet er representert i et sitat på nettsidene til israelsk UD, gjengitt i kapittel 1. Dinurs oppgave på 1930-tallet, var, som for hans etterfølgere, å føre vitenskapelig bevis for at det hadde eksistert jødisk nærvær i Palestina hele tiden, siden romersk tid.

60 Se Avner Falk, «Buber and Ghandi», Ghandi Marg, 7th year, oktober 1963, s 2. En rekke nettsteder, som Ghandi Archives, gjengir dialogen i sin helhet.

— 68 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 68 12/02/2018 13:47 Sionisme er jødedom

Ikke at noen betvilte det. Tross historiske beviser for at jødene som bodde i Palestina på 1800-tallet, i likhet med de ortodokse jødene på slutten av århundret, tilbakeviste tanken om en jødisk stat, ble dette blankt avvist i det 20. århundre. Dinur og hans kolleger brukte statistikk som viste at jøder ikke utgjorde mer enn to prosent av den palestinske befolkningen på 1800-tallet, som bevis for gyldigheten av det bibelske løftet, og for den moderne sionismens rettmessige krav på Palestina.61 Dette narrativet er blitt normen, den aksepterte historien. En av de fremste britiske professorene i historie, Sir Martin Gil- bert, fremstilte for mange år siden Atlas of the Arab-Israeli Con- flict, utgitt i flere utgaver.62 Atlaset begynner med konfliktene i bibelsk tid, og forutsetter at området var et jødisk kongedømme, som jødene returnerte til etter 2000 års utlendighet. De første kartene forteller hele historien: Det første er om det bibelske Palestina; det andre om Palestina under romerne; det tredje om Palestina i korsfarertiden; og det fjerde om Palestina i 1882. Det kan dermed virke som om ingenting av betydning fant sted mellom middelalderen og de første sionistenes ankomst. Bare utlendingers inntog i Palestina – romere, korsfarere og sion ister – er det verdt å nevne. Israelske lærebøker formidler i dag det samme budskapet om retten til land, basert på et bibelsk løfte. I et brev det israelske utdanningsdepartementet sendte alle israelske skoler i 2014, heter det at: «Bibelen gir oss den israelske statens kultur elle infrastruktur. I den er vår rett til landet vårt forankret».63

61 Ben-Zion Dinaburgs The People of Israel in their Land: From the Beginning of Israel to the Babylonian Exile ble utgitt på hebraisk i 1936, og andre bind, Israel in Exile, i 1946. 62 Martin Gilbert, The Atlas of the Arab-Israeli Conflict, Oxford: Oxford University Press, 1993. 63 Brevet er å finne på det offisielle nettstedet, datert29 . november 2014.

— 69 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 69 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

Bibelstudier er nå en avgjørende og utvidet del av pensumet, med spesielt fokus på Bibelen som nedtegnelse av en old- tids-historie som rettferdiggjør hevd på landet. Bibelfortellin- gene, og den nasjonale lærdommen som kan trekkes av dem, sauses sammen med studier av Holocaust og av den israelske statsdannelsen i 1948. Det går en direkte linje fra dette brevet i 2014, tilbake til bevisene David Ben-Gurion la frem for Den kongelige Peel-kommisjonen (den britiske granskningen som ble iverksatt for å finne en løsning på den gryende konflikten) i 1937. I offentlige diskusjoner om Palestinas fremtid, holdt Ben- Gurion et eksemplar av Bibelen opp mot komitémedlemmene, og ropte: «Dette er vårt Qushan [det osmanske eiendomsregis- teret], vår rett til Palestina kommer ikke fra mandat-charteret, Bibelen er vårt mandat-charter».64 Historisk gir det selvfølgelig ingen mening å gi bibeltimer. Det som skjedde med Europas jøder, og krigen i 1948, var for ett historiekapittel å regne. Men historisk er de tre faktorene bundet sammen, og indoktrinert som elementær rettferdig gjøring av den jødiske stat i vår tid. Denne diskusjonen om Bibelens rolle i det moderne Israel, fører oss til det neste spørs- målet: Er sionismen en koloniseringsbevegelse?

64 Tom Segev, One Palestine, Complete, London: Abacus, 2001, s 401.

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 70 12/02/2018 13:47 KAPITTEL 4

Sionisme er ikke kolonialisme

Landet Palestina var ikke folketomt, da de første sionistiske bosetterne kom dit i 1882. Det er en kjensgjerning de sionistiske lederne visste om, selv før de første jødiske bosetterne innvandret. En delegasjon den tidlige sionistbevegelsen sendte til Palestina, meldte følgende tilbake til sine kolleger: «Bruden er vakker, men gift med en annen mann».65 Ikke desto mindre, da de først var vel fremme, ble disse tidlige bosetterne overrasket over å støte på de lokale, som de betraktet som fremmede og inntrengere. I deres øyne hadde de inn- fødte palestinerne lagt beslag på hjemlandet deres. Lederne deres fortalte dem at lokalbefolkningen ikke var innfødte, at de ikke hadde hevd på landet. Tvert om var de et problem som måtte, og kunne, løses.

65 Benjamin Beit-Hallahmi, Original Sins: Reflections on the History of Zionism and Israel, London: Palgrave Macmillan, 1992, s 74.

— 71 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 71 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

Denne floken var ikke enestående: Sionismen var en koloni- bevegelse for bosettere, ikke så ulik de europeiske bevegelsene som koloniserte Nord- og Sør-Amerika, Sør-Afrika, Australia og New Zealand. Bosetter-kolonialisme skiller seg fra klassisk kolonialisme på tre måter. Den første er at bosetter-koloni- ens eksistens bare innledningsvis og midlertidig avhenger av imperiet for å overleve. I mange tilfeller, som for Palestina og Sør-Afrika, er ikke engang bosetterne hjemmehørende i imperiemakten som støtter dem i oppstarten. Det var regelen, snarere enn unntaket, at de trakk seg fra imperiet, redefinerte seg selv som nasjon, tidvis gjennom en frigjøringskamp mot imperiet som hadde hjulpet dem (slik tilfellet for eksempel var med den amerikanske revolusjonen). Den andre forskjellen er at bosetter-kolonialisme motiveres av ønsket om å erobre territorier i et fremmed land, mens klassisk kolonialisme trakter etter naturressursene i sine nye, geografiske besittelser. Den tredje forskjellen vedrører måten de behandler den nye desti- nasjonen på. I motsetning til konvensjonelle koloniprosjekter, iverksatt i imperiet eller moderlandets tjeneste, var bosetterne en slags flyktninger, ikke bare på jakt etter et hjem, men et hjemland. Problemet med nye «hjemland», er at de alt er bebodd av andre mennesker. Bosetter-samfunnets svar, var at det nye landet var deres, gjennom en guddommelig og moralsk rett, selv om de, i andre tilfeller enn sionismen, ikke hevdet å ha bodd der for tusener av år siden. I mange tilfeller var folkemord på den innfødte lokalbefolkningen den aksepterte fremgangs- måten, for å få bukt med slike hindre.66 En av de ledende forskerne på bosetter-kolonisering, Patrick Wolfe, hevder at bosetternes koloniseringsprosjekter var moti-

66 Patrick Wolfe, «Settler Colonialism and the Logic of Elimination of the Native», Journal of Genocide Research, 2006, 8:4 , ss 387–409.

— 72 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 72 12/02/2018 13:47 Sionisme er ikke kolonialisme

vert av det han kaller «elimineringens logikk». Det innebar at bosetterne utviklet den nødvendige rettferdiggjørelsen, og de nødvendige midlene, for å fjerne de innfødte. Som Wolfe anty- der, kunne denne logikken tidvis innebære faktisk folkemord, andre ganger etnisk rensning eller et undertrykkende regime, som nektet de innfødte enhver form for rettigheter.67 Selv ville jeg tilføye at en annen logikk gjennomsyret elimineringens logikk: dehumaniseringens logikk. Som selv et offer, for europeisk forfølgelse, måtte du først dehumanisere en hel innfødt nasjon eller et helt samfunn, før du var villig til å gjøre noe lignende eller verre mot medmennesker. Som følge av disse sammenhengende logikkene, ble hele nasjoner og sivilisasjoner utryddet av koloniserende bosettere i Amerika. Innfødte amerikanere, både i sør og nord, ble massakrert, omvendt til kristendommen med tvang, for endelig å henvises til reservater. En tilsvarende skjebne skulle vente Australias aboriginere, og, i noe mindre grad, maoriene på New Zealand. I Sør-Afrika endte disse prosessene med at apartheid-systemet ble påtvunget lokalbefolkningen, mens algerierne i om lag et helt århundre ble påtvunget et mer komplisert system. Derfor er ikke sionismen enestående, men et eksempel på en omfattende prosess. Dette er det viktig å huske på, ikke bare for hvordan vi forstår koloniprosjektets renkespill, men også for vår fortolkning av den palestinske motstanden. Om man påstår at Palestina var et land uten folk, som bare ventet på et folk uten land, ville palestinerne ha mistet ethvert argument for å beskytte seg. Alle deres bestrebelser på å klamre seg til landet, blir grunnløse voldshandlinger mot de rettmessige eierne. Det er altså vanskelig å skille diskusjonen om sionismens

67 Sst.

— 73 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 73 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

koloniserende kvaliteter, fra spørsmålet om palestinerne som et kolonisert innfødt folk. De to er nært forbundet i den samme analysen. Det offisielle israelske narrativet, eller grunnlags-mytologien, nekter palestinerne selv et fnugg av moralsk rett til å motsette seg den jødiske koloniseringen av hjemlandet sitt, som tok til i 1882. Helt siden starten ble palestinsk motstandskamp fremstilt som om den var motivert av jødehat. Den ble beskyldt for å fremme en mangesidig, antisemittisk terrorisme, som begynte da de første bosetterne innvandret, og fortsatte helt til grunnleggelsen av den israelske staten. Dagbøkene til de tidlige sionistene forteller imidlertid en annen historie. De er fulle av historier som viser hvordan bosetterne ble vel tatt imot hos palestinerne, som tilbød dem husly, og i mange tilfeller lærte dem å dyrke jorden.68 Først da det ble klart at bosetterne ikke hadde kommet for å leve side om side med den inn- fødte befolkningen, men i stedet for den, begynte palestinerne å gjøre motstand. Da den motstandskampen var i gang, tok den raskt samme form som enhver kamp mot kolonisering. Palestinerne og støttespillerne deres motsatte seg ikke tanken om at de utarmede jødene hadde krav på en trygg havn. Det var imidlertid et syn som ikke svarte til de sionistiske ledernes. Mens palestinerne tilbød husly, og ikke protesterte mot å arbeide side om side med dem, under hvilket eierskap det måtte være, var sionist-ideologene tydelige, både på behovet for å drive palestinerne ut av landets arbeidsmarked, og nedlegge sanksjoner mot de bosetterne som fortsatt syssel- satte palestinere, eller arbeidet side om side med dem. Dette var ideen om avoda ivrit (hebraisk arbeid), som hovedsakelig betød at det måtte bli slutt på avoda aravit (arabisk arbeid). I

68 Se Pappe: «Shtetl Colonialism».

— 74 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 74 12/02/2018 13:47 Sionisme er ikke kolonialisme

sitt banebrytende arbeid om Den andre Aliyah, den andre sionistiske innvandrerbølgen (1904–14), forklarer Gershon Shafir godt hvordan denne ideologien utviklet seg, og ble praktisert.69 Lederen for den bølgen, David Ben-Gurion (som ble leder for gruppen, og senere Israels statsminister) viste stadig til arabisk arbeid som en sykdom, der eneste kur var jødisk arbeid. I hans og andre bosetteres brev, ble hebraiske arbeidere betegnet som det friske blodet, som ville gjøre nasjonen motstandsdyktig mot forråtnelse og død. Ben-Gurion bemerket også at anset- telse av «arabere» minnet ham om den gamle, jødiske beretningen om den dumme mannen som gjenopplivet en død løve, som så fortærte ham.70 Palestinernes i utgangspunktet positive reaksjon, gjorde noen av bosetterne forvirret under det britiske styret (1918– 48). Den umiddelbare kolonistiske innskytelsen var å overse den innfødte befolkningen, og opprette inngjerdede bolig områder. Tilværelsen skulle likevel by på andre muligheter. Det eksisterer omfattende beviser for sameksistens og samarbeid mellom de nyankomne jødene og den innfødte befolkningen, nesten overalt. Jødiske bosettere, spesielt i byområdene, kunne ikke ha overlevd uten å omgås palestinerne – i alle fall ikke økonomisk. Tross den sionistiske ledelsens utallige forsøk på å få slutt på denne omgangen, ble det opprettet hundrevis av felles foretak, så vel som samarbeid innen fagforeninger og jordbruk. Men uten politisk støtte ovenfra, var det umulig å bane vei for en annen virkelighet i Palestina.71

69 For en drøfting av denne forskningen, og den tidlige innføringen av koloniserings-paradigmet i sionismeforskningen, se Uri Ram, «The Colonisation Perspective in Israeli Sociology»,1993 . 70 Natan Hofshi, «A Pact with the Land», i The Book of the Second Aliya, s 239. 71 Jeg har gransket disse forbindelsene nøye i A History of Modern Palestine, ss 108–16.

— 75 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 75 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

Til samme tid utviklet palestinske politikere en kritisk holdning til slike fellestiltak, etter hvert som sionistbevegelsen utviklet seg i en mer aggressiv retning. Den felles nasjonale identiteten ble styrket i opposisjon mot bosetterne, etter hvert som det sakte gikk opp for palestinernes politiske, sosiale og kulturelle elite at sionismen var et kolonialistisk prosjekt. Omsider oppsto også et palestinsk press ovenfra, om å avbryte samarbeidet og samhandlingen. Den palestinske politiske bevegelsen utviklet seg over lang tid, med utspring i en liten gruppe, det muslimsk-kristne fellesskapet, i flere palestinske byer. Fellesskapets førende prinsipper var hovedsakelig moderne og sekulære, i tillegg til den arabiske verdens dobbelte hovedanliggende: Et pan-arabisk overbygg, paret med en lokalpatriotisme som ble stadig sterkere etter andre verdenskrig. Det første utbruddet av pan-arabisk nasjonalisme kom til syne i andre del av 1800-tallet. Med det kom håpet om å forvandle den osmanske verdenen til en uavhengig, arabisk republikk, ikke ulikt USA – eller et arabisk-osmansk keiserrike, à la det østerriksk-ungarske. Da det ble klart at denne tanken ikke ville makte å stå imot de imperialistiske interessene til Storbritannia og Frankrike, som ønsket å dele det osmanske Midtøsten mellom seg, utviklet det seg en mer lokal versjon av nasjonalismen, tilpasset de administrative, osmanske grensene, og kolonimaktenes geografiske inndeling. Som nevnt i kapittel 1, skulle det første arabiske nasjonalist-fremstøtet, qawmiyya, komme til å hete wataniyya. Det palestinske samfunnet spilte en viktig rolle i begge. Dets intellektuelle var involvert i, og medlemmer av, de forskjellige organisasjonene og bevegelsene som arbeidet for arabisk enhet, uavhengighet og selvstyre. Sam- tidig, selv før britene, med hjelp fra andre europeiske makter, definerte det geopolitiske området kalt Palestina, fantes det en

— 76 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 76 12/02/2018 13:47 Sionisme er ikke kolonialisme

særskilt palestinsk eksistens, som manifesterte seg i folks vaner, deres arabiske dialekt og felles historie. Da sionistene sent på 1800-tallet kom til Palestina, gjorde disse to ideene seg fortsatt gjeldende blant palestinerne. Mange av de intellektuelle, og aktivistene, drømte om en forent arabisk republikk. Andre var fascinert av tanken på et Stor-Syria, innstilt på å la Damaskus bli sentrum for en ny stat, som Pales- tina ville inngå i. Da britene kom, og verdenssamfunnet, gjennom Folkeforbundet, ga seg til å diskutere Palestinas fremtid, ga fremtredende palestinere ut et tidsskrift kaltSør-Syria , og overveide til og med å etablere et parti under det navnet.72 I 1919, da USAs president Woodrow Wilson sendte en grans- kningskommisjon, King–Crane-kommisjonen, for å få innblikk i palestinernes ønsker, oppdaget kommisjonen at fler tallet ønsket uavhengighet for landområdet. Enten de var pan-arabister, lokalpatrioter eller ønsket å inngå i et Stor-Syria, var palestinerne enig i ønsket om å ikke være del av en jødisk stat. Deres ledere motsatte seg enhver politisk løsning som overlot noen som helst del av det lille landet til bosetterne. Som de erklærte i forhandlingene med britene, på slutten av 1920-tallet, var de innstilt på å dele med dem som allerede var kommet, men kunne ikke godta flere.73 Det palestinske folkets kollektive røst antok en fast form i Den palestinske nasjonalkonferansen, som i løpet av et tiår møttes årlig, med oppstart i 1919. Dette organet representerte palestinerne i forhandlingene med både den britiske regjeringen og sionist bevegelsen. Før dette, prøvde imidlertid britene å fremme en avtale om likhet mellom partene. I strid med alle ønsker hos majoriteten av sitt folk, gikk det palestinske lederskapet i

72 Khalidi, Palestinian Identity, s 239. 73 Se Pappe, A History of Modern Palestine, ss 109–16.

— 77 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 77 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

1928 med på å gi jødiske bosettere jevnbyrdig representasjon i den fremtidige statens besluttende organer. Sionistenes ledere sluttet seg til denne tanken, så lenge de hadde mistanke om at palestinerne ville motsette seg den. Delt representasjon var i strid med alt sionismen sto for, så da den palestinske siden sluttet seg til forslaget, ble det avvist av sionistene. Det førte til opptøyene i 1929, som medførte massakren på jøder i Hebron, og et langt høyere dødstall i det palestinske samfunnet.74 Men det forelå også andre årsaker til voldshandlingene, de alvor ligste siden opprettelsen av det britiske mandatet. De ble utløst av fordrivelsen av palestinske forpaktere av landeiendommer i bortreiste jordeiere og lokale notabiliteters eie, som var blitt kjøpt av Jødisk nasjonalfond. Forpakterne hadde levd på går- dene i flere århundre, men var nå henvist til slummen i byene. I en av disse slummene, nordøst for Haifa, rekrutterte den eksil-syriske predikanten Izz ad-Din al-Qassam på begynnelsen av 1930-tallet de første følgerne av islamsk hellig krig mot britene og sionistene. Arven etter ham var sikret, da den mili- tære fløyen avHamas-bevegelsen tok hans navn. Etter 1930 ble det palestinske lederskapet institusjonalisert som Den høyere arabiske komité, et organ som representerte samtlige politiske partier og bevegelser i det palestinske samfunnet. Frem til 1937 forsøkte komiteen å inngå kompromiss med den britiske regjeringen, men på det tidspunktet hadde både sionistene og imperialistene sluttet å bry seg med palestin ernes syn, og fortsatte med ensidig å bestemme landområdets fremtid. På denne tiden hadde den palestinske nasjonalbevegelsen begynt å betrakte sionismen som et koloniseringsprosjekt, som måtte bekjempes. Likevel, selv i 1947, da britene bestemte

74 Se Ilan Pappe, The Ethnic Cleansing of Palestine, Oxford: Oneworld, 2006, ss 29–39.

— 78 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 78 12/02/2018 13:47 Sionisme er ikke kolonialisme

seg for å sende hele saken til FN, la palestinerne, sammen med andre arabiske stater, frem forslag om en udelt stat i Palestina, som erstatning for mandatet. FN hadde Palestinas skjebne til behandling i sju måneder, og sto til slutt tilbake med to valg: Enhetsstaten palestinerne hadde foreslått, som ville inkludere de eksisterende jødiske bosetterne, uten å tillate videre sionist- kolonisering; mens det andre forslaget innebar en deling av landet, i én arabisk og én jødisk stat. FN endte med å foretrekke det siste. Dermed ble budskapet til palestinerne følgende: Dere kan ikke dele deres liv på bosetternes land. Alt dere kan håpe på, er å berge halvparten av det, og avgi den resterende halv delen til bosetterne. På den måten kan sionismen beskrives som en kolonialistisk bosetter-bevegelse, og den palestinske nasjonalbevegelsen som antikolonialistisk. I denne konteksten kan vi forstå oppførselen og politikken til lederen av fellesskapet, Hajj Amin al-Husseini, før og under andre verdenskrig, i et annet lys enn fortellingen vi vanligvis får servert som et historisk faktum. Som mange lesere vil vite, består en av de vanligste beskyldningene, ustan- selig fremmet av israelerne, av at den palestinske lederen var nazisympatisør. Stormuftien av Jerusalem var ingen engel. Som meget ung, utpekte Palestinas fornemste, og britene, ham til den viktigste religiøse stillingen i samfunnet. Husseini beholdt stillingen gjennom hele mandatperioden (1922–48), og den ga ham politisk makt og høy sosial rang. Han gjorde forsøk på å lede samfunnet i møtet med den sionistiske koloniseringen, og da folk som Izz ad-Din al-Qassam på 1930-tallet øvde press for å få i stand en væpnet kamp, klarte han å styre majoriteten bort fra dette voldelige alternativet. Da han likevel ga sin støtte til streik, demonstrasjoner, og andre forsøk på å endre britenes politikk, ble han en fiende av imperiet, og måtte flykteJerusa -

— 79 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 79 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

lem i 1938.75 Under disse forholdene ble han tvunget rett over i armene på sin fiendes fiende, som i dette tilfellet var Italia og Tyskland. Mens han levde to år i politisk asyl i Tyskland, ble han påvirket av den nazistiske doktrine, og forvekslet jødedommen med sionismen. Viljen til å fungere som radiokommentator for nazistene, og bidra til å rekruttere muslimer på Balkan til den tyske krigsinnsatsen, bidro unektelig til å tilsmusse karrieren hans. Men han handlet ikke på noen måte annerledes enn de sionistiske lederne på 1930-tallet, som selv inngikk en allianse med nazistene, mot det britiske imperiet, eller fra andre anti kolonialistiske bevegelser, som ønsket å kvitte seg med imperiet, gjennom allianser med dets argeste fiender. Da krigen var over i 1945, tok stormuftien fornuften fangen, og prøvde å organisere palestinerne rett før Nakba, men da var han alt strippet for makt, og den verdenen han tilhørte, den til urbane, fornemme og arabiske osmaner, var forsvunnet. Er det noe han fortjener kritikk for, er det ikke for å ha tatt feil av sion ismen. Det er hans mangel på sympati for de vanskelige forholdene Palestinas bønder levde under, og for uenigheten med andre notabiliteter, som svekket den antikolonialistiske bevegelsen. Ikke noe av det han gjorde forsvarer innføringen om ham, den nest lengste etter Hitlers, i det amerikansk-sionitiske prosjektet The Encycopledia of the Holocaust.76 Til syvende og sist hadde hverken feiltagelsene eller bragdene hans nevneverdig innflytelse på den palestinske historiens videre forløp. De allierte fritok ham for behandling som krigsforbryter, og lot ham vende tilbake til, ikke Palestina, men Egypt, etter krigens slutt.

75 Pappe, The Rise and Fall of a Palestinian Dynasty, ss283 –87. 76 For en inngående analyse, se Ilan Pappe, The Idea of Israel: A His- tory of Power and Knowledge, London og New York: Verso, 2010, ss 153–78.

— 80 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 80 12/02/2018 13:47 Sionisme er ikke kolonialisme

Tross alle sine feil, ledet han den antikolonialistiske fri gjøringsbevegelsen, før han i 1938 rømte Palestina, og, til en viss grad, i sitt påfølgende eksil. Det faktum at han var stor- mufti – en som også mente religionen burde anvendes i kampen mot kolonialistene som traktet etter hjemlandet hans, og truet folkets eksistens – er ikke uten betydning. Antikolonialistiske bevegelser, som Algeries FLN, hadde sterke bånd til islam, i likhet med andre frigjøringsbevegelser i den arabiske verden, som kjempet for uavhengighet fra Italia, Storbritannia og Frankrike, etter andre verdenskrig. Ei heller var stormuftiens voldsut- øvelse, liksom andre lederes, for eksempel Qassam (drept av britene i 1935, og gravlagt nær Haifa), unik i de antikolonial istiske motstandskampenes historie. Frigjøringsbevegelsene i Sør-Amerika og Sørøst-Asia var ingen ikke-voldsbevegelser, og de festet like stor lit til den væpnede kampen, som til de politiske prosessene. Dersom stormuftien hadde kunnet vende tilbake til Palestina, ville han ha skjønt at sionismen ikke bare var et vellykket koloniprosjekt, men desto viktigere, at den sto rett foran sitt svært avgjørende, eksistensielle prosjekt. Innen 1945 hadde sionismen tiltrukket seg mer enn en halv million bosettere, til et land med bortimot to millioner innbyggere. Noen kom med tillatelse fra mandatmakten, andre uten. Den innfødte lokalbefolkningen ble ikke spurt, ei heller ble dens innsigelser mot å gjøre Palestina til en jødisk stat, tatt med i beregningene. Bosetterne klarte å etablere en stat i staten. De fikk på plass all nødvendig infrastruktur, men feilet på to områder. De fikk bare kjøpt opp sju prosent av landet, som ville være helt utilstrekkelig for den fremtidige staten. Dessuten var de fortsatt en minoritet – og utgjorde én tredjedel, i et land de ønsket å ha for seg selv. Som med alle tidligere bosetter-koloniseringer, lå svaret på disse problemene i kombinasjonen av utryddelse og dehuman

— 81 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 81 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

isering. Den eneste måten bosetterne kunne utvide grepet om landet på, utover de sju prosentene, og sikre en homogen demografisk majoritet, var gjennom å fjerne de innfødte fra sitt hjemland. Sånn sett er sionismen et koloniserende bosetter prosjekt, dessuten et som ennå ikke er fullført. Demografisk sett er ikke Palestina rent jødisk, og selv om Israel, gjennom forskjellige tiltak, kontrollerer landet politisk, koloniserer staten Israel fremdeles, bygger nye kolonier i Galilea, Negev-ørke- nen, og på Vestbredden, for der å øke antall jøder, mens de for- driver palestinerne, og nekter dem enhver rett til sitt hjemland.

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 82 12/02/2018 13:47 KAPITTEL 5

Palestinerne forlot hjemlandet frivillig i 1948

Det er to spørsmål som melder seg i forbindelse med denne antagelsen, og vi skal her se nærmere på begge to. Først: Forelå det en vilje til å forvise palestinerne? Dernest: Ble palestinerne bedt om frivillig å forlate sine hjem ved inngangen til krigen i 1948, slik sionismens mytologi vil ha det til? Den sentrale stillingen tanken om forflytning har i sionismens tenkesett, ble, slik jeg ser det, svært overbevisende analysert i Nur Masalhas bok Expulsion of the Palestinians.77 Jeg kommer her til å legge til noen sitater, for å understreke poenget at den sionistiske ledelsen og deres ideologer ikke klarte å forestille seg en vellykket gjennomføring av prosjektet sitt, uten å kvitte seg med den innfødte befolkningen, gjennom avtaler

77 Nur Masalha, Expulsion of the Palestinians: The Concept of «Trans- fer» in Zionist Political Thought, 1882–1948. Washington: Institute for Palestine Studies, 1992.

— 83 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 83 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

eller med tvang. Etter mange års benektelse, har sionistiske historikere, som Anita Shapira, i senere tid akseptert at heltene deres, lederne i sionistbevegelsen, i fullt alvor overveide å forflytte palestinerne. De klamrer seg imidlertid til det faktum at det hersket forvirring om hvorvidt denne forflyttingen var «tvangsmessig» eller «frivillig».78 Det stemmer at sionistlederne og -ideologene i offentlige møter snakket om flytting i all minnelighet, men selv disse talene avslører en bitter sannhet: Den frivillige flyttingen er en illusjon. Den handlet om semantikk, ikke om praksis. Berl Katznelson var sannsynligvis en av de viktigste sionistiske ideologene på 1930-tallet. Han var kjent som bevegelsens moralske samvittighet, og hans støtte til forflyttingen var utve- tydig. På den 20. sionistiske konferansen, som trådte sammen kort etter at britene hadde lagt frem sitt første vesentlige forslag til fred, ga han for dagen sin sterke støtte til tanken. Til de fremmøtte sa han:

Min samvittighet er helt tydelig på dette. En fjern nabo er bedre enn en nær fiende. De kommer ikke til å tape på forflyttingen, og det gjør heller ikke vi. I den endelige analysen er dette en politisk reform som er til fordel for begge parter. Jeg har lenge vært overbevist om at dette er den beste løs- ningen … og dette må gjennomføres en vakker dag.79

Da han hørte at den britiske regjeringen vurderte muligheten for å forflytte palestinerne innenfor Palestina, ble han dypt skuffet: «En forflytning ‘innenfor Palestina’, ville bety området

78 Se Anita Shapira, Land and Power. New York: Oxford University Press, 1992, ss 285–86. 79 Sitert i David Ben-Gurion, The Roads of Our State, Tel Aviv: Am Oved, 1985, s 433 (hebraisk).

— 84 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 84 12/02/2018 13:47 Palestinerne forlot hjemlandet frivillig i 1948

Schechem (Nablus). Jeg er av den oppfatning at deres fremtid ligger i Syria og Irak».80 På den tiden håpet ledere som Katznelson at britene ville overbevise, eller få lokalbefolkningen til å dra. Allerede i et beryktet brev Ben-Gurion sendte sin sønn Amos i oktober 1937, innså han at det kunne bli nødvendig å gjennomføre det med tvang.81 Samme år støttet Ben-Gurion Katznelson offentlig, med disse ordene:

Den tvangsmessige forflyttingen av arabere fra dalene i den foreslåtte, jødiske staten, vil kunne gi oss noe vi aldri hadde, selv da vi sto alene, i det første og det andre tempelets dager … Vi er gitt en mulighet vi ikke engang våget å drømme om i våre villeste fantasier. Dette er mer enn en stat, regjering eller suverenitet – dette er nasjonal konsolidering i et fritt hjemland.82

På tilsvarende tydelig vis, fortalte han den sionistiske forsamling i 1937 at «I mange deler av landet vil det ikke være mulig å bosette seg, uten å flytte den arabiske fellahin», som han håpte ville bli gjennomført av britene.83 Men med eller uten britene, uttrykte Ben-Gurion tydelig forvisningsstedet i det fremtidige sionistprosjektet i Palestina, da han samme år skrev: «Med tvangsmessig forflytting ville vi ha et vidstrakt areal disponibelt for bosetning … Min støtte går til tvangsflytting. Jeg ser ikke noe umoralsk i det».84

80 Sst. 81 Se en oversatt versjon av brevet på 82 Yosef Gorny, The Arab Question and the Jewish Problem, Tel Aviv: Am Oved, 1985, s 433 (hebraisk). 83 Benny Morris, Righteous Victims: A History of the Zionist-Arab Conflict, 1881–1999, New York: Random House, 2001, s 142. 84 Masalha, Expulsion of the Palestinians, s 117.

— 85 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 85 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

En israelsk journalist, som i 2008 gjennomgikk disse uttalelsene fra fortiden, konkluderte med at de fortsatt ble ansett akseptable blant mange israelere, 70 år etter. Og visst nok har forvisning av palestinere, siden 1937, vært en del av den moderne, israelske statens sionistiske DNA.85 Men prosessen var ikke fullt så likefrem. Ben-Gurion og de andre lederne var forbeholdne med hensyn til hva de skulle gjøre, dersom det skulle vise seg umulig å overtale palestinerne til å dra. Utover det, var de ikke videre lystne på å artikulere noen politikk. Alt Ben-Gurion var villig til å si, var at han ikke motsatte seg tvangsflytting, men at han ikke anså det nødvendig ved akkurat den historiske korsveien. Katznelson ble oppmerksom på denne ambivalensen. I et offentlig møte i1942 , stilte venstreorienterte sionister, som mente at Ben-Gurion hadde gitt avkall på forflytnings-tanken, ham spørsmål om dette. «I den grad jeg kjenner den sionistiske ideologien, inngår den [flyttingen] i realiseringen av sion ismen. Flytting av folk, fra land til land – en flytting oppnådd i minnelighet, er denne sionismens oppfatning», svarte han.86 Offentlig snakket bevegelsens leder, Ben-Gurion, og andre ideologer, som Katznelson, til fordel for det de kalte frivillig flytting. Ben-Gurion sa: «Flyttingen av arabere er enklere enn noen annen flytting, siden det fins arabiske stater i området», og tilføyde, uten å forklare hvorfor, at det ville utgjøre en for bedring for palestinerne å bli flyttet (han forklarte ikke hvorfor). Han foreslo å flytte dem tilSyria, og fortsatte å snakke om en frivillig flytting.87 Nå var dette rett nok ikke et ærlig standpunkt, ei heller var

85 Se Eric Bender i Maariv, 31. mars 2008. 86 Berl Katznelson, Writings, Tel Aviv: Davar, 1947, bind 5, s 112. 87 , Referat fra Jewish Agency Executive, 12. juni 1938, ss 17–19, Det sionistiske sentralarkivet.

— 86 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 86 12/02/2018 13:47 Palestinerne forlot hjemlandet frivillig i 1948

det gjennomførlig. Kolleger av disse lederne skjønte faktisk ikke hvordan en slik flytting kunne være annet enn tvangsmessig. I et lukket møte om flyttingen, i Jewish Agency Executive, juni 1938, kan det virke som om samtlige fremmøtte, Ben-Gurion, Katznelson, Sharett og Ussishkin inkludert, var for tvangsflytting. Katznelson forsøkte å utdype hva han mente med tvang: «Hva mener vi med tvangsflytting? Er det flytting i strid med den arabiske stats ønsker? Mot slike ønsker kan ingen makt i verden gjennomføre en sånn forflytning.»88 Han forklarte at tvang innebar at palestinerne overvant motstanden i seg selv:

Hvis du må inngå en flytteavtale med hver enkelt arabisk landsby og hver eneste araber, kommer du aldri til å få løst problemet. Vi gjennomfører fortløpende flytting av enkelt arabere, men spørsmålet handler om flytting av store antall arabere, med tilslutning fra den arabiske stat.89

Det var det som var trikset. Man snakket om frivillig flytting, og strategien var trinnvis, inntil anledningen til å gjennomføre en omfattende forflytning meldte seg i 1948. Selv om du skulle akseptere Benny Morris’ teori, i boken The Birth of the Pales tinian Refugee Problem, om at flyttingen i praksis ble gjennom- ført gradvis, ikke en masse, ville, når et visst antall omsider var nådd, sluttresultatet være omfattende, etnisk rensning – noe vi vil komme tilbake til. I referatene fra juni 1938-møtet, ser vi at ordbruken rundt frivillig flytting i realiteten handler om tvangsflytting. Ifølge Ben-Gurion ville tvangsflytting, spesielt om den ble gjen- nomført av britene, «være den største bragden i de jødiske

88 Referat fra Jewish Agency Executive, 12. juni 1938, ss 31–2, Det sionistiske sentralarkivet. 89 Sst.

— 87 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 87 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

bosetternes historie i Palestina», og tilføyde: «Jeg stemmer for tvangsflytting, jeg ser ingenting uetisk ved den». Menachem Ussishkin, som var en fremtredende leder og ideolog, la til at «det er høyst etisk å flytte arabere ut av Palestina, og bosette dem annensteds, under bedre forhold». Han antydet at dette antagelig var logikken som lå til grunn for Balfour-erklæringen. Videre ble det ikke somlet med å komme igang med diskusjoner om antall, og hvilke midler som skulle brukes for å oppnå dem. Dette var spørsmål som ikke ble avklart før i 1948, men grunnlaget ble lagt på dette møtet i 1938. En svært liten minoritet av de fremmøtte var motstandere av tvangsflytting. Syria var det foretrukne målet, og håpet var at det skulle bli mulig å flytte minst100 000 palestinere i den første bølgen.90 Diskusjonene om flytting ble lagt på is underandre verdens krig, ettersom fellesskapet måtte konsentrere seg om det økende antallet jødiske innvandrere til den fremtidige staten. Samtalene ble gjenopptatt da det ble klart at britene var i ferd med å forlate Palestina. Den britiske beslutningen ble kunngjort i februar 1947, som sammenfaller med at vi ser en intensivering av diskusjonene rundt tvangsflytting. I min bok, The Ethnic Cleansing of Palestine, ser jeg nærmere på hvordan disse diskusjonene fra 1947 av, utviklet seg i retning av en mal for den massive forvisningen av palestinere i mars 1948 (Plan D), som vi vender tilbake til senere i dette kapitlet. Den offisielle israelske linjen har likevel ikke endret seg på mange år: Palesti- nerne ble flyktninger, fordi lederne deres, og lederne i den arabiske verden, ba dem forlate Palestina før arabiske styrker invaderte for å sparke jødene ut, hvorpå de da kunne vende tilbake. Men en slik oppfordring kom aldri. Den er en myte, oppdiktet av israelsk UD. Det israelske utenriksdepartementets versjon

90 Sst.

— 88 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 88 12/02/2018 13:47 Palestinerne forlot hjemlandet frivillig i 1948

av FNs kortlivede forsøk på å bringe fred, umiddelbart etter 1948-krigen, var at flyktningene rømte. Akkurat den freds prosessen (som varte noen måneder i første halvdel av 1949) var så kort, at Israel ikke engang ble bedt om å fremlegge beviser for denne påstanden, og i mange år var flyktningproblemet strøket fra den internasjonale dagsordenen. Som vi nylig har fått vite, takket være den israelske frilans journalisten i Haaretz, Shay Hazkanis nitide arbeid, gjen- oppsto behovet for beviser, tidlig på 1960-tallet.91 Ifølge hans undersøkelser, begynte den amerikanske regjeringen, tidlig i Kennedys regjeringstid, å øve press på Israel, om å la flyktningene fra 1948 vende tilbake til Israel. Siden 1948 hadde det amerikanske standpunktet vært å støtte palestinernes rett til å vende hjem. Alt i 1949 presset faktisk amerikanerne på, for å få den israelske staten til å repatriere flyktningene, og innførte sanksjoner mot den jødiske staten, for uviljen mot å etterkomme kravet. Det skulle vise seg å bli et kortvarig press, og med opptrappingen av den kalde krigen mistet amerikanerne interessen, til John F. Kennedy kom til makten (han var også den siste amerikanske presidenten som nektet å gi Israel omfattende militærbistand; etter attentatet mot ham, ble alle kraner åpnet på ny – en kritisk tilstand som fikk Oliver Stone til å insinuere en israelsk forbindelse til mordet på presidenten, i filmenJFK ). Noe av det første Kennedy-administrasjonen gjorde på denne fronten, var å ta aktivt del i debatten i FNs hoved forsamling sommeren 1961. Statsminister David Ben-Gurion fikk panikk, overbevist om at FN, med amerikanernes velsignelse, kunne tvinge Israel til å repatriere flyktningene. Han

91 Shay Hazkani, «Catastrophic Thinking: Did Ben-Gurion Try to Re-write History?», Haaretz, 16. mai 2013.

— 89 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 89 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

ville ha israelske akademikere til å utføre forskning som viste at palestinerne dro av egen vilje, og for å få til det, kontaktet han Shiloah-instituttet, datidens ledende senter på Midtøsten- studier i israelsk akademia. En relativt fersk forsker, Ronni Gabai, ble tildelt oppgaven. Med sin tilgang til graderte dokumenter, konkluderte han med at forvisningene, frykten og trus- lene var hovedårsak til den palestinske folkevandringen. Det han ikke klarte å finne beviser for, var en arabisk oppfordring til å rømme landet, i forkant av en invasjon. Men det er noe her som fremstår som en gåte. Den nyss nevnte konklusjonen inngikk i Gabais doktoravhandling over emnet, som han husker at han sendte til Utenriksdepartementet.92 Og likevel, da Hazkani gjorde sine undersøkelser i arkivene, fant han et brev fra Gabai til israelsk UD, der forskningen var oppsummert, og oppga den arabiske oppfordringen til å forlate landet, som hovedårsak til folkevandringen. Hazkani intervjuet Gabai, som fortsatt står hardt på at han ikke skrev dette brevet, og at det ikke på noen måte speiler resultatene av forskningen hans. Noen, vi aner fremdeles ikke hvem, sendte inn et helt annet sammendrag av forskningen. Ben-Gurion var uansett ikke fornøyd. Han leste ikke hele forskningsresultatet, men følte at sammendraget ikke var sterkt nok, og ba en forsker han kjente, Uri Lubrani, senere en av Mossads Iran-eksperter, utføre en ny studie. Lubrani sendte utfordringen videre til Moshe Maoz, som i dag er en av Israels fremste orientalister. Maoz leverte, og i september 1962 hadde Ben-Gurion det han beskrev som den offentlige utredningen som fjernet all tvil om at palestinerne flyktet fordi de var blitt oppfordret til det. Senere tok Moaz en doktorgrad ved Oxford, under Albert Hourani (over et ikke-relatert emne), men i et

92 Sst.

— 90 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 90 12/02/2018 13:47 Palestinerne forlot hjemlandet frivillig i 1948

intervju sa han at forskningen var mindre påvirket av dokumenter han hadde sett, enn av det politiske oppdraget han var tildelt.93 Dokumentene Gabai gransket i begynnelsen av 1961, ble nedgradert på slutten av 1980-tallet, og en rekke historikere, blant dem Benny Morris og jeg, så for første gang klare beviser for hva det var som hadde drevet palestinerne ut av Palestina. Selv om Morris og jeg ikke klarte å enes om hvor overlagt og planlagt forvisningen hadde vært, var vi skjønt enig om at det ikke hadde kommet noen oppfordring fra arabiske og palestinske ledere, om at folket måtte rømme. Forskningen vår, senere beskrevet som arbeidet til de «nye historikerne», bekreftet igjen Gabais konklusjon, om at palestinerne mistet sine hjem og sitt hjemland, hovedsakelig som følge av forvisning, trusler og frykt.94 Morris hevdet at de innledende kampene mellom Israel og arabiske styrker som invaderte landet, da det britiske mandatet endte, 5. mai 1948, var hovedårsaken til det han kalte «begynnelsen på det palestinske flyktningproblemet». Selv har jeg argu- mentert for at det ikke skyldtes selve krigen, ettersom hundre tusener av palestinere – halvparten av dem som ble flyktninger – var forvist alt, selv før krigen hadde begynt. Videre hevdet jeg at det var Israel som begynte krigen, i et forsøk på å sikre den historiske anledningen til å forvise palestinerne.95 Forestillingen om at palestinerne reiste frivillig, er ikke den eneste usanne antagelsen forbundet med krigen i 1948. Det fins

93 Sst. 94 Den første som imøtegikk denne påståtte oppfordringen, var den irske journalisten Erskine Childs i The Spectator, 12. mai 1961. 95 Ilan Pappe, «Why were they Expelled?: The History, Historio- graphy and Relevance of the Refugee Problem», i Ghada Karmi og Eugene Cortan (redaktører), The Palestinian Exodus,1948 –1988. London: Iyhaca 1999, ss 37–63.

— 91 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 91 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

også tre andre, som ofte nevnes som bortforklaring av hendelsene det året. Den første er at palestinerne er selv å klandre for det som skjedde dem, ettersom de avviste FNs delingsplan av november 1948. Det er en påstand som helt overser sion ismens kolonialistiske natur. Det som er klart, er at den etniske rensningen på ingen måte kan rettferdiggjøres som «straff» for at de avfeide FNs fredsplan, som ble utarbeidet uten engang å konsultere palestinerne selv. De to andre antagelsene forbundet med 1948, går ut på at Israel var en David, i kamp mot den arabiske Goliat, og at Israel deretter tilbød dem en fred, som palestinerne og den arabiske verden for øvrig forkastet. Forskning på den første påstanden har vist at palestinerne ikke hadde militær kapasitet overhodet, og at de arabiske statene bare sendte relativt små styrker, sammenlignet med de israelske, og var langt dår- ligere utstyrt og trent. Dessuten, disse styrkene ble sendt til Palestina, ikke i respons på erklæringen om opprettelsen av en israelsk stat, men som svar på sionistiske operasjoner som var iverksatt alt i februar 1948 – spesielt i kjølvannet av den viden omtalte massakren i landsbyen Deir Yassin, nær Jerusalem, i april samme år.96 Hva den tredje myten angår, om at den israelske staten strakte ut en forsoningens hånd etter konflikten, viser dokumentene det motsatte. Tvert om nektet det uforsonlige, israelske lederskapet å gå i forhandlinger om Palestinas fremtid etter det britiske mandatet, eller å vurdere noen hjemkomst for dem som var blitt forvist eller hadde rømt. Mens arabiske regjeringer og palestinske ledere var innstilt på å ta del i et nytt og fornuftigere fredsinitiativ fra FN, så israelske myndigheter en annen vei, da jødiske terrorister i september 1948 drepte

96 Se Pappe, The Ethnic Cleansing of Palestine.

— 92 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 92 12/02/2018 13:47 Palestinerne forlot hjemlandet frivillig i 1948

FNs fredsmegler, Folke Bernadotte. Videre avviste de alle freds forslag som ble vedtatt av organet som erstattet Bernadotte, FNs palestinske forsoningskommisjon (PCC), da nye forhandlinger begynte, ved utgangen av 1948. Resultatet ble at FNs hovedforsamling, som med to tredjedels flertall hadde stemt for delingsplanen i 1947, uten forbehold stemte for en ny fredsplan i desember 1948. Det dreide seg om Resolusjon 194, vedtatt 11. desember. Den kom med tre anbefalinger: Reforhandling av delingsplanen for Palestina, på en måte som stemte bedre overens med den demografiske sammensetningen på stedet; full og betingelsesløs retur av alle flyktninger; og internasjonal iseringen av Jerusalem.97 Den israelske urokkeligheten skulle fortsette. Som historikeren Avi Shlaim viser i boken The Iron Wall, var det Israel som konsekvent avviste tilbudene som ble forelagt, stikk i strid med myten om at palestinerne ikke lot noen anledning gå fra seg til å avslå fred.98 Det begynte med avvisningen av et fredsforslag, og et tilbud om nytenkning rundt flyktningspørsmålet, lagt frem av det syriske statsoverhodet, Husni al-Zaim i 1949, og fortsatte med Ben-Gurions undergraving av de tentative fredssonderingene Gamal Abdul Nasser sendte ut tidlig på 1950-tallet. Bedre kjent er måten Israel nektet å utvise fleksi bilitet på, i forhandlingene om Vestbredden med kong Hussein i 1972 (meglet frem av Henry Kissinger), og landets uvilje mot å ta hensyn til egyptiske president Sadats advarsel i 1971, om at han ville bli tvunget til å gå til krig, dersom de nektet å ta del i gjensidige forhandlinger om Sinai – noe han to år senere også gjorde, og tildelte Israels følelse av sikkerhet og uovervinnelig- het, et alvorlig skudd for baugen.

97 Avi Shlaim, The Iron Wall: Israel and the Arab World, London: Penguin, 2014. 98 Sst.

— 93 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 93 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

Alle disse mytene rundt 1948, tegner til sammen et bilde av en jødisk stat som kjemper mot alle odds, tilbyr bistand til palestinerne, oppmuntrer dem til å bli, med løfter om fred, bare for å erfare at det «ikke fins noen partner» på den andre siden. Den beste måten å imøtegå dette bildet på, er å beskrive, tålmodig og systematisk, hendelsene som fant sted i Palestina mellom 1946 og 1949. I 1946 trodde den britiske regjeringen den kunne holde på Palestina i enda noen år. Den var i ferd med å trekke styrkene sine ut av Egypt og inn i Palestina, etter hvert som den egyptiske frigjøringskampen samme år tiltok i styrke. Men en tøff vinter ved utgangen av året, fikk spenningen til å tilta i paramilitære grupper av sionister, som hadde begynt å iverksette aksjoner mot de britiske styrkene. Viktigere var det at britene hadde vedtatt å trekke seg ut av India, noe som førte til en drama- tisk endring i den britiske Palestina-politikken. I februar 1947 bestemte Storbritannia seg for å forlate regionen. De to samfunnene – bosetterne og de innfødte – reagerte svært forskjellig på denne nyheten. Det palestinske fellesskapet og dets ledere antok at prosessen ville bli lik den de hadde sett i nærliggende araberstater. Mandatmyndighetene ville gradvis overføre makten til lokalbefolkningen, som på demokratisk vis ville avgjøre landets fremtid. Sionistene derimot, var langt bedre forberedt på det som skulle komme. Straks etter Londons beslutning om å trekke seg tilbake, forberedte det sionistiske lederskapet seg på to fronter: Diplomatisk og militært, med tanke på en fremtidig konfrontasjon. I starten var hovedvekten lagt på diplomati. Det tok form av forsøk på å finne måter å overvinne det velbegrunnede, palestinske kravet om en demokratisk beslutning for landets fremtid på. Én bestemt måte å oppnå dette på, var å sammenligne Holocaust og skjebnen til jøder verden over, med det jødiske

— 94 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 94 12/02/2018 13:47 Palestinerne forlot hjemlandet frivillig i 1948

bosettersamfunnet i Palestina. På den måten bestrebet de sion istiske diplomatene seg på å overtale verdenssamfunnet om at spørsmålet om hvem som skulle erstatte britene som suveren makt i Palestina, ble nært knyttet til skjebnen verdens jøder var blitt tildelt. For å styrke sin sak, ble denne linjen forbundet med behovet for å kompensere det jødiske folk for deres lidelser under Holocaust. Resultatet var FNs delingsplan av 29. november 1947. Reso- lusjonen ble forberedt av en spesialkomité, UNSCOP, bestå- ende av representanter som hadde få forhåndskunnskaper om Palestina-spørsmålet, om noen overhodet. Tanken om at en deling av området var den beste løsningen, stammet fra sionist bevegelsen selv. Komitémedlemmene innhentet i det hele tatt svært få tilbakemeldinger fra palestinerne. Den høyere arabiske komité, de politiske representantene for palestinerne, og Den arabiske liga bestemte seg for å boikotte UNSCOP. Det var allerede klart at palestinernes rett til et hjemland ikke ville bli respektert, på samme måte som den hadde vært for irakerne og egypterne. I det umiddelbare kjølvannet av første verdenskrig, hadde Folkeforbundet anerkjent at samtlige av Midtøstens nasjoner hadde rett til selvbestemmelse. Vedtaket i 1947, om å ekskludere palestinerne (i likhet med beslutningen om å ekskludere den kurdiske nasjon), var et alvorlig feilgrep, og en av hovedgrunnene til den pågående konflikten i regionen. Sionistene foreslo at 80 prosent av Palestina burde bli en jødisk stat, og at det resterende arealet enten kunne bli en uavhengig, palestinsk stat, eventuelt annekteres av eller avgis til kongedømmet Jordan. Som følge av dette, var Jordans forhold til FN-innsatsen ambivalent. På den ene siden ble de tilbudt en mulig utvidelse av sitt regnfattige kongedømme, med deler av det fruktbare Palestina. På den annen side hadde de ingen ønsker om å bli sett som dem som sviktet palestinernes sak.

— 95 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 95 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

Dilemmaet ble ikke mindre av at den jødiske ledelsen tilbød de jordanske hasjimittene en slik avtale. Ved utgangen av krigen i 1948, var Palestina mer eller mindre delt slik mellom sionistbevegelsen og Jordan.99 Til tross for dette, fantes det ingen absolutt sionistkontroll over UNSCOP. Komiteen som diskuterte løsningen, fra februar til november 1947, omarbeidet sionistenes planer. Den utvidet området øremerket palestinerne, og insisterte på at det måtte opprettes to uavhengige stater. Det var underforstått at man hadde håp om en økonomisk union og en felles innvandrings- politikk, og at befolkningen begge steder hadde stemmerett i den andre staten, om de ønsket å benytte seg av den. Som de nedgraderte dokumentene viser, godtok sionistledelsen det nye kartet, og betingelsene FN la frem, fordi de var kjent med at motparten ville forkaste dem. De var også klar over at den endelige delingen av landet ville bli avgjort av aksjoner på bakken, ikke av forhandlinger i et møterom.100 Det viktigste utfallet var den internasjonale legitimeringen av den jødiske staten, inklusive den fremtidige statens grenser. I ettertid kan vi erkjenne at sionistenes ledelse, sett fra sitt eget ståsted i 1948, brukte den rette tilnærmingen når det kom til å etablere staten, uten å låse fast grensene. Denne ledelsen sløste ikke med tiden mellom delings planen og slutten på det britiske mandatet i mai 1948. De måtte holde det gående. Regjeringene i de arabiske landene var under økende press om å bruke makt mot den jødiske staten. På bakken i Palestina var paramilitære grupper samtidig i ferd med

99 Avi Shlaim, Collusion Across the Jordan: King Abdullah, the Zionist Movement and the Partition of Palestine, New York: Columbia Uni- versity Press, 1988. 100 Dette ble overbevisende dokumentert av Simha Flapan i The Birth of Israel: Myths and Realities, New York: Pantheron, 1988.

— 96 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 96 12/02/2018 13:47 Palestinerne forlot hjemlandet frivillig i 1948

å gjennomføre angrep, hovedsakelig mot jødisk transport og avsidesliggende kolonier, som forsøk på å komme det internasjonale vedtaket om å gjøre hjemlandet deres til en jødisk stat i forkjøpet. Disse enkelttilfellene av motstandskamp var temmelig begrensede, og ebbet ut i ukene etter at FNs delingsplan ble kunngjort. Samtidig opererte den sionistiske ledelsen i det stille på tre forskjellige fronter. Den første inkluderte å forberede seg på muligheten for en arabisk, militær invasjon, noe som også skjedde, og som vi vet, tjente de jødiske militære på at de arabiske styrkene var uten skikkelig forberedelse, mål og koordi- nering. De arabiske politiske elitene var fortsatt tilbakeholdne med å blande seg inn i Palestina. Det forelå en uskrevet avtale med Jordan, om at landet skulle få overta deler av Palestina, senere kjent som Vestbredden, som takk for den beskjedne krigsinnsatsen. Det skulle vise seg som en avgjørende faktor i maktbalansen, ettersom den jordanske hæren var den best trente i den arabiske verden. På den diplomatiske fronten var februar og mars 1948 spesielt hektiske for sionistbevegelsen. Gjennom sine stedlige representanter i Palestina, hadde USA innsett at FNs delingsplan av november 1947 var mangelfull. I stedet for å bringe landet ro og håp, hadde planen selv vært kilde til de nylige voldsutbrud- dene. Det fantes allerede rapporter om at palestinere ble drevet fra sine hjem, og drap som ble begått på begge sider. Begge sider gikk til angrep på motpartens kollektive transportmidler, og trefninger på delelinjen mellom arabiske og jødiske nabolag i de blandede byene, fortsatte i noen dager. USAs president Harry Truman gikk med på å revurdere hele delingstanken, og la frem en ny plan. Gjennom sin FN-ambassadør la han frem forslag om en femårig internasjonal forvaltning av hele området, i et forsøk på å kjøpe tid til å finne en løsning. Initiativet fikk en brå slutt, som følge av en interessekonflikt.

— 97 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 97 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

Det var første gang den jødiske lobbyen i USA ble brukt for å endre landets offisielle politikk. AIPAC hadde ikke sett dagens lys ennå, men metoden for å knytte den amerikanske innenrikspolitiske scene til sionismens interesser, og senere Israels i Palestina, var allerede på plass. Hvorom allting er, det virket, og den amerikanske regjeringen vendte tilbake til sin opprinnelige støtte til delingsplanen. Det kan være interessant å merke seg at Sovjetunionens støtte til sionistene var enda større, uten betenkeligheter overhodet. Med bistand fra medlemmer i Det palestinske kommunistiske parti (PKP), la de, før og etter mai 1948, til rette for våpenforsyninger fra Tsjekko slovakia til de jødiske styrkene. Dagens lesere vil muligens heve øyenbryn over dette, men det var to årsaker til at PKP støttet sionistene. For det første forventet Sovjetunionen at den jødiske staten ville bli sosialistisk og anti-britisk (og derfor helle mer mot Østblokken i den kalde krigen som var i emning). Dernest mente PKP at nasjonal frigjøring var en nødvendig fase på vei mot en mer helhetlig sosial revolusjon, og de anerkjente både palestinerne og sionistenes bevegelser som nasjonale (derfor støtter partiet fremdeles tostatsløsningen).101 Mens den strevde med å oppnå internasjonal anerkjennelse, var sionistledelsen travelt opptatt med krigsforberedelser, inn- føring av obligatorisk verneplikt og skattlegging, intensivering av militære forberedelser og opptrapping av våpenkjøp. De var også ganske ganske gode på å innhente etterretning som avslørte hvor uforberedt de var i resten av den arabiske verden. Arbeidet på to fronter, militært og diplomatisk, hadde liten innvirkning på den sionistiske strategien rettet mot det som voldte de sionistiske lederne størst hodebry: Hvordan etablere en stat

101 Nytt og grundigere materiell finnes i Irene Gendzier,Dying to For- get: Oil, Power, Palestine, and the Foundations of US Policy in the Middle East, New York: Columbia University Press, 2015.

— 98 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 98 12/02/2018 13:47 Palestinerne forlot hjemlandet frivillig i 1948

som både var demokratisk og jødisk, på så mye palestinsk jord som overhodet mulig. Eller for å si det på annen måte: Hva skal man gjøre med den palestinske befolkningen i den fremtidige jødiske staten? De forskjellige overlegningene rundt dette spørsmålet endte 10. mars 1948, da overkommandoen la frem den beryktede plan Dalet, plan D, som ga et forvarsel om skjebnen til palestinerne som bodde i områdene som skulle okkuperes av jødiske styrker. Lederen for det jødiske samfunnet, David Ben-Gurion, som var utpekt til å sikre demografisk enerett for jødene i den fremtidige staten, fungerte som ordstyrer for debattene. Dette var en besettelse, som ikke bare gjennomsyret hans handlinger før 1948, men også lenge etter grunnleggelsen av staten Israel. Som vi skal få se, førte dette til at han i 1948 iscenesatte den etniske rensningen av Palestina, og til å motsette seg okkupasjonen av Vestbredden i 1967. I dagene etter at delingsplanen ble iverksatt, fortalte Ben- Gurion kollegene i ledelsen at en jødisk stat med bare 60 prosent jøder, ikke var levedyktig, men sa ingenting om hvor stor den palestinske prosentandelen, som ville umuliggjøre den fremtidige staten, kunne være. Meldingen han formidlet til sine generaler, og gjennom dem til soldatene, var ikke desto mindre klar: Jo færre palestinere i en jødisk stat desto bedre. Det var – som palestinske forskere, som Nur Masalha og Ahmad Sa’di har påvist – derfor han også prøvde å kvitte seg med palestinerne som ble igjen i den jødiske staten etter krigen («den arabiske minoritet»).102 Det skjedde noe annet i tidsrommet 29. november 1947 (da FN-resolusjonen trådte i kraft) og 15. mai 1948 (ved utgangen

102 Ahmad Sa’di, «The Incorporation of the Palestinian Minority by the Israeli State, 1948–1970: On the Nature, Transformation and Constraints of Collaboration». Social Text, 2003 , 21:2, ss 75–94.

— 99 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 99 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

av det britiske mandatet), som hjalp sionistbevegelsen til å forberede seg på tiden som kom. Da det nærmet seg slutten på mandatet, trakk britiske styrker seg tilbake til havnebyen Haifa. Territoriene de forlot, overtok det jødiske samfunnets militær- avdelinger, som renset ut lokalbefolkningen, selv før det britiske mandatet var over. Prosessen begynte med en håndfull landsbyer i februar 1948, og kulminerte med rensningen av Haifa, Jaffa, Safed, Bet-Sjean, Akko og Vest-Jerusalem. Disse siste stadiene hadde alt vært planlagt systematisk under hovedplanen, plan D, forberedt sammen med overkommandoen i Haganah, den viktigste militære fløyen i det jødiske samfunnet. Planen omfattet følgende tydelige henvisning til metodene som skulle benyttes i utrensningsprosessen:

Tilintetgjørelse av landsbyer (ildspåsettelse, sprengning og minelegging av ruinene), spesielt de tettstedene det er vanskelig å kontrollere fortløpende … Sende ut oppklaringspatruljer i henhold til følgende ret- ningslinjer: Omringning av landsbyen, og utføre søk i den. I tilfelle motstand, må den væpnede styrken tilintetgjøres, og befolkningen forvises fra staten.103

Hvordan kunne den lille israelske hæren iverksette en stor- stilt etnisk rensning, når den også, fra 15. mai, sto overfor stående styrker fra den arabiske verden? For det første er det verdt å merke seg at bybefolkningen (utenom de tre byene Lod, Ramla og Beersheba) var blitt renset ut, før de arabiske styrkene kom til. For det andre, Palestinas landlige distrikter befant seg alt under israelsk kontroll, og trefningene med de

103 Walid Khalidi, «Plan Dalet: Master Plan for the Conquest of Pales- tine», Journal of Palestine Studies, 18:1 (1988), ss 4–33.

— 100 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 100 12/02/2018 13:47 Palestinerne forlot hjemlandet frivillig i 1948

arabiske styrkene foregikk på grensen til disse jordbruksområ- dene, ikke i dem. I ett tilfelle hvor jordanerne kunne ha bistått palestinerne, i Lod og Ramla, bestemte den britiske sjefen for den jordanske hæren, Sir John Glubb, seg for å trekke styrkene ut, og unngikk dermed en konfrontasjon med den israelske hæren.104 Og til slutt, arabernes krigsinnsats var sørgelig ineffektiv og kortlivet. Etter noe fremgang i krigens tre første uker, var dens nærvær i Palestina redusert til en kaotisk beretning om nederlag og hurtig retrett. Etter et kort opphold mot slutten av 1948, kunne dermed israelernes etniske rensning fortsette med uforminsket kraft. Sett fra vår tids ståsted, er vi nødt til å karakterisere Israels handlinger på den palestinske landsbygda som krigsforbrytel- ser, endog som forbrytelser mot menneskeheten. Dersom man ignorerer denne ugjendrivelige kjensgjerningen, kommer man heller aldri til å forstå hva som ligger bak Israels holdning til Palestina, og palestinerne som politisk system og samfunn. For- brytelsene begått av ledelsen i den sionistiske bevegelsen, som siden skulle bli Israels regjering, var etnisk rensning. Dette er ikke ren retorikk, men en anklage med vidtrekkende politiske, juridiske og moralske følger. Forbrytelsens definisjon ble avklart i kjølvannet av 1990-tallets borgerkrig på Balkanhalvøya: Etnisk rensning er enhver handling, begått av én etnisk gruppering, i den hensikt å fordrive en annen etnisk gruppe, for å forvandle en etnisk blandet region til en homogen region. Slike handlinger blir i sum etnisk rensning, uavhengig av hvilke tiltak som benyttes – fra trusler og overtalelse, til forvisninger og massedrap. Dessuten, det er selve handlingen som bestemmer definisjonen. Verdenssamfunnet har for eksempel ansett visse strate-

104 Benny Morris, The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisi- ted, Cambridge: Cambridge University Press, 2004, s 426.

— 101 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 101 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

gier for etnisk rensning, selv når en hovedplan for iverkset- telsen hverken er funnet eller avdekket. Følgelig omfattes ofre for etnisk rensning både av folk som har forlatt sine hjem i frykt, og dem som er blitt fordrevet med makt, som ledd i en pågående operasjon. De relevante definisjonene og referansene fins på nettsidene til det amerikanske utenriksdepartementet og FN.105 Dette er de viktigste definisjonene Den internasjonale domstolen i Haag har å forholde seg til, når den skal avsi dom over de ansvarlige for planlegging og gjennomføring av slike operasjoner. En studie av nedtegnelsene og tankene til de tidlige sionistlederne, viser at denne forbrytelsen ikke var til å unngå i 1948. Sionismens mål forble uendret: Bevegelsen var fast bestemt på å tilegne seg så mye av Mandat-Palestina som overhodet mulig, og å fjerne de fleste palestinske landsbyer og nabolag i byene, fra landområdet de hadde meislet ut for den jødiske staten. Gjennomføringen var til og med mer systematisk og omfattende enn det som var forutsett i planen. I løpet av sju måne- der ble 531 landsbyer ødelagt, og elleve nabolag i byene tømt. Masseforvisningen ble ledsaget av massakre, voldtekt, og av at gutter og menn over ti år ble fengslet og sendt i arbeidsleire i ett år eller mer.106 Politisk innebærer dette at Israel alene har ansvaret for å ha skapt det palestinske flyktningproblemet, noe landet også har det juridiske og moralske ansvaret for. Den juridiske konsekvensen er at selv om de som begikk en gjerning forstått som en forbrytelse mot menneskeheten, etter så lang tid skulle være beskyttet av foreldelsesfrister, er gjerningen fortsatt en forbrytelse ingen noen gang har måttet stå til rette for. Den moralske

105 Amerikansk UD, Special Report in Ethnic Cleansing, 10. May, 1999. 106 Jeg behandlet dette temaet i detalj i The Ethnic Cleansing of Palestine.

— 102 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 102 12/02/2018 13:47 Palestinerne forlot hjemlandet frivillig i 1948

konsekvensen er at den jødiske staten fødtes i synd – som så mange andre stater, selvfølgelig – men en synd eller en forbrytelse ingen har vedkjent seg. Hva verre er, er at man i enkelte israelske kretser erkjenner dette, mens man i samme åndedrag fullt ut rettferdiggjør handlingene, både i ettertid og som fremtidig linje overfor palestinerne, hvor de enn måtte være. For- brytelsene begås fortsatt, den dag i dag. Samtlige av disse implikasjonene ble helt oversett av Israels politiske elite. I stedet har man lært en ganske annen lekse av det som gikk for seg i 1948: At man som stat ustraffet kan forvise halvparten av et lands befolkning, utslette halvparten av dens landsbyer. Følgene av en slik lærdom, umiddelbart etter 1948 og utover, var uunngåelige: Fortsatt etnisk rensning med andre midler. Det er nok å peke på et knippe milepæler i denne prosessen: Forvisningen av landsbyboere mellom 1948 og 1956, fra landområdet opprinnelig tildelt Israel; tvangsflyttingen av 300 000 palestinere, fra Vestbredden og Gazastripen i 1967; og en nøye beregnet, men vedvarende utrensning av palestinere fra Stor-Jerusalem-området, beregnet til over 250 000, til og med år 2000. Etter 1948 begynte den etniske rensningen å ta mange for- mer. I forskjellige deler av de okkuperte territoriene og i selve Israel, ble forvisningslinjen erstattet med et forbud mot at folk kunne forlate sine egne landsbyer eller nabolag. Ved å inn- skrenke palestinernes bevegelsesfrihet til bostedet, oppnådde man mye av den samme hensikten som med forvisning. Når de er beleiret i enklaver – som Vestbreddens område A, B og C i Oslo-avtalen, eller i landsbyer og nabolag i Jerusalem, erklært som deler av Vestbredden eller gettoen i Gaza by – inngår de ikke demografisk, hverken i offisielle eller uformelle folketellinger, som er det som betyr mer enn noe annet for de israelske politikerne.

— 103 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 103 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

Så lenge de samlede følgene av Israels tidligere og pågående etniske rensning ikke erkjennes eller håndteres av verdens samfunnet, vil vi aldri se noen løsning på den israelsk- palestinske konflikten. Å overse spørsmålet om de palestinske flyktningene, kommer om og om igjen til å undergrave ethvert forsøk på forsoning mellom partene. Det er derfor det er så viktig å erkjenne det som skjedde i 1948, som organisert etnisk rensning, for å sikre at en politisk løsning ikke overser roten til konflikten, nemlig fordrivingen av palestinerne. Fortidens overseelse er hovedgrunnen til at alle forsøk på fredsavtaler har brutt sammen. Dersom man ikke tar lærdom av de juridiske leksene, vil det alltid eksistere trang til gjengjeldelse og hevn på palestinsk side. Den juridiske erkjennelsen av at Nakba-fordrivelsen i 1948 handlet om etnisk rensning, kunne ha banet vei for en slags oppreisning, ikke ulikt prosessene som nylig fant sted i Sør- Afrika. Å erkjenne fortidens synder er ikke noe man gjør for å rettsforfølge de ansvarlige, men for å gjøre allmennheten oppmerksom på forbrytelsen, og stille den til doms. Den endelige dommen vil ikke motiveres av hevn, noen straff vil ikke komme på tale, men oppreisning: Ofrene vil bli kompensert. Den rime- ligste kompensasjonen for tilfellet palestinske flyktninger, kom tydelig til uttrykk i Resolusjon 194 fra FNs hovedforsamling, alt i desember 1948: Betingelsesløs retur av flyktninger og deres familier til hjemlandet (og, hvor mulig, hjemmene). Uten en slik oppreisning, kommer staten Israel til å forbli en fiendtlig enklave i hjertet av den arabiske verden, som et siste minne om en kolonial fortid, som kompliserer Israels samkvem, ikke bare med palestinerne, men med hele den arabiske verden. Det er likevel viktig å merke seg at det fins jøder i Israel som har tatt denne lærdommen til seg. Ikke alle jøder er likegyl- dig til eller uvitende om Nakba. Disse utgjør for tiden en liten

— 104 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 104 12/02/2018 13:47 Palestinerne forlot hjemlandet frivillig i 1948

minoritet, men en som gjør seg bemerket, og viser at i det minste noen jødiske borgere ikke er døve for ropene, smerten og ødeleggelsene, for de drepte, voldtatte eller skadede gjennom det skjebnesvangre året 1948. De har hørt om de tusener av palestinske borgere som ble arrestert og fengslet på 1950-tallet, og vedkjenner seg Kafr Qasim-massakren i 1956, da borgere av staten ble myrdet av hæren, utelukkende fordi de var palestinere. De kjenner til krigsforbrytelsene begått i 1967, og den kyniske bombingen av flyktningleire i1982 . De har ikke glemt den fysiske mishandlingen påført palestinsk ungdom i de okkuperte områdene på 1980-tallet og utover. Disse israelske jødene er ikke døve, og kan fortsatt høre offiserene beordre henrettelsen av uskyldige mennesker, og latteren fra soldatene som sto og så på. De er heller ikke blinde. De har sett ruinene av de 531 øde- lagte landsbyene og de raserte nabolagene. De ser hva hver eneste israeler kan se, men hovedsakelig velger å overse: Restene av landsbyer under husene i kibbutzene, og under furutrærne i JNF-skogene (Jødisk nasjonalfond). De har ikke glemt det som skjedde, selv om samfunnet for øvrig har gjort det. Kan- skje nettopp derfor forstår de også sammenhengen mellom den etniske rensningen i 1948, og hendelsene som siden ledet frem til nåtiden. De medgir at det er en forbindelse mellom heltene fra den israelske uavhengighetskrigen, og dem som beordret den grusomme nedkjempelsen av de to intifadaene. De tok aldri Yitzhak Rabin og Ariel Sharon for fredshelter. De nekter også å ignorere den opplagte forbindelsen mellom reisningen av en mur, og omfanget av den etniske rensningens politikk. Forvisningene i 1948, og dagens fengsling av et helt folk bak murer, er uunngåelige følger av den samme rasistiske, etniske ideologien. Ei heller kan de unngå å se forbindelsen mellom umenneskelighetene påført Gaza siden 2006, og fortidens

— 105 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 105 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

politikk og praksis. Slike umenneskeligheter oppstår ikke i et tomrom, de har en historie og en ideologisk infrastruktur som rettferdiggjør dem. Siden palestinernes politiske lederskap har oversett denne siden ved konflikten, er det det palestinske sivilsamfunnet som leder an i anstrengelsen for å plassere hendelsene i 1948 øverst på den nasjonale dagsordenen. I og utenfor Israel koordinerer palestinske organisasjoner, som BADIL, ADRID og Al-Awda, kampen for å bevare minnet om 1948, og forklarer hvorfor det er så viktig å ta tak i det årets begivenheter, for fremtidens skyld.

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 106 12/02/2018 13:47 KAPITTEL 6

Seksdagerskrigen i 1967 var en «ufrivillig krig»

Etter Israels angrep på Libanon juni 1982, var det mye diskusjon om den offisielle forklaringen, hvor det het at landet «ikke hadde andre valg» enn å videreføre den voldelige linjen det hadde fulgt. På det tidspunktet var den israelske allmennheten delt mellom dem som anså felttoget nødvendig og berettiget, og dem som tvilte på den moralske holdbarheten. Begge sider brukte Seksdagerskrigen som referanse, når de brukte den som et uklanderlig eksempel på en «ufrivillig krig». Dette er en myte.107 Ifølge dette aksepterte narrativet, tvang Seksdagerskrigen Israel til å okkupere Vestbredden og Gazastripen, og holde dem i forvaring inntil den arabiske verden, eller palestinerne, var villig til å slutte fred med den jødiske staten. Følgelig oppstår

107 Ikke alle deler dette synspunktet. Se Avi Shlaim, Israel and Palestine: Reprisals, Revisions, Refutations, New York og London: Verso, 2010.

— 107 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 107 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

nok en myte, som jeg tar for meg i et eget kapittel, nemlig den at de palestinske lederne er urokkelige, og at fred derfor er umulig. På den måten etableres inntrykket av at det israelske styret er midlertidig: Landområdene må forbli i forvaring, i påvente av et «rimeligere» palestinsk standpunkt. For å evaluere Seksdagerskrigen på ny, må vi først gå tilbake til krigen i 1948. Den politiske og militære eliten i Israel betraktet sistnevnte som en mulighet som ble skuslet bort: Et historisk øyeblikk, der Israel kunne, og burde, ha okkupert hele det historiske Palestina, fra Jordanelven til Middelhavet. Det eneste som hindret dem i det, var en avtale de hadde inngått med nabolandet Jordan. Den ble fremforhandlet i hemmelig forståelse i løpet av det britiske mandatets siste dager, og da avtalen var i havn, begrenset den den jordanske hærens delaktighet i den arabiske krigsinnsatsen i 1948. Som takk skulle jordanerne få annektere de delene av Palestina, senere kjent som Vestbredden. David Ben-Gurion, som holdt sin del av avtalen, kalte beslutningen om å la jordanerne ta Vestbredden bechiya ledorot – som betyr bokstavelig at fremtidens generasjoner ville synge klagesanger over den. En mer metaforisk oversettelse kunne lyde: «En historisk fatal beslutning».108 Helt siden 1948, har viktige deler av den jødiske kulturelle, militære og politiske elite lett etter muligheter for å rette opp dette. Fra midt på 1960-tallet la de møysommelige planer for å skape et større Israel, som skulle inkludere Vestbredden.109 Ved flere historiske korsveier gjennomførte de nesten planen, bare for å gjøre retrett i siste øyeblikk. De mest kjente tilfellene var i 1958 og 1960, da David Ben-Gurion avbrøt gjennomføringen

108 Shlaim, Collusion Across the Jordan. 109 For mer om denne lobbyen og dens arbeid, se Tom Segevs 1967: Israel and the War That Transformed the Middle East, New York: Holt and Company, 2008, og Ilan Pappe, «The Junior Partner:

— 108 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 108 12/02/2018 13:47 Seksdagerskrigen i 1967 var en «ufrivillig krig»

av planen, i det første tilfellet av frykt for internasjonale reaksjoner, og av demografiske grunner i det andre (etter beregninger som viste at Israel ikke kunne innlemme så store antall palestinere). Den beste anledningen bød seg med Seksdagerskrigen i 1967. Senere i dette kapittelet kommer jeg til å se nærmere på årsakene til dette, og argumentere for at uansett årsaksnarrativ, er man nødt til å gå nærmere inn på Jordans rolle. Var det for eksempel nødvendig å okkupere og beholde Vestbredden, for å bevare det forholdsvis gode forholdet Israel hadde hatt til Jor- dan siden 1948? Dersom svaret er nei, som jeg mener det er, melder spørsmålet seg om hvorfor Israel forfulgte denne linjen, og hva det sier oss om sannsynligheten for at Israel noen gang oppgir Vestbredden. Selv om Vestbredden ble okkupert som svar på den jordanske aggresjonen 5. juni 1967, som israelsk mytologi vil ha det til, gjenstår spørsmålet om hvorfor Israel forble på Vestbredden, etter at trusselen var forsvunnet. Når alt kommer til alt, fins det mengder av eksempler på militær aggresjon som ikke endte i territorielle utvidelser av staten Israel. Som jeg vil prøve å vise i dette kapittelet, hadde inn- lemmelsen av Vestbredden og Gazastripen i Israel, vært planen siden 1948, selv om gjennomføringen ikke fant sted før 1967. Var Seksdagerskrigen uungåelig? Vi kan begynne med å lete etter svaret i 1958, som forskningslitteraturen om Midtøsten omtaler som revolusjonsåret. Det året begynte de progressive, radikale ideene som brakte De frie offiserer i Egypt til makten i Kairo, å gjøre seg gjeldende i hele den arabiske verden. Det var en tendens som ble støttet av Sovjetunionen, og nesten uunn- gåelig utfordret av USA. Denne utviklingen av den kalde krigen i Midtøsten, åpnet muligheter for dem i Israel som var på

Israel’s Role in the 1958 Crisis», i Roger Louis og Roger Owen (eds.), A Revolutionary Year: The Middle East in1958 , London og New York: I. B. Tauris 2002, ss 245–74.

— 109 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 109 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

utkikk etter påskudd til å korrigere den «historisk fatale beslutningen» av 1948. Pådriverne var en mektig lobby i den israelske regjeringen og hæren, anført av krigsheltene fra 1948, Moshe Dayan og Yigal Alon. Da det ble enighet i Vesten, om at «radi- kalismen» som var under utvikling i Egypt, kunne komme til å oppsluke andre land, inklusive Jordan, anbefalte lobbyen at statsminister Ben-Gurion gjorde fremstøt overfor Nato, for å fremme tanken om en foregripende israelsk overtagelse av Vestbredden.110 Scenariet ble enda mer sannsynlig etter at Irak falt i hendene på progressive, til og med radikale, offiserer.14 . juli 1958 utførte en gruppe irakske offiserer et militærkupp, som gjorde slutt på det hasjimittiske dynastiet. Hasjimittene hadde fått makten av britene i 1921, i den hensikt å beholde Irak innenfor den vestlige interessesfæren. Økonomisk tilbakegang, nasjonalisme, og sterke bånd til Egypt og Sovjetunionen, utløste protestbevegelsen som sikret offiserene styringen. Den ble ledet av en gruppe som kalte seg De frie offiserer, ledet av Abd al-Karim Qasim, som, ved å etterligne gruppen som styrtet det egyptiske monarkiet seks år tidligere, erstattet monarkiet med republikken Irak. På den tiden hersket det også utstrakt vestlig frykt for at Libanon kunne bli den neste regionen som skulle overtas av revolusjonære styrker. Nato bestemte seg for å komme et slikt scenarium i forkjøpet, ved å utplassere sine egne styrker (amerikanske marinesoldater i Libanon og britiske spesialstyrker i Jordan). Det var ingen behov for, eller ønske om, israelsk involvering i denne kalde krigen, som var under utvikling i den arabiske verden.111 Da det israelske forslaget om å «berge» i alle fall Vestbredden ble fremmet, ble det bestemt tilbakevist

110 Pappe, «The Junior Partner». 111 Sst.

— 110 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 110 12/02/2018 13:47 Seksdagerskrigen i 1967 var en «ufrivillig krig»

av Washington. Det ser ut til at Ben-Gurion på dette stadiet var temmelig fornøyd med avvisningen. Han næret ingen ønsker om å undergrave de demografiske resultater av1948 . Han ønsket ikke å endre balansen mellom jøder og arabere i et nytt «Stor-Israel», ved å innlemme palestinerne som bodde på Vestbredden.112 I dagboken sin skrev han at han hadde forklart ministerne sine at en okkupasjon av Vestbredden ville medføre stor demografisk fare: «Jeg fortalte dem om faren ved å innlemme én million arabere i en stat bestående av én og tre kvart million innbyggere».113 Av samme grunn kom han et annet for- søk fra krigshaukene i forkjøpet, om å utnytte en ny krise to år senere, i 1960. Så lenge Ben-Gurion satt ved makten, ville ikke lobbyen, forbilledlig beskrevet i Tom Segevs bok, 1967, få viljen sin. Men i 1960 var det blitt mye vanskeligere å tøyle lobbyen. Det året var faktisk alle ingrediensene som skulle komme til å kjennetegne krisen i 1967 på plass, inkludert den samme faren for krig. Man klarte likevel å forhindre, eller utsette, krigs utbruddet. Den første betydningsfulle aktøren på banen i 1960, var Egypts president Gamal Abdul Nasser, som førte en farlig, nær krigsutløsende politikk, slik han også skulle gjøre seks år senere. Nasser trappet opp krigsretorikken mot Israel, truet med troppeforflytning til den demilitariserteSinaihalvøya, og med å iverksette en skipsblokade ved Eilat i det sørlige Israel. Motivene var de samme i 1967 som i 1960. Han fryktet at Israel ville gå til angrep på Syria, som mellom 1958 og 1962 formelt var i union med Egypt, under navnet Den forente arabiske republikk. Helt siden Israel og Syria undertegnet en avtale om våpenstillstand, sommeren 1949, hadde det eksistert

112 Sst. 113 Ben Gurions dagbok, 19. august 1958. Ben-Gurion-arkivet.

— 111 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 111 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

en rekke uavklarte forhold. Blant dem var landområdene FN kalte «ingenmannsland», som begge sider traktet etter. Nå og da oppmuntret Israel kibbutzmedlemmer i nærheten til å dyrke jord i disse områdene, vel vitende om at det ville utløse en syrisk respons fra Golanhøyden ovenfor dem. Det var nøyaktig det som skjedde i 1960, med en forutsigbar syklus av eskale- rende gjengjeldelser til følge: Det israelske luftforsvaret ble satt inn, for at det skulle få realistisk kamptrening, og demonstrere sin overlegenhet over de russiske kampflyene det syriske luftforsvaret brukte. Luftkamp skulle følge, artilleri-ild ble utveks- let, klager meldt inn til våpenstillstands-komiteen, og et urolig opphold skulle råde, inntil kampene blusset opp på ny.114 En annen kilde til gnisningene mellom Israel og Syria, hadde rot i den israelske konstruksjonen av et nasjonalt vannforsyningssystem (som er Israels offisielle betegnelse på et kjempeprosjekt som omfattet viadukter, rørledninger og kanaler) mellom Jordans elvemunninger og de sørlige delene av staten. Arbeidet med prosjektet tok til i 1953, og inkluderte tapping av vannressurser som var sårt tiltrengt, både i Syria og Libanon. Som svar, lyktes de syriske lederne med å overbevise sine egyptiske allierte i Den forente arabiske republikk om at Israel kanskje ville erklære Syria full krig, for å sikre den strategiske Golanhøyden og kildene i Jordanelven. Nasser hadde nok et motiv for å rokke ved den skjøre balansen i og rundt det historiske Palestina. Han ville ha slutt på den diplomatiske stagnasjonen som hersket, og utfordre den internasjonale likegyldigheten til Palestina-spørsmålet. Som Avi Shlaim viste i sin bok, The Iron Wall, næret Nasser visse for- håpninger om å finne en vei ut av den fastlåste situasjonen, da

114 For en svært sannferdig gjengivelse av disse hendelsene, se David Shaham, Israel: The First Forty Years. Tel Aviv: Am Oved, 1991, ss 239–47 (hebraisk).

— 112 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 112 12/02/2018 13:47 Seksdagerskrigen i 1967 var en «ufrivillig krig»

han forhandlet med Moshe Sharett, Israels konfliktskye utenriksminister, og, i en kort periode midt på 1950-tallet, landets statsminister.115 Nasser forsto imidlertid at den virkelige makten lå i Ben-Gurions hender, og straks sistnevnte på ny inntok statsministerkontoret i 1955, var det lite håp om å oppnå fred mellom de to statene. Mens disse forhandlingene pågikk, diskuterte partene muligheten for en egyptisk korridor inn i Negevørkenen, som takk for at det ble slutt på stridighetene. Det var en tidlig, tenta- tiv idé, som ikke ble videreført, så vi kan ikke med sikkerhet si at det ville ha ført til en bilateral fredsavtale. Det vi derimot vet, er at sjansene for en bilateral fredsavtale var heller små, så lenge Ben-Gurion var Israels statsminister. Selv uten makt, gjorde Ben-Gurion bruk av sine forbindelser i hæren, for å overtale ledelsen til å iverksette en rekke provoserende militæropera sjoner mot egyptiske styrker på Gazastripen mens forhandlingene ennå pågikk. Påskuddet for disse operasjonene, var de palestinske flyktningenes infiltrasjoner fra Gazastripen og inn i Israel, som gradvis ble mer og mer militært organisert, og etter hvert utgjorde en virkelig gerilja-krigføring mot den israelske staten. Israel reagerte med å tilintetgjøre egyptiske baser, og drepe egyptiske soldater.116 Alle fredsbestrebelser tok i all hovedsak slutt, straks Ben- Gurion igjen fikk makten, og sluttet seg til en militærallianse med Storbritannia og Frankrike, som hadde til hensikt å styrte Nasser i 1956. Da er det ikke til å undre seg over at Nasser anså det som et forsøk på å komme et anglo-fransk-israelsk angrep i forkjøpet, da han fire år senere overveide krig mot Israel. Da spenningen på den syrisk-israelske grensen økte i 1960, og det

115 Se Shlaim, The Iron Wall, ss 95–142. 116 Pappe, «The Junior Partner», ss251 –52.

— 113 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 113 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

ikke var noen diplomatisk fremgang å spore, prøvde Nasser seg på en ny strategi, tidligere omtalt som «nær krigsutløsende politikk». Formålet med denne øvelsen var å stadig utfordre grensene for hva som lot seg gjøre. I dette tilfellet å finne ut i hvilken grad militære forberedelser og trusler kan endre de politiske realitetene, uten faktisk å gå til krig. En slik nær krigs- utløsende politikks vellykkethet avhenger ikke bare av den som innleder den, men også av uforutsette reaksjoner fra dem den rettes mot. Og det er der det hele kan gå så fryktelig galt, noe det da også gjorde i 1967. Nasser tok denne strategien i bruk for første gang i 1960, og gjentok den på lignende vis i 1967. Han sendte styrker til Sinai- halvøya, som, ifølge fredsavtalen etter krigen i 1956, var ment som en demilitarisert sone. Den israelske regjeringen og FN reagerte svært fornuftig på trusselen i1960 . FNs generalsekre- tær Dag Hammarskjöld inntok et fast standpunkt, og forlangte full tilbaketrekning av de egyptiske styrkene. Den israelske regjeringen mobiliserte reserven, men ga tydelig beskjed om at den ikke ønsket krig.117 Straks før 1967-krigen spilte samtlige av disse faktorene en rolle i utbruddet av volden. To personligheter var imidlertid ikke lenger involvert: David Ben-Gurion og Dag Hammar- skjöld. Ben-Gurion hadde forlatt den politiske arenaen i 1963. Ironisk nok var det først etter hans sorti at Stor-Israel-lobbyen fikk anledning til å planlegge sitt neste fremstøt. Frem til da hadde Ben-Gurions demografiske besettelse hindret enhver overtagelse av Vestbredden, men også avstedkommet det nå kjente militærstyret Israel påførte ulike palestinske grupper. Avskaffelsen av dette regimet i 1966, ga rom for at et ferdiglagd

117 Ami Gluska, The Israeli Military and the Origins of the1967 War: Government, Armed Forces and Defence Policy, 1963–1967. London og New York: Routledge, 2007, ss 121–22.

— 114 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 114 12/02/2018 13:47 Seksdagerskrigen i 1967 var en «ufrivillig krig»

apparat kunne kontrollere både Vestbredden og Gazastripen, selv før Seksdagerskrigen brøt ut. Militærstyret Israel påtvang den palestinske minoriteten i 1948, var basert på unntaksregler under det britiske mandatet, som behandlet sivilbefolkningen som en potensielt fremmed gruppe, og fratok dem dermed grunnleggende menneske- og borgerrettigheter. Det ble utplas- sert militære guvernører i samtlige palestinske områder, med utøvende, rettslig og lovgivende makt. Innen 1966 var det et temmelig velsmurt maskineri, som omfattet flere hundre ansatte, som skulle utgjøre kjernen i et lignende regime, straks det ble innført på Vestbredden og Gazastripen. Dermed ble militærstyret, som ble avskaffet i 1966, inn- ført på Vestbredden og Gazastripen i 1967, og alt lå til rette for en invasjon. En gruppe israelske eksperter, fra hæren, sivile myndigheter og akademia, hadde lagt planer for overgangen siden 1963, og satt sammen en detaljert håndbok for hvordan de palestinske landområdene skulle administreres i henhold til forskriftene, om anledningen skulle by seg.118 Dette ga hæren absolutt makt i samtlige av livets fasetter. Anledningen til å flytte dette apparatet fra én palestinsk gruppe (den palestinske minoriteten i Israel) til en annen (palestinerne på Vestbredden og Gazastripen), meldte seg i 1967, da sovjetiske myndigheter, som på slutten av 1966 var sterkt overbevist om et nært forestå- ende israelsk angrep på Syria, oppmuntret Nasser til å utøve sin nær krigsutløsende politikk.119 Sommeren det året hadde en ny

118 Jeg har drøftet dette inngående i Ilan Pappe, «Revisiting1967 : The False Paradigm of Peace, Partition and Parity». Settler Colonial Studies, 3:3–4 (2013), ss 341–51. 119 På sitt karakteristiske vis bruker Norman Finkelstein det offisielle israelske narrativet, slik det presenteres av én av dets beste mål- bærere, Abba Eban, og river det fra hverandre. Se hans Image and Reality of the Israel-Palestine Conflict, London og New York: Verso, 2003, ss 135–45.

— 115 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 115 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

gruppe offiserer og ideologer gjennomført et militærkupp, og tatt makten i Syria (kjent som det nye «Ba’ath»). Noe av det før- ste det nye regimet gjorde, var å vise større fasthet mot de israelske planene om å utnytte vann fra Jordanelven og dens brede munning. De begynte å bygge sin egen nasjonale vannforsy- ning, og la om elveløpet, slik at det passet formålene deres. Det israelske militæret bombet det nye prosjektet, noe som avstedkom hyppige, og stadig skarpere, luftkamper mellom de to lan- denes flyvåpen. Det nye regimet i Syria var vennlig stilt til den nyetablerte palestinske frigjøringsbevegelsen. Det ansporte i sin tur Fatah til å føre geriljakrig mot Israel på Golanhøyden, med Libanon som utgangspunkt for angrepene, noe som bidro til å øke spenningen mellom de to statene. Det kan virke som om Nasser i april 1967 fortsatt gjorde seg forhåpninger om at det teatralske spillet var nok til å tvinge frem en endring av tingenes tilstand, uten å henfalle til krig. Han undertegnet en forsvarsallianse med Syria i november 1966, med forsikringer om å komme til sistnevntes unnsetning, dersom Israel skulle gå til angrep. Forholdene på den syrisk- israelske grensen skulle imidlertid nå et nytt bunnivå i april 1967. Israel iverksatte et angrep på syriske styrker på Golan- høyden, hvis formål, ifølge daværende sjef for den israelske hæren, Yitzhak Rabin, var «å ydmyke Syria».120 På dette stadiet kunne det virke som om Israel gjorde alt som sto i landets makt for å presse de arabiske landene til krig. Det var først da Nasser følte seg tvunget til å gjenta 1960-utspillet sitt – ved å utplassere soldater på Sinaihalvøya og stenge Tiranstredet, en small pas- sasje som forbandt Akababukten med Rødehavet, og dermed

120 Fra et intervju Rabin ga til nyhetsbyrået UPI 12. mai 1967, hvor han dessuten truet med å styrte det syriske regimet. Se Jeremy Bowen, Six Days: How the 1967 War Shaped the Middle East, Lon- don: Simon and Shuster UK, 2004, ss 32–33.

— 116 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 116 12/02/2018 13:47 Seksdagerskrigen i 1967 var en «ufrivillig krig»

kunne stanse eller hindre all skipsfart til Israels sørligste havn, Eilat. Akkurat som i 1960, ventet Nasser, for å se hvordan FN reagerte. I 1960 lot ikke Dag Hammarskjöld seg imponere, og hadde heller ikke trukket ut FN-styrkene, som hadde vært stasjonert der siden 1956. Den nye generalsekretæren, U Thant, var ikke like selvsikker, og trakk ut FN-styrken da de egyptiske soldatene inntok halvøya. Den uunngåelige konsekvensen var at spenningen økte ytterligere. Den viktigste faktoren i stormløpet mot krig, var likevel fraværet av et pålitelig alternativ til krigshisserne i den israelske regjeringen. Det kunne ha skapt den indre friksjonen som hadde vært nødvendig for å utsette krigshaukenes konflikt søken, og gi verdenssamfunnet tid til å se etter fredelige løs- ninger. Et forsøk på diplomati, ledet av USA, befant seg fortsatt på et tidlig stadium, da Israel iverksatte angrepet på samtlige arabiske naboer 5. juni 1967. Ingen i den israelske regjeringen hadde intensjoner om å gi fredsmeglerne tiden de behøvde. Dette var en gylden anledning som en ikke burde gi slipp på. I avgjørende israelske statsråd før krigen, spurte Abba Eban den militære ledelsen, og sine kolleger, naivt om hva som var forskjellen på 1960-krisen og situasjonen i 1967, som han trodde kunne løses på samme vis.121 Det «er et spørsmål om ære og avskrekkelse», lød svaret. Å tape unge soldatliv, bare for æren og avskrekkelsens skyld, var en altfor høy pris å betale, mente Eban. Jeg mistenker at han også fikk andre svar, som ikke ble protokollført, antagelig om behovet for at han måtte forstå at dette var en historisk mulighet til å rette opp i den «historisk fatale beslutningen» det hadde vært å ikke okkupere Vestbredden i 1948.

121 Se rapporten fra den israelske NGOen Yesh Din, «Law Enforce- ment on Israeli Civilians in the West Bank».

— 117 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 117 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

Krigen begynte med et israelsk angrep mot det egyptiske luftforsvaret, som nesten la det i ruiner, tidlig om morge- nen 5. juni, etterfulgt av lignende angrep mot luftstyrkene til Syria, Jordan og Irak, samme dag. Israelske styrker invaderte også Gazastripen og Sinaihalvøya, og nådde i løpet av de neste dagene Suezkanalen, slik at de dermed hadde hele halvøya i sin besittelse. Angrepet på det jordanske luftforsvaret utløste Jordans erobring av en mindre FN-sone mellom de to delene av Jerusalem. Innen tre dager, etter intense kamper, erobret de israelske styrkene Øst-Jerusalem (7. juni), og drev to dager senere den jordanske hæren ut av Vestbredden. 7. juni var den israelske regjeringen fortsatt usikker på om det burde åpnes en ny front mot syrerne på Golanhøyden; men den oppsiktsvekkende suksessen på den andre fronten, over beviste politikerne om å la hæren okkupere Golanhøyden. Innen 11. juni var Israel blitt et lite mini-imperium, som kontrollerte Golanhøyden, Vestbredden, Gazastripen og Sinaihalv- øya. I dette kapittelet kommer jeg til å fokusere på den israelske beslutningen om å okkupere Vestbredden. Ved inngangen til krigen hadde Jordan inngått en militær allianse med Egypt og Syria. Ifølge avtalen dem imellom, var Jordan forpliktet til å gå inn i krigen dersom Israel angrep Egypt. Til tross for denne forpliktelsen, sendte kong Hussein en tydelig beskjed til Israel, om at han var nødt til å foreta seg noe, dersom det skulle komme til krig, men at det ikke ville innebære virkelig krigføring (noe som var helt i tråd med hans bestefars standpunkt i 1948). I praksis var Jordans involvering mer enn rent symbolsk. Den omfattet tung bombardering av Vest-Jerusalem og Tel Avivs østlige forsteder. Det kan for øvrig være verdt å merke seg hva det var Jordan hadde reagert på: Landets luftforsvar var blitt fullstendig smadret av Israel noen timer før, ved middagstider 5. juni. Dermed var kong Hussein

— 118 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 118 12/02/2018 13:47 Seksdagerskrigen i 1967 var en «ufrivillig krig»

forpliktet til å reagere sterkere enn han antagelig hadde tenkt. Problemet var at hæren ikke sto under hans, men en egyptisk generals kommando. Den vanligste gjenfortellingen om disse begivenhetene, er bygd på Husseins egne memoarer, så vel som dem til Dean Rusk, som var amerikansk utenriksminister på den tiden. Ifølge denne versjonen sendte Israel en forsonende melding til Hussein, der de oppfordret ham til å holde seg utenfor krigen (enda de hadde tilintetgjort luft forsvaret hans). Den første dagen var Israel innstilt på ikke å gå for langt i sitt angrep på Jordan, men sistnevntes reaksjon på flyvåpen-destruksjonen, førte til at israelerne iverksatte langt mer omfattende operasjoner dagen etter. I memoarene sine skrev faktisk Hussein at han hele tiden næret håp om at noen ville få slutt på galskapen, ettersom han hverken kunne trosse Egypt eller risikere en krig. Den andre dagen forsøkte han å overtale israelerne til å roe seg, og det var, ifølge narrativet, nok til at Israel satte i gang en større operasjon.122 Det er to problemer med dette narrativet. Hvordan kan man skvære opp for angrepet på det jordanske luftforsvaret, ved å sende en forsonende melding? Men desto viktigere: Selv om Israels politikk vis-à-vis Jordan fortsatt var nølende den før- ste dagen, fremgår det klart av narrativet at de påfølgende dag ikke var innstilt på å innrømme Jordan noen form for utset- telse. Som Norman Finkelstein så treffende påpekte, dersom du hadde ønsker om å tilintetgjøre det som var igjen av den jordanske hæren, og opprettholde forbindelsene med det ene arabiske landet som hadde vist Israel lojalitet, kunne en kort operasjon på Vestbredden, uten å okkupere den, være nok.123

122 Se Avi Shlaim, «Walking the Tight Rope», i Avi Shlaim og Wm. Roger Louis (eds.): The 1967 Arab-Israeli War: Origins and Conse- quences, Cambridge: Cambridge University Press, 2012, s 114. 123 Finkelstein, Image and Reality, ss 125–35.

— 119 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 119 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

Den israelske historikeren Moshe Shemesh har forsket på de jordanske kildene, som konkluderte med at den jordanske overkommandoen ble overtalt til å tro at Israel hadde til hensikt å okkupere Vestbredden med makt, etter at landet hadde angrepet den palestinske landsbyen as-Samu i november 1966, i et forsøk på å slå den palestinske geriljaen.124 De tok ikke feil. Det skulle likevel ikke inntreffe i1966 , som fryktet, men ett år senere. Hele det israelske samfunnet var oppildnet av den messianske «frigjøringen» av jødedommens helligdommer, med Jerusalem som juvelen i det nye Stor-Israels krone. Sion ister på venstre og høyre fløy, så vel som Israel-venner i Ves- ten, var også fengslet og trollbundet av det euforiske hysteriet. Dessuten forelå det ingen planer om å forlate Vestbredden og Gazastripen umiddelbart etter okkupasjonen; faktisk eksisterte det ingen ønsker om å forlate dem overhodet. Dette skulle bli stående som bevis for Israels ansvar for den endelige forver- ringen av krisen i mai 1967, som så skulle utvikles til full krig. Hvor viktig denne historiske korsveien var for Israel, ser vi av hvordan regjeringen sto imot det internasjonale presset om tilbaketrekning fra samtlige okkuperte områder i 1967, som krevd i FNs sikkerhetsråds berømte Resolusjon 242, like etter krigen. Som leseren trolig kjenner til, er en resolusjon i Sikker- hetsrådet mer bindende enn Hovedforsamlingens resolusjoner – og dette var én av ytterst få Israel-kritiske resolusjoner fra Sikkerhetsrådet, som USA ikke nedla veto mot. Nå har vi tilgang til protokollene fra et møte i den israelske regjeringen, som fant sted umiddelbart etter okkupasjonen. Dette var Israels 13. regjering, og sammensetningen er svært relevant for det jeg vil hevde her. Det var en enhetsregjering

124 Moshe Shemesh, Arab Politics, Palestinian NAtionalism and the Six Day War, Brighton: Sussex Academic Press, 2008, s 117.

— 120 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 120 12/02/2018 13:47 Seksdagerskrigen i 1967 var en «ufrivillig krig»

ulik noen som, før eller siden, har vært sett i Israel. Hver eneste avskygning av det sionistiske og jødiske spekteret var representert. Utenom Kommunistpartiet, var samtlige partier representert i regjeringen, fra venstre- og høyresiden, så vel som fra sentrum. Sosialistpartier, som Mapam, ytre høyre-partier, som Menachem Begins Herut, de liberale, og de religiøse partiene, var alle inkludert. Man får en sterk følelse av at ministerne var klar over at de representerte et bredt konsensus i samfunnet, når du leser dette referatet. Denne vissheten ble styrket ytterligere av den euforiske stemningen som oppslukte Israel etter den triumferende blitzkrigen, som hadde vart i bare seks dager. Mot dette bakteppet er det lettere å forstå vedtakene ministerne fattet i det umiddelbare kjølvannet av krigen. Videre hadde mange av disse politikerne ventet på denne anledningen siden 1948. Jeg vil gå enda lenger, og hevde at spesielt overtagelsen av Vestbredden, med sine helligdommer fra bibelsk tid, var et sionistisk mål, selv før 1948, og passet som hånd i hanske med logikken i det sionistiske prosjektet som sådan. Denne logikken kan oppsummeres som et ønske om å overta så mye av Palestina som mulig, med så få palestinere som mulig. Enigheten, euforien, og den historiske konteksten, forklarer hvorfor ingen av Israels senere regjeringer noen gang har veket fra beslutningene disse ministerne traff. Det første vedtaket de fattet, var at Israel ikke kunne eksistere uten Vestbredden. Direkte og indirekte metoder for kontroll av regionen, ble lagt frem av landbruksminister Yigal Alon, da han skilte mellom områder hvor jødiske bosetninger kunne oppføres, og områder som var tett befolket av palestinere, som skulle styres indirekte.125 Innen få år var gått, endret Alon mening om metodene å utøve indirekte styre på. Først

125 Protokoll fra statsråd, 11. og 18. juni 1967. Det israelske statsarkivet.

— 121 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 121 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

håpte han jordanerne kunne fristes til å bistå Israel i kontrollen med Vestbredden (trolig, skjønt det aldri ble uttalt, gjennom å opprettholde jordansk statsborgerskap og lov i de «arabiske delene» av Vestbredden). Den lunkne jordanske mottagelsen drev ham imidlertid i retning av palestinsk selvstyre i disse områdene, som den beste fremtidsløsningen. Det andre vedtaket handlet om at beboerne på Vestbred- den og Gazastripen ikke skulle innlemmes som borgere av staten Israel. Vedtaket skulle ikke omfatte palestinere bosatt i det området Israel på det tidspunktet betegnet som Stor-Jerusa- lem. Hvordan det området ble definert, og hvem i det som var berettiget israelsk statsborgerskap, endret seg etter hvert som det vokste i størrelse. Jo større Stor-Jerusalem ble, desto høyere ble antallet palestinere som bodde der. I dag bor det 200 000 palestinere innenfor det som kalles Stor-Jerusalem-området. For å sikre seg mot at ikke samtlige av dem ble regnet som israelske statsborgere, ble ganske mange nabolag erklært som Vestbredden-landsbyer.126 Det ble klart for regjeringen at bor- gerskaps-nekt på den ene siden, uten å tillate uavhengighet, på den andre, dømte innbyggerne på Vestbredden og Gazastripen til et liv uten grunnleggende borger- eller menneskerettigheter. Det neste spørsmålet ble derfor hvor lenge den israelske hæren skulle okkupere de palestinske områdene. For de fleste av ministerne syntes svaret å være, og er fortsatt: Svært lenge. Forsvarsminister Moshe Dayan luftet for eksempel forslaget om 50 år, ved en anledning.127 Vi befinner oss i skrivende stund i okkupasjonens femtiende år. Det tredje vedtaket var forbundet med fredsprosessen. Som tidligere nevnt, forventet verdenssamfunnet at Israel returnerte

126 Valerie Zink, «A Quiet Transfer: The Judaization of Jerusalem», Contemporary Arab Affairs, 2:1 (2009), ss 123–33. 127 Det israelske statsarkivet, protokoll fra statsråd, 26. juni 1967.

— 122 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 122 12/02/2018 13:47 Seksdagerskrigen i 1967 var en «ufrivillig krig»

landområdene landet hadde okkupert, i bytte mot fred. Den israelske regjeringen sa seg villig til å forhandle med Egypt om Sinaihalvøyas fremtid, og med Syria om Golanhøyden, men ikke om Vestbredden og Gazastripen. Det tilkjennega også daværende statsminister Levi Eshkol i en kort pressekonferanse holdt i 1967.128 Kollegene hans innså imidlertid ganske raskt at den slags offentlige erklæringer hadde lite for seg, for å si det mildt. Derfor ble dette strategiske standpunktet aldri uttrykkelig medgitt i offentlighet. Det vi har, er tydelige kunngjøringer fra et knippe individer, fremst blant dem Dan Bavli, som var med i gruppen av ledende tjenestemenn som skulle utarbeide strategier for Vestbredden og Gazastripen. I ettertid har Bavli gitt uttrykk for at uviljen mot å forhandle, spesielt om Vest- bredden, understrekte datidens israelske politikk (og, burde jeg tilføye: alltid siden).129 Bavli beskrev denne politikken som et «tillegg til krigerskhet og kortsynthet», som erstattet ethvert forsøk på å finne en løsning: «Forskjellige israelske regjeringer snakket mye om fred, men gjorde svært lite for å oppnå den».130 Det israelerne der og da oppfant, er hva Noam Chomsky har omtalt som en «komplett farse.»131 De skjønte at snakket om fred ikke betød at de ikke kunne fastslå ugjendrivelige fakta på bakken som vil forpurre selve fredstanken. Lesere vil kanskje, og med rette, spørre om det ikke fantes noen fredsleir, eller et liberalt sionistisk standpunkt på den tiden, på oppriktig søken etter fred. Og det fantes, kanskje til og med i dag. Men det var, helt fra starten av, svært marginalt,

128 Haaretz, 23. juni 1967. 129 Dan Bavli, Dreams and Missed Opportunities, 1967–1973, Jerusa- lem: Carmel, 2002 (hebraisk). 130 Sst. s 16. 131 Noam Chomsky «Chomsky: Why the Israel-Palestine ‘Negotia- tion’ are a Complete Farce», 2. september 2013.

— 123 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 123 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

og vant bare oppslutning i en liten del av velgerne. De israelske beslutningene fattes av en kjernegruppe av politikere, generaler og strateger, som legger føringer for politikken, upå- virket av det offentlige ordskiftet. Videre er den eneste måten å avgjøre, i alle fall i ettertid, hva den israelske strategien enn måtte være, ikke noe som bestemmes av de statlige beslut- ningstagernes diskurs, men deres handlinger på bakken. Den kunngjorte kursen til enhetsregjeringen i 1967, for eksempel, kan ha avveket fra Arbeiderparti-regjeringene som styrte landet frem til 1977, og fra utsagn fra Likud-regjeringene, som i perioder har styrt landet frem til i dag (med unntak av de få årene det nå nedlagte Kadima-partiet, med regjeringer ledet av Sharon og Olmert, styrte, det første tiåret av vårt århun- dre). Hver regjerings handlingsmønster har imidlertid vært det samme, lojalt forpliktet av de tre strategiske vedtakene som skulle bli en slags katekisme for sionist-dogmet i Israel etter Seksdagerskrigen. De mest avgjørende handlingene på bakken, var oppførin- gen av jødiske bosetninger på Vestbredden og Gazastripen, og engasjementet for utvidelsen av dem. Til å begynne med lokaliserte regjeringen disse bosetningene til tynt befolkede, palestinske områder på Vestbredden (fra 1968) og Gaza (fra 1969). Men som så nedslående beskrevet i Edith Zertal og Akiva Eldars briljante bok, The Lord of the Land, ga ministerne og planleggerne etter for press fra den messianske bosetterbevegelsen Gush Emunim, så vel som jødiske bosettere i hjertet av de palestinske nabolagene.132 En annen måte å avgjøre hva de egentlige israelske inten- sjonene siden 1967 har vært, er å betrakte den politiske linjen

132 Idith Zertal og Akiva Eldar, The Lords of the Land: The War Over Israel’s Settlements in the Occupied Territories, 1967–2007, New York: Nation Books, 2009.

— 124 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 124 12/02/2018 13:47 Seksdagerskrigen i 1967 var en «ufrivillig krig»

fra de palestinske ofrenes ståsted. Etter okkupasjonen holdt de nye herskerne palestinerne innesperret, i en umulig limbus på Vestbredden og Gazastripen: De var hverken flyktninger eller statsborgere – de var, og forblir, statsløse innbyggere. De var fanger i et stort fengsel – der de hverken hadde borger- eller menneskerettigheter, og null innflytelse over egen fremtid – noe de på mange måter fortsatt er. Verden tolererer denne situasjonen, fordi Israel påstår – og påstanden ble aldri betvilt, før ganske nylig – at situasjonen er midlertidig, og vil bare opprettholdes til de finner en egnet palestinsk partner for fred. Ikke overraskende er en slik partner aldri blitt funnet. I skrivende stund fengsler Israel fortsatt tredjegenerasjons palestinere, med forskjellige midler, og gjengir disse kjempefengslene som forbigående realiteter, som vil endres straks freden kommer til Israel og Palestina. Hva kan palestinerne gjøre? Den israelske meldingen er klar: Hvis de gir etter for ekspropriasjonene, de strenge restrik sjonene på bevegelsesfriheten, det tøffe okkupasjonsbyråkra- tiet, da kan de kanskje høste noen få fordeler. Det kan dreie seg om retten til å arbeide i Israel, å kreve et visst selvstyre, og, siden 1993, endog retten til å kalle deler av de selvstyrte regionene en stat. Skulle de imidlertid velge motstandens vei, som de tidvis har gjort, kommer de til å få merke den israelske hærens fulle kraft. Den palestinske aktivisten Mazin Qumsiyeh har talt14 slike opprør, der hensikten har vært å unnslippe dette kjempe- fengselet – samtlige slått ned med brutal, og i tilfellet Gaza, til og med folkemord-preget respons.133 Vi ser med andre ord at overtagelsen av Vestbredden og Gazastripen står som ferdigstillelsen av arbeidet som tok til

133 Mazin Qumsiyeh, Popular Resistance in Palestina: A History of Hope and Empowerment, London: Pluto Press, 2011.

— 125 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 125 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

i 1948. Den gang overtok sionistene 80 prosent av Palestina, en overtagelse som ble fullført i 1967. Den demografiske frykten som hjemsøkte Ben-Gurion – et Stor-Israel uten en jødisk majoritet – ble kynisk løst gjennom fengsling av innbyggerne i de okkuperte områdene, i et fengsel fritt for statsborgerskap. Dette er ikke utelukkende en historisk skildring. På mange måter er den fortsatt en realitet i 2017.

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 126 12/02/2018 13:47 DEL II

NÅTIDENS FEILSLUTNINGER

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 127 12/02/2018 13:47 MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 128 12/02/2018 13:47 KAPITTEL 7

Israel er det eneste demokratiet i Midtøsten

I de fleste israeleres øyne, og deres støttespillere verden over, selv blant dem som er kritiske til landets politikk, er Israel til syvende og sist et godartet demokrati, som ønsker fred med sine naboer, og garanterer likhet for sine innbyggere. De som kritiserer Israel, tar utgangspunkt i at det som gikk galt i dette demokratiet, har sine røtter i Seksdagerskrigen. Ifølge denne anskuelsen, fordervet krigen det ærlige og hardtarbeidende samfunnet, med lettjente penger i de okkuperte områdene, som ga messianske grupperinger innpass i israelsk politikk, og, fremfor alt, forvandlet Israel til en undertrykkende okkupasjonsmakt i de nyervervede områdene. Myten om at det demokratiske Israel støtte på problemer i 1967, men fortsatt forble demokratisk, målbæres til og med av enkelte palestinske og pro-palestinske forskere, men er helt uten rot i historisk virkelighet. Før 1967 kunne Israel definitivt ikke beskrives som et demokrati. Som vi har sett i de forutgående

— 129 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 129 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

kapitlene, påtvang staten én femtedel av befolkningen militær- styre, bygget på strenge unntakstilstands-regler fra det britiske mandatet, som nektet palestinerne grunnleggende menneske- og borgerrettigheter. Lokale militærrguvernører hadde uinn- skrenket makt over disse innbyggernes liv. De kunne klekke ut lover som var myntet på dem spesielt, rasere hus og levebrød, og sende dem i fengsel, om og når de fant det opportunt. Først på slutten av 1950-tallet oppsto en sterk, jødisk motstand mot disse krenkelsene, som gradvis lettet presset på den palestinske befolkningen. For palestinerne som bodde i førkrigs-Israel, og dem som bodde på Vestbredden og Gazastripen etter Seksdagerskrigen, lot dette regimet selv den lavest rangerte IDF-soldat herske over og ødelegge deres liv. De var maktesløse om en slik soldat, eller hans befal, bestemte seg for å rive hjemmene deres, oppholde dem i flere timer i en veikontrollpost, eller fengsle dem uten rettergang. Det var ingenting de kunne gjøre.134 På ethvert gitt tidspunkt, fra 1948 til i dag, har det eksistert palestinske grupper som har opplevd å bli behandlet på den måten. Den første gruppen som fikk unngjelde, var den palestinske minoriteten innenfor Israels grenser. Det begynte med de to første årene som stat, da de ble presset inn i gettoer, som Haifa- palestinerne, som bodde på Karmelfjellet, eller ble forvist fra byene de hadde bebodd i årtier, som for eksempel Safed. I tilfellet Ashdod, ble hele befolkningen forvist til Gazastripen.135 På landsbygda var situasjonen enda verre. De forskjellige kibbutzs-bevegelsene traktet etter palestinske landsbyer på fruktbar jord. Det inkluderte den sosialistiske kibbutzen

134 For en detaljert beskrivelse av dette, se Ilan Pappe, The Forgotten Palestinians: A History of the Palestinians in Israel, New Haven og London: Yale University Press, 2013, ss 46–93. 135 Morris, The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited, s 471.

— 130 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 130 12/02/2018 13:47 Israel er det eneste demokratiet i Midtøsten

Hashomer Ha-Zair, som angivelig var tilhengere av tostatlig solidaritet. Lenge etter at kampene i 1948 hadde stilnet, ble innbyggerne i al-Ghabisiyya, Iqrit, Kafr Bir’im, Qaidta, Ein al-Zeitun, og mange andre, narret til å forlate sine hjem i to uker, da hæren hevdet at den behøvde landområdet til trening, bare for å erfare at landsbyene deres var utslettet eller overlatt til andre, da de vendte tilbake.136 Denne militære terroriseringen kan eksemplifiseres med Kafr Qasim-massakren, like før Sinai-operasjonen i oktober 1956, da den israelske hæren drepte 49 palestinske innbyggere. Myndighetene hevdet at de hadde vært sene med å vende hjem fra arbeid på jordene, da et portforbud trådte i kraft. Dette var likevel ikke den egentlige grunnen. Senere funn viser at Israel for alvor vurderte å forvise palestinere fra hele området kalt Wadi Ara, og Trianglet, som landsbyen befant seg i. Disse to områdene – førstnevnte en dal som forbinder Afula i øst med Hadera på middelhavskysten, den andre som en utvidelse av Jerusalems østlige innlands-trakter – ble annektert av Israel, i henhold til betingelsene i våpenstillstands-avtalen med Jor- dan i 1949. Som vi har sett, var ekstra landområder alltid en velkommen bonus for Israel, i motsetning til økning av den palestinske befolkningen. Hver gang Israel ekspanderte, ble det derfor lett etter nye måter å begrense det palestinske innslaget i de nylig annekterte områdene. Operasjon «Harfarfert» (muldvarp) var kodenavn for en rekke forslag om forvisning av palestinere, da en ny krig med den arabiske verden brøt ut. Mange av dagens forskere mener at massakren i 1956 fungerte som et treningsopplegg, for å se om folk i området lot seg true til å flykte. De ansvarlige for massakren ble stilt for retten, takket være årvåkenheten og urokke-

136 Pappe, The Ethnic Cleansing of Palestina, ss 181-87.

— 131 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 131 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

ligheten til to Knesset-representanter: Tawfiq Tubi, fra Kom- munistpartiet, og Latif Dori, fra venstresiden i sionistpartiet Mapam. Den stedlige militærkommandoen, og enheten som utførte ugjerningene, slapp billig unna, den fikk bare mindre bøter.137 Dette sto som nok et bevis på at hæren slapp unna med drap i de okkuperte områdene. Systematiske grusomheter kommer ikke utelukkende til uttrykk i større hendelser, slik som en massakre. De verste redslene er også å finne i regimets daglige, trivielle nærvær. Palestinere i Israel snakker fortsatt ikke stort om tiden før 1967, og dokumenter fra den tiden viser ikke det hele og fulle bildet. Forbløffende nok er det i poesien vi finner antydninger om hvordan det var å leve under militærstyret. Natan Alterman var en av de mest fremtredende dikterne av sin generasjon. Han hadde en spalte kalt «The Seventh Column», hvor han kommenterte hendelser han hørte og leste om. Det hendte han utelot detaljer, som tid og sted, men ga leserne nok informa- sjon til at de skjønte hva han snakket om. Han serverte gjerne angrepene i poetisk form:

Nyheten var synlig i to dager, før den forsvant. Og ingen lot til å bry seg, og ingen vet. I landsbyen Um al-Fahem, langt herfra, Barn – burde jeg si barn av staten – lekte i gjørma Og ett av dem virket mistenkelig for en av våre djerve soldater, som ropte til ham: Holdt! En ordre er en ordre En ordre er en ordre, men den dumme gutten stoppet ikke, Han løp sin vei

137 Shira Robinson, «Local Struggle, National Struggle: Palestinian Responses to the Kafr Qasim Massacre and its Aftermath,1956 –66», International Journal of Middle East Studies, 2003, 35, ss 393–416.

— 132 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 132 12/02/2018 13:47 Israel er det eneste demokratiet i Midtøsten

Så vår djerve soldat skjøt, rimelig nok Og traff og drepte gutten. Og Ingen snakket om det.138

Ved ett tilfelle skrev han et dikt om to palestinske innbyggere som ble skutt i Wadi Ara. En annen gang fortalte han historien om en svært syk palestinsk kvinne, som, uten forklaring, ble forvist med sine to barn på tre og seks, og sendt til den andre siden av Jordanelven. Da hun prøvde å returnere, ble hun og barna arrestert og satt i et fengsel i Nasaret. Alterman hadde håp om at dette diktet, om moren, skulle røre ved folks hjerter og sinn, eller i det minste lokke frem en slags offisiell respons. Én uke senere skrev han imidlertid dette:

Og her trodde undertegnede Fortellingen enten skulle benektes eller forklares. Men ingenting, ikke ett ord.139

Det fins flere indikasjoner på at Israel ikke var et demokrati før 1967. Staten håndhevet en skyt for å drepe-politikk mot flyktninger som prøvde å vinne tilbake sitt land, sine avlinger og gårdsbruk, og gikk til krig for å styrte Nassers regime i Egypt. Landets sikkerhetsstyrker, som drepte over 50 palestinske flyktninger mellom 1948 og 1967, var også raske på avtrekkeren. Lakmustesten for ethvert demokrati, er hvilken grad av toleranse det evner å vise sine minoriteter. I dette tilfellet kommer Israel til kort som ekte demokrati. Etter de nye territori- alutvidelsene, ble det for eksempel vedtatt flere lover som sik-

138 Natan Alterman, «A Matter of No Importance», Davar, 7. september 1951. 139 Natan Alterman, «Two Security Measures», The Seventh Column, bind 1, s 291 (hebraisk).

— 133 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 133 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

ret flertallets overlegenhet. Vi snakker om loven vedrørende statsborgerskap, eiendomsrett, og, fremfor alt, lov om retur til hjemlandet. Sistnevnte sikrer alle jøder i verden statsborgerskap, uansett fødeland. Akkurat denne loven er spesielt udemokratisk, siden den ledsages av full returnekt for palestinere, internasjonalt anerkjent gjennom hovedforsamlingen i FNs Resolusjon 194 i 1948. Denne avvisningen nekter palestinske statsborgere i Israel gjenforening med sine nærmeste familier, eller med dem som ble forvist i 1948. Å nekte et folk retur til hjemlandet, mens den samme retten innvilges mennesker helt uten bånd til landet, er et kjennetegn på udemokratisk praksis. I tillegg ble det palestinske folket nektet enda flere rettigheter. Nesten all diskriminering av palestinske statsborgere rett- ferdiggjøres med det faktum at de ikke avtjener verneplikt.140 Forholdet mellom demokratiske rettigheter og militærtjeneste, forstås lettere om vi går tilbake til statens tidlige år, der israelske politikere prøvde å bestemme seg for hvordan en femtedel av befolkningen skulle behandles. Det var antatt at de pales tinske statsborgerne uansett ikke ønsket å avtjene verneplikt, og at den antatte militærnektingen i sin tur rettferdiggjorde dis- krimineringen. Dette ble satt på prøve i 1954, da det israelske forsvarsdepartementet besluttet å innkalle stridsdyktige palestinere til førstegangstjeneste. De hemmelige tjenestene forsikret regjeringen om at innkallingen ville bli avslått i brede lag. Til deres store overraskelse, stilte samtlige innkalte til sesjon, med velsignelse fra Kommunistpartiet, som på den tiden var den viktigste politiske kraften. Etterretningstjenesten forklarte det senere hovedsakelig med ungdommelig kjedsomhet med livet på landsbygda, i kombinasjon med alminnelig eventyrlyst.141

140 Jeg har listet opp disse i The Forgotten Palestinians. 141 Se Pappe, The Forgotten Palestinians, s 65.

— 134 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 134 12/02/2018 13:47 Israel er det eneste demokratiet i Midtøsten

Til tross for dette, fortsatte forsvarsdepartementet å selge et narrativ som beskrev det palestinske samfunnet som uvillig til å avtjene militærtjeneste. Med tiden skulle også palestinerne uvegerlig komme til å vende seg mot den israelske hæren, som var blitt deres vedvarende undertrykkere, men regjeringens utnyttelse av dette, som unnskyldning for å diskriminere, sår stor tvil om statens påskudd for å kalle seg demokratisk. Er man en palestinsk statsborger, som ikke har avtjent militær- tjeneste, er retten til statlig bistand, som arbeidstager, skole- elev eller student, forelder, eller som part i et parforhold, sterkt begrenset. Det påvirker først og fremst alle boligspørsmål, så vel som arbeidslivet, der 70 prosent av all israelsk industri, av sikkerhetshensyn, anses sensitiv, og derfor er lukket for denne gruppen arbeidstagere.142 Forsvarsdepartementets underliggende antagelse var ikke bare at palestinerne ikke ønsket å avtjene verneplikt, men også at de var en potensiell indre fiende, som ikke var til å stole på. Problemet med dette argumentet er at den palestinske minoriteten ikke oppførte seg som forventet under de større krigene mellom Israel og de arabiske landene. De utgjorde ingen femte- kolonne, eller gjorde opprør mot regimet. Uten at det hjalp dem stort: Den dag i dag betraktes de som et «demografisk» problem, som må løses. Den eneste trøsten er at de fleste israelske politikere, selv i dag, ikke har noen tro på at «problemet» løses ved å flytte eller fordrive palestinerne (i det minste i fredstid). Landets krav om å være demokratisk, fremstår også tvilsomt når en gransker budsjettpolitikken knyttet til jordspørsmålet. Siden 1948 har palestinske lokale kommunestyrer og kom muner mottatt langt mindre tilskudd enn sine jødiske mot

142 Se rapporten til Adalah, «An Anti-Human Rights Year for the Isra- eli Supreme Court», 10. desember 2015.

— 135 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 135 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

parter. Mangelen på jord, paret med knappheten på jobb muligheter, skaper en avvikende sosioøkonomisk virkelighet. Det mest velstående palestinske lokalsamfunnet, landsbyen Me’ilya, i det øvre Galilea, for eksempel, er fortsatt verre stilt enn den fattigste jødiske bosetterbyen i Negev. I 2011 kunne Jerusalem Post melde at «i tidsrommet 1997–2009 var den gjennomsnittlige jødiske inntekten 40 til 60 prosent høyere enn gjennomsnittlig arabisk inntekt».143 I dag eies over 90 prosent av jorden av Jødisk nasjonalfond (JNF). Jordeiere får ikke lov å inngå transaksjoner med ikke-jø- diske statsborgere, og statseide landeiendommer øremerkes nasjonale prosjekter, som innebærer at nye jødiske bosetninger oppføres, mens det knapt bygges nye palestinske bosetninger. Derfor har ikke den største palestinske byen, Nasaret, vokst én kvadratkilometer, tross tredoblingen av folketallet siden 1948, mens bosetterbyen, som er reist ovenfor, Øvre Nasaret, er tre- doblet i størrelse, på land ekspropriert fra palestinske jordeiere.144 Det fins flere eksempler på denne politikken i palestinske landsbyer i Galilea, som forteller den samme historien: Hvor- dan deres areal er redusert med 40 prosent siden 1948, tidvis opptil 60 prosent, mens nye, jødiske bosetninger er blitt opp- ført på ekspropriert land. Andre steder har det åpnet opp for full judaisering. Etter 1967 ble israelske myndigheter engstelig for mangel på jøder nord og sør i staten, og la planer for befolk- ningsøkning i disse områdene. Slike demografiske endringer gjorde det nødvendig å konfiskere palestinsk jord til oppføring av jødiske bosetninger. Verre var det at palestinske statsborgere ble forvist fra disse bosetningene. Denne bryske krenkelsen av borgernes rett

143 The Jerusalem Post, 24. november 2011. 144 Se Ilan Pappe, «In Upper Nazareth: Judaisation», London Review of Books, 10. september 2009.

— 136 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 136 12/02/2018 13:47 Israel er det eneste demokratiet i Midtøsten

til å bo hvor man ønsker, fortsetter også i dag, og alle forsøk fra israelske menneskerettighetsorganisasjoner på å trosse denne apartheid-praksisen, har endt i totalt nederlag. Israelsk høyesterett har fått anledning til å reise spørsmål om lovlig heten ved denne linjen kun i et par frittstående saker, men ikke prinsipielt. Tenk deg at jødiske, eller for den saks skyld katolske borgere av Storbritannia eller USA, rettslig ble nektet adgang til å bo i visse landsbyer, nabolag – eller hele byer. Hvordan kan en slik situasjon være forenlig med demokratibegrepet? Altså kan ikke den jødiske stat, gitt sin holdning til to palestinske grupper – flyktningene og palestinerne i Israel – etter noen målestokk antas å være et demokrati. Men den største anfektelsen forbundet med en slik formodning, er den nådeløse holdningen israelerne har til en tredje palestinsk gruppe: Dem som, siden 1967, har levd under landets direkte og indirekte styre i Øst-Jerusalem, på Vestbredden og Gazastripen. Fra den juridiske infrastrukturen, som kom på plass ved begynnelsen av krigen, via ubestridt og total makt til de militære på Vest- bredden og utenfor Gazastripen, til daglig ydmykelse av millioner av palestinere, oppfører Midtøstens «eneste demokrati» seg som et diktatur av verste sort. Israel pleier å besvare slike beskyldninger, diplomatisk og akademisk, med at samtlige av disse forordningene er midler- tidige. De vil bli endret så snart palestinerne, hvor de måtte befinne seg, oppfører seg «bedre». Men om man gransker, for ikke å si bor i, de okkuperte områdene, innser man hvor latterlig disse argumentene er. Som vi har sett, er israelske beslut- ningstagere fast bestemt på å opprettholde okkupasjonen, så lenge den jødiske staten består. Det inngår i hva Israels politiske system anser status quo, som til enhver tid er bedre enn enhver forandring. Israel har til hensikt å kontrollere mesteparten av Palestina, noe som bare kan oppnås gjennom udemokratiske

— 137 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 137 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

midler, ettersom denne kontrollen alltid vil omfatte en betydelig palestinsk befolkning. Dessuten, og tross alle tegn på det motsatte, påstår den israelske staten at okkupasjonen er av det opplyste slaget. Myten her er at Israel kom med de aller beste hensikter, med mål om å gjennomføre en vennligsinnet okkupasjon, men ble tvunget til å gå tøffere til verks, på grunn av palestinske voldshandlinger. I 1967 behandlet myndighetene Vestbredden og Gazastripen som naturlig hjemmehørende i «Eretz Israel», landet Israel, en holdning som har vedvart siden. Ser du på debatten venstre- og høyrepartiene i Israel fører over dette temaet, har uenigheten dreid seg om hvordan målet skal oppnås, ikke om holdbarheten i målet. Blant allmennheten pågikk det imidlertid en virkelig debatt, mellom dem vi kan kalle «frelserne» og «vokterne». «Frelserne» mente at Israel hadde gjenvunnet det gamle hjertet av sitt hjemland, og i fremtiden ikke kunne overleve uten. «Vokterne», på sin side, hevdet at områdene burde gis i bytte for fred med Jor- dan, i tilfellet Vestbredden, og Egypt, i tilfellet Gazastripen.145 Men det offentlige ordskiftet skulle ha liten innvirkning på måten beslutningstagerne valgte å styre de okkuperte land- områdene på. Det verste ved denne «opplyste okkupasjonen», har vært måten myndighetene har administrert områdene på. Først ble de inndelt i «arabiske» og potensielt «jødiske» arealer. De som var tett befolket av palestinere, fikk selvstyre, styrt av lokale kollaboratører under militærstyre. Dette regimet ble ikke erstattet av sivile administrasjoner før i 1981. De andre områdene, de «jødiske» arealene, ble kolonisert med jødiske bosetninger og militærbaser. Med denne linjen hadde man

145 Se Amnon Sella, «Custodians and Redeemers: Israel’s Leaders’ Per- ceptions of Peace, 1967–1979», Middle East Studies, 1986, 22:2, ss 236–51.

— 138 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 138 12/02/2018 13:47 Israel er det eneste demokratiet i Midtøsten

til hensikt å la innbyggerne bli igjen, både på Vestbredden og Gazastripen, i isolerte enklaver, helt uten grøntarealer eller håp om arealmessig byutvikling. Tingene skulle bare bli verre, bare kort etter okkupasjonen, da Gush Emunim begynte å slå seg ned på Vestbredden og Gazastripen, med påstander om at de mye heller fulgte et bibelsk koloniseringskart enn myndighetenes. Etter hvert som de banet seg vei i de tett befolkede, palestinske områdene, skrumpet lokalbefolkningens resterende areal enda mer. Er det noe alle koloniseringsprosjekter behøver, så er det jord. I de okkuperte områdene ble dette utelukkende oppnådd gjennom massiv ekspropriasjon av landeiendom, ved å deportere folk fra det som hadde vært deres hjem i generasjoner, og sperre dem inne i enklaver, under vanskelige boforhold. Når du flyr over Vest- bredden, ser du klart og tydelig de kartografiske konsekvensene av denne politikken: Belter av bosetninger, som splitter jordene og kutter de palestinske lokalsamfunnene opp i små og isolerte fellesskap. «Judaiseringsbeltet» skiller landsby fra landsby, landsbyer fra byer, og deler stundom enkeltlandsbyer i to. Dette er hva forskerne betegner som en geografisk katastrofe, ikke minst etter hvert som denne politikken også har vist seg å være en økolo- gisk katastrofe, som tørker ut vannkilder og raserer noen av de vakreste delene av det palestinske landskapet. Dessuten utviklet bosetningene seg til rene utklekkingsanstalter for jødisk ekstre- misme, som vokste helt ut av kontroll – hvis fremste ofre var palestinere. Slik har det også gått til at bosetningen i Efrat ødela verdensarvstedet al-Walaja-dalen, nær Betlehem, og at landsbyen Jafneh, nær Ramallah, berømt for sine ferskvanns-kanaler, helt mistet sin identitet som turistattraksjon. Og likevel er dette bare to små eksempler, blant hundrevis av lignende tilfeller. Riving av hus er ikke noe nytt fenomen i Palestina. Som med mange av de mer barbariske metodene Israel har brukt

— 139 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 139 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

siden 1948, som kollektiv avstraffelse, ble den først unnfanget og praktisert av det britiske mandatstyret under Den store arabiske revolten av 1936–39. Det var det første palestinske opprøret mot den pro-sionistiske linjen det britiske mandatet fulgte, og som det skulle ta den britiske hæren tre år å kvele. I prosessen rev de om lag 2000 hus i løpet av flere kollektive straffetiltak mot lokalbefolkningen.146 Israel rev hus nesten fra dag én av den militære okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen. Hæren sprengte årlig hundrevis av hus i luf- ten, som svar på ugjerninger begått av individuelle familie medlemmer.147 Enten det dreide seg om mindre brudd på militærstyrets regler, eller delaktighet i voldelige handlinger mot okkupasjonen, var israelerne snare om å sende bulldosere til å utslette, ikke bare en fysisk bygning, men også midtpunk- tet for individenes liv og eksistens. I Stor-Jerusalem-området (som inni Israel), ble riving også brukt som straff for ikke- godkjente påbygg til eksisterende hus, eller manglende beta- ling av regninger. En annen form for kollektiv avstraffelse, som nylig igjen ble tatt i bruk av israelerne, er gjenmuring av hus. Se for deg at samtlige dører og vinduer i huset ditt mures igjen, med sement, mørtel og stein, slik at du ikke kommer inn for å hente ut det du ikke rakk å få med deg. Jeg har lett grundig etter paralleller i historiebøkene, men kunne ikke finne spor av fullt så ubarm- hjertig praksis noensteds. Til slutt, i løpet av den «opplyste okkupasjonen» har bosettere fått lov til å opprette borgervern-gjenger, for å trakassere

146 Motti Golani, Palestine Between Politics and Terror: 1945–1947, Brandeis: Brandeis University Press, 2013, s 201. 147 Gruoppvekkende, detaljerte beskrivelser av nesten samtlige av disse rivningene, er å finne på nettsidene til Den israelske komiteen mot husriving, ‹ichad.org›

— 140 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 140 12/02/2018 13:47 Israel er det eneste demokratiet i Midtøsten

folk og ødelegge deres eiendom. Disse gjengene har endret sin tilnærming opp gjennom årene. På 1980-tallet benyttet de seg av ren terrorisme, fra å skade palestinske ledere (én av dem mistet et ben i et av angrepene), til å overveie sprengning av Haram al-Sharif-moskeen i Jerusalem. I dette århundret har de vært involvert i trakasseringen av palestinere, som å dra trærne deres opp med røttene, ødelegge avlinger, og vilkårlig skyte mot husene og bilene deres. Siden år 2000 er det i enkelte områ- der registrert minst 100 slike angrep i måneden, for eksempel i Hebron, hvor de om lag 500 bosetterne, med den israelske hærens stilltiende velsignelse, trakasserte lokalbefolkningen på enda verre vis.148 Helt siden begynnelsen av okkupasjonen, ble palestinerne med andre ord gitt to valg: Godta en realitet som innebar permanent og langvarig opphold i et kjempefengsel, eller ta sjan- sen på å kjenne styrken til den mektigste hæren i Midtøsten. Da palestinerne motsatte seg, som de gjorde i 1987, 2000, 2006, 2012, 2014 og 2016, ble de betraktet som stridende enheter i en konvensjonell hær. Dermed ble landsbyer og byer bombet, som om de var militærbaser, og den uvæpnede befolkningen ble beskutt, som om den var en hær på slagmarken. I dag vet vi altfor mye om livet under okkupasjonen, før og etter Oslo, til at vi kan ta på alvor påstandene om at ikke-motstand vil føre til mindre undertrykking. Arrestasjoner uten rettergang, som så mange er blitt utsatt for gjennom årene, rivning av tusenvis av hus, drap og skading av uskyldige, tømming av vannkildene, er alt sammen vitnesbyrd om et av de råeste regimene i vår tid. Amnesty International dokumenterer okkupasjonens karakter svært utførlig. Følgende er hentet fra 2015-rapporten deres:

148 Se rapporten til den israelske menneskerettighetsorganisasjonen Yesh Din, «Law Enforcement on Israeli Civilians in the West Bank».

— 141 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 141 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

På Vestbredden, inklusive Øst-Jerusalem, begikk israelske styrker ulovlige drap på palestinske sivilister, inkludert barn, og arresterte tusener av palestinere som protesterte mot, eller på andre måter motsatte seg, Israels vedvarende militærokkupasjon, og holdt hundrevis i administrativ forvaring. Tortur og annen mishandling forble utstrakt, og ble utført uten rettslige konsekvenser. Myndighetene fortsatte å oppmuntre ulovlige bosetninger på Vestbredden, og la strenge begrensninger på palestinernes bevegelsesfrihet, så vel som å skjerpe innskrenkninger under opptrappingen av voldsomhetene i oktober, som inkluderte palestinske angrep på israelske sivilister, og tilsynelatende utenom- rettslige henrettelser, utført av israelske styrker. Israelske bosettere på Vestbredden angrep palestinere og deres eiendom, praktisk talt uten straff. Gazastripen forble under en israelsk militærblokade, som medførte kollektiv avstraffelse av innbyggerne. Myndighetene fortsatte å rive palestinske hjem på Vestbredden og i Israel, spesielt i beduin-landsbyene i Negev- og Naqab-regionen, og kastet beboerne ut med makt.149

La oss ta dette stegvis. Først drapene, det Amnesty kaller «ulovlige drap»: Om lag 15 000 palestinere er drept «ulovlig» av Israel siden 1967. Blant dem 2000 barn.150 Et annet kjennetegn på den «opplyste okkupasjonen», er fengsling uten rettergang. Hver femte palestiner på Vestbredden og Gazas-

149 Se «Israel and Occupied Palestinian Territories». 150 Dødstallene er nøyaktigere fra 1987 av, men det fins pålitelige kilder for tidsrommet under ett. Se rapporter om dødsfall, fra B’Tselem, og besøk statistikksiden deres på . IMEMC og FNs OCHA-rapporter kan også konsulteres.

— 142 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 142 12/02/2018 13:47 Israel er det eneste demokratiet i Midtøsten

tripen har gjennomgått slike opplevelser.151 Det er interessant å sammenligne denne israelske praksisen med amerikanske holdninger i for- og nåtid, siden kritikere av Boycott, Divest- ment and Sanctions-bevegelsen (BDS) hevder at amerikansk praksis er langt verre. Faktum er at de verste amerikanske eksemplene utgjøres av den ikke-rettslige interneringen av 100 000 japanskættede statsborgere under andre verdenskrig, og de 30 000 som ble fengslet under den såkalte «krigen mot terror». Ingen av disse tallene er i nærheten av antall palestinere som har opplevd lignende prosesser, inklusive de svært unge, de gamle, så vel som de langtids-fengslede.152 Fengsling uten rettergang er en traumatiserende opplevelse. Å ikke vite hva man er tiltalt for, uten kontakt med advokat, og knapt kontakt med familien overhodet, er bare noen av problemene som man påvirkes av som fange. Mer brutalt er det kanskje at mange av disse arrestasjonene gjennomføres for å tvinge folk til samarbeid. Ryktespredning eller offentlig fornedring av folk, for angivelig eller reell seksuell legning, blir også ofte brukt for å tvinge frem medgjørlighet. Når det kommer til tortur, har det pålitelige nettstedet Middle East Monitor publisert en opprivende artikkel, som beskriver de 200 torturmetodene israelerne bruker på palestinere. Listen er basert på en FN-rapport, og en rapport fra den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem.153 Blant mange metoder inkluderer den juling, fastlenking av fanger til

151 En av de grundigere rapportene om antallet tilfangetagne, fins i Mohammad Ma’ri, «Israeli Forces Arrested 800,000 Palestinians since 1967», The Saudi Gazette, 12. desember 2012. 152 Se dokumentet i Harry Truman-biblioteket, «The War Relocation Authority and the Incarceration of the Japanese-Americans in the Second World War». 153 Se «Torture in Israeli Prisons», 29. oktober 2014.

— 143 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 143 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

dører eller stoler i timevis, overøsing av kaldt og meget varmt vann, å trekke fingre fra hverandre, samt testikkelvridning. Det vi må spørre oss om her, er ikke bare Israels påstand om at landet opprettholder en opplyst okkupasjon, men også at det foregir å være et demokrati. Slik oppførsel overfor millioner av mennesker, gjør de politiske krumspringene til løg- ner. Men selv om store deler av verdens siviliserte samfunn tilbakeviser Israels demokratiske skalkeskjul, behandler deres politiske eliter av forskjellige grunner landet som medlem av en eksklusiv klubb demokratiske stater. På mange måter speiler BDS-bevegelsens popularitet hvor frustrert innbyggerne i disse landene er med sine myndigheters holdning til Israel.

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 144 12/02/2018 13:47 KAPITTEL 8

Oslo-mytene

13. september 1993 undertegnet Israel og PLO prinsipp erklæringen vi kjenner som Oslo-avtalen, på plenen utenfor Det hvite hus, under auspisier av president Bill Clinton. PLO-leder Yasir Arafat, Israels statsminister Yitzhak Rabin, og den israelske utenriksministeren, Shimon Peres, ble senere tildelt Nobels fredspris for denne avtalen, et resultat av langvarige forhandlinger, som tok til i 1992. Frem til da hadde Israel nektet å forhandle direkte med PLO om Vestbredden og Gazastripens skjebne, eller om Palestina-spørsmålet som sådan. Israelske regjeringer hadde på rekke og rad foretrukket å forhandle med Jordan, men siden midt på 1980-tallet hadde de gått med på at representanter for PLO skulle få ledsage de jordanske delega- sjonene. Det var flere grunner til at Israel endret standpunkt, som muliggjorde direkte forhandlinger med PLO. Den første var det israelske Arbeiderpartiets valgseier i 1992 (for første gang

— 145 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 145 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

siden 1977), og utnevnelsen av en regjering som var mer interessert i en politisk løsning, enn de foregående, Likud- ledede regjeringene. Den nye regjeringen skjønte at forsøkene på direkte selvstyre-forhandlinger med det lokale palestinske lederskapet stadig ble utsatt, fordi alle palestinske beslutninger måtte ta veien om PLO-hovedkvarteret i Tunis. En direkte for- bindelseslinje ville være mer nyttig. Den andre grunnen hadde å gjøre med den israelske uroen over fredsinitiativet fra Madrid – et amerikansk forsøk på å føre Israel, palestinerne og resten av den arabiske verden sammen, for å enes om en løsning i kjølvannet av Gulfkrigen. President George Bush sr. og hans utenriksminister, William Baker, sto bak dette initiativet i 1991. Begge mente Israel sto i veien for fred, og presset den israelske regjeringen til å gå med på en stans i bygging av bosetninger, slik at tostatsløsningen kunne få en sjanse. På den tiden var forholdet mellom Israel og USA på et inntil da absolutt lavpunkt. Den nye israelske regjeringen tok også selv initiativ til kontakt direkte med PLO. Madrid-konferansen 1991, og fredsbestrebelsene under dens auspisier, var sannsynligvis det første oppriktige, amerikanske forsøket på å finne en løsning for Vestbredden og Gazastripen, basert på en israelsk tilbaketrekning. Israels politiske elite ønsket å stikke kjepper i hjulene for fremstøtet, ved å kvele det i fødselen. De ville heller gå i gang med sitt eget fredsforslag, og overtale palestinerne til å gå med på det. Også Yasir Arafat var misfor- nøyd med Madrid-initiativet, ettersom han mente det lokale palestinske lederskapet på okkupert grunn, anført av Gaza-lederen Haidar Abdel-Shafi, og Faisal al-Husseini fra Jerusalem, ville, ved å føre an i forhandlingene, true hans lederskap og popularitet. Dermed inngikk PLO i Tunis og det israelske utenriksdepartementet i Jerusalem forhandlinger i det skjulte, mens

— 146 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 146 12/02/2018 13:47 Oslo-mytene

samtalene i Madrid fortsatte uforstyrret. De fant en villig meglingsinstans i den norske fredsorganisasjonen Fafo. De to forhandlingsdelegasjonene møttes omsider offentlig i august 1993 og, med amerikansk involvering, undertegnet prinsipp erklæringen (Declaration of Principles, DOP). Da erklærin- gen ble undertegnet på Det hvite hus’ gressplen, med pompøs ha-stemthet i 1993, ble den hyllet som den endelige slutten på konflikten. Det knytter seg to myter til Oslo-prosessen. Den første er at det var en ekte fredsprosess, den andre at Yasir Arafat bevisst undergravde den, ved å egge til den andre intifada, som en terroroperasjon mot Israel. Den første myten oppsto som følge av at begge parter i 1992 virkelig ønsket å komme til en avtale. Men da det mislyktes, ble det snart et spørsmål om hvem som var å klandre. De israelske tilhengerne av den harde linjen, pekte på den palestinske ledelsen. En mer nyansert, liberal sionistversjon av den antagelsen, la skylden på Yasir Arafat, men også på israelsk høyreside, spesielt Benjamin Netanyahu, for dødpunktet etter PLO-lederens død i 2004. I begge scenariene ble fredsprosessen oppfattet som reell, om enn mislykket. Virkeligheten er mer komplisert. Det var umulig å innfri betingelsene i avtalen. Påstander om at Ara- fat nektet å respektere det palestinerne hadde forpliktet seg til i 1993, holder ikke vann. Han kunne umulig håndheve forplik- telser som ikke lot seg innfri. Den palestinske selvstyremyndigheten ble for eksempel bedt om å opptre som Israels sikkerhets-underleverandør i de okkuperte områdene, og sikre at det ikke foregikk motstandsaktiviteter. Det ble nærmere bestemt forventet at Arafat, uten diskusjon, godtok den israelske fortolkningen av den endelige avtalen. Israelerne fremla dette for PLO-lederen som en avgjort sak i Camp David-møtet som meren 2000, der den palestinske lederen lå i sluttforhandlinger

— 147 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 147 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

med Israels statsminister Ehud Barak og USAs president Bill Clinton. Barak forlangte en demilitarisert palestinsk stat, med hovedstad i en landsby nær Jerusalem, Abu Dis, og uten deler av Vestbredden, som Jordandalen, de store, jødiske bosetnings- områdene, og deler av Stor-Jerusalem. Den fremtidige staten skulle ikke ha en uavhengig finans- eller utenrikspolitikk, og ville utelukkende være selvstyrt på visse innenriksområder (som utdanningssystemet, skatteinnkreving, kommuner, politi, og vedlikehold av infrastruktur). Formaliseringen av denne ordningen, skulle bety slutten på konflikten, og få slutt på palestinske krav i fremtiden (som retten til å vende hjem for de palestinske flyktningene av1948 ). Fredsprosessen hadde fra starten vært dømt til å mislykkes. For å forstå hvorfor Oslo-avtalen var mislykket, må analysen utvides, og begivenhetene sees i lys av to prinsipper som forble ubesvart i avtalen. Det første var at første plass ble gitt til den geografiske eller territorielle oppdelingen, som eneste grunnlag for fred. Det andre var avvisningen av de palestinske flyktningenes rett til å vende hjem, og det faktum at saken ble holdt utenfor forhandlingene. Forslaget som innebar at en fysisk deling av landet var den beste løsningen på konflikten, ble for første gang luftet alt i 1937, som del av Den kongelige britiske kommisjonens Peel-rapport. På den tiden antydet sionistbevegelsen at Jordan – Transjordan, som det da het – burde annektere de «arabiske delene av Palestina», men det forslaget ble avvist av palestin erne.154 Forslaget ble senere gjenopptatt i FNs delingsplan av 1947, som den mest farbare veien. FN utnevnte en gransknings kommisjon (UNSCOP), som skulle prøve å finne en løsning.

154 Masalha, Expulsion of the Palestinians, s 107.

— 148 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 148 12/02/2018 13:47 Oslo-mytene

Kommisjonsmedlemmene kom fra land som hadde svært liten interesse av, eller kunnskap om, Palestina. Organet som representerte palestinerne, Den høyere arabiske komité, og Den arabiske liga, boikottet UNSCOP, og nektet ethvert samarbeid med den. Dermed oppsto det et tomrom, som ble fylt av sion istiske diplomater og representanter, som fôret UNSCOP med sine forestillinger om en løsning. De antydet opprettelsen av en jødisk stat i 80 prosent av Palestina, som kommisjonen reduserte til 56 prosent.155 Egypt og Jordan var villig til å legitimere den israelske overtagelsen av Palestina i 1948, i bytte mot en bilateral avtale med dem (som omsider ble undertegnet med Egypt i 1979, og med Jordan i 1994). I fredsinitiativer ledet av USA etter 1967, skulle tanken om en deling gjenoppstå, under forskjellige navn og henvisninger. I den nye diskursen var det underforstått at med «områder for fred», som fredsmeglerne behandlet som en hellig formel, ville Israel få mer fred, jo flere områder landet trakk seg ut av. Området Israel nå kunne trekke seg ut av, var innenfor de 20 prosentene landet ikke hadde overtatt i 1948. Alt i alt var det altså tale om å dele de resterende 20 prosentene mellom Israel og hvem Israel enn måtte anse en verdig partner for fred (frem til sent på 1980-tallet var dette jordanerne, siden har det vært palestinerne). Ikke overraskende skulle dette utgjøre hjørnesteinen i logikken som la grunnlaget for diskusjonene i Oslo. Men man skulle fort komme til å glemme at hver deling som tidligere var blitt foreslått, hadde blitt etterfulgt av blodsutgytelser, uten at man hadde klart å oppnå den ønskelige fred. Så var det da heller ingen av de palestinske lederne som på noe tidspunkt

155 Walid Khalidi, «Revisiting the UNGA Partition Resolution», Jour- nal of Palestine Studies, 1997, 27:1, ss 5–21.

— 149 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 149 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

hadde fremmet krav om en deling. Det var alltid en sionistisk og, senere, en israelsk idé. Dessuten vokste størrelsen på land det israelske kravet inneholdt, proporsjonalt med landets økte makt. Etter hvert som delingstanken vant internasjonal oppslutning, fremsto den i økende grad også for palestinerne som en offensiv strategi, med nye midler. Det var bare mangelen på alternativer som fikk de palestinske partene til å akseptere disse forholdene som et mindre onde blant forhandlings betingelsene. Tidlig på 1970-tallet anerkjente Fatah delingen som et nødvendig middel på veien til full frigjøring, men ikke som en endelig avtale.156 I virkeligheten fins det ingen grunner til at en innfødt befolkning skulle gå med på å dele landet sitt med bosettere, uten etter bruk av ekstremt påtrykk. Derfor må vi erkjenne at Oslo-prosessen hverken var et rettferdig eller likeverdig freds- forsøk, men et kompromiss den slagne og koloniserte parten gikk med på. Resultatet var at palestinerne måtte søke løs- ninger som var i strid med egne interesser, og satte hele deres eksistens i fare. Det samme kan hevdes om debatten rundt «tostatsløsningen» som ble fremmet i Oslo. Det var et tilbud som bør tas for hva det er: Et annet ord for deling. Selv i dette scenariet, skjønt betingelsene i debatten synes annerledes, ville ikke Israel bare bestemme hvor store områder landet skulle avse, men også hva som skulle skje i områdene de forlot. Selv om løftet om en selvstendig stat innledningsvis lød overbevisende på verden, og på enkelte palestinere, skulle det snart få en hul klang. Ikke desto mindre ble disse to begrepene, tilbaketrekning og selv-

156 Den beste gjengivelsen av utviklingen som førte til Oslo-avtalen, fins i Hilde Henriksen Waage, «Postscript to Oslo: The Mystery of Norway’s Missing Files», Journal of Palestine Studies, 2008, 38:1, ss 54–65.

— 150 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 150 12/02/2018 13:47 Oslo-mytene

stendighet, med hell fremstilt som ledd i fredsavtalen i Oslo i 1993. Likevel skulle det ikke gå mer enn uker etter signeringen på plenen utenfor Det hvite hus, før skriften sto å lese på veggen. Innen utgangen av september hadde de vage prinsippene i avtalen alt manifestert seg som en ny, geopolitisk realitet i Palestina, under betingelsene kjent som Oslo II-avtalen (eller Taba).157 Det innebar ikke bare en deling av Vestbredden og Gazastripen, i «jødiske» og «palestinske» soner, men delingen av samtlige palestinske områder, i små kantoner eller bantu staner. Fredskartografien av1995 besto av en rekke halverte palestinske soner, som, ifølge mange kommentatorer, minnet mest om en sveitserost.158 Forhandlingene ebbet raskt ut straks dette programmet ble kjent. Innen det endelige møtet, sommeren 2000, hadde palestinske aktivister, akademikere og politikere innsett at prosessen de støttet, ikke innebar noen faktisk israelsk tilbaketrekning fra okkuperte territorier, ei heller rommet det løfter om etablering av en ordentlig stat. Hele farsen ble avslørt, og all videre fremdrift stoppet opp. Den påfølgende følelsen av fortvilelse, bidro til utbruddet av Det andre palestinske opprøret, høsten 2000. Nå var det ikke bare å stå fast ved delingsprinsippet som bidro til at Oslo-fredsprosessen mislyktes. Den opprinnelige avtalen inkluderte et israelsk løfte om at de tre faktorene som bekymret palestinerne mest – Jerusalems skjebne, flyktningene, og de jødiske koloniene – ville være gjenstand for for- handling etter en vellykket prøvetid på fem år. I løpet av denne prøveperioden måtte palestinerne bevise at de var i stand til å opptre som Israels sikkerhets-underleverandør, forhindre gerilja- eller terrorangrep mot den jødiske staten, dens hær,

157 «1993 Oslo Interim Agreement». 158 Se Ian Black, «How the Oslo Accord Robbed the Palestinians», Guardian, 4. februar 2013.

— 151 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 151 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

bosettere og borgere. I strid med løftet som ble gitt i prin- sipperklæringen (DOP), skulle det neste stadiet tre i kraft når de fem første årene var over, med diskusjon om spørsmål av avgjørende betydning for palestinerne. Disse ble det aldri noe av. Netanyahu-regjeringen hevdet at den ikke var i stand til å innlede denne andre fasen, på grunn av «upassende oppførsel» fra palestinsk hold (som inkluderte «oppvigleri i skolene» og halvhjertet fordømmelse av terrorangrep mot soldater, bosettere og borgere). I virkeligheten hadde prosessen stoppet opp som følge av drapet på Israels statsminister Yitzhak Rabin i november 1995. Drapet ble fulgt av Likud-partiets valgseier i 1996. Den nye statsministerens utilslørte innsigelser mot Oslo-avtalen, satte en effektiv stopper for hele prosessen. Selv da amerikanerne presset ham til å gjenoppta forhandlingene, var fremdriften særdeles treg, helt tilArbeiderpartiet igjen kom til makten, under Ehud Barak, i 1999. Barak var fast bestemt på å sluttføre prosessen med en endelig fredsavtale, en målsetting som vant Clinton-administrasjonens helhjertede støtte. Israels endelige tilbud, avgitt i sluttforhandlingene på Camp David sommeren 2000, foreslo en mindre palestinsk stat, med hovedstad i Abu Dis, men uten betydelig avvikling av bosetninger, og uten noe håp om retur for flyktningene. Etter palestinernes avslag, gjorde Yossi Beilin, statssekretær i israelsk UD, noen uformelle fremstøt, i et forsøk på å tilby rimeligere betingelser. I spørsmålet om flyktningene, gikk han nå med på at de kunne vende tilbake til en fremtidig palestinsk stat, og symbolsk repatriering til Israel. Men disse uformelle vilkårene ble aldri ratifisert av staten. (Takket være lekkede nøkkel dokumenter, kjent som Palestina-papirene, har vi nå fått bedre innsikt i forhandlingenes karakter, og lesere som ønsker å granske andre aspekter ved forhandlingene mellom 2001 og 2007,

— 152 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 152 12/02/2018 13:47 Oslo-mytene

anbefales å konsultere denne kilden.159) Likevel, da forhandlingene brøt sammen, var det de palestinske lederne, ikke de israelske politikerne, som ble beskyldt for uforsonligheten som resulterte i Oslo-avtalens sammenbrudd. Dette yter ikke akkurat de involverte, eller hvor alvorlig man egentlig tok utsiktene til en deling, noen rettferdighet. Det at ikke palestineres rett til å vende hjem ble med på dagsordenen, er den andre årsaken til at Oslo-avtalen var av mindre betydning som fredsprosess. Mens delingsprinsippet reduserte «Palestina» til Vestbredden og Gazastripen, innskrenket ute- latelsen av flyktningspørsmålet, og den palestinske minori teten i Israel, det palestinske folk til mindre enn halvparten av den palestinske nasjonen. Denne mangel på oppmerksomhet på flyktningspørsmålet, var ikke ny. Helt siden begynnelsen av arbeidet med å få i stand fred i Palestina, etter det britiske mandatet, er flyktningene blitt utsatt for undertrykning og likegyldighet. Siden den første fredskonferansen om Palestina etter 1948, Lausanne-møtet i april 1949, er flyktningspørsmålet blitt utelatt fra fredsagendaen, og tydelig skilt ut fra konseptet «Palestina-konflikten». Den eneste grunnen til at Israel deltok i konferansen, var at det var en betingelse for fullt medlem- skap i FN,160 som også krevde at Israel undertegnet en protokoll kalt Mai-protokollen, der landet forpliktet seg til betingelsene i Resolusjon 194, som omfattet et betingelsesløst krav om at de palestinske flyktningene skulle få vende hjem eller bli kompensert. Dagen etter avtale-signeringen, i mai 1949, ble Israel opptatt i FN, og trakk umiddelbart sin forpliktelse i henhold til protokollen.

159 Se «Meeting Minutes: Taba Summit – Plenary Session», 160 Ilan Pappe, The Making of the Arab-Israeli Conflict, 1948–1951, London og New York: I.B. Tauris, 1992, ss 203–43.

— 153 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 153 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

I kjølvannet av Seksdagerskrigen i 1967, aksepterte verdens samfunnet i all hovedsak den israelske påstanden at konflikten i Palestina begynte med den krigen, og i det vesentligste dreide seg om Vestbredden og Gazastripens fremtid. Også flere arabiske regimer kjøpte denne oppfatningen, og lot dermed flyktningspørsmålet ligge. Flyktningleirene skulle likevel bli åsted for intens politisk, sosial og kulturell aktivitet. Det var for eksempel der den palestinske frigjøringsbevegelsen (PLO) ble født på ny. Det var bare FN som, i flere av sine resolusjoner, fortsatte å nevne verdenssamfunnets forpliktelse til å sikre full og betingelsesløs repatriering for palestinske flyktninger – forpliktelsen som første gang ble tatt med i Resolusjon 194 av 1948. Selv i dag inkluderer FN et organ kalt «komiteen for de palestinske flyktningenes umistelige rettigheter», men den har hatt liten innvirkning på fredsprosessen. Oslo-avtalen var ikke stort bedre. I dette dokumentet var flyktningspørsmålet begravd i en bisetning, som på det nær- meste druknet i et hav av ord. De palestinske avtalepartnerne bidro til denne mørkleggingen, trolig mer som følge av slurv enn med hensikt, men utfallet ble det samme. Flyktning problemet – som utgjør selve kjernen i Palestina-konflikten, en realitet palestinere overalt, og alle som har sympati for palestinernes sak, kan skrive under på – ble marginalisert i Oslo-dokumentene. I stedet ble spørsmålet oversendt en kortlivet, multilateral gruppe, som ble bedt om å konsentrere seg om 1967-flyktningene, palestinerne som ble forvist eller rømte landet etter Seksdagerskrigen. Faktisk var Oslo-avtalen en erstatning for et uferdig forsøk fra Madrid-prosessen, på å sette sammen en multilateral gruppe, som skulle drøfte flyktning spørsmålet på grunnlag av FN-resolusjon 194. Gruppen ble ledet av kanadiere, som, gjennom hele 1994 anså retten til å vende hjem en del av myten, og dermed ebbet hele spørsmålet

— 154 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 154 12/02/2018 13:47 Oslo-mytene

ut. Hvorom allting er, uten noen form for offisiell kunngjøring, sluttet gruppen å møtes, slik at sågar skjebnen til 1967-flyktningene (over 300 000 i tallet) ble forlatt.161 Da Oslo-avtalen trådte i kraft etter 1993, gjorde den saken bare verre. Avtalen forutsatte at den palestinske ledelsen ga opp spørsmålet om retten til retur. Bare fem år etter kantoniserin- gen av «den palestinske enheten», og forvandlingen til en slags bantustan, fikk de palestinske lederne lov til å gi uttrykk for sitt ønske om å behandle flyktningspørsmålet som del av forhandlingene om den endelige overenskomsten om Palestina-spørs- målet. Ikke desto mindre klarte den israelske staten å definere betingelsene for diskusjonen, og valgte dermed å skjelne mellom introduksjonen av «flyktningproblemet», som et legitimt, palestinsk klagemål, på den ene siden, og begjæringen om «retten til å vende tilbake», beskrevet som en palestinsk provoka- sjon, på den andre. I et siste forsøk på å redde avtalen under Camp David-mø- tet i 2000, la Barak-regjeringen frem et dokument, støttet av de amerikanske forhandlerne, som definerte rammevilkårene for forhandlingene. Dette var et israelsk diktat, og palestinerne evnet ikke å kvittere med et motforslag frem til toppmøtet tok til på sommeren. De endelige «forhandlingene» var i hovedsak et israelsk-amerikansk forsøk på å få palestinerne til å godta dokumentet, som blant annet inkluderte en total og kategorisk avvisning av den palestinske retten til å vende hjem igjen. De holdt muligheten åpen for diskusjon over hvor mange som skulle få vende tilbake til områder kontrollert av Den palestinske selvstyremyndigheten, skjønt alle involverte var innfor- stått med at disse stappfulle områdene ikke hadde rom for flere,

161 Robert Bowker, Palestinian Refugees: Mythology, Identity and the Search for Peace, Boulder: Lynne Rienner Publishers, 2003, s 157.

— 155 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 155 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

mens det var en overflod av plass til å repatriere flyktninger i resten av Israel og Palestina. Denne delen av diskusjonene var en meningsløs håndsutrekning, utelukkende lansert for å bringe kritiske røster til taushet, uten å by på en reell løsning. Fredsprosessen på 1990-tallet var altså ingen løsning. Kra- vet om deling, og om at flyktningspørsmålet ikke kunne stå på dagsordenen, bidro til at Oslo-prosessen i beste fall resulterte i en ny militær utplassering, og omorganisering av den israelske kontrollen med Vestbredden og Gazastripen. På det verste innledet den et nytt kontrollsystem, som bidro til å gjøre livet til palestinerne som bodde i de okkuperte områdene verre enn det alt hadde vært. Etter 1995 ble det smertelig klart at Oslo-avtalens virkning var en faktor som ødela det palestinske samfunnet, heller enn å bringe fred. Etter drapet på Rabin, og Netanyahus valgseier i 1996, ble avtalen nærmest en tale om fred uten sammenheng med realitetene på bakken. Mens forhandlingene pågikk, mellom 1996 og 1999, ble det oppført enda flere bosetninger, og flere kollektive straffetiltak påført palestinerne. Selv om du hadde tro på en tostatsløsning i 1999, ville en rundreise på Vestbredden eller Gazastripen ha overbevist deg om hvor rett den israelske vitenskapsmannen Meron Benvenisti hadde, da han skrev at Israel hadde skapt ugjendrivelige fakta på bakken: Tostatsløs- ningen ble kvalt av Israel.162 Siden Oslo-prosessen ikke var en virkelig fredsprosess, var palestinernes delaktighet i den, og deres uvilje mot å videreføre den, ikke et tegn på den angivelige urokkeligheten, og den opphetede politiske kulturen deres, men en naturlig respons på et diplomatisk narrespill, som konsoli- derte og styrket Israels kontroll med de okkuperte områdene.

162 Meron Benvenisti, West Bank Data Project: A Survey of Israel’s Poli- tics, Jerusalem: AEI Press, 1984.

— 156 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 156 12/02/2018 13:47 Oslo-mytene

I sin tur fører dette videre til den andre myten om Oslo-prosessen: At Arafats umedgjørlighet sikret det mislykkede utfallet av Camp David-toppmøtet i år 2000. Det er to spørsmål som må besvares her. For det første, hva skjedde egentlig på Camp David sommeren 2000 – hvem var ansvarlig for at avtalen gikk i fisk? For det andre, hvem var ansvarlig for voldsomhetene i den andre intifadaen? Disse spørsmålene vil bidra til å ta direkte fatt i den alminnelige oppfatningen at Arafat var en krigshisser, som kom til Camp David for å avlive fredsprosessen, for så å returnere til Palestina, fast bestemt på å starte en ny intifada. Før vi besvarer disse spørsmålene, må vi huske på virkeligheten som rådet i de okkuperte områdene den dagen Arafat reiste til Camp David. Hovedargumentet mitt her er at Arafat kom til Camp David for å forandre den virkeligheten, mens israelerne og amerikanerne var tydelig oppsatt på å beholde den som den var. Oslo-prosessen hadde forvandlet de okkuperte områdene til en geografisk katastrofe, som innebar en kraftig forringelse av palestinernes livskvalitet. Alt i1994 tvang Rabin-regjeringen Arafat til å godta deres fortolkning av hvordan avtalen skulle settes ut i livet. Vestbredden ble delt i de tre beryktede områdene A, B og C. Område C lå helt og holdent under israelsk styre, og utgjorde halvparten av Vestbredden. All forflytning i og mellom disse områdene ble praktisk talt umulig, og Vestbredden ble avskåret fra Gazastripen. Gazastripen var delt mellom palestinere og jødiske bosettere, som overtok mesteparten av vannressursene, og bodde i inngjerdede bolig- områder, sperret med piggtråd. Dermed ble resultatet av den tilsynelatende fredsprosessen en forringelse av palestinernes livskvalitet. Dette var Arafats virkelighet, da han sommeren 2000 kom til Camp David. Han ble bedt om å undertegne en sluttavtale basert på de ugjendrivelige fakta på bakken, som hadde gjort

— 157 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 157 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

tanken om en tostatsløsning til en ordning som i beste fall ville gi palestinerne to små bantustaner, og i verste fall ville inn- rømme Israel retten til å annektere enda flere landområder. Avtalen ville også tvinge ham til å oppgi ethvert håp om fremtidige palestinske krav, eller mulighet til å foreslå lindring av prøvelsene palestinerne daglig led under. Fra det amerikanske utenriksdepartementets Hussein Agha og Robert Malley har vi en autentisk og pålitelig gjengivelse av hva som skjedde på Camp David.163 Den detaljerte beretningen sto på trykk i New York Review of Books, og begynner med en tilbakevisning av den israelske påstanden om at Arafat ødela toppmøtet. Artikkelen gjør et poeng av at Arafats hoved- problem var at livet for palestinerne bare var blitt verre i årene som var gått siden Oslo. Han foreslo, ifølge de to amerikanske tjenestemennene, med all rimelighet, at israelerne heller burde gå med på visse tiltak som kunne gjenreise palestinernes tro på fordelene og nytten av fredsprosessen, i stedet for å haste inn i to ukers samtaler for «å få slutt på konflikten, én gang for alle». De to ukene var for øvrig ikke et israelsk krav, men en tåpelig tidsramme, fremtvunget av Bill Clinton, som åpenbart hadde ettermælet i tankene. Arafat pekte på to vesentlige forslag som potensielle dis- kusjonstema, som, om de oppnådde enighet, kunne forbedre realitetene på bakken. Det første gikk ut på å trappe ned den intensive koloniseringen av Vestbredden, som hadde tiltatt etter Oslo. Det andre handlet om å gjøre slutt på den daglige brutaliseringen av vanlige, palestinske liv, som kom til uttrykk i strenge restriksjoner på bevegelsesfriheten, hyppige tilfeller av kollektive avstraffelser, fengsling uten rettergang, og konstante

163 Robert Malley og Hussein Agha, «Camp David: The Tragedy of Errors», New York Review of Books, 9. august 2001.

— 158 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 158 12/02/2018 13:47 Oslo-mytene

ydmykelser ved kontrollpostene. Samtlige av disse praksisene forekom i områder med kontakt mellom den israelske hæren eller sivile myndigheter (organet som styrte områdene), og lokalbefolkningen. I henhold til utsagn fra de amerikanske tjenestemennene, nektet Barak å endre Israels linje angående de jødiske koloniene eller den daglige mishandlingen av palestinere. Han inntok et steilt standpunkt, som ikke levnet Arafat noe valg. Hva Barak enn måtte foreslå som sluttavtale, var det uten verdi, om han ikke kunne love umiddelbare endringer i realitetene på bakken. Forutsigelig nok kalte Israel og deres allierte Arafat en krigshisser, som, straks etter returen fra Camp David, mante til den andre intifadaen. Myten her er at den andre intifadaen var et terrorangrep, støttet og kanskje planlagt av Yasir Arafat. Sannheten er, derimot, at den var et massivt og folkelig uttrykk for misnøye med Oslo-sviket, med Ariel Sharons provoserende handlinger på toppen av det. I september 2000 hadde Sharon utløst en flom av protester, da han, som leder av opposisjonen, la ut på en vandring på Haram al-Sharif, Tempelhøyden, i følge med et massivt sikkerhets- og presseoppbud. Det palestinske raseriet kom til uttrykk i ikke-voldelige demonstrasjoner, som Israel slo ned på med brutal makt. Den ubarmhjertige undertrykkelsen førte til flere fortvilte reaksjoner – selvmordsbombere, som fremsto som en siste utvei i møte med regionens sterkeste militærmakt. Det fins talende beviser fra israelske journalister, om hvordan rapportene fra intifadaens tidlige stadier – som en ikke-voldelig bevegelse, som ble smadret av den israelske hæren – ble lagt på hylla av redaktørene, slik at avisene kunne speile regjeringens narrativ. Én av dem var stedfortredende redaktør i Yeidot Ahronoth, den fremste dagsavisen i landet, som skrev en bok om desinforma- sjonen israelsk presse formidlet i begynnelsen av den andre

— 159 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 159 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

intifadaen.164 Israelske propagandamakere hevdet at palestinernes oppførsel bare bekreftet den israelske superdiplomaten, veteranen Abba Ebans ordtak, om at palestinerne ikke gir slipp på en anledning til å gi slipp på freden. I dag har vi en bedre forståelse av hva som utløse den rasende israelske reaksjonen. I sin bok, Boomerang, intervjuer to fremtredende israelske journalister, Ofer Shelah og Raviv Drucker, Israels militære stabssjef, og strategene i forsvars departementet, og gir et godt innblikk i hva disse tjeneste mennene tenkte om saken.165 Deres konklusjon var at den israelske hæren var frustrert sommeren 2000, etter det ydmykende nederlaget mot Hizbollah i Libanon. Man fryktet at nederlaget ville få hæren til å fremstå svak, så en maktdemonstrasjon var på sin plass. Fornyet hevdelse av sin dominans i de okkuperte områdene, var rett og slett den oppvisningen av pur makt den «usynlige» israelske hæren behøvde. Den fikk ordre om å reagere med alle krefter, noe den også gjorde. Da Israel gjen- gjeldte terrorangrepene mot et hotell i badebyen Netanya i april 2002 (som kostet 30 mennesker livet), var det første gang de militære brukte kampfly til bombing av de tett befolkede palestinske byene og flyktningleirene påVestbredden. I stedet for å jakte på dem som sto bak angrepene, ble de mest dødbringende og tyngste våpnene brukt på uskyldige. En annen utbredt henvisning i sorteper-spillet til Israel og USA etter feilslåtte Camp David, gikk ut på å minne allmennheten om at det fantes et kronisk problem med de palestinske lederne, som i sannhetens øyeblikk viste sin krigerske natur. Påstanden om at «det ikke fins noen å snakke med på

164 Daniel Dor, The Suppression of Guilt: The Israeli Media and the Reoccupation of the West Bank, London: Pluto Press, 2005. 165 Raviv Drucker og Ofer Shelah, Boomerang, Jerusalem: Keter, 2005 (hebraisk).

— 160 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 160 12/02/2018 13:47 Oslo-mytene

palestinsk side», oppsto på nytt på den tiden, som en gjengs analyse blant eksperter og kommentatorer i Israel, Europa og USA. Den slags anklager var spesielt kyniske. Den israelske regjeringen og hæren hadde med makt forsøkt å tvinge gjennom sin egen versjon av Oslo-avtalen, der den israelske okkupasjonen var ment å være permanent, men med palestinsk samtykke, og selv om han var svekket, kunne ikke Ara- fat akseptere det. Han, og mange andre ledere, som kunne ha ført folket til forsoning, ble selv mål for israelerne, og flesteparten av dem, Arafat medregnet, ble ofre for attentater. De målrettede drapene på palestinske ledere, inkludert de moderate, var intet nytt fenomen i konflikten. Dette var noe Israel begynte med i 1972, med drapet på Ghassan Kanafani, en dikter og skribent, som også kunne ha ført folket til forsoning. Det faktum at han, som sekulær og venstreorientert, ble skyteskive, er symptomatisk for Israels rolle i drapene på palestinske ledere landet senere «beklaget» ikke hadde stilt opp som fredspartnere. I mai 2001 utnevnte president George Bush jr. senator Robert Mitchell til spesialutsending til Midtøsten. Mitchell la frem en rapport om årsakene til den andre intifadaen, der han fastslo at «Vi har ikke noe grunnlag for å konkludere at det forelå en gjennomtenkt plan fra Den palestinske selvstyre myndigheten om å iverksette en voldelig kampanje ved første anledning, eller for å fastslå at det forelå en gjennomtenkt plan fra israelske myndigheter om å svare med dødbringende makt».166 På den annen side klandret han Ariel Sharon for å ha fremprovosert uroligheter ved å besøke og krenke al-Aqsa- moskeens hellighet, og islams hellige steder.

166 For hele teksten, se «Sharm El-Sheikh Fact-Finding Committee Report: ‘Mitchell Report’», 30. april 2001, ‹eeas.europa.eu›

— 161 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 161 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

Kort sagt, til og med en svekket Arafat skjønte at den israelske tolkningen av Oslo-avtalen i år 2000, betød slutten på alt håp om et normalt liv for palestinerne, og dømte dem til flere lidelser i fremtiden. I hans øyne var dette scenariet ikke bare galt, men ville også, som han var smertelig klar over, styrke saken til dem som så på væpnet kamp mot Israel som eneste utvei for et fritt Palestina. Israel kunne når som helst ha stanset den andre intifadaen, men hæren trengte en oppvisning i «suksess». Først når de hadde oppnådd det, gjennom den barbariske operasjon «Defensive Shield» i 2002, og oppføringen av den beryktede «apartheidmuren», lyktes de midlertidig i å slå ned opprøret. For israelere flest er disse motargumentene i beste fall uinteressante, i verste fall ondsinnede. Den israelske staten klamrer seg til troen på at den oppfattes som en vennligsinnet okkupant. Argumentet for «opplyst okkupasjon» vil ha det til at palestinerne, etter de fleste jødiske israeleres syn, har det bedre som okkuperte, og at de ikke har noen verdens grunn til å bekjempe den, for ikke å snakke om å gjøre det med makt. Som ukritisk, utenlandsk Israel-venn, stiller også du deg bak disse antagelsene. Deler av det israelske samfunnet anerkjenner imidlertid gyldigheten i det som blir hevdet i denne boken. På 1990-tallet reiste en betydelig andel jødiske akademikere, journalister og kunstnere tvil om definisjonen av Israel som demokrati. Det krever mot å utfordre grunnleggende myter i ens eget samfunn og stat. Det er også bakgrunnen for at mange av dem senere trakk tilbake dette standpunktet, og sluttet seg til den alminnelige oppfatningen. Ikke desto mindre begikk de arbeider i løpet av forrige århundres siste tiår, som reiste tvil om oppfatningen av Israel som demokrati. De fremstilte Israel som til- hørende et annet fellesskap, de udemokratiske landene. En av

— 162 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 162 12/02/2018 13:47 Oslo-mytene

dem, geografen Oren Yiftachel fra Ben-Gurion-universitetet, beskrev Israel som et etnokrati, et regime som styrte et land av blandet etnisitet, som, juridisk og formelt, favoriserte én etnisk gruppe over de andre.167 Andre gikk lengre, og stemplet Israel som apartheidstat eller kolonimakt.168 Kort sagt, samme hvilke betegnelser de kritiske forskerne brukte, «demokrati» var ikke blant dem.

167 Oren Yiftachel og As’ad Ghanem, «Towards a Theory of Ethnocra- tic Regimes: Learning from the Judaisation of Israel/Palestine» i E. Kaufman (ed.), Rethinking Ethnicity, Majority Groups and Domi- nant Minorities, London og New York: Routledge, 2004, ss 179–97. 168 Se Uri Davis, Apartheid in Israel: Possibilities for the Struggle from Within, London: Zed Books, 2004.

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 163 12/02/2018 13:47 MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 164 12/02/2018 13:47 KAPITTEL 9

Gaza-mytene

I verdens øyne er spørsmålet om Palestina tett forbundet med Gazastripen. Helt fra Israels første angrep på Gazastripen i 2006, til den ferske bombingen i 2014 av de 1,8 millioner palestinerne som bor der, har denne delen av regionen nærmest personifisert Palestina-spørsmålet som sådan. I dette kapittelet kommer jeg til å presentere tre myter som forleder verdensopinionen om årsakene til de pågående voldeligheter i Gaza, og som forklarer hjelpeløsheten alle føler, som vil ha slutt på lidelsene til folket som er stuet sammen på en av verdens tettest befolkede jordlapper. Den første myten er knyttet til en av hovedaktørene på Gazastripen, Hamas-bevegelsen. Navnet er et arabisk akro- nym for «Islamsk motstandsbevegelse», og ordet hamas betyr bokstavelig «entusiasme». Bevegelsen vokste ut av en lokalav- deling av den islamske fundamentalistbevegelsen Muslimsk brorskap i Egypt i siste halvdel av 1980-tallet, og begynte som

— 165 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 165 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

en veldedighets- og utdannelsessorganisasjon, men endret seg raskt til en politisk bevegelse, under den første intifadaen i 1987. Påfølgende år utga den et charter som fastslo at bare den politiske islams dogmer hadde en mulighet til å frigjøre Pales- tina. Hvordan disse dogmene skulle settes ut i livet, eller hva de egentlig betød, ble aldri fullt og helt forklart eller vist. Fra stiftelsen og til våre dager, har Hamas vært involvert i en eksis- tensiell kamp mot Vesten, Israel, Den palestinske selvstyre myndigheten, og Egypt. Da Hamas først ble synlig, på slutten av 1980-tallet, var hovedrivalen på Gazastripen Fatah-bevegelsen, selve moder- organisasjonen innen, og grunnleggeren av, PLO. Denne tapte støtte blant palestinere flest, da den var med på å fremfor- handle Oslo-avtalen og etablerte Den palestinske selvstyremyndigheten (følgelig er PLO-lederen også president i Den palestinske selvstyremyndigheten, og en fremtredende tals person for Fatah). Fatah er en sekulær, nasjonal bevegelse, med sterkt venstreorientert slagside, som er inspirert av den tredje verdens frigjøringsideologier på 1950- og 1960-tallet, og i hovedsak fortsatt engasjerer seg for opprettelsen av en demokratisk og sekulær, palestinsk stat for alle. Siden 1970-tallet har Fatah likevel strategisk forpliktet seg til tostatsløsningen, mens Hamas, på sin side, er villig til å la Israel trekke seg helt ut av de okkuperte områdene, med en påfølgende tiårig våpenstill- stand, før de vil drøfte en eller annen fremtidig løsning. Hamas utfordret Fatahs positive holdning til Oslo-avtalen, dens manglende fokus på sosial og økonomisk velferd, så vel som en mangel på en grunnleggende evne til å gjøre slutt på okkupasjonen. Utfordringen ble mer avgjørende da Hamas et stykke ut på 2000-tallet vedtok å stille som politisk parti i lokale og nasjonale valg. Hamas’ popularitet hadde vokst, både på Vestbredden og Gazastripen, som følge av den frem

— 166 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 166 12/02/2018 13:47 Gaza-mytene

tredende rollen den spilte i den andre intifadaen i 2000, der bevegelsens medlemmer meldte seg som selvmordsbombere, eller i det minste spilte en aktiv rolle i bekjempelsen av okkupasjonen (her bør det bemerkes at unge Fatah-medlemmer under intifadaen også viste den samme seigheten og hengivenheten, og en av deres ikoniske ledere, Marwan Barghouti, sitter fortsatt i israelsk fengsel, på grunn av sin rolle i opprøret). Yasir Arafats død i november 2004, skapte et politisk tomrom i lederskapet, og Den palestinske selvstyremyndigheten måtte, i tråd med konstitusjonen, gjennomføre presidentvalg. Hamas boikottet valget, med forklaringen at valget var nær- mere knyttet til Oslo-prosessen enn til demokratiet. Bevegel- sen deltok likevel i lokalvalget samme år, 2005, hvor de gjorde det riktig bra, og tok kontroll over en tredjedel av kommunene i de okkuperte områdene. I 2006-valget til parlamentet – som kalles Selvstyremyndighetens lovgivende forsamling – gjorde de det enda bedre. De endte med et komfortabelt flertall i forsamlingen, og med det retten til å danne regjering, noe de en kort stund også gjorde, før de barket sammen med både Fatah og Israel. I de påfølgende stridighetene ble de drevet fra politisk makt på Vestbredden, men overtok på Gazastripen. Hamas’ uvilje mot å akseptere Oslo-avtalen, og mot å anerkjenne Israel, i tillegg til engasjementet for væpnet kamp, utgjør bakteppet for den første myten jeg her tar for meg. Hamas er merket som en terroristorganisasjon, både juridisk og i media. Jeg vil kalle det en frigjøringsbevegelse, og dertil en legitim en. Den andre myten jeg undersøker, har å gjøre med den israelske beslutningen som skapte tomrommet på Gazastripen, noe som gjorde at Hamas ikke bare vant valget i 2006, men også klarte å drive Fatah ut med makt. Vi snakker her om Israels ensidige tilbaketrekning fra Gazastripen i 2005, etter nærmere 40 års okkupasjon. Myten går ut på at tilbaketrekningen var en

— 167 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 167 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

freds- eller forsoningshandling, som ble gjengjeldt med fiendt- ligheter og vold. Det er av vesentlig betydning å drøfte bakgrunnen for den israelske beslutningen, som jeg gjør i dette kapittelet, og studere nøye hvilken virkning den siden har hatt på Gaza. Jeg vil gå så langt som å hevde at beslutningen inngikk i en strategi som hadde til hensikt å styrke Israels grep på Vestbred- den, og forvandle Gazastripen til et kjempefengsel, som kunne voktes og overvåkes fra utsiden. Ikke bare trakk Israel hæren og etterretningstjenesten ut av Gazastripen, men trakk også ut tusener av jødiske bosettere, som regjeringen hadde sendt dit siden 1969, i noe som skulle bli en meget smertefull prosess. Så jeg vil påstå at oppfatningen av denne beslutningen, som en freds-gest, er en myte. Tvert om var det en strategisk utplassering av styrker, som satte Israel i stand til å reagere skarpt på Hamas-seieren, med katastrofale følger for Gaza-befolkningen. Den siste myten jeg vil ta for meg, er den israelske påstanden om at landets handlinger siden 2006 har vært del av en selv forsvars-krig mot terror. Jeg kommer, som jeg har gjort annensteds, til å kalle det et trinnvist folkemord på Gazas befolkning.

Hamas er en terroristorganisasjon

Hamas’ valgseier i 2006 utløste en bølge av islamofobiske reaksjoner i Israel. Fra det øyeblikket av, ble demoniseringen av palestinerne, som motbydelige «arabere», forsterket med den nye merkelappen «fanatiske muslimer». Hatytringer ble led saget av nye anti-palestinske strategier, som forverret situa sjonen i de okkuperte områdene, på toppen av den alt dystre og redselsfulle tilstanden.

— 168 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 168 12/02/2018 13:47 Gaza-mytene

Det har forekommet andre utbrudd av islamofobi i Israel tidligere. Det første kom på slutten av 1980-tallet, da en svært liten gruppe palestinske arbeidere – førti, av i alt 150 000 – var involvert i episoder med knivstikking av sine jødiske arbeids- givere og tilfeldig forbipasserende. I kjølvannet av angrepene, knyttet israelske akademikere, journalister og politikere kniv- stikkingen til islam, både som religion og kultur, uten engang å sette den i sammenheng med okkupasjonen eller det slavelig- nende arbeidsmarkedet som utviklet seg i dens ytterkant.169 En langt alvorligere islamofobi-bølge brøt ut under den andre intifadaen i oktober 2000. Siden det militante opprøret hovedsakelig ble utført av muslimske grupper, særlig selvmordsbombing, var det lettere for Israels politiske elite og media å demoni- sere «islam» i mange israeleres øyne.170 En tredje bølge brøt ut i 2006, etter Hamas’ seier i det palestinske parlamentsvalget. Også denne gangen var karakteristikkene, kjent fra de to fore- gående bølgene, tydelige. Det mest fremtredende særpreget, er det reduksjonistiske synet på alt muslimsk som forbundet med vold, terror og umenneskelighet. Som jeg har vist i boken The Idea of Israel,171 ble palestinerne demonisert mellom 1948 og 1982, ved å sammenligne dem med nazistene.172 Denne «nazifiseringen» av palestinerne benyttes nå på islam som sådan, og da spesielt på religionens aktivister. Dette har pågått så lenge Hamas, og søsterorganisasjonen Islamsk jihad, har drevet med militær-, gerilja- og terror

169 Ilan Pappe, «The Loner Desperado: Oppression, Nationalism and Islam in Occupied Palestine» i Marco Demchiles (ed.), A Struggle to Define a Nation, Piscataway: Georgias Press LLC, 2017. 170 Pappe, The Idea of Israel, ss 27–47. 171 Sst., ss 153–78. 172 Et forfriskende syn på Hamas finnes i Sara Roy,Hamas and Civil Society in Gaza: Engaging the Islamist Social Sector, Princeton: Princeton University Press, 2011.

— 169 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 169 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

aktivitet. I praksis har ekstremist-retorikken visket ut alle spor av politisk islams rike historie i Palestina, så vel som det brede spekteret av sosiale og kulturelle aktiviteter Hamas hadde satt i gang siden etableringen. En mer nøytral analyse viser hvor søkt det demoniserende bildet av Hamas, som en gruppe nådeløse og sinnssvake fana- tikere, er.173 I likhet med andre bevegelser innen politisk islam, speilet bevegelsen en kompleks, lokal reaksjon på okkupa sjonens tøffe realiteter, og en respons på de forvirrede retnin- gene sekulære og sosialistiske krefter i det palestinske miljøet hadde tilbudt tidligere. De som hadde analysert situasjonen grundig, var vel forberedt på Hamas-seieren i 2006-valget, i motsetning til de israelske, amerikanske og europeiske regjeringene. Det er en ironi at det var ekspertene og orientalistene, ikke å forglemme israelske politikere og etterretningssjefer, som, mer enn noen, ble tatt fullstendig på senga av valgresulta- tet. Det som i særdeleshet forbløffet de store islamekspertene i Israel, var valgseierens demokratiske karakter. Etter deres felles oppfatning, skulle fanatiske muslimer hverken være demokratiske eller populære. De samme ekspertene utviste en lignende misoppfatning av fortiden. Like siden politisk islams fremvekst i Iran og den arabiske verden, hadde fellesskapet av eksperter i Israel oppført seg som om det umulige var i ferd med å åpen- bare seg, rett foran dem. Misforståelser, og dermed feilaktige spådommer, har lenge kjennetegnet Israels vurdering av palestinerne, spesielt med hensyn til de politiske muslimske kreftene i Palestina. I1976 lot den første Rabin-regjeringen lokalvalg finne sted på Vest- bredden og Gazastripen. De antok, helt feilaktig, at den gamle

173 Yehuda Lukacs, Israel, Jordan, and the Peace Process, Albany: Syra- cuse University Press, 1999, s 141.

— 170 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 170 12/02/2018 13:47 Gaza-mytene

kaderen pro-jordanske politikere ville bli valgt på Vestbredden, og den pro-egyptiske på Gazastripen. Velgerne stemte med overveldende flertall påPLO-kandidatene. Det overrasket israelerne, men det burde det virkelig ikke. Tross alt løp PLOs voksende makt og popularitet parallelt med en samlet israelsk innsats for å tøyle, om ikke utradere, den sekulære og sosialistiske bevegelsen i det palestinske samfunnet, i flyktningleirene, så vel som i de okkuperte områdene. Og Hamas skulle bli en betydelig aktør på stedet, dels takket være israelernes oppmuntring av etableringen av en muslimsk infrastruktur for utdannelse på Gazastripen, som motvekt til grepet Fatah-bevegelsen hadde om lokalbefolkningen. I 2009 fortalte Avner Cohen – som tjenestegjorde på Gazas- tripen omtrent da Hamas begynte sin vei mot makten på slutten av 1980-tallet, og var ansvarlig for religiøse spørsmål i de okkuperte områdene – Wall Street Journal at «[…] jeg må med skam melde at Hamas er et barn av Israel».174 Cohen forklarer hvordan Israel hjalp den veldedige organisasjonen al-Mujama al-Islamiya («det islamske selskap»), grunnlagt av sjeik Ahmed Yassin i 1979, å bli en mektig, politisk bevegelse, som Hamas sprang ut av i 1987. Den forkrøplede og halvblinde, muslimske geistligheten sjeik Yassin grunnla Hamas, og var bevegelsens åndelige leder, til han ble drept i 2004. Israel kontaktet ham opprinnelig med tilbud om hjelp, og løfter om tillatelse til å utvide virksomheten. De næret håp om at den karisma- tiske lederen, gjennom sitt veldedige og oppdragende arbeid, kunne motvirke makten sekulære Fatah hadde tilegnet seg på Gazastripen og ellers. Her kan det være verdt å merke seg at Israel, akkurat som USA og Storbritannia, sent på 1970-tallet

174 Gjengitt i Andrew Higgins, «How Israel Helped to Spawn Hamas», Wall Street Journal, 24. januar 2009.

— 171 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 171 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

betraktet sekulære, nasjonale bevegelser (hvis fravær de i dag beklager seg over) som Vestens verste fiender. I sin bok, To Know the Hamas, forteller den israelske journalisten Shlomi Eldar en lignende historie, om de sterke bån- dene mellom Yassin og Israel.175 Med Israels støtte og velsignelse åpnet «Selskapet» et universitet i 1979, et uavhengig utdanningssystem og et nettverk av foreninger og moskeer. I 2014 trakk Washington Post sin egen, svært lignende konklusjon, om de nære forbindelsene mellom Israel og «Selskapet», frem til det i 1988 utviklet seg til Hamas.176 I 1993 ble Hamas Oslo-avtalens hovedmotstander. Selv om en fortsatt kunne spore støtte til avtalen, dalte den raskt i popularitet, men etter hvert som Israel unnlot å følge opp, eller brøt, løftene de hadde gitt under forhandlingene, fikk Hamas-oppslutningen igjen et kraftig løft. Særlig viktig var Israels bosetterpolitikk, og landets overdrevne maktbruk mot sivilbefolkningen i de okkuperte områdene. Men Hamas’ popularitet blant palestinerne avhang ikke utelukkende av Oslo-avtalens suksess eller nederlag. Den fanget også hjertene og sinnene til mange muslimer (som utgjør flertallet i de okkuperte områdene), på grunn av den sekulære modernitetens manglende evne til å finne løsninger på de daglige prøvelsene under okkupasjon. Som med andre politiske muslimske grupper i den arabiske verden, drev de sekulære bevegelsenes mislykkede forsøk på å skaffe jobber, velferd og økonomisk sikkerhet, mange lukt i armene på religionen, som bød på trøst, så vel som etablert veldedighetsarbeid og solida- riske nettverk. I Midtøsten generelt, som i verden for øvrig, tjente moderniseringen og sekulariseringen bare et fåtall, men

175 Shlomi Eldar, To Know the Hamas, Tel Aviv: Keter, 2012 (hebraisk). 176 Ishan Tharor, «How Israel Helped to Create Hamas»,Washington Post, 30. juli 2014.

— 172 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 172 12/02/2018 13:47 Gaza-mytene

gjorde mange ulykkelige, fattige og bitre. Religionen lot til å være en patentløsning – til tider også et politisk alternativ. Hamas kjempet hardt for å vinne betydelig oppslutning i befolkningen mens Arafat ennå var i live, men hans død i 2004 skapte et tomrom som ikke umiddelbart kunne fylles. Arafats etterfølger, Mahmoud Abbas (Abu Mazen), nøt ikke den samme legitimiteten og respekten som sin forgjenger. Det faktum at Arafat ble diskreditert av Israel og Vesten, mens de aksepterte Abu Mazen som palestinsk president, reduserte populariteten hans, spesielt blant de yngre, i de forfalne utkantområdene, og i de utarmede flyktningleirene. Israels nye undertrykkings metoder, innført under den andre intifadaen – spesielt opp- føringen av muren, veisperringene, og de målrettede drapene – svekket støtten til Den palestinske selvstyremyndigheten ytterligere, mens Hamas’ prestisje og popularitet vokste. Da må det også være riktig å fastslå at en rekke israelske regjeringer suksessivt gjorde alt de kunne for å levne palestinerne få andre valg enn å stole og stemme på den ene gruppen som motsatte seg okkupasjonen, beskrevet av den anerkjente amerikanske forfatteren Michael Chabon som «den grusomste urettferdighet jeg noen gang har sett».177 Den eneste forklaringen israelske «eksperter» på palestinske spørsmål, i og utenfor akademia, har på Hamas’ vekst, har gått ut på å vise til Samuel Huntingtons neokonservative modell om «sivilisasjonenes kamp», som middel til å forstå hvordan historien fungerer. Huntington delte verden inn i to kulturer, en rasjonell og en irrasjonell, som uvegerlig ville komme i konflikt. Ved å stemme på Hamas, skulle palestinerne angivelig demonstrere at de var hjemmehørende på den «irrasjonelle» siden av historien – en uunngåelig plassering, gitt deres religion og

177 Chabon i et intervju med Haaretz, 25. april 2016.

— 173 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 173 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

kultur. Benjamin Netanyahu uttrykte det i enda hardere ordelag, da han snakket om den kulturelle og moralske avgrunnen som skilte de to folkene.178 Det opplagte nederlaget til palestinske grupper og individer som hadde kommet i forgrunnen gjennom løfter om forhandlinger med Israel, fikk det tydeligvis til å virke som om de hadde få andre alternativer. I denne situasjonen ga de militante, islamistiske gruppenes tilsynelatende vellykkede kjeppjaging av israelerne fra Gazastripen, grunn til håp. Men det var ikke alt. I dag er Hamas dypt forankret i det palestinske samfunnet, takket være deres oppriktige forsøk på å lindre vanlige folks lidelser, ved å besørge utdannelse, helsevesen og velferd. Vel så viktig er det at Hamas’ syn på 1948-flyktningenes rett til å vende hjem, i motsetning til Selvstyremyndighetens ståsted, var entydig og klart. Hamas støttet denne retten klart og tydelig, mens Den palestinske selvstyremyndigheten sendte tve tydige signaler, inkludert en tale holdt av Abu Mazen, hvor han tilbakekalte sin egen rett til å vende tilbake til hjembyen Safed.

Den israelske tilbaketrekkingen var en fredshandling

Gazastripen utgjør ikke mer enn om lag to prosent av Pales- tinas landmasse. Det er en liten detalj som sjelden blir nevnt i nyhetsinnslag om Gazastripen, liksom det heller ikke ble nevnt

178 For en god analyse av hvordan Netanyahu bruker «sivilisasjon enes kamp», ved en universitetsstudent, se Joshua R. Fattal, «Israel vs. Hamas: A Clash of Civilizations?», The World Post, 22. august 2014, ‹huffingtonpost.com›

— 174 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 174 12/02/2018 13:47 Gaza-mytene

i de vestlige medienes dekning av de dramatiske begivenhetene i Gaza sommeren 2014. Faktum er at området er så lite, at det aldri i historiens løp har vært en egen region. Før «sioniser ingen» av Palestina i 1948, skilte ikke Gazas historie seg nevneverdig fra resten av Palestina, og hadde alltid vært politisk og administrativt tilknyttet landet for øvrig. Som en av Palestinas viktigste porter ut mot verden, til vanns så vel som til lands, hadde den vært tilbøyelig til å utvikle en noe mer fleksibel og kosmopolitisk livsstil, ikke ulikt andre inngangsporter til det østlige Middelhavet i moderne tid. Beliggenheten ved kysten, og på Via Maris, fra Egypt til Libanon, brakte med seg fremgang og stabilitet – til dette ble forstyrret og nær ødelagt av den etniske rensningen av Palestina i 1948. Gazastripen ble skapt i løpet av 1948-krigens siste dager. Den var en sone de israelske styrkene fylte med hundretusener av palestinere, fra Jaffa og byens sørlige regioner, like ned til Bir- Saba (i dag kjent som Beersheba). Andre ble forvist til sonen fra byer som Majdal (nå Ashkelon), så sent som på 1950-tallet, i den etniske rensningens avsluttende faser. Slik gikk det altså til at en liten, landlig flekk av Palestina, skulle ende som verdens største flyktningleir – noe den fortsatt er. Mellom1948 og 1967 ble denne svære flyktningleiren tydelig avgrenset, og strengt innskrenket, av både israelske og egyptiske retnings linjer. Begge stater trakk tilbake tillatelsen til å bevege seg utenfor Gazastripen, med som følge at levekårene ble enda verre, etter hvert som innbyggertallet fordoblet seg. Ved inngangen til den israelske okkupasjonen i 1967, ble de katastrofale føl- gene av den påtvungne demografiske forvandlingen åpenbare. I løpet av to tiår utviklet denne en gang landlige delen av den palestinske sørkysten seg til et av verdens tettest befolkede områder, uten økonomisk eller ervervsmessig infrastruktur til å holde liv i det.

— 175 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 175 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

I løpet av okkupasjonens tjue første år, tillot Israel en viss form for bevegelse utenfor området, som var sperret med et gjerde. Titusener av palestinere fikk tillatelse til å slutte seg til det israelske arbeidsmarkedet som ufaglærte og underbetalte arbeidere. Prisen Israel forlangte for dette, var full overgivelse. Da dette ikke ble etterlevd, ble arbeidernes bevegelsesfrihet trukket tilbake. I oppløpet til Oslo-avtalen i 1993, prøvde Israel å gjøre Gazastripen til en enklave, som fredstilhengerne håpte ville bli selvstyrt – eller tatt opp i Egypt. Til samme tid ønsket den nasjonalistiske høyrefløyen å innlemme Gazastripen i det «Eretz Israel» de drømte om å bygge i Palestinas sted. Oslo-avtalen bidro til at israelerne på nytt kunne bekrefte Gazastripens status som separat geopolitisk enhet, ikke bare adskilt fra Palestina for øvrig, men også fra Vestbredden. Begge var angivelig under kontroll av Den palestinske selvstyre myndigheten, men enhver forflytning mellom dem, var helt og holdent avhengig av Israels velvilje. Dette var et sjeldent fenomen under de rådende omstendighetene, og et som nærmest forsvant da Netanyahu kom til makten i 1996. På den tiden, som i dag, kontrollerte Israel vann- og strømforsyningen. Siden 1993 har de, på den ene siden, brukt denne kontrollen til å sikre velværet til de jødiske bosetterne, og på den andre til å presse den palestinske befolkningen til underkastelse. I løpet av de femti siste årene har innbyggerne på Gazastripen dermed hatt valget mellom å være internerte, gisler eller fanger i en helt umulig situasjon. Det er i denne historiske konteksten vi må se de voldelige sammenstøtene mellom Israel og Hamas siden 2006. I lys av den må vi tilbakevise beskrivelsen av Israels handlinger, som ledd i en «krig mot terror» eller en «selvforsvars-krig». Ei heller burde vi akseptere beskrivelsen av Hamas, som en forlengelse av al-Qaida, del av IS-nettverket, eller som brikke i en iransk

— 176 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 176 12/02/2018 13:47 Gaza-mytene

sammensvergelse for å vinne kontroll over regionen. Skulle det finnes en forkastelig side ved Hamas’ nærvær på Gazastripen, måtte det være gruppens tidlige handlinger mot andre palestinske fraksjoner, mellom 2005 og 2007. Det viktigste sam- menstøtet var med Fatah på Gazastripen, og begge sider bidro til gnisningene, som etter hvert endte i full borgerkrig. Tref- ningene brøt ut etter at Hamas vant valget i 2006, og dannet en regjering som inkluderte en Hamas-minister ansvarlig for sikkerhetsstyrkene. I et forsøk på å svekke Hamas, overførte president Abbas ansvaret til sjefen for den palestinske etterret- ningen – et Fatah-medlem. Hamas svarte med å bygge opp sine egne sikkerhetsstyrker på Gazastripen. I desember 2006 kom det til et voldelig sammenstøt ved grenseovergangen i Rafah, mellom presidentgarden og Hamas’ sikkerhetsstyrker. Den utløste en konfrontasjon som varte til sommeren 2007. Presidentgarden var en militær Fatah-enhet på 3000 mann, hovedsakelig bestående av soldater som var lojale mot Abbas. Den var trent av amerikanske militærrådgivere i Egypt og Jordan (Washington hadde avsatt nærmere 60 mil lioner dollar til formålet). Hendelsen ble utløst av at Israel nektet å gi Hamas’ statsminister Ismail Haniyeh adgang til Gazastripen – han hadde pengegaver fra den arabiske verden med seg, angivelig flere titalls millioner dollar. Hamas-styrkene stormet så grensekontrollen, som var bemannet av presidentgarden, og det brøt ut kamper.179 Etter dette forverret situasjonen seg raskt. Haniyehs bil ble angrepet etter at den krysset grensen til Gazastripen. Hamas beskyldte Fatah for angrepene. Det kom også til sammenstøt på Gazastripen og Vestbredden. Samme måned besluttet Den

179 «Hamas Accuses Fatah over Attack», Al Jazeera, 15. desember 2006.

— 177 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 177 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

palestinske selvstyremyndigheten å fjerne den Hamas-ledede regjeringen, og erstattet den med en kriseregjering. Det satte i gang de alvorligste sammenstøtene mellom de to partene, som varte til slutten av mai 2007, med flere titalls drepte og mange sårede (det er anslått at 120 mennesker døde). Konflikten endte først da den palestinske regjeringen ble delt i to – den ene i Ramallah og den andre i Gaza.180 Selv om begge parter var ansvarlig for blodbadet, fantes det også (som vi har fått vite via Palestina-dokumenter, lekket til Al Jazeera i 2007) en ekstern faktor, som forsøkte å sette Fatah opp mot Hamas. Tanken om å komme en mulig Hamas-befestning av Gazastripen i forkjøpet, når israelerne trakk seg ut, ble forelagt Fatah alt i 2004, av den britiske etterretningsorganisasjonen MI6, som utarbeidet en sikkerhetsplan, som var ment å «[…] oppmuntre og sette Den palestinske selvstyremyndigheten i stand til helt og fullt å innfri sine sikkerhetsforpliktelser […] ved å forverre opposisjonens (som dokumentet senere navn- gir som Hamas) dugelighet».181 Den britiske statsministeren på det tidspunktet, Tony Blair, hadde vist spesiell interesse for Palestina-spørsmålet, i håp om å kunne gjøre en forskjell som ville renvaske eller frikjenne ham for det katastrofale Irak- vågestykket. Guardian oppsummerte engasjementet hans som et forsøk på å få Fatah til å slå ned på Hamas.182 USA og Israel ga Fatah lignende råd, i et forsøk på å hindre Hamas i å overta Gazastripen. Men alt ble for usammenhengende, og den fore- byggende planen slo tilbake på forskjellig vis.

180 «Hamas Accuses Fatah over Attack», Al Jazeera, 15. desember 2006. 181 «Palestine Papers: UK’s MI6 ‘tried to weaken Hamas’», BBC News, 25. januar 2011, ‹bbc.com› 182 Ian Black, «Palestine Papers Reveal MI6 Drew up Plan for Crack- down on Hamas», Guardian, 25. januar 2011.

— 178 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 178 12/02/2018 13:47 Gaza-mytene

Dette var delvis en strid mellom demokratisk valgte politikere, og dem som fremdeles hadde problemer med å akseptere folkets dom, skjønt det neppe var hele historien. Det som var under utvikling i Gaza, var en kamp mellom USA og Israels stedfortredere – hovedsakelig Fatah og medlemmer av Den palestinske selvstyremyndigheten, de fleste av dem utilsiktet, men like fullt dansende etter Israels pipe – og dem som opponerte mot dem. Måten Hamas opptrådte mot andre fraksjoner på, ble senere gjengjeldt, gjennom tiltakene Den palestinske selvstyremyndigheten iverksatte mot dem, på Vestbredden. Det er ikke lett å bifalle noen av partenes handlinger. Like fullt er det lett å forstå hvorfor de sekulære palestinerne motsatte seg opprettelsen av et teokrati, og, som i så mange deler av Midt- østen, kommer kampen om religionen og tradisjonens rolle i samfunnet, til å fortsette, også i Palestina. Men inntil videre nyter Hamas støtte og, på mange måter, beundring fra mange sekulære palestinere, på grunn av den kraftfulle kampen mot Israel. For det er den kampen det står om. Ifølge det offisielle narrativet, er Hamas en terroristorganisasjon, som begår ondskapsfulle angrep på et fredelig Israel, som har trukket seg tilbake fra Gazastripen. Men var det for freden Israel trakk seg ut? Svaret er et rungende nei. For bedre å forstå denne saken, må vi tilbake til 18. april 2004, dagen etter drapet på Hamas-lederen Abdul Aziz al-Rantissi. Den dagen ble Yuval Steinitz, leder av utenriks- og forsvarsko- miteen i Knesset, og en nær medarbeider av Benjamin Netany- ahu, intervjuet på israelsk radio. Før han gikk inn i politikken, underviste han vestlig filosofi ved Universitetet Haifa.i Steinitz hevdet at hans verdensanskuelse var formet av Descartes, men som politiker virket han mer inspirert av nasjonalromantikere, som Gobineau og Fichte, som fremhevet raserenhet som for-

— 179 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 179 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

utsetning for nasjonal fortreffelighet.183 Overføringen av de europeiske ideene om rasemessig overlegenhet, i israelsk sammenheng, kom tydelig frem, så snart intervjueren spurte om regjeringens planer for de palestinske lederne som var igjen. Intervjueren og intervjuobjektet fniste, skjønt enig om at strategien burde inkludere drap på, og forvisning av det daværende lederskapet, hvilket vil si samtlige involverte i Den palestinske selvstyremyndigheten – om lag 40 000 mennesker. «Jeg er så lykkelig,» sa Steinitz, «for at amerikanerne endelig har tatt fornuften fangen, og slutter helhjertet opp om vår politikk».184 Samme dag gjentok Benny Morris ved Ben-Gurion-universitetet sin støtte til etnisk rensning av palestinerne, med begrun- nelsen at det var den beste måten å løse konflikten på.185 Holdninger som i beste fall pleide å bli ansett marginale, i verste fall vanvittige, var nå sentral i Israels jødiske konsensus, formidlet som den eneste sannheten, av ledende akademikere, i beste sendetid på TV. I 2004 var Israel et paranoid samfunn, oppsatt på å få slutt på konflikten med makt og tilintetgjørelse, samme hva det ville koste samfunnet eller dets potensielle ofre. Denne eliten ble ofte bare støttet av den amerikanske administrasjonen og de politiske elitene i Vesten, mens den øvrige verdens mer samvittighetsfulle observatører sto rådvill og hjelpe løst på sidelinjen og bevitnet det hele. Israel var som et fly på autopilot. Kursen var stukket ut på forhånd, og farten forutbestemt. Målet var etableringen av et Stor-Israel, som skulle inkludere halve Vestbredden og en liten del av Gazastripen

183 Vi finner eksempler på denne oppfatningen i Yuval Steinitz, «How Palestinian Hate Prevents Peace», New York Times, 15. oktober 2013. 184 Reshet Bet, Israel Broadcast, 18. april 2004. 185 Benny Morris, Channel One, 18. april 2004, og se Joel Beinin, «No More Tears: Benny Morris and the Road Back from Liberal Zio- nism», MERIP, 230, våren 2004.

— 180 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 180 12/02/2018 13:47 Gaza-mytene

(og dermed utgjøre 90 prosent av det historiske Palestina). Et Stor-Israel uten palestinsk nærvær, med høye murer, som skilte dem fra den innfødte befolkningen, som skulle stues sammen i to svære fangeleire på Gazastripen og på det som var igjen av Vestbredden. I denne visjonen kunne palestinerne i Israel enten slutte seg til de millioner av flyktninger som vansmektet i leirene, eller underkaste seg et apartheidsystem med diskriminering og mishandling. Det året, i 2004, hadde amerikanerne tilsyn med det de kalte Veikart for fred. Det var en latterlig idé, opprinnelig lagt frem av president Bush sommeren 2002, og, om mulig enda mer søkt enn Oslo-avtalen. Tanken var at palestinerne skulle tilbys en plan for økonomisk restitusjon, og reduksjon i israelernes militære nærvær i deler av de okkuperte områdene, for en periode på cirka tre år. Etter det, skulle et nytt toppmøte, på en eller annen måte, få slutt på konflikten, én gang for alle. I mange deler av den vestlige verden oppfattet pressen Veikartet for fred og den israelske visjonen om et Stor-Israel (inklusive de palestinske selvstyre-enklavene), som to sider av samme sak – og presenterte begge som den eneste trygge veien til fred og stabilitet. Oppdraget med å virkeliggjøre denne visjonen, ble tildelt «Kvartetten» (det vil si Midtøsten-kvartetten, eller tidvis også Madrid-kvartetten), etablert i 2002, for å gi FN, USA, Russland og EU anledning til å samarbeide for fred i Israel-Palestina. Som hovedsakelig et koordineringsorgan for de fire medlemmenes utenriksministere, ble Kvartetten mer aktiv i 2007, da den utnevnte Tony Blair til spesialutsending til Midtøsten. Blair leide hele den nye fløyen i det legendariske American Colony-hotellet i Jerusalem, som sitt hovedkvarter. Det var, i likhet med Blairs honorar, et kostbart foretagende, som ikke resulterte i noe som helst. Måten Kvartettens talspersoner snakket om fred på, inne-

— 181 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 181 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

holdt henvisninger til en full israelsk tilbaketrekning, slutt på jødiske bosetninger, og en tostatsløsning. Det ga nytt håp blant de observatørene som fortsatt mente det var en fornuftig retning. På bakken, derimot, tillot Veikartet, liksom Oslo-avtalen, at israelerne kunne gå videre med gjennomføringen av de ensidige planene for et Stor-Israel. Forskjellen denne gangen, var at det var Ariel Sharon, en langt mer målrettet politiker enn Rabin, Peres eller Netanyahu, som var arkitekten. Han åpnet med et utspill svært få hadde forutsett, ved å tilby å kaste ut de jødiske bosetterne på Gazastripen. Sharon introduserte dette forslaget i 2003, for så å presse sine kolleger til å godkjenne det, noe de også gjorde innen halvannet år var gått. I 2005 satte de inn hæren, for å tvinge uvillige bosettere ut med makt. Hva var det som lå bak denne beslutningen? Flere regjeringer hadde vært tydelige på hva de mente om Vestbreddens fremtid, uten dermed å være sikre på hva som skulle skje med Gazastripen.186 Strategien for Vestbredden gikk ut på å sikre at den, direkte eller indirekte, forble under israelsk styre. De fleste regjeringer etter1967 , Sharons inkludert, næret håp om at dette styret kunne innrettes som en del av «fredsprosessen». Ifølge denne visjonen, kunne Vestbredden bli en stat – dersom den forble en bantustan. Dette var Yigal Alon og Moshe Dayans gamle forestilling fra 1967: Områder med tett palestinsk befolkning, skulle kontrolleres fra utsiden. Gazastripen, derimot, var et helt annet spørsmål. Sharon hadde sluttet seg til vedtak fattet av tidligere regjeringer, de fleste av dem utgått av Arbeiderpartiet, om å sende bosettere inn i hjertet av Gazastripen, akkurat som han hadde støttet oppføringen av bosetninger på Sinaihalvøya, som ble tømt helt, i henhold til den bilaterale fredsavtalen med Egypt. I det 21. århundret

186 Pappe, «Revisiting 1967».

— 182 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 182 12/02/2018 13:47 Gaza-mytene

overtalte han på pragmatisk vis ledende medlemmer av både Likud og Arbeiderpartiet om muligheten for å forlate Gaza stripen, slik at Vestbredden kunne berges.187 Før Oslo-prosessen bidro ikke de jødiske bosetternes nær- vær på Gazastripen til komplikasjoner, men straks den nye tanken om en palestinsk selvstyremyndighet var lansert, ble de en belastning for Israel, ikke en fordel. Dermed begynte mange israelske politikere, selv de som ikke støttet forslaget om utkas- telse, å skyve unna alle tanker om Gazastripen. Det skulle bli tydelig, da Gazastripen etter inngåelsen av avtalen ble inngjer- det av piggtråd, og fritt leide for Gaza-arbeiderne til Israel og Vestbredden ble kraftig innskrenket. I det nye arrangementet var det betydelig enklere å kontrollere Gazastripen utenfra, skjønt ikke helt, så lenge det fortsatt befant seg bosettere på innsiden. Én løsning var å dele Gazastripen inn i et jødisk område, med direkte adgang til Israel, og et palestinsk område. Det fungerte helt fint, til den andre intifadaen brøt ut. Veien som knyttet sammen bosetningenes uryddige byvekst, Gush Qatif- feltet, som det kaltes, var et enkelt mål for opprøret. Boset- ternes sårbarhet ble svært tydelig. Under denne konflikten, innebar den israelske hærens taktikk blant annet massiv bombing, og tilintetgjørelse av lommer med palestinske opprørere, som i april 2002 førte til massakren på uskyldige palestinere i flyktningleiren Jenin. På grunn av bosetterne var det ikke så enkelt å gjennomføre taktikkene på den tett befolkede Gazastri- pen. Derfor kom det ikke overraskende at Sharon, året etter det mest brutale angrepet på Vestbredden, operasjon «Defensive Shield», overveide å fjerne Gaza-bosetterne, for å gjøre en gjen-

187 Ari Shavit, «PM Aide: Gaza Plan Aims to Freeze the Peace Process», Haaretz, 6. oktober 2004.

— 183 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 183 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

gjeldelses-politikk lettere. Ute av stand til å tvinge sin politiske vilje på Gazastripen, tok han i 2004 heller til orde for en serie attentater på en rekke Hamas-ledere. Sharon gjorde seg forhåp- ninger om å påvirke fremtiden, med drapene på de to viktigste Hamas-lederne, Abdul al-Rantisi og sjeik Ahmed Yassin (drept 17. mars 2004). Selv en nøktern kilde, som Haaretz, antok at Hamas ville miste grepet om Gazastripen etter disse drapene, og bli redusert til en ineffektiv tilstedeværelse iDamaskus, hvor Israel, om nødvendig, også ville angripe dem. Avisen var også imponert over den amerikanske støtten til drapene (skjønt både avisen og amerikanerne senere skulle gi denne linjen langt mindre støtte).188 Disse drapene fant sted før Hamas vant valget i 2006, og overtok Gazastripen. Med andre ord, de israelske tiltakene undergravde ikke Hamas. Tvert om bidro de til å styrke populariteten og makten deres. Sharon ville at Den palestinske selvstyremyndigheten skulle ta kontroll over Gazastripen, og behandle den som område A på Vestbredden – men det skulle det aldri bli noe av. Dermed var Sharon henvist til å håndtere Gazastripen på én av to måter: Enten fjerne bosetterne, slik at han kunne gjennomføre gjengjeldelses-aksjoner mot Hamas uten fare for å skade israelske borgere; eller trekke seg helt ut av regionen, så han kunne konsentrere seg fullt og helt om å annektere hele, eller deler av, Vestbredden. For å sikre at det andre alternativet ble forstått av verdenssamfunnet, iscenesatte Sharon et narrespill alle gikk rett på. Idet han begynte å snakke om å utvise bosetterne fra Gazastripen, ga Gush Emunim seg til å trekke paralleller til Holocaust, og satte i scene et voldsomt opptrinn for TV-seerne, da de ble tvunget fra sine hjem med makt. Tilsynelatende pågikk det en borgerkrig i Israel, mellom

188 Haaretz, 17. april 2004.

— 184 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 184 12/02/2018 13:47 Gaza-mytene

dem som støttet bosetterne, og venstresiden, inkludert for tidens ruvende Sharon-motstandere, som støttet hans planer for et fredsinitiativ.189 I Israel dempet dette trekket de kritiske røstene, som i visse tilfeller forstummet helt. Sharon antydet at det med denne tilbaketrekningen fra Gaza, og Hamas’ økende makt på stedet, ikke var noen vits i å arbeide for storslåtte tanker, som Oslo-avtalen. Han foreslo – og arvtageren, etter hans uhelbredelige sykdom i 2007, Ehud Olmert, var enig – at status quo inntil videre skulle opprettholdes. Det var nødvendig å oppholde Hamas på Gazastripen, men det var ingen hast med å finne en løsning på Vestbredden. «Unilateralisme» kalte Olmert denne politikken: Siden det ikke forelå planer om avgjørende forhandlinger med palestinerne i nær fremtid, burde Israel ensidig avgjøre hvilke deler av Vestredden landet ønsket å annektere, og hvilke som skulle styres autonomt, av Den palestinske selvstyremyndig heten. Blant israelske politikere hersket det en gjengs oppfatning, om ikke i offentlige uttalelser, om at denne linjen ville være akseptabel, både for Kvartetten og Selvstyremyndigheten. Frem til nå hadde det sett ut til at den virket. Uten internasjonalt press, og den svekkede Palestinske selvstyremyndigheten som nabo, fanget ikke Vestbredden- strategien den jevne israelers interesse. Som vi så av valgkam- pen i 2005, har det jødiske samfunnet primært foretrukket å diskutere sosioøkonomiske spørsmål, religionens rolle i samfunnet, og krigen mot Hamas og Hizbollah. Det fremste oppo- sisjonspartiet, Arbeiderpartiet, har mer eller mindre delt koa- lisjonsregjeringens syn, og har derfor siden 2005 befunnet seg både i og utenfor regjering. Når det kom til Vestbredden, eller en løsning på Palestina-spørsmålet, ser det ut til at det er opp-

189 Pappe, «Revisiting 1967».

— 185 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 185 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

nådd full enighet i Israels jødiske fellesskap. Det som styrket denne fornemmelsen for enighet, var utkastelsen av bosetterne på Gazastripen, iverksatt av Sharons høyreorienterte regjering. For dem som anså seg hjemmehørende til venstre for Likud, fremsto Sharons trekk som en utstrakt hånd for fred, og en dristig konfrontasjon med bosetterne. Han ble en helt, både for venstre-, sentrums- og moderat høyreorienterte, som da de Gaulle trakk de franskættede algerierne (de såkalte pieds-noirs) ut av Algerie, for fredens skyld. Den palestinske reaksjonen på Gazastripen, og Den palestinske selvstyremyndighetens kritikk av Israels politikk siden da, ble tolket som bevis for fraværet av enhver bærekraftig eller pålitelig palestinsk partner for fred. Bortsett fra modige journalister, som Gideon Levy og Amira Hass i Haaretz, noen få medlemmer av det lille, venstreorienterte Meretz-partiet, og enkelte antisionistiske grupper, ble det jødiske fellesskapet i Israel beleilig taust, noe som har gitt alle regjeringer siden 2005 blankofullmakt til å føre den Palestina-politikken de måtte ønske. Det er årsaken til at protestbevegelsen i 2011, som oppildnet en halv million israelere (av en befolkning på sju millioner) mot regjeringens politikk, okkupasjon og skrekkvelde, aldri er blitt nevnt som del av den israelske virkeligheten. Dette fraværet av ethvert offentlig ordskifte eller kritikk, hadde i hans siste regjeringsår,2005 , alt gitt Sharon handlingsrom til å tillate flere drap på ubevæpnede palestinere, og til å la hele det okkuperte samfunnet sulte, ved hjelp av portforbud og langvarige stengninger. Og når palestinerne i disse områdene tidvis opponerte, hadde regjeringen nå tillatelse til å svare med enda større kraft og besluttsomhet. Tidligere amerikanske regjeringer støttet den israelske politikken, samme hvordan palestinerne oppfattet den, eller ble påvirket av den. Det var imidlertid en støtte som betinget forhandlinger og vilje til kompromiss. Selv etter den andre intifa-

— 186 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 186 12/02/2018 13:47 Gaza-mytene

daens utbrudd, i oktober 2000, fantes det noen i Washington som prøvde å distansere USA fra Israels svar på opprøret. En stund virket amerikanerne ukomfortable med det faktum at flere palestinere ble drept daglig, og at en stor andel av ofrene var barn. Det hersket også et visst ubehag over Israels bruk av kollektiv avstraffelse, riving av hus, og fengsling uten rettergang. Men de ble vant til alt dette, og da den jødiske opinionen i Israel ga sin velsignelse til angrepet på Vestbredden i april 2002, en demonstrasjon av grusomhet uten sidestykke i den ondskapsfulle okkupasjonens historie, protesterte den amerikanske regjeringen bare mot annekteringens og bosetningens ensidige karakter, som var uttrykkelig forbudt i det EU- og amerikanskstøttede Veikartet. I 2004 ba Sharon USA og Storbritannia om støtte til koloniseringen av Vestbredden, i bytte mot tilbaketrekning fra Gazastripen – og fikk den. Planen, som i Israel gikk for å være en vedtatt fredsplan, ble først avslått av amerikanerne, som anså den ineffektiv (resten av verden fordømte den i sterkere ordelag). Israelerne håpte imidlertid at likhetstrekkene mellom amerikanernes og britenes fremferd i Irak, og Israels politikk i Palestina, ville få amerikanerne til å endre oppfatning, noe de også skulle få rett i. Det kan være verdt å merke seg at amerikanerne nølte til siste øyeblikk, før de ga Sharon grønt lys for tilbaketrekningen fra Gaza. 13. april 2004, utspilte en merkelig scene seg på Ben-Gurion-flyplassens rullebane. Stats- ministerens fly sto på stedet hvil, flere timer etter beregnet avgang. Inni satt Sharon, som nektet å ta av til Washington, før USA hadde gitt sin støtte til den nye, såkalte retrettplanen. President Bush støttet retretten i og for seg. Det rådgiverne hans, derimot, fant vanskelig å svelge, var brevet Sharon hadde bedt Bush undertegne, som del av USAs støtte. Det omfattet et amerikansk løfte om for fremtiden å ikke øve press på Israel,

— 187 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 187 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

om fremdriften i fredsprosessen, og å holde spørsmålet om enhver rett til retur utenfor fremtidige forhandlinger. Sharon overtalte Bush’ rådgivere om at han ikke ville være i stand til å samle støtte til retrettprogrammet i den israelske opinionen, uten støtte fra amerikanerne.190 Frem til da hadde vanligvis amerikanske tjenestemenn tatt sin tid med å etterkomme de israelske politikernes behov for samstemmighet. Denne gangen, derimot, skulle det bare ta tre timer. I dag vet vi at det var en annen grunn til at Sharon hadde det så travelt. Han visste at han var under politietterforskning for alvorlige korrupsjonsanklager, og hadde behov for å få israelerne til å stole på ham i forkant av den ventede rettssaken. «Jo større etterforskning desto større retrett», sa den venstre orienterte Knesset-representanten Yossi Sarid, under henvisning til sammenhengen mellom Sharons problemer med retts vesenet, og engasjementet for tilbaketrekningen.191 Det burde ha tatt amerikanerne mye lenger tid å lande på en beslutning. Til syvende og sist ba Sharon president Bush om å avstå fra nesten alt amerikanerne hadde forpliktet seg til overfor palestinerne. Planen bar bud om en israelsk tilbaketrekning fra Gaza, og nedleggelsen av det knippet bosetninger som fantes der, så vel som en del andre på Vestbredden, som gjenytelse for den israelske annekteringen av de fleste bosetningene på Vestbredden. Amerikanerne visste også altfor godt hvordan en annen vesentlig brikke passet inn i puslespillet. For Sharon kunne annekteringen av Vestbredden-områdene han traktet etter, bare gjennomføres ved å få ferdig muren Israel påbegynte i 2003, som ville stykke opp de palestinske delene av Vestbred-

190 For en utmerket analyse, skrevet på den aktuelle dagen, se Ali Abuminah, «Why All the Fuss About the Bush–Sharon Meeting», Electronic Intifada, 14. april 2014. 191 Gjengitt i Yediot Ahronoth, 22. april 2014.

— 188 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 188 12/02/2018 13:47 Gaza-mytene

den. Han hadde ikke forutsett den internasjonale protesten. Muren skulle bli det mest ikoniske symbolet på okkupasjonen, i så pass stor grad at Den internasjonale domstolen avsa en dom som slo fast at den betegnet et brudd på menneskerettighetene. Tiden vil vise om den var et meningsfullt landemerke eller ei.192 Mens Sharon ventet i flyet sitt, ga Washington sin støtte til en plan som overlot mesteparten av Vestbredden på israelske hender, og samtlige flyktninger i eksil – og ga stilltiende samtykke til muren. Sharon valgte den ideelle amerikanske president som potensiell forbundsfelle for de nye planene. President George W. Bush var under tung påvirkning fra kristne sionister, og delte kanskje deres syn om at jødenes nærvær i Det hellige land inngikk i fullbyrdelsen av et endetids-scenarium, som kunne innlede Kristi andre komme. De mer sekulære blant Bush’ nykonservative rådgivere, hadde blitt imponert av krigen mot Hamas, som ledsaget Israels løfter om utkastelser og fred. De tilsyne latende vellykkede israelske operasjonene – hovedsakelig de målrettede drapene i 2004 – var stedfortredende bevis for at USAs egen «krig mot terror» var nødt til å lykkes. Faktum var at Israels «suksess» var en kynisk forvrengning av kjensgjern ingene på bakken. Den relative tilbakegangen i palestinsk gerilja- og terrorvirksomhet, ble oppnådd ved hjelp av portforbud og stengning, ved å sperre over to millioner mennesker inne i sine hjem, uten arbeid eller mat, over lang tid. Selv de nykonservative burde være i stand til å begripe at det ikke ga grunnlag for en varig løsning på fiendtlighetene og volden, fremprovosert av en okkupasjonsmakt, hverken i Irak eller Palestina. Sharons plan ble godkjent av Bush’ spindoktorer, som presterte å fremlegge den som nok et steg på veien mot fred, og

192 Se «Legal Consequences of the Construction of a Wall in the Occupied Palestinian Territory», ICJs nettsted.

— 189 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 189 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

bruke den som avledning for det tiltagende sammenbruddet i Irak. Antagelig var den også akseptabel for upartiske rådgivere, som var så desperate etter fremdrift, at de overbeviste seg selv om at planen bød på en sjanse for fred og en bedre fremtid. De hadde for lengst glemt hvordan man skjelner mellom språkets hypnotiske kraft, og virkeligheten det foregir å beskrive. Så lenge planen rommet det magiske uttrykket «tilbaketrekning», ble den i all hovedsak godt mottatt, selv blant enkelte av de vanligvis fattede journalistene i USA, blant politikere i det israelske Arbeiderpartiet (fast bestemt på å gå inn i Sharon-regjeringen, i den hellige enighetens navn), og av den nyvalgte lederen i det israelske venstrepartiet Meretz, Yossi Beilin.193 Innen utgangen av 2004 visste Sharon at han ikke behøvde å frykte påtrykk utenfra. Regjeringene i Europa og USA var uvillige eller ute av stand til å stanse okkupasjonen, og hindre en fortsatt tilintetgjørelse av palestinerne. Israelere som var villig til å delta i okkupasjonskritiske bevegelser, var i mindretall og demoralisert i møte med den nye konsensusen. Det bør ikke overraske at sivilsamfunn i Europa og USA på den tiden begynte å øyne muligheten for å spille en avgjørende rolle i konflikten, og ble oppildnet av tanken tilBoycott, Divestment and Sanctions-bevegelsen. Ikke så rent få organisasjoner, fagforeninger og enkeltpersoner engasjerte seg for en ny, folkelig innsats, og sverget å gjøre alt de kunne for å få israelerne til å forstå at politikk som Sharons, hadde sin pris. Siden har Vesten forsøkt alle tenkelige midler, fra de akademiske boikottene til de økonomiske sanksjonene. Meldingen på hjemmebanen var klar: Regjeringene deres var ikke mindre ansvarlige for palestinernes opplevelser, nåværende og frem

193 I begynnelsen, i mars 2004, var Beilin mot retretten, men fra juli 2004, støttet han den åpent, intervju med Channel One, 4. juli 2004.

— 190 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 190 12/02/2018 13:47 Gaza-mytene

tidige katastrofer, enn Israel selv. BDS-bevegelsen forlangte en ny politikk, for å møte Sharons ensidige strategi, ikke utelukkende av moralske og historiske grunner, men også av hensyn til Vestens sikkerhet og overlevelse. Som voldsbruken etter 11. september 2001 så smertelig har vist, undergravde Palestina- konflikten Vestens multikulturelle struktur, etter hvert som den tvang USA og den muslimske verden lenger og lenger fra hverandre, og til forholdet ble som et mareritt. Å legge press på Israel, syntes en rimelig pris for verdensfred, regional stabilitet og forsoning i Palestina. Altså, den israelske tilbaketrekningen fra Gaza var ikke del av en fredsplan. Ifølge det offisielle narrativet, var det en utstrakt hånd for fred, som de utakknemlige palestinerne besvarte med først å velge Hamas, for dernest å avfyre raketter mot Israel. Følgelig fantes det ikke lenger gode grunner for videre tilbaketrekning fra okkupert palestinsk territorium. Det eneste Israel kunne gjøre, var å forsvare seg. Videre var «traumet» som «nesten førte til borgerkrig» ment å overtale det israelske samfunnet om at det ikke var en episode verdt å gjenta.

Var krigen på Gazastripen en selvforsvars-krig?

Selv om jeg har vært medforfatter av en bok (med Noam Chomsky), kalt The War On Gaza, er jeg usikker på om «krig» er den rette termen for å beskrive hva som skjedde under de mange israelske angrepene på Gazastripen, som tok til i 2006. Etter begynnelsen av Operation Cast Lead i 2009, har jeg faktisk valgt å kalle den israelske politikken et trinnvist folkemord. Jeg nølte før jeg begynte å ta den sterkt ladede betegnelsen i bruk,

— 191 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 191 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

men har ikke klart å finne like presise uttrykk til å beskrive det som skjedde. Siden responsen jeg fikk, deriblant fra enkelte ledende menneskerettighets-aktivister, kunne tyde på at et visst ubehag ledsager en slik bruk av ordet, var jeg et øyeblikk til- bøyelig til å revurdere det, men tok det nylig i bruk igjen, og det med enda større overbevisning: Det er den eneste passende måten å beskrive det den israelske hæren har foretatt seg på Gazastripen siden 2006. 28. desember 2006 utga den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem sin årlige rapport om grusomheter begått i de okkuperte områdene. Det året drepte israelske styrker 660 innbyggere, mer enn tre ganger så mange som fore gående år, da 200 palestinere ble drept. Ifølge B’Tselem i 2006, var det 141 barn blant de drepte. Flesteparten av de omkomne var fra Gazastripen, der de israelske styrkene rev nærmere 300 hus og knuste hele familier. Det betyr at nærmere 4000 palestinere er blitt drept av israelske styrker siden år 2000, hvorav halvparten barn; mer enn 20 000 ble såret.194 B’Tselem er en konservativ organisasjon, så antallet omkomne og sårede kan være høyere. Det handler likevel ikke bare om økningen i antall forsettlige drap, men også om strategien som ligger til grunn for slike handlinger. Gjennom det siste tiåret sto israelske politikere overfor to svært forskjellige realiteter på Vestbredden og Gazastripen. I den førstnevnte var de kommet nærmere sluttføringen av den østlige grense konstruksjonen, enn de noen gang hadde vært. Den ideo logiske debatten innenriks var over, og hovedplanen for annekteringen av halve Vestbredden, ble iverksatt med økende fart. Den siste fasen ble utsatt, på grunn av løftene Israel, i henhold til Veikartet, hadde gitt, om å ikke bygge flere bosetninger.

194 Se dødstallene på B’selems nettsted.

— 192 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 192 12/02/2018 13:47 Gaza-mytene

Men politikerne fant en måte å omgå det angivelige forbudet på. Først redefinerte de en tredjedel av Vestbredden, som del av Stor-Jerusalem, noe som ga dem anledning til å oppføre byer og tettsteder innenfor det nyannekterte området. Dernest utvidet de de eksisterende bosetningene så pass mye at det ikke lenger var behov for å oppføre nye. Alt i alt satte bosetningene, militærbasene, veiene, og muren Israel i stand til offisielt å annektere nesten halvparten av Vest- bredden, når de enn måtte anse det nødvendig. Det fantes et anselig antall palestinere innenfor disse områdene; mot disse skulle israelske myndigheter fortsette å gjennomføre en sakte og snikende fordrivelsespolitikk. Det var et altfor kjedelig tema for vestlige medier, og altfor uhåndgripelig til at menneske rettighetsorganisasjonene evnet å gjøre en sak ut av det. For israelerne hadde det ingen hast. De hadde overtaket: De daglige krenkelsene og dehumaniseringen, utført av hæren og byråkratiet i fellesskap, var mer effektive enn noen gang, til å bidra til fordrivningsprosessen. Sharons strategiske resonnement ble delt av alle som sluttet seg til den siste regjeringen hans, inklusive etterfølgeren, Ehud Olmert. Sharon forlot sågar Likud, for å stifte sentrumspartiet Kadima, som speilet enigheten om politikken i de okkuperte områdene.195 På den annen side klarte hverken Sharon eller noen av hans etterfølgere å tilby en tydelig israelsk strategi vis-à-vis Gazastripen. I israelernes øyne er Gazastripen en ganske annen geopolitisk enhet enn Vestbredden. Den forblir i Hamas’ makt, mens Den palestinske selvstyremyndigheten synes å styre den fragmenterte Vestbredden med Israel og USAs velsignelse. På Gazastripen fins det ingen landområder Israel trakter etter, og den

195 Leslie Susser, «The Rise and Fall of the Kadima Party», Jerusalem Post, 8. august 2012.

— 193 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 193 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

har heller ikke noe innland, som Jordan, som palestinerne kan forvises til. Etnisk rensning fungerer dårlig som en løsning her. Den tidligste strategien som ble brukt på Gazastripen, besto av en gettoisering av palestinerne, men den virket ikke som den var tiltenkt. Det beleirede samfunnet uttrykte sin livskraft ved å fyre av raketter mot Israel. Det påfølgende angrepet var ofte grusommere og mer barbarisk.12 . september 2005 forlot de israelske styrkene Gazastripen. Samtidig invaderte den israelske hæren byen Tul-Karim, der de gjennomførte masse arrestasjoner, spesielt av aktivister i en av Hamas’ forbunds- feller, Islamsk jihad, hvorav noen ble drept. Organisasjonen avfyrte ni raketter; ingen ble drept. Israel svarte med Operation «First Rain».196 Det kan være greit å dvele et øyeblikk ved denne operasjonens karakter. Inspirert av straffetiltakene de første kolonimaktene benyttet, så av diktaturer, mot opprørske fanger eller forviste samfunn, ble «First Rain» innledet med over- lydsfly, som fløy over Gaza for å terrorisere hele befolkningen. Det ble etterfulgt av tungt bombardement av store områder, fra sjø, luft og land. Logikken var, ifølge den israelske hærens talspersoner, å bygge opp et press, som skulle svekke samfunnets støtte til utskytningsrampene.197 Som ventet, ikke minst av israelerne, bidro operasjonen bare til å øke støtten til de kjem- pende, og stimulerte til det neste fremstøtet. Den virkelige hensikten med akkurat denne operasjonen, var eksperimentell. De israelske generalene ville finne ut hvordan en slik operasjon ble mottatt i den israelske opinionen, i regionen ellers, og i verden for øvrig. Da den internasjonale fordømmelsen viste seg å være svært begrenset og kortvarig, sa de seg fornøyd med utfallet.

196 John Dugard, Report of the Special Rapporteur on the Situation of the Human Rights in the Palestinian Territories Occupied by Israel since 1967, FNs menneskerettighetskommisjon, Genève, 3. mars 2005. 197 Se Roni Sofers analyse i Maariv, 27. september 2005.

— 194 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 194 12/02/2018 13:47 Gaza-mytene

Siden «First Rain», har alle påfølgende operasjoner fulgt et lignende mønster. Forskjellen har ligget i opptrappingen: Mer ildkraft, flere dødsfall, og flere uskyldige ofre – og, som -ven tet, flere Qassam-missiler til svar. En annen dimensjon kom til etter 2006, da israelerne tok i bruk uhyggeligere fremgangs- måter for å påtvinge folk på Gazastripen en vanntett beleiring: boikott og blokade. At IDF-soldaten Gilad Shalit ble tatt til fange i juni 2006, gjorde lite for å endre maktbalansen mellom Hamas og Israel, men ga ikke desto mindre israelerne et påskudd til å trappe opp de taktiske og angivelig straffende tiltakene. Tross alt var det ingen som hadde strategisk klarhet i hva som skulle oppnås, utover å opprettholde den uendelige strømmen av straffetiltak. Israelerne fortsatte også med å gi operasjonene sine menings- løse og illevarslende navn. «First Rain» ble etterfulgt av «Sum- mer Rains», som de kalte straffeaksjonen som tok til i juni 2006. «Summer Rains» introduserte en inntil da ukjent komponent: En konvensjonell invasjon i deler av Gazastripen. Det gjorde det mulig for hæren å drepe innbyggerne mer effektivt, og presentere det som konsekvensen av tunge stridigheter i tett befolkede områder; det vil si, som et uunngåelig resultat av omstendig hetene, snarere enn av israelsk politikk. Med utgangen av sommeren kom operasjon «Autumn Clouds», som skulle vise seg enda mer effektiv:1 . november 2006 ble 70 sivilpersoner drept i løpet av mindre enn 48 timer. Innen slutten av måneden var nærmere 200 drept, halvparten av dem kvinner og barn. Deler av denne aktiviteten løp parallelt med israelske angrep på Libanon, noe som gjorde det lettere å fullføre operasjonene, uten nevneverdig oppmerksomhet utenfra, for ikke å si kritikk. Fra «First Rain» til «Autumn Cloud» er det lett å se opptrappingen på alle områder. For det første forsvant skillet mellom «sivile» og «ikke-sivile» mål. De meningsløse drapene hadde

— 195 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 195 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

gjort hele befolkningen til operasjonens hovedmål. For det andre var det opptrappingen i bruken av alle tenkelige draps- maskiner den israelske hæren disponerer over. For det tredje var økningen i antall ofre påfallende. Sist, men ikke minst, antok operasjonene gradvis form av en strategi, som indikerte måten Israel har til hensikt å løse Gaza-problemet i fremtiden: Med en kalkulert folkemords-politikk. Men befolkningen på Gazastripen fortsatte å gjøre motstand, noe som førte til flere israelske folkemord-aksjoner, men til dags dato uten å lykkes med å gjenokkupere regionen. I 2008 ble «Summer»- og «Autumn»-operasjonene avløst av operasjon «Hot Winter». Som ventet, førte de nye angrepene til flere sivile dødsfall, over 100 på Gazastripen, som ble bombet fra luft, sjø og land, og dertil invadert. Men denne gangen virket det i alle fall som om verdenssamfunnet ble oppmerksomt på hva som foregikk, i alle fall en kort stund. EU og FN for- dømte Israel for «uforholdsmessig bruk av makt», og anklaget landet for brudd på Folkeretten. Den amerikanske kritikken var «balansert». Det skulle likevel vise seg å være nok til å få i stand en våpenhvile, én av mange, som tidvis ble brutt, av nok et israelsk angrep.198 Hamas var villig til å forlenge våpenhvilen, og sanksjonerte strategien religiøst, under navnet tahadiah, som er arabisk for opphold, og ideologisk innebærer en lengre periode med fred. De lyktes også i å overbevise de fleste fraksjonene om opphør av rakettoppskyting mot Israel. Den israelske regjeringens talspersonen, Mark Regev, innrømmet dette også selv.199 Våpenhvilens suksess kunne vært sikret, dersom Israel hadde lempet ordentlig på beleiringen. I praksis ville det ha

198 Anne Penketh, «US and Arab States Clash at the UN Security Council», Independent, 3. mars 2008. 199 David Morrison, «The Israel-Hamas Ceasefire», Sadaka, 2. utg., mars 2010. < web.archive.org>

— 196 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 196 12/02/2018 13:47 Gaza-mytene

betydd økt tilgang på varer sluppet inn på Gazastripen, og en lempning på folks bevegelsesfrihet, inn og ut av Gazastripen. Men Israel innfridde ikke løftene på dette området. Israelske tjenestemenn var svært oppriktige, da de fortalte sine amerikanske motparter at planen gikk ut på å holde Gazas økonomi «på randen av sammenbrudd».200 Det var en direkte sammenheng mellom beleiringens intensitet, og rakettangrepene på Israel, som det vedlagte diagrammet, fremstilt av Carter Peace Center, illustrerer så godt.

Import av varer, omregnet i Gaza-raketter og bombekastere avfyrt fra Gaza

16 000 900

14 000 800

700 12 000 600 10 000 500 8 000 400 6 000

Samlet import (lastebil-lass) import Samlet 300 4 000 200

2 000 100 Raketter/bombekastere avfyrt Raketter/bombekastere 0 t 0 jan mars mai juli sep nov jan mars mai juli sep nov 07 07 07 07 07 07 08 08 08 08 08 08 Samlet import Raketter/bombekastere avfyrt Kilde: The Carter Center, «Gaza Timeline Analysis: Movement and Fatalaties», 2009

Israel brøt våpenhvilen 4. november 2008, under påskudd av at de hadde avdekket en tunnel som var gravd ut av Hamas,

200 «WikiLeaks: Israel Aimed to Keep Gaza Economy on the Brink of Collapse», Reuters, 5. januar 2011.

— 197 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 197 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

og ifølge israelerne skulle brukes til nok en bortførings-aksjon. Hamas hadde gravd tunneler ut fra Gaza, for å frakte inn mat, slippe ut folk og, utvilsomt, til bruk i motstandskampen. Å bruke en tunnel som påskudd for å bryte våpenhvilen, ville være som en Hamas-beslutning om å bryte den, fordi Israel har militærbaser ved grensen. Hamas-tjenestemenn hevdet at den aktuelle tunnelen var blitt bygget av selvforsvars-grunner. De vek aldri tilbake for å skryte av ymse funksjoner i andre tilfeller, så det kan meget vel stemme. Den irske solidaritetsgruppen for Palestina, Sadaka, utga en svært detaljert rapport, som hadde samlet bevis for at israelske offiserer var klar over at det ikke var noen fare forbundet med tunnelen. Regjeringen behøvde bare påskudd for et nytt forsøk på å tilintetgjøre Hamas.201 Hamas besvarte det israelske angrepet med et kraftig rakett-bombardement, som hverken førte til personskader eller dødsfall. Israelerne stanset angrepet for en kort periode, med krav om at Hamas måtte gå med på en våpenhvile, på deres betingelser. Hamas’ avslag førte til den beryktede «Cast Lead»-operasjonen, på slutten av 2008 (kodenavnene var nå endret til enda mer skrekkinngytende varianter). Denne gangen var den innledende bombingen uten presedens i denne konflikten – på mange måter minnet den om teppebombingen av Irak i 2003. Hovedmålet var den sivile infrastrukturen; ingenting ble spart – sykehus, skoler, moskeer – alt sammen ble truffet og smadret. Hamas svarte med å skyte raketter mot israelske byer de ikke hadde angrepet før, som Beersheba og Ashdod. Det resulterte i noen sivile ofre, men de fleste drepte israelerne, 13 i tallet, var soldater som ble skutt av sine egne. Som grell kontrast mistet 1500 palestinere livet i operasjonen.202

201 Morrison, «The Israel-Hamas Ceasefire». 202 Se B’Tselem-rapporten «Fatalities during Operation Cast Lead» på .

— 198 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 198 12/02/2018 13:47 Gaza-mytene

En ny, kynisk dimensjon var nå kommet til: Internasjonale og arabiske donorer lovte milliarder i bistand, til gjenreisningen av noe Israel i fremtiden bare ville rasere på ny. Selv den verste katastrofe kan være lønnsom. Den neste runden kom i 2012, med to operasjoner: «Return ing Echo», som var mindre, sammenlignet med de foregående angrepene, og den mer avgjørende «Pillar of Defense», i juli 2012, som gjorde slutt på den sosiale protestbevegelsen den sommeren, med sitt potensial til å velte regjeringen, på grunn av dens mangelfulle økonomi- og sosialpolitikk. Ingenting er som en krig i sør, for å få unge israelere til å stanse protestene, og heller dra ut for å forsvare hjemlandet. Det hadde virket før, og virket denne gangen også. I 2012 nådde Hamas Tel Aviv for første gang med raketter som forårsaket liten skade, og ingen personskader. Samtidig ble 200 palestinere, i kjent uforholdsmessighet, drept – blant dem flere titalls barn. Det hadde ikke vært et dårlig år for Israel. De utmattede regjeringene i EU og USA fordømte ikke engang angrepene i 2012 – faktisk påberopte de gjentatte ganger «Israels rett til å forsvare seg». Da skal en ikke fortenke israelerne i at de to år senere følte de kunne tøye strikken enda lenger. Operasjon «Protective Edge» sommeren 2014, hadde ligget på tegnebordet i to år. Bortføringen og drapet på tre bosettere på Vestbredden, skaffet påskuddet for gjennom- føringen, der 2200 palestinere skulle miste livet. Israel selv var et øyeblikk paralysert, da Hamas-rakettene nådde selv Ben-Gurion-flyplassen. For første gang kjempet den israelske hæren ansikt til ansikt med palestinsk gerilja på Gazastripen, og mistet 66 soldater. I kampene mellom fortvilte palestinere, som sto med ryggen mot veggen, rasende over en lang og grusom beleiring, og den israelske hæren, var det de førstnevnte som hadde overtaket.

— 199 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 199 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

Situasjonen kan sammenlignes med en politistyrke som entrer et høyrisiko-fengsel den hovedsakelig hadde styrt fra utsiden, bare for å møte desperasjonen og gjenstridigheten hos fangene, som hadde vært systematisk sultefôret og kvalt. Det er skrem- mende å tenke på Israels operative konklusjoner, etter dette sammenstøtet med modige Hamas-krigere. Krigen i Syria, og den påfølgende flyktningkrisen, levnet lite rom for internasjonal intervensjon eller interesse for Gaza. Det ser imidlertid ut til at alt ligger til rette for nok en runde angrep på Gaza-befolkningen. FN har spådd at Gazastripen vil være ubeboelig innen 2020, med den nåværende destruksjons takten. Det kommer til å skje, ikke bare med militærmakt, men også ved det FN kaller «de-utvikling» – en prosess som rever- serer utviklingen:

Tre israelske militæroperasjoner i løpet av de seks siste årene, i tillegg til åtte års økonomisk blokade, har ødelagt den allerede svekkede infrastrukturen i Gaza, smadret dens produktive plattform, ikke levnet tid til meningsfull gjenreisning eller økonomisk bedring, og utarmet den palestinske befolkningen i Gaza, forringer deres økonomiske vel- være mer enn de to foregående tiårene.203

Denne dødsdommen er sannsynliggjort ytterligere av militær- kuppet i Egypt. Det nye regimet der har nå stengt den eneste adgangen Gaza hadde til omverdenen utenfor Israel. Siden 2010 har organisasjoner i sivilsamfunnet sendt flotiljer, for å vise sin solidaritet, og bryte blokaden. Én av dem ble brutalt angrepet av israelske kommandosoldater, som drepte ni av

203 «Gaza Could Become Uninhabitable in Less Than Five Years Due to Ongoing ‘De-development’», FNs nyhetstjeneste, 1. september 2015, ‹un.org›

— 200 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 200 12/02/2018 13:47 Gaza-mytene

passasjerene om bord på Mavi Marmara, og arresterte resten. Andre flotiljer ble bedre behandlet. Men 2020-utsiktene er der fortsatt, for det ser ut til at skal de unngå en sakte død, vil befolkningen i Gaza trenge mer enn fredelige flotiljer for overtale Israel til forsoning.

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 201 12/02/2018 13:47 MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 202 12/02/2018 13:47 DEL III

VEIEN VIDERE

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 203 12/02/2018 13:47 MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 204 12/02/2018 13:47 KAPITTEL 10

Tostatsløsningen er den eneste veien videre

Denne velkjente myten omtales ofte i bekreftende vendinger, det at det fins en løsning på den israelsk-palestinske konflikten, og at den venter like om hjørnet. Men realitetene i den pågående, israelske koloniseringen av utstrakte deler av Vestbredden, gjør utsikten til enhver tostatsløsning usann synlig. Det vi i beste fall kan håpe på, er en palestinsk bantustan. Men en slik politisk ordning ville skape en stat uten virkelig suverenitet, delt i flere kantoner, uten midler til å forsvare eller forsyne seg selv uavhengig av Israel. Enhver forventning om en mer selvstendig enhet, dersom israelerne på mirakuløst vis skulle ombestemme seg, får ikke en tostatsløsning til å bli et punktum for konflikten. Det er utenkelig at en nå snart150 år gammel, nasjonal frigjøringskamp, kommer til å ende i et betinget selvstyre over 20 prosent av hjemlandet. Dessuten fins ikke den diplomatiske overenskomst eller det dokument som kunne definere hvem som er, og ikke er part i avtalen. Det ville

— 205 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 205 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

for eksempel bli umulig å erklære dem som bor på Vestbredden som palestinere, uten å inkludere dem som bor på Gazastripen. Det ser ut til å være situasjonen per i dag, fordi både Gaza stripen, og mange deler av Jerusalem, synes å være ekskludert fra forhandlinger, og omfattes ikke av staten man ser for seg. Som tidligere bemerket, er tostatsløsningen en israelsk opp finnelse, som hadde til hensikt å forvandle en sirkel til en firkant. Den besvarer spørsmålet om hvordan Vestbredden kan holdes under israelsk kontroll, uten å innlemme dem som bor der. Der- med ble det foreslått at en del av Vestbredden burde være selvstyrt, en kvasistat. Til gjengjeld skulle palestinerne oppgi alt håp om retur, om likestilling for palestinere i Israel, om Jerusalems skjebne, og om å føre et normalt liv, som mennesker i eget hjemland. Enhver kritikk av denne myten, stemples ofte som antisemittisme. På mange måter er det det motsatte som er tilfellet: Det er en forbindelse mellom den nye antisemittismen og selve myten. Tostatsløsningen er tuftet på forestillingen om at en jødisk stat er den beste løsningen på de jødiske problemet. Det vil si, jøder bør bo i Palestina, heller enn andre steder. Det er en oppfatning som deles av mange antisemitter. Indirekte kan man altså si at tostatsløsningen er basert på antagelsen at Israel og jødedom er det samme. Følgelig insisterer Israel på at det landet gjør, gjør det i jødedommens navn, og når dets handlinger møter kritikk verden rundt, er ikke kritikken rettet mot Israel, men også mot jødedommen. Den britiske Labour-lederen, Jeremy Corbyn, ble møtt av voldsom kritikk, da han, etter mitt syn med rette, forklarte at å klandre jødedommen for Netanyahus politikk, er som å klandre Islam for IS’ handlinger. Det er en holdbar sammenlig- ning, selv om det rokket ved enkeltes sensitivitet.204

204 Daniel Clinton, «Jeremy Corbyn Appears to Compare Supporters of Israel with ISIS at Release of Anti-Semitism Report», Jerusalem Post, 30. juni 2016.

— 206 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 206 12/02/2018 13:47 Tostatsløsningen er den eneste veien videre

Tostatsløsningen er som et lik, som hales ut av likhuset nå og da, pent kledd, og fremstilt som spill levende. Når det, nok en gang, er blitt påvist at det ikke fins liv igjen i liket, sen- des det tilbake. For fremtiden vil det eneste som kan endres, være at FN anerkjenner Palestina som fullverdig medlemsstat. Samtidig vil vi muligens også være vitner til at Israel fullfører overtagelsen av område C (over 50 prosent av Vestbredden). Spenningen mellom de to – den symbolske handlingen i FNs sikkerhetsråd, og realitetene på bakken – kan bli for mye for verdenssamfunnet å bære. Det best tenkelige scenariet ville være at slike omstendigheter ville tvinge alle parter tilbake til tegnebordet, og på ny tenke grundig gjennom en løsning på konflikten, helt fra grunnen av. Farsen kommer snart til å være over, enten på fredelig eller voldelig vis, men uansett smertefullt. Det kan nå virke som om ingenting kan hindre Israel i å fullføre koloniseringen av Vest- bredden, og opprettholde beleiringen av Gaza. Det kan oppnås med internasjonal velsignelse, men det fins nok av israelske politikere som er villig til å fortsette uten. I begge tilfeller må Israel bruke rå makt, om de vil gjennomføre sin versjon av en «løsning»: Annektering av halve Vestbredden, gettoisering av den resterende halvparten, så vel som Gazastripen, og påtvinge de palestinske innbyggerne et slags apartheidregime. En slik situasjon vil gjøre ethvert ordskifte om tostatsløsningen ubety- delig og ubrukelig. I oldtiden ble de døde begravd med sine kjæreste kunst- gjenstander og eiendeler. Denne fremtidige begravelsen kommer trolig til å følge samme mønster. Den viktigste gjenstan- den som havner seks fot under, er illusjonenes og bedragenes ordbok, med berømte nedtegnelser, som «fredsprosessen», «det eneste demokratiet i Midtøsten», «et fredselskende land», «likhet og gjensidighet», og «en human løsning på flyktning-

— 207 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 207 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

problemet». En ny ordbok har i noen år vært under utarbei- delse, som redefinerer sionismen som kolonialisme, Israel som apartheidstaten, og nakbaen som etnisk rensning. Det vil bli mye lettere å få dem inn i dagligtalen, straks tostatsløsningen er erklært død.205 Også kartene for den døde løsningen kommer til å ligge ved likets side. Kartografien som reduserte Palestina til en tiendedel av sitt historiske selv, og som ble fremlagt som et fredskart, vil forhåpentligvis være tapt for all tid. Det er ikke noe behov for å utarbeide alternative kart. Siden 1967 har konfliktens geografi i realiteten aldri endret seg, selv da den var i fortløpende endring i liberale sionistiske politikere, journalister og akademikeres diskurs. Palestina var alltid landet mellom elven og havet. Det er det fortsatt. Dets vekslende skjebne kjennetegnes ikke av geografien, men av demografien. Bosetterbevegelsen, som kom på slutten av 1800-tallet, utgjør i dag halvparten av befolkningen, og kontrollerer den andre halvdelen, gjennom en matrise av rasistisk ideologi og apart- heidpolitikk. Fred handler ikke om demografiske endringer eller nytrukne grenser på kartet, den handler om å eliminere slike ideologier og strategier. Hvem vet, kanskje er det lettere å gjennomføre nå enn det noen gang var. Begravelsen kommer til å avdekke feilslutningene til den israelske masseprotest-bevegelsen i 2012, samtidig som den fremhever dens positive potensial. I løpet av sju uker den sommeren, protesterte jødisk middelklasse i hopetall mot sin regjerings sosiale og økonomiske politikk. For å sikre at demon- strasjonene ble så store som mulig, våget ikke organisatorene å nevne okkupasjonen, koloniseringen eller apartheid. Kilden til

205 For mer om ordboken, se Noan Chomsky og Ilan Pappe, On Pales- tine, London: Penguin, 2016.

— 208 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 208 12/02/2018 13:47 Tostatsløsningen er den eneste veien videre

alt ondt, hevdet de, var den brutale kapitalist-politikken regjeringen førte. Til en viss grad hadde de et poeng. Det var en politikk som hindret det israelske herrefolket i fullt og likeverdig å nyte fruktene av voldtekten av, og fordrivelsen fra, Palestina. Men en rettferdigere deling av utbyttet, vil ikke sikre normale liv, hverken for jøder eller palestinere – det er det bare en slutt på plyndringen som kan. Likevel uttrykte demonstrantene sin skepsis og mistillit til hva media og politikerne forteller dem om de sosioøkonomiske realitetene. Det kan bane vei for en bedre forståelse av løgnene de i så mange år er blitt servert, om «konflikten» og deres «nasjonale sikkerhet». Begravelsen burde stimulere oss alle til å følge den samme arbeidsfordelingen som før. Palestinernes behov for å løse spørsmålet om representasjon, er like presserende som før. Og de progressive kreftene blant verdens jøder må rekrut- teres til BDS og solidaritetskampanjer med fornyet kraft. I selve Palestina er tiden kommet for å gjøre alt snakket om en énstatsløsning om til politisk handling – og kanskje ta i bruk den nye ordboken. Siden fordrivelsen har funnet sted overalt, må også tilbakeleveringen og forsoningen skje overalt. Der- som forholdet mellom jøder og palestinere skal omgjøres på rettferdig og demokratisk vis, kan vi hverken akseptere det gamle, begravde tostats-kartet eller dets delingslogikk. Det innebærer også at det hellige skillet, mellom jødiske bosetninger i Israel (før 1967) og dem på Vestbredden (etter 1967), må gå i graven. Skillet burde heller gå mellom jøder som er villig til å diskutere en reformulering av forholdet, et regimeskifte, og politisk likestilling, og dem som ikke er det, uavhengig av hvor de bor i dag. Det fins noen overraskende fenomener i så henseende, om man gransker den menneskelige og politiske sammen setningen i vår tids Israel-Palestina: Viljen til å gå i dialog er

— 209 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 209 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

tidvis mer uttalt på den andre siden av den grønne linjen, enn innenfor den. Den interne dialogen om regimeskifte, spørs- målet om representasjon, og BDS-kampanjen, inngår alle i de samme bestrebelsene på å bringe fred og rettferdighet til Pales- tina. Straks tostatsløsningen er erklært død og begravd, er et vesentlig hinder for rettferdig fred i Israel og Palestina fjernet.

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 210 12/02/2018 13:47 KONKLUSJON:

Bosetter-kolonistaten Israel i det 21. århundre

I 2017 hadde den israelske okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen vart i 50 år. Etter så lang tid, blir okkupasjons- begrepet på en måte overflødig og irrelevant. To generasjoner palestinere har alt levd under dette regimet. Til tross for at de selv nok vil kalle det en okkupasjon, fører de tilværelsen sin i noe som har røtter i noe ganske annet, som det er mye vanskeligere å bekjempe – kolonisering. Koloniseringsbegrepet er, som jeg bemerket i de innledende kapitlene, ikke så anvendelig i dag, ettersom vi forbinder det med hendelser i fortiden. Det er grunnen til at vitenskapsfolk som skriver om Israel, ved hjelp av nyere, og svært spennende, forskning, stadig oftere benytter termen «bosetterkolonialisme». Kolonialisme kan beskrives som europeeres forflytning til andre deler av verden, der de skaper «hvite» nasjoner, der inn- fødte folk en gang hadde hatt sine kongedømmer. Disse nasjon ene kunne bare realiseres dersom bosetterne benyttet seg av to

— 211 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 211 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

logikker: Elimineringslogikken, ved alle mulige midler – folke mord inkludert – å kvitte seg med de innfødte; og dehuma- niseringslogikken, ved å betrakte ikke-europeerne som min- dreverdige, og dermed ikke verdt de samme rettighetene som bosetterne. I Sør-Afrika førte dette logikkparet til etableringen av apartheidsystemet, offisielt opprettet i 1948 – samme år som sionistbevegelsen overførte logikken til sin etniske rensning i Palestina. Som jeg prøver å vise med denne boken, er begivenheter som okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen, Oslo-prosessen, og retretten fra Gaza i 2005, fra et bosetterperspektiv å anse som ledd i Israels strategi for å ta så mye som mulig av Palestina, med så få palestinere som mulig. Virkemidlene for å nå det målet, har endret seg gjennom årene, og er fortsatt ikke fullført. Men det er også det som, fremfor alt, holder konflikt- bålet brennende. På det viset har den hensynsløse forbindelsen mellom dehumaniserings- og elimineringslogikken, som har vært så fremtredende i europeisk bosetterkolonialisme verden over, først banet seg vei til Midtøstens autoritære stater. Den kom nådeløst til uttrykk blant utallige andre eksempler, i Saddam Husseins tilintetgjørelse av kurderne, så vel som straffeaksjo- nene utført av Assad-regimet i 2012, for så å bli brukt mot dem som motsatte seg regimet. Det verste eksemplet, er folkemord- strategien til IS. Denne barbariseringen av mellommenneskelige forbindelser i Midtøsten, kan bare stanses av dem som selv bor i regionen. Men de trenger hjelp utenfra. Sammen burde regionen vende tilbake til seg selv, til en ikke altfor fjern fortid, da det ledende prinsippet var «lev og la leve». Ingen seriøs diskusjon om hvordan en skal få slutt på menneskerettighets-bruddene i regionen som sådan, kan hoppe bukk over en samtale som involverer

— 212 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 212 12/02/2018 13:47 Bosetter-kolonistaten Israel i det 21. århundre

100 års brudd på menneskerettighetene i Palestina. Mellom de to er det en nær sammenheng. Unntakstenkningen Israel har nytt godt av, og sionistbevegelsen før dem, gjør enhver vestlig kritikk av menneskerettighetsbrudd i den arabiske verden latterlig. Enhver diskusjon av brudd på palestinernes menneskerettigheter, må inkludere en forståelse for det uunngåelige utfallet av kolonialistiske bosetningsprosjekter, slik som sion ismen er. De jødiske bosetterne er nå et organisk og vesentlig innslag i landet. De kan ikke, og vil ikke la seg fjerne. De bør være en del av fremtiden, men ikke med utgangspunkt i kon- stant undertrykking og fordrivelse av palestinere. Vi har sløst bort år på å snakke om en tostatsløsning, som om den var av noen som helst betydning for det ovenfor beskrevne spørsmålet. Men vi behøvde tiden til å overbevise både israelske jøder og verdenssamfunnet, om at når du grunnlegger en stat, selv en med en blomstrende kultur, en vellykket, høy teknologisk industri, og en mektig våpenmakt, tuftet på fordrivelsen av et annet folk, vil det alltid sås tvil om den moralske legitimiteten. Å henvise spørsmålet om legitimitet, til utelukkende å omhandle områdene Israel okkuperte i 1967, kommer aldri til å løse det som er kjernen i problemet. Det er klart det ville være til hjelp om Israel trekker seg ut av Vestbredden, men det er alltid en mulighet for at de bare vil overvåke regionen, på samme måte som de har kontrollert Gazastripen siden 2006. Det vil ikke bidra til å fremskynde en slutt på konflikten, bare endre konfliktens natur. Det må graves dypt i historien, dersom forsøkene på å finne en løsning er oppriktige. Etter andre verdenskrig ga verdenssamfunnet sionismen fripass til å bli et koloniseringsprosjekt, i en tid da kolonialismen ble tilbakevist av hele den siviliserte verden, fordi etableringen av en jødisk stat ga Europa, og Vest-Tyskland i særdeleshet, en enkel vei ut av de verste anti-

— 213 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 213 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

semittiske overgrepene verden noen gang hadde sett. Israel var først ute med å anerkjenne «et nytt Tyskland» – i bytte mot store pengesummer, men ga dem også, og ikke minst, en blankofullmakt til å gjøre hele Palestina om til Israel. Sionis- men bød seg frem som løsningen på antisemittismen, men ble i stedet hovedårsaken til at den bet seg fast. «Avtalen» lyktes heller ikke i å utrydde rasismen og fremmedfrykten som fortsatt fins i den europeiske folkesjelen, og som avstedkom nazismen på kontinentet – og en brutal kolonialisme utenfor. Det er den samme rasismen og fremmedfrykten som nå vendes mot mus- limene og islam. Siden begge deler er så nært knyttet til Israel– Palestina-spørsmålet, kunne det ha blitt mindre om man fant et ordentlig svar på det spørsmålet. Vi fortjener alle en bedre slutt på fortellingen om Holocaust. Det kunne ha innebåret et sterkt multikulturelt Tyskland, som viste vei for resten av Europa, et amerikansk samfunn som, med stort mot tok tak i fortidens raserelaterte overgrep, som gir gjenklang den dag i dag, en arabisk verden som fjerner alt barbari og all umenneskelighet … Ingen av delene vil skje om vi går i fellen, og fortsetter å behandle mytene som sannheter. Palestina var ikke folketomt og jødene hadde hjemland. Palestina ble kolonisert, ikke «gjenløst», og dets folk ble fordrevet i 1948, de dro ikke av egen fri vilje. Koloniserte folk, selv under et FN-charter, har rett til å kjempe for sin frihet, selv med en hær, og en slik kamps vellykkede utfall ligger i opprettelsen av en demokratisk stat, som inkluderer samtlige av sine innbyggere. En diskusjon om fremtiden, løsrevet fra de ti mytene om Israel, vil forhåpentligvis ikke bare bidra til å bringe fred til Israel og Palestina, men kommer også til å hjelpe Europa til en avslutning på andre ver- denskrigs skremsler, og den mørke kolonitiden.

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 214 12/02/2018 13:47 Tidslinje

1881 Bølger av russiske pogromer, som varte til 1884. Sionistbevegelsen oppstår i Europa. 1882 Den første Aliyah (1882–1904). Grunnleggelsen av Rishon LeZion, Zichron Yaacov og Rosh Pina i Pales- tina. 1897 Den første sionistkongressen i Basel. Etableringen av Verdens sionistkongress. 1898 Den andre sionistkongressen. 1899 Den tredje sionistkongressen. 1901 Jødisk nasjonalfond (JNF) stiftes. 1904 Den andre Aliyah (1904–14). 1908 Det palestinske kontor etableres (ble Det jødiske byrå i 1929). 1909 Degania, den første kibbutzen (Kvutzat Degania) grunnlegges. Byggingen av Tel Aviv. Hashomer grunnlegges. 1915–16 Hussein–McMahon-korrespondansen. 1916 Sykes–Picot-avtalen.

— 215 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 215 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

1917 Balfour-erklæringen. Storbritannia okkuperer Pales- tina, og styrer landet med militær administrasjon (til 1920). 1920 Haganah stiftes. Histadrut stiftes. San Remo-konferansen gir britene et mandat over Palestina. 1922 Storbritannia anerkjenner Transjordan som separat politisk enhet, med Amir Abdullah som hersker. Den amerikanske kongressen støttet Balfour-erklæringen. 1923 Det britiske mandatet over Palestina og Transjordan først gitt av Folkeforbundet, så av Lausannetraktaten. 1931 Irgun springer ut av Haganah. 1936 Et arabisk opprør, som varer til 1939, bryter ut. 1937 Peel-kommisjonen. 1940 «Lehi» (Stern-gjengen) bryter ut fra Irgun. The Village Files Project (landsbymappene) startes. 1946 Den anglo-amerikanske granskningskommisjonen. 1947 Storbritannia erklærer slutten på mandatet, og over- drar Palestina-spørsmålet til FN, som nedsetter en spesialkomité, UNSCOP, som anbefaler en deling. Denne godkjennes av FNs hovedforsamling (Resolu- sjon 181). 1948 Den etniske rensningen av Palestina: Det britiske mandatet opphører, staten Israel erklæres, og aner- kjennes av USA og Sovjetunionen. Israel er i krig med styrker som invaderer Palestina fra arabiske naboland, mens forvisningen av halve Palestinas befolkning full- føres, halvparten av landsbyene deres rives, og elleve av landets tolv byer tømmes og tilintetgjøres. 1949 FN-resolusjon 194 (som krever retur av Palestinas flyktninger). Våpenstillstands-avtale mellom Israel, Egypt, Jordan og Libanon. Den gjenværende palestinske befolkningen i Israel påtvinges militærstyre, som forblir i kraft til1966 . 1950 Innvandringen av jøder fra arabiske land tar til.

— 216 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 216 12/02/2018 13:47 Tidslinje

1956 Israel slutter seg til den fransk-britiske krigen mot Egypts Nasser, okkuperer Sinaihalvøya og Gazastri- pen. Kafr Qasim-massakren. 1959 Wadi Salib-opptøyene (Mizrahi-opptøyer i Haida i protest mot diskriminering). 1963 Ben-Gurion-epoken er over. 1967 Seksdagerskrigen: Israel okkuperer Sinai og Gazas- tripen, Golanhøyden, Øst-Jerusalem og Vestbredden. FNs sikkerhetsråds Resolusjon 242 forlanger at Israel trekker seg ut av de okkuperte områdene. Israelske bosetningsprosjekter på Vestbredden og Gazastripen starter opp. 1973 Oktoberkrigen [også kjent som Jom kippur-krigen, oversetters anm.]: Israel okkuperer deler av anerkjent egyptisk territorium, og gjenvinner kontroll over Golanhøyden, etter en blodig konflikt, som tar staten fullstendig på senga. 1974 FNs sikkerhetsråds Resolusjon 338 bekrefter igjen palestinernes rett til selvbestemmelse og nasjonal uavhengighet. 1976 Palestinere i Israels «Land-dag»-demonstrasjoner, mot judaiseringen av Galilea. 1977 Likud, under ledelse av Menachem Begin, vinner parlamentsvalget, etter 30 års Arbeiderparti-styre. Egypts president Anwar Sadat besøker Jerusalem, og innleder bilaterale forhandlinger med Israel. 1978 Fredsavtalen mellom Israel og Egypt [Camp David, oversetters anm.] undertegnes. PLOs angrep på Tel Aviv gjengjeldes med operasjon «Litani» – Israel okkuperer deler av Sør-Libanon. 1981 Israel annekterer Golanhøyden. 1982 Sinai leveres tilbake til Egypt. Operasjon «Fred for Galilea», der Israel invaderer Libanon, i et forsøk på å knuse PLO.

— 217 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 217 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

1987 Den første palestinske intifada. 1989 Sovjetunionens sammenbrudd, og folkevandring til Israel, av jøder, og ikke-jøder fra hele Østblokken. 1991 Den første Gulfkrigen. USA kaller inn til internasjonal Palestina-konferanse i Madrid. 1992 Arbeiderpartiet kommer til makten igjen, med Yitz- hak Rabin som statsminister for andre gang. 1993 PLO og Israel undertegner Oslo-avtalens prinsipp erklæring i Det hvite hus. 1994 Den palestinske selvstyremyndigheten etableres, og PLO-leder Yasir Arafat reiser til de okkuperte områ- dene, for å bli Selvstyremyndighetens president. Israel og Jordan undertegner fredsavtale. 1995 Oslo II undertegnes (midlertidig avtale for palestinsk kontroll over Vestbredden og Gazastripen). Yitzhak Rabin drepes i et attentat. 1996 Likud tilbake til makten, og den første Benjamin Netanyahu-regjeringen dannes. 1999 Arbeiderpartiets Ehud Barak velges til statsminister. 2000 Israel trekker seg ut av Sør-Libanon. Den andre intifadaen bryter ut. 2001 Likud-leder Ariel Sharon velges til statsminister. Senere stifter han sitt eget parti, Kadima, og vinner valget i 2005. 2005 Sharon gjenvelges. Boycott, Divestment and Sancti- ons-bevegelsen etableres. Israel evakuerer bosetningene og militærbasene på Gazastripen. 2006 Hamas vinner valget til den andre palestinske lovgivende forsamlingen. Israel, Midtøsten-kvartetten (USA, Russland, FN og EU), flere vestlige stater, og araberstatene, ilegger Den palestinske selvstyremyndigheten sanksjoner, og stanser all utenlandsk bistand.

— 218 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 218 12/02/2018 13:47 Tidslinje

2006 Ehud Olmert velges som statsminister (i februar 2016 påbegynte Olmert sin 19 måneder lange soning, for bestikkelser og forsøk på å påvirke rettens gang. 2008 Gazakrigen – Operasjon «Cast Lead». FN og menneske rettighetsorganisasjoner oppgir over 1400 omkomne palestinere, hvorav 926 ubevæpnede sivilister. Tre sivile israelere ble drept, og seks soldater. 2009–13 Den andre Netanyahu-regjeringen. 2011 Sosialt motiverte demonstrasjoner over hele Israel (Telt-bevegelsen). 2012 Operasjon «Pillar of Cloud». Fire israelske sivilister og to soldater drept i palestinske rakettangrep. Ifølge FN døde i alt 174 palestinere, 107 av dem sivile. 2013–15 Den tredje Netanyahu-regjeringen. 2014 Operasjon «Protective Edge». Ifølge hovedberegnin- gene, ble mellom 2125 og 2310 Gaza-innbyggere drept (1492 sivile, inklusive 551 barn og 299 kvinner), og mellom 10 626 og 10 895 såret (inklusive 3374 barn, hvorav mer enn 1000 permanent uføre). 66 israelske soldater, fem israelske sivilister (inklusive ett barn), og en thailandsk sivilist, ble drept. 469 IDF-soldater og 261 sivile israelere ble såret. Israel tilintetgjorde om lag 17 000 hjem, og ødela delvis 30 000. 2015 Den fjerde Netanyahu-regjeringen.

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke min venn Marcelo Svirsky, for å sette sammen denne tidslinjen.

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 219 12/02/2018 13:47 MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 220 12/02/2018 13:47 ETTERORD

av Jørgen Jensehaugen Førsteamanuensis i historie ved Høgskolen i Innlandet

2017 var jubileenes år i Israel-Palestinakonflikten. Det var hundreårsmarkeringen for Balfour-erklæringen, som var det britiske løftet til sionistbevegelsen om støtte til opprettelsen av et jødisk nasjonalhjem i Palestina. Dette fikk stor betydning ettersom britene erobret Palestina i løpet av første verdenskrig og deretter fikk ansvaret for området av Folkeforbundet, som Mandatmakt. Balfour-erklæringen var dermed en sentral del av britenes Palestina-politikk, og fikk stor betydning for den videre utviklingen der sionistbevegelsen skulle vokse seg sterk på palestinernes bekostning. I 2017 var det også sytti år siden FNs delingsplan ble vedtatt. Britene hadde gitt opp å løse Palestina-problemet, etter at konfliktnivået hadde eskalert gjennom de siste par tiårene. FN fikk saken i sine hender og skulle forsøke seg på det umulige. De kom fram til at landet burde deles mellom en jødisk stat (cirka 56 prosent), en arabisk stat (cirka 43 prosent) og

— 221 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 221 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

med Jerusalem med status som en internasjonal by underlagt FN. Delingsplanen, som ble vedtatt 29. november 1947, var et normativt løsningsforslag. Selv om både USA og Sovjet unionen hadde stemt for planen, så fantes det ingen meka- nisme for hvordan planen skulle implementeres. Istedenfor å bidra til fred, forsterket delingsplanen konflikten. Resultatet ble at Israel skaffet seg cirka78 prosent av historiske Pales- tina, og en palestinsk masseflukt da 750 000 palestinere flyktet fra de områdene som Israel hadde underlagt seg. Dette er den Israelske uavhengighetskrigen og den palestinske katastrofen (Nakba på arabisk). 2017 markerte dessuten femti år med israelsk okkupasjon av Vestbredden og Gaza. Som et resultat av økte spenninger langs grensene mellom Israel og Syria og Egypt i juni 1967, gikk Israel til overraskelsesangrep på nabostatene, og i løpet av seks dager erobret den israelske hæren resten av Palestina – Vestbredden og Gaza – samt Golanhøyden fra Syria og Sinai- halvøya fra Egypt. Nok en gang medførte krigen en palestinsk masseflukt. Israel har siden trukket seg ut av Sinaihalvøya, men Vestbredden, Gaza og Golanhøyden er fortsatt okkupert. Disse velkjente hendelsene, utgjør til sammen kjernen i Israel-Palestinakonflikten. Det er også temaer som Ilan Pappe diskuterer inngående i denne boken. Videre markerte 2017 også trettiårsdagen for utgivelsen av boken til den israelske fredsaktivisten og forskeren Simha Flapan: The Birth of Israel, Myths and Realities. Pappe sier ikke eksplisitt at hans bok er inspirert av Flapans bok, men han referer til den, og samsvar i både tittel og innhold gjør det vanskelig å benekte koblingen. Simha Flapan døde rett før boken hans kom ut, men den fikk stor betydning etter hans død. Den ble starten på en nasjonal selvgransking ledet an av en gruppe israelske historikere, best kjent som de nye historikerne.

— 222 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 222 12/02/2018 13:47 Etterord

Flapan tilhørte venstresiden i israelsk politikk og han mente tiden var inne for å undersøke noen av Israels vedtatte sannheter, spesielt de som omhandlet den såkalte uavhengighetskrigen i 1947–49. Flapan identifiserte sju nasjonale myter. Disse var:

1. Sionistene aksepterte FNs delingsplan og planla for fred 2. Araberne avviste delingen og igangsatte krig 3. Palestinerne flyktet frivillig, med en intensjon om gjen- erobring 4. Alle araberstatene var forent i målet om å utvise jødene fra Palestina 5. Den arabiske invasjonen gjorde krig uunngåelig 6. Forsvarsløse Israel var utsatt for ødeleggelse fra den arabiske Goliat 7. Israel har alltid ønsket fred, men ingen arabisk leder har besvart dette ønsket

Som Pappe i denne boken, gjennomgår Flapan disse mytene en etter en, og påviser at de er feil. Flapans oppgjør med mytene var mulig fordi de israelske arkivene hadde begynt å gjøre dokumenter fra perioden rundt Israels opprettelse tilgjengelig. Også dagboken til Israels landsfader, David Ben-Gurion, var blitt tilgjengelig. Britiske og amerikanske arkiv ble også åpnet på denne tiden. Dette betydde at man kunne gå det offisielle nasjonale narrativet i sømmene. Samtidig som dette historie- tekniske vinduet åpnet seg, så oppstod det også et sterkt opposi sjonelt øyeblikk i Israel. I 1982 hadde nemlig Israel invadert Libanon i det som helt åpenbart var en aggressiv krigføring. For utenforstående var ikke dette den første offensive krigen Israel hadde startet, men Israelere flest var enige om at de tidligere krigene hadde blitt legitimt begrunnet med slagordet ein breira – det finnes ikke noe alternativ.

— 223 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 223 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

Den israelske invasjonen av Libanon i 1982 var åpenbart ikke en slik krig. Den største organisasjonen i den israelske fredsbevegelsen, Peace Now, ble riktignok opprettet allerede i 1978, men det var krigen i Libanon som gjorde at den vokste seg stor. I samme periode vokste også den lokale palestinske motstanden mot okkupasjonen fram. Den første intifadaen brøt ut i desember 1987. Den snudde opp ned på en av de sentrale israelske nasjonalmytene, som hadde gått ut på at Israel var en jødisk David, omringet av en arabisk Goliat. Nyhetsbildene av palestinske barn som kastet stein mot israelske tanks, gjorde det umulig å opprettholde dette bildet.

De tre store

Det var ikke slik at de nye historikerne startet på sine forsknings- prosjekter på grunn av Simha Flapans bok, men det er mer- kverdig hvor godt mytene Flapan adresserte, sammenfalt med de temaene de nye historikerne kom til å utforske. Avi Shlaim, nå professor ved Oxford, publiserte i 1988 boken Collusion Across the Jordan: King Abdullah, the Zionist Movement, and the Partition of Palestine. Her adresserte Shlaim blant annet myten om at alle araberstatene hadde vært forent i målsetningen om å ødelegge Israel, og myten om at Israel søkte fred, men ble motarbeidet av araberstatene. Shlaim viste, ved hjelp av en mengde primærkilder, at det hadde vært hemmelige samtaler mellom sionistene (senere staten Israel) og kong Abdullah av Transjordan, i perioden før, under og etter krigen i 1947–49. Han fant blant annet at Israels senere statsminister, Golda Meir, hadde kledd seg ut som beduin og møtt Kong

— 224 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 224 12/02/2018 13:47 Etterord

Abdullah i Jordan før krigen brøt ut. Han fant også at det hadde eksistert en forståelse mellom dem som forespeilte hvordan de skulle dele Palestina mellom seg. Boken skapte enorm debatt. Shlaim møtte så hard kritikk fra det vi kan kalle de israelske «gammel-historikerne» at han endret tittelen på boken da den kom ut i pocketutgave i 1990. Da fikk den tittelen The Politics of Partition: King Abdullah, the Zionists, and Palestine 1921–1951. Det sentrale og omdiskuterte ordet collusion (sammensvergelse) var nå fjernet og erstattet av det langt mer nøytrale politics. Men Shlaims forskning stod seg. I senere arbeider, som Lion of Jordan: The Life of King Hussein in War and Peace fra 2008, har han vist at den hemmelige kanalen mellom Israel og Jordan vedvarte på tross av at de to statene formelt var i krig fram til de tegnet en fredsavtale i 1994. Det mest kontroversielle av alle funnene til de nye historikerne, kom fra Benny Morris. I 1988 utga han boken The Birth of the Palestinian Refugee Problem, 1947–1949. Han oppdaget, ved utstrakt bruk av israelske primærkilder, at den palestinske masseflukten ikke skyldtes at deres egne ledere hadde bedt dem om å dra, men at det først og fremst var israelske handlinger under krigen som hadde drevet dem på flukt. Det var snakk om massakre, bruk av fryktpropaganda, regelrette deporta- sjoner og altså flukt fra krigshandlinger. Flere forskere hadde påpekt dette tidligere, men Morris sitt verk bar ekstra tyngde fordi det var skrevet av en Israeler som hadde funnet bevisene i de israelske arkivene. Den tyngste av alle Israels nasjonalmyter stod for fall. Morris regnes gjerne som en ekstremt møysommelig og forsiktig historiker. Mange mente at det lå tyngre konklusjoner i materialet enn det Morris selv var villig til å trekke. Hans konklusjon var nemlig at den palestinske masseflukten skyldtes krigen, og ikke planlagt israelsk politikk. Han nektet å bruke

— 225 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 225 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

begrepet etnisk rensning, selv om det var åpenbart at det var effekten av det som hadde skjedd. For Morris var det en klar forskjell mellom virkning (750 000 flyktninger) og intensjon. Han mente at det ikke fantes noen direkte ordre fra den øverste israelske ledelsen om å fordrive palestinerne, selv om de gjerne så at palestinerne flyktet. Konklusjonen til Morris fikk derfor hard medfart fra flere kanter, inkludert fra dem som mente at materialet la opp til tydeligere konklusjoner enn de Morris var villig til å trekke. Da han i 2004 publiserte en utvidet versjon av boken, basert på ytterligere undersøkelser i arkivene, fant han at det hadde vært flere massakre utført av Israel enn det han opprinnelig hadde trodd. Han valgte likevel fortsatt å ikke bruke begrepet etnisk rensning. Dette var et forvarsel på en debatt mellom de nye historikerne, som jeg skal komme tilbake til. Ilan Pappe var også del av denne første bølgen israelske nye historikere, da han i 1988 publiserte boken Britain and the Arab-Israeli Conflict, 1948–1951. Dette første bidraget fra Pappe fikk mindre oppmerksomhet enn arbeidene til både Shlaim og Morris. Det er de senere arbeidene hans som har gjort ham til en prominent del av denne gruppen historikere, spesielt på grunn av de reaksjonene han har fremkalt i Israel. Pappe er nemlig mer aktivistisk orientert enn de to andre, og hans synspunkter utfordrer stadig oftere hva folk flest i Israel og i Israelsk akademia mener. Da Pappe utga boken The Ethnic Cleansing of Palestine i 2007, var det som en direkte utfordring til Benny Morris. Det kom dermed for alvor fram at det var store faglige uenigheter mellom to av de mest sentrale av de nye historikerne. Ikke bare hevdet Pappe at Israel hadde hatt et klart ønske om å fordrive palestinerne, og at denne intensjonen kom til uttrykk gjennom klare ordre – mest kjent gjennom den såkalte Plan D, som ble

— 226 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 226 12/02/2018 13:47 Etterord

iverksatt i april 1948 – men at Israel faktisk egget til krig for derved å skape en mulighet til å forvise palestinerne. De to før- ste av disse påstandene er lite kontroversielle. Den siste, derimot, er langt mer kontroversiell. Uansett hva man mener om det siste poenget i Pappes argument, så er det tydelig at debatten om hvorvidt det var etnisk rensning eller ikke, realt sett er avsluttet. Det var etnisk rensing, om ikke annet fordi Israel siden 1949 har nektet palestinerne å returnere. Om man vil, kan man kalle det en «post-faktum etnisk rensning», men det blir i så fall en snever akademisk debatt. Poenget er at påstan- den om at palestinerne flyktet fordi de ble oppfordret til det av egne ledere, er tilbakevist, og at påstanden om at de flyktet som et resultat av sionistisk/israelsk politikk, har befestet seg. Faglig debatt og politisk debatt kan være to forskjellige ting. Morris, som akademiker, nekter altså for at det som skjedde med palestinerne i 1947–49, var etnisk rensning, mens Pappe som både akademiker og aktivist, er krystallklar på at det var nettopp det. I motsetning til Ilan Pappe synes Benny Morris å ha to personligheter: Dr. Morris og Mr. Hyde, om man vil. Den private Benny Morris er langt fra så forsiktig som akademikeren Dr. Morris. I et berømt intervju fra 2004 uttalte Benny Morris at han mente at det som skjedde i 1947–49 var etnisk rensning, og poengterte samtidig at han syntes det var det riktige å gjøre:

«And morally speaking, you have no problem with that deed?» «That is correct. Even the great American democracy could not have been created without the annihilation of the Indians. There are cases in which the overall, final good justifies harsh and cruel acts that are committed in the course of history.»

— 227 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 227 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

«And in our [Israeli] case it effectively justifies a popu- lation transfer.» «That’s what emerges.»206

Ari Shavit, journalisten fra den israelske liberale/venstreorienterte avisen Haaretz, blir sjokkert over svarene til Benny Mor- ris. Men Morris viker ikke, han sjokkerer ytterligere:

«I’m not sure I understand. Are you saying that Ben-Gurion erred in expelling too few Arabs?» «If he was already engaged in expulsion, maybe he should have done a complete job. I know that this stuns the Arabs and the liberals and the politically correct types. But my feeling is that this place would be quieter and know less suffering if the matter had been resolved once and for all. If Ben-Gurion had carried out a large expulsion and cleansed the whole country – the whole Land of Israel, as far as the Jordan River. It may yet turn out that this was his fatal mistake. If he had carried out a full expulsion – rather than a partial one – he would have stabilized the State of Israel for generations.»207

Dette er altså den samme Benny Morris som i 1988 hadde nektet å møte da han som reservist i den israelske hæren ble innkalt til å tjenestegjøre i Nablus på den okkuperte Vestbredden, under den første intifadaen. Som straff tilbrakte han tre uker i fengsel. Seksten år senere forteller altså Benny Morris en sjokkert israelsk journalist at problemet var at det ikke var nok etnisk rensning i 1947–49. På tross av denne ekstreme meningen, hevder Morris

206 «Survival of the Fittest (Cont.)», 8. Januar 2004, Haaretz, (13.11.2017) 207 «Survival of the Fittest (Cont.)», 8. Januar 2004, Haaretz, (13.11.2017)

— 228 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 228 12/02/2018 13:47 Etterord

likevel at han fortsatt tilhører den israelske venstresiden. Ilan Pappe er ikke alene i å mene at «venstreorientert» i så fall er en merkelapp helt uten betydning. Avi Shlaim er ikke nådig i sin dom over denne utgaven av Benny Morris:

There are two Benny Morrises […] There is the first-rate archival historian whose work is of utmost importance in understanding the Israeli-Arab conflict. And there is the third-rate political analyst who has little understanding of what is driving the modern conflict.208

Selv om Benny Morris’ politiske utvikling er ekstrem, så er han ikke unik. Ferske uttalelser fra lederen for det israelske arbeider partiet er talende. I oktober 2017 uttalte Avi Gabbay at Israel ikke trengte å evakuere bosettinger som del av en fredsavtale med palestinerne. Han hevdet videre at hvis noen skyter én rakett mot Israel, så vil Israel svare med tjue. Samtidig gjorde han det klart at han ikke vil sitte i en regjering sammen med det største palestinsk-israelske partiet, «Arab Joint List».209 Når dette er uttalelser fra lederen for det største venstreorienterte partiet i Israel, så sier det seg selv at det er trange kår for en kritisk offentlighet.

Denne historien om hvordan debattrommet i Israel har blitt mindre de siste årene, forklarer langt på vei hvorfor Ilan Pappe så seg nødt til å utgi en ny myteknuser tretti år etter at Simha

208 Scott Wilson, «Israel Revisited», 11. Mars 2007, Washington Post. (14.11.2017) 209 Chaim Levinson, Jack Khoury and Almog Ben Zikri, «New Leader of Israeli Left: We Don’t Need to Evacuate Settlements if There’s a Peace Deal», 16. Oktober 2017, Haaretz. (13.11.2017)

— 229 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 229 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

Flapan utga sin. Den er tydelig båret på frustrasjon. For det første, er det politisk frustrasjon over hvor ille situasjonen har blitt, og hvor snevert debattrommet har utviklet seg til å bli. For det andre, er det en frustrasjon over hvordan flere årtier med grundig akademisk forskning, ikke synes å spille en rolle i den daglige debatten. Den oppmerksomme leser vil legge merke til hvor ofte Pappe gjør et poeng ut av å vise til israelske forskere. Og det er ikke bare Avi Shlaim, Benny Morris, Simha Flapan og ham selv det er snakk om. Andre prominente israelske forskere som har bidratt til å knuse nasjonale myter, inkluderer Jerusalems tidligere vise-borgermester Meron Benvenisti og journalist og forfatter Tom Segev, for å nevne noen. Sammen med israelske menneskerettighetsorganisasjoner som B’tselem, er disse noen av de beste til å avsløre hva som skjuler seg bak Israels offisielle fremstilling. Likevel synes debatten i Israel å bevege seg bak- lengs inn i fremtiden. Massedemonstrasjonene i Israel i 2011 dreide seg om levekostnadene i landet, ikke okkupasjonen av de palestinske territoriene. Dette er en av grunnene til at Pappe ser seg nødt til å adressere mytene både i historisk og i samtidig forstand. Det er tre sentrale forskjellene på Flapans bok og Pappes. For det første er Flapan utelukkende opptatt av historiske myter, mens Pappe ser på fortiden (kapitler 1–6), nåtiden (kapitler 6–9) og fremtiden (kapittel 10). Det andre er at mens Flapan hadde en forskningsagenda, så skriver Pappe i en tid hvor forskningen allerede er gjort, men hvor den politiske debatten altfor ofte ignorer resultatene. Den tredje forskjellen er den historisk-politiske konteksten. Mens Flapan skrev i en tid hvor debattrommet utvidet seg som en reaksjon på datidens Israelske handlinger, snevres det nå stadig inn. Dette tar Pappe opp i denne boken (kapittel 9). Det er også et sentralt poeng i

— 230 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 230 12/02/2018 13:47 Etterord

boken The Idea of Israel: A History of Power and Knowledge som Pappe utga i 2014. Ilan Pappe tar ofte hardt i. Noen av begrepene han bruker er problematiske – for eksempel «trinnvist folkemord» som en beskrivelse av Israels Gaza-politikk – mens andre er omdiskuterte – som for eksempel «settlerkolonialisme» eller «apartheid» for å beskrive sionistisk politikk generelt. Likevel er hans dystre fremstilling presis. Den kombinerer en aktivistisk «call to arms», en klassisk j’accuse, og et akademisk nødrop etter en debatt som ikke styres av myter. Pappe legger ikke skjul på at han inntar et spesifikt politisk standpunkt. Han er sentral i den internasjonale BDS- bevegelsen (Boycott, Divestment and Sanctions) og han støtter enstatsløsningen (en demokratisk stat i hele historiske Pales- tina). Dette, kombinert med hans forskningsfunn, har gjort ham til en særs lite populær figur i Israel. Allerede i2005 hadde universitetspresidenten oppfordret Pappe til å trekke seg fra stillingen sin som professor ved universitetet i Haifa. Etter lang tids press, sluttet han i 2007, og tok deretter stillingen som professor ved ved University of Exeter.210 Pappe har altså aldri skydd kontroverser, og han har fått merke konsekvensene. I likhet med den avdøde palestinske akademikeren Edward W. Said, mener han at den intellektuelle har et ansvar, og at det er feil å skjule seg bak ideen om objektivitet. Som han sier innledningsvis: «Dette er ingen objektiv bok, snarere er den nok et forsøk på å gjenopprette maktbalansen, på vegne av de koloniserte, okkuperte og undertrykte palestinerne i Israel og Palestinas land.»

210 Tamara Traubma og Haaretz Correspondent, «Haifa University Pre- sident Calls on Dissident Academic to Resign», 26. April 2005, Haa- retz, (17.11.2017)

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 231 12/02/2018 13:47 MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 232 12/02/2018 13:47 Register

1967 (Segev) 108, 111 Aliyah (den første og andre) 40 Alon, Yigal 63, 64, 110, 121, 182 A Alterman, Natan 132 Altneuland (Herzl) 56 Abbas, Mahmoud (Abu Mazen) American Council of Judaism 173, 177 (ACJ) 50 Abdel-Shafi, Haidar 146 Amerikanere. See USA Abu Dis 148, 152 Amnesty International 141–42 Adams, John 32 andre verdenskrig 76, 79, 81, 88, Akko 23, 27, 66, 100 143, 213 al-Husseini, Faisal 146 Den anglikanske kirken 11, 36 al-Husseini, Hajj Amin 79 apartheid (Sør-Afrika) 73, 212 al-Mujama al-Islamiya (det islam- Den arabiske liga 95, 149 ske selskap) 171–72 Arafat, Yasir 146, 147–48 al-Qaida 176 Arafat, Yasir 145, 157–59, 161, al-Qassam, Izz ad-Din 78, 79 162, 167, 173 al-Rantisi, Abdul Azis 179, 184 Arbeiderpartiet (Israel) 62–3, Alexander, Michael Solomon 37 124, 145, 152, 182, 185, 190 Ali, Muhammad (Mohamet) 35 Ashkelon 175

— 233 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 233 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

Assad-regimet 212 Chomsky, Noam 123, 191 Atlas of the Arab-Israeli Conflict Christ Church 37 (Gilbert) 69 Clinton, Bill 145, 148, 158 Cohen, Amnon 22 B Cohen, Avner 171 Corbyn, Jeremy 206 Balfour-erklæringen 32, 41–2, 88 Barak, Ehud 148, 152, 159 D Bavli, Dan 123 Begin, Menachem 121 Damaskus 21, 77, 184 Beilin, Yossi 152, 190 Dayan, Moshe 110, 122, 182 Beirut 27 De frie offiserer109 Ben-Gurion, David 61–2, 66, 70, Deir Yassin 92 75, 84, 85–7, 89–90, 93, 99, Den trettende stamme (Koestler) 108–11, 113, 114, 126 43 Ben-Gurion-flyplassen 187 , 199 De som elsker Sion 48, 57 The Bible and Colonialism (Prior) Dinur, Ben-Zion 68 63 Dzikover, rabbiner i 55 Blair, Tony 178, 181 Blyth, George Francis Popham 36 E Bonaparte, Napoleon 31 Boomerang (Shelah and Drucker) Eban, Abba 117, 160 160 Egypt 12, 27, 35, 57, 80, 94, Boycott, Divestment and Sanctions- 109–10, 111, 113 , 118–19, bevegelsen (BDS) 143–4, 190–1 123, 165, 175–77, 182, 200 Brightman, Thomas 30 Eilat 111, 117 B’Tselem 143, 192 England. Se Storbritannia Buber, Martin 66–8 Eretz Israel 28, 51, 66, 138, 176 Bund-medlemmer 53 Expulsion of the Palestinians Bush jr., George 161, 181, 187–89 (Masalha) 83, 148 Bush sr., George 146 F C Fafo 147 Camp David-møtet (2000) 147, Fatah 116, 150, 166–67, 171, 152, 155, 157–59, 160 177–79 Carter Peace Center 197 Filastin (avis) 26 Chabon, Michael 173 Finkelstein, Israel 43 Chateaubriand, François-René de Finkelstein, Norman 119 31 Finn, James 37, 40, 45

— 234 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 234 12/02/2018 13:47 Register

FN 79, 89, 92, 95–7, 99, 102, Hartley, David 32 104, 112, 114, 117, 118, 134, Det hasjimittiske dynastiet 96, 153–54, 181, 196, 200, 207 110 sikkerhetsrådet 120, 207 Hebron 21, 63, 64, 66, 78, 141 UNSCOP 95, 96, 148 Herzl, Theodor 39–40 , 48, 52–3, Folkeforbundet 77, 95 57–8 Fra Berlin til Jerusalem (Scholem) Hizbollah 160, 185 49 Holocaust 53, 66, 70, 94, 95, 184, Frankrike 39, 54, 68, 76, 81, 113 214 første verdenskrig 25, 38, 54, 57, Hussein bin Talal, kong 93, 118 95 Den høyere arabiske komité 78, 95, 149 G I Gabai, Ronni 90–91 Galilea 22, 34, 82, 136 IDF (Israel Defence Force) 130, Gandhi, Mahatma 66–68 195 Gazastripen 12, 13, 43, 55, 64–6, intifada 105 103, 107, 109, 113, 115, 118, den andre 147, 157, 159, 161, 120, 122–25, 130, 137–39, 142, 162, 167, 169, 173, 183, 186 145–46, 151, 153, 154, 156–57, den første 166 165–68, 170–71, 174–203, Irak 27, 85, 110, 118, 187, 189, 206, 207, 211–13 190, 198 den globale sionistbevegelsen 57 Iran 170, 176 Golanhøyden 112, 116, 118, 123 IS (Den islamske stat) 176, 206, Gulfkrigen 146 212 Gush Emunim 55, 65, 124, 139, Islamsk jihad 169, 194 184 Istanbul 21, 24, 26 Gush Qatif-feltet 183 J H Jaffa 37 , 66, 100, 175 Haaretz (avis) 89, 184, 186 Jeffries, J.M.N. 42 Haifa 23, 39, 78, 81, 100, 130, 179 Jenin 183 Hamas 13, 78, 165–74, 176–85, Jerusalem 21, 27, 30, 32–3, 36–8, 189, 191, 193–95, 196, 40, 41, 43, 59, 66, 79, 92, 100, 197–200 103, 118, 120, 131, 141, 142, Hammarskjöld, Dag 114, 117 146, 151, 181, 206 Haniyeh, Ismail 177 Stor-Jerusalem 103, 122, 140, Haram al-Sharif 141, 159 148, 193

— 235 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 235 12/02/2018 13:47 Ti myter om Israel

Jordan 26, 95, 97, 101, 108, 109, Majdal 175 110, 112, 118–19, 122, 131, Maoz, Moshe 90 138, 145, 148–49, 177, 194 Mapam 121, 132 Jordanelven 27, 108, 112, 116, 133 Masalha, Nur 83, 99 Judea 31, 32, 34, 51 Mavi Marmara 201 Jødisk nasjonalfond (JNF) 62, 78, Meretz-partiet 186, 190 105, 136 MI6 178 Middelhavet 108, 175 K Midtøsten-kvartetten (Madrid-kvartetten) 181, 185 Kadima 124, 193 Mitchell, Robert 161 Kafr Qasim-massakren 105, 131 Morris, Benny 87, 91, 180 Karmelfjellet 22 , 39, 130 Muslih, Muhammad 25 Katznelson, Berl 84–7 Muslimsk brorskap 165 Khalidi, Rashid 25 khasarene 11 N King-Crane-kommisjonen 77 Knesset 132, 179, 188 Nablus 21, 27, 85 Koestler, Arthur 43 nakba korsfarerne 20, 40, 69 Nakba (1948) 80, 104, 208, kristen sionisme 36–8, 58, 189 104–106, 133, 208 Nasaret 133, 136 L Nasser, Gamal Abdul 93, 111–14, 115–17, 133 Lacquer, Walter 52 Netanyahu, Benjamin 147, 156, Lausanne-møtet (1949) 153 174, 176, 179, 182, 206 Libanon 26, 107, 110, 112, 116, 160, 175, 195 O Ligne, Charles-Joseph de 30 Likud-partiet 62, 124, 146, 152, Oldenburg, Henry 30 183, 186, 193 Olmert, Ehud 124, 185, 193 Lindsay, John 31 område A 184 Lockman, Zachary 63 område C 157, 207 Oslo-avtalen 12, 103, 145–62, M 166–67, 172, 176, 181, 182, 183, 185, 212 Madrid-konferansen (1991) 146, Oslo II-avtalen (Taba) 151 154 Det osmanske imperiet 20–8, MAFDAL (Det nasjonalreligiøse 32–4, 48, 76 parti) 65

— 236 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 236 12/02/2018 13:47 Register

P S

Palestina Sadaka 198 romertiden 11, 19, 44, 68, 69 Sa’di, Ahmad 99 under det britiske mandatet 39, Sand, Shlomo 29, 44 60–1, 68–70, 79, 91–6, 100, sanjak 27 102, 108, 140 Sarid, Yossi 188 Palestine: The Reality (Jeffries) 42 Scholch, Alexander 39 Det palestinske kommunistiske Scholem, Gershom 49 parti (PKP) 98 Segev, Tom 111 Den palestinske selvstyremyn- Seksdagerskrigen (1967) 105, digheten (PA) 147, 155, 161, 107–125, 154 166–67, 173, 174, 176, 178–79, Shafir, Gershon 63 , 75 183–85, 193 Shaftesbury, Lord 32–5, 45 Palmerston, Lord 33–35 Shalit, Gilad 195 Peel-kommisjonen 70, 148 Sharett, Moshe 87, 113 Plan D (Plan Dalet) 88, 99, 100 Sharon, Ariel 105, 124, 159, 161, PLO (Den palestinske frigjørings- 182–190, 193 bevegelsen) 12, 145–47, 154, Shefamr 23 166, 171 Shiloah-instituttet 90 presidentgarden 177 Shlaim, Avi 93, 112 protestanter 11, 30, 32, 43 Sinaihalvøya 43, 93, 111, 114, 116, 118, 123, 131, 182 Q sionismens budbringere 48 Sovjetunionen 98, 109, 110, 115 Qiryat Arba 64 Steinitz, Yuval 179 Sternhell, Zeev 63 R Storbritannia 31, 33, 34, 38, 40, 42, 52, 54, 58, 76, 81, 94, 113, Rabin, Yitzhak 62, 64, 105, 116, 137, 171, 187 145, 152 Den store arabiske revolten Rafah 177 (1936–39) 140 Ramallah 139, 178 Sykes-Picot-avtalen 26 Ramla 66, 100, 101 Syria 26, 77, 85, 86, 88, 111–12, reformister 50–2 115–16, 118, 200 religiøs sionisme 55 Russland 41, 53, 112, 181 T pogromer i 39, 48 Tel Aviv 118, 199 Tempelhøyden. Se Haram al Sharif

— 237 —

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 237 12/02/2018 13:47 Tempelselskapet. Se templere V templere 38–9 The Birth of the Palestinian Refugee Veikart for fred 181, 187, 192 Problem (Morris) 87 Verte, Mayer 41 The History of Zionism (Lacquer) Vestbredden 12, 55, 64–65, 82, 93, 52 97, 99, 103, 107–11, 114–25, The Idea of Israel (Pappe) 169 130, 137–39, 142–43, 145–46, The Invention of the Jewish People 148, 151, 153–54, 156–57, 160, (Sand) 29, 44 166–68, 170, 176, 177, 179, The Invention of the Land of Israel 180, 182–85, 187–89, 192–93, (Sand) 44 199, 205–7, 209, 211–13 The Iron Wall (Shlaim) 93 Via Maris 175 The Lords of the Land(Zertal og Eldar) 124 W The Times (London, avis) 35 Thompson, Thomas 43 Whitelam, Keith 43 Tiberias 23 Wolfe, Patrick 72 To Know the Hamas (Eldar) 172 Tul-Karim 194 Y Tyrkia 24 Tyskland 38–40, 49, 50, 51, 80, Yassin, sjeik Ahmed 171–72, 184 213–14 Yiftachel, Oren 163

U Ø

USA 23, 32, 44, 49–51, 52, 76–7, Det østerriksk-ungarske impe- 97–8, 109, 117, 120, 137, 146, rium 47, 76 148, 149, 160–61, 171, 178–79, 181, 187–91, 193, 199 Ussishkin, Manachem 87, 88

MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 238 12/02/2018 13:47 MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 239 12/02/2018 13:47 MATERIE Ti myter om Israel 120218.indd 240 12/02/2018 13:47