Kartlegging av edelløvskog i , oversikt over naturtyper

344 Teigen, 301 Børsand, Hurum 345 Grosvolleiet, Kongsberg 302 Husebykollen, Hurum 346 Grosvoll, Kongsberg 303 Husebykollen sør, Hurum 347 Bårdsrudtjern, bekken, Røyken 304 Husebykollen bekkekløft, Hurum 348 Bårdsrudmarka nord, Røyken 305 Kjosåsen nord, Hurum 349 Damstua sump, Røyken 306 Ramton, Hurum 350 Bårdsrud nord, Røyken 307 Nærsnes kirke sør, Røyken 351 Grimsrud, Røyken 308 Nærsnes sumpskog, Røyken 353 Grimsrud nord, Røyken 309 Labråten øst, Røyken 354 Solum nord, 310 Nordbykollen, Drammen 355 Gunnerud-ravina, Lier 311 Nærsnes SV, Røyken 356 Stokkerinen-ravina, Lier 312 Skryset, Røyken 357 Melåa, 313 Høgåsen SV, Lier 358 Melåa V, Modum 314 Høgåsen sør, Lier 359 Melålia, Modum 315 Engerkleiva, Lier 316 Nordåsen, Lier 317 Rundtomåsen, Lier 318 Oppsalåsen, Lier 319 Sandsbekken øst, Lier 320 Sandsbekken vest, Lier 321 Sandsbekken nord, Lier 322 Hørtekollen vest, Lier 323 Tronstad vest, Lier 324 Tronstad sørvest, Lier 325 Tronstad sørøst, Lier 326 Kjosåsen, Hurum 327 Kjos, Hurum 328 Verpenåsen nord, Hurum 329 Verpenåsen øst, Hurum 330 Leina, Hurum 331 Kongsdelene, Hurum 332 Verpen, Hurum 333 Bårdsrudmarka, Røyken 334 Bårdsrud nord, Røyken 335 Klunderud nord, Øvre 336 Klunderud sør, Øvre Eiker 337 Delerelva, Øvre Eiker 338 Råen vest, Øvre Eiker 339 Kårtvet, Øvre Eiker 340 Vego nord, Øvre Eiker 341 Krekling, Øvre Eiker 342 Krekling øst, Øvre Eiker 343 Hassel, Kongsberg

062810301 Lok. nr. 301 Børsand Svært viktig A Ortofoto over området

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik sump- og kildeskog Utforming: Varmekjær kildelauvskog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rik sump- og kildeskog F06 - Varmekjær kildelauvskog F0604 (80%), Rik edellauvskog F01 - Lågurt-hasselkratt F0103 (20%). Feltsjekk: 03.07.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den 03.01.2014 basert på eget feltarbeide 03.07.2013. Mye av lokaliteten er fanget opp gjennom MiS som areal med rik bakkevegetasjon, samt liggende død ved. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Drøbaksundet omlag 1km sør for Storsand i Hurum. Det omfatter Foto: HFj Skavgras og slakkstarr i ask- og svartorskog en østvendt fjordli. Lokaliteten er avgrenset mot fattigere furuskog og granplantefelt i øst og diffust avgrenset mot fattigere skog/ungskog i nord, vest og sør. Berggrunnen i området består av granittisk gneis og migmatitt. I lisida er det marine avsetninger som gir et baserikt jordsmonn. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:Kildeløvskog Lokaliteten domineres av varmekjær kildeløvskog med ask og svartor (E5a, E5b). i tillegg forekommer noe lågurtskog (B01) og 18.08.2014 Lok. nr. 301 Børsand forts. edelløvskog (D2). Artsmangfold: Ask dominerer tresjiktet i øvre, mest kildepåvirkede deler av området, mens svartor vokser spredt og er mest utbredt i nedre deler. I området er det også innslag av andre edelløvtrær som alm, lind, hassel, spisslønn og eik, samt gran, furu, osp og rogn. Feltsjiktet er rikt og i askeskogen dominerer stedvis slakkstarr sammen med skogsnelle og skavgras. Av andre arter inngår ramsløk, vendelrot, skogsvinerot, mjødurt, sumphaukeskjegg, strutseving, skogstjerneblom. I tørrere utforminger vokser myske, skogstarr, firblad, nattfiol, blåveis, storkonvall og tannrot. Spredt i området finnes også enkelte gamle hule eiker. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen bærer preg av langvarig utnyttelse og er ikke spesielt gammel. Hogstspor finnes i hele lokaliteten. Død ved finnes i yngre nedbrytningsstdier. Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et småkuppert landskap med aktiv skogdrift. Vegetasjon: Snelle-ask-utf (E5a) Slakkstarr-svartor-utf (E5b) Lavurtskog (B1) Lavurt-edelløvskog (D2) Verdivurdering: På artsmangfold verdisettes lokaliteten middel og rik sumpskog er rødlistet som sårbar naturtype og verdisettes høyt. Lokaliteten skorer lavt når det gjelder habitatkvalitet da både aske- og svartorskogen ikke er spesielt gammel, her er også lite død ved. Lokaliteten er stor i utstrekning (11 daa), har stor dekning av truete naturtyper og har tilnærmet intakt grunnvannstand. Siden lokaliteten vurderes med høy verdi på spesielle naturtyper, størrelse og påvirkning skal den ha verdi som svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la skogen stå urørt. Død ved bør ikke fjernes.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062810302 Lok. nr. 302 Husebykollen Svært viktig A Husebykollen er lokaliteten til høyre

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Lågurt-eikeskog Mosaikk: Totalt 3 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Lågurt-eikeskog F0101 (50%), Rik edellauvskog F01 - Rasmark-lindeskog F0111 (20%), Gammel furuskog F19 - Solvarm lavlandsbergfuruskog F1904 (20%). Feltsjekk: 15.08.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den 03.01.2014 basert på feltarbeide 15.08.2013 av Helge Fjeldstad og Geir Gaarder. Mye av lokaliteten er fanget opp gjennom MiS som areal med rik bakkevegetasjon, samt aforekomst av hule lauvtrær. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på åsen på Hurumlandet omlag 2 km nordvest for Filtvet. Det omfatter den overveiende sørvendte siden av en skogkledt kolle. Det er innslag av enkelte bergvegger, mindre kløfter og små partier med skogkledt rasmark. Lokaliteten er avgrenset mot fattigere barskog i nord og sør, ungskog i øst og Foto: Helge Fjeldstad Lågurtskog, her med liljekonvall en bekkekløft i vest (som egen naturtypelokalitet). Området er grunnlendt og berggrunnen i området består av gabbro. 18.08.2014 Lok. nr. 302 Husebykollen forts. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten domineres av rik edelløvskog med dominans av eik og ask (D2). I tillegg forekommer litt rasmark-lindeskog og innslag av knausskog med furu på grunnlendte koller. I NiN systemet betegnet som lågurtskog (T23-4), svak lågurtskog (T23-3) og lågurtlyngskog (T23-12). Artsmangfold: Ask (NT) og eik dominerer tresjiktet sammen med lind, osp og noe innslag av både furu og gran. Spredt i lisiada står noe barlind (VU) og alm (NT). Feltsjiktet er stedvis rikt med arter som blåveis, skogsvingel, myske, kantkonvall, hengeaks, svarterteknapp, sanikel, liljekonvall, lundgrønaks og junkerbregne. Det er klart potensial for kravfulle og rødlistede marklevende sopp knyttet til rik lågurtskog med bl.a. eik og lind. Potensialet for kravfulle insekter er også til stede, men virker ikke spesielt stort. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen bærer preg av langvarig utnyttelse og er ikke spesielt gammel. Hogstspor finnes i hele lokaliteten. Død ved finnes mest i yngre nedbrytningsstdier. Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av flere slike områder med edelløvskog. Vegetasjon: Lavurt-eikeskog / Lavurt- eikeskog (Rødlistebetegnelse) (D2a) Lavurt-edelløvskog (D2) Knausskog (A6) Verdivurdering: Lokaliteten har stedvis et middels rikt artsmangfold med arter som barlind (VU), ask (NT) og alm (NT). I tillegg er det potensiale for rødlistede marklevende sopper og gis derfor middels verdi på artsmangfold når det gjelder rødlistearter og middels for edellauvskogsplanter. Lokaliteten har god dekning av truede vegetasjonstyper og får middels verdi her. I tillegg er lokaliteten stor (65daa), noe som i seg selv gir grunnlag for å vrudrere lokaliteten som svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å sette av lokaliteten til fri utvikling

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062810303 Lok. nr. 303 Husebykollen sør Viktig B Foto: Helge Fjeldstad Rik edelløvskog

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rasmark-lindeskog Mosaikk:

Feltsjekk: denne ble det registrert eikedynekjuke 15.08.2013 (siste) På Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den 20.01.2014 basert på feltarbeide 15.08.2013 av Helge Fjeldstad og Geir Gaarder. Noe av lokaliteten i øst er fanget opp gjennom MiS som areal med rik bakkevegetasjon. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på åsen på Hurumlandet omlag 2 km nordvest for Filtvet. Det omfatter sørsiden Foto: Helge Fjeldstad av en skogkledt kolle. Lokaliteten er avgrenset mot hogstflater i øst og vest, fattig knausskog i nord og granskog i sør. Området er tørt og grunnlendt og berggrunnen i området består av gabbro. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten domineres av rik edelløvskog med dominans av lind (D2). Etter forslag til nye faktaark er dette pirmært en rasmark-lindeskog. I NiN systemet betegnet som lågurtskog (T23-4) og svak lågurtskog (T23-3).Eikegadd i vest Artsmangfold: Ved siden av lind inngår noe eik og spisslønn samt furu og gran. Feltsjiktet er 18.08.2014 Lok. nr. 303 Husebykollen sør forts. middels rikt med arter som liljekonvall og fingerstarr. En grov eikegadd med eikedynekjuke (VU) og eikebroddsopp er tatt med i lokaliteten i vest. Det er potensial for kravfulle og kanskje rødlistede mykhorrizasopp sammen med lind. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen bærer preg av langvarig utnyttelse og er forholdsvis ung. Hogstspor finnes i hele lokaliteten. Det er lite død ved i lokaliteten. Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av flere slike områder med edelløvskog på Hurumlandet Vegetasjon: Lavurt-edelløvskog (D2) Verdivurdering: Lokaliteten har et mindre rikt artsmangfold, den har et begrenset potensiale for rødlistede marklevende sopper og gis derfor middels verdi på artsmangfold når det gjelder rødlistearter og lavt for edellauvskogsplanter. Habitatkvaliteten er suboptimal med middels rik grunn og påvirkning av hogst. Lokaliteten skorer høyt på størrelse (8 daa) . Samlet sett vurderes lokalitet som viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å sette av lokaliteten til fri utvikling

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062810304 Lok. nr. 304 Husebykollen bekkekløft Viktig B

Naturtyperegistreringer Naturtype: Bekkekløft og bergvegg Utforming: Bekkekløft Mosaikk: Totalt 4 naturtype(r) registrert: Bekkekløft og bergvegg F09 - Bekkekløft F0901 (40%), Gråor-heggeskog F05 - Flommarksskog F0501 (20%), Rik edellauvskog F01 - Or-askekog F0107 (30%), Gammel granskog F18 - Gammel lavlandsgranskog F1801 (20%). Feltsjekk: 15.08.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den 03.01.2014 basert på feltarbeide 15.08.2013 av Helge Fjeldstad og Geir Gaarder.

Store deler Foto: Helge Fjeldstad Strutseving dominerer i gransumpskogen av lokaliteten er fanget opp gjennom MiS som areal med rik bakkevegetasjon. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på åsen på Hurumlandet omlag 2 km nordvest for Filtvet. Det omfatter dalføret til en bekk som drenerer områdene nord og vest for Husebykollen. Denne danner en nokså trang dal med bergvegger (særlig på vestsiden) i nedre halvdel av lokaliteten, mens den åpner seg mer opp i øvre halvdel. Lokaliteten er avgrenset mot fattigere barskog i nord, vest og sør, og rik edelløvskog i øst (egen naturtypelokalitet). OmrådetGransumpskog preges av marine avsetninger. Berggrunnen i området består av gabbro. 18.08.2014 Lok. nr. 304 Husebykollen bekkekløft forts. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er variert og har innslag av en rekke vegetasjonstyper som storbregneskog med dominans av gran (C1) sentralt og i nord, gråor- heggeskog (C3) i nord, litt innslag av rik or-askeskog i øst (D6) samt noe bergvegg (F2) og noe lågurt (B1) og høgstaudeskog (C2) i sør. I NiN systemet betegnet som lågurtskog (T23-4), svak lågurtskog (T23-3), storbregneskog (T23-8) og høgstaudeskog (T23-9). Artsmangfold: Gran dominerer tresjiktet i området, men her er også innslag av boreale lauvtrær som gråor, rogn og bjørk, samt edelløvtrær som ask (NT), alm (NT), lind, eik og hassel i skråningen av bekkedalen. Feltsjiktet er stedvis artsrikt med arter som trollurt, firblad, myske, blåveis, vårerteknapp, svarterteknapp, markjordbær, kantkonvall, lundkarse, skogsvingel, leddved. I tillegg høgstauder som vendelrot, springfrø og trollbær. På gran ble gammelgranslav registrert. I bekken vokste det kjølelvemose. Det er et klart potensial for flere rødlistearter her, både blant vedboende sopp, marklevende sopp og helst også lav, moser og virvelløse dyr. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er gammel, tildels i eldre optimalfase, men stedvis sammenbruddsfaser av gran. Det er mye død ved av gran mest i yngre nedbrytningsstadier. Forekomst av svært store og gamle trær mangler, men deler av skogen må betegnes som relativt stortvokst og grov. Fremmede arter: Kjempespringfrø ble registrert langs bekken. Del av helhetlig landskap: Det finnes noe rik edellauvskog i nærområdet, men denne typen intakte bekkekløftmiljøer med gammelskog i er trolig svært sjelden å finne i landskapet i regionen. Vegetasjon: Or-askeskog (D6) Storbregne-gran-utf (C1a) Lavurtskog (B1) Gråor-heggeskog (C3) Høystaude-gran-utf (C2b) Verdivurdering: Lokaliteten er artsrik med en stor variasjon av vegetasjonstyper. Lokaliteten har forekomst av rødlistede treslag som alm (NT) og ask (NT)Lokaliteten har kontinuitet i tresjiktet og har død-ved i flere nedbrytningsstadier. Lokaliteten er ganske stor i utstrekning (ca 35 daa), har inntakt grunnvannstand, men har forekomst av fremmede arter (kjempespringfrø) som trekker verdien noe ned. Forekomst av rødlistet or-askeskog hever verdien som totalt sett vurderes som helt klart viktig - B, på grensa mot svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Kjempespringfrø bør fjernes fra lokaliteten, forøvrig bør lokaliteten settes av til fri utvikling.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062810305 Lok. nr. 305 Kjosåsen nord Viktig B Nordsida av lokaliteten er idag hogd.

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik sump- og kildeskog Utforming: Varmekjær kildelauvskog Mosaikk: Feltsjekk: 15.08.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den 21.01.2014 basert på eget feltarbeide 15.08.2013. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør på Hurumlandet mellom Holmsbu og Tofte. Den omfatter et sumpskogsområde i en mindre ravine. Lokaliteten er avgrenset mot dyrka mark i sør, hogstflate i nord og annen skog i sørvest. I området er det marine avsetninger som gir et baserikt jordsmonn. En bekk drenerer ravinen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Foto: Helge Fjeldstad Askeskuddssjuke er representert i Lokaliteten domineres av varmekjær kildeløvskog med ask (E5a).I NiN systemet vil den ligge innenfor typen svak kilde- og kildeskogsmark V3-1. Artsmangfold:Askeskog askebestanden Ask dominerer tresjiktet. I tillegg forekommer gråor, osp, hegg og noe hassel. Feltsjiktet er rikt med høgstauder som bringebær, vendelrot, skogsvinerot, springfrø og 18.08.2014 Lok. nr. 305 Kjosåsen nord forts. kratthumleblom. I tillegg skogsnelle, skogstjerneblom og firblad. Stedvis domineres feltsjiktet av strutseving. På partier langs bekken kommer det inn slakkstarr. Mye av askebestandet er angrepet av askeskuddssjuke. Bruk, tilstand og påvirkning: Askeskogen består av middels gamle trær på gjennomsnittlig 40 -50cm (diameter i brysthøyde). Det er endel død læger og gadd av ask, trolig som følge av askeskuddssjuke. Fremmede arter: Askeskuddsbeger (SE art) er trolig grunnlaget for sjukdom på ask i lokaliteten Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i kanten av et jordbrukslandskap. Verdivurdering: Lokaliteten er blant de mindre artsrike innenfor kildeløvskog. På artsmangfold verdisettes lokaliteten lavt, men varmekjær kildelauvskog er rødlistet som sårbar naturtype og verdisettes høyt. Lokaliteten har stor forekomst av død ved og er stor i utstrekning (11 daa), men forekomst av fremmede arter trekker verdien ned. Samlet sett vurderes lokaliteten som viktig - B Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt uten hogst. Askekuddssjuken har så stort omfang i bestandet at det er trolig for sent å begrense denne ved hogst og fjerning av virke. Stor tilgang på død ved kan være viktig for sopp og insekter.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062710306 Lok. nr. 306 Ramton Svært viktig A

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rasmark-lindeskog Mosaikk: Feltsjekk: 14.08.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den 20.01.2014 basert på feltarbeide 14.08.2013 av Helge Fjeldstad og Geir Gaarder. Store deler av lokaliteten er fanget opp gjennom MiS som areal med rik bakkevegetasjon. Beliggenhet og naturgrunnlag: Foto: Helge Fjeldstad Lokaliteten ligger på vestsiden av oslofjorden mellom Båtstø og Nærsnes omlag 5 km sør for Slemmestad. Det omfatter en vestvendt fjordli ned til fjorden. Lokaliteten er avgrenset av fjorden i øst, fattigere furuskog i vest og bebyggelse i sør. Området er tørt og grunnlendt og berggrunnen i området består av granitt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten domineres av rik edelløvskog med dominans av lind (D2). Etter forslag til nye faktaark er dette en rasmark-lindeskog. I NiN systemet betegnet som lågurtskog (T23-4) og svak lågurtskog (T23-3).og med furu Lindesk Artsmangfold: Ved siden av lind inngår noe eik, spisslønn samt furu, gran, selje og bjørk. Langs 18.08.2014 Lok. nr. 306 Ramton forts. stranda står noe svartor. Feltsjiktet er rikt med arter som myske, vårerteknapp, blåveis, liljekonvall, blodstorkenebb, kantkonvall, firblad, storklokke, krattfiol, tannrot, nattfiol og fingerstarr. En mindre hul eik ble registrert nord i lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er middels gammel og bærer preg av spredt hogst særlig langs stranda. Det er lite død ved i lokaliteten. Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av flere slike sør og vestvendte områder med edelløvskog i distriktet Verdivurdering: Lokaliteten er stor (16 daa) og kvalifiserer da til høyeste verdi. Forekomst av hul eik er også et element som hever verdien. Artsmangfoldet er stort uten at rødlistearter ble registrert, men rike forekomster av rasmark-lindeskog med myske og vårerteknapp har stort potensiale for andre rødlistearter og dette skal da kvalifisere til A-verdi. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062710307 Lok. nr. 307 Nærsnes kirke sør Svært viktig A

Naturtyperegistreringer Naturtype: Kalkedellauvskog Utforming: Kalklindeskog Mosaikk: Feltsjekk: 14.08.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den 28.01.2014 basert på feltarbeide 14.08.2013 av Helge Fjeldstad og Geir Gaarder og feltarbeide av Helge Fjeldstad 29.10.2013. Brandrud m.fl (2011) har omtalt området som en kalk- lindeskog med et stort hotspot potensiale. Deler av lokaliteten er tidligere registrert i Naturbase som rik edellauvskog (Nærsnes BN00025662). Avgrensning av lokaliteten, utforming og verdi er endret. Mye av lokaliteten er fanget opp gjennom MiS som areal med rik bakkevegetasjon. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett sør for Nærsnes kirke omlag 2km sør for Slemmestad. Det omfatter en grunnlendt skogkledt kolle som strekker seg fra vegen i øst og mot og delvis rundt en dam i vest. Lokaliteten er avgrenset mot fattigere barskog sør, bebyggelse og dam i nord og sumpskog i vest. Berggrunnen i området Foto: Helge Fjeldstad er baserik og består av kalkstein og skifer. Fjellskjæringen mot vegen i øst er fredet som naturminne (fossilførende bergarter). 18.08.2014 Lok. nr. 307 Nærsnes kirke sør forts. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten domineres av rik edelløvskog med dominans av lind og hassel. I NiN systemet betegnet som lågurtkalkskog (T23-5) i overgang mot lågurtskog (T23-4). Artsmangfold: Lind dominerer tresjiktet og i tillegg finnes mye hassel i busksjiktet. Av andre treslag inngår en god del spisslønn, samt noe ask (NT) og eik. Leddved forekommer spredt i busksjiktet. I feltsjiktet vokser arter som liljekonvall, markjordbær, og blåveis. Området har potensiale for en rik soppflora med bla a funn av antatt eikevokssopp (NT), høsten 2013 ble ellers ordinære arter registrert som kamfingersopp, rotgråhatt på hasselrøtter og hjorteslørsopp. På en død grein av osp vokste begerfingersopp. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen bærer preg av langvarig utnyttelse og er ikke spesielt gammel. Det er lite død ved i lokaliteten. En kraftlinje krysser området i vest og her er det hogget en gate under. Det er gjengroende stier gjennom lokaliteten og spor etter større aktivitet tidligere (noe gammelt jernskrot lokalt, rustne gjerder i øst mv), sikkert bl.a. knyttet til bl.a. uttak av is fra tjernene rundt. Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av de internasjonalt sjeldne, spesielle kalklindeskogene som opptrer på kalkrike bergarter omkring Oslofjorden. Verdivurdering: Lokaliteten er ikke spesielt artsrik ut fra påviste arter, men har potensale for en rekke rødlistede og helst også truede sopparter. Lokaliteten tilhører en utvalgt og rødlistet naturtype og dette indikerer høy verdi. Området er stort (35daa) (høy vekt), men skogen er ung til middels gammel og får middels verdi på habitatkvalitet. For øvrig er påvirkningen moderat intakt. Lokaliteten skorer med middels til høy verdi på to eller flere verdiparametre i henhold til faktaark (fra 2013) for naturtypen og gis derfor verdi A. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt

Artsliste for lokaliteten

Litteratur Brandrud, T. E., Hanssen, O., Sverdrup-Thygeson, A. & Ødegaard, F. 2011. Kalklindeskog – et hotspot- habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. - NINA Rapport 711. 41 s

18.08.2014 062710308 Lok. nr. 308 Nærsnes sumpskog Viktig B Gjelder lokaliteten sentralt

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik sump- og kildeskog Utforming: Varmekjær kildelauvskog Mosaikk: Feltsjekk: 14.08.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den 29.01.2014 basert på eget feltarbeide av Helge Fjeldstad og Geir Gaarder 14.08.2013. Deler av lokaliteten er tidligere registrert i Naturbase som rik edellauvskog (Nærsnes BN00025662). Avgrensning av lokaliteten og utforming er endret. Store deler av lokaliteten er fanget opp gjennom MiS som areal med rik bakkevegetasjon. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørvest for Nærsnes kirke omlag 2k m sør for Slemmestad. Det omfatter en sumpskog som ligger i et søkk mellom en kolle med kalklindeskog i øst og en større ås i vest. Lokaliteten er avgrenset mot barskog sør, lindeskog i øst og en skogsli i vest. Berggrunnen i området er baserik og består av kalkstein og skifer. Lokaliteten er sigevannspåvirket. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten domineres av varmekjær 18.08.2014 Lok. nr. 308 Nærsnes sumpskog forts. kildeløvskog med ask (E5a). I NiN systemet vil den ligge innenfor typen svak kilde- og kildeskogsmark V3-1. Artsmangfold: Ask (NT) dominerer tresjiktet. I tillegg forekommer gråor, gran og noe lind. Korsved inngår i busksjiktet. Feltsjiktet er rikt med arter som skogstarr, slakkstarr, kjempesvingel, skogsvinerot, strutseving, vendelrot, tannrot og ullmose. Ullmose er en sjelden og kravfull art ganske sterkt knyttet til varmekjær kildelauvskog og ut fra Artskart er den tidligere ikke funnet på Hurumlandet (men har forekomster rett over fjorden i øst). Bruk, tilstand og påvirkning: Askeskogen er relativt ung, men lokaliteten har mye død ved, mest i yngre nedbrytningsstadier. Skogen er flersjiktet delvis med oppslag av gran. En hogstflate er nylig anlagt inn mot lokaliteten i sør. Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: Det er en del rik edellauvskog i nærområdet, men dette er eneste litt større delvis intakte kildelauvskog som så langt er dokumentert. Verdivurdering: Lokaliteten er relativt artsrik og oppnår høy verdi på artsmangfold, men liten på forekomst av rødlistearter. Varmekjær kildelauvskog er rødlistet som sårbar naturtype og verdisettes høyt. Lokaliteten har stor forekomst av død ved og er middels i utstrekning (3 daa). Habitatkvaliteten er god med død ved men noe ungt bestand ooppnår den middel på påvirkning. Samlet sett oppnår lokaliteten tre verdiparametre av middels til høy verdi og vurderes som viktig - B Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062710309 Lok. nr. 309 Labråten øst Svært viktig A Omfater den vestre lokaliteten

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik blandingsskog i lavlandet Utforming: Boreonemoral blandingsskog Mosaikk: Feltsjekk: 14.08.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den 29.01.2014 basert på eget feltarbeide av Helge Fjeldstad og Geir Gaarder 14.08.2013. Deler av lokaliteten er tidligere registrert i Naturbase som rik edellauvskog (Nærsnes BN00025662). Avgrensning av lokaliteten, utforming og verdi er endret. Søndre og nedre deler av lokaliteten er fanget opp gjennom MiS som areal med rik bakkevegetasjon. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Nærsnes kirke omlag 2 km sør for Slemmestad. Det omfatter en åsside øst for Labråten gård. Det er en del berghamre og sva med innslag av skogkledt rasmark mot øst, særlig i nordre del, mens det ovenfor er grunnlendt mark med litt mer løsmasser og bare lave bergvegger. Lokaliteten er avgrenset mot fattigere barskog i vest, hogstflate i nord og sumpskog i øst (egen naturtypelokalitet). Berggrunnen i områdetOmfatter den vestre lokaliteten domineres av gneisbergarter i vest og baserike kalksteiner og skifre i nedre deler i øst. 18.08.2014 Lok. nr. 309 Labråten øst forts. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er sammensatt og variert med rik lågurtskog og rik edelløvskog i veksling med fattigere vegetasjonstyper som blåbærskog, lyngfuruskog og nakent berg. I NiN systemet vil den ligge innenfor typen lågurtskog (T23-4), svak lågurtskog (T23-3), lyngskog (T23-11) og blåbærskog (T23-1). Artsmangfold: Artsmangfoldet er variert. Bartrær som gran og furu dominerer øvre del av lokaliteten sammen med innslag av edelløvtrær som eik og hassel. Nedover i lia inngår både lind, spisslønn, alm (NT) og ask (NT). I tillegg forekommer boreale løvtrær som osp, rogn og bjørk. Feltsjiktet er stedvis også rikt med arter som blåveis, liljekonvall, myske, fingerstarr, bråtestarr, breiflangre og skogfiol. Fuglereir (NT) ble registrert sør i lokaliteten sammen med ubestemt gul korallsopp ( Ramaria ssp.). Det er potensial for flere kravfulle og helst også rødlistede marklevende og vedboende sopp i området, og det samme kan gjelde vedlevende insekter. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er middels til gammel, stedvis er det granskog i sammenbrudd i øvre deler. Fremmede arter: Sparsomt innslag av blankmispel (SE) ble registrert i lisiden. Del av helhetlig landskap: Det finnes partier med gammel blandingsskog flere steder i dette landskapet. Verdivurdering: Lokaliteten er artsrik med mange edelløvskogsarter og rødlistearter som medfører høy verdi. Lokaliteten er stor (75daa), er intakt og sammensatt av flere naturtyper og vurderes som svært viktig - A Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 060210310 Lok. nr. 310 Nordbykollen Viktig B

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Or-askekog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Or-askekog F0107 (90%), Rik edellauvskog F01 - Rasmark-lindeskog F0111 (10%). Feltsjekk: 19.09.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den 30.01.2014 basert på eget feltarbeide 19.09.2013. Østre del av lokaliteten er registrert i Naturbase som rik edellauvskog (”Glaneren”, BN00083546), mens vestre del inngår i et Foto: Helge Fjeldstad Sentralt i marine avsetninger

større barskogsområde (”Nordbykollen”, BN00083604). Avgrensning og naturtypeutforming på er endret. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Nordbykollen omlag 4km sørøst for Drammen sentrum og like øst for Kopervikdalen. Den omfatter en langstrakt edelløvskog omkring et dalsøkk som strekker seg fra vest mot øst. Lokaliteten er avgrenset mot veg og fattigere Ung askeskog furuskog i nord, barskog i sør og lokaliteten mer påvirket ungskog i øst. Berggrunnen i området består av granitt, men jordsmonnet består av mektige lag av marin leire og en ravine er dannet mot øst. En 18.08.2014 Lok. nr. 310 Nordbykollen forts. liten bekk drenerer ravinen mot øst. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten domineres av rik edelløvskog med vegetasjonstypen or-askeskog i øst(D06) og noe rasmark-lindeskog i vest (D4). I NiN betegnes dette som svak lågurtskog (T23-3) og lågurtskog (T23-4). Artsmangfold: Gråor og ask (NT) dominerer tresjiktet med tillegg av arter som hassel, spisslønn, selje, osp og gran. I vest finnes sparsomt med alm (NT), lind og noe furu. Feltsjiktet domineres stedvis av storbregner med tillegg av liljekonvall, trollbær, fingerstarr. Langs bekken i øst vokser det slakkstarr. Svartkremle ble registrert på litt trørrere mark vest i lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen bærer preg av langvarig utnyttelse og er forholdsvis ung. I nedre deler av ravinen i øst er det grovere trær med ask på opptil 70 cm (diameter i brysthøyde). Død ved finnes bare i yngre nedbrytningsstdier. Fremmede arter: Skvallerkål er vidt utbredt i østre del av området. Arten er ikke risikovurdert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et småkuppert skogslandskap omringet av tettbygde områder. Verdivurdering: Lokaliteten er ikke spesielt artsrik og skorer lavt på det med få typiske edelløvskogsarter, bortsett fra edelløvtrærne ask og alm er det ikke registrert rødlistearter. Forekomst av rødlistet naturtype (or-askeskog (VU)) trekker verdien opp. Habitatkvaliteten er middels til lav da skogen er forholdsvis ung og her er lite død ved. Området er stort ca 31 daa og gis høy verdi på dette kriteriet, men arronderingen er noe svak ved sin langstrakte form. Samlet sett gis lokaliteten verdi viktig - B Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området lgge urørt

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062710311 Lok. nr. 311 Nærsnes SV Svært viktig A Foto: Helge Fjeldstad

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik sump- og kildeskog Utforming: Varmekjær kildelauvskog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rik sump- og kildeskog F06 - Varmekjær kildelauvskog F0604 (80%), Rik edellauvskog F01 - Or-askekog F0107 (20%). Feltsjekk: 14.08.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den 29.01.2014 basert på eget feltarbeide av Helge Fjeldstad og Geir Gaarder 14.08.2013. Deler av lokaliteten er fanget opp gjennom MiS som areal med rik bakkevegetasjon. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørvest for Nærsnes kirke omlag 2 km sør for Slemmestad. Det omfatter en sumpskog som ligger i et dalsøkk under en større ås i nordvest. Lokaliteten er avgrenset mot en naturtype i nordvest og mer hogstpåvirket skog i sør og øst. Berggrunnen i området er baserik og består av kalkstein og skifer. Lokaliteten er sigevannspåvirket. En liten bekk drenerer området. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Foto: Helge Fjeldstad Kildepåvirket grunn med skavras Lokaliteten domineres av varmekjær kildeløvskog med ask (E5a) og svartor. I NiN systemet vil den ligge innenfor typen svak kilde- og 18.08.2014 Lok. nr. 311 Nærsnes SV forts. kildeskogsmark V3-1. I tillegg inngår noe frisk edelløvskog Artsmangfold:Ask (NT), svartor og gran dominerer stedvis tresjiktet. I feltsjiktet vokser arter som ullmose (regionalt sjelden og kravfull art som hittil bare er kjent herfra og på en nærliggende lokalitet litt lenger nord i samme li på Hurumlandet), skavgras, slakkstarr, sumphaukeskjegg, mjødurt, ramsløk (regionalt sjelden art med få andre funn på Hurumlandet), bekkekarse, skogsvinerot og fredløs i de fuktigste og kildepåvirkede deler av lokaliteten. Blåveis, sanikkel og krattfiol ble også registrert innenfor lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er relativt ung, og lokaliteten har noe død ved, mest i yngre nedbrytningsstadier. Skogen er flersjiktet delvis med oppslag av gran. En hogstflate er nylig anlagt inn mot lokaliteten i nordøst Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: Det finnes en lignende, men litt mindre varmekjær kildelauvskog litt lenger nord i samme li, samt fragment av samme miljøtype inntil Bårdsrudbekken. Verdivurdering: Lokaliteten er relativt artsrik og oppnår høy verdi på artsmangfold, men middels på forekomst av rødlistearter (ut fra potensial). Varmekjær kildelauvskog er rødlistet som sårbar naturtype og verdisettes høyt. Lokaliteten har noe forekomst av død ved og er stor i utstrekning (36 daa). Habitatkvaliteten er god med død ved, men noe ungt bestand oppnår den middel på påvirkning. Samlet sett oppnår lokaliteten tre verdiparametre av middels til høy verdi og vurderes som svært viktig - A, særlig fordi det er såpass stort areal med den truede naturtypen varmekjær kildelauvskog. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062710312 Lok. nr. 312 Skryset Svært viktig A

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Lågurt-eikeskog Mosaikk: Feltsjekk: 19.09.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den 31.01.2014 basert på eget feltarbeide 19.09.2013. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Midtbygda i Røyken omlag 5 km øst for Spikkestad. Den omfatter en sørvendt li omgitt av dyrka mark i nord og sør og fattigere skog i vest og øst. Området er grunnlendt og og stedvis steinete. Berggrunnen består av biotittgranitt. Marine avsetninger av leire kommer inn i nedre del mot dyrkamarka. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Foto: Helge Fjeldstad Fra vestre del av lokaliteten Lokaliteten domineres av rik edelløvskog med vegetasjonstypen lågurt-eikeskog (D2a) samt innslag av rike hasselkratt (D2d). Mot øst på fattigere koller finnes og noe blåbær-eikeskog ((D1a). I NiN betegnes dette som lågurtskog (T23-4)svak lågurtskog (T23-3) og blåbærskog (T23-1).Almeskog Artsmangfold: Eik dominerer skogbildet, men her er også stort innslag av alm (NT), ask (NT), 18.08.2014 Lok. nr. 312 Skryset forts. lind, spisslønn og hassel. Feltsjiktet er middels rikt med arter som blåveis, markjordbær, fingerstarr, kantkonvall, skogfiol og kratthumleblom. Lønnekjuke ble registrert på lønn i vest. På gammel grov eik (120cm diameter i brysthøyde) ble eikedynekjuke (VU) registrert. Eikemuslig ble også registrert på død eik. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er av varierende alder, hogstspor finnes i hele lokaliteten. Spredt finnes grove trær av både alm, eik og lind. To hule eiker ble også registrert. En traktorveg går gjennom lokaliteten i vest. Fremmede arter: Almesjukesopp (SE) har trolig tatt livet av flere trær i lokaliteten Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Lokaliteten er stor (38 daa) og får høy verdi på størrelse, artsmangfoldet er er ikke spesielt stort, men får middels verdi på potensiale, Artsmangfoldet av edelløvskogsplanter er lavt men forekomst av rødlistet naturtype medfører middels verdi. Habitatkvaliteten er høy med forekomst av store og hule trær. Lokaliteten er moderat intakt. Samlet sett oppnår lokaliteten to parametre av høy verdi og skal da vurderes som svært viktig - A Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062610313 Lok. nr. 313 Høgåsen SV Svært viktig A

Naturtyperegistreringer Naturtype: Kalkedellauvskog Utforming: Kalkhasselskog Mosaikk: Feltsjekk: 30.09.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den10.02.2014 basert på eget feltarbeide 30.09.2013. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger omlag 1 km øst for Sylling. Den omfatter sørvestre del av en åskam. Lokaliteten er avgrenset av naturreservat i nord, granskog i vest og veg i sør og øst. Området er grunnlendt og berggunnen er baserik og består av kalkstein/skifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten domineres av edelløvskog på kalkrik grunn. Etter forslag til nye faktaark kan den vurderes som kalkhasselskog med innslag av noe rasmark-lindeskog i øst (D4). I NiN-termer blir dette lågurtkalkskog (T23-5). Foto: Helge Fjeldstad Artsmangfold: Edelløvskog med hassel, lind, alm (NT), ask (NT) spisslønn og leddved dominerBarlind er tresjiktet. I tillegg er det stort innslag av barlind (VU) og gran. Feltsjiktet er svært rikt med arter som blåveis, kantkonvall, storkonvall, liljekonvall, sanikel, vårerteknapp, myske, 18.08.2014 Lok. nr. 313 Høgåsen SV forts. fingerstarr, bergmynte, krattfiol og markjordbær. I nordvest ble fuglereir (NT) registrert og på en åpen kalkmark på østsiden av toppen vokste bakkefiol. Her var det også mye innslag av rose sp. Lokaliteten har stort potensiale for funn av kalkkrevende marklevende sopper. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen bærer preg av langvarig utnyttelse og er forholdsvis ung. Barlind har gode betingelse og opplag av barlind ble registrert flere steder. Det er lite død ved i lokaliteten. Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: Lokaliteten henger sammen med kalkskogen i naturreservatet i nord. Verdivurdering: Lokaliteten får høy verdi når det gjelder forekomst/potensiale for rødlistearter samt forekomst av edelløvskogsplanter. Lokaliteten er relativt stor(19daa) og får høy verdi på dette kriteriet. Habitatkvaliteten er god, men her mangler spesielt grove trær/lægre. Lokaliteten er moderat intakt. Samlet sett får lokaliteten høy verdi - A Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturveridene er å la området ligge i fred.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062610314 Lok. nr. 314 Høgåsen sør Svært viktig A

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Or-askekog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Or-askekog F0107 (80%), Rik edellauvskog F01 - Rasmark-lindeskog F0111 (20%). Feltsjekk: 30.09.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i

Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten Foto: Helge Fjeldstad Her med grov ask til høyre er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den10.02.2014 basert på eget feltarbeide 30.09.2013 samt artskart.Lokaliteten er også registrert i Naturbase under navnet “Østre Enger” (BN00003679). Lokalitetens avgrensning og verdi er endret. Mye av lokaliteten er fanget opp gjennom MiS som areal med rik bakkevegetasjon og eldre løvsuksesjon. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger omlag 1 km øst for Sylling. Den omfatter et ravinesystem omkring en bekk. Lokaliteten er avgrenset av dyrka mark, veg og granplantefelt i vest og diffust avgrenset av ungskog i øst. Området har tykke marine avsetninger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:Ravine med or-askeskog Lokaliteten domineres av rik edelløvskog med vegetasjonstypen or-askeskog (D06) i tillegg inngår noe lågurtskog i rasmark mot øst. I NiN 18.08.2014 Lok. nr. 314 Høgåsen sør forts. betegnes dette som høgstaudeskog (T23-9), storbregneskog (T23-8) og lågurtskog (T23-4). Artsmangfold: Gråor og ask(NT) dominerer skogen i ravinen med stort innslag av alm(NT). Spredt i området inngår også noe barlind (VU) særlig mot ovenforliggende rasmark i øst. Av andre treslag inngår hassel, lind, osp, selje, spisslønn, trollhegg og gran. Feltsjiktet er middels rikt med arter som skogstjerneblom og strutseving mot bunnen av ravinen. I tillegg arter som storklokke, skogstarr, trollbær og firblad. I artskart er det tidligere registrert fuglereir (NT) i ravinen. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen bærer preg av langvarig utnyttelse og er hovedsaklig ung, men har innslag av enkelte gamle edelløvtrær av alm og ask som tidligere trolig har vært styvet. Langs bekken går det en traktorveg. Det er lite død ved i lokaliteten. Fremmede arter: Michelsen (Naturbase 2014) oppgir spredte forekomster av SE-arten mongolspringfrø. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i kanten på et jordbrukslandskap. Verdivurdering: Lokaliteten er ikke spesielt artsrik og skorer lavt på det med få typiske edelløvskogsarter. Forekomst av 4 rødlistearter med potensiale for flere samt forekomst av rødlistet naturtype (or-askeskog (VU)), medfører høy verdi på dette kriteriet. Habitatkvaliteten er middels til høy da det finnes spredt med store gamle trær. Området er stort ca 70 daa og gis høy verdi også på dette kriteriet. Lokaliteten er moderat intakt. Samlet sett gis lokaliteten verdi svært viktig - A Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur Naturbase 2014

18.08.2014 062610315 Lok. nr. 315 Engerkleiva Svært viktig A

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rasmark-lindeskog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Rasmark-lindeskog F0111 (70%), Rik edellauvskog F01 - Rasmark-almeskog F0113 (30%). Feltsjekk: 30.09.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den11.02.2014 basert på eget feltarbeide 30.09.2013 samt artskart. Lokaliteten er tidligere registrert i Naturbase som “Vestergyllen” (BN00003685) med verdi viktig. Avgrensning og verdi er endret. Søndre del av lokaliteten er fanget opp gjennom MiS som areal med rik bakkevegetasjon samt eldre lauvsuksesjon. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger omlag 1,5 km øst for Sylling. Den omfatter en vestvendt lindeskog i rasmark. Lokaliteten er avgrenset av bergvegger i overkant og diffust avgrenset mot åpen ur i nedkant. Mot sør vider lokaliteten seg ut og omfatter lia på nedsiden av vegen opp Engerkleiva. Berggrunnen i området består Foto: Helge Fjeldstad og i overkant av ura Lindesk av et lag med kvartskonglomerat, sandstein og rød slamstein under et lag med basalt. 18.08.2014 Lok. nr. 315 Engerkleiva forts. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten domineres av rik edelløvskog med vegetasjonstypen rasmark-lindeskog i tillegg noe rasmark-almeskog i sør. I NiN betegnes dette som svak lågurtskog (T23-3) og lågurtskog (T23-4). Artsmangfold: Lind dominerer skogbildet som utgjør et smalt belte mellom overforliggende bergvegger og nedenforliggende ur. I tillegg er det stedvis stor innslag av alm (NT), ask(NT), spisslønn og noe hassel. Barlind (VU) ble også registrert spedt. Feltsjiktet er overveiende fattig, men i nord finnes lågurtarter som blåveis, myske. På død ved av alm ble det registrert almekullsopp (NT) og skrukkeøre (NT). På en grov ask (ca 70 cm i brysthøydediameter) vokste almelav (NT). I artskart foreligger registreringer av bleikdoggnål (NT) på lønn og blådoggnål (VU) og almelav (NT) på ask. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er lite påvirket og det finnes mye død ved i lokaliteten. Mot vegen i Engerkleiva er det hogd noe og skogen er noe yngre, men også her finnes innslag av grove gamle trær. Utfylling fra vegen og noe søppel ble registrert langs vegen. Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av flere rasmark-lindeskoger som ligger i den vestvendte lia av Lierdalen mellom Sylling og Oppsalåsen Verdivurdering: Lokaliteten er ikke spesielt artsrik og skorer lavt på det med få typiske edelløvskogsarter. Forekomst av 7 rødlistearter med potensiale for flere medfører høy verdi på dette kriteriet. Habitatkvaliteten er middels til høy da det finnes spredt med store gamle trær og død ved. Området er stort ca 22 daa og gis høy verdi også på dette kriteriet. Lokaliteten er moderat intakt. Samlet sett gis lokaliteten verdi svært viktig - A Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt

Artsliste for lokaliteten

Litteratur Naturbase 2014

18.08.2014 062610316 Lok. nr. 316 Nordåsen Svært viktig A

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rasmark-lindeskog Mosaikk: Totalt 3 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Rasmark-lindeskog F0111 (60%), Rik edellauvskog F01 - Rasmark-almeskog F0113 (30%), Rik edellauvskog F01 - Lågurt-hasselkratt F0103 (10%). Feltsjekk: 01.10.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den 17.02.2014 basert på eget feltarbeide 30.09.2013 og 01.10.2013 samt artskart. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger omlag 1,5 km sørøst for Sylling. Den omfatter en vestvendt lindeskog i rasmark. Lokaliteten er avgrenset av bergvegger i overkant og diffust avgrenset mot åpen ur og granskog i nedkant. Berggrunnen i området består av et lag med kvartskonglomerat, sandstein og rød slamstein under et lag med basalt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten domineres av rik edelløvskog med vegetasjonstypen rasmark-lindeskog i tillegg noe rasmark-almeskog samt innslag Foto: Helge Fjeldstad Barlind (VU) av lågurt- hasselkratt. I NiN betegnes dette som svak lågurtskog (T23-3) og lågurtskog (T23-4). 18.08.2014 Lok. nr. 316 Nordåsen forts. Artsmangfold: Lind dominerer skogbildet som utgjør et smalt belte mellom overforliggende bergvegger og nedenforliggende ur. I tillegg er det stedvis stor innslag av alm (NT), ask(NT), spisslønn og noe hassel. Barlind (VU) ble også registrert spedt sammen med bl.a. gran. Feltsjiktet er overveiende fattig, men her er rikere partier med bl.a. innslag av myske. På død ved av alm ble det registrert almekullsopp (NT) og skrukkeøre (NT). På en grov ask (ca 80 cm i brysthøydediameter) vokste almelav (NT) og huldrelav (NT). I artskart foreligger registreringer av barlind. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er lite påvirket og det finnes mye død ved i lokaliteten. Spredt i lokaliteten finne enkelte grove gamle trær av alm , ask og lind. En kraftlinje krysser lokaliteten i sør. Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av flere rasmark-lindeskoger som ligger i den vestvendte lia av Lierdalen mellom Sylling og Oppsalåsen Verdivurdering: Lokaliteten er ikke spesielt artsrik og skorer lavt på det med få typiske edelløvskogsarter. Forekomst av 7 rødlistearter med potensiale for flere medfører høy verdi på dette kriteriet. Habitatkvaliteten er middels til høy da det finnes spredt med store gamle trær og død ved. Området er stort ca 33 daa og gis høy verdi også på dette kriteriet. Lokaliteten er moderat intakt. Samlet sett gis lokaliteten verdi svært viktig - A Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062610317 Lok. nr. 317 Rundtomåsen Viktig B

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rasmark-lindeskog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Rasmark-lindeskog F0111 (70%), Rik edellauvskog F01 - Rasmark-almeskog F0113 (30%). Feltsjekk: 01.10.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den 17.02.2014 basert på eget feltarbeide 01.10.2013. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger omlag 3,5 km sør for Sylling. Den omfatter en vestvendt lindeskog i rasmark. Lokaliteten er avgrenset av bergvegger og fattigere skog i overkant og diffust avgrenset mot åpen ur og ungskog i nedkant. Berggrunnen i området består av et lag med kvartskonglomerat, sandstein og rød slamstein under et lag med basalt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten domineres av rik edelløvskog med vegetasjonstypen rasmark-lindeskog i tillegg noe rasmark-almeskog. I NiN betegnes dette som svak lågurtskog (T23-3) og lågurtskog (T23-4). Foto: Helge Fjeldstad Alm Artsmangfold: Lind dominerer skogbildet som utgjør et smalt belte mellom overforliggende 18.08.2014 Lok. nr. 317 Rundtomåsen forts. fattigere skog og nedenforliggende ur. I tillegg er det stedvis stor innslag av alm (NT), ask (NT), spisslønn og noe hassel og rogn. Feltsjiktet er overveiende fattig. På grov alm (100cm i brysthøydediameter) vokste bleik kraterlav c.f. (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er gjennomgående ung, men det finnes noe død ved av alm. Spredt i lokaliteten finne enkelte grove gamle trær av alm og lind. Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av flere rasmark-lindeskoger som ligger i den vestvendte lia av Lierdalen mellom Sylling og Oppsalåsen Verdivurdering: Lokaliteten er ikke spesielt artsrik og skorer lavt på det med få typiske edelløvskogsarter. Forekomst av 3 rødlistearter med potensiale for flere medfører middels til høy verdi på dette kriteriet. Habitatkvaliteten er middels det finnes få store gamle trær og lite død ved. Området er stort ca 25 daa og gis høy verdi på dette kriteriet. Lokaliteten er moderat intakt. Samlet sett gis lokaliteten verdi viktig - B Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062610318 Lok. nr. 318 Oppsalåsen Svært viktig A

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rasmark-lindeskog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Rasmark-lindeskog F0111 (80%), Rik edellauvskog F01 - Rasmark-almeskog F0113 (20%). Feltsjekk: 01.10.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den 18.02.2014 basert på eget feltarbeide 01.10.2013 samt artskart og Naturbase. Lokaliteten er tidligere beskrevet i Naturbase (BN00003692) som rik edellauvskog med verdi viktig. Avgrensing og verdi er endret. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger omlag 5 km sør for Sylling. Den omfatter en vestvendt lindeskog i rasmark. Lokaliteten er avgrenset av bergvegger i overkant og diffust avgrens Foto: Helge Fjeldstad død gren m almekullsopp(NT) et mot åpen ur og hogstflate/granskog i nedkant. Berggrunnen i området består av et lag med kvartskonglomerat, sandstein og rød slamstein under et lag med basalt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:Alm m Lokaliteten domineres av rik edelløvskog med vegetasjonstypen rasmark-lindeskog i tillegg noe rasmark-almeskog. I NiN betegnes dette som 18.08.2014 Lok. nr. 318 Oppsalåsen forts. svak lågurtskog (T23-3) og lågurtskog (T23-4). Artsmangfold: Lind dominerer skogbildet som utgjør et smalt belte mellom overforliggende bergvegger og nedenforliggende ur. I tillegg er det stedvis stor innslag av alm (NT), ask(NT), spisslønn og noe hassel og gran. Feltsjiktet er overveiende fattig i områdene med mye ur, men på områder med finere avsetninger er det rikere partier med bl.a. innslag av myske. På død ved av alm ble det registrert almekullsopp (NT) . På en grov ask (ca 90 cm i brysthøydediameter) vokste almelav (NT). I artskart foreligger registreringer av svartmispel (NT). I Naturbase (2014) er det også oppgitt spredte forekomster av barlind (VU) og vårerteknapp. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er lite påvirket og det finnes mye død ved i lokaliteten. Spredt i lokaliteten finne enkelte grove gamle trær av alm , ask og lind. Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av flere rasmark-lindeskoger som ligger i den vestvendte lia av Lierdalen mellom Sylling og Oppsalåsen Verdivurdering: Lokaliteten er ikke spesielt artsrik og skorer lavt på det med få typiske edelløvskogsarter. Forekomst av 5 (6) rødlistearter med potensiale for flere medfører høy verdi på dette kriteriet. Habitatkvaliteten er middels til høy da det finnes spredt med store gamle trær og død ved. Området er stort ca 23 daa og gis høy verdi også på dette kriteriet. Lokaliteten er moderat intakt. Samlet sett gis lokaliteten verdi svært viktig - A Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur Naturbase 2014

18.08.2014 062610319 Lok. nr. 319 Sandsbekken øst Viktig B

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Or-askekog Mosaikk: Feltsjekk: 03.09.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den11.03.2014 basert på eget feltarbeide 03.10.2013 samt artskart. Deler av lokaliteten er tidligere registrert i Naturbase under navnet “Poverudravinen” (BN00003749). Denne Foto: Helge Fjeldstad lokaliteten er delt inn i 3 nye lokaliteter. Sandsbekken øst, Sandsbekken vest og Sandsbekken nord. Mye av lokaliteten er fanget opp gjennom MiS som areal med rik bakkevegetasjon samt eldre lauvsuksesjon. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger omlag 1 km nord for Sylling. Den omfatter et ravinesystem omkring Sandsbekken som drenerer ut i Tyrifjorden i nord. Lokaliteten er avgrenset av dyrka mark i nord og sør og diifust avgrenset mot ungskog i vest og øst. Området har tykke marine avsetninger.Ask(NT) langs bekken Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten domineres av rik edelløvskog med 18.08.2014 Lok. nr. 319 Sandsbekken øst forts. vegetasjonstypen or-askeskog (D06) i områdene langs bekken i nord og i hovedravinen mot sør. Forøvrig stort innslag av gråorheggeskog og innslag noe lågurtskog i øvre deler av ravinene. I NiN betegnes dette som høgstaudeskog (T23-9), storbregneskog (T23-8) og lågurtskog (T23-4). Artsmangfold: Gråor og ask (NT) dominerer sentrale deler av ravinen. I tillegg er det betydelig innslag av gråor-heggeskog og noe granskog. Forøvrig innslag av treslag som bjørk, osp, lønn, hegg og rogn. Feltsjiktet domineres av høgstauder og bregner som bringebær, stornesle, mjødurt, vendelrot, tyrihjelm og skogstjerneblom. Strutseving dominerer stedvis på flatere elvesletter. Artskart (2014) oppgir registrering av strandsnipe (NT) langs bekken. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen bærer preg av langvarig utnyttelse og er middelaldrende til ung. Svært grove trær forekommer ikke, men enkelte asketrær opptil 70cm i brysthøydediameter vokser langs Sandsbekken. Det er lite død ved i lokaliteten og hovedsaklig i yngre nedbrytningsstadier. Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av flere edelløvskoger i velutviklede raviner i Lierdalen. Verdivurdering: Lokaliteten er ikke spesielt artsrik og skorer lavt på det med få typiske edelløvskogsarter. Forekomst av 1 rødlisteart med potensiale for flere samt forekomst av rødlistet naturtype (or-askeskog (VU)), medfører middels verdi på dette kriteriet. Habitatkvaliteten er suboptimal da det ikke finnes spesielt grove gamle trær eller lægre. Området er stort ca 86 daa og gis høy verdi på dette kriteriet. Lokaliteten er moderat til lite intakt som følge av mye ungskog. Samlet sett gis lokaliteten verdi viktig - B Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligg urørt

Artsliste for lokaliteten

Litteratur Naturbase 2014

18.08.2014 062610320 Lok. nr. 320 Sandsbekken vest Viktig B

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Or-askekog Mosaikk: Feltsjekk: 02.10.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den11.03.2014 basert på eget feltarbeide 02.10.2013 samt artskart.. Deler av lokaliteten er tidligere registrert i Naturbase under navnet “Poverudravinen” (BN00003749). Denne lokaliteten er delt inn i 3 nye lokaliteter. Sandsbekken øst, Sandsbekken vest og Sandsbekken nord. Søndre del av lokaliteten er fanget opp gjennom MiS som areal med rik bakkevegetasjon. Beliggenhet og naturgrunnlag: Foto: Helge Fjeldstad Lokaliteten ligger omlag 1 km nord for Sylling. Den omfatter et ravinesystem omkring Sandsbekken som drenerer ut i Tyrifjorden i nord. Lokaliteten er avgrenset av hogstflater/kraftlinje i vest, dyrka mark i sør og diffust avgrenset mot ungskog og hogstflater i øst og nord. Området har tykke marine avsetninger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Or-askeskog Lokaliteten domineres av rik edelløvskog med vegetasjonstypen or-askeskog (D06) . Her er også noe innslag av gråorheggeskog og noe 18.08.2014 Lok. nr. 320 Sandsbekken vest forts. lågurtskog i øvre deler av ravinene. I NiN betegnes dette som høgstaudeskog (T23-9), storbregneskog (T23-8) og lågurtskog (T23-4). Artsmangfold: Gråor og ask (NT) dominerer sentrale deler av området. I tillegg er det områder med mer gråor-heggeskog og noe granskog. Forøvrig innslag av treslag som hassel, osp, lønn, hegg og rogn. Feltsjiktet domineres av høgstauder som bringebær, stornesle, mjødurt, vendelrot, skogstjerneblom, storklokke. Kranskonvall kommer inn på mer veldrenert mark i øvre deler av ravinen. . Strutseving dominerer langs bekkeløpene. Ved bekken nord i lokaliteten vokser det 2 grove og hule asketrær på omlag 120 cm i brysthøydediameter. Her ble det registrert bleikdoggnål (NT) på den ene. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen bærer preg av langvarig utnyttelse og varierer mellom ungskog og mer åpen gammel or-askeskog med innslag av grove gamle og tidligere styvete særlig i bunnen av ravinene. I lokaliteten er det åpne partier med høgstaudeenger som tyder på tidligere bruk som beitemark. Det er lite død ved i lokaliteten og hovedsaklig i yngre nedbrytningsstadier. Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av flere edelløvskoger i velutviklede raviner i Lierdalen. Verdivurdering: Lokaliteten er ikke spesielt artsrik og skorer lavt på det med få typiske edelløvskogsarter. Forekomst av 2 rødlistearter med potensiale for flere samt forekomst av rødlist et naturtype (or-askeskog (VU)), medfører middels verdi på dette kriteriet. Habitatkvaliteten er stor da det et godt innslag av grove gamle trær. Området er middels stort ca 16 daa og gis høy verdi på dette kriteriet. Lokaliteten er moderat intakt. Samlet sett gis lokaliteten verdi viktig - B Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligg urørt

Artsliste for lokaliteten

Litteratur Naturbase 2014

18.08.2014 062610321 Lok. nr. 321 Sandsbekken nord Viktig B

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Or-askekog Mosaikk:

Feltsjekk: Foto: Helge Fjeldstad 03.10.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den11.03.2014 basert på eget feltarbeide 02-03.10.2013 samt artskart.. Deler av lokaliteten er tidligere registrert i Naturbase under navnet “Poverudravinen” (BN00003749). Denne lokaliteten er delt inn i 3 nye lokaliteter. Sandsbekken øst, Sandsbekken vest og Sandsbekken nord. Søndre del av lokaliteten er fanget opp gjennom MiS som areal med rik bakkevegetasjon. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger omlag 1,5 km nord for Sylling. Den omfatter et

ravinesystem omkring Sandsbekken som drenerer ut i Tyrifjorden i nord. Størstedelen død ved finnes, som her i nordvest. av hovedravinen i nord er hogd ut og denne er ikke tatt med i lokaliteten. Lokaliteten er avgrenset av hogstflater i nord og sør og dyrka mark i vest og øst. Området har tykke marine avsetninger.Noe Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten domineres av rik edelløvskog med 18.08.2014 Lok. nr. 321 Sandsbekken nord forts. vegetasjonstypen or-askeskog (D06) . Her er også noe innslag av gråorheggeskog og noe lågurtskog i øvre deler av ravinene. I NiN betegnes dette som høgstaudeskog (T23-9), storbregneskog (T23-8) og lågurtskog (T23-4). Artsmangfold: Gråor og ask (NT) dominerer skogbildet. I tillegg er det områder med mer gråor- heggeskog og noe granskog. Forøvrig innslag av treslag som hassel, osp, lønn, hegg og rogn. Feltsjiktet domineres av høgstauder som bringebær, stornesle, mjødurt, vendelrot og skogstjerneblom . Sørøst i lokaliteten er et parti med ungskog med kraftig oppslag av skavgras. I dette området ble også skogstarr registrert . Ved bekken nordvest i lokaliteten vokser det et par grove asketrær på omlag 60-80 cm i brysthøydediameter. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen bærer preg av langvarig utnyttelse og varierer mellom ungskog og middelaldrende skog. Det er lite død ved i lokaliteten og hovedsaklig i yngre nedbrytningsstadier. En kraftlinje krysser lokaliteten i nordvest. Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av flere edelløvskoger i velutviklede raviner i Lierdalen. Verdivurdering: Lokaliteten er ikke spesielt artsrik og skorer lavt på det med få typiske edelløvskogsarter. Forekomst av 1 rødlistearte med svakt potensiale for flere samt forekomst av rødlistet naturtype (or-askeskog (VU)), medfører middels verdi på dette kriteriet. Habitatkvaliteten er middels til lav da det ikke er innslag av spesielt grove gamle trær eller store lægre. Området er stort ca 77 daa og gis høy verdi på dette kriteriet. Lokaliteten er lite intakt som følge av mye ungskoginnslag og lite helhetlig arrondering. Samlet sett gis lokaliteten verdi viktig - B Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligg urørt

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062610322 Lok. nr. 322 Hørtekollen vest Svært viktig A

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rasmark-lindeskog Mosaikk: Feltsjekk: 02.10.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i

Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten Foto: Helge Fjeldstad er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den 12.03.2014 basert på eget feltarbeide 02.10.2013 samt artskart og Naturbase. Lokaliteten er tidligere beskrevet i Naturbase (BN00003670) som sørvendte berg og rasmarker med verdi lokalt viktig. Avgrensning og verdi død ved er endret. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger under Hørtekollen omlag 2km nor for Sylling. Den omfatter en sørvendt lindeskog i rasmark. Lokaliteten er avgrenset av bergvegger i overkant og diffust avgrenset mot åpen ur i nedkant. Berggrunnen i området består av granitt med ovenforliggende kalkrike bergarter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten domineres av rik edelløvskog med vegetasjonstypen rasmark-lindeskog. I NiN betegnes dette som svak lågurtskog (T23-3) ogRasmarkskog med lågurtskog (T23-4). 18.08.2014 Lok. nr. 322 Hørtekollen vest forts. Artsmangfold: Lind dominerer skogbildet som utgjør et smalt belte mellom overforliggende bergvegger og nedenforliggende ur. Lindeskogen blir mer velutviklet og utgjør et bredere belte mot øst. Dette henger trolig sammen med at ura er grovere mot vest og får inn mer finkornete masser mot øst. I tillegg til lind er det innslag av alm (NT), ask(NT), eik, spisslønn, hassel, furu og gran. En mindre hul eik ble også registrert. Tysbast, leddved, barlind (VU) og norsk asal ble også funnet i området. Feltsjiktet er varierende og stedvis rikt med arter som breiflangre, myske, krattfiol, fingerstarr, marjordbær, blodstorkenebb, bergmynte, kransmynte, kantkonvall, skogsvingel og blåveis. I artskart foreligger flere registreringer av rødlistede biller (EN og NT- arter). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er lite påvirket og det finnes mye død ved i lokaliteten. Skogen er trolig forholdsvis gammel men området er tørt og dimensjonene er hovedsaklig beskjedne. I øst er det noe grovere lindeskog på opptil 80 cm i brysthøydediameter. . Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av flere rasmark-lindeskoger som ligger i Lierdalen. Verdivurdering: Lokaliteten er ganske artsrik og skorer middels på typiske edelløvskogsarter. Forekomst av 6 rødlistearter med potensiale for flere medfører høy verdi på dette kriteriet. Habitatkvaliteten er middels til høy da det finnes gamle trær og død ved. Området er stort ca 56 daa og gis høy verdi også på dette kriteriet. Lokaliteten er intakt. Samlet sett gis lokaliteten verdi svært viktig - A Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligg urørt

Artsliste for lokaliteten

Litteratur Naturbase 2014

18.08.2014 062610323 Lok. nr. 323 Tronstad vest Svært viktig A

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Gråor-almeskog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Gråor-almeskog F0106 (60%), Rik

edellauvskog F01 - Or-askekog F0107 (20%). Foto: Helge Fjeldstad Feltsjekk: 03.10.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den13.03.2014 basert på eget feltarbeide 03.10.2013 samt artskart. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett nord for Tronstad omlag 3 km sørvest for

Sylling. Den omfatter død alm vest i lokaliteten et ravinesystem omkring Veslevassbekken som drenerer til Nordelva mot sør. Lokaliteten er avgrenset mot dyrka mark og beite i vest, nord og øst og diffust avgrenset mot ungskog og hogstflate i sør. Området har tykke marine avsetninger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten domineres av rik edelløvskog med vegetasjonstypen gråor-almeskog (D05) noe or-askeskog (D06). Her er også noe innslag av noe lågurtskog i øvre deler Almeskog med av ravinene og noe gråor-heggeskog. I NiN betegnes dette som høgstaudeskog (T23-9), storbregneskog (T23-8) og lågurtskog (T23-4). 18.08.2014 Lok. nr. 323 Tronstad vest forts. Artsmangfold: Alm (NT) og ask (NT) dominerer sentrale deler av området. I tillegg er det innslag av områder med hassel samt gråor-heggeskog. Øst i lokaliteten er det en yngre kildepåvirket gråor-almeskog med kraftig feltsjikt av skavgras. Av andre treslag inngår gran og selje, osp og lønn. Feltsjiktet dominans av høgstauder som mjødurt, skogsvinerot, strutseving og skogstjerneblom i fuktigere partier og innslag av skogstarr, liljekonvall, skogsnelle, trollbær, markjordbær mv. på mer drenert mark. På død ved av alm ble det registrert almekullsopp (NT) og skrukkeøre (NT) på mange steder i lokaliteten. Forøvrig arter som lønnekjuke, vintersopp, marsipankremle, og flatkjuke. I artskart er det registrert strandsnipe (NT) i lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen bærer preg av langvarig utnyttelse og mangler spesielt store og grove edelløvtrær. Alm og ask opptil 80cm i brysthøydediameter ble registrert men hoveddelen var under 30-40cm. I den søndre delen er gran tatt ut. Partier med ungskog inngår spesielt på ryggene av ravinene. Den nordre delen inngår i et beiteområde. Det er mye død ved i lokaliteten hovedsaklig som følge av almesjuke. Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av flere tilsvarende edelløvskoger i velutviklede raviner i Tronstadområdet Verdivurdering: Lokaliteten er ikke spesielt artsrik og skorer lavt på det med få typiske edelløvskogsarter. Forekomst av 4 (5) rødlistearter med potensiale for flere samt forekomst av rødlistet naturtype (or-askeskog (VU)), medfører middels verdi på dette kriteriet. Habitatkvaliteten er middels da det ikke er grove gamle trær, men området har mye død ved. Området er middels stort ca 10 daa og gis høy verdi på dette kriteriet. Lokaliteten er moderat intakt. Lokaliteten må sees i sammenheng med flere høyt verdisatte edelløvslokaliteter i Tronstadområdet og samlet sett gis lokaliteten svært verdi viktig - A Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062610324 Lok. nr. 324 Tronstad sørvest Svært viktig A Nordre del

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Gråor-almeskog Mosaikk: Feltsjekk: 09.10.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den13.03.2014 basert på eget feltarbeide 09.10.2013 samt artskart. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett sør for Tronstad omlag 3 km sørvest for Sylling. Den omfatter et ravinesystem vest for Nordelva som drenerer mot sør. Lokaliteten er avgrenset mot dyrka mark og ungskog i nord, vest og sør og veg i øst. Området har tykke marine avsetninger og høyden på ravinene er opptil 50m. Ravinene er aktive og flere leirskredgroper ble registrert. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten domineres av rik edelløvskog med vegetasjonstypen gråor-almeskog (D05) og noe or-askeskog (D06). Her er også noe innslag av noe lågurtskog i øvre deler Søndre del av ravinene, ospeholt og noe gråor-heggeskog. I NiN betegnes dette som høgstaudeskog (T23-9), storbregneskog (T23-8) og lågurtskog (T23-4). 18.08.2014 Lok. nr. 324 Tronstad sørvest forts. Artsmangfold: Det er et stort innslag av alm (NT) og ask (NT) i lokaliteten. I tillegg er det flere områder med granskog, hasselkratt, ospeholt samt gråor-heggeskog. Lokaliteten har stor andel av edelløvtrær og stort innslag av grove hule almetrær. I tillegg er det svært mye død ved av alm i området, mye av dette skyldes trolig almesjuke. Feltsjiktet er ikke spesielt artsrikt med her forekommer arter som skogstarr, storklokke, kratthumleblom, blåveis. På død alm ble det registrert flere arter som ferskenpote (EN), kastanjestilkkjuke (VU), almeskinn (VU), skrukkeøre (NT), almekullsopp (NT), almelav (NT) og på gran ble det registrert rynkeskinn (NT) og rosenkjuke (NT). Feltsjiktet domineres av høgstauder som mjødurt, skogsvinerot, strutseving og skogstjerneblom i fuktigere partier og innslag av skogstarr, storklokke, skogsnelle, kratthumleblom på mer drenert mark. I artskart er det tidligere bl.a. registrert krevende arter fra området som lerkespore, gullstjerne, skogvikke, skjempesvingel, rødflangre, kantkonvall, junkerbregne, lakrismjelt, breiflangre og storkonvall. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen bærer preg av langvarig utnyttelse og plukkhogst. Spesielt i utkantene og på ryggene inn i ravinen har det vært tatt ut skog tidligere. Her er også skogen gjennomgående yngre. På vanskeligere tilgjengelige steder nede i ravinene er trærne eldre og dødved- innslaget større. Likevel, de groveste alme- og asketrærne (> 120 cm i brysthøydediameter) står ofte i øvre del av ravinene og har trolig fra gammelt av vært solitære trær i hagemark/høstningsskog. Det er gjennomgående mye død ved i lokaliteten, for alm skyldes dette hovedsaklig almesjuke men også i noen grad erosjon og aktive leirskred i ravinene. Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av flere tilsvarende edelløvskoger i velutviklede raviner i Tronstadområdet Verdivurdering: Lokaliteten er artsrik og skorer høyt på dette. Forekomst av 9 rødlistearter med potensiale for flere samt forekomst av rødlistet naturtype (or-askeskog (VU)), medfører høy verdi på dette kriteriet. Habitatkvaliteten er stor da det er god forekomst av grove gamle trær, og området har mye død ved. Området er stort ca 39 daa og gis høy verdi på dette kriteriet. Lokaliteten er moderat intakt. Lokaliteten må sees i sammenheng med flere høyt verdisatte edelløvslokaliteter i Tronstadområdet og samlet sett gis lokaliteten svært verdi viktig - A Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062610325 Lok. nr. 325 Tronstad sørøst Svært viktig A

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Gråor-almeskog Mosaikk: Feltsjekk: 11.10.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den 25.03.2014 basert på eget feltarbeide 11.10.2013. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett sør for Tronstad omlag 3 km sørvest for Sylling. Den omfatter et ravinesystem øst for Nordelva som drenerer mot sør. Lokaliteten er avgrenset mot dyrka mark og ungskog i nord og øst, og diffust avgrenset mot elva og ungskog/dyrka mark i vest. Området har tykke marine avsetninger og høyden på ravinene er opptil 45m. Ravinene er aktive og flere leirskredgroper ble registrert, spesielt i ravinen mot gården Nylendet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten domineres av rik edelløvskog med vegetasjonstypen gråor-almeskog (D05) og noe or-askeskog (D06). Her Foto: Helge Fjeldstad Grov alm med almelav (NT) er også noe innslag av noe lågurtskog i øvre deler av ravinene, ospeholt og noe gråor-heggeskog langs elva. I NiN betegnes 18.08.2014 Lok. nr. 325 Tronstad sørøst forts. dette som høgstaudeskog (T23-9), storbregneskog (T23-8) og lågurtskog (T23-4). Artsmangfold: Det er et stort innslag av alm (NT) og ask (NT) i lokaliteten. I tillegg er det noe granskog ned mot elva, hasselkratt, ospeholt samt gråor-heggeskog. Lokaliteten har stor andel av edelløvtrær og noe innslag av grove almetrær. Det er svært mye død ved av alm i området, mye av dette skyldes trolig almesjuke. På undersøkelsestidspunktet var mye av feltsjiktet nedvisnet, men generelt virket det ikke spesielt artsrikt. I nedre deler dominerer høgstauder som storbregner, mjørdurt, storklokke og skogstjerneblom med innslag av lågurtarter på mer drenert mark i øvre deler som bl.a. blåveis, sanikel og markjordbær. På død alm ble det registrert flere arter som kastanjestilkkjuke (VU), piggskorpe (VU), almeskinn (VU), bølgekjuke (VU), skrukkeøre (NT), narrepiggsopp (NT), almekullsopp (NT). På grov gammel alm ble almelav (NT) registrert. Ravinen inn mot gården Nylendet var spesielt rik på død- ved elementet av alm. I artskart foreligger det ikke tidligere registreringer fra området. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen bærer preg av langvarig utnyttelse og plukkhogst. Spesielt i utkantene og på ryggene inn i ravinen har det vært tatt ut skog tidligere. Det samme gjelder ned mot jordene og elva i vest. Her er også skogen gjennomgående yngre. Stort mangfold av rødlistede vedboende arter tyder likevel på at området har hatt kontinuitet i død-ved elementet. Det er gjennomgående mye død ved i lokaliteten, for alm skyldes dette hovedsaklig almesjuke, men også i noen grad erosjon og aktive leirskred i ravinene. Fremmede arter: Ingen registrerte Verdivurdering: Lokaliteten er artsrik og skorer høyt på dette. Forekomst av 9 rødlistearter med potensiale for flere samt forekomst av rødlistet naturtype (or-askeskog (VU)), medfører høy verdi på dette kriteriet. Habitatkvaliteten er stor da det er bra forekomst av grove gamle trær, og området har mye død ved. Området er stort ca 13 daa og gis høy verdi på dette kriteriet. Lokaliteten er moderat intakt. Lokaliteten må sees i sammenheng med flere høyt verdisatte edelløvslokaliteter i Tronstadområdet og samlet sett gis lokaliteten svært verdi viktig - A Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062810326 Lok. nr. 326 Kjosåsen Lokalt viktig C

Naturtyperegistreringer Naturtype: Store gamle trær Utforming: Eik Mosaikk: Feltsjekk: 15.08.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning 18.03.2014 med grunnlag i eget feltarbeid 15.08.2013, utført i forbindelse med kartlegging av potensielt verdifulle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Eika er også fanget opp i MiS-kartlegging som stort gammelt tre, samt at miljøet rundt er registrert å ha rikbarkstrær. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett sør for Tronstad langt sør på Hurmlandet. I dette landskapet er det mye marine løsmasser, men der enkelte knauser (som Kjosåsen) stikker opp. Avgrenset lokalitet ligger i en nordvestvendt skråning på nordsiden av denne vesle åsen og omfatter bare et enkelt tre. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Her er det trolig ordinær lågurtskog, selv om skogen er såpass tett at naturgrunntype er noe vanskelig å vurdere. Artsmangfold:Foto: Geir Gaarder Eika står omgitt av vesentlig yngre skog. Lokaliteten omfatter bare et enkelt eiketre. Det ble ikke påvist spesielle arter på treet eller i omgivelsene nær inntil. 18.08.2014 Lok. nr. 326 Kjosåsen forts. Bruk, tilstand og påvirkning: Her er det overveiende skog i god vekst, dvs eldre optimalfase. Også det aktuelle eiketreet virker å være i god vekst og vitalt fremdeles, da det ikke ble observert hulrom eller andre svakheter ved det. Det har heller ikke særlig grov sprekkebark. Omkretsen ble vurdert å være ca 2,5 meter. Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: Det finnes trolig spredte andre gamle og nokså grove eiketrær i landskapet, uten at noen ble konkret påvist under eget feltarbeid. Verdivurdering: Med oppnådd terskelverdi på størrelse og ellers ingen andre spesielle kvaliteter så får treet verdi lokalt viktig - C ut fra faktaarkversjon i 2013. Skjøtsel og hensyn: Slike eiketrær bør helst stå halvåpent til ganske åpent for å oppnå optimale naturverdier. En del tynning av skogen inntil vil derfor være positivt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062810327 Lok. nr. 327 Kjos Viktig B

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Or-askekog Mosaikk: Feltsjekk: 15.08.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning 18.03.2014 med grunnlag i eget feltarbeid 15.08.2013, utført i forbindelse med kartlegging av potensielt verdifulle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Det er ikke kjent tidligere registreringer av lokaliteten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Tronstad langt sør på Hurmlandet. I dette landskapet er det mye marine løsmasser, med innslag av mindre ravinesystemer. Avgrenset lokalitet omfatter ei slik skogkledt ravine og ligger omgitt av hogstflater i sørøst, et lite bruk med tilhørende vegadkomst i vest og dyrket mark i nord. Det renner en bekk gjennom her I sør er det mer gran i kløfta/ravina. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dalbunnen har karakter av høgstaudeskog, trolig dels kildeskogsmark, samt noe flommarkspåvirket. Ravinesidene Foto: Geir Gaarder Frodig parti i øvre, sørøstre del av ravina. er det litt vanskeligere å vurdere, men helst er det en del lågurtskog her, som gradvis går over i høgstaudeskog i nedre deler etter 18.08.2014 Lok. nr. 327 Kjos forts. hvert som fuktigheten i marka blir høyere. Artsmangfold: Viktige treslag er litt alm (NT), en del ask (NT) og svartor. I tillegg finnes noe gran og sparsomt med hassel og bjørk. Feltsjiktet er ikke spesielt rikt, men bl.a. finnes mye strutseving og springfrø. Ellers sparsomt med kjempesvingel og skogsvingel i nedre deler, samt med vanlige arter som skogsivaks, skogstjerneblom og skogsvinerot. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i alderfase med innslag av storvokste eldre trær. Ingen spesielt grove og gamle trær ble funnet og ravina har nok vært jevnt utnyttet tidligere. Det er stedvis ganske mye dødt trevirke i dalbunnen, men dette er i all hovedsak ganske ferskt og dels oppstått som følge av stormfellinger i kanten av hogstflata. Noen store og gamle grantrær har også gått overende, til dels for noen år siden (dvs begynner å få et halvgammelt preg). Et lite hulrom på ei ask. Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: Det er flere frodige, eldre skogspartier i raviner i området. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår høy vekt på størrelse (20 da), lav vekt på artsmangfold, middels vekt på sjeldne eller truete naturtyper, middels til lav vekt på habitatkvaliteter og middels på påvirkning. Samlet sett blir derfor verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er nok å la skogen få stå i fred for inngrep. Samtidig dokumenterer nedfalne trær i området inntil hogstflata at det er behov for av og til brede buffersoner inntil, der en må ha en særlig restriktiv praksis for skogsbruket.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062810328 Lok. nr. 328 Verpenåsen nord Lokalt viktig C Omtalt lokalitet er den vesle flekken i nordvest.

Naturtyperegistreringer Naturtype: Store gamle trær Utforming: Furu Mosaikk: Feltsjekk: 14.08.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning 18.03.2014 med grunnlag i eget feltarbeid 14.08.2013, utført i forbindelse med kartlegging av potensielt verdifulle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Det er ikke kjent tidligere registreringer av lokaliteten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Verpenåsen øst for Kongsdelene, på ryggen ned mot fjorden ved Verpen. Det er snakk om bare ett tre som står i veldrenert skogsmark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er fuktig blåbærskog på lokaliteten. Artsmangfold: Lokaliteten omfatter bare et enkelt furutre. Årsaken til at det ble registrert var at det utmerket seg som uvanlig gammelt (det er nok et grensetre mellom to eiendommer) og borken viser tydelig Foto: Geir Gaarder Furua står i nokså fattig og glissen furudominert skog. en farge og mønster som klart indikerer at det lever (eller har levd) kravfulle insekter i det, deriblant sannsynligvis reliktbukk Nothorina muricata (NT). 18.08.2014 Lok. nr. 328 Verpenåsen nord forts. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet er ikke svært grovt, men trolig langt over 200 år gammelt. Rundt er det nokså ordinær skog i sein optimalfase til aldersfase og uten tilsvarende gamle trær. Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: Det er uklart hvor vanlige slike trær er i dette landskapet, men trolig er det svært langt mellom dem. Verdivurdering: Med oppnådd terskelverdi på artsmangfold og får derfor verdi lokalt viktig - C ut fra faktaarkversjon i 2013. Skjøtsel og hensyn: Slike insektarter er vanligvis sterkt knyttet til svært solvarme og soleksponerte miljøer. Tynning av trærne rundt og da primært mot sør, ville derfor vært en fordel. Samtidig er det viktig å sikre nydannelser av egnede trær, slik at en bør unnta en del andre grove og gamle furutrær for hogst.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062810329 Lok. nr. 329 Verpenåsen øst Viktig B 2013. Omtalt lokalitet er den østre av disse. Fiolett strek viser turruta under feltarbeidet i

Naturtyperegistreringer Naturtype: Gammel fattig edellauvskog Utforming: Forekomst av lind Mosaikk: Feltsjekk: 14.08.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning 18.03.2014 med grunnlag i eget feltarbeid 14.08.2013, utført i forbindelse med kartlegging av potensielt verdifulle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Det er ikke kjent tidligere registreringer av lokaliteten. Mye av lokaliteten er fanget opp gjennom MiS som areal med rik bakkevegetasjon, samt at flere av de gamle lindetrærne i sør er skilt ut som store gamle trær (men det er litt avvik i avgrensning). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på østsiden av Verpenåsen, ned mot Vestfjorden av Drøbaksundet. Her er det bratt og berglendt med mye blokkmark, til dels store steiner. Berggrunnen er gjennomgående nokså kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er mye fattige berg og blokkmark her, men inneblant små partier Foto: Geir Gaarder Hasselkratt og noe skogsvingel i midtre deler av lokaliteten. med tydelig lågurtskog, men blåbær- og svak lågurtskog er mer vanlig. Dels hagemarkspreg i søndre del. 18.08.2014 Lok. nr. 329 Verpenåsen øst forts. Artsmangfold: Det finnes litt spredt med lind her, særlig i søndre halvdel, mens det er litt eik nordover. Også ei ask (NT) ble registrert der, mens det var sparsomt med hassel i søndre/midtre deler, samt noe mer bjørk, hegg, selje og rogn. Også noe gran finnes. Feltsjiktet er ikke særlig rikt, men mindre forekomster av skogsvingel ble funnet, samt brunrot. Det ble forgjeves søkt etter spesielle lav- og mosearter knyttet til gamle edellauvtrær. Det er et visst potensial for kravfulle og kanskje rødlistede insekter (primært biller) knyttet til gamle og dels døde edellauvtrær (eik, lind) i området. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen må sies å være gammel og er uten spor etter inngrep fra nyere tid. Villsau beiter i kulturlandskapet på Verpen og går også inn i sørligste del av denne lokaliteten, men blir raskt stoppet av blokkmarka der. Det er innslag av til dels tydelig gamle, grove og gjerne flerstammede trær av særlig lind, men også så vidt eik i nord. Det er likevel lite død-ved partier på disse, lite hulrom (litt mindre hulrom på flere lindetrær og ei eik i nord) og heller ikke mye læger å finne. Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: På Håøya i øst finnes det betydelige kvaliteter knyttet til gammel edellauvskog, men ellers er det hittil dokumentert slike verdier i liten grad her på vestsiden av Oslofjorden. I hvor stor grad lokaliteten skal regnes som del av et større, helhetlig landskap er derfor usikkert. Verdivurdering: Basert på faktaark for 2012 oppnår lokaliteten bare lav vekt på størrelse (18 daa), lav til middels på kontinuitetsindikatorer, lav vekt på artsmangfold og variasjon, samt middels til høy på påvirkning. Samlet verdi tilsier en god lokal verdi - C eller en litt svak verdi B - viktig. Her settes verdien til viktig - B, bl.a. fordi det er usikkerhet omkring potensialet for kravfulle og rødlistede arter her. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la skogen få stå helt i fred for inngrep.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062810330 Lok. nr. 330 Leina Viktig B Omtalt lokalitet er den med grønn farge.

Naturtyperegistreringer Naturtype: Gammel fattig edellauvskog Utforming: Eikeskog Mosaikk: Feltsjekk: 13.06.2003 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokalitetsbekrivelse innlagt av Helge Fjeldstad den 09.09.2003 basert på feltarbeid 13. juni (Helge Fjeldstad). Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold på Forsvarets festningsverk for Forsvarets Bygningstjeneste. Supplerende beskrivelse er lagt inn 26.03.2014 basert på gamle feltnotater. Deler av lokaliteten i sørvest er fanget opp gjennom MiS som areal med gamle trær. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på toppen av Verpenåsen. Lokaliteten er avgrenset mot fattigere skog i vest og nord, og diffust avgrenset mot granskog i sør. Trolig bør lokaliteten utvides noe mot sørvest for å innkludere grov gammel eikeskog som ligger utenfor eiendomsgrensa til Forsvarets anlegg (jfr MIS registreringene). Berggrunnen i området er fattig granitt, men lokalt er det avsatt marin leire som gir et rikere jordsmonn. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:Foto: Helge Fjeldstad Lokaliteten er en mosaikk av gammel fattig edelløvskog med eik, noe rasmark lindeskog og noe boreonemoral blandingsskog med osp og gran. 18.08.2014 Lok. nr. 330 Leina forts. Artsmangfold: På toppen av åsen er det skrinn furuskog med røsslyng i undervegetasjonen. Sør og øst for toppen er jordsmonnet rikere og her kommer edelløvskog inn med lind, lønn, eik, samt osp, rogn og bjørk. I sørøst står gammel grov granskog med flere lægre av gran, og i nordøst ligger noen grove lægre av osp. Marksjiktet er middels til rikt med arter som blåveis, liljekonvall, knollerteknapp, skogfiol,tveskjeggveronikap og hengeaks. Bregnen olavskjegg ble registrert i østvendt berg. Stedvis står det tett med einstape, noe som tyder på tidligere beiting i området. På et mindre ospelæger i sørvest ble det funnet begerfingersopp (tidligere rødlistet). Like utenfor området i sørvest stod det flere store grove eiketrær. Her ble det også registrert eikemusling på eik. Av fuglearter ble grønnspett, nøtteskrike, løvsanger, blåmeis, bokfink, rødvingetrost og gråtrost ble registrert i området. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase med en god del død ved i første rekke av osp og gran. Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: På Håøya i øst finnes det betydelige kvaliteter knyttet til gammel edellauvskog, men ellers er det hittil dokumentert slike verdier i liten grad her på vestsiden av Oslofjorden. I hvor stor grad lokaliteten skal regnes som del av et større, helhetlig landskap er derfor usikkert. Verdivurdering: Basert på faktaark for 2012 oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse (5 daa), lav til middels på kontinuitetsindikatorer, lav vekt på artsmangfold og variasjon, samt middels på påvirkning. Samlet verdi tilsier middels verdi - B . Skjøtsel og hensyn: Skogbruk og fysiske inngrep bør ikke forekomme.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062810331 Lok. nr. 331 Kongsdelene Lokalt viktig C Omtalt lokalitet er den blå prikken innenfor det grønne feltet i vest.

Naturtyperegistreringer Naturtype: Store gamle trær Utforming: Eik Mosaikk: Feltsjekk: 15.08.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning 18.03.2014 med grunnlag i eget feltarbeid 15.08.2013, utført i forbindelse med kartlegging av potensielt verdifulle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten ligger inne i Naturbase (ID BN00027505) som del av større lokalitet, basert på feltarbeid av H. Kristoffersen 30.08.2005. Skogen rundt vurderes som litt for triviell til å betraktes som en verdifull naturtype (nokså påvirket, ung skog, hittil uten funn av spesielle arter), og beskrivelse og avgrensning revideres i henhold til dette. Eika er også fanget opp i MiS-kartlegging som stort gammelt tre. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett på sørsiden av Kongsdelene kapell og øst for en liten idrettsplass. Det er snakk om et enkelt tre som står i en frodig, ung lauvskog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Antageligvis er det lågurtskog her, men tett skog og sparsomt feltsjikt gjør vurderingen Foto: Geir Gaarder Eika er grov, men står omgitt av ganske tett småskog. litt usikker. Artsmangfold: Lokaliteten omfatter bare et enkelt eiketre. Dette ble påpekt allerede av 18.08.2014 Lok. nr. 331 Kongsdelene forts. Kristoffersen i 2005, og det er anslagsvis minst 3 meter i omkrets. Ingen spesielle arter ble funnet på treet eller nær inntil. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet er fremdeles i god vekst og uten synlige hulrom. Barken er heller ikke særlig grov ennå. Skogen inntil er ung og småvokst og står til dels nokså tett inntil eika. En tursti går nær inntil på vestsiden. Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: Det er uklart hvor vanlige slike trær er i dette landskapet, men trolig er det nokså langt mellom dem. Verdivurdering: Med oppnådd terskelverdi på størrelse og ellers ingen andre spesielle kvaliteter så får treet verdi lokalt viktig - C ut fra faktaarkversjon i 2013. Skjøtsel og hensyn: Slike eiketrær bør helst stå halvåpent til ganske åpent for å oppnå optimale naturverdier. Hard uttynning og bortimot flatehogst inntil er derfor klart positivt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062810332 Lok. nr. 332 Verpen Viktig B 2013. Omtalt lokalitet er den østre av disse. Fiolett strek viser turruta under feltarbeidet i

Naturtyperegistreringer Naturtype: Tresatt kulturmark Utforming: Rik hagemark uten styva trær Mosaikk: Feltsjekk: 15.08.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning 18.03.2014 med grunnlag i eget feltarbeid 15.08.2013, utført i forbindelse med kartlegging av potensielt verdifulle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Det er ikke kjent tidligere registreringer av lokaliteten. Samme areal er fanget opp i MiS som følge av forekomst av liggende død ved, samt at et av de største trærne er avmerket som stort gammelt tre. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett på Verpen øst for Kongsdelen, dvs vest for Drøbaksundet. Avgrenset lokalitet omfatter et parti med tresatt kulturmark mellom vegen ned til bruket og bergvegger og bratte skrenter på vestsiden. I sør danner en tidligere lagerbygning grense og i nord bygninger knyttet til bruket. Avgrensningen kan nok diskuteres, da det er klart preg av hagemark også rundt bruket nord for lokaliteten, samt ikke minst i skråningen rett sørøst for lokaliteten. Lavere innslag Foto: Geir Gaarder Parti av hagemarksmljøet. av gamle og dels døde trær var årsaken til at disse ikke ble inkludert. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Marka viser nokså nitrofile trekk, slik at det var 18.08.2014 Lok. nr. 332 Verpen forts. usikkert om en i stedet burde benyttet parklandskap som naturtype her. Mye antas likevel å kunne betegnes som svak lågurtmark og kanskje lågurtmark. Artsmangfold: Det er spredt tresetting her, med særlig lind, men også noe hengebjørk og spredte trær med osp, ask (NT), gran og furu. Feltsjiktet er ikke spesielt artsrikt, men et potensial for beitemarksopp er det. En grønnspett ble hørt ved besøket og dette er sikkert en godt egnet lokalitet for hakkespetter og andre fuglearter knyttet til høyvokste trær i åpent landskap. Det er også potensial for kravfulle insekter knyttet til samme elementer. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites av villsau som nok går her hele sommeren og engene er godt nedbeitet. Engene har derfor et noe nitrofilt preg og med sterk grasdominans, men det er usikkert hvor mye gjødslet marka kan være av andre årsaker. Trærne er høyvokste og store, om enn ikke utpreget grove og gamle. Noen trær har falt overende eller blitt hogd ned og er dels kappet over. I tillegg finnes og en annen høgstubbe, bl.a. en stor og morken en av bjørk (med mye knuskkjuke på). Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: Som før nevnt er det hagemarkspreg over noe større arealer her på Verpen. Verdivurdering: Basert på faktaark for 2013 oppnår lokaliteten så vidt høy vekt på størrelse (10 daa), nærhet til andre kulturmarker er muligens middels (litt vanskelig å beregne her), og lav vekt på rødlistearter (usikkerhet her knyttet til potensial for bl.a. insekter), engarter og grunntypevariasjon. Samlet sett settes verdien til viktig - B, bl.a. fordi det er innslag av gamle og dels døde trær i et åpent englandskap. Skjøtsel og hensyn: Trolig er de største verdiene knyttet til de spredtstående gamle trærne. For å bevare naturverdiene er det derfor viktig å beholde dem, også når de dør og faller overende. Samtidig er det viktig å opprettholde beitingen for å sikre at landskapet forblir åpent og solrikt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062710333 Lok. nr. 333 Bårdsrudmarka Svært viktig A samt fiolett strek turruta brukt i 2013. Lysegrønn farge er den gamle lokaliteten. Omtalt lokalitet er vist med rød strek, der de fleste blå prikkene viser funn av barlind,

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Lågurt-eikeskog Mosaikk: Totalt 4 naturtype(r) registrert: Rik barskog F17 - Lågurtgranskog F1702 (40%), Rik edellauvskog F01 - Lågurt-eikeskog F0101 (20%), Rik edellauvskog F01 - Rasmark-lindeskog F0111 (20%), Rik edellauvskog F01 - Lågurt-hasselkratt F0103 (20%). Feltsjekk: 30.06.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning 19.03.2014, primært med grunnlag i eget feltarbeid 15.08.2013, utført i forbindelse med kartlegging av potensielt verdifulle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten har tidligere vært lagt inn i Naturbase (ID BN00025666), basert på feltarbeid og beskrivelse av Frode N. Bye fra 10.06.2005. Beskrivelsen er her oppdatert i samsvar med nye krav til dette, naturtype endret og avgrensningen vesentlig redusert (men også litt utvidet), under en del tvil. I praksis utgjør den nye, avgrensede lokaliteten et kjerneområde innenfor et stort og nokså rikt, eldre skogsmiljø (der tidligere avgrenset lokalitet utgjør en viktig andel) av generelt betydelig kvalitet, men der det er vanskelFoto: Geir Gaarder Granskog på høy bonitet og nokså tørr mark i oppløsningsfase. ig å avgrense og beskrive hele området på en god måte innenfor naturtypemetodikken. Praktisk talt hele lokaliteten er fanget opp gjennom MiS som følge av rik bakkevegetasjon, men 18.08.2014 Lok. nr. 333 Bårdsrudmarka forts. partier er også registrert å ha gammel lauvsuksesjon i tillegg. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på en åskolle nord for Båtstø, med lia ned mot fjorden i øst og lisider ned mot Bårsrudtjern i vest. Terrenget er litt småkupert (en svakt utformet dal i nordre del), men bare med små bergvegger. Lokaliteten skiller seg ut fra omgivelsene ved å være både ganske rik og samtidig ha ganske gammel skog, og det er vesentlig yngre skog på nordsiden og dels østsiden, mens det er tydelig fattigere i vest og sørvest (dels også noe fattigere mot øst). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lågurtskog er dominerende her, selv om det også finnes mindre partier med svak lågurtmark og dels blåbær- og lyngskog. Det meste er veldrenert, men det er også tydelig sesongfuktige partier med overganger mot varmekjær kildelauvskog og høgstaudeskog. Artsmangfold: Treslagssammensetningen er til dels nokså variert, men i sør dominerer lind, mens sentrale og nordre del også har en del gran, litt hassel, innslag av svartor, spisslønn, morell og noe eik og ask (NT). Ellers noe av boreale treslag som osp (sammen med gran og lind viktigste treslag), selje, furu og rogn. Barlind (VU) finnes spredt (se prikk-kart over observerte individ) og teller i alt over 30 individ. Feltsjiktet er stedvis ganske rikt med mye blåveis og liljekonvall og en del av varmekjære arter som kantkonvall, skogsvingel, tannrot, vårerteknapp, kjempesvingel (lokal), sanikkel og myske. Lokaliteten bør ha ganske godt potensial for kravfulle og helst også rødlistede marklevende sopp, knyttet til ulike treslag. Det er samtidig trolig noe, men kanskje ikke så høyt, potensial for kravfulle vedboende insekter her, men da helst arter som lever på død gran. Flaggspett ble påvist hekkende og området bør være egnet som leveområde for flere spettearter. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen har nok blitt jevnt utnyttet tidligere, men det er nå en gammelskog der mindre partier med granskog på god bonitet har oppnådd en oppløsningsfase med en del ferskt og en del nedbrutte læger. Barlindene virker ikke spesielt grove eller gamle, de oppnår bare en brysthøydediameter på opp mot 15 cm (men en barlindlåg var nok på rundt 20 cm). Heller ikke lauvtrærne er særlig grove eller gamle, bortsett fra noen storvokste ospetrær (som heller ikke virker gamle), og det er sparsomt med dødt trevirke av andre treslag enn gran. Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap: Som nevnt innledningsvis er dette å se på som et kjerneområde med spesielt rik og gammel skog innenfor et større skoglandskap med generelt mye rik lågurtskog som bare er lite til moderat påvirket av moderne bestandskogbruk. Verdivurdering: Ved verdsetting er det problematisk å bruke bestemte faktaark som grunnlag, siden lokaliteten er nokså variert (hører i så måte dels hjemme som boreonemoral blandingskog), men tar en f.eks. utgangspunkt i faktaark fra 2013 for rik edellauvskog så oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (ca. 42 daa), minst middels på rødlistearter og edellauvskogsplanter, middels på sjeldne naturtyper, habitatkvaliteter og påvirkning. Samlet sett gir dette en klar verdi som viktig - B, på grensa mot svært viktig - A. Når en ser lokaliteten i sammenheng med nærliggende områder virker det mest korrekt å gi den høyeste verdi - A (for øvrig i samsvar med tidligere verdivurdering). Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene vil være å la skogen få stå i fred for fysiske inngrep og skogsdrift. Siden verdiene trolig er knyttet til flere treslag er det vanskelig å foreta uttak av noe som helst her uten fare for å skade naturverdier.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062710334 Lok. nr. 334 Bårdsrud nord Viktig B

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rasmark-lindeskog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Rasmark-lindeskog F0111 (80%), Rik barskog F17 - Lågurtgranskog F1702 (20%). Feltsjekk: 30.06.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning 19.03.2014, primært med grunnlag i eget feltarbeid 15.08.2013, utført i forbindelse med kartlegging av potensielt verdifulle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten har sannsynligvis vært oppsøkt av andre folk tidligere, men ingen funn er såpass nøyaktig stedfestet at de kan føres til denne lokaliteten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordre del av åskollen nord for Bårdsrud, i et litt småkupert terreng. I praksis er det snakk om en vestvendt liten skrent med lave berghamre som går over i dypere jordsmonn (brunjord) ned mot “dalbunnnen”. Lokaliteten grenser skarpt mot en traktorveg og ungskog i vest og ellers stort sett mot fattigere skog på andre kanter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:Foto: Geir Gaarder Skrenten med lindedominert skog i bakgrunnen, og grove grantrær i forgrunnen. I praksis er det stort sett snakk om lågurtpreget feltsjikt her, dels overgang mot høgstaudepreget mark i kantene mot vest. 18.08.2014 Lok. nr. 334 Bårdsrud nord forts. Artsmangfold: Det står ei stripe med grantrær mot enga i vest. Ellers dominerer lind. I tillegg ble det funnet ei barlind helt i sør. Ellers bl.a. eik. I feltsjiktet bl.a. en del blåveis, liljekonvall og litt sanikkel. Bruk, tilstand og påvirkning: Grantrærne er uvanlig store og grove, men neppe spesielt gamle (boniteten er svært høy). Lindetrærne er middelaldrende og bare et ganske stort tre ble funnet. Det er generelt sparsomt med dødt trevirke her. Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør et mindre kjerneområde med ganske rik og gammel skog innenfor et større skoglandskap med generelt mye rik lågurtskog som bare er lite til moderat påvirket av moderne bestandskogbruk. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår høy vekt på størrelse (7 daa), middels vekt på rødlistearter og lav til middels på edellauvskogsarter, middels på sjeldne naturtyper, habitat og påvirkning, med grunnlag i faktaark fra 2013. Samlet tilsier dette verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det klart beste for naturverdiene er å la skogen få stå i fred for alle typer inngrep.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062410335 Lok. nr. 335 Klunderud nord Viktig B Lokaliteten er avtegna til høyre i midten av bildet.

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rasmark-lindeskog Mosaikk: Feltsjekk: 29.06.2013 (siste) Beskrivelse

Innledning: gamle trær på lokaliteten. Beskrivelsen er lagt inn 13.1.2014 av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basertfå på eget feltarbeid 29.6.2013 sammen med Geir Gaarder. Kartleggingen er gjort i forbindelse med undersøkelser av edellauvskogsforekomster i søndre Buskerud på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten er ikke tidligere lagt inn i Naturbase, men området er undersøkt av Jan Wesenberg i 2001 (Artskart). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den nordvestvendte lia mellom Fiskum og Krekling, ved Klunderud i Øvre Eiker kommune. Lokaliteten er i den bratteste delen av lia og består hovedsakelig av lindeskog på rasmark. Både ovenfor og nedenfor grenser lokaliteten til skog som domineres av bartrær framfor edellauvtrær. I nordøst er det noen hogstfelt og i sørvest er det grandominert skog. Bergartene i området er for det meste skifer og dels kalkstein som gir grunnlaget for den litt kalkkrevende floraen.

Naturtyper,Foto: Kirstin Maria Flynn De er utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter naturtypen rik edellauvskog med undernaturtype rasmark-lindeskog. Etter NiN er naturtypene svak lågurtskog (T23-3) til

18.08.2014 Lok. nr. 335 Klunderud nord forts. lågurtskog (T23-4). Artsmangfold: Tresjiktet i skogen er dominert av lind, men det er også noe gran, rogn og en god del oppslag av ask (NT). I tillegg er det mye spisslønn i tresjiktet. Feltsjiktet er noe usammenhengende og det er en del åpen ur med småstein der det vokser lite. Arter som gauksyre, stankstorkenebb, kantkonvall, blåveis, fugletelg, skogsalat, liljekonvall, trollbær, fingerstarr, leddved, markjordbær og tysbast forekommer. På mindre bergvegger er det bl.a. svartburkne, bikkjenever, krusfellmose og maurarve. På lindestammer er det tre steder registrert stammesigd (NT), en mose som ikke er funnet i kommunen tidligere. I tillegg ble det funnet hvithodenål (NT) på ei grov lind. Jan Wesenberg har tidligere registrert enghaukeskjegg (VU) på lokaliteten i 2001 (Artskart). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er for det meste i aldersfase og det er få ordentlig gamle trær. Det er også lite død ved å finne i skogen, og det som finnes er av mindre dimensjoner (mest greiner) og i tidlige nedbrytningsfaser. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i ei rundt 10 km lang liside med flere andre edellauvskogforekomster.

Verdivurdering: Verdisetting: Lokaliteten er omkring 9 daa stor (høy verdi størrelse). Det er registrert tre nær truede arter ved feltarbeidet i 2013, og det er flere edellauvskogsarter tilstede (middels verdi artsmangfold). Ingen truede naturtyper til stede (lav verdi sjeldne naturtyper). Habitatkvaliteten vurderes å være god (middels verdi) og skogen vurderes å være moderat intakt (middels verdi påvirkning). Til sammen oppnår lokaliteten middels verdi (B – viktig).

Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør helst få stå mest mulig urørt, om den hogges vil flere rødlista og krevende arter kunne gå tapt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062410336 Lok. nr. 336 Klunderud sør Viktig B Lokaliteten er avtegna nederst i bildet.

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rasmark-lindeskog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Rasmark-lindeskog F0111 (60%), Rik edellauvskog F01 - Lågurt-hasselkratt F0103 (40%). Feltsjekk: 29.06.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn 15.1.2014 av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eget feltarbeid 29.6.2013 sammen med Geir Gaarder. Kartleggingen er gjort i forbindelse med undersøkelser av edellauvskogsforekomster i søndre Buskerud på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten er ikke tidligere lagt inn i Naturbase, men det er gjort enkelte artsfunn i området tidligere (Artskart). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den nordvestvendte lia mellom Fiskum og Krekling, sør for Klunderud i Øvre Eiker kommune. Lokaliteten er i den bratteste delen av lia og består hovedsakelig av lindeskog på rasmark. Både ovenfor og nedenfor grenser lokaliteten til gjengroende hogstfelt med ungskog og kratt. Det går en skogsveg gjennom lokaliteten. Bergartene i området er for det meste skifer og kalkstein som gir grunnlaget for den litt kalkkrevende floraen.

Naturtyper,Foto: Kirstin Maria Flynn Det er slike mindre bergvegger flere plasser i lokaliteten. utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter naturtypen rik edellauvskog med undernaturtypene rasmark-lindeskog og lågurt-hasselskog. Etter NiN er naturtypen

18.08.2014 Lok. nr. 336 Klunderud sør forts. hovedsakelig lågurtskog (T23-4) med noen tendenser til svak høgstaudeskog (T23-9). Artsmangfold: Tresjiktet i skogen er dominert av lind og hassel, men det er også noe bjørk, rogn og gran, samt enkelte gamle almetrær (NT). Feltsjiktet er noe usammenhengende og det er en del åpen ur med småstein der det vokser lite. Det er også flere små bergvegger og det er i forbindelse med disse en finner den rikeste floraen, med blant annet taggbregne, kalktelg, grønnburkne, murburkne, liljekonvall, rødflangre, firblad, markjordbær og kammose. Bueblygmose er det også gjort et funn av. En god del oppslag av ask (NT) er det også. På gammel hul alm ble det registrert prydhette og bleikdoggnål (NT), og svovelkjuke er funnet på selje. Også rosenkjuke (NT) og granrustkjuke ble observert. Det er tidligere registrert blant annet almestjertvinge (VU) i nærområdet (Artskart, Lars Ove Hansen 1998), en sjelden sommerfugl som er sterkt knytta til alm. Det er mulig at den finnes innenfor lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er for det meste i aldersfase, men det er også 3-4 gamle almetrær og et par gamle lindetrær. Det er ikke så mye død ved i skogen, men det er noe, men da for det meste av mindre dimensjoner og i tidlige nedbrytningsfaser. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i ei rundt 10 km lang liside med flere andre edellauvskogforekomster.

Verdivurdering: Verdisetting: Lokaliteten er nærmere 10 daa stor (høy verdi størrelse). Det er registrert fire nær truede arter ved feltarbeidet i 2013, og det er en god del edellauvskogsplanter tilstede (middels verdi artsmangfold). Hasselskogen regnes som en sjelden naturtype (middels verdi sjeldne naturtyper). Habitatkvaliteten vurderes å være velutvikla (høy verdi) og skogen vurderes å være moderat intakt (middels verdi påvirkning). Til sammen oppnår lokaliteten høy verdi (A – svært viktig) etter verdisettingskriteriene, men på grunn av artsmangfoldet og påvirkningsgrad trekkes det ned til en B – viktig.

Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør få stå mest mulig urørt, om den hogges vil flere rødlista og krevende arter kunne gå tapt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062410337 Lok. nr. 337 Delerelva Viktig B Lokaliteten er avtegna til venstre i midten av bildet.

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Or-askekog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Or-askekog F0107 (60%), Rik edellauvskog F01 - Lågurt-hasselkratt F0103 (40%). Feltsjekk: 29.06.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn 15.1.2014 av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eget feltarbeid 29.6.2013 sammen med Geir Gaarder. Kartleggingen er gjort i forbindelse med undersøkelser av edellauvskogsforekomster i søndre Buskerud på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten er ikke tidligere lagt inn i Naturbase, men den er fanga opp i MiS kartleggingen som typene gamle trær, bekkekløfter, rik bakkevegetasjon og liggende død ved. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i nedre del av den nordvestvendte lia mellom Fiskum og Krekling, mellom Åssideveien og Delerelva ved Klunderud i Øvre Eiker kommune. Lokaliteten er i den slakere delen av lia nedenfor veien. Det er to mindre hogstfelt innenfor avgrensinga hvor det er mye ungskog og kratt. Lokaliteten grenser også til slike områder i nord. I øst grenser den til veien, og i sør er det dyrkamark. Bergartene i området er for det meste skifer og

kalksteFoto: Kirstin Maria Flynn in som danner grunnlaget for den litt kalkkrevende floraen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter naturtypen rik edellauvskog

18.08.2014 Lok. nr. 337 Delerelva forts. med undernaturtypene or-askeskog og lågurt-hasselkratt. Etter NiN er naturtypen hovedsakelig høgstaudeskog (T23-9) med noe innslag av lågurtskog (T23-4). Artsmangfold: Tresjiktet i skogen er ganske variert, med mest ask (NT) i øvre del, men der er den angrepet av askesyken og mange av trea er døde eller døende. I midtre del er det en del hasselkratt som virker noe kulturpåvirka (hagemark?). I nedre del er det igjen mer ask. I tillegg finnes treslag som rogn og gråor. Feltsjiktet er noe usammenhengende, men det er en god del storbregner og arter som storkonvall, brunrot, skogsvinerot, kantkonvall, liljekonvall, hvitveis, blåveis, storklokke, kratthumleblom, skogsivaks og leddved. På dødt trevirke er det registrert bl.a. prydhette. På hassel ved Delerelva er det registrert pelsblæremose (VU) som er en ny art for Øvre Eiker kommune. Bruk, tilstand og påvirkning: Deler av skogen er i tidlig aldersfase, men det er også en del som er yngre. Det er også lite død ved å finne i skogen (med unntak av flere askegadd i øvre del), og det som finnes er av mindre dimensjoner og i tidlige nedbrytningsfaser. Fremmede arter: Det er registrert ask som er angrepet av askesyken i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i ei rundt 10 km lang liside med flere andre edellauvskogforekomster.

Verdivurdering: Verdisetting: Lokaliteten er nærmere 28 daa stor (høy verdi størrelse). Det er registrert en nær trua art og en sårbar art ved feltarbeidet i 2013, og det er flere edellauvskogsplanter tilstede (middels verdi artsmangfold). Or-askeskog er en trua naturtype (middels verdi sjeldne naturtyper). Habitatkvaliteten vurderes å være god (middels verdi) og skogen vurderes å være lite intakt (lav verdi påvirkning). Til sammen oppnår lokaliteten middels verdi (B – viktig).

Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør få stå mest mulig urørt, om den hogges vil flere rødlista og krevende arter kunne gå tapt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062410338 Lok. nr. 338 Råen vest Viktig B

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Gråor-almeskog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Gråor-almeskog F0106 (70%), Rik edellauvskog F01 - Lågurt-hasselkratt F0103 (30%). Feltsjekk: 04.09.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn 20.1.2014 av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eget feltarbeid 4.9.2013. Kartleggingen er gjort i forbindelse med undersøkelser av edellauvskogsforekomster i søndre Buskerud på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten er ikke kartlagt tidligere som naturtypelokalitet, men deler av den er fanga opp i MiS-kartlegginga som rik bakkevegetasjon. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i nedre del av den nordvestvendte lia mellom Fiskum og Krekling, mellom Åssideveien og Delerelva ved Råen i Øvre Eiker kommune. Dette er like nord for Råen naturreservat (VV00000930). Lokaliteten er i den slakere delen av lia nedenfor veien. Lokaliteten grenser til gjengroende hogstfelt med mye kratt i både nord og sør. I øst og vest grenser den til dyrkamark. Bergartene i området er for det meste alunskifer og sandstein som

dannerFoto: Kirstin Maria Flynn grunnlaget for den litt kalkkrevende floraen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter naturtypen rik edellauvskog

18.08.2014 Lok. nr. 338 Råen vest forts. med undernaturtypene gråor-almeskog og lågurt-hasselkratt. Etter NiN er naturtypen hovedsakelig høgstaudeskog (T23-9) med noe innslag av lågurtskog (T23-4). Artsmangfold: Tresjiktet i skogen er ganske variert, men det er nok hasselkratt som er mest tallrike, spesielt i øvre del. Ned mot elva er det både alm (NT), ask (NT), gråor og platanlønn. Feltsjiktet er noe usammenhengende, og det er mye løs jord og stein. Storbregner dominerer langs bekken, mens lengre opp i lia finner en skogsalat, kranskonvall, kantkonvall, firblad og trollbær. På trestammer vokser skrubbenever enkelte steder. Den sjeldne pelsblæremosen (VU) er funnet litt lenger oppstrøms ved Delerelva, og det er potensial for å finne den her også. Bruk, tilstand og påvirkning: Det meste av skogen er i optimalfase, men det er en god del død ved i skogen av mindre dimensjoner og i tidlige nedbrytningsfaser. Det er flere aksegadd som antagelig er døde av askesyken. Fremmede arter: Det er registrert ask som er angrepet av askesyken og platanlønn i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i ei rundt 10 km lang liside med flere andre edellauvskogforekomster.

Verdivurdering: Verdisetting: Lokaliteten er ca. 9,5 daa stor (høy verdi størrelse). Det er registrert to nær trua arter ved feltarbeidet i 2013, og det er flere edellauvskogsplanter tilstede (middels verdi artsmangfold). Ingen trua naturtyper er tilstede (lav verdi sjeldne naturtyper). Habitatkvaliteten vurderes å være god (middels verdi) og skogen vurderes å være moderat intakt (middels verdi påvirkning). Til sammen oppnår lokaliteten middels verdi (B – viktig).

Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør få stå mest mulig urørt, om den hogges vil flere rødlista og krevende arter kunne gå tapt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062410339 Lok. nr. 339 Kårtvet Lokalt viktig C

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rasmark-almeskog Mosaikk: Feltsjekk: 04.09.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn 20.1.2014 av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eget feltarbeid 4.9.2013. Kartleggingen er gjort i forbindelse med undersøkelser av edellauvskogsforekomster i søndre Buskerud på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten er ikke kartlagt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den nordvestvendte lia mellom Fiskum og Krekling, på østsida av Åssideveien, mellom Kårtvet og Stavlum i Øvre Eiker kommune. Lokaliteten er i den bratte delen av lia ovenfor veien og gårdsbrukene. Lokaliteten grenser til gjengroende hogstfelt med mye kratt i vest og ellers til skog dominert av bartrær. Bergartene i området er for det meste skifer og kalkstein som gir grunnlaget for den litt kalkkrevende floraen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter naturtypen rik edellauvskog med undernaturtypen rasmark-almeskog. Etter NiN er naturtypen hovedsakelig lågurtskog (T23-4) under bergveggene en finner den rikeste vegetasjonen. medFoto: Kirstin Maria Flynn Det er både dødved og bergvegger i lokaliteten. Det er innslag av storbregneskog (T23-8). Artsmangfold: Tresjiktet i skogen er ganske variert, men det er nok alm (NT) som er mest tallrik.

18.08.2014 Lok. nr. 339 Kårtvet forts. Det er også mye ask (NT), og noe lind, selje, rogn, gran og hassel. Feltsjiktet er noe usammenhengende, og det er mye rasmark, samt noe blokkmark i nedre del. Flere mindre bergvegger er det også. Storbregner dominerer i den tettere skogen, mens i de åpnere områdene finner en skogsalat, kranskonvall, liljekonvall, stankstorkenebb og korsved. På berg er det både skrubbenever og svartburkne. På en alm ble stiftfiltlav funnet. Bruk, tilstand og påvirkning: Det meste av skogen er i optimalfase, men det er enkelte litt eldre trær, inkludert et par gamle og grove seljer. Det er en god del død ved i skogen av mindre dimensjoner og i tidlige nedbrytningsfaser. Fremmede arter: Det er registrert platanlønn i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i ei rundt 10 km lang liside med flere andre edellauvskogforekomster.

Verdivurdering: Verdisetting: Lokaliteten er ca. 13 daa stor (høy verdi størrelse). Det er registrert to nær trua arter ved feltarbeidet i 2013, og det er noen edellauvskogsplanter tilstede (lav verdi artsmangfold). Ingen trua naturtyper er tilstede (lav verdi sjeldne naturtyper). Habitatkvaliteten vurderes å være god (middels verdi) og skogen vurderes å være lite intakt (lav verdi påvirkning). Til sammen oppnår lokaliteten middels verdi (B – viktig), men verdien settes likevel til C – lokalt viktig fordi den er såpass ung og artsmangfoldet er dårlig utvikla.

Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør få stå mest mulig urørt, om den hogges vil flere rødlista og krevende arter kunne gå tapt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062410340 Lok. nr. 340 Vego nord Viktig B Vego nord er lokaliteten avtegna til venstre i bildet.

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rasmark-almeskog Mosaikk: Feltsjekk: 10.10.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn 20.1.2014 av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eget feltarbeid 10.10.2013. Kartleggingen er gjort i forbindelse med undersøkelser av edellauvskogsforekomster i søndre Buskerud på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten er ikke kartlagt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den nordvestvendte lia mellom Krekling og Grosvoll, på vestsida av Åssideveien, like nord for Vego i Øvre Eiker kommune. Lokaliteten er i den bratte lia nedenfor veien litt sør for krysset på Krekling. Lokaliteten grenser til veien i øst og til dyrkamark i vest. I nord er det fattigere skog, mens det i sør er et gjengroende hogstfelt. Bergartene i området er for det meste skifer som gir grunnlag for en litt rikere flora. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter naturtypen rik edellauvskog med undernaturtypen rasmark-almeskog. Etter NiN er naturtypen hovedsakelig storbregneskog

(T23-8)Foto: Kirstin Maria Flynn med innslag av høgstaudeskog (T23-9). Artsmangfold: Tresjiktet i skogen er ganske variert, men det er nok alm (NT) som er mest tallrik.

18.08.2014 Lok. nr. 340 Vego nord forts. Det er også mye ask (NT), og noe selje, bjørk, gran og hassel. Feltsjiktet er noe usammenhengende og det er storbregner dominerer. Ellers finner en også arter som brennesle, mjødurt og stankstorkenebb i skogen. Feltarbeidet ble gjort på høsten som ikke er optimalt for å fange opp en del av edellauvskogsartene. På berg er det registrert skrubbenever. Soppen skrukkeøre (NT) ble funnet på låg av antatt alm. Bruk, tilstand og påvirkning: Det meste av skogen er i optimalfase, men det er enkelte litt eldre trær. Det er en god del død ved i skogen av mindre dimensjoner og i tidlige nedbrytningsfaser. Det er flere morkne stubber i lokaliteten, samt en hul høystubbe av ask. Det er flere stubber som vitner om plukkhogst. I tillegg er det en del søppel i lokaliteten (inkl. hvitevarer). Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i ei rundt 10 km lang liside med flere andre edellauvskogforekomster.

Verdivurdering: Verdisetting: Lokaliteten er ca. 9 daa stor (høy verdi størrelse). Det er registrert tre nær trua arter ved feltarbeidet i 2013, men få edellauvskogsplanter (lav verdi artsmangfold). Ingen trua naturtyper er tilstede (lav verdi sjeldne naturtyper). Habitatkvaliteten vurderes å være god (middels verdi) og skogen vurderes å være lite intakt (lav verdi påvirkning). Til sammen oppnår lokaliteten middels verdi (B – viktig), men verdien settes under tvil fordi den er såpass påvirka og artsmangfoldet virker dårlig utvikla.

Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør få stå mest mulig urørt, om den hogges vil flere rødlista og krevende arter kunne gå tapt. Søppel bør fjernes.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062410341 Lok. nr. 341 Krekling Lokalt viktig C

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Lågurt-eikeskog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Lågurt-eikeskog F0101 (70%), Rik edellauvskog F01 - Lågurt-hasselkratt F0103 (30%). Feltsjekk: 10.10.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn 20.1.2014 av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eget feltarbeid 10.10.2013. Kartleggingen er gjort i forbindelse med undersøkelser av edellauvskogsforekomster i søndre Buskerud på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten er ikke kartlagt som naturtype tidligere, men den grenser til en MiS-figur med rik bakkevegetasjon, liggende død ved og rikbarkstrær. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den nordvestvendte lia mellom Krekling og Grosvoll, på østsida av Åssideveien, like ved krysset på Krekling i Øvre Eiker kommune. Lokaliteten ligger på en liten haug vedsiden av veien og grenser til veien i vest. Ellers grenser den til fattigere skog. Bergartene i området er for det meste skifer som gir grunnlag for en litt rikere flora.

Naturtyper,Foto: Kirstin Maria Flynn utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter naturtypen rik edellauvskog med undernaturtypen lågurt-eikeskog, samt noe innslag av lågurt-hasselkratt. Etter NiN er

18.08.2014 Lok. nr. 341 Krekling forts. naturtypen hovedsakelig lågurtskog (T23-4). Artsmangfold: Tresjiktet i skogen er dominert av eik, men også alm (NT), osp og hassel er tilstede. I feltsjiktet er det arter som blåveis, tveskjeggveronika, hvitveis, stankstorkenebb, skogsalat, skogstorkenebb, gjerdevikke, kratthumleblom, og blåbær. Det er også en del oppslag av eik og ask (NT) i feltsjiktet. På steinblokker er det registrert både skrubbenever og svartburkne. På et låg av ukjent treslag er det registrert en korallsopp som ikke er artsbestemt (muligens rank korallsopp). Bruk, tilstand og påvirkning: Det meste av skogen er i optimalfase og det er lite død ved i skogen. Noe finnes, men da av mindre dimensjoner og i tidlige nedbrytningsfaser. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i ei rundt 10 km lang liside med flere andre edellauvskogforekomster.

Verdivurdering: Verdisetting: Lokaliteten er ca. 12 daa stor (høy verdi størrelse). Det er registrert to nær trua arter ved feltarbeidet i 2013, og noen edellauvskogsplanter (lav verdi artsmangfold). Lågurt-eikeskog er rødlista (middels verdi sjeldne naturtyper). Habitatkvaliteten vurderes å være suboptimal (lav verdi) og skogen vurderes å være lite intakt (lav verdi påvirkning). Til sammen oppnår lokaliteten middels verdi (B – viktig), men verdien settes likevel til C – lokalt viktig fordi den er såpass påvirka og artsmangfoldet trolig er dårlig utvikla.

Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør få stå mest mulig urørt, om den hogges vil flere rødlista og krevende arter kunne gå tapt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062410342 Lok. nr. 342 Krekling øst Lokalt viktig C Lokaliteten er avmerka til høyre i bildet.

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rasmark-almeskog Mosaikk: Feltsjekk: 10.10.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn 24.1.2014 av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eget feltarbeid 10.10.2013. Kartleggingen er gjort i forbindelse med undersøkelser av edellauvskogsforekomster i søndre Buskerud på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten er ikke kartlagt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den nordvestvendte lia mellom Krekling og Grosvoll, på østsida av Åssideveien mellom Krekling og Vego i Øvre Eiker kommune. Lokaliteten ligger i den bratteste delen av lia på mye rasmark og blokkmark med mindre bergvegger. Lokaliteten grenser til fattigere skog med mest bartrær i overkant (mot øst), mens den grenser til ungskog med løvtrær i nedkant (vest). Bergartene i området er for det meste skifer som gir grunnlag for en litt rikere flora. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter naturtypen rik edellauvskog

med undernaturtypenFoto: Kirstin Maria Flynn Taggbregne er en forholdsvis kalkkrevende art. rasmark-almeskog. Etter NiN er naturtypen hovedsakelig lågurtskog (T23-4). Artsmangfold: Tresjiktet i skogen er dominert av alm (NT), osp, bjørk og hassel, med noe ask

18.08.2014 Lok. nr. 342 Krekling øst forts. (NT) her og der. I feltsjiktet er det arter som blåveis, hvitveis, stankstorkenebb, skogsalat, markjordbær, gauksyre, grønnburkne og taggbregne. I tillegg er det noe storbregner, skogstorkenebb og skogsvinerot. På berg og steinblokker finnes blant annet skrubbenever. Bruk, tilstand og påvirkning: Det meste av skogen er i optimalfase og det er lite død ved i skogen. Noe finnes, men da av mindre dimensjoner og i tidlige nedbrytningsfaser. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i ei rundt 10 km lang liside med flere andre edellauvskogforekomster.

Verdivurdering: Verdisetting: Lokaliteten er ca. 16,5 daa stor (høy verdi størrelse). Det er registrert kun to nær trua arter ved feltarbeidet i 2013, og noen edellauvskogsplanter. Potensialet for flere rødlistearter virker ikke så stort grunnet alderen på skogen (lav verdi artsmangfold). Ingen rødlista naturtyper er registrert (lav verdi sjeldne naturtyper). Habitatkvaliteten vurderes å være suboptimal (lav verdi) og skogen vurderes å være lite intakt (lav verdi påvirkning). Til sammen oppnår lokaliteten lav verdi (C – lokalt viktig).

Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør få stå mest mulig urørt, om den hogges vil flere rødlista og krevende arter kunne gå tapt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 060410343 Lok. nr. 343 Hassel Viktig B

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Lågurt-hasselkratt Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Lågurt-hasselkratt F0103 (80%), Rik edellauvskog F01 - Rasmark-almeskog F0113 (20%). Feltsjekk: 10.10.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn 24.1.2014 av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eget feltarbeid 10.10.2013. Kartleggingen er gjort i forbindelse med undersøkelser av edellauvskogsforekomster i søndre Buskerud på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten ligger innafor nordenden av den tidligere kartlagte lokaliteten Teigen øst (BN00038975) som ble kartlagt av Helge Fjeldstad i 2001. Denne lokaliteten skiller seg ut fra resten av lia ved treslagsdominans og kartlegges derfor som en egen enhet. Den eksisterende lokaliteten får da en litt redusert avgrensing. I tillegg sammenfaller lokaliteten ganske godt med en MiS-figur med rik bakkevegetasjon og eldre lauvskog. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den nordvestvendte lia mellom Krekling og Grosvoll, på østsida av Åssideveien like øst for Hassel i Kongsberg kommune. Lokaliteten ligger i

den brattesteFoto: Kirstin Maria Flynn delen av lia på mye rasmark og blokkmark med mindre bergvegger. Lokaliteten grenser til fattigere skog med mest bartrær i overkant (mot øst), mens den grenser til ungskog med

18.08.2014 Lok. nr. 343 Hassel forts. løvtrær i nedkant (vest), samt noe planta gran. I sør grenser den til eksisterende lokalitet Teigen øst (BN00038975). Bergartene i området er for det meste skifer og kalkstein som gir grunnlag for en litt rikere flora. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter naturtypen rik edellauvskog hovedsakelig med undernaturtypen lågurt-hasselkratt, men med innslag av undernaturtypen rasmark-almeskog. Etter NiN er naturtypen hovedsakelig lågurtskog (T23-4). Artsmangfold: Tresjiktet i skogen er dominert av hasselkratt og innsalg av andre unge trær av treslagene alm (NT), ask (NT), rogn og bjørk. Det er enkelte litt eldre almetrær her og der, samt noen eldre seljer. I 2001 ble artene trollbær, tysbast, liljekonvall, storkonvall og skjellrot registrert. I 2013 ble edellauvskogsarter som myske, sanikkel, skogsalat, blåveis og markjordbær notert. I tillegg finnes hvitveis, legeveronika, skogstorkenebb, skogsvinerot, kratthumleblom, tyrihjelm og noe mjødurt. Bruk, tilstand og påvirkning: Det meste av skogen er i optimalfase, med enkelte hasselkratt, alm og seljer som er noe eldre. Det er lite død ved i skogen. Noe finnes, men da av mindre dimensjoner og i tidlige nedbrytningsfaser. Fremmede arter: Noe platanlønn er observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i ei rundt 10 km lang liside med flere andre edellauvskogforekomster.

Verdivurdering: Verdisetting: Lokaliteten er ca. 33 daa stor (høy verdi størrelse). Det er registrert kun to nær trua arter ved feltarbeidet i 2013, men flere edellauvskogsplanter. Potensialet for flere rødlistearter virker ikke så stort grunnet alderen på skogen (lav verdi artsmangfold). Ingen rødlista naturtyper er registrert (lav verdi sjeldne naturtyper). Habitatkvaliteten vurderes å være god (middels verdi), men skogen vurderes å være lite intakt (lav verdi påvirkning). Til sammen oppnår lokaliteten middels verdi (B –viktig).

Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør få stå mest mulig urørt, om den hogges vil flere rødlista og krevende arter kunne gå tapt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 060410344 Lok. nr. 344 Teigen Viktig B

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Lågurt-hasselkratt Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Lågurt-hasselkratt F0103 (70%), Rik edellauvskog F01 - Rasmark-lindeskog F0111 (30%). Feltsjekk: 11.10.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn 24.1.2014 av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eget feltarbeid 11.10.2013. Kartleggingen er gjort i forbindelse med undersøkelser av edellauvskogsforekomster i søndre Buskerud på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten ligger innafor den tidligere kartlagte lokaliteten Teigen øst (BN00038975) som ble kartlagt av Helge Fjeldstad i 2001. I tillegg sammenfaller den delvis med en MiS-figur med rik bakkevegetasjon. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den nordvestvendte lia mellom Krekling og Grosvoll, på østsida av Åssideveien like øst for veikrysset ved Teigen i Kongsberg kommune. Lokaliteten ligger i den bratteste delen av lia på mye rasmark og blokkmark med mindre bergvegger. Lokaliteten grenser til fattigere skog med mest bartrær i overkant (mot øst), mens den grenser til ungskog med løvtrær i nedkant (vest), samt noe planta gran. Bergartene i området er for

det mesteFoto: Kirstin Maria Flynn Det er rundt de små bergknausene vegetasjonen er rikest. skifer og kalkstein som gir grunnlag for en litt rikere flora. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter naturtypen rik edellauvskog

18.08.2014 Lok. nr. 344 Teigen forts. hovedsakelig med undernaturtypen lågurt-hasselkratt, men med innslag av undernaturtypen rasmark-lindeskog. Etter NiN er naturtypen hovedsakelig lågurtskog (T23-4). Artsmangfold: Tresjiktet i skogen er dominert av hasselkratt med en del lind i de brattere delene. En del yngre ask (NT) er det også. Det er enkelte litt eldre grantrær her og der, samt noen eldre seljer og yngre osp. I 2001 ble artene trollbær, tysbast, liljekonvall, storkonvall og skjellrot registrert. I 2013 ble edellauvskogsarter som tysbast, skogsalat, kranskonvall, blåveis og markjordbær registrert. I tillegg finnes blåklokke, knollerteknapp og stankstorkenebb. På og innunder bergvegger og blokker er det observert taggbregne, grønnburkne, svartburkne og grønnever. Bruk, tilstand og påvirkning: Det meste av skogen er i optimalfase, med enkelte hasselkratt, lind. Det er lite død ved i skogen. Noe finnes, men da av mindre dimensjoner og i tidlige nedbrytningsfaser. Det er en skogsvei i sørenden av lokaliteten og det er gjengroende hogstfelt i forbindelse med den. Fremmede arter: Noe platanlønn er observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i ei rundt 10 km lang liside med flere andre edellauvskogforekomster.

Verdivurdering: Verdisetting: Lokaliteten er ca. 18,5 daa stor (høy verdi størrelse). Det er registrert kun to nær trua arter ved feltarbeidet i 2013, men flere edellauvskogsplanter. Potensialet for flere rødlistearter virker ikke veldig stort grunnet alderen på skogen, men det kan nok være noe mer (middels verdi artsmangfold). Ingen rødlista naturtyper er registrert (lav verdi sjeldne naturtyper). Habitatkvaliteten vurderes å være god (middels verdi), men skogen vurderes å være lite intakt (lav verdi påvirkning). Til sammen oppnår lokaliteten middels verdi (B –viktig).

Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør få stå mest mulig urørt, om den hogges vil flere rødlista og krevende arter kunne gå tapt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 060410345 Lok. nr. 345 Grosvolleiet Viktig B Lokaliteten er avmerka nederst på bildet.

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rasmark-lindeskog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Rasmark-lindeskog F0111 (90%), Rik edellauvskog F01 - Lågurt-hasselkratt F0103 (10%). Feltsjekk: 14.10.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn 27.1.2014 av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eget feltarbeid 14.10.2013. Kartleggingen er gjort i forbindelse med undersøkelser av edellauvskogsforekomster i søndre Buskerud på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten grenser til den tidligere kartlagte lokaliteten Grosvoll øst (BN00038973) i nord, som ble kartlagt av Geir Gaarder i 2001. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørenden av den nordvestvendte lia mellom Krekling og Grosvoll, på østsida av Grosvoldveien like øst for Nyhus i Kongsberg kommune. Lokaliteten ligger i den bratteste delen av lia på mye rasmark og blokkmark med bergvegger i overkant. Lokaliteten grenser til en vei og massetak (?) i vest, en lokalitet med rik edellauvskog i nord og ellers fattigere skog med mest bartrær i overkant (mot øst) og i sør. Bergartene i området

er forFoto: Kirstin Maria Flynn det meste skifer og kalkstein som gir grunnlag for en litt rikere flora. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter naturtypen rik edellauvskog

18.08.2014 Lok. nr. 345 Grosvolleiet forts. hovedsakelig med undernaturtypen rasmark-lindeskog, men også med mindre innslag av undernaturtypen lågurt-hasselkratt. Etter NiN er naturtypen hovedsakelig lågurtskog (T23-4). Artsmangfold: Tresjiktet i skogen er dominert av lind med noe hasselkratt, spesielt i nedre del av lia. Enkelte eik, selje, osp, bjørk og gran er det også i lia, mens det i overkant kommer inn noe furu. I feltsjiktet er det en god del oppslag av både ask (NT) og lønn. Edellauvskogsarter som sanikkel, blåveis, skogsalat og markjordbær er registrert. I tillegg finnes blåklokke, firkantperikum, stankstorkenebb, blåbær og tyttebær. På og innunder bergvegger er det observert grønnburkne, svartburkne, skrubbenever og putevrimose. På eik og osp er de observert stiftfiltlav og brun blæreglye. På lind er det funnet stammesigd (NT) i begge ender av lokaliteten. Denne mosearten er ikke tidligere registrert i kommunen. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er et ganske ungt lindebestand i optimalfase, men det er et par litt eldre seljer og en eik. Det er lite død ved i skogen. Noe finnes, men da av mindre dimensjoner og i tidlige nedbrytningsfaser. Det er et massetak (?) i midtre deler av lokaliteten. I vest går det en vei. Fremmede arter: Noe platanlønn er observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i ei rundt 10 km lang liside med flere andre edellauvskogforekomster.

Verdivurdering: Verdisetting: Lokaliteten er ca. 16 daa stor (høy verdi størrelse). Det er registrert kun to nær trua arter ved feltarbeidet i 2013, men en av disse er ny for kommunen. Noen edellauvskogsplanter er også registrert og det er nok noe potensiale for flere (middels verdi artsmangfold). Ingen rødlista naturtyper er registrert (lav verdi sjeldne naturtyper). Habitatkvaliteten vurderes å være god (middels verdi), men skogen vurderes å være lite intakt (lav verdi påvirkning). Til sammen oppnår lokaliteten middels verdi (B –viktig).

Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør få stå mest mulig urørt, om den hogges vil flere rødlista og krevende arter kunne gå tapt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 060410346 Lok. nr. 346 Grosvoll Viktig B Loakliteten er avmerka øverst på bildet.

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rasmark-almeskog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Rasmark-almeskog F0113 (70%), Rik edellauvskog F01 - Lågurt-hasselkratt F0103 (30%). Feltsjekk: 14.10.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn 27.1.2014 av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eget feltarbeid 14.10.2013. Kartleggingen er gjort i forbindelse med undersøkelser av edellauvskogsforekomster i søndre Buskerud på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten grenser til den tidligere kartlagte lokaliteten Grosvoll øst (BN00038973) i øst, som ble kartlagt av Geir Gaarder i 2001. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørenden av den nordvestvendte lia mellom Krekling og Grosvoll, på østsida av Grosvoldveien like øst for innmarka på Grosvoll i Kongsberg kommune. Lokaliteten ligger i nedre del av lia der det ikke er så bratt men det er noe blokkmark i lia. Lokaliteten grenser ned mot Delerelva og ei kraftlinje i vest og ellers til fattigere skog. Bergartene i området er for det meste skifer og kalkstein som gir grunnlag for en litt rikere flora.

Naturtyper,Foto: Kirstin Maria Flynn utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter naturtypen rik edellauvskog hovedsakelig med undernaturtypen rasmark-almeskog, men også med innslag av undernaturtypen

18.08.2014 Lok. nr. 346 Grosvoll forts. lågurt-hasselkratt. Etter NiN er naturtypen hovedsakelig lågurtskog (T23-4). Artsmangfold: Tresjiktet i skogen er dominert av alm (NT) med noe hasselkratt, spesielt i nedre del av lia. Enkelte osp, bjørk og gran er det også i lia, mens det i overkant kommer inn noe mer furu. Noe oppslag av ask (NT) og lønn er det også. Edellauvskogsarter som taggbregne, blåveis, skogsalat og kranskonvall er registrert. I tillegg finnes mjødurt, tyrihjelm, skogsvinerot, brennesle, legeveronika, gauksyre og stankstorkenebb. På alm er det registrert skrubbenever, stiftfiltlav, vinflekklav og almelundlav. På en almelåg er det funnet almekullsopp (NT) og på ei stubbe var det stubbehorn. Almekullsopp er ikke tidligere registrert i kommunen. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er et forholdsvis ungt almebestand, det meste er i optimalfase. Det er ikke så mye død ved i skogen, men det finnes noe. Det meste er da av mindre dimensjoner, mens nedbrytningsfase varierer noe mer. Det er ei kraftlinje nedenfor lokaliteten, i vest. Fremmede arter: Noe platanlønn er observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i ei rundt 10 km lang liside med flere andre edellauvskogforekomster.

Verdivurdering: Verdisetting: Lokaliteten er nærmere 15 daa stor (høy verdi størrelse). Det er registrert kun tre nær trua arter ved feltarbeidet i 2013, men en av disse er ny for kommunen. Noen edellauvskogsplanter er også registrert og det er nok noe potensiale for flere (middels verdi artsmangfold). Ingen rødlista naturtyper er registrert (lav verdi sjeldne naturtyper). Habitatkvaliteten vurderes å være god (middels verdi), men skogen vurderes å være lite intakt (lav verdi påvirkning). Til sammen oppnår lokaliteten middels verdi (B –viktig).

Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør få stå mest mulig urørt, om den hogges vil flere rødlista og krevende arter kunne gå tapt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062710347 Lok. nr. 347 Bårdsrudtjern: bekken Lokalt viktig C

Naturtyperegistreringer Naturtype: Roiigflytende elveløp Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: 30.06.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn 17.1.2014 av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eget feltarbeid 30.6.2013 sammen med Geir Gaarder. Kartleggingen er gjort i forbindelse med undersøkelser av edellauvskogsforekomster i søndre Buskerud på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten er tidligere lagt inn i Naturbase (IID BN00025681) i 2005 basert på beleggsdata fra Botanisk museum. Den er tidligere registrert som et punkt og voksested for dronningstarr, mens den her får avgrensing som et polygon og en områdebeskrivelse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter bekken (og tilhørende sump og myrområder) som renner nordover fra Bårdsrudtjern mot Nærnes i østre del av Røyken kommune. Bekken renner i et lite dalsøkk øst for veien. Det er et mindre hogstfelt på østsiden av bekken, samt en vei som krysser den. Veien følger vestsiden av elveløpet. I nord grenser lokaliteten til en liten dam. Berggrunnen i området er ganske sammensatt med biotittgranitt, rombeporfyr, alunskifer og

sandstein.Foto: Kirstin Maria Flynn Det er nok de to siste bergartene som gir grunnlaget for den litt kalkkrevende floraen i lokaliteten.

18.08.2014 Lok. nr. 347 Bårdsrudtjern: bekken forts. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter naturtypen roligflytende elv med undernaturtypen middels kalkrike elver i jordbrukslandskapet, skogs- og heiområder. Etter NiN er naturtypene hovedsakelig klar roligflytende kalkrik elv (LD1-9), med innslag av intermediær flommyr (V7-6), kalkrik flommyr (V7-7) og storbregneskog (T23-8) i kantsonene. Artsmangfold: I kantsonene til bekken er det her og der litt svartor sump med innslag av hassel, askeoppslag, osp og gran. Ellers er det mye mjødurt og storbregner. I elveløpet og tett ved finner en arter som dronningstarr (NT), dunkjevle, skavgras, slakkstarr og skogsivaks. I hogstfeltet på østsiden av bekken er det mye oppslag av løvtrær, spesielt platanlønn. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er noe død ved i og langs bekken, både stående og liggende. Kantsonene til bekken, på vestsiden, er hogd og påvirka av veien som følger bekkeløpet. Bårdsrudtjern, som bekken har sitt utspring fra, er et regulert vann. Fremmede arter: Det er en god del oppslag av platanlønn i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i kanten av et skogområde med barskog og edellauvskogforekomster.

Verdivurdering: Verdisetting: Bekken er lite påvirket av hydromorfologiske endringer (middels verdi). Ingen sjeldne naturtyper forekommer, men det er en god bestand av en nær trua rødliste art (lav verdi vannplanter) og lokaliteten er ca. 17 daa stor. Bekken er ikke undersøkt for bunndyr eller i forhold til trofiindekser eller forsuringsindekser. Til sammen vurderes bekken å ha verdi C – lokalt viktig.

Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør forbli mest mulig urørt. Hogst i kantsonene kan påvirke artsmangfoldet negativt. Det samme kan forstyrrelser oppstrøms fra lokaliteten.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062710348 Lok. nr. 348 Bårdsrudmarka nord Viktig B lokaliteten er avmerka øvert i bildet.

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rasmark-lindeskog Mosaikk: Feltsjekk: 30.06.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn 17.1.2014 av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eget feltarbeid 30.6.2013 sammen med Geir Gaarder. Kartleggingen er gjort i forbindelse med undersøkelser av edellauvskogsforekomster i søndre Buskerud på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten er ikke undersøkt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den sørøstvendte lia på vestsiden av veien mellom Damstua ved Bårdsrudtjern og Nærnes i østre del av Røyken kommune. Lokaliteten grenser til hogstfelt på alle kanter i tillegg til veien som går i ned kant av lia i mot sørøst. Berggrunnen i området er ganske sammensatt med biotittgranitt, rombeporfyr, alunskifer og sandstein. Det er nok de to siste bergartene som gir grunnlaget for den litt kalkkrevende floraen i lokaliteten. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter naturtypen rik edellauvskog

med undernaturtypenFoto: Kirstin Maria Flynn Lokaliteten ligger i lia på øversiden av veien. rasmark-lindeskog. Etter NiN er naturtypen hovedsakelig lågurtskog (T23 -4).

18.08.2014 Lok. nr. 348 Bårdsrudmarka nord forts. Artsmangfold: Tresjiktet i skogen er ganske variert, med mest lind med innslag av hassel, spisslønn, gran og litt eik. Feltsjiktet er dominert av lågurtarter som markjordbær, stankstorkenebb, lakrismjelt og fingerstarr. I tillegg ble en brunpigg-art registrert, men den var for gammel til å la seg artsbestemme. Potensialet for en interessant insektfauna virker godt. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er for det meste i eldre optimalfase, altså ikke spesielt gammel. Det er noe død ved i lokaliteten, men da kun av gran. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et skogområde med barskog og edellauvskogsforekomster.

Verdivurdering: Verdisetting: Lokaliteten er omtrent 9,5 daa stor (høy verdi størrelse). Det er ikke registrert noen trua arter, men det er flere edellauvskogsplanter tilstede (middels verdi artsmangfold). Ingen trua naturtyper er tilstede (lav verdi sjeldne naturtyper). Habitatkvaliteten vurderes å være god (middels verdi) og skogen vurderes å være lite intakt (lav verdi påvirkning). Til sammen oppnår lokaliteten middels verdi (B – viktig).

Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør få stå mest mulig urørt, om den hogges vil flere krevende arter kunne gå tapt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062710349 Lok. nr. 349 Damstua sump Lokalt viktig C Lokaliteten er avtegna i midten av bildet.

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik sump- og kildeskog Utforming: Rikere løvsumpskog Mosaikk: Feltsjekk: 30.06.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn 17.1.2014 av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eget feltarbeid 30.6.2013 sammen med Geir Gaarder. Kartleggingen er gjort i forbindelse med undersøkelser av edellauvskogsforekomster i søndre Buskerud på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten er ikke undersøkt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsida av veien som går på østsiden av Bårdsrudtjern som er litt sør for Nærnes i østre del av Røyken kommune. Lokaliteten grenser til veien i øst og ellers til tørrere skog. Berggrunnen i området er ganske sammensatt, men i lokaliteten er det biotittgranitt som dominerer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter naturtypen rikere sump- og kildeskog med undernaturtypen rikere løvsumpskog. Etter NiN er naturtypene hovedsakelig intermediær myrkant (V7-3) og kalkrik myrkant (V7-4) med innslag av lågurtskog (T23-4) i

kantsonene.Foto: Kirstin Maria Flynn Artsmangfold: Tresjiktet i skogen er ganske variert, med mest svartor, eik og gran, samt litt ask

18.08.2014 Lok. nr. 349 Damstua sump forts. her og der. Det er et åpent vannspeil i midten og en finner arter som langstarr, slakkstarr, sumphaukeskjegg og bekkeblom der. I kantsonene er det noe lågurtmark med arter som markjordbær og firblad. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er for det meste i eldre optimalfase, altså ikke spesielt gammel. Det er også lite død ved i lokaliteten, og få trær meg godt utviklede sokler. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et skogområde med barskog og edellauvskogsforekomster.

Verdivurdering: Verdisetting: Lokaliteten er omtrent 0,5 daa stor (lav verdi størrelse). Det er ikke registrert noen trua arter, men det er flere sumparter tilstede (lav verdi artsmangfold). Ingen trua naturtyper er tilstede (lav verdi spesielle naturtyper) og det er lite død ved og godt utvikla sokler (lav verdi habitatkvalitet). Skogen vurderes å være lite påvirka når det gjelder vannstand, men den er ung (middels verdi påvirkning). Til sammen oppnår lokaliteten lav verdi (C – lokalt viktig).

Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør få stå mest mulig urørt, om den hogges vil flere krevende arter kunne gå tapt. Hogst nær inntil grensa vil kunne påvirke luftfuktigheten negativt og endring av vannstanden/vannføring i nærområdet kan også gi negative effekter for naturtypen.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062710350 Lok. nr. 350 Bårdsrud nord Viktig B

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Lågurt-eikeskog Mosaikk: Feltsjekk: 30.06.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn 17.1.2014 av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eget feltarbeid 30.6.2013 sammen med Geir Gaarder. Kartleggingen er gjort i forbindelse med undersøkelser av edellauvskogsforekomster i søndre Buskerud på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten er undersøkt tidligere av Frode N. Bye og ble lagt inn i Naturbase 10.6.2005 (BN00025619). Avgrensingen er justert litt og den har for en mer omfattende områdebeskrivelse. I tillegg sammenfaller lokaliteten med to MiS-figurer med rik bakkevegetasjon. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på østsiden av veien mellom Damstua og Bårdsrud, sør for Nærnes i østre del av Røyken kommune. Lokaliteten grenser til grusveien langs hele vestsida. I både nord og sør er det kraftlinjer som utgjør grensene. I øst grenser lokaliteten til bartredominert og fattigere skog, samt et plantefelt med gran som nesten deler lokaliteten i to.

BerggrunnenFoto: Kirstin Maria Flynn i området består i hovedsak av biotittgranitt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter naturtypen rik edellauvskog

18.08.2014 Lok. nr. 350 Bårdsrud nord forts. med undernaturtypen lågurteikeskog (NT). Etter NiN er naturtypen hovedsakelig lågurtskog (T23 -4). Artsmangfold: Tresjiktet i skogen er ganske variert, med mest eik og innslag av osp, ask (NT) og rogn, samt en god del oppslag av lind i busksjiktet. I feltsjiktet finnes typiske edellauvskogsarter som tannrot, blåveis, myske, sanikkel, liljekonvall, kantkonvall, knollerteknapp, skogmarihand og skogsvingel. Potensialet for en interessant insektfauna og soppflora virker godt. For lav er nok potensialet for kravfulle og sjeldne arter mindre fordi kontinuiteten i gamle trær har vært dårlig, pga. jevn gjennomhogst. Området er også pekt ut som et viktig yngleområde for spurvefugl, spettefugler, bøksanger og skogdue (BA00050109) av Frode N. Bye og K. Å. Bergerud. Skogmarihand, lungenever og svartspett er registrert i lokaliteten (Artskart). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen virker jevnt gjennomhogd og forholdsvis ung. Den er for det meste i eldre optimalfase og tidlig aldersfase. Det er noen eldre og litt grovere eiketrær, men de har for det meste dårlig utvikla sprekkebark. Det er veldig lite død ved, noe liggende av mindre dimensjoner og en gadd. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et skogområde med barskog og edellauvskogsforekomster.

Verdivurdering: Verdisetting: Lokaliteten er omtrent 14 daa stor (høy verdi størrelse). Det er kun registrert en nær trua art, men det er flere edellauvskogsplanter tilstede (middels verdi artsmangfold). Lågurt-eikeskog er en trua naturtype (høy verdi sjeldne naturtyper). Habitatkvaliteten vurderes å være god (middels verdi) og skogen vurderes å være moderat intakt (middels verdi påvirkning). Etter verdisettingstabellen oppnår lokaliteten høy verdi (A – svært viktig), men den settes til B – viktig fordi skogen er såpass ung.

Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør få stå mest mulig urørt og få utvikle seg naturlig. Om den hogges vil flere krevende arter kunne gå tapt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062710351 Lok. nr. 351 Grimsrud Viktig B Foto: Kirstin Maria Flynn

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Lågurt-eikeskog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Lågurt-eikeskog F0101 (60%), Rik edellauvskog F01 - Rasmark-lindeskog F0111 (40%). Feltsjekk: 04.07.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn 17.1.2014 av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eget feltarbeid 4.7.2013 sammen med Helge Fjeldstad. Kartleggingen er gjort i forbindelse med undersøkelser av edellauvskogsforekomster i søndre Buskerud på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten er undersøkt tidligere i forbindelse med MiS-kartlegging. Her er det to figurer med rik bakkevegetasjon og et punkt med hule løvtrær. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørøst for gården Grimsrud nord for Grimsrudbukta, sørvest i Røyken kommune. Lokaliteten grenser til dyrkamark i vest og i midtre deler. Ellers grenser den til fattigere og yngre skog. Berggrunnen i området består i hovedsak av fin- til middelskornet granitt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter naturtypen rik edellauvskog

med undernaturtypeneLokaliteten er den avtegna nederst i bildet. rasmarks-lindeskog og lågurteikeskog (NT). Etter NiN er naturtypen hovedsakelig lågurtskog (T23-4), men det er også innslag av storbregneskog (T23-8).

18.08.2014 Lok. nr. 351 Grimsrud forts. Artsmangfold: Tresjiktet i skogen er i den østlige delen dominert av lind, mens det er mest eik i den vestlige delen. I tillegg er det innslag av ask (NT), osp, bjørk, gran og hassel. I feltsjiktet finnes typiske edellauvskogsarter som liljekonvall, kantkonvall, storkonvall, markjordbær, blåveis, firblad og hengeaks. Et funn av tannrot ble også gjort. I tillegg er arter som hvitveis, skogfiol, tveskjeggveronika, stankstorkenebb, blåbær og hårfrytle notert. På et ospelåg er det registrert rødrandkjuke, og prydhette finnes også. Potensialet for kravfulle lav virker ikke så veldig godt. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen virker jevnt gjennomhogd og forholdsvis ung. Den er for det meste i eldre optimalfase og tidlig aldersfase. Det er noen eldre og litt grovere eiketrær, men de har for det meste dårlig utvikla sprekkebark. Det er lite død ved, noe liggende av mindre dimensjoner og tidlige nedbrytningsfaser. Fremmede arter: Det er observert en del platanlønn i østre del av lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et skogområde med barskog og edellauvskogsforekomster.

Verdivurdering: Verdisetting: Lokaliteten er nærmere 30 daa stor (høy verdi størrelse). Det er kun registrert en nær trua art, men det er flere edellauvskogsplanter tilstede (middels verdi artsmangfold). Lågurt-eikeskog er en trua naturtype (høy verdi sjeldne naturtyper). Habitatkvaliteten vurderes å være god (middels verdi) og skogen vurderes å være moderat intakt (middels verdi påvirkning). Etter verdisettingstabellen oppnår lokaliteten høy verdi (A – svært viktig), men den settes til B – viktig fordi skogen er såpass ung.

Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør få stå mest mulig urørt og få utvikle seg naturlig. Om den hogges vil flere krevende arter kunne gå tapt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062710353 Lok. nr. 353 Grimsrud nord Viktig B Foto: Kirstin Maria Flynn

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rasmark-almeskog Mosaikk: Feltsjekk: 04.07.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn 20.1.2014 av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eget feltarbeid 4.7.2013 sammen med Helge Fjeldstad. Kartleggingen er gjort i forbindelse med undersøkelser av edellauvskogsforekomster i søndre Buskerud på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten er ikke undersøkt tidligere, men den grenser til en MiS-figur med rik bakkevegetasjon. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i ei bratt liside nordøst for gården Grimsrud nord for Grimsrudbukta, sørvest i Røyken kommune. Det er bratt og en god del rasmark og blokkmark i lokaliteten, samt noen bergvegger. Lokaliteten grenser til hogstfelt i vest og ellers til grandominert barskog. I sør er det et tett granplantefelt. Berggrunnen i området består i hovedsak av fin- til middelskornet granitt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter naturtypen rik edellauvskog

med undernaturtypeneLokaliteten er den avtegna øverst i bildet. rasmark-almeskog. Etter NiN er naturtypen hovedsakelig storbregneskog (T23-8), med det er også tendenser til lågurtskog (T23-4) i lokaliteten.

18.08.2014 Lok. nr. 353 Grimsrud nord forts. Artsmangfold: Tresjiktet i skogen er dominert av alm (NT), ask (NT) og lind, men det er også en og annen bjørk og gran i lokaliteten. Det er også noe hasselkratt som virker noe eldre og kraftigere enn det en finner ellers i området. I feltsjiktet finnes typiske edellauvskogsarter som liljekonvall, markjordbær, blåveis og firblad. I tillegg er arter som stankstorkenebb, hvitveis, gauksyre og teiebær notert. På bergvegg er det registrert skrubbenever og det er trolig noe potensial for interessante moser her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen virker jevnt gjennomhogd og forholdsvis ung. Den er for det meste i eldre optimalfase og tidlig aldersfase, men det er enkelte almetrær som er noe eldre. Det er lite død ved, men noe liggende av mindre dimensjoner og tidlige nedbrytningsfaser. Det er en plantet granskog i sør og et hogstfelt ned mot dyrkamark i vest. Fremmede arter: Det er observert en del platanlønn i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et skogområde med barskog og enkelte andre edellauvskogsforekomster.

Verdivurdering: Verdisetting: Lokaliteten er nærmere 6 daa stor (høy verdi størrelse). Det er registrert to nær trua arter, og det er flere edellauvskogsplanter tilstede (middels verdi artsmangfold). Ingen rødlista naturtyper tilstede (lav verdi sjeldne naturtyper). Habitatkvaliteten vurderes å være god (middels verdi) og skogen vurderes å være moderat intakt (middels verdi påvirkning). Etter verdisettingstabellen oppnår lokaliteten middels verdi (B –viktig).

Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør få stå mest mulig urørt og få utvikle seg naturlig. Om den hogges vil flere krevende arter kunne gå tapt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 060210354 Lok. nr. 354 Solum nord Lokalt viktig C

Naturtyperegistreringer Naturtype: Store gamle trær Utforming: Eik Mosaikk: Feltsjekk: 19.09.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er avgrenset i forbindelse med kartlegging av potensielle edelløvskoger i Buskerud for Miljødirektoratet i 2013. Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning den 30.01.2014 basert på eget feltarbeide 19.09.2013. Lokaliteten ligger i et større barskogsområde (”Nordbykollen”, BN00083604). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Nordbykollen omlag 4km sørøst for Drammen sentrum og like øst for Kopervikdalen. Den omfatter en stor gammel eik som står i ung blandingsskog . Berggrunnen i området består av granitt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten domineres av ung lyngdominert blandingsskog. I NiN betegnes dette som blåbærskog (T23-1). Artsmangfold: Den grove eika står i en ung blandingsskog med gran, rogn, hassel og noe furu. Eika har en diameter i brysthøyde på ca 90 c og den er innhul. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen bærer preg av langvarig utnyttelse og er forholdsvis ung. 18.08.2014 Lok. nr. 354 Solum nord forts. Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Med oppnådd terskelverdi på størrelse og ellers ingen andre spesielle kvaliteter så får treet verdi lokalt viktig - C ut fra faktaarkversjon i 2013. Skjøtsel og hensyn: Slike eiketrær bør helst stå halvåpent til ganske åpent for å oppnå optimale naturverdier. Hard uttynning og bortimot flatehogst inntil er derfor klart positivt.

Artsliste for lokaliteten

Litteratur

18.08.2014 062610355 Lok. nr. 355 Gunnerud-ravina Svært viktig A Foto: Tom H. Hofton Gammel alm-ask ravineskog. Gunnerud-ravina 2

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Gråor-almeskog Mosaikk: Totalt 5 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Gråor-almeskog F0106 (40%), Rik edellauvskog F01 - Or-askekog F0106 (30%), Rik blandingsskog i lavlandet F13 - Boreonemoral blandingsskog F0106 (25%), Gammel granskog F18 - Gammel lavlandsgranskog F0106 (5%), Rik sump- og kildeskog F06 - Varmekjær kildelauvskog F0106 (5%). Feltsjekk: 03.10.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 3.10.2013 ifbm. tematisk kartlegging av edellauvskog på oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud og Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Sylling øverst i Lierdalen, øst for (grensende til) Tronstad naturreservat, og består av en dyp sørvestvendt ravinedal med flere små sideraviner. Området grenser til fulldyrka jorder oppe på flatene på begge sider, mens det i sørvest er mer ravinelandskap (Tronstad NR og et areal sør for dette som er tilbudt til frivillig vern (Bendiksen & Hofton 2011). Storparten av skogen tilknyttet ravinedalen inngår i lokaliteten, bortsatt fra noen mindre arealer på kantene og oppe på flatene, som har ung lauv-suksesjonskog Foto: Tom H. Hofton Typisk ravinelauvskog. Gunnerud-ravina 1 (med grove granstubber). Berggrunn (NGU 2014) og løsmasser: området ligger i Oslofeltets 18.08.2014 Lok. nr. 355 Gunnerud-ravina forts. kambrosilurfelt, men hele Lierdalen dekkes av mektige marine leire-avsetninger. Bioklima-region: boreonemoral-overgangsseksjon (BN-OC). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten hovedklassifiseres som ”rik edellauvskog” (delnaturtypene ”gråor-almeskog” og ”or-askeskog”), men det er også en del ” gammel lavlandsblandingsskog” (delnaturtype ”ravine-blandingsskog”), og små arealer ”gammel granskog” (delnaturtype ”gammel lavlandsgranskog”) og ”rikere sump- og kildeskog” (delnaturtype ”varmekjær kildeskog”). Hele ravineområdet har velutviklet, rik ravineskog med stor og vekslende treslagsblanding. Mange kombinasjoner av treslagsfordeling forekommer, men generelt fordeler skogen seg på overordnet nivå etter 1) høgstaude-alm-askeskog/gråor-almeskog, 2) gråor-askeskog, 3) ask-snelle-skog (varmekjær kildelauvskog), 4) gråor-heggeskog, og 5) lågurt-gran-blandingsskog. Mye kan tilordnes en overgang mellom gråor-almeskog og gråor-askeskog, men som typisk for ravinelandskapet i Lierdalen i form av en varmekjær utforming (som riktigere heller kunne betegnes høgstaude-alm-askeskog), med sterk treslagsblanding dominert av ask, alm og gråor, i tillegg også spisslønn, hegg, litt selje, bjørk og osp, samt sparsomt gran. Mer rent utformet gråor- askeskog er dominert av ask, med mindre andel gråor. Hellinger med kildehorisonter har helt askedominert snelle-askeskog med skogstarr, skavgras og skogsnelle i feltsjiktet. Gråor-heggeskog (dominert av gråor) står i første rekke langs bekken i dalbunnen (preget av mye strutseving i feltsjiktet). Tørrere og bedre drenerte hellinger har relativt tørr lågurtskog på toppen (som flekkvis er helt grandominert), og mosaikker av frisk lågurtskog og ”tørr høgstaudeskog” nedover skråningene. Gammelskogstilstand av denne (og ”tørre” deler av høgstaude-alm-askeskogen) preges av utpreget heterogen treslagssammensetning, med gran og alm som viktigst, i tillegg ask og gråor, osp, hassel, spisslønn, etc. Slik ravine-blandingsskog representerer trolig en ” opprinnelig” klimaksskogtype i leirraviner. Ravinedynamikken er intakt og aktiv, med større og mindre ras og utglidninger mange steder. Mosaikken av høgstaude-alm-askeskog og ravineblandingsskog er i stor grad betinget av denne dynamikken, der arealer med hyppige ras og utglidninger forhindrer etablering av gran. Skogstruktur varierer. Alle skogfaser og suksesjonsfaser inngår, mye pga. mindre ras/utglidninger som fører til en mosaikk av naturlig betingete suksesjonsfaser, men en del av mosaikken er utvilsomt også påvirkningsbetinget. Middelaldrende og halvgammel, halvgrov skog med spredte gamle grove ask og osp, og rikelig middelsdimensjonert dødved er vanlig. Denne skogen er helt lauvdominert og nesten uten gran i stående tresjikt (mange grove granstubber etter hogst viser at dette har vært blandingsskog – også enkelte grove hogststubber av ask ble sett). Men det er også mye gammelskog som gjerne er mer heterogen og med større treslagsvariasjon, med en del grove trær av alle treslag, og rikelig med grove læger av både alm, ask, gran og andre lauvtrær (stedvis svære ansamlinger av læger på kryss og tvers etter sammenbrudd/ras). Almesyken har vært betydelig i Lier, og er nok ansvarlig for en del av almelægrene, men det er fortsatt bra innslag av alm i alle aldre (selv om treslaget i dag utvilsomt har en mindre viktig rolle enn før almesyken slo til). En del av gammelskogen er velutviklet ravine-blandingsskog med varierende innslag av gran i tillegg til alm, ask og andre lauvtrær. Granforyngelsen er imidlertid generelt sparsom, og det som finnes er viktig å ivareta. Ett sted ble det sett to svære alm (med almelav) på sørsida av bekken, og to digre hule ask (den ene med bølgekjuke inni) på nordsida av bekken (alle fire stammediameter 1,10-1,30 m.). I hvert fall de to asketrærne, trolig også i hvert fall den ene alma, har vært styvet for lenge siden. Noen partier har lite lauvtrær og domineres av meget grov, høyreist gran, og med mye granlæger. Enkelte mindre felt ungskog finnes her og der, med mye askeoppslag og hassel. Mange grove granstubber viser at dette antakelig har vært grandominert skog før hogst. Artsmangfold: Karplantefloraen er frodig, typisk for disse ravinedalene (men tidspunktet for feltarbeidet gjør at floraen er dårlig dokumentert). Skavgras og skogstarr opptrer i kildepartier, maigull, lerkespore, gullstjerne er vanlig, storrapp, junkerbregne og kjempesvingel er påvist i/nær området (Artskart 2014). Eldre, stabiliserte utrasingsfelt preges av mye nitrofile arter, bl.a. tette ” kjerr” av skogsvinerot. Mosefloraen er begrenset undersøkt, men både epifyttfloraen på lauvtrær

18.08.2014 Lok. nr. 355 Gunnerud-ravina forts. og artsmangfoldet tilknyttet ustabile leirskråninger, rotvelter, bekkekanter etc er trolig rik. På ask og alm finnes den kravfulle og sjeldne pelsblæremose (Frullania bolanderi) flere steder (arten har gode populasjoner i de gamle ravineskogene i øvre Lierdalen), samt de vanligere signalartene piskraggmose (Anomodon attenuatus), glansmose (Homalia trichomanoides), almeteppemose (Porella platyphylla). På leire ble dverglommemose (Fissidens bryoides) sett flere steder. Makrolavfloraen er som vanlig i disse ravinene fattig. Heller ikke skorpelavfloraen virker særlig rik, men enkelte interessante arter finnes på grovbarket alm og ask – jaguarflekklav (Arthonia ruana), almelundlav (Bacidia rubella), almelav (Gyalecta ulmi), mens dverggullnål (Chaenotheca brachypoda) er sett på høgstubbe av ask. Vedsoppfungaen er derimot meget rik, med mange kravfulle og sjeldne arter. Særlig alm-ask-elementet er godt utviklet (med klart flest spesielle/sjeldne arter på almelæger, færre på askelæger), men også artsmangfoldet på gran er rikt. På alm-ask er det særlig grunn til å framheve ferskenpote (Rhodotus palmatus) og kastanjestilkkjuke (Polyporus badius), men også den sterke populasjonen av almeskinn (Granulobasidium vellereum) (klart norsk tyngepunkt i Lierdalen). I tillegg skrukkeøre (Auricularia mesenterica), fagerkjuke (Ceriporia excelsa), almekullsopp (Hypoxylon vogesiacum), stankseigsopp (Marasmiellus foetidus), foruten en lang rekke mer vanlige arter. På gran er funnet bl.a. rosenjodskinn (Amylocorticium subincarnatum) (som er en karakterart for gammel ravinegranskog i Lier), gul snyltekjuke (Antrodiella citrinella), grankullskorpe (Camarops tubulina), klengekjuke (Skeletocutis brevispora). Bølgekjuke (Spongiporus undosus) ble funnet flere steder på både gran og lauvtrær. Området har utvilsomt også en rik fuglefauna, inkl. hakkespetter (kanskje med potensial for hvitryggspett, det store arealet gammel ravineskog i Lierdalen sett under ett). Både småsalamander og storsalamander er påvist i flere dammer i nærheten (Artskart 2014), og begge artene bruker sikkert ravinesystemene som viktige leveområder. Bruk, tilstand og påvirkning: Storparten av ravina har eldre og gammel skog som ikke er påvirket i nyere tid, men området har sikkert blitt til dels sterkt (men variabelt) utnyttet i gamle dager med vedhogst, beite, etc. Noen mindre partier er hogd i nyere tid og har ung suksesjonsskog. Vest for Gunnerud ble det sett rester av piggtråd. Her er det også hogd ei kjempe-ask for lenge siden. Lokaliteten er ca. 20 daa stor. Fremmede arter: Ingen påvist, men flere finnes sikkert. Del av helhetlig landskap: Ravinelandskapet i øvre Lierdalen utgjør et samlet og tett kompleks av ravinesystemer med unike og internasjonale naturverdier knyttet til ravinelandskap og ravineskog (jf. også Bendiksen & Hofton 2009). Selv om mye er planert og dyrket opp, er det fortsatt store arealer intakte ravinesystemer med optimalt utviklet geomorfologi/landform. I tillegg har ravinene store arealer mer eller mindre gammel skog av alle tilhørende skogtyper, inkl. store arealer rik edellauvskog og også en del gammel ravine-blandingsskog med gran. Det er kombinasjonen av store arealer geomorfologisk intakte ravinesystemer, mye eldre og gammel skog, rik edellauvskog og ”opprinnelig” ravine-blandingsskog, samt et meget rikt artsmangfold, som er bakgrunnen for de store naturverdiene. Hvert enkeltområde fungerer som viktige del-elementer som bidrar til de samlete store naturverdiene i ravinekomplekset. Verdivurdering: Dette er en stor og intakt ravinedal dominert av halvgammel og gammel ravineskog av de fleste typiske skogsamfunn for raviner, med mye rik edellauvskog og partier gammel ravineblandingsskog med gran. Deler av skogen er uvanlig gammel til boreonemoral ravineskog å være. To rødlistede naturtyper finnes: ravinedal (VU) og varmekjær kildelauvskog (VU). Artsmangfoldet er meget rikt, særlig av vedsopp, hittil er påvist minst 15 rødlistearter ihht. 2010-rødlista (2 EN, 7 VU, 6 NT). Kvalitetene varierer imidlertid en del innenfor lokaliteten (ofte i mosaikk), fra småpartier yngre skog som isolert sett har liten verdi (men det er både forvaltningsmessig ufornuftig, og svært komplisert, å skulle splitte opp). Området føyer seg inn i rekken av svært verdifulle ravineskoger i øvre Lierdalen, som til sammen utgjør de trolig mest intakte og naturlige ravineskogene i boreonemoral sone i Norge. Derfor har også de enkelte delområdene i dette områdekomplekset viktig landskapsøkologisk funksjon. Lokaliteten er klart

18.08.2014 Lok. nr. 355 Gunnerud-ravina forts. svært viktig (verdi A). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er viktig å unngå både hogst og inngrep som endrer landformene. Skjøtsel er i hovedsak ikke nødvendig. En forvaltningsmessig utfordring er imidlertid knyttet til svak foryngelse av gran (store naturverdier er knyttet til gran). Visse tiltak for å begunstige granforyngelse (inkl. planting) bør vurderes på stabile partier, først og fremst i øvre del av tørre hellinger. Artsliste for lokaliteten Totalt 32 art(er) påvist: junkerbregne, alm ( NT), ask (NT), skogstarr, kjempesvingel, storrapp, rosenjodskinn (EN), gul snyltekjuke (VU), skrukkeøre (NT), grankullskorpe (VU), fagerkjuke (NT), purpurkjuke, almeskinn (VU), almekullsopp (NT), stankseigsopp, granrustkjuke, rustkjuke, stor ospeildkjuke, vifterynkesopp, grovporet vinter-stilkjuke (VU), ferskenpote (EN), klengekjuke (VU), bølgekjuke (VU), Arthothelium ruanum, Bacidia rubella, dverggullnål, almelav (NT), piskraggmose, dverglommemose, glansmose, pelsblæremose (VU), almeteppemose.

Litteratur Artskart 2014. Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/ Bendiksen, E. & Hofton, T.H. 2009. Naturverdier for lokalitet Glitra-Nordelva-Gåsebekken, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2008. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig Utredning. http://borchbio.no/narin/?nid=1938 Bendiksen, E. & Hofton, T.H. 2012. Naturverdier for lokalitet Tronstad, registrert i forbindelse med prosjekt Frivillig vern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig Utredning. http: //borchbio.no/narin/?nid=3804 NGU 2014. Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. http://geo.ngu. no/kart/berggrunn/

18.08.2014 062610356 Lok. nr. 356 Stokkerinden-ravina Svært viktig A Foto: Tom H. Hofton Nordlige del av ravinesystemet. Stokkerinden-ravina 1

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Gråor-almeskog Mosaikk: Totalt 5 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Gråor-almeskog F0106 (40%), Rik edellauvskog F01 - Or-askekog F0106 (25%), Rik blandingsskog i lavlandet F13 - Boreonemoral blandingsskog F0106 (30%), Gammel granskog F18 - Gammel lavlandsgranskog F0106 (5%), Rik sump- og kildeskog F06 - Varmekjær kildelauvskog F0106 (5%). Feltsjekk: 25.10.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 24.-25.10.2013 ifbm. tematisk kartlegging av edellauvskog på oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud og Miljødirektoratet. Vestre hovedgrein opp mot Rinden er mangelfullt undersøkt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Sylling øverst i Lierdalen, og består av et stort, markert og dypt ravinesystem med to hovedløp og en rekke større og mindre sidegreiner. Dette drenerer mot sør-sørvest, hvor det grenser til og fortsetter inn i Tronstad naturreservat. Området grenser ellers skarpt til fulldyrka åkermark på alle kanter, i nordvest litt beitemark.

Storparten Foto: Tom H. Hofton Gamle, grove alm. Stokkerinden-ravina 2 av skogen tilknyttet ravinesystemet inngår i lokaliteten, bortsatt fra noen mindre arealer på kantene og oppe på flatene, som har ung lauv-suksesjonskog og et parti tett plantet granskog. 18.08.2014 Lok. nr. 356 Stokkerinden-ravina forts. Berggrunn (NGU 2014) og løsmasser: området ligger i Oslofeltets kambrosilurfelt, men hele Lierdalen dekkes av mektige marine leire-avsetninger. Ei svær flyttblokk ligger i en av ravinebunnene i nord. Bioklima-region: boreonemoral-overgangsseksjon (BN-OC). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten hovedklassifiseres som ”rik edellauvskog” (delnaturtypene ”gråor-almeskog” og ”or-askeskog”), men det er også ganske mye ” gammel lavlandsblandingsskog” (delnaturtype ”ravine-blandingsskog”), og små arealer ”gammel granskog” (delnaturtype ”gammel lavlandsgranskog”) og ”rikere sump- og kildeskog” (delnaturtype ”varmekjær kildeskog”). Hele ravineområdet har velutviklet, rik ravineskog med stor og vekslende treslagsblanding. Mange kombinasjoner av treslagsfordeling forekommer, men generelt fordeler skogen seg på overordnet nivå etter 1) høgstaude-alm-askeskog/gråor-almeskog, 2) gråor-askeskog, 3) ask-snelle-skog (varmekjær kildelauvskog), 4) gråor-heggeskog, og 5) lågurt-gran-blandingsskog. Generelt er yngre skog gjerne dominert av ask og gråor, men gammelskog har enten alm-ask(-gråor) dominans, eller er heterogen blandingsskog. Mye er alm-ask-dominert høgstaudeskog iblandet en del gråor, samt mindre mengder andre lauvtrær og sparsomt gran (en varmekjær mellomting mellom gråor-almeskog og gråor-askeskog typisk for ravinedalene i Lierdalen). Mer ”klassisk”, tilnærmet ren gråor-askeskog opptrer i friskere-våtere hellinger. Denne veksler med usedvanlig godt utviklet ask-snelleskog (varmekjær kildelauvskog), som stedvis dekker større sammenhengende partier i våte hellinger og små sideraviner (det største på østsiden vis-a-vis Stokkerinden). Svært tette 50-70 cm høye skavgrasbestand preger denne skogen. Særlig på smale platåer i hellingene på høydenivået over dalbunnen finnes også våte, tråkksvake kildeframspring (skogstarr). Gråor-heggeskog står særlig langs bekkene i dalbunnene (mye strutseving), men inngår også i våte sig og skråninger. Vest- og sørvendte, solvendte, veldrenerte hellinger har relativt mye areal lågurtskog, med utpreget heterogen ravine-blandingsskog: varierende mengde gran, ask, alm, osp, spisslønn, mye hassel, selje, bjørk, mindre felt grandominert. Gammelskogstilstand av slik skog (og ”tørre” deler av høgstaude-alm-askeskogen) preges av utpreget heterogen treslagssammensetning, og representerer trolig en ”opprinnelig” klimaksskogtype i leirraviner. Stedvis er det ospedominans (gjerne mer eller mindre ensaldret, halvgammel til gammel). De tørreste partiene har lågurtskog med bl.a. blåveis. Ravinedynamikken er intakt og aktiv, med større og mindre ras og utglidninger mange steder. Mosaikken av høgstaude-alm-askeskog og ravineblandingsskog er i stor grad betinget av denne dynamikken, der arealer med hyppige ras og utglidninger forhindrer etablering av gran. Skogstruktur og påvirkningsgrad er variabel og mosaikkartet. Alle skogfaser og suksesjonsfaser inngår, mye pga. mindre ras/utglidninger som fører til en mosaikk av naturlig betingete suksesjonsfaser, men en del av mosaikken er påvirkningsbetinget. Generelt dominerer halvgammel til gammel skog, men her og der er det også feltvis yngre skog. Mye er dominert av middelsdimensjonerte lauvtrær, med enkelte grøvre trær innimellom, men det er også partivis tydelig gammel, sterkt heterogen skog med ask, alm, gråor og gran av kraftige dimensjoner. Bl.a. finnes flere meget grove og til dels hule alm (over 1 meter diameter). Det er jevnt over rikelig både grov og tynn dødved av alle treslag (inkl. gran, ask og alm), både gadd, høgstubber og læger. En del steder er det store konsentrasjoner av alme- og aske-læger (sammenbrudd/småras), dessuten grove gadd og høgstubber av alm og ask. Almesyken har vært betydelig i Lier, og er nok ansvarlig for en del av almelægrene, men det er fortsatt bra innslag av alm i alle aldre (selv om treslaget i dag utvilsomt har en mindre viktig rolle enn før almesyken slo til). Mindre partier har grandominans, ofte med rikelig granlæger i ulike nedbrytningsstadier. Noen steder er det yngre skog der gran er hogd ut, delvis er det også hogd noen lauvtrær (grove granstubber og enkelte grove askestubber finnes flere steder). Disse partiene gror svært fort igjen med tett lauvoppslag, særlig ask. Østsiden samt greina opp mot Rinden har generelt noe yngre skog enn resten av områdt: middelaldrende til halvgammel, dels gråor-suksesjon, dels blandingsskog med mye osp, bjørk, gråor, hassel. Oppe på ryggene finnes stedvis slik skog som er såpass ung at det isolert sett ikke klassifiseres som naturtypelokalitet.

18.08.2014 Lok. nr. 356 Stokkerinden-ravina forts. Artsmangfold: Karplantefloraen er frodig, typisk for disse ravinedalene (men tidspunktet for feltarbeidet gjør at floraen er dårlig dokumentert). Av litt interessante arter kan nevnes skavgras, skogstarr og junkerbregne, tidligere er funnet kjempesvingel, skjellrot og lerkespore (Artskart 2014). Mosefloraen er begrenset undersøkt, men både epifyttfloraen på lauvtrær og artsmangfoldet tilknyttet ustabile leirskråninger, rotvelter, bekkekanter etc er trolig rik. På lauvtrær finnes den kravfulle og sjeldne pelsblæremose (Frullania bolanderi) flere steder (arten har gode populasjoner i de gamle ravineskogene i øvre Lierdalen), samt de vanligere signalartene glansmose (Homalia trichomanoides) og almeteppemose (Porella platyphylla). På leire ble dverglommemose (Fissidens bryoides) sett flere steder. Makrolavfloraen er som vanlig i disse ravinene fattig. Heller ikke skorpelavfloraen virker særlig rik, men enkelte interessante arter finnes på grovbarket alm og ask, og en del flere finnes nok – påvist er almelundlav (Bacidia rubella), almelav (Gyalecta ulmi) (meget grov alm), mens dverggullnål (Chaenotheca brachypoda) vokste inni hul alm. Vedsoppfungaen er derimot meget rik, med mange kravfulle og sjeldne arter. Særlig alm-ask- elementet er godt utviklet (med klart flest spesielle/sjeldne arter på almelæger, færre på askelæger), men også artsmangfoldet på gran er rikt. Klart mest spesielt er den internasjonalt meget sjeldne fagervoksskinn (Phlebia coccineofulva), som ble sett på to grove askestubber med noen hundre meters avstand nord for Stokkerinden. På lauvtre-dødved ellers finnes bl.a. honninghvitkjuke (Antrodia mellita) (på ospelåg), narresmåkjuke (Antrodiella leucoxantha), skrukkeøre (Auricularia mesenterica), røykkjuke (Bjerkandera fumosa), hasselkjuke (Dichomitus campestris), almeskinn (Granulobasidium vellereum) (rikelig), almekullsopp (Hypoxylon vogesiacum), lundvokspigg (Mycoacia uda), glasskjuke (Physisporinus vitreus) og snøsilkekjuke (Trametes velutina). Lundgulpigg (Cristinia gallica), en meget sjelden art som tidligere bare er funnet på edellauvtre- læger, ble funnet på råtten granlåg. Ellers på granlæger ble funnet gul snyltekjuke (Antrodiella citrinella), grankullskorpe (Camarops tubulina), vasskjuke (Climacocystis borealis), sjokoladekjuke (Junghuhnia collabens), okerporekjuke (J. luteoalba), ullnettsopp (Leucogyrophana sororia), granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus), svartsonekjuke (P. nigrolimitatus), rynkeskinn (Phlebia centrifuga), klengekjuke (Skeletocutis brevispora), og bølgekjuke (Spongiporus undosus) (denne på både gran-, ask- og almelæger). Området har utvilsomt også en rik fuglefauna, inkl. hakkespetter (kanskje med potensial for hvitryggspett, det store arealet gammel ravineskog i Lierdalen sett under ett). En tretåspett ble sett under inventeringen (men dette var nok en fugl på streif, det er tvilsomt om arten holder til fast i ravinelauvskog). Både småsalamander og storsalamander er påvist i flere dammer i nærheten (Artskart 2014), og begge artene bruker sikkert ravinesystemene som viktige leveområder. Bruk, tilstand og påvirkning: Storparten av ravina har eldre og gammel skog som ikke er påvirket i nyere tid, men området har sikkert blitt til dels sterkt (men variabelt) utnyttet i gamle dager med vedhogst, beite, etc. Noen mindre partier er hogd i nyere tid og har ung suksesjonsskog. Helt i nord er det ryddehogd under kraftlinja, inkl. flere digre ask hvorav minst en var gammel styvingstre. Dette er unødvendig, linja går høyt over og trærne vil aldri kunne nå opp mot linja. Ravina sør for Kyllerud har en gammel traktorvei i bunnen. Det er litt søppel ned for Stokkerinden. Lokaliteten er ca. 47 daa stor. Fremmede arter: Ingen påvist, men flere finnes sikkert. Del av helhetlig landskap: Ravinelandskapet i øvre Lierdalen utgjør et samlet og tett kompleks av ravinesystemer med unike og internasjonale naturverdier knyttet til ravinelandskap og ravineskog (jf. også Bendiksen & Hofton 2009). Selv om mye er planert og dyrket opp, er det fortsatt store arealer intakte ravinesystemer med optimalt utviklet geomorfologi/landform. I tillegg har ravinene store arealer mer eller mindre gammel skog av alle tilhørende skogtyper, inkl. store arealer rik edellauvskog og også en del gammel ravine-blandingsskog med gran. Det er kombinasjonen av store arealer geomorfologisk intakte ravinesystemer, mye eldre og gammel skog, rik edellauvskog og ”opprinnelig” ravine-blandingsskog, samt et meget rikt artsmangfold, som er bakgrunnen for de store naturverdiene. Hvert enkeltområde fungerer som viktige del-elementer som bidrar til de samlete store naturverdiene i ravinekomplekset.

18.08.2014 Lok. nr. 356 Stokkerinden-ravina forts. Verdivurdering: Stokkerinden-ravinene er et stort og intakt ravinesystem dominert av halvgammel og gammel ravineskog av de fleste typiske skogsamfunn for raviner, med mye rik edellauvskog og partier gammel ravineblandingsskog med gran. Enkelte partier er uvanlig gammel skog til boreonemoral ravineskog å være, men skogtilstand generelt er muligens et lite hakk svakere enn Gunnerud-ravina (men Stokkerinden-ravinene er til gjengjeld mye større og mer varierte). To rødlistede naturtyper finnes: ravinedal (VU) og varmekjær kildelauvskog (VU). Artsmangfoldet er meget rikt, særlig av vedsopp, hittil er påvist minst 22 rødlistearter ihht. 2010- rødlista (2 EN, 8 VU, 12 NT). Kvalitetene varierer en del innenfor lokaliteten (ofte i mosaikk), fra relativt store svært verdifulle partier, til ”halvgode” partier, samt litt ungskog (men det er både forvaltningsmessig ufornuftig, og svært komplisert, å skulle splitte opp). Det er mest ungskog på platåene inn mot jordene, samt opp mot Rinden, de største arealene av dette er holdt utenfor lokaliteten, men noe er inkludert der det strekker seg ned i markerte ravineformasjoner (imidlertid kunne det også vært inkludert – det som er av ungskog vil raskt utvikle seg til eldre skog og danne dødved, og arealene hører arronderingsmessig naturlig til det store, intakte ravinesystemet). Området føyer seg inn i rekken av svært verdifulle ravineskoger i øvre Lierdalen, som til sammen utgjør de trolig mest intakte og naturlige ravineskogene i boreonemoral sone i Norge. Derfor har også de enkelte delområdene i dette områdekomplekset viktig landskapsøkologisk funksjon. Lokaliteten er klart svært viktig (verdi A). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er viktig å unngå både hogst og inngrep som endrer landformene. Skjøtsel er i hovedsak ikke nødvendig. En forvaltningsmessig utfordring er imidlertid knyttet til svak foryngelse av gran (store naturverdier er knyttet til gran). Visse tiltak for å begunstige granforyngelse (inkl. planting) bør vurderes på stabile partier, først og fremst i øvre del av tørre hellinger. Artsliste for lokaliteten Totalt 37 art(er) påvist: skavgras, junkerbregne, alm (NT), ask (NT), skogstarr, narresmåkjuke (NT), ullnettsopp (NT), fagervoksskinn (EN), honninghvitkjuke (NT), gul snyltekjuke (VU), skrukkeøre (NT), røykkjuke, grankullskorpe (VU), grankullskorpe, vasskjuke, lundgulpigg (VU), hasselkjuke (NT), almeskinn (VU), almekullsopp (NT), sjokoladekjuke (EN), okerporekjuke (NT), grønngul vokspigg (VU), granrustkjuke, rustkjuke, svartsonekjuke (NT), rynkeskinn (NT), glasskjuke, vifterynkesopp, klengekjuke (VU), bølgekjuke (VU), Bacidia rubella, dverggullnål, almelav (NT), dverglommemose, glansmose, pelsblæremose (VU), almeteppemose.

Litteratur Artskart 2014. Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/ Bendiksen, E. & Hofton, T.H. 2009. Naturverdier for lokalitet Glitra-Nordelva-Gåsebekken, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2008. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig Utredning. http://borchbio.no/narin/?nid=1938 NGU 2014. Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. http://geo.ngu. no/kart/berggrunn/

18.08.2014 062310357 Lok. nr. 357 Melåa Svært viktig A Foto: Tom H. Hofton Parti i midtre del avkløfta. Melåa 1

Naturtyperegistreringer Naturtype: Bekkekløft og bergvegg Utforming: Bekkekløft Mosaikk: Totalt 4 naturtype(r) registrert: Bekkekløft og bergvegg F09 - Bekkekløft F0901 (100%), Rik edellauvskog F01 - Rasmark-almeskog F0901 (20%), Kalkbarskog F16 - Tørr kalkgranskog F0901 (60%), Rik blandingsskog i lavlandet F13 - Boreonemoral blandingsskog F0901 (70%). Feltsjekk: 06.10.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 2.10. og 6.10.2013 ifbm. tematisk kartlegging av edellauvskog på oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud og Miljødirektoratet. Området er også undersøkt for arter flere ganger av Jon Trygve Johnsen, og enkelte andre tidligere (Artskart 2014). ”Melåa” nevnes også som ett av 30 undersøkte edellauvskogsområder ifbm. den gamle verneplanen for edellauvskog i Buskerud, da den ble gitt verdi X ”verneverdig” (Fylkesmannen i Buskerud 1982). MiS-figurer (livsmiljø ”rik bakke”) dekker mye av kløfta. Lokaliteten erstatter Naturbase (2014) BN00042682. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i de bratte nordvendte liene sør for Tyrifjorden på Øst-Modum, ovenfor Gåserud, og består Foto: Tom H. Hofton Gammel lauvdominert bekkekløftskog. Melåa 2 av den skarpe nordvendte bekkekløfta til Melåa. Kløfteformasjonen starter ganske brått ved overgang fra fattige bergarter høyere oppe til 18.08.2014 Lok. nr. 357 Melåa forts. kalkbergarter, hvor elva skjærer seg ned og faller stupbratt ned i juvet, trinnvis via flere ” trappetrinns-fossefall”. Her framstår de lagdelte kambrosilurbergartene tydelig. Videre nedover danner elva ei topografisk velutviklet bekkekløft med bratte kløftesider, opprevet av bergskrenter, rasmark, og ustabile jord- og steinrasutsatte skråninger. Nederst er terrenget slakere. Lokaliteten er stort sett naturlig avgrenset rundt den markerte kløfteformasjonen, og det er skarp overgang til liene på sidene, som også for en stor del er dominert av ungskog. Unntaket er på vestsiden, der et lisideparti er skilt ut som egen naturtypelokalitet (kalkgranskog). Østsida av bekken i nedre del har en del ungskog, bl.a. et større parti tett hk3 plantet granskog, i nedre del oppå kanten unge hasselkratt (suksesjon, trolig etter hogst og gjengroing av beitemark). Berggrunn (NGU 2014): brattliene sør for Tyrifjorden har lagdelte kambrosiluriske bergarter, i lokaliteten her er det kalksteinslag eller knollekalk i øvre del, og slamstein/slamskifer med varierende opptreden av kalkknoller i nedre del (store knollekalk-blokker er synlige flere steder i området). Bioklima-region: boreonemoral-overgangsseksjon (BN-OC). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten hovedklassifiseres som ” skogbekkekløft” (delnaturtype ”lavlands-granbekkekløft på Østlandet”), inneholdende ”gammel lavlands-blandingsskog” (delnaturtype ”boreonemoral gran-blandingsskog”), ”kalkbarskog” (delnaturtype ”kalkgranskog”) og ”rik edellauvskog” (delnaturtype ”rasmarks-almeskog”). Det er også helt små fragmenter av ”kildeskog” (delnaturtype ”varmekjær kildeskog”) og ” kalkedellauvskog” (delnaturtype ”kalklindeskog”). Strukturmessig er det meste av kløfta dekket av velutviklet boreonemoral blandingsskog med stor og heterogen treslagssammensetning. Gran er vanligst, stedvis nesten enerådende, men vanligere med høyt innslag av både edellauvtrær og boreale lauvtrær i tillegg: alm og ask vanlig, mye hassel, osp, bjørk, selje, spisslønn, noe gråor langs elva. Kalkrike bergarter gir nær full dominans av rike skogsamfunn. Storparten er rik lågurtskog av ulike utforminger på finkornet og løs skred- og sedimentjord (ofte løst og tungt å gå). Mye er grunnlendt kalkskog, særlig litt oppe i hellingene der lave knollekalkberg stikker fram flere steder, med hasselkratt og rik flora. Lågurtskogen strekker seg ofte helt ned i bunnen av kløfta. I våte hellinger og bergrøtter erstattes lågurtskogen av høgstaudeskog, og langs elva (særlig på små flate sedimentsletter) er det gråor-heggeskog (med strutseving, storklokke). Noen steder i hellingene er det også kildehorisonter, som gir opphav til svake fragmenter av kildeskog. I de bratteste skrentene er det løse kalkberg og skiferberg (med tjukke tepper av krusfellmose), steinete rasmarksskog, og i tilknytning til skrenter på vestsiden også fragmenter av kalklindeskog (lindekratt på kalk-rasmark). Tilnærmet ren edellauvskog er mindre utbredt. Det største og best utviklete partiet står på bratt kalkrik rasmark og skredjord på østsida – alm-ask-dominert rik lågurtskog, nederst høgstaueskog, oppover løs rasmarksskog med sparsomt lind i tillegg. Nederst i kløfta er det også rik lågurt-edellauvskog med mye hassel, samt ask, spisslønn, osp og mindre mengder andre treslag. Denne skogen er imidlertid ung og trolig i stor grad suksesjonsskog som med tiden vil gå over i grandominert blandingsskog. Helt øverst er det svært skarpt skille (nærmest på meteren) til blåbærskog når en kommer over på fattigere bergarter. Skogen er gjennomgående gammel, med sterkt heterogen struktur betinget av naturskogstilstand i kombinasjon med bratt og ustabilt terreng, og rike skogsamfunn. Det er imidlertid også mindre felt middelaldrende skog (men rask omløpshastighet gjør at også disse partiene raskt vil gå over i naturskogsfase). Grana er grov og høyreist. Lauvtrærne er stort sett av moderate til halvgrove dimensjoner, men en del er gamle (bl.a. finnes enkelte hule alm). Rasmarks-edellauvskogen på østsida har gamle, mosedekte, middels grove alm og ask. Opp mot brekket på vestsiden står noen meget grove hengebjørk, enkelte svære seljer og grov osp (bl.a. ei osp over 1 meter diameter). Det er rikelig med læger i alle nedbrytningsstadier (inkl. sterkt nedbrutte) og også en hel del gadd og høgstaubber av både gran og lauvtrær (særlig av osp, men en del også av alm og ask), og kontinuiteten i død ved er god. Det ligger også stedvis mye konstant våte læger i bekkeløpet. Nedre del av dalen har dårligere skogtilstand. Det er relativt ung suksesjonsskog etter hogst, men treslagssammensetningen er heterogen (rik lauvskog-edellauvskog), noen litt eldre ask og

18.08.2014 Lok. nr. 357 Melåa forts. hasselkjerr inngår, en del tynne nydannete læger, skogen er meget rik, og utviklingspotensialet er stort (og er derfor inkludert). Dette vil på sikt utvikle seg mot grandominert blandingsskog. Derimot er en del tett, plantet granskog i hogstklasse 3 på østsiden her i nedre del holdt utenfor avgrensningen. Artsmangfold: Variert og meget rikt, med mange påviste og potensial for enda flere kravfulle og sjeldne arter knyttet til gammel naturskog, kalkskog, edellauvskog og lavlands-kalk-bekkekløfter (karplanter, vedsopp, jordsopp, moser, derimot svakere utviklet lavflora). Karplantefloraen er rik, med særlig mange arter knyttet til rik lågurtskog, men også edellauvskogselementet og bergskrentelementet er godt utviklet, mens bekkekløftarter er få (og færre enn bl.a. nabokløfta Askerudelva). Nevnes kan junkerbregne, grønnburkne, taggbregne, fjell-lodnebregne, kalktelg, moskusurt, trollurt, storklokke, brunrot, blåveis, sanikel, myske, skogsvingel, storrapp. Moser er lite undersøkt, men potensialet for interessante arter er meget stort, og området har utvilsomt en rekke kravfulle og sjeldne arter (særlig på kalkberg, men også på læger og på levende lauvtrær). Av påviste arter er den sjeldne fakkeltvebladmose (Scapania apiculata) på flere våte læger i bekkeløpet mest interessant (gjenfunn, arten ble her påvist for første gang i Norge av Nils Bryhn i 1891), ellers kan nevnes råtevedmosene pusledraugmose (Anastrophyllum hellerianum), grønnsko (Buxbaumia viridis) og larvemose (Nowellia curvifolia), på lauvtrær bl.a. sveipfellmose (Neckera pennata), og i berg bekkekløftartene skjerfmose (Apometzgeria pubescens) og nåleputemose (Plagiopus oederianus), samt kalkraggmose (Anomodon viticulosus) og rikelig krusfellmose (Neckera crispa). Vedsoppfungaen er meget rik, særlig på granlæger (med godt utviklet lavlandselement), men også på osp og andre lauvtrær er spesielle arter påvist – på gran bl.a. gul snyltekjuke (Antrodiella citrinella), grankullskorpe (Camarops tubulina), høgstubbeskinn (Clavulicium macounii) (meget sjelden), rosenkjuke (Fomitopsis rosea), kjøttkjuke (Leptoporus mollis), sjokoladekjuke (Junghuhnia collabens), ullnettsopp (Leucogyrophana sororia), granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus), svartsonekjuke (P. nigrolimitatus), rynkeskinn (Phlebia centrifuga), klengekjuke (Skeletocutis brevispora), bølgekjuke (Spongiporus undosus), og på lauvtrær begerfingersopp (Artomyces pyxidatus), hasselkjuke (Dichomitus campestris), almekullsopp (Hypoxylon vogesiacum), narrepiggsopp (Kavinia himantia), hvit vedkorallsopp (Lentaria epichnoa), rustkjuke (Phellinus ferruginosus), stor ospeildkjuke (P. populicola) og den sjeldne, dårlig kjente rynkeskjermsopp (Pluteus plautus). Jordboende sopp (særlig kalkskogs- mykorrhizasopp (særlig tilknyttet gran, men også lind og hassel), men også moldjordselementet) er utvilsomt velutviklet, inkl. mange rødlistearter, men soppsesongen 2013 var dårlig slik at dette ikke er dokumentert. Blodrørsopp (Boletus luridiformis) og styltejordstjerne (Geastrum quadrifidum) er hittil eneste påviste interessante jordsopp. Lavfloraen er noe mindre interessant, men kløfta har gode forhold for fuktighetskrevende arter, og både på lauvtrær og bergvegger finnes interessante arter: kalkbergartene Gyalecta jenensis og skållav (Solorina saccata), lauvtreartene blyhinnelav (Leptogium cyanescens) (sjelden i regionen) og den kravfulle bleik kraterlav (Gyalecta flotowii) på grovbarket alm, lungeneversamfunnet er dårlig utviklet (kun påvist lungenever (Lobaria pulmonaria), stiftfiltlav (Parmeliella triptophylla) og kystårenever (Peltigera collina)). Skorpelavfloraen på gran kan være interessant, men i dette elementet er hittil bare påvist gammelgranlav (Lecanactis abietina). Bruk, tilstand og påvirkning: I hovedsak gammel skog som har ligget urørt lenge, men mindre deler av området har vært sterkere utsatt for hogst. Nederst er det en gammel kum. Lokaliteten er ca. 10 daa stor. Fremmede arter: Gullskjellsopp (Phaeolepiota aurea) (HI) ble sett nederst. Noen flere finnes sikkert. Del av helhetlig landskap: Dette er en av flere velutviklete, markerte kalkskogs-bekkekløfter i de bratte liene sør for Tyrifjorden. Disse kløftene har generelt meget store naturverdier, både pga. rikt artsmangfold og fordi de utgjør en sjelden naturtype både nasjonalt og internasjonalt (lavlandsbekkekløfter på kalkbergarter med gammel skog) (flere ble undersøkt i bekkekløftprosjektet 2008). Storparten av liene er derimot sterkt preget av bestandsskogbruket og

18.08.2014 Lok. nr. 357 Melåa forts. domineres av ungskog og hogstflater, men det er også flere mindre partier eldre kalkgranskog og kalkfuruskog som ikke er hogd i nyere tid, og enkelte steder rik edellauvskog. Samlet utgjør bekkekløftene og disse partiene et nettverk med store naturverdier, selv om de er fragmenterte og tilsammen dekker bare små arealandeler av liene. Verdivurdering: Melåa har store likhetstrekk med Askerudelva 1,5 km lenger øst (Hofton 2009), og er som den ei lita, men velutviklet lavlandsbekkekløft med store naturverdier. Området kombinerer en rekke viktige egenskaper som gir kløfta store naturverdier og utpreget hotspotkarakter for biologisk mangfold: velutviklet bekkekløftutforming inkl. ekstremfuktig miljø inntil fossefallene innerst, kalkrik berggrunn, rike skogsamfunn med velutviklet både kalkgranskog, rik edellauvskog og kalkskrenter/kalkberg, og gammel naturskog med gamle trær, mye død ved og god kontinuitet i død ved. Dette resulterer i et rikt artsmangfold med mange kravfulle arter innen mange artsgrupper, hittil er påvist 18 rødlistearter ihht. 2010-rødlista (1 EN, 7 VU, 10 NT) (14 vedsopp, 1 lav, 1 mose, 2 karplanter), mange flere finnes sikkert, særlig av mykorrhizasopp og delvis moser. Flere sjeldne og rødlistede naturtyper inngår: lågurt- grankalkskog (VU), kontinental skogsbekkekløft (NT), og fragmenter av kalklindeskog (VU) og varmekjær kildelauvskog (VU). Lokaliteten er klart svært viktig (verdi A). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig. Artsliste for lokaliteten Totalt 53 art(er) påvist: kalktelg, fjell-lodnebregne, junkerbregne, taggbregne, alm (NT), moskusurt, sanikel, storklokke, myske, ask (NT), skogsvingel, storrapp, høystubbeskinn (VU), ullnettsopp (NT), gul snyltekjuke (VU), begerfingersopp, grankullskorpe (VU), vasskjuke, hasselkjuke (NT), rosenkjuke (NT), styltejordstjerne, almekullsopp (NT), brun ospekjuke, sjokoladekjuke (EN), narrepiggsopp (NT), hvit vedkorallsopp (NT), kjøttkjuke, blå barkhette, granrustkjuke, rustkjuke, svartsonekjuke (NT), stor ospeildkjuke, rynkeskinn (NT), rynkeskjermsopp, klengekjuke (VU), bølgekjuke (VU), blyhinnelav, lungenever, stiftfiltlav, kystårenever, vanlig skållav, Gyalecta flotowii (VU), Gyalecta jenensis, gammelgranlav, kalkraggmose, grønsko, glansmose, sveipfellmose, nålepute-mose, pusledraugmose, skjerfmose, almeteppemose, fakkeltvebladmose (VU).

Litteratur Artskart 2014. Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/ Fylkesmannen i Buskerud 1982. Utkast til verneplan for edellauvskog i Buskerud fylke. Hofton, T.H. 2009. Naturverdier for lokalitet Askerudelva, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2008. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig Utredning. http://borchbio. no/narin/?nid=1939 Naturbase 2014. http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Direktoratet for Naturforvaltning. NGU 2014. Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. http://geo.ngu. no/kart/berggrunn/

18.08.2014 062310358 Lok. nr. 358 Melåa V Svært viktig A Foto: Tom H. Hofton Området har tørr kalkgranskog. Melåa V 1

Naturtyperegistreringer Naturtype: Kalkbarskog Utforming: Tørr kalkgranskog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Kalkbarskog F16 - Tørr kalkgranskog F1605 (100%), Gammel granskog F18 - Gammel lavlandsgranskog F1605 (80%). Feltsjekk: 02.10.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 2.10.2013 ifbm. tematisk kartlegging av edellauvskog på oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud og Miljødirektoratet. En MiS-figur (livsmiljø ”liggende død ved”) dekker ca 70% av lokaliteten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i de bratte nordvendte liene sør for Tyrifjorden på Øst-Modum, og består av et nordvendt jevnbratt lisideparti rett vest for brekket mot Melåas bekkekløft. Lokaliteten er avgrenset mot bekkekløfta i øst (egen naturtypelokalitet), hogstflater i nord/nedkant, ungskog i vest, mens det mot sør/oppover er mer ordinær eldre skog. Berggrunn (NGU 2014): brattliene sør for Tyrifjorden har lagdelte kambrosiluriske bergarter, i lokaliteten her er det kalkstein/knollekalk. Bioklima-region: boreonemoral-overgangsseksjon (BN-OC). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Foto: Tom H. Hofton I øst er det mye dødved. Melåa V 2 Lokaliteten hovedklassifiseres som ” kalkbarskog” (delnaturtype ”kalkgranskog”), for en stor del overlappende med ”gammel granskog” 18.08.2014 Lok. nr. 358 Melåa V forts. (delnaturtype ”gammel lavlandsgranskog”). Dette er velutviklet tørr kalkgranskog med spredt hassel, på grunnlendt og finkornet jordsmonn, enkelte steder med framstikkende lave knollekalkberg og –blokker. Skogen er mest ganske skyggefull, og karplantefeltsjiktet er gjerne dårlig utviklet, med mye barmatter under trærne, men det er også mer urterike felt. Skogen er høyreist og mest temmelig grovvokst. Mye er skog som etter gamle dagers gjennomhogster har stått lenge urørt, blitt ”overaldrig” og dannet mye læger i tidlige og dels midlere nedbrytningsstadier. Ut mot kløftebrekket er det også mye godt nedbrutte læger. Det er imidlertid også partivis mer homogen og oppkvistet/dårlig sjiktet skog, dødvedfattig eller med kun nydannete læger. Artsmangfold: Karplantefloraen består av typiske riklågurtarter, men det er ikke påvist obligat kalkkrevende arter (men slike kan godt finnes). Som velutviklet, tørr, gammel kalkgranskog er utvilsomt mykorrhizasoppfungaen rik, og antakelig finnes her mange rødlistearter (soppsesongen 2013 var meget dårlig, derfor ikke mulig å få dokumentert jordboende sopp). Også vedsoppfungaen er interessant, med flere naturskogsarter (i første rekke i den eldste skogen nær kløftebrekket, må ses i sammenheng med den meget rike vedsoppfungaen på gran nede i kløfta), med rosenkjuke (Fomitopsis rosea), sjokoladekjuke (Junghuhnia collabens), granrustjuke (Phellinus ferrugineofuscus), svartsonekjuke (P. nigrolimitatus) og klengekjuke (Skeletocutis brevispora). Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre og gammel skog som har ligget urørt lenge. Noe påvirket av kanteffekter fra tilgrensende hogstflater i nord. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Storparten av liene på sørsiden av Tyrifjorden er sterkt preget av bestandsskogbruket og domineres av ungskog og hogstflater, men det er også flere velutviklete kalk-bekkekløfter, mindre partier eldre kalkgranskog og kalkfuruskog som ikke er hogd i nyere tid, og enkelte steder rik edellauvskog. Samlet utgjør disse partiene et nettverk med store naturverdier, selv om de er fragmenterte og tilsammen dekker bare små arealandeler av liene. Lokaliteten er ca. 14 daa stor. Verdivurdering: Lokaliteten har tilnærmet optimalt utviklet eldre kalkgranskog (VU-naturtype), og østre del har i tillegg gammel naturskog med mye dødved. Gammel lavlands-grannaturskog på kkalk er sjeldent. Artsmangfoldet særlig av kalkskogs-mykorrhizasopp er utvilsomt rikt (inkl. mange rødlistearter), og også en del naturskogsarter finnes her. Verdien settes til A (svært viktig). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig. Artsliste for lokaliteten Totalt 5 art(er) påvist: rosenkjuke (NT), sjokoladekjuke (EN), granrustkjuke, svartsonekjuke (NT), klengekjuke (VU).

Litteratur Artskart 2014. Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/ NGU 2014. Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. http://geo.ngu. no/kart/berggrunn/

18.08.2014 062310359 Lok. nr. 359 Melålia Viktig B Foto: Tom H. Hofton Relativt gammel or-askeskog i nedre del. Melålia 4

Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Or-askekog Mosaikk: Feltsjekk: 06.10.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 2.10.2013 ifbm. tematisk kartlegging av edellauvskog på oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud og Miljødirektoratet. Storparten av lokaliteten dekkes av MiS-figurer (livsmiljø ”eldre lauvsuksesjoner”). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nederst i de lange nordvendte liene sør for Tyrifjorden på Øst-Modum, og består av ei jevn, slak liside ovenfor dyrkamarka på gården Melåa. Avgrensningen er trukket mot tett ungskog i øst og vest, og mot hogstflater i sør/overkant. Berggrunn (NGU 2014): brattliene sør for Tyrifjorden har lagdelte kambrosiluriske bergarter, i lokaliteten her er det slamstein/slamskifer med varierende opptreden av kalkknoller i nedre del. Bioklima-region: boreonemoral-overgangsseksjon (BN-OC). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten hovedklassifiseres som ”rik edellauvskog” (delnaturtype ”or-askeskog”), Foto: Tom H. Hofton Tynnet skog i øvre del. Melålia 1 men det er også elementer av lågurt-edellauvskog og ”varmekjær kildeskog”. Området dekkes av lauvskog dominert av ask og gråor, med mindre 18.08.2014 Lok. nr. 359 Melålia forts. innslag av hassel, spisslønn, bjørk, osp, hegg, gran etc. Lia preges av sigevann og (i nedre del) kildeframspring. I øvre del er det frisk-fuktig sigevannspåvirket lågurtskog i mosaikk med or- askeskog, nedover hellingen kommer gråor-askeskog gradvis sterkere inn, og dominerer den slakeste nederste delen (dels i form av varmekjær kildeskog). Øvre og midtre del av lia er nylig tynnet, der det meste av gran og en del yngre lauvtrær er hogd ut, og det står igjen en litt utglisnet skog av (fristilt) relativt ung til middelaldrende og enkelte eldre ask (25-40 cm, de største 50 cm), dessuten hasselkratt, hegg, etc. Asketrærne er rettstammete og høyreiste. Mange er angrepet av askeskudd-syken (forårsaket av ascomyceten Hymenoscyphus pseudoalbidus). Nedre del er ikke påvirket i nyere tid (men har nok vært åpnere beiteskog i gamle dager), og er tettere, sjiktet eldre skog. I tillegg til ask og gråor inngår også en del bjørk, osp, hegg, hassel. Noen ask og osp er temmelig grove og høyvokste, enkelte grove hengebjørk inngår også. Flekkvis fordelt er det ganske mye dødved her. Mot øst er det gråordominert skog med rikelig askeoppslag og enkelte eldre ask og grove hengebjørk (trolig gjengroende beiteskog). På tørrere mark ut mot dyrkamarka er det gjengrodd hagemarksskog/beiteskog med hasselkratt (noen grove), enkelte grove hengebjørk og grov spisslønn (ved fri utvikling vil nok dette etter hvert bli en blandingsskog med gran). Artsmangfold: Karplantefloraen består av typiske arter for vegetasjonstypene (ingen spesielle påvist). Vedsoppfungaen er ganske variert og rik, med flere typiske arter for rik, frodig edellauvskog – som taggskinn (Eichleriella deglubens), praktkjuke (Junghuhnia nitida), rustkjuke (Phellinus ferruginosus) og småporekjuke (Skeletocutis nivea), samt den sjeldne stålskinn (Xenasma pruinosum) (ikke tidligere påvist i Buskerud). Bruk, tilstand og påvirkning: Hele lia har sikkert blitt omfattende utnyttet i gamle dager til beite/beiteskog. Nedre del av lia har eldre-halvgammel skog, mens øvre del er nylig tynnet (enten som skjøtsel av MiS-figur, eller rydding til beite). Gamle innmurte vannhull finnes nederst. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Storparten av liene på sørsiden av Tyrifjorden er sterkt preget av bestandsskogbruket og domineres av ungskog og hogstflater, men det er også flere velutviklete kalk-bekkekløfter, mindre partier eldre kalkgranskog og kalkfuruskog som ikke er hogd i nyere tid, og enkelte steder rik edellauvskog. Samlet utgjør disse partiene et nettverk med store naturverdier, selv om de er fragmenterte og tilsammen dekker bare små arealandeler av liene. Lokaliteten er nesten 40 daa stor. Verdivurdering: Liside-askeskoger som denne er sjeldne i Buskerud, og særlig over såpass stort areal som her. Skogtypen er også nasjonalt uvanlig, og varmekjær kildelauvskog er rødlistet som VU. Kvalitetene varierer innenfor lokaliteten, der den øvre tynnete delen isolert sett har begrensete kvaliteter (utenom skogtypen som sådan), mens den nedre delen har større kvaliteter (eldre- halvgammel skog med en del dødved, i tillegg til bedre utviklet or-askeskogskarakter og kildeskog). Samlet sett vurderes lokaliteten som viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Utført tynning i øvre del (fjerning av gran) har trolig positiv effekt for naturverdiene, fordi det på sikt vil gi en ask-or-dominert skog på bekostning av gran (forutsatt at askeoppslaget ikke blir for tett). Nedre del som i dag har sluttet, eldre-halvgammel skog bør derimot underlegges fri utvikling. Artsliste for lokaliteten Totalt 4 art(er) påvist: ask (NT), blå barkhette, rustkjuke, stålskinn (NT).

Litteratur Artskart 2014. Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/ NGU 2014. Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. http://geo.ngu. no/kart/berggrunn/

18.08.2014 ! ! !

Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i 1988. Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet:

– Kartlegging av biologisk mangfold – Kartlegging av landskap og landskapsanalyser – Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmangfold, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk – Utarbeiding av forvaltningsplaner for ver- neområder – Utarbeiding av kart (illustrasjonskart og GIS) – FoU-virksomhet – Foredragsvirksomhet

Hovedadresse: Gunnars veg 10, 6630 Tingvoll

Hjemmeside: www.mfu.no

Org.nr.: 984 494 068 MVA