DOCSLIB.ORG

Figgjoelva 1994

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Figgjoelva 1994 Figgjoelva, Gjesdal-, Sandnes-, og Klepp kommune Figgjoelva byrjar i fjellområda i Gjesdal, medan den nedre delen av elva drenerer jordbruksområde på Jæren. Vasskvaliteten i elva er prega av jordebruksaktivitet, men er god med omsyn til pH og forsuring. Fangsten i elva plar ligge mellom 5 til 10 tonn i året, og det vert som regel registrert høge tettleikar av lakseungar i elva. 1994 STASJON DATO L 0+ L>0+ Ltot A 0+ A>0+ Atot 0+* Statoil* 24.05.94 (30) 13,4 53,1 0 0 0 10,8 Skjeveland 25.05.94 (3,2) 5,2 6,4 0 0 0 - Foss-Eikeland 25.05.94 5,7 32,0 37,6 (1,3) 2,6 (4,0) - Bråstein 26.05.94 0 17,4 17,4 0 6,3 6,3 - Sentrum* 27.05.94 0 17,8 17,8 0 4,6 4,6 0,8 TOTALT(*) mai. -94 (36) 14,9 20,2 (2,3) 2,0 2,5 1,4 *0+ ikkje artsbestemt KOMMENTAR Det var middels høge tettleikar av eldre laks i Figgjoelva, medan tettleikane av aure var heller låge. Det re generelt lite årsyngel, noko som truleg kjem av at elfisket fann stad tidleg på året (mai). Det vart berre fanga årsyngel på dei to nedre stasjonane. Fig. Figgjoelva, Figgjo sentrum (v.steintøyforretn.) 27.05.94 Lengdefordeling laks N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Fig. Figgjoelva, Figgjo sentrum (v. steintøyforretn.) 27.05.94 Lengdefordeling aure N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Fig. Figgjoelva, Statoil 24.05.94 Lengdefordeling laks N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Fig. Figgjoelva, Statoil 24.05.94 Lengdefordeling årsyngel N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Fig. Figgoelva, Bråstein (nedanfor bilbru opptil gml. steinbru) 26.05.94 Lengdefordeling laks N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Fig. Figgoelva, Bråstein (nedanfor bilbru opptil gml. steinbru) 26.05.94 Lengdefordeling aure N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Fig. Figgjoelva, Skjeveland (vest for hovudveg) 25.05.94 Lengdefordeling laks N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Fig. Figgjoelva, Foss-Eikeland 25.05.94 Lengdefordeling laks N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Fig. Figgjoelva, Foss-Eikeland 25.05.94 Lengdefordeling aure N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm 1995 STASJON DATO AREAL L 0+ L≥1+ L tot A 0+ A≥1+ A tot Statoil, Ålgård 19.05.95 105 5,0 38,9 43,9 (2) (1) 3 01.09.95 84,5 164,9 55,0 219,9 (36) 9,5 45,5 Figgjo sentrum 19.05.95 126 1,7 30,2 31,9 0 4,1 4,1 (v. steintøyforretning) 01.09.95 144 47,9 17,9 65,8 4,9 (3) 7,9 Bråstein v. gamal. bru 19.05.95 105 0 19,9 19,9 0 7,2 7,2 01.09.95 150 34,5 7,8 42,3 5,8 17,4 23,2 Foss-Eikeland v. rv.505 19.05.95 168 (9) 29,8 38,8 (1) (17) 18 08.09.95 168 68,9 33,7 102,6 7,2 4,8 12,0 Skjeveland (Øksna bruk) 19.05.95 100 22,4 30,3 52,7 0 0 0 08.09.95 100 (1) 30,6 31,6 0 1,0 1,0 TOTAL mai -95 604 (43) 29,0 72,0 (5) 7,0 12,0 sep.-95 646 55,7 25,5 81,2 11,5 7,1 18,6 KOMMENTAR: Det vart registrert høge tettleikar av eldre laks (≥1+) på alle stasjonane i elva med unntak av stasjonen ved Bråstein (haustfisket). Tettleikane av aure var stort sett låge og middels. Generelt vart det registrert høgare tettleikar av både laks og aure enn i 1994. Fig. Figgjoelva ved Statoil, Ålgård 19.05.95 Lengdefordeling laks N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Lengdefordeling aure N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Fig. Figgjoelva ved Figgjo sentrum 19.05.95 Lengdefordeling laks N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Lengdefordeling aure N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Fig. Figgjoelva ved Bråstein 19.05.95 Lengdefordeling laks N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Lengdefordeling aure N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Fig. Figgjoelva ved Foss-Eikeland 19.05.95 Lengdefordeling laks N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Lengdefordeling aure N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Fig. Figgjoelva ved Skjeveland 19.05.95 Lengdefordeling laks N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Fig. Figgjoelva ved Skjeveland 08.09.95 Lengdefordeling laks N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Fig. Figgjoelva ved Statoil, Ålgård 01.09.95 Lengdefordleing laks N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Lengdefordeling aure N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Fig. Figgjoelva ved Figgjo sentrum 01.09.95 Lengdefordeling laks N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Lengdefordeling aure N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Fig. Figgjoelva ved Bråstein 01.09.95 Lengdefordeling laks N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Lengdefordeling aure N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Fig. Figgjoelva ved Foss-Eikeland 08.09.95 Lengdefordeling laks N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Lengdefordeling aure N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm 1996 Elv dato L0+ L≥1+ Ltot A0+ A≥1+ Atot Figgjo, Øksna Bruk 15.08.96 75,2 15,3 90,5 0,5 0,5 1,0 Figgjo, Foss-Eikeland 15.08.96 40,3 42,3 82,6 9,0 2,4 11,4 Figgjo, Bråstein 15.08.96 12,4 19,4 31,8 1,0 5,7 6,7 Figgjo, sentrum 24.09.96 (49,3) 44,1 (93,4) 3,2 2,4 5,6 Figgjo, Statoil (Ålg.) 24.09.96 23,1 8,5 31,6 1,6 (0,9) 2,5 Σ Figgjo - 38,6 22,1 60,7 2,6 1,8 4,4 Kommentarer: Tetthetene av laks var jevnt over høye. For årsyngelen var det en tendens til høyerer tettheter på de nedre stasjoner. For eldre laks var bildet mer uklart. Tetthetene var generelt noe høyere enn i 1995. Tetthetene av aure derimot, var generelt lave, og vesentlig lavere enn i 1995. På stasjonen “Foss-Eikeland” ble det funnet 1 stk. 0+ av regnbueaure (76 mm). Figgjo, Øksna bruk 60 50 40 l la ks 30 antal aure 20 10 0 0 25 50 75 100 125 150 175 200 lengdeklasser (mm) Figgjo, Foss Eikeland 60 50 40 l la ks 30 antal aure 20 10 0 0 25 50 75 100 125 150 175 200 lengdeklasser (mm) F ig g jo , B rå s te in 60 50 40 l la ks 30 antal aure 20 10 0 0 25 50 75 100 125 150 175 200 lengdeklasser (mm) Figgjo, Figgjo sentrum 60 50 40 l l la ks ta 30 an aure 20 10 0 0 25 50 75 100 125 150 175 200 lengdeklasser (mm) Figgjo, Ålgård (Statoil) 60 50 40 l la ks 30 antal aure 20 10 0 0 25 50 75 100 125 150 175 200 lengdeklasser (mm) 1997 stasjon dato L 0+ L > L tot A 0+ A > A tot Øksnevad (Øksna bruk) 20.08.97 53,7 21,3 75,0 3,1 0,9 4,0 Statoil Ålgård 20.08.97 119,2 19,1 138,3 13,7 2,2 15,9 total Figgjo 20.08.97 80,5 20,4 100,9 7,4 1,4 8,8 Kommentar: Det ble bare fisket to stasjoner i 1997.
Load more

Recommended publications
  • KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 Kv Seldalsheia – Stokkelandområdet, Ny Transformatorstasjon Og Omlegging Av 300 Kv Transmisjonsnett
    KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 kV Seldalsheia – Stokkelandområdet, ny transformatorstasjon og omlegging av 300 kV transmisjonsnett OPPDRAGSGIVER Statnett SF EMNE Friluftsliv og nærmiljø DATO: 3. NOVEMBER 2016 DOKUMENTKODE: 128588-TVF-RAP-001 DEL 6 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. Forsida: Eksisterende 300 kV kraftledning forbi Fagrafjell. Foto: P. Bernitz, Multiconsult. 128588-TVF-RAP-001 DEL 6 3. november 2016 Side 2 RAPPORT OPPDRAG Konsekvensutredning 420 kV Seldalsheia - DOKUMENTKODE 128588-TVF-RAP-001 Stokkelandområdet DEL 6 EMNE Friluftsliv og nærmiljø TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statnett SF OPPDRAGSLEDER Ragnhild Heimstad KONTAKTPERSON Maria Kløverød Lyngstad SAKSBEHANDLERE Randi Osen (ansvarlig utreder) og Ingrid Norén Bjørklund (KS) ANSVARLIG ENHET 1085 Multiconsult AS GENERELT Denne konsekvensutredningen består av flere deldokumenter. Dette dokumentet utgjør del 6 med konsekvensutredning for fagtema friluftsliv og nærmiljø. Se hoveddel (del 0) for beskrivelse av tiltaket, utbyggingsplanene, forholdet til offentlige planer, verneområder, overordna metodikk samt en oppsummering fra alle fagutredningene. Del 0: Hoveddel bakgrunn, utbyggingsplaner, forholdet til offentlige planer, verneområder og oppsummering alle fagtema Del 1: Landskap og INON Del 2: Kulturminner og kulturmiljø Del 3: Naturmangfold Del 4: Naturressurser Del 5: Forurensning vann og støy Del 6: Friluftsliv og nærmiljø Del 7: Reiseliv, verdiskaping og luftfart SAMMENDRAG For friluftslivet er det Fagrafjell transformatorstasjon som er vurdert å være det minst konfliktfylte alternativet blant selve stasjonene, med liten negativ konsekvens.
    [Show full text]
  • Utbyggingspakke Jæren
    SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Målfrid Hannisdal Teigen Arkiv: 205 Arkivsaksnr.: 18/1855 - 47 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret UTBYGGINGSPAKKE JÆREN Bakgrunn for saka Kommunestyret gjorde i sak 65/18 eit prinsippvedtak om det vidare arbeidet med utbyggingspakke Jæren. Følgjande prinsipp vart vedteke: 1. Det skal arbeidast vidare med å etablera ei bompengefinansiert utbyggingspakke for kommunane Hå, Klepp og Time. 2. Prosjektet Fv. 505 Tverrforbindelsen Foss-Eikeland til E39 Bråstein blir overført frå Bymiljøpakken til Utbyggingspakke Jæren. Fram til neste høyringsrunde i kommunane skal overføring og finansiering vera avklart. 3. Inntektene for felles timesregel mellom Utbyggingspakke Jæren og Bymiljøpakken går til den bompengepakka der første passering skjer. 4. Premissar for Utbyggingspakken: a. Takstane blir identiske med takstane utanom rushperiodane i Bymiljøpakken b. Nullutsleppskøyretøy betaler 50 % av takstgruppe 1 c. Det blir eit passeringstak på 75 passeringar per månad d. Innkrevjingsperiode blir 15 år e. Det blir rabatt på 20 % ved bruk av bompengebrikke 5. Utbyggingspakke Jæren skal gje ”bedre framkommelighet for alle”. Midlane skal gå til etablering av nye vegar, utbetring av eksisterande vegar, gjennomføring av trafikksikringstiltak, etablering av gjennomgåande gang- og sykkelvegar, tiltak som betrar kollektivtilbodet og som legg til rette for «park and ride» mot Jærbanen. 6. Alternative traséval for Fv. 505 Tverrforbindelsen Foss-Eikeland til E39 Bråstein må hensynta rekreasjonsområdet tilknytta fossen/Figgjoelva slik at dette blir bevart i eit viktig utbyggingsområde. 7. Innkrevjingskost må vera betydeleg lågare enn det som er skissert, gjennom å vurdera forskjellige tekniske løysingar. 8. Totalfinansieringa bør vera kjent. 9. Moglegheit for etterskotsvis innkrevjing av bompengar, når vegen er ferdig bygd, vert vurdert/utgreia. 10. Klepp kommune bør vurdera ei ordning for å skåna dei småbarnsfamiliane som blir ramma urimeleg hardt av bompengane.
    [Show full text]
  • Forvaltningsplan for Lonavatnet Naturreservat
    Forvaltningsplan for Lonavatnet naturreservat Klepp og Sandnes kommunar, Rogaland Miljørapport nr. 5 - 2013 Desember 2013 Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelinga Miljørapport nr. 5 - 2013 Forvaltningsplan for Lonavatnet naturreservat, Klepp og Sandnes kommuner, Rogaland Forfattar(e): Fylkesmannen i Rogaland, miljø Rapportnr.: 5 - 2013 Dato: 14.12.2013 Prosjektansvarleg: Per Kristian Austbø Faggruppe: Områdevern Geografisk område: Rogaland Finansieringskjelde(r): Arkivnummer: 2010/4800 Miljøverndepartementet/Miljødirektoratet Tal sider: 50 Emneord: Lonavatnet naturreservat, vern, skjøtsel, ISSN: 0802-8427 bevaringsmål, forvaltningsplan, Ramsar, våtmark Samandrag: Lonavatnet naturreservat blei oppretta i 1996 som del av våtmarksvernet i Rogaland, med endra vedtak i 2008 (grensejusteringar). Vatnet er blant dei viktigaste våtmarksområda på Jæren, og har internasjonal status som Ramsar-område, som del-lokalitet innanfor Jæren våtmarkssystem. Det er eit viktig hekke-, trekk- og overvintringsområde for store mengder våtmarksfugl. Vegetasjon og anna dyreliv er dårleg kartlagt, men potensiale er stort. For å sikra vatnet og naturverdiane der, finst det vernereglar som styrar kva som er lov eller ikkje inne i naturreservatet. Forvaltningsplanen klargjer korleis vernereglane skal tolkast, vidare kva for bevaringsmål som forvaltninga skal legge til grunn i praktisk forvaltning, aktuelle skjøtselstiltak, formidling og informasjon. --------------- ---------------- ------------------------ Postadresse: Besøksadresse: Tlf :
    [Show full text]
  • Uttale - Høring Kommunedelplan E 39 Ålgård - Hove Og Deler Av Tverrforbindelsen Foss Eikeland
    Deres ref.: 12/2458 Vår dato: 02.05.2012 Vår ref.: 2012/4452 Arkivnr.: 421.3 Postadresse: Postboks 59 Sentrum, Gjesdal kommune 4001 Stavanger Rettedalen 1 Besøksadresse: 4330 Ålgård Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 56 88 11 E: [email protected] www.fylkesmannen.no/rogaland Uttale - høring kommunedelplan E 39 Ålgård - Hove og deler av tverrforbindelsen Foss Eikeland Vi viser til forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) mottatt av oss 23.02.12. Høringsfrist i saken er 20.04.12. Sandnes og Gjesdal kommune har gitt oss utsatt høringsfrist til 02.05.12. Vi gir likelydende uttalelser til begge de to kommunene Sandnes og Gjesdal. Vi viser til felles uttale fra oss og Rogaland fylkeskommune 22.03.10 til planprogrammet for kommunedelplaner for E39 Ålgård – Hove. Fylkesmannen, ved flere fagavdelinger, har 21.03.12 gjennomført befaring av enkeltområder og strekninger. Oppsummering: Fylkesmannen ser at det er sterke samfunnsinteresser i å sikre god framkommelighet og økt trafikksikkerhet for den aktuelle strekningen av E 39. Det er positivt alle alternativ for ny E 39 har som forutsetning at det etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett mellom Ålgård og Sandnes. Ny E39 vil svekke kollektivtrafikkens konkurranse mot privatbilbruk. Måloppnåelsen i forhold til de oppsatte prosjektmål er uklar og til dels negativ, og i vesentlige grad i strid med nasjonale mål om redusert vekst i biltrafikken, reduserte klimautslipp, minimering av naturinngrep og omdisponering av matjord. Fylkesmannen stiller spørsmål ved deler av valgt vegstandard. Dette gjelder særlig de mest konfliktfulle delstrekningene med kryssløsninger ved Håland og Kongeparken samt strekningene som berører arealbruksinteresser av nasjonalverdi.
    [Show full text]
  • Figgjovassdraget
    SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Svein Oftedal Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 18/1498 - 26 Planlagt behandling: Hovudutval for samfunn og kultur PLAN FOR MILJØTILTAK - FIGGJOVASSDRAGET Vedlegg: Tiltaksplan for Figgjovassdraget Bakgrunn for saka I Forskrift for rammer for vannforvaltningen (Vassforskrifta) heiter det at tilstanden i overflatevatn skal beskyttast mot forringing, forbetrast og gjenopprettast med sikte på at vassforekomstane skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Miljømåla «god økologisk og god kjemisk tilstand er definert i vedlegg til vassforskrifta. For å følgje opp vassforskrifta er det gjort ei omfattande kartlegging av tilstanden i vassdraga dei siste åra. I Rogaland skjer dette i regi av Rogaland vannregion, og for Klepp sitt vedkomande Jæren vannområde. Der målsettinga om til «god økologisk og kjemisk tilstand» ikkje er oppfylt, er det nødvendig med ei kartlegging av kjeldene til at vassdraget ikkje oppfyller måla og ikkje minst kva tiltak som må til om måla skal nåast. For slike vassdrag er ein tiltaksplan eit godt arbeidsreiskap. Kommunane som ligg i nedbørsfeltet til Figgjoelva, Gjesdal, Sandnes, Time, Klepp og Sola, har difor ved hjelp av statleg finansiering fått utarbeidd ein tiltaksplan for vassdraget. Som eit forarbeid til planarbeidet blei det utført ei miljøregistrering på alle gardsbruk langs hovudstrengen i vassdraget. Her blei grunneigar besøkt på kvart bruk slik at informasjon om drift og ev påverknad på vassdraget kunne formidlast direkte. Tiltaksplanen er eit miljøfagleg grunnlag/innspel av kva som må til for å nå miljømåla for vassdraget. Difor har ikkje planen vore på nokon form for offentleg ettersyn. Prioritering opp mot andre samfunnsinteresser som landbruk, flomsikring osb ligg ikkje inne i planen, og må gjerast i annan samanheng.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Utbredelsen Av Elvelllusling (M
    Kartlegging av utbredelsen av elvelllusling (M. niargaretifera) i Rogaland, 1995 Del2 Rogaland Consultants a. s. Februar 1996 r i I Rogaland Consultants a.s Postboks 1137, 4301 Sandnes Miljøseksjon en Tlf: 51 63 88 00, Fax: 51 63 16 10 Tittel: Kartlegging ~v utbredelse av elvemusling (M. margaretifera) i Rogaland, 1995 - Del 2; Resultater fra feltarbeidet F lkesmannen i Ro aland, Mil· øvernavdelin en Forfatter(e): Ulla Persson Led'e Dato: 05.02.96 Pros· ekt Nr.: 24502 Antall sider: 4 7 Ikke å en ISSN-nummer: Ulla Persson Ledje Prosjektmedarbeidere: Ulla Persson Led· e, Ben_te Pen erud Emneord: elve erlemuslin , elvemuslin , Mar aretifera mar aretifera, Ro aland, kartle Sammendrag: Elvemuslingen (M.margaretifera), tidligere kallet elveperlemusling, er blant de fåtall truede invertebrater som er gitt sterkt vern under Bern-konvensjonen. Arten er klassifisert som sårbar i et globalt perspektiv av IUCN. Elvemuslingen er en av de mindre kjente artene på den norske rødlisten over sårbare arter, og i naturvernåret 1995 tok Fylkesmannen i Rogaland initiativ til å kartlegge utbredelsen i fylket. I alt ble 22 vassdrag, hvor forekomst av elvemusling tidligere har vært registrert, undersøkt. Forekomst av elvemusling ble påvist i 16 av disse. Tre av disse forekomstene ble karakterisert som restbestander som sannsynligvis vil dø ut i løpet av få år. Reproduksjon ble påvist i fem vassdrag. Muslingebestandenes lengdefordeling på de undersøkte lokalitetene indikerer at det kun er en bestand i Roagland som er stabil/økende, mens alle andre bestand er på tilbakegang. I følge historiske opplys­ ninger har elveperlemuslingen tidligere (1800-tallet) forekommet i totalt 26 vassdrag i Rogaland.
    [Show full text]
  • KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 Kv Seldalsheia – Stokkelandområdet, Ny Transformatorstasjon Og Omlegging Av 300 Kv Transmisjonsnett
    KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 kV Seldalsheia – Stokkelandområdet, ny transformatorstasjon og omlegging av 300 kV transmisjonsnett OPPDRAGSGIVER Statnett SF EMNE Kulturminner og kulturmiljø DATO: 3. NOVEMBER 2016 DOKUMENTKODE: 128588-TVF-RAP-001 DEL 2 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. Forsida: Eksisterende 300 kV kraftledning forbi Fagrafjell. Foto: P. Bernitz, Multiconsult. 128588-TVF-RAP-001 3. november 2016 Side 2 RAPPORT OPPDRAG Konsekvensutredning 420 kV Seldalsheia - DOKUMENTKODE 128588-TVF-RAP-001 Stokkelandområdet DEL 2 EMNE Kulturminner og kulturmiljø TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statnett SF OPPDRAGSLEDER Ragnhild Heimstad KONTAKTPERSON Maria Kløverød Lyngstad SAKSBEHANDLERE Vigdis Berge og Arnulf Østerdal ANSVARLIG ENHET 1085 Multiconsult AS GENERELT Denne konsekvensutredningen består av flere deldokumenter. Dette dokumentet utgjør del 2 med konsekvensutredning for fagtema kulturminner og kulturmiljø. Se hoveddel (del 0) for beskrivelse av tiltaket, utbyggingsplanene, forholdet til offentlige planer, verneområder, overordna metodikk samt en oppsummering fra alle fagutredningene. Del 0: Hoveddel bakgrunn, utbyggingsplaner, forholdet til offentlige planer, verneområder og oppsummering alle fagtema Del 1: Landskap og INON Del 2: Kulturminner og kulturmiljø Del 3: Naturmangfold Del 4: Naturressurser Del 5: Forurensning vann og støy Del 6: Friluftsliv og nærmiljø Del 7: Reiseliv, verdiskaping og luftfart SAMMENDRAG Samlet vurdert er beste alternative linjeinnføring for 420 kV ledning er alternativ 5.X. og X.1 som gir liten til middels negativ konsekvens (-/--).
    [Show full text]
  • Masteroppgåve Angunn Skeiseid
    Seks kyrkjestader i Rogaland Ein arkeologisk analyse av kyrkjestader i ytre og indre delar av Rogaland Angunn Skeiseid Mastergradsoppgåve i arkeologi Universitetet i Bergen Haust 2007 1 FORORD Først vil eg rette ei stor takk til rettleiiaren min, professor Ingvild Øye, som alltid har stilt opp med raske, konstruktive og grundige tilbakemeldingar og kome med nye innspel til korleis ting kan løysast og forbetrast. Takkast skal også tilsette ved Ryfylkemuseet på Sand for hyggeleg prat og hjelp med litteratur. Sumaren 2007 var eg så heldig at eg fekk sitje ”på loftet” på Arkeologisk museum i Stavanger å skrive – tusen takk til museet som gav meg moglegheita til å sitje der. Tone Daasvand og Tore Helge Olsen på AmS sitt vitskaplege arkiv skal ha takk for hjelp der, det same skal Åsa Dahlin Hauken ha. Grunneigarar på ulike gardar i Klepp, Time og Suldal kommunar skal ha takk for positiv respons på førespurnad om synfaring på gardane deira. Og Knut Tjosevik må takkast for den ”jille” kulturminneturen me hadde på Jæren ved juletider i 2005, med besøk av mellom anna Krosshaug og Bore gamle kyrkjegard. Lesesalsgjengen på Bryggen er også takk skuldige – det var ein fin gjeng å ha rundt seg, både fagleg og sosialt, den tida eg satt der. Eg vil også rette ei stor takk til dei eg har jobba i felt med, spesielt Even Bjørdal, Katharina Lorvik og Ann Katrine Sivertsen for oppmuntring, mykje lått og løye. Dei gode vennene mine frå tida i Studentersamfunnet i Bergen – takk for fantastisk gode opplevingar utanom studiet! ”Gaudeamus igitur.....” Mi gode venninne Trine Lilleås har lese korrektur – tusen takk! Ei stor takk skal mammaen min, Åse Lindø Skeiseid, ha for gode ord og oppmuntring! Og pappa, Gunvald Skeiseid, skal ha takk for gode samtalar kring oppgåva og for korrekturlesing.
    [Show full text]
  • 2/2002 Årgang 60 Issn 0006-5269
    BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT JOURNAL OF THE NORWEGIAN BOTANICAL SOCIETY 2/2002 ÅRGANG 60 ISSN 0006-5269 http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/ BLYTTIAGALLERIET Sonja Eide Purpurkarse Braya purpurascens Erling Michelsens vei 14E, 1061 Oslo Vi har fått oversendt tre bilder av purpurkarse fra NBF-medlem Sonja Eide i Oslo. Hun er en av de mange amatørbotanikere som tråler land og strand for å se så mange arter som mulig, og tar bilder. Purpurkarse har såvidt vites ikke tidligere vært avbildet i Blyttia, og i det hele tatt er det nok svært få som har sett arten og enda færre som har fotografert den her i gamlelandet (den er forøvrig en relativt vanlig svalbardsplante). Derfor håper vi dette har interesse for Blyttias lesere. Planta er fotografet på sin eneste norske lokalitet, Magerøya i FI Nordkapp kommune, på hovedforekomsten på fjellet Duken. Det var Harry Andersson som fortalte Sonja hvor planta sto. Etter fire timer med systematisk siksakk-tråling av området (i ganske fuktig vær!) fant hun planta. Det var både eksemplarer i blomst og med skulper. 1 2 vi BLYTTIA I DETTE NUMMER: Dette Blyttia-heftet er blitt tykt, og årsaken til det NORSK er at vi her har samlet alle ekskursjonsreferater BOTANISK fra 2001. Utover det har redaktøren forsøkt å pres- FORENINGS se inn så mye «vanlig» stoff som mulig, og her er TIDSSKRIFT hva vi har fått til: Redaktør: Jan Wesenberg Grensebygda Engerdal I redaksjonen: Trond Grøstad, Klaus Høiland, Tor H. i Hedmark, kjent blant bo- Melseth, Finn Wischmann tanikere som en del av Engelskspråklig konsulent: Paul Shimmings «den store sparagmittørke- Postadresse: Blyttia, Botanisk museum, NHM, post- nen», huser litt av hvert av boks 1172, 0318 Oslo interessante plantelokali- Telefon: 22 85 17 01; 90 88 86 83 teter.
    [Show full text]
  • Saksframlegg Detaljregulering For
    SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Nina Bjørke Arkiv: L13 Arkivsaksnr.: 17/1733 - 22 Planlagt behandling: Hovudutval for lokal utvikling DETALJREGULERING FOR HOVEDVANNLEDNING VEST GJENNOM KLEPP KOMMUNE, PLANID 8220 Saka gjeld IVAR IKS skal leggje ein ny 32,5 km lang hovudvassleidning frå Langavatnet i Gjesdal kommune til Tjensvoll i Stavanger. Den nye leidninga vil sikre vassforsyning også dersom eksisterande leidning må takast ut av drift. Røyrleidninga vil gå gjennom seks kommunar. Delstrekninga som skal gå gjennom Klepp kommune blir 4,3 km lang. 20 eigedommar vert berørte. Tiltaket har bakgrunn i vedteken Hovedplan drikkevann 2050 (2011) og Hovedplan Vann – Transportanlegg (2013). Figur 1: Oversiktskart som viser at planen er delt opp i tre plankart. Krav sett i overordna planar - Kommuneplanen sin arealdel for perioden 2014-2025 Planområde Figur 2 - Utsnitt frå kommuneplanen. Planområdet er vist med brunt frå kommunegrensa i Frøylandsvatnet til Figgjoelva og grensa mot Sandnes kommune. Traseen gjennom Klepp strekk seg frå kommunegrensa i Frøylandsvatnet til Figgjoelva og kommunegrensa mot Sandnes. Varslingsområdet er stort sett i areal avsett til landbruk,- natur,- friluftsformål, (LNFR). Ved Engelsvåg går traseen gjennom utbyggingsområde 28 i kommuneplanen, avsett til bustader. Gjeldande regulering Følgjande planar gjeld i planområdet i dag: Plan ID 3100 Øksnevad industriområde, vedteken 10.09.1984 Plan ID 3310 Industriområde N-8 Øksnevad, vedteken 03.04.2006 Plan ID 3440 Turveg ved Frøylandsvatnet, langs 8/20 og 14/10, vedteken 14.03.2014 Plan ID 3240 Øksnevadvegen gang- og sykkelveg, vedteken 23.04.1999 Avklaring i høve til forskrift om konsekvensutgreiing Planarbeidet kjem inn under Forskrift om konsekvensutredninger. Det er utarbeidd forslag til planprogram for konsekvensutgreiing.
    [Show full text]
  • Rapport Landskap Frilufts Og Reiseliv Jærnettet.Pdf
    Beregnet til Lyse Elnett AS Dokument type Fagrapport Dato 30.06.2017 OPPGRADERING JÆRNETTET FAGRAPPORT LANDSKAP, FRILUFTSLIV, REISELIV JÆRNETTET LANDSKAP, FRILUFTSLIV, REISELIV Revisjon 02 Dato 30.06.2017 Utført av Gro Karin Hettervik Kontrollert av Else Dybkjær Godkjent av Anne Merethe Skogland Beskrivelse Fagrapport landskap, friluftsliv og reiseliv Rambøll Sjøhagen 6 Pb 3063 N-4095 Stavanger T +47 97 42 80 00 www.ramboll.no Oppgradering Jærnettet landskap, friluftsliv, reiseliv INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 1 1. INNLEDNING 2 1.1 Bakgrunn 2 1.2 Målsetting med arbeidet 2 2. METODISK TILNÆRMING 4 2.1 Inndeling i delområder 4 2.2 Analyse og verdivurdering 4 2.3 Omfang og konsekvens 4 2.4 Oppbygning av fagrapporten 4 2.5 Datagrunnlag 5 2.6 Definisjoner 5 3. OVERORDNEDE FØRINGER 6 3.1 Regionale føringer 6 3.1.1 Regionalplan for Jæren 2013 – 2040 6 3.1.2 Fylkesdelplan for friluftsliv og idrett 13.10.2005 6 3.1.3 Vakre landskap i Rogaland, 1995 6 3.1.4 Pågående planarbeid 6 3.2 Kommunale føringer 8 3.2.1 Kommuneplaner 8 4. OMRÅDET 9 4.1 Utredningsområdet på Jæren 9 4.1.1 Landskapsregion 9 4.2 Delområdene 11 4.3 Tiltaket 12 4.3.1 Transformatorstasjoner 14 4.3.2 Linjetraseer 15 4.3.3 Bæremaster 18 4.3.4 Linjeoppheng 18 4.3.5 Jordkabel 18 4.3.6 Riving av eksisterende kraftledninger 18 5. UTREDNINGSTEMA - LANDSKAP 19 5.1 I. Holen – Opstad 20 5.1.1 Analyse og verdivurdering 20 5.1.2 Omfangs- og konsekvensvurdering 21 5.2 II. Vagle – Hatteland/Kleppemarka – Tjøtta – Håland 24 5.2.1 Analyse og verdivurdering 24 5.2.2 Omfangs- og konsekvensvurdering 25 5.3 III.
    [Show full text]
  • Kulturminner I Gjesdal
    Vedtatt i kommune styret 3.9.2012 KULTURMINNER I GJESDAL KULTUR- MINNEPLAN FOR GJESDAL KOMMUNE 2012-2020 Grafisk formgiving: Ingvild Arnevik Aadnøy Trykk: Printting Ålgård Forside: Fjellgarden Mån. Foto: Bjørn Hille, Jæren friluftsråd Innside: Naustene i Frafjord. Foto: Kulturkontoret Innside bak: Badedrakter produsert av DFU på Figjo. Foto: Kulturkontoret 1. Sikveland 56. Kommedal 2. Eidland 57. Molaug 3. Skurve 58. Håland 4. Nese 59. Brådland GÅRDER OG GÅRDSNUMMER 5. Edland 60. Eikeskog 6. Bærland 61. Mån I GJESDAL KOMMUNE 7. Ålgård 62. Fet 8. Bollestad 63. Øvstabø 9. Ytre Lime 64. Retland 10. Indre Lima 65. Mjåland 11. Bergje 66. Motland 12. Lomeland 67. Byrkjedal 13. Øvre Oltedal 68. Øvre Maudal 14. Nedre Oltedal 69. Gilja 15. Haugamork 70. Vatne 16. Ravndal 71. Giljabrekken 17. Nevland 72. Moen 18. Vølstad 73. Kvidaland 19. Madland 74. Nødland 20. Brekko 75. Kjærvold 21. Vatne 76. Steinskog 22. Helland 77. Holmen 2 23. Årreberg 78. Dirdal 24. Tjetland 25. Hadland 26. Bjelland 27. Gjesdal 28. Kluge 29. Auestad 30. Haraland 31. Kyllingstad 32. Nordås 33. Kydland 34. Søyland 35. Mork 36. Rage 37. Oltesvik 46. Nedre Maudal 55. Frafjord «Den som ikke kan føre sitt regnskap over 3000 år, lever bare fra hånd til munn.» Johan Wolfgang von Goethe, (1749-1832) «Det folk som glemmer sin historie har ingen fremtid» Henrik Arnold Wergeland, (1808-1845) 3 VEDLEGG INNHOLD Fornminner (hensynssoner i kommuneplanen) De verdifulle kulturminnene - side 6 SEFRAK B-bygg Hvordan tar vi vare på kulturminnene? - side 9 Litteraturliste Fornminner - side 16
    [Show full text]