DOCSLIB.ORG

2/2002 Årgang 60 Issn 0006-5269

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT JOURNAL OF THE NORWEGIAN BOTANICAL SOCIETY 2/2002 ÅRGANG 60 ISSN 0006-5269 http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/ BLYTTIAGALLERIET Sonja Eide Purpurkarse Braya purpurascens Erling Michelsens vei 14E, 1061 Oslo Vi har fått oversendt tre bilder av purpurkarse fra NBF-medlem Sonja Eide i Oslo. Hun er en av de mange amatørbotanikere som tråler land og strand for å se så mange arter som mulig, og tar bilder. Purpurkarse har såvidt vites ikke tidligere vært avbildet i Blyttia, og i det hele tatt er det nok svært få som har sett arten og enda færre som har fotografert den her i gamlelandet (den er forøvrig en relativt vanlig svalbardsplante). Derfor håper vi dette har interesse for Blyttias lesere. Planta er fotografet på sin eneste norske lokalitet, Magerøya i FI Nordkapp kommune, på hovedforekomsten på fjellet Duken. Det var Harry Andersson som fortalte Sonja hvor planta sto. Etter fire timer med systematisk siksakk-tråling av området (i ganske fuktig vær!) fant hun planta. Det var både eksemplarer i blomst og med skulper. 1 2 vi BLYTTIA I DETTE NUMMER: Dette Blyttia-heftet er blitt tykt, og årsaken til det NORSK er at vi her har samlet alle ekskursjonsreferater BOTANISK fra 2001. Utover det har redaktøren forsøkt å pres- FORENINGS se inn så mye «vanlig» stoff som mulig, og her er TIDSSKRIFT hva vi har fått til: Redaktør: Jan Wesenberg Grensebygda Engerdal I redaksjonen: Trond Grøstad, Klaus Høiland, Tor H. i Hedmark, kjent blant bo- Melseth, Finn Wischmann tanikere som en del av Engelskspråklig konsulent: Paul Shimmings «den store sparagmittørke- Postadresse: Blyttia, Botanisk museum, NHM, post- nen», huser litt av hvert av boks 1172, 0318 Oslo interessante plantelokali- Telefon: 22 85 17 01; 90 88 86 83 teter. Leif Galten går på s. Faks: 22 85 18 35; merk førstesida «BLYTTIA» 81 «i den gamle mesters E-mail: [email protected] fotspor». Den gamle mes- Hjemmeside: http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/ ter er i denne sammenheng blyttia/ Henrik Lauritz Sørensen Blyttia er grunnlagt i 1943, og har sitt navn etter to sen- (1842-1903), han med Sø- trale norske botanikere på 1800-tallet, Mathias Numsen rensens flora, som i 1865 Blytt (1789-1862) og Axel Blytt (1843-1898). gjorde en reise i denne © Norsk Botanisk Forening. ISSN 0006-5269. Sats: Blyttia- «eneste Egn i Christiania redaksjonen. Trykk og ferdiggjøring: Øyvind Glomvik AS, Stift, som ikke var bereist af norske Botanikere.» Galten postboks 179, 1801 Askim. tar oss med på en tur til Sørensens lokaliteter, og byr på Ettertrykk fra Blyttia er tillatt såfremt kilde oppgis. Ved både gjenfunn og nyfunn. ettertrykk av enkeltbilder og tegninger må det innhentes tillatelse fra fotograf/tegner på forhånd. «Samle mer, da vel!» er Oddvar Pedersens avslut- ningsreplikk i artikkelen om de Norsk Botanisk Forening offentlige herbariene på s. Adresser/telefon: som Blyttia, 103. Våre sju offentlige her- se ovenfor. barier inneholder til sammen Org.nummer: 879 582 342. ca 1,5 millioner karplantebe- Kontonummer: 0531 0373852. legg fra Norge. Det foregår Medlemskap: NBF har medlemskap nå en intens dataregistrering med Blyttia (A-medlemskap) eller uten av herbariene, og pr. nå er ca 45 % av de norske beleg- Blyttia (B-medlem). Innmelding skjer til gene dataregistrert. Oddvar Pedersen går igjennom den grunnorganisasjonen en sokner til, status for hvert fylke, med godt dokumenterte kommuner eller til NBF sentralt. Nærmere opplys- og «hvite flekker» innen hvert fylke. Vi får også oversikter ninger om medlemskap og kontingent finnes på NBFs over mye samlete arter, og slike som er alt for lite samlet. nettsider, eller kan fås hos grunnorganisasjonen. Artikkelen gir en pekepinn på hvor innsats er spesielt Grunnorganisasjonenes adresser: påkrevet. Nordnorsk Botanisk Forening: Postboks 1179, 9262 Tromsø. NBF – Trøndelagsavdelingen: Vitenskaps- Brunlanes, nå i Larvik kom- museet, Institutt for naturhistorie, Erling Skakkes gt. 47A, mune, har en lang og mang- 7491 Trondheim. NBF – Vestlandsavdelingen: v/sekre- foldig kyst. Ikke alle deler av tæren, Botanisk institutt, Allégt. 41, 5007 Bergen. Sunn- denne kysten har vært like hordland Botaniske Forening: v/ Anders Haug, Høg- godt undersøkt, og plutselig skolen Stord/Haugesund, 5414 Stord. NBF – Rogalands- kan en bli klar over noen rik- avdelingen: Styrk Lote, Vinkelvn. 1, 4340 Bryne. NBF – tige perler. Roger Halvorsen Sørlandsavdelingen: Agder naturmuseum og botaniske og Trond Grøstad beskriver hage, Postboks 1018 Lundsiden, 4687 Kristiansand. på s. 117 et slikt område, Telemark Botaniske Forening: Postboks 25 Strids- Kinnhalvøya, med en rekke klev, 3904 Porsgrunn. Larvik Botaniske Forening: v/ interessante funn, kronet av Trond Grøstad, Eikelundvn. 8, 3290 Stavern. Buskerud vår femte lokalitet av rødliste- Botaniske Forening: v/ Thore Ryghseter, Nersetter- arten flytegro samt tre andre veien 10, 3053 Steinberg. NBF – Østlandsavdelingen: rødlistearter. Botanisk museum, NHM, postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo. Østfold Botaniske Forening: v/Jan Ingar Båt- vik, Tomb, 1640 Råde. Blyttia 60(2), 2002 65 NORSK BOTANISK FORENING statsråd med det første. Vi har fulgt arbeidet med Norsk Botanisk Forening opprettelsen av en ArtDatabank for Norge. NBF har uttalt Årsmelding 2001 seg om grunnlaget for Biomangfoldlovutvalgets arbeid, Hovedstyret har for 2001 bestått av: Even Woldstad og i sentral høring for verneplan for elveos og havstrand Hanssen, leder, Bjørn-Petter Løfall, nestleder, Rune Aae, i Møre og Romsdal. kasserer, Svein Imsland, sekretær og Mats Nettelblad, Medlemsstatus styremedlem. Varamedlemmer har vært Øystein Ruden NBF har pr. 26.12.2001 1348 hovedmedlemskap (a-, b-, og Anne Bjune. Revisorer: Olav Moe og Einar Østmoe. livsvarige og æresmedlemmer). Dette tallet inkluderer 110 Valgkomité har vært: Jorunn Marie Haugen, Trond Grø- nytegnete medlemskap i 2001. Avgangen fra 2000 har stad, Styrk Lote og Odd Winge. Representant i SABIMA vært 152 medlemmer eller mindre (tallene er usikre for har vært Astrid Skrindo som ble avløst av Heidi Solstad én av grunnorganisasjonene). Avgangen er i alt vesentlig månedsskiftet mars/april 2001. ubetalt kontingent, ikke eksplisitte utmeldinger. Derfor Styret har avholdt ett ordinært styremøte, i tillegg til gjemmer det seg sannsynligvis en god del kontingent- diskusjoner på skandinavisk botanikkmøte. Flere saker sommel i disse tallene. er behandlet per e-post. Internett-presentasjon Leder, nestleder og daglig leder (ansatt) har hatt NBFs internett-sider blir kontinuerlig utviklet og oppdatert hyppig kontakt og løpende diskusjon, behandling av saker. av vår daglige leder. Det har blitt lagt ut en interaktiv Daglig leder og kasser har løpende kontakt om regnskapet kryssliste for norske karplanter, men bruken har foreløpig som er blitt ført av kasserer. Det er lagt opp en prosess vært begrenset. med at daglig leder skal ta over den daglige føringen av Blyttia regnskapsbilag. Blyttia er utgitt med 4 hefter i 2001. Utgivelsene har tids- Daglig leder har deltatt på møte med den nye miljø- messig vært i rute. NBF har hatt redaktør (Jan Wesen- vernministeren (Børge Brende) 16.11. Leder har repre- berg) ansatt i 50% stilling. sentert SABIMA med innlegg på kurs i biologisk mangfold Daglig leder på Direktoratet for Naturforvaltning 26.-27.11. NBF har i 2001 hatt daglig leder (Jan Wesenberg) ansatt Botanikkdager i Salten 2001 i 30 % stilling. Daglig leder har administrert medlemsarkiv, Botanikkdagene (som NBF vil arrangere annethvert år) administrert post og NBFs konti, arbeidet med NBFs inter- ble arrangert i Salten i Nordland 22. –27. juli. Ansvarlige nett-sider og stått for daglig kontakt med medlemmer og for arrangementet var Mats Nettelbladt og Salten Naturlag. interesserte. I tillegg har han solgt Flora Nordica blant Det var 30 deltagere og rike botaniske opplevelser. våre medlemmer. Nordisk botanikkmøte NBF har tatt initiativ til en bedre kontakt mellom de bota- Botanikkdagene 2001 niske foreningene i Norden. Derfor arrangerte vi nordisk botanikkmøte i Oslo/Vestby 15.-16. september. Tre per- Salten Naturlag og jeg som leder hadde tatt på oss den soner fra ledelsen i Svensk Botanisk Forening og tre fra store oppgaven å gjennomføre Hovedekskursjonen 2001 Dansk Botanisk Forening møttes sammen med fem per- eller Botanikkdagene i Salten som vi også kalte arrange- soner fra NBF. Det ble utvekslet en rekke erfaringer, mentet. Det ble gjennomført i tida 22. til 27. juli i et hoved- arrangert ekskursjon til Hovedøya, luftet muligheten for sakelig strålende vær, som dessverre ikke Land-skytter- å arrangere «Villblomstenes dag» i alle tre land samtidig. stevnet kunne nyte av uka etter... Deltakerantallet var 32 Det var enighet om å møtes i Danmark august/september og alderen 25-80! 2002. En av deltakerne, Bjørn-Petter Løfall, hadde fått dis- Villblomstenes dag pensasjon fra fylkesmannen i Nordland for å samle lav i Hovedstyret har etter en runde med grunnorganisasjo- de verneområda vi skulle besøke. Hans viktigste funn er nene fått aksept for å arrangere «Villblomstenes dag» 9. gjengitt i teksten. juni 2002. Dette blir felles med Danmark og Sverige. Nest- Dag 1 hadde vi det første stoppet på Rønvikleira, leder Bjørn Petter Løfall har tatt på seg å være koordinator industriområdet med Nordlandsbanens absolutte nord- for arrangementet. ende. Hva passet bedre enn å se se på det store bestan- Floravokterne det av jernbaneplanten småtorskemunn Chaenorhinum Det er blitt utarbeidet en prosjektskisse for et «floravok- minus, som her har sin nordiske nordgrense. Så dro vi teri». Det har blitt sendt
Recommended publications
  • KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 Kv Seldalsheia – Stokkelandområdet, Ny Transformatorstasjon Og Omlegging Av 300 Kv Transmisjonsnett

    KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 Kv Seldalsheia – Stokkelandområdet, Ny Transformatorstasjon Og Omlegging Av 300 Kv Transmisjonsnett

    KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 kV Seldalsheia – Stokkelandområdet, ny transformatorstasjon og omlegging av 300 kV transmisjonsnett OPPDRAGSGIVER Statnett SF EMNE Friluftsliv og nærmiljø DATO: 3. NOVEMBER 2016 DOKUMENTKODE: 128588-TVF-RAP-001 DEL 6 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. Forsida: Eksisterende 300 kV kraftledning forbi Fagrafjell. Foto: P. Bernitz, Multiconsult. 128588-TVF-RAP-001 DEL 6 3. november 2016 Side 2 RAPPORT OPPDRAG Konsekvensutredning 420 kV Seldalsheia - DOKUMENTKODE 128588-TVF-RAP-001 Stokkelandområdet DEL 6 EMNE Friluftsliv og nærmiljø TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statnett SF OPPDRAGSLEDER Ragnhild Heimstad KONTAKTPERSON Maria Kløverød Lyngstad SAKSBEHANDLERE Randi Osen (ansvarlig utreder) og Ingrid Norén Bjørklund (KS) ANSVARLIG ENHET 1085 Multiconsult AS GENERELT Denne konsekvensutredningen består av flere deldokumenter. Dette dokumentet utgjør del 6 med konsekvensutredning for fagtema friluftsliv og nærmiljø. Se hoveddel (del 0) for beskrivelse av tiltaket, utbyggingsplanene, forholdet til offentlige planer, verneområder, overordna metodikk samt en oppsummering fra alle fagutredningene. Del 0: Hoveddel bakgrunn, utbyggingsplaner, forholdet til offentlige planer, verneområder og oppsummering alle fagtema Del 1: Landskap og INON Del 2: Kulturminner og kulturmiljø Del 3: Naturmangfold Del 4: Naturressurser Del 5: Forurensning vann og støy Del 6: Friluftsliv og nærmiljø Del 7: Reiseliv, verdiskaping og luftfart SAMMENDRAG For friluftslivet er det Fagrafjell transformatorstasjon som er vurdert å være det minst konfliktfylte alternativet blant selve stasjonene, med liten negativ konsekvens.
  • Utbyggingspakke Jæren

    Utbyggingspakke Jæren

    SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Målfrid Hannisdal Teigen Arkiv: 205 Arkivsaksnr.: 18/1855 - 47 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret UTBYGGINGSPAKKE JÆREN Bakgrunn for saka Kommunestyret gjorde i sak 65/18 eit prinsippvedtak om det vidare arbeidet med utbyggingspakke Jæren. Følgjande prinsipp vart vedteke: 1. Det skal arbeidast vidare med å etablera ei bompengefinansiert utbyggingspakke for kommunane Hå, Klepp og Time. 2. Prosjektet Fv. 505 Tverrforbindelsen Foss-Eikeland til E39 Bråstein blir overført frå Bymiljøpakken til Utbyggingspakke Jæren. Fram til neste høyringsrunde i kommunane skal overføring og finansiering vera avklart. 3. Inntektene for felles timesregel mellom Utbyggingspakke Jæren og Bymiljøpakken går til den bompengepakka der første passering skjer. 4. Premissar for Utbyggingspakken: a. Takstane blir identiske med takstane utanom rushperiodane i Bymiljøpakken b. Nullutsleppskøyretøy betaler 50 % av takstgruppe 1 c. Det blir eit passeringstak på 75 passeringar per månad d. Innkrevjingsperiode blir 15 år e. Det blir rabatt på 20 % ved bruk av bompengebrikke 5. Utbyggingspakke Jæren skal gje ”bedre framkommelighet for alle”. Midlane skal gå til etablering av nye vegar, utbetring av eksisterande vegar, gjennomføring av trafikksikringstiltak, etablering av gjennomgåande gang- og sykkelvegar, tiltak som betrar kollektivtilbodet og som legg til rette for «park and ride» mot Jærbanen. 6. Alternative traséval for Fv. 505 Tverrforbindelsen Foss-Eikeland til E39 Bråstein må hensynta rekreasjonsområdet tilknytta fossen/Figgjoelva slik at dette blir bevart i eit viktig utbyggingsområde. 7. Innkrevjingskost må vera betydeleg lågare enn det som er skissert, gjennom å vurdera forskjellige tekniske løysingar. 8. Totalfinansieringa bør vera kjent. 9. Moglegheit for etterskotsvis innkrevjing av bompengar, når vegen er ferdig bygd, vert vurdert/utgreia. 10. Klepp kommune bør vurdera ei ordning for å skåna dei småbarnsfamiliane som blir ramma urimeleg hardt av bompengane.
  • Forvaltningsplan for Lonavatnet Naturreservat

    Forvaltningsplan for Lonavatnet Naturreservat

    Forvaltningsplan for Lonavatnet naturreservat Klepp og Sandnes kommunar, Rogaland Miljørapport nr. 5 - 2013 Desember 2013 Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelinga Miljørapport nr. 5 - 2013 Forvaltningsplan for Lonavatnet naturreservat, Klepp og Sandnes kommuner, Rogaland Forfattar(e): Fylkesmannen i Rogaland, miljø Rapportnr.: 5 - 2013 Dato: 14.12.2013 Prosjektansvarleg: Per Kristian Austbø Faggruppe: Områdevern Geografisk område: Rogaland Finansieringskjelde(r): Arkivnummer: 2010/4800 Miljøverndepartementet/Miljødirektoratet Tal sider: 50 Emneord: Lonavatnet naturreservat, vern, skjøtsel, ISSN: 0802-8427 bevaringsmål, forvaltningsplan, Ramsar, våtmark Samandrag: Lonavatnet naturreservat blei oppretta i 1996 som del av våtmarksvernet i Rogaland, med endra vedtak i 2008 (grensejusteringar). Vatnet er blant dei viktigaste våtmarksområda på Jæren, og har internasjonal status som Ramsar-område, som del-lokalitet innanfor Jæren våtmarkssystem. Det er eit viktig hekke-, trekk- og overvintringsområde for store mengder våtmarksfugl. Vegetasjon og anna dyreliv er dårleg kartlagt, men potensiale er stort. For å sikra vatnet og naturverdiane der, finst det vernereglar som styrar kva som er lov eller ikkje inne i naturreservatet. Forvaltningsplanen klargjer korleis vernereglane skal tolkast, vidare kva for bevaringsmål som forvaltninga skal legge til grunn i praktisk forvaltning, aktuelle skjøtselstiltak, formidling og informasjon. --------------- ---------------- ------------------------ Postadresse: Besøksadresse: Tlf :
  • Taxonkill Biolcons2009.Pdf

    Taxonkill Biolcons2009.Pdf

    This article appeared in a journal published by Elsevier. The attached copy is furnished to the author for internal non-commercial research and education use, including for instruction at the authors institution and sharing with colleagues. Other uses, including reproduction and distribution, or selling or licensing copies, or posting to personal, institutional or third party websites are prohibited. In most cases authors are permitted to post their version of the article (e.g. in Word or Tex form) to their personal website or institutional repository. Authors requiring further information regarding Elsevier’s archiving and manuscript policies are encouraged to visit: http://www.elsevier.com/copyright Author's personal copy Biological Conservation 142 (2009) 3201–3206 Contents lists available at ScienceDirect Biological Conservation journal homepage: www.elsevier.com/locate/biocon Short communication The impact of taxonomic change on conservation: Does it kill, can it save, or is it just irrelevant? W.R. Morrison III a,1, J.L. Lohr a,1, P. Duchen a,1, R. Wilches a,1, D. Trujillo a,1, M. Mair a,1, S.S. Renner b,* a Department of Biology, University of Munich, Großhaderner Str. 2, D-82152 Planegg-Martinsried, Germany b Department of Biology, University of Munich, Menzinger Str. 67, D-80638 Munich, Germany article info abstract Article history: The important question of taxonomy and its impact on conservation efforts was brought to general atten- Received 10 April 2009 tion by Robert May in 1990 with a News and Views article in Nature entitled ‘‘Taxonomy as destiny.” Received in revised form 18 July 2009 Taxonomy, however, has built-in instabilities that result in name changes, raising the question of Accepted 23 July 2009 whether name changes have a consistent impact on conservation efforts.
  • Morphometric and Genetic Divergence Among Populations of Neotinea Ustulata (Orchidaceae) with Different Flowering Phenologies

    Morphometric and Genetic Divergence Among Populations of Neotinea Ustulata (Orchidaceae) with Different Flowering Phenologies

    Folia Geobotanica 40: 385–405, 2005 MORPHOMETRIC AND GENETIC DIVERGENCE AMONG POPULATIONS OF NEOTINEA USTULATA (ORCHIDACEAE) WITH DIFFERENT FLOWERING PHENOLOGIES Milena Haraštová-Sobotková1), Jana Jersáková1,2), Pavel Kindlmann1,2) & Ladislav Èurn3) 1) Faculty of Biological Sciences, University of South Bohemia, Branišovská 31, CZ-370 05 Èeské Budìjovice, Czech Republic; fax +420 385 310 366, e-mail [email protected] 2) Institute of Landscape Ecology, Academy of Sciences of the Czech Republic, Na Sádkách 7, CZ-370 05 Èeské Budìjovice, Czech Republic 3) Faculty of Agriculture, University of South Bohemia, Studentská 13, CZ-370 05 Èeské Budìjovice, Czech Republic Abstract: The terrestrial orchid species Neotinea ustulata has recently been split into two subspecies, differing remarkably in their flowering time, but only slightly in morphological characteristics, which makes their taxonomic status uncertain. We have analyzed morphometric and genetic differences between the early- and late-flowering populations in Central Europe. Our results on morphology are ambiguous. Indirect gradient analysis has not shown a distinct separation of early- and late-flowering individuals in the ordination space. However, according to MANOVA, populations of early- and late-flowering plants can be distinguished by plant height, leaf length, numbers of basal (rosette) and stem leaves and even better by certain ratios of these numbers. All genetic analyses, on the other hand, are definite and consistently distinguish two groups. Random amplified polymorphic DNA (RAPD) markers have shown that the early- and late-flowering populations differ significantly from one another. Principal coordinate analysis (PCoA) based on presence/absence matrix of RAPD bands separated the two groups, implying that the difference in flowering phenology could form an effective barrier to gene exchange.
  • Figgjoelva 1994

    Figgjoelva 1994

    Figgjoelva, Gjesdal-, Sandnes-, og Klepp kommune Figgjoelva byrjar i fjellområda i Gjesdal, medan den nedre delen av elva drenerer jordbruksområde på Jæren. Vasskvaliteten i elva er prega av jordebruksaktivitet, men er god med omsyn til pH og forsuring. Fangsten i elva plar ligge mellom 5 til 10 tonn i året, og det vert som regel registrert høge tettleikar av lakseungar i elva. 1994 STASJON DATO L 0+ L>0+ Ltot A 0+ A>0+ Atot 0+* Statoil* 24.05.94 (30) 13,4 53,1 0 0 0 10,8 Skjeveland 25.05.94 (3,2) 5,2 6,4 0 0 0 - Foss-Eikeland 25.05.94 5,7 32,0 37,6 (1,3) 2,6 (4,0) - Bråstein 26.05.94 0 17,4 17,4 0 6,3 6,3 - Sentrum* 27.05.94 0 17,8 17,8 0 4,6 4,6 0,8 TOTALT(*) mai. -94 (36) 14,9 20,2 (2,3) 2,0 2,5 1,4 *0+ ikkje artsbestemt KOMMENTAR Det var middels høge tettleikar av eldre laks i Figgjoelva, medan tettleikane av aure var heller låge. Det re generelt lite årsyngel, noko som truleg kjem av at elfisket fann stad tidleg på året (mai). Det vart berre fanga årsyngel på dei to nedre stasjonane. Fig. Figgjoelva, Figgjo sentrum (v.steintøyforretn.) 27.05.94 Lengdefordeling laks N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Fig. Figgjoelva, Figgjo sentrum (v. steintøyforretn.) 27.05.94 Lengdefordeling aure N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Fig.
  • Uttale - Høring Kommunedelplan E 39 Ålgård - Hove Og Deler Av Tverrforbindelsen Foss Eikeland

    Uttale - Høring Kommunedelplan E 39 Ålgård - Hove Og Deler Av Tverrforbindelsen Foss Eikeland

    Deres ref.: 12/2458 Vår dato: 02.05.2012 Vår ref.: 2012/4452 Arkivnr.: 421.3 Postadresse: Postboks 59 Sentrum, Gjesdal kommune 4001 Stavanger Rettedalen 1 Besøksadresse: 4330 Ålgård Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 56 88 11 E: [email protected] www.fylkesmannen.no/rogaland Uttale - høring kommunedelplan E 39 Ålgård - Hove og deler av tverrforbindelsen Foss Eikeland Vi viser til forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) mottatt av oss 23.02.12. Høringsfrist i saken er 20.04.12. Sandnes og Gjesdal kommune har gitt oss utsatt høringsfrist til 02.05.12. Vi gir likelydende uttalelser til begge de to kommunene Sandnes og Gjesdal. Vi viser til felles uttale fra oss og Rogaland fylkeskommune 22.03.10 til planprogrammet for kommunedelplaner for E39 Ålgård – Hove. Fylkesmannen, ved flere fagavdelinger, har 21.03.12 gjennomført befaring av enkeltområder og strekninger. Oppsummering: Fylkesmannen ser at det er sterke samfunnsinteresser i å sikre god framkommelighet og økt trafikksikkerhet for den aktuelle strekningen av E 39. Det er positivt alle alternativ for ny E 39 har som forutsetning at det etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett mellom Ålgård og Sandnes. Ny E39 vil svekke kollektivtrafikkens konkurranse mot privatbilbruk. Måloppnåelsen i forhold til de oppsatte prosjektmål er uklar og til dels negativ, og i vesentlige grad i strid med nasjonale mål om redusert vekst i biltrafikken, reduserte klimautslipp, minimering av naturinngrep og omdisponering av matjord. Fylkesmannen stiller spørsmål ved deler av valgt vegstandard. Dette gjelder særlig de mest konfliktfulle delstrekningene med kryssløsninger ved Håland og Kongeparken samt strekningene som berører arealbruksinteresser av nasjonalverdi.
  • Figgjovassdraget

    Figgjovassdraget

    SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Svein Oftedal Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 18/1498 - 26 Planlagt behandling: Hovudutval for samfunn og kultur PLAN FOR MILJØTILTAK - FIGGJOVASSDRAGET Vedlegg: Tiltaksplan for Figgjovassdraget Bakgrunn for saka I Forskrift for rammer for vannforvaltningen (Vassforskrifta) heiter det at tilstanden i overflatevatn skal beskyttast mot forringing, forbetrast og gjenopprettast med sikte på at vassforekomstane skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Miljømåla «god økologisk og god kjemisk tilstand er definert i vedlegg til vassforskrifta. For å følgje opp vassforskrifta er det gjort ei omfattande kartlegging av tilstanden i vassdraga dei siste åra. I Rogaland skjer dette i regi av Rogaland vannregion, og for Klepp sitt vedkomande Jæren vannområde. Der målsettinga om til «god økologisk og kjemisk tilstand» ikkje er oppfylt, er det nødvendig med ei kartlegging av kjeldene til at vassdraget ikkje oppfyller måla og ikkje minst kva tiltak som må til om måla skal nåast. For slike vassdrag er ein tiltaksplan eit godt arbeidsreiskap. Kommunane som ligg i nedbørsfeltet til Figgjoelva, Gjesdal, Sandnes, Time, Klepp og Sola, har difor ved hjelp av statleg finansiering fått utarbeidd ein tiltaksplan for vassdraget. Som eit forarbeid til planarbeidet blei det utført ei miljøregistrering på alle gardsbruk langs hovudstrengen i vassdraget. Her blei grunneigar besøkt på kvart bruk slik at informasjon om drift og ev påverknad på vassdraget kunne formidlast direkte. Tiltaksplanen er eit miljøfagleg grunnlag/innspel av kva som må til for å nå miljømåla for vassdraget. Difor har ikkje planen vore på nokon form for offentleg ettersyn. Prioritering opp mot andre samfunnsinteresser som landbruk, flomsikring osb ligg ikkje inne i planen, og må gjerast i annan samanheng.
  • The Roles of Individual Demographic History and Environmental Conditions in the Performance and Conservation of Northern Orchids

    The Roles of Individual Demographic History and Environmental Conditions in the Performance and Conservation of Northern Orchids

    A 727 OULU 2018 A 727 UNIVERSITY OF OULU P.O. Box 8000 FI-90014 UNIVERSITY OF OULU FINLAND ACTA UNIVERSITATISUNIVERSITATIS OULUENSISOULUENSIS ACTA UNIVERSITATIS OULUENSIS ACTAACTA SCIENTIAESCIENTIAEA A RERUMRERUM Sonja Hurskainen NATURALIUMNATURALIUM Sonja Hurskainen University Lecturer Tuomo Glumoff THE ROLES OF INDIVIDUAL University Lecturer Santeri Palviainen DEMOGRAPHIC HISTORY AND ENVIRONMENTAL CONDITIONS Postdoctoral research fellow Sanna Taskila IN THE PERFORMANCE AND Professor Olli Vuolteenaho CONSERVATION OF NORTHERN ORCHIDS University Lecturer Veli-Matti Ulvinen Planning Director Pertti Tikkanen Professor Jari Juga University Lecturer Anu Soikkeli Professor Olli Vuolteenaho UNIVERSITY OF OULU GRADUATE SCHOOL; UNIVERSITY OF OULU, FACULTY OF SCIENCE Publications Editor Kirsti Nurkkala ISBN 978-952-62-2087-1 (Paperback) ISBN 978-952-62-2088-8 (PDF) ISSN 0355-3191 (Print) ISSN 1796-220X (Online) ACTA UNIVERSITATIS OULUENSIS A Scientiae Rerum Naturalium 727 SONJA HURSKAINEN THE ROLES OF INDIVIDUAL DEMOGRAPHIC HISTORY AND ENVIRONMENTAL CONDITIONS IN THE PERFORMANCE AND CONSERVATION OF NORTHERN ORCHIDS Academic dissertation to be presented with the assent of the Doctoral Training Committee of Technology and Natural Sciences of the University of Oulu for public defence in Keckmaninsali (HU106), Linnanmaa, on 30 November 2018, at 12 noon UNIVERSITY OF OULU, OULU 2018 Copyright © 2018 Acta Univ. Oul. A 727, 2018 Supervised by Docent Laura Kvist Professor Juha Tuomi Docent Anne Jäkäläniemi Doctor Satu Ramula Reviewed by Professor Jon Ågren Doctor María Begoña García Opponent Professor Kari Lehtilä ISBN 978-952-62-2087-1 (Paperback) ISBN 978-952-62-2088-8 (PDF) ISSN 0355-3191 (Printed) ISSN 1796-220X (Online) Cover Design Raimo Ahonen JUVENES PRINT TAMPERE 2018 Hurskainen, Sonja, The roles of individual demographic history and environmental conditions in the performance and conservation of northern orchids.
  • Small White Lady's-Slipper,Cypripedium Candidum

    Small White Lady's-Slipper,Cypripedium Candidum

    COSEWIC Assessment and Status Report on the Small White Lady’s-slipper Cypripedium candidum in Canada THREATENED 2014 COSEWIC status reports are working documents used in assigning the status of wildlife species suspected of being at risk. This report may be cited as follows: COSEWIC. 2014. COSEWIC assessment and status report on the Small White Lady’s-slipper Cypripedium candidum in Canada. Committee on the Status of Endangered Wildlife in Canada. Ottawa. xii + 48 pp. (www.registrelep-sararegistry.gc.ca/default_e.cfm). Previous report(s): COSEWIC. 2000. COSEWIC assessment and update status report on the small white lady's-slipper Cypripedium candidum in Canada. Committee on the Status of Endangered Wildlife in Canada. Ottawa. vi + 20 pp. (www.sararegistry.gc.ca/status/status_e.cfm) Brownell, V.R. 1999. Update COSEWIC status report on the small white lady's-slipper Cypripedium candidum in Canada, in COSEWIC assessment and update status report on the small white lady's-slipper Cypripedium candidum in Canada. Committee on the Status of Endangered Wildlife in Canada. Ottawa. 1-20 pp. Brownell, V.R. 1981. COSEWIC status report on the small white lady's-slipper Cypripedium candidum in Canada. Committee on the Status of Endangered Wildlife in Canada. Ottawa. 63 pp. Production note: COSEWIC would like to acknowledge Catherine Foster for writing the status report on Small White Lady’s- slipper, Cypripedium candidum in Canada, prepared under contract with Environment Canada. This report was overseen and edited by Jeannette Whitton and Bruce Bennett, Co-chairs of the COSEWIC Vascular Plants Specialist Subcommittee. For additional copies contact: COSEWIC Secretariat c/o Canadian Wildlife Service Environment Canada Ottawa, ON K1A 0H3 Tel.: 819-938-4125 Fax: 819-938-3984 E-mail: COSEWIC/[email protected] http://www.cosewic.gc.ca Également disponible en français sous le titre Ếvaluation et Rapport de situation du COSEPAC sur le Cypripède blanc (Cypripedium candidum) au Canada.
  • The Vascular Plant Red Data List for Great Britain

    The Vascular Plant Red Data List for Great Britain

    Species Status No. 7 The Vascular Plant Red Data List for Great Britain Christine M. Cheffings and Lynne Farrell (Eds) T.D. Dines, R.A. Jones, S.J. Leach, D.R. McKean, D.A. Pearman, C.D. Preston, F.J. Rumsey, I.Taylor Further information on the JNCC Species Status project can be obtained from the Joint Nature Conservation Committee website at http://www.jncc.gov.uk/ Copyright JNCC 2005 ISSN 1473-0154 (Online) Membership of the Working Group Botanists from different organisations throughout Britain and N. Ireland were contacted in January 2003 and asked whether they would like to participate in the Working Group to produce a new Red List. The core Working Group, from the first meeting held in February 2003, consisted of botanists in Britain who had a good working knowledge of the British and Irish flora and could commit their time and effort towards the two-year project. Other botanists who had expressed an interest but who had limited time available were consulted on an appropriate basis. Chris Cheffings (Secretariat to group, Joint Nature Conservation Committee) Trevor Dines (Plantlife International) Lynne Farrell (Chair of group, Scottish Natural Heritage) Andy Jones (Countryside Council for Wales) Simon Leach (English Nature) Douglas McKean (Royal Botanic Garden Edinburgh) David Pearman (Botanical Society of the British Isles) Chris Preston (Biological Records Centre within the Centre for Ecology and Hydrology) Fred Rumsey (Natural History Museum) Ian Taylor (English Nature) This publication should be cited as: Cheffings, C.M. & Farrell, L. (Eds), Dines, T.D., Jones, R.A., Leach, S.J., McKean, D.R., Pearman, D.A., Preston, C.D., Rumsey, F.J., Taylor, I.
  • (Orchidaceae): Conservation Issues in Platanthera Leucophaea and Evolutionary Diversification in Section Limnorchis

    (Orchidaceae): Conservation Issues in Platanthera Leucophaea and Evolutionary Diversification in Section Limnorchis

    BIOLOGICAL INVESTIGATIONS IN THE GENUS PLATANTHERA (ORCHIDACEAE): CONSERVATION ISSUES IN PLATANTHERA LEUCOPHAEA AND EVOLUTIONARY DIVERSIFICATION IN SECTION LIMNORCHIS DISSERTATION Presented in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree Doctor of Philosophy in the Graduate School of The Ohio State University By Lisa Ellen Wallace, MA. * * * * * The Ohio State University 2002 Dissertation Committee: Approved by Dr. Daniel Crawford, Co-adviser _______________________ Co-adviser Dr. Andrea Wolfe, Co-adviser Dr. Kent Holsinger _______________________ Co-adviser Department of Evolution, Ecology, and Organismal Biology i ABSTRACT Orchidaceae boasts incredible floral and habit diversity, and many species are quite rare due to natural causes or human activities. In this dissertation, the diversity and rarity of orchids are investigated in studies on species in the genus Platanthera, a primarily temperate group with centers of diversity in North America and eastern Asia. Population genetic structure and the potential for inbreeding depression are examined in Platanthera leucophaea, a threatened species found in wet prairie fragments in the Midwestern US. Populations harbor little allozyme variability (AP = 1.18; PP = 12%; HO = 0.008), but higher levels of diversity were found at RAPD loci (PP = 45%; HNei = 0.159). Both data sets suggested populations are quite differentiated (allozyme FST = 0.75; RAPD ΦST = 0.21), which may indicate little interpopulational gene flow and the potential for inbreeding within populations. In a subsequent study, the potential for inbreeding depression was determined in populations of differing size and genetic structure. The results of these studies indicated that inbreeding depression could be strong as a result of geitonogamous pollination. However, because this species has mechanisms to promote outcrossing, it is expected that biparental inbreeding would more likely lead to inbreeding depression, especially in small populations.