SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Målfrid Hannisdal Teigen Arkiv: 205 Arkivsaksnr.: 18/1855 - 47

Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret

UTBYGGINGSPAKKE JÆREN

Bakgrunn for saka Kommunestyret gjorde i sak 65/18 eit prinsippvedtak om det vidare arbeidet med utbyggingspakke Jæren. Følgjande prinsipp vart vedteke:

1. Det skal arbeidast vidare med å etablera ei bompengefinansiert utbyggingspakke for kommunane Hå, Klepp og Time.

2. Prosjektet Fv. 505 Tverrforbindelsen Foss-Eikeland til E39 Bråstein blir overført frå Bymiljøpakken til Utbyggingspakke Jæren. Fram til neste høyringsrunde i kommunane skal overføring og finansiering vera avklart.

3. Inntektene for felles timesregel mellom Utbyggingspakke Jæren og Bymiljøpakken går til den bompengepakka der første passering skjer.

4. Premissar for Utbyggingspakken: a. Takstane blir identiske med takstane utanom rushperiodane i Bymiljøpakken b. Nullutsleppskøyretøy betaler 50 % av takstgruppe 1 c. Det blir eit passeringstak på 75 passeringar per månad d. Innkrevjingsperiode blir 15 år e. Det blir rabatt på 20 % ved bruk av bompengebrikke 5. Utbyggingspakke Jæren skal gje ”bedre framkommelighet for alle”. Midlane skal gå til etablering av nye vegar, utbetring av eksisterande vegar, gjennomføring av trafikksikringstiltak, etablering av gjennomgåande gang- og sykkelvegar, tiltak som betrar kollektivtilbodet og som legg til rette for «park and ride» mot Jærbanen.

6. Alternative traséval for Fv. 505 Tverrforbindelsen Foss-Eikeland til E39 Bråstein må hensynta rekreasjonsområdet tilknytta fossen/Figgjoelva slik at dette blir bevart i eit viktig utbyggingsområde.

7. Innkrevjingskost må vera betydeleg lågare enn det som er skissert, gjennom å vurdera forskjellige tekniske løysingar.

8. Totalfinansieringa bør vera kjent.

9. Moglegheit for etterskotsvis innkrevjing av bompengar, når vegen er ferdig bygd, vert vurdert/utgreia.

10. Klepp kommune bør vurdera ei ordning for å skåna dei småbarnsfamiliane som blir ramma urimeleg hardt av bompengane. 11. Klepp kommune tar initiativ til å sjå på taket på talet på bompasseringar og at dette vert sett ned, til dømes til 60 stk. per månad. Det er ein føresetnad at dette blir gjort for både Bymiljøpakken og Utbyggingspakke Jæren.

12. Innkrevjingstida bør setjast slik at Utbyggingspakke Jæren blir planlagt avslutta før eller samstundes med at Bymiljøpakken blir planlagt avslutta.

13. Fritak for traktorar gjeld òg dei som har leigejord på to sider av ein bom.

Dei vedtekne prinsippa er utgreiia og det blir under gitt ei orientering om korleis desse er vurdert i arbeidet med grunnlaget for utbyggingspakke Jæren som no vert lagt fram til politisk behandling.

1. Hå kommune valgte å ikkje bli med i det vidare arbeidet. Utbyggingspakken vil difor gjelda Klepp og Time.

2. Det har vore forhandlingar med Bymiljøpakken om overføring av prosjektet fv. 505 Tverrforbindelsen Foss-Eikeland til E39 Bråstein. Det er no enighet om tidspunkt for overføring og sum som skal overførast.

3. Det har vore forhandlingar med Bymiljøpakken om fordeling av inntektene frå felles timesregel. Resultatet er at inntektene frå dei kjøretøya som passerer ein bomstasjon i begge pakkene blir delt 50/50 mellom pakkene. Avtalen trer i kraft når Utbyggingspakke Jæren kjem i drift. Fordelinga er basert på modellberekningar av kor mange kjøretøy som passerer bomstasjonar i begge pakkene. Det blir gjort ein justering av avtalen basert på oppdaterte modellberekningar kvart fjerde år.

4. Premissane for utbyggingspakken blir i samsvar med vedtak i prinsippavklaringa. Den einaste endringa er at det er lagt til grunn ein kortare innkrevjingsperiode. Det er no lagt til grunn at utbyggingspakke Jæren skal avsluttast samtidig som Bymiljøpakken.

5. Samansetning av prosjektporteføljen går fram av saksgrunnlaget som følgjer vedlagt denne saka. Alle trafikantgrupper vil nyta godt av tiltaka som er planlagt finansiert med midlar frå utbygingspakke Jæren. Det er ei fordeling av midlane på 70 % til vegtiltak og 30 % til gang og sykkelvegar, miljøtiltak, «park and ride» og trafikksikkerhetstiltak.

6. Dei ulike trasèvala for Fv. 505 Tverrforbindelsen blir konsekvensutgreia i fht. natur og miljø. Funn på desse områda blir sett opp i mot andre forhold i prosjektet, som funksjon og kostnader. Planprogrammet er revidert i samsvar med innspel frå Klepp og Time om at ein ønskjer mulighet for påkobling av omkjøringsvegen direkte på Tverrforbindelsen. Planprogrammet vert sendt på høyring rundt påske. Deretter blir det utarbeida ein kommundelplan der kommunane er planmyndighet. Dei trasèvala ein vurderer berører ikkje badeplassen «Fossen» direkte.

7. Driftsutgiftene inkluderer også finansieringskostnader. Det er eit ønskje om å realisera prosjekta tidleg i perioden, for å få størst mulig effekt av dei og fordi behovet er stort. Legg ein til grunn ein lengre investeringshorisont vil finansieringskostnadane gå ned. Det er også lagt inn ein buffer for at rentenivået kan stiga i løpet av perioden. Sjølve bomstasjonane er lagt inn med 3 mill. kroner årleg i drift. I dette er alle kostnader knytt til drift og forvaltning av bompengeinnkrevinga tatt med. Statens vegvesen venter på erfaringstal etter omlegging til nye system for å sjå om nivået vil bli lågare. Det er ikkje klart enno at ein kan leggja til grunn eit lågare tal, men det blir arbeidd målretta for å få ned desse kostnadane.

8. Det er utarbeidd ei prosjektportefølje som viser kva prosjekt som er planlagt finansiert med bompengane frå utbyggingspakke Jæren. Der er prosjekta lista opp i prioritert rekkefølge. Det kan komma justeringar i rekkefølgen på grunn av framdrifta på planarbeid for dei konkrete prosjekta. I tillegg til dei konkrete prosjekta er det sett av mindre summar til såkalla sekkeposttiltak. Det er trafikksikkerhetstiltak og miljøtiltak. Miljøtiltaka vil i hovudsak bli gjennomført i område der det blir utfordringar som følgje av omkjøring på bomfrie vegar. Sekkepostane kan aukast eller reduserast avhengig av kor mykje midlar det er tilgjengeleg.

Det vert gjennomført reguleringsplanarbeid for dei ulike prosjekta. Prosjektet på fv. 44 er vesentleg redusert i omfang etter innspel frå Klepp og Time kommune. Revidert planprogram for prosjektet er venta oversendt kommunane i 2019. For omkjøringsvegen på Kverneland er det vedtatt kommunedelplan, så der blir neste fase detaljregulering. For Tverrforbindelsen vil planprogrammet bli justert, og det blir lagt til grunn for kommuneplan for prosjektet. Reguleringsarbeid og detaljprosjektering kan gjennomførast parallelt for dei store prosjekta for å spara tid. Fylkeskommunen vil leggja opp til ein slik framgangsmåte for å få realisert prosjekta raskast mogeleg.

9. Mogelegheit for etterskotsvis innkrevjing av bompengar når vegen er ferdig bygd er vurdert. Dette er ei løysing som ikkje er aktuell. Planlegging og bygging av dei største prosjekta som er omkjøringsveg Kverneland og Tverrforbindelsen vil ta fleire år. Verken kommunane eller fylkeskommunen har mulighet for å lånefinansiera desse investeringane. Etterskotsvis innkrevjing vil medføra at dei samla finansieringskostnadane for prosjekta aukar fordi ein ikkje får inntekter undervegs i byggeperioden. Det vil også medføra at ein ikkje kan avslutta innkrevjinga samstundes som innkrevjinga i Bymiljøpakken blir avslutta.

10. Klepp kommune vil innføra ei eiga ordning for småbarnsfamiliar som må passere ein bomstasjon mellom bustad og barnehage. Dette vil vera ei ordning som kommunen sjølv administrerer og det blir difor ikkje omtala i vedtaka i denne saka. Det vil bli utarbeidd kriterier for korleis ordninga skal praktiserast. Mellom anna vil kriteria vera knytt til at fritaket berre gjeld dei som får tildelt barnehageplass som medfører bomstasjonsplassering. Dei som eventuelt sjølv ønskjer ein barnehageplass på andre sida av ein bomstasjon, vil fritaket ikkje gjelda for. I praksis kan dette løysast gjennom redusert betaling av barnehageplass for dei det gjeld. Det er innført lignande ordning i Sola kommune.

11. Passeringstaket for Bymiljøpakken har vore drøfta i samband med reforhandlingane av byvekstavtalen. Sidan det ikkje er einigheit om noko ny avtale enno, er det ikkje nokon endring i passeringstak i bymiljøpakken. Det vert lagt til grunn at utbyggingspakke Jæren skal ha same passeringstak som Bymiljøpakken, og ei eventuell endring i bymiljøpakken før utbyggingspakke Jæren er endeleg vedteken vil bli innarbeida.

12. Innkrevjingstida er no sett lik som for Bymiljøpakken, jmf. kommentar til punkt 5.

13. Det er lagt inn i grunnlaget for pakken at fritak for traktorar for dei som eig jord på to sider av ein bomstasjon også skal gjelda dei som har leigejord. Det vil bli praktiset slik at når bonden søkjer fritak om å betale i ein gitt bomstasjon, så må han ha ein bekreftelse frå landbruksavdelingen på leigeforholdet.

Utgreiingar På oppdrag for Rogaland fylkeskommune utarbeida kommunane Klepp, Time og Hå saman med Dimensjon Rådgivning eit strategidokument for hovudvegnettet på Jæren. Dokumentet var ferdigstilt i mai 2015 og er vedlagt saka. Hovudkonklusjonane i strategidokumentet var ei deling av trafikken aust og vest for Frøylandsvatnet for å unngå ei massiv utbygging av fv. 44. Vidare at omkøyringsveg om Kvernaland/Orstad og tverrsambandet frå Foss-Eikeland til Bråstein, burde sjåast i samanheng og prioriterast først i byggefasen. Saman med ei styrka satsing på kollektivtrafikk, miljøtiltak og fleire gang- og sykkelvegar er dette langt på veg innhaldet til Utbyggingspakke Jæren som er oversendt frå Rogaland fylkeskommune. Figurane under viser avstander og berekna køyretid mellom Bryne og Sandnes for ei slik delt løysing aust og vest for Frøylandsvatnet.

Vidare saksgang Saka blir lagt fram til behandling i formannskapet og kommunestyret. Dersom det blir gitt tilslutning til utbyggingspakke Jæren i kommunestyra i Klepp og Time, så vil saka bli behandla i fylkestinget 11-12. juni. Saka blir sendt til Vegdirektoratet for kvalitetssikring når reguleringsplan for fv. 44 er klar. Deretter blir den sendt til Samferdselsdepartementet, som førebur saka til behandling i Stortinget.

Vurdering Rådmannen ser det som positivt at dei innspela som kom opp i samband med prinsippavklaringa er vurdert og at dei fleste let seg løysa.

Klepp og Time kommune har arbeidd fram ei felles prosjektportefølje med prosjekt som er viktige for den enkelte kommune og for Jæren samla sett. Utgreiingane som er omtalt i denne saka viser at ein gjennom å byggja omkøyringsveg og tverrforbindelse vil gje grunnlag for ei betre fordeling av trafikken vest og aust for Frøylandsvatnet enn det som er i dag. Det vil avlasta fv. 44 i Klepp.

Rådmannen meiner det er viktig å få gjennomført sentrale prosjekt i Klepp og Time. Det vil framover bli gjort svært store investeringar i transportinfrastruktur på Nord-Jæren og på E 39. Dersom Jærkommunane ikkje får gjennomført sine prosjekt, så vil skilnadane i framkommelighet og kvalitet på transportinfrastruktur mellom Nord-Jæren og nabokommunane i sør auka. Rådmannen ser det også som eit poeng at me er ein del av ein bu- og arbeidsmarknadsregion. Nabokommunane i nord har eit mål om nullvekst i biltrafikken. Gode løysingar på Jæren kan byggje opp under bruk av Jærbanen og betre tilhøva for gåande og syklande både til stasjonsområda og direkte til målpunkta.

Rådmannen har stor forståelse for at bomstasjonsplassering skapar stort engasjement og at nokon opplever at plasseringa rammar dei særskild. Det er no føreslått bomstasjonar ved kommunegrensene i nord og sør. I tillegg er det plassert nokon bomstasjonar internt på Jæren. Desse er viktige for å genera tilstrekkeleg med inntekter for å kunna realisera dei prosjekta det er behov for. Denne plasseringa har også vore viktig for å få aksept for utbyggingpakke Jæren frå kommunane på Nord-Jæren.

Vegnettet på Jæren går på kryss og tvers og det er ikkje realistisk eller økonomisk gjennomførbart å plassera så mange bomstasjonar at det ikkje fins bompengefrie ruter. Rådmannen meiner at det i staden for er viktig å følgja nøye med på utviklinga i trafikk på dei vegane som vert reelle alternativ til å passera ein bomstasjon. Dersom det vert vesentleg auke i trafikk på desse, må ein setja i verk tiltak som reduserer trafikken. Det kan vera fartshumper, lågare fartsgrense, innsnevringnar eller andre fartsreduserande tiltak. Det er sett av midlar til slike tiltak i potten for miljøtiltak.

I Klepp er det særskild to områder som me har vurdert ekstra i samband med den føreslåtte bomstasjonsplasseringa. Det eine er Voll og områda rundt. I Nord-Jærenpakken var bomstasjonen plassert på Sola grense, slik den er føreslått i utbyggingspakke Jæren, og det vart auka trafikkbelastning på småvegane i området som følgje av dette. I samband med utbyggingspakke Jæren er situasjonen anleis, sidan ein del målpunkt på Nord-Jæren er innanfor bomringane i Bymiljøpakken. Ein del målpunkt kan ein nå utan å passera bomstasjonar på Nord-Jæren og det kan difor vera at det blir noko trafikkauke på Voll igjen som følgje av forslått bomstasjonsplassering. Dette vil bli kontrollert gjennom trafikkteljingar før og etter bomstasjonen er etablert. Tiltak vil bli vurdert for å begresa ein eventuell auke. Alternativ plassering av denne bomstasjonen er vurdert. Skal ein plassera denne på ein annan stad i Klepp kommune på fv. 510 vil det medføra ei deling av skulekrinsen, og det er ikkje ønskeleg.

Det andre området er Lalandsvegen. Den foreslåtte bomstasjonsplaseringa på Brautsletta og i Arne Garborgs veg vil kunne medføra ein vesentleg auke i trafikken på Lalandsvegen. Lalandsvegen har dårleg kurvatur og auka trafikk er ikkje ønskeleg. Mellom Kverneland og Orstad-området og Bryne tar det om lag like lang tid om ein vel å kjøra på vestsida og austsida av Frøylandsvatnet. Ulike alternativ for å hindre auke i trafikken på Lalandsvegen er vurdert. Rådmannen vil tilrå ei løysing som består av fleire ulike tiltak. I tettstadane Klepp stasjon og på Tu, kan det gjerast fartsreduserande tiltak som betrar trafikktryggleiken lokalt, reduserer farten og aukar reisetida for gjennomgangstrafikken. Dette er tiltak som bør prioriterast gjennomført i samband med at bomstasjonane vert etablert og har verknad frå innkrevjinga startar. I tillegg vert det lagt inn ein opsjon om at det kan etablerast ein bomstasjon på Lalandsvegen dersom det blir ei vesentleg auke i trafikken. Kommunen vil gjennomføre trafikkmålingar på strekningen i forkant av bomstasjonsplassering og i etterkant for å følgje med på utviklinga. Blir det ein auke på meir enn 15 % vil det bli etablert bomstasjon på skulegrensa mellom Tu og Engelsvoll like sør for Fjogstadvegen. Ein bomstasjon her vil gje ei inntekt på om lag 8 mill. kroner årleg.

Rådmannen meiner at fordelane ved utbyggingspakke Jæren samla sett er større enn dei ulempene den medfører. Fordelane er at ein får gjennomført viktige prosjekt i hovudsak knytt til veg, men noko også for gåande og syklande. Ulempene er at desse må finansierast via bompengeinnkrevjing og at ei slik ordning aldri vil kunne utformast på ein måte som opplevest rettferdig av alle. Utbyggingspakke Jæren er no utforma slik at det skal vera mogeleg å velja alternative ruter på dei fleste trasèar dersom ein vel ein veg som gjerne tar noko lengre tid og eller har lågare standard. Eit viktig moment for Jærkommunane er også at om lag 30 % av passeringane i bomstasjonane i utbyggingspakke Jæren også vil passera ein bomstasjon i bymiljøpakken og betala bompengar uansett.

Vedlegg:  Saksframlegg frå Rogaland fylkeskommune – NB! Blir publisert måndag 15. april 2019.  Oppsummering og vurdering av innspel frå innbyggjarane

Innstilling:

1. Utbyggingspakke Jæren omfatter kommunene Klepp og Time.

2. Hovedmålet for Utbyggingspakke Jæren er transportinfrastrukturen i kommunene Klepp og Time utvikles på en måte som tilfredsstiller transportbehovene internt i de to kommunene, samt mellom kommunene Klepp og Time og Nord-Jæren ellers.

3. Utbyggingspakke Jæren med kommunene Time og Klepp er ikke underlagt det samme nullvekstmålet som Bymiljøpakken. Det er likevel en klar forutsetning at Utbyggingspakke Jæren ikke skal være til hinder for at Nord-Jæren kan nå nullvekstmålet.

4. Klepp kommune godkjenner prosjektporteføljen slik den framgår av saksframlegget fra Rogaland fylkeskommune.

5. Klepp kommune gir sin tilslutning til det foreslåtte takst- og rabattsystemet: a. Flat takst gjennom hele døgnet b. Takst for kjøretøy i takstgruppe 1 (lette kjøretøy) er 22 kroner c. Takst for kjøretøy i takstgruppe 2 (tunge kjøretøy) er 2,5 x takst for lette kjøretøy d. Kjøretøy i takstgruppe 1 får 20 prosent rabatt med brikke og gyldig avtale e. Det er timesregel, som innebærer at man betaler kun for første passering i løpet av en time internt i Utbyggingspakke Jæren f. Det er felles timesregel med Bymiljøpakken, som innebærer at man kun betaler for én passering ved passering mellom Utbyggingspakke Jæren og Bymiljøpakken i løpet av en time. Ved felles timesregel i rushtid betales mellomlegget til Bymiljøpakken g. Det er envegsinnkreving i alle bomstasjonene h. Det settes et tak på 75 passeringer i måneden i. Nullutslippskjøretøy betaler 50 prosent av takstgruppe 1

6. Klepp kommune gir sin tilslutning til den foreslåtte fordelingen av timesregelen: a. Inntektene fra passeringer i begge pakker på grunn av felles timesregel fordeles med 50% til Utbyggingspakke Jæren og 50 % til Bymiljøpakken årlig over innkrevingsperioden til Utbyggingspakke Jæren b. Avtalen trer i kraft fra den dato Utbyggingspakke Jæren er i drift c. Det foretas en justering av avtalen, basert på oppdaterte modellberegninger, hvert fjerde år

7. Klepp kommune gir sin tilslutning til overføring av prosjekt Fv. 505 Foss Eikeland – E39 v/Bråstein: a. Prosjektet «Fylkesvei 505 Foss Eikeland – E39 v/Bråstein» overføres fra Bymiljøpakken til Utbyggingspakke Jæren. Den økonomiske overføringen avsluttes innen 1-4 år fra Utbyggingspakke Jærens start b. 750 millioner 2016-kroner følger prosjektet «Fylkesvei 505 Foss Eikeland – E39 v/Bråstein» c. 3) Sammen med midlene overføres også all risiko og ansvar i prosjektet til Utbyggingspakke Jæren d. 4) Handlingsprogram for Bymiljøpakken tilpasses overføringen av prosjektet

8. Klepp kommune slutter seg til forslaget til plassering av bommer i kommunene Klepp og Time på følgende steder:  Innkreving av nordgående trafikk på fv. 510, sør for kommunegrense til Sola  Innkreving av nordgående trafikk på fv. 44, sør for Skjævelandsbrua  Innkreving av nordgående trafikk på fv. 505, ved Foss-Eikeland bru  Innkreving av østgående trafikk på fv. 505, på Tverrforbindelsen ved Kalberg  Innkreving av nordgående trafikk på fv. 44, på Brautasletta  Innkreving av østgående trafikk på fv. 506, vest for 1900-svingen  Innkreving av nordgående trafikk på fv. 44, kommunegrense Klepp/Time sør (nord for Saltebakken)

9. Styringsgruppen for Utbyggingspakke Jæren har ansvar for å gjennomføre prosjektene i tråd med de overordnede målsettinger for pakken, med utgangspunkt i prioriteringsliste.

10. Det forutsettes statlig finansiering av dobbeltspor på Jærbanen mellom Sandnes og Nærbø.

11. Rogaland fylkeskommune stiller garanti for lån til Utbyggingspakke Jæren på inntil 600 millioner kroner (2019 kr).

12. Dersom det blir en vesentleg auke i trafikk på Lalandsvegen (over 15 %), kan det etablerast ein bomstasjon på Lalandsvegen på skulekrinsgrensa mellom Tu og Engelsvoll.

Rådmannen i Klepp 12.04.2019

Dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ingen signatur.

NB! Revidert saksframlegg: Innstillinga blei sett inn i saksframlegget den 15.04.2019.