Dobbeltspor Sandnes - Nærbø
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Utarbeidet for Jernbaneverket og Rogaland fylkeskommune Februar 2015 . DOBBELTSPOR SANDNES - NÆRBØ Delutredning matesystemer Stavanger - Egersund KUNDE KONTAKTPERSON Jernbaneverket Lars Rognstad Rugtvedt (JBV) i samarbeid med Rogaland fylkeskommune Ali Saed Alhakak (RFK) TEMA Jærbanen Dobbeltspor Knutepunktsutvikling Matestrategi SELSKAP Analyse & Strategi AS FORFATTERE Maren Louise Nordhus Espen Martinsen Siri Holmboe Høibo Henrik Berg DATO Februar 2015 2 INNHOLD 1 Innledning .............................................................................................................................. 4 1.1 Dobbeltspor Sandnes – Nærbø; målsetninger og mandat matesystemer ................................. 4 1.2 Grunnlagsdokumenter og planføringer ...................................................................................... 4 2 Dagens situasjon .................................................................................................................... 6 2.1 Befolknings- og næringsutvikling ............................................................................................... 6 2.2 Dagens togtilbud ........................................................................................................................ 9 2.3 Dagens busstilbud .................................................................................................................... 10 2.3.1 Eksempler fra noen av dagens linjer .................................................................................. 13 2.1 Reisevaner ................................................................................................................................ 20 3 Faglig fundament og teori ..................................................................................................... 23 3.1 Kundenes preferanser ............................................................................................................... 23 3.2 Kollektivtrafikkens marked ....................................................................................................... 27 3.3 Samspillet mellom arealbruk og kollektivtrafikk ...................................................................... 28 3.4 Prinsipper for utvikling av kollektivtilbudet .............................................................................. 29 3.5 Mating til kapasitetssterkt kollektivtilbud ................................................................................ 33 3.6 Knutepunktutvikling – prinsipper og "best practice" ................................................................ 38 3.7 Innfartsparkering ...................................................................................................................... 42 3.8 Fremkommelighet til knutepunktene ....................................................................................... 44 4 Vurdering ............................................................................................................................. 45 4.1 Strekningen Stavanger – Sandnes sentrum .............................................................................. 45 4.2 Sandnes stasjon ........................................................................................................................ 46 4.3 Ganddal stasjon ........................................................................................................................ 47 4.4 Øksnavadporten stasjon ........................................................................................................... 47 4.5 Klepp stasjon ............................................................................................................................ 48 4.6 Bryne stasjon ............................................................................................................................ 49 4.7 Nærbø stasjon .......................................................................................................................... 50 4.8 Varhaug og Vigrestad stasjoner ............................................................................................... 50 4.9 Brusand, Ogna, Sirevåg og Hellvik stasjoner ............................................................................ 50 4.10 Egersund stasjon ................................................................................................................... 50 5 Anbefaling ........................................................................................................................... 51 3 1 INNLEDNING 1.1 DOBBELTSPOR SANDNES – NÆRBØ; MÅLSETNINGER OG MANDAT MATESYSTEMER Dagens Jærbane strekker seg 74,7 km fra Egersund i sør til Stavanger i nord med til sammen 19 stasjoner. I november 2009 ble dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes ferdigstilt. Det forventes en betydelig vekst i befolkning og arbeidsplasser på Nord-Jæren – på opp mot 50 % fram mot 2040, om ikke tidligere. Antall arbeidsplasser forventes å øke med 60 % i samme periode. I januar 2014 ba derfor Regjeringen Jernbaneverket om å starte planleggingen av dobbeltspor mellom Sandnes og Nærbø. Dobbeltsporet vil utgjøre et miljøvennlig transportsystem av høy kvalitet som knytter bo- og arbeidsmarkedet på Jæren sammen. I Regionplan for Jæren (2013-2040) legges det opp til mer konsentrert bystruktur og utbygging langs kollektivaksene. Tidligere anbefalinger, herunder "Utviklingsplan for Jernbanen" (JBV 2009) tilsier at det fremtidige togtilbudet på Jærbanen bør baseres på «stive ruter», da dette har en rekke fordeler: Toget går til faste tider, slik at reisende ikke trenger finlese rutetabellen Korresponderende transportmidler kan etablere faste ruter som passer med togrutene Stive ruter gir grunnlag for god kapasitetsutnyttelse og høy regularitet Fordeler knyttet til planlegging og bygging av infrastruktur; prioritere og optimalisere stasjoner, vendespor, mv. Med bakgrunn i dette, og målet om at flest mulig reiser skal foregå med kollektivtransport, er det behov for å se på systemer som kan forsyne jernbanen med reisende via mating fra buss og god tilgjengelighet for syklende og gående. På Jæren ligger forutsetningen godt til rette for at man skal klare dette. Det er også områder der kollektivtransport ikke vil være det beste alternativet. Derfor skal dette prosjektet også se på løsninger for innfartsparkeringer i tilknytning til kollektivterminaler, dette gjelder både for buss- og togtransport. 1.2 GRUNNLAGSDOKUMENTER OG PLANFØRINGER Planføringer fra andre utredninger og rapporter med betydning for kollektivsystemet og utviklingen i Rogaland legges til grunn for anbefaling om matestrategi som presenteres i denne rapporten. Følgende rapporter og utredninger har gitt innspill og føringer for arbeidet med matestrategien: Revidert busstilbud for systemoptimaliseringskonsept og 3A-konsept, KVU Transportsystemet på Jæren, Rogaland Fylkeskommune (2012). Utvikling i trafikkstrømmer, boligproduksjon, pendling og næring i kommunene Hå, Klepp, Time og Gjesdal, Rogaland Fylkeskommune (2013). Notat. Føringer for befolknings- og næringskonsentrasjoner og utvikling, samt pendlestrømmer. 4 Innspill til utredningen av matesystem til Jærbanen, Rogaland Fylkeskommune (2014). Notat. Bakgrunnskunnskap om dagens kollektivsystem. Matesystemer til Jærbanen, Rogaland Fylkeskommune og Jernbaneverket. Notat. Innspill om dagens situasjon, og bakgrunnsinformasjon om stasjoner. Regionalplan for Jæren 2013-2040, Rogaland Fylkeskommune (2013). Føringer om at stasjonsstruktur ligger fast, samt samordnet areal og transportutvikling. Utviklingsplan for Jærbanen, Jernbaneverket (2009). Bakgrunnskunnskap om trasé og arealbehov, og togtilbud. Rutetilbud i Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola fra 2016 til 2021, Rogaland Fylkeskommune (2014). Høringsutkast. Kunnskap om Bussvei2020 og fremtidige planer. Arbeidet med bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren 5 2 DAGENS SITUASJON 2.1 BEFOLKNINGS- OG NÆRINGSUTVIKLING Kommunene innenfor Jærbanens dekningsområde, og fokus i denne rapporten, er Stavanger, Sandnes, Sola, Klepp, Time, Hå, Gjesdal og Eigersund. Kommunene har til sammen 308 362 innbyggere per 1. januar 2014.1 Fra 1998 til 2014 har befolkningen i området vokst med 23 % som tilsvarer en årlig vekst på omtrent 1,7 %. Totalt har det i løpet av samme periode blitt omtrent 70 000 flere innbyggere i området, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på rundt 4 400 personer. Fødselsoverskuddet har vært jevnt i perioden, og den største variasjonen i befolkningsutviklingen kommer av nivået på innvandringen og innenlands flytting.2 Befolkningsutvikling Folketall (1998-2013) (2013) 400 000 150 000 129 191 300 000 100 000 70 046 200 000 50 000 18 227 14 636 17 635 17 437 11 039 24 579 100 000 0 0 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Figur 1 - Befolkningsutvikling (1998-2013) og folketall (2013). (Kilde: SSB). Befolkningen er forventet å fortsette å stige frem mot 2040. Befolkningsveksten bestemmes av fødselsoverskudd og nettoflytting. Nettoflytting i regionen har stor sammenheng med arbeidsinnvandringen og dermed også aktiviteten i olje- og gassektoren. SSB utarbeider tre ulike vekstscenarioer, henholdsvis lav, middels og høy vekst, som gir følgende forventet befolkningsvekst frem mot 2040 (figur 2).3 Befolkningsøkning (antall) Forventet befolkningsutvikling (2014-2040) (2014-2040) 40 000 500 000 34122 400 000 30 000 300 000 20 000 14865 11620 200 000 9832 9871 8785 10 000 100 000 4541 5865 0 0 2014 2018 2022 2026 2030 2034 2038 LLML MMMM HHMH Figur 2 – Befolkningsprognose, alternativ MMMM (2014-2040).