DOCSLIB.ORG

Jærstrendene Landskapsvernområde Med Biotopfredningar Og Naturminne Forvaltningsplan Del 1

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Jærstrendene Landskapsvernområde Med Biotopfredningar Og Naturminne Forvaltningsplan Del 1 Jærstrendene landskapsvernområde med biotopfredningar og naturminne Forvaltningsplan del 1 Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelinga April 2010 1 Forkortingar: AM – Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger DN – Direktoratet for naturforvaltning FM – Fylkesmannen i Rogaland JF – Jæren friluftsråd MD – Miljøverndepartementet NINA – Norsk institutt for naturforvaltning NOF – Norsk Ornitologisk forening RFk – Rogaland fylkeskommune Foto: AL = Anders Lundberg, Universitetet i Bergen SAS = Audun Steinnes, FM i Rogaland PKA = Per Kristian Austbø, FM i Rogaland Forside: Foto og utforming, Odd Inge Worsøe Sats: Trond Thorsen Fylkesmannen i Rogaland Pb 59 4001 STAVANGER Tlf: 51 56 87 00 www.fylkesmannen.no/rogaland Forvaltningsplan for Jærstrendene landskapsvernområde med biotopvern og naturminne Jærstrendene utgjer eit nasjonalt og internasjonalt eineståande natur- og kulturlandskap, med veksling mellom sandstrender, rullesteinstrender, morekyst og bergstrender. Naturtypane, med plante- og dyreliv på land og i dei grunne sjøområda, er blant dei rikaste i Nord-Europa. Her lever ei rekke sjeldne og truga artar. Som trekk- og overvintringsområde for ti-tusener av fugl er Jærkysten kjent over heile verda. Låg-Jæren med strendene utgjer også eit nasjonalt geologisk typeområde, som viktig kjelde for kunnskap om dei siste istidene. Det karakteristiske kulturlandskapet er i første rekke prega av landbruk og sjøbruk gjen- nom mange tusen år til denne dag, med særs rike kulturminne. Dette landskapet har stort særpreg og identitetsverdi for grunneigarar og folk på Jæren. Natur- og kulturverdiane er på ein eineståande måte knytt saman til ein heilskap, noko som i høg grad blir verdsatt som opplevingskvalitet for fleire hundre tusen friluftsbrukarar gjennom heile året. Jærstrendene landskapsvernområde vart første gang verna ved kongeleg resolusjon 2. sep- tember 1977. Nytt revidert vern kom 12.desember 2003. I følgje verneforskrifta skal det utarbeidast forvaltningsplan for verneområdet. Planarbeidet vart meldt oppstarta i 2006. Med landskapsvern på land og i sjø, 8 fuglefredningsområde (internasjonale Ramsar-status), 9 plantefredningsområde, 4 naturminne, samt svært mange kulturminne og bruksinteresser, er området blant dei mest komplekse og utfordrande i landet. Føreliggande plandokument er to-delt. Første plandel kap.1 gjer greie for bakgrunn, føremål, juridisk rame og planprosess. Kap. 2 gir generell beskriving av verneverdiar, bruksinteresser og inngrepsstatus, medan kap. 3 har overordna mål, utfordringar og strategiar for forvaltninga. I kap. 4 vert prinsippa for soneinn- deling gjort greie for, herunder prinsippet om differensiert forvaltning i dei 37 sonane. Kap. 5 gjer greie for dei mange bruksinteressene i høve praktisering av regelverket, i hovudsak landbruk, andre private interesser og allmen friluftslivbruk. Vidare i kap. 6 – 9 vert det gjort greie for prinsipp og handlingsplanar for skjøtsel, tilrettelegging og informasjon, overvaking og forsking, og tilsyn. Andre plandel er ei konkretisering av plandel 1; med mellom anna verdiar, bevaringsmål, bruksinteresser og tiltak innafor dei 37 forvaltningssonane. Fylkesmannen i Rogaland er forvaltningsstyresmakt for verneområdet og har hatt ansvaret for utarbeiding av planen. I dette arbeidet har ein hatt viktig hjelp frå medlemmene i det rådgjevande utvalet for Jærstrendene, og frå mange møte og synfaringar med kommunar, grunneigarar og organisasjonar. Innhald A GENERELL OMTALE .....................................................................................................................................................................................................................6 1 Verneverdiar og forvaltningsplan ............................................................................................................................................................................6 1.1 Verdien av natur- og kulturlandskap ....................................................................................................................................................................6 1.2 Vernesaka ...............................................................................................................................................................................................................................................6 1.3 Verneform og verneføremål ...........................................................................................................................................................................................6 1.4 Behov for forvaltnings-plan, føremål og heimel ....................................................................................................................................6 1.5 Planprosess, godkjenning og revisjon ..................................................................................................................................................................7 2 Generelle opplysningar om området ...................................................................................................................................................................8 2.1 Geografiske data .........................................................................................................................................................................................................................8 2.2 Verneverdiar .......................................................................................................................................................................................................................................8 2.2.1 Landskap, topografi og klima – eit grunnlag for naturtypane .............................................................................................9 2.2.2 Geologi .................................................................................................................................................................................................................................................. 11 2.2.3 Botanikk og vegetasjon .................................................................................................................................................................................................... 12 2.2.4 Fugleliv og insektsliv ............................................................................................................................................................................................................. 16 2.2.5 Kulturhistorie ................................................................................................................................................................................................................................. 21 2.3 Brukarinteresser ......................................................................................................................................................................................................................... 23 2.4 Inngrepsstatus ............................................................................................................................................................................................................................... 24 2.5 Tilgrensande areal - randsone ................................................................................................................................................................................... 25 2.6 Andre planar og føringar................................................................................................................................................................................................ 25 B FORVALTNING AV JÆRSTRENDENE VERNEOMRÅDE ..................................................................................................................... 26 3 Mål, utfordringar og strategiar ............................................................................................................................................................................... 26 3.1 Overordna mål for forvaltninga av jærstrendene ............................................................................................................................. 26 3.2 Generelle prinsipp .................................................................................................................................................................................................................... 27 3.3 Utfordringar .................................................................................................................................................................................................................................. 27 4.2 Sonekategoriar langs Jærstrendene .................................................................................................................................................................. 30 4 Forvaltningssonar .................................................................................................................................................................................................................... 30 4.1 Prinsipp for inndeling i forvaltningssonar .................................................................................................................................................. 30 5.1 Sakshandsaming og dispensasjonar ..................................................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Utkast Besøksstrategi Jærstrendene LVO 2019
    Besøksstrategi for Jærstrendene landskapsvernområde med biotopfredninger og naturminner 2019 - 2025 Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen 1 2 Besøksstrategi Jærstrendene Dette er den første besøksstrategi for Jærstrendene landskapsvernområde med biotopfredninger og naturminne i Randaberg, Sola, Klepp og Hå kommuner, Rogaland. Besøksstrategien bygger på informasjon hentet fra: - Verneforskriften - Forvaltningsplanen - Brukerundersøkelser - Dialogmøter med kommuner, Jæren Friluftsråd, Statens naturoppsyn, Rogaland fylkeskommune, Rådgivende utvalg for Jærstrendene, og regionale reiselivsaktører. Besøksstrategien presiserer i et visst omfang retningslinjer gitt i forvaltningsplanen, samtidig som det pekes ut behov for nye tiltak for en seksårig periode. Eksisterende kunnskap og forslag til tiltak er vist i en egen kartportal: https://www.temakart-rogaland.no/bsj Figur 1. Strandvolleyball på Sola strand. Foto: Fylkesmannen i Rogaland 3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning ..............................................................................................................................................5 1.1 Bakgrunn ..........................................................................................................................................8 1.1.1 Prosjektansvar og medvirkning .................................................................................................8 1.2 Målsetting og forventning til besøksstrategi ...................................................................................9 1.2.1 Mål
    [Show full text]
  • KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 Kv Seldalsheia – Stokkelandområdet, Ny Transformatorstasjon Og Omlegging Av 300 Kv Transmisjonsnett
    KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 kV Seldalsheia – Stokkelandområdet, ny transformatorstasjon og omlegging av 300 kV transmisjonsnett OPPDRAGSGIVER Statnett SF EMNE Friluftsliv og nærmiljø DATO: 3. NOVEMBER 2016 DOKUMENTKODE: 128588-TVF-RAP-001 DEL 6 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. Forsida: Eksisterende 300 kV kraftledning forbi Fagrafjell. Foto: P. Bernitz, Multiconsult. 128588-TVF-RAP-001 DEL 6 3. november 2016 Side 2 RAPPORT OPPDRAG Konsekvensutredning 420 kV Seldalsheia - DOKUMENTKODE 128588-TVF-RAP-001 Stokkelandområdet DEL 6 EMNE Friluftsliv og nærmiljø TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statnett SF OPPDRAGSLEDER Ragnhild Heimstad KONTAKTPERSON Maria Kløverød Lyngstad SAKSBEHANDLERE Randi Osen (ansvarlig utreder) og Ingrid Norén Bjørklund (KS) ANSVARLIG ENHET 1085 Multiconsult AS GENERELT Denne konsekvensutredningen består av flere deldokumenter. Dette dokumentet utgjør del 6 med konsekvensutredning for fagtema friluftsliv og nærmiljø. Se hoveddel (del 0) for beskrivelse av tiltaket, utbyggingsplanene, forholdet til offentlige planer, verneområder, overordna metodikk samt en oppsummering fra alle fagutredningene. Del 0: Hoveddel bakgrunn, utbyggingsplaner, forholdet til offentlige planer, verneområder og oppsummering alle fagtema Del 1: Landskap og INON Del 2: Kulturminner og kulturmiljø Del 3: Naturmangfold Del 4: Naturressurser Del 5: Forurensning vann og støy Del 6: Friluftsliv og nærmiljø Del 7: Reiseliv, verdiskaping og luftfart SAMMENDRAG For friluftslivet er det Fagrafjell transformatorstasjon som er vurdert å være det minst konfliktfylte alternativet blant selve stasjonene, med liten negativ konsekvens.
    [Show full text]
  • Utbyggingspakke Jæren
    SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Målfrid Hannisdal Teigen Arkiv: 205 Arkivsaksnr.: 18/1855 - 47 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret UTBYGGINGSPAKKE JÆREN Bakgrunn for saka Kommunestyret gjorde i sak 65/18 eit prinsippvedtak om det vidare arbeidet med utbyggingspakke Jæren. Følgjande prinsipp vart vedteke: 1. Det skal arbeidast vidare med å etablera ei bompengefinansiert utbyggingspakke for kommunane Hå, Klepp og Time. 2. Prosjektet Fv. 505 Tverrforbindelsen Foss-Eikeland til E39 Bråstein blir overført frå Bymiljøpakken til Utbyggingspakke Jæren. Fram til neste høyringsrunde i kommunane skal overføring og finansiering vera avklart. 3. Inntektene for felles timesregel mellom Utbyggingspakke Jæren og Bymiljøpakken går til den bompengepakka der første passering skjer. 4. Premissar for Utbyggingspakken: a. Takstane blir identiske med takstane utanom rushperiodane i Bymiljøpakken b. Nullutsleppskøyretøy betaler 50 % av takstgruppe 1 c. Det blir eit passeringstak på 75 passeringar per månad d. Innkrevjingsperiode blir 15 år e. Det blir rabatt på 20 % ved bruk av bompengebrikke 5. Utbyggingspakke Jæren skal gje ”bedre framkommelighet for alle”. Midlane skal gå til etablering av nye vegar, utbetring av eksisterande vegar, gjennomføring av trafikksikringstiltak, etablering av gjennomgåande gang- og sykkelvegar, tiltak som betrar kollektivtilbodet og som legg til rette for «park and ride» mot Jærbanen. 6. Alternative traséval for Fv. 505 Tverrforbindelsen Foss-Eikeland til E39 Bråstein må hensynta rekreasjonsområdet tilknytta fossen/Figgjoelva slik at dette blir bevart i eit viktig utbyggingsområde. 7. Innkrevjingskost må vera betydeleg lågare enn det som er skissert, gjennom å vurdera forskjellige tekniske løysingar. 8. Totalfinansieringa bør vera kjent. 9. Moglegheit for etterskotsvis innkrevjing av bompengar, når vegen er ferdig bygd, vert vurdert/utgreia. 10. Klepp kommune bør vurdera ei ordning for å skåna dei småbarnsfamiliane som blir ramma urimeleg hardt av bompengane.
    [Show full text]
  • Forvaltningsplan for Lonavatnet Naturreservat
    Forvaltningsplan for Lonavatnet naturreservat Klepp og Sandnes kommunar, Rogaland Miljørapport nr. 5 - 2013 Desember 2013 Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelinga Miljørapport nr. 5 - 2013 Forvaltningsplan for Lonavatnet naturreservat, Klepp og Sandnes kommuner, Rogaland Forfattar(e): Fylkesmannen i Rogaland, miljø Rapportnr.: 5 - 2013 Dato: 14.12.2013 Prosjektansvarleg: Per Kristian Austbø Faggruppe: Områdevern Geografisk område: Rogaland Finansieringskjelde(r): Arkivnummer: 2010/4800 Miljøverndepartementet/Miljødirektoratet Tal sider: 50 Emneord: Lonavatnet naturreservat, vern, skjøtsel, ISSN: 0802-8427 bevaringsmål, forvaltningsplan, Ramsar, våtmark Samandrag: Lonavatnet naturreservat blei oppretta i 1996 som del av våtmarksvernet i Rogaland, med endra vedtak i 2008 (grensejusteringar). Vatnet er blant dei viktigaste våtmarksområda på Jæren, og har internasjonal status som Ramsar-område, som del-lokalitet innanfor Jæren våtmarkssystem. Det er eit viktig hekke-, trekk- og overvintringsområde for store mengder våtmarksfugl. Vegetasjon og anna dyreliv er dårleg kartlagt, men potensiale er stort. For å sikra vatnet og naturverdiane der, finst det vernereglar som styrar kva som er lov eller ikkje inne i naturreservatet. Forvaltningsplanen klargjer korleis vernereglane skal tolkast, vidare kva for bevaringsmål som forvaltninga skal legge til grunn i praktisk forvaltning, aktuelle skjøtselstiltak, formidling og informasjon. --------------- ---------------- ------------------------ Postadresse: Besøksadresse: Tlf :
    [Show full text]
  • Finding the Optimal Seat Capacity for Train-Services Using Transport Models
    TECHNICAL UNIVERSITY OF DENMARK June 2014 FINDING THE OPTIMAL SEAT CAPACITY FOR TRAIN-SERVICES USING TRANSPORT MODELS DEPARTMENT OF TRANSPORT María Díez Gutiérrez – s121456 Finding the optimal seat capacity for train services using transport models MSc Thesis – Transport Engineering ACKNOWLEDGEMENTS It is with gratitude to my supervisor Kim Bang Salling for making possible this thesis project and encouraging me during the process. I would like to express my appreciation to Trude Tørset whose enthusiasm for transport models has been inspiring to focus my research on the field. I thank her for following up my thesis from the earlier stages, providing me support and guidance. My sincere thanks to Jernbaneverket, in particular Per Jorulf Overvik and Patrick Ranheim, who helped me to specify the topic and to obtain the required data. I thank them for the useful observations along the learning process of this master thesis. I would like to express my gratitude to Stefano Manzo for the worthwhile comments and remarks on this project. I want to thank Olav Kåre Malmin who has helped me to understand better the technical aspects of the model. Thanks to NSB for providing me with necessary data and resources for the Jæren line analyses. Last but not least, I would like to express my love and gratitude to my family for their understanding, encouragement and support. I Finding the optimal seat capacity for train services using transport models MSc Thesis – Transport Engineering ABSTRACT This master thesis project aims to estimate the optimal capacity for the rush period in the Jæren line, particularly in the service between Stavanger and Egersund.
    [Show full text]
  • Norway, That Could Affect Norwegian Security and Damage National Interests in the Coming Year
    Analyses of Crisis Scenarios 2019 DSB ANALYSES OF CRISIS SCENARIOS 2019 1 DISASTERS THAT MAY AFFECT NORWEGIAN SOCIETY Issued by: Norwegian Directorate for Civil Protection (DSB) 2019 ISBN: 978-82-7768-472-7 (PDF) Cover and design: Dinamo Printed by: ETN Grafisk, Skien 2 ANALYSES OF CRISIS SCENARIOS 2019 DSB SEVERE WEATHER Hurricane on the coast. Frøya municipality, Trøndelag. / SAMPHOTO WUTTUDAL TORE PHOTO DSB ANALYSES OF CRISIS SCENARIOS 2019 3 4 NASJONALTANALYSES OF RISIKOBILDE CRISIS SCENARIOS 2013 DSB 2019 DSB NATIONAL RISK AND THREAT ASSESSMENTS The DSB’s Analyses of Crisis Scenarios (ACS)1 is one of four threat and risk assessments published every year. The others are published by the Norwegian Police Security Service (PST), the Norwegian Intelligence Service (NIS) and the Norwegian National Security Authority (NSM). The PST’s primary responsibility is to prevent and investigate crimes against national security. The PST’s annual threat assessment discusses situations, usually in Norway, that could affect Norwegian security and damage national interests in the coming year. These include threats from state actors in the form of foreign intelligence services, their current intelligence targets and the services’ operational patterns in Norway. The assessments also deal with threats from non-state actors, especially threats of politically motivated violence by extremist groups or individuals. The assessments have a time horizon of one year and are published in the first quarter. The NIS’s primary task is to warn of external threats and support the development of Norwegian security, foreign and defence policy. The service publishes an annual assessment of the international situation and foreign threats of significance to Norway and Norwegian interests.
    [Show full text]
  • Mussel Margaritifera Margaritifera (Linnaeus) (Bivalvia, Margaritiferidae) in Norway
    Fauna norvegica 2008 Vol. 26/27: 3-14. ISSN: 1502-4873 Distribution, status and threats of the freshwater pearl mussel Margaritifera margaritifera (Linnaeus) (Bivalvia, Margaritiferidae) in Norway Dag Dolmen and Einar Kleiven Dolmen D and Kleiven E. 2008. Distribution, status and threats of the freshwater pearl mussel Margaritifera margaritifera (Linnaeus) (Bivalvia, Margaritiferidae) in Norway. Fauna norvegica 26/27: 3-14. The distribution of Margaritifera margaritifera (Linnaeus) in Norway is mainly along the coast and in the lowland. Based on a questionnaire sent to county governors’ offices and municipal administra- tions in Norway, about 430 former and existing localities have been recorded, of which about 300 are still-existing. However, the real number is probably more than twice as large. Central Norway has the highest number of documented sites. The northernmost locality is at Berlevåg (Finnmark) at 70°50’N lat., and the highest verified record is near Snåsa (Central Norway) at 472 m a.s.l. The great majority of localities are associated with Cambro-Silurian volcano-sedimentary rocks or situated below the postglacial marine limit, i.e. in areas not too poor in calcium. The species is an early immigrant, and a landlocked population in Central Norway has probably existed since 8900 14C-yr B.P. The pearl mussel has become extinct during the past few decades at as many as 30% of its localities, mostly due to urbanisation and pollution. There is a high correlation between the density of people in a county (or the proportion of cultivated land) and the “density” of extinct pearl mussel populations (r=0.91).
    [Show full text]
  • Information Sheet on Ramsar Wetlands (RIS) Categories Approved by Recommendation 4.7 of the Conference of the Contracting Parties
    Information Sheet on Ramsar Wetlands (RIS) Categories approved by Recommendation 4.7 of the Conference of the Contracting Parties Note: It is important that you read the accompanying Explanatory Note and Guidelines document before completing this form. 1. Date this sheet was completed/updated: July 18th, 2002 2. Country: NORWAY 3. Name of wetland: JÆREN WETLAND SYSTEM o 18 new separate areas (units) in addition to 4 existing areas (units) (established as part of the Ramsar site in 1985) o Extention of unit - Grudavatn 4. Geographical coordinates: 1. Alvevatn: 58o 33'N - 5o 40'E 2. Bjårvatn: 58o 33'N - 5o 46'E 3. Harvalandsvatn: 58o 50'N - 5o 4'E 4. Lonavatn: 58o 47'N - 5o 42'E 5. Orrevatn: 58o 45'N - 5o 32'E (central and most important site) 6. Smokkevatn: 58o 43'N - 5o 39'E 7. Søylandsvatn: 58o 42'N - 5o 36'E 8. Øksnevadtjønn: 58o 47'N - 5o 41'E 9. Ogna - Brusand: 58o 42'N - 5o 32'E 10. Børaunen: 59o 01'N - 5o 40'E 11. Grannesbukta: 58o 56'N - 5o 42'E 12. Hagavågen: 58o 56'N - 5o 37'E 13. Kvassheim: 58o 33'N - 5o 41'E 14. Nærlandstangen-Obrestad: 58o 40'N - 5o 35'E 15. Strandnesvågen: 58o 54'N - 5o 37'E 16. Linemyr: 58o 43'N - 5o 38'E 17. Storamyr: 58o 57'N - 5o 36'E 18. Vigremyr: 58o 39'N - 5o 37'E Extension of Grudavatn unit: 1. Grudavatn: 58o 47'N - 5o 37'E Other existing areas (units): 2. Kolnes: 58o 49’N – 5o 33’E 3.
    [Show full text]
  • Figgjoelva 1994
    Figgjoelva, Gjesdal-, Sandnes-, og Klepp kommune Figgjoelva byrjar i fjellområda i Gjesdal, medan den nedre delen av elva drenerer jordbruksområde på Jæren. Vasskvaliteten i elva er prega av jordebruksaktivitet, men er god med omsyn til pH og forsuring. Fangsten i elva plar ligge mellom 5 til 10 tonn i året, og det vert som regel registrert høge tettleikar av lakseungar i elva. 1994 STASJON DATO L 0+ L>0+ Ltot A 0+ A>0+ Atot 0+* Statoil* 24.05.94 (30) 13,4 53,1 0 0 0 10,8 Skjeveland 25.05.94 (3,2) 5,2 6,4 0 0 0 - Foss-Eikeland 25.05.94 5,7 32,0 37,6 (1,3) 2,6 (4,0) - Bråstein 26.05.94 0 17,4 17,4 0 6,3 6,3 - Sentrum* 27.05.94 0 17,8 17,8 0 4,6 4,6 0,8 TOTALT(*) mai. -94 (36) 14,9 20,2 (2,3) 2,0 2,5 1,4 *0+ ikkje artsbestemt KOMMENTAR Det var middels høge tettleikar av eldre laks i Figgjoelva, medan tettleikane av aure var heller låge. Det re generelt lite årsyngel, noko som truleg kjem av at elfisket fann stad tidleg på året (mai). Det vart berre fanga årsyngel på dei to nedre stasjonane. Fig. Figgjoelva, Figgjo sentrum (v.steintøyforretn.) 27.05.94 Lengdefordeling laks N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Fig. Figgjoelva, Figgjo sentrum (v. steintøyforretn.) 27.05.94 Lengdefordeling aure N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Fig.
    [Show full text]
  • An Overview of Titanium Deposits in Norway
    NGU-BULL 436, 2000 - PAGE 27 An overview of titanium deposits in Norway ARE KORNELIUSSEN, SUZANNE A. McENROE, LARS PETTER NILSSON, HENRIK SCHIELLERUP, HÅVARD GAUTNEB, GURLI B. MEYER & LEIF ROGER STØRSETH Korneliussen, A., McEnroe, S. A., Nilsson, L.P., Schiellerup, H., Gautneb, H., Meyer, G.B. & Størseth, L.R. 2000: An overview of titanium deposits in Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 436, 27-38 Titanium deposits in Norway are of three major types: igneous, metasomatic and metamorphic. The igneous deposits are composed of ilmenite, magnetite and apatite in various proportions and occur in geological provinces of different ages, and some have a metamorphic overprint. The other major Ti ore-type is the rutile-bearing eclogites in western Norway that formed during the Caledonian high-pressure metamorphism of predominantly Proterozoic basic igneous rocks. The third Ti ore-type is the Proterozoic rutile-bearing, scapolitised and albitised rocks in the Bamble region of South Norway. Norwegian Ti mineral resources are large. The Egersund province in southernmost Norway is by far the most significant. This province includes the Tellnes ilmenite deposit which is in operation, as well as large volumes of other low-grade ilmenite ores. The annual ilmenite production at Tellnes, ~550,000 t. ilmenite, is 6-7 % of the total mine production of Ti minerals in the world, and Tellnes alone has approximately 12 % of the world’s resources of ilmenite. Mineralogy is the overall factor influencing the economic significance of Ti deposits, defining the quality of the Ti mineral product that can be produced. Grainsize, mineral intergrowths and mineral chemistry are a reflection of the geological environment and later conditions of the ore-forming process.
    [Show full text]
  • Uttale - Høring Kommunedelplan E 39 Ålgård - Hove Og Deler Av Tverrforbindelsen Foss Eikeland
    Deres ref.: 12/2458 Vår dato: 02.05.2012 Vår ref.: 2012/4452 Arkivnr.: 421.3 Postadresse: Postboks 59 Sentrum, Gjesdal kommune 4001 Stavanger Rettedalen 1 Besøksadresse: 4330 Ålgård Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 56 88 11 E: [email protected] www.fylkesmannen.no/rogaland Uttale - høring kommunedelplan E 39 Ålgård - Hove og deler av tverrforbindelsen Foss Eikeland Vi viser til forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) mottatt av oss 23.02.12. Høringsfrist i saken er 20.04.12. Sandnes og Gjesdal kommune har gitt oss utsatt høringsfrist til 02.05.12. Vi gir likelydende uttalelser til begge de to kommunene Sandnes og Gjesdal. Vi viser til felles uttale fra oss og Rogaland fylkeskommune 22.03.10 til planprogrammet for kommunedelplaner for E39 Ålgård – Hove. Fylkesmannen, ved flere fagavdelinger, har 21.03.12 gjennomført befaring av enkeltområder og strekninger. Oppsummering: Fylkesmannen ser at det er sterke samfunnsinteresser i å sikre god framkommelighet og økt trafikksikkerhet for den aktuelle strekningen av E 39. Det er positivt alle alternativ for ny E 39 har som forutsetning at det etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett mellom Ålgård og Sandnes. Ny E39 vil svekke kollektivtrafikkens konkurranse mot privatbilbruk. Måloppnåelsen i forhold til de oppsatte prosjektmål er uklar og til dels negativ, og i vesentlige grad i strid med nasjonale mål om redusert vekst i biltrafikken, reduserte klimautslipp, minimering av naturinngrep og omdisponering av matjord. Fylkesmannen stiller spørsmål ved deler av valgt vegstandard. Dette gjelder særlig de mest konfliktfulle delstrekningene med kryssløsninger ved Håland og Kongeparken samt strekningene som berører arealbruksinteresser av nasjonalverdi.
    [Show full text]
  • Figgjovassdraget
    SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Svein Oftedal Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 18/1498 - 26 Planlagt behandling: Hovudutval for samfunn og kultur PLAN FOR MILJØTILTAK - FIGGJOVASSDRAGET Vedlegg: Tiltaksplan for Figgjovassdraget Bakgrunn for saka I Forskrift for rammer for vannforvaltningen (Vassforskrifta) heiter det at tilstanden i overflatevatn skal beskyttast mot forringing, forbetrast og gjenopprettast med sikte på at vassforekomstane skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Miljømåla «god økologisk og god kjemisk tilstand er definert i vedlegg til vassforskrifta. For å følgje opp vassforskrifta er det gjort ei omfattande kartlegging av tilstanden i vassdraga dei siste åra. I Rogaland skjer dette i regi av Rogaland vannregion, og for Klepp sitt vedkomande Jæren vannområde. Der målsettinga om til «god økologisk og kjemisk tilstand» ikkje er oppfylt, er det nødvendig med ei kartlegging av kjeldene til at vassdraget ikkje oppfyller måla og ikkje minst kva tiltak som må til om måla skal nåast. For slike vassdrag er ein tiltaksplan eit godt arbeidsreiskap. Kommunane som ligg i nedbørsfeltet til Figgjoelva, Gjesdal, Sandnes, Time, Klepp og Sola, har difor ved hjelp av statleg finansiering fått utarbeidd ein tiltaksplan for vassdraget. Som eit forarbeid til planarbeidet blei det utført ei miljøregistrering på alle gardsbruk langs hovudstrengen i vassdraget. Her blei grunneigar besøkt på kvart bruk slik at informasjon om drift og ev påverknad på vassdraget kunne formidlast direkte. Tiltaksplanen er eit miljøfagleg grunnlag/innspel av kva som må til for å nå miljømåla for vassdraget. Difor har ikkje planen vore på nokon form for offentleg ettersyn. Prioritering opp mot andre samfunnsinteresser som landbruk, flomsikring osb ligg ikkje inne i planen, og må gjerast i annan samanheng.
    [Show full text]