DOCSLIB.ORG

English Guide

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

ENGLISH GUIDE The Jæren WETLANDS UNDER THREAT! VÅTMARKENE ER TRUA! wetlands system I fl eire tusen år har menneske dyrka myrer og tappa ut innsjøar for å For thousands of years people have cultivated produsere mat. Særleg dei siste 100 åra har auka folkesetnad og industrialisering ført til store tap av klodens våtmarker. bogs and marshes, and drained lakes to create has international land for crop production. During the last conservation century in particular increases in population status and and industrialisation have resulted in major comprises 22 lakes, marshes losses of the world’s wetlands. Våtmarker blir ofte brukt til deponering av overskuddmassar. and shallow Myrane på Jæren er trua av nydyrking. Marshes, deltas, swamps, lakes and shallow saltwater sites. saltwater areas are among the most species-rich Protected Jæren Grunne sjøområde er viktige beiteområder for vassfuglar. ALLE FOTO: ROY MANGERSNES Hornborgasjön i Sverige er Ramsar-område og eit svært populært turistmål. Myrer, deltaer, sumpområde, innsjøar og grunne sjøområde underteikna av Noreg og 159 andree høyrer til dei mest artsrike naturtypane vi har. Forsvinn land. I Noreg og Svalbard har 37 våtmarkene mister vi også plantane og dyra som berre våtmarker Ramsar-status og er lever i desse områda. Dessutan er våtmarkene viktige som verna etter naturmangfaldloven. wetland sites vannreservoar. habitats we have. If the wetlands disappear we Jæren våtmarkssystem har Omlag halvparten av verdas våtmarker er heilt eller delvis internasjonal vernestatus og øydelagt sidan den industrielle revolusjon starta rundt 1850. består av 22 innsjøar, myrer og gruntvassområde. Noreg og Jæren er ikkje unnatak i så måte. Byvekst og Dei verna våtmarkene på Jæren fi nn du mellom can be found effektivisering av jordbruket har gjort at fl eire av dei mest Randaberg kommune i nord og Hå kommune i sør. also lose the plants and animals that live only in produktive våtmarkene no er ein utryddingstrua naturtype. I 1971 vart den første globale avtalen om vern av verdas våtmarker underteikna i den iranske byen Ramsar. Avtalen som har fått namnet Ramsar – konvensjonen er from Randaberg Visste du at... these habitats. Wetlands are also important as ... ferskvatn er levestad til meir enn 30 prosent av verdas kjende artar? .... ca tre prosent av jordas municipality in overfl ate består av våtmarker? .... vipe, storspove, songlerke water reservoirs. og solblom står oppført på 1 den nasjonale raudlista the north to Hå over trua artar? About half of the world’s natural wetlands have in the south. been partly or entirely destroyed since the start of the industrial revolution in about 1850. Did you know that… Norway and Jæren are no exception to this ... more than 30 per cent of the world’s sad statistic. Urbanisation and effi cient farming known species live in freshwater? practices have resulted in several of the most .... about three per cent of the Earth’s surface productive wetlands becoming threatened with is made up of wetlands? extinction. .... lapwing, curlew, skylark and wolf’s bane are on the Norwegian Red List of threatened In 1971 the fi rst global agreement on species? conservation of the world’s wetlands was signed in the Iranian city of Ramsar. The Wetlands are often used as a dumping ground for quarry and mining waste. • The Hornborgasjön lake in agreement, known as the Ramsar Convention, Sweden has Ramsar status and is a very popular tourist was signed by Norway and 159 other countries. attraction. • The marshes of Jæren are threatened with In Norway and Svalbard, 37 wetland areas drainage and cultivation. • Shallow saltwater areas are have been assigned Ramsar status and are important feeding habitats for wetland birds. ALL PHOTOS: protected by Norway’s Nature Diversity Act. ROY MANGERSNES THESE ARE WETLANDS the lakeside and in the water itself provide Wetlands are areas in which water dominates excellent living conditions for insects, fi sh and the habitat in one way or another. All wetlands birds. More than 170 plant and about 150 bird share high levels of biological productivity and a species have been recorded in and around rich biodiversity. They are often home to several Mosvatnet. The water is home to brown trout, rare species. common whitefi sh, eels and sticklebacks. Marshes, rivers, streams, lakes and tarns. Estuaries and deltas. Mosvatnet in Stavanger is a shallow, Before the Hå river runs into the sea off Jæren nutrient-rich lake with a rich diversity of plant and it fl ows across a fl at plain. At high tide the sea animal life. High levels of plant production along encroaches into the estuary bringing nutrients you can see lions, elephants, hippos, giraffes and Did you know that… with it. This leads to high productivity among Mosvatnet – the shal- DETTE ER VÅTMARKER Våtmarker er vatn som på ein eller annan måte pregar naturtypen. low and nutrient-rich Fellesnemnaren for våtmarker er høg biologisk produksjon, Nile crocodiles. ... 1889 wetlands across the world have Ramsar plants and animals that in turn become food for stort artsmangfald og gjerne fl eire sjeldsynte artar. the birds. Most of the estuaries in Rogaland have lake in the centre of status? The total area under protection is more Stavanger is a popu- Hornborgasjön lake, Sweden. than four times the size of Denmark? been developed to a greater or lesser extent. Knoppsvane. FOTO: ROY MANGERSNES lar recreational area One of Europe’s most important wetlands, best ... there are 15 different species of crane in the with a wide variety of Den grunne og næringsrike innsjøen midt i Stavanger er eit populært turområde med eit svært variert dyre- og planteliv. FOTO: ROY MANGERSNES Toppdykker. FOTO: RUNE S. KARLSEN Sverdlilje. FOTO: ROY MANGERSNES known for the thousands of cranes that stop over world? The cranes found at Hornborgasjön Myrer, elver, bekkar, innsjøar og tjørn Tidal zones and shallow saltwater areas. animals and plants. Mosvatnet i Stavanger er ein grunn, næringsrik innsjø med eit svært rikt plan- te- og dyreliv. Stor planteproduksjon langs breddene og i vatnet gir gode levevilkår for PHOTO: ROY MANGER- insekt, fi sk og fugl. Det er registrert over here during spring on their way to their nesting lake spend the winter in Spain and nest in The areas along the coast between high and low 170 planteartar og omlag 150 fugleartar i og ved Mosvatnet. I vatnet fi nns aure, sik, ål og stingsild. Ved høgvatn strøymer saltvatn inn i Håelva sitt vide utlaup og tilfører elva næringsstoff. I elvemunnin- Siland. SNES • At high tide gen er det eit rikt dyre- og planteliv. Området er landskapsverna med fuglefredning. FOTO: ROY MANGERSNES FOTO: ROY MANGERSNES Elvemunningar og delta sites. More than 50 wetland species nest in Scandinavia. Før Håelva renn ut i Jærhavet fl yt ho over ei tide are among the most species-rich wetlands fl at slette. Ved høgvatn går sjøen inn i elve- osen og frakter med seg næringsstoff. Det fører til stor produksjon av planter og dyr salt water fl ows into som er mat for fuglar. Dei fl este elvemun- ningar i Rogaland er i større eller mindre and around the shallow lake. This nature reserve grad utbygde. found. Shallow bays and coves where great Blåskjel. FOTO: ROY MANGERSNES Tidevassoner og gruntvassområde Doñana is a large river delta surrounded by fi elds the Hå river’s broad Flo- og fjæresona langs kysten er blant våre rikaste våtmarker. Særleg rik på is located 150 kilometres north east of næring er grunne vågar og bukter der store mudfl ats are exposed at low tide are particularly mudderfl ater vert tørrlagde ved fjære sjø. I estuary bringing with Hafrsfjord er det fl eire store grunne område and pastures. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Fallow deer. som trekk til seg store mengder vassfuglar, Hagavågen er ein av fl eire grunne sjøområde i Hafrsfjord som er viktige rasteplassar for fuglar under særleg vår og haust. vår- og hausttrekk. Naturreservat med RAMSAR-status siden 1985. FOTO: ROY MANGERSNES Raudstilk. FOTO: ROY MANGERSNES Gothenburg, and includes lakes and salt Holmar og skjær rich in nutrients. In Hafrsfjord there are several it nutrients. The estu- Mange holmar og skjær kan og reknast PHOTO: ROY MANGERSNES. • Black-winged stilt. PHOTO: som våtmarker. Som til dømes Kolneshol- mane i Sola. Holmane er hekkeplass for 2 mange sjøfuglar, og den grunne sjøen uten- meadows covering an area of 40 km . for er rik på fi sk, skalldyr og andre byttedyr. ROY MANGERSNES. • PHOTO: ROY MANGERSNES. • large shallow water areas that attract great ary contains a rich Fleire fugleartar overvintrer i dei næring- Giraffe. srike farvatna utanfor stranda. Storskarv. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Steinkobbe. FOTO: ROY MANGERSNES diversity of animals FOTO: ROY MANGERSNES African spoonbill. The vicuña numbers of wetland birds, especially during Visste du at... ... det første hekkefunn av knoppsvane i Noreg vart and plants. The gjort i Sandnes i 1926? Laguna Colorada, Bolivia. is related to the camels. PHOTO: ROY MANGERSNES. • ... gravand-hoene kan legge spring and autumn. egg i same reir? Det er 2 funne opptil 50 egg area is designated i same reiret! The so-called “Red Lagoon” is located at Puna Flamingo PHOTO: ROY MANGERSNES. • The world’s as a Landscape more than 4000 metres above sea level in the largest inland delta opens into the Kalahari desert. Offshore islands and skerries. Conservation Area PHOTO: INGVAR GRASTVEIT. • Laguna Colorado has been mountains close to the Chilean border. This Many offshore islands and skerries can be and Bird Protection nominated as one of the world’s seven most beautiful shallow, mineral-rich saltwater lake is coloured regarded as wetlands. The Kolnes islands in Site. PHOTO: ROY MANGERSNES • Hagavågen is one of natural landscapes. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Common Sola are one such site. The islands are nesting several shallow saltwater sites in Hafrsfjord that are red by algae and plankton.
Recommended publications
  • KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 Kv Seldalsheia – Stokkelandområdet, Ny Transformatorstasjon Og Omlegging Av 300 Kv Transmisjonsnett

    KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 Kv Seldalsheia – Stokkelandområdet, Ny Transformatorstasjon Og Omlegging Av 300 Kv Transmisjonsnett

    KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 kV Seldalsheia – Stokkelandområdet, ny transformatorstasjon og omlegging av 300 kV transmisjonsnett OPPDRAGSGIVER Statnett SF EMNE Friluftsliv og nærmiljø DATO: 3. NOVEMBER 2016 DOKUMENTKODE: 128588-TVF-RAP-001 DEL 6 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. Forsida: Eksisterende 300 kV kraftledning forbi Fagrafjell. Foto: P. Bernitz, Multiconsult. 128588-TVF-RAP-001 DEL 6 3. november 2016 Side 2 RAPPORT OPPDRAG Konsekvensutredning 420 kV Seldalsheia - DOKUMENTKODE 128588-TVF-RAP-001 Stokkelandområdet DEL 6 EMNE Friluftsliv og nærmiljø TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statnett SF OPPDRAGSLEDER Ragnhild Heimstad KONTAKTPERSON Maria Kløverød Lyngstad SAKSBEHANDLERE Randi Osen (ansvarlig utreder) og Ingrid Norén Bjørklund (KS) ANSVARLIG ENHET 1085 Multiconsult AS GENERELT Denne konsekvensutredningen består av flere deldokumenter. Dette dokumentet utgjør del 6 med konsekvensutredning for fagtema friluftsliv og nærmiljø. Se hoveddel (del 0) for beskrivelse av tiltaket, utbyggingsplanene, forholdet til offentlige planer, verneområder, overordna metodikk samt en oppsummering fra alle fagutredningene. Del 0: Hoveddel bakgrunn, utbyggingsplaner, forholdet til offentlige planer, verneområder og oppsummering alle fagtema Del 1: Landskap og INON Del 2: Kulturminner og kulturmiljø Del 3: Naturmangfold Del 4: Naturressurser Del 5: Forurensning vann og støy Del 6: Friluftsliv og nærmiljø Del 7: Reiseliv, verdiskaping og luftfart SAMMENDRAG For friluftslivet er det Fagrafjell transformatorstasjon som er vurdert å være det minst konfliktfylte alternativet blant selve stasjonene, med liten negativ konsekvens.
  • Utbyggingspakke Jæren

    Utbyggingspakke Jæren

    SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Målfrid Hannisdal Teigen Arkiv: 205 Arkivsaksnr.: 18/1855 - 47 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret UTBYGGINGSPAKKE JÆREN Bakgrunn for saka Kommunestyret gjorde i sak 65/18 eit prinsippvedtak om det vidare arbeidet med utbyggingspakke Jæren. Følgjande prinsipp vart vedteke: 1. Det skal arbeidast vidare med å etablera ei bompengefinansiert utbyggingspakke for kommunane Hå, Klepp og Time. 2. Prosjektet Fv. 505 Tverrforbindelsen Foss-Eikeland til E39 Bråstein blir overført frå Bymiljøpakken til Utbyggingspakke Jæren. Fram til neste høyringsrunde i kommunane skal overføring og finansiering vera avklart. 3. Inntektene for felles timesregel mellom Utbyggingspakke Jæren og Bymiljøpakken går til den bompengepakka der første passering skjer. 4. Premissar for Utbyggingspakken: a. Takstane blir identiske med takstane utanom rushperiodane i Bymiljøpakken b. Nullutsleppskøyretøy betaler 50 % av takstgruppe 1 c. Det blir eit passeringstak på 75 passeringar per månad d. Innkrevjingsperiode blir 15 år e. Det blir rabatt på 20 % ved bruk av bompengebrikke 5. Utbyggingspakke Jæren skal gje ”bedre framkommelighet for alle”. Midlane skal gå til etablering av nye vegar, utbetring av eksisterande vegar, gjennomføring av trafikksikringstiltak, etablering av gjennomgåande gang- og sykkelvegar, tiltak som betrar kollektivtilbodet og som legg til rette for «park and ride» mot Jærbanen. 6. Alternative traséval for Fv. 505 Tverrforbindelsen Foss-Eikeland til E39 Bråstein må hensynta rekreasjonsområdet tilknytta fossen/Figgjoelva slik at dette blir bevart i eit viktig utbyggingsområde. 7. Innkrevjingskost må vera betydeleg lågare enn det som er skissert, gjennom å vurdera forskjellige tekniske løysingar. 8. Totalfinansieringa bør vera kjent. 9. Moglegheit for etterskotsvis innkrevjing av bompengar, når vegen er ferdig bygd, vert vurdert/utgreia. 10. Klepp kommune bør vurdera ei ordning for å skåna dei småbarnsfamiliane som blir ramma urimeleg hardt av bompengane.
  • Annual Report 2004 Page 6

    Annual Report 2004 Page 6

    Annual Report IN 2004 WE DID IT WITH PURPOSE WILLP OWER What separates one bank from another? Interest rates, fees and products are often the same. But have you ever asked your bank what they want? Or what role they want to play? Our answer is simple. The objective of SpareBank 1 SR-Bank is to help create values for the region we are part of. Building a society is a everybody’s responsibility. In our region there are plenty of people that want to shoulder their share of work. The community spirit is more than a grand word. It is our philosophy. Everything we build, we build with a purpose. In January the moulds were ready page 12 In February they were picked as the country’s best youth-run business page 14 In March, RPT Production started bending page 16 In April, the network grew page 70 In May, Stavanger got a new stadium page 72 I J h t t d th ti hi Table of contents Page Page The SpareBank 1 SR-Bank Group 6 Primary capital certificates 63 Highlights 8 Key figures from the past five years 66 Principal figures 9 Value added statement 68 Key figures 9 Corporate governance 76 The Managing Director’s article 10 Risk and funds management The Annual Report 2004 18 in SpareBank 1 SR-Bank 81 Annual Accounts, table of contents 29 Overview of our offices 85 Profit and loss account 30 The business market division 90 Balance sheet 31 The private market division 93 Cash flow analysis 32 Our subsidiaries 100 Accounting principles 33 Human capital 102 Notes to the accounts 36 Organisational chart 108 The Auditor’s Report for 2004 62 Governing bodies
  • Forvaltningsplan for Lonavatnet Naturreservat

    Forvaltningsplan for Lonavatnet Naturreservat

    Forvaltningsplan for Lonavatnet naturreservat Klepp og Sandnes kommunar, Rogaland Miljørapport nr. 5 - 2013 Desember 2013 Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelinga Miljørapport nr. 5 - 2013 Forvaltningsplan for Lonavatnet naturreservat, Klepp og Sandnes kommuner, Rogaland Forfattar(e): Fylkesmannen i Rogaland, miljø Rapportnr.: 5 - 2013 Dato: 14.12.2013 Prosjektansvarleg: Per Kristian Austbø Faggruppe: Områdevern Geografisk område: Rogaland Finansieringskjelde(r): Arkivnummer: 2010/4800 Miljøverndepartementet/Miljødirektoratet Tal sider: 50 Emneord: Lonavatnet naturreservat, vern, skjøtsel, ISSN: 0802-8427 bevaringsmål, forvaltningsplan, Ramsar, våtmark Samandrag: Lonavatnet naturreservat blei oppretta i 1996 som del av våtmarksvernet i Rogaland, med endra vedtak i 2008 (grensejusteringar). Vatnet er blant dei viktigaste våtmarksområda på Jæren, og har internasjonal status som Ramsar-område, som del-lokalitet innanfor Jæren våtmarkssystem. Det er eit viktig hekke-, trekk- og overvintringsområde for store mengder våtmarksfugl. Vegetasjon og anna dyreliv er dårleg kartlagt, men potensiale er stort. For å sikra vatnet og naturverdiane der, finst det vernereglar som styrar kva som er lov eller ikkje inne i naturreservatet. Forvaltningsplanen klargjer korleis vernereglane skal tolkast, vidare kva for bevaringsmål som forvaltninga skal legge til grunn i praktisk forvaltning, aktuelle skjøtselstiltak, formidling og informasjon. --------------- ---------------- ------------------------ Postadresse: Besøksadresse: Tlf :
  • Iconic Hikes in Fjord Norway Photo: Helge Sunde Helge Photo

    Iconic Hikes in Fjord Norway Photo: Helge Sunde Helge Photo

    HIMAKÅNÅ PREIKESTOLEN LANGFOSS PHOTO: TERJE RAKKE TERJE PHOTO: DIFFERENT SPECTACULAR UNIQUE TROLLTUNGA ICONIC HIKES IN FJORD NORWAY PHOTO: HELGE SUNDE HELGE PHOTO: KJERAG TROLLPIKKEN Strandvik TROLLTUNGA Sundal Tyssedal Storebø Ænes 49 Gjerdmundshamn Odda TROLLTUNGA E39 Våge Ølve Bekkjarvik - A TOUGH CHALLENGE Tysnesøy Våge Rosendal 13 10-12 HOURS RETURN Onarheim 48 Skare 28 KILOMETERS (14 KM ONE WAY) / 1,200 METER ASCENT 49 E134 PHOTO: OUTDOORLIFENORWAY.COM PHOTO: DIFFICULTY LEVEL BLACK (EXPERT) Fitjar E134 Husnes Fjæra Trolltunga is one of the most spectacular scenic cliffs in Norway. It is situated in the high mountains, hovering 700 metres above lake Ringe- ICONIC Sunde LANGFOSS Håra dalsvatnet. The hike and the views are breathtaking. The hike is usually Rubbestadneset Åkrafjorden possible to do from mid-June until mid-September. It is a long and Leirvik demanding hike. Consider carefully whether you are in good enough shape Åkra HIKES Bremnes E39 and have the right equipment before setting out. Prepare well and be a LANGFOSS responsible and safe hiker. If you are inexperienced with challenging IN FJORD Skånevik mountain hikes, you should consider to join a guided tour to Trolltunga. Moster Hellandsbygd - A THRILLING WARNING – do not try to hike to Trolltunga in wintertime by your own. NORWAY Etne Sauda 520 WATERFALL Svandal E134 3 HOURS RETURN PHOTO: ESPEN MILLS Ølen Langevåg E39 3,5 KILOMETERS / ALTITUDE 640 METERS Vikebygd DIFFICULTY LEVEL RED (DEMANDING) 520 Sveio The sheer force of the 612-metre-high Langfossen waterfall in Vikedal Åkrafjorden is spellbinding. No wonder that the CNN has listed this 46 Suldalsosen E134 Nedre Vats Sand quintessential Norwegian waterfall as one of the ten most beautiful in the world.
  • Barnehagebruksplan 2021-2024

    Barnehagebruksplan 2021-2024

    Barnehagebruksplan 2021-2024 1 Innhald Samandrag ............................................................................................. 5 Nasjonal barnehagepolitikk ..................................................................... 7 Full barnehagedekning ............................................................................................ 7 Maksimalpris ........................................................................................................... 7 Nasjonal kontantstøtte ............................................................................................. 7 Bemanning- og pedagognorm ................................................................................. 8 Likeverdig behandling ............................................................................................. 8 Kommuneplan 2014-2028 ..................................................................................... 10 Plassar og dekningsgrad ....................................................................... 12 Hå kommune samanlikna med andre kommunar .................................................. 12 Barnehagebygg og uteområde .............................................................. 15 Barnehagen i nærmiljøet ....................................................................................... 15 Barnehagebygga ................................................................................................... 15 Arbeidsplass for tilsette ........................................................................................
  • 56163 Årsrapp RG 2017.Indd

    56163 Årsrapp RG 2017.Indd

    Årsrapport 2017 Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal Innhold Reiselivsdirektøren har ordet 4 Ansatte og styret 6–11 Styrets årsberetning 2017 10 Tiltakene i 2017 12 Generell markedsutvikling i 2017 14 Kommunikasjon 18 Kongress- og arrangementsturisme 30 Ferie og fritid 44 Vertskap 54 Årsregnskap 2017 58 Resultatregnskap 2017 60 Balanse 2017 61 Noter 62 Revisjonsberetning 64 Medlemmer i 2017 66 Foto forside: Fjøløy Fyr. © Monica Larsen. Bakgrunnsfoto: MS Rapp kid dog dad. Foto © Gunhild Vevik. Reiselivsdirektøren har ordet 4 Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal 5 Reiselivs direktøren har ordet Foto: © Monica Larsen Adventure tourism er i sterk vekst og det forventes at dette segmentet vil ha hele 50% av markedet i 2020. Det er derfor meget gledelig å se hvordan regionen er i ferd med å ta posisjon med stadig nye / Region Stavanger opplevelsesaktører som etablerer seg med nye spennende opplevelsesprodukter. Ikke minst er det også en styrke at allerede etablerte aktører vokser og går fra sesong til helårsbedrift, og har en rekke nye produkter tilpasset høst, vinter og vår. Denne utviklingen er helt avgjørende for at vi skal lykkes i vårt mål med å bli en bærekraftig helårsdestinasjon. Gode sammensatte reiselivsopplevelser på tvers av kommunegrensene styrker vår posisjon og fokus på å kommersialisere nye produktpakker for salg, er avgjørende for verdiskapningen. Region Stavanger har bistått som rådgivere i sentrale utviklingsprosjekter som Jærmalerprosjektet, Dalane Kyststi og Trollpikken.
  • TRAFIKKANALYSE for VARHAUG TLF +47 21 49 76 88 TEKNISK NOTAT WWW Cowi.No

    TRAFIKKANALYSE for VARHAUG TLF +47 21 49 76 88 TEKNISK NOTAT WWW Cowi.No

    HÅ KOMMUNE ADRESSE COWI AS Richard Johnsens gate 12 4021 Stavanger TRAFIKKANALYSE FOR VARHAUG TLF +47 21 49 76 88 TEKNISK NOTAT WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn og innledning 3 2 Forutsetninger for trafikale vurderinger 5 3 Dagens trafikale situasjon 7 3.1 Beskrivelse av trafikknettet 7 3.2 Områdefunksjoner 7 3.3 Trafikkmengder 9 3.4 Trafikkavvikling 11 3.5 Gjennomgangstrafikk 11 3.6 Fartsgrenser 12 3.7 Trafikksikkerhet 13 3.8 Eksisterende kollektivtrafikk 14 3.9 Eksisterende gang-sykkelnett på skoleveger 14 3.10 Eksisterende parkering 18 3.11 Oppsummering av eksisterende forhold 20 3.12 Fremtidig E39 i Rogaland 21 4 Fremtidige trafikale forhold og tiltak 23 4.1 Trafikale tiltak ved Varhaug skole og Ånestadvegen 23 4.2 Trafikale tiltak i Varhaug sentrum 29 4.3 Envegskjøring i Stasjonsvegen 44 4.4 Oppsummering av tiltak i sentrum 46 4.5 Miljøgate i Dublandsvegen 47 4.6 Trafikale barrierer 49 4.7 Sykkelnett 55 PROJEKTNR. DOKUMENTNR. A124537 1 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERET GODKJENT 3.0 18.06.2019 Trafikknotat MELN/NBPT ELFN MIBG http://projects.cowiportal.com/ps/A124537/Documents/03 Prosjektdokumenter/Trafikanalyse for Varhaug.DOCX 2 TRAFIKKANALYSE FOR VARHAUG 4.8 Parkering 58 4.9 Vurdering av behov for omkjøringsveg 64 4.10 Kollektivtrafikk 68 5 Oppsummering og konklusjon 70 6 Vedlegg: Betydning av teknologisk utvikling for transport – Varhaug på lang sikt 74 http://projects.cowiportal.com/ps/A124537/Documents/03 Prosjektdokumenter/Trafikanalyse for Varhaug.DOCX TRAFIKKANALYSE FOR VARHAUG 3 1 Bakgrunn og innledning Varhaug er administrasjonssenteret i Hå kommune i Rogaland fylke. Varhaug hadde per 1.
  • The Horse Flies (Diptera, Tabanidae) of Norway

    The Horse Flies (Diptera, Tabanidae) of Norway

    © Norwegian Journal of Entomology. 8 December 2014 The Horse Flies (Diptera, Tabanidae) of Norway MORTEN FALCK Falck, M. 2014. The Horse Flies (Diptera, Tabanidae) of Norway. Norwegian Journal of Entomology 61, 219–264. The Norwegian species are reviewed, and keys are supplied for all species. The following species are reported as new to Norway: Chrysops viduatus (Fabricius, 1794), Atylotus latistriatus Brauer, 1880, Hybomitra aterrima (Meigen, 1820), Hybomitra solstitialis (Meigen 1820), Haematopota italica Meigen, 1804, Haematopota subcylindica Pandellé, 1883 and Tabanus miki Brauer, 1880. The finding of Hybomitra aterrima solves the question of whether this taxon is a southern form of Hybomitra auripila Meigen, 1820 or a good species, and the long standing controversies over this question. However, the identity of Atylotus latistriatus seems to offer an unresolved problem. Maps of distribution, and a check list to the Norwegian species are supplied, and new Norwegian names are proposed for each species. Key words: Diptera, Tabanidae, Chrysops, Atylotus, Hybomitra, Tabanus, Heptatoma, Haematopota, Atylotus latistriatus, Hybomitra aterrima, Norway, identification keys, distribution maps. Morten Falck, Hovinveien 39, NO-0661 Oslo Norway. E-mail: [email protected] Introduction Meigen, 1820, and the danish priest O. Fr. Müller, who in 1764 described Haematopota arcticus Horse flies are big to medium-sized flies of the (Müller, 1764), later synonymized with H. lower Brachycera, comprising an estimated 4500 pluvialis (Linnaeus, 1758). As the northern parts species worldwide (Marshall 2012). Their size, of the country was researched by the pupils and abundance and the females’ blood-sucking make heirs of Linnaeus, more species were named. I. C. them one of the groups that most people relate to, Fabricius named Hybomitra borealis (Fabricius, have names for and know.
  • Figgjoelva 1994

    Figgjoelva 1994

    Figgjoelva, Gjesdal-, Sandnes-, og Klepp kommune Figgjoelva byrjar i fjellområda i Gjesdal, medan den nedre delen av elva drenerer jordbruksområde på Jæren. Vasskvaliteten i elva er prega av jordebruksaktivitet, men er god med omsyn til pH og forsuring. Fangsten i elva plar ligge mellom 5 til 10 tonn i året, og det vert som regel registrert høge tettleikar av lakseungar i elva. 1994 STASJON DATO L 0+ L>0+ Ltot A 0+ A>0+ Atot 0+* Statoil* 24.05.94 (30) 13,4 53,1 0 0 0 10,8 Skjeveland 25.05.94 (3,2) 5,2 6,4 0 0 0 - Foss-Eikeland 25.05.94 5,7 32,0 37,6 (1,3) 2,6 (4,0) - Bråstein 26.05.94 0 17,4 17,4 0 6,3 6,3 - Sentrum* 27.05.94 0 17,8 17,8 0 4,6 4,6 0,8 TOTALT(*) mai. -94 (36) 14,9 20,2 (2,3) 2,0 2,5 1,4 *0+ ikkje artsbestemt KOMMENTAR Det var middels høge tettleikar av eldre laks i Figgjoelva, medan tettleikane av aure var heller låge. Det re generelt lite årsyngel, noko som truleg kjem av at elfisket fann stad tidleg på året (mai). Det vart berre fanga årsyngel på dei to nedre stasjonane. Fig. Figgjoelva, Figgjo sentrum (v.steintøyforretn.) 27.05.94 Lengdefordeling laks N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Fig. Figgjoelva, Figgjo sentrum (v. steintøyforretn.) 27.05.94 Lengdefordeling aure N 25 20 15 10 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 mm Fig.
  • Uttale - Høring Kommunedelplan E 39 Ålgård - Hove Og Deler Av Tverrforbindelsen Foss Eikeland

    Uttale - Høring Kommunedelplan E 39 Ålgård - Hove Og Deler Av Tverrforbindelsen Foss Eikeland

    Deres ref.: 12/2458 Vår dato: 02.05.2012 Vår ref.: 2012/4452 Arkivnr.: 421.3 Postadresse: Postboks 59 Sentrum, Gjesdal kommune 4001 Stavanger Rettedalen 1 Besøksadresse: 4330 Ålgård Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 56 88 11 E: [email protected] www.fylkesmannen.no/rogaland Uttale - høring kommunedelplan E 39 Ålgård - Hove og deler av tverrforbindelsen Foss Eikeland Vi viser til forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) mottatt av oss 23.02.12. Høringsfrist i saken er 20.04.12. Sandnes og Gjesdal kommune har gitt oss utsatt høringsfrist til 02.05.12. Vi gir likelydende uttalelser til begge de to kommunene Sandnes og Gjesdal. Vi viser til felles uttale fra oss og Rogaland fylkeskommune 22.03.10 til planprogrammet for kommunedelplaner for E39 Ålgård – Hove. Fylkesmannen, ved flere fagavdelinger, har 21.03.12 gjennomført befaring av enkeltområder og strekninger. Oppsummering: Fylkesmannen ser at det er sterke samfunnsinteresser i å sikre god framkommelighet og økt trafikksikkerhet for den aktuelle strekningen av E 39. Det er positivt alle alternativ for ny E 39 har som forutsetning at det etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett mellom Ålgård og Sandnes. Ny E39 vil svekke kollektivtrafikkens konkurranse mot privatbilbruk. Måloppnåelsen i forhold til de oppsatte prosjektmål er uklar og til dels negativ, og i vesentlige grad i strid med nasjonale mål om redusert vekst i biltrafikken, reduserte klimautslipp, minimering av naturinngrep og omdisponering av matjord. Fylkesmannen stiller spørsmål ved deler av valgt vegstandard. Dette gjelder særlig de mest konfliktfulle delstrekningene med kryssløsninger ved Håland og Kongeparken samt strekningene som berører arealbruksinteresser av nasjonalverdi.
  • Figgjovassdraget

    Figgjovassdraget

    SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Svein Oftedal Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 18/1498 - 26 Planlagt behandling: Hovudutval for samfunn og kultur PLAN FOR MILJØTILTAK - FIGGJOVASSDRAGET Vedlegg: Tiltaksplan for Figgjovassdraget Bakgrunn for saka I Forskrift for rammer for vannforvaltningen (Vassforskrifta) heiter det at tilstanden i overflatevatn skal beskyttast mot forringing, forbetrast og gjenopprettast med sikte på at vassforekomstane skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Miljømåla «god økologisk og god kjemisk tilstand er definert i vedlegg til vassforskrifta. For å følgje opp vassforskrifta er det gjort ei omfattande kartlegging av tilstanden i vassdraga dei siste åra. I Rogaland skjer dette i regi av Rogaland vannregion, og for Klepp sitt vedkomande Jæren vannområde. Der målsettinga om til «god økologisk og kjemisk tilstand» ikkje er oppfylt, er det nødvendig med ei kartlegging av kjeldene til at vassdraget ikkje oppfyller måla og ikkje minst kva tiltak som må til om måla skal nåast. For slike vassdrag er ein tiltaksplan eit godt arbeidsreiskap. Kommunane som ligg i nedbørsfeltet til Figgjoelva, Gjesdal, Sandnes, Time, Klepp og Sola, har difor ved hjelp av statleg finansiering fått utarbeidd ein tiltaksplan for vassdraget. Som eit forarbeid til planarbeidet blei det utført ei miljøregistrering på alle gardsbruk langs hovudstrengen i vassdraget. Her blei grunneigar besøkt på kvart bruk slik at informasjon om drift og ev påverknad på vassdraget kunne formidlast direkte. Tiltaksplanen er eit miljøfagleg grunnlag/innspel av kva som må til for å nå miljømåla for vassdraget. Difor har ikkje planen vore på nokon form for offentleg ettersyn. Prioritering opp mot andre samfunnsinteresser som landbruk, flomsikring osb ligg ikkje inne i planen, og må gjerast i annan samanheng.