Nr. 4 - 2002 • 1. årgang Medlemsblad for Norsk Lektorlag www.norsklektorlag.no

Norges vakreste skole? bladet Lektor ETT ÅR MED

et er nå gått et år siden Kristin Clemet overtok som utdannings- og forsk- ingsminister. Hun snublet på startsstreken i sin omtale av lærerne, men har etterpå opparbeidet et ryddig forhold til lærerorganisasjonene og det har

Foto: Øivind Larsen D ikke vært de helt store konfrontasjonene. Per Thorvald Larsen Ansvarlig redaktør Høyre førte en valgkamp der skatt og skole var flaggsakene. I ettertid kan man lure på om dette var noe valgstrategene hadde funnet på. Det er i hvert fall vanske- lig å få øye på engasjerte skolepolitikere i partiet utenom statsråden selv. Inge Lønning forsvant over i administrasjonen, og er knapt synlig lenger som skolepolitiker. Jan Petersen snakker ikke om skole unntatt når han er nødt til det. Man kan være fristet til å gi de kommentatorer rett som hevder at Høyre ikke lenger er noe verdikonservativt parti, men et parti der næringslivets tanker rår.

Kristin Clemets tankegods er nok blitt preget av hennes tid i NHO. Før hun kom dit, var hun redaktør av Høyres ideologiske tidsskrift Tidens Tegn. Som statsråd framstår hun mer som ideolog enn praktisk politiker. Nå etter ett år må vi snart vente mer handling og konkrete resultater. De politiske visjonene må inn i skole- hverdagen. Der har vi ikke fått demonstrert på en positiv måte at det er en ny kost i departementet.

De mange nedskjæringene i skolebudsjettene rundt om i landet stiller Høyres skolesatsning i et dårlig lys. Her er det reelle nedskjæringer som ikke kan bortfor- klares og som m å reverseres for at Høyres skolesatsning skal få troverdighet. Men det er urimelig å gi Clemet skylden for alle de dårlig vedlikeholdte skolebyggene. Forfallet har fått utvikle seg over år under statsråder som har vært langt mer opp- tatt av pedagogiske reformer enn ventilasjonsanlegg.

Kristin Clemet møter motbør på bred front for sitt fokus på privatskolene. Spesielt Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund hevder med stor skrift at den offentlige skolen er i fare. Dette dreier seg mer om politisk demagogi enn realiteter. 2% av norske skolelever går i dag på privatskoler. Privatskolene vil i uoverskuelig framtid være marginale i det norske skolesystemet uansett hvor mye Høyre satser. Privatskoler er heller ikke noe nytt i norsk skole. Jeg begynte min lærergjerning på Kristelig Gymnas i for snart 30 år siden, og jeg har ennå ikke hørt om noen elev som har tatt skade av å gå på KG. De fleste nordmenn ønsker som meg en sterk offentlig skole, men svært mange synes at private alternativ er nyttige. Det ene behøver ikke utelukke det andre.

En av grunnene til at Kristin Clemet fortsatt framstår mer som ideolog enn praktik- er, kan være at den praktiske ledelsen av skoledriften i Norge i stor grad skjer i Læringssenteret, som egentlig burde hett Utdanningsdirektoratet. Man kan spørre om det er Departementet eller Læringssenteret som styrer norsk skole.

Kristin Clemet har fortsatt muligheten til å vise at Høyre ønsker å satse på skolen. Men nå begynner det å haste for alvor. Redaktørens spalte Redaktørens tt Norges vakreste skolebygg? tt Spansk på frammarsj som skolefag tt Ugle i blanke messingen

Reportasje: Vågsbygd videregående skole, Norges vakreste skolebygg? ...... 4 Arkitekten om skolebygget ...... 5 Ny timeplan ble diktert oss ...... 6 Man må ikke snuble over et kriterium LEKTORBLADET ved lokale forhandlinger ...... 7 En veteran går fra borde ...... 8 Medlemsblad for Fornøyde elever ...... 8 Norsk Lektorlag Nr. 4 - Okt. 2002 • 1. årgang Fagtorget: ISSN: 1503 – 027X En statusrapport fra kateteret om engelsk i videregående skole ...... 11 Keysers gate 5, O165 Oslo Skolefysikken -hvor går den? ...... 14 Tlf. 23327994 Spansk på frammarsj som skolefag ...... 16 Fax 23327990 Organisasjonsstoff: E-post: Fra Sentralstyret: Ny arbeidstidsavtale ...... 9 [email protected] Kvinner fra nord på kurs i sør ...... 18 Ansvarlig redaktør: Ugle i blanke messingen ...... 22 Per Thorvald Larsen Redaktørens telefon: 48263310 Lesertorget: Hvor går norsk skolepolitikk? ...... 19 Årsabonnement: kr. 280,– Faste spalter: Annonsepriser: Advokatens spalte ...... 20 1/1 side kr. 10000,– Tid for bok ...... 21 bakside kr. 12000,– 1/2 side kr. 5000,– 1/4 side kr. 2500,– Forsidebildet og baksidebildet: Utgivelsesplan 2002: EN NY ARKITEKTONISK STANDARD FOR SKOLEBYGG? Nr. 5-02: 3. des. Vågsbygd videregående skole i Kristiansand setter en ny standard for hvordan et mod- erne skolebygg trer fram i lokalmiljøet. Lektorbladet har besøkt et flott skoleanlegg der Materiellfrist: 12. nov. man kombinerer nytt og gammelt i et funksjonelt skolebygg, uten at nye, pedagogiske kjepphester preget planleggingen. Foto: Per Thorvald Larsen. Design & trykk: Flisa Trykkeri AS Fra innholdet [email protected]

Lektorbladet nr. 4-02 3 Norges vakreste skolebygg?

Per Thorvald Larsen kan bygget se ut som et nybygd parla- ring. Skogen har bare vært rektor noen få [email protected] ment. En sammenlikning på hjemlig uker, og hun vil verken ha æren for det grunn er det nye Universitetsbiblioteket i flotte skolebygget eller ta skylden for iden vi er blitt vant til å høre om Oslo. Bygget har et monumentalt preg. noe som måtte være galt. ” Det er klart vi skolebygg med defekte ventila- Foran den gedigne glassfasaden fører er stolte av å kunne møte elevene i slike Ssjonsanlegg og stengte gymsaler brede trapper ned til en skolegård som omgivelser”, sier rektor Skogen som på grunn av muggsopp eller asbest, er et likner en paradeplass. viser Lektorbladet videre til avdelingsle- møte med nybygget på Vågsbygd videre- Det nærmeste vi kan komme av et stats- der Jens Damsgaard for å få mer infor- gående skole i Kristiansand som å overhode, er nytilsatt rektor Kari Skogen, masjon om skole og bygg. komme til en annen verden. På avstand som velvillig stiller opp for fotografe-

Over og lengst til høyre: Vågsbygd videregående skole i Kristiansand er et syn verdt! Foto: Per Thorvald Larsen

Til høyre: Rektor Kari Skogen ønsker stolt velkommen til en flott skole. Foto: Per Thorvald Larsen

4 Lektorbladet nr. 4-02 Damsgaard forteller at Vågsbygd videre- Arkitekten om skolebygget: gående skole har 542 elever fordelt på studieretning for allmenne/økonomiske Skolebygget signaliserer: fag og studieretning for musikk/dans/ drama. Vi har 5 paralleller på allmennfag og 2 paralleller musikk/dans drama – “ Vi er åpen for deg “ som den eneste skolen i fylket. Skolen har 76 ansatte, og av disse er 56 i under- visningsstillinger. rkitekt Jan Egil Løvdahl forteller til Lektorbladet at det var arkitektfirmaet -Er dette en gammel skole? Dolva, Løvdahl og Svensson som vant konkurransen om skolebygget i AVågsbygd. Man tok spesielt hensyn til at skolen huser studieretning for Skolen startet i 1951 i leide lokaler på musikk, dans og drama. Skolen har kunstfag som handler om kultur, og vi ønsket å den andre siden av byen under navnet gi bygget uttrykk. Den store glassfasaden forteller at skolen skal spille en rolle i det Kristiansand og Oddernes interkommu- offentlige rom. Bygget skal ikke være nusselig og søtt, men gi et signal om at “Vi er nale høyere allmennskole. Midt på 50- åpen for deg”. Glassfasaden gjør at de som er inne, ser ut og de som er ute, ser inn, tallet fikk skolen eget bygg ved forteller arkitekt Løvdahl. Han ser på plassen foran som et amfi mot solen, og peker Oddernes kirke. I 1966 flyttet skolen til på at internasjonalt kjente kunstnere som Mette Stausland og Arne Ingvaldsen har Vågsbygd vest for sentrum, der det siste stått for den kunstneriske utsmykningen. Ingvaldsens skulptur foran skolen kunne nybygget stod ferdig i november 2001. stått på et gatehjørne i New York og er et kulturbygg verdig, fastslår Løvdahl.

- Hva har nybygget hatt å si for skolen?

Vi mener at det monumentale preget ved bygget har løftet hele Vågsbygd sen- trum. På den praktiske planet har det gitt oss trivsel i hverdagen. Den nye kantina lar seg slå sammen med to rom bak til en svær sal med plass til 700 mennesker. Der kan alle elever og ansatte ved skolen ha arrangement sammen. Slikt er natur- ligvis positivt.

- Er det noe annet du vil framheve som spesielt for Vågsbygd vgs?

Hver lærer har sin egen pc og telefon. Når det gjelder nettverksløsninger, er vi kommet langt. Alle elever og lærere har egen mailadresse som de kan bruke hjemme. Læreren kan faktisk undervise hjemmefra. Både lærere og elever har på denne måten økt tilgjengelighet gjennom nettet, og dette er en løsning vi er svært fornøyde med, sier avdelingsleder Jens Damsgaard, som føyer til at det ennå er noen tekniske problemer med nettverket.

Ingvaldsens skulptur kunne stått på et gatehjørne i New York, sier arkitekt Løvdahl. Foto: Per Thorvald Larsen

Lektorbladet nr. 4-02 5 - Ny timeplanmodell

Norsk Lektorlags gruppe er kritisk til ny organisering av skoledagen ved Vågsbygd ble diktert oss! videregående skole.

Per Thorvald Larsen belttimer. Denne er NLLs medlemmer venes fordel. Noen elever har fått skole- [email protected] sterkt kritiske til. Skolen hadde i vår dag som varer til 16.30. Vi reagerer på at besøk av en ekstern foredragsholder som slike ordninger blir tredd ned over hodet skisserte en løsning med dobbelttimer på lærere og elever, slutter K.E. som vi skulle hoppe på. Men forutset- Jørgensen, som er Norsk Lektorlags sko- ektorbladet var invitert til med- ningene ble ikke innfridd. Mange timer i letillitsvalgte. lemsmøte på Vågsbygd videre- musikk er ikke timeplanfestet. Lgående skole, og ordet var fritt Midttimene ble kortet inn, og 2-timers Lektorbladet vil gjerne vite hvilke for- over kaffekoppene. Vi vil gjerne vite fag legges på dobbelttimer. Det er for lite ventninger medlemmene har til hvor skoen trykker på Vågsbygd, og sko- å se elevene bare to timer i uka, sier Skolepakke 3 – eller ”Den nye arbeids- letillitsvalgt Kjell Erik Jørgensen nøler Jørgensen. tidsavtalen” , som den nye skolepakken ikke med å gripe ordet: - Mangelen på Pedagogiske gevinster ved den nye ord- alt nå blir omtalt som. medbestemmelse er et stort problem for ningen ble ikke diskutert, framholder Vi ønsker oss noe som er bedre, sier oss. Et aktuelt eksempel er at vi ble dik- Jørgensen. Det ble hevdet at den nye vågsbygdmedlemmene i kor. Vi vil hel- tert en ny timeplanmodell basert på dob- timeplanmodellen skulle være til ele- ler ha mer fritid enn å skulle jobbe mer. Vi vil ikke ha kjøpslåing med arbeidstid og ønsker absolutt ikke mer bunden tid på skolen, sier vågsbygdlærerne i NLL unisont. – Med Skolepakke 2 har vi fått klart mer å gjøre, skyter fylkesleder Kai Haugen inn. For å få full post må jeg nå undervise 120 elever – før var det 90. Det kan da ikke tjene elevene at lærerne må for- holde seg til flere fra venstre: Jan Evensen, Knut Ljosland, Tor Oftedal, Jan Kløverød, Kjell Erik Jørgensen, Kai Haugen, Ole Dag Vole, Nic Avenstroup, Reidar Storaker og Tore Torjesen. Sittende foran : Erik Stoveland. elever? I det hele To medlemmer var ikke tilstede da bildet ble tatt. tror jeg at eldre

6 Lektorbladet nr. 4-02 lærere vektlegger arbeidsforhold mer enn lønn, sier Haugen.

Jeg er svært misfornøyd med all timetel- Fylkestillitsvalgt for Norsk lingen, sier Jan Evensen. Dette er dårlig Lektorlag i Vest-Agder Knut anvendt tid. Skolepakkene burde ha vært ferdig tolket sentralt. De lokale tolkning- Ljosland er til daglig å finne i ene av arbeidstidavtalen har ført til store lærerstaben på Vågsbygd videre- frustrasjoner. Norge er for lite land til at gående skole. Vi spør Ljosland slike viktige avtaler skal tolkes lokalt, sier Evensen. om hvilke erfaringer han har med lokale forhandlinger. Det er beklagelig at vi mistet hovedlæ- rerne uten å ha fått noen god erstatning, framholder Jan Kløverød. - Ressursene må tilbakeføres til de enkelte fagene!

Foto: Per Thorvald Larsen Tore Ludvig Torjesen påpeker at man ved omorganiseringen av skoledagen Fylkestillitsvalgt Knut Ljosland: nærmest forutsetter at elevene ikke leser lekser lenger. Vi aksepterer manglende arbeidsmoral i stedet for å motarbeide den. Ingen har tatt opp dette med lekse- Man må ikke snuble over lesingen som debatttema, sier Torjesen. et kriterium ved lokale Knut Ljosland, som er fylkestillitsvalgt i Vest-Agder, bemerker at han ønsker en avbyråkratisering av skolen med flere forhandlinger! ressurser til undervisningen. -Inspekt- ørene gjør mye arbeid som heller bedre kvalifisert kontorpersonale kunne ta seg orrige gang gikk det jo riktig bra, lokalt, kan det skje at man får opprykk på av, sier Ljosland. sier Knut Ljosland. Når man for- bekostning av noen som kan ha bidratt Fhandler for en ikke altfor stor langt mer på andre felt. Det må ikke være gruppe, er det mulig å ta mer hensyn til slik at man snubler over et kriterium. Vi den enkelte. Varafylkestillitsvalgt har må etterpå kunne si at det ikke har vært laget et dataprogram som gjør at vi kan tilfeldigheter, sier Knut Ljosland. følge den enkeltes lønnsutvikling. GOD TRO PÅ FYLKESLAGET Vi spør Ljosland om hvordan arbeidsgi- vers holdninger var. Vi spør Ljosland om hvilken tro han har på fylkeslagets rolle i Norsk Lektorlag. Jeg synes at arbeidsgiver var fair. Indirekte tok de hensyn til at vi ikke Gjennom de lokale forhandlingene ble vi hadde vært med i det første lokale opp- kastet ut i praktisk arbeid, og vi måtte gjøret. hoppe enten vi ville eller ikke. Egentlig er slikt en fordel for et nytt lag. Hvilken tro har du på lokale forhandlinger i Organisatorisk har vi en del å gjøre. Jeg fremtiden? skulle ønsket flere lokale medlemshø- ringer. Men jeg opplever at medlemmene Vi må unngå tilfeldigheter. Hvis man til- er tilfredse med organisasjonstilhørighe- Hvem har bestemt at elevene ikke skal lese lekser feldigvis er kommet inn under et peda- ten, og vi får stadig nye medlemmer, sier lenger? spør Tore Ludvig Torjesen. Foto: Per Thorvald Larsen gogisk program på landsbasis eller en optimistisk Knut Ljosland til slutt.

Lektorbladet nr. 4-02 7 SISTE ARBEIDSDAG: En veteran går fra borde

Hvorfor slutter du alt nå? skulle ha 1 norskklasse, hadde jeg over- Jeg ville slutte før jeg ble utslitt. Som veid å fortsette, sier Stoveland. magister i filosofi har jeg mange interes- ser, og jeg liker også godt å bruke krop- Hvordan ser du på utviklingen i pen fysisk i arbeid ute. Norsk Lektorlag? Den gamle fagforeningen var topptung . Vil du savne skolen? Ledelsen forsvarte det de hadde gjort Det er klart at jeg etter 22 år på uten å bry seg om hva grasrota mente. Vågsbygd vil savne både kolleger og ele- Dette var udemokratisk. Jeg har et godt ver. Samværet med mennesker har gitt inntrykk av Norsk Lektorlag. Organisasjonen har gode muligheter for Foto: Per Thorvald Larsen meg mange gleder. I så måte har skolen vært en greiere arbeidsplass en høyskole- demokrati. Erik Stoveland gikk over i pen- systemet, der jeg jobbet i yngre år. sjonistenes rekker den dagen Synes du at det burde være en egen Lektorbladet besøkte Vågsbygd Er det noen trekk ved utviklingen i pensjonistforening i NLL? videregående skole. Stoveland skolen som du vil peke spesielt på? Dersom NLL arrangerte turer for pensjo- var en av de første som meldte Jeg synes at det er blitt et problem med nistene, ville jeg gjerne være med på det, slutter Erik Stoveland, før han tar veska seg inn i Universitetsutdannede overambisiøse foreldre. Alle venter at si og går – bokstavelig talt. Hjemme må Læreres Forening (ULF), som var deres barn skal gjøre det godt. Hvis dette ikke skjer, er det skolen det er noe i veien han rydde plass for sølvfatet som var Norsk Lektorlags forløper, så det med. De tror visst at vi har ubegrenset tid avskjedsgave fra Vest-Agder fylkeskom- er virkelig en lektorlagsveteran til å følge opp hver enkelt elev. mune. som går fra borde. Lektorbladet Det er godt mulig du møter Stovelands vekslet noen ord med den ung- Du gir deg. Ville du fortsatt hvis noe penn i Lektorbladet. Han har fått utmer- dommelige 62-åringen i den hadde vært annerledes? kelsen ”Gullpennen” som skribent i høyloftede og elegante kantina Det må tilrettelegges mer for dem over Fedrelandsvennen. Slektskapet med den på den nye skolen på hans siste 60. De må få en mulighet til i større grad skriveføre fetteren Finn i Skolefokus/ å velge fag og grupper de trives med. Utdanning er ikke til å ta feil av! arbeidsdag. Hvis jeg hadde visst framover at jeg bare Fornøyde elever

Lektorbladet møter en gruppe elever i aktivt arbeid i et av ”prosjektrommene” i det nye skolebygget. Rommene ligger i tilknytning til det velutstyrte biblitoteket. Roseanne Karlsen nøler ikke med å rose de gode arbeidsforholdene som elevene har fått i det nye skole- bygget: - Vi elever er svært fornøyde. Her er det plass til at vi kan samarbeide på skolen. Da får vi mer fritid. Det er mange rom som vi kan jobbe i og prate privat sammen. Alt er tilgjengelig. Skolen har nok datamaskiner til elevene. Kantina er flott og har gode og billige baguetter, sier en entusiastisk Roseanne Karlsen på vegne av sin prosjektgruppe. Elever på “prosjektrommet”. Roseanne Karlsen nr. to fra høyre. Foto: Per Thorvald Larsen

8 Lektorbladet nr. 4-02 FraSentralstytet Fra Sentralstyret NY ARBEIDSAVTALE FOR SKOLEVERKET FRA 01.08.03

februar – mars 2003 skal det for- lærere/lektorer to ganger i året skal motta handles om ny arbeidstidsavtale for og undertegne detaljerte halvårsplaner. Ilærere/lektorer. Parter er lærerorga- En gjennomsnittlig skole må visstnok nisasjonene og Utdannings- og forsk- bruke omtrent et halvt årsverk av skolens ningsdepartementet. Spørsmålet om ny administrative ressurs for å klare å arbeidstidsavtale er utvilsomt dette sko- gjennomføre dette! leårets viktigste sak for Norsk Lektorlag, og resultatet av forhandlingene kan få Den 16. mars 2001 ble det inngått en store følger for våre medlemmer. avtale om sentralt initierte forsøk med alternative arbeidstidsordninger. Det er INTENSJONSERKLÆRINGEN 372 skoler med i slike forsøk, som er La oss først rekapitulere hva som er for- basert på 5 ulike modeller, hvor alle gir anledningen til disse forhandlingene. mer bundet tid for undervisningsperso- 19. mai 2000 ble det inngått en inten- nalet. De aller fleste av forsøksskolene er sjonserklæring mellom staten ved for øvrig grunnskoler. Disse forsøkene Arbeids- og administrasjonsdepartemen- skal evalueres av SINTEF, og denne rap- tet og hovedsammenslutningene/Norsk porten vil foreligge i desember i år. Lærerlag om å ”iverksette et målrettet Den siste avtalen, ”Skolepakke 2”, ble samarbeid over en 3-årsperiode med inngått 13. oktober 2001. Denne avtalen sikte på nye og mer fleksible arbeidstids- innebar endringer i 8 ulike særavtaler og ordninger tilpasset dagens og morgenda- gav alle lærere/lektorer 3 ekstra lønns- gens skole. Partene har som mål å for- trinn mot at de arbeider 4% mer. handle fram en ny arbeidstidsavtale fra Samtidig finansierte staten redusert lese- 01.08.03”. plikt for lærere/lektorer over 58 år. Denne avtalen medførte at ca 4000 års- Dette skjedde før Norsk Lektorlag ble verk i skolen ble overflødig fra og med opptatt som medlem av Akademikerne skoleåret 2002-03! og fikk forhandlingsrett (15.03.01). NLL deltok følgelig ikke i de forhandlingene HVA ER DAGENS SITUASJON? som fant sted våren 2000 med de mulig- Også ”Skolepakke 2” har skapt uklarhet. heter for påvirkning dette hadde gitt. Det er nemlig ulike syn på hva de over 58 år kan bruke sin frigjorte undervis- ETTER MAI 2000: TO ”SKOLEPAKKER” OG ningstid til. FORSØKSAVTALE. 30. juni 2000 ble det inngått en avtale ”Alle” mener noe om lærernes arbeids- mellom partene hvor det ble gjort tid. Det er neppe noen yrkesgruppe som endringer i 6 særavtaler for skoleverket. opp igjennom historien har blitt møtt Denne avtalen, ”Skolepakke 1”, gav alle med så mange fordommer og kanskje skoleledere og lærere/lektorer 2 lønns- misunnelse på grunn av den relativt flek- trinn fra 01.08.00. sible arbeidstiden. Historien om ”bjørn Avtalen har fra første stund skapt bety- om vinteren, lærer om sommeren” har vi delig lokal uenighet mellom arbeidsgi- hørt utallige ganger. verne og lærerorganisasjonene på grunn Dagens arbeidstidsavtale er ikke god. av tolkningsmuligheter. Avtalen har også Det har blitt en kamp om et tidsregnskap virket særdeles byråkratiserende på sko- ned på minuttnivå mellom arbeidsgiver Foto: Øivind Larsen lehverdagen, i og med at samtlige og arbeidstaker. Spørsmål om hvem som Henning Wold er leder for Norsk Lektorlag

Lektorbladet nr. 3-02 9 skylder timer, og hvem som har timer til i desember, melder forsøksskolene aller- Det må kunne være mulig å behandle gode, overskygger ofte skolens primære ede nå om økt kontakt elev/lærer, økt grunnskole og videregående opplæring mål og oppgaver. Lærere/lektorer som kontakt lærer/lærer og økt kontakt forskjellig på grunn av ulike behov og har ført frem krevende avgangsklasser på hjem/skole. Men hva med den faglige mål. Det er ingen tvil om at lærerrollen i videregående skole for eksempel, synes kvaliteten, kunnskapsnivået, elevenes grunnskolen er i endring med to-lærersy- det er urimelig at de skylder timer når faglige motivasjon og prestasjoner? stem og tverrfaglig undervisning. I pensum er gjennomgått, og de føler at videregående opplæring vil det fortsatt jobben er gjort. Det er nok ingen tvil om at mange skole- måtte være stor grad av spesialisert Mange rektorer melder at det er vanske- eiere ønsker at lærere/lektorer skal ha undervisning gitt av en ”privatpraktise- lig å få dekket nye oppgaver. Det er ikke normalarbeidsuke på 37,5 timer, årsver- rende lærer/lektor” (intet skjellsord!) på lenger lærerens/lektorens helhetlige ket fordelt på 45 uker og at ferieloven gruppe- eller klassebasis. arbeid som står i fokus. Det er også blitt skal gjelde. skapt en uvilje hos mange på grunn av Norsk Lektorlag har sendt ut et disku- uenighet om hva som er rimelig praktise- NORSK LEKTORLAG BER MEDLEMMENE SI sjonsnotat til alle våre tillitsvalgte og ring av avtalen. ”Arbeidstidsavtalen har SIN MENING skolekontakter. Vi ønsker en bred debatt vist hvilke ledere som har klokskap til å Norsk Lektorlag mener at en arbeidstid- og stort engasjement på grunnplanet og bruke den på en god måte”, har det blitt savtale må verne om det særegne ved klare tilbakemeldinger slik at sagt. lærer-/lektoryrket, skape god kvalitet i Sentralstyret vet hvilket mandat det har opplæringen, sikre rekruttering på høyt når forhandlingene med UFD starter på Selv om SINTEFs evalueringsrapport faglig nivå, samt bidra til et godt arbeids- senvinteren. om arbeidstidsforsøkene først foreligger miljø. Henning Wold

Matematisk institutt Aperto advokat Universitetet i Oslo Vi hjelper deg med private juridiske tjenester eller med din butikk eller Etterutdanningskurs i matematikk, nr. 14 forretning. Hos oss får du en gratis time. DATO EMNE MÅLGRUPPE FORELESER Ansvarlig advokat man 4/11 Koder i kl.rommet (Kryptologi) ungd.sk +vgs Kristian Ranestad tir 5/11 Betinget sannsynlighet... vgs Bent Natvig Knut Walle-Hansen ons 6/11 Spill og spillteori ungd.sk +vgs Arne B. Sletsjøe tor 7/11 Platonske legemer vgs Kristian Ranestad Behersker norsk, fransk, italiensk og uke 49 Geometri og mønstre vgs Geir Ellingsrud

engelsk. Medlem av Den Norske Sted: Universitetet i Oslo Tid: uke 45, kl 10 – 16, samt en forelesning i uke 49 Advokatforening. Arrangør: Matematisk institutt, UiO, med støtte fra Statens lærerkurs Kursavgift: Ingen Telefon 23 32 79 99 Reise og opphold: Dekkes etter Statens lærerkurs' satser Påmelding: Innen onsdag 30. oktober

E-mail: [email protected] Det er mulig å melde seg på enkelte dager.

Sekretær stud. jur. Kanwal Suleman. Påmelding: Matematisk institutt Eventuelle spørsmål v/Anna Helgadóttir kan rettes til: Behersker norsk, urdu og engelsk. Pb. 1053 Blindern Anna Helgadóttir 2285 5890 0316 OSLO Keysers gate 5, v/ Ibsen P-hus i Oslo. [email protected]

10 Lektorbladet nr. 4-02 ” ER DET SÅ NØYE DA, OM JEG SKRIVER DO ELLER DOES? DU SKJØNNER DET JO, KARIN! ”

EN STATUSRAPPORT FRA

F o to : KATETERET OM ENGELSK I P riv at VIDEREGÅENDE SKOLE

Av Karin Hals

Karin Hals beskriver i denne for ikke med å motivere dem. Mange av begynner på AF, fordi det er den eneste artikkelen hvordan hun opplever oss føler vel mer at vi sliter med å få dem studieretningen de har kunnet komme engelskundervisningen i videre- til å forstå at de fortsatt har mye å lære . inn på. Generelt svake elever er vanlig- gående skole i klasserommet. Jeg vil ikke delta i noe hylekor om at alt vis også svake i engelsk, og det er særlig var så mye bedre før, men det er ikke til innen staving og elementær grammatikk Hun kommenterer både positive å legge skjul på at det har vært en del for- at deres bakgrunnskunnskaper svikter. og negative sider ved faget, andringer i skolen og i engelskfaget i de Det er fristende, men så altfor enkelt, å bruk av IKT i undervisningen og siste årtier. Deler av reformene har klage nedover i skolesystemet. Jeg har nye eksamensformer. Karin Hals tvunget seg fram helt naturlig. Andre imidlertid inntrykk av at disse elevene er lektor ved Kirkeparken videre- sider ved reformene har vært for vanske- også har vært faglige problemelever i gående skole i Moss og undervi- lige å gjennomføre eller har vært for irre- grunnskolen. Noen er svakt eller sterkt ser i engelsk fagdidaktikk ved levante, og de har derfor også fort for- dyslektiske, mens andre aldri har fått Universitetet i Oslo. Hun er kjent svunnet igjen. lært det grunnleggende i engelsk. I til- lærebokforfatter og kursholder. legg har skriftlig engelsk blitt vektlagt I det følgende vil jeg si litt om engelsk- langt mindre enn muntlig engelsk i fagets stilling, sett fra kateteret i en grunnskolen. Selv om man kanskje kan mellomstor, kombinert videregående se en økende tendens til å vektlegge det Vi som underviser i engelsk på allmenn- skole. skriftlige i L 97, vil det ta lang tid før faglig studieretning, er temmelig begun- virkningen av dette blir merkbar. stiget. De aller fleste elevene har et posi- GRUNNKURS AF tivt forhold til faget, som føles mer rele- Elevene som vi får på grunnkurs, har et Derfor har vi flere elever i dag enn tidli- vant for deres hverdag utenom skolen annet utgangspunkt enn elevene hadde gere som er flinke i muntlig engelsk. enn kanskje noe annet fag. Vi sliter der- for ti år siden. Det er en del elever som Ivrig lytting til særlig amerikanske tek-

Fagtorget

Lektorbladet nr. 4-02 11 ster i sanger og på film har gitt mange av lig, og et slikt opplegg er ytterst util- men jeg tror likevel at både lærere og dem en temmelig imponerende uttale. fredsstillende for læreren så vel som for elever har hatt godt av å bli kastet ut i De behersker slanguttrykk som lærerne elevene. Jeg ser til min tilfredshet at bruken av IKT. Selv har jeg måttet jobbe knapt har hørt, men vi har en stor oppga- noen skoler prøver å lage et komprimert ganske mye med den pedagogiske siden ve med å få luket ut de uttrykk som ikke løp for elevene sine, og det må jo være å av dette. Lærer de noe, eller fomler de passer i mer formell sammenheng. foretrekke! seg bare fram? Skriver de av, eller kan de reformulere og bruke aktivt det de har Å få elevene til å uttrykke seg variert er VIDEREGÅENDE KURS lært? Internett som informasjonskilde noe man må jobbe mye med. De fleste De ulike reformene vi har vært igjennom må vi bare forholde oss til. Vi kan ikke si sier seg fornøyd med det første uttrykket i de siste årtier, har betydd en del foran- at det kan de drive med i andre fag. Intet de finner og har få ambisjo- dringer innen engelsk- fag i skolen har et så rikt og lett tilgjeng- ner i retning av å finpusse. undervisningen. En stor elig kildemateriale på internett som eng- “Å få elevene til å Jeg liker å undervise på majoritet av landets eng- elsk. Det betyr også at du sitter med dette trinnet, vi har for- uttrykke seg variert elsklærere gledet seg over samme kilder om du bor i Berlevåg eller holdsvis god tid med fem er noe man må Veierød-reformen. Her i tykkeste Oslo, og det er fascinerende og ukentlige timer, og det kan jobbe mye med. De ble endelig faget tatt på utfordrende for oss engelsklærere. bli tid til litt problembasert fleste sier seg for- alvor, man fikk en arbeid i tillegg til de ulike nøyd med det første sammenheng i faget, og HVA SLITER VI MED? oppleggene vi har i lærebo- uttrykket de finner det kom et fast pensum. Jeg synes at vi sliter med å få elevene til ka. Her har jeg stor glede av og har få ambisjo- Man hadde stort sett de å forberede seg jevnt og trutt. De mener IKT, noe jeg skal komme til- ner i retning av å samme elever over to år, at engelsk, det behersker de: “Er det så bake til seinere. finpusse.” 5+5 timer. Reform 94 ble nøye da, om jeg skriver do eller does, du derfor ikke møtt med skjønner det jo, Karin!” Ja, det er så Vår største oppgave som engelsklærere entusiasme. Engelsklærerne fikk et mye nøye, især hvis det er noe som gjentar på grunnkurs AF blir å få de elevene som mer oppstykket kurs uten fast pensum, seg mange ganger i en kort besvarelse, av ulike grunner slutter med faget etter og med en struktur som gjorde at man og det er så nøye hvis man vil ha en god GK, til å føle at de behersker engelsk i hadde god tid i VKI, men fikk det veldig karakter. Så enkelt er det! rimelig grad, og at de har fått en økt for- travelt i VKII. Av timeplanmessige grun- ståelse av språk, kultur og litteratur i den ner får man sjelden de samme elevene Når vi møter dem på GK, har de nådd et engelskspråklige verden. I tillegg må vi over to år, så det er ikke noe alternativ å nivå i engelsk som de klarer seg fint med inspirere dem som ønsker å fordype seg begynne på VKII-pensum i VKI. Massiv på interrail. Kommunikasjonen er til- i engelsk til å fortsatte med faget i ytter- motstand fra lærergruppen gjorde at strekkelig for dem, og vi kan slite med å ligere to år. Som i de fleste andre fagene departementet ble tvunget til en revisjon. få dem til å forstå at et godt engelsk kre- på GK er det stort spenn mellom de flin- ver at de trener opp et mer variert språk. keste og de dårligste, og det er i dette Inneværende skoleår 2002-2003 er det De er vanligvis fornøyd med det spennet vi trenger all vår kreativitet og første skoleåret man bruker ny, revidert omtrentlige, og som lærere har vi en stor kunnskap! læreplan. oppgave med å få dem til å ønske å Hvordan den vil virke, er fortsatt uvisst. uttrykke seg med et rikere vokabular. Engelsk grunnkurs på yrkesfag Det ser imidlertid ut til at man Litteratur er en glim- Noe som bekymrer meg, er imidlertid har sørget for en bedre forde- “Litteratur er en rende innfallsvinkel for det faktum at 2+2+1 time på yrkesfag ling av emner på de to årstrin- glimrende inn- å vise de elevene som sidestilles med GK allmennfag. De nene, men samtidig har planen gjerne vil videre, hva et fallsvinkel for å lærere som underviser både på yrkesfag en utstrakt mangel på presise nyansert språk betyr for og på AF, ser det som problematisk at pensumangivelser. Dette øker vise de elever som lesegleden. bedømmelsen er mye strengere på AF. frustrasjonen hos lærerne, som gjerne vil videre Hvordan lærere som har yrkesfagsvari- blir usikre på hvordan de enkel- hva et nyansert Mange elever har ufatte- anten, synes at de kan få lært elevene noe te målene skal fortolkes. språk betyr for lig mange skrivefeil. Du særlig, er meg en gåte etter at jeg forrige lesegleden.” blir imponert av deres skoleår hadde 1. og 2. time mandag mor- Bruk av IKT i undervisningen muntlige engelsk i gen med en VKI klasse (yrkesfag) og er kanskje tonet litt ned i revisjonen av begynnelsen av GK, inntil du ser den først så dem igjen neste mandag morgen. læreplanen. Det er ikke lenger krav om første innleveringen. For de fleste dreier FDetteagtorget anser jeg for pedagogisk uforsvar- samarbeid om et større arbeid i VKI, det seg om slurvefeil, de gadd ikke slå

12 Lektorbladet nr. 4-02 opp i ordboka. Men for noen er dette Universitetene ønsker at vi skal være stu- BETYDNINGEN AV GODE OG langt alvorligere. De klarer ikke å huske dieforberedende, og personlig tror jeg at INSPIRERENDE LÆRERE skriftbilder, og dette blir så uendelig mye vi i studieretningsfaget engelsk gir våre Elevene fortjener å ha engelsklærere som tydeligere på engelsk enn på norsk. Alle elever en forholdsvis god start hvis de har en stor faglig fordypning, og som elever synes at det er kjekt skal studere eng- kan hjelpe dem framover mot et mer per- at de kan ta med ordbok til “Jeg skulle ønske at jeg elsk. Dessverre fekt engelsk. Engelsklærere i alle aldre prøver, til tentamen og til kunne lene meg tilbake trekker de med seg trenger faglig og pedagogisk påfyll, og eksamen. Men de glem- mange elementære jeg håper at statsråden som i alle og si “Du lærer ikke for mer at denne fordelen også feil i grammatikk og sammenhenger har en slik klippetro på betyr et langt høyere krav skolen, men for livet”. vokabular, noe som betydningen av gode lærere, virkelig set- til presisjonsnivå på deres har vært presisert i ter av penger til skikkelig oppdatering, besvarelse. Dagens ordbøker inneholder ulike fagartikler fra universitetshold. Det og da helst i et engelskspråklig land. En nemlig også en minigrammatikk og faste ville være ønskelig at universitetene eta- slik saltvannsinnsprøytning er nødven- ord og uttrykk satt opp etter emner. Altså blerte en større kontaktflate med oss i dig for at vi får faglige og pedagogisk en rik kilde, men det krever at du har tid videregående skole. Men elevene som sterke engelsklærere. Det er spesielt vik- til å bruke den og evne til å finne fram i har fullført studieretningskursene, har i tig at vi er i stand til å gi elevene våre en den! all fall fått lest en del litteratur og fått god kulturell ballast også, og kunnskaper innsikt i amerikansk og britisk historie som blir en del av dem. Faren for at vi i Noe som også kan være problematisk, er og politiske forhold. en alt for sterkt IKT-styrt skole skal gi at mange elever har problemer med å elevene våre informasjon og søkerred- konsentrere seg. De har ikke vært vant til ER DET MULIG Å FORBEREDE ELEVENE PÅ skaper - og ikke kunnskaper og innsikt - å arbeide med det samme ganske lenge EKSAMEN? er stor. om gangen. “Dette er kjedelig, kan vi Jeg skulle ønske at jeg kunne lene meg ikke gjøre noe annet? Hvor lenge skal vi tilbake og si: “Du lærer ikke for skolen, ENGELSK ER OG BLIR FØRSTE holde på med dette?” Dette er en utfor- men for livet”. Det var vel ideelt sett FREMMEDSPRÅK dring, og godt er det de ganger hvor du også det Gudmund Hernes ville med Alt tyder på at engelsk bare blir mer og føler at de har hatt glede av å bli presset reformen sin. Virkeligheten er imidlertid mer dominerende i verdenssammenheng, inn i en konsentrasjonsøkt og for eksem- en annen. Vi lar oss selvsagt til en viss og de siste oversikter over norske stu- pel har stillelest mange kapitler av en grad styre av eksamen. I sommerferien denter i utlandet viser en sterkt oppadsti- engelsk roman. kom et rundskriv (datert 28. juni 2002), gende kurve, spesielt for studier i eng- hvor det meddeles at det er slutt på eksa- elskspråklige land. I denne sammenhen- HVA ER BRA MED FAGET? men med 1-times forberedelsestid. Det gen kan vi kanskje klare å lære dem mye Det er lett å finne relevant stoff for ele- betyr at vi får 5-timers eksamen i eng- for livet og ikke bare for skolen! vene. Selv de svake kan få en følelse av elsk tilbake med individuell skriving. å beherske noe innen faget, det er ikke Mange engelsklærere syntes at det var vanskelig å gjøre timene lystbetonte. Vi meningsløst å kreve at engelskelevene får sjansen til å utvikle elevenes lesegle- etter VKII skulle skrive to essays på 4 de gjennom vår egen holdning til engelsk timer, mens de i norsk får 5 timer på én språk og litteratur, og vi har gleden av å oppgave! se at mange elever utvikler et rikt ordfor- råd og en uttale som i internasjonal måle- Det er godt at vi er en fleksibel yrkes- stokk er meget bra. Arbeidet i engelskti- gruppe, for reformene har stått i kø i de mene gir dem større innsikt i og forstå- siste tiårene, og man har i utstrakt grad else for globale aspekter, og gjennom krevet en stor omstilling i læremidler og lesningen av litteratur modnes de og metode. Jeg kunne ønske meg at depar- utvikles som medmennesker. Engelsk er tementet i fremtiden lager eksamensopp- - som sikkert de fleste andre fagene - et gaver samtidig med planene sine, slik at fag i utvikling. Det krever at vi følger det er mulig å se at det faktisk er samsvar med på den kulturelle så vel som den mellom intensjonene i planene og de politiske fronten, og flinke elever er en muligheter man har for å dokumentere at konstant utfordring. elevene har nådd de oppsatteFagtorget målene.

Lektorbladet nr. 4-02 13 Skolefysikken

Av Bjørn Sletbak. Bjørn Sletbak gir i denne artikkelen et oversyn over fysik- kens stilling i videregående skole. Sletbak er lektor ved Ski videregående skole og lærebok- forfatter.

gjelder også under R94) – ble valgfrihe- læreplanarbeidet i tid falt sammen med ten kraftig utvidet. Elevene har i større arbeidet med å danne en landsomfat- grad søkt til samfunnsfagene, og opp- tende fysikklærerforening knyttet til slutningen om fysikkfaget har gått kraf- Norsk Fysisk Selskap. Den nye forening- tig tilbake. en gjorde en stor innsats i læreplanarbei- det. Departementet og læreplangruppa Litt historikk gikk inn i et konstruktivt samarbeid med I det gamle gymnaset var innholdet i fysikklærerforeningen. Resultatet ble i fysikkfaget sterkt preget av klassisk alle fall en læreplan som i alle hoved- fysikk. Elevene skulle forberedes best trekk tok vare på det som var oppnådd på mulig for realfags- og ingeniørstudier. 1980-tallet: Faget skal fortsatt være et Men på 1960-tallet kom det inn en del bredt kulturfag med plass både til moderne fysikk – relativitetsteori, atom- ”ingeniørfysikken” og ”verdensbildefy- og kjernefysikk. På 1980-tallet kom det sikken”. så en ny fagplan der det med astrofysik- Det neste slaget stod om eksamensopp- kens inntog ble lagt større vekt på det vi gavene. Eksamenssekretariatet tolket kan kalle ”verdensbildefysikk”. For kravet om virkelighetsnære oppgaver Foto: Privat mange elever og lærere ble det et møte snevert. Virkelighetsnært var tydeligvis med et nytt og fengslende fagområde. bare det som samfunnsvitere (les Georg det gamle linjegymnaset var fysikk, Fysikkfaget skulle også ta opp fagets for- Mathisen) umiddelbart oppfatter som sin sammen med matematikk, det sen- hold til samfunnet omkring. Energibruk virkelighet. Men det som har kjenneteg- Itrale faget på reallinja. Gode kunn- ble et tema i fysikkundervisningen – som net fysikken fra Galileis og Newtons tid skaper i matematikk og fysikk ble ansett i mange andre fag. Fysikk er nå etablert – og som ble spesielt tydelig i forrige som nødvendige for å kunne studere som et bredt kulturfag. århundre – er jo nettopp at naturen ikke realfag, tekniske fag og mange andre Med Reform 94 skulle fagplanen erstat- kan forstås særlig godt med våre daglig- naturvitenskapelig baserte fag som f.eks. tes med en ny læreplan etter R94-lest. dagse oppfatninger. Naturen viser seg i medisin. På noen skoler fikk en etter Den skulle være målstyrt (som om en virkeligheten å være ganske så merkver- hvert naturfaglinje i tillegg til reallinje. fysikkplan kan være noe annet), og faget dig. Og læreplanen pålegger oss fysik- Men også på naturfaglinja stod fysikkfa- skulle bli virkelighetsnært (som om et klærere å formidle fysikkens bilde av get sterkt. Med ny struktur – og seinere naturfag ikke alltid skulle ha handlet om virkeligheten til elevene. Dessuten er det Fmed agtorgetVeierødmodellen (som i praksis virkeligheten). Det skulle falle seg slik at faktisk slik at mye av den teknologien vi

14 Lektorbladet nr. 4-02 - hvor går den?

omgir oss med og benytter oss av hver rekke fysikere og fysikklærere. Dette spesielt stor appell til elevene. Men – dag – elektriske apparater, radio og tv, nummeret kommer ut i høst. Alle med- sier kritikerne – det er kanskje slike datamaskiner osv. – ikke kan forstås, og lemmer av fysikklærerforeningen vil da temaer som holder mange elever borte heller ikke hadde sett dagens lys, uten at få anledning til å delta i debatten om inn- fra fysikken. I alle fall er nok en av de nysgjerrige fysikere hadde studert natu- holdet i framtidas skolefysikk. viktigste oppgavene til dem som nå ren og lagd disse rare og ”virkelighets- Parallelt har Læringssenteret - i forbin- arbeider med innholdet i skolefysikken, fjerne” teoriene. delse med kvalitetsreformen - fått i opp- å finne fram til et innhold som appellerer Heldigvis kom de første utkastene til gave å gjennomgå alle læreplaner. til flere elever uten å fremmedgjøre dem typeoppgaver ut på en begrenset høring Fysikklærerforeningens gruppe har vært som nå trives med faget. Dessuten er det slik at vi fikk anledning til å reagere før i kontakt med læringssenteret som har viktig at faget får et tidmessig innhold og det ble alvor. Selv om mange av oss er gitt uttrykk for at de ser positivt på det et innhold som bidrar til å legge et godt skeptiske til noen trekk ved de nye opp- arbeidet fysikklærerforeningen gjør. grunnlag for realfaglige studier. Selv gavesettene (som valgfrihet mellom opp- Dermed kan vi nok regne med at fysik- mener jeg at det er svært viktig at faget gaver og noen alt for åpne oppgaver), ble klærermiljøet vil få reell innflytelse på også skal være et bredt kulturfag. resultatet sånn noenlunde akseptabelt (i innholdet i den nye læreplanen som anta- Men det er ikke bare rekruttering av ele- motsetning til i kjemi). Nå er vi bekym- kelig kommer om 4-5 år. ver som bekymrer oss som elsker fysik- ret for at ideene om åpen forberedelses- ken. Det er nok et enda større problem at tid på 1-2 dager (elevene må jo lære at Rekruttering til faget rekrutteringen av godt kvalifiserte lærere det lønner seg å ha forbindelser, ikke Som nevnt foran har oppslutningen om (lektorer med fysikk som fag) nærmest sant?) skal spre seg til fysikken. Det er fysikkfaget gått kraftig tilbake. Noe av har stoppet helt opp. Når vi vet at de fles- allerede en slik ordning i flere andre fag, tilbakegangen skyldes lave elevkull, men te fysikklærerne er godt opp i femtiåra, bl.a. i matematikk på VK1. det er også en betydelig nedgang i ande- er det et enkelt regnestykke å finne ut at len av et årskull som velger fysikk. Det vi vil få en krise om noen få år. For å Nye læreplaner? er neppe noen enkel forklaring på dette. minimalisere denne krisen – for jeg tror På en konferanse i Grimstad i fysikklæ- Vi ser de samme tendensene i de fleste at det allerede er for seint å avverge den rerforeningens regi sommeren 2000 vestlige land. Blant de grunnene som er – må det settes i verk tiltak så snart som foreslo Per Jerstad at foreningen skulle anført, kan jeg nevne disse: faget er van- mulig. Det er vel to ting som er avgjø- sette i gang et forberedende arbeid med skelig, elevene ser at de kan komme let- rende: Bedre lønn og bedre arbeidsfor- sikte på å få nye læreplaner i fysikk. tere til godt betalte jobber ved å ta lettere hold. På den siste kontoen er det spesielt Ideen var at fysikermiljøet – både fysik- fag, faget er for fjernt fra dagliglivets viktig at det blir slutt på den belærende klærere i skolen og universitets- og høy- erfaringer. holdningen fra politikere og skolebyrå- skolefysikere – skulle få være med å Samtidig viser undersøkelser at de ele- krater når det gjelder metodikk. En må prege en framtidig læreplan. Det ble ned- vene som tar fysikk, trives med faget. slutte å tro at cand. ped.-pedagogene kan satt en gruppe under ledelse av Rolf V. Det samme gjør vi lærere. Det er også lære fagfolk hvordan de skal undervise. Olsen. Gruppen har fått tildelt et num- tydelig at de delene av faget som kanskje Vi må få tilbake respekten for den kvali- mer av tidsskriftet Fra Fysikkens Verden er lengst fra dagligdags virkelighet – fiserte lærers kompetanse. Her har til å presentere debattinnlegg fra en som astrofysikk og relativitetsteoriFagtorget – har Lektorlaget en stor oppgave!

Lektorbladet nr. 4-02 15 Stadig flere elever drømmer om Spania. Foto: Arkiv

Spansk på frammarsj som skolefag Tysk fordypning i VKII taper terreng

En rask ringerunde til en del uten B-språk i 3.klasse. GODE TIDER FOR SPANSKLÆRERNE videregående skoler bekrefter at I storbyene melder Bergen katedralskole Spanskfilologene kan se gode tider i tilbakegangen for tysk fordyp- at de har 8 elever, Berg videregående møte. De skolene som tilbyr spansk, ning i VKII fortsetter i dette sko- skole i Oslo har 4 elever, Fagerborg melder om rekordsøkning til spansk- leåret. En annen tendens er at videregående skole har 3 elever i tysk- gruppene. I Arendal søkte 109 av 150 de skolene som tilbyr spansk C- klassen. I Trondheim samarbeider de tre førsteklassinger om spansk C-språk. språk, melder om fulle klasser. videregående skolene Adolf Øien, Resultatet ble 3 grupper med tilsammen Der det ikke er tilbud om Gerhard Schøning og Trondheim kate- 90 elever. Tysk C- språk blir ikke tilbudt spansk, har skolen hatt mange dralskole om en klasse med 10 elever. I ved skolen. henvendelser fra elever som Fredrikstad har tysk B-språk i 3.klasse 6 Flere skoler melder om mange elevhen- ønsker faget. elever. vendelser om spansk, selv om skolen Det er noe geografisk variasjon, ikke tilbyr faget. og derfor stemmer kan hende Bildet er imidlertid ikke helsvart. På - Vi kunne fylle flere klasser med noen skoler lever tysk B-språk i 3.klasse spanskelever, sier en studieinspektør til ikke opplysningene her med i beste velgående. I Volda har man 25 Lektorbladet. observasjoner du har gjort. Men elever i tyskklassen, og i Arendal er det Skolene mener at fransken holder stand i tendensen på landsbasis synes 22. rimelig grad, og at det er tendens til at å være helt klar. fransk øker på bekostning av tysk. Denne ringerunden gir seg ikke ut for å Tysken taper mange steder terreng både TYSK B-SPRÅK I 3.KLASSE PÅ VEI UT? være noen fullstendig statistikk, men til spansk og fransk. Drømmen om Mindre skoler i utkantstrøk har for lengst tendensen synes klar: Tysk B-språk i Provence og spanske strender synes å stå sluttet med undervisning i 3.klasse tysk 3.klasse er på landsbasis på sterkt sterkere enn drømmen om Schleswig- B-språk, såkalt ”tysk fordypning”. vikende front. En del skoler vil gjerne Holstein. – Tysk er kort og godt ikke kult Tendensen er nå at faget faller vekk også tilby faget og setter opp minigrupper nok, og tyskerne snakker jo engelsk, sier i byene. Fra Bodø, Lillehammer og som en form for kunstig åndedrett. en annen studieinspektør i telefonen til FVågsbygdagtorget meldes det at det er første året Lektorbladet.

16 Lektorbladet nr. 4-02 Arild Tjeldvoll WTO og høyere utdanning – Norge et kommende u-land? Arild Tjeldvoll er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Foto: Øivind Larsen

anglo-amerikanske land har kom- innebære en tydeligere inndeling i globa- WTO og dens tilknyttede GATS mersialiseringen av høyere utdan- le sentra og periferier når det gjelder (General Agreement on Trade and Ining/etterutdanning og forskning kunnskapsproduksjon og utdanning som Services) vil sørge for at de universiteter lenge vært en tydelig tendens. Nytt er at økonomisk og kulturell maktfaktor. De som ønsker å drive handelsvirksomhet utdanningsprodukter er i ferd med å bli etablerte sentrene vokser seg stadig ster- med utdanning, skal kunne gjøre det med legalisert som frihandel i et globalt mar- kere, mens utdanningsperiferiene blir færrest mulig restriksjoner. Virksom- ked. The World Trade Organisation stadig mer marginalisert. Intensivert heten gjelder hele verden og omfatter (WTO) vurderer nå en serie forslag med konkurranse i det globale markedet for- etableringen av filialer, eksport av pro- sikte på å inkludere høyere utdanning/ sterker de eksisterende sentraene. Disse grammer som gir grader, tildeling av gra- etterutdanning som sitt ansvarsomåde. finner vi i den anglo-amerikanske verden der (Bachelor, Master og Ph.D), investe- Dette innebærer at eksport og import av og i tradisjonelle utdanningsstormakter ring i utdanningsinstitusjoner i andre utdanningsprodukter blir underlagt som Frankrike og Tyskland. Italia og land, ansettelse av lærere ved deres uten- WTOs lov- og regelverk, og dermed fri Spania satser hardt for å prøve å henge landsfilialer og etableringen av fjern- fra det aller meste av nasjonale restrik- med. Utdanningsmaktenes posisjon for- undervisning som leverer utdannings- sjoner. sterkes ytterligere ved at de er hjemland produkter hvor som helst på kloden. for de store multinasjonale selskapene, I International Higher Education nr 23 som selv er svære globale kunnskapspro- Nasjonalstaten har enda tilnærmet full- hevder professor Philip G. Altbach ved dusenter og formidlere. På bedriftssiden stendig jurisdiksjon over sin høyere Boston College’s Senter for høyere dominerer allerede Microsoft, IBM, utdanningsvirksomhet. Når WTO/GATS utdanning at WTO-initiativet støttes Merck, Biogen, Elsevier og Bertelsmann -regelverket er på plass, kan alle typer sterkt av USAs Nasjonalkomite for inter- den internasjonale handelen basert på utdanningsprodukter fritt eksporteres fra nasjonal handel med utdanning. En stor kunnskapsprodukter og informasjonstek- et land til et annet. En følge av global gruppe kommersielle utdanningsleveran- nologi. kommersialisering av utdanning er at de dører, både private og offentlige, følger landene som ikke allerede har etablert opp. Også Service-industrikontoret i En følge av denne utviklingen er økende høy faglig kvalitets- og konkurransedyk- USAs handelsdepartement har stilt seg grad av privatisering og kommersialise- tig beredskap, vil bli oversvømmet av tungt bak ønsket om global frihandel ring av offentlige universiteter. De opp- utenlandske leverandører som er ute etter med utdanning. retter salgsavdelinger for kunnskapspro- fortjeneste, uten omtanke for nasjonale dukter, inngår partnerskap med bedrifter, hensyn. WTO-regler vil med stor sannsynlighet og øker studieavgiftene. Amerikanske og australske akademiske

Lektorbladet nr. 4-02 17 miljøer har selv forsterket tempoet i Chicago-universitetets handelshøyskole tid de mulige økonomiske virkninger for utviklingen ved aktivt å bruke kommer- har åpnet filialer i Spania og Singapore. Norge. Landet ligger allerede i det glo- sialisering som strategi for sin utvikling. I Kina er det en hovedtrend at universite- bale utdanningsmarkedets periferi. Vil Høyt anerkjente institusjoner har oppret- ter satser sterkt på å selge konsulenttje- periferiposisjonen forsterkes i tiden tet egne forretningsavdelinger og filialer nester og oppretter egne teknologibedrif- fremover? Eller er det politiske leder- i andre land. Australske eksempler er ter på campus. skap og/eller nærings- og arbeidsliv i det Melbourne universitet som har opprettet rike periferilandet i stand til å ta grep sin egen forretningsbaserte ”Ltd-avde- Svært mange i de akademiske miljøene i som kan sikre nasjonal selvhevdelse ling”, og Monash-universitet som har USA og Australia er alvorlig bekymret utdanningsøkonomisk i fremtiden? Det etablert filaler ute. Blant kjente ameri- for hva som blir konsekvensene for det dreier seg om nasjonal risikovurdering i kanske institusjoner som satser på kom- vestlige universitet som kulturinstitu- forhold til en utvikling som går så fort at mersialisering, finner vi New York uni- sjon. Det er det god grunn til. det kan være en stor risiko å utrede for versitet og Columbia universitet. Umiddelbart mest dramatisk er imidler- lenge.

LES NORSK LEKTORLAGS NETTAVIS! IKT I Les Norsk Lektorlags nettavis for fag, skole og utdanning! Redaktør: Fred Olav Slutaas. Adresse: www.norsklektorlag.no. FINNMARK- SKOLEN

Høgskolen i Alta arrangerte 26. og 27.9. ein konferanse om IKT i Finnmark-skolen. Nestleiar i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, heldt innleiingsforedrag med titte- len ”IKT i skolen. Fra Inadekvate, Kule, Tiltak til Incitament, Kvalitet og Tillit?” Hovudbodskapen til Paulsen var at kunnskapssamfunnet Solveig Ryeng (t.v.) fra Tromsø og Turid Nicolaysen fra Bodø. Foto: Per Thorvald Larsen krev lærarar med grundige fagkunnskapar. Ein må ikkje Kvinner fra nord på kurs i sør bruke IKT i skolen som erstat- ning for gode lærekrefter, samarbeid med Norsk Naturforvalterforbund holdt Norsk Lektorlag 5. – men for å støtte læraren, sa 6. september kurs for fylkestillitsvalgte om lokale forhandlinger på ho i foredraget. – For at læra- IClarion Hotell Oslofjord i Sandvika. rar og elevar skal finne det To av dem med lengst reisevei var Turid Nicolaisen fra Bodø videregående meiningafullt å auke bruken skole og Solveig Ryeng fra Kvaløya videregående skole i Tromsø. De to til- av IKT, må dei erfare at bruk litsvalgte fra Nordland og Troms syntes at kurset var både nyttig og lære- av IKT faktisk gjer læringsar- rikt. Interessen for Norsk Lektorlag er økende i Nordland, sier en optimis- beidet lettare, og at lærings- tisk Turid Nicolaysen til Lektorbladet. Solveig Ryeng nikker bekreftende og resultatet blir betre, sa nest- tror at Norsk Lektorlag har godt medlemspotensiale i Troms fylke. Hanen i leiaren i Norsk Lektorlag på den nordnorske kurven på kurset var Geir Åge Svenning fra Honningsvåg, konferansen i Alta. som representerte Finnmark Lektorlag.

18 Lektorbladet nr. 4-02 t Hvor går norsk skolepolitikk ? e gså i år har vi hørt at det reises viser hva han kan, definitivt forbi. Han tvil om den faglige kompetan- vil få rett dersom framtidas lærere bare g Osen til norske lærere. Denne utdannes på lærerskoler. r gangen er det førskolelærere som får Matematikkpensum på lærerskolen til- undervise i barneskolen. Tidligere har svarer grunnkurs i allmenne fag. Fysikk- o det vært misnøye med at allmennlærere kunnskapen er tilnærma null. Skal mine t får undervise i alle fag. Som vanlig støt- barnebarn utdannes av folk uten fag- r

ter Lærerlaget, nå Utdanningsforbundet, kunnskap? De har jo ingen fag, pedago- lærerne og hevder at de kan nok. gene, de som kan et titalls metoder til å e Tendensen til å bruke lærere med svært tømme bøtta, men overser at bøtta er

liten faglig kompetanse viser seg også i tom. s den videregående skolen. Det er positivt at det pønskes ut nye e

I Norge legges det liten vekt på basis- undervisningsmetoder for å kunne vari- kunnskap og faglig tyngde. En langdist- ere undervisninga, men bare folk med L anseløper blir først god etter mange år solid fagkunnskap kan vurdere om en med hard trening. Hjernen trenger minst metode egner seg i et bestemt emne. like lang tid med hard trening for å bli en Generelle metoder som kan brukes til alt, god matematiker. Langdistanseløperen finnes ikke. Like lite som en generell har sin personlige trener med lang erfa- kjøreopplæring for moped, bil, fly og ring og solid kompetanse til å hjelpe seg. ubåt. Når populistiske pedagoger vil I Norge fins det "matematikklærere" som erstatte hevdvunne, tusenårige virk- knapt kan prosentregning. Løp krever somme metoder, og ikke bare supplere løpstrening. Resonnering krever tenke- dem, er det grunn til å rope varsku. trening. Regning krever regnetrening. Ønsker vi at Norge skal satse på høytek- Det fins ingen snarvei til kunnskap. nologi? I så fall er solide basiskunnska- Hvem vil ansette en langrennstrener som per og dybdekompetanse nødvendig. aldri har vært god i langrenn? Hvem vil Spesialister med smale og "sære" inter- slippe sine barn over en bru som er styr- essefelt kan uventa vise seg å sitte med at riv keberegna av en uten tilstrekkelig regne- nøkkelen til å løse alvorlige miljøpro- : P oto trening? Ingen kan lære bort noe de sjøl blem. F ikke behersker. Slike lærere har intet Ønsker vi at Norge skal være en kultur- valg. De må bruke en eller annen variant nasjon? I så fall er solide basiskunnska- av "gjør det sjøl" metoden (les: pro- per og dybdekompetanse på en rekke sjektarbeid). områder som tilsynelatende ikke gir pro- Dagens populistiske pedagogikk har som fitt, nødvendig. Vi snakker om langsikti- grunnpilar at menneskets egen nysgjer- ge verdivalg. Den viktigste forutsetning- righet er en tilstrekkelig drivkraft til å en for å overleve (bokstavelig talt) er skaffe seg kunnskap. Lærerens jobb er kunnskap. Skolens viktigste oppgave er ikke å lære bort, men å sørge for de rette kunnskapsformidling. Dessverre er læringsbetingelsene. Bare en dåre kan kunnskapsformidling blitt et fyord i tru på noe slikt. I fysikk linjefag (VK1 & norsk skole. Det gir håp at utdannings- VK2) skal elevene lære å forstå sammen- ministeren har et konstruktivt syn på henger som det har tatt et titalls ekte kunnskap, men hun trenger drahjelp. genier noen hundre år å finne ut av. Norsk Lektorlag har som målsetting å Populistpedagogene sier at det kan lille gjeninnføre verdien av basiskunnskaper Even finne fram til sjøl bare læreren bru- og faglig dybde både med klassiske og ker de rette metodene. Men undervise og moderne metoder. forklare teorier skal læreren ikke gjøre. Ifølge en rektor i Telemark er tida med Tor Henning Olssen undervisning i klasserom hvor læreren Leder i Telemark Lektorlag

Lektorbladet nr. 4-02 19 AdvokatensAdvokatens spaltespalte

LÆRERE HAR FÅTT ET Advokat Geir Lippestad er Norsk Lektorlags faste BEDRE VERN MOT advokat. Han tar opp aktuelle VOLDSUTØVELSE juridiske spørsmål av interesse for Den 29. august 2002 avsa offentlige videregående skole er offent- medlemmene. Som en Høyesterett en kjennelse som lig tjenestemann under utøvelse av lærer- medlemsfordel i Norsk kan få betydning for læreres gjerningen. Lektorlag tilbyr advokat beskyttelse mot voldelige elever. For å anses som offentlig tjenestemann må en i kraft av valg eller ansettelse Lippestad medlemmene Høyesterett fant at en lærer i kunne utøve offentlig myndighet på inntil en time gratis videregående skole ble ansett vegne av stat og kommune. Denne defi- juridisk konsultasjon i pri- for å være en offentlig tjeneste- nisjonen faller lærere i offentlig skole mann i forhold til straffelovens vate saker som ikke angår inn under. regler. arbeidsforholdet. For pri- Straffes hardere vate saker kan du kontak- Forholdet i saken var at en elev i den For en enkelt lærer vil dette som nevnt få te advokat Lippestad på videregående skole var tiltalt for å ha den betydning at vold mot lærer kan sparket og forulempet en kvinnelig lærer. straffes hardere. Etter straffelovens § tlf. 22 34 61 36 eller I herredsretten ble han dømt for legems- 228, 1. ledd er strafferammen seks e-postadresse: fornærmelse etter staffelovens § 228 til måneder. Etter straffelovens § 127 er [email protected] 15 dagers betinget fengsel. Han ble fri- stafferammen som hovedregel tre år. kjent for vold mot offentlig tjenestemann Både straffelovens § 228 og straffelo- etter straffelovens § 127 og forulemping vens § 127 rommer bestemmelser om av offentlig tjenestemann etter staffelo- voldsutøvelse som slag og spark. vens § 326. Dersom han hadde blitt dømt etter disse bestemmelsene, ville feng- Preventivt selsstraffen trolig blitt langt strengere. Som det vil framgå av dette, er det straf- Bakgrunnen for at eleven ble frifunnet, ferettslig langt mer alvorlig å utøve vold var at herredsretten ikke fant at læreren mot en offentlig tjenestemann enn en var å anse som offentlig tjenestemann. annen borger. Når lærere nå er definert som offentlige tjenestemenn, vil følgelig Offentlig tjenestemann voldsutøvelse mot læreren bli straffet Dommen ble anket. Lagmannsretten og hardere enn tidligere. Dersom elevene Høyesterett kom til det motsatte resultat. blir gjort oppmerksom på dette, kan det

Foto: Privat Det slås med dette fast at en lærer i den ha en preventiv effekt.

20 Lektorbladet nr. 4-02 Tid for bok: «Alt er trist, jeg er lykkelig»

F o to : P er T Anne Lise Jomisko presenterer bøker. Jomisko er lektor og ho rv ald litteraturkritiker. Larsen

Pentti Saarikoski skrev i ulike sjangrer, og han oversatte rus. Teksten blir vel navlebeskuende til Brev til min kone noen av verdens største verk til finsk. På tider, men Saarikoski viser likevel evne Oversatt fra finsk av Nøste Kendzior listen finner vi både Homers Odysseen til å heve private betraktninger til et all- Oktobers nordiske klassikere og Joyce´s Ulysses, Ibsens Peer Gynt og menngyldig plan. Hans ukonvensjonelle Aristoteles, blant utallige andre. skråblikk på verden er ikke bare trist, men også fornøyelig og morsom lesning. annen bak utsagnet er Pentti Selvbekjennelser Fordøyelsesbesvær nevnes i samme Saarikoski, en av Finlands I Brev til min kone møter vi en forfylla åndedrag som Marx og Jesus, egne Mstørste forfattere. Finsk litte- og sterkt desillusjonert forfatter. Han har kroppslige behov og problemer kobles ratur er dårlig representert hos norske blitt sendt til Dublin på forlagets regning opp til tanker om livet, døden og den bokhandlere, hva nå enn det skyldes. for å skrive. Resultatet har blitt en sære- problematiske kjærligheten. Hva forbinder vi egentlig med Finland? gen, ja, svært annerledes, reiseskildring Assosiasjonene og stereotypiene går og selvbekjennelse, alt stilet til den tre- Usensurert raskt til finsk fjernsynsteater, brødrene dje av i alt fire koner. Han observerer Brev til min kone er en usensurert tekst, Kaurismäki, tollekniven og folk omkring seg, leser aviser, kommen- og nettopp det gjør Saarikoski til et vik- Koskenkorva. "Alt er trist, jeg er lykke- terer politiske hendelser, tenker på tig poeng. Han vil skrive alt, viktige og lig" kunne i såfall være et treffende sla- Finland, lengter etter sin kone, drikker uviktige saker. Det blir hans poetikk, så å gord for denne nasjonens samlede kultu- gin og teller sine penger. Døddrukken si. Blant det viktige finner vi refleksjoner relle uttrykk. stuper han til sengs hver kveld, og våk- om døden, som han har en galgenhumo- ner neste morgen med to viktige erkjen- ristisk omgang med. Det må han, for han Produktiv nelser; han savner sin kone og han vil er i ferd med å drikke på seg en alvorlig Pentti Saarikoski (1937-1983) var en avslutte det som skal bli Brev til min sykdom. Han ser sin egen undergang i enfant terrible og en legende i levende kone. "Jeg skal forsøke å fortelle deg alt hvitøyet, men det gode er at han ser det live. Han var en mann som gikk mot som kommer til å hende disse to lange med både humor og ironi. Det er en god strømmen og brøt med alle sosiale kon- månedene." Og det gjør han, i en stream porsjon selvinnsikt her, og selvportrettet vensjoner. Han var sentral på venstresi- of consciousness-stil som til tider minner han tegner, er ikke alltid like flatterende. den i finsk politikk, venn med president om de gamle modernistene. Teknikken Men, som han sier; ".. det har seg sånn at Kekkonen, hyppig gjest på utallige drik- tillater en umiddelbarhet og tilstedevæ- verden ville vært mye lykkeligere og kebuler, bereist og intellektuell, folke- relse som gir en følelsen av å være der og festligere dersom folk ikke hele tida kjær og kvinnekjær. Alt som 20-åring ble da, sammen med forfatteren. Forteller- dreiv og dekka over bommertene sine." han alkoholiker, og bukket til slutt under stemmen er intens og virkningen sterk. Saarikoski deler raust av seg selv, og er for flaska. Men han rakk å etablere et et forfyllet, men friskt pust i rekka av forfatterskap som favner vidt. Det er Ukonvensjonelt nordiske klassikere. først og fremst som poet han er kjent. Med en uvanlig råhet, uegnet for sarte Thiarnia-suiten (en samling på tre dikt- sjeler, forteller Saarikoski om hvordan bøker) er et av høydepunktene. Han det er å gå til grunne i alkoholrus og bak-

Lektorbladet nr. 4-02 21 Utgivelser: Pentti Saarikoskis verk fyller en lang liste, men det er ikke mye som er oversatt til norsk. Vi finner blant annet: Jeg ser over Stalins hode og ut (1970), Dans! Thiarnia-suiten (1995) og Brev til min kone (2001).

UGLE I BLANKE MESSINGEN!

eneralsekretær Otto Kristiansen (t.v.) og leder i nærmeste nabo på skiltet under! Norsk Lektorlag Henning Wold hørte nok mer bil- Norsk Lektorlag disponerer nå nesten en hel etasje i Keysers Gstøy enn skogens sus da de kunne henge opp et gate 5. Om organisasjonen ennå ikke har noe Lektorenes Hus, blankt messingskilt med Norsk Lektorlags navn og uglelogo er en Lektorenes Etasje innen rekkevidde. foran inngangen i Keysers gate 5. Ugla skuer nedover Keysers Kanskje føler ugla historiens sus fra messingskiltet: Sigrid gate mot Pilestredet . Blir dyret hørselsskadd av trafikkstøyen, Undset bodde i Keysers gate 5 som barn og gikk gjennom det er det jo betryggende å ha Den norske Veterinærforening som samme portrommet på vei til skolen!

22 Lektorbladet nr. 4-02 Sekretariat: Generalsekretær: Norsk Lektorlag, Keysers gate 5, Otto Kristiansen 0165 Oslo. Tlf. 23327994 (a), Telefon: 23327994, 48171611 (m), telefax: 23327990, e-post: Nettsider: www.norsklektorlag.no [email protected] Foto: Ø.L. E-post: [email protected]

Leder: Henning Wold, Tønsberg. Sentralstyret Tlf. 23327994 (a), 91327691 (m), e-post: [email protected]

Foto: Ø.L. 1. nestleder: 2. nestleder: Gro Elisabeth Paulsen, Gjøvik. Sigrid Skogan, Steinkjer. Tlf. 61172176 (a), 61132635 (p), Tlf. 74121700 (a), 74161431 (p), e-post: e-post: [email protected] [email protected]

Foto: Ø.L.

Foto: Privat

Else Alvik, Ås, forsikringsansvarlig. Else Wigen Berner, Stavanger. Tlf. 64975765 (a), 64940825 (p), Tlf. 51529560 (a), 51581473 (p), 91583351 (m), e-post: [email protected] e-post: [email protected]

Foto: P.T.L. Foto: Ø.L.

Helge Bugge Eriksen, Skien, sekretær. Monica Haugland, Bergen. Tlf. 35905850 (a), 35545630 (p), Tlf. 55156377 (a), 55203665 (p), e-post: [email protected] e-post: [email protected]

Foto: Ø.L. Foto: P.T.L.

Inge Johnsen, Asker. Fred O. Slutaas, Elnesvågen, nettredaktør. Tlf. 66907240 (a), 66901850 (p), Tlf. 71266400 (a), 71262942 (p), e-post: [email protected] e-post: [email protected]

Foto: Ø.L. Foto: Ø.L. Fylkeslagene: Lektorlag Leder Ranveig Wormstrand Nesodden vgs. 66 96 15 11 [email protected] Aust Agder Lektorlag Leder Terje Repstad Møglestu vgs. 37 27 29 72 [email protected] Buskerud Lektorlag Leder Niels Petter Vardøen Strømsø vgs. 66 98 04 72 [email protected] Finnmark Lektorlag Leder Roald Johansen Vadsø vgs. 78 95 29 60 [email protected] f.kommune.no Hedmark Lektorlag Leder Alf Børge Aschim Stange vgs. 62 53 58 78 [email protected] Hordaland Lektorlag Leder Per Svein Difva Laksevåg vgs. 56 32 03 28 [email protected] Møre og Romsdal Lektorlag Leder Kjell Skorgevik Fagerlia vgs. 70 12 16 27 [email protected] Nord Trøndelag Lektorlag Leder Bjørn Frosthammer Namsos vgs. 74 27 37 99 [email protected] Nordland Lektorlag Leder Jørund Eldevik Fauske vgs. 75 64 50 12 [email protected] Oppland Lektorlag Leder Just Almås Gausdal vgs. 61 25 72 61 [email protected] Oslo Lektorlag Leder Jon Hybert Sand Nordstrand vgs. 66 80 70 78 [email protected] Rogaland Lektorlag Leder Else Wigen Berner Bergeland vgs. 51 58 14 73 [email protected] Sør Trøndelag Lektorlag Leder Tor-Olav Grønning Strinda vgs. 72 58 06 19 [email protected] Telemark Lektorlag Leder Tor Henning Olssen Bamble vgs. 35 96 09 21 [email protected] Troms Lektorlag Leder Solveig Ryeng Kvaløya vgs. 77 69 53 44 [email protected] Vest Agder Lektorlag Leder Kai Haugen Vågsbygd vgs. 38 08 56 60 [email protected] Vestfold Lektorlag Leder Odd A. Frydenberg Sande vgs. 33 05 16 78 [email protected] Østfold Lektorlag Leder Hroar Gravning St. Olav vgs. 69 34 69 39 [email protected]

Lektorbladet nr. 4-02 23 A-BLAD Returadresse: Lektorbladet Keysers gt. 5, 0165 OSLO

Vennligst meld fra ved adresseendring