Den Verdifulle Kystkulturen I Nordland

RAPPORT

Riksantikvaren er som direktorat for kultur minne forvaltning Den verdifulle kystkulturen i Nordland Miljøverndepartementets rådgivende og utøvende – med kulturarven som ressurs for utvikling faginstans for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer.

Direktoratet skal gi faglige bidrag til departementets arbeid med kulturminnevern.

Riksantikvaren har ansvar for at den statlige kulturminne- politikken blir gjennomført, og har i denne sammenheng et overordnet faglig ansvar for den regionale kulturminne- forvaltningens arbeid med kulturminnevern.

Besøksadresse: Dronningensgate

13, 0152 Oslo

Postadresse: Postboks 8196 Dep.

N-0034 Oslo,

Telefon: (+47) 22 94 04 00

Telefaks: (+47) 22 94 04 04 e-post: [email protected] Sammendrag

Nordland fylkeskommune har gjennom- å bygge opp kompetanse og kunnskap om nå ny kunnskap om hvordan kulturarven kan ført et verdiskapingsprogram for kulturmin- kulturarvens betydning for utvikling. være en ressurs for utvikling. Delmålene med ner, Den verdifulle kystkulturen i Nordland, den nasjonale satsingen er oppnådd gjennom: i perioden 2005-2010. Satsingen har vært Gjennom casene er mange bygninger restau- • bruke kulturarven som ressurs til beste for pilotprosjekt i det nasjonale verdiskapingspro- rert med ny bruk som mål. I Lofoten er 24 befolkning, næringsliv, og lokalsamfunn grammet på området, igangsatt av Miljøvern- istandsettingsprosjekter gjennomført. Dette gjennom lokale prosesser, holdningsendrin- departementet og drift et av Riksantikvaren. involverer 27 bygninger, ei Listerskøyte, ei ger hos befolkning og virkemiddelapparat, Lofoten og Vega var prosjektområder frem gammel ferge og 7 historiske hager. I fl ere av styrket lokal identitet og ikke minst bedre Innhold til utvidelse av området i 2009. Da ble Rog- prosjektene er ytterligere bygg satt i stand uten samarbeid mellom virkemiddelaktørene nanfj æra, Nyksund, Meløygården og Kjeøy støtte fra verdiskapingsprogrammet fordi ei- • kulturarven er tatt bedre vare på gjennom SAMMENDRAG ...... 3 Verdiskaping ...... 16 handelssted innlemmet i satsingen. Målet med erne har sett at dette har positiv innvirkning på ny bruk av bygninger, kurs i byggeskikk PILOTPROSJEKTET ...... 4 Miljømessig verdiskaping ...... 17 utvidelsen var å teste hvordan erfaringer og totaliteten. På Vega er 10 bygninger restaurert samt oversikt over utfordringer knyttet til metodikk fra hovedprosjektområdene kunne som en del av pilotprosjektet. Det er gitt støtte antikvarisk istandsetting og ny bruk Bakgrunn ...... 4 Sosial verdiskaping ...... 18 overføres til øvrige deler av fylket. til prosjekter der det har vært en tydelig plan • kunnskap er utviklet og spredt gjennom Målsettinger ...... 5 Kulturell verdiskaping ...... 19 for forretningsmessig bruk etterpå. I perioden etablering av nettverk, gode eksempler, Hovedmålet har vært å ta i bruk kystens kul- har vi mottatt mange søknader med istandset- dialog med aktørene og ny kunnskap i Målgrupper ...... 6 Økonomisk verdiskaping ...... 20 turarv i utvikling og verdiskaping i Nordland ting som mål, men de har ikke fått innpass i virkemiddelapparatet om hvordan verdi- Organisering...... 6 Konsekvenser for kulturminner og kulturarven ...... 21 og å integrere kulturarven i de viktigste utvi- programmet. I Nyksund er 4 bygninger under skapingspotensialet kan utløses klingsarenaene i fylket. Satsingen er forankret istandsetting, på Rognan 5, i Meløygården 2 Kulturminner, kulturmiljø og landskapet ...... 7 KUNNSKAP OG KOMPETANSEOPPBYGGING ...... 22 i Utviklingsplan for Nordland 2004-2007 og og på Kjeøy 2. I alle disse områdene vil fl ere Den viktigste læringen har vært: Finansiering ...... 10 Mobilisering av aktører ...... 22 2008-2011 med resultatområdene kompe- bygninger bli istandsatt etter hvert. Den im- • gjennom dialog mellom ulike aktører tanse, innovasjon og nyskaping, regionbyg- materielle kulturarven er også dokumentert oppnås gode løsninger som både ivaretar PROSJEKTPROSESSEN ...... 11 Kobling av aktører – En dørs politikk ...... 22 ging og infrastruktur. Gjennom satsingen er og satt i virksomhet i perioden. Aktørene har kulturminner og bidrar til utvikling Arbeidsmetodikk og prosesser ...... 11 Næringsutvikling og aktivisering av kulturarven ...... 22 det bygd opp gode eksempler på verdiskaping i stor grad innsett at fortellinger er en viktig • det er behov for bedre kommunikasjon om med kulturelle, sosiale, miljømessige og øko- ressurs også for økonomisk utvikling i tillegg hvordan kulturminner kan utnyttes som NETTVERK OG KUNNSKAPSUTVIKLING ...... 12 Suksesshistorier ...... 23 nomiske ringvirkninger for både bedrift er og til den sosiale og kulturelle dimensjonen. ressurs Erfaringsarenaer ...... 12 Utvidelse av programmet ...... 24 lokalsamfunn. Mye av arbeidet i pilotpro- • kunnskap og kompetanse om kulturminne- sjektet har vært knyttet til arbeidet med det Satsingen har bidratt til en god kombinasjon vern krever dialog og holdningsendringer Off entlige myndigheter ...... 13 Flaskehalser og særlige utfordringer ...... 24 utvida verdiskapingsbegrepet. Aktørene har av bruk og vern, selv om det har vært mange • fylkeskommunens rolle som regional utvi- Næringsliv ...... 13 ANBEFALINGER ...... 26 vært igjennom en bevisgjøring i forhold til utfordringer underveis. Det er etablert fl ere klingsaktør har vært proaktiv og tydelig og hvordan sosiale, kulturelle, miljømessige og nye selskap, mange bedrift er har utvidet sin dette har åpnet mulighetsrom for samhand- Kompetansemiljøer ...... 14 Aktører ...... 26 økonomiske verdier sammen gir en bedre for- virksomhet og det er skapt fl ere helårs og ling mellom forvaltningsnivåene Eiere ...... 14 Kulturminnemyndighetene ...... 26 ståelse av kulturarven som ressurs for utvikling. deltidsarbeidsplasser som et resultat av pi- • tilrettelegging og samarbeid på tvers bidrar lotprosjektet. Det er særlig gledelig å se at til utviklingsorienterte tiltak og gode be- Frivillige ...... 15 VIDEREFØRING ...... 26 Fylkeskommunen har etablert et omfattende mange kvinnelige gründere har fått realisert slutningsprosesser Befolkning ...... 15 Konkrete tiltak i forhold til videreføring ...... 26 samarbeid med ulike aktører i satsingen. Ca- sine forretningsplaner gjennom Den verdifulle • opplæring og bevisgjøring i tenkingen sene styres av kommuner, aksjeselskap, næ- kystkulturen i Nordland. omkring det brede verdiskapingsbegrepet Samordning av virkemidler ...... 15 FORANKRING I PLANDOKUMENTER ...... 27 ringsselskap, enkeltmannsforetak, grendelag, har gitt resultater i form av kulturell, øko- RESULTATER ...... 16 Fotnoter ...... 27 innbyggerforeninger, museer, private, festiva- I tillegg til utvelgelse av case har det vært en nomisk, sosial og miljømesig verdiskaping ler, historielag, folkehøgskole, kulturskole, stif- klar strategi å nå ut til ulike arenaer med sat- • det er etablert en fylkeskommunal arbeids- telser, teater og forsøksring. Det er med andre singen. Fra kommunene har både politisk og form med dreining fra saksbehandling til ord etablert samarbeid med mange ulike deler administrativt nivå vært viktig for å forankre samhandler og prosessorientert utviklings- av verdiskapingskjeden i forhold til kulturar- satsingen og skape godt grunnlag for utvikling generator gjennom pilotprosjektet ven. I perioden er det valgt ut nærmere 100 og diskusjon av verdiskapingens ulike utfor- • bedre samarbeid mellom avdeling for næ- Den verdifulle kystkulturen Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med case som har som mål å skape kulturell, sosial, dringer. Nettverkene, etablerte samarbeid, ring- og regional utvikling og kultur og i Nordland Åndsverksloven eller avtaler om kopiering med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til miljømessig og økonomisk verdiskaping knyt- søknadsbasen og utvalgte case utgjør kunn- miljø/Kulturminner i Nordland Med kulturarven som ressurs åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale tet til kulturarven. Initiativene har størst grad skapsbasen i prosjektet. Erfaringene viser at • kulturminner som ressurs for utvikling har for utvikling kan medføre og inndragning kommet fra det lokale nivået og den lokale nettverkene har vært nyttige for utvikling av fått en plass på ulike arenaer i prosjektom- og kan straﬀ es med bøter eller fengsel forankringen menes å være god. Satsingen har kunnskap om hvordan kulturarven kan ak- rådene spesielt og fylket for øvrig generelt © Riksantikvaren 2010 avdekket fl askehalser i forhold til hvordan anti- tiviseres til næringsutvikling og utvikling av www.ra.no Design: Big picture as kvariske verdier kan bevares samtidig som man lokalsamfunn. De har også bidratt til å løft e Den verdifulle kystkulturen i Nordland har løft et ISBN 978-82-xxxx-xxx-x Omslagsbilder: får til ny utvikling, muligheter for fi nansiering problematikken inn på utviklingsarenaene. frem gode eksempler for hvordan kulturarven Hanne Jakhelln, Anne Helene Gjelstad, Bjarne J. Eriksen og samordning i virkemiddelapparatet. Resul- Dette har gitt varige verdier gjennom imple- kan være en ressurs for utvikling av nordlands- tatene viser også at kunnskapsoppbygging og mentering i ulike satsinger videre på regionalt samfunnet. Dette gir godt grunnlag for det videre Øvrige bilder: gode eksempler er med på å endre holdninger nivå, og økt bevissthet omkring problematik- arbeidet med både kulturminnevern og utvikling Hanne Jakhelln, Bjarne J. Eriksen, Gisle Ebbesen, Marianne Lind, Øksnes Kystlag, Vinstad grendelag, XX Lofoten til kulturminnevernet, noe som gir bedre vilkår ken lokalt. i Nordland. Nordland fylkeskommune videre- for bevaring av verneverdige bygninger. I det fører erfaringene, metodene og nettverkene i ny videre arbeidet vil det være viktig å fortsette En viktig det av pilotprosjektet har vært å opp- satsing på kulturnæringene fra 2011.

2 | RAPPORT RAPPORT | 3 litikk og ny næringsutvikling. Det ble gjen- i prosessen. Arbeidet ble forankret i kommu- og satte av kr 3,4 mill i året i programperioden nomført et forprosjekt første kvartal 2005 for nene i Lofoten, Vega kommune, samt hos re- ut 2009. Riksantikvaren gikk inn med tilsva- Pilotprosjektet å avklare målsettinger, omfang av arbeidet, gionale samarbeidspartnere som Innovasjon rende beløp fra 2005 fra post 72.4, tilskudd samarbeidspartnere, gjennomføring og roller Norge, Kystverket, Fylkesmannen i Nordland, til kystkultur. I 2006 ble prosjektet en del av Bakgrunn i hovedprosjektet. Som en del av forprosjektet Forskningsrådet og aktuelle næringsaktører. det nasjonale verdiskapingsprogrammet og ble det gjennomført arbeidsseminar i Lofoten i Fylkesrådet i Nordland vedtok i FR-sak fra 2007 kom den statlige fi nansieringen fra Nordland fylkeskommune ble høsten 2004 en sentral plass i utviklingen av Lofoten, og på skulle etablere et nærmere samarbeid mellom mars 2005 med en bredt sammensatt deltaker- 24/2005 en femårig satsing på verdiskapings- MD via Riksantikvaren og øremerkede midler forespurt av Riksantikvaren om å sette i gang Vega forventet man økt interesse på grunn av fi skerimyndighetene, fi skerinæringen, reiselivs- gruppe. Arbeidsseminaret konkluderte med at programmet (heretter benyttes pilotprosjektet til verdiskapingsprogrammet. I 2008 vedtok med en målrettet prosess for å ivareta kystens verdensarvstatusen. Områdene var defi nert til næringen, museums sektoren, organisasjonene, helhetstenking, lokal forankring og tilknytting eller verdiskapingsprogrammet som benevnel- fylkesrådet å utvide programperioden ut 2010 kulturarv i Nordland. Dette som en pilot i å ha et stort utviklingspotensial i forhold til å lokal og regional forvaltning, samt eventuelle til regionalt utviklingsarbeid måtte være sterkt se) ”Den verdifulle kystkulturen i Nordland” for å følge den nasjonale programssatsingen. det kommende verdiskapingsprogrammet på aktivisere kulturarven til ny næringsutvikling. andre aktører i en kystregion. Fylkeskommu- kulturminneområdet som skulle startes opp Siden satsingen var et pilotprosjekt som skulle nen ønsket gjennom satsingen å se på hvordan i etterkant av St. melding nr 16, 2005, Leve få frem gode eksempler for bruk og vern, valgte kystkulturen kunne aktiviseres til ny nærings- Målsettinger med kulturminner. En del av utgangspunktet man ut prosjektområder der det var prosjekter utvikling i områder hvor presset hadde vært var det nasjonale kystkulturseminaret som nok til å starte opp ganske raskt. stort de senere årene. Allerede fra starten av HOVEDMÅLET ER: ble arrangert i Svolvær våren 2004, hvor pro- var det viktig for Nordland fylkeskommune Å ta i bruk kystens kulturarv i utvikling og Nettverk og kunnskapsoppbygging har vært • Etablere inkubatornettverk med kultur- blemstillinger knyttet til fi skeværenes videre En av forutsetningen fra Riksantikvaren i et å ha fokus på hvordan satsingen kunne bidra verdiskaping i Nordland. I tillegg skal man avhengig av en stor case-base for å kunne prøve arven som kompetansebase utvikling var tema. Reiselivet hadde allerede notat til Miljøverndepartementet1, var at en best mulig til både en bedre kulturminnepo- integrere kulturarven i de viktigste utviklingsa- ut ulike metoder for hvordan kulturarven kan • Etablere samarbeid mellom initiativta- renaene i fylket. aktiviseres. Resultatmålene har vært nyttige kere og Innovasjon Norge styringslinjer i arbeidet innefor hvert delmål. • Faglig veiledning og kursing De viktigste utviklingsarenaene i Nordland • Tilgang til nettverk, investorer og andre er defi nert i Utviklingsprogram for Nordland DELMÅL 1: fi nansierings institusjoner 2004-2007 og samme for 2008-2011 (UPN) Ta kulturarven aktivt i bruk som basis for • Fellesskap med andre oppstartsbedrift er og rulleres for hvert år. Resultatområdene i næringsvekst og stedsutvikling UPN er: – utvelgelse av case Resultatmål: DELMÅL 3: • Kompetanse • Virke positivt for steds – og næringsut- Utvikle kunnskap som bidra til økt kompe- • Innovasjon og nyskaping vikling gjennom bruk og vern tanse om å ta kulturminner aktiv i bruk i lokal • Regionbygging • Skape ny tilgjengelighet for bruk og verdiskaping - Kunnskaps- og kompetanse- • Infrastruktur innovativ tilrettelegging av kulturminner utvikling • Sette i stand et representativt utvalg av Resultatmål : Verdiskapingsprogrammet i Nordland er kulturminner i prosjektområdene • Avklare omfang av følgeevaluering plassert under tema ”Felles innsats for felles • Identifi sere og systematisere aktørene i • Skape arena for erfaringsutveksling framtid”, resultatområde ”Region bygging” og satsingsområdene • Skape arene for kunnskapsutvikling resultatområde ”Nordlands identitet”. Å inte- • Fremme bruk av eksisterende bygnings- • Oversikt over prosesser, kompetanse, grere kulturarven på disse arenaene innebærer masse og anlegg FoU og virkemidler stor grad av samarbeid med lokale aktører og • Fremme levende fi skerihavner og land- • Trekke inn ekstern kompetanse, bevissthet omkring de utviklingsprosesser som skapsutvikling nasjonale og internasjonale miljø med til en hver tid er i gang i nordlandssamfun- • Gi god forankring til perspektiver som kunnskap om og erfaring med tiltaks- net. Den største utfordringen ligger kanskje i omhandler kvinner, barn og unge områder i prosjektet forhold til nyskaping, og det har derfor vært • Satser på god byggeskikk (opprettholde • Besøke og arrangere besøk med/til en ambisjon å samarbeide med innovasjons- bred håndverkskompetanse) eksterne miljøer miljøene i prosjektområdene for å bidra til økt • Presentere innovativ næring innen • Utvikle samarbeid mellom kunnskaps – nyskaping med kulturarven som ressurs. formidling og forskningsmiljø • Gi tydelig verdiskaping for utvalgt om- • Formidle kunnskap om resultatene i I utviklingen av pilotprosjektet har forank- råde (hvordan dette måles defi neres ut fra prosjektene ringen i fylkesplanen vært sentral. Nordland hvert enkelt case) fylkeskommunes reiselivsstrategi har mar- • Engasjere øvrige lokale aktører til verdi- Fylkesrådet prioriterte områder med andre kedsløft et Verdens vakreste kyst. Kystkultur skaping større satsinger for å kunne se synergieff ekter er ett av satsingsområdene, og utformingen av • Være symboler for øvrige prosjekter av fl ere satsinger samtidig. I prioriteringen lå verdiskapingsprogrammet er basert på mange det også en motivasjon i muligheten for å se av de samme verdiene som reiselivssatsingen. raske resultater, og etablere gode eksempler Programmet er også tilpasset den statlige DELMÅL 2: tidlig i fasen. Prosjektet i Nusfj ord var klart reiselivssatsingen Verdifulle opplevelser. Det Skape arenaer for kulturarven som ressurs - allerede ved oppstarten av programmet. Målet har vært et mål å forsterke dette også gjennom Nettverk var at satsingen skulle ha utløsende eff ekt for utvelgelse av case i verdiskapingsprogrammet Resultatmål: mindre lønnsomme etableringer. Hypotesen i Nordland. • Utvikle kompetanse omkring vurdering var at man gjennom en slik satsing ville få av forretningsideer knyttet til kulturar- større erfaringsgrunnlag og overføringsverdi De ulike delmålene er i samsvar med det nasjo- ven til andre områder. nale programmet, men også tilpasset de regio- • Utvikle infrastruktur/støtteapparat i nale og lokale utfordringene. Det kan se ut som forhold til virkemidlene at utvelgelse av case har hatt større betydning • Koordinere og veilede innenfor eksiste- enn øvrige delmål på grunn av antallet case. rende støtteapparat

4 | RAPPORT RAPPORT | 5 Målgrupper tet overordnede problemstillinger, framdrift , man diskuterte aktuelle problemstillinger. samt referat fra temasamlinger i nettverkene. Det ble tidlig i prosessen avklart at en ønsket modeller for verdiskaping. Den verdifulle kyst- (delmål 1) har det vært en klar strategi å nå økonomi, strategier, rapporteringsrutiner Det var også deres oppgave å henvise aktører å nå frem til både kommuner, off entlig støt- kulturen i Nordland har derfor delprosjekter ut til ulike arenaer med satsingen (delmål 2). og større endringer i programmet. I tillegg Lokal forankring var sentralt, og det var der- videre til NFK eller øvrige virkemiddelaktører, teapparat og ikke minst private næringsaktører. som styres av kommuner, aksjeselskap, næ- Allerede fra forprosjektfasen ble mange ulike behandlet (etter egne beslutningsmaler ) og for naturlig at lokale aktører fi kk en sentral rolle samt veilede aktører som ønsket å søke støtte Det ble lagt særlig vekt på næringsutvikling for ringsselskap, enkeltmannsforetak, grendelag, aktører involvert og de aller fl este har det vært innstilte styringsgruppa søknader om støtte i framdrift en. Enkelte oppfølgingsoppgaver ble hos Norsk kulturminnefond. Sistnevnte var til å oppnå raske og synlige resultater. Målgrup- innbyggerforeninger, museer, private, festi- kontinuerlig dialog med underveis. Fra kom- til bevilgning hos nærings- og utviklingssjefen lagt ut til lokale samarbeidspartnere. I 2007 og dels arbeidskrevende fordi det ikke var mulig å pene for utvelgelse av case ble ikke spesifi sert valer, historielag, folkehøgskole, kulturskole, munene har både politisk og administrativt eller fylkesrådet. Fra 2009 ble styringsgruppen 2008 engasjerte pilotprosjektet prosjektkoor- sende samme søknad til fondet som den pilot- nærmere enn dette. Dette valget har vært stift elser, teater og forsøksring. Målgruppen nivå vært viktig for å forankre satsingen og oppløst og ansvaret overført til fylkesrådet. dinatorer lokalt for å sikre lokal forankring prosjektet behandlet. nødvendig for å få til en bred mobilisering av er mangfoldig og innebærer samarbeid med skape godt grunnlag for utvikling og disku- og en tydelig mobiliseringsprosess. Prosjekt- aktører og ulike tilnærminger til utløsing av mange ulike deler av verdiskapingskjeden i sjon av verdiskapingens ulike utfordringer. I forprosjektet var det forutsatt at det skulle koordinatorene ble leid inn i samarbeid med Det ble defi nert et fagteam internt i fylkes- verdiskapingspotensialet. Et av målene med forhold til kulturarven. Nettverkene, etablerte samarbeid, søknads- etableres en referansegruppe. Styringsgrup- Lofotrådet og Vega næringsselskap og inngikk kommunen som skulle bistå med kompetanse pilotprosjektet har vært å utvikle metoder for å massen og utvalgte case utgjør kunnskapsbasen pen vedtok i sitt aller første møte at dette var i programmets prosjektledelse. Prosjektledelsen i utviklingen av programmet. Fagteamet har ta i bruk kulturarven som ressurs, og å utvikle I tillegg til målgrupper for utvelgelse av case i prosjektet (delmål 3). unødvendig, og at det var viktigere å etablere arbeidet systematisk med å identifi sere aktuelle bestått av kompetansepersonell internt i fyl- gode nettverk i forhold til delmålene. prosjekter gjennom møter med kommunene, keskommunen. Innenfor kultur– og miljøav- næringslivet og kulturlivet. Det ble holdt mange delingen er det spisskompetanse på kulturmin- Organisering Prosjektleder har hatt hovedansvar for å informasjons- og mobiliseringsmøter for å fi nne neforvaltning, byggeskikk og arealplanlegging Prosjektet eies av Nordland fylkeskommune og er organisert som en del av arbeidet med næring og regional utvikling. I perioden 2005-2009 holde tidsplan, rapportering og informasjon, gode prosjektaktører som kunne bidra til at kul- knyttet opp mot både Lofoten og Vega. Et godt var det etablert en styringsruppe for prosjektet. Prosjektet har vært styrt etter følgende struktur: samt vurdering av prosjektets ulike deler til turarven ble aktivisert lokalt. samarbeid med denne fagenheten har vært en en hver tid. I tillegg har prosjektleder fun- forutsetning for kvalitet i vurderingen av søk- gert som leder for prosjektteamet. Prosjekt- Samtidig som fylkesrådet vedtok (FR sak nader og utvelgelse av case. Det var ikke et fast teamet forberedte alle saker og søknader til 132/08) å utvide programmet og erstatte sty- sammensatt team med faste møtepunkter, men behandling i styringsgruppen og deretter ringsgruppen med fylkesrådet som styrende fagkompetanse som ble tilkalt ved behov og Styringsgruppe Den verdifulle kystkulturen i Nordland 2005 – 2009 fylkesrådet. Prosjektleder har hatt det dag- organ, gikk kontraktene med prosjektkoordina- ut fra sakens problemstilling. I tillegg arbeidet lige ansvaret med handlingsplaner, budsjett, torene ut og oppgavene ble overført til prosjekt- Team Verdensarv (internt team hvor prosjekt- koordinering av oppgaver, arbeidsfordeling ledelsen. En valgte da å opprettet stilling som leder deltok) tett opp mot Vega for å ivareta til prosjektkoordinatorer, implementering prosjektmedarbeider sammen med prosjektle- og drøft e ulike problemstillinger knyttet til Fylkesrådet (FR) Prosjekteier Overordnet ansvar av satsingen på regionalt nivå, kontakt med der i Nordland fylkeskommune fra 2009. Det verdensarvstatusen. Dette arbeidet ble utvidet Tilsagn over 300´ øvrige virkemidler, informasjonstiltak, utar- ble samtidig vedtatt å videreføre oppdrag med til å også bistå Lofoten i deres prosess fram mot beiding av retningslinjer, samordning av tiltak drift av nettverkene ut 2009. Dette innebar å søknad om verdensarvstatus. I fagteamet har og oppfølging av styringsgruppen. I Nordland arrangere erfaringsseminarene 2 ganger i året, en drøft et relevante faglige problemstillinger i Nærings- og samferdselssjef har prosjektleder vært engasjert i 100% stilling erfaringskonferanse på oppdrag fra program- prosjektet. Prosjektleder har også deltatt i Res- PA i perioden. I oppstarten arbeidet prosjektleder ledelsen, inkludere øvrige deler av Nordland, sursgruppe for reiseliv, et samarbeid mellom Ansvar for gjennomføring og styringsgruppens leder aktivt for å defi nere oppsummering av nettverkenes funksjon i Nordland fylkeskommune, Innovasjon Norge, Tilsagn inntil 300´ og få opp satsingen, etter hvert sammen med programmet, erfaringsutveksling, faglig påfyll Fylkesmannen i Nordland og Nordland reiseliv lokale prosjektkoordinatorer. Styringsgrup- og kunnskapsutvikling knyttet til programmet. for bedre koordinering av reiselivsutviklingen pens leder, prosjektleder og leder av Kultur- I tillegg fi kk de lokale koordinatorene i oppdrag i fylket. Styringsgruppe (SG) minner i Nordland hadde jevnlige møter hvor å holde oversikt over nettverkenes medlemmer, Resultater, kommunikasjon, fremdrift

Kulturminner, kulturmiljø og landskapet Prosjektleder I forprosjektet ble Lofoten og Vega valgt mune), åtte knyttet til fyrstasjonen på Skrova rorbuer og en kraft stasjon i Nusfj ord (Flakstad Moblisering, pådriver, oppfølger, utvikler, saksbehandler til SG og FR ut som primære prosjektområder. Utgangs- (Vågan kommune) og syv bygninger ved fyr- kommune). Pilotprosjektet har valgt ut case et- punktet for valget av Lofoten var regionens stasjonen på Skomvær (Røst kommune). I ter søknad. Styringsgruppen vurderte i starten rolle som pilot for regional kulturminneplan, tillegg er det igangsatt fredningssak for fi re hvorvidt man skulle velge ut enkelte områder i Prosjektkoordinator Lofoten Prosjektkoordinator Vega gjennomføring av masterplan for reiselivet og Lofotrådet Vega næringsselskap arbeidet med å komme inn på UNESCOs Rådgiver, mobliering, kobling av aktører lokalt, Rådgiver, mobliering, kobling av aktører lokalt, saksbehandling saksbehandling verdensarvliste. Regionen selv ønsket fokus på en helhetlig utvikling av kystsamfunnene, knyttet opp til statlig sektorpolitikk som har konsekvenser for nærings- og befolkningsut- Styringsgruppa ble sammensatt av fylkes- representant for å sikre lokal forankring av • Guri Ingebrigtsen ordfører Vestvågøy viklingen i kystsamfunnene. rådet i vedtak i FR sak 125/2005, og hadde satsingen. Styringsgruppens mandat var å ha kommune, Johnny Finstad fra 2008 det faglige ansvaret for prosjektet innenfor det det faglige ansvaret for prosjektet innenfor det • Einar Silset, ordfører Vega kommune, Lofoten består av 6 kommuner med til mandat som ble gitt gjennom forprosjektet mandat som ble gitt gjennom forprosjektet og André Møller fra 2008 sammen rundt 25 000 innbyggere. Kulturmil- og Riksantikvarens bevillingsbrev. Fra fylkes- Riksantikvarens tilsagnsbrev. • Jostein Løvdal, Riksantikvaren, møtte jøet er i hovedsak preget av kulturminner fra kommunen ble det avgjort at det skulle være som observatør fi skerirelatert virksomhet fra steinalder og opp medlemmer både fra næring – og samferdsels- MEDLEMMER 20052009: til i dag. I tillegg er området rikt på automa- avdelingen og fra kultur- og miljøavdelingen • Liv Rask Sørensen, rådgiver næring- og Styringsgruppa møttes minimum 4 ganger tisk fredede kulturminner og øvrige nyere tids for å sikre god forankring både mot innovasjon regional utvikling, NFK (leder) årlig, i oppstartfasen noe oft ere, for å sikre en kulturminner. Det er få bygninger i Lofoten og nyskapingsarbeidet og kulturminneforvalt- • Egil Murud, ledere Kulturminner i Nord- god styring og etablere gode relasjoner mel- som er fredet etter kulturminneloven. Totalt ningen. Videre ble daglig leder av Nordland land, kultur- og miljøavdelingen (NFK) lom medlemmene. Det er gjennomført 13 er det gjennomført tre fredninger etter vedtak reiseliv oppnevnt som medlem. Lofotrådet og • Kai Breivoll, daglig leder Nordland møter i styringsgruppen i perioden og 103 i Lofoten. De fredede områdene omfatter 17 Vega kommune oppnevnte i tillegg hver sin Reiseliv (inntil 2009) saker er behandlet. Gruppa drøft et og beslut- bygninger: to i fi skeværet Å (Moskenes kom-

Nusfj ord i Lofoten. Foto: Hanne Jakhelln 6 | RAPPORT RAPPORT | 7 Lofoten for en mer rettet satsing, men konklu- ivareta kulturarven som er basis for verdens- knyttet til verkstedet. Kommunen er eier av av området. Når prosjektet er ferdig skal pla- derte den gang med at en ønsket tydelig fokus arvstatusen. mange av bygningene, men det er også en del nen stimulere til fortsatt utvikling av området. på gode prosjekter med gjennomføringskraft private eiere involvert. Som en del av prosjektet og oppnåelige resultatmål. Dermed virket det I innskrivingsteksten til UNESCO er det blir det gjennomført en kartlegging av kul- Meløygården i Meløy kommune består riktig å starte med aktuelle prosjekter isteden- lagt særlig vekt på tradisjonen med sanking av turminner i området. Området er regulert til av et rekketun med laft ede trehus, kledt med for å velge ut 3-4 enkeltområder som foreslått ærfugldun, og da spesielt kvinnenes innsats. spesialområde bevaring. En vesentlig del av panel, og det er muligens det eldste fellestu- i forprosjektet. Det var i tillegg et ønske om Disse verdiene gjaldt spesielt fi skerbondens grunnlaget i prosjektet er immaterielle, særlig net i Nordland. Benkestokkslekta hadde sitt å få god spredning av prosjektene over hele liv og virke, ærfugltradisjonen, bygningsvern, fortellingene om hvordan næringen utviklet hovedsete på gården på 1500-tallet. Bygnin- regionen, og aller helst i alle seks kommunene. kunnskap om øylivet og det lange og sammen- seg og menneskene som arbeidet der. I tillegg gene har tidligere rommet bank, pensjonat, hengende samspillet mellom mennesker og til verdiskapingsprosjektet har kommunen satt dagligvare og post, og kirka er en del av tunet. natur. Som et resultat av verdensarvtittelen Fiskerinæringen har vært igjennom en i gang stedsutviklingsprosjekt i området. De Bygningene som står der i dag er fra midten så man behov for en mer systematisk satsing omfattende omstillingsprosess de siste to prosjektene sees i sammenheng. av 1800-tallet og frem til 1930. De eies i dag på utvikling med basis i de kulturarvverdiene 20 årene. Dette har medført at svært delvis av private, av Meløy kommune og av statusen var gitt på. Dette var en viktig årsak til mange tidligere funksjonsbygninger Fra å være ”byen” i Vesterålen i oppgangsti- stift elsen Meløygårdens venner. Bygningene at fylkesrådet ønsket å teste ut verdiskapings- knyttet til fi skeriene har mistet sin den rundt forrige århundreskift e, ble Nyksund var organisert som et fellestun, og på det meste programmet på Vega i tillegg til i Lofoten. De funksjon og dermed står tomme. Disse på 70-tallet ”spøkelsesbyen”; eiendommene ble skal det ha bestått av 13 bygninger. I dag består mest tydelige kulturarvverdiene ble defi nert til inngår som en naturlig del av lokal- forlatt og hus falt i havet. Nyksund ble et reise- tunet av i alt 7 bygninger, om man regner med å ligge i området rundt Nes, samt verdensarv- samfunnet, men oppfattes i stor grad øyene rundt hovedøya Vega mål for mennesker fra fj ern og nær som ønsket Meløy sparebanks bygg fra 1925: Almuestua som samfunnsruiner over tidligere å oppleve forfallets estetikk. Bygningsmassen (kommunelokalet), Kjeipen (også kalt Helge- fi skeribasert virksomhet. Likevel har Vegabue havkafé på Vega. Foto: Hanne Jakhelln Meløygården. Foto: Hanne Jakhelln I forbindelse med verdensarvsøknaden ble består av brygger fra midten av 1900-tallet og senhuset, hvor bl.a. kirkekaff en ble drukket på Lofoten i samme periode bygd om- er alle i privat eie. Stedet var rammet av brann i søndagene), Tostrupgården (Øverstua), Ner- det utarbeidet en oversikt over kulturminner valgt å legge vekt på større kulturmiljøer i ut- På slutten av 1700-tallet var Kjeøy det viktigste rådet opp til et internasjonalt aner- 1933 og de aller fl este bygningene er derfor fra stua (Andreassenhuset), Anders Larsa-huset i kommunen. Dette har også blitt lagt som velgelsen av nye områder for å kunne se større handelsstedet i Lødingen prestegjeld. Handels- kjent reiselivsmål. Noen av de største grunnlag for de årlige bygningsvernmidlene etter brannen. Noe av særtrekkene ved bryg- (Hybelhuset, bl.a. brukt som bolig for rekepil- sammenhenger og kjøre mer tilpassa prosesser. stedet eies i dag av private aktører og består av utfordringene i 2005 lå i fi skeværet som blir øremerket Vega i statsbudsjettet. I gene er den spesielle fasongen og murbryggene lerne ved Meløy Fiskeindustrier på 1960-tallet), Henningsvær, hvor antall fi skebruk Prosjektet Rognanfj æra i Saltdal kommune ble fi skebruk, trandamperi, fyrlykt, oppsynsbolig, Vega kommune er to områder med i alt 32 valgt ut på grunn av sin spesielle kulturarv og med et eget Nyksundmønster. På 80-tallet ble Dybvikhuset (Borterstua) og Banken (brukes i hadde gått ned fra 25 til 5 i løpet av bygninger fredet etter Kulturminneloven: mange av bygningene restaurert gjennom et dag som arkiv for eldre lokalhistoriske skrift er fj øs og hovedhus. Store deler av bygningsmassen en tiårsperiode. bygninger knyttet til båtbyggertradisjonen på var satt i stand når prosjektet ble med i verdi- Bremstein fyrstasjon med tre objekter, inklu- Rognan. Området består av mange kulturmin- tysk ungdomsprosjekt, og nye virksomheter fra hele kommunen). Fra midten av 1900-tallet skapingsprogrammet, men arbeidet var gjort dert støpejernstårnet, og fi skeværet Skjærvær ner samlet innenfor et relativt lite og avgrensa ble forsøkt etablert. Da dette tok slutt ble byg- stilnet den off entlige virksomheten i Meløygår- Det var få reguleringsplaner med områder med en slik kvalitet at antikvariske verdier i stor med 29 bygninger/enheter. Begge områdene er geografi sk område. Det var allerede gjennom- ningene igjen stående til forfall. Kommunen den mer og mer av. Kommuneadministrasjo- regulert til spesialområde bevaring (15 i alt i direkte og indirekte med i utviklingen av ver- defi nerte i kommuneplan fra 2008 at Nyksund nen og de fl este andre funksjoner fl yttet inn grad var ivaretatt. Kulturminner i Nordland 2 ført en områdebeskrivelse og kommunen 2008 ), og kommunene hadde ingen klar stra- diskapingsprogrammet på Vega. Arkeologiske skulle være et satsingsområde. De arbeider nå til Ørnes på fastlandet. I dag er Meløygården gjennomførte en befaring før oppstart. Det er tegi for hvordan viktige kulturmiljøer kunne hadde vedtatt at området skulle prioriteres til funn på øyene vitner om bosetting alt for 1500 med en utviklingsplan som skal kartlegge og overdratt til "Stift elsen for vern av Meløygården". utarbeidet en tilstandsrapport med anbefalte bevares for fremtiden. Situasjonen med mange næringsutvikling med basis i kulturarven. Om- år siden, og forteller en historie om tradisjonell rådet er ikke under press for utbygging, blant beskrive potensial, kulturminnemiljøene og En del av bygningene er i privat eie, men inngår strategier videre for ivaretaking av resterende tomme bygg bekymret eierne, og økende inves- bruk som har hatt kontinuitet helt frem til vår annet fordi kommunen har tatt et valg om å aktuelle aktører i området. Planen tar utgangs- som en del av fellestunet. Det ble utarbeidet en bygningsmasse. I dag er handelsstedet arena for teringsvilje i markedet utgjorde et stort press tid. Til sammen 59 øyer innenfor området har bevare og utvikle områdets kvaliteter. Dette til punkt i eksisterende planer som vedtatt kom- bevaringsplan for området i 1990, men denne internasjonale forskningsmiljøer innen naturvi- på eiere av store bygningsmasser for salg av vært eller er bosatt. I tillegg er det også annen tross for at enkelte mener at det beste hadde munedelplan, arealplan, reiselivsplan osv. som er ikke fulgt opp. Området er regulert til spe- tenskap og miljø. Eierne har planer om bevaring bygninger til utvikling av leilighetskomplekser. bebyggelse på mange av de andre øyene. Det vært å rive anleggene og heller utvikle det som skal sikre varig bevaring og samtidig utvikling sialområde bevaring. av alle bygningene på stedet. er blant annet fj øs, naust, brygge, sjå, ildhus, et attraktivt boligfelt. Kulturminnene omfat- Nordland fylkeskommune startet i 2004 rorbu og e-hus. De særegne ærfuglhusene ter blant annet skipshall, slip, naust, verksted opp arbeidet med å utforme en regional kultur- (steinhus, e-hus, og e-baner) preger landskapet og lagerlokaler. Området består i stor grad av minneplan for Lofoten – som den aller første på mange av øyene og er viktige kulturminner. industriminner fra 1800 - tallet og frem til i sitt slag i landet. Planen viser 186 utvalgte og På Vega har det også vært omstruktureringer moderne tid. De karakteristiske store trebyg- prioriterte områder med nasjonal og regionalt innen fi skeriene. På 70-tallet ble innbyggerne ningene, Rognanbryggene, inngår i prosjektet. viktige kulturminner og kulturmiljøer. Planen på øyene anmodet om å fl ytte. Mange av hu- Haagensenverkstedet fra tidlig 1900-tall er det defi nerer kulturminner med nasjonal verdi sene har deretter forfalt og øylivet var på tur varslet fredningsprosess på. Det gjennomføres (automatisk fredet, vedtaksfredet eller fred- til å forsvinne. Gjennom verdensarvstatusen nå et dokumentasjons- og formidlingsprosjekt ningsverdige) og kulturminner med regional har også øyværene blitt sikret. I verdensarvkon- verdi (de som er av faglig verdi for Nordland). vensjonen forventes det at statusen skal gi en Verdivurderingen bygger på kriterier som re- funksjon i lokalsamfunnet. Derfor var det også presentativitet, sjeldenhet, autensitet, miljø- viktig at Vega ble med i verdiskapingsprogram- sammenheng, opplevelsesverdi, symbolverdi, met, slik at ny bruk av kulturarven kunne bidra historisk verdi, pedagogisk verdi, arkitektonisk til å ta vare på tradisjonsnæringene, øykulturen eller kunstnerisk kvalitet3. Et viktig mål med og bygningsarven. Nordland fylkeskommune kulturminneplanen er å stimulere til at fl ere har utarbeidet en oversikt over nasjonalt og kulturminner etter hvert skal gis vern gjennom regionalt viktige kulturminner på Vega, som plan- og bygningslovens vernebestemmelser. skal inngå i regional kulturminneplan for Utvalget av kulturminner i Lofoten har dannet Helgeland. Denne er fortsatt under arbeide. utgangspunkt for utvelgelse av case i verdiskapingsprogrammet i regionen. I 2009 vedtok fylkesrådet i Nordland å ut- Vega fi kk verdensarvstatus i 2004. Dette vide innsatsområdet i verdiskapingsprogram- innbar en helt ny situasjon for kommunen met og inviterte kommunene til å sende inn når det gjelder behov for gode planer for å søknader om deltakelse i programmet. Det ble

8 | RAPPORT Bryggene i Rognanfj æra. Foto: Hanne Jakhelln Nyksund i Øksnes Fyrlykta på Kjeøy. Foto: Bjarne J. Eriksen RAPPORT | 9 Finansiering Pilotprosjektet Den verdifulle kystkulturen i egne midler. ble brukt midler i satsingen, annet enn til drift Prosjektprosessen Nordland har vært fi nansiert av Nordland fyl- fra oktober og ut året. Tilskudd til case ble først ”Vi har fått hjelp til å utvikle prosjektet. Dei var med frå starten av, har følgd opp, vore forståingsfulle og støttande” keskommune og Riksantikvaren. Oversikten Forprosjektet forutsatte 50/50 fi nansiering fra innvilget fra 2006. Restbeløpet fra 2005 ble ”Prosjektkoordinatorane arbeider jo ikkje som i Innovasjon Norge – dei har ei meir proaktiv rolle” viser ikke tilskudd til casene som har kommet fylkeskommune og Riksantikvaren. Tilskudde- overført og den disponible rammen var stor ”Dei som forvaltar desse pengesekkane, må snakke saman. Det har vi sett gjennom 15 år. Dette prosjektet er spesielt. Det har opna ei dør”4 fra øvrige fi nansieringskilder som Innovasjon ne fra Riksantikvaren har variert, men fylkes- i 2006 og 2007 mens mobiliseringen pågikk. Norge, Norsk Kulturminnefond og andre. kommunen valgte å opprettholde sin andel for Sitatene fra undervegsevalueringen viser hvil- både avdekke og defi nere ulike utfordringer i av utfordringene i det videre arbeidet med Av Nordland fylkeskommunes andel utgjør å kunne holde oppe aktiviteten i programmet. Oversikten nedenfor viser hovedtrekk av inn- ken posisjon satsingen hadde fått allerede halv- det videre arbeidet. Det ble valgt en tydelig pilotprosjektet. 50% (1,7 mill i året) regionale utviklingsmidler Hovedårsaken til Riksantikvarens reduksjon tekter og kostnader for pilotprosjektet. Tallene veis i programmet. Samtidig var det med på å strategi med kontinuerlig og tett oppfølging (551.60-midler) og 50% fylkeskommunens har vært at det i oppstartsåret 2005 nesten ikke er ikke basert på endelige revidert regnskap.

Arbeidsmetodikk og prosesser Mobiliseringsfasen (oktober 2005 - desem- 2005 2006 2007 2008 2009 2010 ber 2006) var preget av oppbygging av kompetanse, etablering av nettverksstrukturer, Inntekter defi nere samarbeidsmetodikk og det å fi nne Overført 6 000 5 400 2 700 500 800 gode case. Prosjektledelsen tok en aktiv rolle og leitet etter prosjekter i miljøene. Det ble 3 400 2 900 2 100 2 500 3 000 3 000 Riksantikvaren tidlig etablert en aktiv dialog med kommu- NFK 3 800 3 400 3 400 3 400 3 400 3 400 nene for å avdekke mulige suksessprosjekter. Prosjektleder gjennomførte møter med alle Totalt 7 200 12 300 10 900 8 600 6 950 7 200 ordførere for implementering og forankring av satsingen, og i de aller fl este tilfellene var Kostnader også administrasjonen tilstede. I alle kommunene tok ordfører personlig ansvar for både Utgivelse av case 5 400 6 800 5 900 4 400 4 800 forankring i egen kommune, og defi nering av Nettverk 200 100 100 200 300 450 mulige prosjekter. I denne perioden ble det valgt ut satsingsområder på Vega. Det ble 500 100 100 200 100 150 Kompetanse lagt vekt på å etablere faste besøkpunkter ute Prosjektkostnad, reiser, lønn med mer 900 1 000 1 500 1 000 1 300 i øyene (Bremstein, Skjærvær, Lånan og Skogs- holmen) og utbygging av et nav for formidling Informasjon 300 100 50 50 150 300 og innfallsport til verdensarven på Nes. Dette Moms 200 100 150 200 200 200 utgjorde basis for utvelgelse av case videre i Totalt 1 200 6 700 8 200 8 050 6 150 7 200 satsingen på Vega

Kulturminnedag og oﬃ siell åpning i Lånan Juli 2009 Styringsgruppen var veldig viktig for avklaring Som det fremgår av kostnadsoversikten har Stift elsen UNI, Norsk kulturråd, Sparebank nansieringen av pilotprosjektet fordi den var av ulike tema, satsinger og retning på program- Tett på i dialog har vært utgangspunktet for retningen til programmet, og det var et tyde- hovedtyngden i satsingen vært på utvelgelse 1) -fondet og Helgeland sparebank har bi- forankret i fylkeskommunale vedtak og lagt met i den tidlige fasen. Sammensetningen med av case, delmål 1. Casene har i tillegg hatt fi - dratt i mange prosjekter . Innovasjon Norge inn i budsjettet for hele prosjektperioden. de fl este prosesser som er kjørt gjennom pilot- lig fokus på næringsutvikling både i utvelgelse både administrativt og politisk nivå gjorde at nansiering fra en god del andre fi nansierings- har bidratt med tilskudd i fl ere prosjekter. Reduksjonen fra Riksantikvaren har skapt en prosjektet. Det ble allerede fra forprosjektfasen av case og i helhetsvurderingen av satsingen. det noen ganger ble store diskusjoner omkring kilder. Andelen fra verdiskapingsprogrammet Storbrygga i Nusfj ord, Gammelbutikken på del usikkerhet, men lav aktivitet i første drift sår (januar 2005- oktober2005) etablert et tydelig Forprosjektfasen avklarte vilje til satsing hos hva verdiskaping var og hvor fast en skulle stå utgjør rundt 30% av total fi nansiering. Det Sakrisøy, Kremmarvika rorbuer og Lånan AS gjorde at økonomien i perioden generelt sett og forpliktende samarbeid mellom fylkeskom- samarbeidspartnerne og dette ga godt feste for på kravet om næringsutvikling. Alt i alt gjorde har vært stor egenandel og egenfi nansiering er de prosjektene det er oppnådd best samar- har vært god. Dette handlingsrommet har gitt munale avdelinger for næring og samferdsel videre dialog i behandlingen av enkeltsaker og styringsgruppen gode og viktige refl eksjoner og vedtak for oppstarten av programmet. I i prosjektene. Kommunen har ikke bidratt i beid med Innovasjon Norge. gode utviklingsmuligheter innefor program- og kultur og miljø. Det ble ført en systematisk problemstillinger fra begynnelsen av. starten var prosjektene mindre, mer hold- særlig grad, utenom prosjekter de selv har stått mets rammer. dialog for avklaringer og fellesforståelse for som prosjekteier av. Norsk kulturminnefond, Det har ikke vært utfordringer knyttet til fi - ningsskapende og identitetsorienterte, men KJØKKENMØTET I LÅNAN samtidig var de med på å berede grunnen for Styringsgruppen hadde møte på Vega i juni 2006, og besøkte da blant annet Lånan. større prosjekter som innebar alle de fi re ver- Dunværet, ytterst i verdensarvområdet, hadde ærfugl på reir, dun var allerede sanket inn diskapingsbegrepene. og kommet på tørk og fuglevokterne samlet de besøkende til møte på kjøkkenet til Erna for å diskutere mulige prosjekter i dunværet, selvfølgelig traktert med kaff e og vafl er. Gjennomføringsfasen (2007-2009) ble preget Der var både fylkeskommune, representant fra Riksantikvaren, Vegas ordfører og fl ere av mye søknadsbehandling og fortsatt mobi- tilstede. Fuglevokterne stilte det betimelige spørsmålet til øvrigheten; ”ke vil dogger med lisering av aktører. En prøvde ut både fortlø- Lånan?”. Spørsmålet markerer et vendepunkt i utviklingen av Den verdifulle kystkulturen i pende og faste søknadsfrister. Saksbehand- Nordland. Her måtte man konkret inn å vurdere utviklingspotensial, hvilken kompetanse lingssystemet kunne virke tungrodd for både som trengtes for å sette i gang og hvilke virkemidler som kunne tas i bruk. Engasjement og aktørene ute, og for styringsgruppen, fordi det kunnskap om å forvalte kulturarven hadde vi, i utrolig entusiastiske eiere! Løsningen ble ble mange ledd å forholde seg til før endelig å koble de med Torgar Utviklingsselskap, første møte var i august og allerede i desember vedtak ble fattet. Koordinatorene forberedte hadde de etablert Lånan AS. I dag produserer de ærfugldyner med over dobbelt så stor sakene i god og tett dialog med søkerne. I inntjening i forhold til tidligere, de har fått kai og båtrute, og nye produkter utvikles til mange tilfeller ble det mye oppfølging for å få stadighet. Alle som besøker Lånan blir like bergtatt som styringsgruppen ble. forståelse for verdiskapingens fi re dimensjoner, og hvorfor dette var viktig å ha fokus på. Det Lånan. Foto: Hanne Jakhelln 10 | RAPPORT RAPPORT | 11 var uvant for aktørene med så tett oppfølging, egentlige innhold, og det brede verdiskapings- nisert ut. I Lofoten ble ”kystkulturprosjektet” Oﬀ entlige myndigheter men de aller fl este ønsket dette velkommen. begrepet har vært ivaretatt helt fra prosjek- benyttet som begrep, mens det egentlig var et På regionalt nivå har det fra starten av vært lagt Åpning av Bremsteinvær. Fra venstre fylkesrådsleder i Nordland Odd Eriksen, Dette arbeidet var svært viktig for både gjen- tets oppstart, men også tydeliggjort i løpet verdiskapingsprogram på kulturminneområ- miljø og utvilingsminister Erik Solheim, kulturminneleder Egil Murud og vekt på styrking av samarbeidet mellom ulike assisterende fylkesmann Ola Bjerkaas nomføringskraft en i prosjektene og forankring av perioden. På mange måter kan den tette det. En udefi nert utfordring ble avdekket gjen- deler av det regionale nivået. Det ble tidlig i 5 av kulturarven som ressurs for utvikling, men dialogformen ses på som off entlig innovasjon nom denne saken. Løsningen ble tydeligere forprosjektfasen etablert et godt samarbeid også veldig arbeidskrevende. – en helt ny arbeidsmetodikk er tatt i bruk for fokus på verdiskapingsbegrepene og mindre med Kulturminner i Nordland som er regional å få frem gode case. fokus på kystkultur som generelt begrep. kulturminnemyndighet. Den sterke relasjonen Underveisevalueringen ble et viktig vende- internt i fylkeskommunen har vært en forutset- punkt og hovedpunktene ble fulgt opp og Orgelsaken fra februar 2007 er et eksempel på Avslutningsfasen (2010) har vært preget av ning for god forankring av både prosjekter og lagt til grunn for videre satsing. Når de før- viktigheten av tydelig kommunikasjon om- oppfølging av igangsatte prosjekter, sluttfø- resultater. Det politiske nivået har utvist stor ste casene var kommet i gang, var det lettere kring verdiskapingsfokuset i satsingen. Aktører ring av case og samtidig søknadsbehandling interesse for utviklingen i programmet og ikke å sette kriterier og forstå de enkelte casene. i Lofoten ønsket å remontere et gammelt kirke- av nye. Det faktum at det er igangsatt nær- minst alle gode case som det er gitt tilskudd Søknadsbehandlingen gikk derfor enklere orgel i et nybygg knyttet til et bygdemuseum, mere 100 delprosjekter har gjort det veldig til. Enkelte politikere har defi nert sakene som etter hvert. Det ble lagt stor vekt på beskri- og søkte støtte til tiltaket. Målet var å kunne arbeidskrevende og delvis vanskelig å få inn ”gladsaker” det har vært en glede å behandle. velse av både kulturell, miljømessig, sosial og tilby konserter til tilreisende om sommeren. alle opplysninger fra prosjekteiere. Dette har Det er også arbeidet aktivt for å forankre sat- økonomisk verdiskaping i både søknadsskjema Søknaden ble avslått fordi den ikke ”i stor nok vært krevende fordi en del prosjekter, av fl ere singen i egen organisasjon gjennom samarbeid og i vurderingsskjema som ble utarbeidet som grad ivaretar programmets hovedmål med å ta årsaker, er inntil to år forsinket i forhold til med virkemiddelgruppa, innovasjonsgruppa beslutningsgrunnlag. Beslutningsgrunnlaget kulturvaren aktivt i bruk til verdiskaping”. Av- beregnet avslutningstid. I tillegg har det vært og reiseliv/opplevelsesgruppa i avdeling for har vært benyttet både for vedtak i styrings- slaget medførte at prosjektledelsen ble kalt inn jobbet med forankring av resultatene fra sat- næring- og regional utvikling. gruppen, hos nærings- og utviklingssjefen og i til Lofotrådet for forklaring og tydeliggjøring singen både administrativt og politisk, samt fylkesrådet. Dette har fremtvunget kontinuer- av programmets retning. Møtet resulterte i en defi nering av videreføring av deler av satsingen. Prosjektleder og styringsgruppens leder var i 2 lig refl eksjon over verdiskapingsprogrammets dreining av hvordan programmet ble kommu- år samlokalisert med Innovasjon Norge, Nord- land. Dette skapte muligheter for dialogbasert ler. Alle søknader ble imidlertid utarbeidet overfor kulturminnefondet. vurdering av prosjekter både gjennom interne av prosjekteierne selv. En slik arbeidsform er møter, felles møter med prosjekteiere og felles avhengig av gjensidige tillitsforhold og ikke I forprosjektet var det fokus på mobilisering Nettverk og kunnskapsutvikling vurdering/behandling av søknader. På denne minst at prosjekteier søker hjelp tidlig i pro- og forarbeide for å avklare interesse for tema. måten fi kk vi tidlige avklaringer på hvilke sessen. Erfaringen viser at søknader som det Fiskeridirektoratet har bidratt med tilskudd ”Eigarskapen har ein større dimensjon, det er ikkje berre vårt, det er noko vi må ivareta for ettertida. Vi har fått offi siell støtte – nokon har søknader det var aktuelt med samfi nansiering ikke hadde vært dialog om på forhånd, hadde til fl ere prosjekter. Kystverket, som eier av identifi sert dette som verdfullt – og det vi driv med er verdfullt” av, og kunne arbeide sammen om best mulig mangler spesielt i forhold til tydeliggjøring av kulturminner, har tatt initiativ og ansvar for fi nansieringspakke for prosjektene. En slik ord- verdiskapingspotensialet. de to fyrene Bremstein og Skomvær, hvor siste- ”At folk utanfrå har påpeika desse kjernever- ning viser seg å være nokså personavhengig, og nevnte er restaurert i perioden. Pilotprosjektet diane gjer noko med oss sjølv – vi ser det som har fungert mer tilfeldig etter at samlokalise- Fylkesmannen i Nordland, avdeling for har deltatt i diskusjoner og samarbeidsgruppe verdfullt”6 ringen opphørte. Innovasjon Norge er veldig landbruk ønsket i 2008 å utarbeide et forsøk- for ny bruk. rettet mot utvikling av opplevelsesprodukter prosjekt for å ta vare på og fi nne ny bruk av Etablering av nettverk er defi nert som delmål og der kan kulturarven falle godt inn. Prosjek- fj øs i Nordland. Prosjektet ble utviklet med Samarbeidet med museene har vært godt. Flere 2 i Den verdifulle kystkulturen i Nordland. teiere i satsingen har deltatt i ulike program inspirasjon fra og bakgrunn i verdiskapings- av museene har initiert og gjennomført egne Ved oppstarten av pilotprosjektet eksisterte det hos Innovasjon Norge, som Fram - program, programmet og det ble utvekslet erfaringer fra delprosjekter med støtte fra verdiskapings- ingen nettverk innfor feltet. Det ble utarbeidet vertskapskurs og etablereropplæring. Samar- programarbeidet til utformingen av prosjektet programmet i Nordland. De har også deltatt en strategi for etablering av nettverk fra starten beidet med Innovasjon Norge har totalt sett ”Liv i fj øsan”. Fylkeskommunen nansiererfi i aktivt i nettverkene. Det som ikke har fungert av, med basis i kommuner og næringsaktørene. vært med på å utvikle pilotprosjektet i riktig tillegg store deler av denne treårige satsingen like bra, er å etablere tetter samarbeid mellom Nettverkene er gradvis utvidet og konkretisert retning og det er oppnådd både bedre dialog hvor Hamarøy/Steigen og Hattfj elldal er museene og næringslivet. Dette vil det bli ar- underveis i prosessen. Etter hvert ble nettver- og det er enklere å ta kontakt med hverandre prosjektområder. Husbanken er også sentral beidet videre med i fylkeskommunen gjennom kene den viktigste arenaen for utveksling av for å diskutere felles prosjekter. i dette arbeidet, sammen med Innovasjon seminarer og aktivt samarbeid. erfaringer og kunnskap som ble opparbeidet Norge. i pilotprosjektet. Erfaringen viser at det er viktig å ha en åpen Hovedutfordringene i forhold til øvrige off ent- dialog om hvilket potensial som ligger i både Norsk kulturminnefond er en sentral aktør for lige instanser har vært knyttet til koordinering aktører, tiltak og fi nansieringsmåter for å få bevaring og bruk av kulturarven. Ved etable- og forståelse av ulike virksomhetsområder, i til- Erfaringsarenaer utløst størst mulig verdiskapingseff ekt. Det er ring av satsingen i Nordland, var fondet nyeta- legg til forståelse for enkeltsakers kompleksitet. I mai 2007 ble det invitert til det aller første uvanlig at en off entlig aktør som fylkeskommu- blert og ikke godt kjent. Det ble ikke etablert et Samarbeidet med mange regionale aktører har erfaringsseminar, hvor alle som hadde fått nen tar en så aktiv rolle inn i enkeltprosjekter, formelt samarbeid med fondet før våren 2007. gitt fl ere viktige dimensjoner ved satsingen og støtte, de som ikke hadde fått, virkemiddel- Erfaringsseminar på Sakrisøy i Lofoten men det var nødvendig for å avdekke fl askehal- Fondet deltok i fl ere av erfaringsseminarene har vært med på å forankre dette i utviklingsa- apparat, kommuner og øvrige samarbeidspart- ser og fi nne gode løsninger. Prosjektledelsen med informasjon om hvordan søknader skulle renaene i fylket. nere møttes for utveksling av erfaringer med kontakt mot kommunene og fylkeskommunen. områdene ut fra tilbakemeldinger fra aktørene. fungerte i disse sammenhengene som en slags utarbeides. Prosjektkoordinatorene har brukt satsingen så langt. Samtidig ble det åpnet for Prosjektledelsen har også benyttet nettverkene Det er i tillegg gjennomført prosjektopplæring, oversetter og døråpner mellom ulike virkemid- mye tid på å veilede søkere frem til søknad dialog om videre utvikling av programmet. Til- til å spre informasjon fra Riksantikvaren og fortellerkurs og ikke minst byggeskikkurs for bakemeldingene var stort sett positiv, bortsett Miljøverndepartementet, noe som bidro til at blant andre snekkere (Vega). Gjennom dette fra enkelte aktører som mente det var for mye aktørene tidlig fi kk opplevelsen av å delta i et lyktes en med å etablere arenaer for kulturarven Næringsliv fokus på næringsutvikling og for lite på kyst- nasjonale satsingsområde, og dette motiverte som ressurs for utvikling. Det var stor grad av Det var et tydelig mål for satsingen i Nord- aksjeselskap har igangsatt prosjekter, og nær- medførte at det ble en bedre dialog mellom kultur. Nettverkene har vært en god arena for aktørene til videre arbeid. Fra høsten 2007 ble erfaringsoverføring mellom de ulike aktørene i land å nå ut til private eiere av kulturminner mere 20 privatpersoner. Andelen aksjesel- ulike bedrift er i prosjektområdene og fl ere oppfølging og kobling mellom prosjektledelsen nettverkene utvidet med erfaringsseminar for disse møtene. Enkelte opprettet egne nettverk og mobilisere disse til å aktivisere kulturarven skap er størst i Lofoten. Dette kan forklares har brukt hverandre som ”mentor” i forhold og aktørene, ulike aktører seg i mellom, mellom Lofoten og for Vega. Da gikk man dypere inn i ut fra spesielle behov, som for eksempel hvor- til utvikling. I perioden har det vært svært godt med at Lofoten allerede hadde et oppegående til ulike problemstillinger som har oppstått virkemiddelapparatet og ikke minst i forhold til spesielle problemstillinger for hver av prosjekt- dan løse og få støtte til brannsikring. samarbeid med ulike private aktører. Hele 24 næringsliv innen opplevelser. Nettverkene underveis, for eksempel utforming av søknad

12 | RAPPORT RAPPORT | 13 til ulike virkemidler, råd om gode kontakt- næringsaktørene var vanskelig å få tak i, også Dette var vanskeligere i Lofoten fordi regionen Frivillige personer og diskusjonspartnere underveis. I fordi dette ikke er fylkeskommunens pri- mangler en regional overbygging/organisering Satsingen overfor frivillige har ikke vært syste- i Hysvær, Vinstad, Meløy, Henningsvær og Nyksund, Henningsvær og Kjeøy er det i stor mære målgruppe. Det ble derfor igangsatt av næringslivet. Det ble derfor jobbet tettere matisk fra Den verdifulle kystkulturen. Likevel Stamsund. Fra 2009 ble det etablert samarbeid Ved Sakrisøy Rorbuer i Lofoten tok grad private aktører som har vært pådrivere systematisk jobbing med direkte informa- opp mot kommunene for å identifi sere gode er det oppnådd god kontakt og fl ere prosjekter med Fortidsminneforeningen i Nordland, og en tilfeldig turist kontakt med eier av både i prosesser og i forhold til restaurering sjon og svært mange møter i mobiliserings og tiltak. Nødvendigheten med tett dialog med er gjennomført av grendelag, historielag, fol- foreningens formann orienterte og deltok på anlegget. Han tilbød seg å ta de ansatte og ny bruk av bygninger. Mange har meldt gjennomføringsfasen. Vega kan brukes som næringslivet ble defi nert inn i de nye casene kehøgskole og festivaler. Dette arbeidet har i erfaringsseminar i Lofoten våren 2009. For- i sin bedrift fra Oslo på bedrift stur til tilbake at de har fått bedre kontakt med både eksempel på en vellykket satsing mye på grunn fra 2009 fra begynnelsen av som en premiss stor grad vært basert på frivillige foreningers eningen har ikke lokallag i prosjektområdene, Sakrisøy og stille opp som frivillige i kommuner og fylkeskommunen gjennom å av Vega næringsselskap. Prosjektkoordinator for suksess. behov for utvikling av egne prosjekter. Samar- men det arbeides nå med etablering av lokallag arbeidet med å rydde ut av Gammel- være med i verdiskapingsprogrammet. var identisk med daglig leder og kunne der- beid med frivillige har vært en utfordring fordi i Lofoten. Dette er en uvurderlig ressurs for butikken som var under restaurering. Hovedutfordringen har vært knyttet til at for drive aktiv mobilisering på mange arenaer. de er mindre forutsigbare enheter og vanske- det videre arbeidet og derfor er det startet et Dette gjorde han utelukkende fordi lig å stille krav til resultater til. Ting tar oft e arbeide for etablering av et kulturminneforum han hadde hatt en så god opplevelse lenger tid når det er frivillige involvert (ikke i Nordland bestående av foreningen, fylkes- ved et besøk tidligere, og fattet stor in- Kompetansemiljøer heltidsansatte) og de har hatt behov for an- kommunen og fylkesmannen. teresse for arbeidet som skulle gjøres i Det ble ikke inngått avtale om samarbeid med interesse for å følge nettverket på Vega videre, klarte å involvere miljøet mer i Lofoten lå i nen type oppfølging, blant annet i forhold til verdiskapingsprosjektet med Gammel- kompetansemiljø ved oppstarten av satsingen som en del av deres innsats i VRI, reiseliv. utviklingsfokusfokus og i vanskelige forhold formelle tilbakemeldinger. Slik ad- hoc styrt butikken. Eieren fi kk på denne måten i Nordland. Nordlandsforskning ble koblet internt i selskapet, som nå er oppløst. frivillighet gir likevel mye positivt igjen, og ryddet hele bygget i løpet av en helg, på med oppdrag om underveisevaluering fra Universitetet i Tromsø og NORUT er in- aktørene har vært en viktig drivkraft lokalt. til ingen kostnad. 2007. Evalueringen ga en vurdering av sat- volvert i utviklingsplanen for Nyksund og Distriktssentret har deltatt på verdiskapings- Frivillige lag og foreninger er eiere av prosjekter singens måloppnåelse halvveis og innspill til prosjektleder har gitt innspill til et større fors- seminar og er godt orienterte om programmet i prosessen videre. Dette var nyttig for prosjekt- kningsprosjekt i forhold til kystsoneplanleg- Nordland. Det arbeides med en tydeliggjøring ledelsen og ikke minst for de øvrige aktørene. ging i Nord-Norge. Torgar utviklingsselskap av resultatene i deres databaser. Befolkning De har i tillegg deltatt på mange av erfaringsse- har vært involverte i fl ere konkrete prosjekter I stedsutviklingsprosjektene i Henningsvær, Å sees som en brobygger for lokal identitetsbyg- De utforsket sitt eget sted, fant historiene, minarene og erfaringskonferanser med nyttige på Vega og viktige prosessdrivere for Lånan og I ettertid ser man at pilotprosjektet kunne hatt og på Nes har det vært utstrakt mobilisering ging. Tilbakemeldingene viser også at det har minnesmerkene og miljøene som gjør stedet innspill. Dialogen har etter fylkeskommunenes Vega kystgård. De har bistått i forhold til både nytte av å involvere en mentor eller koplet på av befolkningen både gjennom idéseminarer, vært viktig for befolkningen å møte off entlige særegent. Ut fra materialet de fant, og histori- mening gitt økt forståelse hos forskningsmil- etablereropplæring og bedrift sutvikling. Totalt forskere mer konkret fra starten av. Utfordrin- fortellerkurs og folkemøter. Ideen bak har etater på en mer uformell og hjemlig arena. ene som er knyttet til stedet, ble de bli satt i jøet og har allerede stor overføringsverdi inn sett har de vært en viktig aktør på Vega gjen- ger knyttet til defi nering av aktuelle prosesser vært å bidra til identitetsbygging, kunnskaps- kontakt med en kunstner. Kunstneren lagde et 7 i andre programmer, blant annet VRI og eta- nom deltakelse i prosesser og erfaringssemina- og prosjekter en kunne gå inn i var uklar på påfyll og holdningsendringer i forhold til å Markeringen av Kulturminneåret 09 er også et kunstverk ut fra stedets historier, i samarbeid blering av kompetansesatsing gjennom Ove- rer. Deres bidrag innen kompetanseoverføring et tidlig stadium, også fordi dette var pilot- ta vare på kulturminner. Tilbud om kurs i eksempel på hvordan kulturminner engasjerer med ungdommene. Arbeidet resulterte i en 8 sentret . Nordlandsforskning er engasjert til å og opplæring har vært svært viktig både for arbeid. Totalt sett har likevel kontakten med historiefortelling og fortellerseminar gikk ut og inspirerer lokalt. Alle de 10 arrangementene fi lm om ørnefanging og lundefugel på Værøy, gjennomføre sluttevaluering for Den verdifulle kvalitet og fremdrift i fl ere prosjekter. Dette kompetansemiljøene vært god og så konkret til befolkningen, og ble gjennomført som et som ble gjennomført hadde stor deltakelse og musikkvideo fra Sørvågen, kulturminneka- kystkulturen i Nordland. De er også knyttet har resultert i lavere terskel for næringsaktø- som mulig i forhold til prosessene som er kjørt. ledd i kunnskapsspredning og tiltak rettet mot god respons hos lokalbefolkningen. lender fra Skjelfj ord, arkitektur og bilder fra opp mot prosjektet Rognanfj æra. Det har ikke rer på Vega for å knytte til seg kompetanse. I Et av spørsmålene videre vil være hvordan en den immaterielle kulturarven. På Rognan og i Ungdomsprosjektet "Mitt sted", i regi av Tea- Henningsvær og roadmoovie fra Stamsund. vært etablert et formelt samarbeid med Høg- Lofoten klare en aldri å mobilisere næringsha- kan kople på kompetansemeglere i det videre Henningsvær har det vært arrangert folkemø- terNor, er et eksempel på hvordan kulturarven Resultatene ble presentert på vernissasje med skolen i Bodø, men de har deltatt på mange gen inn i konkrete prosjekter, men de deltok i arbeidet og ta i bruk fylkeskommunens egne ter som en viktig del av prosessene knyttet til kan bidra til identitetsbyggende og holdnings- lokalbefolkning til stede og ble svært godt av arenaene hvor verdiskapingsprogrammet nettverkene og har gjennomført prosjekt inne forskingsmidler. stedsutvikling. Fremtidsverkstedet på Nes ga skapende kunnskapsløft . Ungdommer på fem mottatt. Arbeidet var også tema under Lofoten har vært tema. Høgskolen i Bodø har meldt byggeskikk. En del av årsaken til at man ikke nyttige innspill til prosessen. Erfaringene viser steder i kommunene i Lofoten fi kk utdelt et Internasjonale teaterfestival samme år. (www. at dette er med på involvere befolkningen på engangskamera og skulle fotografere det som mittsted-lofoten.com) Eiere en ny måte. Kulturarven kan på mange måter var viktige symboler på eget steds kulturarv. I forhold til private aktører er det tatt direkte for en god dialog med eiere av bevaringsverdige ser på det å eie et kulturminne som forbudet kontakt med de en visste var aktuelle og hadde bygg for å bistå med kompetanse, både innefor med mange og uhåndterlige utfordringer knyt- Samordning av virkemidler konkrete prosjekter. Det er helt tydelig behov vern og ny bruk. Erfaringene viser at eiere oft e tet til bruk av bygningene. Også i forhold til Et av delmålene med satsingen har vært å sam- denne aktørgruppen har satsingen bidratt til å ordne virkemidler og avdekke fl askehalser for Hågensenverkstedet på Rognan. Foto: Bjarne J. Eriksen Befaring på Nes, Vega ordfører Andre Møller, skape bedre kunnskap om kulturminneverdi- støtte til prosjekter der kulturarven tas aktivt Einar Holtane fra MD og miljø og utviklings- ene, synliggjøre utviklingspotensialet (oft e noe minister Erik Solheim i bruk som ressurs for utvikling. Den verdi- eiere ikke så selv) og ikke minst kople eiere fulle kystkulturen i Nordland har hatt egne med riktig fag- og utviklingskompetanse. Det retningslinjer for tilskudd, der fokus har vært har vært et annet behov for oppfølging enn å få til både sosial, miljømessig, kulturell og hos næringsaktører og off entlige på grunn av økonomisk verdiskaping. En kunne gi støtte manglende kompetanse innen prosjektstyring, til prosjekter som tok i bruk og vernet om kulturminner og forretningsutvikling. Det er kulturminner, kulturmiljøer eller landskap i et tydelig behov for bedre rådgiving overfor nærmiljøet. Det ble lagt særlig vekt på infra- private eiere og informasjon om hvilke mu- struktur, formidling, identitet, stedsutvikling, ligheter som fi nnes for støtte. I dag eksisterer byggeskikk, Lofotfi sket og ærfugldrift . Dette ikke dette i kommunene, men vi ser at det har innebar en nokså bred tilnærming til bruk av befestet seg i prosjektområdenes kommuner, midlene, og involverte fl ere målgrupper enn uten at det er defi nert ansvar for oppfølging. fylkeskommunen vanligvis henvender seg til. I underveisevalueringen påpeker en av eierne at Det ble stilt krav om at prosjektet skulle være å eie et kulturminne er ”Eit eigarskap som går fullfi nansiert før igangsetting. Norsk Kultur- ut over det private”. Utsagnet oppsummerer på minnefond har gitt støtte til bygningsmessige mange måter også utfordringene som er avdek- tiltak og ble en naturlig samarbeidspartner. ket i arbeidet i Den verdifulle kystkulturen i Innovasjon Norge har ordninger knyttet til Nordland. det kommersielle aspektet og var også en viktig

14 | RAPPORT RAPPORT | 15 aktør i samfi nansieringen. Innovasjon Norge ulike søknadsfrister, kriterier, kontakt med I arbeidet med å gi råd til tiltakshaverne ble av de ressursene som er tilgjengelig. Kultur og utfordret og involvert politikere, næringsliv og etablering av nettverk. Prosjektene i Lofoten, har en tydelig og streng lønnsomhetsvurdering virkemiddelapparatet, forståelse for ny bruk fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør natur er blant våre fremste ressurser for verdi- lokalbefolkning. Markeringen av kulturmin- Kjeøy og Nyksund har generert mye private og i mange tilfeller var det vanskelig for saksbe- kontra vern og graden av dialog i forkant. En tydeliggjort. Prosjektledelsen kunne bistå med skaping i Nordland. Kunnskap og kompetanse neåret 2009 bidro sterkt til bevisstgjøring av midler. I de andre prosjektene er kommunene handlere å fi nne forståelse av prosjektene som oppsummering viser en etter hvert fi kk ferdige både egen kompetanse og koble aktørene med er her avgjørende. Det er blant annet arrangert kulturarven, og derfor støttet en fl ere tiltak sterkere involvert på fi nansieringssiden. Rundt ble presentert. Prosjektledelsen i programmet søknader inn samordnet fra fylkeskommunen, øvrig fagkompetanse i fylkeskommunen etter kurs i praktisk byggeskikk i Lofoten og holdt som bidro til denne markeringen. Meløygården er det skapt en sterk frivillighet, fungerte oft e som oversetter og etablerte dialog men det var sjelden samordning andre veien. behov. Aktørene har meldt tilbake at denne ar- seminar om utviklingsmuligheter i Rognanfj æ- noe vi også ser på Rognan og i fl ere andre pro- mellom virkemidlene. Fylkeskommunen eide ikke delprosjektene , beidsformen har vært viktig for både fremdrift ra basert på båtbyggertradisjonen. Formidling Hvilken ressurs kan kulturminner være og sjekt. Det er har valgt ut noen delprosjekt som men hadde gitt tilskudd som det var ønske om og trygghet i egne prosjektprosesser. av kulturarven er viktig og har derfor hatt et hvilke verdiskapingseff ekter er oppnådd skal gode eksempler på henholdsvis økonomisk, Det har vært store utfordringer knyttet til samfi nansiering med øvrige virkemidler om. sterkt fokus i pilotprosjektet. Et av de viktigste vi se nærmere på i de gode eksemplene. Den kulturell, sosial og miljømessig verdiskaping, resultatene er at det har skapt mer bevissthet verdifulle kystkulturen i Nordland har støt- selv om de aller fl este delprosjektene repre- og oppmerksomhet rundt vår verdifulle kyst- tet nærmere 100 delprosjekter som involverer senterer to eller vanligvis fl ere former for kultur og ført til holdningsendringer. Pilot- istandsetting av bygg, fartøy og landskap, samt verdiskaping. prosjektet har fått mye mediaomtale og har ivaretakelse av den immaterielle kulturarven og

Miljømessig verdiskaping Miljømessig verdiskaping omfatter positive Nordland gitt tilskudd til følgende prosjekt: bidrar til å ta vare på kulturminner gjennom ringvirkninger i forhold til miljø og landskap • Holmvik brygge aktiv bruk. Bryggene skal brukes til henholds- i et helhetlig perspektiv der bevaring og bære- • Nyksund brygge vis overnatting og restaurant, konsert-/kultur- kraft ig bruk står i fokus. Dette omfatter som • Hvitbryggen lokale samt produksjonslokaler og fasiliteter nevnt verdier og ivaretakelse av kulturminner, • Fortellersmia i Nyksund for kreativ virksomhet. Restaureringen bidrar kulturmiljø og landskap. • Marmelpasset til å bevare det helhetlige bygningsmiljøet i • ”Anna på Vinje”-huset Nyksund. Prosjekteierne for Hvitbryggen, Mei Nyksund og Vega kystgård er valgt som ek- Szetu og Rebeca Toledo er veldig opptatt av sempler for miljømessig verdiskaping. Øksnes Fortellersmia i Nyksund skal sette den å bruke miljøvennlige løsninger, blant annet kommune vil med det helhetlige prosjektet lokale fortellertradisjonen i fokus. Nyksund inngår mye gjenbruk av materialer. "Den verdifulle kystkulturen i Øksnes - Kyst- har alltid vært en møteplass for folk fra alle kultur på yttersida" legge til rette for en strategi verdenshjørner og samfunnslag. Prosjektet Vega kystgård skal formidle kulturarven for å ta kulturarven i bruk til næringsutvikling. skal videreformidle den immaterielle kyst- gjennom å ivareta bygninger og vise den spe- På bakgrunn av dette utarbeider Øksnes kom- kulturarven. ”Marmelpasset” er et annet Henningsvær. Foto: Hanne Jakhelln sielle formen for landbruk som ble drevet i mune en overordnet utviklingsplan i tre trinn: prosjekt som fokuserer på formidling. Dette disse kystområdene. Vega kystgård skal lage Resultater 1. En detaljert utviklingsplan for Nyksund. prosjektet retter seg spesielt til barn og unge, et opplevelsesprodukt gjennom å bruke den 2. En overordnet utviklingsplan for Stø/ og gjennomføres av Øksnes kystlag. Opplegget Verdiskaping Langnes til og med Øksnes Vestbygd. skal gi deltakerne innføring i tolv kystrelaterte intakte bygningsmassen, utstyr, dyr, og den 3. Se området i sammenheng med Bø kom- aktiviteter og handler om bevisstgjøring og immaterielle dokumentasjonen om gårds- Verdiskaping blir oft e bare forbunnet med å tvers” utarbeidet av Nordlandsforskning og rundt kulturarven som ressurs for utvikling. brukene og om folkene som bodde på Vega skape økonomiske verdier. Verdiskapingspro- Telemarksforskning. Her slås det fast at ”et Pilotprosjektet Den verdifulle kystkulturen mune og de spennende kulturminnemil- kunnskapsoverføring. Restaureringen av jøene som fi nnes der. ”Anna på Vinje”-huset på Tindsøya er viktig og ut i øyan. Konkret vil aktiviteten skje på grammet har gitt nye dimensjoner til begrepet viktig grunnlag for Verdiskapingsprogrammet i Nordland har hele tiden hatt forankring i gårdsbruket på Nes og på husmannsplassen på og har fått oss til å se på verdiskaping som noe for kulturminner er det brede verdiskapings- næringsavdelingen i Nordland fylkeskom- for ivaretakelsen av et autentisk og helhetlig Nyksund er et fi skevær med et særegent bygningsmiljø. Anna på Vinje er hovedper- Emårsøy. Prosjekteierne er bevisste på å utnytte mye mer omfattende. I stortingsmelding nr. 16 begrepet” og at dette er viktig ”når man tar i mune, med samarbeid med kulturavdelingen. bygningsmiljø. Flere av bygningene langs sonen i bøkene "Folket på Vinje", skrevet av ressursgrunnlaget på gården gjennom hele ”Leve med kulturminner” ble det vedtatt at bruk kulturminner for å skape miljømessige, Næringsfokuset har vært en del av strategien sundet er nå under renovering. Samlet skal prosjekteier Johannes Rørtveit. Restaureringen året. ”Grønn omsorg” blir bærebjelken i vin- kulturminner og kulturmiljø måtte tas i bruk i kulturelle, sosiale og økonomiske verdier”. for sikre bevaring og bærekraft ig bruk av kul- Nyksund bli en spydspiss for reiselivsnæringa av huset hvor Anna bodde bidrar derfor også til terhalvåret. Om sommeren vil Vega Kystgård større grad for å utvikle levende lokalsamfunn Målet med verdiskapingsprogrammet er at turarven. i Vesterålen. å ivareta den immaterielle kulturarven. Restau- kunne tilby besøkende aktiviteter på gården. og være ressurser for verdiskaping. Dette ble eiere, næringsliv, lokalsamfunn og regioner ser reringen av de tre bryggene i Nyksund, Holm- På Emårsøy kan man få en guidet tur som viser derfor de overordna målene med verdiska- verdiene i kulturarven og gjennom bærekraft ig Kulturarven har på grunn av verdiskapings- I Nyksund har Den verdifulle kystkulturen i vik brygge, Nyksund brygge og Hvitbryggen hvordan folk levde på midten av 1800-tallet. pingsprogrammet. Målene for Den verdifulle bruk tar vare på den. programmet blitt tatt i bruk til forskjellige kystkulturen i Nordland er å ta i bruk kystens typer næring. Det er blant annet skapt nye kulturarv i utvikling og verdiskaping i Nord- I Nordland har vi fokusert på miljømessig, overnattingsplasser, spisesteder, teater- og land, samt å bidra til å integrere kulturarven i kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping. musikkscener, gallerier, aktivitetstilbud og de viktigste utviklingsarenaene i fylket. Målet Miljømessig verdiskaping omfatter verdier og bøker med utgangspunkt i kystkulturen i for verdiskaping i programmet har vært å bruke ivaretakelse av kulturminner, kulturmiljø og Nordland. På grunn av verdiskapingsprogram- kulturarven til beste for befolkning, nærings- landskap. Kulturell verdiskaping innebærer met har vi hatt mulighet til å oppnå målbare liv, lokalsamfunn og regioner. Disse aspektene verdier som symboler, tradisjoner, historier, resultater, i form av blant annet arbeidsplasser, har gjensidig påvirkningskraft . Økonomisk estetikk og kulturell kapital. Sosial verdiska- inntekter, dugnadsinnsats, overnattingsplasser, verdiskaping gir oft e sosiale og kulturelle ping omfavner identitet, samarbeid og sam- besøkende, omtale, utløsning av fi nansiering gevinster gjennom etablering av arbeidsplas- handling, engasjement, tilhørighet og etikk. og istandsatte kulturminner. Sosial, kulturell ser og utvikling av attraktive samfunn. På Sist men ikke minst gjelder økonomisk ver- og miljømessig verdiskaping er kanskje ikke samme måte kan kulturell, miljømessig og diskaping inntekter, investeringer, innovasjon like lett å dokumentere eller måle, men kan sosial verdiskaping ha positive virkninger på og markedsføring. Det har vært krav til alle gi utslag i trivsel, helse, identitet, kunnskap, næringsutvikling. Ulike former for verdiska- som har søkt tilskudd fra Den verdifulle kyst- aktivitet og engasjement. Dette ser vi tydelige ping og forholdet mellom disse er et av de kulturen i Nordland å redegjøre for hvordan resultater på i delprosjektene. viktigste temaene i evalueringsrapporten om deres prosjekt bidrar til alle disse formene for Verdiskapingsprogrammet ”Verdiskaping på verdiskaping. Dette har bidratt til refl eksjon Verdiskaping handler om å få mest mulig ut

16 | RAPPORT Nyksund i Øksnes. Foto: Marianne Lind Vega kystgård. Foto: Gisle Ebbesen RAPPORT | 17 til XXLofoten, og er en sosial møteplass for transformeres fra et industriminne til et aktivt gjenværende bygningen i Rognanfj æra som brukerne av XXLofoten sine aktiviteter. Den område for nærings- og kulturaktivitet. Rog- direkte har med båtbygging å gjøre. Han hol- verdifulle kystkulturen i Nordland har også nanfj æra har en sentral beliggenhet i Rognan der nå på med å se på muligheter og løsninger støttet Lofoten Internasjonale Tørrfi skfestival sentrum. Mange er involvert i prosjektet som for Dragebrygga. Saltdal kommune har fått som har vært arrangert hvert år siden 2006. er et satsingsområde for kommunen og det er støtte til opprustning av bryggene på Rognan. Festivalen har involvert lokalbefolkningen politisk forankret og vedtatt i sentrumsplanen. Bryggene har stor betydning for Rognans og næringsaktører i Henningsvær, og har Prosjektet har skapt diskusjon og bevissthet sentrumsmiljø og historie. De karakteristiske skapt økt oppmerksomhet omkring tørrfi sk rundt kulturarven. Den verdifulle kystkultu- bryggene er kanskje de mest fremtredende som et viktig produkt med rike tradisjoner. ren i Nordland har støttet følgende prosjekt symbolene for Rognan og er svært viktige Eksemplene viser at stedutviklingsprosessen i i Rognanfj æra: for stedets identitet. Restaurering og bruk Henningsvær har medført stor lokal mobilise- • Forprosjekt Dragebrygga av bryggene vil gjøre Rognan mer attraktivt, ring for å bevare stedets identitet og samtidig • Forprosjekt Drageslipen både for lokalbefolkning og tilreisende. Bruk etablere nye næringsveier. • Opprustning av Rognanbryggene av bryggene vil skape mer liv i sentrum og kan • Kartlegging av kulturminner gi ny næring for Rognan. Saltdal kommune har Et annet eksempel for sosial verdiskaping • Haagensenverkstedets historie også fått støtte til kartlegging av kulturminner er det helhetlige prosjektet Rognanfj æra. i Rognanfj æra og til dokumentasjon og formid- Rognanfj æra skal utvikles med hensyn til de Båtbygger Kai Linde har vært involvert fra ling av Haagensenverkstedets historie, noe som kulturhistoriske verdier som ligger i restene av starten. Siden 1994 har han leid Dragebrygga kan inngå i en kulturminneløype. båtbyggertradisjonen i Saltdal. Området skal til sin virksomhet. Dragebrygga er den eldste

Kulturell verdiskaping Den kulturelle verdiskapingen kommer tyde- kulturarven nå aktivisert gjennom ny bruk. visningsrom, presentasjonsmateriale og videre- Sosial verdiskaping Marmelpasset i praksis. Foto: Øksnes Kystlag lig til syne der kulturminner blir tatt i bruk. Utværet Lånan AS ble etablert i 2007 som et utvikling av reisetilbudet. En del av prosjektet Sosial verdiskaping omfavner identitet, samar- Kaviarfabrikken aktivitet. Brygga brukes til overnatting og Kulturelle verdier innbefatter blant annet resultat av arbeidet i verdiskapingsprogram- har gått ut på utvikle diverse dunprodukter, beid og samhandling, engasjement, tilhørighet • Trandamperi og sjømatteater utleie. I en del av brygga drives en interiør- symboler, tradisjoner, historier, estetikk og met. Bedrift en har for tiden en helårsansatt, smykker og suvenirer, og nå også en barnebok og etikk. Det går ut på å skape lokal bevissthet • MS Symra butikk. Engelskmannsbrygga er kjent for alle kulturell kapital. Lånan, som ligger midt i Hildegunn Nordrum. om E-ungen Eli. Boka skal omhandle livet i og engasjement omkring kulturarven som res- • Lofoten Internasjonale Tørrfi skfestival som besøker Henningsvær og var den første verdensarvområdet Vega, er det største egg- og et egg- og dunvær på Helgelandskysten og vil surs for utvikling. Den verdifulle kystkulturen bedrift en i sitt slag som holdt helårsåpent i dunværet i Vega-øyene. De første nedtegnel- Lånan tilbyr ikke bare ett produkt, men et videreformidle kulturarven til barn og unge. i Nordland har bidratt til å skape mange nye I stedsutviklingsprosjektet var målet at Henningsvær. Engelskmannsbrygga, hvor det sene om folk som bodde på Lånan er fra 1660, helhetlig konsept i form av turisme, formidling Bedrift en har hatt fokus på formidling helt møteplasser og har bidratt til å styrke fl ere Henningsvær skal utvikles slik at stedet be- holder til en glassblåser, keramiker og fotograf, men antakeligvis har det bodd folk her før den og produktutvikling, samtidig som de ivaretar fra starten og har vært opptatt av å utvikle et steders identitet. Verdiskapingsprogrammet holder sin karakter som et populært turistmål, er blitt et forbilde for små håndsverkbedrift er tid. I dag bor det ingen på Lånan når vinter- kulturarven. I alt de gjør forteller de den unike helhetlig konsept. De har hatt fokus på posi- har tatt i bruk ”Quadruple Helix”-modellen9, og samtidig være et attraktivt bosted og gi rom på stedet. Prosjektets mål var å opprettholde stormene herjer som verst. De siste helårsbo- historien om ærfugldrift en som er en viktig del sjonering og markedsføring og har blant annet en modell for samarbeid mellom FoU, privat for utvikling av ny næringsvirksomhet. Den det levende kulturmiljøet der kunsthåndverk ende fl yttet fra øya i 1980. Men hvert år når av Norges kystkultur. Den verdifulle kystkul- utviklet en egen webside med nettbutikk. De næringsliv, off entlige institusjoner og lokalbe- tidligere reguleringsplanen var fra 1962, og skapes og selges, der utøvere kan bo og arbeide våren kommer vender fuglevokterne tilbake for turen i Nordland har støttet fl ere prosjekt på har vært bevisste på å bruke media aktivt og folkningen, noe som har bidratt til sterk lokal for mange dispensasjonssaker gjorde at kom- og på den måten videreføre en levende brygge å ta vare på ærfuglene. De lager reir og verner Lånan, blant annet bedrift sutvikling, infra- har blitt omtalt i fl ere TV- og avisreportasjer forankring og eierskap, samt styrket samarbei- munen innså at det var behov for en større fra en kulturtradisjon. Kaviarfabrikken er et ærfuglene for farer i hekketiden. På Lånan blir struktur, restaurering av en låve, etablering av i inn- og utland. det mellom ulike aktører. prosess på stedet. Det overordna målet var å annet særegent bygg i Henningsvær. Mange utvikle Henningsvær gjennom å styrke stedets i Henningsvær har hatt sin arbeidsplass her. Henningsvær er oppført i Kulturminneplan identitet. Både innbyggerne, næringsaktører, Bygget sto tomt i fl ere år, da Venke Hoff så byg- Kulturminnedag på Lånan. Foto: Hanne Jakhelln for Lofoten, hvor det fastsettes at Hennings- utbyggere og politikere var involvert i pro- gets verdiskapingspotensial. Hun ønsker å ta i vær har stor verdi som nyere tids fi skevær. I føl- sjektet. Målet med kulturstien i regi av Hen- bruk bygget som galleri, overnattingsplass og geevalueringen ”Verdiskaping på tvers” nevnes ningsværs Innbyggerforening, som var en atelier for kunstnere. Bygget har allerede fått det at stedsutviklingsprosjektet i Henningsvær, del av stedsutviklingsprosjektet, var at fl ere en del omtale i inn- og utland. Kaviarfabrik- som fi kk støtte fra Den verdifulle kystkulturen skal kunne gjøre seg kjent med Henningsvær ken er en av de få som bevisst har fokusert på i Nordland, er et ”godt eksempel på hvordan gjennom en historisk vandring. Poenget var universell utforming og har fått skryt for dette. det brede verdiskapingsbegrepet har bidratt å dokumentere og presentere, samt synlig- til å gradvis snu holdninger, og sikre positiv gjøre steder og bygninger som er av interesse Riksheim Henningsvær AS har restaurert vekselvirkning mellom produksjon av felles- for Henningsværs identitet. Det var spesielt det gamle trandamperiet som er knyttet til goder og private goder”. I Henningsvær har fokus på Lofotfi sket og tørrfi skens betydning fi skebruket til bedrift en og bruker det til hele lokalsamfunnet vært involvert i prosjektet. for Henningsvær. Prosjektet samarbeidet med formidling av hvordan tradisjonsfi ske og for- Et av resultatene er nettopp etableringen av et prosjektet ”Henningsværs historie” om utvik- edling av råvarer ble gjort på tradisjonelt vis. sterkt samarbeid, noe som har vært en kilde ling av tekster knyttet til ulike bygninger. Prosjekteier har tett samarbeid med to øvrige til bred verdiskaping i Henningsvær. Den lokale reiselivsaktører, XXLofoten og Finn- verdifulle kystkulturen i Nordland har gitt De to bryggene, Heimgårdsbrygga og En- holmen Brygge AS. XXLofoten er en annen følgende tilskudd: gelskmannsbrygga er fremtredende og sentrale aktør som har fått tilskudd fra Den verdifulle • Stedsutvikling i Henningsvær bygg i Henningsvær. Engelskmannsbrygga ble kystkulturen i Nordland. De fi kk støtte til å • Kultursti i Henningsvær bygget i 1905. Heimgårdsbrygga ble fl yttet sette i stand den fi skeskøyta MS Symra, som • Henningsværs historie hit fra Røst samme år. Begge bryggene bidrar er fra 1917. MS Symra er ett av to fartøy Den • Logen i Henningsvær til verdiskaping på alle måter. De ligger begge verdifulle kystkulturen i Nordland har gitt • Heimgårdsbrygga sentralt til i Henningsvær, er spennende sosiale tilskudd til, og er et eksempel på båttype som • Engelskmannsbrygga møteplasser og er viktige for stedets identitet. ble brukt under Lofotfi sket. MS Symra er i dag • Restaurering og ny bruk av Heimgårdsbrygga har som mål å skape mer i aktiv bruk som en del av opplevelsestilbudet

18 | RAPPORT RAPPORT | 19 Økonomisk Konsekvenser for kultur- verdiskaping minner og kulturarven Økonomisk verdiskaping gjelder å skape Den store basen med case i satsingen innebærer inntekter, foreta investeringer, tenke innova- at en rekke kulturminner og kulturmiljøer av tivt og gjennomføre markedsføring og pro- ulike slag er involvert. Konsekvensene for kul- fi lering. Som gode eksempler på økonomisk turminnene har vært viktig i satsingen. Det er verdiskaping har vi valgt ut Nusfj ord AS og gitt tilskudd til mange restaureringsprosjekter. LofotenMat. I Lofoten er 24 istandsettingsprosjekter gjen- nomført. Dette involverer 27 bygninger, ei lis- Fiskeværet Nusfj ord i Flakstad kommune terskøyte, ei gammel ferge og 7 historiske hager. i Lofoten betegnes som Norges best bevarte I fl ere av prosjektene er ytterligere bygg satt i fi skevær og har vernestatus. Nusfj ord har en stand uten støtte fra verdiskapingsprogrammet sammensatt og godt bevart bebyggelse som fordi eierne har sett at dette har positiv inn- vesentlig stammer fra seint på 1800-tallet og virkning på totaliteten. På Vega er 10 bygninger tidlig på 1900-tallet. I UNESCOs arkitektur- restaurert som en del av pilotprosjektet. Det vernår (1975) ble Nusfj ord utpekt som et av tre er gitt støtte til prosjekter der det har vært en pilotprosjekter i Norge for bevaring og synlig- tydelig plan for forretningsmessig bruk etterpå. gjøring av unike trehusmiljøer. Nusfj ord eies I perioden har vi mottatt mange søknader med og drives av Nusfj ord AS, som eier tettstedet istandsetting som mål, men de har ikke fått inn- Nusfj ord, inkl. veier, brygger og den vesentlig- pass i programmet. I Nyksund er 3 bygninger Skolen på Vinstad. Foto: Vinstad grenedlag ste delen av bygningsmassen som totalt består under istandsetting, på Rognan 3, i Meløygår- øvrige prosjekter. Totalt sett gir dette en bedre Tiltakshaverne og snekker har i denne prosessen av 52 bygninger, hvorav 34 rorbuer. Nusfj ord den 2 og på Kjeøy 2. I alle disse områdene vil opplevelse av helheten og en ekstra dimensjon lært om bygningsvern, som igjen kan bidra til AS har fått tilskudd til å restaurere det gamle fl ere bygninger bli istandsatt etter hvert. tørrfi sklageret "Storbrygga" og bygge det om til for opplevelsen av kulturminnene. holdningsendring i lokalsamfunnet. På Vega er inntrykket at casene har bidratt til at fl ere restauranten ”Karoline”. Eierne har en klar mål- Det har vært fl ere utfordringer knyttet til Kulturminner handler i stor grad om iden- ser nytten av å ta bedre vare på sine bygninger, setting om å bruke den historiske bygningen til istandsettingssakene. Eierne av objektene er titet. I pilotprosjektet er det stilt spørsmål til og fl ere private aktører har derfor søkt, og fått å skape bedre grunnlag for verdiskaping og for kommuner, stift elser, museer, grendelag, ak- Listerskøyta M/S Symra. Foto: XX Lofoten hvordan leve med kulturminner, hvordan leve støtte fra Norsk Kulturminnefond til istand- å skape et utvidet tilbud for gjestene hele året. sjeselskap, enkeltmannsforetak og privatper- Storbrygga var en gang stedets tørrfi sklager. En av kulturminner og hvordan leve som kultur- setting. Dette gjelder også Lofoten, og spesielt Den verdifulle kystkulturen i Nordland har støttet fl ere prosjekt i regi av LofotenMat. soner. De har hatt svært ulike utgangspunkt og av målsettingene var å bevare mest mulig både minne. Refl eksjon omkring dette har vært sen- Henningsvær og Å der fokus på istandsetting bidro til at LofotenMat ble etablert i januar Prosjektet Tradisjonsmat fra Lofoten førte til kunnskap om hvordan antikvariske verdier kan av eksteriør og interiør slik at restauranten tralt i erfaringsseminarene. Før pilotprosjektet har vært tydelig gjennom stedsutviklingspro- 2007. Målet med prosjektet, som ble drevet gjennomføring av fl ere store arrangement, sikres gjennom ny bruk. Den forretningsmes- framstår mest mulig autentisk i forhold til det kom i gang ble kulturarven i stor grad sett på sjektene. Mot slutten av programmet ser vi en frem av Lofoten Forsøksring, var å etablere blant annet Tradisjonsmatkonferansen, Kys- sige kompetansen har også vært veldig ulik, fra øvrige miljøet. Restaureringen av Storbrygga er som en ressurs for museumsformidling eller som økende interesse fra øvrige deler av Nordland et selskap som skal vitalisere tradisjonsmat fra tens dag og Gammeldags jul. Hovedmålet var profesjonelle aksjeselskap til gründere med avsluttet og Restaurant Karoline ble satt i drift en hemsko for lokal utvikling. I løpet av pro- for å bevare viktige kulturminner. Dette er et Lofoten slik at den får ny aktualitet og dermed lite kompetanse. Mangfoldet har gjort at ulike fra juni 2007. Restauranten har fått navn etter å øke verdiskapingen av råvarer fra Lofoten gramperioden har en greid å snu fokuset til å se tegn på at det i prosjektområdene fi nnes ek- kan gi økt verdiskaping. Lofoten forsøksring metoder for prosjektorganisering og gjennom- stedets frakteskute, og er dekorert innvendig gjennom fokus på lokal matkultur, samt skape ønsket å ta i bruk lokalt produsert råstoff til føring har vært nødvendig å teste ut. Dette har reelle utviklingsmuligheter ut fra kulturminne- sempler på at restaurering gir gode resultater med bilder fra stedets historie. Tilskuddet fra oppmerksomhet rundt tradisjonell mat basert å lage ferdigvarer basert på tradisjoner og vært arbeidskrevende og mange ganger årsak nes forutsetninger. Dette handler i stor grad om og muligheter for fi nansiering er tydeligere, og verdiskapingsprogrammet har vært avgjørende på lokale råvarer. Prosjektet bidro til kvalitets- oppskrift er med utgangspunkt i den lokale til forsinkelser i prosessene. Folk fl est har ikke identitetsbygging. Kunnskap om kulturminners at det er skapt en forventning om at det nå er for drift en av Storbrygga som reiselivsprodukt. heving av opplevelsesproduktene i Lofoten kulturen. Særlig var det ønske om få frem de kunnskap om hva antikvariske prinsipper for betydning for utvikling har gjort det enklere for mulig å få støtte fra det off entlige. I restauranten serveres det mat basert på lokale gjennom bedre matopplevelser. Prosjekt Fis- landbruksprodukter og fi skeprodukter som restaurering innebærer, og i satsingen har vi aktører å se potensialet i verdiene de besitter. råstoff er. Restauranten er viktig for kurs- og kekake bidro til å markere Kulturminneåret og gjennom tidene har vist seg ypperlig å frem- avdekket at dette også er manglende også hos Bevaring av kulturminner har økonomiske konferansemarkedet som gir økt belegg på temaet ”Dagliglivets kulturminner”. Prosjektet bringe i Lofoten. I tillegg til å etablere selska- mange av håndverkerne i prosjektområdene. Det er vårt inntrykk at holdningene til konsekvenser. I mange tilfeller må ekstra om- rorbuene. Totalt gir restaurantdrift en og til- bidro til erfaringsoverføring og videreføring av pet, var det et ønske å sette lokalproduserte Resultatene av istandsettingstiltakene er der- kulturminnene og kulturarven er forskjel- kostninger påregnes og for noen tiltakshavere hørende tjenester arbeid for to personer på lokale mattradisjoner til barn og unge. ”Lofot- råvarer og lokale mattradisjoner i fokus, gjen- for av ulik kvalitet. Dette har gitt viktig læring lig ut fra hvordan de ulike aktørene har vært kan dette oppleves som en begrensning. Flere av heltid og åtte deltidsansatte i sommerhalvåret. lam på nye veier” bidro til at produktet Lofot- nom å arrangere seminarer og opplæring. I pro- for det videre arbeidet og det siste året er det involvert i de ulike prosessene. I programmet prosjekteierne har hatt utfordringer med dette Eierne har stort sett benyttet lokal arbeidskraft lam ble posisjonert i markedet og medførte sessen samarbeidet Lofoten forsøksring med satt krav om tilstandsrapport og beskrivelse av har vi registrert at det å jobbe over tid med arbeidet. Det har vært vanskelig å få kvalifi serte til gjennomføring av restaureringen. Prosjektet økt fortjeneste til primærprodusentene og blant annet Arktisk meny, Arktisk landbruk, tiltak før søknader behandles. Generelt sett ser bevissthetsgjøring, kunnskapsoppbygging og tilstandsrapporter, holdningene blant håndver- har bidratt til å bygge opp lokal kompetanse omsetningsleddene. Prosjektet bevisstgjorde Tenkeloft et, Innovasjon Norge (på utlands- en likevel at kunnskapen er økt i områdene. Kul- møteplasser for å diskutere kulturminnenes kere er ikke basert på antikvariske prinsipper, innen restaurering av verneverdige bygninger. bøndene om hvilken verdi sauehold har for bæ- siden), Norges Råfi sklag og Sildesalgslaget. turminner i Nordland har meldt tilbake at deres betydning og kvaliteter bidrar til holdnings- men økonomisk gode løsninger for eier. På I Nusfj ord har Den verdifulle kystkulturen i rekraft ig utvikling av landbruket. Produktets LofotenMat er en paraplyorganisasjon for arbeide med kulturminner har blitt enklere i endringer hos aktørene. Det har vært en stor grunn av verdensarvstatusen har Vega stått i en Nordland også støttet prosjektet ”Eventyret kvaliteter ble kartlagt, og det ble opparbeidet matprodusenter og brukere i hele regionen. områdene der pilotprosjektet har vært virksomt. utfordring å få tilgang til håndverkere som særstilling og kan søke tilskudd til verneverdige Nusfj ord, hos Hans Dahl, eier av vær og vind” beskyttet betegnelse for produktet Lofotlam Planene for LofotenMat er å få produsentene innehar kompetanse innen bygningsvern og bygg fra Kulturminner i Nordland for å dekke som er ei bok om væreieren. Den dokumente- til å stå sammen og jobbe målrettet med å sikre og det ble utviklet en strategiplan for videre Den immaterielle kulturarven er en viktig kan gjøre antikvariske restaureringer. Noen de ekstra omkostningene. Den økonomiske rer dagliglivet i Nusfj ord på 1800-tallet. Det kvalitetsprodukter. For å få en større andel av utvikling. Dette prosjektet bidro også til å vi- del av verdiskapingskjeden. Det er lett å tro at ganger har dette vært løst ved at snekkere har verdiskapingen, ved å tenke næringsutvikling er også gitt støtte til restaurering og utvikling verdiskapingen arbeides det med å øke for- dereføre gamle mat- og landbrukstradisjoner. dette har bare sosiale, kulturelle og miljømes- hatt direkte dialog med kulturvernmyndighe- knyttet til kulturminnene og kulturarven, anses av væreiergården i Nusfj ord. Det siste vil bi- edlingsgraden, dokumentere opprinnelse og Gjennom å støtte LofotenMat har vi bidratt sige dimensjoner, men vi har erfart at det også tene (Kulturminner i Nordland) eller de lokale som en løsning for å sikre bevaring og bære- dra til å ivareta stedets helhetlige kulturmiljø sikre høy kvalitet. LofotenMat har gjort en til å styrke verdiskapingen gjennom lokal, kan være basis for økonomisk vekst. I Nusfj ord, museene. Det har vært lagt vekt på regelverk, kraft ig bruk av kulturarven. Det at aktørene og bevare kulturarven, det vil også bidra til god innsats for å tilrettelegge for, profi lere og småskala mat og har satt fokus på mat som en Henningsvær, Å, Lånan, på Nes og i Nyksund byggeskikk (eksempler), fi nansieringsordninger ser på kulturminnene som noe verdifullt og en å tilrettelegge for økt næringsutvikling gjen- markedsføre mat fra Lofoten. del av kulturarven. Mat er en viktig del av lokal og dialog mellom tiltakshaver og snekker. Dette mulighet istedenfor en begrensning, muliggjør nom å styrke kvaliteten på overnattings- og identitet og styrking av kvalitet i merkevaren. er den immaterielle kulturarven aktivisert gjen- utleievirksomheten som drives i dag. Den verdifulle kystkulturen i Nordland nom prosjekter som er med på å understøtte har bidratt til kvalitetssikring av prosjektene. bevaring i større grad.

20 | RAPPORT RAPPORT | 21 Kunnskap og kompetanseoppbygging Mobilisering av aktører I underveisevalueringen ”Mellom næringsut- ”Programmet er med på å hjelpe folk som har veilede idéhaverne gjennom idé, forretnings- vikling og kulturminneforvaltning”, konklude- ideer, og som har hatt ideer over lang tid. Pro- plan og samfi nansiering med fl ere virkemid- res det med at i de fl este casene har aktørene sjekt blir realiserte gjennom den kompetanse, delordninger. Vurdering av prosjekter som hatt en idè over tid, de har en bygning de kunnskap og økonomi som fi nnes i program- kunne falle inn under programmet var en ønsker å gjøre noe med, en virksomhet de vil met”10 prosess i seg selv, også for prosjektledelsen og starte, eller en prosjekt de vil realisere. styringsgruppen. I mobiliseringsfasen ble hovedoppgaven å

Kobling av aktører – En dørs politikk Gjennom programmet er det skapt felles are- sjekter og prosesser. Det ble tidlig etablert felles mellom partene. Prosjektledelsen har oppar- naer for kommuner, næringsliv, utviklingsak- forståelse for kulturarven som en aktiv ressurs beidet en praksis med ”en dørs politikk” og tører, museer, frivillige og kulturminneforvalt- for utvikling og en bedre forståelse for rolle- veiledet søkere gjennom virkemiddelapparatet. ning hvor dialog om utfordringer har vært fordeling mellom forvaltningsnivåene og de Dette er oppfattet som positivt hos aktørene. praktisert i åpen form og med eksempler som ulike delen av virkemiddelapparatet. Erfaringene fra arbeidet videreføres i ny satsing utgangspunkt. Arenaene har fungert som godt på kulturnæringer i Nordland. ugangspunkt for kvalitetssikring av enkeltpro- Suksessfaktoren har ligget i en aktiv dialog

Næringsutvikling og aktivisering av kulturarven Det ble tidlig fokusert på at casene skulle betydning utover seg selv, at det skulle gi tyde- hvor målet om næringsutvikling mange ganger være gode eksempler og næringsutvikling har lig merverdi også for andre aktører og utover kan virke tydeligere enn kulturminnehensynet. vært en forutsetning for tilskudd innefor pro- prosjektperioden. Det er utfordrende å ivareta I en del case har utfordringene særlig vært knyt- grammet. Man fokuserte derfor på prosjektets antikvariske prinsipper i utviklingsprosesser tet til fi nansiering og et behov for å komme Bremstein. Foto: Hanne Jakhelln raskere i gang med inntjeningen enn det har Vega har for gitt ny giv i Vega kommune. Lo- arbeidet. Når kommunen går foran og viser vært gunstig for kulturminnet. Likevel ser vi at kalbefolkningen ser positivt på framtida, og vei, gir også dette for næringslivet en trygg- det er mulig å sikre antikvariske verdier gjen- det satses på næringsutvikling. Den verdifulle het og forutsigbarhet i sin satsing. Kommunen nom ny næringsutvikling. Det fordrer god kystkulturen i Nordland har bidratt til at man har blant annet investert 7,5 mill i området kontakt mellom kulturminneforvaltningen i en tidlig fase fi kk satt fokus på hvordan man Nes, Holand, Kirkøy. Dette området er det og utviklingsmiljøene. Fylkeskommunen har kunne utnytte verdensarvstatusen til verdiska- primære kontaktmøtepunktet mellom turis- hatt en tydelig rolle som kobler mellom sek- ping. Den største aktiviteten og de synligste re- tene og Vega. Som følge av dette kan man se torene og erfaringene kan overføres til øvrige sultatene var i 2007, 2008 og 2009. Det hadde en økende investeringslyst i området. Vega er regionale satsinger. ikke vært mulig å realisere så mye på så kort et godt eksempel på hvordan en rettet satsing tid uten denne satsingen. Kommunen har vært kan utløse mye aktivitet i løpet av kort tid. Satsingen rundt verdensarvstatusen på en viktig medspiller og utviklingsaktør i dette

Suksesshistorier Skomvær fyr representerer et eksempel på kop- verdensarvområdet. De ønsker å formidle his- midler, både til den tradisjonelle gårdsdrift a ling av aktører, sterk kulturminnefaglig fokus, torien ved å bruke bygningsmassen, utstyr, dyr og Emårsøy-prosjektet. Dette prosjektet er rollefordeling, og toveis innsats (kystverkets og historiene om gårdsbrukene og folkene som et godt eksempel på samfi nansiering mellom bygg og kommunens planlegging av bruk). bodde på Vega og ut i øyan. De skal etablere fl ere virkemidler, blant andre Norsk Kultur- Fyret var i mye dårligere tilstand enn forut- et opplevelsesprodukt hvor de skal ta med seg minnefond, Kulturminner i Nordland, Den satt og ny bruk har ikke vært mulig å få til i gjester til Emårsøy. Prosjekteierne har vært me- verdifulle kystkulturen i Nordland og Innova- perioden på grunn av omfattende restaurering. get bevisste på å jobbe trinn for trinn. For å sjon Norge. Finanskrisen kom heldig ut for prosjektet, da frigjøre tid fra den tradisjonelle gårdsdrift en, Kystverket fi kk overført krisemidler som mu- ønsket de å legge om drift en. De avviklet gri- Stedsutviklingsprosjektet og regulerings- liggjorde istandsetting. Utfordringen ligger nå seproduksjonen på gården og drift sbygningene planen på Nes, Holand og Kirkøy har hatt i å legge til rette for ny bruk, men her foreligger ble benyttet til eff ektivisering av eksisterende fokus på tilrettelegging for et større antall det plan utviklet i eget prosjekt. kjøtt- og melkeproduksjon, og kalte prosjektet tilreisende og mulig fortetting med nye over- sitt ”Fra gris til turist” en periode. Når dette var nattings-, serverings- og opplevelsestilbud i de Vega Kystgård kan karakteriseres som ”å utført kunne de konsentrere seg om prosjek- eksisterende bygningsmiljøene. Infrastruktur skynde seg langsomt” hvor landskapstilpassing, tet på Emårsøy, som i dag står ferdig til bruk. som parkeringsplasser, fi skerihavn, småbåt- kompetanseoppbygging og samfi nansiering Emårsøy har et fl ott kulturlandskap. De pleier havn, møteplasser og lignende har vært viktige er nøkkelord. Vega Kystgård skal vise den landskapet både med beitepusser, nordlandsfe spørsmål i dette prosjektet. Det har vært en spesielle form for landbruk som ble drevet på og sau. Innovasjon Norge vurderte helhetsten- involverende prosess med befolkningen og disse kystområder, både på hovedøya og i selve kingen på gården når de valgte å gå inn med grunneierne. Underveis i prosessen ble det satt

22 | RAPPORT Engelskmannsbrygga i Henningsvær. Foto: Bjarne J. Eriksen RAPPORT | 23 Storbrygga i Nusfj ord før restaurering. Foto: Hanne Jakhelln Meløygården. Foto: Bjarne J. Eriksen opp to næringsbygg. Etter at stedutviklings- staureringen av det gamle samvirkelaget er et revitalisere gammel bebyggelse. Totalt sett økt kunnskap om ulike virkemiddelordninger . veiledning knyttet til dette. På Vega gikk enkelte fi nansiering gjennom pilotprosjektet. Omfan- prosjektet og reguleringsplanen ble vedtatt godt eksempel på hvordan kulturarven blir har stedsutviklingsprosessen på Nes bidratt aktører på etablereropplæring gjennom Torgar get gjør det vanskelig å ha den tette dialogen i er det planlagt etablering av tre nye overnat- tatt i bruk. Befolkningen på Nes er svært stolte til mer samordning, tydeligere rollefordeling Ressursene hos Kulturminner i Nordland Næringshage, noe som har bidratt til økt gjen- sluttfasen. Likevel ser en at omfanget er med tingsbedrift er, samt gjestehavn. Alt dette er av det nyrestaurerte huset, som historisk sett og initiativ til prosesser både fra kommunen har periodevis vært en fl askehals med bare en nomføringsevne og bedre kvalitet i casene. på å gi et godt grunnlag for oppsummering av private initiativ. Stedet hadde før prosessen har vært en samlingsplass og arena for bygde- og lokalbefolkningen. stilling innenfor bygningsvern. Internt i fyl- erfaring og læring. I Lofoten er det mange en- startet holdninger som gikk på at kommune folket. Dette har gitt god symboleff ekt og keskommunen burde en tidligere sett at de var Tilgjengelighet til og kunnskap om snekkere keltprosjekter som ikke inngår i større satsinger. hadde ansvar for all utvikling av stedet. Re- fl ere griper nå muligheten til å ta i bruk og knappe. Da kunne antall istandsettingssaker som innehar tilstrekkelig kompetanse innen Det har vært lettere å kjøre prosesser, tilføye kom- vært tilpasset ressursene eller eksterne ressurser bygningsvern har også vært en utfordring. petanse og koble aktører i større kulturmiljøer kunne vært koblet på. Arbeidet med søknader Helgeland Museum har veiledet spesielt i som Henningsvær, Rognanfj æra, Nyksund og Utvidelse av programmet til Norsk kulturminnefond har vært med på å forhold til case på Vega, men kapasiteten har Vega. Enkeltprosjekter kan søke støtte hos Norsk Da fylkesrådet vedtok utvidelse av programsat- Casene ble valgt ut for å teste hvordan ulike ei- På Kjeøy er aktørene private og har allerede øke presset. Spesielt gjelder dette i forhold til vært begrenset. Helgeland Museum har nylig kulturminnefond og oppnå lokal verdi, men som singen i 2009 var det begrunnet i et ønske om å ere kunne involveres i verdiskapingsprosessen. skapt et drift sgrunnlag som de ønsker å for- vurdering av hvordan antikvariske prinsipper ansatt 2 innen bygningsvern som skal bistå i eksempler for utviklingsprosesser har de mindre teste både erfaringer og metoder fra Lofoten og I Nyksund er kommunen prosjekteier og tilret- sterke gjennom å bevare kulturarven. Med blir fulgt ved istandsetting, siden prosjektle- restaureringsprosjekter. Den ene personen skal eff ekt. I læringsprosessen har det likevel vært Vega i andre Nordlandssamfunn. Sprednings- telegger men private eiere er likevel en aktiv erfaringen fra Lofoten og Vega har det vært delsen ikke hadde denne kompetansen selv. ha kontorsted på Vega. Dette er et samarbeid viktig med bredde og spredning av prosjektene. strategien hadde et klart mål om å se hvordan del av prosessen. I Rognanfj æra er kommunen enklere å gi tydelige råd til disse casene både Kulturminner i Nordland melder likevel tilba- med Kulturminner i Nordland. I Lofoten har opparbeidede erfaringer kunne videreføres til både prosjekteier, prosessdriver og eier av de ved oppstart og underveis. De fi kk tidlig en ke at deres arbeide med kulturminner har blitt problemet vært enda tydeligere. På grunn av Konkrete fl askehalser: andre områder. Utvidelsen som sprednings- fl este kulturminnene. De fl este bygningene i slags ”fadder” i lignende case fra Lofoten og enklere i prosjektområdene til pilotprosjektet, stor generell byggeaktivitet var det lite kapasitet • Manglende felles forståelse for begrepene strategi har gitt et bredere erfaringsgrunnlag Meløygården eies av en stift else. Vega og dette ga en god start for utviklingen. fordi kunnskap og holdninger lokalt er endret. ledig og mange prosjekter har lidd under dette. kommersialiserbart og utviklingsretta og samtidig muligheter for å teste metodikken Den håndverksmessige kvaliteten har ettertid • Virkemidlenes betingelser mer systematisk. Fra prosjekteier søkte om midler fra pro- vist seg å være til dels mangelfull i enkelte pro- • Stønadsstørrelse - bedrift enes egenkapital grammet til de kunne forvente oppstart, sjekter. Regionen har ingen egen bygningsver- ligger i stor grad i kunnskap om kulturar- Flaskehalser og særlige utfordringer kunne det ta lang tid. Det var et krav om at all nansvarlig og det er derfor vanskelig å få til en ven, ikke i økonomiske verdier I 2006 ble fl askehalsene defi nert som: • De ulike aktørene trenger tettere opp- Dette viser at det tidlig i fasen ble avdekket fi nansiering skulle være på plass før tiltakene god faglig oppfølging lokalt. • EØS-regler (støtte til bedrift er eller til • Idéhaverne mangler kompetanse innen følging for å se mulighetene det ligger tydelige fl askehalser for å ta i bruk kultur- ble iverksatt. Ved samfi nansiering med fl ere bevaring av kulturarven?) forretningsutvikling og markedstenking: i å samarbeide med andre om utvikling ven som ressurs. Spørsmålet om det var et virkemidler medførte det oft e utsettelse hvis Det har tatt tid å opparbeide en felles for- • Muligheter for samfi nansiering (regelver- Vi må derfor inn i en tidligere fase og av egne prosjekter : Prosjektkoordinator utviklingsprogram eller en tilskuddsordning en virkemiddelordning ikke innvilget støtte ståelse for hvilke prosjekter det var viktige å ket i Innovasjon Norge) bidra til en del forprosjekter for å sikre en i Lofoten og på Vega vil ha dette som skapte en del diskusjoner i starten. Styrings- til tiltaket. Norsk kulturminnefond praktise- satse på og hva kunne falle inn under program- • Ulike søknadsprosedyrer og frister (NFK, kvalitativ gjennomføring av prosjekter viktigste oppgave gruppen hadde til dels ulike interesser og ulik rer søknadsfrist to ganger i året, med inntil 4 mets formål. Ulike interesser i styringsgruppen IN, Kulturminnefondet) • Innovasjon Norge, kommunen og fyl- • Aktørene er ikke nok trent i å se hvilke motivasjon. Det er likevel ingen tvil om at måneders behandlingstid. Dette har vært en skapte i starten diskusjoner om mange av aspek- • Fagkompetanse innefor rådgiving om keskommunen mangler tilpassa regelsett muligheter som ligger i det totale virkemid- styringsgruppen var en viktig mobiliserings- fl askehals for gjennomføringskraft en i fl ere tene rundt aktivisering av kulturarven. Det er istandsetting og antikvariske prinsipper og dette forsinker en del prosesser: Vi delapparatet: Vi trenger derfor en sterkere aktør i starten og arena for diskusjoner som prosjekter i Nordland. naturlig at en pilot bruker tid på å prøve og feile, • Håndverkskompetanse lokalt er inne i en dialog med lokalkontoret fokusering på hva som ligger av muligheter førte satsingen fremover og i riktig retning. og fi nne måter å skaff e seg felles forståelse på, • Samfi nansiering krever mye tid for Innovasjon Norge for å fi nne enda i skjæringspunktet mellom kulturarv og Samhandling mellom virkemiddelaktørene var Felles for de fl este casene var manglende erfa- som en viktig del av læringsprosessen underveis. • Virkemiddelapparatets evne til å gi råd bedre måter å kommunisere på om felles verdiskaping. Våren 2007 vil det bli lagt et sentralt tema i møtene. Flaskehalsen synes ring med å skrive søknader, forretningsplaner og om veivalg for fi nansiering, gjennomfø- prosjekter særlig vekt på dette gjennom seminarer å ha blitt noe mindre i perioden på grunn av drive prosjekter. Derfor ble det også lagt vekt på Det er nærmere 100 prosjekter som har fått ring og kvalitet i arbeidet

24 | RAPPORT RAPPORT | 25 Anbefalinger Forankring i plandokumenter Aktører Den verdifulle kystkulturen er forankret re- å få til bærekraft ig utvikling er å se samspillet Satsingen i Nordland har vært omfattende sikre arbeidet og få råd om tiltak som oft e kan tanse, men det er ikke like tydelig at de også gionalt gjennom: mellom økonomi, samfunn og miljø. En del Kulturbasert næringsutvikling og Den ver- og har henvendt seg til mange aktører. være både tids- og kostnadsbesparende. Eiere kan være ressurser for utvikling av kultur- og • St. meld. nr. 16 ”Leve med kulturminner” av folkehelsearbeidet involverer kulturarbeid, difulle kystkulturen er prioriterte satsinger Erfaringene viser at det er potensial for bedre av private bygninger med bevaringsstatus har kulturarvsbaserte bedrift er. Det ligger mange • St. meld nr 21 (2005-2006) ”hjerte for hele involvering og identitet. Resultatområdene i i Utviklingsprogram Nordland 2008-2011. samarbeid gjennom tydeligere informasjon samme utfordring. muligheter i en bedre utnytting av utviklings- landet. Om distrikts og regionalpolitikken Fylkesplanen er som nevnt kompetanse, inno- Andre aktuelle prioriterte prosjekt i UPN er: og rollefordeling fra virkemiddelaktørene. En kompetansen. • Sak FR-55/05 vasjon og entreprenørskap, regionbygging og • Utvikle kulturbaserte reiselivsprodukter og tydeligere defi nisjon av utviklingspotensialet Kommunene har generelt sett lite kapasitet og • Sak FR-132/08 infrastruktur. Aktuelle strategier for prosjek- reiselivspakker som ligger i kulturbaserte næringer vil kunne kompetanse innenfor både næringsutvikling Museene har en viktig rolle som fagkontakt • Fylkesplan for Nordland 2004-2007 tet under innovasjon og entreprenørskap er: • Oppfølging av strategisk plan for småskala gjøre rollefordelingen enklere. og kulturminnevern. Det bør sees på hvordan lokalt med god faglig kompetanse innefor • Utviklingsprogram Nordland 2004-2007 Fremme kunnskapsbasert næringsutvikling, matproduksjon dette kan forbedres også utenfor de områdene mange felt inne kulturminnevernet. Det bør • Fylkesplan for Nordland 2008-2011 fremme kulturbasert næringsutvikling, samt å • Tilrettelegging av kulturminner og natur- Næringsaktører bør tidlig ta kontakt med satsingen er gjennomført til nå. sees på hvordan denne kompetansen kan tas • Utviklingsprogram Nordland 2008-2011 bidra til etablering av lønnsomme arbeidsplas- vernområder for bevaring og bruk kulturminnemyndigheter når de skal sette i bedre i bruk lokalt. • Kulturminneplan for Lofoten ser. Aktuelle strategier under regionbygging • Profi lering av opplevelser i Nordland og gang restaureringsprosjekter for å kvalitets- Utviklingsselskapene innehar mye kompe- • Forvaltningsplan for Vegaøyan Verdensar- er: Skape regional identitet gjennom et bredt Nord-Norge vområde. spekter av kulturelle tilbud med lokal og re- • Innovative opplevelser og reisemålsutvikling gional forankring, etablering av nye og bruk av • Samarbeid og kompetanseutvikling i rei- Kulturminnemyndighetene Gjennomgående perspektiv i Fylkesplan for eksisterende møteplasser, legge til rette for økt selivet Kulturminner i Nordland har et stort geogra- fl eksibelt (”vi slepp ikkje inn han Riksanti- forstå for folk fl est. Det bør vurderes en eklere Nordland 2008-2011 som er aktuelle for samarbeid om felles utfordringer og felles løs- • Grønt reiseliv i Nordland fi sk ansvarsområde og få ressurser til arbeidet kvarn her, da får vi jo ikkje fl øtt på en einaste søknadshåndtering og fl ere søknadsfrister slik prosjektet er Miljø og bærekraft ig utvikling ninger, samt å ivareta og forsterke Nordlands med nyere tids kulturminner. I det videre ar- spiker”). Informasjon og synliggjøring av hva at gjennomføringskraft en i prosjekter kan opp- og Folkehelse. Et grunnleggende prinsipp for posisjon i nordområdene. beidet bør det vurderes hvordan denne kom- Riksantikvaren virkelig har fokus på, kan bidra rettholdes. petansen kan styrkes i regionene i Nordland, til holdningsendringer og gjøre Riksantikvaren slik det nå gjøres et forsøk med på Helgeland. til en lokal medspiller (som nåværende Riksan- Den samme utfordringer ligger til Innovasjon Fotnoter Tydelig og lett tilgjengelig informasjon om tikvar er tydelig på i forhold til Henningsvær). Norge. Lønnsomhetsvurdering er sentralt i 1 Verdiskaping i en utvalgt kystregion. Svar på Miljøverndepartementets oppdrag. Notat fra Riksantikvaren, Planavdelingen 18.08.2004 betydningen av å ivareta antikvariske verdier, Holdningene har også avspeilet seg i forhold Innovasjon Norges virkemidler. I pilotprosjek- 2 Kulturminneplan for Lofoten. Utvalgte nasjonalt og regionalt viktige kulturminner i Lofoten, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2008 vil kunne bidra til økt kompetanse hos eiere til regional kulturminnemyndighet, Kultur- tet har en erkjent at mange aktører har van- 3 Kulturminneplan for Lofoten. Utvalgte nasjonalt og regionalt viktige kulturminner i Lofoten, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2008 av kulturminner og dermed gjøre de i stand til minner i Nordland. Arbeidet har tydliggjort skelig for å nå frem på grunn av for lite fokus 4 Mellom næringsutvikling og kulturminneforvaltning – undervegsevaluering av ”Den verdifulle kystkulturen i Nordland”, NF-arbeidsnotat nr.1007/2008 en bedre bevaring av verdiene. at ulike holdninger eksisterer, men også at de på dette. Gjennom dialog har en likevel fått 5 Verdiskaping på tvers – dybdestudier blant pilotprosjekter i verdiskapingsprogrammet for kulturminner, NF-Rapport, nr 5/2010, s 9 endres raskt gjennom positiv oppmerksomhet uløst samfi nansiering og en bredere forståelse 6 Mellom næringsutvikling og kulturminneforvaltning – undervegsevaluering av ”Den verdifulle kystkulturen i Nordland”, NF-arbeidsnotat nr.1007/2008 Enkelt casene har hatt en utfordring knyttet fra det off entlige. for at lønnsomhet kan ligge i mer enn direkte 7 VRI Nordland er et 3-årig regionalt innovasjonsprogram. Programmet er utviklet i samarbeid mellom Partnerskap Nordland og forsknings- og til Riksantikvaren, spesielt eiere av private økonomisk avkastning. utdanningsmiljøer i regionen. Programmet skal ﬁ nansiere forsknings- og utviklingsarbeid i næringslivet i Nordland innenfor utvalgte satsingsområder. kulturminner. Regelverket oppfattes som for Søknadsskjemaene fra Norsk kulturminne- Reiseliv er ett av satsingsområdene. stringent, vanskelig å forholde seg til og lite fond oppfattes som omfattende og vanskelige å 8 OVE-sentret står for Opplevelsesbasert verdiskaping som skal opprettes i samarbeid mellom Høgsskolen i Bodø og Nordlandsforskning fra 2011. Arbeidet vil være konsentrert omkring kunnskap om opplevelsesbasert verdiskaping lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det ﬁ nnes ingen lignende senter i Norge i dag. 9 Quadruple helix modellen er utarbeidet av følgeevaluatorene Nordlandsforskning og Telemarksforskning. Videreføring 10 Mellom næringsutvikling og kulturminneforvaltning – undervegsevaluering av ”Den verdifulle kystkulturen i Nordland”, NF-arbeidsnotat nr.1007/2008 Fylkestinget i Nordland vedtok i oktober 2010 næringer i Nordland. Med basis i erfaringene i Nordland for en målrettet satsing. Det vil Kjeøy gamle handelssted. Foto: Bjarne J. Eriksen å videreføre satsingen på kulturminneområdet som er opparbeidet i perioden 2005-2010 vil bli utarbeidet en handlingsplan for satsingen. med tre nye år som en del av strategi for kultur- det bli valgt ut inntil 2 kulturminnemiljøer Konkrete tiltak i forhold til videreføring • Programmet er utvidet til andre områder • Implementering av resultatene i fremti- • Bidra til utvikling av satsingen i regionale av Nordland gjennom prosjekter i Nyk- dige stedsutviklingsstrategier er startet partnerskap sund, Rognanfj æra, Kjeøy handelssted i • Nytt prosjekt, Liv i fj øsan – fra tomme • Handlingsplan for kulturnæringer Lødingen og Meløygården fj øs til nærings- og kulturinstitusjoner, • Kompetanseoppbygging innen • Implementering av satsingen i øvrige Fylkesmannen i Nordland, bringer erfa- kulturvern virkemidler i fylkeskommunen er startet ringene og metodikken videre • Kulturarv er satsingsområde i ny reiselivs- • Nettverkene opprettholdes gjennom strategi årlige møter

26 | RAPPORT RAPPORT | 27