Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 1

Statsbygg Reguleringsplan for Kronstad Planbeskrivelse 25. oktober 2004

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 2

Forord

Denne planbeskrivelsen er utarbeidet for Statsbygg av en konsulentgruppe med medarbeidere fra VISTA Utredning AS, Arkitektkompaniet AS og sivilingeniør Helge Hopen. Arbeidet er utført av Finn Aslaksen (prosjektleder), Ingun Risnes, Thor H. Klippen, Roger Hampton og Helge Hopen. Prosjektledere hos Statsbygg har vært Anders Skauge (reguleringsplan) og Kari Høvik (utvikling av høgskolen). For øvrig har medarbeidere fra Statsbygg vest og fra høgskolen i Bergen deltatt i et samarbeid om utvikling av planen. Det er avholdt flere møter med planavdelingen i Bergen kommune og andre kommunale etater.

Oslo 25. oktober 2004

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 3

Innhold: 1. BAKGRUNN FOR REGULERINGSSAKEN...... 5 2. REGULERINGSMESSIGE FORHOLD...... 5 2.1 OVERORDNEDE PLANER ...... 5 2.2 KOMMUNEPLANENS AREALDEL...... 6 2.2.1 Overordnet bystruktur ...... 6 2.2.2 Fortetting innenfor eksisterende byggesone ...... 6 2.2.3 Knutepunktutvikling ...... 7 2.2.4 Detaljhandel ...... 7 2.2.5 Kommunikasjon og transport...... 8 2.2.6 Parkeringspolitikk ...... 9 2.3 REGULERINGSMESSIG STATUS I PLANOMRÅDET OG TILSTØTENDE OMRÅDER ...... 9 2.3.1 Gjeldende regulering...... 9 2.3.2 Konsekvensutredning ...... 9 2.3.3 Endringer i forhold til gjeldende overordnede planer ...... 10 3. PLANPROSESS ...... 10 4. UTTALELSER...... 11 4.1 UTTALELSER I VARSLINGSFASEN...... 11 4.2 FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL UTTALELSENE...... 11 5. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET ...... 12 5.1 PLANOMRÅDET...... 12 5.2 EKSISTERENDE BEBYGGELSE...... 13 5.3 KULTURMINNEVERDIER ...... 13 5.4 TOPOGRAFI, LANDSKAP OG GRØNTSTRUKTUR ...... 13 5.5 OFFENTLIGE KOMMUNIKASJONER ...... 14 5.6 ADKOMSTER OG FERDSEL I OMRÅDET ...... 14 5.7 PARKERING ...... 14 5.8 TEKNISK INFRASTRUKTUR...... 14 5.9 OFFENTLIG OG PRIVAT SERVICE ...... 15 5.9.1 Handels- og servicetilbud i nærområdet...... 15 5.9.2 Handels- og servicetilbud i nærliggende lokalsentre...... 15 5.10 MILJØ...... 16 5.10.1 Lokalklima...... 16 5.10.2 Støy...... 16 5.10.3 Forurenset grunn...... 16 5.11 TILSTØTENDE AREALERS BRUK ...... 16 6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET ...... 16 6.1 HOVEDTREKK I PLANFORSLAGET ...... 16 6.2 TRAFIKALE FORHOLD ...... 17 6.2.1 Kjøreadkomster ...... 17 6.2.2 Parkering...... 17 6.3 GRØNTSTRUKTUR...... 18 6.4 MILJØ...... 18 6.4.1 Miljømål i høgskoleprosjektet ...... 18 6.4.2 Lokalklimatisk forhold...... 18

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 4

6.4.3 Støytiltak...... 18 6.4.4 Behandling av forurenset masse ...... 19 6.5 REGULERINGSFORMÅL, TOMTEUTNYTTELSE OG DETALJERINGSGRAD...... 19 6.6 NÆRMERE BESKRIVELSE AV DE ENKELTE FELT...... 20 6.6.1 Byggeområde for boliger, kontorer, forretning, bevertning (A1-A2)...... 20 6.6.2 Byggeområde for boliger (B 1-2)...... 23 6.6.3 Byggeområde for allmennyttig formål – barnehage (C1)...... 23 6.6.4 Byggeområde for offentlige bygninger – høgskole (O1)...... 23 6.6.5 Spesialområde bevaring høgskole – område med bygninger som skal bevares (felt SO1 og SO2) ...... 24 6.6.6 Offentlig trafikkområde, gate/kjøreveg med fortau (V1-2) ...... 25 6.6.7 Offentlig trafikkområde, gatetun (adkomst og gangsone - GT 1) ...... 25 6.6.8 Offentlig trafikkområde, gang-/sykkelveger (GS 1-2) ...... 26 6.6.9 Friområde – park (F1-F2) ...... 26 6.6.10 Fellesområder (FA1 og FA2)...... 26 7. ILLUSTRASJONSPLAN ...... 26 8. KONSEKVENSER...... 27 8.1 HOVEDTREKK I ENDRINGENE...... 27 8.2 FORHOLD TIL OVERORDNEDE MÅL I KOMMUNEPLANEN...... 27 8.3 TILGJENGELIGHET ...... 27 8.4 BOMILJØ...... 27 8.5 GRØNTSTRUKTUR...... 27 8.6 KULTURMILJØ ...... 27 8.7 TRAFIKK...... 27 8.8 MILJØ...... 28 8.9 TEKNISK INFRASTRUKTUR...... 28 8.10 INNLØSNING AV AREAL ...... 28

Vedlegg: 1. Analyse av solforhold (modellbilder) 2. Retningslinjer for bevaring 3. Trafikkanalyse

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 5

1. Bakgrunn for reguleringssaken Statsbygg fremmer forslag om reguleringsplan for NSBs tidligere verkstedsområde på Kronstad, gbnr. 162/1286, 1287 og 1324. I tillegg omfatter planen fire eksisterende boligeiendommer. Planområdet ligger 3,4 km fra Bergen sentrum, i kollektivkorridor syd. Høgskolen i Bergen (HiB) ble opprettet 1994 gjennom sammenslåing av 6 høgskoler og har siden arbeidet med samlokalisering. Høgskolen har 3 avdelinger: avdeling for ingeniørutdanning, lærerutdanning og for helse- og sosialfag som i dag er lokalisert på 5 ulike studiesteder. I 1999 ble det gjennomført en konsekvensutredning med tre tomtealternativer; Kronstad, Nedre Nygård og Damsgårdsveien. Konsekvensutredningen ble godkjent av Plan- og miljøutvalget i Bergen 20.12.99. På bakgrunn av konsekvensutredningen og en etterfølgende lokaliseringsvurdering, vedtok Bystyret i Bergen 17.09.01 at den nye høgskolen skulle lokaliseres til Kronstad. Statsbygg kjøpte eiendommen på Kronstad etter vedtak i Stortinget i 2002. I samarbeid med Bergen kommune er det utarbeidet planprogram, godkjent av byrådet 02.07.03. Programmet ble lagt til grunn for en begrenset plan- og designkonkurranse, som er avholdt. Konkurransen har tatt for seg tomten som helhet, i syd er det vist konsepter for utvikling av høgskolen og i nord strukturer og volumer for ulike byformål. For høgskoledelen er planforslaget basert på vinnerutkastet i plan- og designkonkurransen - ”KOBLING”. Siden høgskolen arealbehov er redusert fra opprinnelig ca 70.000 m2 til 52.000 m2, foreslås nordre del benyttet til annen type virksomhet. Det er lagt vekt på å finne formål som kan utfylle høgskoleformålet og tilføre bydelen positive tilskudd, funksjoner som i dag mangler eller som bør kompletteres. Statsbygg vil her søke aktuelle samarbeidspartnere og aktører som kan bidra til en økonomisk gjennomførbar utbygging også av denne delen av området. I forslaget er det på den bakgrunn lagt opp til boliger i kombinasjon med forretninger, kontorer, serveringssteder og annen type ervervs- og servicevirksomhet rettet mot høgskolen og boligområdene rundt. 2. Reguleringsmessige forhold

2.1 Overordnede planer Området er i Kommuneplanens arealdel 2000-2011 vist som uregulert byggeområde. Omkringliggende områder er i kommuneplanen vist som regulert byggeområde. Kommunedelplan for Landås, 1996, fastslår det skal utarbeides reguleringsplan for området. I retningslinjer for ”Kronstadtomten” er pekt på offentlig formål, at boliger skal vurderes, buffersoner mot boligbebyggelsen, gangveiforbindelse øst-vest og at vern av den eldre industribebyggelsen skal vurderes. I kommunedelplan for grøntstruktur er høydedraget sentralt på eiendommen vist som område med svært høy landskapsmessig verdi. Kommunedelplan og konsekvensutredning for bybane sentrum - Rådal - Steinsvik - Flesland er vedtatt, og for alle fem delstrekningene fra sentrum til Nesttun foreligger det nå godkjente reguleringsplaner.

I følge kommuneplanens arealdel ønsker Bystyret også utredet traseen Sandsli-Fyllingsdalen –Kronstad, og i framtiden kan det bli bane fra Fyllingsdalen/Loddefjord via Kronstad og Haukeland til sentrum og videre mot Åsane, slik kommuneplanens framtidsvisjon viser.

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 6

2.2 Kommuneplanens arealdel

2.2.1 Overordnet bystruktur På linje med andre by- og tettstedsområder har Bergen har vært preget av arealekspansjon de siste tiårene samtidig som transportarbeidet har økt som en følge av større avstander innenfor byområdet. Privatbilen er blitt et dominerende transportmiddel, delvis som følge av mangelfullt tilrettelagt kollektivtrafikktilbud. Ved rullering av kommuneplanen i 1996 ble det understreket at byen må utvikles i en mer areal- og transportbesparende retning. Det ble pekt på at det innenfor eksisterende, eldre næringsområder finnes betydelig kapasitet og utviklingsmuligheter for boligutvikling, og at bedre bruk av eldre næringsområder vil være en effektiv ressurspolitikk Også i gjeldende kommuneplan er det lagt opp til moderat arealekspansjon med fokus på fortetting innenfor byggesonen. Kommuneplanen forutsetter utbygging av sterke kollektivakser særlig i de bydelene som har det dårligste transporttilbudet, jf. bybanetraséen på strekningen sentrum-Kronstad-Nesttun som nå er endelig vedtatt av bystyret. I planen blir det også pekt på at utforming av en helhetlig parkeringspolitikk for hele byområdet, er et viktig transport- og arealbrukspolitisk virkemiddel. Parkeringspolitikken er fortsatt under utredning. Kommuneplanen peker også på at det er viktig å sikre grøntstruktur og arealer for lek, ferdsel og opphold, herunder en sammenhengende overordnet grøntstruktur innenfor byggesonen, jf. temakart “Overordnet grønnstruktur”. Retningslinjer for fortetting, senterstruktur, knutepunktsutvikling og lokalisering av detaljhandel framgår av kommuneplanens kap. 2.6-2.9.

2.2.2 Fortetting innenfor eksisterende byggesone Det er en overordnet målsetting at det bør skje fortetting langs kollektivakser. Ved behandling av klimahandlingsplanen vedtok bystyret: “Arbeide med fortetting i allerede utbygde og ellers regulerte områder som er knutepunkter for kollektivtrafikken. Det må særlig arbeides med fortetting langs de kommende bybanetraséene. Reguleringsplaner for næringsområdene og knutepunkt gjennomgås med sikte på høyere utnyttelsesgrad”. Videre: ”Bybanen har potensial til å stimulere og konsentrere byutvikling til områder som betjenes av banesystemet. Dagens prognose viser over 2000 nye boliger langs traseen de neste 20 årene. Sannsynligvis kan dette potensialet økes, og i tillegg blir områdene ved holdeplassene attraktive næringsarealer. Langs bybanen bør det således aksepteres en høyere utnyttingsgrad enn det som til vanlig legges til grunn innenfor byggesonen.” I planen pekes det på at det langs bybanen ligger flere større og mindre områder som er interessante og attraktive i byutviklingssammenheng både med tanke på etablering av nye arbeidsplasser og tjenester, men også for tyngre boligutbygging i kort gangavstand fra stasjoner og terminaler. ”Aksen Kronstad - Fabrikkgaten - Mindemyren vil bli betjent av bybanen på en effektiv måte. Stasjonene Kronstad, Minde og Wergeland vil gi betjening til hele næringsområdet innenfor

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 7 en gangavstand på 5-600 m og således gi et meget godt kollektivt transporttilbud til arbeidsplass- og publikumsintensive bedrifter.” Av bestemmelsene, § 2 bokstav d framgår det at: ”Knutepunktområder bør utnyttes med 150-250 prosent tomteutnytting (TU) og ha strenge krav til omfang og utførelse av fellesanlegg, offentlige rom og grønnstruktur. Arbeidsplassintensive virksomheter eller virksomheter med mange besøkende, samt boliger skal gis prioritet for lokalisering i knutepunktene.”

Av retningslinjene til § 2 framgår det videre at: ”Med knutepunkt forstås bydelsentre (Åsane sentrum, Indre Arna (Øyrane torg), Loddefjord (Vestkanten), Oasen, Rådalen (Lagunen) og Nesttun), lokalsentre og tyngre arbeidsplass- og servicekonsentrasjoner med god kollektivdekning. For nærmere forståelse av begrepet knutepunkt, vises det til kap. 2.8.” Når det gjelder lokalisering av arbeids- og besøksintensive virksomheter vises det til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. For etablering eller utvidelse av kjøpesentre vises det til rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp og til fylkespolitiske retningslinjer. Når det gjelder prinsipper for utvikling av kjøpesentre vises det til kommuneplanens kap. 2.9.

2.2.3 Knutepunktutvikling I kap. 2.8 i kommuneplanens arealdel er knutepunkt definert på følgende måte: ”Knutepunkt er definert som et konsentrert område for byutvikling med boliger, næringsarealer og fellesfunksjoner. Et knutepunkt kan være et bydelssenter, lokalsenter eller områder med konsentrert næringsvirksomhet. Det er en forutsetning at knutepunktet har eller vil få et godt kollektivtilbud, men særlig for lokalsentrene vil kvaliteten på kollektivtilbudet variere en god del. Knutepunktet bør derfor ligge langs stamlinjenettet for kollektivtrafikk og ha terminalanlegg. Felles for knutepunktene er at de skal utvikles med gode urbane kvaliteter i bygninger og offentlige rom, og ved planlegging skal det legges til grunn en høy utnyttingsgrad.” Videre: ”Knutepunktene har gode utviklingsmuligheter, samtidig som de vil ha god tilgjengelighet og et godt kollektivtrafikktilbud. En lokaliseringspolitikk som legger til rette for publikumsrettet virksomhet i knutepunktene, vil kunne motvirke byspredning med økt transport- og energibehov.”

2.2.4 Detaljhandel I kommuneplanens arealdel vises det til at begrunnelsen for å vedta rikspolitisk bestemmelse om midleritid etableringsstopp for kjøpesentre i 1999, var å stoppe etableringen av bilbaserte kjøpesentre langs motorveier utenfor byer og tettsteder. ”Formålet med de rikspolitiske bestemmelsene er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre, styrke eksisterende by- og tettstedssentre, unngå unødvendig byspredning og hindre økt bilavhengighet. Dette formålet faller godt sammen med overordnede mål i kommuneplanens arealdel.” Planen konkluderer med at det er en god rolledeling mellom bydelene og sentrum mht. detaljhandelstilbud og markedsstruktur, og at denne balansen skal videreføres.

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 8

I kap. 2.9 er følgende retningslinjer utformet for utvikling av detaljhandelen i Bergen: a. All ekspansjon i detaljhandelen i Bergen skal foregå innenfor sentre som er definert i den bestående senterstrukturen. I kommuneplanens arealdel er det anbefalt at eksisterende kjøpesentre bør kunne foreta utvikling og modernisering uten at det på forhånd settes øvre grenser for handelsarealet. Dimensjonering og utforming bør skje i medhold av plan- og bygningslovens bestemmelser. b. Nye kjøpesentre for dagligvarer skal ikke etableres innenfor kommunen. Eventuelle kapasitetsutvidelser skal lokaliseres til eksisterende lokalsentre, bydelssentrene eller i Sentrum. Utenom disse senterområdene anbefaler ikke planen at det skal etableres nye sentre over 3000 m2, bortsett fra Myrsæter i Åsane som skal betjene de nye store utbyggingsområdene i Haukås-Almås-Hylkje. c. For lokalsentre og bydelssentre skal det i kommunedelplan eller reguleringsplan foretas en fysisk avgrensning av området der etableringer på over 3000 m2 kan tillates. Denne avgrensningen skal også gjelde utvidelse av eksisterende kjøpesentre som medfører at samlet bruksareal overskrider 3000 m2. d. Nærbutikker på inntil 1500 m2 skal kunne etableres fritt innenfor byområdet. Etter en konkret vurdering der det legges vekt på etterspørselsutvikling, endrede omsetningsformer, mv, kan nærbutikker utvikles til større og mer allsidige lokalsentre på inntil 3000 m2. Dimensjonering skal skje i medhold av plan- og bygningslovens bestemmelser. e. Anlegg for sjeldenkjøpsvarer av arealkrevende type (i rikspolitiske bestemmelser definert som “forretninger med salg av biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler / hagesentre”) bør primært lokaliseres i næringsområder med god tilknytning til transportsystemet, der det ettervurdering i kommunedelplan eller reguleringsplan åpnes opp for slik utnyttelse.

2.2.5 Kommunikasjon og transport I Klimahandlingsplan for Bergen vedtok bystyret at “vekst i persontrafikken skal skje ved kollektive transportmidler, samt en større overgang til gående og syklende. For persontransport må det skje en merkbar og reell satsing på kollektivtilbudet, slik at det bidrar til å avlaste miljøet i Bergen. Det er et mål å øke andelen kollektivreisende og syklende”. Bystyret vedtok i 1996 at “Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø” skal inneholde et bredt register av tiltak delvis finansiert av trafikantene. ”Utfordringene er knyttet til veksten i Bergensregionen, sterkt press på arealbruk og transportsystem, samt behov for regional samordning. Etter 8 prosent nedgang i kollektivtrafikken, og 23 prosent mer vegtrafikk de siste 10 årene, ventes det opp mot 40 prosent trafikkvekst fra 1997 til 2015 for hele byen. Størst vekst er ventet i Fana og Ytrebygda. Med dagens vegnett i syd kan trafikken bryte sammen deler av dagen, og Bergensdalen vil fortsatt være det området som er mest utsatt for lokal luftforurensning og støy. Svaret på de transportpolitiske utfordringene finnes i kombinasjon av følgende hovedelementer: • Satsing på kollektivtransport, • Trafikantbetaling som demper biltrafikken i utsatte områder, • Trafikkdempende parkeringspolitikk, • Byutvikling som demper veksten i transportbehov og muliggjør god betjening med kollektivtransport,

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 9

• Utbygging av manglende ledd i overordnet vegnett.

I kollektivtiltakene ligger bl.a. utbygging av bybane fra sentrum via Kronstad til Nesttun.

2.2.6 Parkeringspolitikk I kommuneplanens kap. 7.7 pekes det på behovet for en kommunedekkende parkeringspolitikk for Bergen. Det anbefales følgende rammer for ny parkeringspolitikk: • Normene differensieres ut fra tilgjengelighet med ulike transportmidler og relateres til ulike arealformål • Normene deles inn i tre geografiske områder: sentrum, bydelssentra/ knutepunkt og øvrig ytre byområde. Sonenes fysiske utstrekning må defineres nærmere • Pris på parkering må utredes, blant annet progressive satser som prioriterer korttidsparkering • Boligsoneparkering utenfor sentrum vurderes • Avgift på private parkeringsplasser og frikjøpsordningen vurderes For Kronstadområdet er særlig punktet om boligsoneparkering og den videre utredning av retningslinjer for maksimaltall for parkering i knutepunkter sentralt.

2.3 Reguleringsmessig status i planområdet og tilstøtende områder

2.3.1 Gjeldende regulering Kronstadtomten er uregulert. I øst grenser tomten til Reguleringsplan for Bergensdalens midtre del, fra 1923 (19230703). Grensen for denne går nord-syd på østsiden av tomten slik at boligbebyggelsen i søndre del er omfattet av denne planen. Grensen går helt i syd noen meter inn på Kronstadtomten (følger ikke eiendomsgrensen for boligene). Boligene mellom St.Halvards vei og Kronstadtomten er også uregulert, ved at grensen for ovennevnte reguleringsplan går i St. Halvards veg. I syd grenser området mot Fredrik Stangs vei, som det er egen reguleringsplan for fra 1954 (19541021). I vest grenser området mot Inndalsveien og reguleringsplanen for Bybanen, vedtatt av bystyret 20.03.2003. Den samme planen grenser også til området i nord ved at den omfatter Kronstadsporet inn mot tunnelen. De omkringliggende veiene Fredrik Stangs vei, St. Olavs vei og St. Halvards vei er kommunale veier. Inndalsveien er riksvei.

2.3.2 Konsekvensutredning Konsekvensutredning (KU) for 3 alternative lokaliseringer av høgskolen ble godkjent av Plan- og miljøutvalget i Bergen 20.12.99. Konsekvensutredningen var basert på en høgskole på ca 70.000 m2. Dette er nå redusert til ca 52.000 m2. Samtidig tas det i reguleringsplanen høyde for å utvikle ulike typer næringsvirksomhet i nordre del av planområdet, innholdende forretninger, kontorer, bevertningssteder og bygg for allmennyttige formål. Bergen kommune har i brev datert 18.08.04 konkludert med at de planlagte endringene i prosjektet ikke utløser krav om ny konsekvensutredning. Kommunens vurdering er basert på Statsbyggs opplysninger om at planlagte arealer til offentlige bygg, nærings- og kontorbygg samt bygg til allmennyttige formål, samlet ikke vil overskride 70.000 m2, og at det heller ikke legges opp til forretningsareal av en slik størrelse at det i seg selv utløser krav om KU. Det

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 10 foreslås på denne bakgrunn en øvre ramme på 18.000 m2 BRA til næringsvirksomhet som kontorer/bevertning og allmennyttig formål. Kommunen presiserer samtidig at endringene i utbyggingsvolum kan få konsekvenser for forhold som trafikk og byform, og at disse forholdene forutsettes belyst i reguleringsplanarbeidet.

2.3.3 Endringer i forhold til gjeldende overordnede planer Av det foregående går det fram at kommuneplanen i alle fall på to punkter gir viktige føringer for utviklingen av Kronstadområdet: • Det er et generelt mål å oppnå høy arealutnyttelse langs de tunge kollektivtrafikkårene og i knutepunkter og å bidra til at en størst mulig andel av arbeidsplasser og service- tilbud lett kan nås med kollektive transportmidler og lokaliseres så sentralt som mulig. • Det er angitt hvilke bydelssentre og lokalsentre som kan oppfattes som knutepunkter. Det er et mål å støtte opp om eksisterende sentre fremfor å etablere nye. I den delen av byen som Kronstad ligger, er Danmarks plass angitt som lokalsenter nord for området, og Wergeland syd for området. Det sies imidlertid at man i enkelte tilfeller kan opprette nye sentre for å betjene en ny befolkning lokalt (for eksempel ved nye store utbyggings- områder). Utbyggingen på Kronstad vil endre området fra et industri- og næringsområde med meget lav utnyttelse til et høyt utnyttet område med urbant preg, mange arbeidsplasser (i størrelsesorden 1000), et stort antall studenter og mange nye boliger. Denne utviklingen vil være helt i tråd med det første punktet over, ved at det vil øke utnyttelsen av et område som ut fra kommuneplanen bør ha høy utnyttelse. De behov for lokal service dette medfører, vil føre til etablering av ny service som i utgangspunktet også er i tråd med de samme overordnede mål. Utviklingen kan imidlertid medføre utvikling av servicetilbud i et omfang som kan oppfattes å være i strid med målet om å støtte opp om eksisterende sentre. De konkrete løsninger og bestemmelser for å regulere disse forholdene er omtalt i beskrivelsen av planforslaget (kapittel 6). 3. Planprosess Reguleringsplanarbeid ble varslet igangsatt i januar 2003. I det utsendte varselet om oppstart av regulering var det angitt formål ”høyskoleformål, samlokalisering av Høgskolen i Bergen”. Det ble gjennomført ny varsling i august 2003, i forkant av prosjektkonkurransen. Dette for å innbefatte andre formål enn høgskole på eiendommens nordre del, dvs. boliger, kontor, forretning, bevertning og allmennyttig formål/barnehage. Berørte offentlige etater og naboer er varslet i brev av 17.01.03 og 29.08.03. Mindre utvidelse av planområdet som innebærer at privat vei gnr. 162 bnr. 1080 samt del av privat veigrunn på gnr. 162 bnr. 1098 innlemmes i planen, ble varslet berørte naboer i brev datert 05.10.04. I forbindelse med oppstart av planarbeid vinteren 2003, ble det arrangert åpent informasjonsmøte på Gimle skole 28.01.03. Det er opprettet kontakt med Nymark Velforenings nærmiljøutvalg og avholdt møter med representanter fra dette utvalget i varslingsfasen. Det er også holdt møter med etater, organer som har uttalt seg til varselet, og åpne møter i nærmiljøet i forbindelse med prosjektkonkurransen. Siste informasjonsmøte før planforslaget fremmes for formell behandling, ble avholdt 19.08.04. I møtet ble det åpnet for å komme med kommentarer før Statsbygg leverer inn planen.

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 11

Det vil også bli arrangert informasjonsmøte i forbindelse med offentlig ettersyn av reguleringsforslaget, noe som er forutsatt gjennomført høsten 2004. Offentlige etater har gitt innspill til planprogrammet, og bidratt med råd og innspill i planprosessen. 4. Uttalelser

4.1 Uttalelser i varslingsfasen Det har kommet inn merknader fra Nymark Velforening og flere naboer i varlingsfasen, de fleste knyttet til plan- og designkonkurransen. Hovedtrekk Naboskapet har klar preferanse for ”Otto”, men kan akseptere ”Kobling” dersom service- veien og p-anlegget som er vist øst og syd kan dempes. De fleste støtter valget av Kobling , selv om flere har ønsket ”Otto” som førstevalg. Solforhold og høyder Nymark Velforening og de nærmeste naboene er opptatt av byggehøydene, og mener at spesielt administrasjonsbygget blir for høyt og ruvede. De hevder høybygget blir et fremmedelement i bydelen og at bygget vil ta betydelig ettermiddagssol for omkringliggende boligbebyggelse i deler av St. Olavsvei De mener at bygget i øst må trappes ned i høyde. Grøntområder Velforeningen påpeker at gøntstrukturen er mangelfullt ivaretatt i øst langs høgskolens hovedbygg og i syd. Trafikk Velforeningen påpeker at trafikk til varelevering på østsiden av høgskoleanlegget må begrenses. Parkering Naboene er opptatt av at dagens parkeringssituasjonen ikke må forverres etter at høgskolen er bygget, og er skeptiske til at det skal anlegges bare 150 parkeringsplasser i p-kjeller. Planområdets avgrensning Flere har reagert på at planområdet innbefatter naboeiendommer. Utvidelse av planområdet for regulering av felles adkomst FA1 Frist for merknader var 22.10.04. Det er ikke kommet inn merknader pr 25.10.04.

4.2 Forslagsstillers kommentarer til uttalelsene Solforhold og høyder Eksisterende verkstedsbygg på høgskoletomten vil bli stående, men noe ombygd. I syd-øst er det planlagt idrettsbaner og grøntanlegg. Det er gjennomført studier av sol- og skyggeforhold i 3-D-modell. Resultatene viser tilfredsstillende sol-/skyggeforhold for nabobebyggelsen i øst og syd. Grøntområder I syd-øst er det planlagt idrettsbaner og grøntanlegg. Langs østsiden av tomten er det planlagt gang-/sykkelvei og beplantning mellom høgskolen og boligbebyggelsen. Det sentrale

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 12 grøntområdet nord for høgskolen vil bli bevart, og foreslås regulert til friområde/park. I nord er det lagt inn en barnehagetomt mellom den planlagte bebyggelsen og boligblokkene i syd. Her planlegges det et grøntbelte med busker og trær mellom barnehagen og boligene i øst. Grøntstrukturen er således godt ivaretatt i det framlagte planforslaget. Trafikk Nedkjøringen og rampen for varelevering til høgskolen ligger for helt eller delvis under terreng, slik at boligområdet i øst blir skjermet for støy. Trafikkbelastningen må også anses som relativt liten, anslagsvis 8-10 turer pr dag. Parkering Parkeringsdekningen i planområdet er begrenset, for å dempe biltrafikken av kapasitetsmessige hensyn. Området har god kollektivdekning, og det er tilrettelagt for bruk av sykkel som transportmiddel; nye gang-/sykkelveiforbindelser er lagt nord-syd og øst-vest gjennom planområdet, og det tilrettelegges for 900 sykkelparkeringsplasser på høgskolens område alene. Det blir også stilt krav om sykkelparkering i nordre del av planområdet. Fremmedparkering i boligområdene rundt er et problem allerede i dag. Dette må løses på annen måte enn å øke parkeringsdekningen innenfor planområdet. Vi viser for øvrig til kommuneplanen der soneparkering er nevnt som virkemiddel for å redusere problemet med fremmedparkering i boligområder. Planområdets avgrensning Planavgrensningen er foretatt i samråd med Planavdelingen, Bergen kommune, for å få en hensiktsmessig avgrensning av området. De to boligeiendommene i syd ligger i uregulert område. De to eiendommene vil opprettholde statusen som boligområder, og eksisterende boligbebyggelse inngår i planen. Det er ikke foreslått videre utbygging på disse eiendommene. Utvidelse av planområdet for felles adkomst FA1 Hensikten med den siste utvidelsen av planområdet er å regulere felles adkomst for del av gnr. 162 bnr. 1286 (felt B1) og gnr 162 bnr. 1086, 1087, 1089, 1090, 1092, 1093, 1098 og 1100 fram til St. Hallvards vei. Felt B1 er tenkt benyttet til boligformål, og verkstedslokalet som står på tomten i dag vil bli revet. Reguleringen til felles adkomst er i tråd med dagens bruk av arealene til privat veigrunn for de tilgrensende eiendommene. 5. Beskrivelse av planområdet 5.1 Planområdet Planområdet som er på til sammen ca 72,2 daa grenser mot Inndalsveien i vest, NSBs godsspor i nord, mot eksisterende boligområder i øst og mot Fredrik Stangs vei i syd. Reguleringsplanforslaget omfatter gbnr. 162/1080, 1284, 1286, 1287, 1288, 1289, 1290 og 1324, samt deler av gbnr. 162/979 og 1098. I tillegg til Statsbyggs tre eiendommer som er på til sammen 74,5 daa, omfatter planområdet fire boligeiendommer på til sammen 2,5 daa i syd og sydvest samt ca 0,7 daa av ubebygd del av boligeiendom mot St. Olavs vei i øst. I nordøstre del av tomten inngår felles adkomstvei til St. Halvards vei, med et areal på ca 0,4 daa. Bruttoarealet er samlet på ca 77,6 daa. Deler av Statsbyggs eiendom langs Inndalsveien og langs jernbanesporet i nord inngår imidlertid i bybanereguleringen, og nettoarealet blir dermed på ca 72,2 daa.

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 13

5.2 Eksisterende bebyggelse Området innbefatter NSBs tidligere verkstedsområde på Kronstad. Verkstedet ble etablert samtidig med Bergensbanens åpning i 1909 og ble skrittvis bygget ut fram mot 1949. Det er i dag en del lager- og annen blandet næringsvirksomhet på tomten, men området er noe preget av forfall og tilfeldig bruk av de eldre bygningene. Deler av bygningsmassen er bevaringsverdig. Innenfor planområdet er det også to bolighus mot Inndalsveien (Inndalsveien 30 og 32), og to bolighus mot Fredrik Stangs vei.

5.3 Kulturminneverdier Det tidligere jernbaneanlegget har verdi som helhetlig teknisk kulturminne. Statsbyggs intensjon har hele tiden vært å finne fram til løsninger som gjør det mulig å gi den gamle bygningsmassen ny funksjon i det nye høgskoleanlegget. Statsbygg har utarbeidet en utredning (Jan Lohne, mars 2003) der jernbaneanlegget er dokumentert og tålegrenser for fremtidig endring spesifisert. I samarbeid med Bergen kommune, Byantikvaren og Hordaland fylkeskommune, Kulturseksjonen, har Statsbygg utarbeidet ”Retningslinjer for bevaring av kulturmiljøet på Kronstad”, sist revidert 16.mai 2003. Med basis i disse retningslinjene er det utarbeidet et eget planprogram for høgskolen, som bl.a. gir føringer for bevaring av kulturmiljøet. Planprogrammet ble godkjent av Byrådet i Bergen 02.07.2003. Hovedpunktene i planprogrammets kap. 10 Kulturmiljø, kan kort sammenfattes slik: • Miljøet omkring kjele- og plateverkstedet (bygning 4) og den vestre del av maskin- verkstedet (bygning 3) skal bevares utvendig og del av traversen skal synliggjøre det gamle verkstedsmiljøet. De to bygningene (3 og 4), som i dag delvis er skjemmet av nyere ombygginger, skal utvendig tilbakeføres til opprinnelig utseende. • Nordre og vestre fasade på vognverkstedet (bygning 2) skal også bevares og synliggjøres. • Det forutsettes opprettholdt et plassrom foran fasadene på verkstedsbygningene. Noen av de øvrige bygningene forutsettes revet, andre kan vurderes bevart. I ”Retningslinjer for bevaring av kulturmiljøet på Kronstad” er dette utdypet. Forrådslageret (bygning 5) er klassifisert som ”bygning som skal bevares, kan flyttes”. Vognrevisjonsverkstedet (bygning 1) og velferdsbygget (bygning 7) er klassifisert som ”bygning som kan rives”. Bygning 6, 15 og 16 er forutsatt revet. Det samme gjelder østre deler av bygning 2, 3 og 4. Av planprogrammet framgår det videre at: • Formgivingen av forholdet mellom gammelt og nytt skal tillegges stor vekt slik at det nye anlegget fremstår som et arkitektonisk hele. • Det nye høgskoleanlegget skal samtidig som kulturmiljøet ivaretas representere samtidsarkitektur av høy arkitektonisk kvalitet. Planprogram og ”Retningslinjer for bevaring av kulturmiljøet på Kronstad” er vedlagt.

5.4 Topografi, landskap og grøntstruktur NSBs tidligere verkstedstomt er avgrenset av Kronstad stasjon og Bjørnsonsgaten i nord, av Inndalsveien i vest og eksisterende boligbebyggelse i syd og øst. I syd ligger de gamle verstedshallene på en flate, i nord smalner området inn mot et høydedrag som går i nord- sydlig retning med jernbanelinjer på hver side. Høydedraget fungerer som en grønn lunge, men området er ikke en del av et overordnet naturdrag slik situasjonen er i dag. I

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 14 kommunedelplan for grøntstruktur er imidlertid dette høydedraget vist som område med svært høy landskapsmessig verdi. I planprogrammet er også området i randsonen mot boligene i syd-øst vist som område med verdi. Tomten for øvrig er i sin helhet bebygget eller består av grå flater. Området har til nå vært avsperret og ikke tilgjengelig for allmennheten, men det er registrert at barn leker i utkanten av den grønne kollen. Alléen langs Inndalsveien er et oppmykende og positivt element i gateløpet. I reguleringsplan for bybanen er denne forutsatt bevart og supplert.

5.5 Offentlige kommunikasjoner Inndalsveien er i dag hovedtrase for kollektivtrafikk sydover i Bergensdalen. Forbi Kronstad går det i dag buss omtrent hvert 5 minutt i rushtiden, og noe sjeldnere utenom rush. I den samme traseen er det planlagt bybane som kan være etablert før høgskolen åpnes. Bybanens trasé følger Inndalsveien med holdeplass i nordre del av planområdet. Bystyret ønsker også utredet traseen Sandsli-Fyllingsdalen-Kronstad, og i en framtidsvisjon kan det bli bane fra Fyllingsdalen/Loddefjord via Kronstad/Haukeland til sentrum og videre mot Åsane, slik kommuneplanen angir. I et slikt utviklingsperspektiv vil Kronstad bli et svært viktig kollektivknutepunkt på det framtidige by-banesystemet.

5.6 Adkomster og ferdsel i området Området har adkomst fra Inndalsveien i nordre del av området. Dette er den eneste adkomsten. Inndalsveien har i dag en årsdøgntrafikk på ca 16.000 kjøretøyer. Den er også hovedtrase for busstilbudet i området. I forbindelse med etablering av bybane er det vedtatt at Inndalsveien skal bli enveiskjørt nordover på strekningen syd for Svaneviksveien. Dette vil redusere trafikkbelastningen til ca 14.000 biler i døgnet. Det er i dag turvei rundt Solheimsvannet med adkomster fra Inndalsveien. Det er også grønne områder i området Haukelandshallen/Brann stadion. Området har til nå vært avsperret og ikke tilgjengelig for allmennheten. Både publikumsaktivitetene knyttet til disse områdene og boligene i strøket har i dag dårlig adkomst til kollektivsystemet og til Solheimsvannet fordi Kronstadtomta er gjerdet inne. Det er ikke godt tilrettelagt for syklende i området. Særlig er strekningen Danmarksplass - Kronstad vanskelig. Det er behov for å etablere tilfredsstillende sykkelveier til høgskolen tas i bruk.

5.7 Parkering Virksomhetene som i dag benytter planområdet, har parkering på egen grunn. I de omkringliggende områdene er det i dag sterkt press på parkeringen på gategrunn. Dette gjelder særlig i området øst for tomten. Det skyldes i hovedsak følgende forhold: • Bebyggelsen er av eldre dato, og har ikke garasjedekning som dekker dagens bilbruk. • Det er stor aktivitet knyttet til Haukelandshallen og de omkringliggende idrettsanleggene. • Området har fremmedparkering av arbeidsreiseparkering, trolig i hovedsak knyttet til Haukeland sykehus.

5.8 Teknisk infrastruktur Kommunal vann- og avløpsledning med tilstrekkelig kapasitet ligger i Inndalsveien.

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 15

Tomten krysses av en overvannsledning (kulvert) i form av en råsprengt tunnel, som går fra St. Olavsvei til Solheimsvannet. Tunnelen er ca 2,0x2,0 meter i diameter. I kvartal A1 har denne en overdekning på ca 4-6 meter. Ved fundamentering av bebyggelse og ved utgraving av garasjekjeller, må det tas hensyn til kulverten. Det må ikke graves eller sprenges nærmere enn 2 meter fra kulvertens yttergrenser, dvs. i en avstand på min. 3 meter fra senterlinje kulvert. Ved søknad om rammetillatelse forutsettes det at sikkerhet i forhold til overvannskulverten dokumenteres. Dette gjelder både prosjekterings- og gjennomføringsfasen. Nettstasjon for strømforsyning som ligger inne på tomten forsyner omkringliggende bebyggelse både mot Inndalsveien og St. Halvardsvei. Det vil imidlertid bli etablert ny nettstasjon for området med tilknytning til hovedanlegg i Fabrikkgaten. Eiendommen vil bli tilknyttet fjernvarme. Tomten ligger innenfor BKK´s konsesjonsområde. Nærmeste tilknytningspunkt er nå i Kanalveien. BKK Varme ønsker imidlertid å legge anlegg opp og igjennom området for slik å kunne betjene dette samt Haukelandshallen og Gimle skole.

5.9 Offentlig og privat service For beboere og arbeidstakere på Kronstad finnes det ulike alternativer og tilbud av lokal offentlig og privat service. Noe service finnes i området rundt den planlagte Høgskolen i Bergen, altså i Kronstadsområdet. I lokalsentrene på Danmarksplass og Wergeland, og da spesielt i Danmarksplassområdet, finner vi både et bredt sammensatt handels- og privat servicetilbud og offentlig tjenestetilbud knyttet til Årstad bydelsadministrasjon.

5.9.1 Handels- og servicetilbud i nærområdet I nærområdet rundt høgskoletomten på Kronstad finnes følgende offentlige aktivitets- og tjenestetilbud: videregående skole, 3 barne-/ungdomsskoler, barnehage, idrettsanlegg, postterminal og post i butikk. Av private handels- og servicetilbud kan nevnes: 2 dagligvarebutikker, konditori- bakeriutsalg, fargehandel, byggevareforretning, trelastforretning, rørleggerforretning/- tjenester, solstudio og Brann stadion.

5.9.2 Handels- og servicetilbud i nærliggende lokalsentre I området rundt Danmarksplass finnes følgende offentlige og private handels- og servicetilbud: Årstad bydelssenter med trygdekontor, sosialkontor, barnevernet, kemneren, helsestasjon og A-etat, postkontor, legesenter, tannlegesenter, frisør, to apotek, bank og finansieringsselskap, to kontormaskinselskaper, tre 3 IT/programvare selskaper, to dagligvarebutikker, bakeriutsalg, fargehandel, elektrisk butikk, kjøkkenbutikk, blomsterbutikk, dameklær, brudekjoler, videoutleie/kiosk, to snackbarer/kiosker, to bensinstasjoner/kiosker, moped/motorsykkel butikk, to bildekkutsalg, to restauranter, kino og kirke, taxiholdeplass/-sentral og Arenum messesenter. I dette området ligger det også en yrkesskole, to barne-/ungdomsskoler, 4 barnehager og ett idrettsanlegg og et treningssenter. I området rundt Wergeland finnes følgende offentlige og private handels- og servicetilbud: To banker og to post i butikk, forsikring/ finansieringsselskap, tannlegesenter, fysioterapeutsenter, solstudio, apotek, to dagligvarebutikker, blomsterforretning, fargehandel, jernvarebutikk, ”partyeffekter-butikk”, låsesmed/forretning, storkiosk, bakeriutsalg, el- butikk, møbler, snackbar, bensinstasjon og drosjeholdeplass.

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 16

I dette området ligger det også en kirke, en barne-/ungdomsskole, 4 barnehager og en forballbane og et treningssenter.

5.10 Miljø

5.10.1 Lokalklima Det er utarbeidet en lokalklimaanalyse for området (Bjerk og Bjørge as/ Meterologisk Institutt, april 2003). Analysen peker på at det er viktig å sikre noen utluftingskanaler mot vest, brudd i bebyggelsen mot Inndalveien og at en utluftingskanal mot forsenkningen i nord bør ivaretas.

5.10.2 Støy Inndalsveien har i dag en årsdøgntrafikk på ca 16.000 kjøretøyer. I forbindelse med etablering av bybane er det vedtatt at Inndalsveien skal bli enveiskjørt nordover på strekningen syd for Svaneviksveien. Dette vil redusere trafikkbelastningen til ca 14.000 biler i døgnet. Området langs Inndalsveien vil derfor være noe utsatt for trafikkstøy.

5.10.3 Forurenset grunn Våren 2003 ble det gjennomført en miljøteknisk kartlegging av eiendommen (Interconsult, april 2003). Kartleggingen har vist at det forekommer forurensninger i grunnen og at forurensningsnivået varierer på eiendommen. De dominerende forurensningene er tungmetaller og hydrokarboner, spesielt oljekomponenter. Noteby (juni 1999, mars 2002) har tidligere vurdert risiko for spredning av forurensning gjennom grunnvann og overflatevann til omgivelsene. Konklusjonene i disse undersøkelsene er at det ikke spres forurensning fra området selv om løsmassene i området er forurenset.

5.11 Tilstøtende arealers bruk I øst og syd er det eldre boligbebyggelse. I øst ligger også Gimle skole og Haukelandshallen med Brann stadion og utendørs idrettsanlegg. I nord går i dag Kronstadsporet som har en viss godstrafikk til næringsarealene på Minde. Her er det planlagt midlertidig depot for bybanen frem til banen er ferdig til Rådal, og endelig depot kan bygges der. 6. Beskrivelse av planforslaget 6.1 Hovedtrekk i planforslaget Planlagt høgskole utgjør hoveddelen av arealet i søndre del av planområdet. Høgskoledelen er utarbeidet med basis i vinnerutkastet i plan- og designkonkurransen – ”Kobling”. Bevaringsverdige deler av Kronstad jernbaneverksted inngår i høgskoleanlegget. To boligeiendommer, Inndalsveien 30 og 32, forutsettes revet før høgskoleanlegget kan realiseres. I syd inngår også to eksisterende boligeiendommer mot Fredrik Stangs vei. Disse opprettholdes som boligområder. I nord har vi valgt et hovedgrep med relativt tung karrébebyggelse mot Inndalsveien, dette for å bevare mest mulig areal ubebygd slik at det kan etableres en gjennomgående grøntkorridor nord-syd som overgang mellom den nye bebyggelsen i vest og eksisterende boligbebyggelse i øst. I denne grøntkorridoren er det lagt en barnehage, et fellesområde med leke-/ballplass og gjennomgående gang-/sykkelforbindelser . Det sentrale grøntområdet bevares som viktig landskapselement og som rekreasjons- og friområde i overgangen mellom høgskoleanlegget i syd og eksisterende og nye boligområder i øst og nord.

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 17

Karrébebyggelse langs Inndalsveien skal deles inn i tre kvartaler som vist i illustrasjonsplan datert 25.10.04. I reguleringsplanen er det vist to felt; A1 skal benyttes til blandete ervervsformål, dvs. kontor/forretning/bevertning, A2 til blandet ervervs-/boligformål, dvs. bolig/kontor/forretning/bevertning. Næringsarealene utgjør en mulig arealreserve for høgskolen. I nordøst er det foreslått et mindre boligfelt med blokkbebyggelse som får adkomst via en felles avkjørsel til St. Halvards vei i nord. Høgskoletomten åpnes for gangtrafikk øst-vest via høgskoleplassen. Det skal også etableres gjennomgående gang-/sykkelforbindelser nord-syd over høgskoletomten. Disse gang- /sykkelforbindelsene kobles til offentlig gang-/sykkelveinett øst-vest og nord-syd gjennom planområdet fra Bjørnsons gate i nord, til Inndalsveien i vest og St. Halvards vei/St. Olavs vei i øst. Gang-/sykkelforbindelsene øst-vest og nord-syd over høgskolens område skal være åpne for allmennhetens bruk. Dette sikres gjennom tinglyste avtaler.

6.2 Trafikale forhold

6.2.1 Kjøreadkomster Planområdet vil få kjøreadkomst fra Inndalsveien på tre steder: • I kryss med Svaneviksveien for varelevering og adkomst til planlagt parkeringskjeller for høgskolen. • Ved høgskoleplassen for av- og påstigning samt parkering for funksjonshemmede. • I nord like syd for planlagt holdeplass for bybanen for adkomst til nordre del av tomten. Alle avkjørslene fra Inndalsveien forutsettes signalregulert. I nord er avkjørselen plassert i henhold til vedtatt reguleringsplan for bybanen. I krysset med Svaneviksveien er det i reguleringsplanen for bybane ikke forutsatt avkjørsel til høgskolen. Dette krysset blir dermed et X-kryss i stedet for et T-kryss. Planen viser rundkjøring i enden av offentlig kjørevei (V2) i nord. Evt. framtidig trasé for sammenkopling mellom V2 og Bjørnsonsgate er avhengig av at godstrafikken på jernbanesporetinnstilles. Framtidig trasé er imidlertid sikret via denne rundkjøringen. Det foreslåtte boligfeltet i nordøst (B1) vil få adkomst via en felles avkjørsel til St. Halvards vei i nord.

6.2.2 Parkering Bilparkering I tilknytning til avkjørselen fra Svaneviksveien er det forutsatt parkeringskjeller for høgskolen med 150 plasser. Varelevering til høgskolen vil skje fra intern adkomsvei på østsiden av bygget. Parkering for funksjonshemmede vil være i parkeringskjeller, samt på høgskoleplassen og ved noen andre innganger til bygningene. I nordre del forutsettes det parkeringskjeller i ett eller flere av kvartalene, samt et mindre antall plasser for korttidsparkering på gateplan. Parkeringsdekningen i nordre del dimensjoneres etter følgende norm: Bolig: 1,2 plasser pr 100 m2 bruksareal Forretning/bevertning: 1,0 plass pr 100 m2 bruksareal Kontorer: 0,7 plasser pr. 100 m2 bruksareal Barnehage: 0,7 plasser pr. 100 m2 bruksareal

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 18

Sykkelparkering Det er forutsatt 900 parkeringsplasser for sykkel inne på høgskoleområdet. I nordre del av planområdet forutsettes sykkelparkering dimensjonert etter følgende norm: 2 sykkelparkeringsplasser pr 100 m2 bolig-/næringsareal Tilrettelegging for funksjonshemmede I hele planområdet vil det bli lagt vekt på å tilrettelegge bygninger og uteoppholdsarealer etter prinsippet om universell utforming. Dette gjelder både utforming av arealene, og krav til adkomster, parkering, tilgang til heisanlegg mv.

6.3 Grøntstruktur Den grønne kollen sentralt på eiendommen er foreslått til friområde/park. Området har verdifull eldre vegetasjon som vil bli søkt bevart. Det er registrert at barn leker i utkanten av dette grøntområdet. Området vil nå bli åpnet for allmennheten og disse mulighetene vil bli styrket. Nord for friområdet vil det bli lagt tomt for barnehage og fellesområde med ballplass. Gjennom og i kanten av det sentrale grøntområdet er det lagt gang-/sykkelvei i retning øst- vest og nord-syd. Grøntstrukturen mellom høgskolen og boligområdet i øst vil også bli bevart som en del av en planlagt gang-/sykkelforbindelse som vil gå nord-syd gjennom høgskoleområdet. Dette innebærer at det blir etablert et sammenhengende gang-/sykkelveinett gjennom hele planområdet (se illustrasjonsplanen). Det vil også bli etablert en gangforbindelse på tvers gjennom høgskoleområdet via høgskoleplassen. Gangforbindelsen vil binde høgskoleområdet til Haukelandsparken i øst og Solheimsvannet i vest. Holdeplassen for bybanen er også et viktig målpunkt. Kvartals- strukturen i nord åpner dessuten for flere passasjemuligheter for gående og syklende gjennom planområdet både mot Inndalsveien og mot nord og syd.

6.4 Miljø

6.4.1 Miljømål i høgskoleprosjektet Målet er at høgskoleanlegget skal bidra til en god tettstedsutvikling, der hensynet til natur- og kulturmiljøet ivaretas. Bybanen vil gi anlegget en svært god kollektivbetjening, og kombinert med restriktiv holdning til parkering, vil prosjektet bidra til redusert bilbruk. Statsbygg har utarbeidet egen miljøplanhandlingsplan for høgskolen. Denne fokuserer på energiforbruk knyttet til oppvarming og kjøling, miljøvennlig/inneklimavennlig materialbruk og materialer med bestandighet mot vestlandsklima. Så langt det er mulig skal materialer og/eller elementer fra riving gjenbrukes, enten i forbindelse med istandsetting av bevarte bygninger, i nybygg eller i utomhusanlegg. Dette skal følges opp i de ulike planleggings- fasene og i driftsfasen.

6.4.2 Lokalklimatisk forhold Lokalklimatiske forhold vil bli ivaretatt i planen, ved at det i reguleringsbestemmelsene stilles krav til utlufting av bebyggelsen mot vest og nord.

6.4.3 Støytiltak I reguleringsbestemmelsen stilles det krav om dokumentasjon av støy før det kan etableres boliger i området, og krav til utforming av boliger og uteoppholdsareal som er støyutsatt.

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 19

6.4.4 Behandling av forurenset masse Med utgangspunkt i SFT’s veiledning for risikovurdering for forurenset grunn er det gjort vurderinger av risiko knyttet til bruk av arealene til hhv. undervisningsbygg, barnehage, grøntområder/ utearealer og veianlegg/ parkeringsarealer med tette flater. Med den forslåtte lokaliseringen er barnehagen ikke berørt. I grøntområder som berøres av forurenset grunn, forutsettes det at rene masser fylles over eller forurensede masser skiftes ut før det opparbeids gang-/sykkelveier, grøntområder og lignende. I byggeområder med forurenset masse, dette gjelder både søndre deler av høgskoletomten og kvartalet nord for Solheims plass, forutsettes det at masseutskifting foretas før området kan bygges ut. Forurenset masse skal leveres til godkjent deponi.

6.5 Reguleringsformål, tomteutnyttelse og detaljeringsgrad Detaljeringsgrad Arealet for høgskole, O1, er i reguleringsplanen detaljert så langt at planen gir grunnlag for behandling av byggesaken, uten forutgående bebyggelsesplan. I dette området er derfor både bebyggelsens plassering og byggehøyder angitt. Deler av området foreslås regulert til spesialområde bevaring, SO1 og SO2. I bevaringsområdet er det nøye spesifisert hva som tillates av endringer. For de øvrige deler av planområdet, med unntak av boligområdene B1 og B2 samt barnehagetomten C1, skal reguleringsplanen fungere som rammeplan for senere bebyggelsesplaner. Fordeling mellom nærings- og boligareal og fordeling av publikumsrettet handels- og servicetilbud inne i A-feltene er ikke detaljert angitt i planen. For å sikre tilstrekkelig fleksibilitet i detaljplanleggings- og gjennomføringsfasen, er planen i disse områdene utformet som en flateplan, med rammer for tomteutnyttelse, høyder og boligareal. For forretninger, kontorer og annen næringsvirksomhet er det satt maksimumsgrenser.

Utbyggingspotensial i nordre del av planområdet I felt A1 som er et rent næringskvartal, er maks tillatt grad av utnytting %T=365. I felt A2 som er et blandet bolig/næringsområde er maks tillatt grad av utnytting %TU=285. I snitt gir dette en prosent tomteutnyttelse (%TU) på ca 300% i felt A1+A2. I felt B1 som er et rent boligområde er maks tillatt grad av utnytting %TU=150. I felt B2 inngår eksisterende bebyggelse. Samlet gir dette 38.600 m2 bruksareal (BRA) til blandet formål bolig/næring ved maks utnyttelse av tomtearealet. Dersom maksimumskvoten på 18.000 m2 benyttes fullt ut til kontorer, forretning, bevertning, barnehage og lignende nærings- og servicetilbud, gir dette et potensial på 20.600 m2 BRA til boligformål. Med en gjennomsnittlig boligstørrelse på 60 m2, gir dette ca 340 boliger i området, økes gjennomsnittsstørrelsen til 70 m2, reduseres boligtallet til ca 290. Se oversiktstabell neste side.

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 20

Utbyggingspotensial Tomt Grad av utnytting Maks Arealbruk Felt i dekar T- BRA Byggeområde for kontorer, forretning, A 1 3,06 %TU=365 11.100 bevertning Byggeområde for boliger, kontorer, A 2 8,86 %TU=285 25.250 forretning, bevertning Sum felt A1-A2 A1-A2 11,92 %TU=305 36.350 Byggeområde for boliger B 1 1,5 %TU=150 2.250 Byggeområde for allmennyttig formål – C 1 3,0 T-BRA=600 m2 600 barnehage Fellesområde/felles lekeplass FA1 1,3

SUM Nordre del 1) 17,72 ca 220% 39.200 Byggeområde for offentlige bygninger – Eks. og planlagt høgskole O 1 40,4 bebyggelse inngår i 52.000 planen Tomteutnyttelsen er på ca 129% Spesialområde bevaring høgskole – område med bygninger som skal bevares. SO 1 — — Inngår i kombinasjon med byggeområde SO 2 høgskole (O1) Byggeområde for boliger Eks. bebyggelse B 2 1,6 inngår i planen 0 SUM søndre del 42,0 52.000 2) Offentlig trafikkområde, gate med fortau V 1 0 V 2 — Offentlig trafikkområde, gatetun GT 1 — 0 Offentlig trafikkområde, gang-/sykkelveier GS 1 — 0 GS 2 Friområde – park F 1 2,9 0 F 2 2,57 0 Sum friområder F1+F2 5,47 0 SUM hele planområdet 72,2 3) ca 126% 4) 91.200 1) Areal ekskl. off. veier og friområder i nordre del 2) Utbyggingspotensial ekskl. B2 i søndre del 3) Sum areal ekskl. off. veier - hele planområdet: 65,19 daa. 4) Tomteutnyttelse i planområdet samlet inkludert veier og friområder, men eksklusiv eksisterende boliger i felt B2. 6.6 Nærmere beskrivelse av de enkelte felt

6.6.1 Byggeområde for boliger, kontorer, forretning, bevertning (A1-A2) Bebyggelsesstruktur Mot Inndalsveien er det planlagt tre kvartaler med karrébebyggelse i 4-5-etasjer pluss tilbaketrukket toppetasje. Ved avslutningen av kvartal A2 i nord kan høyden økes til 5+2 inntrukne toppetasjer (som vist i illustrasjonsplanen) uten at det går på bekostning av solforholdene. Høydene i nord bør på denne bakgrunn vurderes nærmere i bebyggelsesplanen. Karrébebyggelsen danner en skjerm mot Inndalsveien. I bakkant ligger et grøntområde der det er lagt barnehage, fellesområde/ballplass, parkområde og gang-/sykkelsoner. Felt A2 er i illustrasjonsplanen formet som et storgårdskvartal med felles gårdsplass. Dette er gjort for å

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 21 oppnå store sammenhengende utearealer med gode lys- og solforhold. Mot Inndalsveien i vest og vei 2 i øst framstår bebyggelsen som to kvartaler, med gjennomgang øst-vest slik at det blir kortest mulig gangavstand til ny holdeplass for bybane i Inndalsveien. Alléen langs Inndalsveien forutsettes bevart og supplert. Dette er det tatt hensyn til ved plassering av fasadelinjen mot gaten. Ved detaljutforming av fasadene forutsettes det også at hensynet til alléen ivaretas. Holdeplass for bybanen er lagt i Inndalsveien i nordre del av planområdet. Totalbredden på fortauet langs Inndalsveien er foreslått til 4 m. Fasadelinjen for bebyggelsen i de tre kvartalene er lagt i forhold til dette, samtidig som hensynet til alléen og rom for gangtrafikk til/fra holdeplassen er ivaretatt. Byboliger i kombinasjon med næring (felt A2) Dersom felt A1 utnyttes fullt ut til næringsformål, vil det kunne etableres maks ca 6.900 m2 BRA med blandet næringsareal i felt A2. Det er uansett ønskelig med næringsvirksomhet på gateplan fordi boliger, spesielt mot Inndalsveien, vil bli utsatt for støy, innsyn og lignende. Langs Inndalsveien forutsettes det etablert publikumsrettet næringsvirksomhet på gateplanet, dvs. spisesteder, handel og annen servicevirksomhet som henvender seg til gaten. Det vil bli stilt krav til etasjehøyder og fasadeutforming i 1. etasje. Dette gjelder både materialbruk og krav til vinduer/ utstillingsvinduer og innganger mot gaten. I de øvrige etasjer forusettes boliger, eventuelt i kombinasjon med kontorer. Om det skal bygges mer eller mindre rene boligkvartaler i felt A2 eller ikke, forutsettes avklart i forbindelse med senere bebyggelsesplanarbeid. Bl.a. kan det være aktuelt med studentboliger i området, men samtidig bør det være et mål å få til variasjon i boligstørrelser og –typer som også retter seg mot det ordinære boligmarkedet. Dette må avklares nærmere i forbindelse med bebyggelsesplanen. Næringsareal i en levende bydel Det er satt en øvre grense på 18.000 m2 BRA til kontorer, forretninger, bevertning og lignende nærings- og servicevirksomhet i nordre del av planområdet (A1+A2). Fra kommunens side er også satt en øvre ramme for detaljhandel på 3.000 m2 BRA i planområdet. Dette er begrunnet med at det i kommuneplanens arealdel er satt strenge begrensninger på etablering av detaljhandel i områder som ligger utenfor eksisterende bysentrum, bydels- og lokalsentre. Forslagsstiller mener det er viktig at det i reguleringsplanen tas høyde for at det kan etableres forretninger, bevertingssteder og lignende servicetilbud både langs Inndalsveien og ved høgskoleplassen slik at det kan skapes et aktivt, utadrettet og levende bymiljø i høgskolens nærområde. Også av hensyn til boligdelen av prosjektet er det ønskelig å få utnyttet 1. etasje til andre formål enn bolig i felt A2. Spesielt langs hovedgaten – Inndalsveien - er det ønskelig å få etablert småbutikker av ulike slag, restauranter, kafeer og kaffebarer, samt annen type servicetilbud rettet mot studenter, ansatte og beboere i nærområdet. Dette er for øvrig nedfelt i det godkjente planprogrammet. Forretninger på gateplan langs Inndalsveien vil gi 1.000-2.000 m² gulvareal. For å oppnå funksjonelle forretningslokaler og effektiv arealutnyttelse bør det i tillegg åpnes opp for at gårdsrommet i ett av de to kvartalene i felt A2 kan overbygges og utnyttes til forretnings- formål. I illustrasjonsplanen er det vist et slikt overbygd areal lengst syd i storgårdskvartalet. Et slikt forretningskvartal vil kunne utgjøre ca 2.500-3.000 m² gulvareal i tillegg. Samlet i A1-A2 kan det da tilbys 3.500-5.000 m² gulvareal på gateplan til forretning/bevertning og lignende publikumsrettet service.

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 22

Felt A1 er planlagt som et rent næringskvartal med relativt høy utnyttelse. Arealene her kan benyttes til formål som er tilknyttet høyskolen eller som har behov for samlokalisering med høgskolen. Arealene kan også representere en mulighet for å skaffe nye arealer til høyskolen dersom det blir behov for det. Planen gir dermed fleksibilitet med hensyn et eventuelt utvidelsesbehov for høgskolen på et senere tidspunkt. Uteoppholdsarealer I planforslaget er minimumskravet til uteoppholdsarealer satt til 25 kvm uteoppholdsareal pr 100 kvm BRA bolig. Arealet skal dekkes i felles gårdsrom og i andre fellesarealer i umiddelbar nærhet til boligene. I felt B1 vil kravet til uteareal kunne dekkes på egen tomt. I A2 er det lagt opp til felles uteoppholdsareal for boligene i delvis lukket felles gårdsrom, slik at utrommet blir skjermet for støy. For å sikre at gårdsrommet blir tilfredsstillende som uteoppholdsareal for beboere, stilles det krav både til størrelse, utforming, materialbruk, møblering og beplantning og til sol og lysforhold. Beboerne vil i tillegg ha tilgang til offentlige friområder i umiddelbar nærhet, og kan også sikres tilgang til barnehagens uteoppholds-/lekearealer utenom barnehagens åpningstider via tinglyste avtaler. Der forholdene ligger til rette for det kan det i tillegg etableres uteoppholdsarealer på felles takterrasser. I ett av kvartalene i felt A2 vil det være aktuelt å ta i bruk gårdsplassen til næringsareal på gateplan, som vist i illustrasjonsplanen. Takflaten forutsettes da benyttet til felles uteoppholdsareal for boliger i de øvrige etasjer med krav til beplanting, møblering, opparbeidelse av lekeplasser og lignende som på bakkenivå. I lukket karrébebyggelse vil for øvrig sol- og lysforholdene kunne bli noe bedre på en slik takterrasse enn på bakkeplan. Det er også foreslått et fellesområde med leke-/ballplass for feltene A2 og B1 i grøntbeltet i øst, nord for barnehagen. Fellesarealet FA2 er på ca 1,3 daa og ligger innefor kort gangavstand fra boligene (maks 100 m). I umiddelbar nærhet til boligområdene, ligger det offentlige friområder (på ca 5,5 daa) som vil være attraktive for rekreasjon og kortere turer. Det betyr at det innenfor planområdet er stor variasjon og bredde i type arealer til ulike aktiviteter både for barn og voksne. Forslagsstiller har sett det som viktig å sikre både tilstrekkelig store og ulike typer uteoppholdsarealer; private arealer på balkonger og terrasser, private/halvprivate uterom med sosiale møteplasser med benker, bord, nærlekeplasser og andre aktiviteter i gårdsrommene, fellesarealer/lekeplasser innenfor kort gangavstand og naturområder med skog og annen vegetasjon i umiddelbar nærhet. I det framlagte forslaget mener vi at vi ha nådd denne målsettingen. Med maks tomteutnyttelse i felt B1 og A2, og maks bolig i A2 (kun 1.250 m2 BRA til næringsformål) kan utearealene dekkes som følger (jfr. illustrasjonsplanen): Tomt i Uteareal i Fellesareal i Sum Uteareal Felt kvm. %TU Maks fellesareal/ fellesområde/ uteareal min. kvm BRA gårdsrom felles lekeplass krav 1) bolig kvm FA 2 kvm B1 1.500 150% 2.250 750 100 850 560 A2 8.860 285% 24.000 4.780 1.200 5.980 6.000 Sum B1+A2 10.360 26.250 5.330 1.300 6.830 6.560 1) 25 kvm pr 100 kvm BRA bolig Som det framgår av tabellen over vil kravet til uteareal dekkes selv med meget høy andel boliger i felt A2. Solforholdene ved vår- og høstjevndøgn vil også være tilfredsstillende, jfr. de vedlagte solstudier.

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 23

Adkomst Feltene A og C er planlagt betjent med offentlig kjøreveg fra Inndalsveien i vest. Mot høgskolen i syd er det planlagt offentlig gatetun med begrenset adgang for varetransport til det tilgrensende kvartalet, A1. Gjennomkjøring til høgskoleplassen blir ikke tillatt. Parkering Det er lagt opp til parkering i garasjekjellere for både bolig- og næringsdelen under ett eller flere av de tre kvartalene. Adkomst til parkeringskjellere er vist fra offentlig vei/gate. I tillegg legges det til rette for et begrenset antall korttidsplasser langs fortauet, bl.a. utenfor barnehagen. Korttidsplassene er tenkt å dekke behovet for parkering i forbindelse med henting/bringing av barn og andre korttidsbesøk i området. Plasser for vareleving må også innpasses på gateplan.

6.6.2 Byggeområde for boliger (B 1-2) I nordøst er det lagt opp til fortetting på en mindre tomt, med 4-etasjes blokkbebyggelse (felt B1). Bebyggelsen foreslås tilpasset nabobebyggelsen i øst i volum og form. Felt B1 foreslås knyttet til St. Halvards vei via en felles avkjørsel i nord. Kravene til uteareal blir som i A- kvartalene, med andel i fellesområde/felles lekeplass FA2 som grenser inntil eiendommen. Felt B2 er to eksisterende boligeiendommer, med adkomst fra Fredrik Stangs vei. i syd. Området er tatt med i planen fordi det er uregulert. Her foreslås det ingen endringer i arealbruken.

6.6.3 Byggeområde for allmennyttig formål – barnehage (C1) Barnehagen som ligger i grøntbeltet mellom eksisterende og ny bebyggelse, får adkomst fra offentlig vei (V2). Parkering for ansatte forutsettes lagt til garasjekjeller i felt A2, besøksparkering for henting/bringing til gategrunn langs V2. Barnehagetomten er på 3,0 daa. Utearealet tilfredsstiller departementets anbefalte norm for en 4-avdelings barnehage. Siden barnehagen ligger i et grøntbelte og grenser opp mot grønne fellesområder og friområder både i nord og syd og dermed har god tilgang til disse uten å krysse trafikkerte gater, anses størrelsen på tomten som tilfredstillende. Mot boligbebyggelsen i øst foreslås det lagt en buffersone med busker og trær, for å skjerme for støy og innsyn. Barnehagebygget bør også utformes slik at den skjermer for støy fra lekeplassene. Statsbygg er innstilt på å sikre allmennheten adgang til barnehagens utearealer utenom åpningstid, dvs. på kveldstid, i helger og ferier, og foreslår at dette bindes opp i tinglyste erklæringer ved videresalg av barnehagetomten. Som motytelse vil det kunne inngås avtale om at barnehagen kan benytte ballplassen på fellesområdet i nord.

6.6.4 Byggeområde for offentlige bygninger – høgskole (O1) Form og funksjon Kobling er lagt til grunn for reguleringsplanforslaget for høgskoletomten. Intensjonen er at Høgskolen på Kronstad skal markere seg i bybildet og være et samlende midtpunkt for omgivelsene. Prosjektet har både en kompakthet og en åpenhet der gode plasser oppstår mellom gamle og nye bygningsanlegg og landskapet rundt. Høgskolen er utformet som en storform som tillater et indre dynamisk forløp av hus i huset og rom i rommene. Fleksibiliteten er stor samtidig som kontraster, nytt /gammelt og

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 24 utsyn/dagslys i ulike himmelretninger gir et miljø som det blir opplevelsesrikt og enkelt å orientere seg i. Den store ankomstplassen ved Inndalsveien åpner seg mot Solheimsvannet og byen, og danner overgang eller ’kobling’ til bystrukturen som mot nord starter med tre nye kvartaler. Her kobles også gamle og nye bygninger i en ny enhet. Kroppen slynger seg rundt de verneverdige bygningene og skaper fine intime gårdsrom. Høgskolens egen identitet markeres på den store plassen der administrationsfløyen reiser seg som nytt landemerke på Kronstad. Fra studentkafeen i nord til idrettsbygget i syd ligger en reise gjennom gammelt og nytt, i en fascinerende veksling av forskjellige romligheter og forskjellige tider, et halvt offentligt strøk i to etasjer. De ulike bygningsavsnittene har sekundære innganger og aktiviteter som henvender seg til omgivelsene og gjør det forlokkende å besøke høgskolen. Adkomster Høgskolen har hovedadkomst for kjørende trafikk fra Inndalsveien til garasjeanlegg og vareleveranser i syd. Besøksadkomst er lagt til høgskoleplassen ved administrasjonsbygget i nord. Det er planlagt gjennomgående gang-/sykkelforbindelser øst-vest og nord-syd over høgskoletomta. Disse gang-/sykkelveiene koples til offentlig gang- og sykkelveinett i nord og øst og Solheimsvannet i vest. Grøntstruktur Uteområdene er planlagt med parkmessig opparbeidelse. I syd er det planlagt idrettsbygg og idrettsbane. Mot boligbebyggelsen i øst er det planlagt et grøntbelte, og trasé for gang- /sykkelvei.

6.6.5 Spesialområde bevaring høgskole – område med bygninger som skal bevares (felt SO1 og SO2) Det tidligere jernbaneanlegget har verdi som helhetlig teknisk kulturminne og bevaring av deler av jernbanens verkstedslokaler har vært en viktig premiss for utformingen av høgskolen. I tråd med vinnerutkastet Kobling er deler av den gamle bygningsmassen foreslått bevart og gitt ny funksjon i det nye høgskoleanlegget. Viktige premisser både for plan- og designkonkurransen og for reguleringsplanarbeidet har vært at: • Kulturmiljøet som jernbaneanlegget representerer skal ivaretas og inngå som en historiefortellende del av det nye høgskoleanlegget. • Jernbaneanleggets opprinnelige funksjon må være lesbar i det nye anlegget. • Det nye høgskoleanlegget skal representere samtidsarkitektur av høg arkitektonisk kvalitet, og forholdet mellom gammelt og nytt må utformes slik at det nye anlegget framstår som et arkitektonisk hele. I beskrivelsen av ”Kobling”, datert mars 2004, understrekes dette: ”Det er først og fremst det helhetlige tekniske kulturminnet - og ikke hver enkelt bygning – som har høy autentisitetsverdi. Dette ivaretar vi formalt og funksjonelt, ved å bruke alle bygg og ved å la bevegelsesmønsteret også følge det historiske forløp for togforflytning.” Videre: ”Ved å beholde og synliggjøre de verneverdige bygningene i tillegg til deler av tekniske installasjoner fås en arkitektonisk helhet og bevaring av et samlet anlegg.” Spesialområde bevaring omfatter

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 25

• Bygning 3 og 4, samt nord- og vestfasaden på bygning 2. Deler av de tekniske anleggene, samt det ubebygde arealet foran bygning 2, 3 og 4 inngår også i SO1. • Bygning 5 som bevares, men tillates demontert og gjenoppbygd på SO2. Forholdet reguleres i bestemmelsene. • Bygning 1 inngår ikke i bevaringsområdet, men hensynet til kulturminnevernet reguleres gjennom bestemmelser. Andre bygninger forutsettes revet. Dette framgår av plankartet. I reguleringsbestemmelsene er det i tillegg presisert hvilke bygninger/bygningselementer som skal bevares og hvordan, hvilke deler som kan bygges om, hvilke bygg som kan flyttes (demonteres og gjenoppbygges) og hvilke som kan rives. Restriksjonene er størst på bygning 3 og 4, noe mindre på bygning 2. I ”Retningslinjer for bevaring av kulturmiljøet på Kronstad” ble bygning 1, Vognrevisjons- verkstedet, klassifisert som ”bygning som kan rives”. Dette ble også lagt til grunn i det godkjente planprogrammet, der det var forutsatt at bygning 3, 4 og 5 samt deler av bygning 2 skulle bevares (se kap. 5.3). I vinnerutkastet for plan- og designkonkurransen - ”Kobling” - ble er foreslått at også bygning 1 skal inngå som del av det nye høgskoleanlegget. På denne bakgrunn vil bygning 1 så langt det er mulig bli søkt bevart som en del av den planlagte høgskolen, og i forslaget til reguleringsbestemmelser er det lagt rammer for utforming og ombygging av bygning 1 med sikte på å integrere også dette verkstedsbygget i det nye høgskoleanlegget. Bygning 1 inngår imidlertid ikke i bevaringsområdet på linje med bygningen 2-5. Dette fordi det pr i dag er stor usikkerhet knyttet hvorvidt bygning 1 vil kunne tilfredsstille høgskolens framtidige behov for arealer. Dersom bygning 1 reguleres til spesialområde bevaring vil dette kunne binde opp prosjektet på en uheldig måte, og hindre effektiv utnyttelse av søndre del av høgskoletomten. I den videre prosessen vil det bli vurdert om materialer eller elementer fra riving kan gjenbrukes, enten i forbindelse med istandsetting av bevarte bygninger, i nybygg eller i utomhusanlegg. Også i byggefasen skal det legges vekt på å ivareta hensynet til de bevaringsverdige bygningene og bygningselementene, slik at det ikke oppstår unødig skade på de deler av bygninger og anlegg som skal bevares og/eller tilbakeføres.

6.6.6 Offentlig trafikkområde, gate/kjøreveg med fortau (V1-2) Veiene (V1 og V2) er planlagt som lokalgater utformet for lav kjørehastighet, dvs. 30 km/t. Smal kjørebanebredde inviterer til lav fart. Ettersom disse adkomstveiene vil få liten trafikkbelastning, og spesielt liten andel tungtrafikk, forslås bredden på kjørevegene begrenset til 5,5 meter. Det er planlagt fortau på begge sider av gatene, med beplanting og mulighet for sykkelparkering og et begrenset antall plasser for kortidsparkering. Samlet reguleringsbredde er satt til 14,5 meter. God formgivning og trygg ferdsel for alle grupper fotgjengere, inkludert bevegelseshemmede og orienteringshemmede, langs og over gaten, skal vektlegges.

6.6.7 Offentlig trafikkområde, gatetun (adkomst og gangsone - GT 1) Det skal legges vekt på funksjonell og god estetisk utforming av gatetunet som skal beplantes og møbleres for lek og opphold, og tilrettelegges for trygg ferdsel for alle grupper fotgjengere, inkludert bevegelseshemmede og orienteringshemmede. Gjennomkjøring til høgskoleplassen skal hindres med fysiske stengsler. Trafikk til/fra eiendommene i forbindelse med varetransport og lignende nyttetrafikk må imidlertid tillates, men det må legges vekt på utforme området slik at kjørehastigheten begrenses.

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 26

6.6.8 Offentlig trafikkområde, gang-/sykkelveger (GS 1-2) Gang- og sykkelveger skal opparbeides med fast dekke. Der gang- og sykkelveg munner ut i bilveg skal overgangen markeres for å dempe syklistenes fart og varsle blinde og svaksynte. Gang- og sykkelveiene er planlagt i 6 meters bredde. Dette gir mulighet for inndeling i gangfelt på 2,0 meter og sykkelfelt på 3,0 meter, i tråd med anbefalinger i ”Sykkelhåndboka. Utforming av sykkelanlegg”, Håndbok 233, Statens vegvesen mai 2002.

6.6.9 Friområde – park (F1-F2) Det sentrale grøntområdet foreslås regulert til friområde/park. Eksisterende vegetasjon, herunder eldre verneverdige trær, skal så langt mulig bevares og suppleres med stedegen vegetasjon. Friområdene skal tilrettelegges og opparbeides med arealer for lek og opphold, stier, beplanting m.v. Det stilles krav om plan for opparbeidelse av friområdene, jf. § 2.1.4 i planbestemmelsene. I den sammenheng kan det legges inn stier eller ”snarveier” gjennom friområdene og over til eksisterende boligområder i øst.

6.6.10 Fellesområder (FA1 og FA2) Det er foreslått felles avkjørsel for felt B1 og omkringliggende boligeiendommer via privat vei til St. Hallvards vei i nord. Forslaget er i tråd med dagens bruk av arealene til veigrunn. Det er også foreslått felles lekeplass/ballplass – FA2 – i grøntbeltet nord for barnehagen - felt C1. FA2 skal være felles for boligene i feltene A1, A2 og B1. 7. Illustrasjonsplan Illustrasjonsplanen for nordre del av området viser to felt ut mot Inndalsveien, A1 og A2. Det førstnevnte er tenkt som et rent næringskvartal i fem etasjer pluss inntrukket toppetasje. Fasaden mot syd vender mot høgskoleplassen. Det er illustrert en utbygging som gir 11.100 m2, som tilsvarer en TU på 365 %. A2 deles i to kvartaler av en gjennomgående passasje fra Inndalsveien.. Bebyggelsen skal nyttes til blandet bolig og næringsbebyggelse og det er illustrert sammenhengende senterarealer på ca 3.000 m2 i første etasje og over deler av et indre gårdsrom, i den søndre delen av området. Taket på denne delen vil fungere som uteareal for boligene som ligger inn mot arealet. Det er vist 4 etasjer mot syd, 5 etasjer pluss inntrukket toppetasje i de øvrige deler, og 5 etasjer pluss 2 inntrukne toppetasjer i hjørnebygget ut mot Inndalsveien. Dette gir 25.250 m2 og TU på 285 %. På den andre siden av adkomstveien (V2) er det vist barnehagetomt på ca 3 dekar samt fellesarealer for boligene. Friområdet i syd mot høgskolen er en skogbevokst kolle som skråner ned mot bygg 4 på høgskolen. Grøntområdet nord for barnehagen er foreslått opparbeidet med balløkke. Lengst i nord på den ledige tomten inn mot eksisterende bebyggelse er det vist en boligblokk i 4 etasjer pluss inntrukket toppetasje med tilhørende uteareal. Solforholdene på utearealene er vist i vedlegg. Ved vårjevndøgn er det stort sett skygge i gårdsrommet i A1, mens over halvparten av utearealet i A2 vil ha sol. Barnehagens skygge når ikke inn til boligene øst for barnehagen. På sommeren er det midt på dagen stort sett sol på alle utearealene. Det samme gjelder kl 15.00. Kl 18.00 er det skygge på over halvparten av utearealene i A2. Det er også skygge på utearealet til barnehagen. Barnehagens skygge når akkurat inn til boligene i øst.

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 27

8. Konsekvenser

8.1 Hovedtrekk i endringene Kronstad-området består i hovedsak av blandet næringsbebyggelse. Området er lavt utnyttet, har et lett ”rufsete” preg og er delvis avstengt. Den foreslåtte utbyggingen innebærer en vesentlig fortetting av området. Ved gjennomføring av planforslaget vil denne delen av Inndalsveien framstå som et tett, urbant strøk. Området vil dessuten åpnes for allmennheten. Disse hovedtrekkene medfører konsekvenser innenfor de tema som er omtalt nedenfor.

8.2 Forhold til overordnede mål i kommuneplanen Som nevnt foran er det et overordnet mål å fortette langs transportkorridorer som har god kollektivdekning. Kronstad ligger ved den planlagte bybanen, vel 3 kilometer fra sentrum. Planforslaget dermed i tråd med kommuneplanens mål. Utbyggingen vil medføre behov for lokal service, som forutsettes dekket innenfor området. Det vil bli etablert et nytt handels- og servicetilbud i tillegg til lokalsentrene på Wergeland og Danmarks plass. I følge kommuneplanen ønsker man primært å utvikle eksisterende sentra fremfor å etablere nye. På den andre siden er det ønskelig å dekke servicebehov lokalt. I planen er disse hensynene forsøkt balansert ved at det tillates etablering av handels- og servicetilbud på Kronstad, samtidig som det er satt en øvre grense for areal til forretning.

8.3 Tilgjengelighet De foreslåtte gang- og sykkelveiene på langs og på tvers gjennom planområdet, øker tilgjengeligheten til kollektivtilbudet i Inndalsveien og turområdene rundt Solheimsvannet.

8.4 Bomiljø Området som i dag er delvis avstengt og preget av forfall, blir gjort tilgjengelig for allmennheten. Ved den foreslåtte utbyggingen vil området bli opprustet. Den foreslåtte utbyggingen kan bety noe tap av sol for naboene.

8.5 Grøntstruktur Det sentrale grøntområdet vil i hovedsak bli bevart.

8.6 Kulturmiljø Planforslaget innebærer at deler av de gamle verkstedslokalene til NSB blir bevart som en integrert del av det nye høgskoleanlegget.

8.7 Trafikk Inndalsveien fungerer som reserve for de andre hovedårene inn mot sentrum fra syd, og det skapes betydelig lokal trafikk langs veien. Den er sterkt belastet, særlig i rushtiden om morgenen. Denne situasjonen påvirkes i liten grad av at det etableres ny høgskole og annen ny virksomhet på Kronstad. Beregningene som er foretatt, viser at avviklingen blir anstrengt i rushtiden, men den vil være like god som i øvrige deler av hovedveinettet i nærområdet og må anses som akseptabel. Omkringliggende boligområder, særlig øst for Kronstad, er allerede i dag sterkt belastet med fremmedparkering på grunn av det store antallet arbeidsplasser i området. Denne situasjonen vil bli noe forverret ved etablering av nye arbeidsplasser og studieplasser. Problemet kan ikke løses ved å øke parkeringsdekningen på høgskoleområdet. De nye etableringene vil bare stå

VISTA Utredning AS, 25.10.2004 Reguleringsplan for Kronstad – planbeskrivelse Side 28 for en begrenset del av parkeringspresset, og det er ikke tilstrekkelig veikapasitet i Inndalsveien til å løse trafikkavviklingen ved økt antall parkeringsplasser. Det må forutsettes at problemet med arbeidsreiseparkering løses på en annen måte.

8.8 Miljø Utbyggingen medfører ikke økt støy eller forurensning.

8.9 Teknisk infrastruktur Kommunal vann- og avløpsledning med tilstrekkelig kapasitet ligger i Inndalsveien. Det må etableres ny nettstasjon for området med tilknytning til hovedanlegg i Fabrikkgaten. Eiendommen vil bli tilknyttet fjernvarme.

8.10 Innløsning av areal Planen medfører innløsning av eiendommer, helt eller delvis, i to deler av planområdet. Boligeiendommene Inndalsveien 30 og 32 ligger innenfor arealet som skal benyttes til høgskole. Disse to eiendommene forutsettes innløst og bygningene revet. I øst er det foreslått gangvei og friområde som vil medføre innløsning av ca 0,6 daa av nordre del av tomten som tilhører boligeiendommen St. Halvards vei 49-57.

VISTA Utredning AS, 25.10.2004

Analyse av solforhold

5etg + 1 5etg + 1

5etg + 1 5etg + 2 4etg

5etg + 1

5etg + 2 5etg + 1 5etg + 1

Kronstad - Bergen Mars 20 kl.1200 5etg + 1 5etg + 1

5etg + 1 5etg + 2 4etg

5etg + 1

5etg + 2 5etg + 1 5etg + 1

Kronstad - Bergen Mars 20 kl.1500 5etg + 1 5etg + 1

5etg + 1 5etg + 2 4etg

5etg + 1

5etg + 2 5etg + 1 5etg + 1

Kronstad - Bergen Juni 21 kl.1200 5etg + 1 5etg + 1

5etg + 1 5etg + 2 4etg

5etg + 1

5etg + 2 5etg + 1 5etg + 1

Kronstad - Bergen Juni 21 kl.1500 5etg + 1 5etg + 1

5etg + 1 5etg + 2 4etg

5etg + 1

5etg + 2 5etg + 1 5etg + 1

Kronstad - Bergen Juni 21 kl.1800 Kronstad - Bergen Mars 20 kl.1500 Mot vest Kronstad - Bergen Mars 20 kl.1500 Mot øst Sist revidert 16. mai 2003

PROSJEKT 96001 HØGSKOLEN I BERGEN Retningslinjer for bevaring av kulturmiljøet på Kronstad

Intensjoner Statsbygg har samarbeidet med Bergen kommune, Byantikvaren og Hordaland fylkeskommune, Kulturseksjonen om utarbeidelse av rammer og retningslinjer for vern av det eksisterende jernbaneanlegget på tomten. Det er et ønske at det kulturmiljøet som jernbaneanlegget representerer skal inngå som en historiefortellende del av det nye anlegget. Det representerer en viktig del av Bergen og Hordalands samferdselshistorie og vil kunne berike det nye høgskoleanlegget ved at det inngår i en meningsbærende sammenheng. Jernbaneanleggets opprinnelige funksjon og bruk må derfor være lesbar i det nye anlegget.

Det nye høgskoleanlegget skal representere samtidsarkitektur av høy arkitektonisk kvalitet. Formgivingen av forholdet mellom gammelt og nytt må derfor tillegges stor vekt slik at det nye anlegget fremstår som et arkitektonisk hele. Arbeidene som skal utføres på bygningene som skal bevares skal både ha høy antikvarisk, arkitektonisk og materialmessig kvalitet.

Antikvariske myndigheter ønsker mest mulig av det eksisterende jernbaneanlegget bevart. Statsbygg og Høgskolen i Bergen har også vern som en viktig premiss samtidig som dette må samsvare med et funksjonelt høgskoleanlegg, god tomteutnyttelse og gode arkitektoniske løsninger. For å kunne imøtekomme alle de kravene som stilles til det nye høgskoleanlegget på en best mulig måte, har vi utarbeidet følgende retningslinjer til vern:

Kjele- og plateverksted (bygning 4): Bygningen skal bevares og eksteriøret skal istandsettes. Så langt det er mulig i forhold til ny bruk, skal eksteriøret tilbakeføres til opprinnelig utseende. Eventuelle inngrep i eksteriøret som følge av ny bruk, skal tilpasses den originale arkitekturen på en god arkitektonisk måte. Istandsettingsarbeidene skal ha høy antikvarisk , arkitektonisk og materialmessig kvalitet.

Bygningen er opprinnelig utformet slik at den kan tilbygges mot øst. Bygningen kan derfor bygges til eller sammenbygges med annen bygning i denne retningen. Ved tilbygging er det viktig at det opprinnelige hovedvolumet framstår tydelig og at nybygget forholder seg til den gamle bygningen på en god arkitektonisk måte og ikke konkurrerer med den.

Mindre tilbygg kan også tillates i de andre retningene, men da på en slik måte at hovedvolumet og den opprinnelige arkitekturen ikke svekkes.

To tilbygg, mindre og antakelig opprinnelig tilbygg mot nord og tilbygg mot øst, kan fjernes.

Interiørene er ikke underlagt bevaring og kan endres dersom den nye bruken krever dette. Konkurransedeltagerne skal imidlertid vurdere om det finnes funksjoner som kan nyttegjøre seg volumene slik de er på en formålstjenlig måte.

Maskinverksted (bygning 3): Den opprinnelige delen av bygningen (fra 1909) skal bevares og istandsettes. Utvidelsen mot øst fra 1917 kan fjernes dersom ny bruk krever det. Så langt det er mulig i forhold til ny bruk, skal eksteriøret tilbakeføres til opprinnelig utseende. Eventuelle inngrep i eksteriøret som

1 Sist revidert 16. mai 2003

følge av ny bruk, skal tilpasses den originale arkitekturen på en god arkitektonisk måte. Istandsettingsarbeidene skal ha høy antikvarisk, arkitektonisk og materialmessig kvalitet.

Bygningen er utformet slik at den kan tilbygges mot øst. Bygningen kan derfor bygges til eller sammenbygges med annen bygning i denne retningen. Ved tilbygging er det viktig at det opprinnelige hovedvolumet framstår tydelig og at nybygget forholder seg til de gamle bygningene på en god arkitektonisk måte og ikke konkurrerer med dem.

Mindre tilbygg kan også tillates i de andre retningene, men da på en slik måte at hovedvolumet og den opprinnelig arkitekturen ikke svekkes.

Tilbygget mot sør er påbygget en 2. etasje./ventilasjonsanlegg. Påbygget (2. etasje og opp) bør fjernes ved restaurering.

Interiørene er ikke underlagt bevaring og kan endres dersom den nye bruken krever dette. Konkurransedeltagerne skal imidlertid vurdere om det finnes funksjoner som kan nyttegjøre seg volumene slik de er på en formålstjenlig måte.

Vognverksted (bygning 2): Bygning 2 skal synliggjøres som del av kulturmiljøet ved at elementer av bygningen blir stående som integrerte deler av en ny bygning.

Konkurransedeltagerne oppfordres til å vurdere om deler av bygningens eksteriør kan bevares/ inkorporeres i det nye høgskoleanlegget. Bygningens vestfasade og den opprinnelige delen av nordfasaden ansees som viktigst. Det legges ikke samme begrensninger i inngrep på eksteriøret som for bygning 3 og 4. Det stilles imidlertid samme krav til restaurering/ tilbakeføring av de bygningsdeler som bevares.

Det åpnes for tyngre utnyttelse av bygningsvolumet enn for bygning 3 og 4 ved at det opprinnelige hovedvolumet ikke trenger å fremstå like tydelig. Det kan tillates at bygningen bygges på både i høyden og mot sør, øst og nord (så lenge det siste ikke i vesentlig grad forringer sørveggen til bygning 3).

Vognrevisjonsverksted (bygning 1): Antikvariske myndigheter ønsker bygningen synliggjort, f. eks. ved at elementer av bygningen blir stående som integrerte deler i nye bygninger. Statsbygg forutsetter imidlertid at synliggjøring ikke er i konflikt med et funksjonelt høgskoleanlegg, gode arkitektoniske løsninger eller økonomisk forsvarlig utnyttelse av tomten.

Med dette som utgangspunkt, oppfordres konkurransedeltagerne til å vurdere om deler av bygningens eksteriør kan inkorporeres i det nye bygningskomplekset.

Forrådslager (bygning 5): Bygningen forutsettes flyttet innenfor området og plassert i en sammenheng med resten av miljøet som skal bevares. Bygningen skal istandsettes. Eventuelle inngrep i eksteriøret som følge av ny bruk, skal tilpasses den originale arkitekturen på en god arkitektonisk måte. Istandsettingsarbeidene skal ha høy antikvarisk, arkitektonisk og materialmessig kvalitet.

Bygningen kan demonteres og lagres midlertidig.

2 Sist revidert 16. mai 2003

Kontorbygning (bygning 6): Bygningen forutsettes revet.

Velferdsbygg (bygning 7): Antikvariske myndigheter ønsker bygningen bevart som eksempel på funkisarkitektur og som dokumentasjon på etterkrigstidens økte fokus på velferdstiltak for arbeidsfolk. Bygningen kan ikke bygges på i høyden, men kan bygges inntil.

Statsbygg forutsetter en bevaring ikke må være i konflikt med plassering av adkomst til høgskoleanlegget og en hensiktsmessig plassering av bebyggelse mot Inndalsveien og god utnyttelse av tomten.

Med dette som utgangspunkt, oppfordres konkurransedeltagerne til å vurdere om bygningen kan inngå i det nye anlegget.

Smie (bygning 15): Bygningen forutsettes revet.

Snekkerverksted (bygning 16): Bygningen forutsettes revet.

Plassrom: En del av høgskoleanleggets nødvendige uterom forutsettes lagt i forbindelse med bygningene som skal bevares og slik at uterommet blir stort nok til at opplevelsen av kulturmiljøet ivaretas.

Eføyen på fasadene forutsettes fjernet da den er i konflikt med vern av bygningene.

Skinnegang / travers: Sporområdet mellom bygning 3 og 4 er en viktig del av kulturmiljøet og skal synliggjøres og bevares på en slik måte at sammenhengen i jernbaneanlegget og den opprinnelige bruken av det blir forståelig. Graden av bevaring og abstraksjon må vurderes ut fra mulighet og hensiktsmessighet, men en del av sporområdet/ travers bør som minimum bevares i et snitt. Traversvognen bør vurderes bevart som del av dette.

Gjenbruk: Det bør vurderes om materialer eller elementer fra riving kan gjenbrukes, enten i forbindelse med istandsetting av bevarte bygninger, i nybygg eller i utomhusanlegg.

3 NOTAT

Fra: Helge Hopen Til: Vista Utredning Dato: 29.6.2004 (Utkast) Tema: Kapasitetsanalyse for kryss til ny Høgskole i Bergen ______

Bakgrunn

Undertegnede er engasjert av Vista Utredning til å bistå med kapasitetsvurderinger for planlagt adkomst til ny Høgskole på Kronstad i Bergen (HiB). Hovedkonklusjoner fra trafikkberegninger og kapasitetsanalyser er oppsummert i dette notatet.

Det vises til tilsvarende trafikkutredning datert 1.5.2003. I dette notatet er trafikkberegningene oppdatert, og det er foretatt separate kryssvurderinger for HiB (søndre kryss) og nordre del av planormådet (nordre kryss).

Forutsetninger

Trafikkberegningene er basert på en fremtidig trafikksituasjon med bybane.

Timetrafikktall i Inndalsveien hentet fra Contram for Bergensdalen. Det er lagt til grunn trafikkprognose for 2015. På veinettet er det forutsatt stabiliserende kapasitetstiltak på Fjøsangerveien og over Danmarksplass, men ikke ny søndre innfartsåre. Trafikknivået i Inndalsveien er testet med ulike veialternativ (med og uten kapasitetstiltak på Fjøsangerveien). Det er tatt utgangspunkt i en ”worst case” – situasjon for Inndalsveien, dvs. største beregnede trafikkmengde. Denne situasjonen oppstår med følgende tiltak på veinettet:

• Veg gjennom Solheimsviken. • Tre faser i signalplan på Danmarksplass (venstresving til M. Krohns gate fjernet, kun høyresving fra Ibsens gate). • Kun av- og påkjøring ved rundkjøring Minde Alle x Fjøsangerveien • Kapasitetsøkning i rundkjøring Fjøsangerveien x Kanalveien. • For øvrig trafikale tiltak som forutsatt i reguleringsplan for bybanen.

Kapasitetsberegningene er utført med trafikkmodellen Sidra. I resultatpresentasjonen er det fokusert på belastningsgrad (forholdet mellom trafikkmengde og kapasitet). En belastningsgrad på 0,85 – 1,0 tilsvarer tidvis overbelastning med en del kødannelser og forsinkelser. Belastningsrad over 1,0 betyr lange køer og tidsforsinkelser.

Sivilingeniør Helge Hopen Telefon : 55 22 12 88 E-post: [email protected] Rambjølleveien 13 Telefaks: 55 22 62 21 Org.nr.: 983 803 709 MVA 5224 Nesttun

Parkeringsdekning

Det er vurdert kapasitetsforhold ved alternative utbyggingsløsninger:

HiB

150 plasser – tradisjonell drift

Nordre del

Det er tatt utgangspunkt i 3 regneeksempler med ulike volum og ulike miks av boliger og næring.

Funksjon ALTERNATIV UTBYGGINGSSTRATEGI (eksempler) Redusert utbygging Hovedalternativ Økt utbygging Areal P-plasser Areal P-plasser Areal P-plasser Boliger 16.000 190 20.000 240 30.000 360 Næring 12.000 120 17.000 170 15.000 150 Handel/Service 2.000 60 3.000 90 5.000 150 SUM 30.000 370 40.000 500 50.000 660

Antall parkeringsplasser er beregnet ut i fra forslag til nye parkeringsnormer i Bergen:

Kronstad er inne i B-området og har følgende absolutte krav til parkeringsplasser:

Boliger: 1,2 pr. 100 m2 Kontor: 10 pr. 1000 m2 Forretning: 30 pr. 1000 m2

Normene samsvarer i hovedtrekk med dagens gjeldende normer for sone indre by (Kronstad er inne i denne sonen). Gjeldende normer er minimumskrav.

2 Kryssløsninger

Nordre kryss

Med bybane er Inndalsveien enveisregulert i retning nord. På denne aktuelle strekningen er imidlertid Inndalsveien toveisregulert. Sørgående felt går til Svaneviksveien.

Figur 1. Illustrasjon av nordre kryss - prinsippskisse kjørefelt

Kryssløsningen legger opp til banetrase som går øst for kjørefeltene. Trafikken ut fra HiB ledes mot nord (Inndalsveien mot sør går kun til Svaneviksveien).

For å avvikle venstresving til HiB forsvarlig må det være signalstyring (vikeplikt fra toveis banetrafikk + motstrøms biltrafikk).

Siden det ikke er plass til venstresvingefelt må trafikken fra nord rett frem mot sør og til venstre mot HiB avvikles sammen, og da må all biltrafikk fra sør stanse.

Det er aktuelt med fotgjengerfelt over Inndalsveien like nord for avkjørsel til HiB/nordre del. Det er i utgangspunktet forutsatt en sakset kryssing, som innebærer at fotgjengerne har grønntid over halve vegbanen til en midtrabatt, samtidig som motstrøms biltrafikk har grønt. Det er usikkert om det er fysisk plass til en slik midtrabatt, så det er derfor også vurdert en vanlig kryssing som krever en egen fase i signalplanen.

3 Søndre kryss

Figur 2. Illustrasjon av søndre kryss - uten eget svingefelt til HiB.

Figur 3. Illustrasjon av søndre kryss - med eget svingefelt til HiB.

Svingefeltet til HiB behøver ikke stor kapasitet (ca. 3 oppstillingsplasser er tilstrekkelig).

4 Resultater

Nordre kryss

Et signalkryss med en gjennomgående bybane i kryssområdet, og uten plass til svingefelt for biltrafikken, vil ha en høy trafikkbelastning. I ettermiddagsrushet er belastningen lavest. Høyeste belastningsgrad er beregnet til 0,8 (med 660 parkeringsplasser).

1,2 1,1 370 p-plasser 1 500 p-plasser 0,9 660 P-plasser 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Inndalsveien fra nord Inndalsveien fra sør Fra HiB

Figur 4. Belastningsgrad ettermiddagsrush 2015 - Nordre kryss

1,2 1,1 370 p-plasser 1 500 p-plasser 0,9 660 P-plasser 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Inndalsveien fra nord Inndalsveien fra sør Fra HiB

Figur 5. Belastningsgrad morgenrush 2015 - Nordre kryss

En egen fotgjengerfase i krysset vil øke belastningsgraden med ca. 0,1 – 0,2 i hver arm.

Trafikken på Inndalsveien fra sør er i utgangspunktet høy. Med en detektorstyring av signalene vil trafikken på Inndalsveien kunne prioriteres noe mer på bekostning av tilfarten fra nord og HiB, og dermed redusere / jevne ut belastningsgraden.

Trafikkbelastningen på Inndalsveien fra nord er relativt lav og øker ikke vesentlig til tross for økt parkeringsdekning. Dette skyldes en relativ høy andel boliger med forventet lite inngående trafikk i morgenrushet.

5

Samlet vurdert vil trafikkavviklingen i krysset ikke være spesielt følsom for utbyggingsvolumene i nordre del av planområdet, forutsatt en høy boligandel.

Med økt andel arbeidsplassintensiv virksomhet med mye langtidsparkering vil trafikkbelastningen fra nord øke opp mot kapasitetsgrensen.

Søndre kryss

Belastningsgraden i søndre kryss til HiB sammenlignes med 0-alternativet (regulert kryss med Svaneviksveien). Krysset endres fra et 3-armet T – kryss til et 4-armet X-kryss.

I morgensituasjonen er det som ved nordre kryss en høy trafikkbelastning fra sør, med belastning opp til kapasitetsgrensen, uavhengig av HiB. Konsekvensene av adkomsten til HiB er at belastningen fra nord øker vesentlig (belastningsgrad opp til 0,9).

Ved å etablere svingefelt fra nord til HiB reduseres belastningsgraden til ca. 0,7.

1,2 0-alt Uten svingefelt til HiB 1,0 Med svingefelt til HiB

0,8

0,6

0,4

0,2

0,0 Inndalsveien fra nord Inndalsveien fra sør Fra HiB Fra Svaneviksveien

Figur 6. Belastningsgrad morgenrush 2015 - Søndre kryss

6 1,2 0-alt Uten svingefelt til HiB 1,0 Med svingefelt til HiB

0,8

0,6

0,4

0,2

0,0 Inndalsveien fra Inndalsveien fra Fra HiB Fra Svaneviksveien nord sør

Figur 7. Belastningsgrad ettermiddagsrush 2015 - Søndre kryss

I ettermiddagsrushet er belastningen i kryssområdet generelt lavere (ca. 0,8 på Inndalsveien fra sør).

Etablering av adkomst til HiB gir en sterk økning i belastningsgrad fra nord fordi høyresving til Svaneviksveien og venstresving til HiB må gå i samme fase. For å unngå overbelastning på Inndalsveien + sikre prioritet for bybanen vil denne fasen få lite grønntid. Trafikkmengden til HiB er relativ lav, men det er en del boligtrafikk til Svaneviksveien, og dette medføres samlet en høy belastningsgrad (opp mot 0,9).

Med å etablere eget svingefelt til HiB fra nord løses dette problemet.

7 Konklusjon

På grunnlag av kapasitetsanalysene kan det trekkes følgende hovedkonklusjoner:

Det kan, uavhengig av HiB, forventes en trafikkbelastning rundt kapasitetsgrensen for Inndalsveien i kjøreretning fra sør i morgenrushet. I ettermiddagsrushet er retningsfordelingen mer jevn, og belastningsgraden mindre kritisk.

Konsekvensene for trafikkbelastning som følge av utbyggingen i planområdet kan oppsummeres som følger:

Nordre kryss

• Marginal tilleggsvirkning på grunn av stor andel boligtrafikk (lite motstrøms trafikk i venstresving inn til planområdet i morgenrushet som er kritisk trafikkperiode). • Små endringer i trafikkbelastning ved alternative utbyggingsvolumer. • Økt innslag av funksjoner med stor andel arbeidsplasser / langtidsparkering vil medføre økt belastning fra nord i morgenrushet. Høy boligandel er gunstig for trafikksituasjonen.

Søndre kryss

• Vesentlig økning i belastningsgrad fra nord, spesielt i ettermiddagsrushet. • Kan løses med å etablere eget svingefelt fra nord mot HiB.

For øvrig ingen store endringer i trafikkbelastning.

Konsekvensene av utbyggingen vil ikke være dramatisk for trafikksystemet som helhet.

Økningen i belastningsgrad vil i hovedsak komme på sørgående felt i Inndalsveien. Dette er en lokal adkomstveg til HiB og Svaneviksveien, og vil ikke påvirke hovedvegsystemet for øvrig.

Trafikkbelastningen på Inndalsveien mot nord er høy, uavhengig av HiB. Med bybane gjennom Inndalsveien er det imidlertid ikke ønskelig at Inndalsveien skal være en kapasitetssterk innfartsåre med stor trafikk. Inndalsveiens funksjon vil først og fremst være å gi tilgjengelighet til nærings- og boligområder i østre deler av Bergensdalen. Etablering av et nytt kryss som reduserer kapasiteten på Inndalsveien har således ikke stor negativ betydning for trafikksystemet som helhet.

Alle kapasitetsberegningene er gjort for en 2015 situasjon uten ny søndre innfartsåre mellom Danmarksplass og Fjøsanger. Trafikkforholdene vil være bedre på kort sikt enn det som 2015-tallene viser. Når ny søndre innfartsåre er på plass vil dagens innfartsårer få en vesentlig trafikkavlastning, og kapasitetsforholdene ved avkjørsel til HiB vil bli bedre.

8